Møteinnkalling. Møtet starter kl. 9:00 i møterom Storsalen, Rissa rådhus. Møtet varer til ca. kl. 13:30. Tema Medvirkende Merknad. Bente. Laila.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstutvalget Møtested: Rissa rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema: Servicetorget sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Aud Dagmar Ramdal LEDER IF-SP Daniel Lyngseth Fenstad NESTL IF-HØ Sigrid Topsøe Strøm MEDL IF-SV Gilleberg Malin Lyng MEDL IF-HØ Rune Tveiten MEDL IF-AP Stefan Hansen MEDL IF-V Lillian Nøst MEDL IF-HØ Gerd Janne Husby MEDL IF-AP Møtet starter kl. 9:00 i møterom Storsalen, Rissa rådhus. Møtet varer til ca. kl. 13:30. Tid Type sak Tema Medvirkende Merknad 9:00-9:30 DR Justering/presisering i vedtekter for kommunale barnehager i Indre Fosen Bente Se notat 9:30-9:50 DR Foreldreveiledning Bente Se notat 10:00-10:15 PS Borgly barnehage. Søknad om utvidelse av antall plasser 10:15-10:30 DR Igangsetting av kommunalt FUB/FUB i Indre Fosen kommune. 10:30-10:45 DR Priser for SFO i Indre Fosen Laila Laila Laila 10:45-11:00 DR IKT-strategi i skolen Laila og Finn Yngvar 11:00-11:10 RS Skoleskyss fra Håggån til Åsly skole Finn Yngvar Leksvik-sak. Se nedenfor Se notat Se notat Saken legges fram i møtet 1

2 11:10-11:30 DR Åpen post 11:30-13:00 Omvisning i lokalene til voksenopplæringa orientering om IF VI, lunsj og underholdning 13:00-13:20 PS Betaling for norskopplæring for elever uten rett og plikt 13:20-13:30 DR Reglement for deltakere/elever ved Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste Aiga og elever ved voksenopplæringa Aiga Aiga Se notat Møte i Oppvekstutvalget i Leksvik tirsdag Møtet starter kl 9:00 i møterom Storsalen, Rissa rådhus. Tid Type sak Tema Medvirkende Merknad 10:00-10:15 PS Borgly barnehage. Søknad om utvidelse av antall plasser Laila PS = politisk sak, DR = drøftingssak, OS = orienteringssak, RS = referatsak 2

3 Notater til drøftingssakene Justering/presisering i vedtekter for kommunale barnehager i Indre Fosen Sakens bakgrunn: Vedtekter for kommunale barnehager i Indre Fosen (Leksvik og Rissa kommuner) ble vedtatt i Fellesnemda 9. februar2017. Selv om vedtektene var godt gjennomarbeidet før vedtaket ble fattet, ser vi likevel behov for noen justeringer/presiseringer. Det er mangler litt informasjon om betaling, og det er et ønske om å endre på rekkefølgen i opptakskriteriene. Endringene vil gjøre det enklere å unngå misforståelser i samarbeidet mellom barnehage og hjem. I tillegg er det nye punkter som vi bør vurdere å ta inn for å gjøre vedtektene til et enda bedre dokument. Forslag til endringer: Kap 4 Rammer for driften Vedtektene sier ingenting om at barnehagene må være godkjent. Forslag til tekst som tas inn: Barnehagene skal være godkjent før drift settes i gang. Godkjenningen foretas administrativt på bakgrunn av gitte retningslinjer, lover og regelverk. Kap 6 Brukermedvirkning Her er det naturlig å ta inn informasjon om kommunalt foreldreutvalg når dette vedtas. Kap 7 Opptak av barn i barnehagen Teksten er slik i dag: «Det er samordnet hovedopptak i kommunene. Hovedopptaket gjøres av rådmannen etter råd fra barnehagestyrer. Opptaket gjøres i tett samarbeid mellom de kommunale styrerne og styrerne for de private barnehagene. Når du takker ja til barnehageplass, har barnet ditt denne plassen helt fram til skolestart eller til du sier opp plassen (se pkt 10.8).» Her mangler det ekstra informasjon om hva det betyr å takke ja til plass ved hovedopptaket. Følgende informasjon må inn: «Ordningen er slik at barn som er født i september, oktober og november har rett på plass og skal tilbys plass fra den måneden de fyller ett år. Barn som er fyller ett år i august eller tidligere tilbys plass fra august ved hovedopptaket. Da får de tildelt plass og oppstartdato og det kreves betaling for plassen fra denne datoen. Når barn ved hovedopptaket tilbys plass i august og takker ja til plassen, men velger å starte senere på høsten, må de likevel betale for plassen fra tilbudt oppstartdato i august.» Det er viktig at denne informasjonen kommer på plass. At det ikke står tydelig nedskrevet fører til misforståelser og misnøye for brukerne. Samtidig er barnehagene avhengig av å få inn budsjettert foreldrebetaling. Om dette skal stå i kap 7 Opptak i barnehagen, eller kap 10 Betaling for opphold og kost, kan drøftes. Kap 8 Opptakskriterier Per i dag er opptakskriteriene slik: 3

4 1. Barn med funksjonshemninger, som etter loven har fortrinnsrett ved opptak. Dokumenteres av PP-tjenesten eller lege/psykolog. 2. Barn som har søkt og fått innvilget utsatt skolestart. 3. Barn som skal sikres barnehageplass som hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester 4-4 og Barn som er skolebegynner påfølgende år (5-åringene) 5. Barn som allerede har deltidsplass i barnehagen og som ønsker å utvide denne 6. Barn som allerede har plass i en barnehage, og ønsker å bytte til en annen barnehage 7. Barn som har søsken i den barnehagen barnet går i. Gjennom drøfting med barnehagestyrerne har det kommet fram et klart ønske om å bytte om på pkt 6 og 7., dvs at prioritet for søsken kommer før barn som ønsker overflytting. Argument for å endre rekkefølgen er at flere søsken kan få plass i samme barnehage, og at barnehagen kan hjelpe «hele» familien (helst i samme barnehage) framfor å måtte tilby plass i en annen nærbarnehage for et mindre søsken. Familier har en klar forventning om at når de søker inn søsken, skal disse tildeles plass i samme barnehage som eldre søsken, når barnehagen har ledig kapasitet. At noen som allerede har plass i en annen barnehage skal prioriteres foran noen som ikke har plass, oppleves urettferdig. Barnehagene har også uttrykt et klart ønske om å hjelpe hele familien framfor å tilby plass til noen som ønsker overflytting. Det kan være mange årsaker til at foreldre søker overflytting for sine barn, f. eks. avstand til jobb, ønske om barnehage med spesiell profil, størrelse osv. Hvor tungt en overflyttingssøknad skal veie, kan drøftes. For øvrig I barnehageloven står det i 7 Barnehageeiers ansvar: «Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a. Eierforhold b. Formål, jf. 1 og 1a c. Opptakskriterier d. Antall medlemmer i samarbeidsutvalget e. Barnehagens åpningstid.» Andre opplysninger som er relevante og som kanskje bør tas inn i vedtektene er f. eks arealnorm, voksentetthet og pedagognorm, samt samarbeidsplikten mellom barnehage og skole i forbindelse med overgangen fra barnehage til skole. Det er felles norm for de kommunale barnehagene i Indre Fosen. Innendørs leke- og oppholdsareal: For barn under 3 år: 6 m 2 For barn over 3 år: 4 m 2 Utearealet skal være minimum 5 ganger innendørs leike- og oppholdsareal. Norm for voksentetthet og norm for pedagogisk bemanning vil bli lovfestet ganske snart. Rådmannen mener at de foreslåtte endringer er av en slik karakter at de ikke trenger å gjennomgå en politisk behandling. Det er snakk om presiseringer og en liten justering av prioriteringsrekkefølgen ved opptak. Denne er grundig drøftet ute i barnehagene. 4

5 Rådmannen ber om oppvekstutvalget syn på de foreslåtte endringer, og hvorvidt utvalget tenker at de er av en slik karakter, at endringene kan ordnes administrativt. Foreldreveiledning Sakens bakgrunn: Daniel Fenstad (H) har meldt inn følgende drøftingssak til oppvekstutvalget: «Jeg har en sak jeg ønsker at vi tar opp til drøfting/politisk behandling på neste møte i Oppvekstutvalget. UngData-undersøkelsen vi fikk fremlagt tidligere i høst viste oss at behovet for tiltak for å forebygge sosiale og psykiske vansker er stort. Forskning viser at tidlige tiltak, virker bedre enn senere tiltak. Derfor bør vi starte så tidlig som i barnehagene på arbeidet med å gjøre barn og ungdom bedre rustet til å håndtere de utfordringene livet kan by på. For noen år siden tilbød Rissa kommune foreldreveiledningsprogrammet ICDP, et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Dette veiledningsprogrammet er et effektivt forebyggende tiltak vi bør gjeninnføre. Forslag til vedtak Oppvekstutvalget ønsker at alle kommunale barnehager i Indre Fosen kommune skal tilby dette kurset. Det settes ned ei arbeidsgruppe som utarbeider forslag til organisering. Frist: 16. november 2017.» Mer informasjon om hva ICDP International Child Development Programme er et enkelt, helsefremmende og forbyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det handler om samspill mellom barn og foreldre/omsorgsgivere. Grunntanken er at den beste måten å hjelpe et barn på, er å hjelpe barnets omsorgsperson(er), og at den mest virkningsfulle strategien er å støtte og bevisstgjøre barnets stabile omsorgsnettverk. I korte trekk går det ut på å veilede foreldre i 8 forskjellige tema knyttet til anerkjennende kommunikasjon. Det avholdes kurs for foreldre (max 4 foreldrepar i hver pulje), og gjennom 8 kurskvelder á 2 timer arbeides det følgende tema 1. Vis positive følelser vis at du er glad i barnet 2. Juster deg til barnet og følg dets initiativ 3. Snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale 4. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre 5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere 6. Gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med følelser og entusiasme 7. Utdyp og gi forklaringer til det du opplever sammen med barnet 8. Hjelp barnet å kontrollere seg selv ved å planlegge sammen og ved å sette grenser på en positiv måte 5

