Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling:

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/41 16/3022 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR /42 16/2873 BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM /43 16/3294 BUDSJETTJUSTERING 16/44 16/2699 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE /45 16/3028 UTVIDELSE AV KJELLERETASJEN I NERSTAD BARNEHAGE OG NY AVDELING I PRESTFOSS BARNEHAGE 16/46 16/2778 HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET 16/47 16/3004 SPILLEMIDLER /48 16/2898 KULTUR OG IDRETTSTIPEND /49 16/3259 BIBLIOTEKSTRATEGI OG HANDLINGSPLAN FOR MIDTBUSKERUD BIBLIOTEK AVD SIGDAL

2 16/50 16/2787 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 16/51 16/3265 MØTEPLAN /52 16/3022 OVERSIKT OVER DELEGERTE SAKER 16/53 16/3022 OVERSIKT OVER REFERERTE SAKER Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Henrik O Mørch Leder ( sign.) 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 41/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 6688/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/41 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst Vedlegg: Møteprotokoll fra møte SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 42/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5967/16 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-16/34 Eldrerådet EL-/ Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/42 Hovedutvalget for næring og drift ND-/ Ungdomsrådet UR-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2017 gjelder høyeste tillatte satser. 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Kommunestyret vedtar utskriving av eiendomsskatt i 2017 jfr. 2 i Eiendomsskatteloven. Utskrivningen gjelder alle faste eiendommer i hele kommunen jfr. 3a). 4 Kommunestyret vedtar at skattesatsen for verk og bruk settes til 4 promille av skattetaksten. For øvrige eiendommer i kommunen skal skattesatsen utgjøre 2 promille av de respektive skattetakster for 2017, jfr. Eiendomsskatteloven Utskrivningen skal skje ihht. Eiendomsskattevedtekter for Sigdal Kommune, sist revidert i Kommunestyret , KS-66/16. 5 Kommunestyret vedtar et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke blir benyttet i næringsvirksomhet, med kr ,- pr. enhet. Jfr. 11 i Eiendomsskatteloven. SIDE: 1

5 Sak 42/16 6 Kommunestyret opprettholder, og vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 a), b) og c) de fritak som tidligere ble vedtatt i KS-57/15, og fritak vedtatt i KS-95/16. 7 Kommunestyret vedtar med hjemmel i eiendomsskattelovens 25 at eiendomsskatten skal utskrives i to årlige terminer. 8 Satsene for foreldrebetaling SFO prisjusteres med 2,5 prosent. 9 Egenandelen for kulturskolen prisjusteres med 2,5 prosent. 10 Tilskuddet til registrerte trossamfunn er på kr 526,- pr medlem for Gebyrer for vann, avløp og renovasjon vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for slamtømming vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort holdes uendret fra forrige år (jmf. Viltnemda sak VN 15/2) til kr 300,- for voksen elg, kr 150,- for elgkalv, kr 200,- for voksen hjort og kr 100,- for hjortekalv. 17 Feiegebyrene, og gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri justeres til priser som fremgår av sakens vedlegg og detaljer der en deflator på 2,5 prosent er lagt til grunn. 18 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2017 vedtas. Det budsjetteres ikke med utbetaling av utbytte i Fullmakt til budsjettjustering: i. Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. ii. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. SIDE: 2

6 Sak 42/16 20 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2017 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr. budsjettdokument del I, pkt 3.1) 21 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 22 Det opprettes stilling som Helse-og sosialsjef 23 Økning 0,2 årsverk renholder Sigdalsheimen 24 Reduksjon Sigdalsheimen pleie med kr ,- tilvarende 1,7 årsverk. 25 Reduksjon 0,5 årsverk hjemmehjelp. 26 Reduksjon 0,2 årsverk merkantil Sigdalsheimen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett for 2017 med handlingsprogram/økonomiplan Del I (utsendt/omdelt tidligere, ligger på nettsider, evt. henvend sentralbord). Rådmannens forslag til budsjett for 2017 med handlingsprogram/økonomiplan Del II (omdelt i møte , legges på nettsider, evt. henvend sentralbord) Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Årsmelding 2015 (utsendt tidligere, ligger på nettsider, evt. henvend sentralbord). Regnskap og årsberetning 2015 (utsendt tidligere, ligger på nettsider, evt. henvend sentralbord). Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Budsjett 2017 Sigdal energi (Kap 7 i Budsjett-dok. Del II) Gebyrforslag teknisk sektor 2017 (Kap. 8 i Budsjett-dok. Del II) Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2017 (Kap. 6.3 i Budsjett-dok. Del II) Drammensregionens brannvesen (DRBV), underlag vedr feiegebyrer og behandling av fyrverkeri.(kap 9 i Budsjett-dok. Del II) Saksutredning Konklusjon: Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, gitt effekten av innført eiendomsskatt i Disse inntektene dekker opp for annet inntektstap Sigdal kommune har hatt senere år, og sikrer fortsatt opprettholdelse av tjenestenivået innenfor kommunens sektorer. Målet er å levere best mulige tjenester innenfor de rammene som kommunen til har til disposisjon. Rådmannen foreslår redusering av etterslep på vedlikehold, tiltak i bygg og anlegg. SIDE: 3

