Hovedpunkter Innledning. Mål og hovedoppgaver. Giftinformasjonen, Helsedirektoratet Årsberetning 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedpunkter 2013. Innledning. Mål og hovedoppgaver. Giftinformasjonen, Helsedirektoratet Årsberetning 2013"

Transkript

1 Årsberetning 2013 Giftinformasjonen Helsedirektoratet Mars 2014

2 Hovedpunkter 2013 Knapt telefonhenvendelser til Giftinformasjonen som tidligere, økt trafikk på Giftinformasjonens nettsted for helsepersonell Ny strategi for Giftinformasjonen vedtatt av ledelsen i Helsedirektoratet Flytting fra lokalene på Ullevål sykehus til Myrens verksted Små endringer i forgiftningsmønsteret i Norge Innledning Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Via den døgnåpne, landsdekkende rådgivningstelefonen, som er tilgjengelig for både helsetjenesten og publikum, gir Giftinformasjonen informasjon, råd og veiledning i forbindelse med akutte forgiftninger. Giftinformasjonen ble opprettet i 1961 og var en egen etat under Sosial- og helsedepartementet fram til 1. januar Fra dette tidspunkt ble Giftinformasjonen flyttet over i det nyopprettede Sosial- og helsedirektoratet (Helsedirektoratet etter ), og er nå en avdeling i direktoratets Divisjon for folkehelse. I forbindelse med arbeidet med ny strategi ble ny organisatorisk tilknytning vurdert, men endelig beslutning om tilknytning ble ikke tatt i Pågangen på Giftinformasjonens rådgivningstelefon har siden 2009 ikke økt og holdt seg på omtrent samme nivå. Dette tror vi skyldes at Giftinformasjonen nå publiserer mye informasjon, både for allmennhet og helsepersonell på internett, og at denne informasjonen brukes i stor grad. I 2013 besvarte Giftinformasjonen telefonhenvendelser. Giftinformasjonen håndterer spørsmål knyttet til akutte eksponeringer for ulike stoffer, produkter, kjemikalier, legemidler, planter, sopp, bitt og stikk med mer. Ved å kontakte Giftinformasjonen får innringer hjelp til å vurdere risiko for og alvorlighetsgrad av en eventuell forgiftning, og råd og veiledning om hvilke tiltak som bør iverksettes. Hver henvendelse vurderes individuelt, slik at rådene blir tilrettelagt og skreddersydd for hvert enkelt tilfelle. Giftinformasjonen utarbeider nasjonale anbefalinger for forgiftningsbehandling og bruk av antidoter til helsetjenesten. Disse er tilgjengelig under Emnebibliotek forgiftninger på Helsebiblioteket. I 2013 ble det vedtatt av ledelsen i Helsedirektoratet at en oversikt over sykehusenes planlagte lagerhold av antidoter også skulle være tilgjengelig EBF. Denne oversikten vil erstatte antidotdatabasen som Helsedirektoratet opprettet i Giftinformasjonen driver også forebyggende informasjonsaktivitet, herunder utgivelse av diverse brosjyrer og annet materiell beregnet for publikum, samt informasjonsformidling via hjemmesidene. En del informasjon formidles gjennom ulike massemedier, mens i andre tilfeller går informasjon mer målrettet til risikogrupper. Regnskapet for 2013 var på ca 19,2 mill. kroner, inklusive spesielle driftsmidler. Avdelingen flyttet fra Ullevål sykehus til nye lokaler i Myrens verksted, og er således fortsatt lokalisert utenfor Helsedirektoratets hovedkontor. Mål og hovedoppgaver Giftinformasjonens nye hovedmål vedtatt i ledermøte 2013: Optimal håndtering av akutte forgiftninger Økt kunnskap om forgiftninger og forgiftningsfare i allmennhet og helsetjeneste God beredskap ved kjemiske kriser Høy kompetanse ved Giftinformasjonen side 1 av 15

3 Bemanning og personell Per hadde Giftinformasjonen 23 faste stillinger. En oversikt over medarbeiderne ved Giftinformasjonen er vist på siste side. Giftinformasjonen ledes av en avdelingsdirektør, Per Olav Kormeset. Vedkommende inngår i ledergruppen til Divisjon for folkehelse i Helsedirektoratet. Mari Tosterud er ansatt som fast stedfortreder med spesielle oppgaver. De faglige medarbeiderne ved Giftinformasjonen er farmasøyter, veterinærer, leger eller toksikologer. Alle har toksikologifaglig spesialkompetanse med bred kunnskap innen bl.a. farmakologi, toksikologi, kjemi og forgiftningsbehandling. Disse har lang og bred erfaring med klinisk vurdering og behandling av pasienter med akutte forgiftninger. Telefonrådgivning Den viktigste oppgaven til Giftinformasjonen er å gi informasjon, råd og veiledning via den døgnåpne rådgivningstelefonen. Figur 1 viser at antall henvendelser til Giftinformasjonen økte for hvert år frem til Etter dette har det vært relativt stabilt antall på ca henvendelser årlig. I 2013 svarte Giftinformasjonen på totalt henvendelser. Avdelingen har en administrasjon bestående av to medarbeidere. Disse tar hånd om budsjett og regnskap, turnuskoordinering, administrasjon og praktisk drift av utstyr og lokaler. Fire leger er i deltid tilknyttet avdelingen som kliniske bakvakter for rådgivningstelefonen samt som viktige bidragsytere for kvalitetssikring av blant annet behandlingsanbefalinger som utarbeides År Figur 1 Totalt antall henvendelser per år til Giftinformasjonen i perioden side 2 av 15

4 Antall henvendelser Giftinformasjonen, Helsedirektoratet Årsberetning 2013 Figur 2 illustrerer at det var en sesongavhengig variasjon i antallet henvendelser. Flest henvendelser kom i perioden fra mai til september, hovedsakelig på grunn av mange spørsmål knyttet til planter, bær og sopp Figur 2 Antall henvendelser per måned Størstedelen av henvendelsene kom fra allmennheten, mens helsepersonell utgjorde 30,8 % av innringerne, se figur 3. Helsetjeneste/ institusjon 2,1 % Annet 5,5 % Sykehus 12,0 % Lege/legevakt/ AMK 16,7 % Allmennhet 63,7 % Figur 3 Hvem henvender seg til Giftinformasjonen? (Annet = veterinær, apotek/sykehusapotek, skole/barnehage, arbeidsplass, media, offentlig etat, politi/brannvesen, annet eller ukjent) side 3 av 15

