Møteinnkalling. Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk. Utvalg: Møtested: 2. etasje, Brannstasjon Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Møtested: 2. etasje, Brannstasjon Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Nils Myren Leder Anita Stamnes Hågensen sekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/07 RS 1/07 RS 2/07 RS 3/07 RS 4/07 RS 5/07 Innhold Referatsaker Orientering om søknad om tilskudd fra statsbudsjettets kap post 60 til tiltak i kommunale fiskerihavner Handlingsplanen for eldreomsorgen - rapportering Kvalifikasjonskrav for deltidspersonell brann Lillian Mårvik Engbakken - gnr.39 bnr.21, søknad om bruksendring av brygge, uttalelse fra Kystverket. DSBs kommuneundersøkelse om Samfunnssikkerhet og beredskap 2005 RS 6/07 Rekvisisjon av kartforretning og avtale om makeskifte - Brigt Olav Lauvsnes RS 7/07 RS 8/07 RS 9/07 RS 10/07 Ny bru over Lauvsneselva. Anbefaling for valg av anbyder Karl Anton Høstland, gnr. 13 bnr.8, søknad om deling av grunneiendom. Tildeling av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og til skogkultur, tynning, miljøtiltak og andre tiltak i skogbruket Erosjonssikring av Lauvsneselva - godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE RS 11/07 Refusjon av trafikksikkerhetsmidler bevilget 2003 RS 12/07 PS 2/07 PS 3/07 PS 4/07 PS 5/07 PS 6/07 PS 7/07 PS 8/07 Reguleringsplan for Stranda, Leirvika og Breivold, kommunens vedtak stadfestes under visse forutsetninger Grunnpakke "Sett elg" - Forslag til 2-årsavtale mellom Flatanger kommune og NINA naturdata as. Kommunale mål for forvaltning av hjortevilt i Flatanger Forskrift om jakttid på elg Innspill fra Flatanger kommune Skuddpremier i Flatanger - Ny behandling Retningslinjer for prioritering av søknader om SMILmidler i Flatanger kommune for Retningslinjer for tildeling av NMSK-midlene i Flatanger kommune 2007 Ole B. Mork og Magnar Sivertsen - Oppstart av reguleringsplan -Masseuttak og deponering Lukket

4 PS 9/07 PS 10/07 PS 11/07 Ole Hustad gnr 23 bnr 2. Søknad om bruksendring Christop Lauterburg/Mario Piatti - Plassering av båtutlegg i Harravika Bygging av Dahlefoss kraftstasjon - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel

5 PS12/07Referatsaker RS11/07Orienteringomsøknadomtilskuddfrastatsbudsjettetskap.1062 post60tiltiltakikommunalefiskerihavner RS12/07Handlingsplanenforeldreomsorgen-rapportering RS13/07Kvalifikasjonskravfordeltidspersonellbrann RS14/07LillianMårvikEngbakken-gnr.39bnr.21,søknadombruksendring avbrygge,uttalelsefrakystverket. RS15/07DSBskommuneundersøkelseomSamfunnssikkerhetogberedskap 2005 RS16/07Rekvisisjonavkartforretningogavtaleommakeskifte-BrigtOlav Lauvsnes RS17/07NybruoverLauvsneselva.Anbefalingforvalgavanbyder RS18/07KarlAntonHøstland,gnr.13bnr.8,søknadomdelingav grunneiendom. RS19/07Tildelingavmidlertilspesiellemiljøtiltakijordbruket(SMIL)ogtil skogkultur,tynning,miljøtiltakogandretiltakiskogbruket-2007 RS20/07ErosjonssikringavLauvsneselva-godkjenningavplanmedtankepå gjennomføringmedbistandfranve RS21/07Refusjonavtrafikksikkerhetsmidlerbevilget2003 RS22/07ReguleringsplanforStranda,LeirvikaogBreivold,kommunens vedtakstadfestesundervisseforutsetninger

6 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Grunnpakke "Sett elg" - Forslag til 2-årsavtale mellom Flatanger kommune og NINA naturdata as. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 13/ Rådmannens innstilling Hovedutvalg for Næring, miljø og teknisk finner å kunne inngå avtale med NINA naturdata as om at Flatanger kommune kjøper Grunnpakken Sett elg basert på data fra elgjakta i 2007 og Dette til en pris av kr mva pr år, som finansieres over viltfondet.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Grunnpakke Sett elg - 2-årsavtale mellom Flatanger kommune og NINA naturdata as. S Grunnpakke "Sett elg" - Forslag til 2-årsavtale mellom Flatanger kommune og NINA naturdata as. NINA naturdata as Vedlegg 1 Kjøpsavtale Saksopplysninger Flatanger kommune v/ viltansvarlig har mottatt forslag til kjøpsavtale fra NINA naturdata as vedrørende kjøp av produktet Grunnpakke Sett elg for jaktårene 2007 og Forslaget til avtale finnes vedlagt, og for detaljer i forhold til produktet henvises det til vedlegget. I hovedsak er produktet Grunnpakke Sett elg en 8-siders brosjyre i farger med statistikk både i form av tabeller og grafiske figurer med hovedvekt på siste jaktår, men også en del sammenstilte data fra Sett-elg fra 1987 og fram til i dag. Brosjyrene leveres årlig i 50 stk eksemplarer, som er tenkt til utdeling til valdansvarlige og andre intresserte i kommunen. Figurene fra brosjyren med noe tekst leveres også som powerpoint-presentasjon, som et sett med lysark, og som pdf-fil som vedlegg til e-post. Dette til bruk for presentasjoner av jakta og elgstammens utvikling over tid i kommunen. Kommunen forplikter seg til å melde inn alle sett-elg data, tildelte fellingstillatelser, fellingsresultat og slaktevekter via hjorteviltregisteret på internett innen 1. desember i jaktåret, og kommunen vil da motta det ferdige produkt innen 15. januar det påfølgende år. Grunnpakken innebærer også at kommunen kan skrive ut fellingstillatelser, sett elg skjema m.m direkte fra hjorteviltregisteret til utsendelse til de ulike jaktvaldene som en erstatning for den manuelle utfyllinga som er dagens praksis. Vurdering Grunnpakke Sett elg er et redskap for å rasjonalisere mengden av rapportering, skjemautfylling og statistikkbehandling for alle elgjaktdataene i en kommune. Systemet er lagt opp slik at saksbehandler i kommunen registrer alle data kun en gang via Hjorteviltregisteret sine internettsider, og så tar NINA naturdata ansvaret for utarbeidelse av statistikk og presentasjoner. I tillegg vil systemet nyttes til utskrift av ferdig utfylte fellingstillatelser m/ tilhørende skjema i forbindelse med jakta hvert år. Med siste års erfaring for bearbeiding av elgjaktdata friskt i minne, er det liten tvil om at dette systemet er rasjonelt og vil lette arbeidet med bearbeiding av elgdata i stor grad. Alle kommunene i miljø- og landbruksforvaltninga i MNR har hatt produktet i 2 år allerede, og vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra de kommunene hva angår deres erfaringer med produktet.

