PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING

Transkript

1 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING

2 Norges Skiforbunds virksomhet Innholdsfortegnelse Side Skistyrets beretning Økonomisk årsberetning Skistyret, ansatte, komiteer og utvalg 32 Rapport fra grenkomiteene: alpint 34 freestyle 50 hopp 60 kombinert 68 langrenn 74 telemark 94 Tabeller og statistikk 102 Norges Skiforbund // Ullevål Stadion // 0840 Oslo Telefon: // Fax: skiforbundet.no

3 SKISTYRETS BERETNING Skistyrets arbeid Hovedmål: Ski skal være Norges nasjonalidrett og være forankret g jennom stor utbredelse i det norske folk Norge skal være verdens beste skinasjon Gode anlegg og løyper skal være tilg jengelig for alle som ønsker å bruke ski uavhengig av ferdighetsnivå NSF skal g jennom sin virksomhet bidra til gode oppvekstvilkår, fine naturopplevelser og god folkehelse. Vi skal være en viktig samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø Skisesongen 2012/2013 var preget av mange gode arrangement. VM i freestyle ble arrangert på hjemmebane i Norge, Kvitfjellrennene avholdt 20-årsjubileum, og Holmenkollrennene hadde igjen gode tilskuertall. De sportslige resultatene gjennom vinteren har befestet Norge som verdens beste skinasjon. I 2013 fikk kvinnene for første gang hoppe World Cup i stor bakke. De 30 beste på World Cup-rankingen fikk hoppe World Cup-finalen i Holmenkollen. Nok engang fikk Norge være pionér i utviklingen av damehopprenn, en viktig milepæl for utvikling av idretten. I tillegg gjennomførte Skiforbundet for første gang mixed lagkonkurranse i hopp under World Cupåpningen i november. Dette var første gang denne øvelsen, som også var ny VM-øvelse, ble gjennomført i Norge. Det norske herrelandslaget i hopp ble under VM i Val di Fiemme tildelt Fair Play-prisen. Hopplaget ble i lagkonkurransen først utropt som sølvvinnere. Det viste seg imidlertid å være en regnefeil i resultatlistene, og laget fikk fjerdeplass. Både de norske utøverne og lagledelsen håndterte «tapet» av sølvmedaljen på en svært forbilledlig og god måte. Som følge av dette ble de tildelt Fair Play-prisen ved mesterskapets slutt. Det var den internasjonale organisasjonen Panathlon International som sammen med FIS og den lokale organisasjonskomiteen delte ut prisen. Etter svært godt administrativt og politisk arbeid fikk endelig Skiforbundet klarsignal for en prøveordning med spillemidler til prepareringsutstyr i langrenn i utstyrsordningen fra Dette er en viktig seier for skiidretten, og et arbeid som har pågått over mange år. I løpet av de tre neste årene vil man få tall på hvor stort behovet er for spillemidler til prepareringsutstyr, noe som er nyttig dokumentasjon i det videre arbeidet for en permanent ordning. Vinteren 2012/2013 ble også preget av noe negativt fokus. Før nyttår sendte NRK en finsk dokumentar der en anonym kilde hevdet, uten noen form for dokumentasjon, at det hadde forekommet doping i norsk og svensk langrenn på 90-tallet. NRK beklaget senere sin håndtering av dokumentaren. Under VM i Val di Fiemme sendte SVT en egenprodusert dokumentar med flere av de samme beskyldningene basert på udokumenterte blodverdier. Både utøvere og ledelsen i NSF tok sterk avstand fra påstandene som var helt uten rot i virkeligheten. VM i freestyle VM i freestyle ble i mars gjennomført på Voss og i Oslo. Kulekjøring, hopp (arials), slopestyle og skicross ble gjennomført i Myrkdalen med Freestyle VM 2013 AS og Voss Freestyleklubb som arrangør. Halfpipekonkurransen ble gjennomført i Wyllerløypa med Heming Adrenalin som teknisk arrangør. Konkurransene ble en stor suksess både arrangementsteknisk, sportslig og mediemessig. Det var til sammen 300 utøvere fra 35 nasjoner som stilte til start i mesterskapet. Til sammen samlet konkurransene tilskuere. 650 frivillige fasiliterte konkurranser, innlosjering og sosiale aktiviteter for utøvere, støttepersonell og publikum. FIS karakteriserte TV-bildene fra konkurransene å være av olympisk kvalitet, og at dette var tidenes beste TV-produksjon av et freestylearrangement. Det var bred TV-dekning med sendinger både til Canada, Asia og USA i tillegg til Europa. Kongehuset var representert ved HKH Kronprins Haakon. Kostnadene ved gjennomføring av arrangementet ble større enn inntektene, og det ble avsluttet med et økonomisk underskudd på 7-8 millioner kroner. Underskuddet er dekket av Norges Skiforbund. Skistyret har hatt jevnlig og god kontakt med Freestyle VM 2013 AS, og den økonomiske situasjonen i arrangementet har vært godt kjent. Skistyret har vurdert at de positive effektene av et stort arrangement på hjemmebane er betydelige, og at underskuddet vurderes som en investering i en ny fremtidsrettet gren i sterk vekst. Skistyret I perioden juni 2012 til mai 2013 er det gjennomført 9 styremøter og behandlet 104 saker. Skistyret startet sin styreperiode med et styreseminar, hvor operasjonalisering og prioriteringer av skipolitisk dokument var tema. Styret vedtok at de hovedprioriterte innsatsområdene i toårsperioden er kompetanse, anlegg, kommunikasjon og frafallsproblematikk. Skistyret har fordelt oppfølgingen av de prioriterte innsatsområdene blant de fritt valgte styremedlemmene uten grenansvar. I tillegg til de prioriterte områdene har skistyret behandlet saker innenfor følgende områder: NSFs Handlingsplan Oppfølging av grenenes økonomi Arrangementssaker, herunder tildeling av tilskudd og mesterskap nasjonalt og internasjonalt Oppfølging av VM freestyle på Voss Idrettsmeldingen, Den norske Idrettsmodellen Den norske Toppidrettsmodellen, norsk toppidretts plan mot 2022 Skistyret var under VM i Val di Fiemme vertskap for statsminister Jens Stoltenberg og fornyings-, administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aasrud. Ungdoms-OL og en mulig OL-søknad 2022 Skiforbundet har vært representert i arbeidet med ungdoms- OL Lillehammer 2016 ved at skipresidenten er medlem i Hovedkomiteen. I tillegg har visepresidenten hatt operativt overordnet oppfølgingsansvar for koordinering mellom Lillehammer 2016 og Norges Skiforbund. Skiforbundet var våren 2013 initiativtaker til et møte med Lillehammer 2016 hvor samtlige grener stilte med representanter, og hvor Skiforbundets bidrag frem mot og under arrangementet var tema. Skiforbundet har også sammen med lokale krefter i lillehammerområdet bistått Lillehammer 2016 i arbeidet med å få på plass en operativ gjennomføringsorganisasjon til den sportslige delen av arrangementet. Norges Skiforbunds arbeid med en eventuell OL-søknad har i perioden juni 2012 mai 2013 tatt utgangspunkt i Skitingets vedtak om at «NSF skal være en aktiv pådriver for at Norge