Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-30/14 HØRING OM FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN 20 OH-31/14 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I OH-32/14 ANMODNING OM BOSETTING AV ENSLIG BARN OG UNGE I OH-33/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE OH-34/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - JAMS RESTAURANTDRIFT AS Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse Sakliste OH-20/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - SKI GOLFKLUBB OH-21/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - GLENNE GÅRD AS OH-22/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - BLENDER AS OH-23/14 SØKNAD OM SERVERINGS- OG/ELLER SKJENKEBEVILLING - LOTHUS HOUSE SKI AS OH-24/14 OVERSIKT OVER KOMMUNENS FOLKEHELSE - OG FOREBYGGENDE ARBEID OH-25/14 ETABLERING AV SOLBAKKEN BORETTSLAG OH-26/14 RÅDMANNENS OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN - NAV SKI OH-27/14 ÅRSBERETNING 2013 OH-28/14 ÅRSREGNSKAP 2013 OH-29/14 ORIENTERING OM TRANSPORTORDNING EMPO

3 Protokoll Forfall: Anne Grethe Slåtten (AP) Amara Butt (H) Vara: Reidun Furre (V) Åse Kirkerød (KRF) 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent. Fra administrasjonen møtte kommunalsjef Eli Thomassen, Nina Ansethmoen, Rafael Vo, Cathrine Holm, Heidi Pedersen Grøtvedt, Kristian Seiersten, Roar Sivertsen, John Hoseth og Iren Hagen. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Melding om vedtak fra Eldrerådet i sakene Oversikt over kommunens folkehelse og forebyggende arbeid Årsberetning 2013 Årsregnskap 2013 Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sakene Orientering om transportordning EMPO Etablering av Solbakken borettslag Oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid Årsberetning 2013 Årsregnskap 2013 Møtet startet med informasjon om brukerstyrt personlig assistanse etter at et innbyggerspørsmål har kommet inn fra en ME-rammet innbygger. OH-20/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - SKI GOLFKLUBB Forslag til vedtak: Ski Golfklubb gis alminnelig serverings- og skjenkebevilling ved Ski Golfbane, Oppsandveien 94, 1400 Ski. Skjenkebevillingen gjelder for gruppe 1 og gruppe 2 (alkoholholdig drikk med lavere enn 22 volumprosent alkohol). Begge bevillingene gjelder både for inne- og uteservering/skjenking. Serverings- og skjenkebevillingen gjelder ut inneværende periode, det vil si fram til og med Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak fikk 5 mot 6 stemmer (3AP, 1V, 1SV, 1KRF) og falt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Ski Golfklubb gis ikke alminnelig serverings- og skjenkebevilling ved Ski Golfbane, Oppsandveien 94, 1400 Ski. Side 2

4 OH-21/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - GLENNE GÅRD AS Forslag til vedtak: Glenne Gård AS gis serverings- og skjenkebevilling for Selskapslokalet på Glenne Gård. Skjenkebevillingen gjelder for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (med alkoholinnhold på inntil 60 volumprosent alkohol). Bevillingen gjelder ut inneværende periode, det vil si fram til Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag: «Bevilling gis for alkoholgruppe 1 og 2.» Votering: 1. Hogstads forslag til vedtak fikk 2 stemmer (1KRF, 1SV) og falt. 2. Forslag til vedtak ble vedtatt med 9 (1FRP, 3H, 1PP, 3AP, 1V) mot 2 stemmer Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Glenne Gård AS gis serverings- og skjenkebevilling for Selskapslokalet på Glenne Gård. Skjenkebevillingen gjelder for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (med alkoholinnhold på inntil 60 volumprosent alkohol). Bevillingen gjelder ut inneværende periode, det vil si fram til Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. OH-22/14 SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - BLENDER AS Forslag til vedtak: Blender AS gis serverings- og skjenkebevilling til restaurant Nom på Ski Storsenter. Skjenkebevillingen gjelder for alkoholgruppe 1 og 2 (med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent alkohol). Serverings- og skjenkebevillingen gjelder ut inneværende periode, fram til Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Blender AS gis serverings- og skjenkebevilling til restaurant Nom på Ski Storsenter. Skjenkebevillingen gjelder for alkoholgruppe 1 og 2 (med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent alkohol). Serverings- og skjenkebevillingen gjelder ut inneværende periode, fram til Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. OH-23/14 SØKNAD OM SERVERINGS- OG/ELLER SKJENKEBEVILLING - LOTHUS HOUSE SKI AS Forslag til vedtak: Lotus House AS gis serverings- og skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (med alkoholinnhold inntil 60 volumprosent). Serverings- og skjenkebevillingen gjelder ut inneværende periode fram til Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. Side 3

5 Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag: «Bevilling gis for alkoholgruppe 1 og 2.» Votering: 1. Hogstads forslag til vedtak fikk 2 stemmer (1KRF, 1SV) og falt. 2. Forslag til vedtak ble vedtatt med 9 (1FRP, 3H, 1PP, 3AP, 1V) mot 2 stemmer. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Lotus House AS gis serverings- og skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (med alkoholinnhold inntil 60 volumprosent). Serverings- og skjenkebevillingen gjelder ut inneværende periode fram til Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder for virksomheten. OH-24/14 OVERSIKT OVER KOMMUNENS FOLKEHELSE - OG FOREBYGGENDE ARBEID Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. OH-25/14 ETABLERING AV SOLBAKKEN BORETTSLAG Forslag til vedtak: 1. Rapport om samlokaliserte boliger på Kråkstad tas til etterretning. 2. Forslag til vedtekter vedtas. 3. Det settes av kr til et forprosjekt som arbeider videre med prosjektering av bygningene og utarbeider en kostnadsoversikt over gjennomføringen av prosjektet. 4. Midlene innarbeides i rammesaken for Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet 1. Rapport om samlokaliserte boliger på Kråkstad tas til etterretning. 2. Forslag til vedtekter vedtas. 3. Det settes av kr til et forprosjekt som arbeider videre med prosjektering av bygningene og utarbeider en kostnadsoversikt over gjennomføringen av prosjektet. 4. Midlene innarbeides i rammesaken for Side 4

