Bolig for alle. det norske boligmarkedet roper på sosialistisk politikk

Transkript

1 Sakspapirer til RS 3/2012 Dato: Sak 20/12 Bolig for alle Merk: Frist for å sende inn endringsforslag er fredag kl Bolig for alle det norske boligmarkedet roper på sosialistisk politikk Høye boligpriser gjør at mange, også folk med helt vanlig og stabil inntekt, sliter med å finne seg et sted å bo. Boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller mellom folk, og sementerer klasseforskjeller. Utfordringene på boligmarkedet er spesielt store i Oslo. Oslo SV vil ha en boligpolitikk som sikrer alle en god, rimelig og trygg bolig. En aktiv, sosial og rettferdig boligpolitikk er et av de mest grunnleggende fordelingsverktøyene for å utjevne klasseforskjellene. Vi må gjenreise den sosiale boligpolitikken, bygge flere boliger, bygge rimelige utleieboliger og bli kvitt spekulantene. Oslo SV ønsker at SV skal være det viktigste boligpartiet i Norge, og vil løfte fram boligpolitikk som en av de viktigste sakene i valgkampen i

2 Markedet løser ikke problemene det er problemet Norge er det landet i Europa der boligprisene øker mest. Siden 1993 har boligprisene nasjonalt steget opp mot 450 prosent, mens byggekostnadene bare er doblet. Leieprisene i Oslo er doblet på seks år (SSB). Nye byggekrav til universell utforming og miljø er ikke årsaken til prisgaloppen i boligmarkedet. Årsaken er å finne i liberaliseringen av boligmarkedet, og mangelen på boligpolitikk og politisk styring. Et av målene med sosial boligbygging og mindre marked er å få ned prisene. Det høye prisnivået på boliger gjør at mange ikke har råd til å kjøpe egen bolig eller må bruke en uforholdsmessig stor del av husholdningspengene på boligutgifter. Unge i etableringsfasen har spesielt store problemer med å skaffe egenkapital til kjøp av bolig, og blir avhengig av at foreldrene kan støtte dem økonomisk. De som ikke har råd til å kjøpe, er prisgitt det private leiemarkedet, med leiepriser høyere enn det man hadde måtte betalt i renter og avdrag for å eie en lignende bolig. Usikre leiekontrakter, og utleiers mulighet til å oppjustere leia gjør at flere tvinges til å flytte fra sine hjem til rimeligere alternativer. Tilstrekkelig egenkapital gir nødvendig trygghet for boligeiere om rentenivået øker vesentlig. Oslo SV stiller seg positivt til krav om egenkapital på 15 prosent, men mener det må finnes bedre ordninger, blant annet gjennom Husbanken, som hjelper de som ikke klarer å skaffe seg slik egenkapital Gjenreis den sosiale boligpolitikken: 1) Bygg flere boliger med aktiv byutviklingspolitikk: Det bygges for få boliger både i Norge og i Oslo. Tall fra Plan- og bygningsetaten i august viser at Oslo kommune så langt i 2012 bare har regulert 650 nye boliger. Kommunens årlige mål for å holde tritt med befolkningsveksten er Selv om det finnes ferdigregulerte tomter til boligformål, nekter utbyggingsselskapene å bygge der de ikke får stort nok utbytte. Dersom slike selskaper ikke ønsker å bygge, ønsker Oslo SV at kommunen bygger selv gjennom et kommunalt utbyggingseselskap. Hva som er rimelig og akseptabel fortjeneste for utbyggingsselskapene må også problematiseres. Flere boliger står tomme, og både private og kommunale leiligheter er ubebodd. Tomme leiligheter og leiegårder rammes av forfall. Oslo kommune må sørge for rehabilitering og utleie av sine kommunale boliger, og pålegge private å istandsette leiligheter for utleie. Oslo kommune må utvide den kommunale ekspropriasjonsretten til tomme boliger, for å sørge for at boligene benyttes til ikke-kommersielle utleieboliger. Oslo er en delt by. Leiligheter i Oslo vest er dobbelt så dyre som i Oslo øst og syd. Det hindrer sosial mobilitet. Noen områder i Oslo er preget av opphopning av levekårsproblemer, og flere områder strever med å få til god integrering. Mange av problemene skyldes at byrådet overlater en for stort del av ansvaret for byutviklingen til markedsmekanismer. Oslo SV ønsker en mer aktiv byutvikling der kommunen styrer byutviklingen, med overordnede planer som skaper gode helhetlige bomiljøer. En byutvikling som skaper nye bysentra med møteplasser og torg. Områder som Gjersrud/Stensrud, områder med kollektivknutepunkter og T-banestasjoner må utvikles og fortettes. Fortetting i bunnen av Groruddalen må være variert, samtidig som det må tas hensyn til arbeidsplasser og viktige transportknutepunkter som Alnabruterminalen. Ved å styre 2