6 ICDP i Rissa Rissa kom i gang med veilederopplæring i 2009/2010. Det var 12 deltakere som gjennomførte veilederutdanningen. 8 av disse jobbet i ulike barnehager, 4 fra hjelpetjenester. Rissa fikk tildelt prosjektpenger til dette for å dekke vikarbruk for deltakerne. Selve kursingen/sertifiseringen ble gjennomført og dekket av BufEtat. Utgifter til kompensasjon av veilederne ble dekket av prosjektpengene så lenge de varte. Barnehagen gjennomførte jevnlig kurs. Siden veilederne var relativt få, og endringer skjer noen sluttet i barnehage, andre gikk over til private barnehager sto vi igjen med få veiledere og det ble vanskelig å gjennomføre kurs. «Potten» med prosjektmidler ble etterhvert tom og det ble ikke tilført friske midler til å opprettholde tilbudet. Rissa søkte flere år om midler til å videreutvikle ICDP-tilbudet slik at vi kunne få flere veiledere, men fikk avslag hver gang fordi vi allerede hadde fått i gang tilbudet, og da skal kommunene selv klare å implementere dette som en metode til bruk i forebyggende arbeid/tidlig innsats. Økonomien har vært tilknyttet Helse & Familie, og har ikke vært en del av Oppvekstbudsjettet. Vi fikk utdannet én ny veileder for to år siden. Det har vært et ankepunkt hele veien at det er enkelte barnehager som har ICDP-veiledere blant sine ansatte, mens andre barnehager ikke har hatt samme tilgangen. Det har vært kjørt felles kurs i de ulike «grendene», men tilbudet om veiledning har ikke vært et «godt likeverdig tilbud» for alle, slik det bør være. Nå er det ingen som holder kurs, «potten» er tom, og ICDP har ikke vært prioritert i det forebyggende arbeidet i Rissa. De siste 1-2 årene har enkelte veiledere blitt leid inn av Fosen Barneverntjeneste som veiledere direkte tilknyttet enkeltfamilier. Dette viser at det er stort behov for kompetansen disse veilederne har. Det er svært ønskelig at vi får ICDP opp og gå igjen som et lavterskeltilbud og et tilbud som kan brukes mer forpliktende overfor enkelte foreldre/familier. Dette er også ønskelig fra PPT. PP-tjenesten skal blant annet drive veiledning for foreldre som har behov for det, og da kan et ICDP-tilbud være av stor nytte i en slik sammenheng. Å utdanne/sertifisere flere veiledere vil gjøre hele tilbudet mindre sårbart og mer gjennomførbart. OG det må satses på, og forankres godt både politisk og administrativt for at det skal kunne bli stabilt. I den vedtatte strategiske utviklingsplanen for a barnehagesektoren i Rissa ligger det inne at det skal utdannes og sertifiseres 10 nye veiledere i Det er kostnadsberegnet til ca kr , og dette har ikke vært prioritert i budsjett hverken på Helse& familie eller Oppvekst. Rådmannen mener at foreldreveiledning er en svært viktig del av det forebyggende arbeidet, og at det bør satses på å få et fungerende tilbud om foreldreveiledning i Indre Fosen kommune. Fenstad sitt forslag til vedtak i denne saken støttes av rådmannen. Arbeidsgruppas mandat må også være å synliggjøre kostnader, og foreslå disse kostnadene innarbeidet i økonomi- og handlingsplan Rådmannen ber oppvekstutvalget om å vurdere å slutte seg til Fenstads forslag til vedtak, med rådmannens tilføyelse. Igangsetting av kommunalt FUB/FUB i Indre Fosen kommune. Sakens bakgrunn I Oppvekstutvalget ble det fattet følgende vedtak: 1. Det etableres KFUB og KFUG i Indre Fosen kommune 6

7 2. Oppvekstsjefen gis fullmakt til å sette i gang arbeidet med å etablere de to utvalgene etter føringer lagt av KFU sentralt. 3. Oppvekstsjefen er ansvarlig for at det blir utarbeidet felles vedtekter for de nye utvalgene, og at disse er ferdige til å tre i kraft 1.januar Som et første ledd i etableringen av de kommunale KFU-ene, legger vi nå fram forslag til felles vedtekter for disse utvalgene. Tanken er at vedtektene vedtas politisk av oppvekstutvalget første gang, men at ev. endringer av vedtektene foretas av årsmøtet, se punkt 6 i forslaget til vedtekter. Rådmannen ber Oppvekstutvalget drøfte forslaget til vedtekter og sende det på høring i alle FAU-ene slik at de kan vedtas i desember. IKT-strategi i skolen Mange skoleledere fra Indre Fosen deltok på dagssamling i regi av KS og Senter for IKT i utdanningen 21. september Tema for samlingen var «Hva skal til for å lykkes med digitalisering i skolen?» Laila og Finn Yngvar legger fram sine tanker etter dagsamlingen i møtet oppvekstutvalget. Reglement for deltakere/elever ved Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste Sakens bakgrunn: NAV Integrering og opplæring så seg nødt til å lage eget reglement da vi hadde store utfordringer med fravær i Mye av fraværet skyldtes at enkelte elever påberopte seg retten til å be i undervisningstida. Det oppstod mye uro, da vi hadde elever fra forskjellige nasjonaliteter og religioner. Daværende personalsjef Geir Are Nyeng undersøkte med KS og fikk svar at kommune står fritt i å sette sine regler rundt det med bønn. Rissa valgte å forby bønn i undervisningstiden og skolens lokaler. I høst 2017 begynte vi å se på reglement igjen, da Leksvik har aldri hatt et slik reglement for voksenopplæring. Forslag til reglement er gjengitt på de neste sidene. Reglementet har vært forelagt elevrådet, som behandlet det i møte 5. oktober. Forut for behandlingen i elevrådet, hadde tillitsvalgte drøftet forslaget i sine klasser. Følgende innspill kom inn: GR 1 og 2 (norskklassene): Forseintkomming og trekk i lønn: Elevene bør trekkes i forhold til den tiden de kommer for seint. Fristen for å søke permisjon bør være tre ukedager før permisjonen. Det er problem når elevene får sen innkalling, spesielt avtaler med NAV; må avklares. Reglene for bruk av egenmelding må bli tydeligere. Reglene som gjelder elever som må kortvarig forlate undervisningen, må bli tydeligere. Bruken av mobiltelefon i timene: vanskelig å komme fram til generelle regler. Praksisdagen varer for lenge bør være like lang som skoletiden: Elever må få anledning til å reservere seg mot å bli fotografert på skolen. Bussene fra Vanvikan tar for langt tid. GS 1: (grunnskoleklasse 1) Elevene må få advarsel ved første gangs brudd på reglene, ikke få straff første gang. GS 2: (grunnskoleklasse 2) Lønnstrekk når elevene kommer for sent: Urimelig å få trekk fra første gang. Bør være forskjell mellom elever som er uheldig en gang og elever som kommer for sent flere ganger eller ofte. Pausene er for korte. 7

8 Innspillene fra elevene må sjekkes opp mot introduksjonsloven og opplæringsloven. Oppvekstutvalget bes uttale seg om innholdet i reglementet, og om det andre instanser enn elevrådet som bør høres før reglementet kan vedtas. Indre Fosen kommune Forslag til reglement for deltakere/elever ved Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste (IF VI) Innledning Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste har ansvar for introduksjonsprogrammet, norskundervisning og basiskompetanse for voksne etter følgende bestemmelser: 1. Norskopplæring etter justis- og beredskapsdepartement, Rundskriv H-20/05, Introduksjonsloven og justis- og beredskapsdepartement, Rundskriv H-21/05, om overgangsordningen 2. Grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringsloven 4 A-1 3. Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område, etter Opplæringslovens 4 A-2 Opplæring skal gi elevene/deltakerne kunnskaper og ferdigheter som kan styrke personlig vekst og utvikling. Opplæringen skal også kunne gi den enkelte elev/deltaker grunnlag for å kunne være mer aktiv med i samfunnet, videre utvikling og arbeidsliv, jfr. formålsparagrafen i opplæringsloven og overordnet del Kunnskapsløftet med læreplanens. Det legges vekt på å skape et godt arbeidsmiljø, og utvikle gode samarbeidsformer mellom alle som er knyttet til opplæringsstedet som elever/deltakere, samarbeidspartnere, lærere og annet personale. Som elev/deltaker har du rett til godt tilpasset opplæringstilbud etter dine behov og planer, og har rett til å klage på undervisningstilbudet. Indre Fosen VI er en livssynsnøytral enhet, med elever/deltakere fra flere kulturer og religionstilknyttinger. Alle skal føle seg velkommen uansett kultur eller religion. Følgelig er det ikke tillatt med religionsutøvelse av noe slag i skolens lokaler. Regler for elever/deltakere For at arbeids- og læringsmiljøet vårt skal bli best mulig, må vi ha regler og bestemmelser som alle må følge. Vanlige regler i samfunnet gjelder for alle elever/deltakere ved Indre Fosen VI. 1. Fremmøte, fravær og permisjon Rektor har ansvar for at elever/deltakere er gjort kjent med reglementet. a) Alle elever/deltakere skal være på plass til timens oppstart. Konsekvenser ved fravær og forseintkomming er trekk i introstønad, fare for å ikke få vurdering i faget eller at timen ikke blir registrert. b) Det skal søkes om permisjon i god tid (senest 5 dager) dersom en elev/deltaker ikke skal delta på undervisning. c) Fravær som skyldes sykdom skal dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. d) Elev/deltaker som forlater en undervisningstime uten tillatelse fra lærer, kan bli gitt en advarsel fra lærer eller vist bort fra timen. 2. Ordensregler For å fremme et godt arbeids- og læringsmiljø, forventes det at alle Viser hensyn og respekt for hverandre Unngår bruk av mobiltelefon i timene Møter presis til timer og avtaler, bidrar til gode arbeidsforhold i timer og gjør skolearbeidet til avtalt tid Holder god orden, og tar godt vare på alt som tilhører IF VI, både ute og inne. 8