5 87,7 % av henvendelsene i 2013 var relatert til en akutt eksponering (drøyt 1 % kroniske eksponeringer), men mange kontaktet Giftinformasjonen også for å få generell informasjon om toksisitet til forskjellige typer agens, se figur 4. Andel henvendelser om eksponeringer har de siste årene vært økende, mens andelen av generelle spørsmål har sunket. Dette er en utvikling som er tilsiktet, og som antakeligvis skyldes økt satsing på tilgjengelig informasjon på internett for både allmennhet og helsepersonell. Info om legemidler/ interaksjoner/ bivirkninger 4,0 % Generell info om toks 4,2 % Annet 3,0 % Akutt/Kronisk eksponering 88,9 % Figur 4 Hvorfor kontaktes Giftinformasjonen? (Annet = for eksempel gen info om amming/foster, selvmordstrussel og identifikasjon) De fleste akutte eksponeringene skyldtes uhell, se figur 5. Men en betydelig andel av eksponeringene var selvforskyldt (selvskading) eller relatert til rus- eller legemiddelmisbruk. Dette gjaldt i spesielt stor grad henvendelsene vedrørende ungdom år, der over halvparten av henvendelsene gjaldt slike eksponeringer. Feildosering eller forveksling av legemidler er det også en del spørsmål om. side 4 av 15

6 Feildosering/ forveksling 5,8 % Annet 4,5 % Selvforskyldt / misbruk 20,2 % Uhell 69,6 % Figur 5 Årsak til akutte eksponeringer hos mennesker (basert på henvendelser til Giftinformasjonen) ( Annet omfatter arbeidsuhell, brann, lekkasje, transport, ugjerning, uklart og annet) Det er barn i alderen 1-4 år som oftest blir utsatt for uhell. 39,3 % av henvendelsene dreide seg om barn under 10 år. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Barn, ukjent alder 0-1 år 1-4 år 5-9 år år år år > 70 år Ukjent Figur 6 Aldersfordeling ved akutte og kroniske eksponeringer hos mennesker (basert på henvendelser til Giftinformasjonen). side 5 av 15

7 Som vist i figur 7 forekom eksponeringer med legemidler og kjemikalier/tekniskkjemiske produkter hyppigst. Planter, bær, sopp og dyr var involvert i ca. 11,4 % av eksponeringene. Planter og dyr 11,4 % Annet 7,2 % Kjemikalier eller tekniskkjemisk produkt 40,1 % Legemidler 41,3 % Figur 7 Oversikt over hvilke agens som var involvert ved eksponeringene hos mennesker (basert på henvendelser til Giftinformasjonen) «Annet» er tobakk, næringsmidler, narkotika, alternativ medisin med mer. Figur 8 viser hvordan henvendelsene til Giftinformasjonen ble fordelt etter vurdering av alvorlighetsgrad av forgiftningen. I 22,1 % av tilfellene var det fare for eller allerede etablert en moderat eller alvorlig forgiftning. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Forgiftning usannsynlig 27,0 % Fare for/etablert lett forgiftning 37,2 % Fare for/etablert moderat forgiftning 11,3 % Fare for/etablert alvorlig forgiftning 10,8 % Umulig å vurdere faren 11,4 % Symptom, ikke forgiftning 2,3 % Figur 8 Forgiftningsrisiko ved akutte og kroniske eksponeringer hos mennesker (basert på henvendelser til Giftinformasjonen) side 6 av 15

8 Hvilke anbefalinger som ble gitt ved henvendelsene vedrørende akutte og kroniske eksponeringer hos mennesker er vist i tabell 1. Tabell 1 Anbefalinger gitt av Giftinformasjonen ved akutte og kroniske eksponeringer hos mennesker Anbefaling Antall % 1) Ingen behandling ,4 % nødvendig/behandling hjemme Behandling lege ,5 % Behandling sykehus ,0 % 2440 av henvendelsene til Giftinformasjonen gjaldt dyr. 689 henvendelser var fra veterinærer. En av hensiktene med Giftinformasjonens rådgivning er at behandling av forgiftninger skal skje på riktig og på lavest mulig nivå i behandlingskjeden. Ved å formidle kunnskap og dermed trygghet til allmennheten kan mange eksponeringer og potensielle forgiftninger følges opp og eventuelt behandles hjemme uten at andre deler av helsetjenesten blir involvert. På denne måten sparer helsetjenesten betydelige ressurser. Behandling ikke relevant 109 0,3 % Generelt svar om toksisitet ,8 % Henvist annet sted 702 2,1 % Annet svar ,8 % 1) % av totalt antall akutte og kroniske eksponeringer hos mennesker Årsaken til akutte eksponeringer er i 20,2 % av henvendelsene selvforskyldt eller misbruk (heretter kalt selvforskyldt). I 19,5 % av alle selvforskyldte forgiftninger er etanol eller isopropanol med i bildet. Ved selvforskyldte forgiftninger har pasienten inntatt flere stoffer/agens i 44 % av tilfellene, såkalte blandingsforgiftninger. Giftinformasjonen registrerer likevel alltid et hovedagens selv om tilleggsagenset kan bidra betydelig til forgiftningen. Hovedagens er et legemiddel i 80 % og narkotika i 5,6 % av selvforskyldte forgiftninger. Kvinner utgjør nesten 62 % av tilfellene, mens menn står for ca. 38 %. Ved henvendelser om selvforskyldte legemiddeleksponeringer er 81 % av hovedagens fra legemiddelgruppen med ATC-kode som starter med N (nervesystemet). Paracetamol er den enkeltsubstansen som oftest er hovedagens, i nesten 14 % av henvendelsene. side 7 av 15

