STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret K-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Ivar Vigdenes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Kommunestyret i møte Utvalgssaksnr Innhold U.off. Arkivsaksnr Saker til behandling PS 1/15 Ny postlov, høring av forslag til ny lov og ny postforskrift. 2014/8258 PS 2/15 IL Fram - Kommunal garanti Klubbhus 2008/3094 PS 3/15 Stjørdal aktivitetspark - utvikling og finansiering 2014/6283 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 FO 1/15 PS 7/15 Statusrapportering 2014 for delområde klima og energi av kommuneplanens samfunnsdel. Høring - Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - IKAP 2 Husbyjordet - parkeringskjeller - Utløsing av opsjon Interpellasjoner Spørsmål til ordføreren i kommunestyret Hvordan har kommunen tenkt å møte/løse ny paragraf i Arbeidsmiljøloven? Saker til behandling Godkjenning av protokoll TALETID KOMMUNESTYRET Varighet kl. 18:00-22: / / / /735 Tid til kulturinnslag, orientering, svar på spørsmål, samt pause Tid til votering Tid til debatt Tid pr. gruppe Tid pr. representant 55 min 20 min 165 min 6 min 3 min AP 18 repr. 60 min SP 7 repr. 27 min FrP 3 repr. 15 min H 7 repr. 27 min V 2 repr. 12 min SV 2 repr. 12 min KrF 2 repr. 12 min Sum 41 repr. 165 min -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: N61 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 5/ Kommunestyret 1/ Ny postlov, høring av forslag til ny lov og ny postforskrift. Rådmannens forslag til innstilling: Stjørdal kommunestyre viser til utlyst høring om postlov med frist 26. januar Kommunestyret er bekymret for negative virkninger i kommunen og fylket av regjeringens forslag. Postombæringen på lørdager fjernes, det rammer distribusjonen av aviser og gir innbyggerne en dårligere tjeneste enn i dag. Det innføres en konkurransemodell som erfaring tilsier vil gjøre det billigere å sende brev for bedrifter rundt Oslo enn i Nord-Trøndelag. Det vil være en uakseptabel forskjellsbehandling av næringslivet. Kommunestyret ber derfor om at den foreslåtte postloven med forskrift, som skal innføre EUs tredje postdirektiv, ikke gjennomføres. Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommunestyre viser til utlyst høring om postlov med frist 26. januar Kommunestyret er bekymret for negative virkninger i kommunen og fylket av regjeringens forslag. Postombæringen på lørdager fjernes, det rammer distribusjonen av aviser og gir innbyggerne en dårligere tjeneste enn i dag. Det innføres en konkurransemodell som erfaring tilsier vil gjøre det billigere å sende brev for bedrifter rundt Oslo enn i Nord-Trøndelag. Det vil være en uakseptabel forskjellsbehandling av næringslivet. Kommunestyret ber derfor om at den foreslåtte postloven med forskrift, som skal innføre EUs tredje postdirektiv, ikke gjennomføres. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. -5-

6 Vedlegg: Høring av utkast til ny postlov, brev datert fra Samferdselsdepartementet Saksopplysninger: I kommunestyrets møte ble det fremmet en interpellasjon fra repr. Anja Elisabeth Ristad (SV) om ny postlov - kan bli dyrt og dårlig for Stjørdal. Ordføreren besvarte spørsmålet og saken ble oversendt rådmannen gjennom flg. vedtak: Saken oversendes rådmannen for utarbeiding av saksgrunnlag med sikte på endelig behandling av kommunens uttalelse til ny postlov og postforskrift. Samferdselsdepartementet har i brev av sendt ut utkast til ny postlov på høring med høringsfrist Høringsinstanser er sendt til en rekke instanser, departementer, fylkeskommunene, KS, interesseorganisasjoner, leverandører og aktører i markedet mfl. men ikke direkte til kommunene. Alle interesserte parter er invitert til å komme med innspill. Departementet har laget forslaget for å: Gjennomføre EU s tredje postdirektiv o Dette innebærer full liberalisering av det norske postmarkedet hvor Posten Norge sin enerett på formidling av brev under 50 gram oppheves. o Videreføring av enhetsporto for postsendinger inntil 50 gram foreslås videreført men begrenset til enkeltsendinger. Oppdatere regelverket som følge av de endringer som har skjedd i postmarkedet siden forrige revisjon av postregelverket. Sikre en minimumsstandard for kommersielle tilbud av sikker digital posttjeneste hva angår sikkerhet og notoritet (Notoritet i juridisk sammenheng betyr at den er etterviselig og kontrollerbar når disposisjonen er foretatt, hva den gikk ut på og hvem som foretok den) Styrke brukernes rettigheter Innarbeide relevante internasjonale forpliktelser i Verdenspostkonvensjonen. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på følgende to forslag: Lørdagsomdeling hvor departementet foreslår at postomdeling på lørdager ikke lenger skal være en leveringspliktig tjeneste. Likebehandling av aviser og øvrig post tilsier at også kravet om omdeling av aviser på lørdager skal avvikles. Det antas at økende bruk av nettaviser/ elektronisk avis innebærer at behovet for og etterspørselen etter papiraviser reduseres. Enkelte vil likevel fortsatt ønske papiraviser på lørdager. Kostnadene på mill kroner for videreføring av dette kravet er vesentlige og det stilles spørsmål om nytten står i forhold til kostnadene. Departementet ønsker innspill på behovet for statlig kjøp av en slik tjeneste og det sendes derfor to alternative løsninger for lørdagsomdeling av aviser på høring. I alternativ 1 foreslås det det at lørdagsomdeling av aviser uten avisdistribusjonsnett skal være leveringspliktig. I alternativ 2 foreslås det ikke en slik plikt. Alternativ 2 vil medføre at lørdagsomdeling av aviser bare vil skje på kommersielle vilkår. I samband med valget vil en endring til 5 dagers omdeling bety utfordringer for mottak av forhåndsstemmer, det åpnes for å finne alternative løsninger for denne oppgaven. -6-

7 Sikker digital postttjeneste. Det foreslås en minimumsregulering av sikker digital posttjeneste, dette gjelder i forhold til sikkerhet, ansvar, innbyggernes rettigheter og liknende som i dag er gjenstand for avtaleregulering mellom de involverte partene For å synliggjøre utviklingen av Posten har rådmannen hentet inn en oversikt over Postens historie (hentet fra hjemmesiden til Posten Norge AS) Den 17. januar 1647 ble Postverket opprettet av Hannibal Sehested dansk stattholder i Norge. Nederlenderen Henrik Morian fikk enerett til å drive Postverket mot en årlig godtgjørelse. Milepæler i Postens historie 1647 Postverket opprettes Staten overtar ansvaret for Postverket De fleste «postbøndene» får lønn, og ordningen med poståpnerier blir formalisert Norge har 25 postkontor, 6 postekspedisjoner og 97 poståpnerier Postverket blir landets første dampskipsreder ved anskaffelse av «Constitutionen» og «Prinds Carl» for å bedre postgangen langs kysten og til utlandet Pakkeposttjenesten blir formelt innført Posten er med ved etableringen av den første jernbanen fra Christiania til Eidsvoll. Jernbaneloven fra 1848 la til grunn at posten skulle sendes med jernbanen og at poståpneriene skulle legges til stasjonene Det første norske frimerket blir utgitt Første telegraflinje mellom Christiania og Drammen. Der telegraflinjene sluttet, overtok Posten Postkortet introduseres Ny postlov innfører forenklet prissystem med innenlands porto, postbokser på postkontorene og postkasser på adressatenes dører Landposttjenesten etableres Hurtigruten etableres til Nord- Norge, og Posten er med om bord Den første frankeringsmaskinen blir tatt i bruk. Den var en norsk oppfinnelse Første offisielle flyrute åpnes, og Posten er med Norge får postgiro Norges Postsparebank opprettes Ny postkasselov definerer at alle skal ha postkasse Postnummer innføres for å kunne håndtere store postmengder Oslo postterminal og Postgirobygget tas i bruk. Bygges om i Overgang fra innholdsbasert klassifisering av brevpost til prising etter fremsendingstid; A-, B- og C-post Postbanken etableres som frittstående bankvirksomhet etter sammenslåing av Postbanken og Postgiro Statens Datasentral (SDS) kjøpes av Posten, fusjoneres med Postens Datasentral og får navnet Posten SDS (nå Evry) Posten går fra å være forvaltningsbedrift til å bli statsaksjeselskap 1. desember med «begrenset ansvar»: Posten Norge BA Postens planer for omlegging av postkontor til Post i Butikk blir godkjent av Stortinget Posten kjøper OSC/Wajens og vil satse på tyngre gods Posten kjøper budbilfirmaet TSI og blir størst i Norden på ekspress. Fra 2003 omprofilert til Box Posten SDS omorganiseres og endrer navn til ErgoGroup Stortinget omgjør Posten til rent aksjeselskap 1. juli: Posten Norge AS Posten kjøper CityMail og tar opp konkurransen på det svenske postmarkedet. -7-

8 2003 Postmuseet flyttes til Maihaugen på Lillehammer Posten kjøper Frigoscandia, OptiMail AB og etablerer CityMail i Danmark Posten kjøper Nor-Cargo Posten inngår ny avtale med DnBNOR/Postbanken om formidling av banktjenester fram til ErgoGroup kjøper norske Allianse ASA og svenske SYSteam Posten kjøper den svenske transport- og logistikkgruppen Transflex Grunnsteinen for Østlandsterminalen og Robsrud i Lørenskog legges ned av samferdselsminister Liv Signe Navarsete og konsernsjef Dag Mejdell ErgoGroup kjøper Bekk Consulting Lanserer ny merkevare, Bring, og moderniserer Posten-logoen Starter omlegging av 124 postkontor til Post i Butikk etter klarsignal fra Stortinget Bring Citymail ekspanderes geografisk i Sverige til 52% husstandsdekning Mer brev og post overføres fra veitransport til jernbane. Brev og pakker fra Oslo Bergen flyttet til jernbanen Posten kutter ut reklamedistribusjon på fredag og lørdag for å tilpasse kapasiteten til volumfall Systematisk HMS-satsing gir innsparinger på fremtidige pensjons- og forsikringsavtaler tilsvarende 100 millioner kroner årlig Bring setter opp eget godstog mellom Oslo og Rotterdam og oppnår store miljøgevinster av å flytte transportene fra vei til bane Bring Citymail Danmark innstiller postdistribusjon i København Nytt postkontorkonsept lanseres for å tilpasse postkontorene til nye kundebehov og mindre trafikk januar åpner Postens Østlandsterminal og Kong Harald står for den offisielle åpningen Bring Frigo kjøper Coldspeds svenske fryselagervirksomhet av Schenker AB Norges nye digitale postsystem, Digipost, blir åpnet 4. april Posten Norge kjøper de svenske logistikkforetakene Ytrans og Intertranspedia Posten Norge kjøper Toms Transport & Budservice, som skal bli en del av Bring Express Samferdselsdepartementet forlenger Postens konsesjon med ett år til 31. desember Posten oppretter en egen divisjon for e-handel for å ta en ledende nordisk posisjon i dette sterkt voksende markedet Posten legger om 149 postkontor til Post i Butikk etter at Stortinget gir klarsignal. Endringen fører til at det i løpet av 2013 og 2014 vil gjenstå 30 postkontor i Norge, mens antall Post i Butikk øker til cirka Vi må akseptere endringer i samfunnet så også med organisering av posten. Store endringer har skjedd, jfr historikken ovenfor, vi har bl.a fått Post i butikk og det gjenstår i dag bare et postkontor i Nord-Trøndelag drevet av Posten selv i Stjørdal. Det gamle Postverket eksisterer ikke lenger, etterfølgeren dagens Posten Norge har endret seg betydelig og opptrer i dag som en kommersiell aktør på flere nye områder innen logistikk og transport. Rammebetingelsene har endret seg dramatisk og denne høringssaken er en del av denne langsiktige utviklingen. Vi har fått flere aktører for pakke- blad- og reklamedistribusjon og det foreslås nå å åpne markedet for brevdistribusjon også for andre aktører. Vi sender færre brev enn tidligere, denne utviklingen vil sikkert fortsette framover. Hvis flere aktører skal dele på kaka og tjene penger på levering av brev, vil Posten tape. Kostnadene ved å levere brev er langt høyere i distriktene enn i det sentrale østlandsområdet. Posten bruker overskudd fra det markedet som koster minst, til å subsidiere den mer kostnadskrevende delen for å sikre lik porto og like tjenester landet rundt. Hvis det åpnes for konkurranse antas det at det er i hovedstadsområdet og evt i de største byene at andre aktører finner dette interessant. -8-

9 Posten vil gjennom endringen tape inntektsgrunnlag og ikke være i stand til å kryssubsidiere virksomheten som før. En rapport fra Oslo Economics fra 2010 konkluderte med at postdirektivet trolig vil svekke Postens inntektsgrunnlag og øke behovet for statsstøtte ytterligere. Liberaliseringen av postomdelingen forfordeler sentrale virksomheter for utsending av post. Svekkede rammevilkår for næringslivet i distriktene fører til at bedrifter flytter til, kan konkurrere bort næringsliv i distriktene som vil få mer kostbar distribusjon av utgående post. Erfaringene fra andre land viser at full konkurranse på posttjenester fører til at de aller største bedriftene får redusert portoutgiftene, mens små og mellomstore bedrifter og befolkningen i det meste av landet får dårlige og dyrere posttjenester. Svekkede rammevilkår for næringslivet i distriktene fører til at bedrifter flytter til sentrale strøk eller blir lagt ned og bosettingsgrunnlaget i distriktene blir redusert. Svekket infrastruktur fører også til at grunnlaget for annen tjenesteyting blir undergravd. Med postomdeling 5 dager pr. uke vil en ramme en ikke ubetydelig del av avisdistribusjonen, spesielt for distriktsavisene, aviser som allerede sliter økonomisk. Også riksdekkende aviser som Nationen, Vårt Land og Klassekampen samt regionale aviser rammes av dette. Når folk ikke får lese aviser på lørdager, vil mange fort ende med å si opp abonnementet. Dette kombinert med endringer i pressestøtte og økt avisporto som rammer avisene, innbyggerne og meningsmangfoldet i Norge hardt. Det pekes i høringsnotatet også på andre områder som rammes ved 5 dagers postomdeling, sending av viktige medisiner, medisinske prøver, forhåndsstemmer ved valgene mv. Videre vil det være en sikkerhetsmessig utfordring ved at flere omdelingsfirma må få adgang til avlåste og lukkede postboksanlegg. Samlet sett mener rådmannen at forslagene som er fremmet til endringer i lov og forskrift er til betydelig ugunst for innbyggerne, distriktene og næringslivet og tilrår at Stjørdal kommune går mot forslagene til endringer. -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 -24-

25 -25-

26 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Joachim Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 4/ Formannskapet 1/ Kommunestyret 2/ IL Fram - Kommunal garanti Klubbhus Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal Kommune stiller kommunal garanti i form av simpel kausjon til IL Fram i forbindelse med lån til oppføring av klubbhus på Framnes stadion 2. Det gis garanti for et lån på inntil ,-. 3. Lånegiver sørger for at Stjørdal kommune sitt garantiansvar opphører når IL Fram har innfridd lånet 4. Et eventuelt vedtak som foreslått i punkt 1,2 og 3 er ikke gyldig før staten ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag godkjenner avtalen mellom partene. Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø KNM tar rådmannens forslag til orientering. Behandling i Komite kultur, næring og miljø Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. -26-

27 Innstilling i Formannskapet Stjørdal Kommune stiller kommunal garanti i form av simpel kausjon til IL Fram i forbindelse med lån til oppføring av klubbhus på Framnes stadion 6. Det gis garanti for et lån på inntil ,-. 7. Lånegiver sørger for at Stjørdal kommune sitt garantiansvar opphører når IL Fram har innfridd lånet 8. Et eventuelt vedtak som foreslått i punkt 1,2 og 3 er ikke gyldig før staten ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag godkjenner avtalen mellom partene. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger IL Fram søker kommunal garanti i form av simpel kausjon for et lån i Danske Bank på Kr ,- i forbindelse med bygging av klubbhus på Framnes Stadion. Banken har stilt som forutsetning at klubben må stille med en kausjonist for å få lån, og det vil samtidig gi bedre lånebetingelser for klubben. «En simpel kausjon er en kausjon hvor kausjonistens ansvar først bli aktuelt etter at kreditor forgjeves har forsøkt å kreve hoveddebiotr». I kommunestyrevedtak i sak 0030/05 ble det vedtatt at Stjørdal kommune gir anledning til å stille simpel kausjon til lag og foreninger ved bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg som er av spesiell stor betydning for kommunens innbyggere. I samme sak ble det vedtatt at ved -27-

28 søknad om kausjon på lån over ,- så må staten, ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag godkjenne avtalen. Dette er i henhold til «forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier» fra kommunal- og regionaldepartementet. Etter behandling i Stjørdal kommune skal saken videresendes til Fylkesmannen som skal komme med sitt vedtak. Et eventuelt positivt vedtak fra Stjørdal kommune om innvilgelse av simpel kausjon til Hegra IL, er derfor ikke å anse som godkjent før Fylkesmannen har gitt sitt svar til kommunen. Vurdering IL Fram er i sluttfasen for bygging av klubbhus på Framnes. De er i ferd med å få på plass et flott samlingssted for klubbens medlemmer, som vil gi hele klubben et løft. Klubbhuset vil fungere som både møtelokale, redskapshus, garderobeanlegg m.m. Stjørdal kommune har en ventetid på 5-6 år på utbetaling av spillemidler, og det er blitt mer og mer aktuelt for lagene som søker spillemidler å ta opp lån som mellomfinansiering til spillemidlene er utbetalt. IL Fram har så langt klart å håndtere økonomien i prosjektet veldig bra, og hadde en plan om å fullføre prosjektet uten tilleggsfinansiering, men en forsinkelse i utbetaling av spillemidler og momsrefusjon har ført til at klubben nå har søkt bank om tilleggsfinansiering. Stjørdal Kommune har stilt på lag med IL Fram i utviklingen av Framnes stadion og laget har hatt en sunn og god økonomi i alle faser av dette arbeidet. Det kan nevnes at et lån som ble tatt opp med Stjørdal Kommune som kausjonist for bygging av kunstgressbane er på god vei til å bli nedbetalt. Det vurderes derfor at risikoen er liten ved å gå inn som kausjonist for idrettslaget. Spillemiddelsøknadene og søknad om mva-refusjon er godkjent av Nord- Trøndelag Fylkeskommune, og man regner med å få innvilget søknad om mva-refusjon i