9 Det aksepteres ikke: Banning, utskjelling, spytting, slåssing og forstyrrelser Rasistiske utsagn og handlinger Mobbing Sjikane på grunn av religion eller livssyn Synlig religionsutøvelse Disse reglene gjelder også: Bruk av plagg som helt eller delvis dekker elevenes/deltakernes ansikt, er ikke tillatt, Forbudet gjelder ikke hodeplagg der ansiktet er fullt synlig. Forbudet gjelder på skolens område og/eller når skolen har ansvaret for elevene. Røyking er bare tillatt på egen plass der det er askebeger (ikke ved inngang eller vinduer) Mobiltelefon, MP-3 spiller og lignede skal være satt på lydløs eller slått av i timene. Du må avtale eventuelle unntak med lærer. Ordensreglene gjelder også når en elev/deltaker er på språkpraksis ute i bedrift. Reaksjoner ved brudd på reglementet: Alle reaksjoner skal være slik at elev/deltaker kan forstå hvilke regler som er brutt, og hvorfor avdelingen må reagere på dette. Eleven/deltakeren skal, hvis det er mulig, kunne gjøre opp for seg. Ved brudd på reglementet kan eleven/deltakeren få: Pålegg om å rette opp skaden han/hun har gjort med skolens eiendom eller eiendeler. Oppgavene kan f.eks. være rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging etc. Pålegg om å være til stede på skolen før og etter skoletid for å ha samtaler med rektor/lærer eller gjøre pålagte oppgaver. Samtale etter advarsel fra lærer (gjelder brudd på ordensregler). Samtale med rektor etter 2 advarsler fra lærer. Ved uendret atferd - utvisning og trekk av introstønad. Bortvisning fra Indre Fosen VI for resten av dagen (ved 3. brudd). Rektor avgjør. Bortvisning fra Indre Fosen VI for lengre tid enn resten av dagen (ved gjentatte brudd). Rektor avgjør. Ulovlige forhold som vold, trusler og besittelse av kniv eller andre våpen vil bli politianmeldt. Bortvisning fra skolen for en dag eller mer, er et enkeltvedtak som eleven/deltakeren kan påklages. Klagen sendes IF VI ved rektor. Dersom rektor fastholder sitt vedtak, sendes klagen over til Fylkesmannen, som fatter endelig vedtak. Før bortvisning skal eleven/deltakeren, eventuelt hjelpeverge/verger, ha fått mulighet for å forklare seg. Dette er likevel ikke til hinder for at eleven/deltakeren kan bli vist bort for resten av dagen eller lengre dersom forhold krever det. I et slikt tilfelle skal eleven/deltakeren, eventuelt hjelpeverge/verge, ha fått skriftlig melding om vedtaket om bortvisning. 3. Regler for bruk av IKT og internett Du kan bare bruke skolens utstyr til læring og informasjon Vær forsiktig med å legge ut personlige opplysninger Passordet er ditt. Ikke gi det bort til andre Du skal ikke skrive slik at du kan skade eller såre andre mennesker Det er ikke tillatt å: Hente eller laste ned og lagre pornografi, terroristisk, voldelige og/eller rasistisk materiale Bruke skolens utstyr til egen eller andres økonomiske fordel Endre på systemoppsett, installere program eller slette program Spise eller drikke ved datamaskinen. Vannflaske med drikketopp er tillatt 9

10 Priser for SFO i Indre Fosen i 2018 I vedtektene for skolefritidsordningen i Indre Fosen kommune står det i kapittel 4.1: 4.1 Betaling for opphold 1. Kommunestyret fastsetter betalingssatsene for plasser ved SFO. Prisen på SFO-tilbudet er likt for alle barn i Indre Fosen kommune. Satsene kan ikke overstige selvkost. 2. Kommunen sender ut faktura for SFO 10 ganger i året (september juni). Foresatte kan kjøpe feriedager etter påmelding for en dagspris som vedtas av kommunestyret. Punkt og i vedtektene viser hvilke dager det ikke gis tilbud om SFO. 3. Foreldrebetalinga skjer en gang per måned. Ved manglende betaling opphører tilbudet om plass, jamfør punkt Når flere barn fra samme husstand er i SFO, betales 75 prosent takst for hvert barn. Det kan gis moderasjon ved lav inntekt (se kommunens avgiftshefte.) Søknadsskjema for redusert foreldrebetaling finnes på kommunens hjemmeside. 5. Matpenger kreves inn av kommunen og føres på egen konto for hver enkelt SFO. En gjennomgang av avgiftsheftene i Rissa og Leksvik for 2017 viser det er en del forskjeller til tross for at vi nå har felles SFO-vedtekter for Rissa og Leksvik. Ved innføring av de nye vedtektene, ble det ikke gjort endringer i avgiftsheftene. Priser tatt fra avgiftsheftene i Rissa og Leksvik 2017 OPPHOLDSTID RISSA/LEKSVIK Per måned Rissa Per måned Leksvik Per år Rissa (10 mnd) Per år Leksvik (10 mnd) Mindre enn t/u 0-8 t/u 8-16 t/u t/u 16 t/u eller mer t/u eller mer Rissa Leksvik Dagspris i ferier 300 per dag 311 per dag Som det går fram av tabellen over, er det forskjellige priser mellom Rissa og Leksvik, og Leksvik ligger en god del over Rissa sitt prisnivå på de to korteste oppholdstidene, men under Rissa på den lengste oppholdstida. Det er svært liten prisforskjell mellom en 9-timers- og en 20- timersplass i Leksvik. I Rissa er det mer jevn stigning i prisnivået. Fra vil den månedlige SFO-betalingen kun gjelde for de 190 skoledagene (38 skoleukene) som elevene går på skolen. For SFO-tilbud utover skoleåret vil det bli egen påmelding og egen betaling. Rådmannen foreslår at SFO-prisene i Indre Fosen kommune for 2018 legges på Rissa-nivået justert for en pris- og lønnsstigning på 2,6 %. Dette tilsvarer estimert kommunal deflator for Forslag: Per måned Per år (10 mnd) Mindre enn t/u 8-16 t/u

11 16 t/u eller mer Dagspris i ferier 308 per dag Oppvekstutvalget bes om å komme med sine synspunkter på betalingssatsene for SFO-tilbudet. Dette vil danne grunnlag for prisene i avgiftsheftet for 2018, som skal vedtas sammen med budsjett

12 Saksnr Sakstittel Lukket DR 9/17 Forslag til vedtekter for kommunalt foreldreutvalg i Indre Fosen kommune RS 3/17 Uttalelse til retningslinjer for grunnskoleskyssen i Indre Fosen kommune PS 18/17 Betaling for norskopplæring for elever uten rett og plikt 12

13 13

14 VEDTEKTER FOR KOMMUNALT KORELDREUTVALG (KFUB/KFUG) Indre Fosen kommune HØRINGSUTKAST Vedtatt i Oppvekstutvalget for Indre Fosen xx.xx

15 Innhold 1. Formål Organisering Utvalgets sammensetning Årsmøte Møteordning/saksgang Møter Voteringer Saksgang Saker Representasjon i Oppvekstutvalget Økonomi Vedtektsendringer Oppløsning

16 1. Formål KFUB/KFUG skal være et samordnet og koordinerende organ for foreldrerådene ved alle barnehagene/grunnskolene i kommunen og ha som formål å - Arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foreldre, barnehage/skolen, barnehage-/skoleadministrasjonen og politiske beslutningsorgan i kommunen - Være et høringsorgan og et rådgivende organ på vegne av foreldrene ved alle barnehagene/grunnskolene i kommunen - Drive informasjonsarbeid og idéskaping og bidra til erfaringsutveksling og foreldresamarbeid mellom de ulike barnehagene/grunnskolene i kommunen - Legge til rette for økt foreldreengasjement for derved å gi det enkelte barn et best mulig utbytte av sin barnehagetid/skolegang. 2. Organisering 2.1 Utvalgets sammensetning Utvalget består av en foreldrerepresentant fra hver av barnehagene/skolene, valgt av FAU ved hver enhet. Den valgte har møte- og informasjonsplikt i FAU. Hvert medlem har en personlig vara. Er det faste medlemmet forhindret fra å møte, må vedkommende selv sørge for å gi beskjed til sin vara. Dersom utvalget ønsker det, kan det velges et arbeidsutvalg på inntil 2 medlemmer i tillegg til sekretær. 2.2 Årsmøte FAU Hver barnehage/skole velger sine FAU på slutten av vårhalvåret eller senest 2 uker etter oppstart om høsten. Utvalgets funksjonstid følger barnehage-/skoleåret og medlemmene velges for 2 år om gangen Årsmøtet er KFUB/KFUG s øverste myndighet Årsmøtet er vedtaksfør når minst halvparten av FAU-ene er representert med minst en stemmeberettiget delegat Alle FAU-ene i Indre Fosen kommune kalles inn til årsmøtet Ordinært årsmøte avholdes hvert år i løpet av november FAU-ene innkalles til årsmøtet med minst tre ukers varsel. Tidspunktet for årsmøtet avtales på FAU-møtet i starten av barnehage-/skoleåret Saker som ønskes behandlet av årsmøtet fremmes leder for Indre Fosen KFUB/KFUG skriftlig senest to uker før årsmøtet. Endelig sakliste for årsmøtet sendes FAU-ene seneste en uke før årsmøtet Årsmøtet Årsmøtet skal behandle og avgjøre følgende saker 1. Valg av møteleder 2. Valg av referent 3. Godkjenning av innkalling og sakliste 3 16

