Hamar Catering og Jan Tonny Pettersen sørger for at Ski-VM smaker fantastisk. Med seg har de kokke landslaget og kremen av norske råvarer.

Transkript

1 hamarregionen hamarregionen utvikling februar 2011 utgave 1 Gir verden smaken av Norge Bio-engasjert friluftselsker Bioklyngen i Hedmark er av internasjonal standard. Bli bedre kjent med Graminors Idun Christie. side 6 Hamar Catering og Jan Tonny Pettersen sørger for at Ski-VM smaker fantastisk. Med seg har de kokke landslaget og kremen av norske råvarer. Vekst med ny teknologi Gamle og nye selskaper og institusjoner i bioteknologiklyngen skaper vekst og utvikling i Hamarregionen. side 7-10 side 4 Totalleverandør av webløsninger Spesialtilbud til alle bedrifter i Løten, Stange, Ringsaker og Hamar kommune! Gratis gjennomgang av nettsider og websystemer til alle bedrifter som avtaler et møte med oss innen 25/ Hovedprodukter: Strategi og design Publiseringsverktøy Søkemotorsynlighet Netthandel Nyhetsbrev Statistikk Webadresse: E-post: firmapost@tagstudio.no Avdeling Hamar: Grønnegata 1, 2317 Hamar Avdeling Oslo: Stanseveien 9, 0901 Oslo Avdeling Gjøvik: Jernbanesvingen 6, 2821 Gjøvik Fra hengekøyemann til klesdesigner Med sin nye kleskolleksjon ChillBill, tar Tom Madslangrud en liten del av tekstilindustrien tilbake til Hamar side 12

2 VM hjemme, borte i og utafor sporet??????????????? Åpningstider: (1800) ica: (2000) Ferskvann Svein Frydenlund, redaktør Så venter vi i spenning igjen da; diskuterer trender og fjorårsresultater og aktuelle strategier fremover. Om det er VM på Ski jeg mener? Jo da, klart vi gleder oss til det spesielt når hele balletten skal serveres av framsynte Hedmarkinger i regi av Hamar Catering. I tillegg så må jeg som leder av det regionale utviklingsselskapet, og med litt over gjennomsnittlig interesse for vekst og utvikling i Hamarregionen, også innrømme at jeg venter på at SSB skal få sammenstilt befolkningstallene for Fortsatt befolkningsvekst er viktig for Hamarregionen. Hamarregionen er nettopp blitt rangert på 7. plass blant landets 83 regioner i konkurransen innen nærings utvikling og attraktivitet. I tillegg til at 12 av landets 20 mest vellykkede regioner ligger på Østlandet, er det interessant at samtlige av de som skårer bra har en større by som kjerne, og synes å ha en god balanse i interaksjonen mellom by og bygd. Trendene viser tydelig at den oppvoksende generasjon er opptatt av det urbane, men kanskje ikke til en hver pris (?). Det er nok mangfoldet; et bredt næringsliv med solide kompetansemiljøer, et variert og godt botilbud i, eller i nærheten av, en by/større tettsted, samt nærheten til Oslo som oppsummert er Hamarregionens fortrinn. Å bygge en robust region er å bygge opp konkurransefortrinn på mange områder i både Løten, Ringsaker, Hamar og Stange. Skal vi lykkes må vi være fremoverlente og visjonære, samtidig som vi skal hegne om og bygge videre på tiltak, miljøer og strukturer som fungerer godt. Månedens utfordrer, Tron Sanderud i Utstillingsplassen Eiendom AS, tar i denne utgaven opp viktigheten av å skape sterke og robuste miljøer for å lykkes med videre vekst i Hamarregionen. Næringslivets evne til å rekruttere kompetanse, samt det lokale utdanningstilbudet for næringslivet, blir adressert i egen sak her. Bioteknologimiljøet i regionen setter vi også søkelys på. Det har utviklet seg til et fyrtårn, og er i dag kjent langt utenfor Norges grenser. Hamar Catering blir nok også kjent langt utenfor Norges grenser under VM på ski. Les mer om selskapets uredde satsing som bringer regionens arrangementskompetanse til nye høyder. Om du er usikker på om kultur, reiseliv og arrangementer er viktig for Hamarregionen så bør du se nærmere etter i denne utgaven. Vi har snakket med representanter for dem som lever av og for Hamarregionen som en arrangementsregion. Jo da, vi er med der også. Det er flott ved oppstarten av et nytt år å ha noe å glede seg til. Selv om vi har VM og SSB-tall å se frem mot, er nok hverdagens små seire som skal vinnes gjennom innsats og engasjement for en selv og andre viktigst. Uavhengig av rollen hver og en av oss besitter, må vi alle ta våre valg. Robuste miljøer gjør gjerne klokere valg enn svake miljøer. Kanskje noe å tenke på både når det gjelder debatter rundt sykehus i Innlandet, interkommunalt samarbeid og kommunesammenslåing etc.? Robusthet er også viktig i forhold til at hele næringslivet i Hamarregionen skal lykkes. De store aktørene har ressurser, erfaringer og kompetanse som de mindre aktørene ikke har mulighet til å tilegne seg. Vi må utfordre hverandre slik at et samlet næringsliv kan treffes på de samme arenaer og dele er faringer og kunnskap med hverandre. Alle bedrifter bør gis mulighet for vekst. Blir følelsene under VM for påtrengende så får vi følge rådet til gründeren Tom Madslangrud, alias hengekøyemannen. Gjennom firmaet Laidback satser han på at vi skal ta det litt mer med ro. Sammen med Edvard Erken er de i ferd med å bringe nok en del av tekstilindustrien tilbake til Hedmarken. De utvikler en kleskolleksjon under konseptet Licence to Chill som skal hjelpe både deg og meg til å senke skuldrene og satse på en mer avslappet livsstil. Vi håper du gjennom denne avisen har fått litt mer kunnskap og innsikt om Hamarregionens spennende næringsliv. Vi vil takke alle dere som bidrar og muliggjør utgivelsen av denne avisen. Sandbeck Skal du selge eller leie ut yrkesbygg i Norge? I så fall er det obligatorisk med energimerking av bygget fra og med 1. juli Vi tilbyr energimerking, termografering, tetthetskontroll og energioppfølging. Energismart er penger spart! For mer informasjon, ring oss på eller se innhold Smaken av ydmyk selvsikkerhet og særnorsk mat... s. 4 Bank med hjerne og hjerte...s. 5 Dette er biologiens århundre. Do I need to say more?... s. 6 Kommersialiseringen styrker biotekmiljøet...s. 7 Vi har plass til flere!...s. 7 Mye nytte av bioteknologien... s. 8 Mot nye markeder med originale metoder... s. 8 Geniale Geno... s. 9 Vekst med mikroskop... s. 9 Det spirer og gror... s. 10 Hvordan skaffe og beholde de gode leietakerne?...s. 11 Det var en gang en hengekøyemann... s. 12 Hva gir et medlemskap i Hamar regionen Utvikling din bedrift?... s. 13 Folk i farta... s. 14 Revisjon eller ikke valget er ditt... s. 15 Møteplassen...s. 16 Ledende innen revisjon og rådgivning...s. 17 Kompetanse... s Derfor skal Hamarregionen by opp til fest...s Opplag Distribueres i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten 2 hamarregionen Utgiver Hamarregionen Utvikling, Strandgata 23, 2317 Hamar EUROPEISKA UNIONEN hamarregionen 3 Produksjon Sandbeck AS Europeiska regionala utvecklingsfonden

3 ambassadør for regionen sparebanken hedmark Smaken av ydmyk selvsikkerhet og særnorsk mat Bank med hjerne og hjerte Vårt fremste fortrinn er at vi kjenner næringslivet godt og har bred lokalkunnskap, sier administrerende direktør Richard Heiberg, direktør for bedriftsmarkedet Nils Arne Nordheim og regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde, i Sparebanken Hedmark. Snart skal blod, svette og skismørning ofres i Oslos vinterland. Om bare noen få uker samles verden om nok et kappeslag for å kåre nye helter, skape nye avisoverskrifter og skrive fortsettelsen på et skieventyr med hele kloden representert. Bare OL er større. Det er Jan Tonny fullstendig klar over, mannen som skal sørge for at mager og gommer mettes under Ski-VM Tekst og foto: Anette Holm For syv år siden fikk Hamar Catering sin trange fødsel på et lite kjøkken med Jan Tonny Pettersen over kjelene. Sammen med sine ansatte forbereder han seg nå til å være totalleverandør under et gedigent arrangement som hele verden teller ned til. Selveste Ski-VM Hvordan fikk de jobben? Vi har gjennom årene vist oss å være en god leverandør til store arrangement. Vi vet også hvilken enorm logistikk det krever, og hvor altoppslukende forarbeidet vil bli, så tidlig som flere måneder i forveien, forteller Jan Tonny fra kontoret sitt på Briskeby Stadion. Vi leverte mat til World cup i mars i fjor og det ble hovednøkkelen inn, fortsetter han. Forberedelsene har pågått siden august, og i løpet av arrangementet skal nyte norske særegenheter á la Pettersen. Hvor begynner man? Det er et fryktelig stort ansvar, det er klart det er det. På toppen av de forhåndsbestilte bestillingene, må vi stå klare til å takle uforutsette bestillinger og hendelser kontinuerlig under hele arrangementet. I tillegg til maten kommer drikke. Vi må rett og slett være klare for å svinge oss, humrer Jan Tonny ydmyk, men selvsikker. et særnorsk norge Jan Tonny, Hamar Catering og samarbeidspartnerne vil presentere Norge på en særnorsk måte gjennom smaker som representerer ulike deler av landet. Vi skal gi dem smaker fra nord til sør gjennom norske råvarer fra nøye utvalgte produsenter. Menyplanleggingen har vi strukket like langt som landet vårt, og vi har etter en stor prosess endt opp med det vi vil kalle en særnorsk meny, forteller Jan Tonny entusiastisk. Her nevnes blant annet bacalao med gulløyepotet fra Senja, grov mandelpotetpuré fra Vågå, som skal ligge ved siden av mange av rettene, og Innherad-sodd fra Midt-Norge. Toppnorske råvarer er grunnlaget for alt som serveres, og enhver rett skal fortelle en historie. Vi har de dyktigste menneskene med på laget for å få til dette norsk mat konseptet. Deriblant kokkelandslaget, landbruksdepartementet og Kjetil Gundersen fra stiftelsen Norsk mat. dårlig med ski Som ansvarlig for mat og drikke til både idrettsutøvere, kongelige, publikum, smørere og trenere drar ikke Jan Tonny til Oslo med noe som helst håp om å kunne oppleve kubjeller og norske flagg langs løypene. Nei, det blir nok dårlig med ski for min del gitt. Når jeg står midt oppe i det, så har jeg vel mer enn nok med å være en trykkoker. Har du noen bekymringer? Når man skal ha live cooking av førsteklasses gourmetmat til så mange mennesker i telt, så er det klart at en gjør seg noen tanker. Vi har ingen kontroll på været og vi vil absolutt ikke ha storm, holke eller 30 kuldegrader. Jeg bekymrer meg ikke så mye for antallet mennesker, men mer for logistikken, vareleveransene og returer tilbake. Det er trangt i Holmenkollen vet du! Men jeg vil nok heller kalle det for utfordringer i stedet for bekymringer. Vi kommer forberedt! et arrangement folk skal huske Ja, Ski-VM er et stort ansvar for en leder av et cateringfirma på Hamar. Og står maten til 20 i stil her, så burde det gi Hamar Catering en svært sterk posisjon ikke bare i Innlandet, men også utenfor. Men Jan Tonny er opptatt av mer enn en folkefest for smakssansen. Dette skal være et arrangement som gjester, publikum og TV-seere skal huske. Jeg har vært i ukentlige møter med arrangementskomitéen siden mars, og har fått følelsen av å få legge til rette hele veien. Det er en fantastisk stolt og god følelse. viktig for hamar by Gjennom Ski-VM blir Hamar Catering en god ambassadør for Hamar. Jeg tror det er viktig for byen at firmaet vårt eksisterer, nettopp fordi vi kan ta på oss så store arrangementer utafor vår egen bygrense, bedyrer Jan Tonny. Regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde, adm.dir. Richard Heiberg (t.h) og direktør for bedriftsmarkedet Nils Arne Nordheim. Tekst: Siv Stenseth Foto: Ricardofoto ser positive tegn Utsiktene for Hedmarks næringsliv er på vei opp igjen etter Sparebanken Hedmark har 165 års historie i Hedmark og finanskrisen, mener direktør for bedriftsmarkedet, Nils Arne har over tid blitt et fullverdig finanshus med alle de bank-, Nordheim. Han har fulgt næringslivet i regionen tett de siste forsikrings-, pensjons- og finansproduktene som bedrift s 25 årene. Vi har hatt god utlånsvekst det siste året, godt kundene har bruk for. Richard Heiberg, nytilsatt administrerende direktør i banken, kommer selv fra industrien. vokser er et tegn på positiv utvikling. Vi mener det er grunn over landsgjennomsnittet. At bankens forretningsvolum Han poengterer at næringslivet er et satsningsområde for til å tro på fortsatt vekst og det har vi lagt til grunn for i våre banken. Det gjelder også offentlig sektor og landbruket. prognoser for Vi har likviditet nok til å finansiere den veksten vi tror kommer, sier Nordheim. opp og nedturer Vi ønsker et aktivt forhold til næringslivet og landbruket bedre kommunikasjon i Hedmark. Vi tenker langsiktig og vil bygge videre på det Selv om Hedmark ikke er kjent for å være det mest nyskapende fylket i Norge, skjer det viktig utvikling her. Nordheim positive samarbeidet vi har hatt med eksisterende kunder, samtidig som vi ønsker nye velkommen. Vårt mål er å bidra viser blant annet til både bioteknologi, trehusindustri, til vekst i regionen. Vi er med på oppturene og vi skal tradisjonsrik industri, forretnings- og eiendomsutvikling bygge bro over nedturene slik vi har tradisjon for å gjøre. og at Hedmark blir et stadig viktigere rekreasjonsområde Under siste finanskrise var det business as usual fra vår side på Østlandet. Landbruket i Hedmark er også profesjonelt og det vet vi næringslivet satte pris på, sier Heiberg. og vi ser betydelige investeringer i næringen. Vi har i tillegg en hyggelig utvikling i kommunikasjonsnettet, med E6 og jernbanen. Dette styrker Hedmarks posisjon. hjertet er med Sparebanken Hedmark har mer enn doblet sin virksomhet i bedriftsmarkedet de siste ti årene, og har nå et totalt engasjement på 15 milliarder kroner. Vi har over 35 bedriftsrådgivere over hele Hedmark og har stor grad av nærhet til kundene. Bare her i region Hedmarken har vi 17 kompetente medarbeidere, sier regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde I tillegg har vi en ekstra dimensjon som stadig flere kunder påpeker viktigheten av: Det er at vi jobber både med hjernen og hjertet. Vi har et stort samfunnsengasjement og er opptatt av at næringslivet i Hedmark lykkes! 4 hamarregionen hamarregionen 5