8 Kostnaden er kr 7.000,- pr år + mva, noe som innebærer om lag 70 kr pr felt elg i kommunen. Produktet kan dekkes inn over viltfondets budsjett. Dersom kommunen ikke viderefører praksis med frivillig avgift til skuddpremie, bør fellingsavgiftene økes til maksimalt nivå igjen som tidligere. En anbefaler at kommunen inngår forelagte avtale med NINA naturdata as om kjøp av Grunnpakke Sett elg for jaktårene 2007 og Lauvsnes Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø Teknisk sjef

9

10 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Kommunale mål for forvaltning av hjortevilt i Flatanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 14/ Rådmannens innstilling Hovedutvalg for Næring, miljø og teknisk vedtar vedlagte forslag datert , som kommunale målsetninger for forvaltning av hjorteviltbestanden i kommunen. Vedtaket omfatter perioden , men kan endres i perioden dersom forutsetningene for vedtaket endres underveis i planperioden.

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Kommunale mål for forvaltning av hjortevilt i Flatanger S Kommunale mål for forvaltning av hjortevilt i Flatanger Vedlegg 1 Kommunale mål for forvaltning av hjortevilt i Flatanger Saksopplysninger Bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt som er hjemlet i viltlovens forskrift Forvaltning av hjortevilt og bever av 22. mars 2002, og krever at det skal foreligge en kommunal målsetning på forvaltning av de ulike hjorteviltbestandene i kommunen. Disse målsetningene skal bygge på de nasjonale målsetninger for den enkelte art, og på den måte danne grunnlag for det enkelte vald (tildelingsområde) sin målsetning i bestandsplanbasert forvaltning av den aktuelle viltart. Flatanger kommune har vært gjennom en periode nå med bestandsplanbasert forvaltning, og det framlagte forslag til målsetninger bygger på de vedtatte målsetninger vedtatt i Målsetningene ble diskutert på viltmøte med alle valdansvarlige i Flatanger kommune den Det framkom ingen spesielle merknader til de målsetninger som har vært gjeldende for perioden, bortsett fra at det var en gjengs oppfatning av at målet om å ha et kjønnsforhold i bestanden (basert på sett elg) på 1,5-2 hunndyr pr hanndyr var noe for ambisiøst, og et ikke realistisk mål. Vurdering Vedlagt finnes et forslag til kommunal målsetning for viltartene elg, hjort og rådyr. Dette bygger på de målsetningene som ble vedtatt i 2004, og er i hovedsak uforandret. Det som er forandret er at målet om antall hunndyr pr hanndyr (basert på sett elg) er foreslått hevet til at en har et mål om at det ikke skal være mer enn 3 hunndyr pr hanndyr. I tillegg er en av formuleringene for hjortebestanden endret på bakgrunn av at hjortestammen ikke har hatt den veksten man så for seg for noen år siden. De vedlagte målsetninger foreslås vedtatt som kommunale målsetninger for viltartene elg, hjort og rådyr. Lauvsnes Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø Teknisk sjef

12 Målsetninger for forvaltning av hjorteviltbestanden Vedtatt.. GENERELT: i Flatanger kommune. De kommunale målsetninger bygger på, og ligger innenfor rammen av de nasjonale målsetninger. For alle tre hjorteviltartene legger forvaltningen opp til at en både skal ha en livskraftig og sunn bestand, og at den samfunns- og næringsmessige nytten skal ivaretas. Elg Elgbestanden i kommunen skal forvaltes ut fra en målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand på en størrelsesorden som produserer ca 100 dyr årlig. En elgbestand som har et kjønnsforhold på under 3 hunndyr pr. hanndyr. Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode sikt-soner inn mot veg, og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnettet gjennom kommunen. Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt. Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Hjort Gjennom målrettet forvaltning bidra til en kontrollert utvikling av en livskraftig bestand i de områder hvor hjorten naturlig etablerer seg. Forvalte hjortestammen på en måte som opprettholder en naturlig kjønns- og alderssammensetning. Forvalte hjortebestanden gjennom godkjente bestandsplaner i de områder hvor det synes hensiktsmessig ut fra bestandsstørrelsen. Hjortestammen må forvaltes med spesiell oppmerksomhet da det er knyttet stor usikkerhet til vekstraten og utbredelsesområdet til arten i kommunen. Rådyr Gjennom målrettet forvaltning bidra til å utvikle livskraftige bestander i de områder hvor rådyr naturlig etablerer seg. Forvalte rådyrstammen på en måte som opprettholder en naturlig kjønns- og alderssammensetning. Forvalte rådyrbestanden gjennom godkjente bestandsplaner i de områder hvor det synes hensiktsmessig ut fra bestandstørrelsen. Det er et uttalt mål at næringspotensialet i rådyrstammen må utnyttes bedre. Flatanger Øivind Strøm Veileder landbruk og næring

