PLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE TILTAK MOT MOBBING

Transkript

1 PLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE TILTAK MOT MOBBING KROER SKOLE OG SFO 2011

2 INNLEDNING Evnen til å knytte og opprettholde sosiale relasjoner er noen av de mest sentrale ferdighetene i menneskers liv. Dette vil blant annet handle om at barn kan etablere gode vennskap og føle seg akseptert. De må kunne kommunisere godt med både jevnaldrende og voksne, ta ansvar for egen læring, hevde egne rettigheter og mestre skolens forventninger til egen atferd. På grunn av økende fokus på dette området er skolen pålagt å arbeide mer systematisk med dette. Læreplanen understreker at opplæringen ikke bare har faglige mål, men også mål knyttet til sosial og personlig utvikling. Skolen skal stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Videre sier Opplæringsloven at: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet ( 9A-3). I visjonen for Kroer skole står det: "Elevene våre er trygge og lærer i et rolig og mobbefritt miljø". Med dette som mål sier vi nei til all form for mobbing og andre former for vold og trakassering. Alle elever på Kroer skole skal kjenne seg trygge på skolen, slik at de kan trives og ha de beste forutsetninger for god læring. Skolen har nulltoleranse når det gjelder mobbing! I arbeidet mot mobbing er vi avhengige av øyne som ser, hjerter som bryr seg, og mot til å si stopp. Det er viktig at skole og hjem samarbeider om dette holdningsskapende arbeidet. Jo flere som engasjerer seg, jo bedre er mulighetene for å lykkes. Jeg håper denne planen kan være et godt arbeidsredskap for både ansatte og foreldre i forhold til det sosiale arbeidet som blir gjort for at Kroer skole skal være en trygg læringsarena hvor alle viser respekt for hverandre og tar vare på hverandre. Kroer skole Kristin Johnsrud Evang rektor

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s.1 Innholdsfortegnelse s.2 Kroer skoles elevsyn s.3 Arbeid med sosial kompetanse s.3 Skolens arbeid mot mobbing s.4 1 Tiltak knyttet til utvikling av sosial kompetanse/forebygging av mobbing s.4 A. Samarbeid med foresatte s.4 B. God klasseledelse s.5 C. Arbeid med skolens kjerneverdier s.6 D. Trygg skolegård s.6 E. Trivselstiltak s.7 F. Elevsamtaler s.8 G. Klasseråd s.8 H. Klassemøter s.8 I. Elevråd s.8 J. Trivselsregler s.8 K. Klasserutiner og ansvarsoppgaver s.8 L. Vennegrupper s.9 M. Ordensregler med konsekvenser s.9 N. Rutiner ved uønsket atferd s.9 Kjennetegn på måloppnåelse s.9 Vedlegg 1 Mål for elevenes sosiale kompetanse s.10 Trinn 1 s.10 Trinn 2 s.11 Trinn 3 s.12 Trinn 4 s.13 Vedlegg 2 Ordensregler for Kroer skole s.15 Vedlegg 3 Rutiner ved uønsket atferd s.16 Vedlegg 4 Rutiner ved mobbing s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s Kontinuitet i arbeidet s.21 Vedlegg 5 Elevsamtaler på Kroer skole s.22 Vedlegg 6 Klassemøter s.23

4 Vedlegg 7 Vennegrupper s.24 KROER SKOLES ELEVSYN 2 Kroer skoles elevsyn bygger på at hvert enkelt barn er unikt og har egenverdi. Det betyr: Alle elever er like mye verdt, med ulike evner, sosial bakgrunn og etnisk opprinnelse Hver enkelt elev blir sett Eleven får utfordringer ut fra egne evner og forutsetninger Elevene er selvstendige og tar ansvar for egne handlinger Vårt elevsyn ligger til grunn for arbeidet med sosial kompetanse. Vi mener at skolen kan gjøre mye for å hjelpe elevene til å utvikle god sosial kompetanse, og vi er gjennom Læreplanen K06 pålagt å vektlegge slikt arbeid. ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE Vi definerer sosial kompetanse som: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjoner mennesker trenger for å mestre de miljøer de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. (Garbarion 1985, Lamer 1996) Dimensjoner innenfor sosial kompetanse: 1. Empati (gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser, kunne lytte, se ting fra andres ståsted, og ta hensyn) 2. Selvhevdelse (kunne ta kontakt på en passende måte, lese sosiale situasjoner og innrette seg, akseptere og be om hjelp, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte, og skaffe seg venner) 3. Selvkontroll (takle uenighet, kunne tilgi, kunne takle og oppgi eget sinne, takle frustrasjon og egne feil, og opptre forsonende) 4. Prososial atferd (gjøre nytte for seg og rose andre, glede seg over andres prestasjoner, beherske kommunikasjon, og vise høflighet) 5. Glede og humor (kunne glede seg over ting i hverdagen, og se det humoristiske i en del situasjoner alene og sammen med andre) 6. Ansvarsfølelse (føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for egen læring og for sin del av fellesoppgaver) 7. Arbeidsvaner (kunne holde arbeidsro, vente på ordet, følge beskjeder, arbeide selvstendig, planlegge og gjennomføre eget arbeid, kunne avslutte/få ting ferdig) Disse 7 dimensjonene ligger til grunn for vårt arbeid med utvikling av sosial kompetanse hos elevene (vedlegg 1). Vi tror at barn lærer praktisk gjennom: Imitering av modeller Positive og negative erfaringer