17 4. Indre Fosen KFUB/KFUG s årsberetning 5. Indre Fosen KFUB/KFUG s arbeidsmål og satsingsområder for inneværende skoleår 6. Andre innkomne saker Det skal føres referat fra årsmøtet. Logg føres over frammøtte FAU-representanter. Årsmøtet er beslutningsdyktig med simpelt flertall Ekstraordinært årsmøte Indre Fosen KFUB/KFUG kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte når minst halvparten av medlemmene fremmer krav om det. Innkalling og saker til ekstraordinært årsmøte følger samme frister som for ordinært årsmøte. 3. Møteordning/saksgang 3.1 Møter Utvalget holder møte når lederen, enhetsleder barnehage/skole i kommunen eller 2/3 av medlemmene krever det. Det utarbeides møteplan for hvert halvår. Innkalling til møtene skjer med en ukes varsel. Enhetsleder barnehage/skole, eller representanter for disse, har møte- og talerett i utvalget, men ikke stemmerett. Når det er ønskelig av hensyn til saker som utvalget vil ta opp, kan personer som ikke er medlemmer inviteres til å være med på møtet med talerett. 3.2 Voteringer Saker som tas opp og som krever votering i KFU eller arbeidsutvalget, avgjøres med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen i utvalget dobbeltstemme. 3.3 Saksgang Utvalget fører møtebok og sender uttalelser og referater fra møtene til oppvekstutvalget i kommunen, administrasjonen, grunnskolene og FAU ved skolene. 3.4 Saker KFU skal konsentrere sin virksomhet om større saker hvor en felles opptreden på vegne av barnehagene/skolene/fau-ene er naturlig/ønskelig. Utvalget avgjør hvilke saker dette er etter egne forslag, forslag fra de enkelte FAU eller barnehage-/skoleadministrasjonen. Sakene bør være av en slik art at de berører alle barnehagene/skolene i kommunen eller grupper av disse, men enkeltsaker av allmenn interesse som berører bare en barnehage/skole, kan i spesielle tilfeller også behandles. 4 17

18 4. Representasjon i Oppvekstutvalget Så langt regelverket gir hjemmel for det, gis KFUB/KFUG anledning til å møte med en representant med talerett i Oppvekstutvalget. Representanten velges for 2 år, og bør fortrinnsvis være lederen av KFUB/KFUG. 5. Økonomi KFUB/KFUG kan søke kommunen om midler i forbindelse med spesielle prosjekter/arbeidsoppgaver. 6. Vedtektsendringer Endring av organisasjonens vedtekter kan bare vedtas på årsmøtet. Forslag må være styret i hende innen 1. september slik at forslaget kan vedlegges innkalling til årsmøtet. Vedtak om vedtektsendring krever minst 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 7. Oppløsning For oppløsning av organisasjonen kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer på årsmøtet. Dersom oppløsning blir vedtatt, skal organisasjonens midler fordeles likt mellom alle FAU som er representert i KFU. 5 18

19 Fra: Benestad Finn Sendt: :33:32 Til: Ingvar Kopi: Bragstad Postmottak Rissa kommune[ Tittel: SV: skoleskyss Hei! Din høringsuttalelse ble gjennomgått i oppvekstutvalget da retningslinjene ble utformet, så politikerne var kjent med innholdet da de vedtok retningslinjene. Jeg vil likevel referere din epost i neste møte i utvalget. Politikerne er interessert i å få informasjon om hvordan de nye retningslinjene er mottatt og fungerer. Hvis du ønsker at det skal fattes et nytt enkeltvedtak for dine barn i denne saken, foreslår jeg at du sender inn en ny søknad til Rissa kommune v/oppvekstsjefen, der du begrunner hvorfor det bør gjøres unntak fra de vedtatte retningslinjer for dine barn. Dette kan være ut fra både subjektive og objektive forhold, se punkt 2.2 i vedlagte retningslinjer. Du skriver i høringsuttalelsen at alternativ transport til skolen for dine barn er at foreldrene kjører barna. Jeg minner om at det også er mulig for barna å bli med på bussen mot betaling, for eksempel ved å kjøpe et periodet:kort for den aktuelle strekningen. Jeg sender kopi av dette svaret til Laila Bragstad, som blir enhetsleder for skole i Indre Fosen kommune, og til postmottaket i Rissa. Jeg ber postmottaket om å journalføre din henvendelse, og sørge for at den legges inn som en referatsak til neste møte i oppvekstutvalget, som er Vennlig hilsen Finn Yngvar Benestad Oppvekstsjef Rissa kommune / Særlig farlig eller vanskelig skolevei Kilde: Opplæringsloven 7 1 første ledd tredje punktum, Udir punkt 12 Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km (2 km for elever på 1. trinn og 3 km for elever på 2. trinn). Fylkeskommunen avgjør om veien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstand. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold: Knyttet til veistandard og trafikale forhold, klima og topografi. Subjektive forhold: Knyttet til den enkelte elev, blant annet alder, utvikling, syn og hørsel. For at bestemmelsene om særlig farlig eller vanskelig skolevei skal komme til anvendelse, krever loven at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleelevene til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Trygg Trafikk har laget en veileder som viser hvilke momenter som er sentrale når kommunen vurderer og eventuelt gjør vedtak om en skolevei er særlig farlig eller ikke. Utdrag av Trygg Trafikks veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei er gjengitt som vedlegg bakerst i disse retningslinjene. Hvilke strekninger i Indre Fosen som vurderes som så farlige eller vanskelige at alle elever innenfor en viss aldergruppa får tilbud om gratis skoleskyss, går fram av kap. 6. Det skilles mellom helårsskyss og vinterskyss. 19

20 Retten til skyss er en individuell rett. Søknader om skyss utover det som framgår av opplæringsloven eller særbestemmelser i disse retningslinjene, skal være individuelle. Det er foresatte eller eleven selv som søker om skyss. Avgjørelsen om en elev har rett til skyss er et enkeltvedtak som behandles etter forvaltningslovens bestemmelser. Det innebærer at det i vedtaket må foretas en individuell vurdering av om den enkelte elev har forutsetninger for å ta seg forsvarlig fram i det aktuelle trafikkbildet. Vedtaket skal være skriftlig og opplyse om klageretten. Fra: Ingvar Øydvin [mailto:ingvar.oydvin69@gmail.com] Sendt: mandag 2. oktober :38 Til: Benestad Finn Yngvar <Finn.Yngvar.Benestad@rissa.kommune.no> Emne: skoleskyss Ingvar Øydvin har delt en OneDrive fil med deg. Klikk koblingen nedenfor for å vise den. skoleskyss.docx Hei Eg lurte på korleis eg skal gå fram for å søke om enkletvedtak på vinterkort på skoleskyss for mine 2 eldste gutar. Dei går no i 7. og 9. trinn på Åsly. Eg meiner det er heilt uforsvarleg å sende dei ut på sykkel på Kvithyllveien mange av dagane i den perioden som vinterskysskortet gjeld. Eg legg ved min høyringsuttale som eg sendte inn, den vert grunnlaget for å søke om enkeltvedtak. Ingvar Øydvin 20

21 RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLESKYSSEN Indre Fosen kommune Vedtatt i Fellesnemnda for Indre Fosen 8. juni

22 Innhold Innhold Innledning Formål og lovhjemler Ansvaret for skoleskyss Rett til skoleskyss Avstand mellom hjem og skole Særlig farlig eller vanskelig skolevei Vinterskyss Varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse Sykdom i løpet av skoledagen Voksne med rett til grunnskoleopplæring SFO og leksehjelp Elevenes bosted Folkeregistrert adresse Delt bosted Elevenes skole Opplæring på annen skole enn nærskolen og friskoler Frittstående grunnskoler Skysstandarder Reisetid Gangavstand til og fra holdeplass Strekninger definert som særlig farlig eller vanskelig skolevei Stadsbygd skole Åsly skole Skaugdalen Montessoriskole Fevåg/Hasselvika skole Mælan skole Testmann Minne skole Vanvikan skole Skyssplanlegging og rutiner Vedtak om skoleskyss Klageadgang Reisebevis Vedlegg. Utdrag av Trygg Trafikks veileder

23 1. Innledning Retningslinjene for grunnskoleskyssen i Indre Fosen kommune tar utgangspunkt i opplæringslovens bestemmelser om skoleskyss, slik vi finner dem i loven, kapittel 4a, 7 og 13. Utdanningsdirektorates rundskriv «Særlige problemstillingar i samband med retten til skyss» ligger også til grunn. Plankontorene i Leksvik og Rissa har vurdert trafikksikkerheten på alle veistrekninger innenfor en avstand på 4 km fra hver skole. Deres trafikksikkerhetsvurderinger er innarbeidet i retningslinjene, som særlig farlig og/eller vanskelig skolevei. Se kapittel Formål og lovhjemler Retningslinjene for grunnskoleskyssen i Indre Fosen skal sikre en solid og effektiv forvaltning av skyssbestemmelsene i opplæringsloven. Elevers rett til gratis skoleskyss reguleres av Opplæringsloven Spesielt kapittel 4a, 7 og 13 o Ot.prp. nr. 46 ( ) o Udir «Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss» Friskoleloven Spesielt 3-7 Barneloven Spesielt 30 Forvaltningsloven Spesielt Offentlighetsloven Spesielt Ansvaret for skoleskyss Kilde: Opplæringsloven 13-4 Det økonomiske ansvaret for skyss i grunnskolen er delt mellom fylkeskommune og kommune i henhold til opplæringslovens Ved transporter som fylkeskommunen har det økonomiske og administrative ansvaret for, er kommunens ansvar i hovedsak begrenset til gjeldende persontakst. Når kommunen legger opp til at elever får innvilget helårsskyss og vinterskyss på grunn av vanskelig eller trafikkfarlig skolevei, vil kommunen selv ha det økonomiske ansvaret. Det samme gjelder ved et utvidet skysstilbud for 2. klassingene. Dersom det fylkeskommunale rutetilbudet både tids- og kapasitetsmessig kan dekke transporten, vil kommunens økonomiske ansvar være begrenset til å betale gjeldende persontakst. I de tilfeller hvor det fylkeskommunale transporttilbudet ikke kan nyttes, må kommunen dekke alle kostnader ved skyssen, jf. opplæringslovens Videre har kommunen ansvar for eventuelt reisefølge og tilsyn av skysselever i grunnskolen. Det gjelder også for elever som fylkeskommunen har skyssansvar for. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan Fylkesmannen gi pålegg. Vi synes ikke at denne ansvarsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune, kommer tydelig fram i forslaget til nye retningslinjer for grunnskoleskyssen i Indre Fosen kommune. 3 23

