NASJONAL ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE INNEN HELSE Sosial- og helsedirektoratet Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler Delrapport

Transkript

1 NASJONAL ROS- OG BEREDSKAPSANALYSE INNEN HELSE Sosial- og helsedirektoratet Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler Delrapport Oktober 2005 Dok. nr. ST RA-12-Rev03

2 RAPPORT Rapporttittel: Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse, Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler. Rapporten er en av 6 delrapporter i prosjektet. Metodikk og hovedkonklusjoner er presentert i hovedrapporten Nasjonale ROS- og beredskapsanalyser innen helse, hovedrapport. Kunde: Sosial- og helsedirektoratet Prosjekt nr.: P25459 Dok. nr.: ST RA-12-Rev03 Forfatter(e): Grete Aastorp Oppsummering: Rapporten presenterer resultatene av Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse med tema: Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler. Definisjoner, metodikk og prosjektorganisering inngår ikke i delrapportene, men er beskrevet i den tilhørende hovedrapporten. Rapporten tjener følgende hensikter: 1. Vise resultatene fra Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse med tema Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler. 2. Danne grunnlag for SHdirs faglige satsning innen hvert felt. 3. Klargjøre oppgaver og ansvar for oppfølging av risikoreduserende tiltak på alle nivåer; kommunehelsetjenesten, HF-nivå, RHF-nivå, interregionalt og for SHdir. 4. Danne grunnlag for de elementer som må beskrives nærmere i et rammeverk. 5. Fungere som et oppslagsverk, en huskeliste og en bakgrunnsinformasjon for de som skal planlegge beredskapen. Nøkkelord: ROS, risiko, beredskap, helse Kjemikalieuhell, terror Begrenset Intern Fri distribusjon Referanse tillatt Rev. nr. Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Grunn for revisjon Grete Aastorp Camilla Bergersen Arnstein Skogset Endelig versjon. Revidert i hht kommentarer fra offentlig høringsrunde Grete Aastorp Camilla Bergersen Arnstein Skogset Revidert etter kommentarer fra SHdir Grete Aastorp Camilla Bergersen Arnstein Skogset Justert i forh. til høringssvar Grete Aastorp Camilla Bergersen Arnstein Skogset Sendt til møtedeltakerne på intern høring SAFETEC NORDIC SAFETEC UK SAFETEC ASIA Sandvika Stavanger Bergen Hovedkontor: Trondheim Aberdeen Kuala Lumpur +60 (0)

3 HELSE Side i INNHOLD 1 BAKGRUNN METODIKK AKTUELLE HENDELSER SANNSYNLIGHET KONSEKVENSER Kjemikalieulykker og saneringsberedskap Varsling Mobilisering Prehospital håndtering Mottak og behandling Normalisering Terror med kjemiske stridsmidler Varsling Ressursmobilisering Prehospital håndtering Mottak og behandling Normalisering RISIKO OG SÅRBARHET TILTAK Kjemikalieulykker og saneringsberedskap Terror med kjemiske stridsmidler RESSURSER OG KOMPETANSE Ansvarsfordeling Kjemikalieulykker Terror med bruk av kjemiske stridsmidler Materiell Saneringsenheter Deteksjonsutstyr Øvrige materiellressurser REFERANSER... 20

4 HELSE Side 2 1 BAKGRUNN Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler er et av seks områder som er analysert i prosjektet Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse. ROS står for risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS- og beredskapsanalysen hadde til hensikt å vurdere dagens beredskap opp mot de krav som ulike typer hendelser forventes å representere. Rapporten beskriver de funn som ble gjort gjennom analysen (varighet: et møte á 6 timer) og inkluderer en revidert utgave av det underlagsmateriell som deltakerne fikk utdelt før analysen. Rapporten har følgende hensikter: 1. Vise resultatene fra Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse med tema Kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler. 2. Danne grunnlag for SHdirs faglige satsning innen hvert felt. 3. Klargjøre oppgaver og ansvar for oppfølging av risikoreduserende tiltak på alle nivåer; kommunehelsetjenesten, HF-nivå, RHF-nivå, interregionalt og for SHdir. 4. Danne grunnlag for de elementer som må beskrives nærmere i et rammeverk. 5. Fungere som et oppslagsverk, en huskeliste og en bakgrunnsinformasjon for de som skal planlegge beredskapen. I tillegg til de 6 fagrapportene som er utarbeidet for hvert av de temaer ROS- og beredskapsanalysen omfattet, er det skrevet en hovedrapport som beskriver metodikk mer inngående, samt definisjoner, organisering av prosjektet, og oppsummerer de tiltak som krever involvering av de regionale helseforetakene eller myndighetene. 2 METODIKK Metodikken for analysen er nærmere beskrevet i hovedrapporten. Det ble gjennomført en ROS- og beredskapsanalyse for hvert deltema, etter en metodikk som ble utviklet spesielt for dette arbeidet. Hver hendelse ble delt inn i faser, og hver fase ble analysert mhp o Styrker (S strength): de ressurser, både materiell, personell og organisatoriske ordninger, som helsetjenesten pr dags dato har tilgjengelig. o Svakheter (W weakness): hvilke hendelser/oppgaver som i en presset situasjon vil være utfordrende å håndtere på en god måte. o o Muligheter (O options): forslag til tiltak og fremtidige satsningsområder for helsetjenesten Trusler (T threats): det som kan hindre helsetjenesten i god gjennomføring, altså den risikoen hendelsen representerer mot evnen til å håndtere hendelsen. Figur 2-1 viser prosessfiguren for hovedområde kjemikalieulykker og terror med kjemiske stridsmidler i den nasjonale ROS- og beredskapsanalysen. Beredskapsprosessen er delt inn i varsling, mobilisering, prehospital håndtering, mottak og behandling i sykehus og normalisering.

5 HELSE Side 3 Varsling Mobilisering Prehospital håndtering Mottak og behandling i sykehus Normalisering Kjemikalieuhell Terror med kjemiske våpen S W O T S W O T S W O T S W O T S W O T Nødmeldetjenesten Kommunikasjon/ samband Varslingsprosedyrer Samarb andre etater Informasjonsbehov Tilgang personell Prosedyrer for mob. Oversikt transport Oversikt helsemateriell, legemidler og annet materiell Samarb andre etater Informasjonsbehov Tilgjengelighet skadested Tilgjengelighet skadested Org. skadested Sanering Måleutstyr Transportkapasitet Samband Beslutningstakning Kommunikasjon Fordeling pasienter Samarb. andre etater Informasjonsbehov Materiell Medikamenter Personell Org. mottak Sanering Måleutstyr Kriurgisk beh.kap. Medisinsk beh.kap. Intensivplasser Respiratorkap. Beh.kap. Brann-/ hudskadde Informasjonsbehov Materiell Medikamenter Personell Rapporteringslinjer ID katastrofe pas. Debrief innsatspers. Øving Opplæring Figur 2-1 Prosessfigur kjemikalieuhell og terror med kjemiske stridsmidler 3 AKTUELLE HENDELSER Kjemikalieulykker Ved ulykker med kjemikalier vil det kunne være behov for å rense pasienter for rester av kjemikalier for å unngå skader på pasient(ene), og for å beskytte innsatspersonell og sykehuspersonell mot å bli påført skader. Disse oppgavene må utføres i tillegg til øvrige oppgaver på skadestedet. Skadetypen vil variere etter type kjemikalie. Aktuelle hendelser er: Industriulykker Aktuelle scenarier er lekkasje med eksponering av et større antall mennesker, gassutslipp, brann/eksplosjon med påfølgende spredning av kjemikalier. Utslipp fra annen type virksomhet, eksempelvis ammoniakkgass fra fryseanlegg, forgiftningsskader etter uforsvarlig bruk av plantevernmidler i landbruket etc. Farlig gods ulykker. Det transporteres store mengder farlig gods både på vei, jernbane og til sjøs. Eksempler på industrikjemikalier som kan gjøre skade er klor, ammoniakk og nitrøse gasser. Giftigheten er langt mindre enn for kjemiske stridsmidler, men på steder med store lagre og under transport kan de likevel utgjøre en alvorlig risiko både ved uhell og sabotasje. Store lagersteder finnes i Norge bare ved noen få store bedrifter. Klor i mindre mengder finnes også ved en rekke vannverk, mengder som imidlertid er store nok til å kunne utgjøre en fare for omgivelsene ved uhell og særlig ved sabotasje. Det er sjelden behov for sanering ved gassutslipp, kun pasienter med væskesprut (evt. aerosoldråper) på seg trenger sanering. Det er derfor viktig med instruks for når sanering og bruk av saneringsenhet skal iverksettes. Terror ved bruk av kjemiske stridsmiddel Kjemiske stridsmidler omfatter en lang liste av stoffer. De har et bredt spekter i sine virkemekanismer (ref 8): Nervegasser hemmer enzymet acetylkolinesterase som er nødvendig for normal overføring av nervesignaler til musklene. Nervegassene er meget giftige og rasktvirkende (kan være dødelige etter få

