Kamp om arealet ved UiS Mastergradstudentene kastes ut

Transkript

1 Samfunnet oppleves som et kaldt og følelsenerisløst pengemaskineri. kommentar nr. 2/27. januar tipstelefon: Ingen penger til studentboliger Foto: Mohammed Fahmi Basefer Kamp om arealet ved UiS Mastergradstudentene kastes ut Nyheter side 3 Helseinstituttet i underskudd Studentene rammes Stavanger er den universitetsbyen som har lavest dekningsgrad av studentboliger til studentene. Likevel får ikke Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) penger til flere boliger. side 4 og 5 Nyheter side 9 Se våre betingelser på eller kontakt oss på for å bli kunde hos oss du også. Bank. Forsikring. Og deg. Drastiske grep om Studentenes Hus Nyheter side 2, 6 og 7

2 Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: nyheter@smis.no Studentenes Hus kniper til Studentstyret har vedtatt at det ikke er plass til Studentmediene i Stavanger (SmiS) i Studentenes Hus. En av de største og mest aktive studentorganisasjonene ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble rett og slett for stor til å få plass. SmiS skyves ut, for å gi andre linjeorganisasjoner og en kafé mer albuerom. Det var nok et vanskelig valg, men hvor gjennomtenkt det var, er diskuterbart. SmiS var ikke invitert for å komme med sine syn på saken før vedtaket ble gjort. Studentorganisasjonen (StOr) har i lang tid vært frustrert over studentorganisasjonene ved UiS sitt engasjement. For å få opp engasjementet, må vi selvsagt gjøre noe for det, ikke bare tenke at «det går jo ikke uansett». Det er en god tanke å gi organisasjoner sjansen, plassen og ressursene til å bli mer engasjerte, men å kaste ut en av de viktigste og mest engasjerte organisasjonene kan minne om et vådeskudd i retning sine egne målsetninger med Studentenes Hus. Det må vel være planer om utvidelse i framtiden? Det retoriske spørsmålet fra vår organisasjon blir da: «Hvordan skal det kunne vises til engasjement i Studentenes Hus, for å sikre støtte til mer bygging, når den mest aktive organisasjonen er kastet ut?». Noen vil nok rynke på brynene fordi vi skriver om oss selv. Men her er det snakk om en såpass stor organisasjon, opprinnelig tiltenkt halve andreetasje i Studentenes Hus, som nå mister plassen sin. SmiS ønsker å være en åpen, synlig og inkluderende organisasjon. Godt skjult fra campus i paviljong 9 blir det vanskelig å holde kontakten med andre organisasjoner og studenter generelt. Å vise hva vi gjør, invitere studenter til å delta i produksjonen og å tilby opplæring og oppfølging innen vår organisasjon, blir vanskelig fra skyggen av Hagbart Lines hus. Studentmedier er viktig for universiteter, være seg i Trondheim eller Stavanger. Å prioritere SmiS bort fra sentrum av campus er en veldig rar beslutning sett fra vårt ståsted. Vi har som organisasjon stilt oss i ryggen til dem som ønsker et best mulig Studentenes Hus. Vi har samtidig forsøkt å forstå de økonomiske begrensningene. Kravene fra SmiS om stor plass er nødvendige, ettersom vi trenger studio og kontorer. Det er forståelig at andre organisasjoner kan misunne oss for plassen vi har fått, men sett fra vårt perspektiv er det umulig å gjøre jobben vår skikkelig uten lokaler til det. Vi senket kravene til smertegrensen for å gi plass til resten. Det var ikke nok og nå er vi, kanskje UiS sin viktigste studentorganisasjon, kastet ut på «gata». Vedtaket er fattet. Vi får ta avgjørelsen med fatning og gjøre vårt beste fra hjørnet vi er forvist til. Vi får heie på dere studenter når dere nå skal vise at dere er engasjerte og fortjener et flott, eget, hus i sentrum. Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000 leder 27. januar 2009 Å kaste ut en av de viktigste og mest engasjerte organisasjonene kan minne om et vådeskudd i retning sine egne målsetninger med Studentenes Hus. Den visjonløse stat Arshad M. Ali Journalist i SmiS kommentar Staten klarer ikke å forstå innvandrerungdommene, når de tilsynelatende ikke forstår seg selv. Islam overtar dermed den autoriteten som samfunnet i praksis har gitt fra seg. For innvandrere som kommer til Norge, er det viktig å holde på den nasjonale kulturen og identiteten de har fra det landet de emigrerte fra. Dette gjenspeiles blant annet ved at innvandrerorganisasjoner, religiøse foreninger og lignende i hovedsak er nasjonalpregede. For eksempel, så er det syv moskeer i Stavanger: tre tyrkiske, tre pakistanske og én somalisk-arabisk, hvor alle først og fremst er nasjonale, og som videre er blitt oppstykket på grunn av politiske oppfatninger, familiekrangler og annet. Unntaket i dette tilfellet er sistnevnte moské. For foreldregenerasjonen er den nasjonale kulturen av så stor verdi, at mange prøver å spre denne brennende gløden om nasjonalidentitet videre til sine barn. Barna, som kom til Norge som unge, eller som er født og oppvokst i landet, og som ofte har venner med forskjellig bakgrunn, har vanskelig for å ta den nasjonale kulturen like seriøst som foreldrene. Barna leter derfor etter en ny identitet, som ikke har vært lett å finne i en visjonløs stat. Med visjonløs menes en stat som ikke klarer å mobilisere folket, slik at alle føler de er en del av den. Det er lett å få inntrykket av at staten og samfunnet for øvrig, lever to forskjellige liv. Samfunnet oppleves som et kaldt og følelsesløst pengemaskineri, hvor eldre blir kastet på gamlehjem og besøkt to ganger i året av deres nærmeste. Samfunnet blir et sted hvor individer hensynsløst setter seg foran alt og alle andre, hvor materielle goder erstatter menneskets nærhet. Demokratiet oppleves som et janusansikt, fordi det kun aksepterer det som i Vestens øyne er normalt. For eksempel føres kriger i Midtøsten i demokratiets navn, mens de fl este allierte i området, er så lite demokratiske som det går an å bli. Dessuten, når et land har demokratiske valg, og velger for eksempel Hamas, så er ikke Vesten lenger interessert i å følge sine prinsipper. De velger heller å føre samtaler med den tapende part. Dette har ført til at andre og tredjegenerasjons innvandrere har funnet en felles arena: religion. Blant innvandrerne i Norge, og i sentrale deler av Europa, er det som oftest islam. Religionen oppfordrer til å være genuin i alle tilfeller, og viser til en tid da det fantes en autoritet for alle muslimer. For den yngre generasjonen innvandrere blir det lettere å gå god for denne visjonen, fremfor foreldrenes kultur, eller det perplekse samfunnet. Islam overtar dermed den autoriteten som samfunnet i praksis har gitt fra seg. Islam lærer også at alle muslimer er en nasjon, en ummah. Andre muslimers lidelse blir dermed vår lidelse, og deres hat blir vårt hat. Muslimer har også et ansvar overfor andre ikkemuslimer, fordi det er en dyd. Men det er klart det er lettere å reagere, når det er vi som lider. Denne tankegangen kan slå ut forskjellig, ettersom det ikke fi nnes en absolutt autoritet innenfor islam. Av den grunn finnes også den gruppen som ser det som sin plikt å forene alle de muslimske landene for å få til et slik styre. Staten klarer ikke å forstå innvandrerungdommene, når de tilsynelatende ikke forstår seg selv. På samme måte, kan de ikke forvente at disse ungdommene slutter seg til dem, når staten ikke klarer å samle folket. Hvis ikke noe gjøres snarest, kommer ytterliggående oppfatninger til å få større innflytelse. Det er uheldig både for den yngre generasjonen innvandrere, og for samfunnet i helhet. Innvandrerungdom og identitet har blitt diskutert i mange sammenhenger. Men kanskje det er på tide å diskutere stat og visjon? ama@smis.no Illustrasjon: May Linn Clement Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Tormod K. Åmotsbakken, Øyvind Askeland, Silje Ludvigsen, Eirik Dankel, Lars Kristian Aalgaard, Pål Karstensen, Rebecca Charboneau, Jofrid Åsland Lawrence, Magnus H. Wathne, Nada Bojic, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Kjetil Kopren Ullebø, Lars Skåre Storheim, Heidi Skofsrud, Ina Steen Andersen, Eli Toft-Eriksen, Ane H. Vincent, Elin Haukebøe, Torbjørn Kolstø, Lars André Dahl, Margrethe Aas Johnsen, Fredrik Brimsø, Ingeborg Oprann, Sigrid Helene Svendsen, Andreas M. Strømme, Celine C. Normann, Tonje P. Solem, Mohammed Basefer, Therese Ravndal, Geir Søndeland, Arshad M. Ali, Endre Stangeby og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Jens Arve Nygård

