ufisk Utvikling av Utdanning i Fiskeri- og havbruksvitenskap

Transkript

1 ufisk Utvikling av Utdanning i Fiskeri- og havbruksvitenskap 1. Innledning Marine næringer har et hav av muligheter, og offisielle prognoser regner med en seksdobling av verdiskapingen i årene som kommer 1. Videre vekst er imidlertid avhengig av at en rekke problemstillinger løses, og marin sektor er derfor avhengig av forskningsbasert kunnskap og kompetanse 2. Med et særlig ansvar for marin høyere utdanning, stiller dette krav til Norges fiskerihøgskole (NFH). For fortsatt å kunne være en hovedleverandør av utdanning til sjømatnæringa, ønsker NFH å videreutvikle fiskeri- og havbruksstudiet. Ambisjonen er at våre kandidater skal være sentrale i å utnytte muligheter og løse utfordringer for å forløse det potensialet som fins for videre bærekraftig vekst. Formålet med ufisk-prosjektet er å utvikle fiskeri- og havbruksutdanninga til en interaktiv læringsarena. Med interaktiv menes et dynamisk læringsmiljø hvor studenter i samarbeid med vitenskapelig ansatte, marint næringsliv og forvaltning utvikler ferdigheter i problemløsning og helhetlig tenking rundt sentrale og aktuelle problemstillinger i sektoren. I tillegg til den kunnskapsbasen utdanninga gir studentene, vil kandidatene på denne måten lære å lære. Dette vil øke evnen til å tilegne seg ny kunnskap fra ulike kilder, og å finne nye løsninger på nye utfordringer. ufisk omfatter tre hovedaktiviteter: 1) Utdanning i samarbeid med arbeidslivet. Gjennom arbeidspraksis, besøk og gjesteforelesninger vil studentene jobbe med virkelige problemstillinger og dermed få et realistisk bilde av framtidas sjømatnæring. 2) Studentaktiv forskning. Ved å delta i pågående forskningsprosjekter samt gjennomføre mindre egendefinerte prosjekter får studentene komme tettere på kunnskapsproduksjonen og tilegne seg vitenskapelige metoder og normer. 3) Tverrfaglig problemløsning. Gjennom tverrgående seminarer og spill (virtuelle virkeligheter) vil studentene få trening i å sette sammen kunnskap og erfaringer fra flere forskjellige disipliner, arenaer og kunnskapskilder. Til sammen vil ufisk innebære utvikling av nye og bedre virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisningskvalitet og videre bidra til tettere samarbeid mellom forskning, studenter og arbeidsliv. Prosjektet, og de foreslåtte tiltakene, er alle solid forankret i UiTs, fakultetets og instituttets strategier, i fagmiljøet og blant studenter. 2. Fiskeri- og havbruksstudiet Studieprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap er et flaggskip ved UiT. Studietilbudet er flerfaglig og næringsrettet, og det har i en årrekke utdannet fiskerikandidater med førstehånds kjennskap til alle sider ved marin næringsvirksomhet. Uteksaminerte kandidater har en ettertraktet kompetanse, og studieprogrammet har gitt en unik mulighet for ulike karriereveier både nasjonalt og internasjonalt. Siden opprettelsen av studiet i 1972 er det blitt utdannet ca. 700 kandidater. Disse har 1 Olafsen mfl. (2012) Verdiskapning basert på produktive hav Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) 2 Reve og Sasson (2012) Et kunnskapsbasert Norge. Oslo: Universitetsforlaget 1