5 Speiling hjelp til å se sin egen atferd gjennom andres øyne Forsterkning av atferd påførte konsekvenser av handlinger som kan oppleves positive og negative Arbeid med sosial kompetanse skjer: Arbeidet med de sosiale målene skal være integrert i arbeidet i alle fag og skje gjennom hele året. Det skal inngå i den jevne dialogen med eleven og foresatte. Felles sosiale mål for skolen og SFO tilpasses de ulike alderstrinn og settes opp på trinnenes ukeplaner. 3 SKOLENS ARBEID MOT MOBBING Skolens arbeid mot mobbing bygger på fire prinsipper: 1. Forebygging 2. Avdekking av mobbing (vedlegg 4) 3. Problemløsning av mobbesaker (vedlegg 4) 4. Kontinuitet i arbeidet (vedlegg 4) Definisjon: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer (Dan Olweus) Tiltak knyttet til utvikling av sosial kompetanse tilsvarer første prinsipp forebygging i skolens arbeid mot mobbing. Disse inngår i skolens systematiske arbeid for å realisere de krav som er formulert i Opplæringslovens 9a-1og skal sikre at: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. TILTAK KNYTTET TIL UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE/FORBYGGING AV MOBBING For at vi skal lykkes i dette arbeidet må skolen og hjemmet samarbeide og kommunisere godt. Vi må ta et felles ansvar for elevenes sosiale utvikling. Grunnlaget for samarbeidet mellom skole og hjem beskrives slik i Kunnskapsløftet: Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn, og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. A. Samarbeid med foreldre/foresatte Mål: Skolens personale og foreldre/foresatte har et åpent og vennlig forhold med tanke på elevens faglige og sosiale utvikling. Foreldre og foresatte kan forvente at skolen: Tar signal fra foreldre og foresatte på alvor Gir beskjeder på ukeplaner. Tar umiddelbar kontakt når spesielle situasjoner oppstår.

6 Åpner for at foresatte kan ta kontakt når de har behov for det. Innkaller til 2 foreldremøter i løpet av året, der blant annet mobbing er et tema. Gjennomfører halvårlige utviklingssamtaler, der blant annet mobbing er et tema. Legger til rette miljøtiltak / sammenkomster. Har en oppdatert hjemmeside. Sender ut infoskriv flere ganger i året. 4 Skolen forventer at foresatte: Møter opp på foreldremøter og utviklingssamtaler. Involverer seg i elevens skolearbeid og lekser. Tar kontakt med kontaktlærer eller andre ansatte ved skolen dersom det er saker de ønsker å ta opp med skolen. Følger opp beskjeder/meldinger fra lærer/rektor om ting som har skjedd på skolen. Deltar i et positivt holdningsskapende arbeid med barna. Stiller opp på sosiale aktiviteter som foreldrekontaktene arrangerer. Fremmer saker og er aktive i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). B. God klasseledelse Dersom barn og unge skal utvikle sosial kompetanse, må de oppleve at kompetansen er etterspurt og verdsatt i flere miljøer, samtidig som de har mulighet til å observere kompetente modeller. Vi voksne må ha og vise de sammen holdningene som vi ønsker å utvikle hos elevene. Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Det betyr: - Vi ser den enkelte elev - Vi har tillit til elevene - Vi er lydhøre overfor elevene og viser dem respekt - Vi fokuserer på positiv atferd - Vi har positive forventninger til elevene - Vi sørger for at elevene opplever mestring - Vi skaper struktur, oversikt og forutsigbarhet for elevene - Vi gir korte og presise instrukser og beskjeder - Vi har jevnlige samtaler med elevene (elevsamtalen) - Vi skal i størst mulig grad irettesette elevene på tomannshånd Lærer er en tydelig voksen og synliggjør skolens rutiner og normer for elevene Det betyr: Klassene har gode rutiner for orden på klasserom og i garderoben Vi har god og samlende start på skoledagen Vi avslutter dagen på en god og rolig måte Elevene blir gitt ansvar, medbestemmelse og muligheter til samarbeid

7 Vi fokuserer daglig på skolens kjerneverdier Vi gjennomgår skolens ordensregler hver høst Vi har tydelige klasseregler som følges aktivt opp Vi har faste grenser mot uakseptabel adferd De voksne viser tydelig hvor grensene går Lærerne er positive modeller og viser engasjement Vi har nulltoleranse til mobbing Vi har elevsamtaler der mobbing er tema Vi har foreldresamtaler to ganger i året, der mobbing er et tema C. Arbeid med skolens kjerneverdier 5 Ut fra skolens visjon har vi avledet tre kjerneverdier som skolefellesskapet skal bygges på og som skal prege skolemiljøet vårt. Sammen med foresatte har elevene kommet fram til hva disse kjerneverdiene betyr for dem: 1. Respekt Jeg gjør mot andre det jeg ønsker at andre skal gjøre mot meg Vi aksepterer at vi er forskjellige og har forskjellige meninger Vi er alle like viktige Vi er ærlige mot hverandre Vi lytter til hverandre Vi er høflige mot hverandre Vi hilser på hverandre 2. Trygghet Alle er innenfor, ingen er utenfor Vi støtter og hjelper hverandre Vi bryr oss om hverandre Vi er mobbefrie Vi har lærere som vi stoler på Vi har voksne som passer på oss i friminuttene 3. Utfordringer Øvelse gjør mester Jeg tør å prøve noe nytt Jeg vil strekke meg Jeg tar sjanser Jeg tør å si det jeg mener Jeg tør å feile og tape Skolens kjerneverdier skal være godt synlige på hele skolen for elevene og de voksne Både voksne og barn skal hele tiden ha fokus på disse verdiene. Positiv atferd forsterkes med positive tilbakemeldinger til hverandre. Uakseptabel atferd skal også konfronteres mot kjerneverdiene. D. Trygg skolegård