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Tormod K. Åmotsbakken - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Silje Ludvigsen - sil@smis.no grafisk design: Jacob Dieset - jdi@smis.no Studenter uten husrom USIKKER FRAMTID: Isabell Humberset (t.v.) og Lene Ruså (t.h.) er to av masterstudentene som fra 1. mars står uten kontorplass. Studentorganisasjonen Pelle, representert ved Lars Jørgen Solvi, blir også kastet ut fra paviljong 10. (Foto: Kristoffer Møllevik) Paviljong 10 skal bygges om, det betyr at masterstudenter mister kontorene sine. Eli Toft-Eriksen tlf: ete@smis.no tekst Det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har ordnet plasser til sine mastergradstudenter ved å bygge om en lesesal i Arne Rettedals hus. INDØKS, linjeforeningen for toårig master i industriell økonomi, reagerer på at masterstudentene ved det Teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) ikke har fått et tilsvarende tilbud, når de nå blir kastet ut av paviljong 10. Vi føler oss svært dårlig behandlet av Universitetet i Stavanger (UiS). Studentene trenger kontorer der de kan jobbe uforstyrret gjennom hele perioden oppgaveskrivingen pågår. Jeg ser på dette som ett av de kritiske punktene for å få til en god oppgave, sier Fredrik Horne, masterstudent i industriell økonomi og avtroppende leder for INDØKS, til SmiS. SV ble prioritert fordi TN har mye mer plass på eget areal enn det SV har, kontrer ressursdirektør John Møst ved UiS. Ny prioritering Møst innrømmer at det etter hvert er blitt trangt om plassen på campus, og beklager at det nå går ut over masterstu- Vi føler oss svært dårlig behandlet av UiS. Fredrik Horne, avtroppende leder i INDØKS dentene. Paviljong 10 skal nå huse de internasjonale studentene ved universitetet. Universitetet har diverse målsettinger som av og til kolliderer. Vi er i beit for plass. Nå måtte vi prioritere de internasjonale studentene, forklarer Møst. Studentene ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ble 14. november informert om situasjonen. Siden da har både Horne, Møst og direktør Gro Sokn ved TN-fakultetet, jobbet for å løse plassmangelen. Mangler oversikt Jeg tok raskt kontakt med ressursdirektør Møst da jeg hørte om byggeplanene, for jeg skjønte at vi måtte fi nne et alternativ. Jeg fi kk da tilbakemelding om å prøve å få plass på eget areal, forteller Sokn. Hun mener det kan bli en stor utfordring når det ikke fi n- nes fl ere ledige kontorer i Kjølv Egelands Hus. I tillegg har ikke Sokn oversikt over hvor mange som har behov for kontorplass. Ingen fra INDØKS skal ha gitt fakultetsledelsen beskjed om at de vil ha arbeidsrom. Jeg jobber med å få plasser til 15 studenter på master i risikostyring, som er tilknyttet samme institutt. Det blir på grupperom, hvor de eventuelt tar med seg bærbare pc-er og sitter sammen. Men hvis INDØKS-studentene også mangler kontorer blir det enda flere plasser som må ordnes, sier Sokn. Bedre neste år Horne mener han ikke er kravstor, og kunne gjerne tenke seg en lignende løsning som SV har fått til. Alt er bedre enn ingenting, sier han. I februar begynner studentene å arbeide med oppgavene, og da trenger de et sted å sitte. Både Møst og Sokn ser fortsatt etter løsninger. Dagens situasjon bør likevel ikke være en bekymring for framtidige studenter. På sikt er det fl ere rom som blir ledige i Kjølv Egelands Hus. Masterstudentene kan få plass på grupperom. Gro Sokn, direktør ved TN-fakultetet Det ser lysere ut for neste vårs masterstudenter, avslutter fakultetsdirektøren. INDØKS INDØKS er linjeforeningen for toårig master i industriell økonozmi. Studiet tilhører Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging. I fjerde semester utgjør mastergradsoppgaven 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger er ikke lovpålagt å tilby kontorer til masterstudentene under arbeidet med oppgaven.

4 4 nyheter SmiS 27. januar 2009 Stavanger får ingen studentbol Tapte kampen om 220 millioner kroner UiS-rektor: Kjempeskuffende og nedslående SiS får ingen mulighet til på bygge flere studentboliger. Det er klart etter at midlene for 2009 har blitt fordelt. For Stavanger er årets tildeling en gedigen nedtur, ettersom Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) ikke får tilsagn til bygging av noen nye studentboliger i 2009-tildelingen. 13 andre studentsamskipnader i Norge får støtte. Ingen midler til SiS kan bety utsetting av et planlagt byggeprosjekt på campus på Ullandhaug. Skikkelig dårlige nyheter Dette var skikkelig dårlige nyheter. Det betyr at sentrale myndigheter ikke forstår at vi fortsatt er i en press-situasjon. Vi har ennå press på boligmarkedet. Dette er ganske nedslående nyheter, sier en skuffet UiS-rektor Aslaug Mikkelsen til SmiS. Milliontildelingen eller snarere mangelen på den er nok et slag i trynet for Universitetet i Stavanger (UiS). Universitetet har flere ganger klaget over generell underfinansiering etter overgangen fra høgskole til universitet i Hvis jeg skal tippe på argumentene som er brukt for tildelingen, så må det være at midler er satt inn hvor det er dårli- Geir Søndeland tlf: gso@smis.no tekst gere sysselsettingsmuligheter enn vi har i regionen. Det er i så fall forståelig. Jeg velger å tro at det er begrunnelsen, og ikke det at vi er underprioritert. Vi har fortsatt ikke gitt opp kampen om å komme i posisjon, sier Mikkelsen og legger til: Men klart dette er kjempeskuffende. Dette føyer seg inn i rekke av tilfeller hvor politikerne ikke bruker virkemidlene de har for å vise at det vi holder på med er viktig, sier UiS-rektoren. Forferdelig vanskelig Tross den pressede boligsituasjonen, vil ikke Mikkelsen gå så langt som å si at tildelingen er uansvarlig sett fra et Stavanger-ståsted. Men tildelingen forkludrer arbeidet med å kunne tilby internasjonale studenter anstendige studentboliger, i motsetning til nødløsninger som innlosjering i brakker, noe som ble iverksatt ved studiestart i august Dette gjør situasjonen forferdelig vanskelig. Det som er et dobbelt signal, er at samtidig som vi skal ta imot fl ere internasjonale studenter, får vi ikke virkemidler for å få det til. Vi må garantere for boliger til internasjonale studenter, og vi brukte mye midler på krisetiltakene som ble igangsatt i høst, sier rektoren. Dette gjør arbeidet vanskelig, og dette er et kritisk punkt for universitetet, slår hun fast. Forundret StOr Studentorganisasjonen (StOr) ved UiS føler seg også snytt: Det var en glede i fjor høst at regjeringen endelig vil satse på studentboliger. Det er fortsatt bra, men vi stiller oss undrende til at Stavanger ikke får noen tildeling, sier Gaute Juveth, leder av StOr. Norsk Studentunion (NSU) sin boligundersøkelse fra i fj or, viste at Stavanger har dårligst dekningsgrad for studentboliger av universitetsbyene i Norge, med bare 9,4 prosent. Studentboliger må være ett satsningsområdene fremover, slik Dette føyer seg inn i rekken av tilfeller hvor politikerne ikke bruker virkemidlene de har for å vise at det vi holder på med er viktig. Aslaug Mikkelsen, UiS-rektor som forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland skriver i pressemeldingen. Vi forventer derfor at det gis tildelinger til studentboliger i krisepakken som skal legges fram på mandag, og at Stavanger da prioriteres, avslutter StOr-leder Juveth. Forventer prioritet neste år Den totale rammen er 220,8 millioner kroner, tilsvarende 964 hybelenheter. SiS Bolig erkjenner nederlaget, men kvesser allerede kniven foran neste års milliontildeling. Vi i SiS er meget skuffet og overrasket over at Stavanger ikke fikk tilsagn ved årets tildeling av tilskudd til bygging av nye studentboliger. I forkant var det varslet at de store byene skulle prioriteres, og vi hadde søkt om 200 hybelenheter. Søknaden gjaldt et prosjekt på en meget gunstig tomt sentralt plassert på campus, mellom Hagbard Lines hus og Hulda Garborgs hus. Tomten er skaffet til veie i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og UiS. SiS vil søke på nytt ved neste års tildeling, og da forventer vi at Stavanger vil bli prioritert, sier Øyvind Lorentzen, daglig leder i SiS Bolig. Studentboligbyen Stavanger Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) kan i dag tilby en hybelenhet til under 10 av 100 studenter tilknyttet SiS. Det er verst av universitetsbyene i Norge. SiS er ikke blant de 13 studentsamskipnadene som fredag fi kk tilsagn på 220,8 millioner kroner til bygging av studentboliger, tilsvarende 964 hybelenheter. Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) roper varsku over studentenes boligsituasjon og krever at regjeringen straks igangsetter byggingen av fl ere studentboliger. Milliontildelingen (Oppført er studentsamskipnad og tilhørende antall tilsagn til oppføring av en hybelenhet) Trondheim, 108. Bergen, 100. Oslo, 182. OAS (Oslo), 118. Østfold (Fredrikstad), 36. Stord/Haugesund (Haugesund), 22. Harstad, 55. Narvik, 27. Sogn og Fjordane (Førde), 3. Agder (Kristiansand), 100. Oppland (Lillehammer og Gjøvik), 68. Buskerud (Drammen), 50. Sunnmøre (Ålesund), 94. Total sum: 964 hybelenheter.

