Protokoll 2/ fra styremøte i Lakselv 15.- og 16.august Til stede: May Bente Eriksen

Transkript

1 Protokoll 2/12-14 fra styremøte i Lakselv 15.- og 16.august 2012 Til stede: May Bente Eriksen Ole Dyrstad Jon Arne Dolonen Ingrid Steinlein Thorbjørn Johnsen Trond Østgård Marit Arntzen leder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem Org.sjef Idr.faglig konsulent Forfall: Gunn Anita Skoglund Sara 1.varamedlem Nils Roger Simensen 2.varamedlem SAKSLISTE S-SAK 2/12-14: ORGANISASJONSMODELL FOR FINNMARK IDRETTSKRETS S-SAK 3/12-14: DELEGASJONSREGLEMENT FOR FINNMARK IDRETTSKRETS S-SAK 4/12-14: FINNMARK IDRETTSKRETS LANGTIDSPLAN OG ÅRSPLAN 2012 S-SAK 5/12-14: GODKJENNING AV PROTOKOLLER S-SAK 6/12-14: SAKER TIL ORIENTERING S-SAK 7/12-14: HØRING; IDRETTSMELDINGEN (Meld.St.26) S-SAK 8/12-14: HØRING; SØKNAD OM SPILLEMIDLER 2013 S-SAK 9/12-14: MØTE MED DE NORDNORSKE IDRETTSKRETSENE (NNI-MØTE) S-SAK 10/12-14: VALG AV VARAREPRESENTANT TIL IDRETTENS BARENTSUTVALG S-SAK 11/12-14: MØTEPLAN 2012 S-SAK 12/12-14: SØKNAD OM ANLEGGSMIDLER S-SAK 13/12-14: REGULERING AV STYREHONORAR S-SAK 14/12-14: HØRING: FORSLAG OM Å KRIMINALISERE ERVERV, BESITTELSE OG BRUK AV VISSE DOPMIDLER

2 S-SAK 2/12-14: ORGANISASJONSMODELL FOR FINNMARK IDRETTSKRETS Viser til forslag til organisasjonsmodell for Finnmark idrettskrets. Forslag til organisasjonsmodell for Finnmark idrettskrets vedtas med fordelinger av de ulike ansvarsområdene gjort på styremøtet. Varamedlemmene til styret foreslås innkalt til alle styremøtene. Erfaringsmessig er det forfall til styremøtene, og også i forhold til å kunne holde seg oppdatert om idrettskretsens arbeid så vil det være en fordel at varamedlemmene innkalles til styremøtene. Det foreslås at idrettsråd og kommuner fordeles på alle, inkludert varamedlemmene. Dette fordi Finnmark er et stort geografisk fylke, og det vil være resursbesparende for kretsen å fordele oppgavene på alle. Varamedlemmene tildeles imidlertid kun to kommuner i sitt nærområde. Fordeling av idrettsråd og kommune: - Nils Roger Simensen: Hammerfest, Kvalsund - Gunn Anita Skoglund Sara; Karasjok, Kautokeino - Ole Dyrstad: Nordkapp, Måsøy, Vardø - Thorbjørn Johnsen: Loppa, Hasvik, Alta - Ingrid Steinlein: Porsanger, Tana, Nesseby - Jon-Arne Dolonen: Gamvik, Lebesby, Vadsø - May Bente Eriksen: Båtsfjord, Berlevåg, Sør-Varanger Innenfor området idrett og samfunn fordeles følgende ansvarsområder; - Folkehelse: Jon-Arne Dolonen - Skole: Ole Dyrstad - Funksjonshemmede: Ingrid Steinlein - Toppidrett: Thorbjørn Johnsen - Internasjonalt arbeid: May Bente Eriksen Til stipendutvalgene velges følgende: - Ulvangstipendet: Thorbjørn Johnsen - Ishavskraftstipendet: May Bente Eriksen S-SAK 3/12-14: DELEGASJONSREGLEMENT FOR FINNMARK IDRETTSKRETS Forslaget bygger i all hovedsak på tidligere vedtatt delegasjonsreglement. I lovsaker pkt 2.6 har idrettskretsene fått delegert en rekke oppgaver fra NIF. For å få en hensiktsmessig og rask behandling av disse sakene foreslås det at styret delegerer de foreslåtte oppgavene til administrasjonen. Delegasjonsreglement for Finnmark idrettskrets vedtas.