9 Innsamling og bearbeiding av dokumentasjon Når henvendelsene kommer til Giftinformasjonens rådgivningstelefon er situasjonen ofte akutt. Det er derfor viktig at bearbeidet, kvalitetssikret og tilrettelagt dokumentasjon finnes som grunnlag til å raskt kunne vurdere den aktuelle problemstillingen og til å gi gode råd så effektivt som mulig. Det legges derfor stor vekt på arbeidet med å innhente, vurdere og systematisere dokumentasjon og informasjon. Denne dokumentasjonen legges nå inn i vår elektroniske database, GISBAS. GISBAS GISBAS er Giftinformasjonens elektroniske dokumentasjonsdatabase, utviklet ved Giftinformasjonen. Den inneholder kvalitetssikret, standardisert informasjon tilrettelagt for besvarelse av henvendelser om akutte forgiftninger. En egen GISBAS-gruppe i avdelingen tar hånd om drift og vedlikehold av GISBASdatabasen. GISBAS er helt sentral i Giftinformasjonens virksomhet og benyttes som kilde ved besvarelse av de fleste av henvendelsene om forgiftning, men GISBAS inneholder i liten grad ferdige svar. For å gi god informasjon og gode råd basert på informasjonen i GISBAS, kreves god vurderingsevne og høyt kunnskapsnivå hos medarbeiderne innen blant annet farmakologi, toksikologi og fysiologi. Alle telefonhenvendelser til Giftinformasjonen registreres i GISBAS, dette danner grunnlaget for rapporter om hyppighet, alvorlighetsgrad, type agens og demografiske data om pasienten til bruk i forskning, årsmeldinger, foredrag, til presse m.m. Arbeidet med å utarbeide og revidere dokumentasjon i GISBAS er et kontinuerlig arbeid som ble videreført i En risikovurdering av GISBAS ble i løpet av året utført ved hjelp av en ekstern konsulent. Vurderingen avdekket ingen kritiske funn, men gir et godt arbeidsgrunnlag for videre planlegging og prioritering av sikkerhetstiltak og rutiner. Kjemiske produkter Mange henvendelser til Giftinformasjonen skyldes uhell med kjemiske produkter, og å skaffe oppdatert kunnskap om produkter har alltid vært en sentral oppgave. Det trengs både generell produktkunnskap og kjennskap til enkeltprodukter. Generell produktkunnskap betyr kjennskap til hva forskjellige produkttyper vanligvis inneholder. Det er av stor betydning når det må gjøres en risikovurdering og gir behandlingsråd i tilfeller der kjemikalienavn, produktnavn og/eller innhold er ukjent. Det skjer relativt ofte. I tillegg trengs tilgang til sammensetningsopplysninger for alle produkter Giftinformasjonen får spørsmål om. Selv om sikkerhetsdatablader ofte er tilgjengelig på firmaenes hjemmesider er det viktig å ha én hovedkilde til slik informasjon. Giftinformasjonen bruker derfor den nettbaserte informasjonstjenesten Produktinformasjonsbanken (PIB) som sin primærkilde til sikkerhetsdatablader. En annen viktig kilde til sammensetningsopplysninger for deklarasjonspliktige produkter er Produktregisteret. Giftinformasjonen har direkte tilgang til Produktregisteret. Både PIB og Produktregisteret er organisert under Miljødirektoratet. Legemidler Giftinformasjonen innhenter og oppdaterer relevant informasjon om forgiftninger forårsaket av legemidler og naturlegemidler. Oppdatert informasjon om nye virkestoffer, legemidler og utgåtte preparater legges inn i GISBAS. Antidoter Giftinformasjonen gir råd og utarbeider anbefalinger om bruk av antidoter i Norge. I 2013 ble det vedtatt av ledermøtet i Helsedirektoratet at dagens Antidotdatabase skulle avvikles, dette side 8 av 15

10 grunnet blant annet dårlig brukervennlighet. Giftinformasjonen fikk i oppdrag å koordinere arbeidet med en ny løsning som skal vise forventet antidotbeholdning på norske sykehus og sykehusapotek og kontaktinformasjon. Denne oversikten er tenkt å være tilgjengelig på Helsebiblioteket, Emnebibliotek forgiftninger. Informasjonen om aktuelle antidotpreparater i Norge, bruksområde, dosering, forsiktighetsregler, bivirkninger og oppbevaring, ble løpende oppdatert i Narkotika Giftinformasjonen utarbeider anbefalinger for behandling av forgiftninger med narkotiske stoffer og andre misbruksstoffer. Bruk av misbruksstoffer går i trender, og stadig nye kjemiske forbindelser brukes i rushensikt. Giftinformasjonen er en av mange aktører i Norge som kan følge med på dette, og er med i et skandinavisk myndighetsnettverk, NADIS, som skal bidra til å overvåke og dele informasjon om bruken av misbruksstoffer i Skandinavia. Sammen med Folkehelseinstituttet planlegger Giftinformasjonen å få dokumentert ved kjemisk analyser hvilke nyere narkotiske midler som misbrukes i Norge og gir behandlingstrengende forgiftning. Planter og sopp Giftinformasjonen har mange henvendelser der noen har spist planter, fått plantesaft i øynene eller fått hudutslett etter kontakt med planter. I tillegg mottas en del henvendelser om hva som kan plantes for at omgivelsene skal være trygge for barn. Det har også blitt utarbeidet og revidert dokumentasjon på planter og øvrige organismer i løpet av året. Det er tidkrevende og utfordrende for vaktpersonalet å identifisere sopp som er spist. Giftinformasjonen videreførte samarbeidet med Mycoteam som soppidentifikasjonstjeneste i Fremmedspråklige personer er overrepresentert ved alvorlig soppforgiftninger etter forveksling med matsopp som vokser i hjemlandet. Giftinformasjonen har de siste årene arbeidet mye for å få informasjon ut til denne gruppen. Samarbeidet med Sopp- og Nyttevekstforbundet ble videreført, og de avholdt flere soppkurs på engelsk for personer med fremmedspråklig bakgrunn med støtte fra Helsedirektoratet. Epikriser Giftinformasjonen har i mange år samlet inn epikriser som angår forgiftningstilfeller, og har gjennom dette fått mye nyttig informasjon om toksiske doser, forløp, behandling og prognose ved akutte forgiftninger. Epikrisene bidrar til å gi Giftinformasjonen et bredere erfaringsgrunnlag om ulike typer forgiftninger og er en nyttig kilde for Giftinformasjonen ved utarbeiding av behandlingsanbefalinger. I 2013 ble ca. 800 nye epikriser mottatt og bearbeidet. Tidsskrifter/litteratur Giftinformasjonen har et eget bibliotek, og samarbeider tett med biblioteket i Helsedirektoratet. Giftinformasjonen abonnerte i 2013 på 11 internasjonale fagtidsskrifter, 3 norske fagtidsskrifter samt relevante internasjonale databaser. De toksikologiske tidsskriftene er meldt til Samkatalogen og Bibsys og er gjennom dette tilgjengelige for øvrige bibliotek, forsknings- og sykehusmiljøer i landet. I forbindelse med flytting ble det kastet en del tidsskrifter som nå er tilgjengelige elektronisk. Noen mindre sentrale tidsskifter ble sendt Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Litteraturdatabasen Giftinformasjonen har en egen litteraturdatabase, Polydoc, som brukes til å holde oversikt over relevante artikler som er tilgjengelig ved Giftinformasjonen. Dette er side 9 av 15

