Strategisk plan videreutvikling av landets giftinformasjonstjeneste

Transkript

1 Strategisk plan videreutvikling av landets giftinformasjonstjeneste Innledning Helsedirektoratet er tillagt oppgaven å ivareta landets giftinformasjonstjeneste. Oppgaven løses gjennom Giftinformasjonen (FLGI) en avdeling i Folkehelsedivisjonen i direktoratet. Giftinformasjonen har eksistert i over 50 år og ble innlemmet i direktoratet ved etableringen i Som landets kompetanseorgan på forgiftningsområdet; skal Giftinformasjonen bidra til optimal håndtering av akutte forgiftninger (unngå unødvendig behandling) og til økt kunnskap om forgiftninger og forgiftningsfare i allmennhet og i helsetjenesten. Faglig kompetanse anses som en svært viktig faktor for en god giftinformasjonstjeneste. En god arbeidsmetodikk, med en systematisk tilnærming til innhenting, vurdering og formidling av informasjon er også svært viktig. Stabilt velfungerende IKT systemer og infrastruktur er funksjonskritisk i forhold til vår akutte rådgivningstjeneste. I de senere årene har FLGI hatt en stabil bemanningssituasjon og har i dag mange erfarne og velkvalifiserte medarbeidere som trives med sine kolleger og med faglige utfordringer. Avdelingen har godt innarbeidede systemer og har høy anseelse blant brukerne, både i allmennhet og helsetjenesten. Dette er et godt utgangspunkt for å videreutvikle landets giftinformasjonstjeneste i årene som kommer. Utviklingstrekk og utfordringer Antall årlige henvendelser til rådgivningstelefonen har de siste fem årene ligget stabilt i underkant av , etter en økning gjennom de forutgående fire tiår. I de senere årene har vi sett en markant økning i bruk av den informasjon vi har gjort tilgjengelig på internett, henholdsvis på Helsenorge.no for allmennhet og helsebiblioteket.no/forgiftninger for helsepersonell. Økningen på internett kommer som et resultat av bevisst satsing på utvikling av kvalitetssikret informasjon via disse kanalene. Vi har også publisert egne forgiftningskapitler i Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka. Som et resultat av systematisk satsning gjennom en årrekke, har vi nå i stor grad god og kvalitetssikret informasjon lett tilgjengelig elektronisk for medarbeiderne som betjener rådgivningstelefonen. Arbeidet med innsamling, tilrettelegging og oppsummering av dokumentasjon vil fortsette. Den kvalitetssikrede informasjonen er også grunnlaget for behandlingsanbefalingene som publiseres via helsebiblioteket.no/forgiftninger, informasjonen som legges ut til allmennhet på helsenorge.no og forgiftningskapitlet i Felleskatalogen/Legemiddelhåndboka. Det gjennomføres i 2013 en risikovurdering av GISBAS avdelingens databasesystem, som har blitt utviklet gjennom de siste 12 årene. En videre/nyutvikling av avdelingens databasesystem vil måtte vurderes i løpet av de første årene. Arbeid med innhenting, vurdering, oppsummering og tilrettelegging av faglitteratur er en kontinuerlig og ressurskrevende prosess. Det kommer stadig nye legemidler og produkter på markedet, og nye vitenskapelige artikler om forgiftninger og forgiftningsfare publiseres kontinuerlig fra hele verden. Et viktig område fremover vil være å sikre at vi har samsvarende og oppdatert informasjon tilgjengelig i alle kanaler. I tråd med den teknologiske utviklingen er det naturlig at vi også vurderer hvorvidt nye kanaler skal tas i bruk i kommunikasjon med brukerne. 1