7 Bakgrunn for vedtakene som fattes, og størrelse på rammer og prioriteringer i investeringer og tiltak ligger beskrevet i de to hoveddokumentene del I & II. Sak 42/16 Bakgrunn og vurdering Sigdal kommune har nok et år med reell nedgang i inntekter fra skatt og rammetilskudd gjennom regjeringens forslag til budsjett. Endringer i behov/oppgaver overstiger veksten i frie inntekter eksklusive eiendomsskatt. Føringer fra politisk ledelse har vært å opprettholde tjenestetilbudet og utnytte bevilgede rammer til videreutvikling av tjenester. Innenfor Pleie og omsorg foreslås en betydelig rammeøkning blant annet basert på endret behov for tjenester til funksjonshemmede, økt egenandel til stilling som kommunepsykolog og økte behov ift Barnevernvakt. Rådmannen foreslår å opprette ny stilling som Helse og sosialsjef, det meste av lønnsmidlene til denne stillingen dekkes ved å flytte lønnsmidler fra planområde 2. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 21,8 millioner kroner inne for kommende fireårsperiode. Av dette er hele 12 millioner kroner knyttet til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Sigdal kommune er relativt godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder formålsbygg i kommunen, men også hva angår infrastruktur som vann og avløp. Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak og disse ble varslet i fjorårets behandling av økonomiplan. Kommunen har fremdeles uløste utfordringer blant annet knyttet til utbedring og samordning av forebyggende helsetjenester (Helsehus). Med bakgrunn i dagens økonomiske situasjon mener Rådmannen likevel at fokuset nå må være å konsolidere driftsøkonomien før man tar stilling til nye store investeringer. Det er også uløste utfordringer knyttet til et behov for en styrket aktivitet innenfor næringsutvikling, men Rådmannen har ikke funnet rom for å opprette en ny stilling til dette formålet i En vesentlig, langsiktig utfordring er å skape et økonomisk fundament for å drifte en utvidet pleie og omsorgssektor. Vedlikehold av bygg og anlegg har pådratt seg noe etterslep og Rådmannen legger opp til å gjennomføre en realistisk portefølje av små og store vedlikeholdstiltak. Det er viktig å være forberedt på at statlige rammer vil reduseres ytterligere blant annet igjennom nedtrappingen av inntektsgarantien som nå ligger inne med 1,3 millioner kroner, redusert fra 4,2 millioner kroner i Sigdal kommune mottar kompensasjon for bortfall av redusert arbeidsgiveravgift og dette er nå nedjustert ytterlig fra 2,4 millioner kroner i 2016 til 1, 8 millioner kroner i I langtidsplanen er det usikkerhet knyttet til fremtidig utgiftsutjevning, renteutvikling og andre makroøkonomiske forhold. SIDE: 4

8 Sak 42/16 Netto fordelt ramme er foreslått justert fra 202 til 211 millioner kroner, altså 9 millioner kroner. Av dette utgjør ordinær lønnsjustering for eksisterende arbeidsstokk 4,6 millioner kroner. I tillegg er det økning i Sigdal kommunes utgifter, blant annet økt behov ift ressurskrevende tjenester, egen andel kommunepsykolog og drift av utvidet Sigdalsheimen. I sum utgjør disse nye utgiftene 2,2 millioner kroner. Resterende 2,2 millioner kroner i rammejusteringer fordeler seg over alle sektorer, og blir nærmere presentert i kapittel 4.3. her i rådmannens forslag del I, og videre under de enkelte sektorer i del II. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Øk. Plan 2018 Øk. Plan 2019 Øk. Plan 2020 Skatt Kommunal eiendomsskatt Skatteutjevning Ordinært rammetilskudd Skjønn Kompensasjon arbeidsgiveravgift Distriktstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum rammetilskudd og komp Sum skatt og r.tilskudd Renter Rente-/ og finansinntekter Avdrag på lån Netto ramme fordelt Driftsresultat Prosjekter med egne bevilgniger Avsetning infrastrukturfond Bruk av disp.fond Avsetning fond "Bunnlinje" med mer-/mindreforbruk Resultatoppsett med budsjett for 2016 ((tall i 1000 kr.) Skatt Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2017 ble det signalisert at skattørene for 2017 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skatteøren for 2017 holdes uendret på 11,8 prosent. I prognosen for vekst i skatteinntekten har rådmannen lagt seg på 4,5 prosent som synes rimelig ut i fra utvikling tidligere år, og årets prognoser. Dette er noe under KS sin beregningsmodell og «forslag». Denne beregningsmodellen baserer seg på et snitt fra de siste tre årene, dvs Skatteinngangen i 2015 utgjorde før utjevning 93,6 prosent. Denne satsen ble brukt ved å budsjettere skatteinngang i SIDE: 5

9 Sak 42/16 Det vil innebære en skatteinngang på 95,2 millioner kroner med en inntektsutjevning i størrelsesorden 2,6 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang (skatt og inntektsutjevning), budsjett og regnskap 12-15, samt budsjett og prognose for inneværende år (2016), og budsjettert skatteinntekt Vedr eiendomsskatt Sigdal kommune har innført eiendomsskatt på all eiendom, hvor skatten for «verk og bruk» første gang ble skrevet ut i år 2015, mens det for all øvrig eiendom ble skrevet ut første gang i For verk og bruk ble skattesatsen økt til 4 promille i 2016, mens det for all øvrig eiendom ble benyttet en skattesats på 2 promille. Herværende budsjettsak legger opp til at disse skattesatsene videreføres for Likeledes videreføres et bunnfradrag på kr ,- i vedtatt eiendomsskattetakst for alle selvstendige boenheter. Eiendomsskattenemda har fullført arbeidet med å fastsette takster for alle eiendommene i hele kommunen, og disse utgjør et grunnlag tilsvarende omlag 17,6 mill. kr i skatteinntekter i I økonomiplanen forventer man en økning i skatteinntektene på 0,25 mill. kr pr. år, hovedsakelig basert på at det blir flere fritidseiendommer. Når det gjelder årlige vedtak knyttet til eiendomsskatten, så vises det til «Rådmannens forslag til vedtak, pkt 3-7. Kommunestyret skal årlig vedta utskrivning av eiendomsskatt, i medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3. Videre skal Kommunestyret fastsette skattesatser og eventuelt bunnfradrag jfr , betalingsterminer jfr. 25, og fritak for eiendomsskatt jfr. 7 a-c. Investeringer og driftsprosjekter med egne bevilgninger Totalt ligger det inne prosjekter, tiltak og investeringer for 36,9 millioner kroner i planperioden fra 2017 til ,6 millioner kroner av dette er finansiert med driftsinntekter. Dette er tiltak, innkjøp og oppgaveløsning som følge av vedlikeholdsbehov som det er naturlig å finansiere utenfor planområdenes årlige rammer. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Av lånefinansierte investeringer ligger det nå 21,8 millioner kroner inne for hele kommende fireårsperiode. Av dette er 12 millioner knytte til et program for oppgradering av kommunale veier i perioden Generelt er dette et uttrykk for at Sigdal kommune er godt stilt på utbyggings- og oppgraderingssiden når det gjelder alle formålsbygg i kommunen, men også når det gjelder infrastruktur. I kap. 5. Budsjett-dok, del I presenteres oversikten for perioden 2015 til I prosjektplanen ligger det flere «driftsprosjekter». Disse tiltakene må, som følge av regnskapsforskriftene, føres i driftsregnskapet og kan ikke finansieres ved opptak av lån. Disse tiltaka er merket med en «D» til høyre i kolonnen. Noen prosjekter med bevilgning fra tidligere år er fremdeles ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale i tidligere behandlede regnskapsrapporter for status på prosjektene. SIDE: 6

