ABC-BEREDSKAP I HELSEVESENET ET PROSJEKT I STEINKJER. Eivind Steen, medisinsk ansvarlig Steinkjer legevakt

Transkript

1 ABC-BEREDSKAP I HELSEVESENET ET PROSJEKT I STEINKJER Eivind Steen, medisinsk ansvarlig Steinkjer legevakt

2 Statlige føringer Lovgrunnlag: lov om kommunehelsetjenesten lov om spesialisthelsetjenesten lov om helsemessig og sosial beredskap lov om helsepersonell Anbefalinger: Sårbarhetsutvalget NOU 2000:24 Stortingsmelding nr DSB rapport Beredskap mot masseødeleggelsesmidler Stortingsmelding Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. DSB rapport Beredskap mot masseødeleggelsesmidler 2008

3 NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. Kapittel 14, utvalget anbefaler: Kunnskap omkring kjemiske og biologiske stridsmidler må integreres i de aktuelle utrykningsetaters programmer for opplæring og videreutdanning (brann, helsevesen, politi, Sivilforsvaret samt ambulansepersonell). En presentasjon av mulige kjemiske og biologiske stridsmidler, hvordan de identifiseres og håndteres og elementær håndtering av skadene de forårsaker bør inngå i enhver redningsetats grunnopplæring. På grunn av tidsfaktorens store betydning ved hendelser med kjemiske stridsmidler, er det avgjørende for skadebegrensningen at unødvendige forsinkelser unngås. Dette kan bare oppnås ved at førstelinjepersonell har hyppige og realistiske øvelser. Angrep med biologiske og kjemiske stridsmidler bør med jevne mellomrom være scenarier i øvelser innen redningstjenestene, helsetjenesten og aktuelle forvaltningsetater, samt i totalforsvarsøvelsene.

4 Stortingsmelding nr 17: Materiell og opplæring innen ABC Rapport DSB: Kommunene bør ha oppdaterte ABC-planer Opplæringstiltak/øvelser for helsevesenet Bedre materiell- og behandlingskapasitet. Stortingsmelding 39: Autoinjektorer til ambulansetjenesten

5 Statlige tiltak: Høst 2001/vinter 2002 opplæring og noe materiell til større byer Vinter/vår 2002 anskaffelse 32 MRE splashdrakter Startet utredning mht vaksiner og antidoter 2005 avsluttet utredning om vaksiner/antidoter

6

7

8 Mulige scenarier

9 Mulige scenarier

10 Mulige scenarier

11 Mulige scenarier

12 A-beredskapen Evakuering Dekontaminering Kaliumjodid tabletter Lager av tabletter finnes i Nord-Norge og Bergen. Skal også utplasseres i Stavanger, Lillestrøm og Halden.

13 B-beredskapen Pulverscenario = C-scenario initialt (anthrax) Lokale smittevernplaner Lokale og sentrale pandemiplaner Vaksineberedskap Avtale med GSK om levering av vaksiner over en 6-mndrs periode.

14 Vi skal videre fokusere på C-scenarier

15 Har vi i dag en helhetlig tiltakskjede som kan håndtere C-hendelser? Hva har ambulansetjeneste? legevakttjeneste? sykehus? Sivilforsvaret? Forsvaret?

16 Vi har ingen tiltakskjede i det hele tatt. Vi har kun enkeltstående fragmenter av en kjede. Disse fragmentene er: Sivilforsvaret med prehospital dekontaminering sykehusenes medisinske ressurser innaskjærs UUS kompetansesenter ABC Fagkompetanse Autoinjektorer 500stk Avtale med sykehusapoteket om produksjon av atropin oppl. Forsvaret i den grad de er hjemme FFI spesialkompetanse påvisning agens

17 De manglende ledd i kjeden: kompetanse til personell som arbeider prehospitalt verneutstyr til personell som arbeider prehospitalt kunne starte prioritering samt medisinsk behandling av forurensede pasienter

18 Felles forståelse beredskapsbehov Forsvaret,Sivilforsvaret, helsevesenet?

19

20 Hva øves det på? Svar: Lett håndterlige scenarier som er helt ulike de man må forvente ved eventuell terrorhendelse.

21

22

23 Hvorfor? Fordi myndighetene ønsker å gi inntrykk av at vi har en fungerende beredskap på dette området. Det har siden vinteren 2002 vært uinteressant å fokusere på de svake og manglende ledd i en tiltakskjede.

24 Påstand: Hvis vi følger Sivilforsvarets veileder og aktuelle planverk ved Sykehuset Levanger vil flere dø enn om vi ikke hadde hatt mobile renseenheter og planer for ABC-hendelser!!!

25 Medisinske/sanitetstaktiske utfordringer Hva står man overfor? (påvisning/verifikasjon er vanskelig og tidkrevende) Er det overlevende i primærforurenset område? Pasientatferd Skadepanorama Prioritering (bevissthetsnivå, respirasjon, hudfarge) Antall forurensede Antall helsepersonell med verneutstyr Tilgang på aktuelle medikamenter (atropin, oxim, diazepam, etc)

26 Tiltak på stedet: Pasienter må raskest mulig ut av sone 1 Må ikke samles i lukket rom før dekontaminering. Grovrensing vhja vann fra brannbil, og/eller fullers jord. Helsepersonell med verneutstyr starter pasientvurdering /behandling i sone 2 assistere ventilasjon gi medikamenter Helsepersonell uten verneutstyr må vente til pas er dekontaminert (hvis forurensningen kan utgjøre en fare) Tilfredsstillende dekontaminering kan oppnås med vann fra brannbil eller vanlig dusj etter avkledning.

