PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING

Transkript

1 PÅ LAG MED ALLE SOM ELSKER SNØ ÅRSBERETNING

2

3 INNHOLD SKISTYRETS BERETNING ØKONOMISK ÅRSBERETNING NORGES SKIFORBUNDS STYRE, ANSATTE OG KOMITE INTEGRERINGSUTVALGET RAPPORT FRA GRENKOMITEENE ALPINT FREESTYLE HOPP KOMBINERT LANGRENN TELEMARK TABELLER OG STATISTIKK

4 SKISTYRETS BERETNING

5 SIDE 5 SKISTYRETS BERETNING SKISTYRETS ARBEID HOVEDMÅL: Ski skal være Norges nasjonalidrett og være forankret gjennom stor utbredelse i det norske folk Norge skal være verdens beste skinasjon Gode anlegg og løyper skal være tilgjengelig for alle som ønsker å bruke ski uavhengig av ferdighetsnivå Skiforbundet skal gjennom sin virksomhet bidra til gode oppvekstvilkår, fine naturopplevelser og god folkehelse. Vi skal være en viktig samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø VINTEREN 2015/2016 Vinteren 2015/2016 har vært en av de beste i Skiforbundets historie. 44 utøvere fra 38 klubber har vært på pallen 261 ganger, hvorav 93 ganger øverst. Seirene fordeler seg slik: Langrenn 55, alpint 20, kombinert 9, hopp 7 og freestyle 2. Alpinlandslaget for herrer har hatt den desidert beste sesongen noen gang. Tidligere hadde alpinherrene ti verdenscupseire på én sesong som beste resultat, denne sesongen kan de skilte med 20 verdenscupseire. Fire norske menn havnet blant de 10 beste i verdenscupen, sesongen sett under ett. En norsk kvinne havnet blant de 10 beste. For alpinkvinnene er dette beste resultat siden Langrenn gjennomførte en imponerende world-cup sesong, og vant nasjonscupen. World cup sammenlagt ble vunnet for både kvinner og menn. I tillegg vant det norske kvinnelandslaget sammenlagtseier i sprint, og både kvinne- og herrelandslaget vant sammenlagtseieren i distanserenn. Syv norske menn og fem norske kvinner havnet blant de 10 beste i verdenscupen sesongen sett under ett. Når vi i tillegg tar med seier i Tour de Ski og Tour Canada i begge klassene, er sesongen resultater fantastiske Hopplandslaget har også hatt en fantastisk sesong. Fire norske hoppere endte blant de 10 beste i verdenscupen sammenlagt. Den gode lagånden og teamspiriten i hopplandslaget har nådd hjem til det norske folk gjennom fantastiske scener vist gjennom TV-ruten. Hopp vant VM gull for lag under VM i skiflygning i Kulm, og ble beste nasjon i verdenscupen sammenlagt. De norske kombinertutøverne hadde sin beste verdenscupsesong på mange år, blant annet med seier på Lillehammer før jul, og seier i de tre siste verdenscup-rennene. I verdenscupen sammenlagt ble seks norske kombinertutøvere blant de 15 beste. Freeski har hatt tidenes sesong med kvinnelig totalvinner av verdenscupen og pallplasser i alle internasjonale konkurranser. Det ble også vunnet fem medaljer i årets X-Games arrangement, inkludert gull på hjemmebane i Oslo. Freeski har også opplevd økt rekruttering til nasjonale aktiviteter og konkurranser. Telemark hadde et nytt og ungt lag denne sesongen, og hovedfokus har vært å stabilisere seg i verdenstoppen igjen. Hele laget har gjennom vinteren stabilisert seg i topp 15 totalt i verdenscupen. Skipresident Erik Røste Det unge laget har vist styrke, og avsluttet sesongen med tredjeplass i nasjonscupen. En viktig årsak til de gode resultatene er det grunnleggende arbeidet som gjøres i alle Skiforbundets klubber, med frivilligheten og Skiforbundets landslagsmodell som bærebjelke. Norges Skiforbund har siste sesong befestet sin posisjon som verdens beste skinasjon. ØKONOMI OG ORGANISASJON Etter ett år med underskudd i 2014 er det igjen et positivt økonomisk resultat for Skiforbundet i 2015 på 3,3 mill. Egenkapitalen pr er på 87,3 mill. Årets positive aktivitetsresultat tilsvarer endring i egenkapitalen fra Den samlede økonomien til Norges Skiforbund er solid. Likevel der det fremdeles enkelte grener som sliter med sine økonomiske rammevilkår. Kombinert og Freestyle har denne sesongen måttet innrette aktiviteten på et lavere nivå enn ønskelig, grunnet manglende midler. Skistyret har gjennom perioden forsøkt å tilrettelegge for en forutsigbar drift for grenene som har økonomiske utfordringer. Dette er blant annet gjort gjennom å innføre nye prinsipper for fordeling av de offentlige midlene som kommer Skiforbundet til del. Organisasjonsutvalget som skistyret nedsatte våren 2015 avleverte sin innstilling og konklusjon til styret høsten Utvalget konkluderte med at de samlede ressursene i Skiforbundet er innrettet i størrelsesorden og omfang i henhold til nødvendig arbeid, men at det var behov for avklaringer mellom grenene og enkelte av fellesavdelingene. Det fremkom videre at det er et klart ønske om større utnyttelse av fellesskapet i Norges Skiforbund, både ressurs- og markedsmessig. Videre konkluderte utvalget med at det er veldig forskjellig problemstilling for de tre store kontra de tre mindre grenene med hensyn til utnyttelse av felles ressurser, sett i forhold til den enkelte grens behov. Problemstillingene og løsningene må derfor behandles individuelt for den enkelte gren. Utvalget hadde sett nærmere på de ulike innsatsområdene i fellesadministrasjonen,