29 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: D35 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arild Moen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 1/ Formannskapet 2/ Komite kultur, næring og miljø 7/ Kommunestyret 3/ Stjørdal aktivitetspark - utvikling og finansiering Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune går til anskaffelse av en Streetplaza på Halsenbanen, som vist i saksframlegget. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise, og følgende finansiering legges til grunn: Anleggskostnad kr ,- inkl.mva Spillemidler (1/3) kr ,- tilskudd Moms.kompensasjon kr ,- mva Netto utgift kr ,- låneopptak 2. Forutsatt eksterne tilskuddsmidler kan det bygges en bowl i tilknytning til anlegget. Dette finansieres som beskrevet i saksframlegget. 3. Det utarbeides et forprosjekt for fremtidig bruk av Halsenbanen som aktivitetsområde, dette gjennomføres uavhengig av etablering av skatepark. Uttalelse i Ungdomsrådet Saken har i lengre tid vært en sak i ungdomsrådet. Mye planlegging, og nå ser det ut som om det kan bli. Mye penger; krever god planlegging. Tilby flere aktiviteter på sammen plass. Kan også bli en sosial møteplass for mange. Viktig med benker og en plass å sitte for de som evt er med. Bør også inneholde noe grøntareal. Skateparken kan også inneholde andre ting f eks street-basketbane og lekeplass (linormen som klatrestativ). -29-

30 Tilrettelegges slik at det kan gjøres om til en skøytebane på vinterstid. Bra at skaterne får en plass som egner seg til dette. God tilrettelegging av sjølorganisert idrett. Bra plassering sentralt i byen; ungdommene blir sett og får vist seg fram. Må gjøres ordentlig slik at det blir et attraktivt anlegg som ser bra ut. Et dårlig anlegg vil gjøre at ungdommen allikevel drar til Trondheim. Hvis det ikke ser ordentlig ut blir det fort ødelagt. Ser det bra ut vil det blir tatt bedre vare på. Må holdes ryddig og fint. Behandling i Ungdomsrådet Innspill fra ungdomsrådet: Saken har i lengre tid vært en sak i ungdomsrådet. Mye planlegging, og nå ser det ut som om det kan bli. Mye penger; krever god planlegging. Tilby flere aktiviteter på sammen plass. Kan også bli en sosial møteplass for mange. Viktig med benker og en plass å sitte for de som evt er med. Bør også inneholde noe grøntareal. Skateparken kan også inneholde andre ting f eks street-basketbane og lekeplass (linormen som klatrestativ). Tilrettelegges slik at det kan gjøres om til en skøytebane på vinterstid. Bra at skaterne får en plass som egner seg til dette. God tilrettelegging av sjølorganisert idrett. Bra plassering sentralt i byen; ungdommene blir sett og får vist seg fram. Må gjøres ordentlig slik at det blir et attraktivt anlegg som ser bra ut. Et dårlig anlegg vil gjøre at ungdommen allikevel drar til Trondheim. Hvis det ikke ser ordentlig ut blir det fort ødelagt. Ser det bra ut vil det blir tatt bedre vare på. Må holdes ryddig og fint. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt med ungdomsrådets innspill. Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune går til anskaffelse av en Streetplaza på Halsenbanen, som vist i saksframlegget. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise, og følgende finansiering legges til grunn: Anleggskostnad kr ,- inkl.mva Spillemidler (1/3) kr ,- tilskudd Moms.kompensasjon kr ,- mva Netto utgift kr ,- låneopptak 5. Forutsatt eksterne tilskuddsmidler kan det bygges en bowl i tilknytning til anlegget. Dette finansieres som beskrevet i saksframlegget. 6. Det utarbeides et forprosjekt for fremtidig bruk av Halsenbanen som aktivitetsområde, dette gjennomføres uavhengig av etablering av skatepark. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. -30-

31 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger Det vises til kommunestyresak 94/14, i møte , hvor det ble fattet følgende vedtak: «1. Halsenbanen velges som plassering for fremtidig skate-/aktivitetspark i Stjørdal sentrum. Endelig plassering velges etter nærmere vurdering. 2. Finansiering av prosjekt på kr ,- gjennom investeringsbudsjettet i 2015 tas opp i forbindelse med behandlingen av økonomiplan Fremdriftsplan for etablering av skate/aktivitetsparken legges slik at Skateparken kan realiseres så raskt som mulig. 3. Kommunestyret forutsetter at muligheten for tippemidler og momskompensasjon utnyttes for å dekke den totale kostnaden på anlegget.» Rådmannen v/enhet kommunalteknikk har i etterkant av dette sett på mulighetene for å opparbeide en skatepark innen de rammer gitt av kommunestyret. Det har vært sett på erfaringskostnader på utførte og pågående anlegg rundt omkring i Norge. Det har videre vært gjennomført møter/dialog med Stjørdal skateboardforening som er stiftet i disse dager. Typer skateanlegg Det finnes ulike typer skateanlegg. Disse er i hovedsak som følger: 1. Streetplaza (budsjett ca. 5.mill + mva for ca 1000 m2) -31-

32 -32-

33 2. Bowl (budsjett ca 2.mill + mva for en normal bowl) 3. Flowpark (budsjett ca 8.mill + mva for ca 800 m2) Skateanlegg er spillemiddelberettiget, og har særlige bestemmelser om tilskuddsbeløp: Hvert av anleggene som er beskrevet ovenfor kan behandles som egne, særskilte spillemiddelsøknader selv om de sammenbygges i et helhetlig anlegg. -33-

34 Vurdering Med bakgrunn i kommunestyresak 94/14 er det ikke mulig å anlegge noe som kan defineres som en skatepark innenfor vedtatte kostnadsramme. Det foreslås derfor etter samråd med Stjørdal skateboardforening å bygge en Streetplaza innenfor en kostnadsramme på kr 6.mill. inkl. mva. Finansiering blir som følger: Anleggskostnad kr ,- inkl.mva Spillemidler (1/3) kr ,- tilskudd Moms.kompensasjon kr ,- mva Netto utgift kr ,- låneopptak Anlegget foreslås plassert innenfor avsatt areal som vist i kart. Arealet er ca 1400 m2. Anskaffelsen gjennomføres som totalentreprise. -34-

35 Stjørdal skateboardforening ønsker å søke tilskuddsmidler fra ulike stiftelser og tilskuddsordninger som kommunen ikke kan være direkte søker på. Forutsatt at foreningen kan motta tilstrekkelig med tilskuddsmidler bør det åpnes for at kommunen kan gjennomføre en utvidelse av planlagt anlegg med en bowl. En bowl kan omsøkes som en særskilt spillemiddelsøknad. Finansieringen for en bowl vil derfor være som følger: Anleggskostnad Spillemidler (1/3) Moms.kompensasjon Netto utgift kr ,- inkl.mva kr ,- tilskudd kr ,- mva kr ,- tilskudd Videre ønsker rådmannen å gjennomføre et forprosjekt for å avklare fremtidig bruk av Halsenbanen til aktivitetspark, skoleformål og eventuelle andre offentlige formål. Dette vil legge grunnlaget for videre utvikling av området, hvor det bør fokuseres på kombinasjonen mellom aktivitetspark og skolegård. Store deler av arealet vil derfor kunne delfinansieres gjennom spillemiddelordningen som nærmiljøanlegg -35-

36 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 186/ Formannskapet 162/ Komite kultur, næring og miljø 6/ Formannskapet 4/ Kommunestyret 4/ Delområde klima og energi av kommuneplanens samfunnsdel. Statusrapportering Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens statusrapportering av til orientering. 2. Delplanområdet klima og energi videreføres som handlingsprogram i kommuneplanens samfunnsdel, og med klimatilpasning og kartlegging av områder som er sårbare for klimaendring som utvidet tema. Uttalelse i Komite plan Komite Plan slutter seg til rådmannens forslag til innstilling. Behandling i Komite plan Komite Plan slutter seg til rådmannens forslag til innstilling. Enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Saken oversendes komite kultur, næring og miljø for uttalelse. Behandling i Formannskapet Ordføreren fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken oversendes komite kultur, næring og miljø for uttalelse. Ordførerens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. -36-

37 Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø Kommunestyret tar rådmannens statusrapportering av til orientering. 4. Delplanområdet klima og energi videreføres som handlingsprogram i kommuneplanens samfunnsdel, og med klimatilpasning og kartlegging av områder som er sårbare for klimaendring som utvidet tema. 5. KNM ber om økt fokus på tiltak knyttet til satsing på miljøvennlig transport i kommunen, jfr. pkt. 4.5 i klima- og energiplanens handlingsplan. Behandling i Komite kultur, næring og miljø Robert Mulelid ( KRF) fremmet følgende forslag til nytt punkt KNM ber om økt fokus på tiltak knyttet til satsing på miljøvennlig transport i kommunen, jfr.pkt.4.5 i klima- og energiplanens handlingsprogram. Mulelids (KRF) forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag med Mulelids (KRF) endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Kommunestyret tar rådmannens statusrapportering av til orientering. 7. Delplanområdet klima og energi videreføres som handlingsprogram i kommuneplanens samfunnsdel, og med klimatilpasning og kartlegging av områder som er sårbare for klimaendring som utvidet tema. 8. Kommunestyret ber om økt fokus på tiltak knyttet til satsing på miljøvennlig transport i kommunen, jfr.pkt.4.5 i klima- og energiplanens handlingsprogram. Behandling i Formannskapet Annette T. Jensen (KrF) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: 3. Kommunestyret ber om økt fokus på tiltak knyttet til satsing på miljøvennlig transport i kommunen, jfr.pkt.4.5 i klima- og energiplanens handlingsprogram. Jensens (KrF) forslag nytt pkt. 3 enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag med vedtatt forslag enstemmig vedtatt. Vedlegg: 1. Vedlegg: 2. Statusrapportering 2014 for delområde klima og energ. 3. Svar til Miljødirektoratets kartlegging av klima- og energiplanlegging i kommunene. 4. SSB Statistikk klimagassutslipp for kommune og for fylke Rådmannens statusrapport datert Svar til Miljødirektoratets kartlegging av klima- og energiplanlegging i kommunene. -37-

38 7. SSB: Statistikk utslipp av klimagasser for kommune og på fylkesnivå. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens samfunnsdel inkl. deltema klima og energi. Saksopplysninger Kommunestyret fattet under behandlingen av Planstrategi og planprogram, i sak 48/13, slikt vedtak: «Kommuneplanens samfunnsdel inkl. deltema klima og energi, revideres med sluttbehandling i Det fremmes sak med status og oppdateringer for deltema klima og energi innen utgangen av 2014.» Som oppfølging har rådmannen utarbeidet en egen statusrapport til 55 opplistede enkelttiltak under samfunnsdelens delområde klima og energi. I rapporteringen er det også redegjort for viktige statlige føringer for det samme delområdet. Det vises til vedlegg nr. 1. Rådmannen har ellers administrativt holdt seg oppdatert om nasjonale forventninger og signaler til kommunene i klima- og energispørsmål. Blant annet gjennom ulike KS-arrangement i perioden Videre er det foretatt en egen administrativ tilbakemelding til Miljødirektoratet, via konsulenten Vista Analyse, om erfaringene fra planarbeid og -prosess til første generasjons klima- og energiplan for kommunen. Jfr. vedlegg nr. 2. Tilgjengelig miljøstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå og lokal statistikk om avfall og veitrafikk er gjengitt i eget vedlegg. Det vises til vedlegg nr. 3. Vurdering Planområdet klima og energi omfatter så grunnleggende og langsiktige forutsetninger for samfunnsutviklingen at det har vært, og fortsatt er riktig å legge temaet inn som en særskilt del av kommuneplanens samfunnsdel. Dessuten viser erfaringen så langt at temaet bør gis en handlingsrettet form i kommuneplanen: av hensyn til oppfølgingen. Det bør vurderes om det også skal presiseres nærmere plassering av ansvar og forventninger om gjennomføring av tiltak. Antagelig vil det for fremtiden også kreves et sterkere fokus på temaet ned på et handlingsprogram- og årsrapporteringsnivå enn hva tilfellet har vært hittil. Det siste vil en måtte komme tilbake til, og fremme som forslag til kommende planrullering. Hvor står vi så? Situasjonen i Stjørdal er ikke så ulik sammenlignbare kommuner ellers i landet. Vi mangler data, dels som kan oppgi utslippene av klimagasser på et kommunenivå, og dels data som kan beskrive virkningen av bestemte tiltak innen planområdet. Førstnevnte data ble utført som en statistisk øvelse fra SSB med tallmateriale frem t.o.m Etter nærmere vurdering innså man at tallgrunnlaget var for dårlig på et kommunenivå, og begrenset videre beregninger til et fylkesnivå for etterfølgende år. Dette gir etter rådmannens mening et svakere grunnlag enn ønskelig for videre utforming og prioritering av lokale tiltak. For en kommune på Stjørdals størrelse og karakter burde det finnes metoder som kan fremskaffe tilfredsstillende data for beskrivelse av utslippssituasjonen for klimagasser. Dette er da også påpekt i tilbakemeldingene til Miljødirektoratets kartlegging tidligere i år. Dersom man allikevel skulle kommentere SSB-tallene, viser utviklingen stagnasjon eller nedgang i to av klimagassene (metan og lystgass) og oppgang i to (CO2 og fluorgass). De to førstnevnte har sammenheng med utvikling i husdyrhold og tiltak innen landbruket. Av de to med vekst er CO2-gassen helt dominerende, og opptrer dessuten med en vekst på nesten 20% i perioden. Som det fremgår av tabellene er det utviklingen i veitrafikken, luftfarten og «annen -38-

39 mobil forbrenning» som bestemmer CO2-nivået. Det spesielle for Stjørdal er at en stor del av CO2-utslippene skyldes ekstern trafikk, inkl. luftfarten. Etter 2009 er det bare fylkestallene man har å holde seg til. Stjørdals andel av klimagassutslipp på fylkesnivå utgjorde 12,2 % av totalutslippet i Til sammenligning var andelen vår innenfor veitrafikk (inkl. annen mobil forbrenning) 15,7 %, innenfor jordbruk 6,6 % og innenfor industri/bergverk 4,5 %. Stjørdals andel av folketall og personlige økonomiske ressurser i fylket ligger imidlertid på et høyere nivå (hhv. ca. 17 % og ca. 18 %). Ser man så på utviklingen i fylkestallene for Nord-Trøndelag i perioden , har klimagassutslippet totalt økt med 13 % i samme periode. Innenfor veitrafikk er økningen på 7 %, innenfor jordbruk 2 % og innenfor industri/bergverk hele 74 %. Sistnevnte forklarer alene det høye nivået totalt for fylket i For Stjørdals del kan man regne med at industri/bergverk fortsatt ligger på et beskjedent nivå. Av de i alt 55 tiltakene i samfunnsdelens «Delplanområde klima og energi» for påvirkning til reduksjon/begrensning i klimagassutslippene i Stjørdal kan det fastslås at 25 av disse er innfridd i perioden. I tillegg er 15 tiltak delvis innfridd med varierende grad av måloppnåelse. Resten, i alt 15 tiltak, er ikke innfridd pr Det gjenstår m.a.o. fortsatt en betydelig innsats for å oppfylle også de gjenstående tiltakene i planen. Mer generelt er mønsteret at på områder der kommunen har organisatorisk, økonomisk og regelstyrt tilrettelagt virksomhet, er det lettest å oppnå gjennomføring av tiltak. Vanskeligst er områder hvor kommunen bare er tiltenkt en pådriver- eller stimuleringsrolle. Og hvor det er en løsere organisering hos den, eller de andre partene som skal følge opp. Dersom man tar utgangspunkt i utslippstallene for Stjørdal i 2009, er det mye som tyder på at det er reduksjon av CO2-utslippene som har det største potensiale for klimagassreduksjon. Redusert metan- og lystgass kan også bety mye, selv om mengdene er vesentlig mindre her. Disse to gassene er begge spesielt belastende klimagasser. Veitrafikk, inklusive «annen mobil forbrenning», står for 2/3 av det totale CO2-utslippet. Det vil derfor være innenfor dette området oppmerksomheten først og fremst rettes. På kort sikt vil det gjelde eksterne innsatser som teknologiutvikling, avgiftsreguleringer og forskrifter på transportog energiområdet. For lokalsamfunnet og kommunen vil tiltak som pedagogisk påvirkning i f.eks. oppvekst- og avfallssektor, tilrettelegging for elbilbruk, gang- og sykkeltrafikk og kollektivreiser også gi gevinster på kort sikt. Regionalt ansvar i denne sammenhengen går ut på å gi bevilgninger og støtte til de samme tiltakene. Et spesielt tiltaksområde vil være elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen som vil redusere fraksjonen «annen mobil forbrenning» til et vesentlig lavere nivå enn i dag. På lang sikt vil imidlertid kommunens utbyggingsmønster og løpende arealdisponering spille en sentral rolle for utslippet av klimagasser. Spredning av bygningsmasse generelt, og utenfor område med god kollektivdekning spesielt, samt utflytting av funksjoner fra etablerte sentra vil gi langvarige, negative bidrag til klimaregnskapet. I 2014 er vi minnet om til dels dramatiske følger av økt vind og økt nedbør som kan settes i sammenheng med allerede pågående klimaendring. Tilpasningstiltak for å møte kommende klimaendringer vil være viktig i et langsiktig perspektiv, og må derfor heretter inngå som tema i kommende planrulleringer. Dette vil bli fulgt opp, bl.a. i tråd med et økt kunnskapsgrunnlag omkring flom, ras og nedbør. -39-

