Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Transkript

1 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/8147 Dato: Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr: 40/17 Innvilget konsesjon på erverv av fast eiendom /37/1 Forbregd - Jan Ivan Bengtsen og Tone K Bengtsen LANDBRUKSSJEFENS VEDTAK: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 av , Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune innvilges søknad om konsesjon fra Jan Ivar Bengtsen og Tone K. Bengtsen for erverv av eiendommen gnr. 37 bnr. 1 i Verdal kommune. Kjøpesummen a kroner ,- kan aksepteres da den ligger innenfor det området avkastningsverdien av eiendommens driftsgrunnlag representerer og hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Vedtaket kan påklages i hht til Forvaltningsloven. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kopi av kjøpekontrakt datert Saksopplysninger: Tone Kirkholt Bengtsen og Jan Ivar Bengtsen søkte konsesjon på eiendommen gnr. 37 bnr.1 i Verdal til kroner ,-. Innherred samkommene avslo konsesjon søknaden på grunn av at prisen var for høy i forhold til avkastningsverdien. Partene valgte å justere prisen forhold til de beregningene som Innherred samkommune kom frem til i avslaget og har innrettet kjøpekontrakten i hht til dette. Tone Kirkholt Bengtsen og Jan Ivar Bengtsen søker om konsesjon på eiendommen gnr. 37, bnr. 1 i Verdal kommune. Eiendommen ligger ca. 3 km fra Verdalsøra. Formålet med ervervet er å skaffe tilleggsjord til erververens eiendom, gnr. 36, bnr. 18 og 20. Eiendommene ligger ca. 1 km fra hverandre mål etter vei. Selger er Paul Marius Landfall. Eiendommen er ubebygd, da Innherred Samkommune har etter jordlovens 12 gitt delingssamtykke til fradeling av tunet for salg av øvrig eiendom som tilleggsjord. Avtalt kjøpesummen er på kr. Søker beskriver sin Landbrukserfaring og bakgrunn

