Sluttrapport Cross-Over. Mære, 14. januar 2014

Transkript

1 Sluttrapport Cross-Over. Mære, 14. januar 2014 Verksemdsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2011/3/0045. Prosjektnamn: Søkarorganisasjon: Ansvarlege for planlegging og gjennomføring: Cross-Over. Redd Barna. Bjørg Nyjordet og Magnar Gilberg Kunstnarar Adresse Mære, 7710 Sparbu Telefon Mobiltelefon E-postadresse 1

2 Forord. Cross-Over er eit kunstnarinitiert integreringsprosjekt. Målet er å forebygge, eventuelt løyse opp i konfliktar mellom norskungdom og invandrarungdom. Arbeidsforma har vori workshops, leia av to profesjonelle kunstnarar. Hovedfokus har vori lagt på tryggleik for individet, relasjonsbygging i arbeidsgrupper og at ulikheit og individuell kunnskap vert ei konstruktiv drivkraft til samhandling. Prosjektet fekk midlar frå Extrastiftelsen i Prosjektet vart detaljutvikla i Same året vart også brukt til rekrutering av deltakarar og til kontakt opp mot samarbeidspartnarar. Gjennomføringa med ungdommane var i Det vart gjennomført i alt 6 workshops. Gjennomføringane skjedde i kommunane Steinkjer, Stjørdal, Levanger, Grong og Namdalseid. Siste del av 2013 vart også brukt til vidareutvikling av prosjektet, der målsettinga har vori korleis ein kan vidareutvikle Cross-Over til bruk både nasjonalt og internasjonalt. Det er også venta to eksterne rapportar for prosjektet; ein som tek for seg det reint kunstfaglege og ein som tek for seg dei integreringsfaglege sidene i prosjektet. Vi ønsker å takke Extrastiftelsen for tildelte midlar, som gjorde oss i stand til å utvikle og gjennomføre prosjektet. Stor takk også til Redd Barna for viktige innspel i planleggingsfasen. Samandrag. Bakgrunn. Som profesjonelle kunstnarar arbeider vi i periodar med elevar frå ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Desse forskjellane kan skape spenningar som hemmar integreringa og som skaper mistru mellom ulike grupper. Gjennom workshopane, har vi sett at kreativt, praktisk arbeid ofte minskar fordommane, slik at den konstruktive samhandlinga vert styrka. Målsetting. Cross-Over skal skape arenaer for samhandling mellom ungdom med ulik etnisk- og kulturell bakgrunn, slik at ungdommane vert ein positiv ressurs i utviklinga av eit fleirkulturelt samfunn. Målgrupper. Innvandrar- og norskungdom. Prosjektet inviterer premissleverandørane for den lokale integreringa. Som kunstprosjekt, vil tilfeldig publikum kunne følge delar av prosessen. Gjennomføring. Prøvde ut 6 gjennomføringar med ulike strategiar, i 4 kommunar. Gjennom workshops, bygd opp med ca 10 samlingar, skal deltakarane: 1. Finne område, egna til møteplass. 2. Innreie møteplassen, for å gjennomføre eit måltid. 3. Presentere arbeida sine for publikum, samt ta del i ein samtale med aktørane for integreringa. Gjennom kunstnariske prosessar skal deltakarane synleggjere noko av sin eigen bakgrunn -ei bevisstgjering kring individet som ressurs. Vidare legg vi vekt på, at dei individuelle ytringane må tilpasse seg og/eller påverke fellesskapet sine rammer. Det kunstnariske arbeidet må dvele kring tema som: Kven er eg? Kven er vi? Kva er vår samhandling? Kva er vår styrke som gruppe? Resultat. Deltakarane fekk vist seg fram som ressurspersonar og enkeltindividet vart avmystifisert. Dette opna for relasjonsbygging. Ungdommane utvikla også forståing av språknyansar og grensesetting, slik at kommunikasjon og samkvem vart tryggare. Vidare planar for prosjektet. Cross-Over skal være ein arena der ein bygger tillit mellom minoritetsgrupper og majoritetsgrupper, slik at ein når målsettingane innan integrerings- og inkluderingspolitikken. Prosjektet kan også vidareutviklast til ein modell som 2