3 boligbyggingen bedre vil vi lettere få en by der ulike mennesker bor nær hverandre som sammen utvikler gode lokalsamfunn. Kommunen må samtidig bygge ut kollektivtransporten for å utvikle flere områder til attraktive boområder. Det er viktig at boligene som bygges har god kvalitet. Tilgang til skoler, barnehager, kollektivtransport og rekreasjonsarealene krever helhetlig planlegging fra kommunens side. Alle nye boliger, og eldre boliger som rehabiliteres, må ha krav til miljøvennlighet og universell utforming. Støtteordninger til prosjekter som fremmer bærekraft og klimavennlighet, må styrkes. Det blir stadig flere eldre. Mange bor i store og uhensiktsmessige boliger og ønsker alternative boliger. Alternative bobehov kan inkludere alt fra mindre og lettstelte seniorboliger til bokollektiver, omsorgsboliger, omsorg+boliger og aldershjem. Med god planlegging kan slike botilbud innpasses boområder. For folk med funksjonsnedsettelse vil livsløpsboliger være gode alternativer til institusjon. Planleggingsprosesser må effektiviseres og demokratiseres, bl.a. ved at det i tidlige faser inviteres til plansmie. Barn og unges interesser i planleggingen må ivaretas i tråd med Rikspolitiske retningslinjer. Oslo SV ønsker: - Å øke takten i boligbyggingen, slik at det bygges nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten. - Å etablere et kommunalt utbyggingsselskap som kan gjennomføre prosjekter uten krav til profitt. - Å gjennomgå alle juridiske muligheter for raskere saksbehandling, strategisk samarbeid med grunneierne og lignende tiltak for å øke boligbyggingen. - Å jobbe for at det blir bygd varierte boligtyper i alle lokalmiljøer i Oslo. - Å satse sterkere på knutepunktutbygging og fortette områder rundt kollektivknutepunkter og T-banestasjoner i Oslo. - Å utrede mulighetene for å plassere direktorater, tilsyn og kommunale virksomheter i Groruddalen. - At kommunen skal tilby gratis energirådgivning gjennom å styrke ENØK-fondet - En egen boligminister i regjeringen - At barn og unges interesser i planleggingen ivaretas i tråd med Rikspolitiske retningslinjer. 2) Bygg ikke-kommersiell utleieboliger: Det er mange fordeler med å eie sin egen bolig. Oslo SV støtter eierlinja i norsk boligpolitikk. Samtidig må det være mulig å leie en bolig for en rimelig pris. Det er ikke slik at alle som trenger å leie bolig er "vanskeligstilte", svært mange er i arbeid, men tjener ikke nok til å betale dagens kunstig høye boligpriser. Alle som trenger bør ha mulighet til å leie en rimelig bolig. Oslo mangler i dag rimelige utleieleiligheter. For å dekke behovet trengs det en storsatsing på utbygging av ikkekommersielle utleieboliger. Det må også legges til rette for et «leie til eie-konsept», der folk som leier gradvis kan gå over til å eie gjennom å betale månedlige leieutgifter. 20 prosent av oslostudentene skal ha tilgang på en studentbolig. For å imøtekomme behovet for studentboliger må bygging av studentboliger øke fra til pr år. Studentsamskipnadene som er ansvarlige for bygging av studentboliger, må få tilgang til billige tomter. Dette vil ikke bare gi flere studenter en rimelig bolig, men også avlaste 3

