Uttalelser Endelig innstilling til uttalelser fra styret til landsmøtet 2016

Transkript

1 Uttalelser Endelig innstilling til uttalelser fra styret til landsmøtet

2 0 1 Uttalelse 1 Brexit må bety ny debatt om EØS En ny handelsavtale mellom Storbritannia og EU vil vise at det finnes andre alternativer også for Norge enn dagens EØS-avtale. Norge og Storbritannia har lange tradisjoner for gode handelsforbindelser. Storbritannia var medlem av EFTA før lande ble EU-medlem.Alt tyder på at de andre EFTA-landene ønsker Storbritannia velkommen tilbake. Det er Norges regjering som har holdt igjen. Regjeringen argumenterer med at Storbritannia er en stormakt og kan overkjøre Norge i EFTA. De sier at Norge på en del områder har motstridende interesser. Etter Nei til EUs mening kan ikke dette avklares før det innledes samtaler med Storbritannia. For landbruksvarer setter hvert EFTA-land egne betingelser når man forhandler om frihandelsavtaler. Et større og sterkere EFTA vil kunne gi en styrket posisjon i forhandlinger, spesielt overfor EU. Ved ikke å ta initiativ overfor britene, går EFTA og Norge glipp av en historisk mulighet. Den formelle prosessen med å melde Storbritannia ut av EU skal starte før april neste år. Storbritannia har flere ulike alternativ for det nye forholdet til EU.EØS-avtalen har værtmed i debatten som ett alternativ, først og fremst som en midlertidig overgangsløsning. Demokratisk selvråderett og begrensninger i den frie flyten av arbeidskraft, to hovedpoeng i folkeavstemningen, er ikke forenlig med EØS. Signalene fra den britiske regjeringen er da også at Storbritannia går ut av det indre markedet og i stedet inngår en ny handelavtale. En britisk handelsavtale med EU vil være spikeren i kisten for påstanden om at det ikke finnes andre mulige alternativer for Norge enn dagens EØS-avtale eller et EU-medlemskap. Nei til EU krever: at regjeringen innleder samtaler med Storbritannia om en bilateral handelsavtale at det igangsettes en omfattende utredning som tar for seg mulighetene og utfordringene med et britisk EFTA-medlemskap at regjeringen krever i EØS-avtalens artikkel -forhandlinger at EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer reduseres når Storbritannia forlater EU at regjeringen ikke gir Storbritannia økt markedsadgang for landbruksvarer i eventuelle fremtidige forhandlinger

3 0 1 Uttalelse Anskaffelsedirektivene er en gave til velferdsprofitørene Det har kommet tre nye anskaffelsesdirektiver fra EU som ble implementert i norsk lov i juni. Nå er helse- og sosialpolitikk inkludert som offentlig anbud. Det betyr at anbudsregimet gjelder for barnehager, barnevern, asylmottak, sykehjem og andre helsetjenester. Det er nå usikkerhet om norske kommuner kan foretrekke ideelle aktører som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen eller Norsk Folkehjelp framfor kommersielle velferdsprofitører. NHO service har engasjert seg på vegne av velferdsprofitører som Unicare, Aleris og Norlandia, og sendt protest til ESA som skal overvåke om norske kommuner følger nye EØSregler. Blant annet klager NHO på Oslo kommune, som ønsker å fase ut velferdsprofitører. Klagesaken undergraver det norske demokratiet. Partier har gått til valg på å foretrekke ideelle aktører framfor de som vil tjene penger på velferd. Så kaster NHI og ulike jurister seg igjen inn i debatten for å tolke EU-regler gjennom EØS. Det er en viktig seier at både Oslo og Bergen kommune sammen med helseforetak vil kaste ut Orange Helse som leier ut østeuropeiske syke- og hjelpepleiere til elendige lønns- og arbeidsvilkår med slavekontrakter. Hele 0 norske kommuner har hatt Orange Helse inne. EU/EØS-retten legger såkalt ikke-diskriminering til grunn for anskaffelsesdirektivene. Derfor har det kommet ny forskrift som sier at utenlandske bedrifter og tilbydere kan få lærlingordning godkjent dersom de har lærlinger eller praksisplasselever. EU og EØS gjennom de tre nye direktivene utfordrer dermed Telemarksmodellen som krever lærlingeklausul med norsk utdanning og godkjent opplæring etter norsk opplæringslov med godkjent svenne/fagbrev som kriterium for å få offentlige oppdrag. Med EØS-reglene kan et firma med baltisk, rumensk eller polsk arbeidskraft godkjennes som lærlingebedrift med praksisplasselever der de ikke en gang har nasjonale lærlingeordninger. Nei til EU krever at norske myndigheter praktiserer anskaffelsesdirektivene slik at de ikke hindrer utfasing av velferdsprofitører og styrking av ideelle aktører. Hvis dette ikke er mulig, understreker det nødvendigheten av å erstatte EØS-avtalen med en mer demokratisk avtale.