3 S-SAK 4/12-14: FINNMARK IDRETTSKRETS LANGTIDSPLAN OG ÅRSPLAN 2012 Vedlagt følger Langtidsplan og årsplan Langtidsplan og årsplan 2012 er Finnmark idrettskrets sine virksomhetsplaner med de mål vi skal arbeide mot i denne tingperioden. I tillegg fikk styret oversendt to saker fra idrettskretstinget; -Felles administrasjon av all idrett i Finnmark, administrativt samarbeid mellom Finnmark idrettskrets og Samenes idrettsforbund (SVL) - Barents idrettskontor i Finnmark, en ressurs for de små særidrettene Årsplan 2012 viser de tiltak som er planlagt i år, og status for arbeidet pr. i dag. Som det går fram av statusen pr i dag har vi hatt stor aktivitet knyttet mot idrettsorganisasjonen i Finnmark, mens vi henger noe etter når det gjelder vårt arbeid mot det offentlige, både administrativt og politisk. Det bør derfor prioriteres å arbeide mot fylkeskommunen, Sametinget og våre stortingspolitikere framover for å bedre rammebetingelsene for idretten i kretsen. På idrettskretstinget i Vadsø i mai ble det også vedtatt å bygge en ishall som vårt tårnprosjekt i Nord-Norge. Dette arbeidet bør også følges opp av idrettskretsen, selv om det er lokalt hovedinnsatsen må gjøres. S-SAK 5/12-14: S-SAK 6/12-14: Finnmark idrettskrets tar Langtidsplan og Årsplan 2012, samt oversendelsessakene fra idrettskretstinget, til etterretning og vil arbeide videre med sakene i hht vedtatt organisasjonsplan. Styret vil inneværende år prioritere å arbeide med å styrke rammebetingelsene for idretten i fylket overfor offentlige myndighet på regionalt og sentralt nivå. GODKJENNING AV PROTOKOLLER Følgende protokoll er til godkjenning: - Protokoll fra møte (mail-møte) 1/ mai Protokoll fra møte (mail-møte) 1/ mai 2012 godkjennes. SAKER TIL ORIENTERING a) Representasjoner: M B Eriksen: Møte med VOFO, Lakselv NIF s ledermøte og ekstraordinære ting, Hell Møte i Idrettens Barentsutvalg, Møte med NIF og Ishockeyforbundet, Kulturdep. Anleggskonferanse, Bodø Open Nordic Tournament, Alta T.Johnsen: NIF s ekstraordinær ting, Hell Jon-Arne Dolonen: NIF s ekstraordinær ting, Hell

4 T.Østgård: Møte i kontaktutvalget for Barentsidretten, Murmansk Møte med Kvalsund kommune og idrettsråd, Open Nordic Tournament, Alta Møte med Olympiatoppen Nord og Alta VGS, Alta M Arntzen: Møte med Voksenopplæringsforbundet Finnmark, Lakselv Møte med idretten i Måsøy, Havøysund Fagsamling ansatte i NIF og idrettskretser, Oslo Utviklingsforum ansatte i i særforbund og idrettskretser, Oslo Møte med idretten i Vardø I Steinlein: Møte med Sirma IL, b) Ansettelse av prosjektleder for prosjekt Barentsidrett Org.sjefen orienterer om prosessen rundt ansettelsen av prosjektleder. c) Superhelga 2012 Idrettsfaglig konsulent orienterer om vårt seminar i Kirkenes oktober. d) Regnskap pr.d.d Viser til vedlagte regnskap. Org.sjefen orienterer nærmere om regnskapet på møtet. e) Høring: Revidert forvaltningsmodell Post 3 midler Idrettsfaglig konsulent orienterer om saken. f) Høring: Forbud mot høydehus Org.sjefen orienterer om saken. g) Tildeling av midler til folkehelsearbeid innen skole og folkehelse 2012 Idrettsfaglig konsulent orienterer om saken. Orienteringene tatt til etterretning. S-SAK 7/12-14: HØRING; IDRETTSMELDINGEN (Meld.St.26) Viser til tidligere utsendt Meld.St.26: Den norske idrettsmodellen. Det er verdt å merke seg følgende i meldingen; 1. Innledning: Innledningsvis står det i meldingen, sitat; En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer.

