Forslag til Kommunedelplan vann og avløp , 2. gangs behandling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos kommunestyre

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Kristian Foss Saksframlegg Forslag til Kommunedelplan vann og avløp , 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar Kommunedelplan vann og avløp , datert , med følgende endringer: Under pkt. 1.4 Planforutsetninger, tilføyes strekpunkt: - Oppfylle kommunens ansvar for at alle har tilfredsstillende tilbud om vannforsyning Under pkt. 5.6 Behov for avløpsanlegg nye områder, tilføyes under strekpunkt Skomsvoll: Kommunen skal involvere seg i overordnet avløpsplanlegging i forbindelse med anlegging av to nye boligområder, med tanke på å få en helhetlig løsning i forhold til eksisterende kommunalt anlegg på stedet. I fortsettelsen av dette punktet (5.6.) endres de to siste linjer til: Arealdelen til Kommuneplanen viser en rekke nye utbyggingsområder hvor det blir behov for nye avløpsanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg: Breistranda på Otterøya, Otterøystranda, Ganes, Vemundvikbukta, Gåsnesåsen, Lennamarka, Havika, Prestvikmarka vest, Sævik, Flak. Under Rammebetingelser opprettes nytt punkt 4.10 Ytterligere lover og forskrifter som relativt ofte kommer til anvendelse: - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) - Lov om havner og farvann mm - Lov om rettshøve mellom grannar - Lov om skadeserstatning På uprioritert plass under pkt. 6.1 Investeringsbehov vannforsyning og pkt. 7.2 Investeringsprogram for vannforsyning tas inn: Trykkøkning høyest beliggende deler av Dølvegen, vannforsyning til Sandvika på Otterøya, Beisvågen ved Vikan og Vemundvik-myrene. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningslovens 11-15

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forslag til planprogram for hovedplan vann og avløp U Annonsering - offentlig høring Frantz annonseservice as U Meldiing om vedtak - Forslag til planprogram for hovedplan vann og avløp I Melding om vedtak - Forslag til planprogram for hovedplan vann og avløp Namsos kommune I Innspill til planprogram, hovedplan vann I Uttalelse til høring - Forslag til planprogram for hovedplan vann og avløp I Uttalelse vedrørende planprogram for hovedplan vann og avløp Namsos kommune I Uttalelse - planprogram regulering av vann og avløp Namsos kommune S gangs behandling: Planprogram - hovedplan vann og avløp I Uttalelse til forslag til planprogram for Hovedplan vann og avløp S Forslag til Kommunedelplan vann og avløp , 1. gangs behandling U Melding om vedtak - Forslag til Kommunedelplan vann og avløp , 1. gangs behandling I Vedr. plan for hovedplan vann og avløp U Forslag til Kommunedelplan vann og avløp , 1. gangs behandling - Otterøyrådets uttalelse I Fylkesmannens uttalelse til kommunedelplan for kommunedelplan for vann og avløp Namsos kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Statens Vegvesen Region Middt Halvard Pettersen Norges vassdrags- og energidirektorat Sametinget /Sámediggi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Mattilsynet - Distrikskontoret for Namdal Adresseliste Sametinget /Sámediggi Kristian Foss Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I Høring kommunedelsplan Daltrøa velforening I Høringsuttalelse til forslag til kommunedelplan vann og avløp Naturperler i Namsos I Namsos - Planprogram for hovedplan vann og avløp Nord-Trøndelag Fylkeskommune