6 OH-26/14 RÅDMANNENS OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN - NAV SKI Forslag til vedtak: Kommunestyret tar rådmannens tilbakemelding om anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten «NAV Ski styring og samarbeid» til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar rådmannens tilbakemelding om anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten «NAV Ski styring og samarbeid» til orientering. OH-27/14 ÅRSBERETNING 2013 Forslag til vedtak: Årsberetning 2013 for Ski kommune tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Årsberetning 2013 for Ski kommune tas til orientering. OH-28/14 ÅRSREGNSKAP 2013 Forslag til vedtak: Regnskap 2013 for Ski kommune vedtas. Utvalg for omsorg og helses behandling: Utvalget fremmet følgende fellesforslag: «Regnskap 2013 for Ski kommune tas til orientering.» Votering: Fellesforslaget tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Regnskap 2013 for Ski kommune tas til orientering. Side 5

7 OH-29/14 ORIENTERING OM TRANSPORTORDNING EMPO Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen bes utrede kommunal transportordning og komme tilbake med sak om mulige løsninger høsten Etter møtet ble det en oppsummering av befaring som ble gjennomført i dag. Side 6

8 Saksbehandler: Roar Sivertsen Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 30/ Kommunestyret / HØRING OM FORSLAG TIL ENDRING I LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN 20 Forslag til vedtak: 1. Ski kommune støtter i hovedsak endringen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 om plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad. 2. Forslaget om endring innebærer liten endring i praksis fra den måten vurdering av bruk av vilkår skjer ut fra dagens lovgiving, i Ski kommune. 3. Ski kommune vil få økte utgifter med å etablere arbeidsrettede tiltak for den delen av målgruppen som ikke omfattes av statlige arbeidsmarkedstiltak. 4. Forslaget innebærer at NAV-kontoret vil få et noe mer arbeidskrevende ansvar da flere stønadsmottakere må følges tettere opp med oppfølging og veiledning enn i dag. 5. Forslaget vil på sikt gi grunnlag for innsparinger på kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det forutsettes at kommunen kompenseres for utgifter til å etablere nye arbeidsrettede tiltak og for ekstra driftsutgifter i en overgangsfase. 6. Vurdering av hvilke stønadsmottakere som omfattes av vilkår må fortsatt baseres på et sosialfaglig skjønn i Ski kommune. Ingress/hovedbudskap: Arbeids- og sosialdepartementet legger fram forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. I dagens lovgiving er det anledning til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av sosialhjelp, men det påpekes at det er store variasjoner kommunene imellom. Departementet ønsker økt bruk av vilkår om aktivitetsplikt og mer lik praksis i hele landet og foreslår derfor at det skal være en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere. Høringsfristen er 4.september. Saksopplysninger: Arbeids- og sosialdepartementet har i høringsbrev av bedt om høringsuttalelse på forslag til endring av sosialtjenestelovens 20. Loven har i dag rett til å stille vilkår ved tildeling av økonomisk stønad og forslaget innebærer at kommunene får en plikt til å stille slike vilkår. Dagens lovtekst: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmøttaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.» Departementet har gjennomført en undersøkelse som viser at det er stor variasjon mellom NAVkontorene med hensyn til omfanget av bruk av vilkår. Det stilles oftere vilkår ved større kontorer enn ved mindre kontorer. Side 2