5 Videre står det at de økonomiske rammene som staten har hatt til disposisjon fra spillemidlene til idrettsformål de siste årene, har ikke vært tilstrekkelige til å imøtekomme lokale behov, forventninger og investeringsvilje. Den generelle utviklingen når det gjelder fysisk aktivitet går i negativ retning. De som trener, trener mer enn før, men hverdagsaktiviteten er vesentlig redusert de siste årene. De som trener lite har økt. 2. Sammendrag Statens visjon for idretten er: Idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette innbærer at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Overordnede mål: - Alle skal ha mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon - Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikrets gode rammevilkår, med særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. - Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert trening - Toppidretten skal styrkes Målgrupper; - Barn og ungdom - Personer med nedsatt funksjonsevne - Inaktive Viktige satsingsområder; - økt satsing på anlegg for idrett - særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder - gode rammebetingelser for den organiserte idretten - økt satsing på ungdomsidrett, både anlegg og aktivitetstiltak - sikre gode rammebetingelser for barneidretten - bidra til å videreutvikle toppidretten - legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv - målrettet satsing for å nå de inaktive - bidra til godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging - bidra til å opprettholde og utvikleidretten som en viktig arena for inkludering Kommentarer til idrettsmeldinga: Undertegnede har følgende merknader til meldinga i forhold til idretten i Finnmark: Det er positivt at det legges opp til en endring av tippenøkkelen, slik at idrettens andel øker fra 45,5 % til 64 %. Dette vil være med på å minske etterslepet på anleggsmidler, som for Finnmark er på ca 4 år pr. i dag.

6 Det er også positivt for idrettslagene at lokale aktivitetsmidler foreslås økt fra 10 % til 12, 5 %. Også økningen av momskompensasjonen for frivillig sektor og for bygging av idrettsanlegg vil slå positivt ut for idretten i fylket. Økt satsing på anlegg for idrett: Kriteriene for tildeling av spillemidler til ordinære anlegg vil bli som før; - 50 % etter antall godkjente søknader - 25 % etter antall innbyggere - 25 % etter anleggsdekning (innbyggere pr.anlegg) Disse kriteriene slår hardt ut for Finnmark pga av vårt lave antall innbyggere, noe som også slår ut ved at vi automatisk får høy anleggsdekning når det bygges anlegg i fylket. Det tas ikke hensyn til geografi og tilgjengelighet når det gjelder tildeling av midlene. Imidlertid opprettholdes ordningen med særskilte tilskuddssatser for Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner som har færre enn 2000 innbyggere. Når det gjelder anleggsdekning har Finnmark idrettskrets spilt inn flere ganger at dette er et dårlig kriterium da det sier lite om tilstanden til anleggene, og hvilke anlegg som finnes. Her burde man ha brukt en verditakst på anleggene i stedet for antall anlegg ved beregning av anleggsdekningen i fylkene. Det legges opp til at fylkeskommunene skal få spillemidler til idrettsanlegg i en pott, og selv bestemme hvor mye midler som skal fordeles til de ulike kategoriene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Ordningen med forenklede nærmiljøanlegg foreslås tatt bort, og inkluderes i ordningen. Samtidig settes nedre søknadsgrense ned fra kr til kr Oppsummert så vil ikke endringene for spillemidler til ordinære anlegg føre til store endringer for idretten i Finnmark. Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder Begrunnelsen for økt satsing her er stadig større tilflytting til storbyer og pressområder, og at disse områdene har dårligst anleggsdekning pr. i dag. Finnmark vil ikke få noen nytte av denne satsinga, da vi ikke har noen områder som er kategorisert som storbyer og pressområder pr. i dag. I vår nylig vedtatte langtidsplan for heter det: - anlegg i grisgrendte områder øremerkes ved tildeling av spillemidler på samme måte som anlegg i pressområder I idrettsmeldinga tas det ikke opp de utfordringer man har ved utbygging og renovering av idrettsanlegg i grisgrendte områder, med blant annet svakt næringsliv, store avstanser og fraflytting.