5 SmiS 27. januar 2009 nyheter 5 igmillioner SU: SiS må bygge nå Fordelingen av boligtilsagn for 2009 la vekt på å følge opp og fullføre prosjekter fra i fjor. SiS har tilsagn på 160 boligenheter som ikke er påbegynt. ::Av Tore B. Espedal & Geir Søndeland Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har 160 boligenheter fra 2008 som ennå ikke er påbegynt. Disse er tatt med i departementets vurdering da de fordelte tilskudd for 2009, sier leder i Stavanger Sosialistisk Ungdom (SU) Eirik Faret Sakariassen til SmiS.SU har et ønske om fl ere studentboliger og Sakariassen oppfordrer SiS til å starte byggingen av de 160 boligenhetene så fort som mulig. Boligene må i alle fall begynnes på, sier han. Prosjekter skal fullføres «Det er ved fordelingen av tilsagn for 2009 lagt vekt på å følge opp og fullføre allerede påbegynte prosjekter. Departementet har videre lagt vekt på fortgang i økningen av hybelenheter ved å fordele hele det søkte antallet tilsagn om tilskudd til hybelenheter til fl ere studentsamskipnader.», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. «Oslo er gitt fl est tilsagn på grunn av stort behov for studentboliger og forhold i det private boligmarkedet. Videre er antallet internasjonale studenter og boligmarkedet rundt studiestedet vektlagt. Departementet legger til grunn at studentsamskipnadene skal ha et tilfredsstillende tilbud av studentboliger for studenter med funksjonsnedsettelse.», opplyses det. hugin@smis.no Rekordstor satsning Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland begrunner tildelingen på følgende måte: Årets tildeling er en rekordstor satsing, og jeg vil arbeide for at studentboligbygging økes ytterligere framover, sier Aasland. Kunnskapsdepartementet velger dermed å overse Stavanger sitt behov for studentboliger i denne omgang. LEDER I STAVANGER SU: Eirik Faret Sakariassen. (Pressefoto) Håper på krisepakkehjelp Den foreløpige skjebnen til et planlagt studentboligprosjekt midt på campus på Ullandhaug avgjøres av regjeringens krisepakke. :: Av Geir Søndeland Fredag ble Stavanger oversett i regjeringens årlige milliontildeling for bygging av studentboliger. Derfor skisserte Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) opp én mulighet for at boligprosjektet mellom Hagbard Lines hus og Hulda Garborgs hus ved Universitetet i Stavanger (UiS) kunne bygges som planlagt: Krisepakkehjelp. I forbindelse med krisepakken som regjeringen skal legge fram på mandag (26. januar journ. anm.), er studentboliger nevnt som mulig tiltak. Vi håper i så fall at Stavanger blir tilgodesett. Hvis ikke blir det aktuelle prosjektet forsinket, sier daglig leder Øyvind Lorentzen i SiS Bolig. Høye leiepriser Hvis tiltakspakken ikke lever opp til SiS Bolig sine forventninger, er dette nok en dårlig nyhet for studenter på jakt etter rimelig tak over hodet i Stavanger. Den ferske leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer med at leieprisen på landsbasis steg med 5,7 prosent i Det får Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) til å kreve bygging av fl ere studentboliger. Å bygge fl ere studentboliger bidrar til å senke prisen for hele markedet, sier StL-leder Øistein Svelle til SmiS og lister opp tre argumenter som ble fremført overfor regjeringen før fremleggelsen av gårsdagens krisepakke: Det er ledig kapasitet i byggebransjen, det er stort behov for boliger og samskipnadene sier de har prosjekter som er klare til igangsettelse, sier Svelle. Arbeidsledighet kan gi dyrere leie Før helgen erkjente statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at arbeidsledigheten ventes å stige betraktelig Det er ledig kapasitet i byggebransjen, det er stort behov for boliger og samskipnadene sier de har prosjekter som er klare til igangsettelse. i kjølvannet av f i n a n s k r i s e n. Dette kan skjerpe konkurransen om billig tak over hodet for studenter, hvis spådommen om økning i antall studenter slår til. Ja, vi har sett det tidligere i nedgangstider at studenttallet øker, både fordi man trenger noe annet å gjøre, og fordi man ser at de med lavest utdanning oftest må gå (fra jobben journ. anm.) først. Som vi har diskutert med regjeringen og departementet, kan krisen Øistein Svelle, StL-leder snus til en mulighet ved å heve kompetansenivået, sier StL-lederen til SmiS. Svelle mener at scenarioet med flere studenter i takt med økende arbeidsledighet, skjerper kravene til bedring av boligsituasjonen. Ja, det kan sette enda mer press på boligmarkedet. I tillegg blir det enda fl ere internasjonale studenter, noe som er kjempebra. Men de har jo et enda større behov, og blir prioritert i de aller fleste byer, som igjen gjør at vi trenger enda flere boliger, sier studentforkjemperen. gso@smis.no