3 Høring I Offentlig ettersyn - forslag til kommuneplan for vann og avløp S Forslag til Kommunedelplan vann og avløp , 2. gangs behandling Kystverket Vedlegg 1 Kommunedelplan vann og avløp Tegnforklaring - kartdel 3 1 Namsos sentrum vest 4 2 Namsos sentrum øst 5 3 Spillum 6 4 Sørsida - Tavlåa 7 5 Klinga - Sævik - Selnes 8 6 Bangsund 9 7 Bangsund - Fjær - Reitan 10 8 Namsos - Ramsvika 11 9 Vemundvik - Vikan Skomsvoll - Fosslandsosen Otterøya - Elvalandet Saksopplysninger Forslag til Kommunedelplan vann og avløp har vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt på høring i perioden Innen fristen kom det inn skriftlige innspill/kommentarer, samt at enkeltpersoner har fremmet ønsker om endringer i planprogrammet muntlig. Også uttalelser til planprogrammet, som ble vedtatt i Kommunestyret , er med i oversikten, da noen av dem hører hjemme som uttalelse/innspill til forslaget til Kommunedelplanen. Skriftlige. Nord-Trøndelag Fylkeskommune: Den utarbeidede Kommunedelplanen gir en oversiktlig og grundig gjennomgang av ulike forhold knytta til utvikling og forvaltning av dette området i Namsos kommune. Nord -Trøndelag Fylkeskommune har ingen ytterligere kommentar til Kommunedelplanen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Kommunedelplanen er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger. Vi har ingen merknader til planen. Sametinget: Sametinget har ingen spesielle merknader til kommunedelplanen for vann og avløp i Namsos, men har noen generelle kommentarer til det videre arbeidet. Der hvor det er foreslått nye anlegg og utbygging av eksisterende anlegg er det også påkalt at kommunen innhenter uttalelse i forhold til eventuelle samiske kulturminner i området hvor inngrepet skal skje. Vi regner med at kommunen sender eventuelle byggesaker og planer for utbygging på høring til oss.

4 Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge Kulturminneloven 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. Kulturminneloven 3 og 6. Tatt til etterretning. Namsos bydrift forholder seg til kommunens saksbehandlingsprosedyrer i forbindelse med VA-tiltak i nye områder. Mattilsynet: Vi viser til kap. 4. Hovedtrekk i hovedplanens omfang og innhold. Vi mener at planen bør være tydelig på omfang, og tar med et par spørsmål: Med "alle kommunens vannforekomster" forstås alt vann i kommunen, overflatevann, grunnvann og sjøvann? "Befolkning og næringsliv i Namsos skal ha.." Menes byen eller kommunen? Gjelder den videre bare for kommunale vann- og avløpsanlegg? Hva med private anlegg? I utgangspunktet mener vi at en hovedplan som skal gjelde for vannforsyningen i en kommune må omhandle vannforsyning til alle kommunens innbyggere. Den bør beskrive situasjonen og legge føringer på løsninger der forholdene ikke er gode nok. Da vannforsyning også reguleres av forskrift om vannforsyning og drikkevann, kan det være greit å ta med formålet og virkeområdet til denne, for å kunne ha i "bakhodet": 1. Formål Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i flasker eller annen emballasje. Forskriften omfatter videre ethvert vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann, og ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett. Forskriften omfatter ikke vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig mineralvann og kildevann. Forskriften gjelder også for innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip, dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk. Kommentarer: Planen omfatter stort sett alt vann i kommunen, og omfatter alle innbyggerne i Namsos kommune. Det vises til planens pkt. 1.3 Avgrensning av planområdet og pkt. 3.2 Miljømål for vannressurser. Privat vannforsyning omtales i punktene Sentrale problemstillinger og hovedutfordringer, 2.2 Status dagens vannforsyning, 3.5 Dekningsgrad og tilknytningsplikt, 4.6 Utbygging og overtakelse av private ledningsanlegg, 5.3 Behov for vannforsyning til nye områder. Namsos kommune er selvsagt klar over sitt ansvar for at alle innbyggerne skal ha et tilfredsstillende tilbud innen drikkevannsforsyning. Det er dermed ikke like selvsagt at kommunen skal sørge for offentlig vannforsyning over alt, men like gjerne være behjelpelig med råd og veiledning. De aller fleste som har privat forsyning er fornøyd med eget tilbud, både med hensyn til kvalitet og pris. Naturperler i Namsos v/jannike Reymert:

5 Området rundt Tavlåvassdraget er et mye brukt turområde for mange Namsosinger, blant annet fordi Namsos Jeger og fiskeforening har ei hytte ved Smøraugavatnet. Vi mener vi taler på vegne av mange turgåere når vi også ber kommunen vise hensyn til friluftlivsinteresser i videre planlegging av hva som skal gjøres i dette området. Tavlåvassdraget ble som kjent oppdemmet tidlig på 1900-tallet da Namsos kommune bygde elektrisitetsverk her. Både Tavlåa, Smørauga og Selottvatnet ble da demmet opp ganske betydelig. Den nordre dammen ved Smøraugavatnet er etter vårt syn et imponerende byggverk som har stor kulturhistorisk verdi. Fra denne dammen og ned til Tavlåvatnet finner man mange rester etter rørgaten som forteller mye om datidens teknologiske løsninger. Langs Tavlåas vestre bredd går det en bortimot unik gammel anleggsvei som etter nesten hundre år har blitt en svært vakker gangvei. Vi er kjent med at dammene i dette vassdraget er i en slik forfatning at de enten må forsterkes eller at vatna må tappes ned for å forhindre en mulig flomkatastrofe. Vi er av den oppfatning at Tavlåvassdragets kulturhistorie er så betydelig at kommunen i sitt videre arbeide med dette området må ta vesentlig hensyn til bevaring av både demninger, gamle anleggsveier og andre spor etter tidligere tiders drift i området. Av hensyn til friluftsinteresser og de kulturhistoriske forholdene i området ber vi derfor kommunen vurdere å forsterke demningen på dennes sørside slik at forsterkinga blir liggende under vann og ikke mures utenpå den vakre steinsatte demninga. For å unngå store veianlegg inn til dammen ber vi om at det vurderes om det finnes andre løsninger enn å bygge vei, helikoptertransport eller adkomst fra skogsbilveien ved Sandmoen og opp mot den østre demninga i Smørauga. Vi har stor forståelse for problemstillingen, og uttalelsen tas til etterretning. Denne planen tar ikke stilling til konkrete løsninger eller investeringer for dammer/damsikring og reservekildeproblematikken. Det er heller ikke meningen at planen skal ha løsninger på alt, men ha føringer og konkrete prioriteringer for å komme fram til løsninger. I planens forslag til investeringsprogram kommer øverst på prioriteringslisten Forprosjekt/utredning nød- /reservevannforsyning, herunder må det også tas valg mhp. bevaring/nedbygging av dammer. Daltrøa Velforening: Daltrøa Velforening vil bemerke følgende til prioriteringene av trykkforsterkingstiltakene. Flere husstander i Daltrøa byggefelt har så dårlig trykk at det f.eks. ikke er mulig å bruke høytrykkspyler. Derfor mener vi at akkurat dette tiltaket burde vært prioritert høyere, det er veldig lenge å vente på en utbedring av dette til Disse innbyggerne får ikke den varen de betaler for gjennom de kommunale avgifter. I Leveringsvilkår for drikkevann vedtatt av Namsos kommunestyre i 2003, fremgår at ved normal driftssituasjon skal vanntrykket ved tilknytningspunkt med kommunal ledning være mellom 2,5 og 8 bar. Namsos bydrift har en trykkmålingsstasjon i Vasshusvegen på kote ca. 58 m.o.. Her ligger trykket i snitt på 2,8 bar (varierer mellom 2,5 og 3,1 bar avhengig av om vannet er på tur ut eller inn av høydebassenget). I følge ledningskartets kotehøyder er alle kommunale ledninger under 58 m.o.h., men ikke mye og holder dermed kravet til min.trykk på 2,5 bar. Flere boliger ligger på 60 m.o.h. og 2 boliger på 65 m.o.h. Her vil vanntrykket være lavt. Løsningen på dette kan være at den enkelte huseier monterer egen trykkforsterkningspumpe.