4 portrett bioteknologi Kommersialiseringen styrker biotekmiljøet Dette er biologiens århundre. Do I need to say more? Veien fra Stryn til Hamar har vært innholdsrik for vestlendingen Idun Christie. Utfartstrang og ambisjoner har gitt henne mange erfaringer, gode minner og lærdom å se tilbake på. Idun er mor, mormor, livsnyter, friluftsmenneske og administrerende direktør ved Graminor på Ridabu. En fin blanding synes hun selv. Tekst: Anette Holm Foto: Tomas Jevne Gjennom å se på genetikk, jordsmonn, vann og lysforhold jobber Idun og resten av de ansatte på Graminor hele tiden med å utvikle og teste nye sorter av gress, korn, poteter, frukt og bær for på best mulig vis å frembringe nye, gode sorter for det norske land- og hagebruket. Jeg begynte egentlig å studere psykologi, men så snudde jeg og satset på landbruksutdanning i stedet. Jeg er utdannet ressursøkonom fra landbrukshøgskolen på Ås, og rakk faktisk å gifte meg før jeg hadde gjennomført det første året i masterutdanningen, forteller hun. Idun traff mannen, Werner Christie, mens han hadde sommerjobb på Jostedalsbreen og sammen etablerte de et liv på en gård ved Mjøsa. Vi flyttet til Hedmarken og hjem til gården som tilhørte Werners familie, Vidarshov. Jeg kjente ikke så mye til landbruket på Hedmarken, men jeg tok den nye tilværelsen på strak arm, smiler hun. Idun begynte å jobbe i offentlig landbruksforvaltning som fylkesagronom, fylkesjordsjef, landbruksdirektør, ansatt i Sparebanken Hedmark og direktør ved Kunnskapsparken Hedmark. I tillegg har hun tatt økonomisk tilleggsutdanning og Forsvarets Høgskole. Det er det som er min spesialitet å være litt sånn in between forskning og næringsliv. Ja, det er fryktelig spennende med forskningsdelen, men jeg er i tillegg avhengig av å få jobbe med det praktiske, bedyrer Idun, som var tillitsvalgt i Forskningsrådet, også i hovedstyret, til tiden i kina På slutten av 90-tallet begynte utfartstrangen å pulsere i Idun. Vi har bodd både i San Fransisco og i Kina, og det å leve så tett på andre kulturer har vært fantastiske erfaringer å ta med seg. I Kina fikk Werner jobb som vitenskaps- og teknologirådgiver ved ambassaden i Beijing, så da sa jeg opp jobben her hjemme og ble med. Etter hvert endte jeg opp som leder av Innovasjon Norge i Nord-Øst Asia, med daglig ledelse av Beijing-kontoret i tillegg. Oppgaven var å bistå norsk næringsliv med å komme inn på det kinesiske markedet. En herlig tid. Vi reiste rundt og opplevde store deler av landet og ikke minst fikk jeg med meg alle de norske håndballkampene i OL! Jeg likte godt å bo der, men det var krevende. Det er et land helt annerledes fra vestlig tenkning, forteller Idun. har kjent på tidsklemma Med gård, familie og karriere vet Idun godt at noen timer ekstra i døgnet hadde hjulpet på logistikken. Som alt annet, så har krysningspunktet mellom jobb og to små barn vært en problemstilling som bare måtte løses! Jeg har lært meg å organisere meg bort fra problemene, smiler hun og fortsetter. Dessuten brukte jeg lønna mi på den tiden til å få verden til å gå rundt ved å leie praktikanthjelp i huset. De kjørte barna, lagde mat, handlet og vasket klær og hus slik at vi kunne bruke tiden godt sammen. Idun savner ikke hjemstedet Stryn. Nei, det er så lite brukelig om vinteren. Stryn passer best for sommerbildene, ler hun. Men jeg har gode minner fra oppveksten. Spesielt tenker jeg innimellom tilbake på en 2. klasselærer som har betydd mye for meg. Han ville hele tiden utfordre oss til å tørre å prøve nye ting, enten det var tegning, organisasjonsarbeid eller friidrett. Det er viktig å ha noen sånne når man vokser opp. Noen som sier at det går an. Hvordan var du som barn da? Veldig opptatt av natur, blomster og grønnsaker. Aktiv! Også havnet jeg nok ofte i lederroller allerede da. Jeg trivdes tidlig best med en blanding av fag og det praktiske, humrer hun. snowboard og kor Da Idun fylte 50 ga hun seg selv en bursdagspresang. Jeg skulle lære meg én ny ting hvert år! Jeg har blant annet vært igjennom snowboard, og i fjor begynte jeg å synge i kor. Og med Bachs juleoratorium som ildprøve var det ramme alvor, smiler Idun, som ellers går på ski når hun har tid, trener på Espern og går tur med bikkjene helst på et fjell på Vestlandet. Kommer du til å kjenne på utfartstrangen igjen tror du? Nei. Nå har jeg slått meg til ro med en veldig fin jobb her på Graminor og med barn og barnebarn i nærheten. fremtiden for biobransjen Hvordan ser fremtiden ut for bioteknologien tror du? Vi er i biologiens århundre nå. Do I need to say more? Det finnes ikke noe mer fundamentalt i forhold til de utfordringene vi har nå, enn biologien. Det er mange ting vi kan leve uten her i verden, men vi kan ikke klare oss uten vann og mat. Dette må prioriteres og vil bare bli mer og mer avgjørende fremover. Akkurat nå er jeg opptatt av å bruke arbeidskraften min i Graminor ut mot verden og få folk til å forstå hvor viktig bioklyngen i Hedmark faktisk er. HAMAR: Vi har sett mer på bioteknologiklynga på Hamar i denne utgaven av Hamarregionen, og har besøkt Høgskolen i Hedmark, Geno, Norsvin, Graminor, bonden Sverre Lang-Ree og LabNett AS. Hva betyr dette sterke fagmiljøet for regionen? Elisabeth Kommisrud er direktør for forskning og utvikling hos BioKapital, og mener den største styrken er tverrfagligheten. Tekst: Tomas Jevne Foto: Klingwall Det finnes mye kompetanse i Hamarregionen, og spennende prosjekter som er i ferd med å kommersialiseres, mener Kommisrud. Hennes eget selskap er et datterselskap av Geno, som sitter på spisskompetanse innen storfeavl. Biokapitals formål er en best mulig kommersiell utnyttelse av sin portefølje med biotekselskaper. I SpermVital og Cryogenetics eier Biokapital 100 %, I BoviBank (storfe) 50 % og i BioBank og GenderGuide 33,3 %. Geno og andre sitter på veldig mye kompetanse i anvendt bioteknologi. Vi skal kommersialisere innsatsen som er gjort i forskning og utvikling og sånn sett også finansiere videre forskning, forteller Elisabeth Kommisrud. Se for eksempel på Cryogenetics. Man kan spørre seg hvorfor vi i Innlandet driver med fisk. Det er fordi kompetansen på behandling av semin er her, og at den kompetansen kan overføres over faglige grenser. Det finnes en sterk tverrfaglig kompetanse i miljøet her på Hamar. Aquakultur og fiskeoppdrett er ikke typiske innlandsnæringer, likevel får vi det til. Tekst og foto: Tomas Jevne PLASS TIL FLERE: Guri Eggset ønsker seg enda flere studenter til bioteknologistudiene. Det er et spennende fagområde. Du kan jobbe på analyselaboratorium som ingeniør, med forskning og i flere ulike bedrifter. Med en mastergrad får du muligheten til å gjennomføre en forskingsoppgave ute hos bedriftene, fastslår Guri Eggset, instituttleder for Naturvitenskap og teknologi. Næringsrettet bioteknologi på masternivå har vært et tilbud ved Høgskolen i Hedmark siden Forskningen og undervisningen drives i nært samarbeid med landbrukets avlsselskaper Geno, Norsvin, Graminor og deres datterselskaper, og Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, Universitetet i Oslo og flere andre forskningsmiljøer i inn- og utland. På masterstudiet kommer studentene inn i bedriftene før de er ferdige. Noen har også fått jobb før studiene var avslut Det er spisskompetanse på ett område som kan brukes til noe helt annet. Og mye tyder på at vi kommer til å spise mer fisk framover, sier hun. Ordliste: FoU Forskning og utvikling, på engelsk kalt R & D (Research & development). Bioteknologi Utnyttelse av celler og deler av celler til produksjon av nyttige biologiske produkter. Begrepet moderne bioteknologi benyttes også om fagområder som kloning, stamcelleforskning og genterapi. Genteknologi et sentralt fagområde innen moderne bioteknologi. Genteknologi er teknologi basert på at man kan isolere, studere og eventuelt endre arvestoffet, DNA, til en organisme. Klynge Av det engelske ordet (business) cluster. En geografisk konsentrasjon av selskaper, institusjoner og leverandører i samme bransje. Vi har plass til flere! HAMAR: Er du ung og har lyst på en høyere utdannelse som bokstavelig talt er matnyttig? Da er oddsene gode for at et studium i bioteknologi er noe for deg. tet. Dette er en konsekvens av at vi jobber med kommersialisering av bioteknologien. Vi har et tett og godt samarbeid med selskapene som driver med bioteknologi, får forelesere med bakgrunn derfra, som fra Geno, Graminor og Norsvin, sier Eggset. Med et studium i bioteknologi i Hamar, får man kunnskap innen hovedområdene Reproduksjonsbiologi/cellebiologi, DNA-teknologi, bioprosess- og enzymteknologi og kommersialisering av bioteknologi. på hils med studentene Det er femten plasser på masterstudiet ved Campus Hamar. Etter at studiet ble gjort internasjonalt, har det vært fullt belegg på studieplassene. Det har vært godt med søkere, og studentene kan gjerne ha en biotekutdannelse fra utlandet. Studiet foregår på engelsk, forklarer Guri Eggset, og fortsetter: Det er et oversiktelig studium. Vi er på hils med studentene, smiler hun. Masterstudiet passer kanskje ikke alle. Skulle du ønske å bli bachelorkandidat, er mulighetene videre gode. Bachelorstudiet i bioteknologi gir grunnlag for å jobbe innenfor forskjellige retninger av bioteknologi. Kandidatene kan senere velge å fokusere på industriell, marin, medisinsk eller landbruksbioteknologi, forteller Guri Eggset. Elisabeth Kommisrud Med bachelorgraden kan studentene fortsette studiene andre steder, for eksempel ved UMB i Ås eller ved Universitetet i Oslo. Hamar kan by på lavere boutgifter enn Oslo, og bioteknologistudier tiltrekker seg søkere fra hele Norge, og ikke minst utlandet. Guri Eggset forteller at de utenlandske studentene er veldig flinke, og gjerne yter ekstra mye. Masterstudiet i næringsrettet bioteknologi bidrar til et større fagmiljø her på Hamar. Vi har flinke kandidater, individuell veiledning og et oversiktelig miljø. Og studiet er unikt fordi det omfatter kommersialisering av bioteknologi! Men vi har plass til flere studenter, avslutter instituttlederen. Interessert i en fremtid innen bioteknologi? Høgskolen i Hedmark på Hamar tilbyr både et bachelorstudie i bioteknologi og et masterstudie i næringsrettet bioteknologi. Bruk muligheten til å kvalifisere deg til å bli en del av morgendagens vekstnæringer!! Søknadsfrist lokalt opptak 1. mars og samordnet opptakt 15. april. For mer info: 6 hamarregionen hamarregionen 7

5 bioteknologi bioteknologi Mye nytte av bioteknologien STANGE: Det er med en viss tilfredshet og stolthet Sverre Lang-Ree byr på den langtidsmodnede spekeskinka Santa Kristina. Som én av to svineprodusenter leverer han til Gilde, som i sin tur lagrer skinka i 24 måneder før den når deg og meg i butikken. I fjor vant Santa Kristina like godt Norgesmesterskapet i kjøttprodukter. Geniale Geno HAMAR: 75-årsjubilanten Geno SA begynte som avlsforening for Norsk Rødt Fe. I dag har Geno flere datterselskaper og omsetter for 280 millioner. Det hele er ganske imponerende. Det mest interessante ved det hele er at Geno på veien ikke har mistet fokus på sitt opprinnelige mål: Riktig kalv i kua til rett tid for sine eiere, norske melkebønder. Tekst og foto: Tomas Jevne Det er moro med anerkjennelse, smiler Sverre. Sverre er en allsidig bonde. Foruten gris, dyrker han korn, og på en tredel av jorda går det i økologisk jordbruk, også dét av korn. Det er både lønnsomt og interessant, forteller Sverre. Etter hvert regner han med at tilgjengeligheten for forbrukerne blir bedre også. Sverre Lang-Ree har også god grunn til å glede seg over bioteknologiklynga i Hamarområdet. Arbeidet som Graminor gjør med sortsutvikling merker jeg direkte nytten av. Både i form av økt avling og sykdomsmotstand og at plantene tåler norske forhold, sier Sverre. Foruten å virke som bonde, er Sverre Lang-Ree også avlssjef hos Geno, så bioteknologien og arbeidet med bedre avl er aldri langt unna. grisen viktigst Økonomisk er grisen viktigst for meg. For å få et godt modnet kjøtt, blir grisen slaktet ved 160 kilo i stedet for 115, som er det vanlige. Grisen får spesialfôr, som er tilsatt litt bergmynte, eller oregano som vi kjenner det som. I tillegg inneholder det en spesiell fettsammensetning som gir et mettet fett i spekket. Da harskner ikke fettet, avslører Sverre. I grisehuset ser grisene nysgjerrig på oss når vi kommer inn, og Sverre forteller at etter 22 uker er grisen slakteklar. Den er 30 kilo tung når den ankommer grisehuset, og legger på seg en kilo om dagen. Hvordan påvirker bioteknologi din hverdag som bonde? Norsvin driver med produktutvikling som gir meg en bedre gris, med mindre sykdom og bedre kjøtt. De finner de effektive og friske dyra, og for meg er en hver besparing i fôrmengde og effektivitet veldig positivt for økonomien. Genomisk seleksjon er et viktig, nytt verktøy som gir mulighet i produksjonen. DNA kan undersøkes uten at en må slakte dyret for å undersøke det, sier Sverre, og forteller om halebiting blant griser. Selv sender han inn hårprøver av problemgriser til Veterinærhøgskolen i et forsøk på å finne ut om det ligger arvelige anlegg og egenskaper bak den uheldige oppførselen. ikke genmodifisering Har du noen motforestillinger mot bioteknologien? Er det å tukle med skaperverket? Nei, jeg har ikke det. Det gir oss mer informasjon, og på et tidligere tidspunkt, sier Sverre ettertenksomt. Det er viktig at dyra har det bra. Og vi snakker tross alt ikke om genmodifisering her. Det er ikke slik at vi klipper og limer av DNA-et og setter det sammen igjen. Har det noen betydning for deg at du befinner deg så geografisk nær bioteknologiklynga på Hamar? I