6 HELSE Side 4 minutter). Enkelte nervegasser kan sprees via mat og drikkevann i tillegg til via luft. De mest kjente er tabun, sarin og soman. Hudgasser gir brannsårliknende etseskader som utvikles i løpet av noen timer. De kan også gi en generell giftvirkning. De viktigste er svovelsennepsgasser, nitrogensennepsgasser, og en arsenholdig hudgass (lewisit). Blodgasser stanser oksygenomsetningen i kroppen. De viktigste er blåsyre og klorcyan som begge virker på få minutter. Kvelegasser ødelegger lungene som blir fylt med væske. Viktige er fosgen og metylisocyanat som også er viktige industrikjemikalier. Psykokjemiske stridsmidler påvirker virkelighetsoppfatningen. En representant for denne gruppen er BZ som en vet har vært ferdigutviklet til et våpensystem. Blant en rekke andre aktuelle kandidater finner en LSD- og cannabis-analoger. Tåregasser omfattes av konvensjonen om kjemiske stridsmidler bare hvis de brukes i krig mellom stater. De viktigste kalles CN, CS og CR. Fordi de er lite giftige, er det lite trolig at de vil kunne føre til vesentlige skadeomfang. 4 SANNSYNLIGHET Industriulykker I løpet av 2003 ble det til DSB rapportert om 57 uhell fra bedrifter som oppbevarer, behandler eller tilvirker brannfarlige/eksplosive varer. For et av uhellene ble det rapportert om personskader. 13 uhell førte til forurensningsskader (ref 11). Ved industriulykker anses generelt faren for brann- og eksplosjonsskader som større enn faren for akutt forgiftning av personell. Utslipp fra andre kilder Utslipp med påfølgende personskade fra andre kilder som fryseanlegg (ammoniakk) og bade- eller vannrenseanlegg (klor) samt uhell med pesticider eller andre kjemikalier i landbruket skjer relativt ofte (mer enn 1 gang pr år). Ulykkene har så langt rammet kun én eller få personer, og har blitt håndtert uten vesentlige problemer fra helsetjenestens side. Farlig gods Gjennomsnittlig antall farlig-gods ulykker som er innmeldt til DSB de siste 10 år ( ) er 59 ulykker pr. år. Ca halvparten av de rapporterte uhellene med transport av farlig gods er rene trafikkulykker, som ikke har medført konsekvenser som har gitt utfordringer for helseberedskapen (ref 11). Av de 61 hendelsene i 2003, førte omtrent halvparten til lekkasjer (ingen av stort omfang), og det ble meldt 2 dødsfall og 4 personskader. Disse dødsfallene og personskadene var som følge av trafikkulykkene og ikke av kjemikalieeksponering (komm. fra DSB). Terror Den mest nærliggende trusselen fra kjemiske eller biologiske stridsmidler består i eventuell bruk mot norske styrker engasjert i fredsoperasjoner utenfor NATOs territorium. Sannsynligheten for bruk av kjemiske og biologiske stridsmidler mot norsk territorium, så vel i krig som ved terroranslag, ansees å være liten, selv om trusselen vurderes å ha økt noe etter 11. september 2001 (ref 13). Sannsynligheten vil kunne endres i takt med det internasjonale trusselbildet. Kjemiske stridsmidler har vært brukt av stater i krig flere ganger, men terrorangrepet med nervegassen sarin på undergrunnsbanen i Tokyo er den eneste kjente terroristbruken av slike stridsmidler. Den 20. mars 1995 anrettet Aum Shinrikyo-sekten et angrep som skjedde samtidig på fem ulike steder. Det ble bare brukt ca. 150 gram

7 HELSE Side 5 nervegass på hvert sted, men resultatet var likevel at 12 personer døde og om lag 5000 personer ble skadet (herunder et vesentlig antall innsatspersonell). Skulle en ikke-statlig aktør velge å gjøre et anslag mot Norge, er det mest sannsynlig at de ikke har mer tilgang til midler enn å kunne ramme et begrenset mål. For å sikre effekt er et innendørs mål mest sannsynlig (ref 13). 5 KONSEKVENSER Dette kapittelet er organisert i delkapitler etter de områdene som ble analysert: 1. Kjemikalieulykker og saneringsberedskap 2. Terror med kjemiske stridsmidler NB! Brann ble også drøftet under denne analysen, men resultatene fra den diskusjonen er flyttet over til rapporten om Masseskader der brann også var et tema. Innen hvert delkapittel er konsekvensene organisert etter de fasene som ble benyttet i analysen: 1. Varsling 2. Mobilisering 3. Prehospital håndtering 4. Mottak og behandling 5. Normalisering 5.1 Kjemikalieulykker og saneringsberedskap Varsling Mangelfull kunnskap om kjemikaliene og hvilke symptomer disse gir kan være en trussel mot det å få til en effektiv varsling av hendelsen. For spesialisthelsetjenesten er det AMK som mottar varsel. Nært samarbeid mellom AMK, brannvesenet og eventuelt skadeforvolder, er viktig for raskt å finne ut hvilke stoffer det er snakk om. Mindre brannvesen har ofte lite deteksjonsutstyr, hvilket gjør ulykker med ukjent agens særlig utfordrende. For alle nødsentralene (110, 112, 113) er det viktig å prøve og hente mest mulig informasjon fra publikum som varsler om slike ulykker. De kan ha informasjon om merking (UN ADR) av kjøretøy som vil være av stor betydning for den første innsatsstyrken og for den operative og medisinske planlegging av ulykkeshåndteringen. Når stoffet er identifisert vil Giftinformasjonens 24-timers vaktordning og lett tilgjengelige informasjon for de vanligste stoffene være gode hjelpemidler. Viderevarsling til kommunene, både primærhelsetjenesten og kommunen generelt, kan forsinkes ved at en del kommuner mangler varslingsprosedyrer. Kommunikasjonslinjene mellom AMK og LV-sentralene må styrkes flere steder. Ved større kjemikalieuhell og gassutslipp kan det bli nødvendig å iverksette evakuering av befolkningen, eller anbefale befolkningen å holde seg innendørs med dører og vinduer lukket. Planer for portforbud eller evakuering mangler i mange kommuner. Beslutning om evakuering tas normalt av politiet i samråd med brannvesenet. Mulige varslingsveier er Sivilforsvarets varslingsanlegg og radio/tv. En trussel mot effektiv varsling av befolkningen er at få kjenner signalene til Sivilforsvarets varslingsanlegg lenger, men erfaringene fra Lillestrømulykken i 2000 tydet på at folk flest responderte korrekt på varselet. I dag er det få, om noen, andre muligheter som så raskt kan nå så mange som varslingsanleggene kan. Det pågår for tiden et arbeid i DSB som har til hensikt å oppgradere Sivilforsvarets varslingstjeneste, og også ta i bruk nye metoder og systemer for å varsle publikum.