6 Namsos bydrift har gjennom planen fått saken på dagsorden, og vil med det være ansvarliggjort for at utbygging finner sted. En ser det vanskelig å finne plass til høyere prioritering. Planlegging og en mer eksakt kostnadsberegning kan gjennomføres tidligere.viser det seg at det blir lavere kostand en antatt, kan tiltaket gjennomføres tidligere, men da også på bekostning av andre prioriterte tiltak. Otterøyrådet: Kommunens ansvar for at alle innbyggere i kommunen har et tilfredsstillende tilbud innen vannforsyning og avløp må vektlegges både i planforutsetningene og i de prioriteringer som gjøres. Flere formuleringer i plandokumentet kan oppfattes å reservere seg mot dette ansvaret; jfr for eksempel pkt 1.3, 1.setning i prinsippet, 2.2. under siste overskrift, private vannverk og småanlegg, 1.setning Kommunen har et generelt ansvar siste avsnitt, 2.setning Det kan imidlertid ytes.. Under pkt 1.4 planforutsetninger er det listet diverse punkter som innledes med; Ifølge planprogrammet, tas det sikte på at følgende skal utredes: Denne listen bør suppleres med Oppfylle kommunens ansvar for at alle har tilfredsstillende tilbud om vannforsyning. Under pkt 1.7, sentrale problemstillinger og hovedutfordring og 5.1, 5.2. argumenteres og konkluderes det med at forsyningssikkerhet i eksisterende anlegg har prioritet foran det å skaffe alle kommunen tilfredsstillende vannforsyning. Vi er uenig i denne prioriteringen. I pkt 4.6 drøftes bl.a. overtakelse av private anlegg og grensesnitt mellom kommunal ledning og privat stikkledning. Konsekvensene av de retningslinjer som vedtas må framlegges som en del av beslutningsgrunnlaget. Vi må sikre oss mot uheldige utslag både hva angår belastning på enkeltabonnent og kommunalt forpliktelse. I pkt 4.6 siste avsnitt foreslås det at ledninger som overtas av kommunen skal fortrinnsvis ligge på kommunal grunn. Denne begrensningen ønsker vi ikke skal legges til grunn. Vi er svært tilfreds med at utredning omkring framtidig løsning for Nordsiden og Sørsiden vannverk på Otterøya er gitt prioritert 1 under planens pkt 6.1. Vi legger til grunn at tilfredsstillende vannforsyning til resterende områder på Otterøya vurderes i denne sammenheng. I lys av at Sørsiden vannverk er gitt merknad, jfr pkt 1.7 vannforsyning, siste avsnitt, må denne føres prioritetslisten, og gis prioritet 2 på prioritetslisten, jfr pkt 6.1. Ved legging av nye rør må det samtidig legges trekkrør for framtidig fiberutbygging. Jfr Bygdefiberprosjekt NTE/Fylkesmannen og Namsos kommune Avløp: Ved utbygging av to nye boligfelt på Skomsvoll/Hamnes vil det i følge planen bli bygd et felles rensehus for kloakken. Eksisterende kommunale utløp i området bør kobles opp mot dette pga utslipp ved badeplass (jfr pkt 5.6) Otterøyrådet ber om at det gjøres en vurdering av kloakksituasjonen i tettstedsområdet Skomsvoll. Dette med bakgrunn av mange dårlige løsninger som gir overflatekloakk. Otterøyrådet er opptatt av at alle i kommunen får tilfredsstillende vannforsyning. I pkt 5.3 redegjør planen for behov for vannforsyning til nye områder, og konkluderer med at enkelte områder i kommunen fortsatt har for dårlig vannforsyning. På første prioritet i investeringsprogrammet er det ført opp at forsyning til nye områder skal utredes.