6 SIDE 6 SKISTYRETS BERETNING herunder kretsapparatet, og fremla forslag til styret om tilrettelegging av utnyttelse av disse ressursene. Det fremkom spesielt behov for nærmere avklaringer innenfor kommunikasjon, marked og arrangement. Skistyret har tatt utvalgets rapport til etterretning, og bedt generalsekretæren følge opp konklusjonene gjennom den daglige driften. SPESIELLE SAKER Nye mediaavtaler De viktige TV-avtalene gjelder for 5 år av gangen, og ble reforhandlet i 2015 for sesongene 2016/17 til 2020/21. Nye avtaler ble inngått med henholdsvis NRK for de nasjonal TV-rettighetene, og med Infront for de internasjonale TV-rettighetene. De nye avtalene gir et betydelig løft i inntekter fra skisesong 2016/17. De nye avtalene gir større økonomisk handlingsrom for Skiforbundet, samtidig som vi kan bidra til noe bedrede rammevilkår for våre arrangører. Landslagsmodellutvalget Sommeren 2015 nedsatte Skistyret et utvalg som skulle gjennomgå landslagsmodellen med tanke på finansiering, fordeling av kommersielle rettigheter og avtalestruktur. Utvalget ble ledet av skistyremedlem Gunhild Dugstad, og overleverte sin omfattende rapport til Skistyret i slutten av februar. Utvalgets klare konklusjon er at dagens landslagsmodell er en viktig suksessfaktor for å opprettholde posisjonen som verdens beste skinasjon. Utvalget anbefalte at dagens landslagsmodell videreføres med enkelte tilpasninger. Rapporten ble sendt på høring til klubber, kretser og grenkomiteer for uttalelse. Skistyret vedtok i april å støtte utvalgets konklusjoner. Felles media kick-off alle grener I midten av oktober 2015 arrangerte Skiforbundet et stort kick-off for sesongen 2015/2016, For første gang klarte man å samle de største profilene fra alle grenene. Evalueringen og tilbakemeldingene fra media, samarbeidspartnere og utøverne selv, viser at dette ble svært godt mottatt. Bård Tufte Johansen var konferansier. Arrangmentet ble streeamet live og sendt til en rekke mediehus i hele Norge. Fellesadministrasjonen og grenene jobbet tett sammen ved avvikling av arrangementet, og sørget for at Norges Skiforbund fremsto samlende og helhetlig i kommunikasjon og uttrykk. I tillegg til kick-off ble det arrangert et vellykket B2B senubar (business to business) samme dag. Arrangementet var svært vellykket, og det er besluttet å gjennomføre tilsvarende kick-off høsten X-Games og antidopingarbeid Norges Skiforbund var skuffet over å måtte konstatere at X-Games i Oslo ble arrangert uten nødvendige dopingkontroller under arrangementet, såkalt «in-competition» testing. Saken fikk stor oppmerksomhet politisk og i media for øvrig. Skiforbundet arbeidet lenge med å få tilrettelagt for dopingkontroller under arrangementsavviklingen, slik det var avtalt gjennom samarbeidsavtale mellom Norges Skiforbund, Norges Snowboardforbund og TV2. Da dopingkontroller etter reglene for «in-comptetition» ikke kunne la seg gjennomføre måtte Skiforbundet heve avtalen med TV2. Årsaken til at dopingkontrollene «in-competition» ikke kunne gjennomføres var at arrangør og eier av X-Games, ESPN, sa nei til å sikre hjemmelsgrunnlag for gjennomføring av kontroller,. Saken om X-Games har belyst behovet for idrettslig medvirkning i kommersielle idrettsarrangement, og igjen satt denne problemstillingen på dagsorden. Skiforbundet har vært en tydelig aktør, og ikke minst har forbundets holdning til det viktige antidopingarbeidet blitt tydeliggjort gjennom saken. I kjølvannet av oppmerksomheten om dopingkontroller som ble skapt under X-Games ble det i april gjennomført antidopingseminar i samarbeid med Antidoping Norge og Norges Idrettsforbund. Norge er stadig vertskap for store internasjonale konkurranser. Antidopingseminaret tok for seg forholdet til internasjonale arrangementer og anvendelse av dopingbestemmelsene. Blant deltakerne var Kulturminister Linda Hofstad Helleland og WADAs generaldirektør David Howman. Norges Skiforbund v/skipresident var paneldeltaker under seminaret. Snow for the Future Snow for the Future er et forsknings- og utviklingsprosjekt som skal sikre miljøvennlige snøløsninger for fremtiden. Prosjektet er lansert som følge av arbeidet med VM-søknaden i Trondheim. Skiforbundet er sammen med Trondheim Kommune eier av prosjektet. Sintef og NTNU er prosjektpartnere. Skiforbundet har vært prosjektleder i oppstartsfasen av prosjektet. Sentralt i arbeidet er utvikling av temperaturuavhengig, miljøvennlig snøproduksjon. Prosjektet vil også omfatte innsatsområdene snølagring, snødistribusjon og snøkonservering. Det er fremmet søknad til Kulturdepartementet om å være medfinansiør i prosjektet, sammen med eierne. Prosjektet skal videre innrettes i to faser fase 1 som et nasjonalt prosjekt og fase 2 som et internasjonalt prosjekt. Målet er også å etablere et «Center of snow expertise» som er et nav for utvikling av teknologi og formidling av denne til aktuelle miljøer. Samarbeid med Redd Barna Som Norges nest største særforbund, og Skiforbundets ansvar som forvalter av nasjonalidretten, er det viktig å ta et betydelig samfunnsansvar. Vinteren 2016 ble det inngått en samarbeidsavtale med Redd Barna knyttet til flyktningsituasjonen i Norge.

7 SIDE 7 SKISTYRETS BERETNING Redd Barna inngikk et treårig samarbeid med Norges Skiforbund for å aktivisere flyktningbarn. Her ser vi kulturminister Linda Hofstad Helleland, Nils Øveraas, statsminister Erna Solberg og Erik Røste i Holmenkollen under signeringa. Hovedmålet med samarbeidet er å bidra til aktivitet og integrering for flyktningbarn over hele landet. Skiforbundet skal bidra til at barna deltar i skiaktiviteter i de lokale klubbene, arrangere skileik og vinteraktiviteter, og bidra til at barna får skiutstyr og bekledning. Flyktningbarn i Oslo og Trondheim var denne vinteren invitert som tilskuere til verdenscuprennene i henholdsvis Holmenkollen og Granåsen. Profilering av Telemark i forbindelse med Ungdoms-OL Selv om telemark ikke er OL-gren, fikk sporten en sentral og viktig plass i forbindelse med Ungdoms-OL på Lillehammer. Det ble blant annet gjennomført oppvisningsrenn i Jernbanegata midt i Lillehammer sentrum lørdag kveld under lekene. I tillegg fikk mange stifte bekjentskap med grenen gjennom konseptet «prøv sporten». NM i Kombinert for jenter Det første offisielle NM i kombinert for kvinner som noen gang er arrangert, ble gjennomført på Tolga på kvinnedagen 8. mars, sammen med NM hopp for kvinner. Dette er et fremskritt for utvikling av kombinertsporten, og et klart signal til internasjonal skiidrett om at Norge er opptatt av at jenter skal få samme muligheter i kombinertsporten som gutter. Politisk arbeid Det pågår et kontinuerlig politisk arbeid for å bedre skiidrettens rammevilkår. Som ledd i dette arbeidet har Skipresidenten og administrasjonen ved flere anledninger sist sesong vært i høringer på Stortinget, senest i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for Det gjennomføres jevning møter i Kulturdepartementet om ulike prosjekter, alene eller sammen med Norges Idrettsforbund og resten av norsk idrett. Det har også vært arbeidet med øvrige idrettspolitiske saker, som blant annet forslag til Idrettstinget, og samarbeid med andre idrettsorganisasjoner i offentlige høringer. Den viktigste politiske seieren inneværende periode, var da skiidretten i desember 2015 fikk gjennomslag i Klima- og Miljødepartementet, og fikk tillatelse til bygging av rulleskianlegg i Lillomarka og Marikollen. Høsten 2013 begynte Skiforbundet arbeid for å påvirke myndighetene til å gi nødvendige tillatelser til etablering av asfalterte løyper i randsonen til marka. Sammen med berørte skikretser har Skiforbundet utformet saksfremlegg som har vært fremmet for mange organer: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Stortingets Familie- og Kulturkomite, Kulturdepartementet, Klima- og Miljødepartementet og i Stortingets komitehøringer høsten Markaloven ble vedtatt av Stortinget i Frem til desember 2015 har alle forsøk på å få innregulert rulleskianlegg innenfor markagrensen blitt avslått. Den positive beslutningen om at Lillomarka og Rælingen rulleskianlegg kan få legge asfalt var særskilt viktig for å sikre trygge treningsforhold for skiløpere i to av Østlandsområdets største skikretser. Uten denne beslutningen ville man i praksis vært forhindret fra å etablere rulleskianlegg på realistiske og godt egnede steder i hele Oslo og Akershus. En annen politisk seier vinteren 2016 var at ordningen med prepareringsutstyr til tråkkemaskiner fra Norges Idrettsforbunds sin side ble anbefalt å gå fra å være en prøveordning, til å bli en permanent ordning. Etter betydelig politisk lobbyvirksomhet overfor idrettskretsene, fikk ordningen bred støtte internt i idretten da en høringsrunde ble gjennomført i januar. Ordningen med utstyrsmidler til prepareringsutstyr har medført en betydelig økning i offentlige midler til den frivillige virksomheten i skiklubber i hele Norge i perioden fra Regentjubileet Kongeparet feiret i januar 2016 sine 25 år som regenter. Som en del av presangen fra Regjeringen til regentjubileet ble det søndag 17. januar arrangert et vinterarrangement i form av en aktivitetsdag på snø på Slottsplassen, åpent for alle. Skiforbundet var medarrangør til aktivitetsdagen sammen med Utenriksdepartementet, Idrettsforbundet, Skiforeningen, Norges Snowboardforbund, Norges Skiskytterforbund, Ungdoms OL, Oslo Kommune og Oslo Skikrets. Frivillige fra skiklubber i Oslo og Skiforeningen sørget for en svært vellykket aktivitetsdag. Slottsparken og slottsplassen ble fylt med aktivitet i en tilrettelagt rundløype, tre store skileikområder, is-sklie, begynnerområde for snowboard, med laserskyting og på rails i slottstrappa. Slottsplassen var gjennom dagen fylt med barn og voksne. Politiet anslo etter arrangementet at mellom hadde besøkt slottsparken. Publikum fikk sammen med Kongefamilien prøve alle aktivitetene. I forbindelse med Ungdoms-OL på Lillehammer kom også den Olympiske ild til Slottsplassen denne dagen. Arrangementet ble avsluttet etter at Kongefamilien gikk fra Slottet til Universitetsplassen for å overvære festforestillingen i Universitets Aula. Barn fra skiklubbene stod sammen med HM Kongens Garde langs gangruta fra Slottet. Kongefamilien var svært glad for presangen fra Regjeringen og idretten.