6 6 nyheter SmiS 27. januar 2009 hei student SmiS kast av Studenten Navn: Bjørnar Mangersnes Alder: 21 år Studerer: Førsteåret på allmennlærer Har du kjøpt årets pensumbøker? Ikke alle, det blir jo ganske dyrt. Leser du pensum før hver forelesning? Nei, aldri. Jeg leser når det nærmer seg eksamen og når jeg trenger kunnskapen. Skal du på byen eller på fest i helga? Tror det blir fest på lørdag. Jeg pleier ikke kjøre mye temavorspiel Med folk fra klassen din? Andre, men det kommer sikkert noen fra klassen og. Er litt usikker. Har du noen vorspieltips? Jeg pleier ikke å kjøre mye temavorspiel. Men god musikk gjør det koselig. Nok drikke er jo også ganske viktig selvfølgelig. :: Av Karl Gunnar Schmidberger Karlsen For å få plass til flere studentorganisasjoner og en større kafé i Studentenes Hus, har StOr nå sendt en anbefaling til universitetsdirektøren om å utelate SmiS fra huset. :: Av Ina Steen Andersen & Kristoffer Møllevik (foto) Årsaken er at Studentmediene i Stavanger (SmiS) ville tatt opp mye plass i bygget. På grunn av høyere kostnader enn forventet, måtte bygget gjøres mindre enn det som var planlagt. Studentorganisasjonen (StOr) mente i utgangspunktet at den nye planen var grei, og fungerte som en minimumsløsning. Men i etterkant ble det ytret fra fl ere hold at denne løsningen var under det som burde være et minstekrav for huset. Det eneste alternativet var å gjøre noe inne i bygget. Her var det allerede presset. Hvis du ser på tegningene, tar SmiS stor plass. StOr vurderte det, og vedtok en anbefaling om å samlokalisere SmiS i Paviljong 9, forklarer Gaute Juveth, leder i StOr, til SmiS. Den endelige avgjørelsen skal direktør ved Universitetet i Stavanger (UiS) Per Ramvi ta. Han er positiv til StOrs anbefaling. Det virker som en god idé å få plass til større kafé og mer av det studentsosiale. Rasjonelt sett ville det vært mye billigere å samle alle organisasjonene i ett hus, men vi ønsker å ta hensyn til det sosiale og gjøre det vi mener er best for alle studentene, forklarer Ramvi. Lite gjennomtenkt Jeg er sjokkert over at StOr velger bort en studentorganisasjon som er blant de største og mest aktive, sier Tore B. Espedal, ansvarlig redaktør i SmiS.Han mener avgjørelsen til StOr var lite gjennomtenkt. De spurte oss ikke en gang. Vi ble bare informert om beslutningen. De har ikke hørt våre argumenter, sier Espedal. Dette er selvfølgelig kjedelig for SmiS. Det er ikke slik at vi ønsker å kaste studentmediene ut fra Studentenes Hus. Men denne avgjørelsen var til det beste for den jevne student, forklarer Juveth. Den frigitte plassen fra SmiS vil gi plass til fl ere Jeg forstår det slik at slaget er tapt, så vi må nøye oss med det vi får og gjøre det beste ut av det. PAVILJONG 9: Her mener StOr-leder Gaute Juveth at SmiS skal ha tilhold, etter at StOr bestemte seg for studentorganisasjoner og kafeen i første etasje vil kunne bli på størrelse med Bokkafeen i Kjølv Egelands hus. Tidligere StOrleder og studentrepresentant i UiSstyret, Kjetil Clementsen, synes også situasjonen er beklagelig. Vi må likevel være løsningsorienterte. Det er bedre slik ut ifra dagens ståsted. Når det kun ble to Tore B. Espedal, ansvarlig redaktør SmiS etasjer er vi nødt til å prioritere hvilke organisasjoner det er plass til, sier han. Lengst øst I stedet for lokaler i det planlagte S t u d e n t e n e s Hus, vil SmiS overta Paviljong 9, hvor studentavisa, blant andre, har lokaler i dag. Planen er at også studentradioen skal fl ytte inn, og at SmiS dermed kan samlokaliseres i bygget som et alternativ til det nye studenthuset. Paviljong 9 ligger helt øst, mot utkanten av campus. Ledelsen vil være behjelpelige med å bedre fasilitetene i Paviljong 9. Studentmediene vil få mulighet til å lage en liste over tiltak som må gjøres her, forklarer Juveth. Også Clementsen oppfordrer studentmediene til å se løsninger. SmiS vil her få en dobling av det arealet de ville hatt i Studentenes Hus. De har også fått tydelige råd om å komme med en liste over ting de vil ha, påpeker han. SmiS vil her få en dobling av det arealet de ville hatt i Studentenes Hus. Kjetil Clementsen Slaget tapt Jeg forstår det slik at slaget er tapt, og at vi må nøye oss med det vi får. Vi får gjøre det beste ut av det, selv om vi mister den kontak-

7 SmiS 27. januar 2009 es ut es Hus at det ikke var plass til studentmediene i Studentenes Hus. ten med organisasjonene og studentmassen som vi ville fått gjennom Studentenes Hus, som skal ligge sentralt på campus, sier Espedal. I tillegg påpeker han at Paviljong 9 vil måtte gjennomgå en del fysiske oppgraderinger. Ramvi ønsker ikke å si noe om hvor mye UiS er villige til å bruke på forbedringer i Paviljong 9. Det har vi ikke kommet inn på ennå. Men vi ønsker å tilrettelegge for SmiS, forklarer universitetsdirektøren. Allerede synlige StOr-leder Juveth trekker frem at SmiS allerede er en synlig organisasjon, gjennom avisutgivelse og radiosendinger, og at det dermed er andre som trenger den sentrale beliggenheten Studentenes Hus vil gi. Det er andre organisasjoner med større behov for å vise seg frem, som har vanskeligere for å gjøre det alene, mener Juveth. Han påpeker likevel at han har forståelse for at SmiS ikke ønsker å ha lokaler helt i utkanten av campus, og håper at de kan få plass ved en eventuell senere utvidelse av Studentenes Hus. At vi er en synlig organisasjon er vår egen fortjeneste, ikke bare fordi vi har en avis, men også fordi vi er aktive. Se bare på innsatsen under årets studentfest på Folken, hvor SmiS sto bak fl ere av innslagene. Vi burde ikke bli straffet for det, svarer Espedal. isa@smis.no SmiS og Studentenes Hus SmiS var i de aller første planene tiltenkt en hel etasje i Studentenes Hus. Studentmediene gikk senere med på å nedgradere og hadde i de siste planene omtrent halve andre etasje. Nå er SmiS fl yttet helt ut av Studentenes Hus og skal etter planen overta Paviljong 9. Paviljong 9 eksisterer i dag som et midlertidig Studentenes Hus, og ligger helt på østkanten av campus. Studentavisa har i dag sine lokaler i Paviljong 9, sammen med fl ere andre studentorganisasjoner. Studentradioen har i dag sitt radiostudio i Kjølv Egelands hus. SmiS presiserer SmiS forbeholder seg retten til å dekke utviklingen av planene for Studentenes Hus. Denne saken handler delvis om oss selv. Det er likevel for stort til å overse når en studentorganisasjon som hadde fått tildelt en halv etasje mister plassen sin i huset. Vi fortsetter å tilstrebe objektivitet og habilitet i alle saker. (Ans. red.) SmiS retter I årets første avisutgave av SmiS (Studentmediene i Stavanger), kom vi i skade for å bruke feil navn i bildeteksten til saken om «Utskiftninger i STIL». Leder for Studentidrettslaget (STIL) Kadri Maidla står ved siden av STIL-sekretær Michelle Romero, og ikke June Mong som bildeteksten antydet. SmiS beklager feilen. Mulig mastergrad i idrett Finansdag ved UiS Internasjonale studenter trives ved UiS UIS: Det er en fi n by, og universitetet har dyktige forelesere og hyggelige studenter, sier utvekslingsstudent Gabriel Rizvi fra Frankrike, som studerer ved Universitetet i Stavanger (UiS), til SmiS. Hele 90 prosent av de internasjonale studentene som kom til Stavanger i høst sier at de er UIS: Innen kort tid vil Universitetet i Stavanger (UiS) søke om å få utrede en mastergrad i idrett, ifølge førstelektor Leif Inge Tjelta. Studiet er tenkt å være en såkalt lektormastergrad med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Mastergraden kan tidligst bli en realitet i De totalt 30 studieplassene, som blir fordelt over to år, vil kunne generere kjærkomne penger i en forholdsvis slunken UiSkasse. UIS: Tirsdag 27. januar er det duket for Finansdagen 2009 ved Universitetet i Stavanger (UiS). Fra klokken i Ellen og Axel Lunds Hus, vil 15 ulike bedrifter presentere informasjon om seg selv og jobbmulighetene studentene har etter endt utdanning. For studenter som utdanner seg innenfor økonomi og administrasjon er det spesielt lurt å komme og høre på. Det er positivt å komme i kontakt med mange bedrifter og høre om ledige jobber, forteller bedriftskontakt Sonja Opofte fra MASTØK. fornøyd med oppholdet sitt, ifølge studentundersøkelsen til UiS. Hele 93 prosent anbefaler andre å ta studier ved universitetet. Det eneste Rizvi har å sette fingeren på er integreringen med de norske studentene. Vi blir godt kjent med de andre internasjonale studentene, men ikke så mye med de norske, sier han. nyheter 7 he i p r o f e s s o r Navn: Viggo Pettersen Alder: 63 år Institutt: Musikk og dans (IMD) Hva drømte du om å bli da du var liten? Da jeg var liten drømte jeg om å bli sanger og det er jeg den dag i dag. Fra jeg var 10 til jeg var 12 år gammel opptrådte jeg. Etter gymnaset hadde jeg en lidenskap for matematikk og fysikk. Hva mener du er din sterkeste egenskap som professor? Min sterkeste egenskap som professor er å forvalte kunnskap med ydmykhet. Hvilke nyttårsforsett har du? Nyttårsforsettene mine har som regel vært veldig vanlige. Jeg har planer om å øke min fysiske aktivitet og være mer sosial. Det å tenke før jeg snakker er også et nyttårsforsett jeg har. Min sterkeste egenskap som professor er å forvalte kunnskap med ydmykhet. Hva er din største frykt ved det å være professor? Jeg har egentlig ingen frykt. Men i tilfelle måtte det være at jeg uttaler meg om ting som ligger utenfor mitt kunnskapsområde, og som da blir tolket som et professorutsagn. Jeg er redd for å uttale meg om ting som jeg egentlig ikke har noe greie på. Hva er det mest interessante ved yrket ditt? Det er å få tak i ny viten gjennom forskning, og det privilegium at man kan formidle det videre til unge og begavede. ::Av Therese Ravndal