søker olympiske vinterleker i 2022». Skiforbundets arbeid som pådriver for en OL-søknad var tema på kretsledermøtet våren 2013, og et enstemmig møte vedtok å støtte prosessen med søkearbeidet. Oslo kommune, øvrige arrangørkommuner og Norges Idrettsforbund har sammen dannet en søkerkomite for arbeidet med et mulig OL i Skipresidenten har, som eneste særforbundsrepresentant, vært medlem i søkerkomiteen. Økonomi 2012 var et solid økonomisk år for Norges Skiforbund. Det har vært en omsetning på 219 millioner kroner eksklusiv finansinntekter. Dette er en omsetningsøkning på 15% fra Økningen skyldes i hovedsak økte totale inntekter fra samarbeidsavtaler, både sponsorinntekter og arrangementsinntekter, som i 2012 til sammen nådde 148,9 millioner kroner. Dette er en økning på 18% fra Offentlige tilskudd økte med 4%, fra 26 millioner i 2011 til 28 millioner kroner i De økte inntektene har gitt økt aktivitet i alle deler av organisasjonen, både innen toppidrett og breddeidrett. Grenenes aktivitetskostnader har økt med 36% innen utviklingsarbeid og 15% innen toppidrettsarbeid. Årsresultatet viser et overskudd på 1,65 millioner kroner. Dette er tillagt egenkapitalen som er på 93,8 millioner kroner. Dette tilsvarer en egenkapitalandel på 61,8% av den totale omsetningen. Forbundets frie egenkapital utgjør 72,6 millioner kroner. Skistyret ser positivt på den økonomiske situasjonen totalt sett. Det konstateres at man er på god vei til å nå de økonomiske inntektsmålene som er gitt av Skitinget gjennom skipolitisk dokument, hvor vedtatt mål om økning i kommersielle inntekter og offentlige tilskudd er 5% i gjennomsnitt i planperioden. Inntektsnivået muliggjør en fortsatt omfattende satsning på topp- og breddeidrett, rekruttering av barn og ungdom, og god tilretteleggelse for aktivitet for funksjonshemmede. Spesielle saker World Snow Day var et verdensomspennende arrangement i regi av FIS som ble arrangert 19. januar Norges Skiforbund gjennomførte tre ulike aktiviteter knyttet til World Snow Day: Telenor Karusell-renn, aktivisering av skoler og åpen bakke. 90 klubber arrangerte Telenor Karusell-renn og aktiviserte i overkant av barn den dagen. Skoler deltok på aktiviteter gjennom Barnas Skiklubb og ved å ta i bruk World Snow Day Dance Song. I samarbeid med DNB og Alpinanleggenes landsforening ble det arrangert åpen bakke i 99 skianlegg i hele Norge. Skianleggene ga gratis heiskort til alle som meldte seg på denne dagen, i alt personer. Den totale aktiviteten gjennomført i Norge denne dagen fikk stor oppmerksomhet i FIS og andre nasjoner. Breddeidrett SKISTYRETS BERETNING Innsatsområder 1.1. Basisrekruttering av barn 1.2. Klubbaktivitet for barn 6-12 år 1.3. Klubbaktivitet for barn år 1.4. Skiidrett og voksne, 20 år og eldre 1.5. Skiidrett og funksjonshemmede Medlemsutvikling medlemmer organiseres pr i skiklubber. Dette er en liten nedgang i medlemsmassen fra Nedgangen skyldes hovedsakelig at Skiforeningens registrering av medlemmer som går Barnas Holmenkolldag ikke lenger er godkjent. Resultatene fra idrettsregistreringen pr er gjengitt på s % av medlemmene våre er under 13 år, 14% av medlemmene er år, 5% av medlemmene er år og 37% er over 26 år. Den største utfordringen er fortsatt å holde på medlemmene i overgangen fra barn til ungdom. Dette gjelder alle grener. 41% av medlemmene våre er jenter/kvinner. Langrenn utgjør 81% av medlemmene, alpint 11%, hopp 4%, freestyle 3%, telemark 1% og kombinert 1%. 4 5

4 SKISTYRETS BERETNING Rekruttering og frafall For barn i aldersgruppen 6-12 år har det vært gjennomført en rekke fellesprosjekter tilpasset idrettslag, skoler, barnehager og foreldre. I tillegg til fellesprosjektene jobber grenene aktivt med å øke rekrutteringen til sin gren. Årets idrettsregistrering viser en nedgang på 9% blant medlemmer under 13 år, hvilket tilsvarer en nedgang på barn og unge. I aldersgruppen år er det en økning på 20% i medlemsmassen, som tilsvarer en økning på 527 medlemmer. Det er hovedsakelig i freestyle- og twintipklubbene andelen ungdom øker. Freestyle har totalt en økning på 32% i medlemsmassen, noe som tilsvarer nye medlemmer. Frafall var tema på både høst- og vårmøter denne sesongen. Dette vil bli fulgt opp frem til Skitinget Det er iverksatt prosesser der en ser på muligheten for at klubber i større grad enn i dag kan legge til rette for aktivitet for barn og unge som ikke ønsker å konkurrere, men som har lyst til å være medlem i en skiklubb og være på ski med venner i lokalmiljøet. Målet er at flere barn og unge skal få et lavterskeltilbud i klubb. NSF er tildelt kr ,- fra Jubileumsfondet i NIF. Midlene skal gå til breddetiltak på klubbnivå. Jubileumsmidlene går over en 3-årsperiode, og tiltak følges opp av forskningsmiljø på Norges Idrettshøyskole. Resultatene og erfaringene fra dette skal presenteres av NIF i forbindelse med YOG 2016 Lillehammer. Telenor Karusellen Sesongen 2012/2013 ble over barn aktivisert gjennom Telenor Karusell-renn. I overkant av 500 IL/klubber er arrangører, de fleste arrangerer tre eller flere renn i løpet av sesongen. Det gjennomføres mellom arrangement gjennom vinteren under Telenor Karusell-paraplyen. Mange idrettslag arrangerer flere grenaktiviteter, og følgende er registret i Telenor Karusellen: 62 alpint 45 hopp 308 langrennscross 12 kombinertcross 7 freestyle 7 telemark 198 grenuavhengige karusellrenn, f. eks. skileik. Flere tall om Telenor Karusellen finnes på s Nytt Distansekort på nett lansert På grunn av mangelfull leveranse fra IT-leverandøren var ikke Distansekort på nett operativt sesongen Nytt system ble lansert i januar 2013, og barn tok i bruk systemet i løpet av sesongen. Med utgangspunkt i registrerte brukere av distansekort er det gjennomført premiering i Skolen på skikonkurransen og Klubb-konkurransen for de barnehager som har benyttet systemet. Distansekort på nett er et viktig satsningsområde for Skiforbundet når det gjelder ski i skolen, og generell motivasjon til skiaktivitet for de yngste. Det vil bli satset videre for at vi skal få ferdigutviklet et optimalt IT-system for registrering for barn, foreldre og lærere. Lærerkurs Gjennom Idrettsglede i skolen-prosjektet ble det også i år planlagt lærerkurs i samarbeid med de andre særforbundene og Norges Idrettshøgskole. Skiforbundet har bidratt med kurslærere i basistrening. Gjennom samarbeid med Trivselsprogrammet bidrar Skiforbundet også ved kursing av lærere. Trivselsprogrammet holder kurs for lærere fra trivselsskoler, og Skiforbundet har deltatt med forelesning og kurs i miniski og den mobile hoppbakken. Materiell til skoler og klubber, og skibursdagspakker Skiforbundet tilbyr arrangementspakker