Rapport fra forprosjektet om Fosen distriktsmedisinske senter (Fosen DMS) (Behandlet av styringsgruppen for forprosjektet i møte den 29.

Transkript

1 Rapport fra forprosjektet om Fosen distriktsmedisinske senter (Fosen DMS) (Behandlet av styringsgruppen for forprosjektet i møte den 29. april 2004)

2 1 Sammendrag Innledning Eierskap og organisering... 6 Hva er Fosen DMS?... 6 Alternative organisasjonsmodeller... 6 Anbefalt modell... 7 Felles arena koordinering Driftsansvar Økonomi... 9 Forprosjektet... 9 Pilotprosjektet Driftskostnader Kapitalkostnader Innhold I Fosen DMS Spesialisthelsetjenester Psykiatritilbudet i Fosen DMS Kommunale helse- og sosialtjenester Fra forprosjekt til pilotprosjekt Organisering av pilotprosjektet Forventet gevinst av prosjektet/ evalueringskriterier Evaluering av pilotprosjektet Ikke avklarte områder Ansettelse av leger/ godkjennelse av legestillinger (ULS- ID-nr) Oppkobling av Fosen DMS mot gjennomgående IT-program ved St. Olavs Hospital Tilgang til konfidensielle opplysninger for helsepesonell ansatt i kommunehelsetjenesten Vedlegg Litteratur

3 1 Sammendrag Forprosjektet har konkludert med at Fosen DMS bør ha en organisering og driftsmodell som er realiserbar innenfor dagens lover og rammer. Forprosjektet anbefaler derfor at spesialisthelsetjenestene innenfor Fosen DMS organiseres som en enhet under St. Olavs Hospital. Dette innebærer at de spesialisthelsetjenester som tilbys er faglig og administrativt forankret i helseforetaket. De interkommunale tjenester som tilbys innenfor Fosen DMS foreslås organisert som et interkommunalt selskap. Når spesialisthelsetjenester vurderes desentralisert legges følgende kriterier til grunn: Faglig kvalitet Ressurser Behov Gjennomførbarhet Interkommunale tjenester bør vurderes der man oppnår: at det resulterer i bedre tjenester til brukerne at det sikrer og bedrer kompetanseoppbyggingen innenfor fagfeltet at tjenesten skal kunne utføres desentralisert( ut i den enkelte kommune) i de tilfeller der dette er den beste måten å organisere tjenestetilbudet for den enkelte bruker at det gir en økonomisk gevinst Nye tiltak som foreslås etablert innenfor spesialisthelsetjenesten er: en intermediærenhet døgnplasser for psykiatriske pasienter ( Se eget avsnitt under kapittel 6.) Konklusjon om videre arbeid etter forprosjektet: Rapport fra forprosjektet behandles av styret for St. Olavs Hospital 4. juni 2004 og av Fosen Regionråd 28. mai Etablering av Fosen DMS anbefales gjennomført som et pilotprosjekt over 3 år. Prosjektet skal deretter evalueres i henhold til kriterier nevnt i rapportens kapittel 7. I pilotprosjektet vil det ligge omfattende utviklingsarbeid knyttet til DMS-modellen. Dette vil være grunnlaget for å søke om ekstern finansiering til pilotprosjektet. 3