9 3 Departementet ønsker med dette forslaget økt bruk av vilkår om aktivitetsplikt og foreslår derfor en plikt overfor kommunene i loven. Det vises eksempler på vilkår som kan stilles som samarbeid om kartlegging av egen situasjon og egne muligheter, møte til samtaler, råd og veiledning, bidra til å utarbeide en handlingsplan for hvordan bli selvhjulpen, ta kontakt med andre hjelpeinstanser, krav om deltakelse på ulike temamøter, finne ledige stillinger i samarbeid med NAV-kontoret, skrive CV og søknader med bistand fra saksbehandler, få hjelp av NAV-kontoret til å forberede seg til jobbintervju, benytte seg av mulighet til å besøke bedrifter med mer. I tillegg til den aktivitetsplikten som beskrives i avsnittet over, vises det i saken til arbeidsrettet aktivitet. Eksempler på dette kan være tiltak i kommunens regi, deltakelse i statlige tiltak eller tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre. I løpet av de siste månedene har det blitt gjennomført en vesentlig innstramming av muligheten til å bruke statlige tiltak til den gruppen som omfattes av forslaget. For høsten 2014 vil det være svært få som kan søkes inn på disse tiltakene. Kjennetegn ved brukerne har stor betydning for om det stilles vilkår, og for hvilke vilkår som stilles. Det stilles langt oftere vilkår overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år enn andre grupper. I tillegg til unge, er det mest vanlig å stille vilkår, inkludert arbeidsrettede vilkår, overfor langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av manglende grunnleggende kvalifikasjoner. Noen grupper er det mindre vanlig å stille vilkår overfor. Det gjelder særlig personer med rusproblemer og personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av betydelige helseproblemer. NAVkontorene legger vekt på å foreta en individuell vurdering av hvilke vilkår som er hensiktsmessig å bruke overfor den enkelte stønadsmottaker. For å lykkes med vilkårsbruk er man avhengig av at vilkåret kombineres med tett oppfølging og veiledning. Departementet foreslår ingen økninger i rammen til kommunene for å etablere aktivitetstilbud i kommunal regi for å ivareta forslag til endring i loven. Vurdering: Ved NAV-kontoret i Ski er organiseringen og arbeidsmetodikken lagt opp for å få til en arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med den enkelte bruker, arbeidslivet, tiltaksleverandører og andre. Spesielt for flyktninger, ungdom og nye stønadsmottakere er det satset på tett oppfølging mot arbeid. For disse brukergruppene kan det vises til gode resultater med overgang til arbeid eller utdanning. Som et eksempel var det 305 nye stønadsmottakere på økonomisk sosialhjelp i 2013 i Ski. 6 mnd etter første stønadsmåned var andelen som fortsatt hadde stønad redusert til 25%. For stønadsmottakerne på økonomisk sosialhjelp legges det stor vekt på å få til et samarbeid om mål og plan for å nå målet om arbeid, skolegang eller andre måter å bli økonomisk selvhjulpen. I de tilfellene der det er manglende endring på bakgrunn av brukerens vilje, vil det bli brukt vilkår for utbetaling av stønad. Dette innebærer et krav for brukeren om å delta i ønsket aktivitet for fortsatt å motta stønad. Konsekvensen av og ikke følge opp vilkåret er nedkorting eller bortfall av stønad. Samtidig plikter veileder ved NAV å stille med aktivitetstilbud, oppfølging og veiledning som knyttes direkte til vilkåret. Omfanget på bruk av vilkår styres også av kapasiteten ved NAVkontoret. Dersom forslaget om plikt til å stille vilkår om aktivitet innebærer større intensitet enn dagens praksis, vil dette medføre behov for å øke veilederkapasiteten for å håndtere dette. Et viktig virkemiddel for å få til en god arbeidsrettet oppfølging er at en del av disse brukerne har fått tilbud om tiltaksplasser innenfor praksisplasser i ordinært arbeidsliv, AMO-kurs eller tiltaksbedrifter. Fra 2014 har denne muligheten blitt redusert fordi de statlige tiltaksplassene plassene i større grad skal brukes til brukere med vesentlig nedsatt arbeidsevne. For tiden er det ikke mulig for andre enn de aller yngste å få tilgang til statlige arbeidsmarkedstiltak.

10 4 NAV-kontoret i Ski har etablert flere vellykkede tiltak i egen regi eller i samarbeid med andre virksomheter i Ski kommune. Eksempler på dette er et jobbverksted for ungdom som holder åpent 3 timer pr uke, et samarbeid med Finstadtunet sykehjem om arbeidspraksis for flyktninger som også går på norskopplæring og et nystartet samarbeid med Eiendom der det er ansatt 2 vaktmestre som hver kan ha med 2 kandidater fra NAV som gjennom dette både får opplæring og arbeidspraksis som kan kvalifisere til ordinært arbeid. Det vil være behov for å etablere mange slike prosjekter for å kompensere for bortfallet av statlige tiltak og for å tilby arbeidsrettet aktivitet for de som får vilkår om dette. En stor gruppe av langtids stønadsmottakere med omfattende og sammensatt rus- og helseproblematikk har behov for kartlegging og oppfølging på andre områder enn arbeidsrettede tiltak. Dette er en ressurskrevende gruppe brukere som mottar en større del av den samlede sosialstønaden i Ski. For disse er det mer mangel på evne til å følge opp ønskede aktiviteter og det vil i mindre grad være hensiktsmessig å bruke vilkår for utbetaling av stønad som virkemiddel. Kartlegging, utredning og avklaring bl.a. av helsemessig situasjon er nødvendig for å finne egnede tiltak videre. Forslaget til endring i loven fra rett til å stille vilkår til plikt for kommunen vil bety små endringer for holdningen til å bruke vilkår om aktivitet for personer som mottar økonomisk stønad til livsopphold. Dersom denne endringen blir vedtatt, vil det gi kommunen noen vesentlig utfordringer. 1. En situasjon der arbeidsmarkedstiltakene forbeholdes brukere med vesentlig nedsatt arbeidsevne, vil det innebære at kommunen samtidig får en plikt til å etablere nye arbeidsmarkedstiltak til de som det stilles vilkår om aktivitetsplikt for. 2. En vesentlig del av den individuelle oppfølgingen til de som er i tiltak er ivaretatt gjennom rammeavtalen med tiltaksleverandør. Kommunale tiltak for disse brukerne innebærer behov for økte ressurser for å ivareta individuell oppfølging og veiledning av brukeren som er viktig for at tiltaket skal lykkes. Økonomiske konsekvenser: En endring av 20 i sosialtjenesteloven om plikt for kommunen til å sette vilkår om aktivitet for alle som mottar økonomisk stønad vil innebære økte utgifter til å etablere arbeidsrettede tiltak i kommunal regi. Videre vil det bety behov for økte ressurser til oppfølging og veiledning av brukere som er i tiltakene. Disse utgiftene vil komme spesielt i en oppstart og etableringsfase. Noe av utgiftene til ordinær drift av disse tiltakene må forventes å spares inn ved reduserte sosialhjelpsutgifter og økte skatteinntekter på sikt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forslaget innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev b) Høringsnotat Eli Thomassen Kommunalsjef