2 i dag sentrale stillinger innenfor alt fra sjømatbedrifter og marin industri, til forvaltning og rådgivning, utdanning og forskning. Dagens studietilbud er organisert i et bachelorprogram og et masterprogram. Siktemålet er å gi studentene en helhetlig forståelse av samspillet mellom biologiske, økonomiske, teknologiske og samfunnsmessige faktorer, og at de skal lære å arbeide selvstendig med ulike fiskeri- og havbruksrelaterte problemstillinger. Studieplanen består av en nøye sammensatt kursportefølje for å imøtekomme dette. Etter tre semestre på bachelornivå velger studentene spesialisering i én av fire studieretninger (ressursforvaltning, marked og ledelse, havbruk eller sjømat), og de fortsetter på den samme studieretningen på masternivå. Kursplan for bachelor- og masterprogrammene samt læringsmål finnes i vedlegg A. Undervisningsmetodene varierer fra tradisjonell plenumsundervisning og seminarer med oppgaveløsning og diskusjon, laboratoriearbeid og eksperimenter, til tokt og ekskursjoner. I tillegg til den faste staben brukes det gjesteforelesere fra næring og forvaltning, og flere studenter velger å skrive semesteroppgaver og masteroppgaver i samarbeid med eksterne partnere fra sjømatsektoren. Kursene evalueres hvert semester gjennom questbackundersøkelser blant studenter, samt dialog i programstyret hvor både studenter og ansatte er representert. Tilbakemeldingene på undervisningen er generelt gode. Tett kontakt med foreleserne er noe studentene verdsetter høyt. På jevnlig basis evalueres også studiet som helhet med eksterne deltakere. Forrige hovedrevisjon var i Det flerfaglige og næringsrettede studieprogrammet har mange kvaliteter. Kandidatundersøkelsen ved UIT i 2010 viste at fiskerikandidater har stort utbytte av både fagkompetansen og de generelle ferdighetene de har opparbeidet seg gjennom studiet i sin karriere. Modellen for studiet har også blitt kopiert ved universiteter i flere andre land, blant annet på Island, i Namibia og i Vietnam. 3. Behov for videreutvikling Til tross for mange kvaliteter ved studiet er det særlig tre drivere som nå aktualiserer endringer: 1) endret rekrutteringsmønster, 2) næringsmessige omstillinger, og 3) nye krav og forventninger til undervisningskvalitet. Vi har opplevd en tydelig dreining i rekrutteringa til fiskeri- og havbruksstudiet. Tidligere var det vanlig at studentene hadde erfaring fra arbeid innen fiskeri og havbruk, og god kjennskap til næringa ved studiestart. Fram til 1990-tallet var relevant praksis også et av opptakskravene. I dag kommer hovedtyngden av søkerne direkte fra videregående skole, og mange starter på fiskeri- og havbruksstudiet uten relevant arbeidserfaring eller praksis. Som en konsekvens av dette opplever vi at flere av studentene faller fra i løpet av bachelorstudiet. De ser ikke relevansen av de kursene de tar fordi de ikke har noe å relatere dem til. Tidligere studenter problematiserer også dette, og oppgir tettere kontakt med arbeids- og næringsliv underveis i studiet som en mulig forbedring ved studiet 3. Norsk sjømatnæring har også gjennomgått omfattende endringer. Den tradisjonelle fiskerinæringa har fått redusert betydning, samtidig har havbruksnæringa og annen biomarin industri hatt en formidabel vekst. Både næring og forvaltning preges i dag av høy kompleksitet og rask endringstakt. Det etterspørres bedre kunnskap for å fjerne flaskehalser, utføre god forvaltning og legge til rette for en utvikling som er bærekraftig både i biologisk, økonomisk og sosial forstand. De politiske visjonene for framtidig vekst og verdiskaping er store. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning , er «hav» utpekt som et satsingsområde. «Verdens fremste 3 Kandidatundersøkelsen UIT 2

3 sjømatnasjon» lyder det politiske slagordet for marin sektor 4. I denne situasjonen er det ikke nok med en utdanning der studentene lærer litt om alt. Innholdet må hele tiden være i forkant og relevant for framtidens marine sektor. Fortrinnene ved en flerfaglig utdanning må nettopp være at den gir et bedre grunnlag for å tenke helhetlig, kombinere ulike typer kunnskap og utvikle nye innovative løsninger. Et tredje moment er den økte oppmerksomheten omkring undervisningskvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning. Universitetene har tradisjonelt vektlagt forskning framfor undervisning, noe som har lagt føringer for prioritering av arbeidstid. Resultatet er at fokus på undervisning og utvikling av undervisningskompetanse har kommet i annen rekke. Økt konkurranse om studenter, samt viktige signaler fra Kunnskapsdepartementet og læresteder, har imidlertid initiert endringer på dette området. Nye krav og forventninger til bl.a. pedagogisk og didaktisk kompetanse, fleksibilisering og nye metoder har bidratt til økt bevissthet om utdanningskvalitet. På NFH har dette blåst liv i ønsket om å utvikle fiskeri- og havbruksstudiet fra et flerfaglig til et tverrfaglig program. Det har også gjort kollegiet mer oppmerksom på frafallsproblematikk og skapt interesse for nye undervisningsmetoder. 4. Målsettinger Den overordnede målsettingen med fiskeri- og havbruksstudiet er å tilby en fremragende utdanning for morgendagens sjømatnæring. Våre kandidater skal være høyt kompetente bidragsytere til marin næringsutvikling, forvaltning og kunnskapsutvikling. Dette innebærer at fiskeri- og havbruksstudiet må være relevant for marin sektor, at kompetansen som produseres må være forskningsbasert og at studentene må få trening i helhetlig problemløsning. ufisk skal videreutvikle studiet ved å styrke alle disse dimensjonene. Basert på denne målsettingen og behovene for videreutvikling har prosjektet følgende delmål: 1) Fiskeri- og havbruksstudiet skal gi studentene kunnskap og ferdigheter som er viktig for og etterspurt i marin sektor. 2) Fiskeri- og havbruksstudiet skal gi studenter kompetanse i forskningsbasert kunnskapsproduksjon. 3) Fiskeri- og havbruksstudiet skal gi studentene trening i å løse komplekse problemer. ufisk skal også utvikle nye undervisningsmetoder. I tillegg til å være et middel for å nå målene i dette prosjektet, er det et mål i seg selv å bidra til økt utdanningskvalitet. Prosjektet har derfor et ytterligere delmål: 4) Utvikle forskningsbasert interaktiv utdanning. 5. Prosjektbeskrivelse Hovedaktiviteten i dette prosjektet er altså å utvikle interaktive læringsarenaer. Målsettingen skal nås gjennom tettere samhandling mellom arbeidsliv, forskning og ulike disipliner. Dette er operasjonalisert i tre hovedtiltak som svarer til delmålene 1-3: 1) Utvikle og gjennomføre utdanninga i samarbeid med arbeidsliv 2) Legge til rette for studentaktiv forskning 3) Innføre tverrfaglig problemløsning. Sammenhengene mellom arbeidspakkene er illustrert i figur 1. Selv om de er skissert som tre ulike typer aktiviteter er det viktig å poengtere at de henger sammen og utgjør en helhet. 4 Meld. St. 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon. 3