13 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Forskrift om jakttid på elg Innspill fra Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 15/ Rådmannens innstilling Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk ønsker en videreføring av jakttiden for elg i Flatanger også for perioden Dette innebærer jakttid fra og med til og med 01.10, samt fra og med til og med Dette av hensyn til andre brukere av utmarka, og at det er jakttider som har blitt godt innarbeidet blant alle brukere av utmarka, både jegere og andre. Innspillet oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forskrift om jakttid på elg Innspill fra Flatanger kommune Saksopplysninger På bakgrunn av at Forskrift av 11. februar 2002 nr 149 om jakt og fangsttider, samt sanking av egg og dun opphører fra og med 1. april 2007, og det samme gjelder da for lokal forskrift om jakttid på elg i Flatanger kommune av må kommunen ha noen tanker om jakttid på elg også i de kommende år. Gjeldende jakttider for elg i inneværende periode har vært fra og med 25. september til og med 1. oktober og fra og med 10. oktober til og med 31. oktober. Det er nå fastsatt ny sentral forskrift om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars I den nye forskriften er det meste av delegeringsmyndigheten som tidligere lå til kommunene med hensyn til jakttider overført til Fylkesmannen. Dette har også som konsekvens at kommunen ikke lenger har myndighet til å fastsette forskrift om jakttidsopphold i en 10 dagers periode først i oktober som har vært vanlig i mange år. I Nord-Trøndelag er nå jakttid for elg fastsatt til perioden I forskriftens 3 står det at Fylkesmannen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenkejakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Etter samtale med Miljø- og landbruksforvaltningen i MNR så har det framkommet at Fylkesmannen planlegger å gå ut til kommunene for å få innspill på om det er ønskelig med bl.a. innføring av opphold i elgjakta, på samme måte som hva som har vært vanlig i flere år. Et signal om dette for Hovedutvalget bør derfor utarbeides. Vurdering Kommunene har blitt tillagt lite delegert myndighet i ny Forskrift om jakt og fangsttider mv. av Dette innebærer at en ikke uten videre kan opprettholde jakttidsoppholdet i elgjakta som har vært vanlig i mange år. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har denne myndigheten, og det er sannsynelig at det vil utarbeides en forskrift som er mest mulig lik for hele fylket. Kommunen vil gjennom et vedtak kun komme med et innspill til Fylkesmannens behandling. Det er på bakgrunn av hensyn til andre brukere i utmarka at Fylkesmannen kan innføre jakttidsopphold etter den nye forskriften. Det er hevet over en hver tvil at perioden med opphold i jakttida er godt innarbeidet både hos jegere og andre brukere av utmarka. Det synes derfor ikke å være tungtveiende argumenter for å endre jakttiden for elg som har vært gjeldende fram til dags dato. Det ble gjennomført en omfattende høringsrunde omkring dette blant rettighetshaverne i kommunen i 2003, og det som i hovedsak var signalene den gang var å fortsatt ha jakttidsopphold for elg fom 2. tom 9 oktober. I viltmøte med valdledere i kommunen den framkom det ikke spesielle synspunkter i forhold til jakttider. Det foreslås på bakgrunn av dette at Flatanger gjør et innspill til Fylkesmannen om fortsatt jakttidsopphold for elg i første del av oktober etter gammel modell. Lauvsnes Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

15 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Skuddpremier i Flatanger - Ny behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 16/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune beholder ei ordning med skuddpremie på rev, mink, ravn og kråke med samme premienivå som i dag. Ordninga finansieres ved at det avsettes kr på kommunens driftsbudsjett pr år.

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Skuddpremier i Flatanger - Ny behandling Saksopplysninger Saken var siste gang til behandling i HU-NMT i møte den hvor det ble fattet følgende vedtak: Skuddpremieordningen opprettholdes. Fellingsavgiften for elg settes til maksimum avgift med fratrekk på kr 60,-. Det innkreves en frivillig tilleggsavgift på kr 60,- til fellingsavgiften til skuddpremie. Dette som en prøveordning for 2005 og Prøveperioden er nå ferdig (ved utgangen av mars), og følgende resultater er oppnådd mht innbetaling av frivillig andel av fellingsavgift til skuddpremie: Frivillig innbetaling: 2005: kr 740,- 2006: kr 720,- De faktiske utgifter for kommunen til utbetalinger av skuddpremier har i samme periode vært som følger: 2005: kr ,- 2006: kr 4.650,- For 2003 og 2004 lå utbetalingene på omkring kr ,- Som en ser er det et klart misforhold mellom det beløpet som innbetales frivillig av elgvaldene, og de faktiske utgifter kommunen har til skuddpremier. I våre nabokommuner har de litt ulik praksis til hvordan skuddpremieordningen håndteres, men alle nabokommuner har en skuddpremieordning. I Namdalseid er det en sammenslutning av Namdalseid Jeger- og Fiskeforening, Namdalseid Fjellstyre, og Namdalseid kommune som har gått sammen i et spleiselag for å ha et budsjett til skuddpremier. Hver av deltagerorganisasjonene har siste år gått inn med kr til ordningen, og følgelig bidrar Namdalseid kommune med kr pr år over ordinært budsjett til ordningen. Overhalla kommune yter også kommunalt tilskudd til ordningen, mens Namsos kommune ikke gjør det. Det er likevel skuddpremieordning i Namsos i regi av Otterøy Storvald. I Flatanger kommune har følgende satser vært gjeldende som skuddpremier de siste år: Rødrev kr 150,- Villmink kr 150,- Kråke kr 30,- Ravn kr 30,- I henhold til forskrift om kommunale viltfond av , så er det ikke tillatt å nytte viltfondsmidler til utbetaling av skuddpremie. Spørsmålet om framtidig skuddpremieordning ble lagt fram for alle elgjaktvald på møte den , og det er en generell oppfatning om at det er ønskelig med en skuddpremieordning.

17 Det har imidlertid ikke kommet forslag fra jaktvaldene til hvordan denne skal finansieres, men en kan konkludere med at de to siste års prøveprosjekt ikke har vært vellykket. Vurdering Det 2-årige prøveprosjektet med frivillig innbetaling av 60 kr pr felt elg til finansiering av skuddpremieordningen har ikke vært vellykket. Dersom alle jaktvald hadde fulgt opp dette vedtaket med innbetalinger, ville dette for 2006 blitt om lag kr 6.000,- som kunne brukes til finansiering av skuddpremieordningen. Dette må kunne oppfattes til å være et signal fra rettighetshaverne (jaktvaldene) om at det ikke er ønskelig å gå inn med penger til skuddpremieordning. I Flatanger har vi ikke noe oppegående Jeger- og Fiskeforening, og har heller ikke noe Fjellstyre som på Namdalseid. Dette innebærer at aktuelle eksterne finansieringskilder i hovedsak vil måtte være grunneiere / rettighetshavere. Et annet alternativ vil være at kommunen helfinansierer ei skuddpremieordning, og at det dermed må avsettes en post på driftsbudsjettet til dette. Det anbefales at kommunen viderefører ei skuddpremieordning med skuddpremier som i dag, men at kommunen avsetter kr på driftsbudsjettet til å finansiere ordninga da grunneierne/rettighetshaverne ikke har vist tilstrekkelig vilje til å finansiere ei slik ordning. Flatanger Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