3 kan brukast i miljø med ei fleirkulturell preging, og i miljø med mykje indre spenning, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har tinga to rapportar, ein kunstfagleg og ein integreringsfagleg. Desse legg premissane for vidareutviklinga av prosjektet. Innhald. Kap 1. Kap 2. Kap 3. Kap 4. Bakgrunn for prosjektet / målsetting. Prosjektgjennomføring / metode. Resultat og resultatvurdering. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / målsetting. 1a) Generelt. Cross-Over er eit prosjekt der vi i ei samansatt gruppe av ungdommar, med ulik etnisk og kulturell bakgrunn, bruker kunstnarisk kompetanse for å synleggjere deltakarane sine referansar og ressursar. Prosjektet skal arbeide med å bygge relasjonar på tvers av etniske og kulturelle skilje. Prosjektet inviterer difor deltakarar både frå innvandrarmiljøet og frå det norske ungdomsmiljøet. Saman med to profesjonelle kunstnarar, skal ungdommane planlegge og bygge møteplassar ute i sitt eige nærmiljø. Møteplassen skal dekke funksjonane å møtast og å kunne gjennomføre eit mindre måltid. Det kunstnariske uttrykket skal fokusere på ungdommane sin eigen kultur og bakgrunn, samt kva vi som gruppe kan ha felles. Prosjektet skal gjennomførast som workshops på offentlege stader, som er lett tilgjengelege, slik at publikum kan observere og kommentere prosessen. Prosjektet vert avslutta med eit felles måltid der vi inviterer til samtale mellom deltakarane og personar (politiske / administrative) som er med på å legge premissane for integreringa i lokalsamfunnet. I pilotprosjektet vert det gjennomført 6 workshops. 1b) Bakgrunn. Vi arbeider på heiltid som skapande kunstnarar, med atelier på Mære, i Nord-Trøndelag. Vi arbeider med separatutstillingar, utsmykkingar i offentlege rom, utviklar og turnérer formidlingsopplegg for barn og unge. Utviklar kunstprosjekt frå tema økologi, natur, gjenbruk. I vårt engasjement gjennom Den kulturelle skolesekken har vi stadig erfart at innvandrarbarn sin kompetanse vert underestimert. Gjennom workshops vi held på skolane, har vi sett at kreativt, praktisk arbeid ofte gjer at fordommane vert borte og at den konstruktive samhandlinga vert styrka. Vi ønsker difor å utvikle eit prosjekt der personar med ulik etnisk og kulturell bakgrunn kan kome saman for å erfare eit tverrkulturelt samarbeide, der ein opplever dei menneskelege ressursane og der relasjonar kan byggast. Regjeringa vil sikre at dei nyinnvandra raskast mogleg kan bruke ressursane sine i det norske arbeidslivet og i samfunnet. Dette skal ein primært nå ved å tilegne seg god kunnskap til språket, kulturen og samfunnstilhøva. Innvandrarane skal tilpasse seg det norske samfunnet. 3

4 Men skal integreringa fungere og innvandrarane verte ein resurs, må også det norske samfunnet være nysgjerrige på innvandrarane og på den kunnskapen og erfaringa dei bringer med seg. Eit pluralistisk samfunn må erkjenne indre spenningar og ut frå det utvikle alternative modellar for kunnskapsutvikling og samkvem. Cross-Over fokuserer på dette. Ungdom med ulik etnisk bakgrunn skal kome saman i eit prosjekt som fokuserer på forståing av det ukjente, slik at det ukjente vert ein ressurs og ikkje ein trugsel mot å utvikle eit fleirkulturelt samfunn. 