4 leiemarkedet. Kommunen må også bidra med å tilby midlertidig bopel for studenter som ikke har funnet bopel ved semesterstart. Oslo SV vil - At kommunen starter en storstilt utbygging av utleieboliger med sikte på at alle som trenger kan velge å leie en rimelig utleiebolig - At staten bygger studentboliger i året, og at kommunen skaffer rimelige tomter til studentboliger. - At kommunen hjelper studenter å finne bolig og tilby midlertidig bopel under semesterstart. 3) Hjelp til de mest utsatte Ventelista for å få kommunal bolig er lang, og terskelen for å få bolig blir stadig høyere. I Oslo regner man ca som husløse, og mange flere bor dårlig. I Oslo er det behov for målrettede tiltak for å hjelpe de mest utsatte. Antallet kommunale boliger må økes. Oslo SV vil at de som har behov for det skal få en kommunal bolig. Det må lages en plan som sikrer at de kommunale boligene fordeles jevnt over og innen alle bydeler sånn at det forhindrer kommunale kvartaler og ensidige boområder med kommunale boliger Boligbygg KF ivaretar ikke nødvendig vedlikehold av kommunale boliger, blant annet fordi byrådets pålagte utbytte er for høyt i forhold til tildelte rammer og de store vedlikeholdsoppgavene foretaket har. Oslo SV vil - Avvikle markedspris (gjengs leie) for kommunale boliger. Boligene må ha en rimelig husleie. - At det ikke skal tas utbytte fra Boligbygg KF. Overskudd må tilbakeføres til de kommunale boligene. - At bostøtten knyttes til en bolig- og leieprisindeks, for å hindre at den reelle verdien reduseres år for år. - At kommunen etablerer et tilbud for bostedsløse i byen, der folk som ikke har et sted å bo kan sove på en seng, og slipper å sove ute. - Lovfeste retten til bolig. 4) Et rettferdig skattesystem bli kvitt spekulantene: De som har mulighet til å kjøpe egen bolig, nyter også godt av subsidier som rentefradrag, at boliger ikke skattemessig settes til markedsverdi og vinner på stigende priser. I tillegg nyter huseiere med dyre boliger godt av at Oslo ikke har eiendomsskatt. Et presset marked, lave skatter og lave renter gjør bolig til et lukrativt investeringsobjekt. De som har råd investerer i sekundærbolig(er) for utleie. Ordningen åpner også for boligspekulanter som tjener store penger på høye bolig- og leiepriser. Oslo SV vil - Bedre startlånordningen og boligtilskuddene - Revidere ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) som i dag fungerer sosialt skjevt. 4

5 Verdisette boliger utover egen bolig skattemessig til markedsverdien for å gjøre det mindre lukrativt å spekulere i bolig. - Legge om rentefradragsordningen slik at kun lån under fire millioner får skattefradrag. - Innføre eiendomsskatt i Oslo og be regjeringen vurdere ordninger som forenkler kommunenes mulighet til å innføre eiendomsskatt. 5) Behov for et regionalt perspektiv: Oslos arbeidsmarked er attraktivt for mange, også for de som bor utenfor Oslos grenser. Oslo og kommunene rundt må sees som et helhetlig boligog arbeidsmarked. Oslo vil ikke ha kapasitet til å bygge ut nok boliger for å holde tritt med befolkningsveksten i regionen. En del av boligutbyggingen må legges utenfor Oslos grenser. Bedre regional infrastruktur og kollektivtransport er også avgjørende for å gjøre det enklere å pendle til arbeid i Oslo. Det må derfor etableres et sterkere samarbeid mellom Oslo og omliggende kommuner. I dag er midlertidige brakkerigger for bygningsarbeidere stadig gjenstand for politisk behandling og engasjement i lokalmiljøer. Det er et politisk ansvar sammen med næringen å legge til rette for midlertidige boliger med verdige forhold for de mange arbeidstakerne fra inn- og utland som arbeider i byggenæringen. Uten disse arbeidstakerne er ikke de store utbyggingene vi står ovenfor i årene framover mulig. Markagrensa er nå sikret ved lov, takket være SV i Regjering. Med en aktiv byutviklingspolitikk, og god regional kollektivutbygging og boligutbygging er det ikke behov for å bygge boliger i marka og vi kan beholde det unike området i hovedsak til rekreasjon. Oslo SV vil: - Prioritere InterCity-tog, ny jernbane- og T-banetunell høyest av alle nasjonale samferdselsprosjekt. - Øke satsning på T-bane, buss og trikk i Oslo. Forslagsstiller: Oslo SVs bolig- og byutviklingsgruppe ledet av Ingvild Reymert Innstilling fra Fylkesstyret: 1) Stryke linje med følgende begrunnelse: «Representantskapet skal i et seinere møte behandle en helhetlig valgkampstrategi. I forbindelse med dette skal hovedsaker til valgkampen pekes ut. Fylkesstyret finner det ryddigst at valget av hovedsaker behandles under ett. Fylkesstyret presiserer likevel at det med dette ikke tar stilling til hvorvidt boligpolitikk bør være en av hovedsakene.» 2) Legge til som avsluttende tekst: «Ut over forslaget til linje har fylkesstyret ikke gått inn i uttalelsens detaljer, men legger fram forslaget til uttalelse for representantskapet slik det blei lagt fram av det boligpolitiske utvalget.» 5