4 0 1 0 Uttalelse Trygge velferdstjenester uten TiSA Helse- og velferdstjenestene kan bli dyrere og dårligere med TiSA-avtalen. Målet med TiSA-avtalen (Trade in Services Agreement) er å øke den internasjonale handelen med tjenester, og avtalen vil bety økt mak til internasjonale konsern på bekostning av nasjonale og lokale myndigheter. EU og USA er blant pådriverne for avtalen, der også Norge deltar i forhandlingene. I det norske forhandlingstilbudet har regjeringen bedt om unntak for blant annet sykehus, eldrehjem, barnehager og skole. Samtidig ber regjeringen aktivt om at jordmortjenester, tannhelsetjenester, fastlegetjenester og en rekke andre helsetjenester underlegges TiSAavtalen. Det betyr at Norge må sikre markedsadgang og full likebehandling av norske og utenlandske aktører innenfor disse sektorene. Disse rettighetene kan ikke reverseres i fremtiden. Det vil ikke være mulig å innføre regelverk som diskriminerer internasjonale helsekonsern. Det vil heller ikke være lov å forby private aktører å etablere seg. TiSA-forhandlingene er omgitt av hemmelighold. Lekkasjer tyder på at avtalen kommer til å gjøre det vanskeligere for myndigheter å regulere de helsetjenestene som er inkludert i avtalen. Dersom fremtidige folkevalgte ønsker å kaste ut internasjonale konsern eller begrense profittmulighetene, kan dette bli vanskelig å gjennomføre i praksis. Fremtidige regjeringer kan enkelt innlemme tjenester man i dag har bedt om unntak for, og da vil det være umulig å reversere dette. TiSA-avtalen vil i aller høyeste grad påvirke norske myndigheters mulighet til å regulere private konsern som konkurrerer med offentlige tjenester. I den grad det allerede finnes private aktører inne på det norske markedet, må internasjonale konsern få nøyaktig de samme vilkårene som andre aktører på det norske markedet. Når utenlandske konsern skal likebehandles med familiebedrifter og ideelle aktører, får de mulighet til å øke sine markedsandeler. Derfor er det all grunn til å frykte en økt grad av privatisering med TiSA. Det største innsparingspotensialet for omsorgskonsernene ligger i å kutte antall ansatte, gi dem lavere lønn, pensjon og arbeidsvilkår. Forskning fra land med mer erfaring med private sykehjem viser klart at kommersielle sykehjem har gjennomgående dårligere kvalitet enn offentlige og ideelle. Nei til EU krever at regjeringen svarer på hvorfor den mener at jordmortjenester, tannhelse og en rekke andre helsetjenester skal underlegges internasjonal konkurranse gjennom TiSA.