8 HELSE Side 6 Et annet nytt system, Voice Broadcast, gir muligheten til telefonisk varsling av befolkningen i et gitt område og kan også ta i mot respons i form av tastevalg fra den enkelte. Systemet effektiviserer varslingen og vil kunne redusere skadeomfanget. Systemet er under utprøving bl.a. hos Oslo kommunes Brann- og redningsvesen. Informasjon ut til media kan være en kritisk faktor, særlig ved spredning av farlig gass over et større område. Feilinformasjon fra media vil kunne skape panikkartede tilstander. På den annen side vil proaktiv bruk av media som varslingsmedium kunne begrense skadevirkningene. Denne type varsling er politiets ansvar. Giftinformasjonen er kontakttelefonen for enkeltpersoner. Giftinformasjonen har også en del informasjon liggende på internett, og kan vanligvis raskt legge ut ny relevant informasjon i en konkret situasjon Mobilisering Mobiliseringstid av saneringsutstyr og personell ved gass- og kjemikalieulykker er kritisk for når helsetjenesten kan komme inn og påbegynne pasientbehandlingen. Per i dag har man de fleste steder basert seg på at Sivilforsvarets saneringsenhet er primærressursen ved bruk på skadestedet, og mobiliseringen forsinkes derfor ved at Sivilforsvaret ikke er en førstelinjetjeneste, med de krav til mobiliseringstid som nødetatene har. Sivilforsvarets målsetting for styrkene, både Sivilforsvarets mobile saneringsenheter og fredsinnsatsgruppene (FIG), er en forspenningstid på minutter. Med forspenningstid menes tid fra varsel er mottatt til styrken er klar til utrykning på oppmøtested. Sivilforsvaret har 24 timers beredskap ved de distrikter som disponerer saneringsenheter. Enkelte av sykehusenes saneringsenheter er også mulige å kjøre ut, men er primært tenkt å skulle beskytte sykehuset mot kontaminerte pasienter som tar seg direkte til sykehuset. Å kjøre sykehusenes saneringsenheter ut til skadestedet vil i liten grad bedre beredskapen, da sykehusene ikke har personell i beredskap (på vakt) som kan opprette og drive saneringsenheten på skadestedet. Saneringsenhetene har en del egenskaper som påvirker mobiliseringstiden i negativ retning: o Hengerne er svært tunge (ca 2,6 tonn) og det stilles derfor spesielle krav til kjøretøy (vanlig ambulanse kan ikke brukes). o Brannvesenet, som er de første som kommer til skadested ved kjemikalieuhell, og er de som skal sikre skadestedet, er ikke utstyrt med saneringsenheter. De fleste brannvesen har imidlertid enkelt saneringsutstyr primært for sanering av eget personell. Brannvesenet har med vanntankbil som gjør tilgangen til vann lettere ved sanering. o Det finnes 32 saneringsenheter i Norge. Store geografiske avstander kan gjøre mobiliseringstiden svært lang. o Sivilforsvarets personell har tildels lang utrykningstid (opp til 2 timer). o Det tar krever godt trent og kompetent personell for å rigge saneringsenheten på stedet, og full opprigging tar minutter fra ankomst skadested. Det kan være flere forhold som kan bedre mobiliseringen i forhold til saneringsberedskap. Et tiltak er tidlig varsling av aktuelle ressurser. Dersom for eksempel brannvesenet, umiddelbart etter mottak av varsel om en hendelse hvor det mistenkes å være mange forurensede (for eksempel flere enn 8), må øvrige nødetater og Sivilforsvaret umiddelbart varsles, slik at både Sivilforsvarets mobile saneringsenheter og bakvakter hos nødetatene raskt kan mobiliseres. At brannvesenet bringer Sivilforsvarets og eventuelt helsetjenestens saneringsenheter ut til skadestedet kan være en løsning som kan redusere mobiliseringstiden. Enheten bemannes med Sivilforsvarets personell og helsepersonell så snart disse er tilgjengelige.

9 HELSE Side 7 For områder med stor avstand til nærmeste saneringsenhet bør det tenkes enklere og raskere løsninger i forhold til sanering for å få ned mobiliseringstiden. Bruk av stasjonære dusjanlegg i nærmiljøet rundt ulykkesstedet, grovsanering ved hjelp av brannvesenets utstyr m.m. er alternativer som ville redusere mobiliseringstiden. Slike tiltak bør imidlertid planlegges før en eventuell hendelse. Manglende samarbeidsavtaler mellom etatene kan føre til usikkerhet i forhold til roller og ansvarslinjer, og bidra til en lite effektiv mobilisering. Tverretatlige øvelser med felles evaluering og gjennomgang av egne planverk er nødvendig Prehospital håndtering På skadestedet vil tidsforbruk før og under innsats være større ved hendelser med farlige stoffer enn ved ordinære ulykker. Brannvesenets innsatsstyrker vil gjøre nødvendig rekognoseringer fra sikker avstand for å skaffe oversikt over ulykkens omfang og type stoff. Deretter vil de iverksette nødvendige tiltak for egensikkerhet og områdesikkerhet, før de kan å ta seg inn til skadeområdet. Brannvesenet har selv begrenset kapasitet og vil trenge en del tid på å bringe de skadede til trygt / ikke forurenset område. Den tid brannvesenet bruker i den innledende fase av sin innsats må brukes effektivt av annet innsatspersonell. Det kan være til klargjøring av saneringsenheter, ta på eget verneutstyr for å ta hånd om de som brannvesenet bringer ut fra sone I (indre sone av et forurenset skadested) og til sone II, som forutsettes ikke ha noe særlig forurensing (heller ikke rent da forurensingen kan følge både brannvesenet og de skadde). Ved bruk av saneringsenhetene prehospitalt, er personell fra Sivilforsvaret hovedressursen. Det er imidlertid medisinsk personell som skal utføre skadesortering (triage), nødvendig førstehjelp og eventuell medisinering også i dette tilfellet, og det er nødvendig å opprettholde kompetanse innen innsats på forurenset skadested og sanering blant akuttmedisinsk personell. Kravene til egenbeskyttelse for innsatspersonell må vektlegges, for både ved øvelser og ved faktiske hendelser viser det seg at dette er et moment som hjelpepersonell i for liten grad tar inn over seg. Personell som foretar sanering kan ikke påregnes å klare særlig mer enn 1-1,5 timer i tjeneste før de må rulleres. Personellets beskyttelsesdrakter kan da ikke brukes om igjen, så framskaffelse av ekstra beskyttelsesdrakter innen en time må inngå som en del av beredskapsplanen ved store hendelser. Varmetelt, ullpledd etc. må vurderes brukt hvis pasientene må vente mellom grovsanering og finsanering, og/eller vente på transport etter sanering. Nedkjøling, med påfølgende hypotermi hos pasientene, vil gjøre den prehospitale håndteringen vesentlig mer kompleks, og gi økt belastning også for sykehuset. Det må imidlertid utvises stor forsiktighet ved bruk av varmetelt før finsanering er gjennomført. Hvis personer er forurenset med flyktige giftige forbindelser, vil det å samles i et varmetelt kunne forårsake høyere grad av forgiftning pga avdamping fra personer og utstyr. Sivilforsvarets mobile saneringsenheter har en utrustning og personelloppsetning som skal sikre at de rensede kan taes hånd om etter rens. Til hver saneringsenhet følger det en utstyrsenhet med oppblåsbart telt med varme, ulltepper osv. for å kunne ta hånd om de skadde på en samleplass for rensede inntil ambulanser kan bringe disse til videre behandling. Sivilforsvaret har ikke planlagt med telt i forkant av rens, men mange av FIGene er satt opp med oppblåsbare telt med varme som kan brukes i forkant av saneringsenhetene ved type kjemikalieeksponering som ikke vil forverres av dette. For områder med stor avstand til saneringsenhet, må det identifiseres andre ressurser som kan ivareta behovet for å holde pasientene varme. Opplæring og bemanning av saneringsenhetene som tilhører helsetjenesten varierer mye. Enhetene ble fordelt primo 2002, og en undersøkelse fra september 2003 (ref 9) viser at 5 av 16 sykehus med saneringsenhet ikke har leger som har kurs innen sanering og de har heller ikke leger som er involvert i sanering. Det er ytterligere 6