4 AP 1: Utdanning i samarbeid med arbeidsliv Interaktive læringsarenaer AP 2: Studentaktiiv forskning AP 3: Tverrfaglig problemløsning Figur 1: Tre arbeidspakker for interaktive læringsarenaer; utdanning i samarbeid med arbeidsliv, studentaktiv forskning og tverrfaglig problemløsning Arbeidspakke 1: Utdanning i samarbeid med arbeidslivet Målet med arbeidspakke 1 er at studentene skal få kompetanse og ferdigheter som etterspørres i marin sektor. For å få til dette vil vi gjennomføre deler av utdanninga i samarbeid med arbeidslivet. Erfaringer viser at utdanning i samarbeid med arbeidslivet resulterer i mer motiverte studenter, økt gjennomføringsgrad, og at kandidatene lettere får jobb 5. Stjernøutvalget 6 viet også samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv betydelig oppmerksomhet, og vektla blant annet at det må arbeides med forpliktende samarbeid mellom partene. Det fins mange former og grader av samarbeid i utdanningsøyemed. I fiskeri- og havbruksstudiet har vi erfaring med gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og oppgaveskriving i samarbeid med bedrifter eller organisasjoner i sjømatnæringa. For å komme enda tettere på utviklinga i næringa, vil vi gjennomføre følgende aktiviteter: 1a) Opprette partnerorganisasjoner NFH vil inngå avtaler med partnerorganisasjoner fra ulike deler av verdikjeden i sjømatsektoren, både innenfor næring, utdanning og forvaltning. Avtalen skal være gjensidig gunstig for NFH og organisasjonen. Partnerorganisasjonene forplikter seg til å tilby praksisplass, relevante case og gjesteforelesninger, og får til gjengjeld gratis arbeidskraft til avgrensede prosjekter, samt faglig veiledning fra NFHs ansatte. Partnerorganisasjonene vil også få anledning til å delta aktivt i kunnskapsutviklingen innenfor sine respektive fagområder, samt komme med innspill til videreutvikling av våre utdanningsprogrammer. Intensjonserklæringer om samarbeid med 20 relevante organisasjoner i hele sjømatsektorens verdikjede finnes i vedlegg B. 1b) Innføre arbeidspraksis Det opprettes et studiepoenggivende kurs som er dedikert til arbeidspraksis i en partnerorganisasjon i femte semester i bachelorprogrammet. Praksisen skal være relatert til valgt studieretning. Kurset vil bestå av tre ukers sammenhengende praksis etterfulgt av semesteroppgave og et refleksjonsnotat angående praksisoppholdet. Studentene vil få faglig veiledning fra NFHs ansatte underveis. 5 Næss mfl. (2012). Samarbeid med arbeidslivet i studietiden. Omfang, typer og nytte av samarbeid. NIFU 48 6 NOU 2008: 3 Sett under ett ny struktur i høyere utdanning 4