8 8 annonser SmiS 27. januar 2009 Klikk og reis! De billigste billettene finner du på Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag. Hvorfor velge MacBook? Akkurat slike spørsmål elsker vi å svare på. Du kan kjøre Microsoft Of ce, så ler er kompatible med Windows. Den har Wi-Fifunksjonalitet tilgjengelige nettverk vises automatisk. Det er enkelt å dele bilder, lytte til musikk, lage egne lmer og mer. Drivere er forhåndsinstallerte, så det er bare å koble til kameraer og skrivere. Operativsystemet har ere enn 300 nyttige og brukervennlige funksjoner. Ja, du kan til og med kjøre Windows. Besøk Tell, din lokale Apple-ekspert - og spør oss om studentpriser. Tell AS Madlaveien 10, 4008 Stavanger Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, Mac og MacBook er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Navn på andre produkter og selskaper som nevnes her, kan være varemerker for sine respektive firmaer. Microsoft Office selges separat.

9 SmiS 27. januar 2009 nyheter 9 Helseinstituttet trapper ned Måtte ruste opp, men fikk ingen penger IKKE NOE EKSTRA: Kari Vevatne, leder ved Institutt for helsefag, måtte etterkomme nasjonale krav om opprustning av bachelor i sykepleie, men instituttet fi kk ingen ekstra midler. Budsjettunderskudd var ikke til å unngå. Det blir slutt på dyre timeforelesere og vikarer på Institutt for helsefag. I fjor gikk vi med et underskudd på seks millioner kroner, i år vil studentene merke mer av innsparingene, sier instituttleder Kari Vevatne. :: Av Tonje P. Solem & Jacob Dieset (foto) Det var aldri snakk om ikke å ruste opp sykepleierutdanningen til NOKUT sin standard. Vi hadde krav å imøtekomme, men vi fi kk ikke midler til opprustningen fra verken staten eller universitetet, sier Kari Vevatne, leder ved Institutt for helsefag, til SmiS. I november 2005 vedtok Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) at det skulle settes strengere krav til bachelorgradsstudiet i sykepleie. Et av kravene var at 20 prosent av undervisningsog forskningspersonalet måtte ha førstestillingskompetanse, altså være førstelektor eller ha doktorgrad. Universitetet i Stavanger (UiS) fi kk en frist på to år til å utbedre studiet. Den store økonomiske satsningen som fulgte de to neste årene resulterte i godkjenning av studiet og det som må kunne kalles et solid budsjettunderskudd. Dyrt med fagkompetanse For å imøtekomme NOKUTkravene måtte vi hente inn kvalifisert personale fra Sverige, samt utdanne egen stab. Vi måtte dekke bosted og pendling for svenskene og det er blant annet derfor vi nå sliter for andre år på rad. Å leie inn fagkompetanse er en luksus vi ikke kan unne oss mer, og det går jo ut over studentene, sier Vevatne. Hun er imidlertid svært glad for å ha en tilpasningsdyktig stab i ryggen. Av de 60 ansatte som er tilknyttet sykepleierutdanningen, har omlag 15 allerede doktorgrad, professortittel eller er førstelektor. Nå er hele Å leie inn fagkompetanse er en luksus vi ikke kan unne oss mer, og det går ut over studentene. 14 til i gang med å ta en doktorgrad. Slik skal instituttet bli mindre avhengig av pendlere fra nabolandet. Personalet på pinebenken Ifølge førstelektor Rita Sommerseth ved helsefag, er det likevel usikkerhet blant de ansatte ved instituttet. Vi vet at vi er inne i en prosess hvor vi skal spare og det sprer usikkerhet blant personalet. Jeg vet ikke hvor stor summen er, men på et møte ble vi informert om at summen kan omskrives til 15 stillinger, forklarer hun. Kari Vevatne, instituttleder helsefag Jeg tror det er studentene som kan presse universitetet. Det er de som betyr noe for ledelsen, de har langt mer makt enn lærerne. Videre frykter førstelektoren for at dette vil gå utover studentene. Slik det er nå så ansettes det ikke fl ere lærere, og staben er allerede presset. Det er absolutt en fare for at innsparingene vil ramme studentene når det gjelder kvalitet på tilbakemeldinger og lignende. Jeg tror det er s t u d e n t e n e som kan presse universitetet. Det er de som betyr noe for ledelsen, fordi de har langt mer makt enn lærerne, sier Sommerseth. Rita Sommerseth, førstelektor Presset situasjon Dekan Marit Boyesen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet påpeker at årets budsjett ikke blir strammere enn fjorårets. Likevel må vi spare. Alle sykepleierutdanninger i landet har samme problem; det kom nasjonale krav om opprustning, men det fulgte ikke penger med, sier hun. For øyeblikket er det ikke mulig å få en full oversikt over den økonomiske situasjonen eller hvor innsparingene må komme, fordi årets budsjett ikke har blitt vedtatt. Budsjettet for 2009 er ennå ikke helt klart, så konkrete tall kan jeg ikke gå inn på. Hele fakultetet, men spesielt sykepleien er i en presset situasjon økonomisk. Det er likevel ikke snakk om å si opp folk og innsparinger vil ikke gå direkte utover studenter, sier Boyesen. Finansiering av sykepleieutdanningen Flesteparten av de norske sykepleierutdanningene sliter økonomisk, Norsk sykepleierforbund kaller utdanningen underfinansiert. Dagens finansieringsordning for universitet og høgskoler er fra Kunnskapsdepartementet skal, ifølge St. meld. nr 7 ( ), evaluere fi nansieringsordningen i I et innlegg på forbundets nettside datert 19. januar 2009 ser studentleder Tone Moan fram til evalueringen. Etter dagens rangeringssystem ligger sykepleie i kategori E, som gir kroner Saken NOKUT skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. UiS måtte punge ut for å imøtekomme de nye NOKUT-kravene fra NOKUT krevde blant annet at 20 prosent av undervisnings- og forskningspersonalet måtte ha førstestillingskompetanse, altså være førstelektor eller ha pr student i undervisningskomponent. I kategori D ( kr) er de ikke helt ulike studiene fysioterapi, bioingeniør, ergoterapi, radiografi. Vinnerne i kategori A, med hele kr, er de mer tradisjonelle statusfagene som medisin og odontologi. Moan ønsker sykepleie minst flyttes opp til kategori D. Hun poengterer at den mangelen hun ser i form av uegnede praksisplasser, mangel på lærere, utstyr og veiledning vil få ringvirkninger. «Konsekvensene av dette er større enn på mange andre fag, hvor de ferdig utdannede ikke skal ha ansvar for andre menneskers liv og sikkerhet», skriver hun. tps@smis.no doktorgrad. Institutt for helsefag fi kk ikke ekstra midler fra verken staten eller UiS for å imøtekomme kravene. Etter fl ere sparetiltak og et underskudd på om lag 6 millioner i 2008 må instituttet fortsette innsparingen. Å leie inn timeforelesere og vikarer vil det bli slutt på, ifølge instituttleder. Flere fagpersoner mener studentene rammes.