hverdagen spiller det liten rolle hvor de er, så lenge de gjør det de gjør. Men det spiller en stor rolle at så mange aktører er samlet på ett sted. Det skaper et aktivt og bærekraftig miljø, og tiltrekker seg gode folk, konstaterer bonden. Sverre har satset og investert i nytt grisehus. Framtidsutsiktene er gode, mener han. Det er muligheter for den som vil. Hedemarken er et fruktbart område, et av de beste i Norge, og med økende behov for mat i verden, er det ingen grunn til ikke å være selvberget, avslutter han. VIKTIGST: Sverre Lang-Ree omgitt av nysgjerrige griser. Tekst og foto: Tomas Jevne Dette hadde vi aldri klart uten eiernes velvilje, sier administrerende direktør Sverre Bjørnstad. Myten om den lite endringsvillige norske bonden er nettopp det; en myte. Bjørnstad forklarer at behovet for nye vekstområder og nye produkter er hovedgrunnen til at Geno nå står med nye datterselskaper og en så langt vellykket strategi for å skape nye inntekter for eierne, de melkebøndene. nye inntektskilder Vi skal levere sæd og inseminasjon til markedet. Da antallet melkekuer i Norge sank, visste vi at det ville bety et mindre marked for oss. Dermed måtte vi tenke nytt. Hva er vår kjernekompetanse? Vel, vi er gode på avl, statistikk og genetikk. Og gode på å fryse oksesæd. Hvilke andre områder kunne vi bruke den spisskompetansen i? Det er bakgrunnen for etableringen av blant annet SpermVital AS og Cryogenetics AS, forteller Sverre Bjørnstad og organisasjons- og kommunikasjonssjef Mari Bjørke. SpermVital hadde prosjektstart i 2004, og i november 2010 mottok SpermVital prisen for beste produkt på landbruksmessen Agriscot i Edinburgh. Hva er SpermVital? Kort sagt er SpermVital vårt svar på utfordringer i forhold til fruktbarhet, forklarer Sverre Bjørnstad. Ideen var å kunne få inseminert kuene i mai, slippe dem ut på beite og at spermiene slapp ut når kuene var i full brunst. Så langt er vi ikke kommet, men alt tyder på at teknikken gjør det lettere å treffe riktig tidspunkt for inseminering. Målet er altså å forlenge sædcellenes levetid. Det er ikke helt uten risiko å drive forskning og utvikling, konstaterer Bjørnstad og Bjørke, som samtidig understreker at eierne er veldig positive og at det er en stor styrke for Geno at medlemmene gjerne stiller opp når det gjelder forsøk. Ikke alle forskere har like god tilgang på forsøksmateriale som oss i Geno som kan bruke informasjon fra nesten alle kuene i Norge, smiler de. til vanns Foruten SpermVital, har Genos kjernekompetanse gitt liv til firmaet Cryogenetics. I dette tilfellet har man forflyttet seg til vannet og til fisken. Cryogenetics sørger for at man kan fryse fiskemelk av ulike lakse -og ørretarter. Dette gir bedre lagringsmuligheter, bedre muligheter for kvalitetskontroll på fisken i forhold til sykdom og helse og man kan ta vare på arvematerialet på en god måte. Så langt opererer Cryogenetics i Norge, Canada, Skottland og i Chile. Både SpermVital og Cryogenetics er resultater av vellykkede prosjekter hos Geno, kan Sverre Bjørnstad fortelle. Ikke alle prosjekter har endt opp i egne selskaper. Men enkelte har vært så vellykkede at vi har opprettet datterselskaper for å videreføre dem. Å fortsette med dem i Geno ville fjerne fokuset vårt fra vår kjernevirksomhet, mens dette gir mulighetene for fortsatt utvikling og satsing, fortsetter Bjørnstad. geno global Genos tradisjonelle virksomhet har etter hvert blitt mer internasjonal i sin satsing gjennom Geno Global. Deres viktigste markeder er Storbritannia, Irland, Italia, Polen, USA, Nederland og Kina. Nylig fikk vi også innpass i Frankrike. Det er stort, siden de henvendte seg til oss. Franskmennene har selv mange raser, har en sterk nasjonal identitet og godtar ikke hva som helst. Og allerede lages det parmesan i Italia på NRF-materiale, avslører Mari Bjørke. Mot nye markeder med originale metoder HAMAR: Norsvins målsetting om lønnsomhet i svinenæringen har ført til et stort fokus på forskning og utvikling. Blant annet har dette munnet ut i datatomografi av griser for å forbedre kjøttkvalitet. Et nytt prosjekt under ledelse av dr. Ann Helen Gaustad fokuserer på sædkvalitet på gris. Vekst med mikroskop HAMAR: LabNett AS gjør en viktig, men for de fleste umerkelig jobb for sine oppdragsgivere. Alle setter vi pris på rent drikkevann, at det ikke er miljøgifter i jorda og at maten vi spiser er trygg. LabNett AS er rett og slett med på å sørge for at vi ikke blir syke. Tekst: Tomas Jevne Foto: Tore Mælumsæter 2009 var ikke et spesielt gnistrende år for svinenæringen i verden. Svineinfluensaen og finanskrisen var sterkt medvirkende årsaker til det. Imidlertid viste norske forbrukere stor tillit til matvareprodusentene. Mens forbruket av svinekjøtt stupte i USA, gikk det ikke ned i Norge. Norsvin har satset i USA siden 2002 og internasjonalt gjennom Norsvin International AS, som eies av Norsvin, Nortura og Felleskjøpet Agri. Det amerikanske markedet er verdens største, men også det vanskeligste å komme inn i. Norsvin har ambisjoner om en million purker i USA med Norsvingenetikk innen Det er en femtedel av alle purker over there, og målet er svært nær. Norsvin USA er etablert i Rochester i Minnesota, og er særlig til stede i statene Minnesota og South Dakota som begge er store landbruksstater. For den som kjenner sin utvandrerhistorie er det stater med betydelige innslag av norske utvandrere. Norsvin International er etablert i Sverige, Finland, Island, Litauen, Polen, Spania og USA. Norsvin etablerte seg i Spania i kriseåret 2009 og samarbeider med slakteri og genetikkselskapet Batallé. Salget av norsk svinegenetikk skal sikre framtidige inntekter for Norsvin. forskning og utvikling Dr. Eli A. Bryhni er utviklingssjef hos Norsvin, og er stolt over den nye råneteststasjonen Norsvin Delta ved Bjørke gård. Det er et resultat av forskning og nytenking i organisasjonen, og det er kanskje verdens mest moderne råneteststasjon, konstaterer Bryhni fornøyd. Framtida for Norsvin ligger i spisskompetanse og på å være en ledende aktør sammen med resten av den såkalte bioteknologiklynga i Hamarregionen, sier Bryhni og fortsetter: Det er mye kompetanse i hele området her. For oss er doktorgradsforskningen viktige bidrag i avlsarbeidet vårt. I dag er det ni ansatte med doktorgrad, i tillegg til tre ansatte som arbeider med doktorgraden sin nå. Jeg vil gjerne understreke betydningen av utdanningsinstitusjonene for vår del, som Høgskolen i Hedmark og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Et eksempel på at forskningen gir viktig kunnskap, er prosjektet om rånesmak. Dette forårsakes først og fremst av høye nivåer av androstenon og/eller skatol i fett. I 2009 ble grisegenomet ferdig kartlagt. Et genom er alt det arvelige materialet i en organisme. Gjennom kunnskapen og ulike molekylærgenetiske metoder har Norsvins forskere identifisert flere hundre gener som er involvert i produksjonen av androstenon i testiklene og nedbrytningen av androstenon og skatol i leveren. Norsvin ligger i tet internasjonalt på visse områder av genomforskning. Den nye kunnskapen fra vitenskapen kobles altså opp mot det tradisjonelle seleksjons- og avlsarbeidet, og dette har betydning for deg og meg når vi serverer svinekjøtt til middag. Dr. Eli A. Bryhni og Norsvin har tatt i bruk datatomografi for å måle blant annet kjøttkvalitet Tekst og foto: Tomas Jevne Markedet som vi forholder oss til ønsker trygge varer. Mange av våre kunder bruker analyser fra oss som del av beslutningsgrunnlaget sitt når det gjelder produktutvikling og selvsagt i forhold til å overholde forskrifter og regler, forteller daglig leder Kjell I. Bache og administrasjonsleder Ingeborg Tønseth. Hva slags prøver er det snakk om? Vi måler vannkvalitet, sjekker bakterieinnhold i for eksempel fisk, avløpsvann, sjekker fôrkvaliteten for husdyr og foretar analyse av jordprøver, avslører Tønseth. For deg og meg som forbruker er det betryggende å vite at det sitter mennesker og undersøker at det vi drikker og spiser faktisk ikke skader oss. Det handler om å kvalitetssikre det som skal ut til forbrukerne i Norge, enten det er vann, mat eller fôr. LabNett AS er akkreditert til å utføre en rekke tester gjennom Norsk Akkreditering, som igjen er utpekt av Nærings- og handelsdepartementet. LabNett legger vekt på å være uavhengige og upartiske både i forhold til oppdragsgivere og brukere. kompetansekrevende virksomhet Med E.Coli-bakteriens herjinger friskt i minne er det lite som tyder på at LabNetts virksomhet blir mindre viktig i tiden som kommer. Kjell I. Bache uttrykker da heller ikke særlig bekymring for framtiden: Jeg tror det vil være nok å gjøre. Men hva slags prøver vi analyserer vil nok avhenge av veksten eller tilbakegangen i ulike bransjer. I dag analyserer vi for eksempel en hel del fisk, takket være oppdrettsnæringens vekst. Miljøkrav, regler og forskrifter vil sammen med etterspørselen i næringsmiddel markedet avgjøre hva vi analyserer framover. Trenden er uansett at interessen for å vite hva næringsmid ler, vann, jord inneholder øker. Og oljeutvinning medfører at vi tester for olje i vann, boreslam og liknende også. Bache kan avsløre at LabNett AS også driver med forskning. Nylig ble et prosjekt satt i gang i Stjørdal der fôrkvalitet er under lupen, bokstavelig talt. Og det med støtte fra EU. Ikke bare skal selve kvaliteten på fôret undersøkes, men også metodene for å analysere denne. LabNett AS på Hamar har 19 ansatte. Bache og Tønseth forteller at det er mikrobiologer, ingeniører, sivilingeniører og kjemikere. Næringsmiddelteknologistudiet ved Høgskolen i Hedmark er interessant for oss, og vi har få problemer med rekrutteringen, forsikrer Ingeborg Tønseth, som også understreker at bedriften har en stabil medarbeiderstab. På spørsmål om hvorvidt LabNett AS har et godt samarbeid med andre aktører i Hamarregionen, drar begge litt på det. Vi kunne nok ha tenkt oss enda litt tettere og bedre samarbeid med aktører rundt i området her, ja. VEKST: Det tas prøver av vann, fôr, matvarer, jord og mer, og lite tyder på at det blir analysert færre prøver framover hos LabNett AS. 8 hamarregionen hamarregionen 9

6 bioteknologi næringseiendom Det spirer og gror RIDABU: På Bjørke forsøksgård midtvinters er det få ytre tegn på at det spirer og gror. Inne i drivhusene er imidlertid jordbæra allerede moden. De ansatte hos Graminor er ikke i vinterdvale, for med et mål om å utvikle nye sorter for norsk landbruk og hagebruk, må vinteren også benyttes. Graminor har eksistert siden 2002, og er en videreføring av Norsk Kornforedling. Målet var å samle all norsk planteforedling og utvikling på ett sted. Selskapet drives som en kommersiell virksomhet, og eies av Felleskjøpet Agri BA, Landbruks- og matdepartementet, Lantmännen, Strand Unikorn og Gartnerhallen. Tekst og foto: Tomas Jevne Men hva gjør de egentlig? Vi besøkte Bjørke forsøksgård i januar, og ble tatt i mot av administrerende direktør Idun Christie. Kjernekompetansen vår er foredling av planter for norske forhold, prøving og produksjon av prebasis. Det er kornsorter, det er bær og frukt, det er poteter, det er gress og kløver. Målet er tilpasning til norske forhold, god avling og så sykdomsfritt som mulig, forteller hun. Vi har fire virksomhetsområder. For det første, planteforedling i egen regi. Dette utgjør over halvparten av foredlingsvirksomheten, og omfatter hvete, bygg og havre. Vi måler framgang i form av økt avling og kvalitet. Ser du på bygg, ligger avlingsfremgangen på en prosent årlig. Med tanke på utfordringene vi står overfor med verdens matvareproduksjon, er dette viktig arbeid, understreker Christie, og fortsetter: For det andre driver vi planteforedling for staten, dvs. for arter der markedet ikke betaler kostnadene ved foredlingen. Det dreier seg om å utvikle sorter som er tilpasset norske forhold, og målet er økt lønnsomhet og kostnadseffektivitet. For det tredje driver vi med sortsrepresentasjon. Dette innebærer å teste ut utenlandske sorter, og eventuelt gjøre de tilgjengelige i det norske markedet. Det tar gjerne ti til tjue år å dyrke fram en ny sort. Finner vi en utenlandsk sort som allerede passer norske forhold, er dette en enorm kostnadsbesparelse. Og til sist bedriver vi prebasisproduksjon; Graminor har enerett på import og foredling av frø og selger disse til såvare- og planteselskaper, sier Idun Christie. genforskning med støvlene på Helt siden Gregor Mendel ( ), kjent som den mo derne genetikks far, utførte sine eksperimenter på Graminor erteplanter, har det vært drevet eksperimenter og forskning på planter. Av Graminors rundt tretti ansatte, er det 9 med doktorgrad. Idun Christie understreker at man må forstå både agrono mien og forskningen bak. En av våre forskere kaller det forskning med støvlene på, smiler Christie. Det handler om samspillet jord som vekstmedium, og om å få til vekst under norske forhold. I et større perspektiv handler det også i ytterste konsekvens om hva vi skal spise og få næring fra. Det vi søker svar på er under hvilke forutsetninger planter kan gro og vokse. Tenk på norsk jordbær. Hvilken sort forbindes med den norske jordbærsmaken? Jo, det er Korona. Den er egentlig fra Nederland, men har funnet seg til rette i Norge, og er den norske jordbæra. Mye av Graminors virksomhet er rettet mot Norge, men Idun Christie kan også avsløre at selskapet ser ut over Norges grenser etter mulighetene. Klimaforhold er selvsagt avgjørende for hvorvidt vekster fra Norge kan passe andre steder, men Sverige, Finland og de baltiske landene er mulige markeder. Hva med kompetanse? Planteforedling tar som nevnt lang tid. Det er dessuten kompetansekrevende. For Graminor betyr dette at selskapet må ha et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene som UMB på Ås og bygge allianser med mange partnere. Hos Graminor sitter kompetansen hos den enkelte foredler. I dag sekvenseres hvetegenomet. Idun Christie kan glede seg over at Graminor er det selskapet i Norge og hele Norden som har fått anledning til å delta i dette arbeidet. For Norges del er finansieringen på plass i form av offentlige og private midler, og hvetegenomets kromosom 7B sekvenseres. Dette gir Graminor mulighet for å identifisere genetisk variasjon som vil ha betydning for norske forhold, og ikke minst, utvikle en moderne, bioteknologisk plattform for foredlingsarbeidet som vil kunne øke både tempo og presisjon dramatisk. Noen undrer seg kanskje over at det kun sekvenseres ett kromosom i Norge, men hvetegenomet er enormt stort, og de resterende kromosomer sekvenseres av andre land i et stort prosjekt som kalles det internasjonale konsortiet for sekvensering av hvetegenomet. Heri ligger også noe av utfordringen med arbeidet, forteller Idun Christie, som også avslører at Graminor står overfor utfordringer i forhold til rekrutteringen. Flere av deres foredlere nærmer seg pensjonsalderen. Så for den som lurer på hva man skal bli, tør man foreslå planteforedler? samarbeid Stortingsmelding 39 ( ) peker på en annen viktig utfordring; klimaet. Regjeringen ønsker økt planteforedlingsaktivitet for å møte disse utfordringene. Man ser for seg et økt samarbeid i Norden for bedre kostnadseffektivitet og arbeidsdeling i forhold til planteforedling og forskning, slik at Norge kan møte også klimaendringer. Det er slik at konkurrentene også gjerne er de potensielle partnerne, slår Idun Christie fast. I Sverige, Danmark og Finland finnes det foredlere som driver med mange av de samme vekstene som Graminor. Samtidig er det allerede en viss arbeidsdeling tilstede for de fleste arter. Avslutningsvis peker Idun Christie på en annen viktig ressurs for Graminor, nemlig hele bioteknologimiljøet på Hamar. Biohuset har i dag full kapasitetsutnyttelse, og det er ikke så lenge siden det åpnet. Det skjer mye i mange selskaper, og dette er en positiv drivkraft og mulighet for alle som ønsker å dra nytte av det. Det er en viktig oppgave for oss alle å bidra til at betydningen av dette miljøet blir kjent også utenfor regionen, avslutter hun. JORDBÆR: Hos Graminor er forberedelsene til en ny jordbærsesong i gang. Hvordan skaffe og beholde de gode leietakerne? Det holder ikke lenger å sette opp plakat med til leie i vinduet og regne med at alt løser seg. Den tiden er forbi, sier Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. Han var onsdag 26. januar invitert av Hamarregionen Utvikling og Hamar Gårdeierforening for å snakke om utfordringene med å finne og beholde de gode leietakerne innen utleie av næringseiendom. Olaisen beskriver en utvikling mot færre og store eiendomsforvaltere som er proffe på alt de gjør. Han er overbevist om at denne utviklingen vil komme i Hamarregionen også. Per i dag er det flere store aktører som er etablert i regionen, som Utstillingsplassen Eiendom AS, Tema Eiendom As og NAF-gårdene m.fl. Olaisen mener det allikevel er mulig for de små aktørene å overleve i markedet for utleie av næringseiendom. Du må jobbe hardt hele tiden for å være god på det du driver med. service og image er viktigst! Det er dyrt å skifte leietakere ofte. Med utskiftninger av leietakere følger også mange kostnader, tiden din er dyr, markedsføring er dyrt, og tilpasninger er dyrt, fortsetter Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. Ønsker du å få til et langvarig leieforhold må du finne rett leietaker. Hvem passer mitt lokale bra for? Kjenn lokalet og dets egenskaper godt, ha fokus på lokalets fordeler, men ikke overselg. Vær ærlig! Alltid, sier Olaisen. sandbeck.no Foto: Jan Tore Øverstad En leietaker som opplever at lokalet ikke passer eller har fått solgt inn for høye forventninger, forlenger sjelden kontrakten. Når leiekontrakten er signert bør målet for utleier være å holde leietakeren fornøyd. Tall fra Norsk leietakerindeks viser at kundetilfredshet og lønnsomhet henger tett sammen. Opplever leietakerene at de blir bra behandlet, blir også leieforholdet mer lønnsomt for utleier. Faktorer som kan bidra til et godt og langt leieforhold kan være så enkelt som at husleiefakturaen kommer når den skal, at utleier behandler klager og feilmeldinger på en effektiv og god måte og at man er god til å lytte og fange opp hva leietakerne har på hjertet når de tar kontakt. Ta gjerne kontakt selv og spør om alt er bra, oppfordrer Olaisen. Undersøkelser blant leietakere på landsbasis viser at leietakerne i større grad enn før er opptatt av utleiernes image (rykte), klagebehandling, evne til å rette opp feil og servicegrad. Som utleier får du mer igjen for å ha et personlig forhold og god dialog med leietakerne dine. Sett leietakerne i sentrum, avslutter Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. I Hamarregionen er det mange aktører som har utleie av næringseiendom som bi-næring. En gjennomgang av til budet viser at det er utfordrende å leie ut en del av de lokalene som står ledige. Det er flere grunner til dette. En generell lav kompetanse om markedet og hva som kreves for å få leietakere er nok noe av årsaken. Hamarregionen Utvikling vurderer å iverksette et nettverk for aktører som driver med utleie av næringseiendom ut fra målsettingen om å heve kompetansen og profesjonaliteten i utleiemarkedet. Dersom du besitter næringseiendom og er interessert i å delta i et slikt nettverk, ta kontakt med Hamarregionen Utvikling på tlf: eidsiva.net Maksimal fart Minimal pris Så mye linja klarer. ADSL maks til kr. 299,-* Inkludert multimodem til en verdi av kr. 790,- * Ord. månedspris kr. 399,-. Kampanjen gjelder tom Bindingstid 12 måneder, månedspris på kr. 299,- gjelder for 1 år, total årspris kr 3 588,-. Vi tar forbehold om linjetekniske og kapasitetsmessige begrensninger. 10 hamarregionen hamarregionen 11

7 ??????????????? hamarregionen utvikling Det var en gang en hengekøyemann Om det er Mjøsa eller lufta på Hedmarken som trigger idéene til Tom Madslangrud, er han ikke sikker på. Tekst og foto: Anette Holm anarkisme en god ting? Jeg fikser ikke å motta instrukser. Egentlig fikser jeg ikke å gi dem heller, forklarer Tom om hvorfor han ikke begynte å jobbe som jurist etter endt utdanning. Jeg vet jeg ikke hadde taklet å være en ansatt. Jeg er ikke moden for det. Og jeg har faktisk forsøkt for veldig lenge siden. Men kanskje senere i livet, om ikke annet for eksperimentets skyld. Alvorlig talt, det skremmer meg minst like mye som jeg tror det skremmer mange å starte for seg selv, men det er nå en gang slik at jeg trives best med denne arbeidsformen alene, eller i samarbeid mellom likeverdige og jevnbyrdige hvor gode idéer honoreres, men ikke automatisk bifalles i kraft av posisjon eller rang. Slik sett er anarkismen fin, smiler han under lua. Angående jussen, så har jeg imidlertid en drøm om å skrive en komparativ analyse som omhandler i hvilken grad retts reglene beskytter individets rett til å være i fred. Dette arbeidet vil jeg selvfølgelig kalle Licence To Chill. Eller Retten til å være i fred og verket vil nok være mer humoristisk enn hva vanlig er i jussens verden og det har klare likheter til konseptet. En juridisk forankring av retten til å slappe av det hadde vært bra det! Utenfor lagerbygningen i Stangeveien står det en knallblå minivan, en lounge-buss med påskriften Licence To Chill og ikke minst ei fargerik campingvogn. Innenfor dyrkes hvilepulsen i form av meksikanske hengekøyer i alle mulige farger. Med bedriften Laidback har Tom blitt kjent landet rundt som hengekøyemannen. tidlig motstander av stress Allerede på ungdomsskolen og videregående hadde jeg en dyp aversjon mot stress. Blant mine nærmeste var jeg kjent for frasen slapp a dua. I forlengelsen av denne aversjon lå min dragning mot å slappe av sånn at det monner, men ikke mer. Jeg tror det er effektivt å slappe av, det handler om å få mye ute av lite. Jobbe smart og kanskje ikke altfor hardt. Selve idéen om å gjøre avslapning til en business fikk jeg under en festival i Danmark i 96. Der fikk jeg en åpenbaring under et besøk på et provisorisk hengekøyehotell, og jeg ble virkelig satt ut over hvor fantastisk bra det var å ligge i denne hengekøya, mimrer han entusiastisk. Nå, 14 år etter, ligger nordmenn stadig oftere i zen-posisjon landet over, takket være Tom. digger konseptet I den grad salget har gått bra, tror jeg det skyldes at jeg selger et produkt som jeg selv digger. Sånn er det med alle varer og konsepter jeg jobber med, for jeg er egentlig ingen god produktselger. Som konseptselger er jeg nok bedre. Jeg har trua på at vi mennesker trenger restitusjon og avslapning for å levere i hverdagen og jeg er opptatt av effekten av å slappe av tilstrekkelig, men jeg oppmuntrer på ingen måte til lediggang, ler han. Heldig for oss så er det å slappe av, koble ut og ta en pause blitt veldig trendy. Bare se på yoga og andre livsstilstrender, idealet er jo å mestre alle deler av livet, samtidig som man gir seg selv tid til å skape en substansiell forandring ved å ta daglige pauser fra mas og jag. Men det er vel mer en trend og et ideal fremfor praktiserende adferd for de fleste, mener Tom. tar initiativ for etisk handel Sortimentmessig består Laidback av hengekøyer, sittesekker, events og sløye møtekonsept. Sittesekkene produsererer de selv, mens hengekøyene produseres av takknemlige mexicanske vevere og veversker, ofte i fattige landsbyer hvor de er glade for å få oppdrag. Laidback er medlem av Initiativ for Etisk Handel og forsøker etter beste evne å påvirke i en god retning for de som utfører vevejobben. Vi er selvfølgelig også hands on med klærne, bedyrer Tom. chillbill Nå har Tom alliert seg med Edvard Erken for å utvide chillfaktoren med en kleskolleksjon. Vi har stiftet et datterselskap hvor Erken skal selge, utvikle og markedsføre klær. Og siden klærne også primært skal legge til rette for en avslappet livsstil, blir varemerket hetende ChillBill, som forøvrig også er Licence to chillbevegelsens høye beskytter, forteller Tom. Klærne produseres i Estland og skal i første omgang henge hos konseptmessig passende forhandlere. Det hadde vært morsomt å åpne en conceptstore på Manhattan i løpet av noe tid. Vi har varemerkene beskyttet for Norden, EU og USA og kontakter i New York som kan åpne mange dører for oss. Vi er i ferd med å etablere et viktig nett verk, og vi må legge en plan for hvordan vi kan benytte dette fullt ut. Vi skal nok pønske ut spenstige stunt for å påkalle oppmerksomhet der borte, smiler Tom, så lurt at det ikke finnes noen tvil om at de vil klare akkurat det. gode råd til nye gründere Det er mange som ser på det å starte for seg selv som veldig forlokkende, kanskje på grunn av friheten det gir, men dette er også forbundet med stor økonomisk risiko, og derfor skremmende. Man må jo ofte nedlegge en større økonomisk investering for å komme i gang, og akkurat det kan være et uoverkommelig hinder for en god idé som kanskje har livets rett. Det går imidlertid som regel an å komme i gang uten å måtte ta de aller største sjansene. Kanskje med en modifisert versjon. Og går du i gang må du ha en definert idé, være tro mot den og følge den intenst. Selv om den selvfølgelig vil utvikle og forandre seg over tid. Selv har jeg gått sakte og forsiktig frem kanskje litt for sakte, men det kler nå på sett og vis konseptet, selv om det ikke nødvendigvis er noe å anbefale. Litt fortere kan det nok være hensiktsmessig å gå, konkluderer hengekøyemannen. god hjelp Utviklingsmessig trekker Tom særlig frem Innovasjon Norge og den lokale Kunnskapsparken som gode samarbeidspartnere både på gode råd og økonomi. Gjennom årene har dette apparatet vært vekststimulerende for meg. De har lyttet, tatt inn over seg hva jeg står for og inspirert meg. Når man driver med noe så rart som jeg gjør, så er det veldig stimulerende med en slik form for statlig autorisasjon. fabrikkutsalg For å tilgjengeliggjøre produktene sine vil Tom og Laidback invitere hamarsingene til jevnlige fabrikkutsalg fremover. Der finnes det blant annet en stor mobil skaterampe, nettopp fordi brettet er blitt en viktig del av konseptet. Vi har en del brettfolk med oss både på surf, skate og snø. Og som skater selv, vil jeg si at brettet er et fint bilde på hva vi driver med. Står du på brett, så står du på tvers. Akkurat som at konseptet vårt står på tvers av en strøm av stress. Hva gir et medlemskap i Hamarregionen Utvikling din bedrift? Et medlemskap bidrar til å synliggjøre din bedrift eller organisasjon i vårt nettverk og i det regionale utviklingsarbeidet. Hamarregionen Utvikling sitt nettverk består av alt fra enkeltmannsforetak til store konsern, fra nyetablerte til veletablerte foretak, og dekker de fleste bransjer, varer og tjenester. Det er dette mangfoldet som vil kunne gi deg økt lønnsomhet på sikt dersom du bruker HRU aktivt ved å delta på aktiviteter, bruke intranettet og de tilbudene vi har. Hos oss er ingen for liten og ingen for stor. Hamarregionen Utvikling er en medlemsstyrt og partipolitisk nøytral næringsorganisasjon. Vårt formål er å bidra til en positiv næringsutvikling i Hamarregionen ved å være en pådriver, et møtested, en kontaktformidler og et servicesenter for medlemmer og andre. medlemsfordeler Gratis deltakelse på temalunsjer for næringslivet Kompetanseheving gjennom møter tilpasset regionens næringsliv Tilgang til ulike næringslivsnettverk Mulighet for rådgivning, assistanse og veiledning rundt temaet bedriftsetablering Nyttig informasjon for din bedrift/bransje Informasjon om alle nyetableringer i regionen Tilgang til møterom med plass til inntil 25 personer i