5 Oppgaven skal presenteres digitalt og gjøres tilgjengelig for den aktuelle partnerorganisasjonen, forelesere, veiledere og medstudenter. 1c) Tilegnelse av karriereferdigheter Studentene skal søke på praksisplass i de aktuelle bedriftene på samme måte som ved en vanlig jobb. Motivasjonsbrevet skal gi en faglig begrunnelse for valg av bedrift og relevans av arbeidsoppgaver. På dette punktet vil NFH samarbeide med Senter for karriere og arbeidsliv (SKA) ved UiT, som skal holde kurs for studentene i kartlegging av kompetanse og motivasjon, og utforming av søknad og CV. Dette bidrar til at studentene utvikler sine karriereferdigheter, og starter sin bevisstgjøring av egne akademiske ferdigheter og fagkunnskaper, noe som er etterspurt både i praksisperioden, studieløpet og i framtidig jobb i arbeidslivet. Intensjonserklæring fra SKA finnes i vedlegg C. Arbeidspakke 2: Studentaktiv forskning Arbeidspakke 2 omhandler studentaktiv forskning der delmålet er at studentene skal få trening i forskningsbasert kunnskapsproduksjon. Studentaktiv forskning innebærer at studentene får praktisk erfaring med forskning og utvikling i løpet av studietiden. Ambisjonen er at studentene ikke skal være passive mottakere av kunnskap, men aktive utviklere av kunnskap. Istedenfor å betrakte læring som «overføring av kunnskap», er studentaktiv forskning en metode for deling både av problemer og løsninger mellom studenter og vitenskapelige ansatte. Studentaktiv forskning vil gi nyttige ferdigheter uavhengig av videre karrierevei. Ved at studentene kommer tettere på forskningsprosessens metoder og utfordringer, vil de også kunne tilegne seg en mer grunnleggende forståelse av forskningens idealer, normer og koder. Denne forståelsen av studentaktiv forskning er også i overensstemmelse med den siste forskningsmeldingen der regjeringen melder at de ønsker at flere studenter får erfaring med forskning og utvikling allerede på bachelornivå 7. Studenter er allerede involvert i forskning og forskningsmetoder i fiskeri- og havbruksstudiet. Det mest åpenbare eksemplet på dette er masteroppgaven som er et selvvalgt forskningsprosjekt i samarbeid med veileder. Underveis i studiet har studentene metodekurs, og de får analyse- og skriveferdigheter gjennom semesteroppgaver. For ytterligere å vektlegge studentaktiv forskning vil vi gjennomføre følgende aktiviteter: 2a Introdusere kritisk tenkning raskere i programmet. Kritisk tenkning er en av grunnferdighetene studentene bør lære seg gjennom en universitetsutdannelse. Dette er særlig viktig i informasjonsalderen hvor overbevisninger og antakelser ofte presenteres som kunnskap. NFH ønsker å sikre at studentene utvikler kritisk tenkning, både med hensyn til egne læringsprosesser, men også innenfor de temaene de studerer. I det første semesteret på bachelorprogrammet skal studentene på ekskursjon til ett eller flere kystsamfunn hvor de besøker marine bedrifter. I forberedelsen til ekskursjonen skal studentene i grupper utarbeide relevante spørsmål til ulike aspekter ved virksomhetene. Etter ekskursjonen skriver de et obligatorisk arbeidskrav knyttet til møtet med bedriftene, inkludert oppfølgingsintervjuer, for å sammenfatte de kritiske temaene de har identifisert. 7 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Regjeringens forskningsmelding. 5

6 2b) Innføre bacheloroppgave Det opprettes et studiepoenggivende kurs tilegnet et avgrenset forskningsprosjekt innenfor valgt studieretning på bachelornivå. Studentene skal gjøre litteraturgjennomgang og utvikle en problemstilling de skal løse. På denne måten vil de allerede i bachelorstudiet bruke de ferdighetene de har tilegnet seg i kritisk tenking, metodeinnsamling og analyse. Studentene vil få veiledning fra vitenskapelige ansatte i forskningsgruppene som jobber med temaer koblet til studieretningen. 2c) Legge til rette for deltakelse i pågående forskningsprosjekter Forelesere, veiledere og forskere vil inkludere studenter i pågående forskningsprosjekter, for eksempel til å gjøre litteraturgjennomganger, samle inn data, utarbeide analyser og sammenfatninger, teste metoder eller formidle resultater. Grad av involvering må avstemmes med øvrige forpliktelser og hvor langt studenten(e) har kommet i utdanningsløpet. Arbeidspakke 3: Tverrfaglig problemløsning Målet med arbeidspakke 3 er å etablere nye arenaer for tverrfaglig problemløsning i fiskeri- og havbruksvitenskapsstudiet. Hensikten er at studentene skal få trening i å løse komplekse problemer. Mange av de sentrale utfordringene i sjømatsektoren, for eksempel kvalitetssvikt, bærekraftig ressursutnytting og innovasjon, forutsetter koordinert innsats fra mange aktører og kompetanse fram flere fagdisipliner. Styrken til fiskeri- og havbruksvitenskapsstudiet har vært at kandidatene har fått et bredt kunnskapstilfang, at de vet både hvor de må gå og hvordan de må kommunisere med eksperter på ulike fagfelt. Det har likevel vært opp til studenten å utnytte disse fordelene. Ambisjonen i dette prosjektet er å utnytte det potensialet som finnes for faglig integrasjon og tverrfaglig problemløsning. Tverrfaglig problemløsning går ut på å anvende kunnskap fra ulike disipliner på samme tid for å løse et problem. Ved at ulike disipliner snakker sammen og løser problemer skjer det også læring på tvers av etablerte disipliner, både for studenter og lærere. Nye modeller og konsepter kan i sin tur bidra til innovasjon og ny innsikt. For å få til dette har vi planlagt følgende aktiviteter: 3a: Innføre tverrgående undervisning og seminarer Gjennom studiet tar studentene kurs innenfor både biologi, kjemi, ressursøkonomi og forvaltning. For å oppnå tverrfaglighet vil forelesere samarbeide om undervisningen slik at studentene blir presentert for et mer integrert undervisningsprogram. Alle kurs består av en undervisningsdel og en seminardel. Hensikten med seminarene er å invitere studentene til aktiv anvendelse og kritikk av stoffet som behandles i kursene. Slik skal det fortsatt være. Det nye her at vi i tillegg vil innføre seminar der studentene må bruke kunnskap fra flere av kursene de tar i et gitt semester for å kunne løse seminaroppgavene. Slike tverrgående seminarer gir anledning til å jobbe med relevante problemstillinger fra flere faglige vinkler og perspektiver. 3b: Designe et serious game Seriøse spill (serious games) er betegnelsen for spill som har et annet formål enn underholdning og er et effektivt pedagogisk verktøy for aktiv, eksperimentell og problembasert læring. Studier viser at seriøse spill gir bedre konseptuell forståelse, høyere motivasjon og flere ferdigheter 8. 8 Girard mfl. (2013). Serious games as new educational tools: how effective are they? A meta-analysis of recent studies. Journal of Computer Assisted Learning 29. 3, s