5 Uttalelse EØS truer helikoptersikkerheten Det nye EU-regelverket for helikoptertransport vil svekke sikkerheten i offshore-transporten dramatisk. Derfor må regelverket avvises i EØS. Regelverket for såkalt Helicopter Offshore Operations (HOFO) betyr fri konkurranse om helikopterkontrakter, og at tilsynsansvaret ligger i det EU/EØS-landet hvor selskapet har sin hovedbase. Det betyr at hvis utenlandske aktører får slippe til vil Luftfartstilsynet ikke ha samme adgang til kontroller og stikkprøver som i dag. Offshore helikoptertransport er spesielt krevende, med ekstreme værforhold og mørketid store deler av året. Selv om Norge også har opplevd skremmende ulykker, viser statistikken at det er langt færre ulykker i norsk enn i britisk sone. Det har blitt gjort mye for å styrke sikkerheten i lufta for norske oljearbeidere. Fagforbundet Industri Energi er blant de som advarer mot at EUregelverket vil svekke sikkerhetsnivået i norsk offshore helikoptertrafikk, om det tas inn i EØS. Luftfartstilsynet er også bekymret for en økt risiko for flysikkerheten. EØS-avtalen skal ikke gjelde utenfor territorialgrensen, og petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen er derfor ikke del av EØS. Derfor vil det være en uholdbar utvidelse av EØS-avtalen å ta inn EUs regler for helikoptertransport offshore. Nei til EU sier nei til konkurranseutsetting av norsk helikoptertrafikk gjennom et nytt EUregelverk. Reglene er ikke relevant for EØS-avtalen. Hvis EU likevel insisterer på at de skal inn i EØS, må Norge om nødvendig bruke avtalens vetorett.

6 Uttalelse Landbruk i EØS er uakseptabelt Unntak for landbruket var en sentral forutsetning for EØS-avtalen da den ble inngått, og EØS-tilhengerne hevder stadig at EØS er noe ganske annet enn EU-medlemskap. Nei til EU mener det er fullstendig uakseptabelt å legge en klimaavtale med EU inn i EØS, som vil gjøre landbruket til en del av EØS og passivisere den norske klimapolitikken. Klimaavtalen som ble vedtatt i Stortinget mars, forutsatte at dette skulle være en egen avtale med EU utenom EØS-avtalen. Nå ønsker regjeringen å gå motsatt vei, og ta klimaavtalen inn i EØS. Det viser at EØS er et sklibrett inn i EU på stadig nye områder. Norge må selv kunne styre hvilke sektorer som skal kutte klimautslippene mest. Det er norske myndigheter som skal fordele kuttene mellom for eksempel transport og landbruk. En klimautvidelse av EØS-avtalen som overstyrer landbrukspolitikken er uakseptabelt. Det er selvsagt ikke slik at norske klimatiltak er avhengig av avtalen med EU. Norge har vedtatte klimamål og vi har kompetente fagmiljø som har lagt frem forslag til nødvendige og effektive tiltak. Det er gjennomføringsvilje fra regjeringen som må til.å legge klimaforliket inn i EØS-avtalen vil frata våre folkevalgte på Stortinget muligheten til å utvikle og forsterke den nasjonale klimapolitikken. Nei til EU krever at Stortinget stopper regjeringens planer om å snikinnføre landbruket i EØS-avtalen.