8 Det betyr: Vi har god inspeksjon i friminuttene de voksne er synlige og tilstede for elevene Alle voksne skal bry seg, uansett om de har inspeksjonsoppgaver eller ikke Skolen har Trivselsledere Trivselsprogrammet er et program for økt aktivitet i friminuttene, det er ikke et antimobbeprogram. Trivselsprogrammet skal supplere skolens øvrige arbeid mot mobbing og for økt aktivitet og trivsel. Trivselslederne skal: Legge til rette for aktiviteter i friminuttene Vise spesiell oppmerksomhet mot de yngste, samt elever som går alene. De skal også rapportere om tilfeller av mistrivsel (kjedsomhet, utestening, mobbing etc.) 6 E. Trivselstiltak Trivsel, trygghet og tilhørighet er viktige stikkord for skolen. Sammen med foresatte og andre samarbeidspartnere er vi opptatt av å gi barna gode tradisjoner. Vi legger til rette for gode fellesopplevelser; turer, konserter, samlinger: Fellessamlinger Månedens sang og bilde Aktivitetsdager Felles skogturer Grunnskolens uke og Kroer kafé Lucia feiring, juleverksted og julegrøt Ansvarsoppgaver på de enkelte trinn Skoleavslutninger jul og sommer Leirskole Ansvarsoppgaver som for eksempel Fadderoppgaver Oversikt over klassenes ansvarsoppgaver: Trinn Oppgaver Når 1.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Rusken 1 gang om høsten og 1 gang om våren Baking av lussekatter 1 gang i desember Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 2.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Julespill Rusken Høst og vår Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 3.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Lucia Rusken 1 gang om høsten og 1 gang om våren Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 4.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Trivselsledere Periode på 13 uker Rusken 1 gang om høsten og 1 gang om våren Aktivitetsdag for småtrinnet våren

9 Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 5.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Trivselsledere Periode på 13 uker Rusken 1 gang om høsten og 1 gang om våren Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 6.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Trivselsledere Periode på 13 uker Faddere for elevene på 1.trinn Hele året Grøtfest 1 gang i desember Baking av lussekatter 1 gang i desember Rusken 1 gang om høsten og 1 gang om våren Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 7.trinn Månedens sang og bilde Etter oppsatt plan Trivselsledere Periode på 13 uker Faddere for elevene på 2.trinn Hele året Rusken 1 gang om høsten og 1 gang om våren Aktivitetsdag hele skolen Slutten av skoleåret Holde orden i klasserom og garderobe Hele året 7 F. Elevsamtaler og utviklingssamtaler Alle elever skal ha minst 2 elevsamtaler hvert semester. Utviklingssamtaler gjennomføres med foreldre hvert semester. Utvikling av elevens sosiale kompetanse skal alltid inngå i disse samtalene. (vedlegg 5) G. Klasseråd møtested for sosial vekst og utvikling Alle klasser skal gjennomføre klasseråd hver uke. Klasserådet er det forum hvor klassen i første rekke samtaler om skolemiljøet og drøfter tiltak som gjør at elevene opplever trygghet og sosial tilhørighet. Det er viktig å skape en trygg ramme for disse møtene. Regler og rutiner for møtene må lages sammen med elevene. Møtene bør ikke vare for lenge (15 20 minutter) og bør legges til en fast tid hver uke. Alle elever kan komme med saker til klasserådet. Klasserådet bør ha en saksliste hvor alle elevene kan melde saker. Lærer er møteleder på 1. 4.tr., men på 5. 7.trinn bør elevene få trene på å være møteleder. H. Klassemøter Klassemøter styrker det sosiale miljøet og er et viktig forum for både fagdrypp og sosiale samtaler. I tillegg gir et godt klassemiljø bedre rom for læring på alle plan (se vedlegg 6). I. Elevråd I følge opplæringsloven 11-2 skal det ved hver grunnskole være et elevråd med representanter for elevene. Representantene skal velges senest tre uker etter at skolen har startet på høsten. Et medlem at undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Valg av leder gjøres på det første møte hvert skoleår. Elevrådsleder er den som leder møtene, men elevrådskontakten hjelper til med å sette opp agenda.

10 Etter at saksliste til elevråd er sendt ut, avholdes klasseråd/klassemøte. Elevrådsrepresentantene gjennomgår sakslista med trinnet og tar med innspill til elevrådet. Nye saker sendes elevrådsstyret i god tid før neste innkalling. Alle elever kan komme med saker til elevrådet gjennom klasseråd. Elevrådsrepresentantene har ansvar for at referat fra elevrådsmøte blir gjennomgått på trinnet. J. Trivselsregler Alle klasser skal ha trivselsregler. Elevene er med på å utarbeide disse reglene. Det bør være få regler (maks 5) som alle skal følge. Konsekvenser avtales med elevene. Reglene innøves, og henges opp så alle kan se dem. I forhold til brudd på regler kan tenkepause (timeout) praktiseres. Eleven kan sendes til kontoret (eller et annet sted der eleven kan ha tilsyn av voksne) for å ta en tenkepause i et avtalt rom. Det gis beskjed til kontoret via telefon. K. Klasserutiner og ansvarsoppgaver Alle klasser må utarbeide rutiner for hvordan elevene skal gjøre ulike ting i klassen. Det kan være rutiner for spising, henting og utdeling av melk, hvordan elevene skal gå ut og inn av klasserommet, hvordan de skal gå for å hente ulike ting de trenger osv. Klassen skal ha et system for elevansvarsoppgaver i forhold til rydding og ordensoppgaver (feiing, rydding, hente og dele ut melk osv.). 8 L. Vennegrupper Vennegrupper er et godt miljøtiltak for skolen. Det styrker samholdet i klassen og fører til at elevene raskere blir trygge på hverandre. Elevene lærer hverandre å kjenne på en bedre måte og gir også foreldrene mulighet til å bli bedre kjent med sine barns klassekamerater. Vennegrupper tas opp som tema på foreldremøter hvert semester. K. Ordensregler med konsekvenser Skolen følger de overordnede ordensreglene vedtatt i Ås kommune, men har i tillegg utarbeidet skolens regler med konsekvenser. Disse er vedtatt av skolens samarbeidsutvalg. (Vedlegg 2) Reglementet gjennomgås i starten av hvert skoleår sammen med elever og foresatte. N. Rutiner ved uønsket atferd Se vedlegg 3. KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE For å kunne evaluere effekten av det arbeidet som blir utført er det viktig å formulere kjennetegn som er kontrollerbare og omforent av alle parter i skolesamfunnet. Det avsettes derfor tid i alle skolens organer for å utforme kriterier og evaluere erfaringer. Følgende kjennetegn foreslås som et utgangspunkt for arbeidet med de sosiale hovedmål: Nr. Kjennetegn Merknad 1 Ingen elever opplever å bli mobbet Baseres på den årlige