7 NFH vil designe et «seriøst spill» for fiskeri- og havbruksstudiet. Studentene får tilgang til spillet når de starter på bachelorstudiet. Spillet er en simulering av virkelige problemstillinger der oppgaven er å finne løsninger på dem. På denne måten får studentene tidlig trening i å koble sammen relevant kunnskap for å løse problemer. Gjennom de ulike kursene studentene tar, tilegner de seg kunnskap de trenger for å komme videre i spillet. Studentene vil også kunne utnytte erfaringer fra praksis og forskningsprosjekter, og virkelige hendelser i sjømatsektoren vil bli lagt inn som premisser eller «game changers» underveis. Spillet kan brukes som et undervisningsverktøy i samtlige kurs samtidig som spillet er en overbygning av flere sentrale kurs og læringsmål. Spillet må suppleres med seminarer (se 3a) og avsluttes etter bachelorstudiet. Ev. kan det utarbeides et nivå 2 for masterprogrammet. 3c: Ta i bruk ulike verktøy for tverrfaglig problemløsning Spillet i 3b) vil ha en viss utviklingstid. I denne tiden vil vi også teste enklere spillformer og caseløsninger i seminar og undervisning. Samtidig som dette er viktig for utviklingen av et metaspill vi kan bruke gjennom hele programmet, vil disse mindre verktøyene ha en viktig læringseffekt for studenter og forelesere. 6. Gjennomføring I henhold til utlysningskriteriene er dette konkrete prosjektet planlagt for en periode på to år. Planen er imidlertid at prosjektet skal resultere i implementering av tiltakene på permanent basis. Store endringer krever stor oppmerksomhet, dedikasjon og engasjement i perioden, samtidig som programstyret og andre ansatte allerede har andre definerte ansvarsområder og oppgaver. For å gjennomføre prosjektet på en god måte og samtidig sikre smidig overføring til stabile strukturer, vil prosjektet ha en prosjektleder og hver arbeidspakke ha en hovedansvarlig. Disse vil fungere som koordinatorer for sine respektive deler og vil i samarbeid med programstyret, instituttledelsen, øvrige ansatte og studenter initiere og gjennomføre tiltakene. Et flytskjema som gir oversikt over aktivitetene de neste to årene er gjengitt i figur 2. 1k 2k 3k 4k 5k 6k 7k 8k Videre Rekruttere partnerorganisasjoner Workshops partnerorganisasjoner Praksispilot - gjennomføring Praksispilot - evaluering Arbeidspraksis ordinær Bacheloroppgave pilot Bacheloroppgave - evaluering Bacheloroppgave ordinær Tverrfaglig samarbeid kollegium Serious game utvikling Serious game - betaversjon Serious games pilot, 1.år Seminar/kurs utdanningskvalitet mm Referansegruppe Følgeforskning Prosjektevaluering Figur 2: Flytskjema. K=kvartal. Videre henviser til at aktiviteten vil fortsette utover toårsperioden Milepæler: M1: Samarbeidsbedrifter fra sjømatnæringa er rekruttert. M2: De første åtte studentene har gjennomført praksiskurs. M3: De første åtte studentene har gjennomført forskningskurs. 7