2 Rask og hensiktsmessig rådgivning rundt forgiftninger og forgiftningsfare er avhengig av en kombinasjon av tilgjengelighet på kvalitetssikret informasjon og god vurderingsevne i hvert enkelt tilfelle. Avdelingens modell er at det er de samme faglige medarbeiderne som innhenter, vurderer og gjør tilgjengelig den vitenskapelige informasjonen som også bemanner rådgivningstelefonen. Dette sikrer at de som har kontakt med brukerne har høy kompetanse, samtidig som de som utarbeider faglig dokumentasjon kjenner brukernes behov. En utfordring er at dette stiller høye krav til alle faglige medarbeidere og at det tar lang tid før nyansatte til fulle behersker jobben. Det blir viktig å legge forholdene til rette slik at vi kan beholde dyktige og erfarne medarbeidere. Kommunikasjon rundt forgiftninger og forgiftningsfare er en balansekunst; vi skal ikke moralisere eller skremme, samtidig skal vi bidra til at det blir så få alvorlige forgiftninger som mulig. Slike vurderinger har blant annet ligget til grunn for vårt bevisste og aktive arbeid mot media i de senere år. Vi ser at arbeidet gir seg utslag i økt synlighet i media, og at journalister tar kontakt med oss med spørsmål rundt forgiftninger og forgiftningsfare. Denne bevisste satsingen vil bli videreført, og det samarbeides tett med Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet på dette området. FLGI samarbeider med flere offentlige aktører på toksikologiområdet. Vi har i en årrekke hatt kliniske bakvakter. Dette er leger, hovedsakelig ansatt ved akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, med spesialkompetanse og klinisk erfaring fra arbeid med forgiftninger. Vi samarbeider også med NBC-senteret, som er organisatorisk tilknyttet samme avdeling. Senteret er nasjonalt kompetansesenter for behandling av skader som følge av nukleære, biologiske eller kjemiske hendelser, og for helsemessig beredskap på disse feltene. Vi har i de senere år sett en sterk økning i bruk av nye rusmidler. Midlene kjøpes blant annet via internett. Det dreier seg om mange ulike substanser, «markedet» er svært uoversiktlig og kunnskapen om de ulike rusmidlene er begrenset. Vi har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt med Nasjonalt Folkehelseinstitutt for å igangsette en studie der prøver fra forgiftningspasienter som innlegges på sykehus analyseres. På denne måten kan man få kunnskap om hvilke substanser som er brukt og etablere analyser for nye substanser. I tillegg vil informasjon om klinisk forløp bli samlet inn. Videre vil vi i årene fremover samarbeide med Nasjonalt folkehelseinstitutt på kjemikalieberedskap. Instituttet har som nasjonal kompetanseinstitusjon ansvar for å bistå lokale og sentrale helsemyndigheter med råd om helserisiko i forbindelse med eksponeringer for skadelige stoffer i miljøet. Vi er en døgnåpen rådgivningstjeneste og vil kunne spille en rolle både når det gjelder varsling, og, i samarbeid med NBC senteret, kan vi bidra med råd om forventede symptomer og tiltak i akuttfasen av eksponeringer ved kjemiske hendelser. Vi samarbeider til en viss grad med Statens legemiddelverk angående spørsmål rundt legemidler/antidoter og med Mattilsynet når det gjelder sopp og plantevernmidler. Miljødirektoratet har ansvar for merking av kjemikalier og for Produktregisteret (myndighetenes register over produkter som produseres og importeres til Norge), som er en viktig informasjonskilde for Giftinformasjonen. Avdelingen har også et tett samarbeid med Helsebiblioteket, som er en avdeling ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, gjennom Emnebibliotek forgiftninger der avdelingen produserer alt innhold og har nettredaktøren. Giftinformasjonen ser stor nytte i et godt samarbeid med andre offentlige aktører, og ønsker å videreutvikle slikt samarbeid i tiden fremover. Giftinformasjonen har et nasjonalt «følge med ansvar» på forgiftningsområdet. Henvendelsesstatistikken til Giftinformasjonen er ikke egnet til kvantitativt å angi forgiftningsbildet i 2