7 Punkt om å oppfylle kommunens ansvar for at alle har tilfredsstillende tilbud om vannforsyning tas inn som merknad under planens pkt Med dekning i pkt 1.7, 5.1. og 5.2. hevder uttalelsen at planen konkluderer med at forsyningssikkerhet i eksisterende anlegg har prioritet foran det å skaffe alle i kommunen tilfredsstillende vannforsyning. Dette er ikke riktig. Begge deler anses viktig. Planen legger opp til en naturlig fordeling av tematikken vedlikehold/sikkerhet på eksisterende kommunale vannforsyningsanlegg kontra fremlegging av vann til områder som ikke har kommunal forsyning. Grensesnitt kommunalt/privat eierskap til stikkledninger: Det er lagt opp til at stikkledninger for vannforsyning med 1 og 2 abonnenter (helårs boliger) skal defineres som privat. Er det 3 abonnenter skal det legges fram min. 50 mm ledning og ledning defineres som kommunal eiendom. Går avløp i samme grøft som vannledninger gjelder samme grensesnitt som for vannledning. For øvrig avklares grensesnittet i hvert enkelt tilfelle. Dagens ordning hvis en kan kalle det for det er mer tilfeldig, avhengig av om det finnes skriftlig materiale eller ikke. Vanligvis har ikke kommunen overtatt 32 mm ledning, unntatt i områder hvor det i henholdt til overtakelseskontrakten er enighet om slik overtakelse. Disse kontraktene vil fortsatt gjelde for gamle anlegg. Det er ofte diskusjoner om hva som er privat og hva som er kommunalt eierskap til stikkledningsnett. Med denne bestemmelsen er noe av den problematikken ryddet av vegen, selv om enkelte eldre tilfeller som kommer til overflaten, fortsatt må vurderes enkeltvis. Saken synes ikke så omfattende at det er behov for konsekvensutredning. Flere kommuner, bl.a. Steinkjer, har innført denne bestemmelsen. Bestemmelsen om at ledninger som overtas av kommunen fortrinnsvis skal ligge på kommunal grunn, gjelder i tettbebyggelser. Her er det i realiteten ingen endring av dagens praksis. Bygdefiberprosjekt NTE/Fylkesmannen og Namsos kommune kom på banen for seint til å delta i pågående prosjekt med sammenknytning av Nordsiden og Sørsiden vannverk på Otterøya. Når slik sammenbygging er utført kan høydebassenget på Sørsiden vannverk rehabiliteres, dersom dette blir endelig løsning for vannforsyningen for området. Ett alternativ kan være å opprettholde ett vannverk og bruke det andre som reserve-/nødanlegg, fremfor å drive begge optimalt. Plassering avhenger ev. av råvannstilgang, både mhp kapasitet og kvalitet. Dette er enda ikke utredet. Avvik ved Sørsiden vannverk er midlertidig lukket ved desinfeksjon med klor etter høydebassenget. Prioritert utredning er ikke ferdig og har følgelig ingen konklusjon. En vil vurdere avløpssituasjonen i forbindelse med utbygging av nye boligområder i Skomsvollområdet i sammenheng med eksisterende anlegg (pumpestasjon og utslippsledning), med tanke på en framtidig, helhetlig løsning. Dagens situasjon med overflatekloakk i området kan løses ved pålegg til den enkelte anleggseier. Dette anses noe uhensiktsmessig så lenge området er tenkt helhetlig sanert i fremtiden, noe som også vil medføre kostnader for den enkelte eiendom. Namsos bydrift vil foreta en befaring og se an forholdene for å vurdere mulighetene for tiltak. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat): Vi anser at forslaget til planprogram i stor grad peker på de vesentligste spørsmålene som bør vurderes nærmere i hovedplanen. I det vedlagte planmaterialet vises det til at det nylig er utført en ROS-analyse for avløpssektoren. Vi tar forbehold om at tema vi nevner i vår uttalelse kan være beskrevet i denne. Uttak og utslipp av vann til og fra vassdrag Dersom det planlegges betydelig økt uttak av vann i gitte vannforekomster vil dette kunne innebære behov for endring av konsesjon. Ved opprettelse nye, offentlige drikkevannskilder vil disse i utgangspunktet være konsesjonspliktige iht. vannressurslovens bestemmelser. Ved større