7 Nasjonale anlegg Ordningen fortsetter som før. Finnmark har ingen nasjonale idrettsanlegg. Gode rammebetingelser for den organiserte idretten Spillemidler til aktivitetsformål vil fortsatt primært bli kanalisert gjennom NIF. Grunnstøttepostene til NIF og særforbundene (post 1 og 2) vil imidlertid ikke ha prioritet de kommende årene, står det i meldinga. Ut i fra dette må det derfor forstås at man ønsker primært å satse på post 3 (aktivitetsmidler til barn og ungdom gjennom særforbund) og post 4 (toppidrett). Det er positivt at man ønsker å satse på disse områdene, selv om vi i Finnmark har vi en dårlig oppbygd idrettsorganisasjon som kan nyttiggjøre seg av disse midlene fullt ut. Det er bare ski og fotball som har særkretser med ansatte. Mange idretter og lag i Finnmark gir tilbakemelding om at de ser lite til post 3 og post 4 midlene. De har problemer med å få informasjon om midlene, samtidig som det følger med krav til søknader og rapporteringer for midlene som de frivillige tillitsvalgte har vansker med å kunne tilfredsstille. For Finnmark idrettskrets administrasjon og styre betyr idrettsmeldinga også at vi ikke kan regne med noen økt satsing på vårt organisasjonsledd. Økt satsing på ungdomsidrett, både anlegg og aktivitetstiltak Legges opp til en generell satsing der idretten i Finnmark må innrette virksomheten i tråd med den øvrige idretten i landet. Sikre gode rammebetingelser for barneidretten Legges opp til en generell satsing der idretten i Finnmark må innrette virksomheten i tråd med den øvrige idretten. Bidra til å videreutvikle toppidretten Dette er et satsingsområde i idrettsmelding i årene framover. Her blir det viktig at idrettsorganisasjonen i Finnmark får innpass i satsinga til Olympiatoppen i nord, i Olympiatoppen Nord. Legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv Dette er et satsingsområde for den voksne befolkningen, og det legges opp til økt satsing på idrettsanlegg for egenorganisert fysisk aktivitet. Dette bør det i hovedsak være kommunene som tar ansvar for, og ikke idrettslagene. Målrettet satsing for å nå de inaktive Idrettsmeldinga slår fast at aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt ( jo mindre utdanning, jo mindre fysisk aktivitet) og at aktivitetsnivået viser en negativ utvikling. Dette skyldes at hverdagsaktiviteten går ned. Selv om flere trener mer, er vi totalt sett mere stillesittende enn før. Økende inaktivitet er en stor helseutfordring for det norske samfunnet. Undersøkelser gjort av helsedirektoratet viser at det er størst inaktivitet i distriktene, og at Finnmark ligger dårligst an i landet. Gjennom idrettsmeldinga ønsker regjeringa at norsk idrett skal bidra til bedre folkehelse gjennom sitt brede aktivitetstilbud lokalt.