40 Kommuneplanens samfunnsdel Delplanområde Klima og energi Vedlegg nr. 1: Statusrapportering klima og energi. Om overordnede føringer og kommunale «tiltak og virkemidler». 1.a Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. (Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 4. september 2009 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 6-2 første ledd.) Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven 10-1). Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål Planen bør inneholde: a. Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c. Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d. Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e. Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g. Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h. Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a) h). -40-

41 1.b Nasjonale forventninger pr. juni 2011 Norge har som mål å redusere klimautslipp tilsvarende 30 % av 1990-utslipp innen Status 2010 er at en ligger 8% over En videreføring med dagens virkemidler frem til 2030 vil øke utslipp i forhold til 1990 med 15 %. Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle. Klimasmart planlegging og erkjennelse av at klimaet er i endring forutsetter valg som reduserer negative konsekvenser og øker positive virkninger. Veitrafikken står for 19 % av alle klimautslipp. Tiltak som påvirker reiseomfang gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, sammen med restriksjoner på bilbruk, er nødvendig. Det forventes at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunale landbruksplaner skal søke å bevare naturlige karbonlagre. Statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energiplanlegging i kommunene skal legges til grunn for planleggingen og revisjon av kommunal klima- og energiplan. Denne må vurderes i sammenheng med kommunal planstrategi. Kommunene skal kartlegge områder som sårbare for klimaendring og utarbeide ROS-analyser for å redusere faren for ulykker. 1.c Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (Fastsatt ved kgl. res. av , jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2.) Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen 1. Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 2. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 3. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. 4. Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. Knutepunkter for kollektivtrafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for -41-

42 kollektivtrafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må sees i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. 5. Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøksog arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. 6. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. 7. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 8. Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. 2. Kommunal planstrategi 2013 for temaet klima og energi i Stjørdal Temaet er sentralt i kommunens langsiktige planlegging ettersom ca 20 % av nasjonens utslipp er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Av det samlede utslipp av CO2-ekvivalenter anslås kommunen å ha en stor grad av virkemidler for rundt halvparten. Problemstillingen fremstilles 2-delt: 1. Hvordan redusere utslippet av klimagasser som følge av produksjon og konsum i vår kommune, slik at internasjonale mål og inngåtte avtaler oppfylles? 2. Hvordan innrette seg slik at skadevirkningene av klimaendringer blir minst mulig? Gjennom kommuneplanens samfunnsdel og IKAP er det fastsatt prinsipper for arealbruk med sikte på å redusere transportbehov og å overføre transport til kollektivtrafikk. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel, deltema klima og energi, er intensjonen bl.a. å knytte klimagassutslipp til energibruk stasjonær bruk (hovedsakelig bygningsoppvarming), så vel som mobil bruk (energibruk i samferdselssektoren). I tillegg vil fokus også settes på landbruk og skogbruk som viktige sektorer for produksjon og binding av klimagassen CO2. Det alminnelige konsum av varer og tjenester vil også i høy grad påvirke utslippet av klimagasser. Foruten å redusere konsumet, vil krav til klimavennlige produkter påvirke utslippsmengden. Avfallsmengde og håndtering vil også ha betydning for utslippene. For kommunen vil det være en særskilt utfordring å gå foran som et eksempel i lokalsamfunnet etter feie-for-egen-dør-metoden. Kommunens egen bygningsmasse må underlegges en systematisk energiøkonomisering, etablert sentral driftskontroll (SD) samt i økende grad oppvarming planlagt/forberedt for miljø- og klimavennlig forsyning. Kommunens egen bilbruk og innkjøp av varer i tjenesteproduksjonen må også baseres på økende bevissthet om et miljø- og klimavennlig forbruk. Først da vil kommunen med troverdighet og motivasjon også kunne påvirke lokalsamfunnet utenfor kommunens egen organisasjon. I kommunens fysiske langtidsplanlegging vil det bli lagt viktige premisser for fremtidig energibruk. Redusert reisevolum og tilrettelegging for gang-/sykkel- og kollektivtrafikk inngår i Rikspolitiske -42-

43 retningslinjer for areal- og transportplanleggingen. En spesiell sak for Stjørdal kommune vil dessuten være å tilrettelegge for fremtidig, miljøvennlig fjernvarmeforsyning fra det nystiftede Stjørdal Fjernvarme AS til større (over 500m2) energibrukere i bygningsmassen. Holdningsskapende arbeid i skoleverket om klima og miljø må prioriteres og videreføres. Også i barnehagen er det behov for lignende holdningsskapende arbeid. 3. Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommune og fylkeskommune Miljødirektoratet ga i 2012 konsulenten Vista Analyse i oppdrag å kartlegge kommunenes oppfølging av Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Hovedkonklusjonen i rapporten av er: De aller fleste kommuner og fylker lager klima- og energiplaner i tråd med regelverket. Men svært mange av dem etterlyser bedre verktøy for å kvantifisere og måle om tiltakene de iverksetter faktisk bidrar til å redusere klimagassutslipp og/eller redusere energiforbruk. I eget vedlegg fremgår besvarelsen fra Stjørdal kommune. Det vises til denne. 4. Klima- og energiplanens handlingsprogram En statusredegjørelse. 4.1 Fjernvarme Ny varmesentral er etablert i regi av Stjørdal Fjernvarme AS, og basert på biobrensel som primærvarmekilde. Fjernvarmenettet utvidet t.o.m. Stokkan Ungdomsskole. (u.pkt. 1-3) Større kommunale nybygg innen konsesjonsområdet forsynes med fjernvarme. Utenfor konsesjonsområdet er det etablert lokal fjernvarmeløsning for kommunale bygg i Skatval og Lånke. (u.pkt. 4) Avvik: Pågående utbygging i Husby- og Fossliaområdet får ikke fjernvarmeforsyning. Stjørdal Fjernvarme AS konsesjon ble i 2013 endret ved bl.a. å utelate dekning av Husby- og Fossliaområdet. Samtidig er imidlertid næringsområdet Veisletten og boligprosjektet Storvika terrasse innlemmet i konsesjonsområdet. (u.pkt. 3) 4.2 Enøktiltak i offentlig bygningsmasse og anlegg Det vises til kommunale bygg omtalt under pkt. 4.1, når det gjelder fjernvarme. Varmepumpe installeres som hovedregel der det ikke er aktuelt med fjernvarmeforsyning. (u.pkt. 1) Det er etablert nettbasert sentral driftskontroll (SD) med energioverstyring (EOS) som felles løsning for omtrent 2/3 av kommunal bygningsmasse, inklusive kommunaltekniske bygg(?). FDV-dokumentasjon for den samme bygningsmassen er imidlertid ikke gjennomført nettbasert på samme måten. (u.pkt. 2) Kompetanseutvikling av driftspersonellet følges fortløpende opp innen enheten. (u.pkt. 3) For utleieboligene er det stort sett foretatt omlegging til mer energiriktige løsninger ved bygningsrehabiliteringer. (u.pkt. 4) Avvik: Ingen vesentlige avvik. 4.3 Et utbyggingsmønster basert på fortetting og høyere U-grad. -43-

44 Kommuneplanens fortettingsbestemmelser er gjennomgått og revidert i ny plan. Sanering av gamle reguleringsplaner omfatter i denne sammenheng et større antall eldre reguleringsplaner i tettstedene og enkelte hyttefelt i ny plan. (u.pkt. 1) Ny boligfortettingssone (BF 2) er innført i Tangmoenområdet, og områdene Lillemoen og Værnesmoen har fått oppgradert tettheten til kategori BF 3. (u.pkt. 2) Utbyggingsmønsteret for øvrig i ny plan ble administrativt foreslått mer konsentrert enn før. Men i vedtatt plan er dette ikke fulgt. (u.pkt. 3) U-graden i nye utbyggingsområder er samlet sett økt noe fra tidligere plan. (u.pkt. 4) Avvik: Utbyggingsmønsteret i ny kommuneplan gir ikke totalt sett mer konsentrert utbygging enn i foregående plan. (u.pkt. 3) 4.4 Tiltak for redusert bilbruk. Utbyggingsmønsteret i ny kommuneplan stimulerer ikke totalt sett til økt bilbruk. Men omleggingen til mindre bilbasert utbygging utlignes noe av de mange grendefeltene sammen med soner for spredt utbygging. (u.pkt. 1) Trafikkreguleringer som demper bilbruksalternativet gjelder utvidelser av tidsregulert parkering i sentrum og noen mindre hastighetsdempende tiltak i byområdet. (u.pkt. 2) Reduserte utslipp fra biltrafikk som følge av redusert utkjørt lengde har ikke vært et prioritert mål i arealplanlegging og trafikksanering. Tvert imot kan planlegging medføre økt kjørelengde og økte utslipp dersom en ikke benytter MPG-prinsippet. Etableringen av Ringvei Nord er imidlertid et tiltak som har redusert kjørelengder vesentlig. (u.pkt. 3) Innføring av avgiftsregulert parkering i sentrum og ved «kjøpesentra» utenfor sentrum, er hverken etablert eller realitetsvedtatt i perioden. (u.pkt. 4) Avvik: Utbyggingsmønsteret i ny kommuneplan demper ikke bilbruken som forutsatt. (u.pkt. 1) Avgiftsregulert parkering er ikke innført i sentrum og «kjøpesentra» utenfor. (u.pkt. 4) 4.5 Satsing på miljøvennlig transport En hovedplan for sykkel er vedtatt som del av kommuneplanen, og følges opp i detaljplanlegging og finansiering gjennom tilskuddsmidler og egne midler. (u.pkt. 1) Det gjenstår å gjennomføre planmessig styrking av kollektivtrafikken. (u.pkt. 2) Utbygging av Park-and-Ride P-plasser ved kollektivterminalene gjenstår. (u.pkt. 3) Tilrettelegging for elbilbruk i egen kommune er ikke gjennomført i form av anlegg for allmenheten. Dette til tross for en 5 år gammel avtale med NTE om bruk av kommunale P- plasser til formålet. (u.pkt. 4) Stimulering til å ta i bruk også andre drivstoffalternativ (biogass, hydrogen) i veitrafikken har ikke vært prioritert. (u.pkt. 5) Avvik: Planmessig styrking av kollektivtrafikken er ikke gjennomført. (u.pkt. 2) Det samme gjelder utbygging av Park-and-Ride P-plasser ved kollektivterminalene. (u.pkt. 3) Tilrettelegging for allmen elbilbruk i kommunen er ikke oppnådd. (u.pkt. 4) Heller ikke stimulering til bruk av øvrige drivstoffalternativ (biogass, hydrogen). (u.pkt. 5) -44-

45 4.6 Et transportdempende utbyggingsmønster. Begrensning av det spredte utbyggingsmønsteret er vurdert og foreslått. Se også under 4.3;underpunkt 3. (u.pkt. 1) Trafikkskapende funksjoner som senterfunksjoner og handel er forutsatt innenfor de formålsrammer som kommuneplanen har lagt. Handelsetableringene rundt Ligaardkrysset på E14 bryter imidlertid med en ideell sentrumsløsning. (u.pkt. 2) En senterorientert utbygging er tilrettelagt gjennom kommuneplanens fortettingssoner og bestemmelser. Kommende områdereguleringer her, og for de ulike sentrumssonene, vil detaljere en mer konsentrert arealbruk etter hvert. (u.pkt. 3) Reguleringer som medfører økte kjørelengder gjelder de aller fleste av kommuneplanens avsett for nytt byggeformål. Motvekten mot dette er fortettingsplanene i allerede utbygd strøk. (u.pkt. 4) Avvik: Ny kommuneplan har ikke klart å begrense transportvolumet i planperioden i tråd med klimamålsettingene for (u.pkt. 1, 2 og 4) 4.7 Lokal, fornybar energi Småkraftverk, hvor det er økonomisk/miljømessig forsvarlig, er behandlet ut fra et ønske om å tilrettelegge for slike tiltak. Jfr. også «Samlet plan for små kraftverk». (u.pkt. 1) Leveranser av lokalt skogvirke/biomasse til den nye fjernvarmesentralen er ivaretatt gjennom inngåtte avtaler. (u.pkt. 2) Bruk av solcelleenergi og varmepumper har foregått uten spesielle, kommunale virkemidler. (u.pkt. 3) Avvik: Ingen vesentlige. 4.8 Klimatiltak i jordbruket Informasjon om tilskuddsordningene i Regionalt miljøprogram er gjort kjent for brukerne. Kommunale kurs har ført til at omtrent halvparten av kornarealet har vårpløying. Det er ikke gjennomført spesielle tiltak for mer bruk av fangvekster. (u.pkt. 1) Nydyrkingsforskriften er håndtert strengt i alle type saker. (u.pkt. 2) Administrasjonen har ikke hatt anledning til å prioritere saksområdet biogassanlegg av ressursmessige årsaker. (u.pkt. 3) Informasjon om økt effektivitet i melkeproduksjon og grasbasert kjøttproduksjon er gjennomført, dels som støtte til organisasjonstiltak fra andre. (u.pkt. 4) Produksjonsfremmende grøftetiltak er opprettet som nasjonal tilskuddsordning i Kommunen har informert om ordningen og holdt kurs og bidratt i egne arrangement på temaet. (u.pkt. 5) Avvik: Ikke spesielle tiltak for fangvekster eller rundt biogassanlegg. 4.9 CO2 i skog og skogens betydning for klima -45-

46 Kommunal støtte til skogplanting er innført i form av tilskuddsordning, som også omfatter ungskogpleie. Oppsøkende virksomhet med råd og veiledning overfor skogeierne er innført som del av samarbeidet mellom 7 kommuner i Nidaros Skogforum. (u.pkt. 1 og 3) Hovedplan for skogsveier i kommunen revidert sommeren Denne danner grunnlag for vurdering av enkelttiltak i planperioden. (u.pkt. 2) Avvik: Ikke nevneverdige Bruk av tre som bygningsmateriale, nye isolasjons- og energigjenvinningsløsninger Tre som bygningsmateriale er omhandlet i formingsveilederen til Reguleringsplan for Stjørdal sentrum. I fortettingssone BF 3 gjelder bestemmelsen «materialbruk skal harmonere med den omkringliggende bebyggelse.» (u.pkt. 1) I kommunens egne nye bygg er standpunkt til tre som materialbruk overlatt det enkelte byggeprosjektet å vurdere. (u.pkt. 2) Ved oppføring av nye kommunale bygg er passivhusstandard utprøvd. Standpunkt til videre satsing tas ikke før en har vunnet erfaringer fra gjennomførte prosjekter. (u.pkt. 3) Avvik: Prioritering av tre som bygningsmateriale i regulerings- og byggesaker er ikke gjennomført som forutsatt i klima- og energiplanen. (u.pkt. 1) 4.11 Innkjøpspolitikk miljøprofil i offentlige anskaffelser Hensyn til anskaffelsens livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser ligger inne som tiltak i anskaffelsespolitikk og strategi i Værnesregionen. Forbehold tas om det er «hensiktsmessig» for innkjøper å stille kravet. Det gjenstår formell behandling av innkjøpskravet i Stjørdal kommunestyre. Avvik: Gjenstår pr. dags dato formell behandling i Stjørdal av nytt regelverk for Værnesregionen Påvirkning av forbruksvaner Støtte og påvirkning til miljøriktige forbrukervalg i form av miljømerkede varer, lokal produksjon, gjenbruk, brukthandel o.l. har stort sett vært overlatt organer utenfor den kommunale organisasjon. (u.pkt. 1-2) Støtte til informasjons- og opinionstiltak fra frivillige organisasjoner og andre; jfr. de årlige innsamlingsaksjoner over NRK1. (u.pkt. 3) Avvik: Tiltak av indirekte art som dette er vanskelig å identifisere. Trolig kan kommunen opptre mer aktiv og offensiv enn hva tilfellet har vært i perioden Avfallshåndtering Å påvirke til avfallsreduksjon fra avfallsprodusenter og abonnenter er overlatt Innherred Renovasjon. Det vises bl.a. til betalingssats etter restavfallsvolum og informasjonstiltak overfor barn og unge i skolesammenheng. (u.pkt. 1) Økning av gjenvinningsgraden i avfallshåndteringen styres av økonomi og regelverk fra myndighetene. I tillegg bidrar selskapets gjenbrukstorg og bruktbutikk i Stjørdal. (u.pkt.2) -46-