som består av diplomer, startnummer og plakater til skoleskidager og enkle barnearrangement. Det er i sesongen sendt ut 510 pakker til barnearrangement og 342 pakker til skoleskidager. Gjennom samarbeid med Egmont er det Disneyfigurer på alt materiell. Vi har også hatt skibursdagspakker de to siste årene. I tillegg til idéhefter, invitasjonskort og diplomer er det gratis Donaldblader i alle pakkene. Det er sendt ut 563 pakker. Alle pakkene sendes ut fra Idrettsbutikkene og mottagerne betaler kun porto. Barnas Skimerke og pokaler Denne sesongen er det solgt totalt Barnas skimerker (bronse, sølv og gull), mot 3998 i fjor. Det ble solgt 715 tre- og femårspokaler, mot 648 året før. Salget av skimerker og pokaler har direkte sammenheng med bruken av Distansekort på nett. Barne- og skoleaktiviteter på TV-sendte skirenn De TV-sendte skirennene i alle grener (World Cup og NM) er viktige rekrutteringsarenaer for skiklubbene lokalt. Vinteren er det gjennomført barne- og skoleaktiviteter på syv store arrangement: åpningsrennet på Beitostølen, World Cup hopp på Lillehammer, NM nordiske grener på Gåsbu/Budor/ Rena, World Cup alpint på Kvitfjell, WC hopp Granåsen og VM freestyle på Voss. Alle arrangementene og aktivitetene er rapportert inn via FIS nye nettside FIS Snowkidz. Skoleprosjekt med miniski og mobile hoppbakker Gjennom prosjektet På ski der du bor ønsker Skiforbundet gjennom skikretsene å tilby skiaktivitet til barn som ikke har et tradisjonelt forhold til ski. Prosjektet er initiert og drives av hopp i samarbeid med avdeling barn- og bredde, og de er gjennomført i samarbeid med skikretsene. Denne sesongen er det gjennomført skoleprosjekt i Buskerud, Sør-Trøndelag og Hedmark skikrets. Et team med instruktører besøker skolene og gjennomfører aktivitetsdag i skolegården med miniskiaktiviteter og den mobile hoppbakken. Langrennscross på Hovedlandsrennet Det ble også i år etablert en langrennsross-arena under Hovedlandsrennet i langrenn. Utøvere som ikke kommer videre fra prologen kan fortsette å konkurrere i langrennscross. Nytt av året var at kombinert også deltok og gjennomførte en kombicrossøvelse. Det lages videosnutter av disse rennene og alt legges ut på YouTube under skiutdanning. Dette er et viktig satsingsområde for Skiforbundet knyttet til både anleggsutvikling og alternative konkurranseformer for ungdom. Det er også viktig for allsidigheten i treningssammenheng, og det er fokus på dette også i Trenerløypa. Skiaktivitet for funksjonshemmede Langrenn og alpint har aktiviteter for funksjonshemmede innenfor både breddeidrett og toppidrett. Rapport om dette arbeidet finnes i langrennsrapporten og alpinrapporten. Toppidrett Innsatsområder 2.1. Sportslige prestasjoner 2.2. Landslagene 2.3. Støtteapparat og kompetanse 2.4. Etikk og verdier 2.5. Rekruttering til toppidretten Som tidligere sesonger ble også sesongen 2012/2013 preget av sterke norske resultater i alle grener både i VM og World Cup. Norge ble beste nasjon i VM for nordiske grener i Val di Fiemme. Norge sikret gull i VM i telemark og alpint, og under VM i freestyle på hjemmebane på Voss fikk nye norske utøvere vist seg frem. Verdensmesterskap Med unntak av VM i freestyle tok norske utøvere medalje i alle de internasjonale verdensmesterskapene som ble arrangert denne sesongen. I VM i freestyle som ble arrangert på hjemmebane ble Andreas Håtveit beste norske utøver med en fjerdeplass i slopestyle. Under VM i alpint i Schladming befestet Aksel Lund Svindal sin posisjon som best i verden i fartsøvelsene, med gull i utfor og bronse i super-g. I VM i Val di Fiemme ble Norge beste nasjon sammenlagt med 8 gull, 5 sølv og 6 bronse. Langrenn befestet sin posisjon som beste skinasjon i verden med 7 gull. Sigrid Rykhus vant 2 gull og 2 sølv i VM i telemark. World Cup I World Cup hopp ble Norge beste nasjon på herresiden, og Anders Bardal ble nummer 2 sammenlagt. I World Cup langrenn ble Norge beste nasjon sammenlagt, og vi er den suverent beste nasjonen på kvinnesiden. Petter Northug vant herrenes World Cup sammenlagt, og Therese Johaug ble nummer 2 i kvinnenes World Cup. I World Cup kombinert ble Norge nest beste nasjon. Aksel Lund Svindal ble nummer 2 sammenlagt i World Cup alpint, og vant sammenlagt World Cup super-g og utfor. Sigrid Rykhus vant kvinnenes World Cup sammenlagt i telemark. I freestyle vant Tiril Sjåstad Christiansen X-games i den nye OLgrenen slopestyle. Hun ble nr 2 i WC sammenlagt i slopestyle, og ble kåret til verdens beste kvinnelige freeskier av AFP (Association of freeskiing professionals). Johan A. Berg ble nr. 2 sammenlagt i WC slopestyle. For øvrige resultater henvises til resultatsidene. Samarbeid nasjonalt og internasjonalt Samarbeidet med Olympiatoppen er nært og godt. Det avholdes regelmessige møter på ulike nivåer, både administrativt og sportssjef- og trenernivå. Utøverne benytter i stor grad treningsfasilitetene og kompetansen som Olympiatoppen tilbyr. Norges Skiforbund er representert i en rekke utvalg og komiteer i FIS, og Norge spiller derved en sentral rolle i utviklingen av skisporten internasjonalt i alle disipliner. I samarbeid med Antidoping Norge og FIS følger NSF systematisk opp dopingarbeidet. Landslagene Landslagsvirksomheten i Norges Skiforbund drives i all hovedsak av sponsorinntekter, samt noe tilskudd fra Olympiatoppen. Grenenes markedsposisjon og inntektspotensial varierer, og det medfører ulike muligheter for sportslig satsning fra gren til gren. For grenene alpint, langrenn og hopp utgjør sponsorinntekene hovedinnkomsten av finansielle midler. For grenene kombinert, telemark og freestyle utgjør tilskudd fra Olympiatoppen en større andel. I sesongen 2012/2013 har alle grenene hatt en god økonomisk utvikling, og har gjennomført et godt landslagstilbud. Sentraladministrasjonen har i perioden styrket ressursene på salg, for å bistå de mindre grenene i inntektsarbeidet. Alle grenene arbeider systematisk med junior- og ungdomsutøvere gjennom et bredt sporstlig tilbud og variert konkurranseprogram. Den norske landslagsmodellen legger til grunn at landslagenes virksomhet er fundamentet i drift og utvikling av toppidretten. Selv om modellen utfordres, er det Skistyrets oppfatning at den står sterkt i utvikling av norske skiløpere. Toppidretten finansieres i all hovedsak av næringslivet, gjennom sponsor- og samarbeidsavtaler. Det er derfor viktig at idretten er lojal mot de sponsorer og samarbeidspartnere som finansierer fellesskapet. Denne modellen har gitt stor suksess i alle våre grener, og også gitt et avgjørende bidrag til en sammenhengende sportslig suksess som ski-norge aldri har opplevd maken til. Statens