8 Selv om man vet om den økende inaktiviteten, og man ønsker en målrettet satsing på området, er det svært få konkrete tiltak i meldinga hvordan og hvor dette skal skje. (Skyldes det dårlige aktivitetsnivået i distriktene et dårlig aktivitetstilbud her pga dårlige og ensidig utbygde idrettsanlegg?) Bidra til godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging Idrettsmeldinga slår fast at idrettstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne varierer sterkt landet sett under ett, og at tilbudet lokalt er svært begrenset sammenliknet med funksjonsfriske. Idrettsmeldinga ønsker å satse på en bedring av forholdene, og for Finnmark er dette svært ønskelig da vi har få tilbud innenfor idrettslagene i dag. Bidra til å opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering Også her ønsker man en økt satsing gjennom idrettsmeldinga. Man ønsker bl. a å øke bevilgningene fra kr. 9,5 millioner kroner til 11,5 millioner kroner til inkludering i idrettslag. Disse midlene går imidlertid bare til de 10 største byene i Norge, og 4 randkommuner til Oslo. I dag har vi minoriteter spredt over hele landet, så det er litt merkverdig at bare de største byene skal være mottaker av disse øremerkede midlene. Internasjonalt idrettssamarbeid Det er positivt at Idrettens Barentssamarbeid er omtalt i idrettsmeldinga, selv om samarbeidet i hovedsak er finansiert av Barentssekretariatet og ikke av spillemidlene. Store internasjonale idrettsbegivenheter Vedrørende vinter-ol/pl står det i idrettsmeldinga, sitat; Dersom et slikt arrangement skulle bli aktuelt i framtiden, er det viktig at det tas utgangspunkt i hvor forutsetningene for å gjennomføre et OL/PL er best ut i fra eksisterende og allerede planlagt infrastruktur. Det må legges til grunn av de nyinvesteringer som eventuelt gjøres, så langt det er mulig kan utnyttes effektivt også etter at lekene er avsluttet. I den forbindelse er både geografisk fordeling og befolkningsgrunnlag viktige elementer som må tas med i vurderingen. Ut i fra dette vil det bli svært vanskelig for Nord Norge å kunne arrangere et vinter-ol/pl. Konklusjon; Det legges ikke an til store endringer for idretten i Meld.St 26 (Idrettsmeldinga), verken organisatorisk eller i aktivitetspolitikken.

9 Idrettsmeldinga er i første rekke en anleggsmelding som redegjør for behovet for økt utbygging av idrettsanlegg i storbyer og pressområder. Grunnlaget for denne satsinga er samfunnsutviklinga i Norge med at stadig flere bosetter seg i disse områdene, samtidig med at disse områdene har den dårligste anleggsdekninga i dag. I idrettsmeldinga slås det fast at tilrettelegging for utbygging av idrettsanlegg er det viktigste området for det offentlige for å videreutvikle idretten i Norge. Gjennom NIF ønsker man økt satsing på ungdomsidrett, sikre gode rammebetingelser for barneidretten, bidra til å videreutvikle toppidretten, bidra til godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging, samt bidra til å opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering. For distriktene, inkludert Finnmark, så vil vi dessverre ikke være inkludert i mange av de områdene som idrettsmeldinga vil ha økt satsing på. På bakgrunn av overstående merknader til idrettsmelding, samt debatten på styremøte, utarbeider administrasjonen i Finnmark idrettskrets et høringssvar til NIF på Meld.St 26: Den norske idrettsmodellen. Hvert styremedlem spiller inn argumenter til administrasjonen innenfor sitt ansvarsområd, frist 24.august. S-SAK 8/12-14: HØRING; SØKNAD OM SPILLEMIDLER 2013 Viser til vedlagte høringsskriv fra NIF. Dette er en søknad på spillemidler for 2013 til hele idrettsorganisasjonen, og er således lite detaljert i forhold til de enkelte organisasjonsledd og aktivitetsområder. Søknaden er utarbeidet med utgangspunkt i formulerte og vedtatte målsetninger i Idrettspolitisk dokument For Finnmark idrettskrets er det viktig at vi får et rammetilskudd fra NIF som gjør at vi kan opprettholde og videreutvikle vår virksomhet. NIF skriver i søknaden, sitat: På alle nivåer i norsk offentlighet er lønnsog prisjustering en selvfølgelig forutsetning i det årlige budsjettarbeidet. Dette gjelder også statsbudsjettet. Idrettsstyret finner det naturlig at de samme prinsippene også anvendes innenfor frivillig sektor. Situasjonen for idrettskretsene har imidlertid de siste årene vært at vi har mottatt samme nominelle tilskudd (kronebeløp) fra NIF, noe som betyr at vi har hatt en betydelig reell nedgang i våre rammetilskudd. Mange idrettskretser opplever derfor en anstrengt økonomi i dag. Finnmark idrettskrets ber om at man i søknaden for spillemidler for 2013 tar høyde for dette etterslepet i tilskuddet til idrettskretsene, samt sikrer at