10 Sak 42/16 Renter og finanskostnader Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er likevel klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn tidligere forventet. Nivåene er rekordlave og økte renteutgifter må simuleres i arbeidet med kommunenes langtidsplaner. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med en innskuddsrente på 1,5 % og lånerente på 2 %. Sigdal kommunes finans-/ og renteinntekter skriver seg i hovedsak fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud AS, samt eventuelt utbytte fra Sigdal Energi. Gjeld og avdrag Lånegjelden består av lån hos tre finansinstitusjoner og har både fast og flytende rente. Pr var andelen lån med fastrente 23,4 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flytende rente være på minst 20 prosent. Fordeling lån med fast og flytende rente pr : Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Husbanken: Etableringslån , Investeringslån , Kommunalbanken ,64-4, Kommunekreditt , Sum Det er planlagt låneopptak på 6,4 mill. kr. i Lånegjelden vil pr ligge rundt 233 mill. kr inklusiv resterende 20 mill. kr i forskuttering av fylkesveg 287. I budsjettet og økonomiplanen for perioden er det budsjettert med låneopptak på 21,8 mill. kr og en rente på 2 prosent. Prognosene viser at det vil være gunstige renter en god stund fremover. Det er imidlertid viktig å være bevisst renterisikoen. Dersom renten øker med 1 % vil det utgjøre 1,6 mill. kr i økte utgifter med bakgrunn i dagens låneportefølje. Andel netto finanskostnader av brutto driftsinntekter varierer. Årsaken er i hovedsak at finansinntektene varierer. Fra 2012 til 2015 har andelen netto finansutgifter av brutto driftsinntekter ligget vesentlig under Buskerud og Kostragruppe Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik I 2015 ble det utbetalt 7,2 millioner kroner i avdrag, mens minste tillatte avdrag ble beregnet til 7,6 millioner kroner. Differansen på 0,4 mill. kr ble utgiftsført mot langsiktig gjeld i balansen. SIDE: 7

11 Sak 42/16 Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Fordeling planområder Følgende oversikt viser endringer i rammer for de enkelte planområder fra 2016 til 2017og dermed også total netto ramme for Bakgrunn for disse endringene beskrives nærmere i punkt 4.2 i dokument Del I. Plan omr. Nettoramme for planområdene i 1000kr Netto ramme 2016 Sum endring Netto ramme Sentrale styringsorganer/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Fellesutgifter (lønnsvekstkomp.) Gebyrfritak - unge etablerere Planområde 1 I tillegg til justering for lønns- og prisvekst er det økning knyttet til gjennomføring av Stortingsvalg og økte midler avsatt til Forvaltningsrevisjon Planområde 2 Budsjettstyrking knyttet til nødvendige lisenser IKT, samt justeringer i samarbeidsavtaler innenfor IKT drift administrativt og på økonomi- og lønnssystem. Kostnad til lærling Planområde 3 Rammejustering avtaler vedr. IKT, PPT, kultur og skoleskyss. Korrigering av ramme til barnehagetilskudd, gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling. Kostnad til lærling I prognosene for befolkningsutvikling fremover er barnehagene bekymret for hvordan et synkende barnetall kan opprettholde en bærekraftig drift av barnehagene. I Kommunestyresak 52/16 ble følgende vedtatt: «for å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde SIDE: 8

12 Sak 42/16 høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning». Det ble vedtatt at husleien skulle beregnes ut fra en flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk, men at satsen kunne økes til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. Videre ble det vedtatt at barnehageeier gis mulighet for å søke tilskudd til gråsonebarn og mertilskudd ved oppstart av to nye barn utenom telletidspunktene 15/12, 15/1 og1/11. Finansiering av ny tilskuddsmodell skulle tas opp ved budsjettbehandling for 2017, og økningen skulle vurderes og dekkes innenfor planområdet. Det er lagt inn i budsjettet at kapitaltilskuddet som barnegruppa utløser, skal dekke husleie. Det blir da en maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. Videre utvikling også kommende år må bare vurderes nærmere over tid. Det er på det rene at synkende barnetall og driftsutfordringer i enkelte barnehager vil kunne gi utslag i totaløkonomien på dette området. Rådmannen innstiller derfor ikke på å øke rammene ut over det nå foreslåtte. Planområde 4 Lønnsmidler Helse og sosialsjef Rammekorrigering, lønnsbehov Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Rammekorrigering, endret behov tjenester til funksjonshemmede Kommunens egenandel for kommunepsykolog for 2017 Barnevernvakt og lønnsøkning Midtbuskerud barnevernkontor Reduksjon av barneverntiltak i og utenfor hjemmet Prisøkning legetjenestene og legevakt Økning 0,2 årsverk renholder Sigdalsheimen Reduksjon Sigdalsheimen pleie med kr ,- tilvarende 1,7 årsverk Reduksjon 0,5 årsverk hjemmehjelp og 0,2 årsverk merkantil Sigdalsheimen Andre reduksjoner (i virksomhetene Forebyggende helse, Sosiale tjenester i NAV, Sigdalsheimen og hjemmetjenestene, Tjenester til funksjonshemmede) Planområde 5 Prisjustering av beløp- avtale med DRBV Kostnad til lærling Rammen for 2017 gir grunnlag for en videreføring av tjenester på dagens nivå. Lønnsvekst er korrigert. Øvrige endringer knyttet til de enkelte tjenestene er kommentert i budsjettdokumentets del II. Planområde 6 Har en mindre endring med utgangspunkt i lønns-og prisvekst. I tillegg er det gitt liten økning for å imøtekomme noe av Fellesrådets anmodning om styrking av budsjettet i forbindelse med økte driftskostnader SIDE: 9