18 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Retningslinjer for prioritering av søknader om SMIL-midler i Flatanger kommune for Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 17/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune ved Hovedutvalg for Næring, miljø og teknisk godkjenner de framlagte Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL) i jordbruket i Flatanger kommune for Dette i henhold til 3 og 18 i Lov om jord (jordloven), og 8 i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Retningslinjer for tildeling av SMILmidler 2007 S Retningslinjer for prioritering av søknader om SMIL-midler i Flatanger kommune for Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av SMIL-midler 2007 Saksopplysninger Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet, er vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket overført til kommunene. Dette med virkning fra , jamfør St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå. Av Forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004 framgår det at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og Næringsorganisasjonene lokalt. De overordnede retningslinjene er diskutert og bearbeidet i møte med faglaga i kommunen på møte den , og det er deres innstilling som legges fram for politisk behandling. I forhold til tidligere år er det foreslått en endring i tilskuddssats, og dette gjelder for hydrotekniske tiltak. Fram til nå har tilskuddssatsen vært på 35 %, men dette kan synes noe for lavt i forhold til å stimulere til aktivitet. Denne typen tiltak innbefatter som regel stor grad av innleid maskinelt arbeid, og liten grad av egeninnsats. Ny tilskuddssats er derfor foreslått til 50% av godkjent tilskuddsgrunnlag. Vurdering De kommunale retningslinjene for bruken av midlene er et resultat av en prosess der både Fylkesmannen i N-T og Faglagene i Flatanger har vært aktive deltagere. Retningslinjene er utformet over samme lest som tidligere år. Det bør være et mål at reglene for disse tilskuddsordningene ikke forandres for mye fra år til år, da forutsigbarhet og likhet i tilskuddssatser mellom år gir en mest mulig rettferdig bruk og fordeling av tilskuddsmidler. En har likevel kommet fram til at en fra året 2007 ønsker å heve tilskuddssatsen for hydrotekniske tiltakk til 50 % for å stimulere til økt aktivitet på området. For øvrig er det ikke foreslått endringer. Kommunen har i år satt av kr til jordbruksdelen av miljøvirkemidlene med bakgrunn i Tiltaksstrategiene som ble vedtatt høsten Dette er om lag like mye som ble brukt til jordbrukssida i Søknadsfristen for disse midlene blir som i fjor 1. September, og det er viktig at midlene profileres høyt fra kommunens side slik at vi får inn mange gode søknader. Dette vil igjen medføre at Flatanger får en så høy andel av midlene som mulig i årene framover. En vil anbefale at de retningslinjene vedtas som de er framlagt. Lauvsnes, den Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

20 Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak (SMIL) i jordbruket i Flatanger kommune for Innledning Som et resultat av regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet ble vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket overført til kommunene med virkning fra 1. Januar 2004, jf. St.meld. nr 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå. Av forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. Februar 2004 og Rundskriv 7 / 2005 fra Statens landbruksforvaltning (SLF), framgår det at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Midlene skal dog brukes i henhold til gjeldene forskrift Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 2. Midler til disposisjon i Grunnlag for tildeling i 2007 Tildelingen er spesifisert på 2 områder: - Nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og spesielle miljøtiltak i jordbruket. - Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i henhold til hovedplan. Det er ikke anledning til å overføre midler mellom disse to områdene. 2.2 Gyldighet Tilskuddsregler og satser gjelder i prinsippet fra 1. Januar 2007 og frem til 31. Desember 2007 eller inntil utbetalingsfullmakten er brukt opp. I Flatanger er søknadsfristen for alle ordninger innenfor SMIL-området satt til 1. September Søknadene for 2007 blir behandlet ved denne fristens utløp, og deretter fortløpende hvis det fortsatt er disponible midler igjen. 2.3 Generelle vilkår Tilskudd kan gis til prosjekter/ tiltak på landbrukseiendommer jf. Jordloven 12, samt områder vernet etter lov av 19. Juni 1970 nr. 63 om naturvern og 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Tilskudd kan videre innvilges til foretak eller eiere som driver og / eller eier en landbrukseiendom, eller til enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak. Det vises for øvrig til forskriften.

21 2.4 Disponible midler 2007 Tabell 1 viser en oversikt over tildelte midler som er bevilget, og er til disposisjon i Tabell 1: Disponible tilskuddsmidler Beløp i kroner Tildelt i 2007 fra Fylkesmannen Sum utbetalingsfullmakt Ansvar pr 1. Januar Skogbruksplanlegging m/ miljøregistrering 0 Disponibelt Disponibelt = Disponibelt til tiltak i henhold til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. 3. Mål for jordbruket (Mål slik de er formulert i kommunens Tiltaksstrategier for 2007) Kommunen har som mål at gjennom oppsøkende virksomhet og kommunale tilskuddsmidler skal en skape aktivitet og få igangsatt prosjekter slik at delmålene innen kulturlandskap og forurensningstiltak nås. Kommunen skal være en pådriver og motivator for å få fram de til enhver tid beste prosjektene innenfor de prioriterte områdene.

22 4. Strategier og innsatsområder (Strategier og innsatsområder slik de ble formulert i kommunens Tiltaksstrategier 2007) Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter - prioriteringer Prioriteres til innhenting av planleggingskompetanse og til konkret organisering av samarbeid angående fellesprosjekter. Kulturlandskap - prioriteringer Stoppe gjengroingsprosessen i gamle beiteområder/kulturmark. Gjenskape noe av utsikten til havet langs hovedferdselsveiene i Flatanger, ved å få bukt med lauvskogoppslag i prioriterte områder. Se dette i sammenheng med å ta i bruk beitearealer som har ligget brakke en periode. Tilrettelegging/ synliggjøring av automatisk freda kulturminner i etterkant av omfattende kulturminneregistreringer i Forurensing - prioriteringer Hydrotekniske anlegg skal fortsatt ha høg prioritet. Både støtte til nyanlegg, samt oppgradering og utbedring av eldre anlegg. Dette betyr også at en vil bruke midler til å dempe erosjonsproblematikk langs elver og bekker, samt bedre kontrollen med overflatevann i tilknytning til dyrka mark. 5. Virkemidler Med utgangspunkt i disponible midler for 2007 er det i tabell 2 satt opp budsjett for bruken av midlene. Tabell 2: Virkemiddelbudsjett for Hovedområder Innsatsområder Forbruk 2004 Forbruk 2005 Forbruk 2006 Budsjett 2007 Planlegging/tilretteleggings prosjekter Planleggingstilretteleggingstiltak Kulturlandskapstiltak Biologisk mangfold Gammel kulturmark Kulturminner/Kulturmiljø Tilgjengelighet/ Opplevelseskvalitet Investeringer i beitefelt Forurensingstiltak Hydrotekn. Anlegg Miljøplantinger Sedimentasjonsdammer Økologiske rensedammer Omlegging fra åpen åker til gras SUM

23 Søknadsfristen for 2007 fastsettes til 1. September Søknad om tilskudd skal skrives på skjema som er utarbeidet av Statens landbruksforvaltning. Skjema heter SLF-453, og kan hentes på SLF sine nettsider: eller hentes ved Næring, miljø og teknisk. 6. Tilskuddsregler 6.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Kommunen fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være. Vilkår: - Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak - Planene skal lede frem til konkrete tiltak - Større informasjons- og markedsføringstiltak kan ikke støttes av denne ordningen - Planlegging/ registreringer som gjennomføres av offentlige myndigheter i forbindelse med offentlig planarbeid, er ikke tilskuddsberettiget. - Det kan gis engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddet kan maksimalt utgjøre kr pr prosjekt 6.2 Kulturlandskapstiltak Kommunen fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være. 1. Bevare og fremme biologisk mangfold Vilkår: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet. - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift. - Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag 2. Gammel kulturmark Vilkår: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres. - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift - Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag 3. Fremme tilgjengelighet og opplevelser i landskapet Vilkår: - Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av jordbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon - Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy

24 - Det gis ikke tilskudd til (trafikkseparerende) gang- og sykkelvei langs bilvei - Rene turstier i utmark omfattes ikke av ordningen, med mindre de utgjør en naturlig del av ferdselen ved og rundt jordbrukets kulturlandskap - Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag 4. Bevare kulturminner og kulturmiljøer Vilkår: - Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap - Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Spesielt ved freda og verneverdige bygninger: - Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket som kan nyttes på en hensiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på landbrukseiendommen - Tilskudd kan gis til freda og verneverdig seterbebyggelse der det er aktiv seterdrift - Freda og verneverdige bygninger på landbrukseiendommen, eller tilknyttet seterbebyggelse, som ikke kan nyttes i næringsmessig sammenheng, deriblant våningshus, kan og omfattes av ordningen ved begrensa utvendige påkostninger som er viktige for et helhetlig gårdsmiljø. - Mindre utvendige påkostninger på andre freda / verneverdige / eldre bygninger på gården som er viktige for å få til et helhetlig gårdsmiljø, kan inngå i tiltaket. - Det kan gis tilskudd med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag - Maksimalt tilskudd pr landbrukseiendom er kr over en periode på 5 år fra tilskudd er gitt. Det gjøres fradrag for investeringstilskudd som er utbetalt over BUordningen eller tilskudd til miljøtiltak i og i forbindelse med samme bygning de siste 5 år. 5. Investeringer i beitefelt Vilkår: - Legge til rette for beiting for å hindre gjengroing, og ta vare på miljøverdiene i kulturlandskapet - Tilskudd gis til faste installasjoner - Gjelder for beiting med småfe og storfe - Fellestiltak vil bli prioritert ut fra kravet om kostnadseffektivitet - Aktuelle tiltak er samle- og skilleanlegg, sperregjerder/ferister, bruer og klopper, transportprammer og enkle husvære (gjeterhytter). - Det kan gis tilskudd med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag

25 6.3 Forurensingstiltak Kommunen fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være. 1. Hydrotekniske anlegg Vilkår: - Det kan gis tilskudd til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon på jordbruksarealer og i vannløp og avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer, herunder terrengutforming med sikte på bedre kontroll med overflatevannet (avskjæringsgrøfter mot utmark). Herunder kommer også inntaks- og nedløpskummer som skal samle overflatevann fra åpengrøft eller terreng ned til lukka løp. - Det kan gis tilskudd til graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp for å redusere erosjon og øke vannløpets selvrenisingsevne. Det kan også gis tilskudd til vedlikehold av eldre / tidligere lukka løp og evt oppdimensjonering. - I tilskuddsgrunnlaget kan en ta med kostnader med erosjonsdempende tiltak og tiltak som skal hindre arealavrenning. - Det gis ikke tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i opprinnelig plan. - Grøfting omfattes ikke av ordningen - For ytterliger informasjon om aktuelle tiltak innenfor ordningen vises til faktaark utarbeidet av Fylkesmannens landbruksavdeling. - Det kan gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag når dette er minst kr Sedimentasjonsdammer og økologiske rensedammer Vilkår: - Formålet er å holde tilbake erodert jord fra jordbruksarealer og selve bekkeløpet - Skal plasseres så nært det aktuelle jordbruksarealet som mulig - Større dammer krever tillatelse fra kommunen i forhold til Plan og bygningsloven - Etablering av terskler i bekk krever tillatelse fra fylkesmannen - Det kan gis tilskudd med inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag 3. Miljøplantinger og leplantinger Vilkår: - Formålet er å bremse vind, redusere avrenning til vassdrag og fremme biologisk mangfold - Det gis tilskudd til etablering av vegetasjonssoner for å fange opp jord og næringsstoffer, redusere skadelig virkning av erosjon og arealavrenning i skråninger, langs bekker, sjøer og lignende - Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag 4. Omlegging fra åpen åker til gras Vilkår: - Målet er å redusere erosjon og avrenning ved å gå over fra åpenåker til flerårig grasdekke på spesielt erosjonsutsatte områder. - Ikke tillatt å bruke kjemiske plantevernmidler - Tilførsel av næringsstoff reduseres til max 70 % av norm - Kan beites sammen med tilgrensende og mellomliggende mark - Tilskudd kan gis med inntil 70 %

26 5. Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg. Vilkår: - Aktuelle tiltak kan være: Høytørkeanlegg for produksjon av høy på erosjonsutsatt areal, oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus. - Det kan også være aktuelt med tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer, tiltak for å hindre gasstap, luktplager m.m - For mer omfattende bygningsmessige tiltak vises det til finansieringsmuligheter gjennom BU-midlene - Tilskudd kan gis med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag 7. Andre bestemmelser Kommunen kan prioritere mellom tiltak innenfor tildelt tilskuddsramme. Kommunen har tildelingsmyndighet og avgjør søknaden. 7.1 Søknad Flatanger kommune har fastsatt felles søknadsfrist for alle ordninger til Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. 7.3 Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunens retningslinjer angir reglene for prioritering av søknader. Retningslinjene er utarbeidet i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene i kommunen. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen, men klagen skal stiles til Flatanger kommune v/ Næring, miljø og teknisk, 7770 Flatanger.