våre lokaler. (For medlemmer: gratis inntil 2 timer og kaffe på automat kr 10,- pr kopp, eller kr 5oo,- for en hel dag inkl. kaffe). Møterommene er ryddet og klargjort i forkant, og må ryddes av leietager i etterkant. Dvs sette brukt bestikk, service, kopper/glass i oppvaskmaskina i 2. etg, samt i forkant avklare med HrU vedr fjerning av eventuell mat som blir igjen. Møterom som ikke er ryddet medfører kr 500,- ekstra i kostnader for leietager. Synliggjøring på våre nettsider med firmanavn og logo. Fri tilgang til gjestekontor i våre lokaler (avtalebok) i Strandgata 23 (Hamar Gamle Rådhus). Første års medlemskap gratis for nyetablerere. kontingent: Bedriftsmedlemskap 1 ansatt kr. 800,- Bedriftsmedlemskap 2-5 ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap 6-10 ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap over 50 ansatte kr ,- Studentmedlemskap kr. 300,- Kollektivt medlemsskap/foreninger : Inntil 50 medlemmer kr ,- 50 opp til 100 medlemmer kr ,- Over 100 medlemmer kr ,- Kontingent faktureres en gang pr år. Ønsker du medlemskap, fyll ut innmeldingsskjema under medlemsinfo på vår hjemmeside For eventuelle spørsmål, ta kontakt med Hege Kilde på tlf eller hege@hamarregionen.net. nye medlemmer i hru Etek termografi & Byggkontroll AS Hva gjør de: Spesialisert på tetthetskontroll, termografering og fuktmåling av alle typer boliger og næringsbygg Hamar Frivilligsentral (Hamar) Hva gjør de: Frivillige sosialtjenester RSH Næringsbygg AS Hva gjør de: Utleie av eiendom m.m. Spor i Sand Ragnhild Rustads Metallstøperi & Atelier Hva gjør de: Metallstøperi og jordbruksproduksjon Hamar Katedralskole (Hamar) Hva gjør de: Hamar katedralskole er en kombinert videregående skole med både studiespesialiserende og yrkesforberedende programområder. Lars Grytbakk: coach og foredragsholder Hva gjør de: Konsulenttjenester Inger Johanne Jorselje Hva gjør de: Massør/terapeut for hest og mennesker Ønsker du også et medlemskap, se Enten du skal leie eller leie ut, sjekk koordinator for utleieportalen Bjørn Kjeverud er engasjert av Hamarregionen Utvikling som koordinator for Utleieportalen.net. Alle som ønsker bistand med å legge ut ledige næringslokaler, næringstomter eller lignende på portalen kan ta kontakt med ham. Bjørn kan bistå med å ta bilder av lokalene og legge de ut på Han kan også bistå med å legge ut informasjon om objektene. Pris for dette er kr. 300,- og inkluderer opptil 8 bilder og utlegging av utleieobjektet, sletting etter endt annonseringsperiode eller når det er leid ut. For mer informasjon, se eller kontakt Bjørn Kjeverud på mob.nr Ledige næringslokaler, lager, næringstomter, selskapslokaler, kurs- og konferanselokaler, parkeringsplasser m.m i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker 12 hamarregionen hamarregionen 13

8 folk i farta revisjonsplikten Ønsker du å profilere nyansatte på denne siden? Ta kontakt på post@hamarregionen.net Oppføringen er gratis. Terra Forsikring Adm.dir sturla beidel ved Terra Forsikrings hovedkontor på Hamar går inn i Terras konsernledelse og blir ansvarlig for selskapets arbeid med strategi, forretningsutvikling og marked. Joar Egner, sjef for person forsikringsmarkedet i Terra, tar over som konstituert adm.dir inntil ny leder blir ansatt, og vil i denne perioden ha kontor både på Hamar og i Oslo. Han vil fortsatt ha ansvar for personforsikringsområdet i selskapet. Oppfølgingsenheten Frisk odd erik jordheim er ansatt som leder for Hamarkontoret til Oppfølgingsenheten Frisk fra Kontoret har 7 ansatte og ligger på Brygga 20 (det gamle politihuset). Jordheim kom fra tilsvarende stilling på Gjøvik-kontoret. Oppfølgingsenheten Frisk er en organisasjon som jobber tverrfaglig på individ-, gruppe- og systemnivå. Vi gir et helhetlig tilbud innen feltet arbeid og helse, med fokus på kvalitet og samhandling. Oppfølgingsenheten Frisk har avdelinger og kontorer i Hedmark, Oppland og Buskerud er spesialisthelsetjeneste og leverer tjenester til Helse Sør- Øst samt til NAV. Nordbolig Hamar AS terje hubred har gått inn i stillingen som driftsleder hos Nordbolig Hamar AS. Ansettelsen av Terje Hubred er en konsekvens av høyere aktivitet, samt videre satsning i BEIAS-gruppen. Målsettingen er større markedsandeler i Hamar og Elverumsregionen. Nordbolig har flere større prosjekter i Elverum, Hamar, lillehammer og Ringsaker som lanseres vinteren Terje Hubred har lang og bred erfaring fra bransjen og kommer fra stillingen som prosjektleder i Block Watne. Forstmann & Elgstua, Elverum Tidligere markedssjef i Storhamar Dragons, espen bjørkheim, har blitt markedsansvarlig for Forstmann og Elgstua i Elverum. Han er ansatt i et holdingselskap som eies av Siri og John Tømte. Bjørkheim begynte i sin nye jobb 1. desember Bjørkheim er utdannet markedsøkonom, og har en lang fartstid fra kontor- og databransjen bak seg. Han har blant annet vært med på å starte Virosafe, og han har vært daglig leder på treningssenteret Gaz. De seks siste årene har han drevet i eventbransjen, og i 2005 solgte han sitt selskap til HamKam Fotball. Kunnskapsparken Hedmark AS Frank Larsen (53) har tiltrådt som adm.dir. for Hedmark Kunnskapspark AS. Han er født og oppvokst i Mesnali og bor i Oslo. Frank Larsen er utdannet cand real med en doktorgrad i genetikk fra Universitet i Oslo. Han har tidligere erfaring som forsker ved Norges Forskningsråd og Rikshospitalet, samt som professor ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han vært forskningsleder ved Dynal AS. Frank Larsen var med på etableringen av bioteknologiselskapet Geno Vision i år Selskapet er en av Norges største suksesshistorier innen bioteknologi. Geno Vision ble i 2002 solgt til det tyske konsernet Qiagen hvor Frank Larsen gikk inn som Global Executive Director. Ved etableringen av Birkeland Innovasjon AS i 2004 var Frank Larsen selskapets første direktør. Dette er Universitetet i Oslo sin enhet for patentering og kommersialisering av forskningsresultater som bistår forskere med å videreutvikle sine ideer. I de siste årene har Frank Larsen vært sentral som gründer og adm. direktør i etableringen av Mole Genetics som lager rensemaskiner for arvestoffer. Frank Larsen blir en spennende administrerende direktør for det nyfusjonerte Hedmark Kunnskapspark AS. Hans bakgrunn fra forskning- og utvikling, forretningsutvikling, industri og internasjonalt forretningsliv, vil bidra til økt fokus på den regionale forskningsinnsatsen og kompetanse for nye innovasjoner i regionens næringsliv. HIAS AS Hias IKS har ansatt mai riise som ny VA-sjef (vann og avløp) med virkning fra Riise har vært ansatt i Plan og rådgivningsavdelingen i Hias siden Hun er utdannet sivilingeniør med maskin og energiteknikk som spesialisering. Før Riise begynte i Hias jobbet hun 10 år som bore- og brønningeniør i oljebransjen, og senere 4 år som markedssjef innen stål-/møbelindustrien. Fra tok Mai over stillingen som vann- og avløpssjef i Hias, etter Ove Sander som nå har blitt seniorrådgiver. Cryogenetics AS Daglig leder i Cryogenetics AS jørn ulheim tar med seg familien og reiser i februar til Puero Vara i Chile hvor han over en 2-års periode skal bygge opp virksomheten til Cryogenetics datterselskap i Chile og Canada. Ulheim skal som daglig leder i selskapet fortsatt lede virksomheten i Norge, men da med utgangspunkt fra Chile. Cryogenetics AS utvikler og markedsfører frysing av levende celler fra ulike typer fisk. I praksis betyr dette at de fryser melkespermier fra fisk ned til en lagringstemperatur på -196 grader. Her kan cellene ligge til nærmest evig tid. Kunder kan dermed flytte de kryo-konserverte spermiene og anvende dem på et sted og en tid som passer deres behov. Cryo genetics tilbyr frysing av spermier av atlantisk laks, ørret, torsk og to typer stillehavslaks. Frysetjenesten tilbys i hovedsak til fiskeoppdrettselskaper og forvaltningsenheter av truede villfiskstammer. Som et ledd i en ekspansjonsstrategi har Cryogenetics opprettet datterselskaper i Canada og Chile som tilbyr frysing av celler i de respektive markedene. Cryogenetics AS er eid 100% av BioKapital AS som igjen er et selskap under GENO på Hamar. Seen Nordic AS Seen Nordic AS er et datterselskap til Stange Energi som leverer tjenester til nærings- og privatmarkedet innenfor energimerking og energirådgiving. Selskapet er under sterk ekspansjon og har nylig ansatt følgende personer: sverre simonsen (36). Sverre er ansatt som energirådgiver og produktansvarlig ENØK-analyser. Han startet opp 10. januar og skal jobbe fra kontoret i Bergen. Sverre bor i Bergen. hendry nordli (39). Hendry startet opp som energirådgiver 24. januar. Hendry bor på Gjøvik. stein arild dahl (54). Stein Arild er ansatt som prosjektkoordinator og kommer fra kundesenteret i Stange Energi Marked. Han tiltrer stillingen i SEEN Nordic fra og med 1. februar. Stein Arild bor i Ottestad. Folkeuniversitetet i Innlandet Folkeuniversitet har fått ny regionleder. Den nye regionlederen er finn andersen. Statens Vegvesen Statens Vegvesen har ansatt cato løkken som virksomhetsleder for utbygging i Hedmark. Løkken kommer fra stillingen som virksomhetsleder for service i Jørstad AS etterfulgt av en kort periode som rådgiver i Hamarregionen Utvikling. Coop Obs! Hypermarked Olrud Når det nye hypermarkedet på Olrud åpner dørene om et snaut år, er det med frode vikholt (35) som sjef. Han kommer fra stillingen som stormarkedssjef på Ica Maxi Hamar. Det er Coop Innlandet som planlegger Coop Obs! Hypermarked på Olrud. I forbindelse med etableringen anslår Coop Innlandet at de trenger om lag 70 nye medarbeidere i løpet av høsten Atea Hamar Atea er Norges ledende og mest sertifiserte IKT leverandør, og har bredde og spisskompetanse innenfor alle deler av IT infrastrukturmarkedet. Vi er over 1000 ansatte og har kontorer i 14. Ateakonsernet er Nordens og Baltikums største, samt Europas tredje største leverandør av IT infrastruktur. Selskapet er notert på Oslo Børs og omsetter årlig for mer enn 17 milliarder kroner. Atea etablerte kontor på Briskeby Stadion i Hamar den 1. april Herifra betjenes offentlige og private næringslivskunder i Innlandet. Siden oppstarten for snart to år siden har Atea hatt en formidabel vekst med fordobling av omsetningen fra 2009 til 2010.Ny dobling forventet i Følgende personer er ansatt nylig: irene dybdahl, Salgsmedarbeider kjetil hansen, Seniorkonsulent lars hoel, Konsulentsjef/ rådgiver kim kristoffersen, Tekniker Revisjon eller ikke valget er ditt De minste aksjeselskapene kan fra og med 2011 la være å bruke revisor. Det ledende revisorselskapet i Innlandet ser imidlertid lyst på framtiden: Mens revisjonsplikten faller, består revisorfordelene, påpeker den lokale PwC-lederen. Mange banker og finansieringsselskaper, kredittselskaper og kunder sjekker regnskap og revisjonsberetningen før de leverer varer og tjenester eller gir finansiering. Har du store lån kan bankene for eksempel komme til å øke risikopåslaget i rentesatsen eller kreve tilleggsikkerhet i private eiendeler om du ikke har revisor. Selv om den lovmessige revisjonsplikten bortfaller, vil mange bedrifter kreve revisjonsberetning for å handle med mindre virksomheter. De senere årene har større bedrifter blitt mer fokusert på sitt samfunnsansvar og omdømme. Uregelmessigheter hos underleverandører kan raskt bli en hodepine for større selskap, og revisor bidrar til å redusere denne risikoen, sier statsautorisert revisor Anders Grini, leder av PwC sitt Hamar-kontor En revisjonsberetning er et kvalitetsstempel på firmaet ditt som ikke koster mer enn bilforsikringen. For de bedriftene som nå kan velge bort revisor, utgjør revisjonskostnadene som oftest mindre enn ti tusen kroner, og da inkluderer dette også ofte bistand til regnskap og likningspapirer, sier Grini. Bortfall av revisjonsplikten for små selskaper innebærer ingen forenklinger eller lempninger i små selskapers oppgave og rapporteringsplikter forøvrig. Revisor bistår ofte små Allkopi er din totalleverandør av grafiske tjenester! Hva kan Allkopi gjøre for deg? Trykksaker: \ Brosjyrer \ Plakater \ Flyere og DM \ Menyer \ Kontortrykksaker \ Visittkort Ta kontakt med din lokale Allkopi. Vi hjelper deg med ditt neste prosjekt! Profil og messe: \ Rollups \ Gatebukker \ Messesystemer \ Folie \ Bannere \ Flagg selskaper i den tekniske utarbeidelsen av årsregnskap og skattepapirer. Den beste kompetansen på skatt, avgift og regnskap finner du ofte i revisjonsselskapene, og dette er tjenester revisor vil kunne levere som før selv om du velger bort revisjon. Mange revisjonsselskaper vil i tillegg kunne tilby deg regnskapsføring, sier PwC-lederen. Om du vurderer å velge bort revisor bør du derfor først sjekke om det vil kunne få negative konsekvenser for din bedrift i forhold til de forretningsforbindelsene du har i dag eller som du ønsker å få i fremtiden. Det har heller ikke kommet signaler som tyder på at revisorerklæringer knyttet til støtte fra NAV, Skattefunn, Innovasjon Norge osv vil falle bort for selskaper som kan velge bort revisor, fremholder Grini. I tillegg kommer det at skattemyndighetene stoler mer på en selvangivelse signert av en ekstern revisor enn en selvangivelse som ikke er det. I lovforslaget har skattemyndighetene fått hjemmel til å pålegge mindre aksjeselskaper revisjon i inntil to år dersom de finner uregelmessigheter i de innleverte regnskapene og skattepapirer. Dekor: \ Interiør \ Eksteriør \ Skilt \ Tapet \ Fasadebekledning \ Tekstil Utgangspunkt (revisjon for alle AS, men små kan velge bort) Digitale tjenester: \ edm \ epapir \ edisplay \ Prosjekthotell \ Skanning \ Web2Print-løsninger Allkopi Hamar Grønnegata 41 (mot Vangsveien), 2317 Hamar Tlf: E-post: hamar@allkopi.no Fakta lovforslag 17. desember 2010 Grensen blir 5 mill i omsetning, 10 ansatte eller 20 mill i balanse. Dersom ett av kriteriene overskrides, må selskapet ha ekstern revisor Morselskap kan ikke velge bort revisjon Innføres fra og med 2011 Våren 2011 blir således første år disse selskapene kan velge bort revisjon 14 hamarregionen hamarregionen 15