47 Lokal håndtering av avfallet fremfor lange avfallstransporter er løpende målsetting i utvikling og drift hos operatøren, men beror samtidig på spesialiseringsgrad i behandlingen og økonomi. (u.pkt. 3) Avvik: Trolig kan kommunen opptre mer aktiv og offensiv enn hva tilfellet har vært i perioden Formidling av miljø- og klimaspørsmål i skole og barnehage Sertifiseringsordningen «Grønt Flagg» er etablert i de større grunnskolene i kommunen og i flere av de kommunale barnehagene. Ordningen fokuserer spesielt på energisparing og avfallsproduksjon og behandling. I grunnskolen inngår det for øvrig eget læringsmål på temaet klima og miljø etter opplæringsnormen/«kunnskapsløftet». (u.pkt.1) Det er ikke innført et eget nettverk av kontaktlærere/førskolepedagoger under temaet «Klima og miljø». (u.pkt. 2) Avvik: Jfr. u.pkt. 2 ovenfor Kommunal virksomhet som forbilde ISO-sertifisering er ikke oppnådd for virksomheter utover Stjørdal Vannverk. (u.pkt. 1) Elbil i tjenestebilparken omfatter kun ett tilfelle. (u.pkt. 2) Ansattes arbeidsreiser er påvirket i miljøvennlig retning gjennom den årlige «Sykle-tiljobben» kampanjen. (u.pkt. 3) Kommunale tjenestereiser er ikke påvirket i miljøvennlig retning utover rent alminnelige trender og påvirkninger. (u.pkt. 4) Det foreligger ikke statistikk som kan dokumentere nedgang i reisevolum for møte- og tjenestereiser i 4-årsperioden. (u.pkt. 5) Avvik: ISO-sertifisering og elbilbruk i virksomhetene har ikke utviklet seg som forutsatt. (u.pkt. 1 og 2) 4.16 Bidrag fra lokalsamfunnet for øvrig Miljøsertifisering av bedrifter innen kommunen har hatt en positiv utvilking i perioden. Antallet sertifiseringer pr. år har hatt en klart økende tendens. (u.pkt. 1) Stimulering til miljøbevisste valg i privathusholdningene mht. avfall, energi, transport, dagligvarer og kapitalvarer, har ikke vært et prioritert kommunalt tiltak. Slik stimulering har som regel bygget på rent økonomiske og/eller informative virkemidler fra andre enn kommunen. (u.pkt.2) Avvik: Kommunen har ikke iverksatt kampanjer eller fordelsordninger innen avfalls-, energi- eller transportområdet. (u.pkt. 2) -47-

48 I hvilken grad er du enig i følgende påstander? (oppgi ett svar per påstand) Vedlegg nr. 2 Utdrag fra Stjørdals besvarelse til Miljødirektoratets kartlegging av klima- og energiplanleggingen i kommunene pr. april Påstand / spørsmål Svar Klima- og energiplanen er integrert i kommuneplanens areal og samfunnsdel I stor grad Klima- og energiplanen er integrert i kommunens budsjett/økonomiplan I noen grad Kommunen har arbeidet med for å sikre at planen følges etter intensjonen I noen grad Det er etablert arbeidsrutiner som jevning oppdaterer måloppnåelsen i planen Ikke i det hele tatt Kommunen mangler gode virkemidler til å påvirke klimautslipp I noen grad Kommunen mangler gode virkemidler til å påvirke energibruk I noen grad Oppfølgingen av planen vil bli dårligere hvis bestemte personer slutter å jobbe i kommunen I stor grad Planen er bare utarbeidet fordi vi måtte. Den har ingen reell innvirkning på kommunens aktiviteter *) Ikke i det hele tatt *) Negativt svar her betyr uenig i påstanden. Planen inkluderer en fullstendig liste over alle tiltak som kan tenkes å gjennomføres i planperioden Tiltakene som er nevnt i planen er realiserbare i planperioden Planen dokumenterer forventet effekt/virkning hvert av tiltakene vil ha på kommunens overordnede klimamål Planen dokumenterer forventet effekt/virkning hvert av tiltakene vil ha på kommunens overordnede energimål Planen inneholder et handlingsprogram med tidsfrister og ansvarlige I stor grad I noen grad Vet ikke Vet ikke Ikke i det hele tatt Målene for utslippsreduksjoner i planen er ambisiøse Målene for mer effektiv energibruk er ambisiøse Målene for miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse er ambisiøse Måloppnåelsen i planen kan etterprøves Tiltakene i planen er realistiske å få gjennomført Handlingsplanen har blitt gjennomført så langt Klima- og energimålene er realistiske å innfri Delmålene i klima- og energiplanen har blitt innfridd Kjenner du til innholdet i statlig planretningslinje (SPR) som er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven? Hvor hensiktsmessig mener du at den statlige planretningslinjen (SPR) for klima- og energiplanlegging er for å sikre linje)..at din kommune går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp?..mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunen din?..at kommunen du representerer bruker et bredt spekter av roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp? I noen grad I noen grad I noen grad I noen grad I noen grad I liten grad I noen grad I liten grad Ja, rimelig godt Noe hensiktsmessig Lite hensiktsmessig Noe hensiktsmessig -48-

49 Vedlegg nr Utslipp av klimagasser pr. år i perioden , 1714 Stjørdal. 2. «««««« , 17 Nord-Trøndelag 3. Noen indikatorer på utslipp i Stjørdal etter Utslipp til luft, etter kilde (aktivitet), komponent, tid og statistikkvariabel Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) Utslipp til luft (1 000 tonn CO2- ekvivalenter) Alle kilder Klimagasser i alt 115,4 125,4 123,1 123,6 133,6 130,3 Karbondioksid (CO2) 79,6 88,4 81,7 85,5 96,4 94,9 Metan (CH4) 16,5 17,3 18,7 17,2 15,9 15,6 Lystgass (N2O)19,0 19,2 21,1 18,6 18,2 16,3 Fluorgasser 0,2 0,5 1,6 2,3 3,0 3,4 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 12,0 14,9 6,3 5,5 5,6 5,8 11,9 14,8 6,2 5,5 5,6 5,7 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Fluorgasser : : : : : : Energiforsynin g - stasjonær forbrenning Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) : : 0,9 1,1 1,4 1,2 : : 0,9 1,1 1,4 1,2 Metan (CH4) : : 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) : : 0,0 0,0 0,0 0,0 Fluorgasser : : : : : : Andre næringer - stasjonær forbrenning -49-

50 Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 4,9 5,3 4,9 4,6 5,0 5,3 4,6 5,1 4,7 4,6 4,9 5,3 Metan (CH4) 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 Lystgass (N2O) 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Fluorgasser : : : : : : Husholdninger, forbrenning i boliger Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 3,3 3,3 2,6 2,9 2,1 2,2 2,7 2,5 1,5 1,8 1,0 1,2 Metan (CH4) 0,5 0,7 1,0 1,0 1,0 0,9 Lystgass (N2O) 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Fluorgasser : : : : : : Industri og bergverk - prosessutslipp Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 0,3 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 0,3 Metan (CH4) : : : : : : Lystgass (N2O) : : : : : : Fluorgasser : : : : : : Jordbruk Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 31,5 32,0 34,5 30,7 29,0 27,2 : : : : : : Metan (CH4) 14,7 15,4 15,5 14,5 13,6 13,5 Lystgass (N2O) 16,7 16,6 19,0 16,2 15,4 13,7 Fluorgasser : : : : : : Avfallsdeponig ass Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,8 0,7 1,9 1,4 1,1 1,0 : : 0,0 0,0 0,0 0,0 Metan (CH4) 0,8 0,7 1,9 1,4 1,1 1,0 Lystgass (N2O) : : : : : : Fluorgasser : : : : : : Bensindistribus jon Klimagasser i 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0-50-

51 alt Karbondioksid (CO2) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 Metan (CH4) : : : : : : Lystgass (N2O) : : : : : : Fluorgasser : : : : : : Bruk av fluorholdige produkter Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,2 0,5 1,6 2,3 3,0 3,4 : : : : : : Metan (CH4) : : : : : : Lystgass (N2O) : : : : : : Fluorgasser 0,2 0,5 1,6 2,3 3,0 3,4 Bruk av løsemiddelhold ige produkter Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,4 0,6 0,7 0,6 0,6 0,5 0,4 0,6 0,7 0,6 0,6 0,5 Metan (CH4) : : : : : : Lystgass (N2O) : : : : : : Fluorgasser : : : : : : Andre prosessutslipp Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,6 0,6 0,4 0,6 0,7 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,6 0,6 0,4 0,6 0,7 0,8 Fluorgasser : : : : : : Personbiler Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 24,1 22,4 22,3 25,4 28,4 28,5 23,6 21,9 21,8 25,1 28,1 28,2 Metan (CH4) 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Lystgass (N2O) 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 Fluorgasser : : : : : : Andre lette kjøretøy Klimagasser i alt 4,1 5,0 6,7 7,5 8,3 8,4-51-

52 Karbondioksid (CO2) 4,1 4,9 6,6 7,4 8,3 8,4 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Fluorgasser : : : : : : Tunge kjøretøy Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 8,1 9,4 10,1 13,8 15,1 14,5 8,1 9,4 10,1 13,8 15,1 14,5 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fluorgasser : : : : : : Motorsykler og mopeder Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,2 0,2 0,3 0,5 0,6 0,6 0,2 0,2 0,3 0,5 0,5 0,6 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fluorgasser : : : : : : Luftfart Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 14,5 17,8 20,4 14,3 18,6 19,0 14,3 17,6 20,2 14,2 18,4 18,8 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 Fluorgasser : : : : : : Skip og båter Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fluorgasser : : : : : : Annen mobil forbrenning Klimagasser i alt Karbondioksid (CO2) 10,4 12,4 9,2 11,8 13,7 11,4 9,3 11,1 8,2 10,5 12,1 10,1 Metan (CH4) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lystgass (N2O) 1,1 1,3 1,0 1,3 1,5 1,2-52-

53 Fotnote(r): Utslipp fra utenriks sjø- og luftfart er ikke inkludert. Tall for utslipp fra skipsfart for 2008 og 1991 ble rettet 22 februar OBS! Statistikken over utslipp til luft fordelt på kommuner ble ikke oppdatert i Utslipp av klimagasser på fylkesnivå ; Nord-Trøndelag. Alle kilder Klimagasser i alt Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Klimagasser i alt Industri og bergverk - prosessutslipp Klimagasser i alt Energiforsyning Klimagasser i alt Oppvarming i andre næringer og husholdninger Klimagasser i alt Veitrafikk - lette kjøretøy Klimagasser i alt Veitrafikk - tunge kjøretøy Klimagasser i alt Dieseldrevne motorredskaper Klimagasser i alt Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Klimagasser i alt Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Klimagasser i alt Avfallsdeponigass Klimagasser i alt Avløp og avløpsrensing Klimagasser i alt

54 Fotnote(r): På grunn av avrunding vil totaler kunne avvike fra summen av undergrupper. Utslippene som beregnes på fylkesnivå omfatter ikke alle utslippskildene som beregnes på nasjonalt nivå. 3. Noen indikatorer på utslipp i Stjørdal etter Tabell: Avfallsmengde i tonn pr. år levert Innherred Renovasjon, fordelt på hovedtyper Sum innsamlet fra abonnenter Papp, papir og plast Matavfall Restavfall Tabell: Veitrafikken, årsdøgntrafikk ÅDT, over noen utvalgte snitt i Stjørdal E6, Værneskrysset arm sør E6, Halsøkrysset arm nord E14, Ligaardkrysset arm vest E14, Kryss Stokmovn. arm vest Fv 705, Kryss Sandfærhus, arm sør Fv 33, snitt Stokkberga/Hjelseng Fv 33, snitt Husbymyra Fv 35, Ringvei Nord/Nedre Stokkan

55 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 130 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 168/ Komite plan 2/ Formannskapet 3/ Kommunestyret 5/ Høring - Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen - IKAP 2 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Stjørdal kommune slutter seg til mål, strategier og retningslinjer i høringsutkast IKAP-2, datert 19. september Retningslinjene i IKAP skal følges opp i all areal- og transportplanlegging i kommunen. 3. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget som grunn av høringsuttalelser, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens første møte i 2015 Innstilling i Formannskapet Saken oversendes komite plan for uttalelse. Behandling i Formannskapet Ordføreren fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken oversendes komite plan for uttalelse. Ordførerens forslag enstemmig vedtatt. -55-

56 Uttalelse i Komite plan Side 7 Samordnet areal- og transport - Hell stasjon som knutepunkt mellom Meråkerbanen og Trønderbanen gis høyere status i IKAP-2. Side 8 Jordvern Retningslinjer - Det utredes en ordning med opparbeidelse av erstatningsareal ved nedbygging av landbruksjord (dyrkajord). Side 9 Bolig Retningslinjer - Kommunene skal gis mulighet til å fordele bosettingen og dermed boligbyggingen ut fra den målsetting den enkelte kommune vedtar. I Stjørdal kommune er målsettingen for boligbyggingen 60 % i sentrum og 40 % i kommunedelene. Målet her er at bosettingen skal opprettholdes og helst økes i alle deler i kommunen. Innbyggertall i den enkelte del av kommunen kan legges til grunn ved beregning av ny bebyggelse/bosetting. - Den totale boligbygging i vår kommune kan fordeles gjennom fortetting i eksisterende områder, nye boligfelt, grendefelt og noe spredt boligbygging. Side 12 Retningslinjer Ikke nye sentra - Skal ikke NB! Er ikke denne konklusjonen for absolutt? Vi tenker her på bygde- /lokalsentra. Rådmannens pkt.2: Retningslinjene i IKAP skal være førende opp i all areal- og transportplanlegging i kommunen. Behandling i Komite plan Øistein Teigen fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: Side 7 Samordnet areal- og transport - Hell stasjon som knutepunkt mellom Meråkerbanen og Trønderbanen gis høyere status i IKAP-2. Side 8 Jordvern Retningslinjer - Det utredes en ordning med opparbeidelse av erstatningsareal ved nedbygging av landbruksjord (dyrkajord). Side 9 Bolig Retningslinjer - Kommunene skal gis mulighet til å fordele bosettingen og dermed boligbyggingen ut fra den målsetting den enkelte kommune vedtar. I Stjørdal kommune er målsettingen for boligbyggingen 60 % i sentrum og 40 % i kommunedelene. Målet her er at bosettingen skal opprettholdes og helst økes i alle deler i kommunen. Innbyggertall i den enkelte del av kommunen kan legges til grunn ved beregning av ny bebyggelse/bosetting. - Den totale boligbygging i vår kommune kan fordeles gjennom fortetting i eksisterende områder, nye boligfelt, grendefelt og noe spredt boligbygging. Side 12 Retningslinjer Ikke nye sentra - Skal ikke NB! Er ikke denne konklusjonen for absolutt? Vi tenker her på bygde- /lokalsentra. Per Moen (AP) fremmet følgende endringsforslag i rådmannens pkt.2: -56-

57 2. Retningslinjene i IKAP skal være førende opp i all areal- og transportplanlegging i kommunen. Moens (AP) endringsforslag enstemmig vedtatt. Teigens (KrF) forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune slutter seg til mål, strategier og retningslinjer i høringsutkast IKAP-2, datert 19. september Retningslinjene i IKAP skal være førende i all areal- og transportplanlegging i kommunen. 3. Dersom det kommer supplerende tillegg eller endringer til dette vedtaksforslaget som grunn av høringsuttalelser, gis formannskapet myndighet til å avklare endelig felles vedtak før Trondheimsregionens første møte i Side 7 Samordnet areal- og transport - Hell stasjon som knutepunkt mellom Meråkerbanen og Trønderbanen gis høyere status i IKAP-2. Side 8 Jordvern Retningslinjer - Det utredes en ordning med opparbeidelse av erstatningsareal ved nedbygging av landbruksjord (dyrkajord). Side 9 Bolig Retningslinjer - Kommunene skal gis mulighet til å fordele bosettingen og dermed boligbyggingen ut fra den målsetting den enkelte kommune vedtar. I Stjørdal kommune er målsettingen for boligbyggingen 60 % i sentrum og 40 % i kommunedelene. Målet her er at bosettingen skal opprettholdes og helst økes i alle deler i kommunen. Innbyggertall i den enkelte del av kommunen kan legges til grunn ved beregning av ny bebyggelse/bosetting. - Den totale boligbygging i vår kommune kan fordeles gjennom fortetting i eksisterende områder, nye boligfelt, grendefelt og noe spredt boligbygging. Side 12 Retningslinjer Ikke nye sentra - Skal ikke NB! Er ikke denne konklusjonen for absolutt? Vi tenker her på bygde- /lokalsentra. Behandling i Formannskapet Joar Håve (AP) fremmet følgende endring i pkt. 2: 2. Retningslinjene i IKAP skal være førende i all areal- og transportplanlegging i kommunen. Annette T. Jensen (KrF) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: Side 7 Samordnet areal- og transport -57-

58 - Hell stasjon som knutepunkt mellom Meråkerbanen og Trønderbanen gis høyere status i IKAP-2. Side 8 Jordvern Retningslinjer - Det utredes en ordning med opparbeidelse av erstatningsareal ved nedbygging av landbruksjord (dyrkajord). Side 9 Bolig Retningslinjer - Kommunene skal gis mulighet til å fordele bosettingen og dermed boligbyggingen ut fra den målsetting den enkelte kommune vedtar. I Stjørdal kommune er målsettingen for boligbyggingen 60 % i sentrum og 40 % i kommunedelene. Målet her er at bosettingen skal opprettholdes og helst økes i alle deler i kommunen. Innbyggertall i den enkelte del av kommunen kan legges til grunn ved beregning av ny bebyggelse/bosetting. - Den totale boligbygging i vår kommune kan fordeles gjennom fortetting i eksisterende områder, nye boligfelt, grendefelt og noe spredt boligbygging. Side 12 Retningslinjer Ikke nye sentra - Skal ikke NB! Er ikke denne konklusjonen for absolutt? Vi tenker her på bygde- /lokalsentra. Håves (AP) forslag nytt pkt. 2 enstemmig vedtatt for rådmannens forslag. Jensens (KrF) forslag nytt pkt. 4 enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag med de vedtatte endringer enstemmig vedtatt. Vedlegg: IKAP-2, høringsutkast 19. september 2014 Indikatorer for måloppnåelse i Trondheimsregionen, høringsutkast 19. september 2014 Øvrig bakgrunnsmateriale finnes på (prosjekter / ikap-2 /) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Generelt (felles saksframlegg utarbeidet av Trondheimsregionen) Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) omfatter kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Orkdal, Rissa og Leksvik. Høringsutkast til IKAP-2 legges fram for politisk behandling i alle deltakerkommunene og blir oversendt til eksterne høringsparter til uttalelse. Høringsfrist er 15. desember De kommunale behandlingene og eksterne høringsuttalelsene skal legges til grunn i et endelig felles vedtak i Trondheimsregionen-Regionrådet sitt første møte i