27 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Retningslinjer for tildeling av NMSK-midlene i Flatanger kommune 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 18/ Rådmannens innstilling Hovedutvalg for Næring, miljø og teknisk godkjenner de framlagte Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Flatanger kommune i Dette i henhold til 3 og 18 i Lov om jord (jordloven) og 11 i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Retningslinjer for NMSK- midlene 2007 S Retningslinjer for tildeling av NMSK-midlene i Flatanger kommune 2007 Vedlegg 1 Retningslinjer for NMSK- midlene 2007 Saksopplysninger Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet, ble vedtaksmyndigheten for nærings- og miljøvirkemidlene innen skogbruket overført til kommunene. Dette med virkning fra , jamfør St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå. Av Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. februar 2004 framgår det at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og Næringsorganisasjonene lokalt. Gjennom endring av forskrift (i brev av fra Landbruks- og matdepartementet) er det fra 2006 av tillatt å yte tilskudd til planting. Gjennom ny endring av forskrift den er vedtaksmyndigheten for tilskudd til bygging av skogsveger, tilskudd for drift med taubane o.a samt tilskudd til skogbruksplanlegging flyttet fra kommunen til fylkesmannen. Kommunen har fortsatt ansvar for prioritering av tiltak innenfor disse formål. De overordnede retningslinjene ble behandlet på møte med lederne av faglaga den og de har gitt sin tilslutning til det framlagte forslaget. Vurdering De kommunale retningslinjene for bruken av midlene er et resultat av en prosess der både Fylkesmannen i N-T og Faglagene i Flatanger har vært aktive deltagere. Retningslinjene er utformet over samme lest som de to foregående år. Dette gir forutsigbarhet for aktuelle søkere på disse midlene. Kommunen har i år satt av til skogbruksdelen av miljøvirkemidlene med bakgrunn i Tiltaksstrategiene som ble vedtatt høsten Dette er ca kr mindre enn hva som ble brukt på skogbrukssida i Årsaken til reduksjonen er i første rekke at kommunen ikke lenger har vedtaksmyndighet i skogsvegsaker, da dette er overført til fylkesmannen. Dersom en ser bort fra veitilskuddene i 2006, utgjorde tilskuddene til skogbruksformål bare knappe kr. Budsjettet på kr kan synes noe ambisiøst, men vi vet allerede i dag at det er foretatt en del tynningsprosjekter i 2007, samt at vi forventer en del utbetalinger av tilskudd til planting. Tilskuddssatsene for ungskogpleie, førstegangstynning og planting er gunstige for å få stimulert til økt aktivitet på skogkultursida. Kommunen vil også i 2007 prøve å få engasjert Namdal Skogselskap til å bidra som pådriveraktør i skogbruket i samme størrelsesorden som forrige år.

29 Her vil det også i år bli rettet særlig fokus mot ungskogpleie og planting, og Flatanger kan benytte seg av denne ordningen et visst antall dager gjennom året. For alle ordninger utbetales det tilskudd fortløpende etter hvert som meldinger kommer inn, dog senest innen uke 47. På bakgrunn av dette anbefales det at retningslinjene vedtas som framlagt. Lauvsnes, den Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

30 Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket for Flatanger kommune i Innledende bestemmelser. Kommunen kan tildele tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i samsvar med Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket fastsatt av Landbruksdepartementet den med endringer datert og (heretter kalt forskriften). Tildeling av tilskudd skjer etter skriftlig søknad til kommunen på fastsatt skjema og etter nedenstående retningslinjer. Retningslinjene kan fravikes i særlige tilfelle. Det kan settes nærmere vilkår for tildelingen, jf. forskriftens 3. De investeringene og tiltakene som foretas, må være utført på en skogbruksfaglig og miljømessig tilfredsstillende måte. Investeringene og tiltakene må ikke være i strid med skoglovens formål og bestemmelser, eller i strid med forskrifter gitt i medhold av skogloven. Utbetaling av tilskudd skjer i henhold til forskriftens 10 innenfor rammen av det enkelte års budsjett. Tilskudd som det er gitt tilsagn om, men som det ikke er dekning for innenfor årets budsjett, vil bli utbetalt det påfølgende år dersom vilkårene for utbetaling ellers er tilstede. 2. Tilskudd til skogkultur og andre kvalitetsfremmende tiltak. Det kan gis tilskudd til ungskogpleie, til grøfting og gjødsling på etablerte skogreisingsfelt, til stammekvisting av løvtre, til avskjæringsgrøfter i nye hogstfelt, til førstegangstynning og til planting. Dette jamfør 4 i Forskriften. Feltene må være minst 2 dekar. 2.1 Ungskogpleie. Det kan gis tilskudd til ungskogpleie med inntil 180 kr/daa, begrenset til 60% av kostnadene. Det kan normalt gis tilskudd til ungskogpleie på det samme arealet inntil 2 ganger. Tilskudd til ungskogpleie mer enn 2 ganger må forhåndsgodkjennes av kommunen. 2.2 Grøfting og gjødsling av etablerte skogreisingsfelt Det kan gis inntil 50% tilskudd til grøfting og gjødsling av etablerte skogreisingsfelt. Tiltaket krever forhåndsgodkjenning. 2.3 Stammekvisting av løvtre. Det kan gis 50% tilskudd på stammekvisting av løvtre. Tiltaket krever forhåndsgodkjenning. 2.4 Avskjæringsgrøfter i nye hogstfelt. Det kan gis inntil 50% tilskudd til avskjæringsgrøfter i nye hogstfelt. Tiltaket må forhåndsgodkjennes.

31 2.5 Førstegangstynning. Det kan gis et tilskudd på 150 kr/m3 til førstegangstynning, max. 450 kr/daa. Det er et vilkår for tilskudd at det tas ut minst 2 m3/daa nyttbart virke. For å få tilskudd for tynning utført i perioden 16. april til 31. september er stubbebehandling et vilkår. 2.6 Planting Tilskudd til nyplanting og suppleringsplanting gis med kr 2,- pr plante. I første tildelingsrunde for tilskudd kan det ikke heves tilskudd for mer enn 3000 planter pr skogeier pr år. Tilskudd utbetales på bakgrunn av mottatt skjema Uttak av skogavgift og tilskudd og fremlagt betalt faktura for plantekjøpet. 2.7 Søknadsfrister m.v. Det kan søkes om tilskudd fortløpende, men søknaden må være innkommet innen uke 47 for at tilskuddet skal utbetales innen utgangen av året. Søknader om tilskudd må sendes senest 1 år etter gjennomføring av tiltaket for å være tilskuddsberettiget. Søknader om tilskudd der kostnaden er kr eller mer må meldes inn samme år det er utført for at tiltaket skal være tilskuddsberettiget. 3. Tilskudd til miljøtiltak i skog. 3.1 Tiltak det kan gis tilskudd til. Det kan gis tilskudd til miljøtiltak i skog innenfor de rammer og på de vilkår som fremgår av forskriftens 6 og i samsvar med nedenstående retningslinjer. Det er et vilkår for å få tilskuddet at området er registrert som viktig for biologisk mangfold i forbindelse med verneplan for barskog, MiS- registreringer, Biologisk mangfold registreringer eller lignende vitenskapelig fremgangsmåte. Det kan gis tilskudd for å sette igjen områder eller deler av områder urørt. Det kan gis tilskudd til dekning av merkostnader som påløper pga. spesielle hensyn/tilpasninger ved drift. Det kan gis tilskudd for å sette igjen skog rundt et hønsehaukreir. Det kan gis tilskudd til merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil redusere villmarkspregede områder. Tilskuddssatsen bestemmes i hvert enkelt tilfelle. 3.2 Tilskuddssatser. Det kan gis inntil 30 % tilskudd for å sette igjen områder eller deler av områder urørt. Det kan gis inntil 100 % tilskudd til dekning av merkostnader som påløper pga. spesielle hensyn/tilpasninger ved drift. Tilskuddssatser for andre miljøtiltak enn dette fastsettes ved behandlingen av søknaden. 3.3 Søknadsfrister m.v. Det kan søkes fortløpende, men siste frist er uke 47.