6 Sak 21/12 Revidert forretningsorden for representantskapet Fylkesstyret innstiller på følgende forretningsorden for Representantskapet: Forretningsorden for Oslo SVs representantskap Vedtatt av Oslo SVs representantskap xx.xx.xx 1 Innledning 1.1 Hjemmel Denne forretningsorden er vedtatt med hjemmel i 16B i Tilleggsvedtekter for Oslo SV. Ved uoverensstemmelse mellom forretningsorden og SVs vedtekter eller Oslo SVs tilleggsvedtekter, viker forretningsorden. 1.2 Fravikelse Representantskapet kan fravike forretningsordenen med 2/3 flertall blant de fremmøtte representanter for gjeldende sak eller gjeldende møte. 1.3 Definisjoner a) Med votering menes votering over ett enkelt punkt. b) Med voteringssekvens menes alle voteringer i relasjon til samme sak og som gjøres i sammenheng. 2 Representantskapsmøtene 2.1 Møtehyppighet Representantskapet avholder minst fire møter årlig, j.fr. 16B i Oslo SVs tilleggsvedtekter. Innkalling skjer når fylkesstyret/fylkesstyrets arbeidsutvalg ser det tjenelig, eller når minst fem lokallag krever det, j.fr. Oslo SVs tilleggsvedtekter 16B. 2.2 Kunngjøring og innkalling Fylkesstyret skal kunngjøre datoen for representantskapsmøter seinest 30 dager før møtet i Oslo SVs kalender. Innkalling med forslag til dagsorden, tidsplan og sakspapirer sendes ut til representantskapets delegater og varadelegater senest 12 dager før hvert møte. Sakslisten skal samtidig gjøres offentlig tilgjengelig på Oslo SVs hjemmesider. 2.3 Rett til å melde saker Samtlige medlemmer i Oslo SV har rett til å få satt opp saker på dagsorden etter reglene i

7 Innleveringsfrist Saker må være meldt og sakspapirer og vedtaksforslag må være innlevert fylkesstyret senest tre uker før møtet skal holdes. Representantskapet kan på møtet sette opp en sak med 2/3 flertall blant de fremmøtte delegater uten hensyn til 1. ledd (hastesak). Saker kan behandles under Eventuelt uten annen frist enn at saken varsles ved møtets begynnelse. Vedtak kan ikke fattes i saker som er reist under Eventuelt. 2.5 Forslagsfrist og valg av redaksjonskomité Fylkesstyret kan sette en frist for å fremme endringsforslag til en bestemt sak i forkant av møtet. Fylkesstyret kan innstille på en redaksjonskomité på minst tre personer som velges på representantskapsmøtet. 2.6 Faste punkter på dagsordenen a) Godkjenning av innkalling og dagsorden b) Valg av møteledelse og referent c) Godkjenning protokoll fra siste møte i Representantskapet d) Spørrehalvtime 2.7 Tilstedeværelse Dersom delegater kommer etter at navneopprop er foretatt eller går før møtet er hevet, skal dette meldes til møteledelse/innsjekker. 2.8 Tidsramme for saker Representantskapet kan fastsette en tidsramme for den enkelte sak eller for en gruppe av saker. Tidsrammen innbefatter både debatt og votering. Møteledelsen gis i disse tilfeller fullmakt til å sette tidsrammen for debatten. Tidsrammen kan endres ved simpelt flertall. 2.9 Lukking av møtet Representantskapets møter er som hovedregel åpne. Representantskapet kan i særlige tilfeller lukke møtet med 2/3 flertall. 3 Møte-, tale- og forslagsrett. 3.1 Representantskapets faste delegater Representantskapets faste delegater valgt etter Oslo SVs tilleggsvedtekter 16 B, har tale-, forslags- og stemmerett i representantskapets møter. Lokallaget har ansvar for å kalle inn varadelegater med fulle rettigheter ved faste delegaters forfall. 7