bidrag gjennom en andel av overskuddet fra Norsk Tipping er også en viktig finansieringskilde for idretten. Den siste tiden har sterke idrettsprofiler i flere særforbund inngått lukrative, personlige avtaler med ulovlige spillselskaper i Norge. Dette er selskaper som unngår norsk lovgivning ved å markedsføre sin virksomhet mot det norske markedet fra baser i utlandet. Skiforbundet legger til grunn at norske skiutøvere skal være lojale mot Norsk Tipping, og er godt fornøyd med at skiidretten har unngått saker hvor dette er utfordret. For å opprettholde landslagsmodellen også i fremtiden er det avgjørende at NSF kan tilby det beste opplegget både med hensyn til økonomi, treningsopplegg og støtteapparat på alle nivåer. Landslagets samlede opplegg må fremstå som det klart mest attraktive alternativet for å utvikle prestasjonskultur og resultater på kort og lang sikt. Samtidig er det avgjørende at alle våre eliteutøvere gjennom avtaler forholder seg til NSFs lover og regler, slik at NSFs rettigheter og plikter ivaretas på en god måte. Sunn Jenteidrett Prosjekt «Sunn Jenteidrett» avsluttet våren 2013 sin femårige prosjektperiode. Det har gått over i en varig drift, da eierne ser nytteeffekten av de pågående tiltak og verdien dette har, både 6 7

5 SKISTYRETS BERETNING for topp og bredde. Skiforbundet deltar aktivt i prosjektet og er representert i styringsgruppen med visepresident Kristin Sæterøy, langrennssjef Åge Skinstad og generalsekretær Stein Opsal. Prosjektet fikk spesielt stor oppmerksomhet i forbindelse med sin to-dagers jubileumskonferanse, som samlet nesten 300 deltakere for å høre status og «beste-praksis» fra idretten og fagmiljøet. På foredragssiden var langrenn tungt representert både fra trener- og utøverhold. Se for øvrig egen rapport fra prosjektet Sunn Jenteidrett for mer utfyllende informasjon. Arrangement Innsatsområder 3.1. Eierskap og rettigheter til skiarrangement 3.2. Internasjonale arrangement 3.3. VM og OL 3.4. Arrangement i klubb og krets 3.5. Norgesmesterskap 3.6. Arrangementsøkonomi 3.7. Arrangementsutvikling Eierskap og rettigheter Både Norges Idrettforbund og Norges Skiforbunds lover, reglement og standardavtaler har i løpet av de siste årene blitt gjennomgått og oppdatert når det gjelder rettigheter og eierskap til skiarrangement. Dette er en kontinuerlig prosess hvor kommersielle interesser til stadighet utfordrer idrettens eierskap og rettighetsstruktur Norges Idrettsforbund har utarbeidet en veileder for samarbeid med kommersielle aktører om idrettsarrangement. NSF har bidratt aktivt i denne prosessen, og har tilpasset sitt reglement og utarbeidet standardavtaler for formålet. Det finnes i dag flere eksempler på at organisasjonsledd i NSF på en god og nyttig måte samarbeider med kommersielle aktører om å gjennomføre arrangement innenfor det eksisterende reglementet. Langløp i langrenn er under utvikling. Heller ikke denne sesongen har man klart å samordne FIS Marathon Cup og Ski Classics. I Norge og de fleste andre land arrangeres alle langløpene som en del av den nasjonale terminlisten, etter FISreglementet og med lokale klubber som arrangører, enten som eiere av arrangørselskap eller som direkte arrangør. Gjennomførte arrangement Vinteren 2012/2013 ble det i Norges Skiforbunds regi gjennomført World Cup-renn i alpint, hopp, kombinert, langrenn og telemark. Det ble videre arrangert 6 COC-renn i hopp, 2 COC-renn i kombinert, 4 Europacup-renn i alpint og 4 Skandinavisk Cup-renn i langrenn. Første World Cup-renn i Norge for sesongen var hopp og kombinert på Lillehammer i desember. Det ble en stor utfordring med mildvær og mye regn hele uken før arrangementet. Gitt værforholdene gjorde arrangør og anleggseier en formidabel innsats for å sikre gjennomføringen. Dessverre lyktes vi ikke med å få publikum til å stille opp i bakken. Dette blir det viktigste fokusområdet for Lillehammer kommende sesong. Resten av World Cup-arrangementene i Norge ble en stor suksess. World Cup-rennet i Vikersund ble teknisk meget godt gjennomført, dog uten like mange lange hopp som under VM i World Cup-rennene på Kvitfjell hadde den beste publikumstilslutningen siden OL i Det ble og gjennomført meget gode renn under til dels svært krevende vindforhold. I telemark har Norge fått to gode arrangører i Rjukan og Geilo som begge gjennomfører renn av høy klasse. World Cup-rennet i Drammen ble et teknisk vellykket arrangement gjennomført i strålende sol med stor publikumsoppslutning. Nytt av året under World Cup-hopprennet i Trondheim var at damene deltok. Arrangøren gjentok fjorårets store suksess med nok en publikumsrekord og mer enn tilskuere i Granåsen. I Holmenkollen ble det igjen en fantastisk folkefest og et særdeles godt gjennomført arrangement. Etter noe dårlig oppslutning på hopprennet i 2012 ble mange tiltak satt i gang. I 2013 tok Holmenkollen tilbake posisjonen som Norges største folkefest. I alt mennesker besøkte Holmenkollen i løpet av tre dager. I løpet av en drøy uke i mars var i overkant av mennesker tilskuere på World Cup-renn i Norge. Norge har i tillegg gjennomført et svært vellykket VM i freestyle på Voss og i Oslo, se for øvrig informasjon under skistyrets arbeid. Det er våren 2013 avklart at NSF ikke søker VM alpint i NSF velger i stedet å støtte Åres søknad, og avventer en eventuell fremtidig søknad til etter en endelig avklaring om OL i I løpet av vinteren 2013 har NSF i samarbeid med Hafjell- Kvitfjell Alpin AS nedlagt et grundig arbeid for å utrede en eventuell søknad om VM junior i alpint i En endelig beslutning om søknad vil bli tatt før sommerferien. Norgesmesterskap Det ble i sesongen gjennomført norgesmesterskap senior og junior i alle grener. Det største årlige mesterskapet både i antall utøvere og medieoppmerksomhet, er NM del 1 i nordiske grener. I år ble dette gjennomført på Vang og Rena med Rena IL, Vang Skiløperforening og Nordbygda/Løten Ski som arrangører. Mesterskapet ble en stor suksess og ble gjennomført på en sportslig meget god måte. I den sammenheng må det også nevnes at rehabiliterte hoppbakker på Rena ble nyåpnet med NM hopp i november. NM alpint ble gjennomført på Oppdal i slutten av mars, og for tredje året på rad ble storslalåmrennet TV-overført. I all hovedsak deltar de beste utøverne i alle grener i norgesmesterskapene. Arrangement i klubb og krets Totalt ble det i sesongen 2012/2013 gjennomført terminfestede renn i Norge. Dette er en økning på ca 15% fra sesongen 2011/2012. Fordeling pr gren er som følger: Alpint: 217 Freestyle: 26 Hopp: 163 Kombinert: 72 Langrenn: 580 Langrenn, turrenn: 200 Telemark: 32 Totalt er det registrert påmeldinger gjennom Sportsadmin/Min