10 HELSE Side 8 sykehus som har 5 eller færre leger med kurs eller som er involvert i saneringsenheten. En kan her spørre seg hvorfor leger ikke er mer involvert i saneringsenhetene siden sanering innebærer ikke bare selve dekontamineringen, men også behandling av pasienter som er utsatt for kjemisk agens, og som dermed har behov for spesiell medisinsk kompetanse. 31% av sykehusene hadde per september 2003 ikke utarbeidet rutiner for selve saneringen, 44% hadde ikke utarbeidet prosedyrer på vedlikehold av saneringsutstyret og 38% hadde ikke rutiner på opplæring og kompetanseheving. Selv om brannvesenet er i stand til å bringe forurensede/skadde ut i rene områder, vil det innebære en sikkerhetsrisiko for helsepersonell å håndtere de skadde. Skal innsatsen på et forurenset skadested være effektiv og målrettet må innsatspersonell ha nødvendig sikkerhetsutrustning og kompetanse. Det er behov for personell i sone II på et kjemisk skadested med tilfredsstillende vernebekledning, som kan ta hånd om de skadde som brannvesenet bringer ut fra sone I eller som kommer fra skadested ved egen hjelp Mottak og behandling Ved en kjemikalieulykke må man regne med at kontaminerte personer tar seg til sykehuset på egen hånd. Disse vil i gitte tilfeller kunne være en trussel for sykehuset ved at de kan forurense helsepersonell og deler av sykehusets areal (ofte akuttmottaket). Mobile eller stasjonære saneringsmuligheter nært akuttmottaket finnes ikke ved alle sykehus. Hvis kontaminerte personer kommer til et sykehus som mangler saneringsmulighet, er sykehusets eneste mulighet å holde vedkommende ute. Med mindre det iverksettes skallsikring før første pasient ankommer, vil denne situasjonen kunne spolere sykehusets mulighet til å yte lovpålagte tjenester. Sykehusenes beredskapsplaner bør inneholde både en plan for alternativt mottakssted, og planer for skallsikring, samt retningslinjer for når tiltak skal iverksettes avhengig av hva pasientene er eksponert for. Rigging av de saneringshengerne som ble fordelt etter 11. september 2001 krever opplæring og regelmessig øvelse, og det er viktig at riggingen ikke beslaglegger personell som også skal forberede andre viktige akuttmedisinske tjenester. Det å ha stasjonære dusjanlegg for sanering i tilknytning til akuttmottak vil være en bedre løsning. Ved ny-bygging av sykehus bør det stilles krav til stasjonært dusjanlegg for sanering. Anlegget må være plassert slik at det forhindrer at avgasser setter akuttmottaket ut av spill. Kompetanse for håndtering av kjemikalieskader og riktig medikamentbehandling for det enkelte kjemikalie er en spesialistkompetanse man ikke vil finne i alle sykehus. Giftinformasjonen har imidlertid utarbeidet skriftlige anbefalinger (behandlingsdokumenter) for mange kjemikalier som er distribuert til alle landets sykehus. Giftinformasjonens døgnåpne rådgivningstelefontelefon kan også alltid konsulteres. Det er også opprettet et kompetansesenter på Ullevål som kan gi råd om behandling. Tilgang til legemidler kan være problematisk, da antidoter og annet til behandling av forgiftningsskadde ofte kun lagres i små kvanta. Ved en oppstått situasjon er det viktig at sykehusapoteket raskt får beskjed om type agens og antall pasienter slik at de kan fremskaffe medikamenter. Det har til nå vært alt for lite samarbeid mellom industrien og sykehus/kommunehelsetjeneste for å kartlegge hvilke kjemikalier/gasser som befolkningen kan bli eksponert for ved en ulykke. Det er derfor i svært liten grad bygd opp antidotlagre på basis av ROS-analyser. Giftinformasjonen har utarbeidet anbefalinger (ref 15) for hvilke antidoter de forskjellige sykehustyper bør ha og har også en viss oversikt over lagersituasjonen ved landets sykehus.

11 HELSE Side Normalisering Informasjon Informasjonshåndteringen ved gass- og kjemikalieulykker som rammer befolkningen vil kreve god samordning av informasjon mellom helsetjenesten, politi, brann og ofte også skadeforvolder. I planverket må det derfor gå tydelig fram hvem som skal gi informasjon om hva. Giftinformasjonens døgnåpne rådgivningstelefon er åpen for publikum for å svare på enkelthenvendelser om forgiftningsfare og behandlingsråd. Giftinformasjonen har også publisert en del informasjon om kjemikalier på hjemmesiden, og mer kan legges ut ad hoc. Evaluering Kjemikalieulykker som medfører tap liv eller fører til helseskade på et høyt antall personer, skjer sjeldent. Derfor er de få ulykkene som skjer, samt de øvelsene som gjennomføres, vår viktigste kilde til å høste erfaringer om beredskapen innen dette området. Det å evaluere og dele erfaringer fra hendelser og øvelser vil være vesentlig for å videreutvikle eksisterende ordninger, samt evt finne nye løsninger. 5.2 Terror med kjemiske stridsmidler Varsling Ved kjemisk terror er det lite sannsynlig at man i den innledende fasen er klar over at det er en tilsiktet hendelse. Å få oversikt over skadeomfang, samt finne ut hvilket agens som er benyttet, vil være den første store utfordringen. Det forventes usikkerhet rundt rolle- og ansvarsfordelingen og til hvordan man skal forholde seg ved hendelser man har så lite erfaring med. Man vil så trolig få en usikkerhetsfase, der det stilles spørsmålstegn ved om det kan være en terrorhandling. I det slike rykter oppstår, er det nødvendig å forberede seg på pågang også fra internasjonale media. Varslingsrutinene ved mistanke om bruk av kjemiske stridsmidler er lite kjent for store deler av helsetjenesten Ressursmobilisering Ved terror vil ressurser gjøres tilgjengelig på samme måte som ved andre episoder/hendelser/kriser der forgiftning og kontaminering utgjør en del av skadebildet. På grunn av alvorligheten og usikkerheten som normalt forbindes med akuttfasen etter et terrorangrep, vil trolig flere sektorer, deriblant Forsvaret involveres. Forsvaret vil yte bistand med tilgjengelige ressurser etter bistandsinstruksen 1 og eget planverk for dette. Militær bistand til det sivile samfunn ledes av sjef Fellesoperativt hovedkvarter. Ordet mobilisering må i dette tilfellet ikke forveksles med militær mobilisering Prehospital håndtering Medisinske mottiltak mot kjemisk terror deles inn i beskyttelse som kan gis før et angrep finner sted (forebyggelse) og behandling som gis etter et angrep. Grovt sett finnes det bare målrettede metoder for forebyggelse og behandling mot nervegasser, cyanider og psykokjemiske stridsmidler av opiat-type. Ved andre 1 Instruks om Forsvarets bistand til politiet, fastsatt ved Kgl res nr 220, med endringer av Kgl res av