8 SIDE 8 SKISTYRETS BERETNING BREDDEIDRETT 1INNSATSOMRÅDER 1.1 Basisrekruttering av barn 1.2 Klubbaktivitet for barn 6-12 år 1.3 Klubbaktivitet for barn år 1.4 Skiidrett og voksne, 20 år og eldre 1.5 Skiidrett og funksjonshemmede MEDLEMSTALL FOR 2015 Grunnet omlegging av Norges Idrettsforbunds sine registreringsrutiner for medlemstall, vil tall Idrettsregistreringen (IR) for 2015 først være klare i juni Det foreligger derfor ikke medlemstall for 2015 ved behandling av årsberetningen på Skitinget BASISREKRUTTERING AV BARN BARNE- OG SKOLEAKTIVITETER Barnas Skiklubb på arrangementer I samarbeid med arrangører har det denne sesongen vært gjennomført Barnas Skiklubbaktiviteter for familier, barnehager og skoler på 12 arrangement: Åpningsrennet Beitostølen WC Lillehammer NM Tromsø WC Granåsen WC Holmenkollen WC Vikersund WC Kvitfjell Attacking Vikings arrangement, Oslo WC Rjukan Prøv Sporten på Ungdoms OL Distansekort på nett Sesongen 2015/2016 har 5490 barn tatt i bruk distansekortet på nett. I sesongen 2014/2015 var det 5735 som registrerte, så her har det vært en liten nedgang på antall brukere. Barna har til sammen registrert ,9 km på ski gjennom vinteren, noe som er en nedgang på siden forrige sesong. Barn fra 445 idrettslag og 816 skoler over hele landet har registrert aktiviteter gjennom hele sesongen. 549 barnehager har registrert aktiviteter gjennom sesongen. Skolen som har samlet flest skikilometer er Kjelsås skole med 113 deltakere, 3358 aktiviteter og km. FIS World Snow Day World Snow Day ble arrangert 17. januar Årets Snow Day ble markert med ulike aktiviteter og arrangement. Norges Skiforbund ønsker at flest mulig Telenorkarusell- arrangører markerer denne dagen. I 2015 var 114 arrangører med på aktiviteter. I 2016 aktiviserte hele 168 Telenor Karusell arrangører over barn denne dagen. De første 80 klubbene som søkte om gratis premier til deltakerne fikk tilsendt til sammen spesiallagde halser. Langrennscross hovedlandsrennet nordisk Langrennscross under hovedlandsrennet ble for niende gang arrangert i Fauske. Denne sesongen deltok 570 av de 720 potensielle deltakerne på hovedlandsrennet i langrennscross, noe som viser at tiltaket fremdeles er populært. Langrennscross er et tilbud til løperne som ikke går videre fra prologen i sprint. Alle utøvere som deltok i kombinert under hovedlandsrennet deltok også i langrensscross som er en offisiell øvelse for kombinert. Arrangementet ble svært vellykket. Ved siden av å være et langrennsarrangement er langrennscross et sentralt tiltak innenfor kurs og kompetanse i anleggsutvikling. Det utarbeides opplæringsvideoer i bygging av anleggselementer som fremmer tekniske ferdigheter. Opplæringsvideoene benyttes både nasjonalt og internasjonalt i trenerkurs, og i kurs innen anlegg og arrangement.

