Statens vegvesen. Fv. 715 Nordsetervatent - Austdalen. Merknader ved offentlig ettersyn og høring kommenterte av Statens vegvesen

Transkript

1 Statens vegvesen Rissa kommune Rådhusveien RISSA Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Tone Hammer / / Siri Vanebo Fv. 715 Nordsetervatent - Austdalen. Merknader ved offentlig ettersyn og høring kommenterte av Statens vegvesen Merknader ved høring og offentlig ettersyn av reguleringsplanforslag er oppsummerte, kommenterte av Statens vegvesen og det er tatt inn forslag til endringer. Sør-Trøndelag fylkeskommune Har ingen merknader til planforslaget ut over å minne om aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Aktsomhet overfor kulturminner og fornminner følger av egen lov og trenger strengt tatt ikke spesifiseres i bestemmelsene. 3.3 kulepunkt tre skal være dekkende. Både aktsomhetsplikten og framgangsmåten ved eventuelle funn blir videreformidlet til utøvende. Endring: Merknaden fører ikke til endring på plankart eller i bestemmelsene. Sametinget Har ingen merknader til planforslaget ut over å minne om aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8 også gjelder for samiske kulturminner. som for fylkeskommunen Endring: Merknaden fører ikke til endring på plankart eller i bestemmelsene. Sissel Winther, gnr. 159 bnr. 32 Hytteeiendom nede ved Nordsetervatnet har flere ganger vært utsatt for oversvømmelse på grunn av stor vannstand og har blitt påført delvis store skader. Frykter at forholden blir forverret når det skal bygges ny veg med fylling i vatnet. Etterspør ordninger der det går an å søke tilskudd eller få annen hjelp til å sikre eiendommen. I planarbeidet har det vært lagt vekt på at fylling ikke skal skje ut i vatnet. Det går fram av plankartene at fyllingsfoten ikke ligger nært inntil, men ikke ute i vannet. Hovedsaken til dette er dårlige grunnforhold ute i vatnet. Vegen trekkes derfor inn i terrenget og det er gitt aksept for delvis høge fjellskjæringer med de negative konsekvensene det har. Statens vegvesen har ingen tilskuddsordninger som det blir spurt Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

2 2 etter. Vi vurderer ikke at tiltaket får konsekvenser for vannstanden i Nordsetervatnet og vil da heller ikke påføre negative konsekvenser for hytteeiendommen. Endring: Merknaden fører ikke til endring på plankart eller i bestemmelsene. Kai Nordsether, gnr. 155 bnr. 3 Det etterlyses mer informasjon og kontakt fra vegvesenet underveis i planleggingen. Det etterlyses også informasjon om erstatning av areal etc. Ny avkjørsel med en lengre adkomstveg er planlagt og kan aksepteres dersom det åpnes for samtidig adkomst direkte fra tunet til fv. ved profil ca En åpning i rekkverket her vil lette transport av f.eks. søppelhandtering og lossing av landbruksvarer som kraftfór og kunstgjødsel. En bekk ved profil ca ønskes lagt i rør ned til Nordsetervatnet. I september 2013 ble det gjennomført et felles informasjonsmøte for flere delstrekninger Olsøy Åfjord og der parsellen for Nordsetervatnet var en del. Det er også sendt brev med varsel om planoppstart og senere et nytt brev med varsel om ny planavgrensning. Det er også informert om forslag til endring av avkjørsel ved direkte kontakt med grunneier. Når det gjøres tiltak på veg som i dette tilfellet, skal det samtidig gjøres tiltak for å redusere støybelastningen på boliger langs veglinja. Øvre grense for tålt støy er gitt i Rundskriv T- 1442/2012 fra Miljø- og klimadepartementet. Reguleringsplanen viser en støyskjerm på inntil 2 meter i profilområdet Det er gjort beregninger som viser at det med dette tiltaket oppnås støynivå som vil ligge innenfor kravene. Samtidig som effekten er god er også plasseringen det alternativet som er minst inngripende for eiendommen. Alternativet vil være lokal skjerming av uteplass og/eller lokal høyere skjerm nærmere huset. Ønsket om å etablere enn «busslomme» med direkte tilgang fra tunet kan ikke aksepteres. Brudd i støyskjermen vil føre til at effekten av den faller bort. «Busslomme» eller annen avkjøring er plasskrevende og inngrepet i eiendommen vil i så fall bli mye større enn planlagt. Det tredje motargumentet er plassering av en busslomme i en kurve, noe som er meget uheldig. Selv om trafikkmengden er liten kan det ikke tillates at det etableres praksis med at det står store lastebiler langs vegkanten for lossing av landbruksvarer. Det hevdes fra grunneier sin side at dette bør tillates som alternativ til at lastebiler må kjøre langs en «kronglete gårdsveg». Til det kan sies at den nye avkjørselen både er plassert med bedre siktforhold og med nok plass for oppstilling av lastebil på areal med svak stigning. Når det gjelder utforming av gardsvegen ved tunet kan dette optimaliseres i forbindelse med byggeplanlegging og gjennomføring. Bekk ved profil 3550 skal være ved profil Den går i dag gjennom vegen i rør og forholdene blir ikke endret. En del av merknadene omhandler forhold som vil bli avklart gjennom prosessen med grunnervervet. Det gjelder spesielt erstatning for dyrkajord, skog, plantefelt etc. Endring: Merknaden fører ikke til endring på plankart eller i bestemmelser. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) Ingen kommentarer til planforslaget slik det foreligger. Fremhever at planmaterialet er grundig og godt gjennomarbeidet og synes å hensynta forholdet til de interessene som NVE skal ivareta på en god måte (allmenne interesser i vassdrag og skredfare).