7 0 1 Uttalelse EØS-avtalen truer kvalitet og sikkerhet i jernbanen I ble endringer i EUs Jernbanepakke innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Jernbanepakke innførte prinsippet om at det er det enkelte selskap som utsteder lokførersertifikat. Det kan sammenlignes med at transportselskap selv skulle utstede sertifikat for å kjøre vogntog. Til nå har likevel lokførerutdanninga fungert bra i Norge. Men Lokomotivmannsforbundet frykter at dette vil endre seg når regjeringen nå innfører anbud for jernbanen, i tråd med EUs snart vedtatte Jernbanepakke. Å spare inn på utgifter til utdanning vil være en måte å vinne anbud på. Derfor har Lokomotivmannsforbundet krevd at det innføres en nasjonal forskrift som skal gjelde for alle. Dette var bakgrunnen for lokførerstreiken i oktober, som endte med at myndighetene skal utarbeide en nasjonal standard for lokførernes kompetanse, som gjelder hele bransjen. I mellomtiden skal NSB og CargoNet følge dagens utdanningsnivå på norsk jernbaneskole. Den nye Jernbanepakke har som mål å fullføre det indre marked på jernbaneområdet, med åpen konkurranse. Grunntanken er at togselskaper skal ha lik tilgang til jernbanenettet i alle EU/EØS-land. NSB og Jernbaneverket kan fortsatt være i offentlig eie, men de må være juridisk, operasjonelt og finansielt uavhengige av hverandre. Fra åpnes det for privat konkurranse, og fra skal konkurranse og anbud være normen i togtrafikken. Jernbanepakke betyr at norske myndigheter mister beslutningsmyndighet og kontroll med jernbanedriften.befolkningen får et dårligere og dyrere tilbud, og de ansatte går utrygge tider i møte.fagbevegelsens krav om å reversere Jernbanereformen, stanse anbud og samle NSB og Jernbaneverket, vil ikke være mulig å oppfylle. Nei til EU er glade for Jernbaneforbundets vedtak om alternativer til EØS og Lokomotivmannsforbundets ut av EØS-vedtak, og ser fram til et samarbeid for å gjeninnføre nasjonal styring med Jjernbanen. Nei til EU krever at vetoretten i EØS brukes mot Jernbanepakke, slik også både Lokomotivmannsforbundet og Jernbaneforbundet har reist krav om.

8 0 1 0 Uttalelse EU avler rasisme Høyrepopulistiske krefter vokser faretruende raskt i flere europeiske land. Disse kreftene har alle en ting til felles: de fanger opp europeere sin misnøye med et EU som distanserer seg mer og mer fra demokratiet. Brussel-boblen møter ikke vanlige folks problemer. Eliteforakt er gjennomgående for samtlige av de høyrepopulistiske kreftene som brer om seg i Europa. Resten av den politiske aksen har ikke vært gode nok til å kritisere Brussel-eliten etter hvert som unionsprosjektet har tilegnet seg mer og mer makt, på bekostning av nasjonalstatenes demokratiske spillerom. Dette må moderate partier i Europa ta på alvor, og med det ta på seg en mer systemkritisk holdning inn i EU. Når resten av det politiske spekteret i Europa gir ytre høyre et monopol på å drive EU-kritikk, skaper man en farlig situasjon. Medlemslandene i EU mister stadig mer makt over egen politikk. Dette fører til at valgte politikere ikke får mulighet til å føre den politikken de har gått til valg på. Det er ikke rart at høyreekstreme krefter og partier, med mål om å gå ut av EU, vokser frem i en union som ikke lytter befolkningen. EU ser ikke at de selv delvis er årsaken i opphavet til de partiene som nå er på fremmarsj. Mens den norske nei-siden har vært bygget på kravet om folkestyre, solidaritet og miljø, har store deler av den europeiske EU-kritikken vært dominert av fremmedfrykt og hat. Mens vi har alliert oss med fagbevegelse, solidaritetsorganisasjoner, primærnæringer og miljøbevegelser, har høyrepopulistene bygget opp et nei på ganske brune premisser. For å unngå at brune krefter får drive EU-kampen i Europa videre, må flere partier komme på banen og drive EU-kritikk basert på solidariske og demokratiske premisser. Folkeavstemningen i Storbritannia bør være en vekker for EU-eliten. I perioden fremover vil det være avgjørende for EUs eksistensgrunnlag at man begynner å ta folks misnøye med unionens utvikling på alvor. Europa trenger mer samarbeid, ikke mer overnasjonalitet. Forhandlingene med britene om en ny tilknytningsavtale vil bli viktig for Europas fremtid. Alternativet er mer høyrepopulisme og fremmedfrykt. Nei til EU mener: at EU må utvikle seg i en mer mellomstatlig retning for å kunne håndtere høyrepopulismen i Europa at også moderate europeiske partier må ta folks misnøye med EU på alvor og fronte et kritisk EU-syn