9 SIDE 9 SKISTYRETS BERETNING KLUBBAKTIVITET 6-12 ÅR Telenor Karusellen Som før er Telenorkarusellen en stor rekrutteringsarena for skiklubber. For sesongen ble det satt rekord i antall utsendte premier og antall arrangører. Minst premier er utsendt til 554 arrangører som inkluderer 574 klubber. Det vil si at godt og vel 50% av Skiforbundets medlemsklubber har arrangert Telenorkarusellen. Telenorkarusellen er fortsatt et svært populært tiltak. Følgende tall fordelt på grenvise Telenorkaruseller er registrert i 2015/2016 sesongen. Alpint 68 Hopp 40 Langrennscross 278 Kombinertcross 10 Freestyle 13 Telemark 4 Grenuavhengig, f.eks. skileik 263 Barn som deltok i Telenorkarusellen fikk denne vinteren fikk et fint pannebånd som premie for deltakelsen. KLUBBAKTIVITET FOR UNGDOM ÅR Innføring av Skiforbundets utviklingsmodell Den internasjonale «Long Term Athlete Development»-modellen (LTAD) danner grunnlag for utviklingen av den norske trenerløypa, og er utgangspunktet for det faglige innholdet i Skiforbundets egen trenerløype. Dette året har utviklingsforum videreutviklet LTAD modellen, og utarbeidet skiforbundets egen utviklingsmodell, SUM. SUM har vært sentral i utviklingen av den nye trenerløypa, og brukes i det videre arbeidet med å sikre en god barne- og ungdomsidrett i alle grener. Modellen synliggjør behovet for at barn og unge som ikke ønsker å konkurrere også bør få et aktivitetstilbud gjennom lokal skiklubb. Klubbundersøkelsen 2015 gir indikasjoner på at det er et stort frafall i barne- og ungdomsidretten, samtidig som mange opplever skiidretten som økonomisk belastende. Dette gjelder særlig utstyr og reisevirksomhet. Gjennom SUM ønsker Skiforbundet å utvikle nye aktivitetstilbud som ivaretar medlemmenes mulighet til å både å drive breddeidrett og toppidrett, gjerne på tvers av egne grener og andre idretter, uten at det skal være for kostnadsdrivende. Modellen gir føringer på hvordan framtidens organisasjon, utøvere, trenere, ledere, anlegg og arrangement skal være for at vi blir flest mulig, lengst mulig og best mulig. Skiforbundets nye Skipolitisk dokument er utarbeidet med modellen som utgangspunkt. SKIIDRETT OG VOKSNE (20 ÅR OG ELDRE) Gjennom arbeidet med innføring av Skiforbundets utviklingsmodell har det i sesongen 2015/2016 vært fokus på hva slags type aktivitet den organiserte skiidretten kan tilby voksne utøvere, både i konkurranseøyemed og innenfor folkehelseperspektivet. Instruktørutdanning og egenferdighetskurs gjennom skiklubbene er definert tiltak det er startet utvikling av. SKIIDRETT OG FUNKSJONSHEMMEDE Gjennom handlingsplan godkjent av skistyret har Integreringsutvalget valgt ut fire prioriterte områder som skal følges opp tettere i arbeidet med inkludering av funksjonshemmede. Dette er Nord- og Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland, Oslo og Akershus samt Agder og Rogaland. Det er avholdt egne møter med disse kretsene. Det er arrangert flere breddeaktiviteter den siste sesongen, herunder sommerskiskole og åpne breddesamlinger felles for langrenn/ alpint. Funksjonshemmede er enkelte steder integrert i eksisterende aktiviteter gjennom f.eks. Telenorkarusellen. Det er arbeidet aktivt med å inkludere tilrettelegging av aktivitet for funksjonshemmede som en integrert del i den ordinære trenerutdanningen gjennom trenerløypa. I tillegg er det gjennomført spesifikke emnekurs mot funksjonshemmede. TOPPIDRETT 2INNSATSOMRÅDER 2.1 Sportslige prestasjoner 2.2 Landslagene 2.3 Støtteapparat og kompetanse 2.4 Etikk og verdier 2.5 Rekruttering til toppidretten SPORTSLIGE PRESTASJONER Sesongen 2015/2016 hadde VM i Skiflyvning i Kulm som eneste mesterskap. Hovedfokuset i de fleste grener har derfor vært verdenscupen. Med stor sannsynlighet har dette vært tidenes beste skisesong. Totalt har Skiforbundets utøvere tatt 93 verdenscupseiere, fordelt på grenene alpint, freestyle, hopp, kombinert og langrenn. Antallet pallplasseringer er hele 261, fordelt på 44 løpere fra 38 klubber. I

10 SIDE 10 SKISTYRETS BERETNING Freeski Vinterens store begivenhet for freeski-utøverne var X-Games på hjemmebane i Oslo, hvor Tiril Sjåstad Christiansen og Johanne Killi vant henholdsvis gull og sølv i big air. I tillegg vant norske utøvere tre medaljer under X-Games i Aspen. Samlet hadde Freeski sin beste sesong hittil. Tiril Sjåstad Christensen ble sammenlagtvinner, og Øystein Bråten ble nummer to i FIS World Cup Slopestyle. Disse to ble også rangert som verdens beste slopestyle-utøvere i AFP World Tour. Under Ungdoms-OL på Lillehammer tok de norske freeskiutøverne gull i slopestyle og bronse i half-pipe. tillegg vant Norge nasjonscupen i hopp og langrenn, og tok lag-gull i VM i skiflyging. Med disse resultatene befester utvilsomt Norge sin posisjon som verdens beste skinasjon. Under Ungdoms-OL som ble gjennomført på «hjemmebane» på Lillehammer oppnådde lovende unge utøvere fra Norges Skiforbund gode resultater. Representanter for alle grener tok medaljer. Til sammen vant utøverne fra Norges Skiforbund 9 medaljer fordelt på 2 gull, 4 sølv og 3 bronse. ALPINT Sesongen startet som alltid i Sölden i oktober, mens finalene ble gjennomført i St.Moritz i mars. Norge tok hele 20 verdenscupseire i løpet av vinteren, fordelt med 19 på herresiden og 1 på kvinnesiden. Totalt innkasserte guttene hele 39 pallplasser. Aksel Lund Svindal vant 9 verdenscuprenn før sesongen ble avbrutt av skade. Styrken i alpinlandslaget ble gjennom sesongen vist gjennom at både Henrik Kristoffersen (12 pallplasser), Kjetil Jansrud (10 pallplasser), Aleksander Aamodt Kilde (4 pallplasser) og Sebastian Foss Solevåg (1 pallplass) hadde mer eller mindre hyppige besøk på seierspallen i løpet av sesongen. Henrik Kristoffersen tok sammenlagtseier i slalåmcupen og andreplass i verdenscupen sammenlagt. I Super G-cupen sørget Kilde, Jansrud og Svindal for tredobbelt norsk. Blant jentene fikk Nina Løseth sitt definitive gjennombrudd med en seier i slalåm og tre pallplasseringer totalt gjennom sesongen. Det er for tiden 1 funksjonshemmet utøver som er tilknyttet landslaget i alpint. Tilbudet til denne utøveren gjøres gjennom et samarbeid mellom klubb, skikrets og alpinlandslaget. FREESTYLE Kulekjøring Sesongens høydepunkt var Hedvig Wessel sin tredjeplass i verdenscuprennet i Russland i starten av mars. Dette var Wessels første pallplassering i verdenscup noensinne. Skicross For skicross har sesongen ikke vært helt tilfredsstillende, og norske løpere har ikke vært på pallen. Marte Høie Gjefsen som er den ledende utøveren endte på en niende plass sammenlagt i verdenscup. HOPP Hopperne har hatt en fantastisk sesong. VM-gull for lag i skiflyging i Kulm, sammenlagtseier i nasjonscupen og 34 pallplasseringer i verdenscupen vitner om det. Hele fire norske hoppere endte også blant de 10 beste i verdenscupen sammenlagt, med Kenneth Gangnes som den beste med en tredjeplass. Gagnes tok også individuell sølvmedalje i VM i skiflyging. Både Kenneth Gangnes, Johann Andre Forfang, Daniel-Andre Tande og Anders Fannemel har også vunnet individuelle verdenscuprenn denne sesongen. På kvinnesiden har Maren Lundby hatt stor fremgang denne sesongen. Lundby endte med fire pallplasseringer i verdenscup. KOMBINERT Kombinertgutta åpnet sesongen med seier på Lillehammer og avsluttet den med fullstendig dominans de fem siste rennhelgene. Fra verdenscuprennene i Holmenkollen til avslutningsrennet i Schonach, tok våre utøvere 11 pall-plasser med seks seire, to annenplasser og tre tredjeplasser. Sesongen oppsummert vant kombinertgutta åtte verdenscupseire, og hadde 17 øvrige pallplasser. Dette er den nests beste prestasjonen av et kombinertlag noensinne. Gjennombruddet til Jarl Magnus Riiber skapte mest oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Riiber var på pallen fire ganger og tok en seier før en skade gjorde at han ikke fikk med seg de siste tre rennhelgene. LANGRENN I langrenn har de norske resultatene vært overveldende. Totalt ble det 144 plasseringer på pallen, hvorav 55 var seire. Martin Johnsrud Sundby var sesongens desidert beste mannlige skiløper, med seier i verdenscupen totalt, Tour de Ski og nyskapningen Ski Tour Canada. I verdenscupen totalt ble det tredobbelt norsk med Petter Northug og Finn Haagen Krogh på plassene bak Sundby. På kvinnesiden har Therese Johaug vært minst like suveren som Martin Johnsrud Sundby. Johaug vant både verdenscupen totalt og verdenscupen i distanserenn. I tillegg vant Johaug Tour de Ski og Ski Tour Canada. Med dette tangerte Johaug Marit Bjørgens rekord med 17 verdenscupseire i samme sesong. I verdenscupen sammenlagt for kvinner ble det også tredobbelt norsk, her ble Ingvild Flugstad Østberg nummer to og Heidi Weng nummer tre.