11 Saksbehandler: Elin Skifjell Arkiv: 024 &73 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 31/ Kommunestyret / ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I Forslag til vedtak: 1. Ski kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke vedtaket for toårsperioden med 12 plasser. 2. Det søkes innarbeidet i investeringsbudsjettet for en økning i rammen for kjøp av kommunale boliger. Ingress/hovedbudskap: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har anmodet Ski kommune om å vurdere å øke vedtaket for toårsperioden med 15 plasser, hvorav 3 av disse er enslig barn og unge. Foreliggende sak behandler anmodningen knyttet til 12 flyktninger. Anmodningen relatert til 3 enslige mindreårige behandles i egen sak. Saksopplysninger: Rådmann viser til brev fra IMDi, datert , hvor Ski kommune anmodes om å vurdere bosetting av flere flyktninger i perioden Ski kommune har en avtale med IMDi om bosetting av 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i perioden Vedtaket om bosetting i perioden gjelder bosetting av familier og enslige voksne. Staten anmodet i fjor kommunene om å bosette flyktninger i Kommunene har hittil vedtatt å si ja til bosetting av 7557 flyktninger i Ski kommune vedtok å bosette det antall flyktninger som staten anmodet om i I følge prognoser vil kommunene ha stor nok kapasitet til bosette et forventet antall nye flyktninger med et årlig nivå på 8000 bosettingsplasser. Bosettingsbehovet for 2014 er imidlertid økt til og målet er å bosette flyktninger i 2014 og Det sitter i dag over 5500 flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse som venter på bosettingskommune. Om lag 700 av disse er barn i familier, hvor 300 har bodd mer enn tre år i asylmottak. For å få bosatt det store antallet bosettingsklare flyktninger som sitter og venter i mottakene trengs det en særlig innsats fra kommunene i 2014 og Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet for i 2016 og 2017 bli 8000 per år ut fra dagens prognoser. Plantall om behov for 8000 bosettingsplasser gir for Ski kommune plantall på anmodning om bosetting av 50 flyktninger i 2016, og 50 flyktninger i Bosetting av flyktninger er en frivillig, og varig, oppgave for kommunene. Flyktninger skal prinsipielt bosettes i kommuner over hele landet, og kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud. Dagens bosettingsmodell er en solidaritetsmodell som betyr at sier en kommune nei til bosetting, eller fatter vedtak lavere enn anmodningen, må flyktningene fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Side 5

12 6 Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i samfunnsliv, og forberede til deltakelse i arbeidslivet. Målet med introduksjonsprogrammet er at deltakeren skal over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet kan vare i inntil to år, og når særlige grunner taler for det ha en varighet på inntil tre år. Deltagerne i introduksjonsprogrammet mottar introstønad. De statlige målene for introduksjonsprogrammet er på 55 %. Ski kommune jobber kontinuerlig med å oppnå gode resultater i introduksjonsprogrammet. For Ski kommune, som for mange andre kommuner, er det å finne egnet bolig for nyankomne flyktninger en utfordring. NAV Ski, flyktningteam har en boligportefølje av innleide boliger som fremleies til de som skal bosettes. Boligporteføljen består av kommunale boliger og private boliger. Det siste året er det mange nyankomne som selv har funnet bolig på det private leiemarkedet. Nyankomne flyktninger får tilbud om en treårig husleiekontrakt ved bosetting, med en eventuell fornying på tre nye år utfra hvorvidt de fremstår som vanskeligstilte på boligmarkedet eller ei. Husleiekontrakter på inntil to perioder av tre år er med på å skape rotasjon i boligmassen samt å gi grunnlag for langsiktig planleggingsarbeidet i henhold til treårige vedtak med staten om bosetting. Ski kommune har de siste årene valgt å benytte seg av Husbankens midler til å kjøpe inn boliger til bosetting av flyktninger. Kommunalt eide utleieboliger til nyankomne flyktninger gir en stabil og god boligmasse som kan forvaltes økonomisk tjenlig og forsvarlig og danner grunnlag for langsiktig planleggingsarbeid i bosettingen. Husbanken gir inntil 40 % utmåling av tilskudd til kjøp av utleieboliger for flyktninger. FOBAS, nå USBL, har hatt et langvarig samarbeid med NAV Ski, flyktningteam. FOBAS kjøpte i sin tid inn boliger med støtte fra Husbanken som NAV Ski, flyktningteam fikk leie inn til fremleie til nyankomne flyktninger. Planarbeidet med boligfremskaffelse for bosetting i 2015 har fått en utfordring ved at USBL våren 2014 har sagt opp samtlige av sine 14 leieavtaler med NAV Ski, flyktningteam. Vurdering: Ski kommune har et godt apparat som vil klare å etablere, kvalifisere og integrere ytterligere 12 flyktninger i NAV Ski, flyktningteam står for bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger i Ski kommune og har et godt tverrfaglig samarbeid med ulike virksomheter innad i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Bosettingsarbeidet inneværende år er godt i gang, boligfremskaffelse for bosetting er ivaretatt og halvparten av vedtaksplassene er bosatt. Å bosette nyankomne flyktninger forutsetter at kommunen har boliger å bosette i. Hittil har kommunen benyttet seg av egne kommunale boliger og fremleie av private boliger ved bosettingen av flyktninger. Boligfremskaffelse har vært krevende da det ikke har vært mange boliger på markedet. I den senere tid har denne situasjonen bedret seg noe. Oppsigelsen fra USBL på 14 store utleieleiligheter viser at planarbeidet med bosetting av flyktninger er avhengig av en stabil og god boligmasse som det private ikke i samme grad kan gi. NAV Ski, flyktningteam og Boligkontoret har et godt samarbeid for fremskaffelse av nye kommunale utleieboliger. Husbanken gir tilskudd på inntil 40 % ved kjøp av kommunale utleieboliger for flyktninger. Ski kommune har benyttet seg av dette de senere år. Det er satt av ,- av investeringsbudsjettet til kjøp av kommunale utleieboliger i Boligkontoret og NAV Ski, flyktningteam vil sammen se på mulighetene for å bruke noe av de avsatte midlene til å kjøpe inn boliger til bosetting av flyktninger, men det er behov for å øke investeringsrammen for å imøtekomme behovet for kommunale utleieboliger.