11 enten artikler som er fanget opp ved litteraturovervåkning, eller artikler som er bestilt inn i forbindelse med kunnskapsoppsummeringer og lignende. Artiklene finnes dels i originaltidsskriftene, dels som løsartikler, og dels lagret elektronisk. I Polydoc kan det søkes på år, forfatter, tittel, stoffnavn, artikkeltype eller ulike stikkord, og som resultat få opp aktuelle artikler med informasjon om plassering, slik at artiklene lett kan finnes fram ved behov. Avdelingen gjør månedlige søk etter relevant litteratur i EMBASE, og får informasjon fra giftinformasjonen i Birmingham månedlig om artikler de finner relevante for giftinformasjoner. Disse søkene gjennomgås og artikler som er relevante bestilles. Dette arbeidet har hatt et etterslep, men i løpet av 2013 ble arbeidet med gjennomgang av hva som skal bestilles a jour. Artikler bestilles i første halvdel av Ca. 900 artikler bestilles årlig ut fra disse gjennomgangene. I 2013 ble det gjennomført et litteratureffektiviseringsprosjekt, det ble da klart at Polydoc avvikles og erstattes av Endnote. Dette vil forenkle rutinearbeidet og frigjøre tid til å få informasjonen tilgjengelig for vaktpersonalet i GISBAS. Forebygging og skriftlig informasjon Til helsepersonell Til helsepersonell utarbeider Giftinformasjonen behandlingsanbefalinger til bruk ved forgiftninger. Informasjonen publiseres under Emnebibliotek forgiftninger, Helsebiblioteket, Emnebibliotek (emne) forgiftninger på Helsebiblioteket Ansatte ved Giftinformasjonen har funksjon som redaktør og nettredaktør for Emnebibliotek forgiftninger. Hovedinnholdet i Emnebiblioteket er Giftinformasjonens behandlingsanbefalinger, inkludert informasjon om antidoter. På Emnebiblioteket legges det ut oppdaterte og nye behandlings-anbefalinger om legemidler, kjemikalier, sopp, planter, rusmidler, næringsmidler, stikk og bitt, i tillegg til informasjon om antidoter og generelle prinsipper ved behandling av forgiftninger. Det er mulig å abonnere på nyheter fra Emnebiblioteket. Bruken av Emnebibliotek forgiftninger er økende. I 2013 var antall sidevisninger , en økning på om lag 18,2 % fra foregående år. Forgiftningskapitlene i Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Forgiftningskapitlene i Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell publiseres fra et felles manus som er utarbeidet av Giftinformasjonen. Tekstene er kortfattede sammendrag om virkestoff eller grupper av virkestoff (toksisitet, forgiftningsklinikk og behandling) beregnet for leger og annet helsepersonell. Forgiftningskapitlene er tilgjengelig i både papirutgavene og nettutgavene av Norsk legemiddelhåndbok og Felleskatalogen. I 2013 har Giftinformasjonen oppdatert og revidert eksisterende kapitler og utarbeidet tekster for nye virkestoffer på markedet. Til allmennheten Giftinformasjonen driver forebyggende arbeid rettet mot allmennheten ved å sende ut brosjyrer og plakater om giftige planter og sopp, og om generelle råd ved forgiftningsuhell. Dette informasjonsmateriellet distribueres på forespørsel til helsestasjoner, apotek, skoler og direkte til privatpersoner. Informasjonsmaterialet er også tilgjengelig i pdf-format på Giftinformasjonens hjemmeside. Det har vært en sterk nedgang i etterspørsel etter brosjyremateriell. side 10 av 15

12 I 2013 sendte Giftinformasjonen ut en pressemelding, om sommerens farer (bitt og stikk. Presse og massemedia er kanaler Giftinformasjonen hadde jevnlig kontakt med gjennom I løpet av året hadde vi over 50 henvendelser fra pressen. Soppforgiftninger og huggormbitt var også i 2013 et populært tema for pressen. Giftinformasjonens informasjon til publikum og media er tilgjengelig på Adressen er i tillegg beholdt, slik at det skal være enkelt å finne fram. Å tilby informasjon over internett er en kontinuerlig prosess, og Giftinformasjonen arbeider hele tiden med å ha en god og oppdatert hjemmeside med faglig korrekt informasjon. Forøvrig legges det fortløpende ut nyttig og aktuell informasjon i forbindelse med årstider, spesielle hendelser, pressemeldinger eller kampanjer. Ved utgangen av 2013 hadde hjemmesiden over 550 artikler. Nettsidene til allmennheten hadde totalt sidevisninger i 2013, noe som er en økning fra året før. Forskning og prosjekter Prosjekter I 2011 startet studien Eksponeringer hos gravide og ammende. Hvordan rådgir Giftinformasjonen og hvilke konsekvenser har rådgivningen? Studien ble gjennomført av to mastergradsstudenter i farmasi under veiledning av Giftinformasjonens medarbeidere. Første del av prosjektet er rapportert i en mastergradsoppgave i Prosjektet fortsatte med en ny mastergradsstudent i farmasi og oppgaven «Eksponeringer og risikooppfattelse hos gravide og ammende og effekt av skreddersydd kommunikasjon. En prospektiv studie om risiko samt gjennomgang av henvendelser til Giftinformasjonen og STAMI» ble avsluttet mai Giftinformasjonen har i mange år hatt et samarbeid med Mycoteam, der de identifiserer sopp ved mistanke om soppforgiftning. Da tjenesten ble konkurranseutsatt i 2012 steg prisen betraktelig, og det har derfor i 2013 blitt samlet data for å vurdere samfunnsnyttig/kostnadseffektiviteten på denne tjenesten. Data vil også samles i Et prosjekt om soppforgiftninger hos dyr i samarbeid med Mycoteam pågikk i 2012 og Prosjektet var en tilbakeringingsstudie der soppinntak hos dyr ble kartlagt. 53 kasus ble inkludert i Prosjektet fortsetter i En nordisk tilbakeringingsstudie vedrørende eksponering for glykoletere koordinert av giftinformasjonen i Sverige ble startet i Dette fortsatte også i 2013, men aktiviteten er svært lav. I november 2012 ble det startet et prosjekt der man følger opp de som kontakter Giftinformasjonen på grunn av mistanke om nikotinforgiftning. Målet var å få en oversikt over eksponeringene og hvordan forgiftningsforløpet artet seg, både med hensyn på type nikotinprodukt, mengder, tid før symptomene opptrer, alvorlighet, etc. Prosjektet har pågått i hele 2013, og fortsetter i 2014, nå med hovedfokus på e- sigaretter og nikotin fra andre kilder enn snus og sigaretter. I samarbeid med Folkehelseinstituttet planlegger Giftinformasjonen et prosjekt angående forgiftninger med nyere narkotiske midler. Personer med forgiftninger med denne gruppen narkotika som får behov for sykehusbehandling skal studeres nærmere og forgiftningene verifiseres ved kjemisk analyse. På oppdrag fra Mattilsynet ble det igangsatt et prosjekt for å få klarhet i hvilke systemer som finnes for innsamling av data om akutte helseskader av plantevernmidler i Norge og vurdere kvaliteten samt forbedringspotensialet til disse systemene. Det ble også sammenlignet med lignende systemer i EU/verden. side 11 av 15