3 3 Det er gjennomført både geotekniske og ingeniørgeologisk vurderinger i henhold til interne og NVE sine krav. Endring: Merknaden fører ikke til endring på plankart eller i bestemmelser. Fylkesmannen i S-Trøndelag Landbruk og bygdeutvikling Omdisponering av dyrka mark ca. 1 dekar dyrkajord blir permanent omdisponert. Det er positivt at der er funnet løsning som begrenser behovet for permanent omdisponering. Midlertidig berørt jordbruksareal ca. 18 dekar blir midlertidig berørt som rigg- og anleggsområde. Dette er areal som skal tilbakeføres og istandsettes etter avsluttet anleggsperiode. FM er i utgangspunktet kritisk til bruk av dyrkajord på denne måten, da det kan være vanskelig å tilbakeføre til samme kvalitet som før inngrepet. Erfaringer tilsier at kjøreskader, jordpakking og innblanding av pukk kan vanskeliggjøre tilbakeføring. Dette er forhold som ikke ivaretas i den foreslåtte planen. At temaet skal inngå i «ytre miljøplan» er ikke tilstrekkelig. Det settes vilkår for egengodkjenning at det tas inn i bestemmelsene hvordan midlertidig berørt jordbruksareal skal håndteres i anleggsfasen og hvordan arealene skal istandsettes i etterkant. Ivaretakelse av matjord i bestemmelsene er det satt krav om ivaretakelse av all matjord. Denne skal mellomlagres separat og tilbakeføres til landbruksproduksjon. FM gir faglig råd om at det innarbeides bestemmelser som sikrer at overskytende matjord tas vare på og brukes til jordbruksformål, primært i nærområdet. Jordmasser som flyttes forutsettes å være fri for smittsomme sykdommer eller uønskete arter. Lokal landbruksmyndighet benyttes til rådgiving. Miljøvern Støy Det anbefales at støygrensen i T-1442/2012 tallfestes for å forhindre fortolking av retningslinjen. Massedeponi Det er store utfordringer knyttet til etablering av massedeponier, da det erfaringsvis viser seg at også forurensede masser blir tilført og da med påfølgende forurensing og avrenning. Det er derfor svært viktig at massenes tilstandsklasse dokumenteres og at det lages plan for mottakskontroll slik at det sikres at all masse som deponeres er ren masse. FM anbefaler at det tas inn bestemmelser om: - Fremdriftsplan, driftstider, sikring mot forurensing, istandsetting, sedimentasjonsbasseng og støy- og støvtiltak. Sosial og helse Interessefeltet synes å være ivaretatt. Samfunnssikkerhet Aktuelle aktsomhetssoner som gjelder flom- og jordskred, samt snøskred må markeres på plankartene. Det fremmes vilkår om at bestemmelser om stabiliseringstiltak og ytterligere grunnundersøkelser tas inn i planen. For oppfølging av grunnundersøkelser og eventuelle fareområder vises det til NVE, sektormyndighet på skred og flom. ROS-analysen bør inkludere en nærmere vurdering av hvordan fremtidig klimaendring kan påvirke tiltaket. Universell utforming Skal ivaretas av fylkeskommunen. Barn og unge