10 idrettskretsene minst får et rammetilskudd som sikrer framtidig lønns- og prisjustering. Finnmark idrettskrets støtter NIF s søknad om spillemidler for Finnmark idrettskrets ber om at man i søknaden for spillemidler for 2013 justerer søknadssummen slik at den tar høyde for etterslepet i tilskuddene til idrettskretsene de siste årene, samt sikrer at idrettskretsene minst får et rammetilskudd som sikrer framtidig lønns- og prisjustering. S-SAK 9/12-14: MØTE MED DE NORDNORSKE IDRETTSKRETSENE (NNI-MØTE) Det er Finnmark idrettskrets sin tur å være vertskap for NNI-møte i år. Det er tidligere bestemt at møtet skal avholdes november, og vi må nå bestemme sted og hvilke saker som skal tas opp på møtet. Det foreslås at møtet legges til Alta. Dette ut i fra kommunikasjonsmessige og økonomiske forhold, og at tidligere møter har vært avholdt i Hammerfest og Kirkenes i Finnmark. (Mehamn har vært vurdert som sted i år, men pga av flyforbindelsene sørover søndag 25.november så lar det seg ikke gjennomføre da deltakerne fra Nordland ikke kommer seg fra Tromsø.) Det må utarbeides program for møtet. Nordland idrettskrets har meldt inn følgende saker til NNI-møte; - Bedre rammebetingelser for idretten i Nord-Norge. (Styret ønsker å diskutere i NNI hvordan vi kan gjøre idrettslagene i Nord-Norge best på å benytte seg av de refusjons-/inntektsordningene som er tilgjengelig. De tenker da først og fremst på mvakompensasjon og grasrotandel) - Hver krets legger frem 2 oppgaver/prosjekt de er god på. (Vi må lære av hverandre slik at alle 3 kretsene kan bli bedre.) - Store mesterskap til Nord-Norge. Hva nå? - Representasjon på regionsting i særidrettene. (de foreslår at når det er regionsting så skal den kretsen som er vert for tinget og som da naturlig nok deltar, representerer alle idrettskretsene regionen omfatter. Da vil man unngå at flere idrettskretser møter på samme regionsting.) Det foreslås at Bedre rammebetingelser for idretten i Nord-Norge blir hovedtema på NNI-møtet. Imidlertid bør temaet utvides i forhold til innspillet fra Nordland idrettskrets til også å innbefatte hvordan vi i idrettskretsene skal arbeide mot offentlige myndigheter, både nasjonalt og regionalt, NIF, særforbund, sponsorer m.v. for å bedre rammebetingelsene

11 for idretten i nord. Store mesterskap til Nord-Norge bør også være et tema i denne sammenhengen, Barentsidretten likeså. Det bør også tas opp hvordan vi skal kunne gjøre våre idrettspolitikere best mulig skolert til å fronte rammebetingelsene for idretten i Nord- Norge. Til møtet bør man invitere sentrale politikere og byråkrater som kan innlede om hvordan idretten kan nå sine mål fra deres ståsted. De øvrige temaene som Nordland idrettskrets har meldt inn kan også tas opp på møtet, men bør være saker som ikke trenger så mye tid for å få avklart. Det bør også være tilstrekkelig at hver krets legger fram ett prosjekt/oppgave de er gode på. NNI-møtet legges til Alta november Rammebetingelser for idretten i Nord-Norge tas opp som hovedtema for fellesmøtet. Administrasjonen får fullmakt til å utarbeide detaljert program for møtet på bakgrunn av debatten fra styremøte. S-SAK 10/12-14: VALG AV VARAREPRESENTANT TIL IDRETTENS BARENTSUTVALG I mandatet til Idrettens barentsutvalg heter det; Sammensetning Idrettens Barentsutvalg er NIFs utvalg for idrettsamarbeidet i Barentsregionen og består av: a. De til enhver tid sittende styreledere i - Finnmark Idrettskrets - Troms Idrettskrets - Nordland Idrettskrets b. 1 representant fra Idrettsstyret c. 1 representant fra særforbundene, som deltar i Idrettens barentssamarbeid Utvalget oppnevnes av Idrettsstyret, og funksjonstiden er sammenfallende med NIFs tingperiode. Idrettskretsene og Idrettsstyret oppnevner vara for sine representanter Som det framgår av mandatet sitter leder i kretsen automatisk i styret for Idrettens barentsutvalg. Det vil derfor være naturlig at nestleder går inn som vara for leder i styret for Idrettens barentsutvalg. Finnmark idrettskrets velger nestleder Ole Dyrstad som vararepresentant til styret i Idrettens barentsutvalg.