11 SIDE 11 SKISTYRETS BERETNING Et felles landslag for funksjonshemmede innenfor langrenn og skiskyting ble etablert våren Dette er et samarbeid mellom Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og Olympiatoppen. Det er ansatt en egen trener for laget, som har bestått av 8 utøvere. Den administrative delen for dette laget er lagt under Skiskytterforbundet. I tillegg til dette felles landslaget har NSF Langrenn et eget rekruttlag for funksjonshemmede som denne sesongen har bestått av fem unge utøvere. TELEMARK Telemark sitt lag har vært nytt og ungt denne sesongen. Selv om det ikke ble noen verdenscupseire ble det hele 15 pallplasser. Mathilde Olsen Ilebrekke har etablert seg på et høyt nivå i verdenscupen, og ble nummer to sammenlagt. På herresiden ble Trym Nygaard Løken Norges bestemann med en femteplass sammenlagt i totalcupen, og tredjeplass sammenlagt i parallellcupen. LANDSLAGENE Mye av grunnlaget for suksessen til våre landslag og enkeltutøvere ligger i den norske landslagsmodellen og fellesskapet som denne er bygget på. Modellen blir til stadighet utfordret av enkeltpersoner og aktører på utsiden av idrettsorganisasjonen. Gjennom landslagsmodellutvalgets utredningsarbeid, og skistyrets vedtak om å tilslutte seg utvalgets konklusjoner, mener man å ha lagt grunnlag for videreføring av de idrettslige suksesser i skiidretten. Det nedlegges et omfattende og godt arbeid i alle grener på rekrutt-, junior- og ungdomsnivå, noe som har gitt seg utslag i en rekke topplasseringer i junior-vm og andre internasjonale konkurranser. Imidlertid gjør den økonomiske situasjonen i enkelte grener til at det er utfordrende å finansiere landslagsaktivitet på dette nivået. Samarbeidet med Olympiatoppen er viktig både for daglig virksomhet og videreutvikling av norsk skiidrett på toppnivå. Samarbeidet har også denne sesongen vært svært godt. Det norske kongeparets 25-årsjubileum. Kronprinsesse Mette-Marit går langrenn under vinteraktivitetene på Slottsplassen. Skipresident Erik Røste bak til v. STØTTEAPPARAT OG KOMPETANSE Et godt støtteapparat er helt nødvendig for sportslig suksess. Støtteapparatet er i kontinuerlig utvikling og gjennomsyres av den samme prestasjonskulturen som for utøverne. Sentralt i dette er det nære samarbeidet med Olympiatoppen, internt samarbeid mellom grenene i NSF og med andre særforbund. Alle grener har en løpende samarbeidsavtale med Olympiatoppen. Løpere og støtteapparat har god nytte av fasilitetene på Toppidrettssenteret og den brede kompetansen Olympiatoppen besitter på mange fagområder. ETIKK OG VERDIER Skiforbundet skal være en ledende aktør og pådriver i antidopingarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. På Skitinget i 2014 vedtok forbundet derfor en handlingsplan i Antidopingarbeidet. Implementeringen av handlingsplanen pågår fortsatt for fullt. «Sunn Jenteidrett» har fortsatt sin drift og ble i april 2016 omdøpt til «Sunn Idrett». Prosjektet som driver omfattende virksomhet med fokus på helse, kosthold og forebygging av spiseforstyrrelser, skal ikke lenger bare omfatte jentene, nå er gutta også en del av målgruppen. De ansatte i «Sunn Idrett» er til daglig lokalisert i Skiforbundets lokaler, og Skiforbundet er representert i styringsgruppa. REKRUTTERING TIL TOPPIDRETTEN Det er i perioden lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle og implementere Skiforbundets Utviklingsmodell. Modellen skal blant annet bidra til en utviklingsorientert ungdomsidrett for både topp og bredde. ARRANGEMENT 3INNSATSOMRÅDER 3.1 Eierskap og rettigheter til skiarrangement 3.2 Internasjonale arrangement 3.3 VM og OL 3.4 Arrangement i klubb og krets 3.5 Norgesmesterskap 3.6 Arrangementsøkonomi 3.7 Arrangementsutvikling EIERSKAP OG RETTIGHETER TIL ARRANGEMENT Problemstillinger og utfordringer knyttet til idrettsorganisasjonens eierskap og rettigheter til arrangement står i høyeste grad fremdeles på dagsordenen. Gjennom Norges Idrettsforbunds veileder for samarbeid mellom idretten og private og kommersielle aktører, og betydelig opplærings- og holdningsskapende virksomhet både fra forbundet sentralt og skikretsene, har det også inneværende år vært fokus på denne problematikken både eksternt og internt. Likevel har det også i sesongen 2015/2016 vært situasjoner hvor private eller kommersielle aktører utenfor idretten, alene eller i samarbeid med aktører innenfor idretten,