12 HELSE Side 10 kjemiske stridsmidler kan bare symptomene behandles (ref 8). Giftinformasjonen har utarbeidet anbefalinger (behandlingsdokumenter) for en rekke kjemiske stridsmidler. Disse er distribuert til landets sykehus. Situasjonen i Norge pr i dag, er at sannsynligheten for et terroranslag ved bruk av kjemiske midler ansees å være så lav, at man ikke systematisk har investert i autoinjektorer for beskyttelse av innsatspersonell ved nervegassangrep. Det har imidlertid gått ut en forespørsel til landets HF og RHF på hvorvidt det er ønskelig å investere i autoinjektorer, og hvor disse skal lagres. Forespørselen ble oppfattet som vanskelig å besvare, da den forutsetter en risikovurdering på lokalt nivå, hvor man ikke har tilgang til detaljert informasjon om trusselbildet. En risikovurdering av terror med kjemiske stridsmidler bør tas overordnet av SHdir/HOD i samarbeid med politi og forsvar, som til en hver tid vurderer det internasjonale trusselbildet. Det planlegges for øvrig en sentral anskaffelse av et begrenset antall autoinjektorer i løpet av Hvis man nasjonalt mener at risikoen for et terrorangrep er så høy, at man skal velge å investere i autoinjektorer, er det logisk at det samtidig investeres i legemidler for behandling av de som er eksponert for stridsmiddelet. Et problem er at både nervegasser og cyanider virker så raskt at alvorlig eksponerte pasienter må ha motgift (antidot) i løpet av få minutter for å overleve. Dette er det ikke realistisk å oppnå annet enn i sentrale strøk med lav utrykningstid. Pasienter med en lavere forgiftningsgrad vil imidlertid kunne behandles innenfor et større tidsvindu. Et viktig tiltak for å opprettholde god beredskap prehospitalt, er at helsepersonell kjenner igjen de symptomer som de enkelte kjemiske stoffer gir, slik at de kan trekke seg ut av kontaminert område, og også trekke ut pasienter som er lett eksponert og som derfor kan reddes. Forsvarets ABC-skole og DSBs skoler kan yte bidrag i kunnskapshevingen innen håndtering av ABC-hendelser. For å kunne identifisere om det er brukt et kjemisk stridsmiddel eller ikke, trengs spesialutstyr. FFI (Forsvarets Forskningsinstitutt) har stasjonære laboratorier og det er aktuelt å anskaffe et mobilt laboratorium. Det vurderes også å installere stasjonære deteksjonsenheter (såkalte sniffere) i deler av T-banesystemet i Oslo og eventuelt ved andre steder der man mener et terroranslag kan skje. Dette arbeidet er påbegynt av Justis- og politidepartementet og tiltaket må vurderes opp mot trusselbildet Mottak og behandling Behandling av personer som er utsatt for kjemiske stridsmidler avhenger svært av hvilket virkestoff som er brukt. Ved angrep med nervegasser eller cyanider kan det by på store utfordringer å redde de mest eksponerte pasientene. For hudgasser og kvelegasser kan symptomene behandles, men dette er pasienter som vil kunne beslaglegge store medisinske ressurser over lang tid. Giftinformasjonen har utarbeidet behandlingsanbefalinger for en rekke kjemiske stridsmidler som er distribuert til landets sykehus. Man har ikke bygget opp spesiell antidotberedskap for kjemiske stridsmidler i det sivile samfunn, da risikoen for angrep er så lav. Det vil derfor kunne ta litt tid før man får fram tilstrekkelig med medikamenter. Oversikt over antidotlager er et viktig hjelpemiddel i de tilfeller at vanlige antidoter har en virkning. Oppbygging av antidotlager spesifikt for behandling av eksponerte for kjemiske stridsmidler bør gjøres sentralt hvis man ut fra trusselvurderinger mener det er nødvendig. Per i dag synes det ikke å være rasjonelt og bruke store ressurser på kompetanseoppbygging for behandling av pasienter med skader fra kjemiske stridsmidler ved alle sykehus med akuttfunksjon. Personellet må vite hvordan man gjenkjenner en forgiftningsulykke, og ha grunnleggende kompetanse, mens spesialistkompetansen bør tillegges kompetansesenteret på Ullevål Universitetssykehus HF og Giftinformasjonen.

13 HELSE Side Normalisering Øvelser Det har blitt en trend at det øves på worst case scenario, gjerne med terror som en del av problemstillingen. En klar anbefaling fra denne analysen er at det for helsetjenesten også bør øves på de normale hendelsene. Ved å etablere en god grunnberedskap mot kjemikalie- og gassulykker som ikke er utslag av vond vilje, etablerer vi også det meste av den beredskapen som vi vil trenge ved sabotasje eller terror. Planarbeid Politiet er en viktig premissgiver i forhold til trusselvurderinger. Ved planarbeid på helsesiden er det nødvendig å gå i dialog både med helsemyndigheter og politiet på hva det er rimelig at vi skal ha beredskap for, og hva vi ikke kan forventes å skulle håndtere. Psykososiale problemstillinger og informasjon Trussel om terror er en langt mer reell problemstilling enn et faktisk angrep. Opplevd angst og usikkerhet i befolkningen kan i slike tilfeller utgjøre et vesentlig helseproblem for mange mennesker. Det å fokusere så mye på terror, på tross av at politiet fremholder den reelle risikoen som lav, er betenkelig. Man bør i alle ledd være varsom med å fremheve terroraspektet som sentralt innen beredskapen. På informasjonssiden virker ordet terror som en magnet på pressen. Pressen er dessverre sterkt delaktig i det å spre terrorfrykt hvilket er et av terroristenes hovedmål. Informasjonshåndtering i en terrorsituasjon eller ved trussel om sådan, er derfor en stor utfordring, og ansvarsfordelingen fremstår som noe uklar. Helsetjenestens rolle i informasjonsformidlingen er uansett liten, og vil være avgrenset til potensielle helsemessige effekter av stridsmiddelet, samt helsetilstanden til eventuelle rammede. 6 RISIKO OG SÅRBARHET Kjemikalie/gass ulykke Vi har hittil i Norge vært forskånet for store kjemikalie- og gassulykker som har gitt vesentlige utfordringer for helsetjenesten. Trenden er imidlertid at stadig mer farlig gods fraktes både til sjøs, på vei og langs jernbane, så sannsynligheten for en uønsket hendelse antas å være økende. Kompleksiteten i håndteringen av slike hendelser, både når det gjelder egenbeskyttelse, tverretatlig samarbeid og behandling, gjør at helsetjenesten er sårbar ovenfor kjemikalie- og gassulykker. Ulykker der ressursmangel/manglende kompetanse reduserer helsetjenestens mulighet til å yte lovpålagte helsetjenester med alvorlige følger, forventes å forekomme med en frekvens på 1 hendelse pr år. Terror Sannsynligheten for terror med bruk av kjemiske stridsmidler mot norske interesser i Norge anses å være lav, men vil kunne variere med den sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge har pr i dag en beredskap mot gass- og kjemikalieulykker som vil dekke opp også for mange av utfordringene med kjemiske stridsmidler. Hvis et angrep skulle finne sted, vil konsekvensene for helsetjenesten være avhenging av hvilket stridsmiddel som er brukt og hvor mange som er rammet. Samfunnets generelle sårbarhet ovenfor terror er høy, da at en terrorhendelse vil være vesentlig vanskeligere å håndtere, samt ha langt større politiske ringvirkninger enn en ulykke.