59 Bakgrunn Trondheimsregionen har igangsatt rullering av IKAP-1, januar Det var ønskelig å videreutvikle og forbedre planen, basert på erfaringer med IKAP-1, som var vedtatt juni Trondheimsregionen opplever en enda større befolkningsvekst enn den som er lagt til grunn i IKAP-1. Dette ga også grunnlag for ny vurdering av retningslinjene. Rissa og Leksvik kommuner tiltrådte som medlemmer i Trondheimsregionen høsten Det ble ikke tidsmessig mulig å innarbeide de to nye kommunene i plangrunnlaget for IKAP-1. Ved rullering av IKAP-2 har begge kommuner blitt fullverdig del av planen. I tillegg til ovennevnte var det i IKAP-1 vedtatt i retningslinje 1.7: ny vurdering av retningslinjene om store næringsareal skal tas opp til nærmere vurdering etter at det foreligger nærmere sikkerhet om lokaliseringssted for godsterminal og havn, uansett må ny vurdering igangsettes senest sommeren Ved oppstart av rullering av IKAP forelå det fortsatt ikke noen avklaring om lokalisering av logistikknutepunkt, men rulleringsarbeidet ble allikevel satt i gang. Nærmere om høringsutkast IKAP-2 IKAPs utgangspunkt er å gjøre regionen attraktiv gjennom å gi konkurransedyktige tilbud i forhold til næringsetableringer og framtidig bosetting. Formålet med interkommunal arealplan for Trondheimsregionen er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Det legges til grunn at dette gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike regionale og nasjonal mål. IKAP er en langsiktig plan med en sammenhengende arealstrategi for regionen. Planhorisonten er 2040, med mer konkret dimensjonering av boligbehov og behov for arealkrevende næringsvirksomheter for en 12-års periode, slik at dimensjoneringen kan legges til grunn i kommuneplanlegging. IKAP omfatter mål, strategier og retningslinjer for samordnet areal- og transport, jordvern, boligbygging, næringsareal og senterstruktur. Mål og strategier fra Melding om Strategiske valg, dd er videreført i IKAP-2, men strukturert på nytt og delvis omformulert, slik at de er lettere å håndtere som grunnlag for arealutvikling i regionen. Regjeringen har i Nasjonal Transportplan prioritert modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, samt konstatert at det er behov for satsing på dobbeltspor mellom Værnes/Stjørdal og Trondheim, som ledd i satsingen på regiontrafikk inn mot storbyene. For å støtte opp under denne nasjonale prioriteringen av regional jernbanesatsing, er det i IKAP-2 tatt in et nytt punkt under strategi for samordnet areal- og transport: Hovedknutepunktene for kollektivtransport langs jernbanetraseen skal styrkes (Stjørdal, Hommelvik, Trondheim Sentral, Melhus skysstasjon, Støren) -59-

60 I arbeidet med rullering av IKAP kom fram behov om forenkling av IKAP og tydeliggjøring av hva som er forpliktende. Det var også stor interesse for kunnskapsgrunnlaget som ble presentert, både internt og eksternt. Derfor er struktur av IKAP endret til et hoveddokument mål, strategier og retningslinjer (IKAP-2) og kunnskapsgrunnlagsrapporter om befolkning, bolig, næring, og transport. Hoveddokumentet skal vedtas og er gjensidig forpliktende for parter i Trondheimsregionen. Kunnskapsgrunnlaget er til orientering og skal oppdateres årlig og være tilgjengelig via Trondheimsregionen sin nettside, (prosjekter / ikap-2 / grunnlagsdokumenter). I kapittel Oppfølging av IKAP-2 er det beskrevet hva kommunene og Trondheimsregionen skal bidra med for å sikre at målene for arealutvikling i Trondheimsregionen blir oppnådd. Massedeponi, arealbehov offentlige tjenester, folkehelse/friluftsliv Disse 3 utredningstemaene fra planprogrammet for rullering av IKAP er tatt opp som eget prosjekt. Utredning om massedeponi er gjennomført parallell med rullering av IKAP. Utredningen Massedeponi i Trondheimsregionen: regional utredning av områder for deponering av rene masser er sendt på høring 25. juni 2014, med høringsfrist 1. oktober Utredning om arealbehov for offentlige tjenester er startet opp i løpet av 2014 og forventes ferdigstilt desember Tema Folkehelse var i planprogrammet knyttet opp mot Sør-Trøndelag fylkeskommune sitt prosjekt kartlegging av friområder i Sør-Trøndelag. Arbeidet med kartlegging av friområder i kommunene i Sør-Trøndelag er i gang, men har imidlertid ikke kommet så langt. Oppstart av arbeidet med en kartlegging av regional viktige friområder og korridorer for friluftsliv skal settes i gang når de kommunale kartleggingene i kommunene i Sør-Trøndelag er på plass. For de to kommunene i Trondheimsregionen som ligger i Nord-Trøndelag, Stjørdal og Leksvik, skal Trondheimsregionen bistå kommunene til å gjennomføre en tilsvarende kartlegging av friområder på kommunenivå. Logistikknutepunkt I IKAP-1 ble det vedtatt at ny vurdering av retningslinjene om store næringsareal skal tas opp til nærmere vurdering etter at det foreligger nærmere sikkerhet om lokaliseringssted for godsterminal og havn. Ved oppstart av rullering av IKAP i 2013, forelå det fortsatt ikke noen avklaring om lokalisering av logistikknutepunkt. Rulleringsarbeidet ble allikevel satt i gang. I løpet av rulleringsprosessen, april 2014, har Regjeringen bestemt at Delt løsning skal legges til grunn for nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Regjeringen har bedt Jernbaneverket å gjennomføre nødvendige utredninger for de to aktuelle lokaliseringsalternativene for godsterminal for Jernbane, Torgård i Trondheim og Søberg i Melhus, i løpet av 2014, slik at Regjeringen kan legge det til grunn ved endelig lokaliseringsbeslutning, ventelig på nyåret Retningslinjene for Næring i høringsutkast IKAP-2, vurderes som et godt styringsverktøy for arealplanlegging sin bidrag til måloppnåelse for næringsutvikling i Trondheimsregionen, og -60-

61 anses som tilstrekkelig for avklaring om framtidig lokalisering av næringsvirksomheter for godshåndtering via sjø og jernbane, når lokaliseringsbeslutning fra Regjeringen foreligger. Virkning av IKAP-2 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) er ikke en offisiell plan etter Plan- og bygningsloven. IKAP er en felles arealplan for Trondheimsregionen som regionen selv mener er nødvendig for å oppnå målene om klimavennlig regionutvikling og å begrense nedbygging av landbruksareal. I tillegg har Trondheimsregionen erfart at en slik felles plan gir større gjennomslagskraft for å få statlig finansiering til store samferdselsprosjekter og belønningsmidler. IKAP er retningsgivende og gjensidig forpliktende for areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. IKAP er et politisk rammeverk som gir viktige overordnede føringer for arealforvaltning i kommunene og sikrer dermed en interkommunal samordning. Rådmannens vurdering: Fra starten av i arbeidet med interkommunal arealplan har det vært lagt vekt på å kommunisere tydelig verdien av et regionalt politisk rammeverk i areal- og transportplanleggingen. Selv om det kan framstå uklart i hvilken grad planens enkeltpunkter berører enkeltkommunen, skal IKAP legges til grunn som retningsgivende og gjensidig forpliktende for regionens areal- og transportutvikling. Som det gjøres rede for i høringsutkastet, konkluderes det med bakgrunn i foreliggende kunnskapsgrunnlag at det ikke er behov for større endringer i retningslinjene som er vedtatt i IKAP 1. Endringene i IKAP 2 er i hovedsak knyttet til planens struktur ved at det er tatt grep for å forenkle og tydeliggjøre plandokumentet i form av hhv. mål, strategier og retningslinjer. Det er dette hoveddokumentet som skal vedtas og er gjensidig forpliktende for partene i Trondheimsregionen. Kunnskapsgrunnlaget for IKAP, i form av rapporter om befolkning, bolig, næring og transport, er til orientering og skal oppdateres av Trondheimsregionen hvert år. Til selve høringsutkastet vil rådmannen kommentere flg.: Behov for «arealkrevende» næringsvirksomheter fremstår noe uklart. Det kan etter min mening tenkes arealkrevende etableringer i alle tre A, B og C-sonene, f.eks. større kjøpesentra og annen større salgs- og tjenesteytende virksomhet i A- og B-sonene. Men ikke alle er like mye trafikkskapende. I C-områdene burde man kunne presisere at det gjelder ikkepublikumsattraktive, arealekstensive etableringer. Så lenge dette ikke presiseres, risikerer man at klimavennlig transportutvikling lett kan undergraves. Hovedpunktene for kollektivtransport langs jernbanetraseen oppgir fem knutepunkter, inkl. Støren. Innenfor det fremtidige Trønderbanekonseptet er Leangen og Heimdal tiltenkt knutepunktroller og burde vært vurdert også å ha knutepunktstatus. Mål, strategier og retningslinjer Samordnet areal og transport. Veksten i pendlertrafikk langs regionens østakse; Trondheim Malvik Stjørdal kan ikke sees uavhengig av forutsetningen i den nye statlige planretningslinjen av om at all trafikkvekst i området skal skje i form av gang-, sykkelog kollektivreiser. Kollektivreisene langs strekningen hemmes både av reisetidsforholdet til bil og av ulike takstregimer i Sør- og Nord-Trøndelag. Kollektivsatsingen langs aksen her er ensidig lagt til en utvikling av togtilbudet mot dobbeltspor Stjørdal Trondheim. -61-

62 Gjennomføring av spesielt fase 3 og 4 i NSB s utviklingsplan for Trønderbanen er så usikker at det i lang tid i stedet må fokuseres på utvikling av et effektivt og konkurransedyktig busstilbud langs E6. Planlagt tunnelutbygging på denne E6-strekningen er ikke nok til å unngå at dagens kø-tilløp vil øke kraftig de neste 10 årene dersom ikke forbindelsen utvides kapasitetsmessig - også mellom tunnelene. De to ekstra kjørefeltene på en 4-felts E6 må da vurderes reservert taxi og bussens 2x170 avganger (flybusser og rutebusser) pr. i dag. Jfr. også formannskapets uttalelse til «Samferdselspolitisk fundament for Trondheimsregionen» i f.sak. 11/14. Maksimalt 25/35 % av tomtearealet til parkering for hhv. kontor/forretning kan gi begrensninger i praktiseringen av kommunens gjeldende parkeringsnorm. Eksempel: Et kontorbygg på m2 tomt oppføres i 4 etasjer med grunnflate 500 m2. Det gir m2 gulvflate og krav til 40 parkeringsplasser. Hver plass krever 25 m2. Det krever m2 til parkering, eller 2/3 av tomten. Retningslinjen kan dermed komme i konflikt med kravet om høy utnyttingsgrad hvor dyrkajord omdisponeres til byggeformål. Punktet «Stimulere til reiser med kollektivtransport» må suppleres med det ytterligere miljøvennlige alternativet «Stimulere til gang- og sykkelturer». Jfr. også anstrengelsene for tiden med å tilrettelegge for sykkelveier i kommunene. Senterstruktur. Kravet om maksimalt 40 % av ny utbygging til boligformål innenfor kommunesenterets sentrumskjerne kan komme i konflikt med gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Sentrumsplanen opererer med en grov fordeling av nybyggingspotensialet på 50 % til næringsformål og 50 % til boligformål innenfor planområdet. 40 % - retningslinjen bør kunne få betydning for arbeidet med en ny sentrumsplan. Rådmannens vurdering er at rulleringen av IKAP har vært hensiktsmessig med mål om å stramme opp og tydeliggjøre overordna føringer og kommunens forpliktelser. Veksten i regionen har vært større enn hva som var lagt til grunn i IKAP 1, og det blir enda viktigere å ha et overordna politisk rammeverk for å håndtere klima- og arealutfordringer på en god måte. Det er nylig vedtatt nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, retningslinjene i IKAP er i tråd også med de nye retningslinjene. -62-

63 Trondheimsregionen Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM E-post: Telefon: Organisasjonsnummer: NO parter i Trondheimsregionen Vår Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato Esther Balvers 14/ (252068/14) oppgis ved alle henv Høring Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP-2 Trondheimsregionen-regionrådet vedtok i møte 19. september 2014 å sende forslag til Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, IKAP-2, ut på høring. Uttalelser til høringsutkast IKAP-2 og indikatorer for måloppnåelse sendes til postmottak@trondheimsregionen.no innen 15. desember Høringsdokumentene og kunnskapsgrunnlag er tilgjengelig på Trondheimsregionens nettsider: Kontaktperson: Esther Balvers, prosjektleder IKAP, esther.balvers@trondheimsregionen.no Med vennlige hilsen, Bård Eidet daglig leder Esther Balvers prosjektleder IKAP Vedlegg: IKAP-2: mål, strategier og retningslinjer høringsutkast 19. september 2014 Indikatorer for måloppnåelse i Trondheimsregionen høringsutkast 19. september 2014 Felles saksframlegg -63-

64 Adresseliste Parter i Trondheimsregionen Stjørdal kommune Malvik kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Skaun kommune Orkdal kommune Rissa kommune Leksvik kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Eksterne høringsparter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Region midt Jernbaneverket Region Nord NSB AS NVE Direktorat for Mineralforvaltning Kystverket distrikt Midt-Norge Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NiT Næringsalliansen for Trondheimsregionen, NAT Trondheim Havn Trondheimsregionens Friluftsråd Sør-Trøndelag Bondelag Naturvernforbundet Sør-Trøndelag -64-

65 Indikatorer for måloppnåelsei Trondheimsregionen: klimavennligregionutvikling sparejordbruksareal høringsutkast19.september2014 Klimavennligutvikling Trondheimsregionen Strategi Indikator Vurdering Merknad Begrensetransportarbeid Andelinnbyggeresombor innenfor1,5 km avstandfra et sentrumsområde økning= positiv likt = nøytralt nedgang= negativ Ogsåpositiveffekt folkehelse, fordi mangefunksjonerpå gang-/sykkelavstand. Redusereklimagassutslipp Andelinnbyggeresombor innenfor500 meter fra holdeplassmed godt kollektivtilbud (frekvensmin. 4 avganger/timei rush) Rett virksomhetpå rett plass Andelarbeidsplass- og besøksintensive virksomheterinnenfor 500meter fra holdeplassi kommunesentrum/ kollektivbuen økning= positiv likt = nøytralt nedgang= negativ økning= positiv likt = nøytralt nedgang= negativ Ogsåpositiveffekt trafikkflytt på hovedvegnett, når større andelreisendemed kollektivtransport. Ogsåpositiveffekt styrkningav kommunesentra. Sparejordbruksareal Strategi Indikator Vurdering Merknad Begrensenedgang jordbruksareal Endringantall dekardyrka/dyrkbar mark økningog likt = positiv nedgang= negativ I Plan- og bygningslovener dyrkaog dyrkbarmarklike viktig. Begrensenedgang jordbruksareal Endringantall dekarsammenhengende jordbruksareal økning= positiv likt = nøytralt nedgang= negativ -65-

66 IKAP-2 Mål, strategierog retningslinjer for arealutviklingi Trondheimsregionen høringsutkast19. september

67 Samarbeidom areal- og transportplanleggingi Trondheimsregionen...3 FraIKAP-1 til IKAP Overordnetemål...6 Samordnetareal- og transport...7 Mål Strategi Retningslinjer Jordvern... 8 Mål Strategi Retningslinjer Bolig...9 Mål Strategi Retningslinjer Næring Mål Strategi Retningslinjer Senterstruktur...12 Mål Strategi Retningslinjer Oppfølgingav IKAP

68 Samarbeidom areal- og transportplanleggingi Trondheimsregionen Om Trondheimsregionen Trondheimsregionener et samarbeidsorganfor Stjørdal,Malvik,Trondheim,Klæbu,Melhus,Skaun, Orkdal,Midtre Gauldal,Rissaog Leksvikkommuner.I tillegger Sør-Trøndelagfylkeskommune medlem.medlemskommunenedanneren fellesbolig-, arbeids- og serviceregion. Hensiktenmedsamarbeideter å styrketrondheimsregionensutviklingi en nasjonalog internasjonal konkurransesituasjon,slikat regioneni framtidenhevdersegi toppen innenforskning,utdanning, næringslivog kultur, og tjenestertil befolkningen. Likelydendevedtaki alle kommunenei sakom Trondheimsregi onen2011: StyrkeTrondheimsregionensutviklingi en nasjonalog internasjonalkonkurransesituasjon og å ivaretaen positivutviklingav deltakerkommunene,i samspillmed Trøndelagog Midt-Norge. s urrere innbyrdes.vi oppnårmer sammen Hvorfor samarbeidom areal- op transportplanleggingi Trondheimsregionen Fellesmål og strategierfor samordnetareal- og transportutviklingi Trondheimsregionener nødvendigfor å oppnåmåleneom klimavennligregionutviklingog å begrensenedbyggingav landbruksareal. I tillegggir det større gjennomslagskraft for å få statligfinansieringtil store samferdselsprosjekter, samtbelønningsmidler. Med å sikrediversitetog et bredd tilbud av næringsarealerog bomiljøeri Trondheimsregionen, har regioneni sinhelhet en størretiltrekkingskraftenn kommunenehverfor seg. Interkommunalarealplanfor Trondheimsregionen IKAP IKAPer en interkommunalarealplan,utarbeidetav kommunenei Trondheimsregionenog Sør- Trøndelagfylkeskommune.IKAPforutsettesfulgt opp av de respektivekommunene. Retningslinjene er forpliktendefor kommunenetil å følgeopp i sinkommuneplanensarealdelog vedbehandlingav reguleringsplaner,slikat alle bidrar til å oppnåmålenefor utviklingav regionen. IKAPsutgangspunkter å gjøreregionenattraktiv gjennomå gi konkurransedyktigetilbud i forhold til næringsetableringerog framtidig bosetting.formåletmed interkommunalarealplanfor Trondheimsregionener å leggetil rette for en bærekraftigog konkurransedyktigarealutvikling gjennomen samordnetavklaringav arealbruken.det leggestil grunnat dette gir bedregrunnlagfor å avveiearealbrukmot ulike regionaleog nasjonalmål. IKAPer en langsiktigplanmed en sammenhengendearealstrategifor regionen.planhorisontener 2040,medmer konkret dimensjoneringav boligbehovog behovfor arealkrevende næringsvirksomheterfor en 12-årsperiode,slikat dimensjoneringenkan leggestil grunni kommuneplanlegging.det er hensiktenat dette dokumentetskalvare lenge.eventuellbehovfor rulleringskalvurderesav Regionrådet. Mål, strategierog retningslinjer(ikap-2)skalvedtasi alle 10 kommunerogsør-trøndelag fylkeskommune