4 2 Innledning. Etablering av et distriktsmedisinsk senter på Fosen kom opp som et forslag i forbindelse med Samhandlingsprosjektet i (Samhandlingsprosjektet. Rapport fra arbeidsseminaret oktober 2002.) Forslaget bygde på erfaringene fra spesialistpoliklinikken ved Ørland Medisinske Senter (Magnus Hatlebakk: Evaluering av spesialisthelsetjenesten på Ørlandet. SNF-rapport 53/02) og Fosen Regionråds initiativ om regionale spesialisthelsetjenester i området mellom primærhelsetjeneste og sykehusopphold. I planleggingen og dimensjoneringen av det nye universitetssykehuset er det lagt inn forutsetninger om færre senger, redusert liggetid og lavere kostnader ved hjelp av endrede driftsformer og nye behandlingsmåter og god samhandling med primærhelsetjenesten. Samhandlingsprosjektet ble i sin tid igangsatt nettopp for å ivareta kommunenes og sykehusets felles interesser i utviklingen av det nye sykehuset. Forslaget om å etablere Fosen DMS må ses på som et konkret tiltak for å redusere presset mot sykehuset. Senteret skal også bringe spesialisthelsetjenester nærmere de pasientgrupper som har størst behov for nærhet og fungere som en arena for samhandling og kompetanseutveksling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten. DMS-modellen på Fosen innebærer at kommunene organiserer sine helsetjenester i et forpliktende interkommunalt samarbeid. Dette vil være en forutsetning for å kunne utvikle spesialisthelsetjenestedelen i DMS. I oktober 2002 ga Sosial- og helsedirektoratet ut rapporten Distriktsmedisinsk senter (DMS). Utvikling av sykestuer til fremtidens desentraliserte spesialisthelsetjeneste. Helse Midt- Norge RHF utpekte samhandling med primærhelsetjenesten som et strategisk satsningsområde i styringsdokumentet til St. Olavs Hospital for Blant tiltakene som ble prioritert var å få i gang et pilotprosjekt med distriktsmedisinsk senter. I mai 2003 sendte St. Olavs Hospital og kommunene på Fosen en felles søknad om pilotprosjekt Fosen DMS til Helse Midt-Norge. I brev av ga Helse Midt-Norge tilsagn om støtte til et forprosjekt om Fosen DMS. I brevet ble forprosjektet bedt om å avklare følgende spørsmål: Eierskap og organisering. Dvs hvilken juridisk enhet Fosen medisinske senter skal tilhøre (kommunalt/interkommunalt eller eid av helseforetaket) Driftsansvar. I et distriktsmedisinsk senter vil det være en fellesarena for den kommunale helselovgivningen og lov om spesialisthelsetjeneste i tillegg til helsepersonelloven. Organisering og tilrettelegging må være avklart slik at helsepersonellet kan arbeide fornuftig. Utarbeide driftsbudsjett med bakgrunn i dagens finansieringssystem. Kapitalkostnadene skal skilles ut. Definere hvilke spesialisthelsetilbud og hvilke kommunale tjenester som skal ytes ved Fosen DMS I tillegg har forprosjektet pålagt seg selv å definere felleskriterier for drift av alle spesialisthelsetjenester ved Fosen DMS og å definere kriterier for hvilke tjenester som bør organiseres interkommunalt. 4

5 Forprosjektets arbeid har vært organisert ved en prosjektgruppe som har prøvd å besvare spørsmålene fra Helse Midt-Norge, og ved at arbeidsgrupper (kommunegruppa og psykiatrigruppa) har arbeidet med problemstillinger som er relevant for forprosjektet. Disse har levert sin anbefaling (se vedleggene A arbeidsgruppa i psykiatri- og B arbeidsgruppa vedrørende interkommunale tjenester). Man vil i videre arbeid også benytte arbeidsgrupper til å vurdere problemstillinger og utrede delområder i prosjektet. Prosjektets styringsgruppe har vært: Rolf Johannes Windspoll (leder) samhandlingssjef St. Olavs hospital Einar Vandvik rådgiver Helse Midt-Norge RHF Tor Langvold rådmannsrepresentant Fosen Regionråd Vidar Daltveit Sekretariatsleder Fosen Regionråd Sigurd Loe Steinshamn klinikksjef St. Olavs hospital Prosjektgruppa har bestått av følgende personer: Leena Stenkløv (prosjektleder) spesialkonsulent St. Olavs hospital Inger Williams ass. sjefslege St. Olavs hospital Eli Braseth sektorsjef helse og sosial Åfjord kommune Ingvar Berg kommunelege Ørland kommune Fra januar 2004 har spesialkonsulent Geir Sund Fossmo, St. Olavs Hospital, bistått prosjektgruppen ved å utrede deloppgaver, delta i planlegging og gjennomføring av arbeidssamlinger, være forprosjektets kontaktperson mot syketransportprosjektet og skrive deler av rapporten fra forprosjektet. Det er nedsatt et offentlig utvalg Samhandlingsutvalget som skal vurdere behovet for endrede rammebetingelser for å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. I dette inngår også utredning av økonomiske, juridiske og organisatoriske virkemidler som har betydning for DMS. Samhandlingssjef Rolf Windspoll fra St. Olavs Hospital er medlem av utvalget, og samtidig leder av styringsgruppen for forprosjektet om Fosen DMS. Det forventes at utvalgets arbeid resulterer i bedre og klarere rammevilkår for distriktsmedisinske sentra. Utvalget skal levere rapport i løpet av