8 M4: Betaversjon av «serious game» er ferdigstilt. M5: Praksis- og forskningskurs er tilrettelagt for alle studenter. M6: Alfaversjon av serious game er ferdigstilt. 7. Risiko- og sårbarhetsvurdering ufisk vil innebære store endringer for undervisningskvalitet og ledelse av fiskeri- og havbruksvitenskapsprogrammet. Prosjektet er derfor ikke uten risikofaktorer som kan begrense måloppnåelsen. I det følgende redegjøres for slike faktorer samt hvordan vi vil møte dem. NFH ser det som kritisk å utvikle en god relasjon til partnerorganisasjonene for at samarbeid om utdanning skal være vellykket. Dette omfatter kommunikasjon og tidlig forståelse av organisasjonens behov og begrensninger, god oppfølging og dialog underveis, og evne til å gjøre endringer ved behov. For å redusere risikoen knyttet til disse momentene vil NFH arrangere en workshop med partnerorganisasjoner som allerede har skrevet en intensjonserklæring og andre interesserte. Workshopen vil være en del av programmet under «SmartLink 9» som arrangeres av UiT 5. mars Formålet med workshopen er å drøfte muligheter og begrensninger i samarbeidet om utdanning av de beste hodene til sjømatsektoren, og vil være med å spisse rammevilkårene for samarbeidet. I tillegg til dette vil arbeidspakkelederen være fast kontaktperson for partnerorganisasjonene som sammen med vår «professor fra næringslivet», Randi Karlsen, ha jevnlig kontakt, ta imot feedback og være et bindeledd mellom referansegruppen (se kap 10) og NFH 10. Videre vil det være en risikofaktor å få tilstrekkelig med praksisplasser samt å ha gode praktiske gjennomføringsordninger for transport, reise og opphold for studentene. Det er også uvisst når i studiet det er optimalt å gjennomføre praksis, og dersom vi opplever mye «prøve- og feiling» kan det svekke motivasjonen til involverte parter. For å redusere risikoen ved oppstart, vil vi gjennomføre et pilotprosjekt med praksis høsten Dette vil gi anledning til å utforske hvor krevende gjennomføringen er og hvilke muligheter som finnes ved praktisk tilrettelegging, samt grundig evaluering av alle faser uten at for mange aktører har vært involvert. En ytterligere risikofaktor er at studentaktiv forskning kan bli for ressurskrevende slik at resultatet er overflatisk samarbeid. For eksempel vil det være økte kostnader å innføre forskning i utdanning allerede på bachelornivå. Videre er det mange forelesere som mangler erfaring i å involvere laveregrads-studenter i egen forskning, og vil trenge en «verktøykasse» for gjennomføringen. Studentaktiv forskning vil derfor kreve ressurser både til planlegging, utvikling og kompetanseheving. For å redusere risikoen vil vi i første prosjektår prøve ut ulik grad av studentinvolvering i ulike typer prosjekter hos prosjektledere som allerede er åpne for denne typen samarbeid. I evalueringen av dette arbeidet vil disse dele sine erfaringer. På denne måten legger vi opp til en spredningseffekt. Vi vil også legge til rette for pedagogisk kompetanseheving blant ansatte. Tiltaket tverrfaglig problemløsning vil kreve ressurser både i form av tid og kostnader. Den aller største risikofaktoren er likevel holdningsendringen. Et vellykket prosjekt krever at synet på læring endres slik at den akademiske kulturen fremmer studentenes læring i dypere forstand. Hvis vi ikke lykkes med å få til en kollektiv endringsprosess, vil heller ikke innholdet i for eksempel spill eller seminarer bli vellykket, og studentene får begrensede læringseffekter. For å redusere denne risikoen vil NFH gjennomføre jevnlige faglærermøter med intern formidling og kunnskapsdeling mellom de enkelte fagområdene på NFH, og også starte med tverrgående seminarer blant ansatte for å prøve ut 9 Arrangementet er under planlegging, «SmartLink» er arbeidstittelen. 10 Randi Karlsen er leder i sjømatbedriften Brødrene Karlsen på Senja, og engasjert i deltidsstilling på NFH. 8

9 ulike versjoner av konseptet. I tillegg vil vi gjennomføre kurs og seminarer i didaktikk og digitale metoder. 8. Evaluering og følgeforskning Prosjektet vil inngå i evalueringsrutinene til Norges fiskerihøgskole. Dette omfatter semesterevalueringer via questback og programstyremøter, samt jevnlige vurderinger av rekruttering, gjennomføring og resultater (se kapittel 2). Dette er viktige rutiner, men likevel ikke tilstrekkelige for å vurdere nytte- og læringseffekt av studierevisjonen. NFH vil derfor forsterke rutinene med aktiv evaluering underveis, samt forskning på utdanning for sjømatsektoren. Evaluering underveis NFH oppretter en referansegruppe bestående av representanter fra partnerorganisasjoner, ansatte og studenter for dialogmøter og evaluering. I utviklingsperioden vil det sentrale fokuset være å raffinere planene slik at tiltakene er smidige og formålstjenlige for alle parter. Særlig vil det være viktig å finne en god avstemming mellom ressurser og krav slik at tiltakene kan gjennomføres på fast basis. I gjennomføringsfasen vil dialogmøtene være færre og mer prinsipielle. Gruppen vil kommentere innspill og nye ideer, samt være en feedback-loop til alle NFHs aktiviteter. På denne måten kan tilbakemeldingen føre til forbedret praksis både i prosjektet og i øvrig drift. Forskning på utdanning Forskning på utdanning er sentralt for å sikre kunnskapsbasert videreutvikling av utdanningsprogrammer. For å bidra til dette vil NFH opprette et følgeforskningsprosjekt av «ufisk» basert på idealer fra aksjonsforskning. Det sentrale her er at man forsker på metoder og prosesser samtidig som de utvikles. Sentrale verktøy er erfaringsdeling og refleksiv utforming av nye eller forbedrede tiltak. Aksjonsforskning kan på denne måten forstås som en type «metalæring» hvor resultatene bidrar til organisasjonslæring og utvikling. For å gjennomføre dette forskningsprosjektet vil fakultetet allokere en rekrutteringsstilling i perioden. RESULT vil delta i veiledningsteamet, se vedlegg C. I tillegg til følgeforskningen vil prosjektet bli brukt som case i forskningsprosjektet «iengage Virtual Research Environment for Public Engagament in Research and Innovation». iengage er et EUprosjekt som omhandler hvordan vanlige folk kan engasjere seg i forskning og innovasjon. ufisk er et av ni casestudier som vil bli brukt som «proof of concept» for dette formålet. Disse to prosjektene vil danne grunnlag for videre forskningsbasert interaktiv utdanning (se kapittel 4) 9. Formidling og kunnskapsdeling Prosjektet vil forbedre kunnskapsdeling med sjømatsektoren. Gjennom arbeidspraksis, arbeid med oppgaver og faglig veiledning, vil både eksisterende og ny kunnskap generert ved UiT nå ut mer effektivt enn tidligere. Et tettere og formalisert samarbeid vil også gi NFH løpende oppdatering og innføring i problemstillinger, utfordringer og erfaringer som sektoren er stilt over for. Denne jevnlige kontakten vil bidra til å sikre at både forskningen og undervisningen fokuserer på aktuelle og relevante aspekter i marin sektor. Det vil også arrangeres en årlig workshop mellom NFH (ansatte og studenter) og partnerorganisasjonene for å sette fokus på aktuelle problemstillinger i sjømatsektoren. I slike fora vil også studentene kunne bidra med formidling av forskningsresultater fra studentaktiv forskning. Slike arrangementer vil sees i sammenheng med den årlige, studentdrevne konferansen «Håp i havet». ufisk vil også gi erfaringer og resultater som omhandler interaktiv utdanning. Vellykket gjennomføring vil kunne gjøre fiskeri- og havbruksstudiet til et modellprogram for flerfaglige 9