69 FraIKAP-1 til IKAP-2 Planprogramfor rulleringav IKAPble fastsatti Trondheimsregionen-regionrådet26. april 2013.Tema somer utredet og nedfelt i kunnskapsgrunnlagsrapporter Utbyggingsmønstre(samordnetarealog transport),transport,næring,bolig.med grunnlagi disseanalyseneer det konkludertat det ikke er behovfor store endringeri retningslinjenevedtatt i IKAP-1, og at det ikkeer behovfor å utpeke flere regionale næringsareal er til arealkrevendebedrifter enndet somer vedtatt i IKAP-1. Mest viktige er å tydeliggjøredet somer vedtatt sommål, strategierog retningslinjeri IKAP-1. Utredningom massedeponier gjennomførtsomegetprosjektparallellmed rulleringav IKAP. Massedeponii Trondheimsregionen: regionalutredningav områderfor deponeringav renemasserer sendtpå høring25.juni 2014,med høringsfrist1. oktober2014. Temaarealbehovfor offentligetjenesterer tatt opp somegetprosjektog forventesferdigstilt desember TemaFolkehelsevar i planprogrammetknyttet opp mot Sør-Trøndelagfylkeskommunesitt prosjekt kartleggingav friområderi Sør-Trøndelag. Arbeidetmed kartleggingav friområderi kommunenei Sør-Trøndelager i gang,men har imidlertid ikkekommetsålangt.oppstartav arbeidetmed en kartleggingav regionalviktigefriområderog korridorer for friluftsliv skalsettesi gangnår de kommunalekartleggingenei kommunenei Sør-Trøndelager på plass.forde to kommunenei Trondheimsregionensomliggeri Nord-Trøndelag,Stjørdalog Leksvik,skalTrondheimsregionenbistå kommunenetil å gjennomføreen tilsvarendekartleggingav friområderpå kommunenivå. Endringi struktur IKAP I arbeidetmed rulleringav IKAPkom det fram behovom forenklingav IKAPog tydeliggjøringav hva somer forpliktende. Det var ogsåstor interessefor kunnskapsgrunnlag et somble presentert. Derfor har vi endret struktur i IKAPtil et hoveddokumentmål, strategierog retningslinjer(ikap-2) og kunnskapsgrunnlagsrapporter om transport,befolkning,bolig,næring. Kunnskapsgrunnlaget skaloppdateresårligog væretilgjengeligvia Trondheimsregionensinnettside, ikap-2 / grunnlagsdokumenter ). Oppdateringmål, strategierog retningslinjerfra IKAP-1 til IKAP-2 Mål og strategierfor arealutviklingi Trondheimsregionensomvedtatt i Meldingom strategiskevalg ( )er videreførti IKAP-2, men strukturert på nytt og delvisomformulert, slik at de er lettere å håndteresomgrunnlagfor arealutviklingi regionen. Noenretningslinjerfra IKAP-1 er omformulert, slikat de er konsistentmed måleneog strategiene, samtlettere å følgeopp. Vi har supplertstrategifor samordnetareal- og transport med styrkningav de mest viktige stasjonsområderlangsjernbaneni Trondheimsregionentil hovedknutepunktlangsjernbanen,med arbeidsplasser,handelsetableringer, tjenesterog boliger

70 Medvirkningi rulleringav IKAP politiskearbeidsmøteri Formannskapene(Melhus,Stjørdal,Malvik,Skaun,Rissa) jevnligrapporteringi Regionrådet,tematiskedrøftingeri rådmannsforum tematiskepresentasjoneri Næringsrådet,NæringsforeningFagrådeiendom,Finans- og næringskomiteentrondheimkommune tematiske arbeidsseminarmed eksternesamarbeidsparter prosjektgruppemøter 5-70-

71 Overordnetemål Utvikling av Trondheimsregionen StyrkeTrondheimsregionensutviklingi en nasjonalog internasjonalkonkurransesituasjon og å ivaretaen positivutviklingav deltakerkommunene,i samspillmed Trøndelagog Midt-Norge. Arealutvikling i Trondheimsregionen Trondheimsregionenskalbidra til at Trøndelagskalbli en nasjonalrollemodellfor et konkurransedyktig,balansertog bærekraftigutbyggings- og bosettingsmønster. Delmålsamordnetareal- og transportplanleggingi Trondheimsregionen,IKAP Trondheimsregionenskalha en klimavennligareal- og transportutvikling. Det skalsikrestilgangtil jordbruksareal,ogsåfor framtidigegenerasjoner. Trondheimsregionenskalværeen attraktiv regionå bo i. Trondheimsregionenskalværeen attraktiv regionå etablereog drive næringsvirksomhet i

72 Samordnetareal- og transport Mål Trondheimsregionenskalha en klimavennligareal- og transportutvikling. Strategi Flestmuligreiseri regionenskalskjemed kollektiv,sykkeleller til fots og transportbehovi Trondheimsregionenskalbegrenses - Tyngden avarealutviklingi Trondheimsregionenskalskje innenforinfluensområdefor kollektiv og innenforgang-/sykkelavstandfra sentrene, slikat mangeinnbyggerehar lett tilgangtil kollektivtilbudog tjenester. - Forå sikrepassasjergrunnlagfor økt jernbanetilbudi Trondheimsregionen,er det viktig å sørge for at innbyggernei regionenhar lett tilgangtil en stasjonog at enkeltestasjonerblir et viktig målpunkti regionen.trondheimsregionenhar pekt ut 5 stasjonerhvor det prioriteressatsning på videreutviklingav stasjonsområdet,bådemed arbeidsplasser,handelsetableringerog boliger. o Stjørdal stasjon o Hommelvikstasjon o Trondheimsentralstasjon o Melhusskysstasjon o Størenstasjon - I Trondheimsregionenskaldet sikres tilgangtil pendlerparkeringsplasser der hvor reisendemed kollektivtransporter avhengigav å kommesegtil holdeplassenmed bil. Retningslinjer Arealutviklingsombegrensertrafikkomfang Kommuneneskalprioritere utbyggingi områdermed gang-/ og sykkelavstandfra sentrene. Melhus,Trondheim,Malvikog Stjørdalskalstyrkehovedknutepunktenelangsjernbanetraseen. Næringsarealtil arealkrevendenæringsvirksomhetskallokaliseresmest gunstigi forhold til godsstrømmerog øvrigtrafikkskaping. Stimulerereisermed kollektivtransport Kommuneneskal prioritere utbyggingav boligområder,detaljhandel,offentligetjenester og størrearbeidsplasseri de besttilgjengeligeområdermed kollektiv. Arbeidsplass-/ og besøksintensivevirksomheterskaletableresi senterområderog inntil tunge kollektivakser. Maksimalt25/35 %avtomtearealettil parkeringfor henholdsviskontor/forretning skal praktiseres(trondheimhar fastsatt15/25 %). Størstedelen av boligbygging i regionenskalrealiseresi gang-/sykkelavstandfra senterområdeneog holdeplassenefor kollektivtransport

73 Jordvern Mål Det skalsikrestilgangtil jordbruksareal, ogsåfor framtidigegenerasjoner. Strategi I Trondheimsregionenleggesdet opp til en arealutviklingsomi størstmuliggradunngårnedbygging av jordbruksareal. Retningslinjer Sparejordbruksareal Kommuneneskalta varepå størresammenhengendearealermed dyrket markeller dyrkbar markav høykvalitet, ogsåi bynærestrøk. Innenforgangavstandfra holdeplasserpå hovedårenefor kollektivtrafikknettet,kan utbyggingshensyntilleggesstørrevekt enn vern, underforutsetningat det planleggesen konsentrertutbyggingog tashensyntil kulturmiljøerog grønnstruktur. Eventuellnedbyggingav landbruksarealskalavklaresi kommuneplanensarealdel

74 Bolig Mål Trondheimsregionenskalværeen attraktiv regionå bo i. Strategi Trondheimsregionenskalutvikle en fellesboligpolitikkog sikrevariert boligtilbud. I Trondheimsregionenskalinnbyggerneha lett tilgangtil friluftsområdermed en variert gradav tilrettelegging. Retningslinjer Dimensjoneringboligbygging Kommuneneskali sinkommuneplanensarealdeldimensjonereboligutbyggingi forhold til framtidig befolkningsveksti kommuneplanperioden. Prognosenfor befolkningsvekstskal baserespå befolkningsutviklingi kommunenover de siste10 årene. Kommunenskalprioritere de boligfeltenesombestivaretarikapsmål og strategier. Boligfeltsomikkeprioriteresinnenfordet anslåttebehovet,tilrås avventet.kommunenskal brukede planmessige/juridiskevirkemidlersomdenselvansersommest hensiktsmessigfor å porsjonereboligbyggingen,for eksempelrekkefølgebestemmelser. Variert boligsammensettingog attraktive bomiljøer Det skalvektleggesvariertebygningstyperog boligstørrelser. Kommuneneskalsikresammenhengendegrøntområdernærboligeneog lett tilgangtil friluftsområder. Uterom skalværemest muligsammenhengende,ha godesolforholdog tilfredsstillende støynivå.uteromskalværegodt egnetsomsosialmøteplassfor alle aldersgrupperog utformes slik at det kanbrukestil alle årstider. Prinsippenebakuniversellutforming skalleggestil grunni all planlegging. Kommuneneskalleggetil rette for tiltak somfremmerfysiskog mentalhelse. Etableringav sykkelstierog tilretteleggingfor fotgjengereskalvektlegges. Effektiv arealutnyttelse Kommuneneskalprioritere utbygginginnenforeksisterendetettsteder regulert, utbygdstrøkog somfeltutbyggingpå ledigtomtegrunn. Kommuneneskalleggeopp til en effektiv arealutnyttelseinnenforboligfeltene. - det skalangisomtrent antallboligersomskalbyggesi boligfeltet - det skalangishvilkeboligtyperskalbyggesi boligfeltet - det skalangisgjennomsnittligboligtetthet i boligfeltet 9 bådesomfortetting i -74-

75 ABC-prinsippet for arbeidsplasslokalisering Somstrategifor lokaliseringav næringsvirksomheterbrukerblant annettrondheimkommuneabcprinsippet.abc-prinsippeter et veldigenkelog nyttig virkemiddelfor å styreetableringav D -prinsippet er at lokaliseringav næringsvirksomheterskalgi mindre bilbruk,sikrertilgjengelighetav næringsvirksomheterog et bedretettstedsmiljø, i samsvarmed målenefor arealutviklingi Trondheimsregionen. Eksisterendeog framtidigeområderfor næringsvirksomhet klassifisere soma-, B- eller C-områder etter tilgjengelighetmed kollektivtransport, sykkeltilgjengelighet,biltilgjengelighetog nærhettil boligområder. A-områder er områdersomer godt tilgjengeligmedkollektiv,sykkelog til fots for mange. I Trondheimsregionener kollektivbuenog kommunesentrenea-områder.kollektivbuener best tilgjengeligmed kollektiv og har mangeinnbyggerei gang- og sykkelavstand.kollektivbuen prioriteresderfor til etableringav store kontorvirksomhetermed mangeansatte. Kommunesentrai de øvrigekommunenei Trondheimsregionenegnerseggodt til etableringav mindre kontorvirksomheter. Bedriftersomskallokaliseresi A-områderer kontorbedrifter somhar mangeansatteog/eller besøkende,samtbesøksintensivetjenester somdetaljhandel,sykehus,kommunehus. B-områderer områdersomliggeri eller i tilknytningtil tettsteder og har godt tilgangtil hovedvegnettet. Alle næringsarealeri og i direktetilknytningtil tettstedenei Trondheimsregionener B-områder. Typiske bedrifter somskallokaliserespå B-områderer transportbedrifter,lagerhaller,bygg- og anleggsvirksomheter. C-områderer områdersomliggerpå avstandfra tettstedene,slikat det kanetableres industrivirksomhetersomer støy- og støvproduserende

76 Næring Mål Trondheimsregionenskalværeen attraktiv regionå etablereog drive næringsvirksomhet i. Strategi I Trondheimsregionenskaldet sikres tilgjengelignæringsarealtil arealkrevendebedrifter. Rett virksomhetpå rett plass:abc-lokaliseringsprinsippet leggestil grunni tilretteleggingav næringsarealtil forskjelligenæringsbransjer. I Trondheimsregionenskaldet væreet godt og variert tilbud av attraktivenæringsarealerfor forskjelligetyper næringsvirksomhet(bransjer). Retningslinjer Variert tilbud og attraktive næringsarealer Kommuneneskalsikretilgangtil attraktive næringsarealut fra egnefortrinn og behov. Korridoreneslangsiktigepotensiali forhold til arealtilgangog næringsklyngerskalvektlegges. Areal til arealkrevendebedrifter NyeSvebergskalprioriteressomregionaltnæringsområdefor arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregioneni et langsiktigperspektiv. Delerav Torgård(erstatterLøvåsområdetfra IKAP-1 pgadårlig grunnforholdder), Tulluanog Stormyraskalbidra i næringstilbudetfor store regionalenæringsetableringeri et kortsiktig perspektiv. Grønørasinregionalebetydningfor videreutviklingav Orkdalsomindustrikommunemed havn skalvektlegges. Rett virksomhetpå rett plass Kommuneneskalleggetil rette for lokaliseringav besøks- og arbeidsplassintensivirksomheti kommunesentrafor å reduserebehovfor reiser,økebruk av kollektivtransporti regionen, og for å oppnåtettere samhandlingog dynamiskeog aktivesentrumsmiljøer. Effektiv arealbruk Kommuneneskalleggeopp til en effektiv arealbrukpå bådeeksisterendeog nye næringsområder,for å dempebehovfor nye næringsareali regionen,og dermedomdisponering av blant annetjordbruksareal. Mer effektiv arealutnyttelsepå eksisterendenæringsarealerskalprioriteres

77 Senterstruktur Mål Trondheimsregionenskalværeen attraktiv regionå bo og drive næringsvirksomhet i. Strategi Regionalesentraog kommunesentreneskalstyrkes. Samtidigskalbygde-/lokalsentrakunnevidereutviklesslikat eksisterendebosettingsmønster, lokalsamfunnog infrastruktur blir ivaretatt og videreutviklet. Retningslinjer Omformingstørre sentra Byområdeti Trondheimog senterområdenei eksisterenderegionalesentraog kommunesentra,skal utviklesi forhold til næringog boligergjennomfortetting/omforming. Næringi senterområdene Forå sikrearealtil besøks- og arbeidsplassintensivnæringsvirksomhetbør: 60 %av ny kontorutbyggingi Trondheimlokaliseres. maksimalt40 %av ny utbyggingi sentrumskjerner i øvrigekommunesentraskalavsettes til boliger. Bygde-/lokalsentra Dagensservicenivåi bygde-/lokalsentreneskalsøkesopprettholdt og videreutvikletgjennomregulert boligutvikling.nyesenter-/servicefunksjonerkanetableresmed utgangspunkti senteretsnaturlige omland. Ikke nye sentra Dagenssentragir en tilfredsstillendeservicedekningi kommunene.ut fra dette skaldet ikketilretteleggesnyesentrai regionen.dette omfatter bådekjøpesenterområderog bygde- /lokalsentra

78 Oppfølgingav IKAP-2 Planleggingi kommunene Kommuneneskalfølgeopp retningslinjenei IKAPi all areal- og transportplanlegging. Metodikk for måloppnåelse Trondheimsregionenhar utviklet indikatorerfor vurderingav kommuneplanenei forhold til bidragtil måloppnåelsei regionen. Indikatoreneskalbrukessomgrunnlagfor årligrapporteringom utviklingi Trondheimsregionenog bør leggestil grunni densamletevurderingeni konsekvensutredningenved rulleringav kommuneplanensarealdeleri kommunenei Trondheimsregionen. Avveiningklimavennligarealutvikling sparejordbruksareal Enav de store utfordringenevedarealutviklingi Trondheimsregionener forholdet mellom klimavennligarealutviklingog at de gunstigstearealenei dennesammenhengenkaninnebære omdisponeringav dyrkamark.ikapsøkerå ivaretabeggedissestatligeog regionalemålene,men det er uunngåeligat det her må gjørespolitiskeavveininger. Vedutarbeidelseav kommuneplanensarealdel,bør det kommefram i konsekvensutredningen: Alternativvurderingmed beskrivelseav konsekvenserfor landbruk, miljø og klimasom grunnlagtil valgav utbyggingsområder Samletvurderingav utbyggingsområderift konsekvenserfor landbruk,miljø og klima, basert på indikatorerfor måloppnåelseutarbeideti IKAP-2. Kunnskapsgrunnlagtil all planleggingi kommunene Trondheimsregionenskalhvert kvartalrapportereom befolkningsutviklingi kommunene. Trondheimsregionenskalårligoppdatereboligfeltbasenog næringsarealbasen. Trondheimsregionenskalårligrapportereom boligbyggingi kommunene. Trondheimsregionenskalutvikle en kartportal somgjørstatistikk,boligfeltbasenog næringsarealbasen, tilgjengeligfor alle via kart. Oppdatertekunnskapsgrunnlagleggesut påtrondheimsregionensinnettside, og bekjentgjøresfor kommunene. Samarbeidregionalenæringsarealer Samarbeidet mellomkommuneneog næringslivetom tilretteleggingav regionalenæringsarealerskal styrkes. Det skalleggesvekt på næringsutviklingi alle de fire korridorene: Orkanger-Skaun-Melhus-Trondheim Støren-Klæbu-Melhus-Trondheim Stjørdal-Malvik-Trondheim Fosen