8 endringer i uttak vil vannforekomster kunne endre status fra f.eks. god økologisk tilstand (GOT) til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) (jfr. EUs vanndirektiv). Økt utslipp av vann vil kunne påvirke flom- og erosjonsforholdene, særlig i mindre vassdrag. Dette må vurderes før evt. økt utslipp igangsettes. Når vi mottar mer detaljerte planer om uttak og utslipp fra/til vassdrag vil vi vurdere dette i forhold til konsesjonsplikt (jfr. Vannressurslovens 8). Kapasitet Målinger viser at årsnedbøren har økt med 5% over fastlandsnorge i årene sammenliknet med perioden Vinternedbøren har imidlertid økt med hele 17% pga. høyere vintertemperatur. Det er også forventet en økning i avrenningen i Trøndelag med 20-30% fram mot 2050 og det er forventet flere lokale regnflommer. Dersom denne utviklingen fortsetter vil dette ha betydning for dimensjoneringen av vann- og avløpsanleggene. I mange kommuner er disse anleggene i flere områder gamle og kan inneha for lav kapasitet både i forhold til endret arealbruk (økt befolkning, større næringsareal, store, harde flater) og økt nedbør. En gjennomgang av disse forholdene bør gjennomføres, dersom dette ikke allerede er gjort i forbindelse med ROS-analysen. Vi anbefaler kommunen å sørge for at risikoen for økt fare for ras og utglidninger vurderes før legging av nye ledninger, især i områder under marin grense. Ved ledningskryssing av vassdrag ber vi om å bli framlagt planer for dette. Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet. Uttalelsen tas til etterretning og orientering. Det er igangsatt arbeid med ROS-analyse og kapasitetsberegning i forbindelse med klimaendringer. Statens Vegvesen: Statens vegvesen har ingen merknader til forslag til planprogram for hovedplan vann og avløp i Namsos kommune. Halvard Pettersen, Lend: Ca 1985 ble det lagt ned privat stikkledning fra kummen ved veikrysset Lend Vemundvik. Den var beregnet for 2 husstander, i ettertid er det kommet til 1 husstand. Under møtet vi hadde ble det klart at 3 nye husstander ønsker å koble seg til det offentlige vannanlegget. Dette gjør at eksisterende vannledning vil gi for dårlig trykk. Noe som etter vår mening kan være uheldig ved en eventuell brann. Vegard Pettersen, som har overtatt gnr.11/br.nr.10 ønsker å knytte seg på offentlig vanntilbud så snart som mulig. Dette lar seg etter vår mening bare gjøres hvis det legges ny stikkledning. På vegne av innbyggerne på Lend legger jeg fram ønske om at Namsos Kommune overtar eksisterende tilkoblingsledning og oppgraderer den tilstrekkelig til at nye abonnenter kan koble seg til. Det er enighet med abonnenter i området om dimensjonsøkning av vannledning. Kommunens kostnader medfører rør og rørmateriell, kum og koplingsarbeider samt kontroll. Gravearbeider utføres av stedlig entreprenør som dekkes av abonnentene direkte. Kommunens kostnader dekkes over driftsbudsjettet. Kystverket: ( 2 mnd. etter fristens utløp) Kystverket skal ved behandling av kommunale planer gjennom plan- og bygningsloven sin 20-1, ta vare på formålet "Lov om havner og farvann mm av 17. april 2009 nr 19". Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdselen. I tillegg skal Kystverket på samme vis som kommunen, særskilt sørge for at steder med statlig tilrettelagte havner for fiskeri-/fiskeriretta formål blir ivaretatt i samsvar med