24 2. Rett til skoleskyss 2.1. Avstand mellom hjem og skole Kilde: Opplæringsloven 7-1 og merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 13-4 Elever i grunnskolen har lovfestet rett til skoleskyss når gangavstanden fra egen utgangsdør til egnet skoledør er over: 2 km for elever på 1. trinn 3 km for elever på 2. trinn (egen bestemmelse for Indre Fosen kommune) 4 km for elever på trinn Gangavstand måles ved hjelp av digitalt kartverk (GIS). Som skolevei regnes både offentlig bil-, gangog sykkelvei, samt privat vei som er åpen for allmenn ferdsel. Stier og tråkk som er i allment bruk gjennom året, kan betraktes som skolevei til tross for at de ikke brøytes Særlig farlig eller vanskelig skolevei Kilde: Opplæringsloven 7-1 første ledd tredje punktum, Udir punkt 12 Kommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei når avstanden mellom hjem og skole er under 4 km (2 km for elever på 1. trinn og 3 km for elever på 2. trinn). Fylkeskommunen avgjør om veien mellom hjem og holdeplass er særlig vanskelig eller farlig for elever som har rett til skyss på grunn av avstand. Vurderingen gjøres ut fra: Objektive forhold: Knyttet til veistandard og trafikale forhold, klima og topografi. Subjektive forhold: Knyttet til den enkelte elev, blant annet alder, utvikling, syn og hørsel. For at bestemmelsene om særlig farlig eller vanskelig skolevei skal komme til anvendelse, krever loven at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige. Den risiko skoleelevene til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig. Trygg Trafikk har laget en veileder som viser hvilke momenter som er sentrale når kommunen vurderer og eventuelt gjør vedtak om en skolevei er særlig farlig eller ikke. Utdrag av Trygg Trafikks veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei er gjengitt som vedlegg bakerst i disse retningslinjene. Hvilke strekninger i Indre Fosen som vurderes som så farlige eller vanskelige at alle elever innenfor en viss aldergruppa får tilbud om gratis skoleskyss, går fram av kap. 6. Det skilles mellom helårsskyss og vinterskyss. Retten til skyss er en individuell rett. Søknader om skyss utover det som framgår av opplæringsloven eller særbestemmelser i disse retningslinjene, skal være individuelle. Det er foresatte eller eleven selv som søker om skyss. Avgjørelsen om en elev har rett til skyss er et enkeltvedtak som behandles etter forvaltningslovens bestemmelser. Det innebærer at det i vedtaket må foretas en individuell vurdering av om den enkelte elev har forutsetninger for å ta seg forsvarlig fram i det aktuelle trafikkbildet. Vedtaket skal være skriftlig og opplyse om klageretten Vinterskyss Tidligere var vinterskyss definert som grunnskoleskyss i perioden f.o.m. 15. november t.o.m. 15. mars. Fra høsten 2017 innføres en prøveordning i Indre Fosen kommune. Ordningen kom som et forslag fra FAU ved en av skolene, og er drøftet med AtB og Trønderbilene. De ser ikke at denne ordningen vil skape problemer for skoleskyssen med buss. Prøveordningen er slik: 4 24

25 Elever som innvilges vinterskyss, får 120 enkeltreiser på sitt skysskort. Hvis eleven tar bussen til og fra skolen, holder dette kortet til 60 skoledager. Skysskortet kan brukes når vær-, føre- og lysforholdene tilsier at det vil være tryggest for eleven å få skyss til og/eller fra skolen. Det er viktig at eleven og/eller de foresatte holder oversikt over hvor mange reiser som er benyttet. Når kortet er oppbrukt, er elevens rett til gratis skyss brukt opp dette skoleåret Varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse Kilde: Opplæringsloven 7-3 Fylkeskommunen avgjør om en elev har rett til skoleskyss på grunn av varig funksjonsnedsettelse eller skade, uavhengig av gangavstand mellom hjem og skole. Opplæringsloven 7-3 setter som vilkår for skyss at funksjonsnedsettelsen, skaden eller sykdommen tilsier at eleven har et reelt behov for skyss. Elever med nedsatt funksjonsevne og syke som har mulighet til å ta seg fram på skoleveien, vil normalt ikke ha rett til skyss etter 7-3. Disse elevene kan likevel ha rett til skyss på bakgrunn av avstand eller særlig vanskelig skolevei etter 7-1. Søknad om skoleskyss pga. funksjonsnedsettelse skal dokumenteres med uttalelse fra lege eller annen relevant sakkyndig, som PP-tjeneste eller skolen selv. For best mulig saksbehandling og organisering, må skolen sørge for at slike søknader inneholder opplysninger om: Medisinske forhold som gir forutsetninger for transporten (spesiell tilrettelegging), herunder: o Hvor langt eleven kan gå på egenhånd o Behov for reisefølge og/eller tilsyn o Behov for å ha med hjelpemidler under transporten Prognose for framtidig mestring av skolevei på egenhånd, til fots eller om bord i skolebuss. Sakkyndige uttalelser tillegges ikke mer vekt enn den fagkunnskap de representerer, og er ikke bindende for fylkeskommunens skjønn i forhold til opplæringslovens bestemmelser om skoleskyss. Ved behov for skyss pga. midlertidig skade eller sykdom, iverksettes transport inntil 8 uker på bakgrunn av legeattest, uten enkeltvedtak. Uten dokumentasjon av likeverdig delt bosted med forutsigbart bomønster, tilbys midlertidig skadde elever skyss til/fra folkeregistrert adresse. Skyss som iverksettes uten tilfredsstillende dokumentasjon, betales av bestiller Sykdom i løpet av skoledagen Det er skolens ansvar å organisere hjemkjøring av elever som er blitt syke eller har skadet seg i løpet av skoledagen Voksne med rett til grunnskoleopplæring Kilde: Opplæringsloven 4A-7 Voksne som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skyss når de får grunnskoleopplæring. Voksne som på grunn av funksjonshemming, sykdom eller skade, og som etter legeerklæring/sakkyndig uttalelse har behov for skyss, har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjem og skole. Følgende grupper har rett på skyss dersom avsnitt 1 eller 2 over er oppfylt: Voksne som ikke har fullført grunnskolen. Voksne som trenger grunnskoleopplæring på nytt på grunn av sykdom, skade eller ulykke. 5 25

26 Voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende dyktighet. Voksne som ikke har fått avgjort oppholdsstatus i Norge, har ikke rett på skyss SFO og leksehjelp Kilde: Opplæringsloven 13-7 Som skoleskyss regnes den daglige transporten mellom hjemmet og skolen, til skolens ordinære start- og sluttider. Det gis via reisebevis (t:kort) likevel mulighet til å benytte seg av offentlig transport mellom hjemmet og læresteder til andre tider, dersom slike rutetilbud fins. Begrensningen er fortsatt en tur/retur per skoledag. 3. Elevenes bosted 3.1. Folkeregistrert adresse Bostedet er elevens registrerte adresse i Folkeregisteret. Iht. lov om folkeregister kan man kun stå oppført med én adresse. I realiteten kan en elev likevel ha flere bosteder, for eksempel når foreldrene har delt daglig omsorg, eller funksjonshemmede elever som bor i avlastningshjem. Elever som bor midlertidig andre steder enn bostedet, f.eks. hos familie eller venner, har ikke rett til fri skoleskyss etter opplæringsloven. Dette gjelder selv om oppholdet skyldes sykdom eller lignende hos foresatte Delt bosted Kilde: Udir punkt 4, Barneloven 30 Elever som bor like mange, eller inntil 60/40 prosent av ukedagene i to hjem, kan ha rett til skoleskyss på grunn av avstand til begge foreldrenes adresser, jf Botid som er skjevere fordelt betraktes ikke som likeverdig, og i slike tilfeller har eleven eventuelt bare rett til gratis skyss innen skolekretsen. Botiden dokumenteres med en samværsavtale med orientering om bofordeling. Denne skal være signert av begge foreldre, og må være forutsigbar og regelmessig med tanke på dimensjonering av skyssopplegget. Individuell behandling av slike søknader tar utgangspunkt i at foresatte etter barneloven har ansvar for barns utdannelse og er pålagt å ta sine omsorgs- og bostedsvalg ut fra «barnets beste». Skolebarn har etter dette krav på at foreldrene tar nødvendig hensyn til deres skolereise og skolehverdag og etablerer likeverdige bosted i rimelig nærhet av hverandre og nærskolen. Dersom ett av to likeverdige bosted ligger langt fra nærskolen, må det påregnes en mer komplisert reisekjede med lenger reise, vente- og omstigningstid og flere bussbytter, enn om begge bosteder var i rimelig nærhet til hverandre og elevens nærmiljø. Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid kan avgrense retten til gratis skoleskyss ved delt bosted, jf. Udir kap. 4. Elever som har rett til skyss på grunn av varig sykdom eller skade ( 7-3) må også ha tilnærmet lik botid for å ha rett til skyss til/fra to bosteder. 6 26