13 7 Integreringstilskuddet er tenkt å dekke utgiftene kommunen har til bosetting, kvalifisering og integrering over 5 år som for eksempel introduksjonsstønad og supplerende sosialhjelp. Introduksjonsstønaden skal i utgangspunktet dekke alle de løpende utgifter deltakeren (og familien) måtte ha til et nøkternt forbruk som husholdningsutgifter, husleie, utgifter til barnetilsyn mv. Introduksjonsstønaden, ofte sammen med statlig bostøtte, utgjør livsoppholdet til nybosatte flyktninger. Hvis deltageren har ekstraordinære utgifter som ikke lar seg dekke av stønaden må vedkommende eventuelt søke om økonomisk sosialhjelp til dekning av utgiften på linje med andre som har behov for det. Ved kjøp av kommunale utleieboliger til flyktninger vil de statlige tilskuddene, både Husbankens 40 % ved kjøp av bolig til utleie til flyktninger og den statlige bostøtten, samt integreringstilskuddet, ved husleiekontrakter som ikke varer lenger enn tre år to ganger, være med på å betale ned store deler av de lån Ski kommune tar opp for kjøp av utleieboliger for flyktninger. Med hensyn tatt til de forhold som fremkommer i saksopplysningene, finner rådmannen å kunne anbefale kommunestyret å øke bruk av investeringsbudsjettet for kjøp av kommunale utleieboliger til flyktninger ytterligere, for videre å kunne si ja til anmodning om å øke vedtaksplassene med 12 i Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger utløser tilskudd fra staten. Ski kommune mottok ,- i integreringstilskudd i Integreringstilskuddet for bosatte flyktninger er ment som tilskudd for den enkelte bosatte flyktning til kommunen for å dekke utgifter til bosetting, kvalifisering og integrering. Integreringstilskuddet utbetales over 5 år. Ski kommune mottar tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har rett og plikt, eller bare rett, og som har fått første oppholds- og arbeidstillatelse som danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter 1. januar Ski kommune mottok ,- i tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i De statlige tilskuddene som utløses av bosetting finansierer driften av de kommunale tjenestene knyttet til bosetting av flyktninger. Kjøp av kommunale boliger til flyktninger med inntil 40 % tilskudd fra Husbanken vil gi en økning i kommunalt eide boliger som på sikt kan overføres til den ordinære kommunale boligporteføljen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er et mangfoldig samfunn, og bosetting av ytterligere 12 flyktninger i perioden innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Kjøp av boliger til målgruppen flyktninger vil på sikt være med på å styrke tilbudet om ordinære kommunale boliger for de som er vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Konklusjon: Rådmannen stiller seg positiv til anmodning fra IMDi om å øke vedtaket om bosetting av flyktninger for perioden med 12 plasser forutsatt en økning i investeringsbudsjettet for å kjøpe inn det antall boliger som kommunen har behov for. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Anmodningsbrev fra IMDI, datert

14 Saksbehandler: Elin Skifjell Arkiv: 024 &73 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 32/ Kommunestyret / ANMODNING OM BOSETTING AV ENSLIG BARN OG UNGE I Forslag til vedtak: Ski kommune imøtekommer anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om bosetting av 3 enslige barn og unge i perioden , forutsatt at de som søkes ut vil passe inn i det eksisterende bofelleskapet for enslig mindreårige og at endringene i tilskuddsordningen fra fortsatt vil finansiere driften av tiltaket. Ingress/hovedbudskap: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har anmodet Ski kommune om å vurdere å øke vedtaket for toårsperioden med 15 plasser, hvorav 3 av disse er enslig barn og unge. Saksopplysninger: Rådmann viser til brev fra IMDi, datert , hvor Ski kommune anmodes om å vurdere bosetting av flere flyktninger i perioden Ski kommune har en avtale med IMDi om bosetting av 50 flyktninger i 2014, og 100 flyktninger i perioden Vedtaket om bosetting i perioden gjelder bosetting av familier og enslig voksne. Det er i dag over 5500 flykninger i asylmottak med gyldig oppholdstillatelse som venter på å få flytte til en kommune. Behovet for bosetting for 2014 er økt til , og målet er å bosette flyktninger både i 2014 og Bosettingsbehovet for enslig mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens behovet for vil være på 430 per år. Bosetting av enslige mindreårige forutsetter at kommunen har et kompetent og tilpasset apparat som er klar for å ta imot de barn og unge som skal bosettes. De enslige mindreårige vil ha behov for varierende grad av oppfølging fra kommunen. Relatert til alder og status som "enslig mindreårig" er det hensiktsmessig å utforme tiltak innen rammen av lov om barneverntjenester. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelige ressurser slik at de kan ha en trygg oppvekstbase, et godt skoletilbud og muligheter til aktiviteter. Alle representerer ikke tunge barnevernssaker, og ikke alle vil ha behov for tradisjonelle barnevernstjenester. Bosetting av enslig mindreårige innebærer at kommunen har plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet slik at barna og de unge har et hjem og en trygg base, et skoletilbud og tilstrekkelig oppfølging. Vurdering: Ski kommune har et apparat til å bosette enslige barn og unge. I det politiske vedtaket om bosetting for perioden lå det inne at Ski kommune skulle bosette 5 enslig mindreårige. Ski kommune, ved Familiens Hus, valgte å etablere en heldøgns bemannet bolig med plass til 5 enslig mindreårige i I løpet av 2012 ble personalgruppen ansatt, og fire unge gutter ble bosatt. Tiltaket har integrert seg godt på Siggerud, har utviklet et godt og nært samarbeid med nærskole og andre i lokalsamfunnet. Guttene, som har sin trygge base og sitt hjem på Siggerud, har en positiv utvikling, de går på skole og har ulike fritidstilbud. Side 8