6 3 Eierskap og organisering Hva er Fosen DMS? Fosen DMS er en organisatorisk overbygning som tilbyr spesialist- og kommunehelsetjenester. Organisasjonen vil være eid av St. Olavs Hospital (spesialisthelsetjenestedelen) og kommunene på Fosen (kommunale helse- og sosialtjenester). Tjenestene i Fosen DMS kan være geografisk spredt samtidig som de inngår i den organisatoriske overbygningen (f. eks. Kreftpoliklinikk Fosen i Rissa og Fosenteamet). Forprosjektet anbefaler at spesialisthelsetjenestene ved Fosen DMS organiseres som en enhet ved St. Olavs Hospital. Man vil da ha en modell for de polikliniske tjenestene der det faglige ansvaret, hvilke tjenester som tilbys, bemanning av tilbudet og organisering av legenes turnus tillegges avdelings-/ klinikksjefene ved St. Olavs Hospital. Planlagt intermediærpost og døgnplasser for psykiatriske pasienter anbefales organisert under St. Olavs Hospital. Det nedsettes en egen arbeidsgruppe som skal utrede de ulike sidene ved intermediærenheten før tiltaket settes i drift. Man vil komme tilbake til psykiatriplassene senere. (Se eget avsnitt under kapittel 6.) Forprosjektet anbefaler at de kommunale helse- og sosialtjenester, som bør løses gjennom interkommunalt samarbeid, organiseres i et interkommunalt selskap. Dette arbeidet bør igangsettes i regi av Fosen Regionråd umiddelbart fra starten av pilotprosjektet. Fosen DMS må ha en daglig leder for virksomheten, med ansvar for daglig drift, samordning av tjenestene på Fosen og rapportering til eierne. I pilotperioden (3 år) skal daglig leder og prosjektlederne ved Enhet for Samhandling og Fosen Regionråd utgjøre et prosjektlederteam som rapporterer til styringsgruppen.. Alternative organisasjonsmodeller Når det gjelder eierskap, organisering og drift av Fosen DMS, ble prosjektdirektør Per Kristian Vareide i Sintef konsultert. (For detaljer se vedlegg C). Følgende alternative organisasjonsmodeller ble vurdert: 1. Avdeling/enhet ved St. Olavs Hospital Fordel: Spesialisthelsetjenester ved Fosen DMS integreres i sykehusets drift. Ulempe: Kommunehelsetjenesten kan få mindre innflytelse og eierskap til sentret. 2. Interkommunalt selskap Fordel: Fosen DMS er godt forankret i den lokale kommunehelsetjenesten. Ulempe: Tilgangen på spesialistkompetanse ved senteret er avhengig av avtaler med St. Olavs Hospital, andre helseforetak eller enkeltpersoner. 6

7 3. Eget helseforetak eid av Helse Midt-Norge RHF Fordel: DMS får status som eget rettssubjekt med egen ledelse og eget styre med handlingsrom. Ulempe: Den lokale forankringen kan bare ivaretas ved utvelgelse av styremedlemmer. Et så lite helseforetak vil være avhengig av avtaler med andre helseforetak for å bemanne sine funksjoner. 4. Delt (felles) eierskap Fordel: Felles eierskap kunne gi mulighet til helhetlig planlegging og styring av det totale tilbudet i DMS. Ulempe: Helseforetaksloven tillater ikke delt eierskap av spesialisthelsetjenevirksomhet med kommunene. St.Olavs Hospital kan være (med)eier av kommunehelsetjenestedelen, men den må da organiseres som et AS. Løsningen blir komplisert og sårbar. Anbefalt modell Forprosjektet anbefaler at modell 1 enhet ved St. Olavs Hospital benyttes for organisering av spesialisthelsetjenestene i Fosen DMS. Dette innebærer at spesialistressursene som tilbys ved Fosen DMS, organiseres som en del av det tilbudet hver enkelt sykehusavdeling tilbyr befolkningen. Spesialistene er ansatt ved avdelingene ved St. Olavs Hospital, og avdelingssjefene vil være faglig ansvarlige for virksomheten også ved Fosen DMS. For at dette skal være mulig bør driften på sikt organiseres som en del av spesialistenes turnus ved St. Olavs Hospital. Forprosjektet ser likevel at man i en overgangsperiode må videreføre dagens ordninger som i stor grad baserer seg på fritidsprosjekt og driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister. Man kan på denne måten unngå stans i spesialisthelsetjenestene på Fosen. De interkommunale tjenester som tilbys ved Fosen DMS anbefales organisert som et interkommunalt selskap. (Rapport fra arbeidsgruppa vedrørende interkommunale tjenester finnes i vedlegg B.) Interkommunale tjenester forankret i Fosen DMS kan løses enten som en samlet tjeneste eller desentralisert i alle kommuner. Det vil også være aktuelt å ha baser som gir tjenester til to eller tre kommuner. Fosen DMS vil i tillegg til den rene medisinske behandlingen som tilbys, også fungere som et ressurssenter for offentlige helseoppgaver, kompetanseheving, planlegging osv. Felles arena koordinering Den anbefalte modellen innebærer en organisatorisk to-deling mellom spesialisthelsetjenester og interkommunale tjenester innenfor Fosen DMS. Mye av det daglige samarbeidet vil handle om å sikre flyt og kontinuitet mellom tjenestene med utgangspunkt i pasientens behov. Dette løses ved koordinering av tilbudet og utvikling av gode rutiner. Samarbeidet på systemnivå må reguleres gjennom langsiktige avtaler mellom helseforetaket og det interkommunale selskapet. Forprosjektet anbefaler at samordningen og koordineringen av tjenestene ivaretas av felles daglig leder i hverdagen. Denne bør etablere de fora som er nødvendige for å sikre god 7