11 på Kroer skole. elevundersøkelsen / trivselsundersøkelse 1. 4.tr. Utviklingssamtale / elevsamtale. 2 Alle skolens elever har venner. Baseres på den årlige elevundersøkelsen / trivselsundersøkelse 1. 4.tr. Utviklingssamtale / elevsamtale. 3 Skolens elever uttrykker i elevundersøkelsen høy grad av trivsel. 4 Skolens elever og deres foresatte har høy grad av tillit til skolens personale. 5 Skolens personale uttrykker stor grad av trivsel i sin arbeidssituasjon. 6 Skolens elever oppnår gode faglige resultater. 7 Skolens elever utvikler gode sosiale ferdigheter. 8 Skolens sosialpedagogiske plan er godt kjent av alle parter i skolen. Baseres på den årlige elevundersøkelsen /trivselsundersøkelse 1. 4.trinn Baseres på årlig elevundersøkelsen og kontakt med foresatte gjennom FAU og i utviklingssamtalene. Forelderundersøkelsen gjennomføres på trinn 3 og trinn 6. Kommunale brukerundersøkelser. Baseres på årlig medarbeiderundersøkelse. Informasjon hentes gjennom Kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Gjennom elevsamtaler / utviklingssamtaler. Gjennomgås i skolens ulike organ hvert år. Ligger lett tilgjengelig på skolens hjemmeside. 9 Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med uavhengig av alder eller klasse. Elevene eier alle målene, og de kan erobre dem når de er modne for det. TRINN 1 Empati og prososial atferd Jeg ser eller oppdager når noen er lei seg Jeg sier fra hvis jeg ser at andre blir plaget Jeg prøver å trøste når noen er lei seg Jeg sier unnskyld når jeg har kommet til å gjøre noe galt Jeg bruker vær så god riktig

12 Jeg ber om noe på en høflig måte: Kan jeg å lov. Kan jeg få låne Jeg sier takk når jeg får noe eller får lov til noe Jeg kan si takk for lånet og takk for hjelpen Jeg hilser på de jeg møter Jeg sier ha det, takk for i dag når vi går fra hverandre Jeg kan håndhilse og si hva jeg heter Jeg kan vente på tur Jeg sitter i ro mens jeg spiser Selvhevdelse Jeg sier fra til en voksen hvis jeg blir plaget eller ikke har det bra Jeg følger reglene i leker og spill Når vi leker sammen får de andre og jeg bestemme litt hver Jeg deltar i opptreden på scenen sammen med gruppa Jeg klarer å komme inn i lek med andre uten hjelp Jeg viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn Selvkontroll Jeg takler at noen av og til bestemmer over meg Jeg kan være sint uten å gjøre noe vondt mot andre Glede og humor Jeg kan le sammen med andre når noe er morsomt Jeg kan vise og snakke om at jeg gleder meg til noe Jeg prøver å gjøre andre glad Jeg kan le og gi applaus når andre opptrer Ansvarsfølelse Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg kan sette sko, støvler og klær på rett plass i garderoben Jeg kaster søppel på riktig sted Jeg kan rydde på arbeidsplassen min Arbeidsvaner Jeg kan ta imot og følge en beskjed Jeg kan sitte stille i samlinger Jeg rekker opp hånda og venter med å snakke til jeg får lov 10 TRINN 2 Empati Jeg ser/forstår når andre barn er lei seg, sinte, glade eller redde Jeg tar hensyn når jeg ser hvordan andre har det Selvhevdelse Jeg kan forklare for en voksen når jeg er uenig eller uvenner med noen Jeg kan fortelle om jeg er sint, lei meg eller glad Jeg kan fortelle om noe i samling Jeg kan finne på hva vi skal leke Jeg kan fremføre noe på scenen sammen med en mindre gruppe

13 Selvkontroll Jeg kan innrømme når jeg tar feil Jeg tåler å tape i spill og sport Prososial atferd Jeg kan gjøre oppgaver for fellesskapet Jeg kan følge skolens og klassens regler Jeg kan følge regler i leker og spill, og kan være med på å lage slike regler Jeg kan foreslå hvordan man kan løse et problem Glede og humor Jeg kan fortelle en morsom historie Jeg kan si ifra når jeg blir glad for noe Ansvarsfølelse Jeg er med og rydder, og jeg kan til og med rydde for andre Jeg er forsiktig med mine egne, andres og skolens ting Arbeidsvaner Jeg kan arbeide selvstendig selv om jeg sitter ved siden av noen Jeg kan ta imot, huske og følge en beskjed som gis til hele klassen TRINN 3 11 Empati Jeg er hjelpsom mot voksne og barn Jeg kan rose og oppmuntre andre Jeg forstår at alle er forskjellige, og jeg respekterer andre for den de er Jeg godtar at mennesker reagerer forskjellig Selvhevdelse Hvis jeg kommer i vanskeligheter med andre klarer vi noen ganger å løse konflikten uten