1c) Målsetting. Cross-Over skal utviklast til å verte ein arena for samhandling mellom ungdom med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Ein arena som skal gje deltakarane tryggleik til å eksponere seg og til å bygge relasjonar, slik at individet både kan være ein ressurs og ei utfordring for fellesskapet, og på den måten være med på å prege og å utvikle eit pluralistisk samfunn. Prosjektet skal sjå etter potensialet når individuelle ytringar må velge mellom å tilpasse seg eller å utfordre eksisterande rammer. Prosjektet vil fokusere på omgrepa; kven er eg, kven er du, kven er vi, kva er vår samhandling? 1d) Målgruppe Primær målgruppe: Ungdom med ulik etnisk og kulturell bakgrunn, inkludert etnisk norske. Felles for ungdommane er at dei ønsker å tilpasse seg nye levevilkår og bygge nye relasjonar. Sekundær målgruppe: Publikum. Arbeidet med workshops vert difor plassert sentralt, slik at tilfeldige forbipasserande i periodar kan oppleve delar av prosessen. Sentrale aktørar i det lokale integreringsarbeidet. Desse vert inviterte til ein samtale med ungdommane under avslutningssermonien. 1e) Revidert budsjett. Budsjett i søknaden Revidert budsjett 2012 Lønn, sosiale utgifter ,00 Arbeidskostnader ,00 Rekruttering ,00 Innkjøpte tjrnester/honorar ,00 Dokumentasjon ,00 Ekstern kompetanse ,00 Sjå merknad 1. Materiell/utstyr ,00 Verkty, materialer, transp ,00 Felles måltid ,00 Andre utgifter ,00 Adm. / kontorutgifter ,00 Møtekostnader Utvikling av etterbruk ,00 Sum , ,00 Merknad 1. Støtte fra fylket, kommunar og næringsliv vart mindre enn budsjettert (sjå finansiering). Budsjettet er redusert med kr ,- Vi har teki heile reduksjonen på posten tolk. Dette fordi vi gjennom rekrutteringsarbeidet fekk råd om å arbeide utan tolk, for å komme nærare inn på deltakarane. Posten tolk går ut og vi sett inn rekruttering som eigen post og overfører kr ,00 fra posten ekstern kompetanse til rekruttering. Dette fordi det har 4

5 vori mer tidkrevande enn forutsatt å rekruttere deltakargruppene. Vi overfører også kr ,00 fra posten ekstern kompetanse til posten verkty, materiale, transport fordi det no vert lengre å kjøre ut til dei nye ungdomsgruppene enn planlagt. 1f) Finansieringsplan. Finansieringsplan 2012 Steinkjer kommune 5.000,- Innvilga 2008 Eigne midlar ,- Lokalt næringsliv ,- N-T Fylkesgalleri ,- Innvilga 2009 Revidert finansieringsplan Steinkjer kommune ,- utbet Eigne midlar ,- Levanger kommune ,- utbetalt 2012 N-T Fylkesgalleri ,- utbetalt 2009 Extramidler ,- Søkn. Redd Barna Extramidler ,- utbetalt 2012 Totalt ,- Totalt ,- Kap 2. Prosjektgjennomføring / metode. 2a) Endringar i høve opprinneleg plan. 2a1) Rekruteringa var ein av dei kritiske suksessfaktorane. Vi hadde satt av to månadar til dette arbeidet. Som hovedstrategi ønska vi å nå ungdommane i fritida deira og vi ville bruke kommuneadministrasjonen til å opprette kontakten, helst også til å etablere gruppene. Flyktningekonsulentane i kommunane var naturlege samarbeidspartnarar og førstegongsresponsen var god i alle kommunane. Prosjektet var på alle måtar midt i blinken for integreringsarbeidet deira. Utfordringa oppstod når vi skulle finne dei norske ungdommane som var interesserte i å delta. Etter kvart konkluderte vi med, at det mangla eit ledd i kommuneadministrasjonen som hadde kontakt med både innvandrarungdom og norskungdom. Men før denne erkjenninga brukte vi mykje tid og ressursar på å bygge opp grupper som kunne delta i prosjektet. Konsekvensane av dette var at vi måtte omdisponere budsjettet og at framdriftsplana måtte redigerast. Vi måtte også oppsøke nye kommunar for å teste ut prosjektet i. 2a2) For å rekrutere ungdomsgruppene prøvde vi ut fleire strategiar. Gjennom desse ulike valga fekk vi så erfaring med korleis dei ulike måtane å samle ungdommane på, påverka sjølve gjennomføringa av prosjektet. I Steinkjer kommune enda vi opp med å samarbeide med ungdomsarenaen Huze. Vi oppfattar det slik, at ungdommane her vart plukka ut noko mot sin vilje. 5