Idrett i løpet av sesongen. Dette er en økning på 10% fra sesongen før. Det reelle antallet startende totalt er imidlertid vesentlig høyere, da flere arrangører benytter andre påmeldingssystemer og NSF ikke har noen samlet oversikt over disse. Spesielt gjelder dette turrennene hvor idrettens ITsystemer er lite egnet for arrangørene. NSF søker å legge til rette for funksjonshemmede i renn hvor dette er praktisk mulig og ønskelig. I langrenn har funksjonshemmede stående i siste sesong deltatt sammen med funksjonsfriske i åpningsrennet på Beitostølen, NM og flere norgescuprenn. Arrangementsøkonomi Totale inntekter gjennom salg av medie- og markedsrettigheter i regnskapsåret 2012 utgjorde i alt 42 millioner kroner. Det alt vesentlige av disse inntektene blir viderefordelt til NM-, EC-, COC- og WC-arrangører for å sikre dem et inntektsgrunnlag for å gjennomføre kvalitetsmessige gode arrangement. Kostnadsnivået på internasjonale arrangement øker hele tiden, og krav til infrastruktur og fasiliteter øker i flere tilfelle raskere enn inntektene. Dette medfører at mange arrangører på nasjonalt og internasjonalt nivå sliter med å gå i balanse. Kravene som stilles til profesjonalitet hos arrangørene øker både fra FIS og TV-selskapene. En av de største utfordringene Skiforbundet møter i tiden som kommer er å sørge for at forbundets inntekter og arrangørens rammebetingelser blir gode nok til å gjennomføre renn av høy kvalitet. Når det gjelder økonomisk balanse er også arrangørene avhengig av at involverte kommuner, fylker og destinasjoner bidrar til at økonomien til blir forsvarlig. Etter vedtak om kompensasjon til arrangører av nasjonale mesterskap og cuper på Skitinget i 2012, har Skistyret innført en kompensasjonsordning for gjeldende arrangører. Ordningen innebærer et fast økonomisk bidrag til arrangører av NM junior og Hovedlandsrenn som er omfattet av dette. NSF gir hvert år tilskudd til gjennomføring av World Cup langrenn for funksjonshemmede. Arrangementsutvikling Høsten 2012 ble det gjennomført arrangør- og anleggsseminar med 170 deltakere. Seminaret samler arrangører av Norgescup, Europacup, World Cup, NM og øvrige renn, samt nøkkelpersoner som arbeider med anleggsutvikling. Innledningsvis på seminaret ble det gjennomført en felles del hvor tema blant annet var markedsføring og bruk av sosiale medier. Idrettens IT-system «Sportsadmin» fungerer i all hovedsak tilfredsstillende når det gjelder arrangementsadministrasjon/ terminliste og påmelding. Det er gledelig at de fleste grener i NSF og stadig flere arrangører benytter påmelding gjennom systemet. Særforbundene har lenge etterlyst en betalingsløsning knyttet til Sportsadmin, og denne ble endelig lansert av NIF høsten Systemet har som alle andre nye IT-løsninger hatt enkelte innkjøringsproblemer, men NSF er av den oppfatning at systemet vil bli et nyttig og særdeles nødvendig tillegg til tidligere løsninger. Anlegg Innsatsområder 4.1. Finansiering av anlegg 4.2. Anleggsutvikling 4.3. Nybygging, rehabilitering og drift 4.4. Snøsikre skianlegg 4.5. Anlegg for norgesmesterskap og internasjonale konkurranser Spillemidler I 2012 utgjorde skiidrettens andel av søknader om spillemidler til anlegg 7% av den totale søknadssummen, hvilket var en økning på 2 prosentpoeng fra Av en totalbevilgning på 754 millioner kroner, fikk skiklubber tildelt 56 millioner kroner i spillemidler til anlegg. Skiidrettens andel av den totale søknadsmassen har vært økende de siste to årene. Skiforbundet utbetalte i 2012/2013 kr til snøproduksjon, basert på tildeling gjort til klubber i 2006 og Det var tre klubber som mottok penger. Det ble utbetalt til sammen 1,8 mill kr i spillemidler til utstyr fordelt på 129 klubber. Breddeanlegg Spesielt hopp, kombinert og freestyle har tilrettelagt for utvikling av mobile hoppbakker og bruk av miniski. Dette har ført til at skiaktivitet er gjort tilgjengelig for barn der de daglig ferdes og oppholder seg på skoler og i nærmiljøet. Arbeidet med de mobile bakkene har i 2012 fortsatt å styrke utviklingen av anlegg i nærmiljøet, spesielt i pressområder 8 9

6 SKISTYRETS BERETNING i Oslo og Akershus. Prosjektet «Plast i små hoppanlegg» er også i 2012 videreført gjennom en satsning innvilget av Kulturdepartementet i I 2012 har flere anlegg fått ferdigstilt sine rekrutteringsanlegg gjennom disse midlene. Mobile hoppbakker og hopputstyr til klubber Aktivitetene knyttet til de mobile hoppbakkene fortsetter, både på arrangement, gjennom skoleprosjekt og i klubbsammenheng. Det er stor interesse for de mobile hoppbakkene, og bakkene genererer mye aktivitet når de er i bruk både sommer og vinter. Det er fremdeles etterspørsel etter å kjøpe mobile hoppbakker både nasjonalt og internasjonalt, og det er etablert samarbeid med flere aktører på produksjonssiden. Det jobbes også med å utvikle en hoppbakke-bil, der bakken er montert fast på lasteplanet. Denne lanseres i juni Produksjon av hoppbakker til skoler Gjennom samarbeid med Trivselsprogrammet og Gjensidigestiftelsen har Skiforbundet videreutviklet de mobile hoppbakkene slik at de nå er godkjent etter forskrift for lekeapparater. Det skal produseres 10 slike bakker. Grunnet lekeplassforskriftene er disse bakkene dyrere å produsere enn de andre mobile hoppbakkene. Den første skolen som ble tildelt en hoppbakke var Rommen skole. Ved overlevering av bakken ble det en stor markering der Oslo kommune, skipresidenten, Skiforbundet og media var til stede. Kostnadskrevende anlegg Det er i forbindelse med Kulturdepartementets program for kostnadskrevende anlegg gitt tilskudd til følgende: - I forbindelse med ungdoms-ol har Norges Snowboardforbund og Norges Skiforbund fått tildelt 2,5 mill kr i tilskudd til bygging av halfpipe i Hafjell. - Bardufoss Skisenter har fått 1,5 mill kr til utvidelse av eksisterende rulleskiløype. Andre anleggsforhold Kommersielle aktørers inntreden og bruk av skiløyper er et tema som også denne sesongen har stått på dagsorden. Skiforbundet har fått utredet prinsippene rundt muligheter for regulering av slik virksomhet sett i lys av allemannsretten. NSF har i samarbeid med idrettsavdelingen i Kulturdepartementet startet arbeidet med en ny veileder for snøproduksjon. Nasjonalanlegg Skistyret har vedtatt å innstille på forlengelse av nasjonalanleggsavtalen i Holmenkollen i to år, til og med Kompetanseutvikling Innsatsområder 5.1. Utdanningsvirksomhet 5.2. Fokusområder 5.3. Videregående skoler og skigymnas 5.4. Høyskoler og universitet Kursaktivitet i 2012 I 2012-sesongen er det registrert 212 tiltak (trenerkurs og korte kursmoduler) mot 187 kurstiltak i fjor. Til sammen kursdeltagere har vært på