10 interaktive utdanninger. Erfaringene fra fyrtårnsprosjektet vil også formidles til de øvrige studiene ved institutt og fakultet, slik at praksiser, opplegg og modeller kan tilpasses etter ønske og behov. Denne erfaringsformidlingen vil skje gjennom interne kurs og lærermøter. Gjennom nyhetsbrev og en intern workshop ved UiT vil universitetets øvrige enheter bli orientert om erfaringene med det nye studieopplegget. Videre vil løpende evalueringer, midtveis- og sluttevaluering legges åpent ut på nettet til bruk for hele UiT. Følgeforskningen vil selvfølgelig også legge grunnlag for formidling og kunnskapsdeling. Se kapittel Nytteverdi Vi forventer at ufisk vil ha mange positive effekter, både for undervisnings- og forskningsmiljøene, og for næringslivet. Det vil for det første skape større engasjement og motivasjon hos både studenter og ansatte. Gjennomføringsgraden vil øke, studentene vil få et større læringsutbytte, og de vil stå bedre rustet med tanke på overgangen fra studieliv til arbeidsliv. De ansatte vil også få styrket sin kompetanse, og det vil bli generert flere forskningsprosjekter med næringslivspartnere og mellom ulike fagdisipliner. For det andre vil det skape økt interesse for studiet og føre til flere søkere. Dette vil gi høyere inntakskvalitet. For det tredje vil prosjektet være med på å profilere UiT og gi inspirasjon til andre studieprogrammer og fagmiljøer. Evaluering og formidling av erfaringer vil være en viktig del av prosjektet. For det fjerde vil det styrke dialogen og samarbeidet mellom sjømatsektoren og universitetet. Fiskeri- og havbruksstudiet vil bli enda mer næringsrelevant, næring og forvaltning vil få bedre kvalifiserte kandidater, nyskapingsarbeidet vil bli styrket, og den marine sektoren vil i større grad kunne utnytte sine vekstpotensialer på en bærekraftig måte. 11. Forankring i strategi Prosjektet er godt forankret i UiT, BFE og NFHs strategier. For det første bidrar det til å utvikle gode og nye virkemidler for å skape fremragende undervisningskvalitet, og det tar i bruk læringsfremmende teknologier. I tillegg til de praktiske verktøyene og metodene som vil iverksettes, tror vi prosjektet vil ha ringvirkninger og påvirke flere studieprogram. For den andre legger vi opp til å utvikle programporteføljen i dialog med studenter og eksterne partnere. Prosjektet har som nevnt allerede 20 eksterne samarbeidspartnere som ønsker å delta i dette arbeidet. Gjennom et slikt samarbeid vil UiT kunne delta i videreutviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv samtidig som studenter vil komme tettere i kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden. Se også vedlegg C for bekreftelse fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. 12. Budsjett og finansieringsplan Kostnad Arbeidspakke Arbeidspakke Arbeidspakke Interne seminarer og workshops Prosjektledelse Stipendiat, aksjonsforskning Evaluering Sum Søkt fyrtårnsmidler Egenfinansiering Sum

11 Vedleggsliste A) Oversikt over bachelor- og mastergradsprogammene i fiskeri- og havbruksvitenskap, samt læringsmål B) Intensjonserklæringer fra partnerorganisasjoner C) Intensjonserklæringer fra Senter for karriere og arbeidsliv ved UIT (SKA), Ressursenter for undervisning, læring og teknologi ved UIT (RESULT), og bekreftelse fra dekan Edel Elvevoll, BFE-fakultetet, UIT