6 På Stjørdal kontakta vi kunst- og kulturverkstaden Lokstallen. Dagleg leiar satte samman ungdomsgruppa. I Levanger kommune rekrutterte vi ungdommar frå Levanger vidaregåande skole og ifrå Leira mottak. I Grong kommune kopla vi oss opp mot kommunen si bolystsatsing. Kommunen rekrutterte ungdommane. Her var interessa så stor at vi gjennomførte 2 prosjekt. I Namdalseid kommune kontakta vi kulturetaten. Kultursjefen motiverte ungdomsskoletrinnet ved Statland skole til å delta. 2a3) Arbeidsoppgaven med å utvikle private rom og felles rom, var for abstrakte for denne alders- og interessegruppa. Omgrepa ein må ty til i romkommunikasjonen er heller ikkje tilrettelagt for denne målgruppa. Etter erfaringa på Steinkjer, valgde vi difor å erstatte desse oppgavane med meire konkrete funksjonar som bord og møteplass. Vi prøvde ut litt ulike oppgaver for dei ulike gruppene. Felles for alle oppgavene var at ungdomane skulle arbeide kunstnarisk med å førebu eit felles avslutningsmåltid med inviterte gjestar. Dette skiftet fungerte godt og ein unngjekk mykje frustrasjon. 2a4) I budsjettet opererte vi med ein utgiftspost til tolk og terapeutisk kompetanse. På grunn av den store ressursbruken i rekrutteringsarbeidet, valgde vi undervegs å omdisponere midlane. Denne søknaden vart godkjent. I arbeidet med ungdommane såg vi at nettopp det med språkbarrierar kunne være ein kontaktskapande faktor. Tolk ville nok skapt ein distanse og relasjonsbygginga ville vorti hemma av dette. Utgiftsposten til terapeutisk kompetanse tok vi ut av budsjettet etter samtalar med helsesøster. Ho refererte til eigen praksis og meinte vanleg medmenneskeleg omsorg ville være tilstrekkeleg i dei fleste situasjonane. Der det ikkje strakk til, kunne vi alternativt kontakte det kommunale helsevesenet. 2b) Gjennomføring av dei ulike delprosjekta 2b1) Steinkjer kommune. Her heldt vi fast på den opphavlege ideen om å arbeide med ulike rom. Ungdommane her var nok rekrutterte noko mot sin vilje. Til saman førte dette til frustrasjonar i gruppa og eit manglande engasjement. Etter 3. samlinga konkluderte vi med å avslutte prosjektet. 5 deltakarar. Totalt 8 timar. Periode 15. mai til 29. mai b2) Stjørdal kommune. Denne gruppa var overrepresentert av innvandrarungdom og alderen var i overkant av det vi hadde definert som målgruppa vår. Vi endra arbeidsoppgaven frå å arbeide med rom, til å arbeide kunstnarisk med ulike bord som skulle brukast til sjølve avslutningsmåltidet. Dette gjorde oppgaven konkret og ungdommane vart svært engasjerte. Dei kom seg lettare inn i prosessen. Gruppa var noko sårbar i høve til offentlegheita, slik at vi valgde å gjennomføre prosjektet innomhus og meir skjerma enn kva vi hadde i målsettinga. Det vart gjennomført 7 workshops, inklusive avslutningsmåltidet. 11 deltakarar. Arbeidde i grupper med to ungdommar. Totalt 30 timar. Periode 5. februar til 15. mars b3) Levanger kommune. Her kom ungdommane frå ulike miljø. Dette ga ei konstruktiv spenning inn i gruppa, noko som påverka prosessen positivt. Sjølv om det her ikkje var nokon ytre rammer som heldt prosjektet saman, vart aktiviteten prega av gode relasjonar og konstruktive dialogar. Arbeidet i denne gruppa vart organisert i ein situasjon som var noko opnare mot publikum enn kva situasjonen på Stjørdal var. Sjølve avslutninga var utandørs og gjenstandane vart inkluderte i ei større utandørs sommarutstilling. Det vart gjennomført 10 workshops. 11 deltakarar. Totalt 34 timar. Periode 17. april til 24. mai