13 Sak 42/16 Gebyrer og egenandeler innenfor helse og omsorg Rådmannen er delegert å fastsette brukerbetaling og gebyrer som er lokalt styrt. Oversikt over disse satsene og endringer fra 2016 til 2017 presenteres i dokument Del II, punkt «Egenander i helse og sosial» Selvkostområder, teknisk sektor De senere år har Sigdal kommune evnet å normalisere gebyrregulativet til kostnader og status fond. Det eneste området som det er foreslått store endringer på i budsjettet for 2017 er vann og avløp hvor innføring av vannmålere for faktisk forbruk, og investeringer har gitt et behov for å justere avgiftene ganske betydelig. Nærmere redegjørelser for status og begrunnelse for selvkostområdenes avgiftsnivå fremgår i budsjettdokument del II i underpunkter til 5.1. Samtlige gebyrsatser i kronebeløp, med endring fra 2016 til 2017, ligger i tabeller som vedlegg 8 sist i dokument Del II. I investeringsporteføljen er det foreslått noen nye tiltak også under planområde 5. Størst i omfang er veivedlikehold, kommuneplan og adressering/skilting. Det vises for øvrig til Kirkelig fellesråd sitt driftsbudsjett for nærmere detaljer. SIDE: 10

14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 43/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 8186/16 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/43 BUDSJETTJUSTERING Rådmannens forslag til vedtak: Budsjettendringene godkjennes. Endringene medfører ingen endring på netto driftsramme totalt. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for Helse og sosial og Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Saksutredning Konklusjon: Budsjettendringene godkjennes. Endringene medfører ingen endring på netto driftsramme totalt. Bakgrunn: Det vises til tidligere orienteringssaker fra flyktningetjenesten (arkivsak 16/1581), herunder ks sak 25/16. Det er økt aktivitet i flyktningetjenesten i Sigdal siden budsjett 2016 ble vedtatt i desember Det er derfor behov for å budsjettjustere tjenesten slik at budsjett og regnskap i størst mulig grad skal samsvare for Det er også behov for å budsjettjustere i forhold til hvor kostnader skal belastes jfr KOSTRA veileder. Vurdering: Tilbud, aktiviteter og tiltak i tjenesten er økt i samsvar med at kommunen har påtatt seg ansvar for å bosette økt antall flyktninger (jfr ks sak 25/16). Den økonomiske rammen budsjettjusteres fra ,- til ,-, Av dette er kr ordinært integreringstilskudd for flykningene som er i programmet p.t., til sammen 61 stk, videre er det medregnet kr til voksenopplæring. Integreringstilskudd 2, som er tilleggstilskudd for personer med ekstra behov, refunderes etterskuddsvis og i 2015 hadde ikke Sigdal noen i denne ordningen, det tilfaller derfor ikke midler fra denne ordningen i Kommunens kostnader til dette dekkes i 2016 av ordinært integreringstilskudd. Disse kostnadene er i størrelsesorden kr Med oppsettet som presenteres i saken går budsjetterte kostnader og inntekter i null. Det er en målsetning å SIDE: 1

15 Sak 43/16 holde aktiviteten innenfor rammene av tilskudd fra IMDI. Tidligere år har ubrukte midler vært avsatt til fond ( ) og evt merforbruk har vært dekket av samme fond. Eventuelt merforbruk på områdene som dekkes av statstilskudd fra IMDI vil for 2016 bli søkt dekket av disposisjonsfond. Kr overføres tjenesteområdene under oppvekst, på kostnads- og inntektssiden, slik at nettorammen går i null. Budsjettendringene er som følger: Tjeneste Opprinnelig årsbudsjett Justert budsjett Budsjettendring 8500 Statstilskudd Voksenopplæring Helsestasjonen Bjørkekvisten avlastningsbolig Aktivisering og servicetilbud Sosial rådgivn. og veiledning Fysioterapi/ergoterapi Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Ytelse til livsopphold SUM endring nettoramme Tjeneste Opprinnelig årsbudsjett Justert budsjett Budsjettendring 8500 Statstilskudd Barnehage Grunnskolen SUM endring nettoramme SIDE: 2

16 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 44/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5382/16 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/40 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/44 Administrasjonsutvalget AD-/ Ungdomsrådet UR-16/12 Kommunestyret KS-/ TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2015/16 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport Saksutredning Konklusjon: Tilstandsrapporten for 2016 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen i skoleåret Resultatene ses i lys av nasjonale føringer og lokale mål i Den gode skole, som ble vedtatt av kommunestyret Elevtallet ved skolene i Sigdal viser en negativ utvikling. I følge prognose fra SSB kan vi ha 146 færre elever i skolen om ti år. Utfordringene fremover blir hvordan vi kan opprettholde et godt fagmiljø, og hvordan vi skal klare å ivareta elevenes læringsmiljø på en optimal måte når miljøene blir så små. Et annet vurderingsspørsmål er selvfølgelig det økononomiske grunnlaget for å kunne opprettholde skolestrukturen kommunen har i dag. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca. 600 elever til sammen foredelt på 4 skoler. Behovet for skoleplasser om ti år er trolig bare halvparten av dette. Skolesektoren må allerede nå utrede og planlegge for hvordan vi kan tilrettelegge for denne befolkningsutviklingen. Det bør settes i gang en utviklingsprosess på skolene, og mulighet for utprøving av mulige fremtidsløsninger. Resultater: 5. trinn ligger over gjennomsnittet på de alle de nasjonale prøvene. SIDE: 1