4 4 Ingen merknad. Konklusjon Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning av reguleringsplanen: 1. Det må innarbeides bestemmelser som beskriver hvordan midlertidig berørt jordbruksareal skal håndteres i anleggsfasen, og hvordan arealene skal istandsettes i etterkant. Vilkåret er hjemlet i jordlova Tiltak som skal sikre at grunnforhold er tilstrekkelig ivaretatt i planen må innarbeides i bestemmelsene jf. PBL 4-3. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Anbefaler at støygrensen tallfestes ut fra anbefalingene i retningslinjen T- 1442/ Fylkesmannen anbefaler at det tas inn vilkår for deponiområdet. 3. Det bør innarbeides bestemmelser som sikrer at overskytende matjord tas vare på og brukes til jordbruksformål, primært i nærområdet. Landbruk og bygdeutvikling I dette planområdet er det lite innslag av dyrkajord og det berørte arealet har liten nasjonal verdi. Lokalt kan verdien derimot være stor. Erfaring tilsier at det er vanskelig å gjennomføre et slikt veganlegg uten å gå utenfor topp skjæring eller bunn fylling. For å sikre tilgang reguleres det derfor ofte et rigg- og anleggsbelte med generell bredde. Det kan tas inn en bestemmelse om at kommunen skal medvirke i hvordan anleggsperioden og istandsettingen skal ivaretas. I denne konkrete planen blir lite dyrkajord berørt. Området ved profil er markert for at det skal være mulig å slake ut terrenget sånn at det i ettertid kan brukes som traktorjord. I området ved profil ligger den dyrkajorda som har høyeste produksjonsevne. Her skal det kun gjøres en enkel breddeutvidelse og det lite trolig at hele anleggsbeltet blir tatt i bruk. Avtatt matjord vil da først og fremst bli brukt til overdekking av disse områdene, og bestemmelse om dette er tatt inn i 3.3 kulepunkt to. At det i det nærmeste arealet til veganlegget vil bli påført jordpakking og kjøreskader er ikke til å unngå så lenge anleggstrafikken ikke kan gå på eksisterende vegtrase. Regulering av denne trafikken kan ikke gjøres for detaljert da det vil påføre store ekstrakostnader på anlegget. Eier/bruker av arealet vil få sitt økonomiske tap dekket og arealene vil erfaringsmessig komme tilbake til normal produksjonsevne etter noen år. Det er tatt inn en bestemmelse om at matjord skal tas av og lagres separat, jfr. bestemmelsene 3.2 kulepunkt to. Jorda i planområdet har vært brukt til grasproduksjon og er mest egnet til denne driftsformen. Det er ikke kjent at jord brukt til grasproduksjon kan inneholde smittsomme sykdommer. «Uønskede arter» er et uspesifisert begrep. Svv mener at 3.2 i bestemmelsene skal være dekkende for både undersøkelsesplikt og tiltaksplikt. Tiltak og tiltaksplikt følger dessuten av særloving. Endring: Rissa kommune foreslår bestemmelse om egen medvirkning i hvordan landbruksareal skal være ivaretatt i arbeidet med «ytre miljø»-plan. Miljøvern Støygrenser skal være ivaretatt gjennom særlovning (forurensingsloven). I tillegg er det gitt retningslinjer for hvordan støy skal ivaretas i planleggingen, T-1442/2012.

5 5 Dersom lovgiver hadde hatt ønske om at grenseverdiene som er tatt inn i retningslinjene skulle være absolutte burde retningslinjen være gitt som forskrift. Det er nemlig det som skjer når grenseverdiene tas inn i reguleringsplanen. Massedeponiet skal brukes til deponering av avtatte overflatemasser som ikke kan brukes i anlegget og til steinmasser. Andres fylling av masser blir ikke tillatt i området. Med bakgrunn i en generell miljøkartlegging av vegskråninger, utført av Multiconsult 2014, er det ingen indikasjon på at det finnes forurensede masser innenfor planområdet. FM har tidligere sluttet seg til at denne rapporten kan legges til grunn for vurdering av sannsynligheten forurenset grunn i nærområdet til veg. Deponiet bygges opp med en steinfylling ned mot vegen for at det ikke skal legges trykk på områdene på motsatt side av vegen. Denne «veggen» kan gjøres ugjennomtrengelig ved hjelp av duk og vil da hindre avrenning ned til vassdraget. Fremdriftsplan vil være nært knyttet til fremdriftsplanen for veganlegget og avslutningstidspunkt er satt i 3.1 kulepunkt seks. Krav om driftstider vil være dekket av godkjent utslippstillatelse, jfr. bestemmelsene 3.1 kulepunkt 4. Det samme vil være krav om sikring mot forurensing, sedimentasjonsbasseng og støv- og støytiltak. Endring: Det tas inn i bestemmelsene at grenseverdier for støy også skal gjelde for driftsfasen. Samfunnssikkerhet aktsomhetsområder for flom- og jordskred, samt snøskred er NVE sitt ansvarsområde. Lett tilgjengelig opplysninger om slike område ligger på deres nettside og blir oppdaterte. Kvaliteten på disse kartene er ikke egnet til å overføres til plankartene. Grensene vil kunne oppfattes som eksakte dersom de blir tatt med. I en plan vil sonene måtte reguleres som hensynssoner og må da ha en klar avgrensing, noe som NVE sine kart ikke har. For veganlegget sin del vil det bli laget så store grøfter mellom skjæringen og vegkanten at eventuelle ras skal fanges opp. Krav gitt i interne handbøker vil bli fulgt. Endring: En henvisning til at råd gitt i geoteknisk rapport og ingeniørgeologisk rapport kan tas inn i bestemmelsene. Geoteknisk rapport har nr. Ud981-GEOT-R1 Ingeniørgeologisk rapport har nr. Ud981-GEOL-R1_rev1 Statens vegvesen foreslår følgende formulering i bestemmelsene: «Stabiliteten i området skal ikke påvirkes negativt i noen stadier av byggeprosessen. Råd og anbefalinger gitt i Ud981-GEOT-R1 og Ud981-GEOL-R1_rev1 skal legges til grunn for oppfølging i byggefasen.» Sosial og helse/ Universell utforming/ Barn og unge ingen kommentar eller endringer. Ressursavdelinga plan og prosjekteringsseksjonen Med hilsen Hammer Tone planprosjektleder

6 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 6