14 HELSE Side 12 7 TILTAK Dette kapittelet er organisert i delkapitler etter de områdene som ble analysert: 1. Kjemikalieulykker og saneringsberedskap 2. Terror med kjemiske stridsmidler Og videre i følgende grupper: A. Satsningsområder og tiltak som krever involvering av RHF og/eller myndigheter B. Tiltak som bedrer håndteringen av hendelsen C. Huskeliste for beredskapsplanlegging og øvelser 7.1 Kjemikalieulykker og saneringsberedskap A. Satsningsområder og tiltak som krever involvering av RHF og/eller myndigheter 1. Det må klargjøres hvem som skal ha det endelige ansvaret for dekontamineringen på skadestedet siden utstyret er plassert både hos helsetjenesten og Sivilforsvaret, i tillegg til at brannvesenet også har ulike typer dekontamineringsutstyr. Mobiliseringstiden for saneringsutstyr kan være kritisk i store deler av landet. I tillegg kan mangelfull kompetanse og manglende vedlikehold av saneringshengerne være en trussel. Dagens mobile utstyr må vedlikeholdes, både mht medisinsk kompetanse og teknisk utstyr, og konseptet må øves jevnlig. Der det gjennom lokale ROS-analyser avdekkes behov for saneringsutstyr ut over det som i dag er tilgjengelig, bør det vurderes å investere i små, lette saneringsenheter, som lettere og raskere kan mobiliseres. 2. Det bør utarbeides en veileder for sanering, som ut fra type agens og grad av eksponering angir hvilket saneringsbehov pasienten har. 3. Det bør stilles krav til (stasjonære) dekontamineringsmuligheter i tilknytning til akuttmottaket ved alle nye sykehus og ved ombygginger av mottak. Pasienter fra en ulykke må forventes å komme seg raskt til sykehus også uten at de først har vært dekontaminert. 4. Ved gass- og kjemikalieulykker kan rask varsling til publikum være et viktig skadeforebyggende tiltak. Krav om evakuering eller oppfordring om å oppholde seg innendørs kan formidles via en kombinasjon av Sivilforsvarets sirener ( Viktig melding, lytt på radio ) og media, men det finnes nå også andre varslingsverktøy i markedet med kapasitet for telefonisk beskjedformidling til et høyt antall abonnenter. Det bør vurderes om dette bør kjøpes inn for enten brann eller politi, som et minimum i de mest utsatte områdene (industriområder, store byer, transportknutepunkt). 5. Kommunikasjon og informasjonsdeling mellom etatene er et vesentlig problem med dagens sambandsløsninger. DSB er i ferd med å utvikle en kriseweb for publikum, og det bør etableres en tilsvarende lukket webløsning for deling av informasjon mellom nødetatene. På nasjonalstrategisk, militærstrategisk og militært operasjonelt nivå har man tilsvarende et Kommando, Kontroll og Informasjonssystem som nyttes daglig. Avhengig av restriksjoner fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet vil dette systemet kunne nyttes for informasjonsutveksling mellom etatene på stabsnivå.

15 HELSE Side Antidotberedskapen er generelt lav for sykehus i Norge. Det er kostbart å ha lager av legemidler man så godt som aldri har bruk for. Det anbefales at det lageret som administreres av medisinsk avdeling ved UUS får status som nasjonalt antidotlager. De minst tidskritiske antidotene kan fysisk oppbevares på UUS, mens andre medikamenter må være distribuert på sykehusene. Opprettelse av en nasjonal antidotdatabase, med til enhver tid oversikt over hvilke antidoter som er tilgjengelig hvor, og i hvilke kvanta, bør vurderes. Ansvaret for en slik database kunne eventuelt tillegges Giftinformasjonen. B. Tiltak som bedrer håndteringen av hendelsen 1. Helseinstitusjonenes ROS-analyser omfatter i liten grad de potensielle gass- og kjemikalieulykker som kan oppstå som følge av transportulykker og industriulykker i nærmiljøet. Både nødetatene og kommunene bør kontakte industrivirksomheter i sitt område for å få scenarier til ROS-analyser og spesifikk informasjon om potensielle ulykkeshendelser. Det er grunn til å tro at det enkelte steder ville være relevant å bygge opp en antidotberedskap basert på potensielle hendelser i sykehusets opptaksområde. 2. Saneringsenhetene som finnes i dag har lang mobiliseringstid i store deler av landet. Bruk av stasjonære, vanlige dusjanlegg må vurderes der ulykken skjer nært bebyggelse. Bruk av allerede eksisterende anlegg bør planlegges på forhånd. Dette for å kunne oppnå en effektiv og kontrollert rens. Å la brannvesenet kjøre ut Sivilforsvarets eller helsetjenestens saneringsenheter kan være en løsning enkelte steder. Det må imidlertid etableres gode prosedyrer for dette, bla for å sikre at renseenheten ikke bringes for langt inn mot det forurensede område. Renseenheten skal plasseres mellom sone II og III. Bringes den for langt inn mot sone I, kan enheten være forurenset før den har kommet i gang med rens. Det er imidlertid viktig å understreke at brannvesenet selv har begrensede ressurser i første fasen av en innsats, da de selv vil være opptatt med å skaffe oversikte over situasjonen og ta seg inn til skadestedet. 3. Tilgang til varmetelt og tepper er viktig etter sanering. Oversikt over hvor dette materiellet befinner seg bør finnes hos alle nødetatene. 4. Det bør utarbeides og distribueres mer informasjon om diagnose, symptomer, håndtering og behandling (behandlingsdokumenter) av flere typer kjemikalier. C. Huskeliste for beredskapsplanlegging og øvelser 1. Kjemikalieulykker stiller svært store krav til samhandling mellom nødetatene, Sivilforsvaret, skadeforvolder og relevante kompetansemiljøer. Det er behov for en grundig tverretatlig avklaring av roller og ansvarslinjer. Dette kan gjøres gjennom samordning av planverk, felles kompetansehevende tiltak, systematiske og hyppige øvelser. Øvelsene bør i tillegg til å trene deltakerne i roller og ansvar, fokusere på egenbeskyttelse og på å gjenkjenne symptomer på eksponering av ulike kjemikalier. 2. Alle sykehus med akuttmottak skal ha en plan for alternativt mottakssted i tilfelle det vanlige akuttmottaket blir kontaminert av gass/kjemikalier. Alle sykehus skal ha en plan for skallsikring, dvs. hvordan sykehuset skal stenge alle dører og hindre kontaminerte personer adgang. 3. Ved gass- og kjemikalieuhell, benyttes ofte antidoter og andre legemidler som man i liten grad lagerfører. Sykehusets planverk må derfor inneholde rask informasjonsformidling til (sykehus)apoteket slik at de kan sette i gang sitt arbeid med fremskaffelse av legemidlene.