17 Sak 44/16 9. trinn ligger over nasjonalt nivå i regning, og 8. trinn ligger over. 9. og 8. trinn ligger på gjennomsnittet i lesing. 8. og 9. trinn ligger under gjennomsnittet i engelsk, men har positiv utvikling fra i fjor. Sigdalselevene var oppe i engelsk eksamen våren Resultatet ligger under nasjonalt nivå. Sigdal kommune har høyere grunnskolepoeng enn elever fra Buskerud og for landet for øvrig. Elevundersøkelsen viser at elever i Sigdal opplever mindre mobbing enn kommuner vi kan sammenlikne oss med, nasjonalt og i fylket. Mindre spesialundervisning enn de fleste andre kommuner i Buskerud. Alle elever som gikk ut av 10. trinn har fått tilbud om skoleplass i VGS. Internkontrollen viser at Opplæringslovens bestemmelser er ivaretatt i Sigdalsskolen. Ressurstilgangen i skolen ligger under målsetting som er vedtatt av kommunestyret i Den gode skole, men at tilføringen av vikarressurs i 2014 og prosjektmidler til elever med særskilte behov har vært positivt for skolene. Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten gir informasjon om ressurstilfang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret , samt en redegjørelse for voksenopplæringen etter Opplæringsloven 4-A, overgang og frafall i videregående skole og spesialundervisning i Sigdalsskolen. I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid, for å oppnå nasjonale målsetninger og lokale mål nedfelt i «Den gode skole » jf. kommunestyresak Alle skoler utformer en egen rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk, for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef på høsten. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. Vurdering: Elevtallet i Sigdalsskolen har variert rundt 430 elever de siste årene. Tilstandsrapporten viser at befolkningsutviklingen for elever 6-15 år er synkende. I følge befolkningsprognosene fra SSB går elevtallet i Sigdalsskolen ned fra 429 elever skoleåret 2015/2016 til 369 elever skoleåret SIDE: 2

18 Sak 44/ /2021 beregnet ut fra middels nasjonal vekst. I tallene er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med. Over en periode på 10 år vil elevtallet reduseres med 146 elever.en slik utvikling vil få betydning for elevtallet, både ved den enkelte skole og i den enkelte klasse. I dag varierer trinnstørrelser fra ca 7-20 elever på barnetrinnet. Utfordringene blir hvordan vi skal opprettholde et god t fagmiljø, og hvordan vi kan klare å ivareta elevenes læringsmiljø på optimal måte når miljøene blir så små. Et annet vurderingsspørsmål, er selvfølgelig det økonomiske grunnlaget for å opprettholde skoletrukturen kommunen har i dag. Sigdal kommune må planlegge for fremtiden, slik at vi utnytter ressursene på best mulig måte. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det vil si en kapasitet på ca. 600 elever tilsammen. Behovet for skoleplasser om ti år er bare halvparten av dette. De nasjonale prøvene er i utvikling. Skoleåret ble det innført endringer i måten resultatene fra Nasjonale prøver blir vurdert. Det ble innført en poengskala der gjennomsnittet i 2014 ble satt til 50. Formålet med endringen har vært å legge et grunnlag for å kunne sammenlikne utviklingen over tid. 5. trinn ligger over nasjonalt nivå i både lesing, regning og engelsk. Årets 5. trinn har jevnt over høyere score enn fjorårets kull. 8. trinn og 9. trinn ligger over nasjonalt nivå i lesing. I regning ligger 9. trinn over nasjonalt nivå. Og 8. trinn ligger under. I engelsk har 8. trinn en bedre resultat enn fjorårets kull, men gruppa ligger fortsatt under nasjonalt nivå. Når vi bruker tidligere resultater som sammenlikningsgrunnlag, har vi en positiv utvikling for regning og stabile resultater på lesing. I engelsk har resultatene vært ujevne over flere år. Resultatet i videregående skole viser også at vi har utviklingspotensiale i engelsk. Nasjonale prøver stiller store krav til utholdenhet og konsetrasjon over tid, samt selvstendig arbeid. Det er ulike variasjoner i resultatene på de tre barneskolene.spørsmålet er om det er kullvariasjon eller om det er endringer i opplæringen som gir resultat. Det som imidlertid er klart er at jo mindre elevgruppe vi har, jo mer ujevne vil resultatene våre bli. Våren 2016 ble det gjennomført eksamen i engelsk for alle elevene i Sigdal. Resultater fra avgangsprøven viser at elevene ved Sigdal ungdomsskole skårer under gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig. I fjor lå vi godt over snittet. Da hadde elevene matematikkeksamen. Grunnskolepoeng utgjør elevens samlede resultater. Elever fra Sigdal skårer høyere enn elever fra Buskerud, og landet for øvrig. Elevundersøkelsen viser at elevene ved skolene i Sigdal opplever god støtte fra læreren sin, og skolene har mindre mobbing enn kommuner vi kan sammnlikne oss med, nasjonalt og i fylket. mht. mobbing. Skolene har ulike tiltak inne for å fremme et godt psykososialt miljø.skolene hadde fokus på tema i dialogmøtet høsten 2016, og rektorene redegjorde for tiltak som: MOT, tverrfaglig team, loggbok, positiv kokebok og sosial plan. Vurdering er et prioritert område for skolene. De har prøvd ut ulike vurderingsformer, og deler erfaringer med hverandre. Resultatene viser at elevene har lærere som forklarer de målene, og forteller hva som er bra med arbeidet. Barneskolene ligger på eller over gjennomsnittet for nasjonalt nivå i området for «vurdering for læring». Ungdomsskolen har for 10. trinn en litt dårligere skåre enn i fjor. Voksnes rettigheter etter Opplæringsloven 4-A1, ivaretas ved tilbud i voksenopplæringen i Modum. Det er lite behov for slik opplæring. Dette kan skyldes at det er en høy terskel for innbyggere å ta fatt på et utdanningsforløp i voksen alder, samt at det er relativ lav arbeidsledighet. Når det gjelder spesialundervisningen i Sigdalsskolen skoleåret er det i overkant av 6 prosent av elevene som har enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Dette ligger lavere enn andre kommuner, og kan være et utslag av at skolene i større grad klarer å gi en tilpasset SIDE: 3