13 Prosjektet munnet ut i rapporten «Kartlegging av helseskader fra plantevernmidler» som ble oversendt Mattilsynet 15. november Vitenskapelig produksjon Kurs, møter og kongresser Giftinformasjonen var representert på følgende større møter, kongresser etc.: En person deltok på Nasjonal helseberedskapskonferanse i Bodø 8-9 oktober 2013 To personer deltok på Nasjonalt seminar for forskere på rusfeltet 7-8 februar En person deltok på NPS, 2.nd International Conference on Novel Psychoactive Substances. En medarbeider fra Giftinformasjonen deltar for Norge i EU-prosjektet for harmonisering av produktinformasjon til giftinformasjonssentraler (CLP artikkel 45(4). Fire medarbeidere deltok på kurs i klinisk toksikolog i regi av legeforeningen, Oslo 30 jan-1 febr. Tre medarbeidere deltok på Vintermøtet i Norsk selskap for farmakologi og toksikologi, Beitostølen, januar 2013 Seks medarbeidere deltok på EAPCCT (European Association of Poisons Centres and Clinical Toxicologists) XXXIII International Congress, København, May 28-31, 2013 Seks medarbeidere deltok på 35 nd Meeting of the Nordic Association of Poisons Centres (NAPC), Pellestova, Norge Aug 28-30, 2013 En medarbeider deltok på Farmasidagene, Oslo, 30 okt-1 november, 2013 To medarbeidere deltok på NACCT (North American Congress of Clinical Toxicology), Atlanta, Georgia, Sept 28 Oct 2, 2013 En medarbeider deltok på Høstsopptreff og vintersopptreff I regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF). En medarbeider deltok på CBRN konferanse på Sessvollmoen 3-4 april To medarbeidere deltok på Forsvarets ABC skole og NBC senterets CBRN kurs september En person deltok på STAMIs kurs i arbeidslivets toksikologi november En person deltok på kjemikaliedagene 12 og 13. november Faggrupper, råd og utvalg Medarbeidere ved Giftinformasjonen har deltatt i følgende eksterne råd, utvalg etc.: Styret i the Nordic Association of Poisons Centres Arbeidsgruppe om giftinformasjoner i europa i regi av The European Association of Poisons Centres and Clinical Toxicologists Som assosisert partner deltakelse I EUarbeidsgruppen ASHTIII («Alerting systems for Chemical Health Threats») Samarbeidsforum for kjemikaliesaker i forvaltningen Fagråd for Produktregisteret og brukermøter for Produktregisteret, Klima- og forurensningsdirektoratet/ Miljødirektoratet. Giftinformasjonen tok initiativ til å samle fagpersoner fra SLV, RELIS og Farmakologisk avdeling ved OUS for å publisere erfaringene som ble gjort ved fra digitoksin til digoksin. Dette arbeidet fortsetter i Utvalget til «Forum for soppsakkyndige» Internasjonalt arbeid Giftinformasjonen samarbeider med giftinformasjonssentre i andre land, se over. side 12 av 15

14 Foredrag, forelesninger og vitenskapelig produksjon Foredrag og forelesninger Andrew E. Ble Balder forgiftet av misteltein? Foredrag Farmasidagene 30 okt-1 november, Andrew E. 3 forelesninger om forgiftninger for mastergradsstudenter i farmasi, UiO, september, 2013 Beck, LIF og Krogh, A. Om Giftinformasjonen. Folkehelseinstituttet, 22. april 2013 Havnen GC, Gundersen C, Tosterud M, Westergren T, Nordeng H. Gravide har økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med influensa, men vegrer seg mot å ta vaksinen. NSFT Vintermøte Beito, 25 januar, 2013 Ekeland M. CLP art. 45(4) Harmonisation of information for poison centres. 35 nd Meeting of the Nordic Association of Poisons Centres (NAPC), Pellestova, Norge Aug 28-30, Ringstad, LG. Førstehjelp ved skadedyrmiddelforgiftninger. Autorisasjonskurs for skadedyrsbekjempere, Folkehelseinstituttet, Oslo 11.april Ringstad, LG. Førstehjelp ved skadedyrmiddelforgiftninger. Autorisasjonskurs for skadedyrsbekjempere, Folkehelseinstituttet, Oslo 12.oktober Ringstad Giftinformasjonen. Legeforeningens kurs i klinisk toksikologi 30 januar Spillum BJ. Paracetamol. Is it possible to agree on some essentials in our guidelines? NAPC 2014, august. Spillum, BJ. Nye rusmidler - Giftinformasjones perpektiv. Fagruppe rusmidler, Helsedirektoratet, Oslo, Swahn KS Presentasjon av Giftinformasjon og informasjon om forgiftninger for bachelorstudenter 30. august Swahn KS Barn og forgiftninger. Skandinavisk akuttmedisin 20.mars Sørlid, H.K. Presentasjon av Giftinformasjonen som arbeidsplass for farmasistudenter ved, UiO 23. august Tosterud M. Giftinformasjonen. Norsk yrkeshygienisk Forening vårkonferanse, Oslo 6 mai Tosterud M. Farlige og giftige ting i nordisk natur. Allmennnlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisins kurs, Oslo? 30 mai Tosterud. Om Giftinformasjonen. Nettverk for hjelpetelefoner Oslo. 23 oktober 2013 Tosterud M. Om Giftinformasjonen Oslo, STAMI 18 nov Vitenskapelig produksjon Artikler og publikasjoner Gundersen C. Eksponeringer og risikooppfattelse hos gravide og ammende og effekt av skreddersydd kommunikasjon. En prospektiv studie om risiko samt gjennomgang av henvendelser til Giftinformasjonen og STAMI. Masteroppgave, Avdeling farmasi, Farmasøytisk institutt, UiO Mai Havnen GC, Spillum B, Westergren T. Høy dosering av paracetamol. Utposten 2013; 2: Sørlig HK, Swahn KS, Heyerdahl F, Rajka T. Barn og forgiftning. Sykepleien Forskning (1): side 13 av 15