15 9 Mindreårige blir voksne og har forventninger og ønske om å bli selvstendige, stå på egne ben, flytte ut og for seg selv. Det har de som bor i bofellesskapet på Siggerud også. Skal Ski kommune videreføre bofellesskapet på Siggerud er kommunen avhengig av at nye enslige barn og unge flytter inn når ungdommene flytter ut. Det er i dag en ledig plass i bofellesskapet. I løpet av 2015 vil man, i samarbeid med NAV Ski, flyktningteam, forberede flytting for to av ungdommene. Det betyr at Ski kommune har mulighet til å bosette en enslig mindreårig i 2014 og to i løpet av 2015 forutsatt at de 3 enslig barn og unge som søkes ut til Ski kommune vil passe inn i det eksisterende bofellesskapet på Siggerud. Vedtak om bosetting av ytterligere 3 enslig barn og unge vil være med på å videreføre et godt tiltak med gode påbegynte erfaringer, videreføre godt samarbeid innad i kommunen, gi kontinuitet i et oppstartet arbeid, beholde fagsterkt personal og ikke minst gi de som bor der nå et hus å komme innom, som et barndomshjem, etter at de har flyttet ut. Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger utløser tilskudd fra staten. For bosetting av enslig mindreårige mottar kommunen integreringstilskudd over 5 år, samt et særskilt tilskudd i tillegg hvert år frem til og med det året flyktningen fyller 20 år. I tillegg til tilskuddene får kommunen refusjon fra staten for å dekke utgifter, som i alle hovedsak er begrenset oppad til 80 % av samlede kostnader, til eventuelle kommunale barnevernstiltak utover kommunens egenandel, som for 2014 er på ,- per måned. I kommuneproposisjonen for 2015 har regjeringen forslått å avvikle refusjonsordningen for enslig mindreårige, og videre flytte midlene fra refusjonsordningen til det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslig mindreårige flyktninger. Endringen i tilskuddsordningen skal verken øke eller minske offentlige utgifter, men har som mål å bidra til mer effektiv ressursbruk og stille kommunene friere i valg av hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Det er mulig at denne tilskuddsordningen gir en bedre dekning for kommunen, gitt at det alltid er 5 barn som er bosatt, mot i dag 4. Ny sats for det særskilte tilskuddet til enslig mindreårige vil bli varslet i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2015 som legges frem i oktober. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er et mangfoldig samfunn, og bosetting av 3 enslig barn og unge innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen stiller seg positiv til anmodningen om å bosette 3 enslig barn og unge i forutsatt at de 3 vil passe inn i det etablerte bofellesskapet for enslig mindreårige på Siggerud og at de statlige tilskuddene fortsatt vil finansiere driften av tiltaket. Ski, Vedlegg som følger saken: a) Anmodningsbrev fra IMDi, datert Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef

16 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &13 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 33/ Kommunestyret / NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Ny kommunal forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker m.v. i Ski kommune gjelder fra d.d. jf. vedlagte forskrift. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret i Ski kommune vedtok i sak 38/14: «Ny kommunal forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker, legges ut på høring med 6 ukers høringsfrist regnet fra dato for kunngjøring». Høringsfristen er gått ut, og saken fremmes dermed på nytt. Saksopplysninger: Saken ble sendt på høring til alle på vedlagte liste. Høringsbrev og kunngjøring ble ekspedert med høringsfrist senest onsdag Det har kommet inn én uttalelse. Denne kommer fra partiet Rødt, og går ut på at partiet mener skjenketidene skal være som nå. Forslaget som er sendt ut på høring, innebærer at forskriften for skjenketider endres til at det er alkohollovens maksimaltider som gjelder. Ettersom loven ikke skiller på hverdager og helligdager, og heller ikke på inne- eller uteservering, kan skjenketider reguleres i én forskrift. Rådmannen legger derfor fram forslag til ny kommunal forskrift som omfatter all skjenking av alkoholholdig drikke. Vurdering: Denne forskriften vil imøtekomme kommunestyrets vedtak om endring av forskrift for skjenking av alkohol i Ski kommune. Kommunestyret ba om en forskrift som åpnet for skjenketider lik lovens maksimum. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar ny forskrift slik den kommer fram i saksutredningen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Side 10

17 11 Vedlegg som følger saken: a) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker m.v. for inne- og uteservering i Ski kommune etter alkohollovens bestemmelser. b) Høringssvar c) Høringsbrev d) Kunngjøring e) Liste over høringsinstanser Vedlegg som ligger i saksmappen: Resultat fra høringsprosessen.

18 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 34/ SØKNAD OM SERVERING- OG SKJENKEBEVILLING - JAMS RESTAURANTDRIFT AS Forslag til vedtak: Jams Restaurantdrift AS gis serveringsbevilling og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 (inntil 60 volumprosent alkohol) til Jams Restaurantdrift AS i Jernbanesvingen 6, 1400 Ski. Administrasjonen i Ski kommune godkjenner styrer og stedfortreder. Ingress/hovedbudskap: Jams Restaurantdrift AS v/ Mehmet Celik, Sleipnersvei 18, 1400 Ski søker om servings- og skjenkeløyve til Jams Restaurant AS i øverste etasje i Ski Storsenter i tidligere Krydder Restaurant og Bar sine lokaler. Søker driver også stedet Bowlers AS i Jernbaneveien 6 i Ski og har også restauranten Bowlers Jessheim AS i Jessheim. Saksopplysninger: Styrer for serveringsstedet vil være Anette Wittingsrud med Mehmet Celik som stedfortreder. Søknaden omfatter inne- og uteservering. Det kan bemerkes at uteserveringen ikke har annen tilgang enn gjennom restauranten, og ligger også i øverste etasje i Ski Storsenter. Åpnings- og skjenketidene for denne spesielle uteserveringen følger derfor tidene for inneservering og i søknaden bes det derfor om skjenketid fram til kl på fredager og lørdager. Av kommunestyrevedtak i sak 121/10 den framgår det at utvidet skjenketid for stedet ble vedtatt for Krydder Restaurant og Bar. Utfra likhetsprinsipp i saksbehandling, bør Jams Restaurantdrift få samme vilkår, inkludert alkoholservering i alkoholgruppe 3. Vurdering: Jams Restaurantdrift AS bør få serverings- og skjenkebevilling som omsøkt. Innvilgelse av søknaden vil ikke medføre noen økning av tallet på skjenkesteder, ettersom stedet inntil nylig var drevet som restaurant med samme rettigheter, men da under annen eier. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Jams Restaurantdrift AS bør få innvilget søknad om serverings- og skjenkebevilling slik forslag til vedtak innstiller på. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 12