32 4. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket Det kan gis tilskudd til andre tiltak og prosjekter som bidrar til å utvikle skogbruket i kommunen, når tiltaket eller prosjektet ikke omfattes av andre etablerte tilskuddsordninger i landbruket. Aktuelle tiltak er prosjekter som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen for eksempel skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. Dette i henhold til 8 i forskriften 5. Øvrige bestemmelser Utbetaling. Tilskudd utbetales frem til uke 47, eller til årets bevilgning er brukt opp. Søknader om tilskudd som kommer inn etter uke 47 kan utbetales dersom årets bevilgning ikke er brukt opp. Dersom årets bevilgning er brukt opp, skal tilskuddet utbetales når neste års bevilgning foreligger. 5.2 Opplysningsplikt og kontroll. Alle skogsveier som bygges med tilskudd skal resultatkontrolleres. 20% av alle søknader om tilskudd til skogkultur og/eller bruk av skogavgift skal resultatkontrolleres. For øvrig vises det til 12 i forskriften. 5.3 Klage. Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til Fylkesmannen etter bestemmelsene i Lov av 10. februar om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 6. Tiltaksplan for skogbruket i Flatanger Hovedområder Innsatsområder Forbruk 2004 Forbruk 2005 Forbruk 2006 Budsjett 2007 Skogkultur Ungskogpleie Avskjæringsgrøfter Pådriverprosjekt Førstegangstynning Skogplanting Miljøtiltak Skjøtselstiltak Langsiktig bevaring Hønsehaukreir Villmarkspr. omr Andre tiltak Kurs/opplæring * * I tillegg ble det innvilget kr ,- til skogsvegprosjekter i 2006.

33 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Ole B. Mork og Magnar Sivertsen - Oppstart av reguleringsplan -Masseuttak og deponering Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 19/ Rådmannens innstilling Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk som det faste utvalget for plansaker gir tillatelse til oppstart av reguleringsplanarbeid med formål uttak av grusmasser, etablering av steinbrudd og deponering av overskuddsmasser på gnr 32 bnr 1 og gnr 32 bnr 8. Dette på følgende vilkår: Planen må utarbeides av fagkyndige Planutkastet sendes til forhåndsuttalelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Varsel om planstart sendes berørte parter og kunngjøres i henhold til plan- og bygningslovens 27-1.

34 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Forhåndsmelding om masseuttak og deponering av overskuddsmasser S Ole B. Mork og Magnar Sivertsen - Oppstart av reguleringsplan - Masseuttak og deponering Potet'n Vedlegg 1 Forhåndsmelding om masseuttak og deponering av overskuddsmasser 2 Kart Saksopplysninger Vi har mottatt søknad fra Potet n v/ Carl Danielsen for grunneierne Magnar Sivertsen på gnr 32/1 og Ole Bernhof Mork på gnr 32/8 om oppstart av reguleringsarbeid for etablering av masseuttak-grus på 32/1, etablering av steinbrudd på 32/8 og deponering av overskuddsmasser på 32/8. Det er snakk om 3 atskilte områder for de ulike aktivitetene. Område 1-grusmasser på gnr 32/1: Ligger nord for Harrasvatnet på Oppland inntil eksisterende skogsbilveg til Nordseteren. Området ligger i produktiv skogsmark, der ca halvparten av omsøkt område er snauhogd. Det er tatt ut masser til eget bruk tidligere i forbindelse med bygging av skogsbilvegen. Grusmassene er av god kvalitet, og dekker alle bruksområder. Område 2- steinbrudd på gnr 32/8: Området ligger øst for Kvitberget på Oppland og like ved opparbeidet skogsbilveg langs Storelva. Området ligger i lavproduktiv skog med fjell i dagen. Område 3 deponering av overskuddsmasser på gnr 32/8: Området ligger i forlengelsen av skogsbilvegen langs Storelva og øst for planlagt steinbrudd. Området er allerede planert og utfylt for utvidelse av landbruksareal, og det planlegges utfylling av overskuddsmasser i utvidelsen av dette området. Det skal kun deponeres ikke-forurensende løsmasser (jord-stein-stubb). Området ønskes tatt i bruk til landbruksformål etter deponering. Alle områdene ligger innenfor LNF-område i kommuneplanen av juni Alle 3 omsøkte lokaliteter ligger innfor det som er klassifisert som et viktig viltområde. Dette med bakgrunn i hjorteviltbestanden. For øvrig kommer planlagte tiltak ikke i konflikt med andre kjente sektorinteresser. Vurdering Magnar Sivertsen og Ole Bernhof Mork ønsker å regulere 3 mindre områder på Oppland til masseuttak grus, steinbrudd og deponeringsområde for løsmasser. Mork driver i dag i anleggsbransjen som entreprenør, og Sivertsen er nabo og ansatt i anleggsfirmaet. For å få til en kommersiell drift knyttet til grus og steinmasser er de avhengige av å få regulert områder til formålet.

35 Alle de tre omsøkte områdene ligger inntil eksisterende skogsbilveier, og de ligger godt i skjul i forhold til bebyggelsen på Oppland. Noe skogsmark vil bli berørt av tiltaket, men i liten grad høgproduktiv mark. Alle områdene ligger innenfor hva som er kategorisert som viktig viltområde i kommunen. Dette er på bakgrunn av stor elgbestand, og bør ikke være til hinder for en regulering av områdene som omsøkt. For å styrke entreprenørvirksomheten vil det være viktig for Mork å få klargjort områder til de skisserte formål for å kunne tilby lokale leverenser av masser ved eventuelle utbyggingsprosjekter spesielt i Jøssund/Oppland og Sørnessetområdene. Vi vil på bakgrunn av dette tilrå at reguleringsarbeidet kan starte som omsøkt på gnr 32/1 og 32/8, og det bør gis føringer om at planen skal utarbeides av fagkyndige. Planutkastet bør også sendes til Fylkesmannen til forhåndsuttalelse på bakgrunn av vilt- og skoginteressene. Lauvsnes Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø Teknisk sjef

36

37

38

39 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Øivind Strøm Saksframlegg Ole Hustad gnr 23 bnr 2. Søknad om bruksendring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 20/ Rådmannens innstilling A: Hovedutvalg for Næring, miljø og teknisk finner å kunne godkjenne mindre vesentlig reguleringsplanendring i stadfestet reguleringsplan for Gladsøya av og gir tillatelse til at hyttetomten midlertidig omreguleres til boligformål. B: I medhold av plan- og bygningslovens 88 gis det tillatelse til bruksendring av hytte med gnr 23 bnr 2 fnr 25 på Gladsøya til bolig. Dette på åremål og skal oppheves når kommunen krever det. Dette med virkning fra