8 kommunikasjon mellom de ulike delene innenfor Fosen DMS. Daglig leder foreslås tilsatt av helseforetaket, mens det interkommunale selskapet kjøper 50% av stillingen. Dette innebærer at daglig leder rapporterer til både helseforetaket og det interkommunale selskapet, og ivaretar kommunikasjon og koordinering mellom disse. I pilotprosjektperioden bør Fosen DMS også ha en styringsgruppe. Organisering av pilotprosjektet beskrives nærmere i kapittel 7 Fra forprosjekt til pilotprosjekt. Fosenkommunene Helseforetaket faglige linjer Styringsgruppe Daglig leder faglige linjer Fosen distriktsmedisinske senter Interkommunale oppgaver Spesialisttjenester Utvikling forskning utdanning - kompetanse Den gjeldende samarbeidsavtalen mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag vil gjelde også for Fosen DMS. (Se vedlegg D.) Redskap beskrevet i samarbeidsavtalen, som administrativt samarbeidsutvalg, kliniske samarbeidsutvalg og fag- og ledermøter, kan brukes til å ta opp tema og problemstillinger av prinsipiell karakter eller knyttet til samarbeid rundt den enkelte pasient/pasientgruppe, der det er behov for å drøfte saker i en større sammenheng. 8

9 4 Driftsansvar Den valgte modellen for eierskap og organisering gir premisser for hvordan driftsansvaret skal ivaretas. Hovedregelen er at St. Olavs Hospital er driftsansvarlig for de tjenester som reguleres av lov om spesialisthelsetjenesten, og kommunene/det interkommunale selskapet er driftsansvarlige for de tjenester som reguleres av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Unntak fra hovedregelen er tiltak innenfor spesialisthelsetjenesten, som vertskommunen driver for foretaket. Dialysestasjonen drives i dag av Ørland kommune på vegne av St. Olavs Hospital. I følge gjeldende avtale har kommunen arbeidsgiveransvaret for sykepleierne, og sykehuset refunderer driftskostnadene. Tilsvarende driftsmodell, som for dialysestasjonen, tenkes for intermediærenhet, døgntilbud til psykiatriske pasienter og for blodgiverstasjon. De to førstnevnte foreslås drevet integrert i Ørland sykehjem, og den sistnevnte knyttet til dialysestasjonen. Intermediærenhet, som i ulike sammenhenger beskrives som en buffer eller et bindeledd mellom 1. og 2. linjetjenesten, er en krevende modell i f.t. plassering av faglig ansvar. Forprosjektet foreslår at intermediærenhet defineres som en spesialisthelsetjeneste på et lavere omsorgsnivå. Det medisinskfaglige ansvaret ved intermediærenheten foreslås lagt til en kommunelege. Denne skal påse at driften foregår i samsvar med fastsatte rutiner og er faglig forsvarlig. Systemansvaret vil ligge til spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer bl.a. at det utarbeides forsvarlige rutiner. Detaljene i modellen vil bli utredet av en egen arbeidsgruppe. 5 Økonomi Forprosjektet Arbeidet med forprosjektet har vært finansiert ved et tilskudd fra Helse Midt-Norge på kroner og ved bruk av egne ressurser fra St. Olavs Hospital, Fosen-kommuner og Fosen Regionråd. Egeninnsats i forprosjektperioden (august 2003-april 2004) består av: - lønn til prosjektleder (25% stilling i 2 mnd og 75 % stilling i 7 mnd) - lønn til 3 prosjektgruppemedlemmer (20% i 9 mnd) - lønn til 5 styringsgruppemedlemmer (5 møter á 2 t, pluss reisetid for Fosenrepresentanter til sammen 14 dagsverk) - lønn til ledelse av arbeidsgrupper/delprosjekter ( 2 månedsverk) - lønn til arbeidsgruppemedlemmer (2,5 månedsverk) - lønn til andre medarbeidere (innenfor økonomi, IKT, kontorfag 2 månedsverk) - utgifter til telefon, reiser, møter og trykking av rapporter. - Dette innebærer at helseforetaket, de deltakende kommunene og Fosen Regionråd har finansiert forprosjektet ved bruk av egne ressurser tilsvarende kroner. Tilskuddet fra Helse Midt-Norge er hovedsakelig brukt til 9