19 13 Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad m/vedlegg

20 Høringsinstanser etter liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høringsbrev plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Arbeids- og sosialdepartementet viser til vedlagte høringsnotat hvor det foreslås endringer i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20. I dag har kommunene rett, men ikke plikt til å stille vilkår ved tildeling av økonomisk stønad, og det er stor variasjon i kommunenes bruk av denne muligheten. Regjeringen ønsker både økt bruk av vilkår om aktivitet og likere praksis mellom kommunene, og foreslår derfor en lovendring som innebærer at Nav-kontorene får plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Frist for å avgi høringsuttalelse er 4. september Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis elektronisk til: postmottak@asd.dep.no Høringsuttalelser kan også sendes til: Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 dep 0030 Oslo Med hilsen Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Heidi Lohrmann avdelingsdirektør Postadresse Kontoradresse Telefon* Velferdspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8019 Dep Møllergata Christiane Sørby NO-0030 Oslo Org no. Hansen postmottak@asd.dep.no

21 Arbeids- og sosialdepartementet juni 2014 Høringsnotat Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1

22 Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. Innledning Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, jf lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18. Stønaden er samfunnets nedre sikkerhetsnett, og er primært tenkt brukt i forbindelse med kortvarige behov for inntektssikring. Varig inntekt sikres gjennom arbeid, selvstendig næringsvirksomhet, studiestøtte, forsørgelse eller ytelser fra folketrygden. De kommunale sosiale tjenestene har i dag mulighet, men ikke plikt, til å stille vilkår til personer som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, og skal bidra til at stønadsmottakeren blir selvhjulpen. Mange kommuner har gode rutiner for oppfølging av stønadsmottakere og krav om deltakelse i ulike typer tiltak som skal bidra til økt kompetanse og økt grad av selvforsørgelse. En del kommuner har også egne opplegg for aktivisering av stønadsmottakere med sikte på rask overgang til arbeidslivet. Det er imidlertid store variasjoner kommunene imellom. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker økt bruk av vilkår om aktivitetsplikt og mer lik praksis i hele landet, og foreslår derfor å innføre en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere, med særlig fokus på lavterskeltiltak og arbeidstrening rettet mot unge for å sikre en permanent overgang til arbeidslivet. Dette skal sikre at alle stønadsmottakere som er i stand til å være i aktivitet, og som ikke har rettigheter etter andre ordninger (kvalifiseringsprogram, ungdomsgaranti eller lignende), får samme plikt til å delta i aktivitet med sikte på selvforsørgelse, uavhengig hvor i landet de bor. 2. Gjeldende rett Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 1. januar Loven er i hovedsak en videreføring av kapittel 5 og 5A, samt enkeltbestemmelser i lov om sosiale tjenester mv fra NAV-kontoret skal følge opp brukere ut fra den enkeltes behov og avstand til arbeidsmarkedet, uavhengig av ytelse. Hjemmel for krav om aktivitet er videreført fra den gamle loven, og står i 20, som lyder: Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. 2