16 HELSE Side Etter 1-1,5 timer må personell som sanerer rulleres. Draktene kan ikke brukes om igjen, så sykehuset må ha en plan for fremskaffelse av et nytt sett drakter for sitt personell. 5. Det er helsetjenestens oppgave å bedrive skadesortering også ved kjemikalieulykker. Legekompetanse er nødvendig, og noen leger ved hvert akuttsykehus må derfor ha kompetanse innen sanering. 6. De sykehus som har ansvar for en saneringsenhet, skal ha rutiner for jevnlig opplæring av personell, og vedlikehold av enheten. 7.2 Terror med kjemiske stridsmidler A. Satsningsområder og tiltak som krever involvering av RHF og/eller myndigheter 1. Hvis det skal etableres en spesifikk legemiddelberedskap mot kjemiske stridsmidler for innsatspersonell og sivilbefolkningen i Norge, så er dette å anse som en beslutning som SHdir/HOD må ta sammen med politiet og Forsvaret på basis av en løpende vurdering av trusselbildet. Det kan ikke forventes at oppbygging av slik beredskap skal skje på regionalt eller lokalt nivå. 2. ABC-kompetansesenteret ved UUS bør etableres som et permanent kompetansesenter for behandling av pasienter skadet av kjemiske stridsmidler, og senteret bør samarbeide tett med SHdir (v/giftinformasjonen). Giftinformasjonen bør utarbeide dokumentasjon (behandlingsdokumenter) vedrørende risiko, symptomer og behandling på flere kjemiske stridsmidler og sørge for at denne blir distribuert og gjort kjent ved landets sykehus i samarbeid med kompetansesenteret ved UUS (kompetanseheving). I tillegg bør det vurderes å utarbeide tiltakskort for innsatspersonell i felt. 3. Ved terrortrussel eller faktisk bruk av terror er informasjon til publikum en av de største utfordringene. De sentrale myndigheter må forventes å ta hovedansvar for slik informasjon, og må ha en plan for dette. 4. Det er viktig å sikre god og rask varsling fra sikkerhets- og etterretningstjenestene til helsetjenesten ved endringer i trusselbildet. B. Tiltak som bedrer håndteringen av hendelsen 1. Det må etableres varslingsrutiner ved nødetatenes alarmtelefoner med hensyn til beskyttelse av eget personell mot mulige kjemiske stridsmidler eller annen forgiftningsfare, og i forhold til rekvirering av spesialkompetanse, eksempelvis fra Sivilforsvaret og Forsvaret. 2. Det er viktig at helsepersonell gjenkjenner symptomer fra ulike stridsmidler, slik at de selv kan trekke seg ut av området, og få gitt varsel om mulig forgiftningsulykke eller angrep med stridsmidler. Det enkelte HF har ansvar for å ha tilstrekkelig personell med denne kompetansen.

17 HELSE Side 15 8 RESSURSER OG KOMPETANSE 8.1 Ansvarsfordeling Kjemikalieulykker Fiskeridepartementet har siden 1. januar 2003 hatt det overordnede ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning, herunder akutt kjemikalieforurensning. Det operative ansvaret på nasjonalt nivå er tillagt Kystverket. Lokalt administreres beredskapen av et Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) og beredskapen er dimensjonert for lokal eller regional kartlagt risiko. Kystverket, tlf (døgnvakt) Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning, herunder statens aksjonsorganisasjon. Dersom et akutt utslipp bekjempes av ansvarlig forurenser eller kommunal beredskap/iua, vil Kystverket innta en tilsynsfunksjon. Kystverkets 24-timers vakt gir råd til uhells-/skadested direkte, og ved behov kontakter Giftinformasjonen og/eller Folkehelseinstituttet, DSB, Statens strålevern mv.. vurderer og eventuelt aktiverer Rådgivning ved kjemikalieuhell (RVK). Hovedredningssentralen (HRS) har de mest omfattende ressursoversiktene og vil være en viktig samarbeidspartner for helsetjenesten ved håndtering av store og kompliserte hendelser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): DSB har en rådgivende rolle i forhold til problemer som måtte oppstå i håndteringen av et kjemikalieuhell. DSBs rolle er i hovedsak knyttet til den redningstekniske delen av hendelsen. DSB har igangsatt et arbeid med å utrede nærmere hvordan den interkommunale beredskapen mot akutt forurensing kan utvikles til å inngå i den samlede beredskapen mot masseødeleggelsesmidler. DSB har utarbeidet Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking som også omhandler kjemikaliedykking ved angrep og ulykker med biologiske eller kjemiske stridsmidler. DSB har utarbeidet et dataverktøy som beskriver fysiske og kjemiske data for de vanligste kjemikaliene som kan opptre i såkalte farlig-gods ulykker. Hvert tiltakskort gir spesialinformasjon om brann- og eksplosjonsfare, miljøfare og akutt helsefare (Ref. 6). Tiltakskortene er et nyttig verktøy for samtlige nødetater, og kan lastes fritt ned fra DSB sine hjemmesider. DSB har også utarbeidet en veileder i rens, som bl.a. helsetjenesten har kjøpt. Denne gir en veiledning i etablering, drift og reorganisering av renseenhet. Forsvaret: Forsvarets mannskapsressurser kan benyttes bl.a. i forbindelse med sikring og evakuering. På lokalt plan, særlig fra sykehusenes side, er dette en potensiell ressurs man ikke regner med, da rutinene for evt. å kalle ut mannskaper er lite kjent, mannskapsressursene varierer sterkt over tid, og utrykningstiden er lang. Det anbefales at helsetjenesten inngår avtaler på lokalt nivå ut i fra antatt behov. Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet kan kontaktes via Giftinformasjonen, og sitter med mye fagkompetanse på enkeltkjemikalier. Folkehelseinstituttet har etablert analysemetoder for påvisning av kjemiske stoffer i vann, og har utstyr og kompetanse for å kunne påvise, identifisere og følge utviklingen som følge av kjemiske midler i vann (ikke kjemiske stridsmidler). Det gjenstår noe arbeid med å utvikle påvisningsmetodene. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning har etablert analysekompetanse på bl.a. en del nerveskadende midler. Divisjon for

18 HELSE Side 16 miljømedisin har toksikologisk kompetanse særlig med tanke på vurdering av langtidseffekter av kjemikaliepåvirkning. Giftinformasjonen, tlf (døgnvakt) Giftinformasjonen, som nå er en del av Sosial- og helsedirektoratet, er det nasjonale rådgivnings- og kompetansesenteret vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Primærfunksjonen er å gi døgnkontinuerlig informasjon, råd og veiledning angående akutte forgiftninger og forgiftningsrisiko til publikum og helsetjeneste. Ved behov, kontakter Giftinformasjonen annen ekspertise, for eksempel Folkehelseinstituttet. Giftinformasjonen gir kun råd; som vanlig er det den utøvende helsetjeneste som eventuelt behandler forgiftningene. Giftinformasjonen har oversikt over hvilke antidoter som er lagret hvor i landet, og utarbeider informasjon relatert til eksponering for ulike kjemikalier herunder vurdering av risiko, symptomer, diagnostisering, tiltak og behandling. Disse dokumentene sendes alle landets sykehus. Giftinformasjonens hjemmeside brukes til å formidle informasjon til publikum. Ullevål Universitetssykehus HF, vakttelefon for ABC kompetansesenter: Spør etter medisinsk konfereringsvakt (døgnkontinuerlig). Ved Ullevål Universitetssykehus HF (UUS) er det etablert et kompetansesenter i forhold til personer som har vært utsatt for biologisk eller kjemisk agens eller radioaktiv stråling. Kompetansesenteret har knyttet til seg et nettverk av spesialistkompetanse og har et nært samarbeid med Giftinformasjonen. Sykehuset kan selv motta et begrenset antall pasienter i denne kategorien, og har forbindelser med sykehus og kompetansemiljøer internasjonalt som også kan ta imot pasienter ved behov. UUS har også et antidotlager som i praksis delvis er en nasjonal ressurs, uten at forholdene rundt dette lageret er formalisert. Regionale AMK-sentraler (R-AMK): R-AMK finnes i alle regioner unntatt Helse Sør. R-AMK dekker bl.a. følgende oppgaver: o Ha oversikt over intensivplasskapasiteten og antall respiratorplasser i regionene. o Fordeler pasienter hvis kapasiteten ved et sykehus overskrides. o Støtter lokale AMK-sentraler under ledelse av større aksjoner. IUA interkommunale utvalg mot akutt forurensning (aktiveres via 110-sentralene): Norge er delt inn i 34 regioner, der et system er bygd opp ved at en større kommune i hver region er satt opp med ekstra olje- og kjemikalievernutstyr, samt at personell i disse kommunene er gitt spesialopplæring for å takle slike uhell. Vertskommunen (normalt ved brannvesenet) i IUAet er en viktig ressurs som andre kommuner i regionen (i enkelte tilfelle også utenfor regionen) kan trekke på som en forsterkning ved uhell som den mindre kommunen ikke selv klarer å håndtere alene. Enkelte IUA har saneringsutstyr for personell som kan være en aktuell ressurs. Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning og organiseringen av denne er hjemlet i forurensningsloven. Sivilforsvaret: Sivilforsvaret er en vernepliktsbasert organisasjon hvor alt personell i de operative styrkene er pålagt tjenesteplikt med hjemmel i Sivilforsvarsloven. Dette innebærer at de ikke har stående beredskap og følgelig ikke er på vakt når en hendelse skjer. Sivilforsvaret vil likevel være en sentral samarbeidspartner for helsetjenesten ved hendelser som medfører kontaminering med kjemikalier. Sivilforsvaret har ansvar for 16 saneringsenheter og har godt trent personell. Videre vil både politi og Sivilforsvar kunne bistå sykehuset med nødvendig skallsikring for å hindre at kontaminerte personer tar seg inn i sykehuset. For at Sivilforsvaret også skal kunne være en forsterkningsressurs ved hendelser hvor giftige industrikjemikalier eller kjemiske stridsmidler er brukt, er det anskaffet vernebekledning og vernemasker til styrkene. Dette muliggjør at styrkene også kan bistå med store ressurser (verneutstyr til ca personer) på forurenset skadested, men ikke i sone I (mest forurenset).