10 - å lage infotorg/flyttbar utstilling om forprosjektet (kr ) - deltakelse i nasjonal høringskonferanse om DMS (kr ) - oppstartsamling for avdelings- og klinikksjefer og kommuneleger om spesialistfunksjoner innenfor Fosen DMS (kr ) - kjøp av konsulenttjenester i f.m. planlegging, tilpasning og bruk av prosess- og beslutningsverktøy for fastsetting av kriterier for desentralisering av spesialisthelsetjenester (kr ) - oppstartsamling for den interkommunale delen av Fosen DMS og tilpasning av ovennevnte prosess- og beslutningsverktøy (kr ) - diverse utgifter til reiser og møter (kr ) Pilotprosjektet Driftskostnader Pilotprosjektet tenkes som en periode på minst tre år, der Fosen DMS settes i gang, trappes opp og drives etter den skisserte modellen. Samtidig brukes denne perioden til å teste ut hvordan driftsansvaret, den daglige ledelsen, tilbudet og økonomien vil fungere. I og med at både modellen, innholdet og finansieringen vil være under utvikling, vil pilotperioden være avhengig av ekstern prosjektstøtte for å dekke såkalte pukkeleffekter. Eksempler på dette er tilsetting av felles daglig leder og støtteapparat rundt denne, infrastruktur knyttet til telemedisin og utstyr til noen av spesialistene. Etter pilotperioden vil driften av Fosen DMS være basert på de til enhver tid tilgjengelige rammer og andre inntektskilder for spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. For spesialisthelsetjenesten vil dette være: - poliklinikktakster og telemedisintakster - sparte utgifter til syketransport og transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten - DRG - for eksempel dialyse, cellegiftbehandling, pasientopplæring - DRG for DMS - opptrappingsplan for psykisk helse En viktig forutsetning for kostnadseffektive tjenester er samarbeid og samdrift mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og forsvaret. Forprosjektet anbefaler at helseforetaket inngår en driftsavtale for intermediærenhet og døgnplasser for psykiatriske pasienter. Denne bør omfatte både bruk av lokaler, utstyr og personell. På denne måten vil vertskommunen/det interkommunale selskapet redusere sine driftskostnader, og foretaket kan tilby tjenester på lavere kostnad enn sykehuspris. Kapitalkostnader De spesialister som pr. i dag arbeider desentralisert på Fosen har base enten ved Ørland Medisinske Senter eller ved Rissa helsesenter, og utover dette ambulerende kontordager i kommunene. Ved ØMS, der hovedbasen for den polikliniske virksomheten skal være, er det ikke rom for utvidelse av virksomheten eller oppstilling av nytt plasskrevende utstyr. Det planlegges ikke noen eget bygg for DMS i pilotperioden, men satses på sambruk av lokaler i mest mulig grad. For at det skal være mulig å igangsette og prøve ut ny poliklinisk 10