12 SIDE 12 SKISTYRETS BERETNING har gjennomført arrangement i strid med Skiforbundets og norsk idretts regelverk. X-Games i Oslo i februar har i så måte vært mest profilert i media. Her hadde opprinnelig Norges Skiforbund og Norges Snowboardforbundet inngått en samarbeidsavtale med TV2 for å sikre idrettens involvering, og at sentrale prinsipper i idrettens regelverk ble lagt til grunn for gjennomføringen. På grunn av at arrangøren ikke ønsket å følge Antidopingregelverket, valgte imidlertid begge særforbund å trekke seg fra avtalen. Idrettens eierskap og regelverk blir i stadig større grad utfordret også av aktører og arrangører innenfor turrenn/langløp i langrenn. Det gjennomføres årlig flere turrenn som ikke er registrert på forbundets terminliste. INTERNASJONALE ARRANGEMENT Det har vært gjennomført verdenscuprenn i Norge for fem grener denne sesongen. Eneste gren uten verdencuprenn i Norge var Freestyle. Rennene har vært gjennomført på de faste arrangørstedene. Til sammen er det gjennomført 30 renn fordelt på 7 destinasjoner og 17 arrangementsdager. Sesongen har vært krevende værmessig. Den nordiske helgen på Lillehammer i desember ble gjennomført som planlagt, men med utfordringer med snøfall og vind. I Holmenkollen måtte det tradisjonsrike hopprennet søndag avlyses for første gang siden 1994, og første gang i historien på grunn av tåke. Dette hopprennet ble derfor gjennomført i Vikersund helgen etter. I tillegg hadde Kvitfjell utfordringer med tåke i deler av utforløypa, noe som gjorde at starten på lørdagsrennet måtte utsettes. Totalt sett klarte imidlertid Norges Skiforbund å gjennomføre alle tildelte verdenscuprenn i sesongen 2015/16, noe som absolutt ikke er noen selvfølge i en vinter med så vidt varierende og krevende vær. Skiforbundet påtok seg sågar også et ekstra kombinertrenn i Trondheim, ettersom forholdene i Europa har vært enda mer krevende enn i Norge. Krav og forventninger til arrangører og gjennomføring av arrangementene øker fra år til år, noe som igjen medfører at Skiforbundet må være utviklingsorientert både hva gjelder økonomiske rammevilkår, innhold og sportslig kvalitet. Med dette som bakgrunn er det iverksatt et omfattende arbeid med å utrede fremtidens verdenscupkalender i Norge. Dette gjelder spesielt planer om norsk hoppuke i mars, og mulighetene for å få renn i freestyle og alpint for kvinner i Norge. Det er gjennomført 89 terminfestet internasjonale konkurranser i Norge sesongen 2015/2016. På grunn av dårlige snøforhold i deler av landet, spesielt før jul, ble tre av disse avlyst. Totalt ble det gjennomført verdenscup-arrangement slik i 2015/16: Lillehammer: Verdenscup i hopp, kombinert og langrenn Trondheim: Verdenscup i kombinert (inkl. 1 ekstrarenn) og hopp Kvitfjell: Verdenscup i alpint menn. Rjukan: Verdenscup i telemark. Holmenkollen Oslo: Verdenscup i hopp, kombinert og langrenn. Drammen: Verdenscup i langrenn Vikersund: Verdenscup i hopp, skiflyvning På nivået under verdenscup ble det gjennomført arrangement i hopp (COC og FIS cup), kombinert (COC), alpint (Europacup) og langrenn (Skandinavisk Cup). I tillegg ble det for andre gang gjennomført FIS Cup i kombinert for jenter og gutter i forbindelse med verdenscupen i Trondheim. Norge er også en betydelig bidragsyter med å arrangere av renn på lavere nivå som er registrert i FIS kalenderen. VM OG OL Skiforbundet sendte søknad om VM til Trondheim 2021 i april 2015, og det har i hele perioden blitt arbeidet aktivt med å fremme søknaden og å forberede seg til FIS kongressen i Mexico hvor tildelingen skal skje i juni Norge og Rjukan er tildelt VM i Telemark i 2019, og det er i igangsatt et arbeid med å videreutvikle organisasjonen og arrangementene på Rjukan med tanke på mesterskapet. Som en del av forberedelsene til VM 2019 er det også besluttet å søke om VM junior i Ungdoms OL i Lillehammer ble en stor suksess. Her ser vi mange av verdenscuparrangørene som hadde en studiedag under lekene. Ungdoms OL på Lillehammer Ungdoms OL ble gjennomført på Lillehammer i februar. Foruten utøvernes deltagelse, bidro Skiforbundet på flere områder aktivt inn mot gjennomføringen. I tillegg hadde Skiforbundets verdenscuparrangører Lillehammer Skifestival AS og Hafjell-Kvitfjell Alpin AS ansvaret for den tekniske gjennomføringen av henholdsvis nordiske grener og alpint. En suksessfaktor i Ungdoms OL ble rekrutteringen av unge frivillige, og forhåpentligvis klarer arrangørene å engasjere

13 SIDE 13 SKISTYRETS BERETNING mange av disse også videre i de kommende verdenscuparrangementene i distriktet. ARRANGEMENT I KLUBB OG KRETS Totalt ble det i sesongen 2015/2016 gjennomført 1248 terminfestede renn i Norge, mens antall avlyste renn var 139. Antallet gjennomførte renn er en økning fra sesongen 2014/2015. TV-sending på NRK1 både lørdag og søndag. Freeski hadde sitt NM på Hovden i midten av april, konkurransene ble streamet og vist på skiforbundets nettsider. NM i kuler ble arrangert på Voss, og NM i skicross ble arrangert i Hafjell. Skiforbundet søker å legge til rette for funksjonshemmede i renn hvor dette er praktisk mulig og ønskelig. Funksjonshemmede «stående» har i flere sesonger deltatt sammen med funksjonsfriske i åpningsrennet på Beitostølen, samt i NM del 2. I år tillot den internasjonale terminlisten også deltagelse av funksjonshemmede under NM del 1 i Tromsø. ARRANGEMENTSØKONOMI Økonomien hos verdenscuparrangørene er fortsatt utfordrende. Skiforbundets TV-inntekter og internasjonale markedsinntekter har i praksis vært uforandret gjennom mange år, noe som har ført til at tilskuddene til arrangørene har stått stille lenge. Imidlertid er sesongen 2015/16 den siste i nåværende avtaleperiode. Figur 5: antall renn som er gjennomført i hver gren fra Totalt er det registrert påmeldinger i Sportsadmin. Dette er en økning på ca 2% fra sesongen før. Stadig flere arrangører i alle grener benytter Sportsadmin som påmeldingssystem. NORGESMESTERSKAP Det er i sesongen 2015/2016 gjennomført gode Norgesmesterskap i alle grener både sportslig og arrangementsteknisk. Kombinert tyvstartet NM-sesongen 2016 på Beitostølen allerede i november Dette har vist seg å være en god løsning i en tettpakket verdenscupsesong, samtidig som det gir mye publisitet for kombinertsporten i starten av sesongen. Det første offisielle NM i kombinert for kvinner ble gjennomført på Tolga på kvinnedagen 8. mars, sammen med NM hopp for kvinner. NM i hopp stor bakke ble arrangert på Lillehammer en tirsdag kveld i slutten av januar. Skiforbundet hadde foran årets mesterskap tatt flere grep for å løfte arrangementet, blant annet gjennom arenaproduksjon og storskjerm i bakken. Dette gav utvilsomt rennet en bedre ramme, men førte dessverre ikke til noen betydelig økning i publikumsoppslutningen. Langrenn del 1 ble arrangert i Tromsø. Fantastisk vær, vakker natur og stor publikumsoppslutning gjorde TV-bildene fra Kvaløysletta til en opplevelse mer enn et skirenn. For alle deltakere ble det også et NM i fantastiske opplevelser, med flott vinterkledd fjell-landskap som kulisse. Del 2 ble gjennomført på Beitostølen under gode forhold i månedsskiftet mars/april, for første gang med direktesending fra deler av mesterskapet på NRK. I telemark ble NM klassisk arrangert i Sogndal i januar, mens sprint og parallell ble gjennomført i Asker måneden etterpå. Skiforbundet har også denne sesongen jobbet aktivt med å bedre rammevilkårene for arrangørene gjennom samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og staten. I tillegg har arrangørene fått muligheten til å få deler av tilskuddet fra Skiforbundet oppgjort i Euro, da lite fordelaktige valutakurser denne sesongen har utgjort en betydelig merkostnad for arrangørene. På denne måten blir man mindre eksponert for svingninger i valutakursen. ARRANGEMENTSUTVIKLING Utviklingen av Norgescup i Freeski har fortsatt gjennom sesongen. Norgescupen har fått høy status og blitt gode arrangementer som Freeskiutøverne prioriterer. Alternative konkurranseserier på utsiden av systemet ser foreløpig ut til å være satt på sidelinjen. Det ble gjennomført arrangør- og anleggsseminar høsten For første gang ble seminaret slått sammen med Skiforbundets høstmøte, slik at både kretsledermøte og grenenes fagmøter gikk av stabelen samme helg. Dette ga gode synergieffekter og ble positivt mottatt av deltagerne. Totalt deltok ca 270 personer på ett eller flere møter, kurs eller seminarer denne helgen. Innenfor arrangementsområdet ble det først gjennomført en fellesdel før deltagerne kunne velge mellom ulike temaer som for eksempel markedsarbeid, arenaproduksjon, salting, barne- og ungdomsarrangement med flere. I tillegg ble TD- og dommerutdanning for flere grener avholdt i forbindelse med seminaret. Arbeidet med å utvikle livetiming og streaming av arrangement er videreført også denne sesongen. Blant annet ble Continental Cup i hopp, NM junior i langrenn og verdenscupen i telemark streamet både på skiforbundets websider, nrk.no og andre plattformer. NM alpint og freestyle ble gjennomført etter påske. Oppdal var vertskap for et vellykket mesterskap i alpint, blant annet med