9 møteplassen Ønsker du å kunngjøre noen av dine arrangementer på denne siden? PwC Ta kontakt på Oppføringen er gratis. Møte plassen viktige, nyttige, spennende, morsomme og inspirerende møter og konferanser i ukene fremover Onsdag 9. februar: Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: Hva skal vi leve av? Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl Onsdag 9. februar: Bioenergiseminar Tid & sted: Rudshøgda, kl Målgruppe: Skogeiere og gårdbrukere. Kontaktperson/Arrangør: Fylkesmannen i Hedmark v/eilif Sandberg. Tirsdag 15. februar Årsmøte i Brumunddal Handelstandsforening. Tid & sted: Kantina til Sparebanken Hedmark, Brumunddal, kl Tirsdag 15. februar Kurs i salgsteknikk Selg på 30 sekunder! Kurset holdes av Hamar Sentrumsforening i samarbeid med JCI Hamar. Innleid kursholder er Audun Kr. Høidal, daglig leder G4S-virksomheten. Tid & sted: Hamar Gamle Rådhus, Strandgt. 23. kl Pris: 500,- for medlemmer i HGF/HRU/JCI/HSF. 1000,- for andre. Påmelding: ring HRU på Onsdag 16. februar Har du lyst til å starte egen bedrift? Nå arrangerer VINN, på vegne av Hedmark fylkeskommune, etablereropplæring i Hamarregionen. Tilbudet er todelt: 16. februar kl arrangeres kurset Skal skal ikke. Dette er ment for deg som ønsker å se nærmere på om det å starte egen virksomhet er noe for deg. 9. mars kl starter selve etablererskolen som går over syv kvelder. Begge tilbudene er gratis og foregår på Quality Hotel Astoria. For mer informasjon og påmelding kontakt Ståle K. Eilifsen, tlf: / , e-post: stale.eilifsen@vinn.no eller Silje Bergh, tlf: / , e-post: silje.bergh@vinn.no Sjekk for påmelding og mer informasjon Onsdag 16. februar Prosjektfinansiering ved hjelp av SkatteFUNN og IFU & OFU ordningene. Fagseminar i regi av Innovasjon Norge i samarbeid med Hamarregionen Utvikling. Tid & sted: Strandgata 23 (det gamle rådhus) i Hamar, kl Dette er et seminar for de som ønsker å få kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet kan bidra i forhold til utviklingsarbeid. Onsdag 23. februar Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: Hamars identitet i en ny tid Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar. KL Torsdag 3. mars Etikk i helse- og omsorgstjenesten, dagskonferanse. Målgruppe: Administrative og faglige ledere i kommunen. Sted: Scandic Hotel Hamar. Arrangør/Kontaktperson: Fylkesmannen i Hedmark v/irene Hanssen, Torsdag 3. mars Løten Næringslivsforening (LNF) LNF har årsmøte kl. 12 i Sparebanken Hedmarks lokaler i Løten. Tirsdag 8. onsdag 9. mars Workshop introduksjonskurs i opplevelsesproduksjon Innføring i verktøy som kan benyttes til å utvikle meningsfulle opplevelser som begeistrer gjester og gir økt lønnsomhet. Arrangør: Innovasjon Norge Tid & sted: Lunsj mars. Sted avklares nærmere Målgruppe: Ledere og mellomledere i små og mellomstore reiselivsbedrifter. Pris: Egenandel kr. 1500,- i tillegg til middag og eventuell overnatting. Begrenset antall plasser. Påmelding: e-post hedmark@innovasjonnorge.no Onsdag 9. mars Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: Et levende bysentrum Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl Onsdag 9. mars Etablererskole Arrangør: VINN på vegne av Hedmark Fylkeskommune. Oppstart av kurs over 7 kvelder. Tid & sted: Quality Hotel Astoria, kl Tilbudet er gratis. For mer informasjon og påmelding kontakt Ståle K. Eilifsen, tlf: / , e-post: stale.eilifsen@vinn.no eller Silje Bergh, tlf: / , e-post: silje.bergh@vinn.no Sjekk for påmelding og mer informasjon. Onsdag 16. mars Kurs i skatt og merverdiavgift for nye næringsdrivende Arrangør: Skatteetaten/Skatt Øst Tid & sted: Elverum Rådhus, kl Tema: Kursene har fokus på viktigheten av et oversiktlig og korrekt regnskap, plikt til å betale forskuddsskatt, innlevering av selvangivelse med pliktige vedlegg som nærings oppgave og personinntektsskjema, merverdiavgiftssystemet- og registeret, herunder omsetningsoppgave, adresseendringer, elektronisk innlevering og våre nettsider. Påmelding: kurs.skattost@skatteetaten.no Tirsdag 22. onsdag 23. mars Markedsorientering, Veien til økt konkurransekraft og lønnsomhet. Workshop over 2 dager i regi av Innovasjon Norge, Hedmark. Worksopen vil bidra til å sette søkelys på bedriftens markedsorientering, hvordan man kan bygge en sterk merkevare og ta en tydelig posisjon i markedet, og omhandler bl.a bruk av design som strategisk virkemiddel. Pris: Egenandel pr. bedrift kr 5.000,- i tillegg til eventuell overnatting. Arrangør: Innovasjon Norge Tid & sted: Innovasjon Norge, Vangsveien 73, Hamar. Påmelding: e-post til hedmark@innovasjonnorge.no innen 15. februar. Info: Seniorrådgiver Beate Follestad tlf Fredag 25. mars På tide å tenke nytt Konferanse om psykisk helse, folkehelse og rusfeltet Målgruppe: Aktuelle innen psykisk helse, rus og folkehelse. Sted: Rica Olrud Hotel Hamar. Arrangør/Kontaktperson: Fylkeskmannen i Hedmark v/elisabeth Petterson. Tirsdag 29. mars Teamarbeid, ledelse og utvikling Temalunsj i regi av Hamarregionen Utvikling Tid & sted: Strandgata 23, Hamar (Det gamle rådhus) kl Foredragsholder: Kjell Hjertø, Høgskolen i Hedmark Onsdag 30. mars Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: Byutbygging Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl Tirsdag 5. april Kurs i skatt og merverdiavgift for nye næringsdrivende Arrangør: Skatteetaten/Skatt Øst Tid & sted: Hamar gamle rådhus, Strandg. 23. kl Tema: Kursene har fokus på viktigheten av et oversiktlig og korrekt regnskap, plikt til å betale forskuddsskatt, innlevering av selvangivelse med pliktige vedlegg som nærings oppgave og personinntektsskjema, merverdiavgiftssystemet- og registeret, herunder omsetningsoppgave, adresseendringer, elektronisk innlevering og våre nettsider. Påmelding: kurs.skattost@skatteetaten.no Tirsdag 5. april Hamarregionen Utvikling næringslivskonferanse & årsmøte Hamarregionen Utvikling arrangerer en næringslivskonferanse og årsmøtet kl For mer info følg med på Tirsdag 5. april Betalingsevne og betalingsvilje Frokostmøte i regi av Hamarregionen Utvikling Tid & sted: Strandgata 23, Hamar (Det gamle rådhus) kl Foredragsholdere: SG Finans og Lindorf Ledende innen revisjon og rådgivning PwC Innlandet har en ledende posisjon innen revisjon og rådgivningstjenester til energibransjen i Norge Lokale og regionale klienter krever topp kompetanse levert av lokale ressurser. Dette er kanskje den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, påpeker partner Thomas Fraurud fra Hamar og leder for PwC s nasjonale energigruppe. Det er nettopp gjennom lokale kompetansepersoner som kan aktivere nasjonale og internasjonale ressurser vi har vunnet en ledende posisjon på energi og bank i Innlandet, fortsetter han. Fra vårt kontor på Hamar leverer vi både revisjons- og rådgivningstjenester til regionale energiselskaper som Eidsiva, Stange, Valdres og Elverum Energi, samt nasjonale energiselskap som Hafslund og Statkraft skyter Pål Bakke og Harald Smestad inn. Energibransjen er kompleks, og det tar lang tid å opparbeide seg kompetansen som skal til for å bli en god rådgiver for energiselskapene. Gjennom flere år med bevisst og målrettet kompetansebygging innen energi har vi klart å utvikle gode medarbeidere med kompetanse som er etterspurt i bransjen, sier Pål Bakke entusiastisk. Noen av PwC Innlandets revisjonsklienter Eidsiva Energi Stange Energi Valdres Energi Elverum Energi Felleskjøpet Agri Helse Sør Øst Sykehuset Innlandet Rainpower A-Pressen Solar 3M Plastal Sparebanken Hedmark Lillestrømbanken Odal Sparebank Furnes Hamjern Hamar Media Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk Litra Oppland Arbeiderblad Innlandets energiteam. Fra venstre: Kari Synnøve Solheim, Emil M. Sanderød, Pål Bakke, Thomas Fraurud, Heidi B. Engebakken, Lars Opsahl, Bente Nordsveen, Jan Magnus Andersen, Johann Kroken, Harald Smestad og Magnus M. Bjørnseth. PwCs nøkkelpersoner innen Energi: Thomas Fraurud Pål Bakke Harald Smestad Fakta om PwC Innlandet: Omfatter Hedmark, Oppland og Romerike Kontorer på Gardermoen og Hamar, samt filial på Kongsvinger med tilsammen 36 ansatte Kontaktperson Anders Grini, anders.grini@no.pwc.com 16 hamarregionen hamarregionen 17

10 kompetanse kompetanse Visste du at: Høyskolene i Innlandet totalt har ca studenter og ca ansatte Campus Hamar, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA) har ca studenter og ca 200 ansatte, og er den største avdelingen innen Høgskolen i Hedmark Campus Hamar består av fire institutter: Humanistiske fag Kunstfag og informasjonsvitenskap Naturvitenskap og teknologi Samfunnsvitenskap Campus Hamar har lang tradisjon for utdanning av lærere og førskolelærere, og innen disse studieretningene kan man fordype seg innen fagområder som språk, musikk, realfag, idrett, samfunnsfag, etc. Høgskolen i Hedmark har følgende næringslivsrettede tilbud på sine avdelinger i Hamarregionen: bachelorstudium i bioteknologi masterstudium i næringsrettet bioteknologi bachelorstudium i landbruksteknikk årsstudium i landbruksteknikk bachelor i agronomi årsstudium økologisk landbruk, nett- og samlingsbasert, fordelt på 2 år bachelorstudium i visuell simulering bachelorstudium i animasjon bachelorstudium i virtuell kunst og design I tillegg til avdelingen på Hamar består Høgskolen i Hedmark av: Avdeling for økonomi og ledelse Campus Rena Avdeling for Helse og Idrettsfag Campus Elverum Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad HIHMs kurs- og oppdragsenhet tilbyr et bredt spekter av næringslivsrettede kurs som kan skreddersys etter behov Se mer på Folkeuniversitetet i Hamarregionen tilbyr studiepoenggivende kurs både innen regnskapsføring og innen Coaching og relasjonsledelse. Høgskolen på Lillehammer har et bredt tilbud til næringslivet innen økonomi, administrasjon, ledelse, organisasjon, juss, film og TV, reiseliv og kultur, etc. Høgskolen på Gjøvik har et bredt tilbud til næringslivet innen økonomi og ledelse, media, it og teknologi, etc. Du bør også vite at: Hedmark har det laveste utdanningsnivå i landet Hedmark sliter med høy grad av drop-out i videregående skole: kun 50% som fullfører og består opplæringen i yrkesfaglige utdanninger 82% fullfører og består opplæringen innen studieforberedende utdanninger Ca. 50% av småbedriftene i Hedmark med under 50 ansatte har ingen akademisk kompetanse Svært få bedrifter har en kompetansestrategi med fokus på fremtidige kompetansebehov Bedriftene i Innlandet er de som bruker minst på forskning og utvikling, men trenden går riktig veg. Kompetanse I nyhetene hørte vi nylig at Opplysningen 1881 måtte droppe flytting til Otta grunnet mangel på kvalifiserte søkere til leder- og konsulentstillinger. Vil vi kunne oppleve noe tilsvarende i Hamarregionen? Neppe. Selv om Hedmark totalt sett topper elendighetsstatistikken når det gjelder utdannelsesnivå i nasjonal sammenheng, er situasjonen i Hamarregionen, og spesielt Hamar, atypisk i forhold til resten av fylket. Regionen har en kompetent befolkning (30 % av Hamars befolkning har høyere utdannelse) og området er attraktivt nok til at folk søker seg hit. Tekst: Svein Frydenlund Kunnskapsdepartementet har i en ny rapport sett på tilbudet og etterspørselen etter høyere utdannet arbeidskraft frem til Rapporten viser tydelig at det neste tiåret vil bli preget av kampen om kompetansen; konkurransen om arbeidskraft med høyere utdannelse. Tradisjonelle yrker med høy andel realkompetanse forsvinner til fordel for kompetansearbeidsplasser som fordrer høyere utdannelse. Næringslivet vil i stadig større grad måtte velge å etablere seg der kompetansen finnes og ønsker å bo. Det vil være de stedene som evner å etablere og utvikle gode og robuste fagmiljøer som vil bli vinnerne. I den sammenheng kan det være interessant å se på Hamarregionen ut fra det følgende: Har Hamarregionene mange nok robuste fagmiljøer? Har vi et utdanningstilbud som reflekterer næringsstrukturens behov? Har vi et godt nok lokalt tilbud innen høyere utdannelse, samt etter- og voksenopplæring? Finner godt kvalifiserte søkere attraktive jobbmuligheter i Hamarregionen? Hamarregionen er kjent for solide miljøer innen biorelaterte næringer som innebefatter bioenergi, bioteknologi, næringsmiddel, vann, avløp & renovasjon. Videre har regionen store fagmiljøer innen tradisjonelle sektorer som landbruk, skog, trelast/trevare og metallindustri. Energi og offentlig forvaltning er viktige næringer, og tjenesteyting i et bredt spekter viser solid vekst. Konsulentbransjen, finansielle tjenester, spill- og opplevelsesproduksjon samt de juridiske miljøene er toneangivende her. Hamarregionen har solide miljøer innen utdanning og helse- og omsorg. Mange av disse sektorene er svært attraktive, og spesielt de store aktørene opplever god tilsøkning i rekrutteringsprosesser fra kandidater med relevant høy kompetanse fra anerkjente utdanningsinstitusjoner. Derimot er det mange mindre bedrifter med små fagmiljøer uavhengig av bransje - som melder om vanskeligheter med å skaffe ønsket kompetanse. Spesielt utfordrende kan det være å rekruttere relevant teknisk kompetanse samt spesialister innen merkantil fag. Med utgangspunkt i den næringsstrukturen Hamarregionen har, så er det lokale utdanningstilbudet godt når det gjelder enkelte fagretninger. Høgskolen Hedmark har et godt tilbud rettet mot den offentlige sektor med en solid lærerutdanning i Hamar og helsefaglige utdanninger i Elverum. Studietilbudet innen landbruksfag, bioteknologi og