11 virksomhet innenfor Fosen DMS bør det disponible arealet for spesialisthelsetjenesten økes. Dette vurderes gjort ved å utvide legesenterdelen av ØMS ved hjelp av et lettere tilbygg. Forprosjektet foreslår at Ørland kommune bygger dette, og at Fosen DMS er leietaker. Forprosjektet anbefaler at det også søkes om investeringsstøtte til utvidelsen. For intermediærenheten og døgntilbudet til psykiatriske pasienter planlegges det i pilotperioden å låne areal fra rehabiliteringsfløyen i det kommunale sykehjemmet ved ØMS. Dette vurderes som en mulig løsning pga høy sykehjemsdekning pr. innbygger i Ørland. Samtidig kan løsningen frigjøre ressurser til hjemmebasert omsorg. Når det gjelder sykehjemsplasser, er dette også et område for to- eller flerkommunesamarbeid. 6 Innhold I Fosen DMS Spesialisthelsetjenester Prosjektgruppen hadde 7. januar 2004 en arbeidssamling for spesialisthelsetjenesten, der også kommuneleger og andre nøkkelpersoner fra kommunene var invitert. Målsetningen var at man skulle komme fram til minstekriterier for hvilke spesialisthelsetjenester som skulle tilbys ved Fosen DMS. (Se også vedlegg E.) For å desentralisere spesialisthelsetjenester ved St. Olavs Hospital anbefales det at følgende hovedkriterier legges til grunn: Faglig kvalitet i. at forsvarlig kvalitet og medisinsk kompetanse er bestemmende for om en tjeneste kan drives desentralisert ii. at kompetanse utveksles mellom nivåene og mellom spesialitetene Gjennomførbarhet iii. at man på edruelig måte vurderer utstyrskrav og hva som er medisinsk forsvarlig opp mot hva som eksisterer av utstyr og støttefunksjoner før tjenesten desentraliseres iv. at det er tilstrekkelig pasientgrunnlag, og at riktig gruppe pasienter selekteres Ressurser v. at tjenesten bærer seg økonomisk, og at medisinsk kompetanse og utstyr finnes. Behov vi. at tjenesten etterspørres av brukerne ( de vanligste lidelsene ) vii. at tjenesten reduserer reisebelastningen for utsatte grupper (eldre og kronisk syke, barn) Psykiatritilbudet i Fosen DMS Arbeidsgruppens forslag vedrørende psykiatrien i Fosen DMS ble drøftet i lederteamet for divisjonssjefen for Psykisk helsevern

12 Med bakgrunn i rapporten fra arbeidsgruppen anbefaler lederteamet at det arbeides videre med ideen om et helhetlig psykiatritilbud for barn, ungdom og voksne som består av følgende deler i tett samarbeid med hverandre: - Fosen DMS som samhandlingsarena for kommunene og de ulike delene av spesialisttilbudet innenfor psykiatri - Fosen DMS som kompetansearena - Fosen DMS: én dør til spesialisthelsetjenesten én dør til kommunehelsetjenesten - Fosenteamet, som videreføres - BUP Fosen, som videreføres - Nytt: dagtilbud på spesialistnivå kombinert med poliklinikkens kommunedager - Nytt: gruppebehandlingstilbud - Nytt: lærings- og mestringskurs, som kan arrangeres i en eller flere kommuner - Nytt: ambulerende team i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten - Interkommunalt samarbeid innenfor psykiatri - IKT gode kommunikasjonsløsninger - Praksisplasser - (Døgnplasser, se merknad nedenfor!) Lederteamet gikk ikke inn for etablering av 6 døgnplasser for psykiatri på Fosen, - med økonomien som begrunnelse. Styringsgruppen merket seg ledergruppens reservasjon mot døgnplasser. I og med at lederteamets skepsis er økonomisk begrunnet, og bunner ikke i faglig uenighet med psykiatriarbeidsgruppens forslag, ser styringsgruppen at en bør komme tilbake til dette tiltaket, når rammebetingelsene er mer avklart. Det må derfor arbeides videre med finansiering av både intermediærenhet og døgnplasser for psykiatri. De øvrige elementene av det helhetlige psykiatritilbudet utredes detaljert og innarbeides i Fosen DMS etter hvert som det faglige og økonomiske i tiltakene blir avklart. Kommunale helse- og sosialtjenester Prosjektgruppen hadde 9. mars 2004 en arbeidssamling der representanter fra kommunene på Fosen skulle komme fram til felles kriterier for interkommunalt samarbeid og for områder og oppgaver man kan samarbeide om. (Se også vedlegg F for detaljer.) 12