9 intensjonene for havneutbygginga. Kystverket har ingen merknader til foreliggende delplan, men ønsker å gjøre oppmerksom på følgende forhold; - Ved senere detaljplanlegging av utslippsledninger, må det spesielt tas hensyn til at avløp (og evt. andre rør/ledningstyper) til sjø, ikke kan godtas i registrerte ankringsområder. - I retningslinjer og plankrav bør følgende tas med: "Før tiltak i/over sjø kan iverksettes, må det foreligge egen tillatelse etter havne og farvannsloven." (Uansett arealplanstatus og i tillegg til for eksempel plan og bygningsloven). Utover dette har ikke Kystverket kommentarer, men ønsker å bli holdt orientert om det videre arbeidet og sluttføring med delplanen. Uttalelsen tas til etterretning. Det tas inn et nytt, generelt punkt 4.10 under Rammebetingelser som viser flere aktuelle lover og forskrifter som må hensyntas. Andre, muntlige henvendelser: - Lauvhammer boligfelt, øvre deler ønsker økt vanntrykk - Høyest liggende deler av Dølvegen ønsker økt vanntrykk - Sandvika, Otterøya ønsker tilknytning til kommunalt vannverk - Fjær/Reitan - ønsker tilknytning til kommunalt vannverk - Beisvågen, ytterst - ønsker tilknytning til kommunalt vannverk - Vemundvik- myrene - ønsker tilknytning til kommunalt vannverk - Namsos Jeger & Fiskeforening v/frank Hestvik bekymret for Tavlåavassdragets framtid Kommentarer: Noen av tiltakene er allerede tatt med som uprioriterte tiltak, etter 2014 i foreliggende plan. De øvrige tas inn i planen på foreløpig uprioritert plassering. Namsos Jeger & Fiskeforenings henvendelse er tidligere kommentert. Vannforsyning til Fjær og Reitan er aktualisert ved at det har kommet inn skriftlig henvendelse hvor 12 huseiere, herunder tre gårdsbruk, har underskrevet på at de er klare for å motta kommunalt vann. For enkelte av disse er vannforsyningen blitt et akutt problem. Fremføring av vannledninger i utkantene er fine vinteroppdrag for kommunens anleggsmannskaper. Det er en klar fordel å drive anleggsarbeid på ubrøytede, telefrie områder vinters tid, fremfor å drive i tettbebyggelser. Oppdrag i telefritt og jomfruelig terreng gir en fornuftig utnyttelse av ressursene, både mhp effektivitet og lønnsomhet. Slike tiltak må derfor vurderes både i forhold til vannforsyning til områder med utilfredsstillende vannforsyning og effektiv utnyttelse av kommunens ressurser. Vurdering Høringen avdekker ikke ukjente problemstillinger eller ønsker. De aller fleste er godt kjent fra før. Enkelte myndighetsorganer kommer med innspill som gjør oppmerksom på forhold som heller ikke er ukjent, men kanskje ikke nevnt spesielt i planen. Hensyntaken til spesielle lovverk er nå tatt med. Hovedsaken er å prioritere tiltakene riktig innenfor de økonomiske rammer som Namsos bydrift må forholde seg til. Namsos bydrift har prioritert slik de mener er riktig og nødvendig. Her vil det selvsagt oppstå uenighet opp i mot brukerne av tjenestene. Ut fra akutte hendelser, nye forskrifter/bestemmelser/pålegg, politiske vedtak, anleggsmessig utnyttelse, bortfall av behov osv. kan det være aktuelt å fravike prioriteringen. For å få gjennomført tiltak innen rimelig tid bør det også være mulig å få tilført mer midler.

10 Saken om reserve vannforsyning, damsikring osv. vil gjennom konklusjonen av en utredning som skal gjennomføres i løpet av 2011 få vesentlig innvirkning på investeringsprogrammet. Miljømessig vurdering Alle tiltak i henhold til denne planen vil bli gjennomført i henhold til vedtatte miljømål.