27 4. Elevenes skole Elever har rett til å gå på sin nærskole. Hvilken skole som er elevens nærskole, framgår av Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Indre Fosen kommune. Elevens rett til skoleskyss er knyttet til nærskolen Opplæring på annen skole enn nærskolen og friskoler Kilde: Friskoleloven 3-7 Foresatte til elever som ønsker å gå på en annen skole enn sin nærskole, må vanligvis dekke utgifter til skoleskyss utover skyssutgifter til nærskolen. Kommunen skal i vedtaket om skolegang ved annen skole enn nærskolen, ta stilling til elevens skyssrettigheter. Når bytte av skole er et tiltak etter Opplæringsloven 9a, skal kommunen dekke skyssutgiftene Frittstående grunnskoler Kilde: Friskoleloven 3-7 Elever ved frittstående grunnskoler (tidligere kalt privatskoler) som mottar statsstøtte, har rett til skyss etter reglene i opplæringslovens 7. Fylkeskommunen har ansvar for å sørge for skoleskyss til frittstående skoler. Kommunen betaler persontakst for disse elevene. Skyssretten er begrenset til transport innenfor elevens bostedskommune. Elever som går på friskoler utenfor bostedskommunens grenser, har kun rett på gratis skoleskyss til kommunegrensen. 5. Skysstandarder 5.1. Reisetid Kilde: Merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 3 Med reisetid menes summen av beregnet gangtid, reisetid og ventetid på oppsamlingsplass/holdeplass og skolen. Skoleskyssen skal organiseres på en slik måte at elevene får en akseptabel reisetid. Hva som er akseptabel reisetid må avgjøres etter en konkret vurdering. AtB planlegger sitt skysstilbud med tanke på at elevene får en maksimal reisetid én vei på: 45 minutter for trinn 60 minutter for trinn 75 minutter for trinn Selv om det tilstrebes minst mulig reisetid, inkludert ventetid før og etter ordinær skoletid, kan det i enkelte tilfeller forekomme at fylkeskommunen ikke klarer å levere skoleskyss innenfor disse egendefinerte normene før og/eller etter skoletid. Utdanningsdirektoratet sier i Rundskriv at det er flere hensyn som må tas når en skal vurdere hva som er forsvarlig reisetid. Et relevant hensyn er at barna får tilstrekkelig fritid og tilstrekkelig tid i hjemme. Dette taler for å begrense reisetida. Et annet hensyn er effektiv og rasjonell organisering av skyssen. Hva som er akseptabel reisetid må derfor avgjøres etter en konkret vurdering. Ved delt bosted, privatskolegang og avvik fra nærskolegang kan reisetida bli lenger enn AtB sin norm for maksimal reisetid. 7 27

28 5.2. Gangavstand til og fra holdeplass Kilde: Opplæringsloven 7-1, merknader fra Ot.prp. nr. 46 ( ) til opplæringsloven 7-1, Udir kap. 2 Elevene har ikke rett til skyss fra dør til dør, selv om distansen utmåles slik. Når skyssretten på 2, 3 eller 4 km er utløst, forventes det at elevene går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass. Hva som er rimelig distanse, må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet legges vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel. Gangavstand er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle: 1 km for 1. trinn 1,5 km for trinn 2,5 km for trinn 3 km for trinn Skysstilbudet skal dekke størstedelen av totaldistansen. Foreldre har ansvar for at egne barn forberedes og trenes på å klare egen skolevei så sikkert som mulig. Det kan innebære at barn på småtrinnet må følges til skole eller holdeplass for den tid som er nødvendig for at de skal klare å gå til skole/holdeplass på egen hånd. 8 28

29 6. Strekninger definert som særlig farlig eller vanskelig skolevei Elever som må ferdes på strekninger som defineres som særlig farlig eller vanskelig skolevei, vil ha rett på skyss, selv om avstanden til skolen er under avstandsgrensene gjengitt i kap Hvilke strekninger i Indre Fosen som regnes som så farlige eller vanskelige at elevene får tilbud om gratis skoleskyss, går fram av dette kapitlet. Ved vurdering av strekningene er følgende lagt til grunn: G/s-vei eller fortau Bredden på veien og veiskulder dersom det ikke er tilrettelagt med g/s-vei eller fortau (sier noen om hvor god plass det vil være for myke trafikanter i veikanten når biler passerer i kjørebanen). Veikryss og avkjørsler langs strekningen som elevene må krysse. Kryssing av vei siktforhold, om det er tilrettelagt med gangfelt. Fartsgrense ÅDT (årsdøgntrafikk)/trafikkmengde Type vei hovedferdselsåre/gjennomgangstrafikk; intern grendevei. Det skilles mellom helårsskyss og vinterskyss. Ordningen for vinterskyss er omtalt i kap Det er tatt hensyn til Fylkeskommunens presisering av hva som kan regnes som skolevei: både offentlig bil-, gang- og sykkelvei, samt privat vei som er åpen for allmenn ferdsel. Stier og tråkk som er i allment bruk gjennom året, kan betraktes som skolevei til tross for at de ikke brøytes. Det er tatt hensyn til barnas alder og modenhet ved vedtak om skyssrettigheter. Trygg Trafikk sin veileder (se kap. 8) er brukt ved inndeling i alderstrinn Stadsbygd skole VEI VURDERING VEDTAK FV 717 Rørvikveien 60 km/t ÅDT: 1130 Ikke gang- og sykkelvei Ikke 2 kjørefelt Ikke veiskulder Delvis uoversiktlig Fergepuljer gjør at det kommer mange biler samtidig. Helårsskyss trinn FV 717 Rørvikveien Strekningen mellom Kvidalsveien og Teglverksveien FV 195 Kvidalsveien FV 201 Råbygdveien Autovern langs veien og det at myke trafikanter må passere busslomme på yttersiden, gjør dette strekket utrygt for myke trafikanter. Fra Rørvikveien og videre inn på Teglverksveien må myke trafikanter også krysse innkjøringen til Bunnpris før de kan krysse Teglverksvegen på tilrettelagt gangfelt. Elever som bor langs eller i forbindelse med Kvidalsveien må ferdes langs strekningen nevnt over: Rørvikveien mellom Kvidalsveien og Teglverksveien. Grendeveg ÅDT: 470 (lavt) Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn 9 29

30 VEI VURDERING VEDTAK Må krysse Helsetveien over til gang- og sykkelveg. Krysset er litt uoversiktlig, litt dårlig sikt oppover Helsetveien. Det er en snarveimulighet om Dålåveien som gjør at kryssing av Helsetveien kan unngås. FV 201 Helsetveien Haltveien Strekningen Grønningsmarka skolen Haltveien Strekningen Kilen Grønningsmarka Gafsetveien FV 717 Grønningsveien FV 717 Kjerkveien FV 717 Kjerkveien 60 km/t. Ikke gang- og sykkelveg. Smal veg, ikke vegskulder. Delvis dårlig sikt og uoversiktlig. ÅDT: 679 (Fagerlia) 500 (videre oppover). Det fins en mulighet for å gå intern gårdsvei om Bliksås, og gå tilbake til Helsetveien eller ned til Råbygdveien. På den måten unngår man de deler av veien som er mest uoversiktlige og med dårlig sikt. Gang- og sykkelvei. Tilrettelagt kryssing med gangfelt over Haltveien. 60 km/time. Ikke gang- og sykkelveg. 1 stk uoversiktlig kurve. Veldig smal vei Ikke vegskulder ÅDT: 110 Denne veien er spesielt smal. Den er så smal at det er trangt for to biler som møtes. Når det da heller ikke er veiskulder her, er det ingen plass til myke trafikanter i vegkanten. Elever som bor langs denne veien må ferdes langs strekningen Kilen Grønningsmarka, nevnt over. 80 km/t Ikke gang- og sykkelvei 60 km/t-sone Ikke gang- og sykkelvei Ikke veiskulder Ikke tofelts vei ÅDT: 1278 Har mulighet for å benytte Trøaveien 50 km/t-sone Ikke gang- og sykkelvei Ikke veiskulder Autovern på deler av strekningen gir lite rom for myke trafikanter. Internveimulighet om parken og eldresenteret. Helårsskyss trinn. for elever som bor langs Finseråsveien eller kun ferdes på Helsetveien nedenfor krysset med Finseråsveien. Helårsskyss trinn Vinterskyss trinn Helårsskyss trinn Vinterskyss trinn Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn 10 30

31 VEI VURDERING VEDTAK FV 191 Nyveien og Myrssjøen 60 km/t Ikke gang- og sykkelvei ÅDT: 800 (Nyveien) Intern grendevei. Askjemsveien 60 km/t (40 km/t fra ) Ikke gang- og sykkelvei Delvis uoversiktlig Ikke tofelts Ikke veiskulder Veldig smalt punkt over bru Rekkverk på hver side av veien i bekkedal gir ikke rom for myke trafikanter her. Helårsskyss trinn. Rødbergsveien og sørvestligste del av Fenstadveien fra og med Torshaugen og sørover Fenstadveien nordøst for Torshaugen Valsåmyra, Gløttaveien, Pertrøa Interne grendeveier. Ferdsel langs disse veiene anses ikke å fremskaffe behov for skoleskyss i seg selv. Elevene har under 4 km skolevei om de tar Rødbergsveien, krysser Grønningsveien og videre oppover Askjemsveien. Dvs. at de har mulighet til å ta seg til skolen uten å ferdes langs Grønningsveien. Elever som bor langs Fenstadveien, nordøst for Torshaugen må ferdes langs Grønningsveien, hvor det er 80 km/t. Elevene kan via Myrssjøen, og plukkes opp eller settes av bussen der, dersom det ikke går skyss på sørsida av Grønningsveien. Interne grendeveier Tilrettelagt kryssing med gangfelt over FV 717 Kjerkveien Videre gang- og sykkelvei fram til skolen Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn 11 31