spill- og opplevelsesproduksjon er unikt og sammenstemt med næringslivets behov. Innen merkantile fag derimot oppleves tilbudet lokalt begrenset. Utfordringen er spesielt knyttet til voksen- og etterutdannelsestilbudet for privat sektor og som gjør det utfordrende for næringslivet å legge opp til gode interne utdanningsplaner som lar seg gjennomføre. Flere av de større bedriftene i regionen melder at de gjerne bruker HIHMs tilbud, men at de også bruker BI og andre utdanningsinstitusjoner utenfor regionen. Det merkantile tilbudet ved HIHMs avdeling på Rena er godt, men oppleves av mange som vanskelig tilgjenglig. Gjøvik har et godt tilbud innen tekniske fag og anses som nært og attraktivt. Høgskolen på Lillehammer har et bredt næringslivsrettet tilbud også på deltid som bør være av interesse for næringslivsaktører i Hamarregionen. Med en stor andel små bedrifter samt mange aktører innen offentlig administrasjon, meldes det om et behov for et bredere lokalt tilbud innen ledelsesog økonomifag. Et større engasjement fra høgskolene i Innlandet for å tilby relevante videreutdanningspakker for næringslivet lokalt i Hamarregionen bør kunne være mulig. Som nevnt tidligere melder de store bedriftene lokomotivene om god tilsøkning av kvalifiserte kandidater. De er attraktive arbeidsgivere som er synlige i rekrutteringsmarkedet og gir de rette kandidatene gode utviklingsmuligheter. Tilbudet av kvalifiserte søkere er nok større enn etterspørselen blant disse arbeidsgiverne, og mange som vurderer å etablere seg i Hamarregionen med høy kompetanse opplever av den grunn at det er få interessante stillinger. Det er derimot mange utfordrende jobbmuligheter i mindre bedrifter men som synes å legge mindre ressurser i arbeidet med å synliggjøre seg i kampen om kompetansen. Kompetansemiljøer må vise seg frem. Vi utfordrer derfor små og mellomstore bedrifter til å styrke sin rekrutteringskompetanse slik at de lykkes med å få den kompetansen de behøver og flere gode kandidater kan oppdage jobbmulighetene i Hamarregionen. Vidar Østbu, daglig leder, Økonor Hamar Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Rekruttering av personer med merkantil bakgrunn har vært relativt uproblematisk. Imidlertid er det stor rift etter personer med høyere økonomisk utdannelse. Særlig er det kamp om personer som både har høyere økonomisk kompetanse og god praksis. Det er derfor spesielt viktig å ta godt vare på de ansatte man har. En godt tilrettelagt arbeidsplass, med spennende utfordringer og et godt arbeidsmiljø, er avgjørende for stabilitet i arbeidsstokken. Hva tenker du om tilgangen av kvalifiserte søkere? Et anerkjent og attraktiv arbeidsplass har som regel brukbar tilgang på kvalifiserte søkere. Imidlertid sliter nok mindre selskaper med å få den riktige søkeren. I bl.a regnskapog revisjonsbransjen har det i mange år vært meget stort arbeidspress i årsoppgjørsperioden. Dagens unge arbeidssøkere legger mer vekt på fritid og fleksible arbeidsordninger enn tidligere. En arbeidsgiver som ikke klarer å tilpasse seg dagens situasjon, vil få utfordring med framtidig rekruttering. Hvordan er situasjonen i forhold til tilbudet av etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen? Det er en utfordring at man stort sett må ut av Hamarregionen for å skaffe seg høyere økonomisk utdannelse. Imidlertid finnes det en del lokale kurstilbud på et noe lavere utdannelsesnivå. Dessuten har det også kommet en del muligheter med hensyn til fjernundervisning. Er det behov for et bedre tilbud om etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er dette godt nok? Det ville ha vært en stor fordel for regionen om tilbudet til etter- og videreutdanning innen merkantile fag hadde blitt styrket. Vi forventer en ytterligere vekst i næringslivet i Hamarregionen og vil i framtiden trenge flere personer med merkantil bakgrunn. Spesielt vil det være behov etter personer med høyere økonomisk utdannelse, da vi ser at rådgivningsbehovet i markedet er voksende. Dette handler ikke minst om større bevissthet av hvor viktig slik rådgiv ning er. Sven Inge Sunde, dekan, Høgskolen i Hedmark Sett i lys av statistikken, er det kanskje overraskende at dekan Sven Inge Sunde ved Høgskolen i Hedmark (HIHM) på Campus Rena kan fortelle at høyere utdannelse er et stort og økende marked. Hedmark har færrest med høyere utdannelse i Norge, og kun Finnmark har en høyere andel av innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse. Imidlertid er lysten på etter- og videreutdannelse noe som folk i regionen etterspør. Kanskje nettopp fordi man har sett at man trenger det? Mange i jobb ønsker seg påfyll. Det skjer ofte i samspill med arbeidsgiver, men mange ønsker også dette av ren egeninteresse, konstaterer Sven Inge Sunde. Høgskolen i Hedmark har merket pågang og etterspørsel etter sine fag i økonomi og ledelse. For å møte denne etterspørselen, har også Høgskolen i Hedmark gjort det enklere å studere for den som er i jobb. Mens heltidsstudenten gjerne er på forelesning hver dag, kan den som vil ha etter- og videreutdannelse gjøre forelesningene unna med samlinger. Disse er det som regel 3-4 av i halvåret, samt oppgaveløsning hjemmefra. Skulle dette også være en utfordring, kan du bli nettstudent. Nettbaserte studier kan bestå av videosamlinger, hvor du får forelesningen hjem på din datamaskin, fysiske samlinger eller helt uten samlinger, forklarer Sunde. 250 nye bachelorstudenter og rundt 50 nye masterstudenter, og cirka 400 nye studenter til samlingsbaserte studier høsten 2010 forteller om kunnskapshunger i Hedmark. bachelor og master Høgskolen i Hedmark er ikke alene i å merke pågangen. Også høgskolene på Lillehammer og Gjøvik merker at folk vil ha mer kompetanse. Skal du imidlertid ta en bachelor, må du være til stede på campus. De som er i jobb, tar gjerne en bachelor over flere år. Ett kurs i semesteret, for eksempel, sier Sven Inge Sunde, som føyer til: Det vi mangler, er en masterutdannelse rettet mot privat sektor. For offentlig sektor har vi masterstudium i offentlig ledelse og styring, men vi kunne trenge noe tilsvarende for det private næringslivet. Dette bør være en ambisjon for et nytt innlandsuniversitet. Her vil vi gjerne samarbeide med næringslivet med utviklingen og tilretteleggingen av studiet, avslutter Sunde. Eldar Kjendlie, direktør organisasjon og HR, Sparebanken Hedmark Hvordan er situasjonen vedrørende rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Sparebanken Hedmark rekrutterer med svært få unntak med arbeidere med minimum bachelor-nivå, og stadig større andel med utdanning på høyere nivå. De vi ansetter i dag har en mer variert faglig bakgrunn enn tidligere, og personlige egenskaper vurderes i mange sammenhenger som minst like viktig som faglig bakgrunn. Alle ansatte gjennomgår interne opplæringsprogrammer, og nyansatte finansrådgivere i personmarkedet må gjennomføre den nasjonale autorisasjonsprøven for finansielle rådgivere uansett hvor god faglig kompetanse og praksis en har fra tidligere. Hvordan er tilgangen på kompetanse for deres del? Banken opplever i hovedsak meget god tilgang på personer med relevant bakgrunn. Vi rekrutterer yngre medarbeidere både fra utdanningsinstitusjoner i Innlandet og fra høgskoler og universiteter for øvrig. Hva tenker dere om tilbudet for etter- og videreutdannelse innen merkantilfag i Hamarregionen? For vår virksomhets del så dekkes vesentlige deler av dette gjennom SpareBank1 alliansens felles kompetanseutviklingsaktiviteter som er skreddersydd i forhold til de ulike rollene. Når det gjelder det regionale tilbudet, så er vurderingen min at det er blitt bedre de siste årene. Høgskolene er blitt mer bevisst på etter- og videreutdanningsmarkedet, og har opparbeidet økt kompetanse i å tilby relevante programmer via flere kanaler. Det er nå mulig å tilegne seg mye kompetanse ved å delta på programmer som baserer seg på nettstudier i kombinasjon med forelesninger over nett og enkelte samlinger. Dette gjør at konkurransen innenfor etter- og videreutdanningsmarkedet har økt, og tilbudet for bedrifter og studenter øker tilsvarende. De regionale aktørene er dermed utsatt for større konkurranse, og det bidrar sannsynligvis til skjerping og høyere kvalitet. Er det behov for å få et tilbud om etter- og videreutdannelse innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er tilbudet i regionene godt nok? Sparebanken Hedmark opplever å få dekket sine behov, og som sagt, det er gode muligheter for etter- og videreutdannelse, også via nettstudier. Dag Bjørnar Granbakken, Leder HR og HMS, Eidsiva Energi AS Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Rekrutteringen av personer med denne bakgrunnen er meget god hos oss. Hva tenker du/dere om tilfanget av kvalifiserte søkere? Jeg opplever at vi har god tilgang på kompetanse. Det ser også ut som om vi tiltrekker oss søkere fra utenfor regionen. Hvordan er situasjonen i forhold til tilbudet av etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen? Slik vi ser det, er den tilfredsstillende, vil jeg si. Er det behov for et bedre tilbud om etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er dette godt nok? Det er ikke først og fremst innenfor dette området vi opplever et økt behov. Eidsiva gjør tiltak regionalt og nasjonalt for å sikre tilgangen på el-montører, ingeniører og sivilingeniører på bachelor og masternivå. Terje Selnes, Personal- og organisasjonssjef, Hedmark fylkeskommune Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Snakker vi om de med fagbrev fra videregående skole, er tilgangen veldig god. Vi har sjelden problemer med å fylle stillinger som sekretærer, for eksempel. Det samme gjelder de med høyere økonomisk utdannelse, og det virker som om flere søker på stillinger i offentlig sektor nå. Det området vi har utfordringer innen er stillinger som dreier seg om planlegging. Samfunnsplanleggere er ikke lette å få fatt i. Når det er sagt, så lykkes vi som oftest i å besette de ledige stillingene. Hva tenker du om tilbudet for etter- og videreutdannelse innen merkantile fag i Hamarregionen? På generelt grunnlag vil jeg si at tilbudet ikke er bra nok. Det er ønskelig at flere skal kunne ta høyre utdannelse kombinert med jobb. At det ikke skjer, er noe også vi som arbeidsgivere må ta vår del av ansvaret for. Vi må tilrettelegge dette bedre. Samtidig er det et håpløst dårlig tilbud i regionen for videreutdanning i merkantile- og administrative fag om en skal kombinere det med jobb. Det betyr gjerne at du må til Rena, til Oslo eller til Lillehammer for å få utdannelsen. En mulighet er selvsagt nettstudier, men de aller fleste vil ha behov for og dra fordel av å ha kontakt med et fagmiljø mens de studerer. 18 hamarregionen hamarregionen 19

11 arrangement gir engasjement arrangement gir engasjement Når regionen rundt Norges største innsjø viser seg fra sin beste side og inviterer til byfest, er det stor enighet blant reiselivets representanter om at det absolutt ikke er vanskelig å trekke tilreisende til sportslige begivenheter, festivaler og konserter i Hamar og områdene rundt. Vi må bare sørge for å holde pulsen oppe! Viggo Sundmoen Tor Rullestad Trude G. Oreld Andrès Lòpez Derfor skal Hamarregionen by opp til fest Tekst og foto: Anette Holm viggo sundmoen hamar olympiske anlegg Hamar Olympiske Anlegg åpner dørene for store arrangementer i året, og har lykkes godt siden OL-94 med å trekke til seg nye, store folkemasser til de ærverdige byggene som står igjen. Det er hele tiden viktig for oss å bygge kompetanse for å kunne håndtere arrangementene, forteller administrerende direktør, Viggo Sundmoen. Vi opplever stadig tilbakemeldinger fra regionen om at betydningen av det vi gjør her er stor. Et godt eksempel på dette er Idrettsgallaen på NRK. 1,4 millioner tv-seere satt hjemme i stuene sine og fulgte med på en helt fantastisk tv-sending fra Hamar OL-Amfi. I beste sendetid fikk vi vist frem byen vår og satt den på hodet med fokus på masse sentrale mennesker innen idrett og næringsliv. Det er klart det er viktig å komme på kartet! et mangfold av tilbud Viggo konstaterer at det absolutt ikke er vanskelig å trekke folk til Hamar og områdene rundt. Med en god balanse mellom bredde og kommersiell aktivitet, gir vi alle aldersgrupper en god grunn til å ta turen til Hamarregionen. Her svinger vi mellom antikk, villmark, konserter, idrett, klubbmesterskap, turneringer, skøyter og alt annet som viser vår allsidighet, sier Viggo, som beskriver jobben sin i HOA som et sirkusliv. Ingen dag er lik! konsertsatsning Store verdensnavn som Andrea Bocelli, Beyoncé og Santana har allerede fått møte hedemarkspublikumet ansikt til ansikt på scenen i Vikingskipet. Dette er et hav vi har kasta oss ut i, som både har gitt oss store opplevelser og søvnløse netter. Men det er utrolig moro, og det er fantastisk å gjøre noe for en befolkning som stiller opp. Dessuten tiltrekker vi et konsertpublikum utenbys fra, og forhåpentligvis blir disse gode ambassadører for regionen utad, smiler Viggo. samkjøring Mye har skjedd på reiselivsfronten i Hamarregionen de siste årene, mye takket være at både Hamarregionen Reiseliv- og Utvikling begge ønsker å dra i samme retning. Vi har tatt tak i en samkjøring rundt utviklingen av turismen og reiselivet. Sammen med Ringsaker, Stange og Løten styrkes Hamars posisjon ytterligere. Vi løfter i lag for å bli det perfekte vertskap, bedyrer Viggo. tor rullestad hamarregionen reiseliv Turistsjef, Tor Rullestad, mener reiselivet i Hamarregionen er en vekstnæring som med god drahjelp av kompetanse, flinke folk, initiativ og handlekraft vil bety mer og mer for Hamar og områdene rundt. I 2006 var en inntekt på 756 millioner reiselivsbasert i Hamarregionen, så det er ingen tvil om at