3 Norge, men kan til en viss grad brukes til å overvåke forgiftningstrender i befolkningen. Ved en mer systematisk overvåkning av henvendelser, vil vi i fremtiden muligens kunne plukke opp trender og endringer i forgiftningsbildet som ellers ikke er synlige. Dette vil kreve egen metodikk såkalt «datamining». Vi planlegger et prosjekt for å se på muligheten for slik systematisk overvåkning, som kan være nyttig for eksempel for kjemikalieberedskap og for narkotika og legemiddelområdet. Giftinformasjonsarbeid er et viktig område innenfor internasjonalt helsearbeid. Etter anbefaling fra WHO har de fleste land giftinformasjonssentre som er døgnåpne for publikum og helsepersonell. WHO har utarbeidet egne retningslinjer for giftinformasjonsarbeid. Det stilles også krav til nasjonal giftinformasjonstjeneste i EU-lovgivningen FLGI deltar i arbeid i den europeiske organisasjonen for giftinformasjonssentraler og kliniske toksikologer (EAPCCT). Organisasjonens årlige kongress er en viktig arena for faglig oppdatering for medarbeiderne. Det er nært samarbeid med giftinformasjonssentralene i Norden, både gjennom løpende kontakt og et årlig nordisk faglig møte. Noen felles nordiske prosjekter er gjennomført, og nærmere samarbeid innenfor områder som for eksempel litteraturovervåkning diskuteres. I forbindelse med arbeidet med strategisk plan for videreutvikling av landets giftinformasjonstjeneste, har det vært naturlig å ta opp diskusjonen rundt organisatorisk tilknytning for avdelingen, se eget dokument. Det har for oss vært naturlig å ta utgangspunkt i våre kritiske faktorer; faglig kompetanse, arbeidsmetodikk og velfungerende IKT-systemer og infrastruktur når organisatorisk tilknytning vurderes. Faglig samarbeid med andre aktører kan videreutvikles uavhengig av organisatorisk tilknytning, mens tilknytning til en organisasjon som har forståelse for systematisk, vitenskapelig arbeidsmetodikk anses å være en forutsetning. Endring av organisatorisk tilknytning vil kunne innebære betydelig risiko i forhold til funksjonskritiske IKT systemer og infrastruktur. Fra vårt ståsted fungerer dagens tilknytning til Helsedirektoratet godt, vi ønsker at denne videreføres. 3

4 Mål og strategiske tiltak Optimal håndtering av akutte forgiftninger Effektiv rådgivning til helsetjenesten og allmennheten via vår døgnåpne rådgivningstelefon Hensiktsmessige råd om forgiftningsrisiko, forventede symptomer og riktig behandling tilpasset innringer Forgiftningsbehandling på riktig nivå Sikre at vi har oppdatert informasjon av høy kvalitet lett tilgjengelig Vurdere videreutvikling/fornying av GISBAS Sikre at vi har samsvarende informasjon i alle kanaler/«kvalitetssystem» Sikre at vi har gode IKT systemer tilgjengelig som støtte for våre tjenester Økt kunnskap om forgiftninger og forgiftningsfare i allmennhet og helsetjeneste Foretrukket informasjonskilde vedrørende forgiftninger og forgiftningsfare Velfungerende og oppdatert informasjon via egnede kanaler Troverdig kommunikasjon Videreutvikle informasjon til allmenhet på Helsenorge.no Fortsette å bygge opp informasjon til helsetjenesten på Helsebiblioteket.no/forgiftninger Fortsette aktivt arbeid mot media for å spre informasjon Vurdere og eventuelt etablere nye kommunikasjons og informasjonskanaler Vurdere metoder for systematisk overvåkning av GISBAS for å plukke opp signaler og trender Overvåke systematisk prioriterte agens 4

5 God beredskap ved kjemiske kriser Avklart rolle innen kjemikalieberedskap i forhold til andre offentlige instanser Oppdatert kunnskap om antidoter og tilgjengelighet av antidoter Øvet kriseplan og gode rutiner ved kjemiske kriser Strategiske tiltak Bidra til god kjemikalieberedskap via rådgivningstelefonen; varsling og rådgivning Videreutvikle samarbeid med NBC senteret og FHI innen kjemikalieberedskap og håndtering av kjemiske kriser Vedlikeholde anbefaling om lagerhold av antidoter ved norske sykehus Etablere og vedlikeholde oversikt over planlagt lagerhold av antidoter ved norske sykehus Høy kompetanse ved Giftinformasjonen Kompetente medarbeidere med god kommunikasjonsevne Kvalitetssikret dokumentasjon tilgjengelig God vurderingsevne, risikokommunikasjon Øke vår kunnskap om og styrke arbeidet på narkotika/rusfeltet Opprettholde og videreutvikle toksikologifaglig kompetanse Følge med på utviklingen på forgiftningsområdet nasjonalt og internasjonalt Utvide samarbeid med andre aktører innen toksikologi og tilgrensende fagfelt Iverksette forskningsprosjekter for økt kunnskap om prioriterte områder 5