14 hjelp fra en voksen Jeg kan være fornøyd med eget arbeid, og tør å vise det frem til klassen Selvkontroll Jeg lytter til andre uten å avbryte Jeg kan akseptere andres valg Jeg finner meg i motgang i spill og sport Jeg godtar utfallet av en avstemning, og innretter meg etter felles avgjørelser Prososial atferd Jeg kan følge skolens og klassens regler Jeg er stille når noen opptrer, og klapper etterpå og er en god publikummer Jeg er med på å gjøre det lettere for en som er ny i klassen Jeg kan tilgi andre Jeg sier positive ting til andre Jeg husker på å si unnskyld når det trengs Jeg banker på døra når jeg skal inn i andres klasserom Jeg lukker dørene stille, så de ikke smeller Når jeg er inne, går jeg bort til den jeg skal snakke med, i stedet for å rope Glede og humor Jeg kan glede meg når andre lykkes med noe Jeg gir andre positiv respons på vitser og andre morsomme utspill Ansvarsfølelse Jeg mestrer ordensoppgavene jeg får i klassen Jeg tar noe selvstendig ansvar for orden i klasserommet og andre steder Arbeidsvaner Jeg kan samarbeide med en annen elev uten hjelp fra en voksen Jeg kan samarbeide i klassen med flere elever Jeg kan ta ansvar for eget arbeid på skolen og hjemme Jeg prøver å være positiv til nye aktiviteter og arbeidsmåter Jeg kan hjelpe en annen med noe jeg kan Jeg vet hva samarbeid betyr Jeg ber om hjelp når jeg trenger det TRINN 4 12 Empati Jeg klarer å se en sak fra to sider Jeg ser når noen andre faller utenfor og sier fra til en voksen Jeg forstår forskjellen på uhell og når noe er gjort med vilje Jeg viser respekt for at vi er ulike i kroppen, og utvikler oss forskjellig

15 Jeg prøver å bidra til at alle som vil får være med på det vi gjør Selvhevdelse Jeg tør stå foran klassen og legge fram noe alene Jeg tar kontakt med andre på en passende måte Jeg tør å si og stå for det jeg mener selv om jeg er alene Jeg kan lese en situasjon, og oppføre meg slik det passer der og da Jeg kan be om hjelp på en passende måte Jeg viser at det er greit å ta imot hjelp fra andre Selvkontroll Jeg er fortrolig med noen av mine egne sterke og svake sider Jeg kan lytte til en annens forklaring uten å avbryte Jeg kan ta imot korreksjon og endre atferden min etter det Jeg mestrer STOPP-regelen Jeg tåler å bli motsagt eller småertet Jeg banner ikke på skolen Jeg kan stå ordentlig i en kø Jeg viser respekt for det de voksne sier Jeg bruker ikke stygge ord til andre Prososial atferd Jeg lar være å kommentere andre eller noe de gjør på en negativ måte Jeg holder opp døra for andre på skolen og andre steder Jeg husker å sjekke ut hva en annen egentlig mener hvis jeg er usikker eller blir såret eller irritert Jeg lar være å erte og plage andre Jeg kan fortelle om hvordan min stemmebruk og mitt kroppsspråk kan virke på andre Jeg tør å ta avstand og si fra når noen erter eller plager Jeg kan diskutere noe vi er uenig om uten å krangle Jeg kan spørre eller forklare høflig i telefonen, i en butikk, på buss eller på et kontor Jeg oppmuntrer og heier på andre på eget initiativ Jeg viser at jeg kan være en god fadder for en yngre elev Glede og humor Jeg kan le av meg selv Jeg kjenner til og oppfatter ironi Ansvarsfølelse Jeg deltar i å planlegge felles aktiviteter Jeg deltar og tar min del når vi skal jobbe med noe 13

16 Jeg forstår at det jeg gjør kan få konsekvenser for meg selv og for andre Jeg rydder og ordner opp etter meg når jeg har vært et sted eller brukt noe Arbeidsvaner Jeg samarbeider og kan fordele oppgaver i ei gruppe Jeg kan jobbe sammenhengende med arbeidsplanen i lengre økter Jeg kan jobbe minst en halv time sammenhengende Jeg ber om hjelp eller veiledning når jeg trenger det Jeg planlegger selv hva i arbeidsplanen jeg skal jobbe med hjemme og på skolen, og klarer å gjennomføre det Jeg kan ta medansvar for et prosjekt eller et gruppearbeid fra start og til fremføring på skolen Jeg gjør meg ferdig med det jeg begynner på uten at noen maser 14 Vedlegg 2