7 2b4) Grong kommune. For å rekruttere gruppa, annonserte kommunen dette som eit lønna sommararbeid til ungdom. Her vart gruppa såpass stor, at vi etablerte 2 grupper. Den eine vart finansiert av bolystprosjektet i kommunen og den andre av Cross-Over. Som på Levanger, kom også ungdommane her ifrå ulike miljø. Desse gruppene fekk i oppgave å gå ut i det offentlege sentrumsområdet og finne eit egna område for å lage ein møteplass og å gjennomføre ein kunstnarleg produksjon for å innreie denne, slik at ein kunne gjennomføre avslutningsmåltidet der. Desse gruppene var dei som vart mest eksponerte for eit tilfeldig forbipasserande publikum. I kvar gruppe vart det gjennomført 10 workshops med 10 deltakarar. Arbeidde i grupper med tre ungdommar og ei gruppe med fire. Totalt 60 timar pr gruppe. Periode 24. juni til 19. juli b5) Namdalseid kommune. I samråd med skoleleiinga, plasserte kultursjefen prosjektet hos Statland ungdomsskole. Nokre av lærarane var saman med oss som observatørar. Desse var engasjerte og fagleg nysgjerrige. Dette ga oss fleire interessante diskusjonar og innspel. Ungdommane her kjente til kvarandre frå skoletida. Ungdommane samarbeidde i 5 grupper og kvar gruppe skulle utforme eit bord til avslutningsmåltidet. Dette var det mest komprimerte av alle gjennomføringane. Det vart gjennomført 5 workshops. 14 deltakarar. Arbeidde i grupper med tre ungdommar og ei gruppe med to ungdommar. Totalt 22 timar. Periode 24. oktober til 1. november Kap 3. Resultat og resultatvurdering. 3a) Vurdering i høve målsetting. 1. målsetting Utvikle situasjonar som kan gi gode møte mellom innvandrarungdom og norskungdom Konklusjon: Cross-Over opna for at alle deltakarane fekk vist seg fram i gruppa, både som faglege og sosiale individ. Ungdommane ga kvarandre respekt for den bakgrunnen og for dei framtidsvisjonane kvar einskild hadde. Dette vart ei slags avmystifisering av enkeltindividet, slik at gruppa tok til å bruke individa fordomsfritt som ressurspersonar. Dette ga ei opning for at relasjonar kunne byggast. 2. målsetting Utforske gode og dårlege romopplevingar. Konklusjon: Gjennom prosessen måtte deltakarane ta stilling til kva område dei opplevde som gode og som dårlege i samanhengen møtestad. I mindre grupper måtte dei utforske romkvalitetar og kva potensiale som dei ulike uteromma hadde. I plenum måtte dei så argumentere for sine synspunkt. Dette fungerte godt og var ein bevisstgjerande prosess. Når deltakarane fann nye kvalitetar i nærområdet sitt, opplevde dei også kommunen som ein god base for liva sine. 3b) Vurdering i høve til idé. Rom vert lett eit abstrakt omgrep for dei fleste. Etter utprøvinga på Steinkjer endra vi difor oppgavane noko og innførte nokre funksjonar som hadde med gjennomføringa av avslutningsmåltidet å gjere. Prosessen vart da meire konkret, slik at det vart lettare å utvikle idéar og å kommunisere kring uttrykka vi prøvde ut. 3c) Vurdering i høve til gjennomføring. Måten vi gjennomførte kunstprosjektet på, var heilt reelt i høve til korleis vi som kunstnarar arbeider med eigne prosjekt. Prosessane fram mot vedtaka som måtte gjerast, var prega av diskusjonar og argumentasjon. Inga avgjersle vart teki på grunnlag av avstemmingar. Alle avgjersler var eit resultat av samtale og argumentasjon. Alle var såleis med på å utvikle idéane. Dette var utviklande for deltakarane og avgjerande for at motivasjonen kring arbeidet heldt eit høgt nivå. 7