10 Den vittige standup-komikeren, kjent fra Rikets Røst på TV2 og Judas på TVNorge leverer et forrykende standup-show på Folken. I forkant blir det en kort presentasjon av forretningsplankonkurransen Venture Cup. Vel Møtt! Folken torsdag Kl Gratis entre Presenteres av: Kafes coming soon! Kave KAHVI KAVA COFFEA Cafe T h u rs d a ys kl K j ø l v E g e l a n d s h u s U i S Sourj C o f f e e A r o u n d T h e W o r l d Kope BUNA MASBOUT Gafae Bokkafeen S t a r t i n g J a n u a r y Koohii Kafei kopi interested in taking part? how would you like to be a host Kave Kafei at a coffee around the world gathering? give others a taste of KAHVI your culture & enjoy Gafae gehve the coffee! Kaffee contact: rebecca charboneau tlf: internasjonalt@stor.uis.no

11 SmiS 27. januar 2009 nyheter 11 Palestina på panelet DEBATT: Debattantene var enige om at dialog er eneste vei til forsoning i midtøsten. Rundt 60 personer hadde samlet seg ved Universitetet i Stavanger (UiS) torsdag 22. januar, til en paneldebatt om situasjonen i Gaza. :: Av Arshad M. Ali & Mohammed Basefer (foto) Blant debattantene som hadde samlet seg til paneldebatten, var politikere og religiøse representanter fra fl ere ulike miljøer i Stavanger. De var alle enige om at vold mot sivile ikke er akseptabelt, og at dialog er den eneste vei til forsoning i det betente midtøstenområdet. Representant fra Sosialistisk Venstreparti (Sv), Ingrid Fiskå, sa at Norge er nødt til å føre sanksjoner mot Israel både militært og økonomisk, på bakgrunn av Israel sin overdreven maktbruk, og bruk av ulovlige våpen mot den palestinske lokalbefolkningen. Delte meninger Petroleumsstudenten Marius Næss var en av de som kritiserte palestinerne for bruk av steiner og våpen mot Israel. Jeg håper alle i salen er enig i at hvis alle hadde lagt ned sine våpen, ville verden ha blitt en bedre plass å bo. For når folk ser at det er volden som skaper problemene, vil de skjerpe seg, forklarte han. Debatten fortsatte utover kvelden, selv om fl ere av paneldebattantene måtte gå på grunn av en lysmarkering for de sivile ofrene i domkirken. KEFYAH, KEFIJE: UiS-student Yosef Deeb med et såkalt palestinaskjerf Studenter med palestinaskjerf Palestinaskjerfet ble et symbol for palestinernes frigjøringskamp fordi Yasir Arafat brukte det. Skjerfet var tidligere brukt av stammeledere og høytstående personer innenfor en stamme. Det er brukt som et tradisjonelt plagg i mange arabiske land, sier Yousef Deeb til SmiS. Han er palestiner og opprinnelig fra Gaza. Han kom til Stavanger for litt over fire år siden, nå går Deeb med palestinaskjerf, ikke for tradisjonens skyld, men for å støtte Palestina-saken Skjerfet gir identitet, understreker han. Ingen løsning Israel fører krig mot palestinerne, fordi Palestina har utviklet seg politisk og militært i en retning som Israel ikke ønsker, mener Deeb. Han ser ingen umiddelbar løsning på konflikten. Ut av historie, egen erfaring og det økende hatet mellom palestinere og israelere, virker det urealistisk med fred mellom Palestina og Israel. Det er ikke lett å se for meg en løsning. Saken er meget komplisert, sier han. En som har deltatt aktivt i mange av demonstrasjonene mot krigen i Gaza er Sahr-Maqadis Hussain. Jeg støtter Palestina-saken fordi jeg mener at alle mennesker med åpent sinn og åpne øyne, vil se at palestinerne er den undertrykte part. For at det skal bli fred, må Israel akseptere at palestinerne er et folk som har rett på sitt land, mener Hussain. ama@smis.no Kefyah, kefije Kvadratisk tøystykke som brettes i en trekant og legges på hodet. Tradisjonelt brukt i den arabiske verden Finnes i forskjellige mønstre og farger. Fargene på skjerfet skal etter sigende symbolisere politisk støtte og tilknytning. Blir også brukt som rent moteplagg. Kilde: Wikipedia. Paneldebatt Torsdag 22. januar samlet fl ere representanter seg ved UiS for å debattere den omstridte situasjonen i Midtøsten. Debattantene var blant andre Ingrid Fiskå (Sv) og Imam Abdurrahman. Totalt var det rundt 60 personer på debatten. Deriblant fl ere studenter fra UiS.