27 I prinsippet skal dekontaminering skje på skadestedet. Autoevakuering vil sannsynligvis gjøre dette svært vanskelig. Forurensede pasienter vil ankomme sykehuset, evt legevaktsentral og forvente medisinsk behandling, ikke utestenging. Sykehuset må ha en plan for å starte behandling av forurensede pasienter. Dette krever at nok verneutstyr er tilgjengelig. Dvs, vernemaske, engangs kjemikaliedress og hansker. Hvem har slikt utstyr? Sivilforsvaret Forsvaret

28 Hvem har ansvaret for å håndtere slike hendelser? Kommune, HF og politi. SF, Forsvaret og øvrige statlige etater er å betrakte som forsterkningsressurser.

29 Våren 2002 fikk Sivilforsvaret en MRE i Steinkjer. Behov for samarbeid med helsepersonell ble raskt tatt opp. Sykehusene hadde ikke planer om å sende ut personell ved slike scenarier. Hva da???

30 Tiltak i Steinkjer: ABC-kurs våren 2002 Kurs spesielle skadested høsten 2003 ABC praktisk kursdag høsten 2004 Kontakt med fagressurser i Sivilforsvaret, Forsvaret og FFI. Anskaffe materiell Overføring 2 splashdrakter fra SH Levanger Innkjøp 2 butyldrakter Innkjøp av vernmasker fra Forsvaret Tildeling av vernedrakter fra Forsvaret

31

32

33 ABC-teamet opprettet høsten årlige øvelser i samarbeid med Sivilforsvaret øve bruk av verneutstyr øve prioritering/behandling før rensing øve kommunikasjon med verneutstyr på øve samhandling med annet innsatspersonell finne begrensninger og muligheter

34 ABC-teamets funksjon: Selvstendig ressurs i Steinkjer kommune Samarbeidspartner for Sivilforsvarets MRE Samarbeidspartner for sykehusenes ABC-ressurser Inngår i ressursoversikt hos AMK og politidistriktet.

35 ABC-teamet Steinkjer samarbeid Steinkjer legevakt/inntrøndelag ambulanse 6 personer som disponerer følgende materiell: personlig bag med NM 180 / NM div 2 stk butyldrakt 2 stk splashdrakt 2 stk bag medisinsk utstyr 1 bag med bekledning Øvrig materiell ved Steinkjer legevakt: Vernedrakt NM 143 Vernemaske NM 16 Vernemaske NM 180 Engangs kjemikaliedress Kleenguard T45 Hansker type Sol-Vex Fottøyovertrekk

36

37

38

39

40

41

42

43

44 Tilgjengelig vernemateriell

45

46

47 Splashdrakt Polyurethanbelagt polyamid Hette butyldekket polyester Hansker neoprengummi Butyldrakt Butyldekket polyester med hel fot og påsatt hanske Hette butyldekket polyester Hansker butylgummi NM 143 Ytterstoff bomull/mineralfiber Innerstoff 2mm polyurethanskum iblandet trekull (125g/kvm) Hansker butylgummi Fottøyovertrekk neoprengummi

48 Hva kan brukes hvor? Alt utstyr forutsetter nok oksygen i lufta Splashdrakt brukes ved håndtering av forurenset pasient i rent område Butyldrakt kan brukes i forurenset område, evt helt fram på skadested. NM 180 / NM 143 kan brukes i moderat forurenset område. Praktiske forhold: Batterier til SWEDE drakter varer ca 2 timer. SWEDE drakter blir våte innvendig. Må ha taleforsterker/komkit til SWEDE drakter NM 180/143 tyngre å puste i, men kan ha på drakten lenger og kan kommunisere i radio på vanlig vis. Sikkerhetsforanstaltninger: Merking av personell (ryggmerker). Arbeid sammen 2 og 2. Minst en av de to har radiosamband, taleforsterker til alle.

49 NATO-krav til vernemasker Filterpatron beskyttelse minst 1: Vernemasken som helhet minst 1: Ett døgns skjeggvekst kan redusere maskens beskyttelse 10 ganger. Splash- og butyldrakt gir best åndedrettsbeskyttelse pga overtrykksystemet.

50

51

52

53 Konklusjoner: Mangelfull beredskap, spesielt prehospitalt. Sykehusenes verneutstyr er ikke komplett og dermed i praksis ikke operativt. MRE tilhørende helsevesenet blir ikke øvd i tilstrekkelig grad. Prehospitale tjenester og legevakttjeneste trenger kompetanse og verneutstyr. I Norge er det mer sannsynlig at helsepersonell vil få behov for verneutstyr enn at militært personell vil trenge det. Beredskap må bygges langsiktig, og ikke ut i fra skiftende trusselvurderinger ( trusselbarometer ) Helseforetak og kommuner har det primære ansvar. Sats på lokalt samarbeid med Sivilforsvaret!

54 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?