15 Abstracts (postere eller foredrag) Franer K, von Krogh A. The greater proportion of the inquiries to the Norwegian Poisons Centre is due to selfinflicted exposures. (Poster). EAPCCT XXXIII International Congress Clinical Toxicology, Conference Publication 2013; 51: 305. Haga C. Poisonings due to transfer from digitoxin to digoxin in Norway.. (Poster). EAPCCT XXXIII International Congress Clinical Toxicology, Conference Publication 2013; 51: 287. Havnen GC, Gundersen C, Tosterud M, Lindland-Tjønn H, Nordeng H.. Norwegian women risk perception and thoughts about the influenza vaccination during pregnancy. 24 th ENTIS meeting (European Network Teratology Information Services), Amsterdam, Nederland Reprod Toxicol. 2013; 37: 78. Havnen GC, Gundersen C, Olsen A-C, Nordeng H.. The impact of counselling by a poison information centre on the risk perception of pregnant and lactation women. 24 th ENTIS meeting (European Network Teratology Information Services), Amsterdam, Nederland Reprod Toxicol. 2013; 37: 77-8 Havnen GC, Gundersen C, Tosterud M, Lindland-Tjønn H, Nordeng H.. Norwegian women risk perception and thoughts about the influenza vaccination during pregnancy. 24 th ENTIS meeting (European Network Teratology Information Services), Amsterdam, Nederland Reprod Toxicol. 2013; 37: 78. Havnen GC, Olsen A-C, Nordeng H. Reproductive calls to the Norwegian Poison Information Center Women are frightened of exposures fo gases and household chemicals, not only medicines. 29 th International Conference on Pharmacoepidemiology and Therapeutic Risk Management, Montreal, Canada Pharmacoepidemiol Drug Saf., Conference Publication 2013; 22: 153. Havnen GC, Olsen A-C, Gundersen C, Lindland-Tjønn H, Nordeng H. Influensavaksine ved graviditet - Hva tenker norske kvinner? Farmasidagene 2013, Oslo. Havene GC, von Krogh A, Gundersen C, Olsen A-C, Nordeng H. Pregnant and lactating women's fear of teratogenic risk and the impact of counselling. Clinical Toxicology, Conference Publication 2013; 51: 303. Olsen C, Seljetun, KO. Serious mushroom poisonings more common in population of foreign origin. NACCT (North American Congress of Clinical Toxicology), Atlanta, Georgia, Von Krogh A, Beck LF. Giftinformasjonens henvendelser om narkotika som ikke er legemidler. Nasjonalt seminar for forskere på rusfeltet. Von Krogh A, Beck LF. Hverdag på Giftinformasjonen. Folkehelseinstituttet 22 april Bøker, bokkapitler, nettutgaver, ikkevitenskapelige tidsskrifter Spillum BJ, Beck LIF, Swahn KS, Jacobsen D. Forgiftninger. Felleskatalogen 2013; 1d 149 d (rosa del) + nettutgave Spillum BJ, Jacobsen D, Swahn KS, Beck LF. G 12. Forgiftninger. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell (+ nettutgave) side 14 av 15

16 Medarbeidere ved Giftinformasjonen per Medarbeidere i faste stillinger/engasjementer/vikariater Avdelingsdirektør Stedfortreder og seniorrådgiver: Rådgiver: Konsulent: Rådgiver: Rådgiver: Rådgiver: Rådgiver: Rådgiver: Rådgiver: Cand. pharm. Per Olav Kormeset Cand. med. vet. Mari Tosterud Linda Nyvold Bang Amirtha Rajagopal M. Sc. Christina Olsen M. Sc. Merethe Midtervoll Schei Cand. med. vet. Monica Theresa Allen Cand. med. vet. Kristian Franer (permisjon) Cand. med. vet. Marte Espeland (vikar) M. Pharm. Silvia Herdlevær (vikar) Cand. pharm., Dr. philos. Erik Andrew Cand. pharm. Liv Ingrid Flø Beck Cand. med. vet. Mette Ekeland Cand. med. og cand. pharm. Lene Solheim Jacobsen Cand. pharm. Christian Haga Cand. pharm. Ingrid Beate Hagset Cand. med. vet. Anita von Krogh Cand. pharm. Sølvi Lein (permisjon) Cand. med. vet. Helga Ruus Lorentzen Cand. med. vet. Lise Gjersrud Ringstad Cand. med.vet. Kristin Opdal Seljetun Cand. med. vet. Jartrud Skjerdal Cand. pharm. Barbro J. Spillum Cand. pharm. Kristin Solberg Swahn Cand. pharm. Hanne Kristin Sørlid Medisinsk personell i deltid Klinisk bakvakt/medisinsk rådgiver: Avdelingsoverlege, Dr. med., prof. II Dag Jacobsen Klinisk bakvakt/medisinsk rådgiver: Overlege Sten Frøyshov Klinisk bakvakt/medisinsk rådgiver: Overlege, PhD Knut Erik Hovda Klinisk bakvakt/medisinsk rådgiver: Overlege, PhD Fridtjof Heyerdahl side 15 av 15

Strategisk plan videreutvikling av landets giftinformasjonstjeneste

Strategisk plan videreutvikling av landets giftinformasjonstjeneste Strategisk plan videreutvikling av landets giftinformasjonstjeneste Innledning Helsedirektoratet er tillagt oppgaven å ivareta landets giftinformasjonstjeneste. Oppgaven løses gjennom Giftinformasjonen