13 Interkommunale tjenester bør vurderes der: a) det resulterer i bedre tjenester til brukerne b) det sikrer og bedrer kompetanseoppbyggingen innenfor fagfeltet c) tjenesten kan utføres desentralisert (ut i den enkelte kommune), når det blir den beste måten å organisere tjenestetilbudet for den enkelte bruker. d) det gir en økonomisk gevinst 7 Fra forprosjekt til pilotprosjekt Organisering av pilotprosjektet Forprosjektet foreslår at det settes i gang et pilotprosjektet med tre års varighet. I pilotperioden skal Fosen DMS bygges opp etter anbefalt modell. Når det gjelder spesialisthelsetjenester, er mye av innholdet i Fosen DMS allerede på plass, men mange tilbud er organisert provisorisk. Oppbygging av den interkommunale delen er helt i startfasen. Forprosjektet har skissert en overordnet modell for eierskap, driftsansvar, faglig ansvar, prinsipper for økonomi, og kriterier for desentralisering av spesialisthelsetjenester samt kriterier for interkommunal organisering av kommunale helse- og sosialoppgaver. Under pilotperioden skal den overordnede modellen brukes for å få bitene av Fosen DMS på plass, samtidig som brukerne tilbys tjenester på en vanlig måte. Pilotperioden vil dermed fungere som en mulighet for å evaluere og justere modellen. Det er flere interessenter i utviklingen av en DMS-modell. Det bør derfor i pilotperioden etableres en styringsgruppe som har ansvaret for oppbyggingen og evalueringen på et overordnet nivå. Forprosjektet anbefaler at St. Olavs Hospital organiserer arbeidet med delprosjekter innenfor spesialisthelsetjenesten slik det er hensiktsmesig for helseforetaket, og ivaretar prosjektledelsen for disse deloppgavene. På samme måte foreslås at kommunene organiserer arbeidet med interkommunale tjenester og ivaretar prosjektledelsen for dette arbeidet. Rollen til daglig leder blir koordinering av tilbudet innenfor Fosen DMS og utvikling av Fosen DMS som et felles ressurs- og kompetansesenter. Prosjektlederne og daglig leder utgjør et team som rapporterer til styringsgruppen. Styringsgruppen bør ha representanter fra St. Olavs Hospital, Fosen Regionråd og Helse Midt-Norge RHF. Det foreslås at også Sosial- og helsedirektoratet og Fylkesmannen inviteres til å utnevne representanter. 13

14 Pilotprosjekt Fosen distriktsmedisinske senter - organisering Styringsgruppe Fosen Regionråd St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge Fylkesmannen Evt. sosial- og helsedirektoratet daglig leder (ivaretar sekretærfunksjonen for styringgruppen) Prosjektleder HF Prosjektleder IKS rapporteringslinje kommunikasjonslinje 14

15 Forventet gevinst av prosjektet/ evalueringskriterier Pilotprosjektet Fosen DMS forventes å kunne påvise følgende gevinster: For spesialisthelsetjenesten: Bedre service til brukerne pga. kortere reiseavstand. Effektiv ressursbruk ved at helsetilbud gis på et lavere omsorgsnivå, der det er forsvarlig. Redusert press mot St. Olavs Hospital, Øya. Reduserte transportkostnader. For kommunehelsetjenesten Kompetanseoverføring som følge av samlokaliseringen og felles kompetansetiltak. Effektivisering av helsetjenestene Felles utredningskompetanse for hele Fosen regionen i rapporter, utredninger og høringer. Samfunnsmedisinsk kompetanse. For begge forvaltningsnivå Økt samhandling mellom første og andrelinjetjenesten. Dette bør komme som en indirekte tilleggseffekt av felles lokalisering av deler av tjenestene, felles merkantile funksjoner og nettverksbygging. Evaluering av pilotprosjektet I løpet av pilotperioden må virksomheten dokumenteres på en måte, som gjør at man kan etterprøve og evaluere prosjektet i etterkant. Da Fosen DMS er et av de første prosjektene der interkommununale og spesialisthelsetjenestene er under felles daglig ledelse, i hovedsak samlokalisert og samarbeider systematisk, blir en grundig evaluering desto viktigere. I evalueringen skal prosjektet måles opp mot målene definert foran under Forventet gevinst. Evaluering bør være en kombinasjon av egenevaluering og uavhengig evaluering. Kostnader til evaluering må derfor innarbeides i søknaden om midler til pilotprosjektet. Pilotprosjektet bør knytte kontakter til utdanningsinstitusjonene (NTNU, HiST, HiNT) slik at for eksempel deler av evalueringen kan gjennomføres som hovedfagsoppgaver. Forskning og utdanning er en del av Fosen DMS modellen, og det ligger mange muligheter for gjensidig erfarings- og kompetanseutveksling inennfor dette området. 15