32 6.2. Åsly skole VEI VURDERING VEDTAK FV 718 Elever som må krysse Skauga bru Helårsskyss trinn Skauga bru FV 718 Gang- og sykkelvei Udduveien FV 717 Klosterveien 50 km/t (Reinsalléen) Ikke gang- og sykkelvei Smal vei, ikke veiskulder Uoversiktlig Helårsskyss trinn FV 141 Kvithyllveien KV 3045 Naustveien og Rissa sentrum FV 718 Hertug skules vei Strekningen skolen bunnen av Bustadbakken FV 718 Hertug skules vei Strekningen bunnen av Bustadbakken krysset Leira 70 km/t Ikke gang- og sykkelvei Elever som må ferdes langs Klosterveien, innvilges skoleskyss. Vei over jordet fra Hopla til Naustveien er nedlagt som tursti, og kan derfor ikke regnes som fullverdig atkomst mellom Djupdalsveien og Naustveien. 70 km/t Tilrettelagt for myke trafikanter med utvidet veiskulder skilt fra kjørebane med oppmerking og skiltet gang- og sykkelvei. Elever fra Kvithyllveien kan krysse FV 717 og følge ny gang- og sykkelvei over til Naustveien. Statens vegvesen vil ikke etablere gangfelt over FV 717. I følge deres retningslinjer øker trafikkfaren med merket overgang på slike strekninger, fordi de gående blir mindre oppmerksomme ved kryssing av veien. Naustveien anses som sikker skolevei fordi den er en intern grendevei. Tilrettelagte krysningspunkt med gangfelt i Rissa sentrum. Gang- og sykkelvei 60 km/t Ikke gang- og sykkelvei Ikke veiskulder, og delvis uoversiktlig Tett vegetasjon på den ene siden av veien og skråning på motsatt side, gjør at myke trafikanter i veikanten har lite rom. Selve krysset på Leira med dets størrelse og vikepliktsregler gjør dette til et komplisert punkt for myke trafikanter. 12. Helårsskyss trinn 32

33 VEI VURDERING VEDTAK FV 720 Skaugdalsveien/Føldalsveien og Modalsveien/FV 142 Sørbotnveien Her gjelder samme skyssregler som for elever på strekningen bunnen av Bustadbakken krysset Leira. Det er redusert trafikkmengde på disse strekningene etter at den nye fylkesveien nord for Storvatnet ble etablert. Helårsskyss trinn 6.3. Skaugdalen Montessoriskole VEI VURDERING VEDTAK FV 720 Skaugdalsveien Strekningen fra skolen og 4 km nordøstover. 60 km/t Ikke gang- og sykkelvei Ikke vegskulder 2-feltsveg ÅDT: 1050 Gjennomfartsvei Helårsskyss trinn FV 720 Skaudalsveien Strekningen fra skolen og 4 km sørvestover FV 151 Rotåsveien FV 151 Einbakkveien 60 km/t Ikke gang- og sykkelveg Ikke vegskulder Tofeltsveg ÅDT: 1200 Elever som bor langs Rotåsveien har skolevei om Sæter bru og nordover langs FV 720 til skolen må ferdes langs et ca 450 m langt strekk fra Sæter bru og nordover i 80 km/t-sonen. Her er det ikke veiskulder og det er bratt fjellskråning på den ene siden og vegetasjon og skråning ned på motsatt side. Dette gir ikke rom for myke trafikanter. Einbakkveien vurderes som en intern grendevei, og trygg skolevei. Elever som bor langs denne vegen må allikevel inn på FV 720 for å komme seg til skolen. Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn 13 33

34 6.4. Fevåg/Hasselvika skole VEI VURDERING VEDTAK FV 718 Gang- og sykkelvei Hasselvikveien Strekningen Langmyrveien skolen FV 718 Hasselvikveien Strekningen Langmyrveien Årlotten 80 km/t Ikke gang- og sykkelveg Uoversiktlig Helårsskyss trinn FV 718 Fevågveien og Hasselvikveien Strekningen Fevågskardet skolen 6.5. Mælan skole 80 km/t i Hasselvikbukta Ikke gang- og sykkelvei Helårsskyss trinn VEI VURDERING VEDTAK KV 3700 Intern grendevei Sagliveien 50 km/t FV 718 Sørfjordveien 60 km/t Ikke gang- og sykkelvei ÅDT: 930 Helårsskyss trinn På strekningen mellom Litjmoveien og Råkvågveien bidrar autovern på den ene siden, berg/skråning på den andre siden av veien, og ingen veiskulder til at myke trafikanter ikke har plass å ferdes på her. FV 718 Stjørnveien FV 133 Råkvågveien 60 km/t Ikke gang- og sykkelvei ÅDT: 880 Ikke 2-feltsvei Ikke veiskulder 50 km/t-sone Ikke gang- og sykkelvei Krysset Råkvågveien/Sagliveien er ikke tilrettelagt for kryssing, utflytende. ÅDT: km/t-sone Ikke gang- og sykkelvei Helårsskyss trinn og vinterskyss trinn for elever som bor inntil 1,5 km fra skolen Helårsskyss for trinn for elever som bor mer enn 1,5 km fra skolen Helårsskyss trinn Vinterskyss trinn Helårsskyss trinn 14 34

35 6.6. Testmann Minne skole VEI VURDERING VEDTAK FV 755 Strandveien Fartsgrense: 40 km/t ved overganger ellers 50 km/t Fortau Trafikksikker FV 86 Testmann Minnes vei FV 85 Skjeldbreiveien fra Grandkorsen til Liabakken KV Storhaugveien KV Leirdalsveien Fartgrense 50 km/t og 60 km/t Gang/ sykkelvei Trafikksikker Fartgrense 50 km/t til Storhaugveien, resten 80 km/t. Ingen veiskulder Fortau opp til Grandhåggåveien Øvre del av Grandehagen boligfelt benytter veien fra Liabakken til Brannåsen som skolevei. Trafikksikkerhetstiltak: Denne strekningen bør ha nedsatt fartsgrense til 50 km/t som den øvrige delen av Skjeldbreiveien. Trafikksikker opp til Liabakken. Fartsgrense 50 km/t og 30 km/t gjennom nedre Grandehagen Ikke veiskulder Trafikksikker Fartsgrense 80 km/t Stengt for gjennomkjøring i perioden 7:00 9:00 og 13:00 15:00, grunnet skolevei for Ytterbygda. FV 86 Myraveien. FV 87 Kråkmoveien FV 88 Håggåveien KV Hallveien Fartsgrense 50 km/t og 60 km/t opp til Myrabakken. Gang og sykkelvei opp til Myrabakken og Hønnåskrysset Ikke veiskulder Trafikksikker Fartsgrense 60 km/t fram til brua vest for Krabbsetsveet. Ikke veiskulder Uoversiktlig ved avkjørsel til Krabbset Relativt trafikksikker, men en del tungtrafikk. Fartgrense 40 km/t og 60 km/t Fortau og gang/sykkelvei Trafikksikker Fartsgrense 60 km/t Gang/sykkelvei Trafikksikker Helårsskyss trinn f.o.m. Krabbset og vestover

36 VEI VURDERING VEDTAK KV Hesthåggåveien overgang til gang/sykkelveg til Trøa og Hallen Fartsgrense 30 km/t Grusdekke Gang og sykkelveien har fast dekke. Trafikksikker KV Karetveien KV Vinnasand KV Kroveien FV 755 Krobrua FV 755 Leksvikveien Fartsgrense 30 km/t til nord for Svean derfra 60 km/t. Grusdekke Ikke gjennomgangstrafikk Uoversiktlig ved Vinnan nedre Relativ liten trafikk Relativ trafikksikker Vintervei for Kroaområdet Fartsgrense 30 km/t Fast dekke Fortau fram til rundkjøringen ved Bygg Mix. Trafikksikker Vintervei for Kroaområde Fartsgrense 30 km/t. Fast dekke til Kroa, resten har grusdekke Ingen skulder Relativt trafikksikker Fartsgrense 50 km/t Dette knutepunktet er trafikkfarlig grunnet utformingen og mye vann i kjørebanen ved nedbør, samt at bilistene fra sentrum kutter svingen mot Leksvikveien. Meget trafikkfarlig veikryssing. Gangbru bør prioriteres som trafikksikkerhetstiltak. Inntil dette er ordnet, bør bussen kjøre nedom Kroa for å hente elevene. Fartsgrense 50 km/t og 60 km/t opp til Fredriksberg. Eneste vei i Leksvik med normert veibredde og skulder. Den nest mest trafikkerte veien i Leksvik. Trafikksikker bortsett fra: Området fra Langroa til Solvang er svingete og uoversiktlig. Her er fartsgrensen 80 km/t. Denne strekningen er trafikkfarlig, spesielt om vinteren. Ungene innen Heisandområdet bruker den private veien (gammel ferdselsvei) fra Skikstein Trongen Rosvold og ned til Håggåveien. Helårsskyss trinn for elever som må krysse Krobrua. Helårsskyss trinn for elever nord for Leksvikveien