arrangementer av ulikt slag er viktig for å trekke folk til den flotte regionen vår, forteller han engasjert. Enten det gjelder festivaler, konserter, kurs, konferanser, messer eller sportslige begivenheter så betyr turister og tilreisende enormt mye for samfunnsøkonomien. Det legges ikke bare igjen penger på arrangementene i seg selv, men også rundt omkring i bykjernen ellers. Når man er på reise så skal man kanskje fylle diesel, spise middag på restaurant, gå på kino, kjøpe klær og sove på hotell, og slik sett så høster alle av tilreisendes besøk! Husk at 40 prosent av den reiselivsbaserte omsetningen går til varehandelen! Så, la oss fortsette å gi folk gode grunner til å komme hit, smiler turistsjefen. verdifull vekst Skal regionen vokse, må vi fremstå som attraktive med fokus på de gode opplevelsene, mener Tor. Se bare på Sjusjøen, så mye som investeres der. Sjusjøen er Norges største hytteområde, og er usedvanlig viktig for oss. Dessuten skjer det store saker i utviklingen ellers i Hamarregionen også. Både utbyggingen av Ankerskogen og det nye kulturhuset er med på å vise at det også skjer ting midt i landet. Også aktører i Stange vestbygd, Løten Brenneri, Budor og Nærstasjonen på Løten bidrar til utvikling, noe som igjen betyr mye for bosetting og etablering. Det er ingen som vil bo et sted der alt står stille, heller der mye er i emning. Vi må være vertskapet som får folk til å føle seg godt ivaretatt, enten de kommer hit for å bo eller for å låne opplevelsene i noen dager, forteller Tor. styrke i infrastrukturen En fin infrastruktur er ikke verdt mye hvis man ikke får nytte gjort den, men det er nettopp det vi klarer her i regionen, mener Tor. Vi har en helt fantastisk hallkapasitet her som vi virkelig må utnytte ved å gjenbruke investeringen som allerede er lagt i forbindelse med for eksempel OL-94, sånn som Vikingskipet og OL-Amfien. Se bare på oppslutningen rundt konsertene med Santana og Andrea Bocelli Folk kom langveis fra, hotellene ble fylt opp og Hamar fikk masse publisitet. I tillegg har vi Idrettsgallaen som setter oss på kartet med en av de mest sette TV-sendingene gjennom året. Vi må heller ikke glemme alle arrangementer; store som små, som sørger for overnattingsdøgn og overrislingseffekt the gathering er viktig for å rekruttere ungdom Tor ser på The Gathering som et viktig ledd i merkevarebyggingen av Hamarregionen. Selv om disse ungdommene stort sett sitter innendørs foran maskinene sine, så er dette en viktig del av vår rekruttering av ungdom til regionen. Både denne samlingen og de ulike idrettsturneringene her er gull verdt når det gjelder å fremheve Hamar som noe positivt for det yngre markedet av tilreisende. mangler vi noe? Fremfor å fokusere på hva Hamarregionen mangler, mener Tor at det er viktig å fokusere på det vi faktisk har. Vi har all grunn til å skryte av oss selv. Her er det kort vei til alt - fantastisk beliggenhet, Mjøsa ligger der som et stort uutnyttet potensial, vi har nærhet til Oslo, et rikt kulturtilbud, en urban bykjerne, løypenett, sykkelstier, gallerier, storgårder, restauranter og alt annet vi trenger for å lokke til oss et publikum både fra Norge og utlandet. Vi mangler kanskje den største turistmaskinen i form av den typiske fornøyelsesparken. I den grad vi ønsker oss det da. ole berg nedre berg gård Nedre Berg gård er i dag en av landets ledende arrangementsgårder. Ole Berg startet opp med reiseliv i Stor suksess under OL ga grobunn for videreutviklingen av driften, som i dag består av 19 dobbeltrom, 3 restauranter, konferanseavdeling, aktivitetsavdeling, konsertarena, utendørsaktiviteter, teambuilding og catering for å nevne noe tilreisende finner veien til Nedre Berg gård hvert år. store effekter for mange I følge Ole overrisler reiselivet mange andre næringer enn selve overnattingsbedriftene og aktivitetsbedriftene, slik som handelsnæringen og transportsektoren. Nesten alle lokale tilbud kan få effekter, og i tillegg knyttes relasjoner som kan føre til samarbeid av mange slag. Lykkes man med festivaler og øvrige arrangementer som har appell over en større region, så oppnår man en større dimensjon inntekter enn festivaler som bare trekker lokalt, mener Berg. vekst i befolkning vekst i tilskudd Alle kommuner kjemper naturlig nok om økte innbyggertall, nettopp fordi de økonomiske overføringene fra stat til kommune er avhengig av befolkningstallet. Har man en vekst over landsgjennomsnittet gir det et kraftig hopp i rammetilskuddene, og arrangementer som vekker interesse og som påvirker folks valg av hvor man bor, er svært positivt for både kommune og region, konstaterer Berg. Han trekker frem Ringsaker som en slik kommune som nå satser stort på arrangementer som Ringsakeroperaen, Byfestene og Birkebeinernatt. Man får ikke vekst ved å være en trøtt plass der det ikke skjer noe. Alle generasjoner har behov for at det skjer noe gjennom hele året, bedyrer Berg. Berg er overbevist om at vi lokalt og i regionen har tilstrekkelig kompetanse til å kunne vokse enda mer innen denne sektoren. Det vi mangler er samarbeid og koordinering av kompetanse og nødvendig risikokapital. Jo større arrangement jo større risiko, men også inntjeningspotensiale. I alle Mjøsbyene har vi anleggene som trengs samt nærhet til store folkemasser, så det er bare opp til regionen å sette i gang med å videreutvikle det eksisterende. anja katrine tomter anjazz Daglig leder ved jazzfestivalen AnJazz, Anja Katrine Tomter, mener så absolutt at musikk er noe som får et bevisst publikum til Hamarregionen. Vi har forstått at vi lager en festival som får tilreisende til å besøke oss her ved Mjøsa, og mange av disse reiser jo spesifikt fordi det er en jazzfestival. Vi har etablert oss som en middels stor jazzfestival på Norgeskartet, og det er vi utrolig fornøyde med, ikke minst for regionens del. Vi syns det er flott om regionen markedsføres som en kulturby, forteller Anja Katrine, som innrømmer at det har vært utfordrende å gjøre festivalen til den merkevaren den er i dag. Vi har savnet litt støtte fra ulike apparater, men nå har vi meldt oss inn i Hamarregionen Reiseliv, nettopp fordi vi syns de gjør en veldig god jobb rent markedsføringsmessig. Jeg har opp igjennom savnet en slik felles plattform. Frem til nå så har det vært litt sånn at vi alle markedsfører hver vår festival, fremfor å gå sammen om å markedsføre en festivalregion som helhet. La oss sammen slå oss litt på brystet og gjøre en innsats for å skryte litt av Hamar som kulturby. Det har vi all grunn til! trude g. oreld first hotel victoria Hotelldirektør på First Hotel Victoria, Trude G. Oreld, mener festivaler og arrangementer som trekker folk til regionen betyr mye også for hotell- og restaurantnæringen i regionen. Vi kunne helt sikkert vært enda flinkere til å trekke folk hit også, men vi er definitivt på god vei! Det skjer masse spennende her, og økte inntekter blir en naturlig konsekvens for mange ulike instanser her. Så klart! Trude mener at Hamar byr på aha-opplevelser for mange førstegangsbesøkende, som derfor kommer tilbake for å oppleve mer, og som igjen genererer enda mer økonomisk gevinst fremover. Man merker fort på omsetningen at det skjer noe ekstra i byen, og jeg tror det er viktig at vi går mer og mer inn for å markedsføre oss sammen som en helhetlig region, fremfor flere små aktører. Først og fremst må vi jobbe sammen for å få folk til å komme til regionen, deretter får vi begynne konkurransen om hotellkundene, ler hun. andrès lòpez hamar sentrumsforening Vi har alle vært turister en gang, og shopping er en del av tilværelsen på ferie! sier Andrès Lòpez, daglig leder i Hamar Sentrumsforening. Til tross for at 40 prosent av reiselivsinntektene er basert på varehandel, mener Andrès Lòpez at regionen ikke utnytter potensialet fullt ut. Hamar er ikke noe industrisentrum lenger, i så fall er den nye industrien service og varehandel. Sånn sett bør vi økonomisk ligge på hvert fall 60 prosent, forteller han positivt. Butikkene må i større grad gå sammen om å markedsføre Hamar sentrum. Hvis vi skal få til det må alle butikksjefer være godt informert om hva som skjer av arrangementer i byen, slik at vi kan utnytte dette fullt ut, sier Andrès, som mener at Hamar må ta vare på sitt historiske rykte som handelssentrum. 20 hamarregionen hamarregionen 21

12 månedens utfordrer Sjusjøen Fjellstuer I hjertet av Sjusjøen og rett ved Graaten er det straks ferdig 14 nye leiligheter. Ferdig medio mars, kun 2 igjen! Vi må skape sterke miljøer! Tron Sanderud er utfordret i denne utgaven til å fortelle om sine perspektiver på vekst i Hamarregionen. Etter 25 år som advokat, har han nå tiltrådt stillingen som administrerende direktør i Utstillingsplassen Eiendom AS. Tekst og foto: Anette Holm Solgt x Velkommen til visning i vinterferien! Gamle Sjusjøen Fjellstuer er ombygget til fritidsleiligheter, senere oppført 33 nye leiligheter. De to gjenværende leilighetene ligger innerst i feltet, på bakkeplan. Åpen beliggenhet med fi n utsikt, god solgang og 2 (3) soverom Prsi fra: Pris til: Omk.: Kr ,- Eieform: Eiet Ferdigstilles: Medio mars 2011 Adresse: Sjusjøen Fjellstuer III Areal: 64/64 (P-ROM/Bra) Visning: lør. 26/2 kl og lør. 5/3 kl Oppdragsansvarlig: Elin M. Tofthagen T / Avdeling Nybygg: Lillehammer Telefon: NETTADRESSE: PROSPEKT PÅ MOBIL: SEND BOLIG TIL Ved å utvikle byggeprosjekter på egne tomteområder, driver Utstillingplassen Eiendom AS eiendomsutvikling med utgangspunkt i Hamar. Foretaket leier i dag ut til blant annet servicenæring, kontor, bilsalg, hotell, forretning, lager, bolig, kulturarrangement og bilverksted. lokale motorer Vi må få sterke nok miljøer her i Hamarregionen til at de genererer vekst i kraft av seg selv. Vi må skape miljøer der ting skjer, konstaterer Tron Sanderud, som mener at Hamar og områdene rundt kan bli litt små i mange sammenhenger. Nettopp derfor er samarbeid vel så viktig som konkurranse på mindre tettsteder. Du må ha en viss størrelse for å gjøre deg gjeldende og skape vekst før du kan konkurrere mot de store, forteller han videre. Utstillingsplassen Eiendom AS er et godt eksempel på at lokale motorer kan bety mye for mange. Når vi er involvert andre steder i landet, noe vi ofte er, er vi bevisst på å bruke lokale arkitekter, lokale entreprenører og rådgivere innen ventilasjon og elektro fra nærområdet. Slik blir vi en motor for lokalt byggemiljø og samtidig som man løfter seg selv, så løfter man også de man har med seg, bedyrer Tron. økonomiske utfordringer Gründerånd og ambisjoner er én ting, men uten stabil økonomi og egenkapital er det ikke nok til å bygge et lønnsomt foretak. Man må huske på at få planer i næringslivet er mulige uten en økonomisk rygg til å bære dette. Det er en utfordring at man må tjene nok til å ha egenkapital for å kunne gå inn i nye prosjekter, og vi vil jo ikke være en filialby! Styrken her er sånn sett en sparebank med lokal tilhørighet, forteller Tron og fortsetter Samfunnet trenger bedrifter som tjener gode penger, men det finnes mange utfordringer i grensesnittet mellom offentlig og privat virksomhet. Lav strømpris for oss som bor i Innlandet Eidsiva er eid av kommuner og fylkeskommunene i Innlandet. Derfor går overskuddet tilbake hit. Bestill Innlandsspot på eller ring kundesenteret på tilbud i hamar Tron beskriver Hamar som en liten hemmelighet som mange i Oslo ikke aner noe om. Vi har en fin bykjerne, som selvfølgelig kan bli bedre, men den er urban og bør styrkes. Miljø- og friluftsmessig kan vi tilby kvalitet med kort vei til både Mjøsa og Vangsåsa. Vi har flotte kulturinstitusjoner med et aktivt liv, idrett i alle former og korte avstander til et stort tilbud av skoler og barnehager. Men vi må bli flinkere til å fortelle om det! Vi må hver og en ta på oss ansvaret for å skryte litt høyt av byen vår. Hamar og omegn begynner å bli en ganske så stor region med et betydelig volum med folk, som snart ligger bare en time unna Oslo. Det må vi utnytte! friste kompetansen Tron mener at en bedre jernbane og firefelts E6 også kan bety en risiko for at regionen kan miste kompetansen ut. Det blir jo like kort fra Hamar til Oslo som andre veien, og vi må sørge for å ikke bli en sovende by. Heldigvis er det stor utskiftning av folk her i Hamar fra år til år, og vi må gripe fatt i de ressursene som faktisk vil flytte hit. Kommunen må definere sin tilretteleggerrolle bredt nok med attraktive muligheter innen kultur, idrett, bolig og næringsliv. Folk ønsker som regel å ha arbeidsplassen sin der de bor. Dermed må kommunen legge til rette for utvikling av attraktive bomiljøer slik at flere folk kan vurdere å flytte hit. Ressursene våre ligger i beliggenhet og naturlige muligheter, avslutter Tron, som ønsker å sende utfordringen videre til administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg. Månedens utfordrer Tron Sanderud utfordrer administrerende direktør Richard Heiberg i Sparebanken Hedmark. Utstillingsplassen Eiendom AS Utvikler byggeprosjekter på egne tomteområder. 22 hamarregionen hamarregionen 23

13 Velkommen til galaksen vår M8 Design jo bb er med å skape nye og ta vare på eksistere ende merkeva rer. r. Vi er fem designere med fo rskjellige bakgrunne ner. Sammen jobber vi med å gjøre bedr drif ifter og produ dukt er synlige på riktig måt åte. M8 Design har 12 års erfaring med design av emballasje, skilting, visuel le profiler og websider. Vårt mål er å skap ape minneverer di g de sign som gjør kund ene vå re til stjer ne r. Kreative rom på Kapp og Hamar Vi etablerte oss på Melkefabrikken på Kapp i Østre Tote n kommune i I dag har vi også studio på Ha ma r i Gr ønnegata 1. Har du lyst til å snakke med oss om hvo rdan vi kan jobbe sammen, kan du send nde epos ost til hello@ o@m8design.no t