19 Sak 44/16 opplæring innenfor ordinært undervisningstilbud. Dette kan være en naturlig følge av at det gis opplæring i mindre grupper og dermed er lettere å tilrettelegge undervisningen for elevenes ulike behov. I Den gode skole er det nedfelt et mål om at alle elevene i Sigdal skal komme inn på første valget sitt til videregående skole. Alle elevene fikk tilbud om skoleplass i videregående opplæring, og registrert påbegynt 1VG. SIDE: 4

20 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 45/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7569/16 Arkivnr.: 614 A10 &40 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/45 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ UTVIDELSE AV KJELLERETASJEN I NERSTAD BARNEHAGE OG NY AVDELING I PRESTFOSS BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: På grunn av lavt barnetall de siste årene, er det vurdert at det ikke behov for flere barnehageplasser i barnehageplanperioden Midlene fra Disposisjonsfondet avsatt til vurdering av ny avdeling ved barnehagen på Nerstad og i Prestfoss flyttes til I 2019 skal barnehageplanen revideres. Dersom det er behov for ytterligere barnehageplasser i neste planperiode, brukes midlene til å prosjektere disse plassene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kommunestyresak 3/14 «Fremtidig barnehageutvikling «og Kommunestyresak 52/16: «Den økonomiske situasjonen for barnehagene.» Saksutredning Konklusjon: Et godt utbygd barnehagetilbud er en viktig faktor for å kunne trekke mennesker i etableringsfasen til byga og dermed øke folketallet. Barnehageplasser i nedre del av bygda kan bidra til at det vil være mer attraktivt for de som pendler ut av bygda på jobb og for de som de som evt. velger barnehageplass i nabokommune. Vi har nok barnehageplasser pr. i dag, men barnetall og behov skifter raskt fra år til år. På bakgrunn av synkende barnetall de nærmeste årene, ser rådmannen ingen grunn til å bygge ut/etablere flere barnehageplasser på Nerstad og i Prestfoss de nærmeste årene. Barnehagene i Sigdal kommune har ledig kapasitet og kommunen kan i stor grad imøtekomme barnehageplangruppas definisjon på full barnehagedekning, med unntak av at kommunen ikke har nok plasser til at alle kan tilbys 5 dager/fulltidsplass. Det er fortsatt SIDE: 1

21 Sak 45/16 mange som ønsker redusert plass, og dagens etterspørsel etter fulltidsplasser kan imøtekommes. Dersom fødselstallet skulle eskalere i rask takt, før en evt. ny barnehageplan foreligger i 2019/2020, vil det være mulighet for omgjøre kjelleretasjen i Nerstad barnehage til en barnehageavdeling ved noen byggetekniske endringer. I Prestfoss barnehage ser rådmannen for seg løsninger som f.eks. utelivsbarnehage, omgjøre en av de kommunale boligene til barnehageformål eller bygge på en ny avdeling på eksisterende barnehagebygg. Bakgrunn: I Kommunestyret den ble det fremmet en sak om barnehageøkonomi. I vedtak fra Kommunestyret sak 52/16 fremgår det følgende i 4. avsnitt: «Optimal og bærekraftig drift som imøtekommer prognoser om synkende barnetall i åra framover. Justering av budsjett 2016 og økonomiplan Det avsettes kr til vurdering av ny avdeling ved barnehagen på Nerstad og i Prestfoss. Finansiering: Disposisjonsfondet.» Sigdal kommune har som barnehagemyndighet ansvar for å gi alle barn med rett til barnehageplass en plass jf. Lov om barnehage 8. Sigdal kommune har 204 barnehageplasser barnehageåret 2015/2016. Sommeren 2016 valgte Båsheim barnehage å avvikle driften på grunn av lav etterspørsel. Sigdal kommune disponerer dermed 180 barnehageplasser barnehageåret 2016/2017. Høsten 2016 er 164,5 av disse plassene i bruk. I Kommunestyresak 3/14 vedtas Sigdal kommunes barnehageplan for perioden Planen beskriver dagens situasjon, (2013/2014) befolkningsprognoser i forhold til antall barn 1-5 år, og en vurdering av fremtidens behov for barnehageplasser. I planen vises det til at kommunen har hatt full barnehagedekning i mange år, ut fra definisjonen om at alle som har rett til plass og ønsker en plass har fått plass, men ikke nødvendigvis i sitt nærmiljø. For å sikre at begrepet full barnehagedekning gir et barnehagetilbud i samsvar med brukerbehovet, definerte barnehageplangruppa følgende: «Alle med rett til plass skal ha en plass» Foreldre skal få det antall dager de ønsker Sigdal kommune må ha nok barnehageplasser til at alle kan tilbys 5 dager Foreldrene skal enten tilbys plass i nærmiljø eller i nabobarnehage Dersom foreldre ønsker det, skal førskolebarn siste året i barnehage, tilbys barnehageplass i sin skolekrets. Definisjonen av barnehagetilbudet sammen med fremtidig befolkningsutvikling dannet grunnlag for å stipulere et behov for 30 nye plasser i nedre del av bygda fra Hvor mange av disse plassene som kunne være overkapasitet i perioden ville være usikkert, da en ikke kunne forutsi om prognoser i forhold til fødselstall sammenfalt med faktiske tall og hvor stor plasstype foreldrene ønsket. Det ble derfor i saksutredningen til barnehageplanen gjort oppmerksom på at tallene måtte tolkes med forsiktighet da svingninger i +/- i antall fødsler og etterspørsler vil gi stor utslag i en liten kommune som Sigdal. SIDE: 2