23 Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen i loven fra 1991 at vilkår om å utføre arbeidsoppgaver i bostedskommunen særlig tar sikte på unge stønadsmottakere som ikke har andre tilbud fra sosialtjenesten. Deltakelse i kvalifiseringsprogram har for en stor grad samme formål som bruk av vilkår, men har en snevrere målgruppe, da det blant annet er krav om at deltakerne har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og at de er eller står i fare for å bli langtids stønadsmottakere. Stønadsmottakeren er i planmessig fulltidsaktivitet som skal føre frem til deltakelse i ordinært arbeid. Samtidig gir deltakelse i kvalifiseringsprogram noen rettigheter som ikke nødvendigvis gis når det stilles vilkår. Dette gjelder i første rekke retten til en fast forutsigbar inntekt (kvalifiseringsstønad) over tid som ikke avkortes mot supplerende stønader (bostøtte, barnetrygd mv.), samt rett til individuell plan og tett oppfølging fra Nav-kontoret. Vilkår kan i prinsippet stilles til alle stønadsmottakere, så lenge de er relevante. Omfanget av aktiviteter om stilles som vilkår for stønad er ikke regulert, og kan i utgangspunktet være lite krevende. Vilkårene trenger heller ikke være kvalifikasjonsfremmende, men kan være knyttet til bruk av kvalifikasjoner stønadsmottakeren allerede har, slik som for eksempel et krav om å stå tilmeldt arbeids- og velferdsforvaltningen som arbeidssøker. Det er gitt detaljerte retningslinjer for Nav-kontorenes vilkårsbruk i Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv Her er lovens intensjon om å stille vilkår ved tildeling av stønad understreket. 3. Bruk av vilkår i dag En undersøkelse som PROBA Samfunnsanalyse gjennomførte på oppdrag fra Arbeidsdepartementet i 2013 viser at det er stor variasjon mellom NAV-kontorene med hensyn til omfanget av bruk av vilkår. Ved ett av fem NAV-kontor anslås det at det stilles vilkår i over 80 pst av sakene, samtidig som ca ett av fem kontor oppgir at de stiller vilkår i mindre enn 20 pst av sakene. Større kontorer stiller oftere vilkår enn mindre kontorer. Arbeidsrettede vilkår og økonomiske vilkår er mest brukt. Dette dreier seg om alt fra relativt passive vilkår som registrering som arbeidssøker, vilkår om dokumentasjon, pålegg om å søke jobber eller gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, til mer omfattende vilkår, som krav om deltakelse i kvalifiserings- eller kompetansehevende tiltak, krav til annen yrkesrettet aktivitet eller vilkår om å møte til veiledningstimer på NAV-kontoret. Vilkår om deltakelse i utdanning og vilkår om arbeid for kommunen benyttes sjelden. Det kan stilles flere vilkår til samme stønadsmottaker. Nav-kontorene bruker både statlige og kommunale tiltak når de stiller vilkår, og 55 pst av kommunene har egne kommunale tiltak. Det stilles også vilkår som ikke er reelle vilkår i henhold til loven, men krav om å godtgjøre at man i det hele tatt har rett til stønad. Dette gjelder for eksempel vilkår om å dokumentere utgifter eller om å søke arbeid og å ta det arbeidet som tilbys. Dersom slike vilkår ikke oppfylles, vil søkeren som regel ikke ha krav på økonomisk stønad. Reelle vilkår etter 20 kan for eksempel være samarbeid om kartlegging av egen situasjon og egne muligheter, møte til samtaler, råd og veiledning, bidra til å utarbeide en handlingsplan for hvordan bli selvhjulpen, ta kontakt med andre hjelpeinstanser, krav om deltakelse på ulike temamøter, finne ledige stillinger i samarbeid med Nav-kontoret, skrive CV og søknader med bistand fra saksbehandler, få hjelp av Nav-kontoret til å forberede seg til jobbintervju, benytte seg av mulighet til å besøke bedrifter med mer. 3

24 Det stilles langt oftere vilkår overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år enn andre grupper. Det gjelder særlig arbeidsrettede vilkår i form av yrkesveiledning, jobbsøking, deltakelse i kvalifiserings- eller kompetansehevende tiltak og arbeid for sosialhjelp. Nærmere to av tre Nav-kontor opplyser i PROBAs undersøkelse at det stilles vilkår i over 60 pst av sakene som gjelder ungdom. Kjennetegn ved brukerne har stor betydning for om det stilles vilkår, og for hvilke vilkår som stilles. I tillegg til unge, er det mest vanlig å stille vilkår, inkludert arbeidsrettede vilkår, overfor langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av manglende grunnleggende kvalifikasjoner. Noen grupper er det mindre vanlig å stille vilkår overfor. Dette gjelder særlig personer med rusproblemer og personer med nedsatt arbeidsevne på grunn av (betydelige) helseproblemer. Hensikten med å stille vilkår er oftest å bidra til selvhjelp og motivere til arbeid. Vilkårssetting oppgis også å være et nyttig virkemiddel for å kartlegge stønadsmottakerne, bl.a. deres arbeidsevne og motivasjon, samt avdekke behov for oppfølging knyttet til annen problematikk. Vilkår fungerer også som et middel for å oppnå kontakt med brukere. Nav-kontorene legger vekt på å foreta en individuell vurdering av hvilke vilkår som er hensiktsmessige å stille overfor den enkelte stønadsmottaker. For å lykkes med vilkårsbruk er man avhengig av at vilkåret kombineres med tett oppfølging og veiledning. De fleste Nav-kontor har god kontroll med at vilkårene etterfølges. Sanksjonsbruken ved brudd på vilkår varierer imidlertid mye, og mange kommuner opplever sanksjonering som vanskelig. De vanligste sanksjonene er reduksjon av stønaden og utsettelse av utbetaling av stønad til vilkåret er oppfylt. Noen kommuner har standardiserte bestemmelser om redusert stønad eller bortfall av stønad for en eller flere dager dersom en person ikke oppfyller vilkår uten å kunne vise til en gyldig grunn. 4. Behovet for endring Departementet ønsker økt bruk av vilkår om aktivitet for personer som mottar økonomisk stønad til livsopphold. Selv om mange kommuner har gode rutiner for å stille krav og følge opp stønadsmottakere, er det fortsatt mange personer som lever for lenge som passive stønadsmottakere. Departementet ønsker også likere praksis mellom kommunene på dette området. Passivt stønadsmottak er en dårlig løsning både for hver enkelt og for samfunnet. Alle trenger å føle seg nyttige, og samfunnet har behov for at flere er i arbeid framfor på stønad. Av særlig betydning er det at unge mennesker raskt blir stilt krav til, slik at de ikke blir gående i passivitet og fratatt mulighet for å prøve seg ut i arbeid, skole eller annen aktivitet. Dess lenger man står utenfor arbeidslivet, dess vanskeligere er det å komme inn, særlig gjelder dette personer uten tidligere arbeidserfaring. Det er også viktig for den økonomiske stønadens legitimitet at det bare er de som ikke har andre muligheter som mottar slik stønad. Økonomisk stønad er ment å være til hjelp i overgangssituasjoner og ved kortvarige problemer, og skal ikke være en hovedinntektskilde over måneder og år. Alle skal i utgangspunktet gjøre det de kan for å skaffe seg inntekt eller for å bedre sine muligheter til å skaffe seg inntekt over tid. Dette følger ikke av bestemmelsen om vilkår, men av at grunnkravet for å ha rett til stønad er at alle andre muligheter skal være forsøkt. En arbeidsfør 4