Detaljer

NYHETSBREV FRA EMNEBIBLIOTEK FORGIFTNINGER Nr. 2/2011

NYHETSBREV FRA EMNEBIBLIOTEK FORGIFTNINGER  Nr. 2/2011 NYHETSBREV FRA EMNEBIBLIOTEK FORGIFTNINGER www.helsebiblioteket.no/forgiftninger Nr. 2/2011 Nyhetsbrevet utgis av Emnebibliotek forgiftninger og kommer ut 2-4 ganger per år. På nettsiden Emnebibliotek

Detaljer

Brukerveiledning for Emnebibliotek forgiftninger

Brukerveiledning for Emnebibliotek forgiftninger Brukerveiledning for Emnebibliotek forgiftninger BRUKERVEILEDNING FOR EMNEBIBLIOTEK FORGIFTNINGER 1. Kort om Helsebiblioteket...2 2. Registrer deg få brukernavn/passord...2 3. Hvordan komme til Emnebibliotek

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

NASJONALT KOMPETANSENETTVERK FOR LEGEMIDLER TIL BARN

NASJONALT KOMPETANSENETTVERK FOR LEGEMIDLER TIL BARN NASJONALT KOMPETANSENETTVERK FOR LEGEMIDLER TIL BARN BAKGRUNN Våren 2005 Legemiddelmeldingen Brev RH (TW Ruud Hansen/B Kallikstad) NBF arbeidsgruppe (Jørgen Hurum, leiar NBF) Møte med sosialkomitèen Møteresultat

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Veien hit og veien videre

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Veien hit og veien videre Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Veien hit og veien videre Nettverkets bakgrunn (1) Engasjement fra Norsk Barnelegeforening St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital. 30.

Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital. 30. Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital 30. august 2016 Hvem er RELIS? o Regionale legemiddelinformasjonssentre o

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

FoU-konferansen 2007

FoU-konferansen 2007 St Olavs Hospital HF Status for forskningsaktiviteten 2006 med et sideblikk på hva som skjedde i årene rett før 1 Tre forhold å ta hensyn til (i) Ny ordning fra 2003 Kunnskapsdepartementet og Helse- og

Detaljer

Deklareringsforskriften

Deklareringsforskriften Deklareringsforskriften Forslag til ny forskrift om deklarering til produktregisteret og sikkerhetsdatablader på pib.no Mette Follestad, Miljødirektoratet Kjemikaliedagene november 2013 Produktregisteret

Detaljer

Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet?

Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet? Hvordan oppfattes risiko ved bruk av legemidler og andre substanser i svangerskapet? Hedvig Nordeng, 1. amanuensis, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Studier fra utlandet viser: Gravide

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Seminar 16.4.2014 Globalt problem globale løsninger Legemiddelmangel er et økende problem

Detaljer

Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT

Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene Generelt om kompresjonsbandasjer og Legging av kompresjonsbandasjer. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren

Detaljer

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for

Detaljer

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Oksygenbehandling METODERAPPORT Oksygenbehandling METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at problemet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Kommunikasjon i endring - noen erfaringer. Christina Rolfheim-Bye 2017

Kommunikasjon i endring - noen erfaringer. Christina Rolfheim-Bye 2017 Kommunikasjon i endring - noen erfaringer Christina Rolfheim-Bye 2017 2015 2015 Gjennomføring av prosess Intervjuer og speed-dating Rapporter og presentasjoner 12 strategiarbeidsgrupper 7 utredningsgrupper

Detaljer

Blårev til hjelp eller hinder Erfaringer fra myndighetenes side

Blårev til hjelp eller hinder Erfaringer fra myndighetenes side Blårev til hjelp eller hinder Erfaringer fra myndighetenes side Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Klipp fra media Bergens Tidende 03.03.08 Klipp fra media Dagens Medisin 11.04.08

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB 1 Samvirkeområdet farlige stoffer DSB er gjennom kgl. res av 24.06.

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Valg av bandasjer METODERAPPORT

Valg av bandasjer METODERAPPORT Valg av bandasjer METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at det velges en bandasje som gir en forsvarlig,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

CPAP/ NIV - METODERAPPORT CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for

Detaljer

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Nettverk mellom forskningsstøtteenheter ved de 6 universitetssykehusene i Norge

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Nettverk mellom forskningsstøtteenheter ved de 6 universitetssykehusene i Norge NorCRIN Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Nettverk mellom forskningsstøtteenheter ved de 6 universitetssykehusene i Norge Bakgrunn Ønske om bedre klinisk behandling Ønske om forskningsbasert

Detaljer

Høring - Spesielt godkjenningsfritak for legemidler

Høring - Spesielt godkjenningsfritak for legemidler Statens legemiddelverk Sven Oftedals vei 8 0950 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 200207059 027/03 TR/tr 18.01.05 Høring - Spesielt godkjenningsfritak for legemidler NAF viser til brev fra Statens legemiddelverk

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor.

Regnskapsåret følger kalenderåret. Foreningens økonomi er fortsatt god, men vi strever med overgang til nytt system og ny revisor. Styrets beretning 2013-2014 Oslo, 02.11.2014 1. Norsk indremedisinsk forening har i året 2014-15 hatt følgende styre: Hanne Thürmer (leder), Sykehuset Telemark, medisinsk klinikk Monica Bivol, nestleder,

Detaljer

Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken

Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken Seminar om kjemikalieregelverket, 10. april 2013 Mette Follestad/Katrine Brekke Klima- og forurensningsdirektoratet Produktregisteret - myndighetenes

Detaljer

GIFTINFORMASJONEN. Døgnåpen telefon

GIFTINFORMASJONEN. Døgnåpen telefon GIFTINFORMASJONEN Døgnåpen telefn 22 59 13 00 Nasjnalt rådgivnings- g kmpetansesenter vedrørende akutte frgiftninger g frgiftningsfare Etablert i 1961 (døgnåpen fra i 1993). Mari Tsterud Fagdirektør Giftinfrmasjnen

Detaljer

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier?

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier? Steinar Østerbø Thoresen Professor dr med Head of Medical and Scientific Affairs GSK Norway Presentasjon

Detaljer

Referat fra styremøtet i Kilden kjønnsforskning.no 14. mars 2017, klokken Møtet ble avholdt i Forskningsrådets møtelokaler på Lysaker.