22 Sak 45/16 Med bakgrunn i forslag til tiltak for å imøtekomme det stipulerte behovet, ble det vedtatt følgende prioritering, for over tid å kunne tilby de nye barnehageplassene: 2013/2014: Inngå samarbeid med eierstyret i Nerstad barnehage i forhold til å ta i bruk eksisterende kjellerlokaler i barnehagebygget og utløse inntil 18 nye plasser. 2014/2015: Dekke behovet ved å stimulere private aktører til etablering av andre former for barnehage med ca. 10 plasser i eks. familiebarnehage, gårdsbarnehage eller utebarnehage. 2015/2016 Utvide Prestfoss barnehage med plasser ved å bygge på en ny avdeling og inngå samarbeid med eierstyret om privat drift av plassene, dersom behovet fortsatt er tilstede. Administrasjonen har vært i dialog med barnehageeier/daglig leder i Nerstad, for å inngå samarbeid med eier i forhold til utvidelse. Saken har vært tatt opp under tilsyn og på de årlige befaringene/besøkene i etterkant av oppstart av nytt barnehageår. På bakgrunn av sviktende barnetall og lavere etterspørsel, har det vært enighet i at «prosjektet» med å istandsette kjelleretasjen til barnehageformål utsettes. Kjelleretasjen i Nerstad barnehage er på ca. 154 m2 og kan ved utbedringer på b.la. ventilasjonsanlegg, sanitærforhold og garderobeforhold rask settes i stand til å ta i mot flere barn, dersom det skulle være behov for det. I august 2017 og 2018 er det henholdsvis 18 og 10 barn som skal over i skolen, og det vil kunne bli en del ledige barnehageplasser. Av 2015 kullet er det kun 5 barn som ikke har barnehageplass, mens det i 2016 kullet vil være 6 barn som etter hvert trolig vil ha behov for en barnehageplass på Nerstad. På bakgrunn av det lave barnetallet var det i 2014/2015 og 2015/2016 heller ikke grunnlag for å inngå et samarbeid med andre aktører i forhold til andre former for barnehagedrift eller inngå samarbeid med Eier av barnehagedriften i Prestfoss barnehage om utvidelse av en ny avdeling og inngå avtale om privat drifting av disse plassene. På befaring med daglig leder i Prestfoss barnehage i august 2016, ble det vurdert ulike løsninger som kunne utløse flere plasser ved et evt. behov. I tillegg til å bygge på eksisterende bygg, foreslo daglig leder at det kunne opprettes en utebarnehage. Prestfoss barnehage har b.la en lavvo i skogen og en gapahuk som kan brukes til dette formålet. Administrasjonen er kjent med at kommunen har boliger mellom barnehagen og Sigdal bakeri som evt. kan tas omgjøres til barnehageformål og tas i bruk, dersom behovet for flere plasser er til stede. I første omgang kunne dette vært å etablere en familiebarnehage med tilknytning til Prestfoss barnehage. En familiebarnehage kan ta i mot inntil 10 barn. Vurdering: Kommunen skal oppfylle barnehageplass til alle som har søkt innen fristen og som har rett til en barnehageplass i Sigdal. Denne plikten oppfyller kommunen. Det er derimot flere barn i kommunen som ville hatt rett til plass på grunn av alder, men som foreløpig ikke ønsker en plass. Barn som er under 2 år kommer inn under kontantstøtteordningen, og erfaringsvis starter flere av disse barna først opp i barnehagen det året kontantstøtten faller bort. SIDE: 3

23 Sak 45/16 Høsten 2016 går det totalt 137 barn i de private barnehagene. Av disse er det 106 barn som har en heltidsplass. Vi ser trenden med at flere og flere ønsker en større plasstype en tidligere. Dette kan også skyldes at barnehageeier ikke har samme fleksibiliteten i forhold til valg av dager som tidligere. Barnehageeierne i kommunen skal forholde seg til maks foreldrebetaling. I merknader til forskrift om foreldrebetaling 2 fremgår det følgende: «Foreldrebetalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud. Barnehageeier står imidlertid fritt til å bestemme hvor mye lavere prisen for et deltidstilbud skal være. Administrasjonen er i god dialog med barnehagene, og det er ingen signaler som tyder på at de kommer til å justere foreldrebetalingen, slik at en 3 og 4 dagers plass koster bortimot tilsvarende det en fulltidsplass gjør. Dersom dette skjer, vil en kunne anta at foreldrene velger et heltidstilbud, og da vil behovet for flere plasser være tilstede Middels befolkningstilvekst tilsier at det må fødes 28 barn i kommunen. I 2016 var fødselstallet 16. I august 2016 var administrasjonen på besøk rundt i barnehagene, og det ble i møtet med Prestfoss og Nerstad satt fokus på behov for nye barnehageplasser. I dialogen med de daglige lederne fremkommer det at behovet for nye plasser ikke er tilstede på nåværende tidspunkt. De ser utfordringen med lave barnekull. I august 2017 er det 43 barn som skal over i fra barnehage til skole. Dette kullet vil trolig erstattes av de 15 barna som er født i Sigdal i 2016 og som fortsatt er folkeregistrert her etterhvert. ( 1 barn har flyttet) På bakgrunn av synkende barnetall de nærmeste årene, ser rådmannen ingen grunn til å bygge ut/etablere flere barnehageplasser på Nerstad og i Prestfoss de nærmeste årene. Dersom fødselstallet skulle eskalere i rask takt, eller at barnehageeier endrer prisene på deltidstilbudene, før en evt. ny barnehageplan foreligger i 2019/2020, vil det være mulighet for omgjøre kjelleretasjen i Nerstad barnehage til en barnehageavdeling ved noen byggetekniske endringer. I Prestfoss barnehage kan flere plasser løses ved f. eks å opprette en utebarnehage, omgjøre en av de kommunale boligene mellom barnehagen og Sigdal bakeri til barnehage eller bygge på en tredje avdeling. SIDE: 4