12 12 nyheter SmiS 27. januar 2009 KLAGER: Slike klageskjemaer blir fl ittig brukt av studentene, som ikke trenger å begrunne klagene sine. Lettvint å klage på karakterene Men resultatet blir sjelden endret Reglene fra tidligere, som sa at du måtte levere en begrunnelse med klagen finnes ikke lenger, likevel er det få klager som ender med karakterendring. :: Av Celine Christine Normann & Kristoffer Møllevik (foto) Eksamensresultatet skal være et samsvar mellom eksamensform, emnebeskrivelse og det en forventer av studenten. Om du føler noe av dette ikke er tatt i betraktning, har du rett til å klage. Emnebeskrivelsen fungerer i dag som en slags kontrakt mellom universitetet og studenten. Du bør interessere deg for det du studerer, og det å jobbe med et fag burde gi deg både glede og kunnskap. Det burde ikke være noe mål i seg selv bare å bestå, sier instituttleder Gunnar Siqveland ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) til SmiS. Blitt mer akseptert å klage Det studenten egentlig ber om når han klager, er en omsensur, sier Siqveland. Om eleven klager, sendes klagen til to nye sensorer som vurderer oppgaven på nytt uten at de vet noe om det tidligere resultatet. Siqveland mener det er større aksept for klaging nå, enn det har vært tidligere. Utviklingen har blitt slik at det er studentens rett å klage. Det er også mer akseptert i dagens samfunn, sier instituttlederen. Lite å tape på å klage Åse Eriksen jobber som konsulent ved Humanistisk fakultet. Foreløpig har hun fått inn noen flere klager i år, i forhold til samme tid i fjor. Klagefristen Det burde ikke være noe mål i seg selv bare å bestå. er ennå ikke er ute, så noe endelig tall er vanskelig å fastslå. Det kan virke som om fl ere studenter utnytter klagerettigheten sin, og det forstår jeg. Har du noen som helst grunn til å mene du fortjerner bedre karakter, har du jo ingenting å tape på å sende inn en klage, mener Eriksen. Hun legger til at i tidligere år Gunnar Siqveland, instituttleder SV-fakultetet har størstedelen av klagene endt med det samme karakterutfallet, og det er få tilfeller der karakteren går opp eller ned. Vil gjeninnføre begrunnelse Klaging er en veldig enkel prosess, sier Eriksen. Likevel mener hun at den gamle klagemetoden kanskje burde innføres igjen. Om vi vil ha ned klageantallet, burde det vurderes å gjeninnføre rutinen med at studenten også må legge ved en begrunnelse for klagen. Da vil studenten måtte reflektere over oppgaven sin og hva han eller hun mener er feilvurdert, sier Eriksen. Fremgangsmåten i dag er at elevene bare fyller i et klageskjema som leveres inn hos de ulike fakultetene. Økning i karakterbegrunnelse Antall studenter som ber om en begrunnelse fra sensor for karakteren de har fått har økt. Her får studenten vite hvorfor oppgaven ikke har gitt bedre uttelling og hvorfor du har fått den gitte karakteren. Dette er absolutt positivt. Vi får i gang en dialog som kanskje kan hindre fl ere av klagene, sier Eriksen. Begrunnelse for karakteren har jeg ikke bedt om, for den tror jeg ikke jeg ville forstått likevel. Også Siqveland tror dette er positivt. Om du får en begrunnelse som er solid kan dette føre til færre klager. Du får vite hva som var mangelfullt og vil nok kanskje selv se hva sensor har trukket deg for, mener han. Bjørnar Meling, student som klager Håper på opptur Byggfagstudent Bjørnar Meling har klagd på én karakter i år. Selv om det i utgangspunktet er en bra karakter han har fått, føler han at resultat burde vært annerledes i faget DAK, som går ut på bygg og design av hus og lignende. Det er ingen dårlig karakter, men jeg føler likevel jeg burde fått bedre. Jeg har et håp om at klagen vil resultere i en karakter oppover på skalaen, det føler jeg er mer det jeg fortjener, sier Meling. Selv om han vet at de fleste karakterene står uendret etter klaging, mener han at det er håp. Jeg må i alle fall prøve, og jeg håper på et bedre utfall. Begrunnelse for karakteren har jeg ikke bedt om, for den tror jeg ikke jeg ville forstått likevel, avslutter studenten. ccn@smis.no Klageprosessen Alle har rett til å klage på karakterer. Klageskjema leveres hos det aktuelle fakultetet. Fakultetet sender eksamensoppgaven til to nye sensorer, en intern og en ekstern. Klagefristen utløper tre uker etter mottatt eksamenssvar.

13 Smis 27. januar 2009 nyheter 13 Mattemareritt for lærerstudenter Matematikkeksamen til jul gikk ikke så bra for lærerstudentene ved UiS. Hele 43 prosent strøk, mens gjennomsnittet lå på D. :: Av Andreas Meier Strømme, Silje Ludvigsen & Kristoffer Møllevik (foto) Juleeksamen i matematikk for lærerstudentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble en utfordring for mange av de oppmøtte. Det var en strykprosent på 43 prosent, mens gjennomsnittet lå på en D, sier Karianne Syse Vik, som er lærerstudent på første året, til SmiS. Universitetslektor Kjersti Melhus ved Humanistisk fakultet ved UiS tror den høye strykprosenten har med inntakskravet å gjøre. Mye av årsaken er nok at antall søkere til utdanningen har gått kraftig ned de siste årene. Vi befinner oss i en situasjon der alle som er kvalifisert og har søkt, får tilbud om studieplass, forteller hun. Personlig veiledning Eksamensresultatene taler for seg selv, men det er uenigheter om hvor årsakene til den høye strykprosenten ligger. Studentene styrer selv hvordan det skal gå. Én ting er at vi har hatt dårlige resultater i matematikk, men vi har også hatt lav deltakelse på undervisningen i noen av klassene, sier Melhus. Viktigheten av å delta på forelesningene er muligens større i matematikk enn mange andre fag, og derfor råder universitetslektoren studenter mot å ta saken i egne hender. Hvis studentene mener de klarer seg fi nt på egen hånd, viste resultatet til jul at det ikke gikk så bra, sier hun. Studentene, på sin side, tror små endringer kan bety mye for de fremtidige resultatene, i hvert fall i mattefaget. Vi har for det meste tavleundervisning med semesterprøver underveis. Jeg tror mange hadde hatt godt av litt personlig veiledning med læreren en gang i blant, sier Syse Vik, som ikke var helt forberedt på matematikk av dette kaliberet før hun begynte på studiet i fjor høst. Motstand mot å endre inntakskrav Én ting man kunne gjort er å øke opptakskravene, men da får vi ikke utdannet nok lærere. Det er grunnen til motstanden mot å øke kra- VANSKELIG: Lærerstudentene sliter med mattestykkene. Studentene ønsker mer personlig veiledning i det vanskelige faget. Studentene styrer i stor grad selv hvordan det skal gå. Kjersti Melhus, universitetslektor ved Humanistisk fakultet vene til opptak. Vi får nok bare finne oss i at søkermassen er sånn som den er, sier Melhus. Det har i mange bransjer lenge vært etterspørsel etter studenter med interesse for realfag og matematikk, men få av dem har tilsynelatende valgt læreryrket. Hvis vi lykkes i å rekruttere flere studenter med interesse for matematikk vil resultatene fort se annerledes ut, mener Melhus. Ond sirkel Det er riktignok ikke bare årets resultater som er bekymringsverdige for universitetet. Dårlige eksamensresultater kan vare lenger enn ventet, om rekrutteringen av dårlige mattelærere fortsetter i samme stil. Årsakene til at studentene har såpass problemer er kanskje grunnet matematikkopplæringen de fikk da de gikk på skolen. Det er en ond sirkel man kommer inn i. Nå går de ut og blir matematikklærere, sier Melhus, og utdyper at det ikke er noe godt svar på hva man kan gjøre med situasjonen. Ungdomsskoleelever bedre Selv om lærerstudentene ved UiS sliter med matematikk, er ikke problemet enestående. Ifølge tidligere lærer Ronald Bradal ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Hedmark kan ungdomsskoleelever mer matematikk enn lærerstudenter. Jeg fi kk sjokk da jeg oppdaget at studentene i allmennlærerutdanningen kunne mindre matematikk enn elevene mine i ungdomsskolen. 8 av 10 studenter ved allmennlærerutdanningen har altfor svake kunnskaper i matematikk når de begynner. Det er umulig å få dem opp på et forsvarlig nivå, sier Bradal til nettsiden utdanning.no. ams@smis.no Matte på lærerstudiet 43 prosent strøk på matteeksamen til jul ved UiS. Gjennomsnittet til lærerstudentene var D på eksamenen. 8 av 10 lærerstudenter er dårligere i matte enn ungdomskoleelever, ifølge tidligere lærer ved allmenlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark.

14 14 annonse SmiS 27. januar 2009 VELG RETT KARRIERESTIGE HER I ARBEIDSLIVET

15 SmiS 27. januar 2009 annonse 15 F A S E T T foto: Getty images Marathon søker boreingeniører, maskiningeniører, produksjonsingeniører, elektroingeniører, geologer og geofysikere som vil velge rett karrierestige. Treff oss på IAESTE s Næringslivsdager 2009: Bergen (27.01), Trondheim (04.02) og Stavanger (10.02), eller send en epost til jobb@marathonoil.com