kurs, mot i fjor. Det gir oss elevtimer mot elevtimer i fjor. Som kursstatistikken for 2012 viser (s ), varierer tallene mye fra gren til gren og fra krets til krets. Skiforbundet har et stort potensial i å øke kursaktiviteten, og kompetanseheving i klubbleddet er et av de viktigste områdene i utdanningsarbeidet. Implementering av Trenerløypa NIF har åpnet for at særforbund kan bruke post 3-midler til å lønne arbeidet med implementering av Trenerløypa. Dette har gitt Skiforbundet mulighet til å engasjere ressurser sentralt og i gren til å arbeide med implementeringen. Fra og med høsten 2011 har vi hatt et 50 % engasjement knyttet til prosjektledelse av arbeidet med Trenerløypa. I tillegg har grenene benyttet personer i mindre engasjement. Dette har ført til at Skiforbundet har trappet opp arbeidet med utdanning, noe som har gitt god fremdrift i arbeidet med Trenerløypa. Revidering av kursmoduler og materiell gjennomføres i alle grener gjennom implementering av ny Trenerløype. Det er et omfattende arbeid som må gjøres, og det vil ta flere år før Skiforbundet er i mål med hele Trenerløypa i alle grener. Kursaktivitet og kursregistrering Det har de siste årene vært utfordrende å opprettholde god kursaktivitet i alle kretser og grener. Dette gjelder både tilbudet av kurs, antall kurs, rekruttering av kurslærere, kursregistreringsrutiner m.m. Denne sesongen er det iverksatt tiltak knyttet til kursrapporteringen. En rapporteringsgruppe bestående av fire kretsansatte har hatt ansvaret for å rapportere kurs for alle kretser og grener. Rapporteringen skjer kvartalsvis. Denne måten å arbeide på har vært kvalitetsmessig bra og effektiv, og vil bli videreført neste sesong. Aktivitetsbanken.no og YouTube-kanal Skiutdanning Den nye «aktivitetsbanken.no» ble lansert våren 2011 og er en viktig del av den nye trenerløypa. Arbeidet med å videreutvikle aktivitetsbanken har fortsatt denne sesongen. Det er i tillegg etablert en egen YouTube-kanal som heter skiutdanning, der alle videoer til bruk i aktivitetsbanken legges ut. Trenerseminaret 2013 Trenerseminaret 2013 ble arrangert på Norges Idrettshøyskole i juni, med i overkant av 150 deltagere. Deltagerne var primært klubbtrenere fra alpint, langrenn og freestyle. Det var bra faglig opplegg og gode diskusjoner både i plenumsforedrag og i de grenspesifikke delene. Statoil sponset trenerseminaret som en del av avtalen med Morgendagens helter. Sunn Jenteidrett-konferansen 2013 I forbindelse med at 5-årsprosjektet Sunn Jenteidrett avvikles, ble det gjennomført en jubileumskonferanse på Norges Idrettshøyskole i mai. Det var et meget spennende og variert program, med dyktige foredragsholdere fra Norges Idrettshøyskole, Olympiatoppen og deltagende særforbund. Skiforbundet besitter etter hvert mye kompetanse om jenteidrett gjennom dette prosjektet, og det er viktig å sikre kompetanseflyt til alle grener. Økonomiske rammevilkår Innsatsområder 6.1. Politisk påvirkningsarbeid 6.2. Skiidrettens finansiering 6.3. Skiidrettens markedsarbeid 6.4. Frivillighetens vilkår Politisk arbeid Stortinget behandlet høsten 2012 ny idrettsmelding; «St. meld. 26, Den norske idrettsmodellen». Stortingsmeldingen gir status og føringer for bruken av spillemidler. De sentrale prioriteringer som legges til grunn er utvikling av aktivitetstilbud for ungdom, opprettholdelse av et omfattende og kvalitativt godt aktivitetstilbud for barn, styrking av satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, samt styrking av rammene for utvikling av toppidretten. Norges Skiforbund driver stor aktivitet innenfor alle de sentralt prioriterte områdene, og var derfor en aktiv høringspart i forbindelse med behandling av stortingsmeldingen. Det offentlige tilskuddet til Norges Skiforbund utgjør 12% av den totale omsetningen. Det er et mål for Skistyret å arbeide med å øke Skiforbundets andel av offentlige midler i årene som kommer. Markedsinntekter De totale inntektene fra samarbeidsavtaler nådde i ,9 millioner kroner, en økning på 23 millioner kroner fra 2011, tilsvarende 18,9%. Økningen skriver seg i all hovedsak fra økning i sponsorinntekter, både økning av størrelse på eksisterende avtaler og inngåelse av nye avtaler. Spesielt grenene langrenn og alpint har profesjonalisert sitt arbeid med sponsormarkedet, og har opplevd en betydelig økning i grenens kommersielle verdi. De kommersielle inntektene fra samarbeidspartnere utgjør 67% av den totale omsetningen. Det arbeides kontinuerlig for at nivået på eksterne samarbeidsavtaler skal opprettholdes og økes ytterligere. Som følge av dette ble det høsten 2012 ansatt en salgsansvarlig som blant annet arbeider med å skaffe til veie sponsorer for de mindre grenene. Det er videre iverksatt arbeid med nye inntektsbringende konsepter, som vil tilbys i markedet fra sesongen 2013/2014. For grenene kombinert, telemark og freestyle har det også denne sesongen vært vanskelig å dekke all aktivitet kun gjennom sponsorinntekter. Skistyret vedtok derfor å bistå disse grenene med et ekstraordinært tilskudd, slik at de gjennom sesongen skulle opprettholde den sportslige satsingen. Arrangementsinntekter Arrangementsinntektene i Norges Skiforbund utgjør 21% av den totale omsetningen. Inntektene består av internasjonale og nasjonale TV-inntekter og inntekter fra sponsor/ samarbeidsavtaler knyttet til det enkelte arrangement. Inntektene knyttet til arrangement fordeles videre gjennom tilskudd til alle arrangører. Det er en utfordring å sikre en sunn finansiering av større internasjonale arrangement som World Cup. For å sikre Norges posisjon som en attraktiv og foretrukken arrangør innenfor alle grener, arbeider Skiforbundet, i samarbeid med arrangørene, kontinuerlig med å utvikle arrangører som er i stand til å gjennomføre konkurranser på et høyt internasjonalt nivå, Skilisenser og finansiering av skikretsene Skiforbundet forbedret dekning og ytelser i skilisensen også for sesongen 2012/2013, samtidig som prisene på årslisensen for de ulike grenene forble uendret. Årslisensen består av en grunnlisens som er obligatorisk, men også en utvidet årslisens med bedre dekninger. Skiforbundet samarbeider med Idrettens Helsesenter (IHS) for å sikre en best mulig behandling. Det ble i sesongen 2012/2013 løst årslisenser, hvorav var utvidede. I overkant av engangslisenser ble løst, i hovedsak av deltakere på de store turrennene. Antall løste lisenser er på nivå med solgte lisenser i sesongen 2011/2012. Internasjonalt arbeid Innsatsområder 7.1. Representasjon og sportslig utvikling 7.2. Internasjonalt utviklingsarbeid 7.3. Internasjonalt markedsarbeid 7.4. Antidoping Representasjon Norges Skiforbund har vært