2 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 2 av 6 Jeg har vokst opp på gården Sneppen hos Jens og Eldbjørg Høgli i Inndalen og har i alle år frem til jeg ble ca 20 år, og reiste ut for å studere, hjulpet til med alt fra røkting med melking, foring, fliing/møkking og gjeting til våronn, kultivering og innhøsting, samt skogsdrift og hogst. Har noe erfaring med potet og grønnsaker også men i hovedsak melk og grasproduksjon. Har også noen få år med kornproduksjon. Jeg valgte også landbruk som valgfag på ungdomsskolen og var utplassert på gård i ett år. Jobbet i tillegg som avløser for å spare opp penger fra jeg var 13 år. Jeg har erfaring med, og har håndtert og kjørt alle typer maskiner, traktorer og redskap, både fra min tid på gård, samt gjennom mine erfaringer med verksteddrift og mekanikk. Pløying, gjødselspreding, kalking,gjødsling, slodding, harving, såing, potetsetting, hesjing, silokjøring, rundballepressing, høykjøring, silolegging, ensilering med mer har jeg utført fra jeg var guttungen. Traktorkortet tok jeg da jeg var 15 år, ene og alene pga mitt arbeide på gården. Vi overtok Walum gnr 36, bnr i 1996 og har fra 1999 til 2007 drevet kyllingproduksjon 100% i egen regi sammen med kona Tone. Min kone har jobbet 25 år i Verdal Kommune, men har vokst opp på gården Walum. I 2015 og 2016 gjennomførte vi drenering av 15da her på Walum. Planen har hele tiden vært å kunne bygge opp gården til en bærekraftig enhet som kan gi noen arbeidsplasser etter hvert. Jeg har hatt ett ønske om å kunne leve av gårdsdrifta. Alternativet med å kjøpe en større gård har også vært vurdert og tilstede, uten at vi har lykkes med det. Og bakgrunnen for dette ligger nok i at jeg fra tidlig alder fattet stor interesse for landbruk og det kunne få ting til å vokse og gro. Jeg har også gjennomført arbeidsmiljøkurs for ledere, brannvernkurs, kvalitetssikringskurs og er godt kjent med KSL i landbruket fra 7-8 år med kyllingproduksjon. Har for øvrig også en god del andre kurs, både relevante og irrelevante i denne sammenheng. Jeg er av den grunn i stor grad selvlært når det gjelder det praktiske. Når det derimot gjelder det teoretiske, er jeg utdannet siviløkonom, og mener av den grunn å ha greie forutsetninger for å håndtere landbruksøkonomi samt ivareta og føre en landbruksdrift basert på en god miljømessig og bærekraftig drift som er nødvendig iht dagens lover og forskrifter. I hele 2016 har jeg kun jobbet med utleie og utvikling av egne eiendommer i tillegg til drenering, noe rundballepressing og pakking, samt forberedelse på oppstart av drift på Forbregd. Og for å oppdatere meg selv godt på kornproduksjon gjennomførte jeg derfor kornkurs på Mære høsten 2016 (se vedlegg) og har videre brukt høsten til å planlegge drift og utvikling av jorda de neste par årene. Basert på forhåndsuttalelser om at fradeling og konsesjon var en kurant sak å få godkjent her, er det gjennomført både nedsprøyting, tatt jordprøver, gjennomført analyser, opprettet gjødselplan, sprøyteplan, bestilt kalk, bestilt gjødsel, bestilt såfrø, investert i såmaskin, ny såbedsharv, plog mv og inngått avtaler om tresking og sprøyting. Det er også startet med full opprydding av åkerkanter og planlagt noe grøfting og drenering til sommeren. Se for øvrig vedlegg. På sikt har vi som nevnt tidligere noen større planer, men det får vi komme tilbake til. Jeg var en av de første som investerte i nytt moderne kyllingfjøs i Verdal kommune. Dette skjedde tilbake i Årsproduksjon på fra til kylling pr år i alle disse årene har gitt en total omsetning på i størrelsesorden 30 millioner kroner!!! Med ett småbruk på 38da var det derfor avgjørende for oss å ha gode naboer der vi fikk leie spredeareal av. Uten det hadde ikke dette vært mulig. Forbregd var en av disse gårdene og

3 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 3 av 6 når de nå ønsket å selge jorda til oss ser vi muligheter for å utvikle produksjonen videre her. Å få kjøpt tilleggsjord er nøkkelen for å komme videre, og når vi i tillegg har en sønn på 21 år som er svært interessert i jordbruk og som ønsker å satse i denne næringa, gjør det valget om å satse videre på slektsgården Walum enkelt for oss. Fig. 1 Kart over gnr. 37 bnr. 1 i Verdal Kilde: NIBIO sine gårdskart Fig. 2 Eiendommenes beliggenhet i forhold til hverandre Kilde: NIBIO sine gårdskart Søknaden er vurdert etter konsesjonslovens 1 og 9 Postadresse: Postboks Levanger Tlf Saksbehandler: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Tlf. Organisasjon: Organisasjonsnr E-post: postmottak@innherred-samkommune.no Web:

4 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 4 av 6 Vurdering: For å vurdere saken må en legge konsesjonslovens 1 og 9 til grunn. I 1 om lovens formål står bl.a.: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet ---- Videre i 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) står det.: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Ervervet er innenfor formålet landbruk. Det er et relativt ressurssterkt bruk som omsettes. Avkastningsverdi Det skal legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Rundskrivene M-3/2002, M-7 /2002, M-4/2004, M-1/2010 og M-2/2012 gir retningslinjer for hvordan pris skal vurderes. Kommunen har plikt til å vise hvordan prisvurderinga er foretatt for de enkelte delene av eiendommen, jf. forskrift om saksbehandling i saker etter blant annet konsesjonsloven. Av rundskriv M-3/2002 går det fram at «For landbrukseiendommer som fortsatt skal nyttes til landbruk, må samfunnsmessig forsvarlig pris forstås som en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål som å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital». I rundskriv M-4/2004 er det gitt rammer for hvilke priser på fulldyrka areal som kan godkjennes i konsesjonssammenheng ut fra en bruksverdibetraktning. Det er foretatt en inndeling i svake, middels og gode jordbruksområder, landet sett under ett. Rammene er per dekar: Svake jordbruksområder: kr 700/ kr 1500 Middels jordbruksområder: kr kr 3000 Gode jordbruksområder: kr kr 5000 Siden dette rundskrivet ble utgitt, er kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 til 4 prosent (rundskriv M-4/2004). Dette innebærer at det til de nevnte prisrammene må legges til 75