17 ORDENSREGLER FOR KROER SKOLE Ordensreglement er vedtatt den i Samarbeidsutvalget ved Kroer skole etter delegert vedtak fra oppvekst- og kultursjefen i Ås kommune. Ordensreglementet for grunnskolen er hjemlet i Opplæringsloven 2-9 samt 9a-1, 9a-4 og 9-5. Målet med disse reglene er at du som er elev ved Kroer skole skal ha det bra, lære mye og trives på skolen vår. Når du kommer til skolen om morgenen skal du ha med deg det du trenger for å klare deg gjennom skoledagen - riktig utstyr, nok mat og nok klær. På skolen er vi høflige mot hverandre. På skolen hjelper vi hverandre og gir hverandre mulighet til å lære og å trives. Vi tar vare på skolen vår slik at den holder seg pen og i orden. Vi setter leker, bøker og annet utstyr på plass når vi er ferdige med å bruke det. Vi kaster snøball bare på de oppsatte blinkene og vi aker på avtalt område. Når noe blir vanskelig sier vi i fra til en voksen. Vi løser ikke vanskelige situasjoner gjennom å snakke stygt, slå, sparke eller lignende. Vi tar ikke med oss farlige gjenstander på skolen. Dersom du har med mobiltelefon på skolen, skal den være avslått og ligge i sekken i skoletiden. Lærer kan gi tillatelse til å bruke den. Verdisaker tas med på eget ansvar. Vi tar ikke med tyggegummi eller annet godteri på skolen. Vi bruker ikke rusgifter som for eksempel tobakk og alkohol på skolen eller på skolens område. På skolen har du store muligheter for å kunne gjøre ting du liker og å ha det godt i hverdagen. Etter hvert som du lærer å følge ordensreglene får du mer ansvar og medbestemmelse. Velger du allikevel å bryte ordensreglene kan disse tiltakene benyttes: En voksen snakker til deg og forteller deg at du skal rette deg etter reglene. Du kan bli innkalt til rektor for samtale. Dine foresatte vil da bli varslet. Dersom du oppfører deg slik at du er til fare for deg selv eller andre, for eksempel ved at du mobber, slår og sparker eller gjør andre ting som ikke hører hjemme i skolesamfunnet, kan, alt etter hvor alvorlig det du har gjort er, følgende skje: - Du kan bli skjermet ved å måtte være et annet sted enn sammen med gruppa di, eller dine foresatte kan bli bedt om å komme til skolen for å hjelpe deg med å løse problemet. - Du kan bli utvist for enkelttimer eller for resten av dagen. Dette er det alltid rektor som bestemmer etter å ha rådført seg med læreren din. Dine foresatte vil i dette tilfellet måtte komme til skolen for å hente deg. - Dersom du blir utvist eller annen type refsing blir brukt, skal du ha anledning til å uttale deg før dette iverksettes. Utvisning er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. - Mobber du noen vil Plan for tiltak mot mobbing tre i kraft og saken vil bli behandlet etter denne. Arbeid som er forsømt fordi du har bråkt, vært urolig, kommet for sent til timen eller lignende kan du måtte ta igjen på skolen utover vanlig undervisningstid. Dine foresatte vil alltid bli varslet om dette. Farlige gjenstander vil bli beslaglagt. Dersom du bruker mobiltelefon uten tillatelse i skoletiden, blir den tatt fra deg. Mobiltelefonen kan hentes etter skoletid på kontoret. Foresatte blir informert om dette. Eleven kan bli erstatningsansvarlig etter erstatningsrettslige regler. Foresatte er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2 for inntil 5000 kr. Alle typer straffbare forhold som skjer på skolens område meldes politiet ved rektor. Regler for det enkelte trinn/gruppe lages ved skoleårets begynnelse. Trinn/gruppereglene må være i tråd med ordensreglene. 15

18 RUTINER VED UØNSKET ATFERD Vedlegg 3 Grunnleggende prinsipp Enhver konflikt løses på lavest mulig nivå. Om mulig tar lærer konfliktløsning selv for å bevare autoritet og best mulig kunne følge opp eleven. Tiltak: På lærer - elev nivå: Samtale med eleven(e) - Roe ned situasjonen/eleven(e) - Klargjøre hva som har skjedd aktiv lytting, skrive ned - Bevisstgjøre egen handling/ansvar for situasjonen - Orientere om konsekvens for eleven(e) Tenkepause/timeout bytte arena til for eksempel kontoret for en avtalt periode, gå sammen med lærer i friminutt Respektmelding ved banning, frekt språk, negativ kroppsspråk Telefon til foresatte Dersom ledelsen må involveres: Samtale med eleven(e) - Roe ned situasjonen/eleven(e) - Klargjøre hva som har skjedd aktiv lytting, skrive ned - Bevisstgjøre egen handling/ansvar for situasjonen - Orientere om konsekvens for eleven(e) Mulige konsekvenser ved grov/vedvarende uønsket elevatferd: Brev til foresatte med kopi til elevmappen - beskrive hva som har skjedd - vise til ordensreglene - orientere om eventuelle reaksjoner/erstatninger/oppfølging - innkalle til samtale - oppfordre foresatte til å snakke med/følge opp barnet hjemme - sette eleven under tilsyn på kontoret for en periode Holde eleven inne i friminuttet for en avtalt periode Utvisning for resten av dagen. Foresatte må kontaktes og må hente eleven. Voldsmelding Anmeldelse ved alvorlige og bevisste voldshandlinger, eventuelt alvorlige trusler/mobbing Husk å orientere kontaktlærer om hva som er gjort, dersom en annen lærer eller ledelsen har vært involvert med eleven. 16 Vedlegg 4

19 RUTINER VED MOBBING 1. AVDEKKING AV MOBBING Opplæringsloven 9a 3 Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Elever som opplever å bli utsatt for mobbing, vold, rasisme eller ulike former for diskriminering, skal kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre instanser, iverksette nødvendige tiltak for å stanse slik atferd. Alle parter i skolesamfunnet har plikt til umiddelbart å varsle kontaktlærer og skolens ledelse dersom de observerer mobbing, har mistanke om mobbing eller blir informert om mobbing gjennom andre kilder Dette kan også gjelde når plaging/mobbing foregår på elevenes fritid. Skolen skal ha rutiner for å kartlegge elevmiljøet for å avdekke mulig mistrivsel og mobbing. Hvert år gjennomfører skolen den nasjonale elevundersøkelsen for trinn. Resultatene fra elevundersøkelsene legges fram til orientering og drøfting i skolens organer. Mobbing tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Mobbing tas opp som tema på alle foreldremøter Inspeksjon Lærere/assistenter går vakt en og en. Da dekker vi et større område og får bedre kontakt med elevene. Lærer/assistent bør være oppmerksom på: Ensomme elever Ansamling av elever Notere det de ser/hører angående nedsettende omtale/tiltale om andre medelever Trivselslederne: Viser spesiell oppmerksomhet mot de yngste elevene, samt elever som går alene Rapporterer om tilfeller av mistrivsel (kjedsomhet, utestenging, mobbing etc.) Plikten til å behandle henstillinger og retten til å klage Opplæringsloven 9a 2 siste ledd: Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9a 3 siste ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 17