79 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L82 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Bjørn Bremseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/ Kommunestyret 6/ Husbyjordet - parkeringskjeller - Utløsing av opsjon Rådmannens forslag til innstilling: 1. Stjørdal kommune bestiller følgende opsjoner for gjennomføring: Opsjon på bygging av parkeringskjeller med vestre rampe under Husbyjordet 2. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre nødvendige avklaringer og inngå kontrakt med Skanska AS om bygging av opsjon parkeringskjeller med vestre rampe hvis de nødvendige dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan vedtas. Det er en forutsetning at det foreligger en godkjent dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Husbyjordet før kontrakt inngås med Skanska Norge AS. 3. Det vises til PS 103/14(vedtak i kommunestyret 23.oktober 2014) hvor kostnader og finansiering ble redegjort for i forhold til en løsning til en totalkostnad på 78,3 mill. Ny fremforhandlet løsning gir en totalkostnad på 66 mill. Imidlertid vil en større del av arbeidet bli gjort i 2015 og dermed også mer av kostnadsbelastningen. Endelig finansiering i forhold kostnadsbelastningen i 2015 vil bli tatt inn som egen kommunestyresak i forbindelse med revidering av investeringsbudsjettet for 2015 som blir lagt frem til høsten. Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune bestiller følgende opsjoner for gjennomføring: Opsjon på bygging av parkeringskjeller med vestre rampe under Husbyjordet 5. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre nødvendige avklaringer og inngå kontrakt med Skanska AS om bygging av opsjon parkeringskjeller med vestre rampe hvis de nødvendige dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan vedtas. Det er en forutsetning at det foreligger en godkjent dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Husbyjordet før kontrakt inngås med Skanska Norge AS. 6. Det vises til PS 103/14(vedtak i kommunestyret 23.oktober 2014) hvor kostnader og finansiering ble redegjort for i forhold til en løsning til en totalkostnad på 78,3 mill. Ny fremforhandlet løsning gir en totalkostnad på 66 mill. Imidlertid vil en større del av arbeidet bli gjort i 2015 og dermed også mer av kostnadsbelastningen. Endelig -79-

80 finansiering i forhold kostnadsbelastningen i 2015 vil bli tatt inn som egen kommunestyresak i forbindelse med revidering av investeringsbudsjettet for 2015 som blir lagt frem til høsten. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedlegg: 1. Tilbudsbrev, presiseringer, betalingsplan og fremdriftsplan fra Skanska Norge AS datert Notat fra Norconsult datert Innstilling i plansak 7/15 «99/644 - Vikans Minde Vestre - bygging av parkeringskjeller under Husbyjordet - dispensasjonssøknader fra reguleringsplan» behandles Skissetegning - forslag til reguleringsendring parkeringskjeller med rampe plantegning fra Norconsult AS datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. K-sak 65/14 - Byparken Husbyjordet - bestilling opsjon 2. K-sak 15/14 - Husbyjordet - løsning nedkjøringsramper og trapp/heis hus. 3. K-sak 100/13 - Husbyjordet adkomstløsning til parkeringsanlegg og bypark. 4. K-sak 69/13 - Husbyjordet - adkomstløsning til parkeringsanlegg. 5. K-sak 24/13 - Husbyjordet - Kjøreramper og kulvert under Sandgata underjordisk parkeringsanlegg. 6. K-sak 71/12 - Kjøreramper og kulvert under og i Sandgata. Kostnadsberegning, kostnadsfordeling og forslag til finansiering. Kommunale parkeringsanlegg/ parkeringsplasser under Sandgata og under bakkenivå på Husbyjordet. Saksopplysninger Vedtaket som ga administrasjon mandat i å jobbe videre med utløsing av siste opsjon fra Skanska Norge AS besto av følgende punkt. 1. Stjørdal kommune bestiller følgende opsjoner for gjennomføring: Opsjon på bygging av parkeringskjeller med vestre rampe under Husbyjordet 2. Rådmannen gis fullmakt til å legge frem forslag til reguleringsendring med utgangspunkt i vedlagt forslag til endring av parkeringskjeller med vestre rampe under Husbyjordet. Det er en forutsetning at det foreligger en godkjent reguleringsplan for Husbyjordet før kontrakt inngås med Skanska. 3. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre nødvendige forhandlinger og legge frem forslag til kontrakt med Skanska AS for opsjon bygging parkeringskjeller med vestre rampe i tråd med utgangspunkt i foreslått endring av reguleringsplan for området. Hvis ikke forhandlingene fører frem vil det ikke lenger være aktuelt å benytte seg av opsjoner fra Skanska. 4. Finansiering av opsjon parkeringskjeller med rampe tas inn i behandlingen av økonomiplan for Rådmannen bes å legge frem en revidert plan- og kostnadsoppsett for opparbeidelse av den manglende del av opsjon bypark over parkeringskjeller. Dette for at den kan behandles innen opsjonsfristen og tas inn i økonomiplan for

81 Etter dette vedtaket har det vært jobbet hektisk fra administrasjonen og det har vært ført flere forhandlingsmøter med Skanska Norge AS. Det var et meget tydelig signal fra kommunestyre at prisen måtte betydelig ned før man kunne inngå kontrakt. Vurdering Administrasjonen, Norconsult AS og Skanska Norge AS har således hatt flere møter hvor temaet har vært reduksjon i pris hvor mange alternative tekniske har vært vurdert. Prosjektet har vært gjennomgått grundig av arkitekter hvor det er funnet betydelige reduksjoner i bl.a avrenning av p-kjelleren og opptak av spunt med tanke på videresalg. Samtidig som dette arbeidet har foregått er de reguleringsmessige forhold vært vurdert av byggesak med dispensasjoner i forholdt til gjeldende reguleringsplan. Det henvises her til innstilling i plansak 7/15 «99/644 - Vikans Minde Vestre - bygging av parkeringskjeller under Husbyjordet - dispensasjonssøknader fra reguleringsplan» behandles I notatet fra Norconsult AS datert presiseres de viktigste forholdene med en kontrakt med Skanska Norge AS: Tilbudet forutsetter bestilling senest fredag 23.januar Senere bestilling vil ha konsekvenser for pris og ferdigstillingstidspunkt. Bestilling 23.januar vil gi byggestart 16. februar 2015 og ferdigstilling 1. februar Utvendig og innvendig skilting samt trafikkskilting i gater er ikke medtatt i tilbudet. Anleggsbidrag for tekniske installasjoner og offentlige gebyrer er ikke medtatt i tilbudet. Eventuell gateleie betales av byggherren. Parkeringen på Husbyjordet må opphøre senest 01. februar 2015 eller etter nærmere avtale. Eventuelle konsekvenser som følge av ikke viste ledninger eller andre uforutsette hindringer i grunnen er ikke medtatt. Det er ikke utarbeidet miljørapport for området og Skanska tar derfor forbehold om mulig forurenset grunn og arkeologi. Skanska har forutsatt at offentlig EL og VA har tilstrekkelig kapasitet for prosjektet og at strøm leveres (føres frem til) hovedtavle uten kostnad for Skanska. Det forutsettes at Skanskas brakkerigg kan stå på tomten den står i dag i hele byggeperioden uten leiekostnader for Skanska. Leieforholdet for dette avtales direkte mellom Stjørdal kommune og Stjørdal Kulturutvikling AS. Det forutsettes en «framtung betalingsplan» der innbetalingene sikres med bankgaranti/selvskyldnergaranti i stedet for innestående beløp. Rådmannen vil her kommentere at Skanska Norge AS har i tillegg presisert følgene i sitt tilbudsbrev overfor kommunen følgende: Dette er viktig da uforutsettposten nå er redusert fra 3,3 mill.kr til 1,7 mill.kr i oppsettet fra Norconsult AS. Rådmannen vil også kommentere at betalingsplanen virker framtung i forhold til betalingsplaner i andre lignende prosjekter. En enkel kredittsjekk viser imidlertid at Skanska er et selskap med god soliditet, har høy kredittverdighet og med en minimal konkursrisiko de nærmeste årene. Rådmannen har derfor ingen merknader til vedlagt betalingsplan. Det vil imidlertid bli stilt bankgaranti på innestående beløp. -81-

82 Norconsult AS skriver bl.a følgende om reduksjoner som er oppnådd: «Når en tar med effekten av at prisene er faste uten prisstigning er pristilbudet fra Skanska ca 7,8 millioner kroner (11 %) lavere enn kostnadsoverslaget av og ca 6,7 millioner kroner (9 %) lavere enn tilbudet av I tillegg kommer reduksjon av uforutsette kostnader og fjerning av byggelånsrenter. Samlet er kostnadsoverslaget for utvidelsen av parkeringskjelleren basert på Skanskas siste tilbud nå 66 millioner kroner eks. mva. Dette er ca. 12 millioner kroner mindre enn overslaget som ble presentert for formannskapet og kommunestyret høsten Norconsult mener en etter forhandlingsrundene og arbeidet med kostnadsreduserende tiltak, har oppnådd en god pris fra Skanska. Spesielt viktig er det at prisen er fast uten indeksregulering. Reduksjonen i kroneverdi senhøsten 2014 vil sannsynligvis føre til mer prisstigning enn forutsatt på mange byggevarer» En reduksjon i prisen på ca. 12 mill.kr som kommentert fra Norconsult AS gjør at Rådmannen mener Stjørdal kommune kan gå inn for dette prosjektet. Det kan betegnes som «en betydelig reduksjon» som det ble krevd i den forrige politiske behandlingen av saken. Vedr. finansiering av p-kjeller henvises til PS 103/14 hvor kostnader og finansiering ble redegjort for i forhold til en løsning til en totalkostnad på 78,3 mill. Ny fremforhandlet løsning gir en totalkostnad på 66 mill. Imidlertid vil en større del av arbeidet bli gjort i 2015 og dermed også mer av kostnadsbelastningen. Endelig finansiering i forhold kostnadsbelastningen i 2015 vil bli tatt inn som egen kommunestyretsak i forbindelse med revidering av investeringsbudsjettet for 2015 som blir lagt frem til høsten. Inntil videre antar rådmann at beløpet dekkes innenfor den totale investeringsrammen til teknisk for Byggelånsrenter er med dagens rentesatser betydelig mindre enn først antatt og vil inngå i de utforutsatte kostander. Rådmannen vil også måtte kommentere at hvis Stjørdal kommune ikke aksepterer tilbudet vil det nok gå lengre tid enn minimum ett år før ny parkeringskjeller er bygd, jfr. anslaget fra Norconsult AS. Det har tidligere vært nevnt i flere omganger den manglende prosjektlederkompetansen i etat Teknisk Drift og vil nok her måtte beregne en forsinkelse til minimum 2 år. -82-

83 -83-

84 -84-

85 -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 NOTAT Norconsult AS Kjøpmannsgata 12, NO-7500 Stjørdal Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Stjørdal kommune v/bjørn Bremseth Fra: Norconsult AS v/ Atle Romstad Dato: Ny parkeringskjeller på Husbyjordet evaluering av Skanskas tilbud av Bakgrunn I vårt notat av gjorde vi rede for et nytt forslag til utvidelse av parkeringskjelleren på Husbyjordet. I formannskapsmøte og kommunestyremøte ble det vedtatt å gå videre med forslaget og innhente pris fra Skanska basert på de opprinnelige opsjonsprisene. Skanska pristilbud ble mottatt I perioden etter er det i samarbeid med Skanska arbeidet videre med å finne løsninger/tiltak som kan redusere kostnadene. Dette arbeidet ble avsluttet med et forhandlingsmøte med Skanska Oversikt over kostnader i tilbudene Tabellen over viser følgende: Kostnadsoverslaget fra som ble lagt fram for politisk behandling i formannskapet og kommunestyret høsten 2014 Kostnadsoversikt basert på Skanskas tilbud Kostnadsoversikt basert på Skanska tilbud Pristilbudet av er basert på faste priser som ikke skal justeres for prisstigning forutsatt bestilling i januar Prisstigning er derfor fjernet i kostnadsoversikten for dette tilbudet. Kommunen har gunstige lånebetingelser og byggelånsrenter er derfor etter avtale med kommuneadministrasjonen fjernet i oversikten for tilbudet fra Byggherreadministrasjon er medtatt med 4 % for alle tre oversiktene. c:\ users\ bjobre \ appdata \ local \ microsoft \ windows \ temporary internet files \ content.outlook \ 7juhca5a\ notat nye parkerin gskjellere (2).docx Side 1 av 3-89-

90 NOTAT Norconsult AS Kjøpmannsgata 12, NO-7500 Stjørdal Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: % reserver for uforutsette kostnader er tatt med i kostnadsoverslaget og oversikten basert på Skanskas tilbud Skanska opplyser i forhandlingsmøtet at de tar hele funksjonsansvaret for løsningene og at det derfor vil bli minimalt med uforutsette kostnader. Det vurderes derfor å være forsvarlig å redusere reservene til ca 2,5 %. Viktige forbehold i Skanskas tilbud. Tilbudet forutsetter bestilling senest fredag 23.januar Senere bestilling vil ha konsekvenser for pris og ferdigstillingstidspunkt. Bestilling 23.januar vil gi byggestart 16. februar 2015 og ferdigstilling 1. februar Utvendig og innvendig skilting samt trafikkskilting i gater er ikke medtatt i tilbudet. Anleggsbidrag for tekniske installasjoner og offentlige gebyrer er ikke medtatt i tilbudet. Eventuell gateleie betales av byggherren. Parkeringen på Husbyjordet må opphøre senest 01. februar 2015 eller etter nærmere avtale. Eventuelle konsekvenser som følge av ikke viste ledninger eller andre uforutsette hindringer i grunnen er ikke medtatt. Det er ikke utarbeidet miljørapport for området og Skanska tar derfor forbehold om mulig forurenset grunn og arkeologi. Skanska har forutsatt at offentlig EL og VA har tilstrekkelig kapasitet for prosjektet og at strøm leveres (føres frem til) hovedtavle uten kostnad for Skanska. Det forutsettes at Skanskas brakkerigg kan stå på tomten den står i dag i hele byggeperioden uten leiekostnader for Skanska. Leieforholdet for dette avtales direkte mellom Stjørdal kommune og Stjørdal Kulturutvikling AS. Det forutsettes en «framtung betalingsplan» der innebtalingene sikres med bankgaranti/selvskyldnergaranti i stedet for innestående beløp. Vurderinger mht Skanskas tilbud Når en tar med effekten av at prisene er faste uten prisstigning er pristilbudet fra Skanska ca 7,8 millioner kroner (11 %) lavere enn kostnadsoverslaget av og ca 6,7 millioner kroner (9 %) lavere enn tilbudet av I tillegg kommer reduksjon av uforutsette kostnader og fjerning av byggelånsrenter. Samlet er kostnadsoverslaget for utvidelsen av parkeringskjelleren basert på Skanskas siste tilbud nå 66 millioner kroner eks. mva. Dette er ca 12 millioner kroner mindre enn overslaget som ble presentert for formannskapet og kommunestyret høsten Det vil komme noen tillegg pga forbeholdene Skanska har tatt, men reservepotten på ca 1,7 millioner kroner bør normalt dekke disse kostnadene. Norconsult mener en etter forhandlingsrundene og arbeidet med kostnadsreduserende tiltak, har oppnådd en god pris fra Skanska. Spesielt viktig er det at prisen er fast uten indeksregulering. Reduksjonen i kroneverdi senhøsten 2014 vil sannsynligvis føre til mer prisstigning enn forutsatt på mange byggevarer. Hvis Stjørdal kommune ikke aksepterer dette tilbudet, vil byggingen av ny parkeringskjeller og ferdigstilling av byparken bli forsinket med minimum ett år. Det må settes i gang en ny anbudsprosess og det er usikkert om vil oppnå bedre priser enn en har nå. c:\ users\ bjobre \ appdata \ local \ microsoft \ windows \ temporary internet files \ content.outlook \ 7juhca5a\ notat nye parkerin gskjellere (2).docx Side 2 av 3-90-

91 NOTAT Norconsult AS Kjøpmannsgata 12, NO-7500 Stjørdal Notat nr.: Tel: Fax: Oppdragsnr.: Norconsult vil derfor anbefale at Stjørdal kommune aksepterer det siste tilbudet fra Skanska. Steinkjer Atle Romstad Norconsult AS c:\ users\ bjobre \ appdata \ local \ microsoft \ windows \ temporary internet files \ content.outlook \ 7juhca5a\ notat nye parkerin gskjellere (2).docx Side 3 av 3-91-

92 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 99/644 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ivar Skjelstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 99/644 - Vikans Minde Vestre - bygging av parkeringskjeller under Husbyjordet - dispensasjonssøknader fra reguleringsplan Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 innvilges det dispensasjon fra reguleringsplanen Stjørdal sentrum detaljregulering av Husbyjordet planid B, vedtatt , plankart 2 under bakken, for utgraving av parkeringskjeller i et område med mål 55 x 55 m som er anvist ikke utgravd i detaljreguleringen. Med hjemmel i reguleringsplanen Stjørdal sentrum detaljregulering av Husbyjordet planid B, vedtatt , plankart 1 over bakken, avslås søknaden om dispensasjon for bygging av den omsøkte kjørerampen mot vest på areal avsatt til formål OF1 parkanlegg. Endelig plassering av rampe mot vest avklares i reguleringsprosess. Nærmere begrunnelser framgår av avsnittet Vurdering. Vedlegg: Vedlegg: 1. Møtereferat opsjoner Husbyjordet - møte med byggesak og plan datert Norconsults dispensasjonssøknader sendt sektormyndighetene 2 dokumenter datert Kartgrunnlag for Norconsults oversendelse til høring av sektormyndigheter 4. Husby 1 - uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedr. dispensasjon for parkeringskjeller plan P1 datert Husby 2 - uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedr. dispensasjon for kjørerampe datert Fylkeskommunens uttalelse vedr. dispensasjonssøknader datert Reg.plan Stjørdal sentrum - planid B - detaljregulering av Husbyjordet 8. Reg.plan Stjørdal sentrum - planid B - detaljregulering av Husbyjordet - parkeringskjeller P1-92-