19 HELSE Side 17 Brannvesenet: Brannvesenet er den primære innsatsstyrken ved kjemikalieuhell og vil i slike situasjoner sikre, begrense og stanse utslipp, og klargjøre skadestedet før de andre redningsressursene kan rykke inn. Normal prosedyre ved større hendelser er at brannvesenet foretar en grovsanering (fjerning av klær og avspyling, eventuelt tørr sanering ved terroranslag med kjemiske stridsmidler) av pasientene når de fraktes ut fra sone I (mest forurenset) av skadestedet. Noen brannvesen har telt på sine redningsbiler, og de må planlegges inn som en del av saneringskonseptet. Hvilket utstyr brannvesenet har tilgjengelig vil variere mye i ulike deler av landet. For ressursoversikt over mannskaper og kjøretøy i den enkelte kommune vises det til ref 12. I distriktene vil utrykningstiden ofte være lang, og konsekvensene for pasientbehandlingen blir følgelig større. Når det gjelder tørr-sanering, for eksempel ved bruk av Fullers jord for fjerning av væskeformig stridsgass, er ikke dette noe som finnes hos brannvesenet. Sivilforsvaret og Forsvaret har imidlertid dette. Rådgivning ved kjemikalieuhell (RVK) RKV omfatter de mest brukte kjemikalier som daglig fraktes på norske veier eller på tog, fly eller båter og inngår i et internasjonalt nettverk (ICE, International Chemical Environment). I Norge stiller 15 bedrifter i prosessindustrien sine eksperter til rådighet 24 timer i døgnet. Disse kan kontaktes via Kystverket dersom 110- sentralene ikke selv har tilstrekkelig kunnskap om de stoffene som en ulykke omfatter. Ressursbedrifter for gjensidig assistanse (RFGA) er en avtale inngått mellom 10 store bedrifter, Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Luftforsvarets 335 skvadron, DSB og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Ved en katastrofe/langvarig brann på en av RFGA-bedriftene vil man melde behov for assistanse til Hovedredningssentralen Sør-Norge som på bakgrunn av innmeldte behov vil ta kontakt med aktuelle RFGAbedrifter. Er flytransport nødvendig anmodes Forsvarets 335 skvadron om assistanse. Bedrifter med potensial for store ulykker har ofte selv etablert en god beredskap gjennom industrivernet. Politiet og brannvesenet har ofte samøving med store bedrifter. Helsetjenestens kapasitet til å stille på slike øvelser er begrenset, men da det er viktig trening, så oppfordres det til å styrke dette samarbeidet Terror med bruk av kjemiske stridsmidler De ressursene som er listet opp i kapittel 7.1 vil også være de mest sentrale ved terror. I tillegg nevnes følgende: Justis- og politidepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er tillagt en samordningsfunksjon for sikkerhet og beredskap i sivil sektor. Justis- og politidepartementet vil være et sentralt departement ved krisehåndtering innenfor landets grenser, med ansvar for viktige operative ressurser, sikkerhetstjeneste og samordningsoppgaver for den sivile beredskap. Det vil særlig være aktuelt i forbindelse med tilsiktede hendelser, for eksempel vil politiet måtte avklare om det dreier seg om en villet handling eller om skaden er forårsaket av tilfeldigheter (ref 6). I alvorlige krisesituasjoner vil det bli nedsatt en egen departementsrådsgruppe bestående av de berørte departementer og Statsministerens kontor. Regjeringens kriseinformasjonsenhet (Kriseinfo) ble opprettet i 1989 som et støttesystem for å bistå sentralforvaltningen med informasjonshåndtering ved større kriser og hendelser i fredstid. Enheten består av informasjonssjefer fra ti ulike departementer. Det er opp til det fagansvarlige departementet å vurdere om det er ønskelig å be om støtte fra enheten. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laboratoriekapasitet til å analysere et stort antall kjemiske stridsmidler, utgangskjemikalier for produksjon av kjemiske stridsmidler og nedbrytningsprodukter av kjemiske stridsmidler. FFI er det nasjonale kompetanseinstituttet i forsvar mot kjemiske stridsmidler.

20 HELSE Side 18 Forsvaret. Forsvaret har en viss beredskap, begrenset kapasitet men betydelig kompetanse til å detektere, påvise og foreløpig identifisere kjemiske stridsmidler. De aktuelle avdelingene er lokalisert i Toms, på Ørland og på Rena og må ved behov for bistand fraktes til skadestedet/åstedet. Avdelingene er godt trenet og bra oppsatt med relevant utstyr for deteksjon av kjente kjemiske stridsmidler og en rekke industrikjemikalier. Avdelingen har pr i dag ingen beredskap for å støtte det sivile samfunn og deres tilgjengelighet og responstid fluktuerer med bl.a. utdanningssyklus, materiellstatus og eventuell tjeneste i utlandet. Øvrige avdelinger i Forsvaret har noe mer utdatert utstyr. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har til oppgave å forebygge og etterforske eventuell spredning av masseødeleggelsesvåpen, og gjør jevnlige trusselvurderinger. 8.2 Materiell Saneringsenheter Sivilforsvaret har 16 saneringsenheter og spesialisthelsetjenesten har 16 enheter som er fordelt slik det er vist på figuren under. Enhetene har ved full effekt en maksimal kapasitet på inntil 30 liggende personer eller 120 gående personer per time. Kapasiteten vil reduseres ved en blanding av liggende og gående personer. Rensemannskapenes erfaring vil også spille inn. Enheten kan overflaterense personell som er forurenset som følge av: o utslipp av/ulykke med radioaktive partikler og forurensingskilder o bakteriologisk forurensing og smittekilder o kjemiske stridsmidler o industrigasser og farlig gods I tillegg finnes saneringsutstyr ved en del industrivirksomhet, hos enkelte brannvesen og IUA, samt at det finnes stasjonære anlegg ved en del sykehus. Sivilforsvarets mobile saneringsenheter har varmetelt til bruk etter sanering, samt at mange av de i alt 119 FIGene som er utplassert over hele landet også har varmetelt.