Referat fra styremøtet i Kilden kjønnsforskning.no 14. mars 2017, klokken Møtet ble avholdt i Forskningsrådets møtelokaler på Lysaker. Referat fra styremøtet i Kilden kjønnsforskning.no 14. mars 2017, klokken 1215-1515. Møtet ble avholdt i Forskningsrådets møtelokaler på Lysaker. Styrets medlemmer: Beret Bråten, (styreleder), postdoktor

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Legemiddelmangel hva gjør myndighetene?

Legemiddelmangel hva gjør myndighetene? 2016-03-10: Legemiddelmangel hva gjør myndighetene? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør steinar.madsen@legemiddelverket.no Globalt problem Legemiddelmangel er et økende problem De fleste land blir rammet

Detaljer

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak Møtesaksnummer 28/08 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Oppdatering av tidligere saker Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet.

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære

Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 1. Formål Revidere eksisterende administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære og fastsette administrative normer

Detaljer

Informasjonsskriv utarbeidet av Nettverket Cathrine Kjeldby-Høie

Informasjonsskriv utarbeidet av Nettverket Cathrine Kjeldby-Høie Informasjonsskriv utarbeidet av Nettverket 28.10.2014 Cathrine Kjeldby-Høie Bakgrunn for arbeidet Mange legemidler til barn: 1. Brukes utenfor godkjenning (off-label): Pakningsvedleggene for godkjente

Detaljer

Trykksår METODERAPPORT

Trykksår METODERAPPORT Trykksår METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for Generelt om trykksår og prosedyrene om Stell av trykksår og Forebygging av trykksår. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet

Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet Høyesterett er landets øverste domstol og dømmer i siste instans. Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere rettsinstanser Høyesteretts hovedoppgave

Detaljer

OFFENTLIG POSTJOURNAL SYKEHUSET ØSTFOLD HF

OFFENTLIG POSTJOURNAL SYKEHUSET ØSTFOLD HF Side 1 Arkivsak/doknr. 11/735-2 Dok. type U Sakstittel Dokument dato 29.07.2011 NPE Erstatningssak 2011/02174 Arkivsak/doknr. 11/522-5 Dok. type U Sakstittel Dokument dato 28.07.2011 Arkivsak/doknr. 09/859-12

Detaljer

VELKOMMEN. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Solstrandseminaret 2017

VELKOMMEN. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Solstrandseminaret 2017 VELKOMMEN Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Solstrandseminaret 2017 Praktisk informasjon Rømningsveier, svømmehall, badstue, joggeløyper. Sosial arena festmiddag i kveld! Navnekort bruk

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

Forgiftningsepidemiologi

Forgiftningsepidemiologi Viktige spørsmål Forgiftningsepidemiologi Fridtjof Heyerdahl Overlege PhD Anestesiavdelingen / Legebilen 119 Ullevål Oslo Universitetssykehus Giftinformasjonen - FHI Hvor omfattende er forgiftningsproblemet?

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert

Detaljer

Helsebiblioteket. - ny.g på ne2 for alt helsepersonell. 23. april 2013. Ingrid Moen Rotvik, ne0redaktør Samfunnsmedisin og folkehelse

Helsebiblioteket. - ny.g på ne2 for alt helsepersonell. 23. april 2013. Ingrid Moen Rotvik, ne0redaktør Samfunnsmedisin og folkehelse Helsebiblioteket - ny.g på ne2 for alt helsepersonell Ingrid Moen Rotvik, ne0redaktør Samfunnsmedisin og folkehelse 23. april 2013. Helsebiblioteket.no: Hvem, hva, hvor? Et offentlig ne2sted med informasjon

Detaljer

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Farmasidagene 2011. Trude Giverhaug, RELIS Nord-Norge Sofia Frost Widnes, RELIS Vest

Farmasidagene 2011. Trude Giverhaug, RELIS Nord-Norge Sofia Frost Widnes, RELIS Vest Farmasidagene 2011 Trude Giverhaug, RELIS Nord-Norge Sofia Frost Widnes, RELIS Vest RELIS-prosjekt finansiert av HOD Bakgrunn Behov for å styrke offentlig legemiddelinformasjon til pasienter St.mld 18,

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Forskning. Sørlandet sykehus. Unni Mette Stamnes Köpp, Phd Barne- og ungdomsavdelingen, Kristiansand, SSHF

Forskning. Sørlandet sykehus. Unni Mette Stamnes Köpp, Phd Barne- og ungdomsavdelingen, Kristiansand, SSHF Forskning Sørlandet sykehus Unni Mette Stamnes Köpp, Phd Barne- og ungdomsavdelingen, Kristiansand, SSHF Infrastruktur/kontorer/PC-er osv. IKT og bibliotekstøtte Statistikk/metodeseminarer Den lille forskerskolen

Detaljer

Informasjonskilder HVOR FINNES INFORMASJON? AGENDA. Hva er problemet?

Informasjonskilder HVOR FINNES INFORMASJON? AGENDA. Hva er problemet? HVOR FINNES INFORMASJON? Ellen Nordal Helse Nord representant i styringsgruppa for kompetansenettverk for legemidler til barn Barne- og ungdomsklinikken UNN Tromsø AGENDA Hva er problemet og hvilke informasjonskilder

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Underernæring - METODERAPPORT

Underernæring - METODERAPPORT Underernæring - METODERAPPORT Metoderapport er felles for prosedyrene Generelt om underernæring og ernæringsbehandling og Forebygging og behandling av underernæring. Formålet med prosedyren: Formålet med

Detaljer

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte?

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte? En evig? ehelse 2013 Tor-Arne Eeg Vilnes Seksjon for forskrivningsstøtte, Legemiddelverket Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte? pretensiøst navn på et grunndataregister? Ikke veldig synlig og festlig

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 10. Anne Beate Sætrang Oslo universitetssykehus

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 10. Anne Beate Sætrang Oslo universitetssykehus Utviklingsprosjekt: Sikre rusfaglig oppfølging og behandling av pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk innlagt ved akuttmottak og observasjonspost i Oslo universitetssykehus Nasjonalt topplederprogram

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Hendelser og utfordringer innen legemiddelforsyning

Hendelser og utfordringer innen legemiddelforsyning Hendelser og utfordringer innen legemiddelforsyning Sykehusapotekenes rolle, beredskapsplaner og vaktordninger Sykehusapotekenes rolle Sykehusapotekene HF utarbeidelse og revisjon av veileder for legemiddelberedskap

Detaljer