20 Henstillinger fra elever eller foreldre skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen tar ansvar for at saken er godt opplyst før vedtak treffes (forvaltningsloven 17). Vedtaket skal være skriftlig og den/de som har kommet med henstillingen, får melding om vedtaket (forvaltningsloven 27). 2. PROBLEMLØSNING AV MOBBESAKER Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Skolen sin fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak, vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer vi er blitt enige om. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket: Alle ansatte i samarbeid med ledelsen er ansvarlig for prosedyrene under dette punktet. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon Alle voksne på skolen observerer og skriver ned konkret hva de ser og hører. Første samtale med offer Første møte med mobbeoffer skjer på kort varsel. Forklar grunnen til samtalen (Forutsetningen er at lærer har nødvendig oversikt over situasjonen). Lærer sier klart i fra om at hun ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter, og hun vil ta ansvar for å få slutt på den. Vær lydhør overfor alt mobbeofferet vil fortelle. Lytt, vis forståelse og still oppklarende spørsmål. La offeret får vite hva som skjer videre framover Offeret sine foreldre blir kontaktet straks. Avtal oppfølgingsmøte Oppfølgingssamtaler med offeret Ha tett kontakt med mobbeofferet Prøv å kartlegge situasjonen rundt offeret - offeret sin klasse, venner i skolemiljøet, navn på plagerne, navn på viktige statuspersoner i miljøet og hvordan mobbesituasjonene arter seg La offeret fortelle om sin egen atferd før, under og etter mobbeepisodene. En får da ofte et inntrykk av om offeret sin atferd og reaksjoner kan stimulere plagerne og opprettholde mobbingen. Disse kan en diskutere og gi offeret innsikt i, på en slik måte at offeret ikke gis skylden for det som skjer. Informere mobbeofferet om når samtaler med plagerne skal finne sted. Vanligvis er det nok med to-tre møter med mobbeofferet før en tar kontakt med plagerne. Kontakten med mobbeofferet fortsetter etter at plagerne er koblet inn i saken Første samtale med plager Møt plager(ne) til individuelle samtaler først. Er det flere plagere, blir samtalene gjennomførte fortløpende, uten at plagerne får sjanse til å snakke med hverandre før alle har snakket med læreren. De individuelle samtalene, og en gruppesamtale med alle plagerne skjer fortløpende i en skoletime. Mål med samtalene: - konfrontere plageren med alvoret i den faktiske situasjon

21 - ikke gå i diskusjon - få eleven(e) med på å ta avstand fra mobbingen og til å forplikte seg på positiv adferd overfor offeret Framgangsmåte for samtalen: - Gå til klassen og hent den bestemte eleven. Ikke nevn saken. Eleven får vite årsaken til samtalen om et øyeblikk - Innled samtalen med å konstatere situasjonen: o Jeg kjenner til at X blir mobbet. o Jeg kjenner til at du deltar i plagingen. - Gi plageren mulighet til å uttale seg. Vær aksepterende i forhold til eleven uten å godta mobbingen - Ha en nøytral holdning til hva plageren sier om seg selv, offeret og andre elever. - Gi plageren mulighet til å komme med en løsning: Hva vil du foreslå for å få slutt på plagingen - Ta tak i gode forslag og konkretiser. Målet er at eleven forplikter seg til å slutte med plagingen - Avslutt samtalen og gå sammen med plageren til klassen. Neste plager blir hentet inn til tilsvarende samtale 18 Oppfølgingssamtaler med plager(ne) Når samtalen med den siste plageren er slutt, blir de andre plagerne hentet tilbake til grupperommet. Framgangsmåte for gruppesamtalen: - Referer hva som er kommet frem i de individuelle samtalene. - Konkluder med en positiv enighet i gruppa, som innebærer vilje til å gjøre noe med situasjonen. - Den planlagte adferdsendringen blir konkretisert slik at gruppen samlet kan slutte seg til den. - Nå bør læreren si at saken er tatt opp med mobbeofferet, og at denne eleven vet om den samtalen som nå finner sted. Få frem at det er du, og ikke mobbeofferet, som har tatt initiativet. - Fortell at foreldrene til plagerne blir informerte samme dag, og en kan oppfordre plagerne til selv å informere sine foreldre når de kommer hjem. - Gjenta hovedavtalen: Mobbingen tar slutt straks. Lærer sier at hun vil følge nøye med, og at rektor vil bli holdt orientert. - Bruk forespeiling på slutten av samtalen, og få alle til å si høyt at de ikke vil bli med på plagingen igjen. Da binder de seg sosialt i forhold til de andre i gruppa og til lærer. - Avtal ett nytt møte der lærer skal bli informert om hvordan det går. Det bør ikke gå mer en 2-4 dager før lærer møter gruppa igjen. Samtaler med foresatte til offer Når skolen avdekker mobbingen, gjennomføres først samtale med mobbeofferet, og deretter kontakter vi de foresatte samme dag. Er det de foresatte som kontakter skolen, må det alltid tas alvorlig og følges opp. Lytt nøye og