16 8 Ikke avklarte områder Ansettelse av leger/ godkjennelse av legestillinger (ULS- ID-nr). Distriktsmedisinske sentra er en organisering av helsetjenestene som støttes av myndigheter sentralt og regionalt. I styringsdokumentet fra Helse Midt-Norge sies det at det skal arbeides videre med utvikling av en modell for et distriktsmedisinsk senter på Fosen. Legespesialister som arbeider ved Fosen DMS må, hvis ansettelsen ikke skal komme i konflikt med nasjonale regler, og/ eller gå utover avdelingenes kapasitet ved St. Olavs Hospital, tildeles egne ULS- ID-nummer. Dersom dette ikke ordnes, kan det oppfattes som at Fosen DMS tildeles ULS- ID-nummer av St. Olavs Hospitals kvote. Dette vil gi prosjektet en svært dårlig start, og undergrave den entusiasmen prosjektet føler den har oppnådd i avdelingene. Forprosjektet anbefaler derfor at Helse Midt-Norge RHF kontakter Sosial og helsedepartementet og forklarer problemstillingen der. Siktemålet med møtet må være at Fosen DMS skal tilføres 3 ULS/ ID-nummer utenom den årlige tildelingen, da prosjektet arbeider med å oppfylle de sentrale og regionale strategiske føringene om framtidig spesialisthelsetjeneste. Oppkobling av Fosen DMS mot gjennomgående IT-program ved St. Olavs Hospital. Fosen DMS vil bemannes av spesialister fra avdelingene ved St. Olavs Hospital, og brukerne av helsetjenestene vil tas fra sykehusets ventelister fra Fosen. En forutsetning for å få til dette, og for at tjenesten skal oppfattes sømløst av både brukere og ansatte, er at spesialistene har tilgang på de samme IT-tekniske hjelpemidlene ved Fosen DMS som ved sin hovedarbeidsplass. Spesialistene må derfor ha tilgang til elektronisk pasientjournal, PACS/RIS og sykehusets pasientadministrative system. Pr i dag arbeides det med å avklare om linjekapasiteten Midt-Norsk helsenett tilbyr Fosenregionen har kapasitet til å takle den store mengden data det her vil være snakk om. Blir det snakk om å legge nye linjer for å koble Fosen DMS opp mot IT-systemene ved St. Olavs Hospital, er dette utgifter som bør dekkes utenom prosjektet. Sammenkobling av helsenett og kommunenett er en målsetning i nasjonale planer (bla si@ og Samspill 2007 ). Søknadene til dette skal ifølge regionale føringer gå via RHF. Helse Midt-Norge må derfor nedsette en arbeidsgruppe som avklarer mulighet for oppkobling og som søker om finansiering til dette. 16

17 Tilgang til konfidensielle opplysninger for helsepesonell ansatt i kommunehelsetjenesten. Sykepleierne ved Fosen DMS er ansatt i vertskommunen. De kommunale tjenestene innenfor Fosen DMS vil dessuten organiseres som er interkommunalt selskap. Man har i planleggingen sett for seg at dette ansettelsesforholdet opprettholdes og at spesialist-delen av tilbudet kjøper helsetjenester av kommunen (refunderer for driftsutgifter). Sensitiv informasjon om pasienter er underlagt strenge sikkerhetskrav, og pr i dag vil ikke kommunalt ansatte sykepleiere ha rett til innsyn i sykehusets journal selv om de jobber med spesialisthelsetjenester og med spesialisthelsetjenestens pasienter. Jurist ved Nasjonalt senter for telemedisin er kontaktet for avklaring av dette spørsmålet. Det ser ut som om løsningen er å inngå avtaler om at kommunalt ansatte sykepleiere er underlagt St. Olavs Hospitals instruksjonsmyndighet, mens de jobber med pasienter fra spesialisthelsetjenesten (jfr. praksis ved bruk av eksterne vikarer i sykehuset). Spørsmålet bør avklares regional/ nasjonalt da dette er et spørsmål som ikke er spesielt for dette prosjektet. 9 Vedlegg A. Rapport fra arbeidsgruppa i psykiatri i forbindelse med forprosjektet Fosen distriktsmedisinske senter B. Rapport fra arbeidsgruppa vedrørende interkommunale tjenester som en del av forprosjektet Fosen distriktsmedisinske senter C. Notat fra Per Kristian Vareide: Alternative organisasjonsmodeller for Fosen DMS D. Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og kommune E. Med full bør. Sammendrag fra arbeidssamling Fosen distriktsmedisinske senter. Brekstad 7. januar F. Rapport fra arbeidssamling for Fosenkommunene 9. mars Litteratur - Samhandlingsprosjektet. Rapport fra arbeidsseminaret oktober Magnus Hatlebakk: Evaluering av spesialisthelsetjenesten på Ørlandet. SNFrapport 53/02. - Distriktsmedisinsk senter (DMS). Utvikling av sykestuer til fremtidens desentraliserte spesialisthelsetjeneste. Rapport fra Sosial- og helsedirektoratet. Oktober