14 SIDE 14 SKISTYRETS BERETNING ANLEGG 4INNSATSOMRÅDER 4.1 Finansiering av anlegg 4.2 Anleggsutvikling 4.3 Nybygging, rehabilitering og drift 4.4 Snøsikre skianlegg 4.5 Anlegg for Norgesmesterskap og internasjonale konkurranser FINANSIERING AV ANLEGG Spillemidler I 2015 ble det søkt om 234 millioner kroner til skianlegg. Søknadene ble innvilget med 81 millioner kroner. Dette utgjør 7,9% av totale tildelinger til idrettsanlegg, og er for skiidrettens del en økning på 1,5 prosentpoeng fra 2014 til En av årsakene til økningen skyldes tildeling av nasjonalanleggsmidler til Hafjell Nasjonalanlegg med til sammen 30 millioner kroner, hvorav 15 millioner kroner ble tildelt i Økningen i tildeling til skianlegg skyldes godt politisk og administrativt arbeid på anleggs-siden. Det har vært jobbet med planer for gjennomføring av utbyggingen i Hafjell, tilrettelegging for videreføring av prepareringsutstyr for langrennsløyper, og tildeling til skiidretten over post for kostnadskrevende anlegg. Utstyrs- og prepareringsmidler: Totalt mottok Skiforbundet søknader til utstyr for 15,2 millioner kroner i 2015, hvorav det var søknader til prepareringsutstyr for 12,6 millioner kroner. Søknadene ble innvilget med 7,2 milloner kroner, fordelt på 6,2 millioner kroner til prepareringsutstyr og 1 million kroner til øvrig utstyr. Totalt fikk 25 klubber midler til prepareringsutstyr, og 110 klubber mottok midler til øvrig utstyr var tredje og siste prøveår for finansiering av prepareringsutstyr for langrenn. I januar 2016 gjennomførte NIF høringsrunde om ordningen skulle videreføres med øvrige særforbund og idrettskretser som høringsparter. Med bakgrunn i høringsuttalelsene gikk Idrettsstyret inn for å anbefale Kulturdepartementet å videreføre støtteordningen som en permanent del av utstyrsordningen, men med anmodning om økte tilskuddsrammer. Skiforbundet nedla et betydelig politisk arbeid for å sikre videreføring av ordningen. Programsatstingsmidler: Kulturdepartementet har gjennom program for kostnadskrevende anlegg øremerket 28 millioner til rulleskianlegg i perioden Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund mottok i søknader til programsatsingsmidlene. Det ble utbetalt 8,1 millioner kroner fordelt til 7 anlegg. ANLEGGSUTVIKLING, NYBYGGING, REHABILITERING OG DRIFT NIFs anleggsutvalg er nedlagt og anleggssakene behandles i Idrettsstyret. Vernesaken I samarbeid med NIF, Skiforeningen og andre berørte særforbund har Skiforbundet arbeidet for å hindre vern av til sammen 32 Kong Harald og Erik Røste med Kongepolkalen under NM i langrenn i Tromsø. områder i Marka etter naturmangfoldsloven. Dette vernet ville medført vesentlige begrensninger for skiidretten. Skiforbundet har derfor argumentert for at Markaloven fortsatt bør gjelde for disse områdene, da dette gir større fleksibilitet. Klima- og Miljødepartementet etterkom idrettens innsigelser til endringen. Gjennom dette har man så langt det lar seg gjøre sikret skiidrettens tilgang i vernede områder i marka. Hafjell Nasjonalanlegg (HNA) og Hafjell Freepark Etableringen av Hafjell Nasjonalanlegg ble fullført godt innenfor budsjettrammen på mnok 60. Hoveddelen av utbyggingen var styrking av vanntilførsel til anlegget. Utbyggingen av nasjonalanlegget var klar til oppstart for sesongen 2015/2016. Bruken av anlegget denne vinteren viser at installasjonene er vellykket og sikrer den aktive alpinidretten gode og forutsigbare rammebetingelser. Det er etablert styrer for Hafjell Nasjonalanlegg AS og Hafjell Idrett AS. Skiforbundet er representert med henholdsvis Skipresident og generalsekretær som styreledere i selskapene. Det er etablert permanente anlegg for skicross og slopestyle i Hafjell gjennom selskapet Hafjell Freepark AS. Utbyggingen fullført innenfor budsjett og kostnadsrammen på mnok 8,5. Skiforbundet har bistått eierne av Hafjell Freepark (Oppland Skikrets, Hafjell Alpinsenter og Øyer Kommune) ved utbyggingen. Signalanlegg Wyller Skiforbundet og Norges Snowboardforbund har i samarbeid lagt grunnlaget for å arbeide for signalanlegg i Wyller for freestyle og snowboard. Initiativet er fremmet for Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet. Rulleski En oversikt fra august 2015 viser at det er 48 rulleskianlegg som er etablert i Norge. Programsatsingsmidlene har fungert som en bra stimulering til initiativ for flere rulleskianlegg.