24 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 46/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5698/16 Arkivnr.: 143 C20 Saksbeh.: Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/46 Kommunestyret KS-/ HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Rådmannens forslag til vedtak: Handlingsprogram for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vedtas. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saksutredning Konklusjon: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal være et styringsverktøy for kommunen. Planen skal i sin helhet revideres hvert fjerde år og hovedutvalget for oppvekst og kultur foretar en årlig rullering av handlingsprogrammet som går over fire år. Bakgrunn: Kulturdepartementet har krav om at kommunen må ha en plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for å få tildelt spillemidler. Overordnet målsetting for kultur er å utøve forebyggende ungdomsarbeid og samarbeide med skole, barnevern, politi og lag og organisasjoner om utvikling av aktiviteter som gjør Sigdal til et godt sted å leve. Være en god samarbeidspartner og hjelper for kulturaktørene i kommunen. SIDE: 1

25 Sak 46/16 Vurdering: For å få tildelt spillemidler må anleggene ligge i vedtatt kommunedelplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet revideres årlig. Nye anlegg som søker om spillemidler blir lagt inn og anlegg som har fått tildelt midler tas ut av prioritert plan. Det er fortsatt fra to til fem års ventetid på å få utbetalt spillemidler. Analyse over langsiktige oppgaver for tiltak, utbygging og tilrettelegging (10-12 år) Sigdal har en forholdsvis stor anleggsmasse hvorav de fleste anlegg drives av frivillige lag og organisasjoner. For å kunne opprettholde en god drift av anleggene er det viktig å legge til rette for en enda bedre utnyttelse av de eksisterende anlegg til både organisert og uorganisert fysisk aktivitet. Samarbeid med lag og organisasjoner og nabokommunene er viktig ved etablering av nye anlegg. Det er likeledes viktig å prioritere rehabilitering og utbedring av eksisterende anlegg slik at disse kan være i aktiv bruk. Listen over aktuelle utbyggingsoppgaver og fysiske aktiviteter er uprioritert og er basert på registrerte planer fra lag/foreninger og kommunale anlegg, samt tiltak som har framkommet i forbindelse med planarbeidet. UPRIORITERT LANGTIDSPLAN ÅR Anlegg/tilrettelegging Tilrettelegging av skileikområde med gapahuk, Nerstad Ansvarlig Invest. Kostn kr. Merknad Nedre Sigdal IF 30 Ordinære anlegg Sikringstiltak/utbedring lysløype, Nerstad Gjerde 400 meter Nedre Sigdal IF 450 Ordinære anlegg Asfalt til rulleski i lysløype/ny trase til eksisterende lysløype, Nerstad Nedre Sigdal IF Ordinære anlegg Toppdekke avlastningsbane, Nerstad Nedre Sigdal IF Ordinære anlegg Anlegge ny trase for motocross løype, Sigdal Motorsenter NMK avd. Modum og Sigdal 1500 Ordinære anlegg Snøscoterløyper til fornøyelseskjøring Sigdal og Eggedal JFF Ordinære anlegg Feltrittsbane, Gladheim gård Utvidelse av parkering/belysning på bane, Trøseng Ridehus Sigdal og omegn hestesportslag Sigdal og omegn hestesportslag Sigdal og omegn hestesportslag Ordinære anlegg Ordinære anlegg Ordinære anlegg SIDE: 2

26 Kunstgressbane Sigdal Skiklubb/Nedre Sigdal Idrettsforening 5000 Ordinære anlegg Sak 46/16 Utbedre Slettebakken skianlegg, Slettebakken og omegn Sigdal Skiklubb 5000 Ordinære anlegg Oppgradering av hoppbakker Eggedal IL 800 Ordinære anlegg Oppgradering av lysløype, Hovsmoen Gunnerudbakken. Ønsker å finne nye bruksområder, da stillaset til den gamle hoppbakken er fjernet Øvre Sigdal IL Øvre Sigdal IL Omlegging av løypa, nye lyspunkter og armaturer. Nærmiljøanlegg Lysløype, Nedre Eggedal Sterna IL Ordinære anlegg Rulleskibane, Nedre Eggedal Stjerna IL Ordinære anlegg Skateboard rampe, Nerstad Sigdal kommune Nærmiljøanlegg Bedring av adkomst til, og kvalitet på, badeplasser (Badeberget i Eggedal og Slettelandet i Prestfoss) Sigdal kommune Nærmiljøanlegg Tarzanløype, Eggedal skole Eggedal skole og idrettslag Nærmiljøanlegg Ferdigstillelse av uteområde ved Prestfoss skole Sigdal kommune- Prestfoss skole og FAU Nærmiljøanlegg Ferdigstillelse av uteområde ved Nerstad skole Sigdal kommune- Nerstad skole Nærmiljøanlegg Utvikling av skilt og stier/løyper Sigdal kommune/frivillige organisasjoner Ordinære anlegg Kart over områder/stier og løyper Sigdal kommune/frivillige organisasjoner Ordinære anlegg Universelt utformende fiskeplasser langs Soneren og ved enkelte fiskevann som er lett tilgjengelige ift. adkomst med bil Sigdal kommune/frivillige organisasjoner Nærmiljøanlegg Flombelysning Prestfoss Idrettspark Sigdal kommune 600 Nærmiljøanlegg SIDE: 3