8 Oslo SVs medlemmer Samtlige medlemmer i Oslo SV har møte-, tale- og forslagsrett i representantskapets møter. 3.3 Andre Representantskapet kan innvilge andre møte-, tale- og/eller forslagsrett for en enkelt sak eller et enkelt møte ved simpelt flertall. 4 Debatten 4.1 Taletid Innlegg til debatten gis 3 minutter taletid. Det gis adgang til maksimum to replikker etter hvert innlegg, samt svarreplikk. Replikker gis 1 minutt taletid. Replikk på replikk er ikke tillatt. Ved stort tidspress kan replikker sløyfes fullstendig med simpelt flertall. Innlegg til voteringsorden, dagsorden og forretningsorden gis 1 minutt taletid, uten adgang til replikk. Taletiden kan endres ved simpelt flertall. 4.2 Taleliste Møteleder fører taleliste og fremmer forslag om når strek skal settes. Det skal opplyses i god tid om når strek settes. I de saker hvor det er fastsatt en tidsramme, jamfør 2.9, kan møteledelsen redigere talelisten etter at strek er satt. Når den avsatte tid for saken er brukt opp strykes resten av talelisten. Møteledelsen skal søke å endre taletiden tidlig dersom det er fare for at tidsrammen for debatten overskrides. Følgende prioriteringsliste benyttes når talelisten redigeres: a) Forslagstillere settes først i den samme rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. b) Representantskapsdelegater som ikke tidligere har hatt ordet i denne saken settes deretter opp i den samme rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. c) Representantskapsdelegater som tidligere har hatt ordet i denne saken, settes deretter opp i den samme rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. d) Andre med talerett settes deretter opp i den rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. Strek kan oppheves med simpelt flertall. Strykning av taletid kan overprøves med simpelt flertall. 4.3 Temaredigering av taleliste Representantskapet kan med simpelt flertall vedta å benytte taleliste redigert etter tema for en eller flere saker. Forslag om dette skal fremsettes skriftlig under godkjenning av dagsorden og leveres møtelederbordet. 8

9 Møteleder legger frem liste for inntegning til debatten, og fremmer forslag om når strek skal settes. Det skal opplyses i god tid om når strek settes. Forøvrig følges den samme prioriteringsliste som for redigering av taleliste som i Forslag Forslag og endringsforslag skal fremsettes skriftlig innen strek settes (dersom det ikke er fastsatt en tidligere frist), og leveres møtelederbordet. Møteleder leser opp innleverte forslag før strek settes. Forslagene skrives på egne forslagslapper og merkes med saksnummer og forslagsstiller. 4.5 Innleggsprioritering Når det bes om innlegg til voteringsorden, forretningsorden eller dagsorden gis dette umiddelbart etter pågående replikkveksling. 5 Votering 5.1 Flertall Vedtak fattes med simpelt flertall, med mindre annet fremgår av SVs vedtekter, Oslo SVs tilleggsvedtekter eller denne forretningsorden. 5.2 Voteringsmåte Votering skjer ved håndsopprekning. Personvalg skal være skriftlig og hemmelig dersom 1 representant krever det. Andre vedtak kan også være skriftlig og hemmelig dersom 1/3 av representantene krever det. Det vises til SVs vedtekter 21 for nærmere beskrivelse av personvalg 5.3 Voteringsorden Voteringsorden vedtas med simpelt flertall før voteringen. Under voteringssekvensen er det ikke adgang til å fremsette nye forslag til saken. Det kan heller ikke holdes innlegg til saksdebatten under voteringssekvensen. 6 Valg 6.1 Valgmåte Personvalg skjer skriftlig dersom det kreves. En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvparten av de avgitte stemmer, der blanke stemmer telles med. Ved stemmelikhet i siste valgomgang foretas det loddtrekning blant de kandidater som har fått like mange stemmer, j.fr. 21 i SVs vedtekter. 6.2 Vararepresentanter Vararepresentanter velges på samme måte som representanter. 9