15 SIDE 15 SKISTYRETS BERETNING Hoppanlegg Skiforbundet har arbeidet for tilrettelegging av hoppanlegg i den nordlige og sørlige delen av landet, gjennom bistand til etablering av hoppanlegg i Grønnåsen i Tromsø, Fageråsen i Mo i Rana og Vegårshei Ski- og aktivitetssenter. Lille Lysgaardsbakken på Lillehammer gjennomgikk ombygging for å imøtekomme gjeldende FIS-krav og være godkjent for avvikling av U-OL. Endring av profil og nytt plastdekke var hovedtiltakene. Skiforbundet bistod anleggseier med finansiering gjennom søknader på programsatsningsmidler fra Kulturdepartementet, og påvirkning for tildeling av Fylkeskommunale midler fra Oppland Fylkeskommune. Alpinanlegg I tillegg til arbeidet med Hafjell Nasjonalanlegg har Skiforbundet vært aktiv bidragsyter for å etablere ny eierskap- og driftsmodell av Kroken Alpinanlegg i Tromsø. Tromsø Kommune overtar anlegget og yter driftsmidler og investeringsmidler til alpinklubben. Dette muliggjør at anlegget overlever og man bereder grunnen for videre drift med idretten i en hovedrolle. Kroken er et kritisk viktig anlegg for alpin skisport i Nord Norge. Seminarer Høsten 2015 ble det avholdt Arrangør- og anleggsseminar samtidig med Skiforbundets høstmøte. Hovedtema for anleggsdelen av seminaret var spillemidler, snølagring, salting og utforming av terrengparker. Kurs for løypekjørere ble avholdt på Skeikampen i november Skiforbundet har bistått skikretser, fylkeskommuner og andre organisasjoner med foredrag og innspill på seminarer om anleggsutvikling og snøproduksjon. Kompetanse og faglitteratur Sammen med Kulturdepartementet er «Veileder for hoppanlegg» ferdigstilt. Det er videre utformet «Veileder for salting av langrennsløyper», og igangsatt utforming av «Veileder for rulleskianlegg». Skiforbundet, Snowboardforbundet og alpinanleggenes landsforening har sammen igangsatt revidering av parkmanual. Det legges opp til videobasert instruksjon. SNØSIKRE ANLEGG Skiforbundet har inngått samarbeid med Sintef, NTNU og Trondheim kommune, om prosjektet «Snow for the future». Prosjektet skal sikre miljøvennlige snøløsninger for fremtiden. I februar 2016 var Skiforbundet medarrangør til vinterseminar sammen med Miljødirektoratet, Skiforeningen, Innovasjon Norge, NHO reiseliv og Alpinanleggenes landsforening. Seminaret satte fokus på fremtidens vintre, og utfordringene for skiidretten og reiselivet. Det var stor oppslutning om seminaret, med over 200 deltakere. Seminaret ble utgangspunkt for mye oppmerksomhet i mediene, og fokus på problemstillinger knyttet til klimautviklingen. ANLEGG FOR NORGESMESTERSKAP OG INTERNASJONALE KONKURRANSER Som følge av Skiforbundet og Trondheim Kommune sin søknad om Ski VM til Trondheim i 2021, vil Granåsen skianlegg gjennomgå ombygging. Kulturdepartementet har gitt løfte om 150 millioner kroner til utbygging av anlegget ved tildeling av VM. Dette betyr at Granåsen mottar nasjonalanleggsmidler, og at Holmenkollen beholder sin status som nasjonalanlegg for nordiske grener. Sameiet Kvitfjell har også i 2015 foretatt utbedringer i nasjonalanlegget. Kulturdepartementet har gitt tilsagn om tilskudd på totalt 5,6 millioner kroner. Kulturdepartementet har avsatt 5 millioner kroner til skiflygingsanlegget i Vikersund som et enkeltstående investeringstilskudd til anlegget. Det er foretatt utbygginger i Holmenkollen nasjonalanlegg i forbindelse med VM i skiskyting. Deler av denne utbyggingen gjelder også de nordiske grenene. Det er gitt mnok xx i spillemidler til utbyggingen. KOMPETANSEUTVIKLING 5INNSATSOMRÅDER 5.1 Utdanningsvirksomhet 5.2 Fokusområder 5.3 Videregående skoler og skigymnas 5.4 Høyskoler og universitet UTDANNINGSVIRKSOMHET OG FOKUSOMRÅDER På Skitinget i 2014 ble det vedtatt å iverksette prosjekt «kompetanseutvikling». Skistyret nedsatte raskt en styringsgruppe for prosjektet. Prosjektets hovedmål er å ferdigstille en fullverdig trenerløype på nivå 1-4 innen Prosjektet har fokusert på å tilpasse trenerløya til Skiforbundets Utviklingsmodell (SUM) og har hatt følgende fremgang i løpet av rapporteringsåret: Trener 1 Tilpasningen til SUM innebærer en revisjon av Trener 1. Synergifagene har blitt gjennomarbeidet og vi har i dag en langt større fellesdel enn tidligere. Trener 1 har fått følgende felles moduler: Barmark, trenerrollen, førstehjelp, ski for funksjonshemmede, utvikling av skiferdighet, barneidrettens verdigrunnlag, idrett uten skader og aldersrelatert trening. Disse modulene utgjør 35 timer av totalt 45 timer. De resterende 10 timer blir en grenmodul. Trener 2 På Trener 2 nivå er det gjennomført mange kurs i sesongen i langrenn, alpint og hopp. I tillegg ble det gjennomført en pilot Trener 2 utdanning på Høyskolen i Hedmark, som gir 5 studiepoeng. Dette kurset ble kjørt sammen med 5 andre idretter og evalueringen viser svært gode resultater. Samarbeidet mellom idretten og akademia vil

16 SIDE 16 SKISTYRETS BERETNING fortsette og nytt kurs starter i april Det er videre bestemt at kurset skal økes fra 5 til 10 studiepoeng. Trener 3 På Trener 3 nivå har langrenn startet opp med et nytt kurs der også synergifagene styres av OLT i samarbeid med NIF. Dette gjennomføres med felleshelger vår og høst for norsk idrett. Hopp og Alpint er også i startgropen for å starte opp med Trener 3 kurs. Trener 4 Trener 4 er foreløpig ikke utviklet. For trener 4 utdanningen brukes Trenerstudiet på NIH og topptrenerstudiet på NTNU. Tabellen viser total kursaktivitet i Norges Skiforbund de siste 5 år. Hva Antall kurs Antall deltagere Kurslærertimer Figuren viser analyse av trenerbehovet sett mot dagens trenerkapasitet 410 personer har så langt fullført et kurs i den nye trenerløypa og fått tildelt kompetanse. Kompetansen blir tildelt gjennom vårt administrasjonsverktøy Sportsadmin, og kursdeltagere kan se dette på min idretts CV. Grafen viser at det er det enkle kurset på 16 timer, treningsleder, som flest deltar på. 206 personer gjennomførte dette kurset siste sesong. De viktigste aktivitetene i kompetansearbeidet som inneværende sesong har vært: 617 deltakere har fullført Skiforbundets trenerkurs 403 deltakere har gjennomført Trener 1 kurs Pilot trener 2 med Høyskolen i Hedmark (HIHM) er gjennomført med suksess. Dette blir nå et varig tilbud. Gjennomgang av registreringer i Sportsadmin med fokus på tildelt kompetanse. Det er fortsatt et etterslep på dette i rapportene. Så langt er 410 personer registrert med kompetanse i den nye trenerløypa. Det er gjennomført mye datainnsamling og filming til bruk som kursmateriell, også gamle videoer fra dagens topputøveres utvikling er funnet frem Samarbeidet med Den Norske Skiskole fortsetter og flere kurs, med særlig fokus på freeski blir satt opp. Det vil si at deltakerne får både en skiinstruktør/lærer utdanning og et Trener 1 kurs. Det er gjennomført en analyse av trenerdekning og trenerbehov ut fra medlemstall i den enkelte gren og aldersgruppe, se figuren nedenfor. Med utgangspunkt i en beregning på 1 trener pr. 10 barn, er beregnet trenerbehov i skiidretten 8000 med trener 1 kompetanse, 3000 med trener 2 kompetanse og 1000 med trener 3 og 4 kompetanse. En analyse viser at trenerdekningen for trener 1 er på 56%. Med 403 nyutdannede trenere med trener 1 kurs, har Skiforbundet inneværende sesong økt kapasiteten med trenere for 4000 barn. Det er fremdeles stort behov for utdanning av trenere. Figuren viser antall personer tildelt kompetanse i trenerløypa i 2015 VIDEREGÅENDE SKOLER/SKIGYMNAS, HØYSKOLER OG UNIVERSITET Hittil er det kun gitt tilbud om Trener 1 kurset for elever fra videregående skoler. Erfaringen viser at dette ikke er tilstrekkelig og det er derfor nå bestemt å åpne opp for Trener 2 kurset på videregående skoler. Grunnen til dette er at det er mange i aldersgruppen år som blir trenere for aldersgruppen som Trener 2 omhandler. Det er derfor viktig at disse også kan ta Trener 2 kurset. Norges Skiforbund fortsetter samarbeidet med Høyskolen i Hedmark (HIHM) i forbindelse med Trener 2 kurs og det tildeles studiepoeng for gjennomført kurs. Samarbeidet med Senter for forskning på barne- og ungdomsidrett på Norges Idrettshøgskole fortsetter. En stipendiatstilling ved senteret er knyttet til trenerrollen i skiidretten. Stipendiatstillingen bistår Skiforbundet blant annet gjennom produksjon av faglig materiell og forskning på autonomi i trenerrollen. I perioden er det også levert