37 VEI VURDERING VEDTAK KV Roliveien Fartsgrense 50 km/t opp til Rolia og 80 km/t fram til Landsem. Relativt trafikksikker Elever med rett på skyss, plukkes opp/settes av på Leksvikveien. Vinterskyss trinn KV Hellåsveien FV 89 Viktilveien 6.7. Vanvikan skole Fartsgrense 30 km fram til Tømmeråshalla og 50 km/t fram til Roliveien Grusdekke Relativt trafikksikker Elever med rett på skyss, plukkes opp/settes av på Leksvikveien. Fartsgrense 60 km/t til Kastvoll. Fast dekke Ikke skulder Relativt trafikksikker Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn VEI VURDERING VEDTAK FV 755 Drakestranda fra Vanvikstranda v/løddberget og Havsteinan Fartsgrense 60 km/t Ikke vegskulder. Denne strekningen er svært trafikkfarlig og har mye pendlertrafikk og en del tungtransport. Strekningen er uoversiktlig med mye vegetasjon og bratte skråninger i kombinasjon med mye svinger. Trafikkfarlig og bør prioriteres med trafikksikkerhetstiltak Helårsskyss trinn KV Vanvikveien v/samfunnshuset FV 755 Vanvikbakkan FV 715 Vanvikbakkan fra Vollakrysset til Keiseråslia Fartsgrense 30 km/t Fortau Fartsgrense 60 km/t opp til Vollakrysset. Mangler veiskulder opp til Vollakrysset. Fortau opp til Ratvikdalen. Stor trafikk Trafikkfarlig Gang og sykkelvei planlagt ferdigstilt til skolestart høsten Elevene kan også gå via byggefeltene. Fartsgrense 80 km/t. Skulder Meget stor trafikk, fergetrafikk Gang- og sykkelvei opp til Skavlmyra, samt intern vei for Korpan. Ved Fagerlia er det etablert busslommer på begge sider av veien 17 37

38 VEI VURDERING VEDTAK Gang og sykkelvei fra Vollakrysset til Vanvikan planlagt ferdigstilt til skolestart høsten FV 715 Rørvikveien KV Kleivaveien. Gang/sykkelvei mellom Vollaveien og Trøanveien KV Vollaveien FV 81 Kvernsjøveien Privat vei gjennom Balstad Fartsgrense 80 km/t Veiskulder Meget stor trafikk, hovedsakelig fergetrafikk Trafikkfarlig Internvei for Ratvikdalen boligfelt. Ikke skulder Fartsgrense 30 km/t Relativt trafikksikker. Internvei til Vanvik ytre samt gang/sykkelvei fra Ratvikåsen boligfelt til Ratvikdalen. Fartsgrense 30 km/t Liten trafikk Trafikksikker Adkomstvei til Ratvikåsen boligfelt samt deler av Korpan. Fartsgrense 50 km/t Ikke skulder. Gang/sykkelvei fra avlingsavkjørsel Balstad til Ratvikåsen boligfelt. Relativt stor trafikk Trafikksikker Ved utbygging av Korpan vil atkomsten skje etter Vollaveien Fartgrense 80 km/t Ikke skulder Relativt liten trafikk Farlig kryssing av Fv. 715, egen busslomme. Fartsgrense 50 km/t Ikke vinterbrøytet Relativt trafikksikker Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn Helårsskyss trinn 18 38

39 7. Skyssplanlegging og rutiner 7.1. Vedtak om skoleskyss Følgende prosedyre gjelder for søknad og vedtak om skoleskyss: 1. Foresatte søker om skoleskyss på eget skjema på kommunens hjemmeside. 2. Skolene registrerer søknader om skyss. 3. Søknader om skoleskyss innenfor skyssgrensen som ikke omfattes av bestemmelsene i kapittel 6 i disse retningslinjene, sendes til rådmannen i Indre Fosen kommune for behandling. 4. Fylkeskommunen behandler alle andre søknader, dvs. vedtar eller avslår skoleskyss. 5. Godkjente søknader rutes til dem som organiserer skyssen. 6. Skolene deler ut reisebevis (skysskort) til elevene. Vedtak om skoleskyss gjelder for et skoleår av gangen. Ved uendrede forutsetninger fornyes vedtak ved overgang til nytt skoleår, uten at man trenger å søke på nytt. Avslag og svar på søknader på grunnlag av delt bosted, funksjonsnedsettelse og andre spesielle individuelle forhold, sendes av fylkeskommunen direkte til foresatte. Skolen har tilgang til alle vedtakene. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak og fylkeskommunens vedtak bygger på opplysninger gitt av kommunen/foresatte. Dersom vedtak er gjort på feil eller uriktig grunnlag, kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket, jf. forvaltningslovens bestemmelser Klageadgang Kilde: Forvaltningsloven 28, 29, Opplæringsloven 15-2 Forvaltningsloven har bestemmelser om at enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For elever i grunnskolen er Fylkesmannen klageinstans. Klagen sendes til det forvaltningsorganet som først har truffet vedtaket. De kan omgjøre vedtaket til gunst for klager. Opprettholdes vedtaket, oversendes klagen til Fylkesmannen som fatter endelig vedtak Reisebevis Alle elever som omfattes av skoleskyssordningen, skal utstyres med skysskort og ha dette med seg på alle turer til og fra skolen. Skoleskysskort tillates ikke nyttet på ferie- og fridager. Gyldighetstid og strekning skal framgå av skysskortet. Reisebevis er ikke nødvendig når drosjesjåfør er godt kjent med elevene. Tap av skysskort må meldes til skolen snarest. Tapte skysskort erstattes mot et gebyr

40 8. Vedlegg. Utdrag av Trygg Trafikks veileder

41 21 41

42 22 42

43 23 43

44 24 44

45 25 45

46 26 46

47 27 47

48 Ingvar Øydvin Kvithyllveien Rissa Rissa 5. oktober 2017 Oppvekstsjef Finn-Yngvar Benestad Rissa rådhus Høyringsuttale ang RETNINGSLINJER FOR GRUNNSKOLESKYSSEN Indre Fosen kommune Bakgrunn: Me bur rett under 4 km frå Åsly skole og med forslaget som ligg framme no må mine barn transportera seg sjølv til skolen frå dei er i 3. klasse på heilårsbasis. Punkt 1: Kvithyllveien er i dag 2 feltsveg med skulder til sykkel og gangfelt. Me meiner at på vinterstid kjem denne vegstrekningen under «farleg skolevei», grunna: Kl 07 og kl 15 er det oppstart og slutt ved fleire bedrifter på Kvithyll som samanfell med når det er skolestart og slutt for enkelte elevar, det er mykje trafikk på vegen og ikkje alle følgjer fartsgrensa. Ved snødekt vegbane vert skille mellom bilbane og sykkel og gangbane borte. Dette gjer at bilistane kjøre inn på gangfeltet. Trafikkbildet til ein 3.klassing er ikkje godt nok utvikla til å sykle trygt på denne vegen. Ved ein brå sving utanom den kvite stipa som er godt nedhøvla og ein bil kjem i 70 km/t eller meir, er det fort gjort. Punkt 2: Det er sagt at 4 km grensa er absolutt. Me meiner at været og værforhold må vera med i vurderinga av kor grensa går. Det er STOR forskjell på 4 km i stille fint vær eller 4 km med regn/snø og kuling. Kvithyll/ Djupdalen området er ganske utsatt for værforholda. Punkt3: Åsly skole har før gått ut og bedt om at ingen sykle til skolen før dei kjem i 5.klasse. Med forslaget som ligg framme no må mine barn transportere seg sjølv frå dei er i 3. klasse. Om dei ikkje skal sykle så må dei gå 3,6 km som utgjer mellom minutter. Ikkje mange vaksne som gjer det lenger. Konklusjon: Me meiner at det bør vera heilårsskyss til og med 5. klasse og vinterklippekort(som er eit strålande tiltak) heile grunnskolen p.g.a overnemnte grunnar. Kanskje ein kan ha eit gradert klippekort, 120 klipp for mellomtrinn og 80 klipp for ungdomsskoleelevar. Om skyssordninga vert som det er lagt fram no, vert det ei vurdering for oss å kjøre ungane til skolen sjølv. Noko som er heilt greitt for oss, men vil føre til auka trafikk rundt Åsly ved skolestart og slutt. Ingvar Øydvin 48

49 Indre Fosen kommune Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 18/17 Oppvekstutvalget Saksbehandler: Aiga Eglite Berg BETALING FOR NORSKOPPLÆRING FOR ELEVER UTEN RETT OG PLIKT Sakens bakgrunn og innhold: Oppvekstutvalget behandlet saken i møte 23.mai Oppvekstutvalget konkluderte med følgende: Oppvekstutvalget ber arbeidsgruppe integrering og opplæring om å utrede hvordan Indre Fosen kommune kan organisere norskopplæringen for «betalingselever». De økonomiske konsekvenser av ulike måter å organisere opplæringen på skal framgå av utredningen. Oppvekstutvalget ønsker å gjøre tilbudet så attraktivt at flest mulig innvandrere tar norskopplæring. Vurdering: Elevantall Det er vanskelig å forutse elevantallet fra år til år. Det er mulig å innhente opplysninger fra NAV om hvor mange innvandrere som er registrert som arbeidsledige, men det er ikke mulig å vite om disse har behov for norskopplæring eller om de allerede har gjennomført norskkurs. Pga personvern vi kan ikke be NAV om slike opplysninger. Fremtiden er usikker når det gjelder bosetting av flyktninger det betyr at elevantallet vil gå ned og tilskudd som vi får for flyktninger også vil minske hvis vi slutter å bosette. Det vil påvirke vårt tilbud om norskopplæring, da vår drift er avhengig av statlig tilskudd. Kveldskurs Lærerressurs: Det er større kostnader for oss å levere kveldskurs. All erfaring voksenopplæringa har fra de siste 5 årene tilsier at det er vanskelig å få inn norsklærer til kveldskurs. I hvert fall når vi ikke vet på forhånd om vi har nok elever til kveldskurs. De par tre ganger vi har hatt kveldskurs, måtte voksenopplæringa be egne ansatte om å jobbe overtid, og det kan man ikke basere undervisning på. Elevantall: Det er mulig å be bedrifter om å melde inn innen fastsatt frist antall arbeidsinnvandrere de har i bedriften, f. eks. innen 15.januar og innen 15.august. Men det er fortsatt behov til å ha et minimum elevtall for å kunne gjennomføre kveldskurs. Deltakere på 49