8 3d) Vurdering av prosessen som integreringsstrategi. Språkforståing er ein viktig kvalitet for å lykkast med integreringsarbeidet. I nokre grupper følte dei utanlandske ungdommane seg trygge på språket, slik at det ikkje vart eit hinder for å kommunisere. Dette gjorde dei også tryggare i å hevde sine meiningar og å vise fram sine kvalitetar. Gruppene klarte også å utvikle humor til internt bruk, men også til bruk i plenumssituasjonar. I andre grupper hadde dei utanlandske deltakarane ei svakare språkforståing. Dette påverka tryggleiken i gruppa, slik at både den kreative og den sosialiserande prosessen gjekk seinare. Når ein derimot kom over i produksjonsfasen og monteringsfasen, der det fysiske arbeidet var tydlegare i fokus, så endra også kommunikasjonen i gruppa seg; det vart enklare å kommunisere gjennom handling og difor tryggare for individet. Dette førte raskt til at det sosiale aspektet i prosjektet vart styrka. Det er også viktig å merke seg at kunstprosjektet ga dei framandspråklege deltakarane eit godt høve til å trene seg i språklege nyansar og faglege uttrykk. Ungdommane fekk også raske tilbakemeldingar på kva som ikkje var akseptabel framferd. Dette var med på å førebygge konfliktar og på å bygge respekt for andre kulturar sin måte å forholde seg til andre personar på. Vi ser også, at det å ha eit reelt prosjekt å samarbeide kring, gjer at ein har eit påskot til å ta kontakt, slik at relasjonsbygging får eit godt fundament å utvikle seg på. 3e) Vurdering av kunstverka. Dei ulike kunstnariske arbeida kan ein sjå på som utprøvingar for ei eventuell seinare vidareføring mot eit endeleg og permanent kunstverk. Under arbeidet med Cross-Over har vi endra synet på verdien av å vidareføre desse arbeida fram til permanente kunstverk. Ein slik prosess vil krevje ein større del av profesjonelle aktørar, slik at det ikkje vert plass for reell deltaking frå ungdommane. I ein integreringskontekst ser vi på gjenstandane som sekundære, medan sjølve prosessen og hendingane kring denne er det viktigaste for å gje ungdommane oppleving av å kunne påverke sin livssituasjon og i å få innsyn i korleis demokratiske prosessar går føre seg. 3f) Vurdering av avslutningsmåltidet. I det daglege kommunelivet er det som oftast vaksengenerasjonen som inviterer. Dei unge og spesielt innvandrarane er på vitjing. Vi snur på dette og seier at det etablerte skal vitje ungdommane og innvandrarane, på deira premissar. Dette i seg sjølv kan være ei grei øving å gjere, slik at det etablerte får ei kjensle av korleis det oppleves når andre set dagsorden. Gjennom avslutningsmåltidet får ungdommane vist seg fram som kreative ressursar for kommunen. Dei får også stilt spørsmål direkte til myndigheitspersonane kring tema dei opplever som viktige for sin livssituasjon. Dette gir ei positiv oppleving av dei demokratiske spelereglane våre, og viser konstruktive måtar for å ta opp konfliktfylte tema på. Samtalen er meire nyansert, og evnar å nærme seg gode løysingar betre, enn kva diskusjonen gjer. Kap 4. Oppsummering og vidare planar. Det har vori interessant å erfare korleis ungdommane, som var med på Cross-Over prosjektet fekk etablert fleire arenaer, som ga plass for samhandling på tvers av ulik kultur og bakgrunn. Vi ser også at deltakarane har tilegna seg realkompetanse og arbeidserfaring, som gir dei ein større balast i vurderinga av framtidig utdannings- og arbeidsvalg. Vi opplevde at ungdommane stort sett hadde eit tydeleg engasjement og at dei klarte å kome seg utanfor si eiga komfortsone. Ungdommane hadde lite fråvær eller forseintkoming. Vi 8