tilstede på alle internasjonale møter i regi av FIS hvor forbundet er representert med tillitsvalgte. I 2012/2013 har dette vært FIS kongress i Sør-Korea og de tradisjonelle høstmøtene. Forut for disse møtene er det avholdt eget møte med alle FIS-representanter for å gå gjennom saker av felles interesse, samt sørge for at alle grener har oversikt over viktige saker som behandles i andre grener. I tillegg til representanter i grenkomiteene i FIS er NSF representert i FIS Advertising komité. Videre sitter NSF også i FIS TV-ekspertgruppe som innstiller regelverk for håndtering av TV-rettigheter til styret i FIS. NSF er således sentralt med i alle fora som utvikler regelverk og retningslinjer for kommersielle rettigheter i skiidretten, og for utvikling av håndtering av alle medierettigheter. Prinsippet til FIS er fortsatt at hovedtyngden av disse rettighetene skal forvaltes av de respektive forbund. Se eget vedlegg for oversikt over hvilke representanter NSF har i de forskjellige FIS-komiteene. Utviklingsarbeid Alle grener jobber aktivt med å utdanne internasjonalt godkjente teknisk delegerte (TD), og for sesongen 2012/2013 har NSF internasjonale TD er i alle sine 6 grener: 10 11

7 SKISTYRETS BERETNING Alpint 12 Hopp 4 Kombinert 3 Langrenn 45 Freestyle 7 Telemark 3 Tidligere skipresident Sverre K. Seeberg er visepresident i FIS Council og leder av FIS finanskomité. For noen år siden ble det, etter initiativ fra Norge, innført terminlister med 4-årig perspektiv. I praksis har ikke alle grener greid å gjennomføre dette skikkelig. Det er alpint, langrenn og til dels hopp som kan vise til et 4-årig perspektiv på sine terminlister. Det er imidlertid ingen automatikk i at arrangører får avholde renn i 4 år selv om man ligger inne i FIS terminlister. Det forutsettes at arrangører kontinuerlig leverer arrangement av toppklasse. Generelt kan man si at Norge har betydelig gjennomslagskraft ved tildeling av internasjonale renn, og har i hovedsak fått de arrangement man har søkt i perioden. I samarbeid med partneren Telemark Utviklingsfond jobbes det målbevisst og konkret for å øke oppmerksomheten og kjennskapen til telemarksporten. Utvikling av nye øvelser tilpasset TV er utviklet de siste årene. Det lages film og opptak fra World Cup og samlinger, og telemarksporten har fått mer TV-tid i form av innslag på sportsnyhetene enn tidligere. Skiforbundet har et godt samarbeid med Infront ved salg av internasjonale markedsrettigheter for alpint og hopp. Tilsvarende samarbeid for markedsrettighetene i langrenn er inngått med FIS Marketing. Både avtalen med Infront og FIS Marketing utløper neste sesong, og forhandlinger om mulig videreføring er i gang. Norge er pådriver for å få etablert langrennscross (Cross Country Cross) som øvelse under ungdoms-ol (YOG) på Lillehammer i FIS SnowKidz, World Snow Day Representanter fra Norges Skiforbund deltar aktivt i ulike barne- og ungdomskomiteer i FIS, og i mer uformelle arbeidsgrupper mellom nasjoner. Gjennom dette arbeidet er Skiforbundet en pådriver i ulike utviklingsprosesser i FIS. FIS har en egen nettside til World Snow Day der all aktivitet rapporteres inn. Norge rapporterte inn 190 arrangement på World Snow day i Tilsammen mennesker ble aktivisert denne dagen. Skiforbundets aktivitet utgjorde mer enn 50% av den totale aktiviteten som ble registrert av FIS for denne sesongen. Informasjon og kommunikasjon Innsatsområder 8.1. Kommunikasjonsplattform 8.2. Omdømme 8.3. Merkevare 8.4. Medieeksponering Kommunikasjonsavdeling Høsten 2012 ble kommunikasjonsdelen i NSF styrket ved ansettelsen av egen kommunikasjonssjef, Espen Graff. Kommunikasjonssjefens hovedfokus er strategi, mediehåndtering og kompetansedeling. Kommunikasjonsavdelingen er videre styrket ved ansettelse av en konsulent for sosiale medier. Kommunikasjonsavdelingen har hovedfokus på mediehenvendelser, publisering av pressemeldinger og jobber aktivt for grenene med å sikre god og positiv eksponering. I tillegg har grenene behov for pressekontakter i forbindelse med konkurranser og mesterskap, og avdelingen bistår med dette. Medieeksponering og informasjonsarbeid Medieinteressen knyttet til norsk skisport og NSFs aktiviteter var større enn noen gang i sesongen 2012/2013. Det ble arrangert fire verdensmesterskap, og spesielt fokus var det på VM alpint i Schladming og VM i Val di Fiemme. 65 norske journalister var akkreditert i forbindelse med mesterskapet i Italia. Tilbakemeldingene fra Sportsjournalistforbundet er positive, og alt tyder på at mediene er fornøyde med NSFs medieservice. Det er i perioder svært ressurskrevende å håndtere henvendelser fra media, men et godt samarbeid med utøvere og støtteapparat gjør at NSFs verdier og merkevare hovedsakelig blir godt ivaretatt i mediebildet. Dette viser også alle undersøkelser. NSFs grener og utøvere topper alle undersøkelser der de spurte svarer på hvilke idretter og utøvere de liker best. Det finnes også eksempler på arrangementer der NSF selv står for innholdsleveranser for å sikre ønsket eksponering. Under NM i alpint på Oppdal leverte Skiforbundets kommunikasjonsavdeling artikler og foto som ble publisert i over 40 redaksjoner. Det er et mål å gi de mindre grenene oppfølging i det daglige informasjonsarbeidet. Dette fører til hyppige oppslag nasjonalt og lokalt. Det er likevel en utfordring å få ønsket eksponering for de mindre grenene, samtidig er det svært ressurskrevende å håndtere interessen for de store. For å lykkes i fremtiden kreves et enda tettere samarbeid med grenene og økt forståelse for mekanismene i media. Kommunikasjonsplattform Våren 2013 startet arbeidet med ny web-plattform i NSF. Hovedprosjektet har en varighet på ca seks måneder. I forprosjektet til ny web-plattform kommer det klart frem at brukerne i hovedsak besøker nettsidene for å finne nytteinformasjon som terminlister, kurs og annet konkret innhold. Det vil derfor bli lagt stor vekt på at løsningen blir rask og funksjonell, slik at brukerne enkelt får løst de oppgavene de kommer dit for. Løsningen skal også fungere godt på mobile plattformer. Det er i tillegg viktig å legge til rette for kommersiell aktivitet. Avtalen med bladet Skisport gjør det mulig for NSF å synliggjøre stoff som ofte ikke er interessant for andre medier. Skiforbundet disponerer seks sider i hver utgave, og dette gir verdifull omtale for grenene. Ledelse, organisering og styring Innsatsområder 9.1. Formell forankring 9.2. Frivilligheten 9.3. Medlemskap og skilisens 9.4. Skistyret 9.5. ene 9.6. Grenkomiteene 9.7. Team 9.8. Administrasjon 9.9. Samarbeid innenfor idretten ene Det er igangsatt en Hvordan gjøre hverandre bedre -prosess