12 S-SAK 11/12-14: MØTEPLAN 2012 Det planlegges ytterligere to styremøter høsten 2012 der man møtes fysisk. Møtene er planlagt i forbindelse med Superhelga i Kirkenes fredag 19.oktober og NNI-møtet november i Alta.. Møtet i Kirkenes 19.oktober er planlagt som et dagsmøte før Superhelga starter, da det vil være vanskelig å få avviklet møtet i helga da styret er vertskap for seminaret. Styremøte i forbindelse med NNI-møte november vil foregå i løpet av helga, da det er vanlig at det avsettes tid til at alle tre idrettskretsene kan avholde separate styremøter under samlingen. I tillegg til disse to styremøtene må det påregnes telefonmøter / mailmøter i ved behov. Finnmark idrettskrets avholder styremøte fredag 19.oktober i Kirkenes, og i løpet av helga november i Alta. I tillegg avholdes det telefon- / mailmøter ved behov. S-SAK 12/12-14: SØKNAD OM ANLEGGSMIDLER Viser til vedlagte søknad fra Tana skiskytterlag. Søknaden gjelder midler til delfinansiering av prosjekt rullestol- og rulleskiløype på Tana bru skiskytterarena. Prosjektet har en ramme på ca kr.4 millioner, og egenandel/dugnad er beregnet til kr Det går ikke fram av søknaden hvor mye penger det søkes fra Finnmark idrettskrets til prosjektet. Prosjektet er nyskapende da det er det første prosjektet både når det gjelder rulleskiløype og å integrere funksjonshemmede som brukere av anlegget. Finnmark idrettskrets har ikke i sitt budsjett satt av midler til idrettsanlegg. Prinsipielt vil det også være vanskelig for Finnmark idrettskrets å støtte et enkelt anlegg da vi er høringsinstans for Finnmark fylkeskommune ved fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i Finnmark. For 2012 var det totalt 56 søknader på spillemidler til idrettsanlegg i Finnmark med en søknadsramme på kr Søknaden fra Tana skiskytterlag på anleggsmidler avslås. Av økonomiske årsaker, og av hensyn til likebehandling av idretten i fylket, vil det være vanskelig for Finnmark idrettskrets å støtte idrettslag økonomisk ved utbygging av idrettsanlegg. Finnmark idrettskrets har heller ikke i sitt budsjett satt av midler til utbygging av idrettsanlegg i Finnmark.

13 . Prinsipielt vil det også være vanskelig for Finnmark idrettskrets å støtte et enkelt anlegg da vi er høringsinstans for Finnmark fylkeskommune ved fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i Finnmark. Ved tildeling av midler til idrettsanlegg vil vi således risikere å bli inhabil når vi skal gi høringsuttalelse på spillemidler til idrettanlegg i fylket. Søknaden ligger heller ikke inne i Finnmark idrettskrets nylig vedtatt anleggsplan. S-SAK 13/12-14: REGULERING AV STYREHONORAR Viser til tidligere vedtatte honorarer. Vedtak: Styrehonorarene fastsettes slik: Leder. Kr Nestleder: kr Styremedlemmer: kr Varamedlemmer: kr Styrehonorarene legges inn i org.modell for idrettskretsen. S-SAK 14/12-14: HØRING: FORSLAG OM Å KRIMINALISERE ERVERV, BESITTELSE OG BRUK AV VISSE DOPMIDLER Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet å gjøre det straffbart uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke dopingmidler slik disse er definert i forskrift om hva som skal anses som dopingmidler. Overtredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Det foreslås at de nye reglene tas inn i legemiddelloven. Styret i Finnmark idrettskrets støtter overnevnte forslag. Dette ut i fra hovedformålet med et forbud mot bruk av dopingmidler som er å unngå skadefølger på samfunnet og tredjepersoner, dernest å unngå skade på brukeren selv.