9 tolkar dette som at kunstprosjektet Cross-Over var særs vellykka og at det har i seg eit potensiale som absolutt kan vidareutviklast for å nå andre, men beslekta målsettingar og målgrupper. Fleire utsagn i loggboka tyder på at ungdommane har hatt rike opplevingar under workshoppen: Har blitt kjent med mange nye mennesker med ulike erfaringer og kulturbakgrunner. En veldig bevisstgjøringsprosess. Har hatt to trivelige uker. Trivelige, blie, kreative og artige mennesker å jobbe med. Har samarbeidet godt i både gruppe 1 og som hel gruppe (10 ungdommer, pluss Magnar og Bjørg) Jeg synes at det var artig å jobbe som kunstner og det var artig å bli kjent med nye folk. Synes arbeidsmiljøet var på topp. Vi har lyst til å være med neste år. På Levanger avtalte fleire av deltakarane å møtast etter at workshoppen var ferdig. Gjennom arbeidet har vi erfart at Cross-Over har sine særskilde suksessfaktorar: Viktig at dei kunstfaglege prosessane er reelle. Viktig at ein engasjerer kunstnarar, som fagleg er trygge på sitt kunstnarlege virke, slik at dei tørr å opne opp prosessane og inkludere ungdommane i arbeidet. Viktig at opplegget får gå over lang nok tid, slik at ungdommane rekk å etablere den sosiale delen av prosjektet. Viktig at ungdommane sitt arbeide og engasjement vert vurdert ut i frå faglege haldningar. Viktig at ungdommane gjennom prosessen klarer å etablere sosiale plattformar som dei vidare kan utvikle relasjonar frå. Viktig at ungdommane får tilegna seg reell kunnskap: o Om kreative prosessar o Om idéutvikling o Om håndverk og materiale o Om andre kulturar o Om mellommenneskelege forhold o Om språk og omgrep o Om saksgang i kommunen o Om å praktisere demokrati For oss som kunstnarar, har gjennomføringa styrka oss i tanken på at dette er ein mogleg måte å arbeide med førebygging og / eller løysing av konfliktar på. Dette har vori ei svært realistisk gjennomkjøring og vil legge premissane for ei vidareutvikling av arbeidet vårt med integrering og konfliktløysing. Etterbruken av erfaringane frå Cross-Over følger to strategiar: Som ein del av etterarbeidet, redigerer vi prosjektforklaringa ut frå dei erfaringane denne gjennomkjøringa har gitt oss. Det reviderte prosjektet Cross-Over kan vi så tilby fleire kommunar som arbeider med innvandringsproblematikk. Pr dato har Snåsa 9

10 kommune komi med tilbakemelding om at dei, som nyoppstarta mottakskommune, fram i tid er interesserte i prosjektet. Den andre delen av etterarbeidet, er å ta erfaringane frå Cross-Over inn i eit større prosjekt Cross-Over international der vi utviklar konseptet for å gå inn i internasjonale konfliktområde. Til dette vidareutviklingsarbeidet har vi avtalt møter med ulike aktørar for å drøfte ulike strategiar. Bl.a Redd Barna, kunstkurator Arne Skaug Olsen, utanlandsformidlinga Norwegian Crafts v/ Gjertrud Steinsvåg. Steinkjer kommune sin ordførar og Betlehem sin ordførar i eit felles ideprosjekt kring ungdomsutveksling. Som grunnlag for å kunne vidareutvikle Cross-Over, har vi tinga to rapportar: A. Den eine skal vurdere prosjektet ut frå reint kunstfaglege kriteriar. Her har vi engasjert kunsthistorikar Robert Øfsti. B. Den andre rapporten skal evaluere prosjektet ut frå integreringseffekt og konfliktnedbygging. Denne rapporten har Berit Berg ved NTNU ansvaret for. Begge desse rapportane vert viktige verkty i arbeidet med å vidareutvikle konseptet. Rapportane vert også sentrale i ein ny søknadsrunde opp mot Extrastiftelsen i Desse rapportane vert i etterkant formidla vidare til framtidige samarbeidspartnarar og dei vil bli ettersendt Extrastiftelsen og Redd Barna. Magnar Gilberg og Bjørg Nyjordet 10