40 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ole Hustad gnr 23 bnr 2. Søknad om bruksendring S Ole Hustad gnr 23 bnr 2. Søknad om bruksendring Ole A Hustad Vedlegg 1 Ole Hustad gnr 23 bnr 2. Søknad om bruksendring Saksopplysninger Vi har mottatt søknad fra Ole A Hustad om bruksendring av fritidseiendom/ hytte med gnr 23 bnr 2 fnr 25 til bolig. I søknaden opplyser Hustad at han har vært bosatt som skatteyter i kommunen de siste årene, og hans ser ingen grunn til å endre dette da han om ikke så mange år kan pensjoneres og være i Flatanger det meste av året. Likningsmyndighetene har overfor Hustad påpekt at det er maktpåliggende at en har en bolig i den kommunen en bor om en kan være skattyter til kommunen, og dette er den faktiske årsak til at søknad om bruksendring foreligger. Bolighuset på gården Solhaug disponeres av Flatanger Fritid AS til utleie, slik at denne bygningen ikke fyller kravene til at Hustad har bolig i kommunen. Omsøkte eiendom (gnr 23 bnr 2 fnr 25) ble gitt tillatelse til bruksendring fra hytte til bolig gjennom HU-NMT sin sak 96/02. Dette på midlertidig basis. I forbindelse med senere sak i 2005 (kommunestyrets sak 20/05) om oppfyllelse av boplikten på gården Solhaug (23/2), opphevet kommunestyret den midlertidige bruksendringen av hytta, pga at boplikten ble innvilget å kunne oppfylles av andre enn Hustad selv. Vurdering Hytta som det søkes bruksendring på er det gitt utslippstillatelse til, og følgelig tillatelse til innlegging av vann i HU-NMT sin sak 138/96. Hyttetomten er innregulert i stadfestet reguleringsplan for Gladsøya av En bruksendring som omsøkt vil kreve at det gis en dispensasjon fra reguleringsplanen. Hytta har samme standard som et bolighus, og ut fra dette vil vi tilrå at det gis tillatelse til midlertidig bruksendring av hytta til boligformål. Flatanger er også å betrakte som en fraflyttingskommune, med stadig synkende folketall, og det er viktig for kommunen å kunne legge til rette for personer som ønsker Flatanger som bostedskommune. Lauvsnes Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø Teknisk sjef

41

42 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Christop Lauterburg/Mario Piatti - Plassering av båtutlegg i Harravika Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 21/ Rådmannens innstilling Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk som havnestyre gir midlertidig tillatelse til utlegging av to fortøyningsbøyer for båtutlegg som omsøkt. Dette på følgende vilkår: 1. Båtutleggene må legges slik at de ikke kommer i berøring og ikke skader eksisterende vannledning. 2. Det må utarbeides en samlet plan/oversikt over båtutleggene og det tillates kun ett utlegg pr. eiendom. 3. Tillatelsen opphører når sjøområdene blir regulert og det må da avsettes nødvendig areal til småbåtanlegg/område for båter på svai eller det fremmes en samlet plan fra grunneierne om båtutleggingsplan. Vedtaket er fattet i medhold til havnelovens 18.

43 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om plassering av båtutlegg i Christoph Lauterburg m.fl. Harravika U Plassering av båtutlegg i Harravika Odd Inge Harravik m.fl. I Merknader angående søknad om Odd Andersen m.fl. plassering av båtutlegg i Harravika S Christop Lauterburg/Mario Piatti - Plassering av båtutlegg i Harravika Saksopplysninger Vi har mottatt søknad om utlegging av båtutlegg fra Christoph Lauterburg og Mario Piatti som har hver sin hytte i Harravika hyttefelt. Plasseringen er vist på vedlagte kart. Reguleringsplanen innbefatter ikke sjøarealene og det er ikke vist noen løsning for håndtering av småbåter for hyttefeltet. Det er flere båtutlegg i området som ikke er omsøkt. Vi har innhentet forhåndsuttalelse fra grunneierne i området. Odd Andersen, Erling J. Skjengen og Josef Neuerer har i brev av 2. januar 2007 bemerket at det går en vannledning i omsøkt område for båtutlegg og at området øst er en landnot og sildgarnplass fra gammelt av som benyttes til formålet i dag. De ønsker at det ikke blir utsatt flere båtutlegg utenfor marbakken i Harravikas østlige del fordi området er en offentlig ankringsplass og viktig område for fiske av sild. Det vises for øvrig til vedlagt brev. Odd Inge Haravik skriver den 8. januar 2007 at fortøyningene og båtutlegg er pr. dags dato mildt sagt kaotisk. Det er knapt mulig verken å fiske eller sette sildgarn på vika lenger. Dette er en situasjon som er lite tilfredsstillende og som ingen er tjent med verken fastboende eller hytteeiere. Han skriver også at det var føringer i reguleringsplanarbeidet med egen plan for båtutlegg. På bakgrunn av dette ber Haravik om utsettelse med behandlingen inntil berørte grunneiere har utarbeidet egen plan for båtutlegg. Vurdering I sjøkartet er Haravika avmerket som ankerplass. I kommunens arealplan ligger båtutleggene i område FLFN (Fiske, friluft, ferdsel og naturområde). Det er flere båtutlegg som ligger i området som ikke er behandlet og en opprydding i området er ønskelig. Den beste løsningen er at grunneierne har utarbeidet en samlet plan for dette og at de har kommet til enighet om midlertidig løsning. På sikt må sjøområdene reguleres slik at vi får en avklaring på småbåtanlegg og båtopplag på land. Det er gitt signaler om at reguleringsplanområdet skal tas opp på nytt i forbindelse med fortetting med nye hytter. Omsøkte båtutlegg vil i liten grad forverre sjøområde med hensyn til ankring og fiske. Ut fra dette bør det gis midlertidig tillatelse til utlegging av båtutlegg til vi får en samlet plan for området enten som et forslag fra grunneierne eller ved regulering av sjøområdene. Lauvsnes, den Gurid Halsvik Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

44 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Bygging av Dahlefoss kraftstasjon - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 22/ Rådmannens innstilling Hovedutvalget for næring, miljø og teknisk som det faste planutvalget finner å kunne gi dispensasjon fra kommunens arealplan av 21. juni 2006 om tiltak innenfor NLF område for oppføring av ny kraftstasjon, senking av avløpskanal og tetting av sideløp for Dahlefoss kraftstasjon. Dette fordi utbyggingen/fornyingen av kraftstasjonen er et samfunnsnyttig tiltak. Vedtaket er gitt med medhold av plan- og bygningslovens 7.