i skikretsene. Det jobbes med å utvikle bedre samspill mellom kretsledd og Skiforbundet sentralt, samt mellom kretser og de tillitsvalgte og ansatte. Arbeidet har resultert i flere arbeidsgrupper som planlegger og gjennomfører aktiviteter på flere nivå i Skiforbundet. I forbindelse med VM i freestyle var alle kretsledere invitert til Voss for å overvære arrangementet og delta på et ekstra kretsledermøte. Helgen var fylt med både faglig og sosialt innhold, og kretslederne fikk innblikk i en gren som mange ikke kjente til fra før. I tillegg ble de vist rundt på det store barneområdet som ble laget, hvor Skiforbundet og arrangøren hadde lagt til rette for skoleprosjekt og SnowKidz-område. Skistyret Skistyret har fordelt oppfølging av skikretsene mellom seg, og styremedlemmene har denne sesongen vært til stede på kretsting og kretsstyremøter i 9 av de 16 skikretsene. Skistyret har oppnevnt følgende råd og utvalg: Integreringsutvalg Hedersbevisningskomité Norsk Tipping, styringsgruppe Sunn Jenteidrett, styringsgruppe Holmenkollmedaljen Skistyret har oppnevnt representanter til følgende styrer/ komiteer: Ski VM 2011 AS VM fondet Holmenkollen World Cup, styringsgruppe Freestyle VM 2013 AS Lillehammer Skifestival AS Hafjell-Kvitfjell Alpin AS Granåsen Aktivum AS Stiftelsen Vikersund Hoppsenter Aker Achievment AS Se for øvrig skistyrets arbeid omtalt innledningsvis. Grenkomiteene Alle 6 grenkomiteer har sesongen 2012/2013 avholdt jevnlige møter. Hovedarbeidsområder for alle grenkomiteer har i perioden vært Sportslig satsing og oppfølging Utvikling av barne- og ungdomsarbeid Arrangementer på nasjonalt nivå Økonomioppfølging Listen er ikke uttømmende. Administrasjon Skistyret vedtok på styreseminar høsten 2012 at de prioriterte fagområdene i inneværende tingperiode er kommunikasjon, anlegg, frafallsproblematikk og kompetanse. Som følge av dette er administrasjonen styrket med kommunikasjonsavdeling og anleggskonsulent. Videre er inntektsarbeidet styrket gjennom ansettelse av 2 salgsmedarbeidere. Grenenes administrative apparat fungerer godt, og det er utstrakt samarbeid og kommunikasjon mellom alle felles administrative funksjoner og grenene

8 ØKONOMISK ÅRSBERETNING 2012 Norges Skiforbunds (NSF) virksomhet er å lede og utvikle norsk skiidrett. NSF har ansvar for seks grener: alpint, freestyle, hopp, kombinert, langrenn og telemark. Landslagsvirksomheten i grenene drives på forbundsnivå. NSF har aktiviteter knyttet til rammebetingelsene for skiidretten, toppidrett, breddeidrett, skianlegg og arrangement. Gjennom 16 skikretser samordnes virksomheten i mer enn idrettslag lokalt. Nær enkeltmedlemmer er tilsluttet NSF gjennom idrettslagene. Den sentrale driften er lokalisert i Idrettens Hus på Ullevål Stadion i Oslo. Det er en viss utfordring å sikre en sunn finansiering av større internasjonale arrangementer som World Cup. NSF ønsker å utvikle norske arrangører som er i stand til å gjennomføre arrangementer på et høyt internasjonalt nivå over tid, for å sikre Norges posisjon som en attraktiv og foretrukken arrangør innen alle NSFs grener. Skistyret ser positivt på den økonomiske situasjonen totalt sett. Dette muliggjør en fortsatt omfattende satsing på toppog breddeidrett, rekruttering av barn og ungdom og god tilretteleggelse for aktivitet for funksjonshemmede. Fortsatt drift Årsregnskapet er avgitt under forutsettingen av fortsatt drift, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Miljø NSFs åpne kontorlokaler bidrar til godt samarbeid i administrasjonen og gir et godt ergonomisk arbeidsmiljø. Det er gode møtefasiliteter i egne lokaler. Det gjennomføres regelmessige fellesmøter for å gi informasjon om viktige saker. Det er gjennomført fellessamlinger for alle ansatte inkl. de ansatte ved skikretskontorene for å styrke samhandlingen mellom forbund og kretser. Samarbeidet mellom ansatte og tillitsvalgte fungerer godt. Det er gjort egne tiltak for å gi smørerne bedre arbeidsforhold. Sykefraværet i 2012 var på 1,3 % av total arbeidstid. Det har ikke vært registrert vesenlige ulykker eller skader på ansatte i NSFs virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Årsregnskap Samlede anskaffede midler før finans utgjør 219,2 mnok i 2012 mot 189,9 mnok i 2011, en økning på 15,4 %. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter fra samarbeidsavtaler. Samlede forbrukte midler før finans utgjør 219,8 mnok i 2012 mot 191,9 mnok i 2011, en økning på 14,5 %. Netto Finans utgjør 2,2 mnok. Årsregnskapet viser et positivt aktivitetsresultat på 1,65 mnok mot et positivt aktivitetsresultat på 0,5 mnok i 2011, en endring på 227,3 %. Av årets resultat er 21,7 mnok netto anvendt av egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner. Det er anvendt 0,9 mnok av egenkapital med selvpålagte restriksjoner, og annen egenkapital er tilført 24,3 mnok. Egenkapitalen er på 93,8 mnok og tilsvarer en egenkapitalandel på 61,8 %. Årets positive aktivitetsresultat tilsvarer endring i egenkapitalen. Fri egenkapital utgjør 72,6 mnok. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av organisasjonens stilling ved årsskiftet. Likestilling Blant de ansatte i NSFs fellesadministrasjon er andelen kvinner 47 %, mens det blant ansatte i skikretsene er 28 % kvinner. I grenenes sportslige apparat er kvinneandelen 11 %. NSF arbeider løpende med sikte på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Ikke-diskriminering og tilg jengelighet NSF mener det ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelse, på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Kontorlokalene har heis og dermed lett adkomst for rullestolbrukere. Finansiell risiko - Markedsrisiko NSF er eksponert for endringer i valutakurser, spesielt euro, da en vesentlig del av TV-inntektene er i euro. Forbundet har ikke rentebærende gjeld, og er derfor ikke utsatt for vesentlig risiko knyttet til renteutvikling. Kredittrisiko Det anses å være relativt lav risiko for at NSFs samarbeidspartnere ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. På balansedagen er det utestående kundefordringer på totalt 47,6 mnok Høye fordringer skyldes at en stor del av sponsorkontraktene har forfall på deler av avtalebeløpene første del av januar. Det vesentlige av dette er innbetalt ved regnskapsavleggelsen. Likviditetsrisiko NSF har svært god likviditet. Overskuddlikviditet er plassert i bank. Fremtidsutsikter Det arbeides kontinuerlig med å sikre langsiktige inntekter. Totale inntekter fra samarbeidsavtaler i NSF nådde i 2012 hele 148,9 mnok, en økning på over 18,6 % fra Målet er at dette nivået skal opprettholdes og økes ytterligere i årene fremover. Oslo 10. april