5 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 5 av 6 prosent. Jordbruksarealene er svært godt arrondert., men er delvis hellende. Den klimatiske beliggenheten vurderes å være god, slik at det kan påregnes av de gode avlinger. Arealene er egnet for både korn og grasproduksjon. Beregnet avkastningsverdi på eiendommen: Kg korn pr dekar: 400 Kornpris: 2,85,- AK-tilskudd laveste sats sone 4: Variable kostnader: 348,- Fastekostnader: 550- Arbeid: 350,- Kapitaliseringsrentefor 4 % (2,85x400)+412 -( )*4 = 7.600,- Nydyrkingsarealets avkastningsverdi settes til kroner 1.000,-, ,- pr. dekar for arealene nedenfor gården og 1200 for arealene, ,- som ligger mot Leksdalsvannet. Til sammen ,-. For å stimulere til rasjonaliseringstiltak kan det for jordbruksareal legges marginal verdibetraktning til grunn når konsesjons vurderes. Man kan akseptere et tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi på inntil 50% for tilleggsjord. I dette tilfellet har Innherred Samkommune valgt å benytte et tillegg på 45 % siden eiendommen ikke grenser mot hverandre. Det er valgt å ikke benytte et tillegg på 45 % på dyrkbar jord, da det er usikkert om dette arealet dyrkes opp. Verdi av dyrka jord: 7600,- x 201 dekar x 45 % tillegg = ,- Verdi av dyrkbar jord: ,- Samlet avkastningsverdi: ,- Hensynet til bosetting Innherred samkommune vurdere det slik at bosettingen i området ikke vil bli endret med denne overdragelsen. Driftsmessig løsning Sammenslåing av arealene vil gi en driftsmessig god og rasjonell løsning. Konsesjonssøker er godt skikket til å drive eiendommen. Søkerne vil bebo og drive den samlede eiendommen. Det settes 5 år lang boplikt på den samla eiendommen. Tunet som er fradelt vil også bli bebodd, slik at det ikke vil bli noen endring bosettingen i området. Det skal også legges vekt på om ervervet fører til en driftsmessig god løsning. Konsesjonssøker bor 1 km fra eiendommen han nå har søkt konsesjon på. Dette vurderes som en god driftsmessig løsning for drift av arealene. Erververs skikkethet Etter rundskriv M-2/2009 er det ikke noe krav om formell landbruksutdanning, og «en skal vise varsomhet når en vurderer spørsmålet» om skikkethet. Konsesjonssøkeren er bonde i dag, og selvstendig næringsdrivende. Han har derigjennom allsidig landbrukspraksis. Ut i fra dette anses erververen absolutt å være skikket til å drive eiendommen. Konkusjon

6 Innherred samkommune - Landbruk og naturforvaltningen Side 6 av 6 Rådmannen finner etter dette at den avtalte prisen kan aksepteres og at det på dette grunnlag kan gis konsesjon. Søkerne er godt egnet til å drive eiendommen, de vurderes å inneha god nok landbruksfaglig kompetanse og ervervet vil medføre driftsmessig god løsning. Forholdet til Naturmangfoldloven I saker som berører naturmangfoldet skal en legge til grunn retningslinjene i naturmangfoldloven 8 til 12, jf. naturmangfoldloven 7. Vurderingene skal gå fram av vedtaket. Ut fra det som er opplyst er det ikke noe som tyder på at eierskifte vil påvirke naturmangfoldet. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i landbruks-, natur- og friluftsområde.