93 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om rammetillatelse m/vedlegg. Saksopplysninger: På eiendommen Vikans Minde vestre, gnr/bnr 99/644, på Husbyjordet, skal Stjørdal kommune bygge parkeringskjeller under det regulerte parkarealet OF1 på et område med areal ca m² slik det framgår av kartvedleggene i vedlegg 3. Tiltaket innebærer to dispensasjonssøknader i forhold til gjeldende reguleringsplan: B Stjørdal sentrum detaljregulering av Husbyjordet. Dette gjelder arealdisponering på markplanet i tilknytning til ny kjørerampe vendt mot vest for ny parkeringskjeller, og arealdisponering på kjellerplanet i forhold til et kvadratisk areal som i gjeldende reguleringsplan ikke er forutsatt utgravd. I hht. gjelde reguleringsplan utgjør dette et areal med mål 55 x 55 m, dvs. ca. 3 dekar i størrelse. Utgraving av dette arealet gir en betydelig gevinst i økning av antall parkeringsplasser i parkeringskjelleren. En parkeringskjeller oppført i tråd med gjeldende reguleringsplan gir ca parkeringsplasser under byparken (OF1), men dersom hele arealet tas med vil kapasiteten øke til ca. 170 P-plasser. Det vises til vedlegg 2 der det finnes de to dispensasjonssøknadene datert , som Norconsult AS på vegne av Stjørdal kommune som tiltakshaver, har oversendt til de berørte sektormyndigheter til uttalelse. Skanska Norge AS viser til dispensasjonssøknadene fra Norconsult AS i søknad om rammetillatelse for tiltaket. Det er mottatt uttalelse til dispensasjonssøknadene fra sektormyndighetene Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/regional utviklingsavdeling og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/miljøvernavdelingen slik det framgår av vedlegg 4, 5 og 6. Parkeringskjelleren som tiltaket på gnr/bnr 99/644 innebærer, skal bli en utvidelse av parkeringskjelleren som er oppført under kulturhuset på gnr/bnr 99/1019 og det tilliggende byparkarealet på vestsiden av kulturhuset. I hht. gjeldende reguleringsplan har parkeringsarealet P1 regulert atkomst via doble kjørebroer både i øst og vest av Sandgata, og den østre atkomstvegen til parkeringsarealet bygges i forbindelse med oppføring av kulturhuset. Den vestre kjørebroløsningen ligger nokså langt vest i Sandgata, og en oppbygging av denne betinger et utbyggingsvolum som involverer også andre arealer enn parkeringsarealene under kulturhuset. Vestre kjørerampe ligger i området der nedkjøringsrampen til parkeringsarealet under Torgkvartalet ligger. På grunn av utløp av dagens opsjon for oppføring av kulturhuset m/tilhørende anlegg som Skanska AS har med Stjørdal kommune i årsskiftet , har tiltakshaver valgt å søke om dispensasjonene med tanke på forlengelse av opsjon for byggetiltaket utvidelse av parkeringskjeller i tilknytning til kulturhuset parkeringskjeller under vestre del av Husbyjordet på eiendommen Vikan Minde vestre, gnr/bnr 99/644. Det er gitt informasjon om behov for reguleringsendringer for slike betydelige dispensasjonssøknader, men tiltakshaver velger likevel å søke om dispensasjon. Det er ikke mottatt noen anmerkninger til nabovarslet som er utsendt for dispensasjonssøknadene. -93-

94 Vurdering: Søknaden om dispensasjon skal behandles og avgjøres etter plan- og bygningsloven Bestemmelsen lyder: «19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.» Ved vurderingen av om dispensasjon kan gis må begge vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd være oppfylt. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldene med styrke, vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. Er vilkårene oppfylt kan kommunen gi dispensasjon, men det foreligger ingen plikt for kommunen å gi dispensasjon selv om vilkårene er oppfylt. Videre må det ved avgjørelse av om dispensasjon skal gis, vurderes om det finnes andre løsninger for å få gjennomført tiltaket som ikke utløser dispensasjonsvedtak. Når det gjelder avveiningen mellom fordeler og ulemper som pb gir anvisning på, skal det i utgangspunktet vektlegges fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon som omsøkt, og det skal etter forarbeidene bare legges begrenset vekt på individuelle hensyn. Etter forarbeidene til pbl framgår det at vilkåret om at fordelene må være klart større enn ulempene, innebærer at det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Vurdering av vilkårene i 19-2 annet ledd: 1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt som følge av dispensasjonen: Utgraving av kjellerplanet: Det kvadratiske arealet på kjellerplanet er avsatt i gjeldende reguleringsplan som ikke-utgravd område for å kunne gi grunnlag for å kunne beplante arealet med større trær som innebærer stort rotsystem, i motsetning til om arealet graves ut helt og parkarealet blir et areal med påfylt jord oppå et betongdekke over en sammenhengende parkeringskjeller. Parkarealet vil likevel kunne opparbeides med det regulerte parkformålet, men størrelsen på trærne vil etter en del tid måtte vurderes i forhold til løsmassevolumet de vokser i, og det kan bli et noe hyppigere utskiftingsintervall på vegetasjonen enn om arealet framstår ikke-utgravd. Parkarealet vil likevel i -94-

95 hovedtrekk kunne opparbeides i hht. regulerte arealdisponering, og reguleringsplanen anses ikke vesentlig tilsidesatt ved å dispensere fra gjeldende reguleringsplan for utgraving av hele kjellerplanet. I tråd med uttalelsen fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune til dispensasjonssøknaden, skal det i hht. reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.1 stilles krav til dimensjonering og utførelse av parkeringsanlegget under parkarealet slik at grøntanlegg og beplantning kan anlegges. Vann skal være et sentralt tema ved opparbeidelse av parkarealet, men dimensjonering av betongdekke vil også kunne forsterkes for å ta opp vekten av økt jordvolum for å kunne beplante med mellomstore trær. Samlet sett anses ikke gjeldende reguleringsplan vesentlig tilsidesatt ved å dispensere fra gjeldende reguleringsplan for utgraving av hele kjellerplanet. Kjørerampe fra vest: Ny kjørerampe fra vest er i strid med gjeldende reguleringsplan både når det gjelder arealbruk og i forhold til kjøremønster mot tilgrensende arealer. Kjørerampen en anvist på et areal med mål 21 x 20 m tilhørende parkarealet OF1, og trafikken skal kobles til den regulerte vegen FK1 som skal ha avkjørsel i vestlig retning direkte fra Stokmovegen. FK1 er ikke opparbeidet slik gjeldende reguleringsplan viser, men dagens veg i dette området er en lokal atkomstveg til Moheimbygget i Sandgata 1 5, og den offentlige parkeringsplassen mellom Sandgata og Stokmovegen. Dagens parkeringsplass på markplanet og kjøremønster i Sandgata skal ikke videreføres i gjeldende reguleringsplan, men gjennom dispensasjonen for etablering av omsøkte kjørerampe mot vest, vil det bli behov for å benytte eksisterende kjøremønster til Sandgata inntil atkomstvegen FK1 er opparbeidet med avkjørsel fra Stokmovegen. Endringen på kjøremønster er en tilsidesettelse av gjeldende reguleringsplan i sin helhet, noe det ikke er anledning til gjennom dispensasjon etter plan- og bygningsloven Også arealbruksendringen av deler av område OF1 til kjørerampe uten å kunne tilby tilsvarende erstatningsareal, er en vesentlig tilsidesettelse av gjeldende reguleringsplan som dispensasjonsbestemmelsen etter pbl ikke hjemler. Slike vesentlige endringer på reguleringsmessige arealendringer kan kun godkjennes gjennom å utarbeide ny reguleringsplan som har gått gjennom full reguleringsmessig prosess fram til vedtak om planendring. De regulerte kjørerampene opp fra det samlede, regulerte parkeringskjelleranlegget P1, involverer større arealer enn parkeringskjelleren under selve kulturhuset og Husbyjordet mot vest som det hittil er søkt om. Det blir derfor for snevert å avskrive det regulerte kjøremønsteret i Sandgatas vestre ende som følge av det herværende parkeringsanlegget på Husbyjordets vestre del. Kjørerampene FT1 og FT2 vest i Sandgata er også regulert til å kunne betjene eksisterende parkeringsanlegg under Torgkvartalet og det nærliggende planområdet BFT3, og selve byggearbeidet kan forestås av andre aktører enn kommunen som er tiltakshaver for parkeringskjelleren på Husbyjordet. De tekniske utfordringer i form av høydedifferanser mellom de forskjellige parkeringsanleggene som Norconsult påpeker, vil det måtte finnes løsning for i en videre detaljprosjektering av sammenbygging av parkeringsanleggene, men dette problemet gir ikke grunnlag for å kunne dispensere fra gjeldende reguleringsplans arealdisponering. 2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering: Utgraving av kjellerplanet: Fordeler med å grave ut hele kjellerplanet, vil være å få en bedre fasong og utnyttelse av parkeringsplassene som skal bygges, og det gir en vesentlig økning på antallet offentlige parkeringsplasser som stilles til alles disposisjon i et sentralt område av bykjernen der det er størst konsentrasjon av forretninger og kulturell virksomhet. Bygging av mer sammenhengende parkeringsarealer, gir en bedre arealutnyttelse til parkeringsformål framfor å bygge en parkeringskjeller som på to sider av det ikke-utgravde arealet, er regulert som en 20 m bred korridor i en samlet lengde på 130 m og med et rettvinklet retningsforløp. En parkeringskjeller med 20 m bredde gir mulighet til kun å etablere to bilparkeringsrekker med mellomliggende -95-

96 kjøreveg, og øker ytterveggsarealet i parkeringskjelleranlegget i forhold til en utgraving av hele anleggsarealet. Fordelene med bedret arealutnyttelse av parkeringskjelleren synes å være klart større enn ulempen for parkarealopparbeidelsen oppå parkeringskjellerdekket. En ulempe ved å grave ut hele parkeringskjelleren, er at en ikke får samme handlefrihet til å utvikle parken oppå bakken, der størrelsen på trær som det vil være mulig å etablere, er den mest konkrete ulempen. Denne ulempen anses å være mindre enn fordelene ved å bygge en parkeringskjeller med større sammenhengende volum og fasong. Opparbeidelse av andre parkelementer synes ikke å bli rammet av utgravingen av hele parkeringskjelleren. Kjørerampe fra vest: En fordel ved å dispensere for å bygge en kjørerampe mot vest som omsøkt, vil være at parkeringskjelleren får økt tilgjengelighet gjennom en ekstra kjøreatkomst i tillegg til den østlige kjøreatkomsten som avlastes tilsvarende, og eiendommene i vestlig retning på Sandgata 1-5 gis tilgang til offentlige parkeringsplasser. Videre unngås det å røre ved enkelte byggetekniske utfordringer som oppføring av regulerte kjøreatkomst vest i Sandgata utløser, slik som høydedifferansene mellom eksisterende og nytt parkeringsanlegg i planområdet, og at atkomsten vest i Sandgata er mest naturlig å utføre sammen med en utbygging av område BFT3. Dagens parkeringskjeller som bygges under kulturhuset, har kjøreatkomst via FT3 og FT4 fra østlig retning i Sandgata, og denne kjøreatkomsten vil også være dekkende og funksjonell for det utvidede parkeringsarealet under Husbyjordet fram til at det er grunnlag for å bygge den regulerte kjørerampeløsningen vest i Sandgata til parkeringskjelleranlegget. Uten at det er foretatt noen beregning av hvor stor andel parkeringskjellerarealet under kulturhuset og det herværende parkeringsarealet under Husbyjordet utgjør i forhold til det samlede utbyggingspotensialet for parkeringskjellerarealet P1 i gjeldende reguleringsplan, antas det at det arealmessig er vesentlige arealer som ennå ikke er utnyttet til parkeringskjeller. Sett i denne sammenheng vil det være tilstrekkelig atkomst til parkeringsarealet under Husbyjordet også fra atkomst FT3 og FT4 fra øst i Sandgata. Argumentet om positiv innflytelse på biltrafikken i sentrum ved å etablere en kjørerampe mot vest bestrides ikke, men det anses ikke være behov for å kreve to innkjøringsretninger til parkeringsanlegget nå, men dette må komme først når de vestre utbygningsarealene som sognet til kjørerampe vest i Sandgata, blir utbygd. Vesentlige ulemper av teknisk art ved å tillate en kjørerampeløsning mot vest til veg FK1, vil være at veg FK1 vil få en vesentlig økning i trafikkmengde som må betegnes som en ulempe for arealene BFT1 3 som dette veganlegget er regulert for, og dette vil også være en ulempe for de trafikale forholdene for tilknytning til Stokmovegen. Avstanden mellom vegkryssene Sandgata/Stokmovegen og FK1/Stokmovegen er kun 45 m, og begge veger vil ha relativt stor biltrafikk hvis omsøkte kjøremønster med rampe mot vest gjennomføres. Med slik kort avstand mellom to vegkryss med antatt stor trafikk, vil det lett oppstå oppstuvninger i biltrafikken og dårlig trafikkavvikling. Veg FK1 har i gjeldende reguleringsplan ikke samme tekniske standard som Sandgata, og er ikke dimensjonert for å ta opp mer trafikk enn det formålene i BFT1 og BFT2 tilsier. Det er ikke samme vegbredde (6,5 m mot 6,0 m 6,5 m fordres for møting av tung trafikk ved vareleveranser), svingradius i vegkryss mot Stokmovegen er forskjellig (12 m mot 9 m), frisikt i vegkrysset er forskjellig (bebyggelse i Sandgata har knekk i hjørnet i motsetning til bebyggelsen på BFT1 og BFT3 i krysset FK1/Stokmovegen som har vinkelrette hjørner), fortausarealet langs FK1 er kun 2 m bredt men 7 m bredt langs Sandgata. Sandgata har vesentlig funksjon som atkomst for tung trafikk for vareleveranser til Torgkvartalet, og atkomst til parkeringskjeller under Torgkvartalet. De tekniske forskjeller på Sandgata og den regulerte vegen FK1 som er enkelt framstilt ovenfor, gjenspeiler tilsvarende forskjell i vegenes bruksområde, men ved økning av trafikkmengde via en vestre rampe fra parkeringskjelleren under Husbyjordet, vil det være behov for å stille strengere krav til teknisk utførelse for veg FK1enn det gjeldende reguleringsplan viser. En slik endring må gjennomgå en -96-

97 reguleringsendringsprosess før den kan behandles som tiltak etter pbl En dispensering med hjemmel i samme lovs 19-2 medfører en vesentlig tilsidesettelse av planen der ulempene ved å dispensere er klart større enn fordelene. En vesentlig ulempe med å etablere kjørerampe mot vest, er at det medgår et areal på ca. 420 m² som ikke erstattes med annet parkareal. Den aktuelle parsellen kan virke som liten og ubetydelig i forhold til parkarealet OF1 med samlet størrelse på 9775 m², men parsellen på ca. 20 x 21 m er den eneste delen av område OF1 som grenser mot areal avsatt til fortau mot vest, og ligger som en åpning mellom arealene avsatt til boligformål, forretning og tjenesteyting BFT1 og BFT2. Den foreslåtte kjørerampa mot vest fremmer bilbruk i området framfor parkløsning og grønne verdier, og er helt i strid med retningslinjer for arealplanlegging og tilrettelegging for å skille mellom trafikkarealer og parkarealer for personopphold utendørs. Selv små fysiske endringer på parkareal og kjøremønster for biltrafikk betegnes som vesentlige endringer i forhold til arealbruk i en reguleringsplan, og dispensasjonsordningen etter pbl er ikke dekkende for å gjøre slike endringer i forhold til en reguleringsplan. Vurdering av andre kjørerampeløsninger uten dispensasjon: Når det gjelder vurderingen om det finnes andre løsninger å utføre tiltaket på som ikke utløser dispensasjonsvedtak, er konklusjonen at den eneste mulighet å unngå dispensasjon på, er å følge gjeldende reguleringsplan fullt ut. Den omsøkte rampeløsning mot vest er helt avvikende i forhold til gjeldende reguleringsplan, og dersom kommunen som tiltakshaver ikke ønsker å følge gjeldende reguleringsplan, må det foretas en omregulering slik at det er samsvar mellom plangrunnlag og søknad om tillatelse til tiltak. Alle andre løsninger for endring på kjøremønster i vestlig retning fra det regulerte parkeringskjellerarealet, vil også betinge dispensasjon, og byggetiltaket er så komplekst at det ikke finnes noen enkle, tekniske løsninger som er innenfor dispensasjonsadgangen etter pbl Alternativt må parkeringskjelleren under Husbyjordet bygges uten at det bygges en vestre kjørerampe, jfr. resonnementet om at det er tilstrekkelig atkomst til parkeringskjelleren i tilknytning til kjørerampa øst i Sandgata som er under oppføring. Sektormyndighetenes uttalelse: Det vises til uttalelse til dispensasjonssøknaden fra sektormyndighetene som er hørt i saken, hvor det framgår at Stjørdal kommune må være forberedt på å motta flere slike søknader om dispensasjoner i årene framover, og at det er uheldig at sterke utbyggingsinteresser reduserer grønne fellesarealers størrelse og bruksmulighet gjennom dispensasjonsbehandlinger. I en by med utbyggingspress er det særlig viktig at helhetlig planlegging nedfelles i reguleringsplaner, og at disse i størst mulig grad blir fulgt. -97-

98 -98-