22 respektfullt til de foresatte. Garanter at skolen skal ta tak i problemet, og gjør en avtale om hvordan en skal gå frem videre. Det er viktig at de foresatte aksepterer at det er skolen som har regien. Avtal et nytt møte om noen dager. Samtaler med foresatte til plager De foresatte til plagerne blir informerte samme dag som samtalene med barnet deres finner sted. Samtalene kan gjennomføres med en samlet foreldregruppe eller med ett foreldrepar om gangen. Dette må vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig i den aktuelle saken. Kontaktlærer tar kontakt med foresatte og kaller inn til et møte så fort som mulig. Informer kort om saken og om samtalen med barna. 19 Orienter kortfattet og presist om samtalene med mobbeofferet, mobbeofferets foresatte og deres egne barn, og utfallet av disse samtalene. Få frem på en nøktern måte at mobbing faktisk har hendt. Fortell hvordan deres barn blir fulgt opp. Gå direkte på videre samarbeid. Be de foresatte om å snakke alvorlig med sine barn, og be de følge nøye med videre. Man kan inkludere de foresatte til mobbeofferet på slutten av møtet. Da bør en være sikker på at alle de foresatte kan håndtere en slik situasjon, og en må forberede de. I alle fall vil de fleste foresatte til plagerne ha behov for å komme i kontakt med foresatte til mobbeofferet. Det er viktig å få frem at foresatte til mobbeoffer trenger støtte og ikke anklager. Generelt er det viktig å fortsette å avtale kommunikasjon videre, og uansett fastsette tidspunkt for et nytt møte etter en tid for å sikre en god utvikling. Å samle plagere og offer Når problemet nærmer seg en løsning som læreren er fornøyd med, er tiden inne for å samle offer og plagere i felles samtaler med lærere. Dette møtet må være godt forberedt. Tema i en slik samtale bør være å gå igjennom det som har hendt, høre offerets opplevelse av om situasjonen er tilfredsstillende, og evt. planlegge fremover. Både mobbeoffer og plagere skal da være orientert om at den andre parten vil fortsette med parallelle samtaler med læreren. Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: barnevern politi PPS helsestasjonen Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Lærere som opplever mobbing blant elever, informerer kontaktlærer. I første rekke prøver en å løse saken på dette nivået. Det er viktig at hjemmet blir informert. Ved alvorlige saker der elever utøver vold eller trakassering av andre elever eller tilsatte, blir rektor kontaktet. Rektor følger opp saken. Om nødvendig blir andre instanser kontaktet for å veilede skolen. Arbeid i etterkant av en mobbesak Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere.

23 Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: a) Gruppesamtalene med plagerne bør holde frem til situasjonen er løst og stabilisert, men tiden mellom møtene kan økes etter hvert. b) Mobbeofferet må også følges opp, minimum ved at lærerne med jevne mellomrom spør eleven hvordan det går. c) En må også kommunisere videre med foresatte til plagerne og mobbeofferet. Ansvar for å følge opp prosedyrene: Kontaktlærer i samarbeid med rektor. 20 Reaksjoner Dersom plagerne ikke følger opp de avtalene som er inngått, skal lærerne igjen forholde seg til enkeltelevene og ikke samlet. Lykkes en ikke i å løse problemet slik at mobbingen holder frem må det reageres overfor plagerne. Eksempel: Plageren må møte offeret sine foreldre sammen med lærer Møte med plager, egne foreldre og offeret sine foreldre og lærer Plageren må følge inspiserende lærer i friminuttene Plageren må være på personalrommet i friminuttene En eller flere plagere kan skifte klasse for en periode, men de må ikke flyttes til samme klasse Ved gjentatt mobbing på skolevei, skolebuss, kan plageren måtte vente på skolen til de andre er kommet hjem. Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid Det er viktig at hver enkelt mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med aktuelle parter drøfter hva skolen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen 1. I etterkant av en mobbesak møtes kontaktlærer og rektor/sfo-leder for gjennomgang og avdekking av svakheter i planen. Ansvarlig: Rektor. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer frem i prosedyrens punkt 1. Ansvarlig: Rektor 3. KONTINUITET I ARBEIDET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulig nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: 1. Den voksne som kommer inn i en mobbesituasjon, prøver å løse problemet der og da og

24 melder om episoden til kontaktlærer 2. Ved avdekking av vedvarende mobbing følger kontaktlærer prosedyrene som er beskrevet i kapittel 2: Problemløsning av mobbesaker 3. Fortsetter problemet med mobbing, blir rektor trukket inn i saken. Rektor kan i neste instans koble inn samarbeidspartnere som PPS, barnevern og politi. ELEVSAMTALER PÅ KROER SKOLE 21 Vedlegg 5 Elevsamtalen er en arena for utvikling av nær relasjon mellom elev og lærer Elevsamtalen skal ta opp forhold knyttet til både faglig og sosial fungering Elevsamtalen skal ta opp elevens vurdering av seg selv, og det skal formuleres mål for videre utvikling faglig og sosialt. Målet skrifliggjøres av lærer. I forhold til trivsel og sosial fungering kartlegger lærer om elevene blir utsatt for mobbing. Ved konkret mistanke registreres dette og skolens ledelse får melding umiddelbart Skolen har utarbeidet en felles mal for gjennomføring av elevsamtalen.

25 22 Vedlegg 6 KLASSEMØTE Mål: Få et godt klassemiljø. Trene elevene i å lytte, hevde egne meninger, ta ansvar. Organisering: Klassering eller lignende Ulike klassemøter: Pedagogisk klassemøte (dreier seg om fag) Debatterende klassemøte (ta tema opp til debatt) Evaluerende klassemøte (for eksempel evaluere uka og eventuelt planlegge neste uke) Konfliktbearbeidende møte (drøfte situasjoner og finne gode løsninger) Regler: Lærer styrer møtet Ikke sensurere elevenes tanker, men det er lov å korrigere språkbruk Pålegge konfidensialitet (spesielt ved konflikter) Ingen straff eller represalier i forhold til ting som blir sagt Snakke en av gangen. Alle skal si noe i obligatoriske runder (kan eventuelt si: Jeg vil ikke si noe ) Forberedelser: Lag saksliste, for eksempel på tavla (ha få saker hver gang) Lærer fører enkelt referat over beslutninger/tiltak i klassemøteboka Forslagskasse står i klasserommet der elever kan melde saker til møtet

26 23 VENNEGRUPPER Vedlegg 7 Mål: Lage et godt sosialt miljø i klassen, der alle barn er inkludert og trygge på hverandre. Organisering: Alle foreldre oppfordres til å delta aktivt i dette arbeidet Grupper på 4 5 elever, blandet gutter og jenter Lærer bistår med å sette sammen gruppene. Gruppene bør bestå et skoleår Foreldrene er til stede sammen med barna Forslag til aktiviteter (drøftes på foreldremøte): Være hjemme hos hverandre etter tur og gjøre noe hyggelig sammen

27 24