10 Protokoll Referenten fører protokoll for representantskapets møte. Protokollen skal som minstekrav inneholde en oversikt over tilstedeværende delegater og observatører, en oversikt over alle forslag, voteringer og valg, og en liste over hvem som tok ordet under hver sak. Alle delegater har anledning til å fremme protokolltilførsel. Denne må meldes under behandlingen av den saken protokolltilførselen gjelder, og leveres møteledelsen skriftlig innen møtet heves. Det er anledning til å protokollføre stemmeforklaringer. Disse må leveres møteledelsen skriftlig senest innen møtet heves. For lukkede deler av et møte, føres det egne protokoller. Disse godkjennes i lukket møte. Foreløpig protokoll publiseres på Oslo SVs hjemmesider senest ei uke etter gjeldende møte etter godkjenning i AU, og godkjent protokoll publiseres senest ei uke etter godkjenning. Representantskapet kan med simpelt flertall vedta at protokoll eller deler av denne ikke publiseres. 8 Spørrehalvtime Alle medlemmer har anledning til å stille spørsmål til fylkesstyret, bystyregruppa og stortingsgruppa. Det gis 1 minutt taletid til spørsmål og 2 minutter til svar. Spørrehalvtimen skal ikke vare lenger enn 30 minutter. 9 Endringer i forretningsorden 9.1 Endringer i forretningsorden Representantskapets forretningsorden kan endres med 2/3 flertall blant de fremmøtte delegater. Forslaget til endringer skal gjøres kjent for representantskapet minst 2 uker før møtet. Endringer trer i kraft umiddelbart, dersom ikke annet er vedtatt. 10 Ikrafttredelse Denne forretningsorden trer i kraft umiddelbart etter vedtak i Representantskapet xx.xx.xx, og opphever alle tidligere forretningsordener og retningslinjer gitt i tråd med disse. 10

11 Sak 22/12 Støtteerklæring til streiken i Sykehjemsetatens Fagforening Fylkesstyret innstiller på følgende uttalelse: Støtte fra Oslo SV til de streikende ved private sykehjem Oslo SV gir sin fulle støtte til Fagforbundet og de streikende ved kommersielle sykehjem som krever en pensjonsavtale på linje med ansatte i kommunale og ideelle sykehjem og med sykepleiere som har en lovpålagt pensjonsordning. Oslo SV er i mot privatisering av velferdstjenester. Når kommuner likevel velger å overlate til private aktører å drive velferdstjenester, må de ansatte sikres de samme vilkårene som de ansatte som utfører tilsvarende velferdstjenester ellers i samfunnet. Med dagens ordning er det helt opp til arbeidsgiver hva slags pensjonsordning pleiepersonell i de private sykehjemmene skal ha. De aller fleste steder har de innskuddsordninger med liten oppsparing, noe som gir lave pensjonsutbetalinger. Mange av ordningene mangler en uføredel, noe som er svært alvorlig for en yrkesgruppe der en av fem blir helt eller delvis ufør før de når pensjonsalderen. Mange vil heller ikke ha nok opptjeningstid eller høyt nok lønnsnivå til å kunne gå av med AFP. Når NHO Service insisterer på å rekruttere medlemmer på billigere tariffavtaler enn andre, er det et angrep på hele fagbevegelsen og prinsippet om likebehandling. Fagforbundet har varslet sympatistreik for over medlemmer i kommunal sektor for å støtte de streikende helsearbeiderne. Oslo SV vil advare regjeringa mot å bruke tvungen lønnsnemnd for å stoppe streiken. 11