16 16 news in english SmiS 27. januar 2009 Easy to petition the grades The previous rules that said you had to deliver a reason with the petition no longer exist; however, there are still few petitions that end in a grade change. :: Translated by Rebecca Charboneau The exam result will correspond to the exam form, subject description and the expectations of the student. If you feel that one of these has not been taken into consideration, you have a right to petition the grade. The subject description functions as a type of contract between the university and the student. You should get interested in what you study, and working with a subject should give you both enjoyment and knowledge. The goal should not be just to pass, the Institute Director Gunnar Siqveland at the Faculty of Health and Social Sciences (SV) tell SmiS. More acceptable to petition When students petition their grades, they are actually asking for a re-evaluation, says Siqveland. annonse If the student petitions, it is sent to two new examiners who evaluate the assignment again without knowing anything about the previous result. Siqveland believes that it is more acceptable to petition now than it was previously. Th e development has been that it is the students right to petition. It is also more acceptable in today s society, says the Institute Director. Little to lose by petitioning Åse Eriksen works as a consultant at the Faculty of Arts and Education. So far she has not received more petitions this year, in comparison to last year at the same time. Since the deadline for petitioning has not passed, fi nal numbers are hard to confirm. It seems like more students are using their right to petition, which I understand. If there are students that believes they deserve a better grade, they have nothing to lose by sending in a petition, believes Eriksen. She adds that in previous years the majority of the petitions end up with the same grades, and there are few occasions where the grade goes up or down. Will reinstate a required reason Petitioning is a very simple process, says Eriksen. Even so, she believes that the old petitioning methods should maybe be reinstated. If we want to decrease the number of petitions, we should consider reinstating the policy of requiring students to include a reason with their petition. Then students have to reflect on their assignment and what they believe is misevaluated, says Eriksen. Currently, the process is that the students just fi ll out a petition form and deliver it to the different faculties. Increase in explanation of grades The total number of students who ask for an explanation from the examiner for the grade has increased. Then the students know why the assignment has not been given a better result and why they have received the given grade. It is absolutely positive. We start a dialogue that can prevent many of the petitions, says Eriksen. Siqveland also believes this is annonse positive. If you receive an explanation that is more solid, it can lead to fewer petitions. You get to know what was missing and you will maybe see what the examiner has deducted you for, he says. Hope for an improvement Building engineering student Bjørnar Meling has petitioned one grade this year. Even though the grade he has received is good, he felt that the result should have been different in the subject DAK, which is about building and design of houses and such. facts Petition process Everyone has a right to petition his/her grades The petition form must be delivered to the correct faculty The faculty sends the student s written exam answers to two new It is not a bad grade, but I felt I should have received better. I hope that the petition will result in a grade one higher up the scale, which is, I feel, more what I deserve, says Meling. Even though he knows that the majority of the grades remain unchanged after petition, he believes there is hope. I need to try, and I hope to have a better result. I have not requested an explanation of the grade because I don t believe I would understand it anyways, the student concludes. rch@smis.no examiners (people grading the papers/exams) an internal and an external The deadline for petitioning grades is three weeks after receiving the exam grade SmiS søker nye grafi kere! Studentmediene i Stavanger ser etter grafi kere til utforming av avisen. Du bør ha god kjennskap til InDesign og en sans for det visuelle. Arbeidstiden går normalt fra klokken 1000 til 1800 annenhver helg, når avisen skal brekkes. SmiS har 18 utgaver i året og et opplag på nesten 5000 aviser. Stillingen gir en unik mulighet for personlig utvikling og et fl ott arbeidsmiljø sammen med fl ittige studenter. Er du interessert eller har spørsmål, ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore B. Espedal på telefon ( ) eller e-post (hugin@smis.no). Søknader med CV sendes til hugin@smis.no.

17 SmiS 27. januar 2009 sportsprofilen 17 Karl Morten Håland Alder: 21 år. Studerer: Førsteårsstudent på bachelorgraden som maskiningeniør. Aktuell: Prøvespiller for Bryne FK. BEST FORAN MÅL: Karl Morten Håland trives best foran mål, og håper på nettsus for Bryne i fremtiden. Håper på kontrakt Fotballspilleren Karl Morten Håland har de siste fem årene spilt for Frøyland. Når han nå prøvespiller for Bryne FK, er det med håp om å få kontrakt med førstedivisjonsklubben. :: Av Pål Karstensen & Eirik Dankel (foto) Da 21-årige Karl Morten Håland i fjor begynte å trene med Bryne, hadde han et håp om å få kontrakt. Men da interessen var heller lunken, valgte han å trene med Sandnes Ulf. Ettersom at Bryne ikke viste meg noen nevneverdig interesse i fj or, tenkte jeg at jeg kunne trene med Sandnes Ulf, som også var interesserte i meg. Men da de ringte meg fra Bryne på nyttårsaften og inviterte meg med på treningssamling på nyåret, var det ikke vanskelig å si ja. Etter det har det stort sett bare gått oppover, og jeg må tydeligvis ha imponert noen, ettersom de nå vil satse på meg, forteller Håland til SmiS. Joker-rolle Håland har nå fått trent mye sammen med Bryne, og både fått kjent på nivået på trening og i kamp. I de to treningskampene han har spilt for klubben har han imponert stort, og har allerede to scoringer på samvittigheten. I 1-0 seieren over Ålgård, ble talentet sågar matchvinner. Det er et veldig stort hopp fra tredjedivisjon til førstedivisjon, så det kommer til å bli en stor utfordring. Både med tanke på å utvikle ferdighetene mine, antall treningstimer og i forbindelse med skolegangen. Jeg holder nok ikke nivået ennå, men jeg håper i hvert fall jeg kan få noen sjanser i en slags joker-rolle, forteller Håland. Han mener selv han er best i angrep, men har ingenting i mot å spille andre steder på banen. Jeg trives helt klart best som spiss. Jeg er nokså rask og har god løpskapasitet, som jeg kan få brukt Forhåpentligvis kommer jeg til å skrive under for Bryne i løpet av uka. Karl Morten Håland i motstanderens bakrom. Ellers er jeg også en ganske anvendelig spiller, og jeg tror vel helst det er som ving jeg kommer til å bli brukt i Bryne, sier den ferske maskiningeniørstudenten ved Universitetet i Stavanger (UiS). Trenger lese-disiplin I august begynte Håland nemlig på en bachelorgrad i maskiningeniørfaget, uten helt å vite hva han skal bruke den til. Det var egentlig ingenting som fristet, for jeg har alltid syntes at fotball er kjekkere enn skolegang. Likevel virket maskiningeniørfaget litt spennende og ganske interessant. Til nå har jeg bare positive erfaringer med det, medgir Håland. Selv om han nå, etter all sannsynlighet, får realisert litt av guttedrømmen ved å spille fotball på et høyt nivå, innrømmer han at det ikke er gunstig i forbindelse med studiene. Jeg må bli mer strukturert og planlegge dagene bedre. Hvis jeg nå skulle begynne å spille i førstedivisjon kommer fotballen til å ta mye mer tid, og det krever en sterkere selvdisiplin for å sette seg ned på egenhånd og lese, forklarer Håland. Vanskelige tider Men det å få kontrakt blir imidlertid ikke så enkelt, ettersom fi - nanskrisa også har rammet Bryne. Det fører til at de må kvitte seg med spillere og Karl Morten er helt klart ønsket av oss i Bryne, det er det ingen tvil om. redusere lønnskostnadene før de eventuelt kan kjøpe nye spillere. Likevel er Håland fortsatt optimistisk vedrørende fremtiden. Det er selvfølgelig ikke ideell timing, ettersom ganske mange klubber sliter med dårlig økonomi. Jeg har uansett fått indikasjoner fra daglig leder i Bryne Ole Seldal om at de vil ha meg med videre i klubben, men at de ikke vet når en eventuell kontrakt kan undertegnes. Forhåpentligvis kommer jeg til å skrive under for Bryne i løpet av uka, forteller Håland. Ole Seldal, daglig leder i Bryne FK Gleder seg som en unge Ole Seldal bekrefter at 21-åringen er en del av fremtidsplanene for klubben, så fremt de får orden på økonomien. Karl Morten er helt klart ønsket av oss i Bryne, men overganger til oss avhenger av salg av spillere. Det er en totalvurdering vi har foretatt med tanke på den økonomiske situasjonen i klubben, som er meget anstrengt, forteller Seldal. Håland avslører at han ville gledet seg som en liten unge hvis han nå fi kk sjansen til å spille for en av favorittklubbene. Det er fotball som er tingen. Jeg synes det er veldig kjekt både å spille og se på. Det har liksom vært et lite mål det å kunne få spille for Bryne, ettersom de, ved siden av Manchester United, alltid har vært favorittlag, avslutter talentet. pka@smis.no