12 Vedlegg A.

13

14

15 Læringsmål fiskeri- og havbruksvitenskap Bachelorgrad Basisferdigheter gjennom innføringskurs, samt en bred introduksjon i ulike faglige tilnærminger, skal gi studentene: Faglige og tekniske ferdigheter som skal kunne anvendes til å utføre konkrete oppgaver innenfor forvaltning, havbruk, sjømatproduksjon, marked og ledelse Mulighet til fordypning innen et utvalg av studieretninger Ved sluttført studium skal studentene ha: Grunnleggende kunnskap om naturgrunnlaget og naturgitte prosesser Kunnskap om de marine næringene og deres utviklingsmuligheter Bred innsikt i hvilke biologiske, teknologiske og samfunnsmessige, herunder, kulturelle, økonomiske og politiske rammebetingelser, norsk fiskeri og havbruksnæring arbeider under God forståelse av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen er organisert, og hvilke prinsipper og institusjonelle rammeverk næringsutøvelse, utvikling og forvaltning foregår innenfor og betydningen av disse Uteksaminerte studenter skal i tillegg kunne: Identifisere, analysere og forklare faglige problemer og utfordringer innenfor de områdene der de har sin fordypning Gjennomføre generelle masteremner innenfor den valgte studieretningen, samt at de skal kunne være kvalifisert for opptak til mastergradsprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap Mastergrad Masterstudiet skal: Gi spesialisering og fordypning i et forskningsprosjekt Gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring i bruk av vitenskapelig metode Være egnet til å utvikle forståelse, refleksjon og modning Gi studentene ferdigheter i det å arbeide både enkeltvis og i et team Gjøre studentene i stand til å formidle kunnskap om norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring, både i skriftlig og muntlig form Gjøre kandidatene i stand til å jobbe tverrfaglig, med deres basis fra bachelorgraden, i biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag Etter fullført mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap skal studentene, med utgangspunkt i sin anvendte studieretning, ha: En mer inngående kunnskap om anvendelse av metoder og teori innenfor de fag som studieretningen er sammensatt av Multi-disiplinære ferdigheter som gjør at de kan kombinere ulike disipliner og være i stand til å analysere og løse ulike faglige problemstillinger som følger av denne flerfaglige tilnærmingen Kunnskap som kan anvendes til å løse konkrete oppgaver i næringsliv og forvaltning Kvalifikasjoner for opptak til PhD-programmer En bedre allmenn forståelse av naturressursbaserte næringers betydning, utfordringer og muligheter Utviklet evner til å forstå og forklare nasjonen Norges spesielle situasjon; et lite land, men en viktig internasjonal sjømatnasjon og forvalter av store og viktige marine areal/ressurse Forståelse av det etiske ansvar denne privilegerte posisjonen medfører, i form av ansvar for å drive bærekraftig ressursutnytting og næringsutøvelse, økonomisk innovasjon og nyskaping, samt for å bidra til forskning og kunnskapsutvikling som igjen bidrar til økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft

16 Vedlegg B.

17 Norges Fiskerihøyskole Sted: Tromsø Dato: UIT Norges arktiske universitet Deres ref: Vår ref: Direktetlf: E-post: Intensjonsavtale om samarbeid med Norges fiskerihøgskole, UIT Norges arktiske universitet Lerøy Aurora AS er et 100 % eid datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA som er en global sjømataktør og verdens nest største lakseprodusent. Lerøy Aurora AS har eget styre og lokal ledelse. Selskapet har 25 konsesjoner for produksjon av laks og ørret i Troms og Finnmark.Selskapet er selvforsynt med smolt fra det heleide datterselskapet Laksefjord AS. Smoltanlegget har sin beliggenhet i Lebesby kommune i Finnmark. Laksefjord AS har en konsesjon på 11,5 millioner smolt per år. Lerøy Aurora har et eget prosessanlegg for laks på Skjervøy. Dette anlegget har en årlig slaktekapasitet på ca tonn laks. I tillegg til dette kommer filetproduksjon, innfrysning og emballasjeproduksjon. I 2014 ble det slaktet tonn laks på prosessanlegget på Skjervøy. I tillegg til å slakte egenprodusert fisk ivaretar Lerøy Aurora også slakting for Salmar Nord AS samt flere mindre oppdrettsaktører i regionen. I 2014 hadde Lerøy Aurora ca 300 ansatte i Troms og Finnmark. De marine næringer er i vekst, og i offisielle prognoser regnes det med ytterligere vekst i årene som kommer. Dette stiller høye krav til både næringsliv og utdanningsinstitusjoner, som begge opererer i markeder med sterk konkurranse. For Norges fiskerihøgskole (NFH) er det en målsetting å tilby morgendagens ungdom en best mulig og mest mulig relevant utdanning. Sjømatsektoren konkurrerer på sin sin side om å kapre de beste hodene. Lerøy Aurora ser derfor positivt på at NFH har satt i gang et arbeid med å forbedre fiskeri- og havbruksstudiet for å høyne studie- og utdanningskvaliteten der ett av tiltakene er tettere samarbeid med arbeidsliv og praksis som en del av studieløpet. Vår intensjon er å samarbeide med NFH i gjennomføringen av dette.

18 NFH vil utarbeide forslag til avtaler om samarbeid og arbeidspraksis i løpet av våren 2015, og Håvard Hårstad, Produksjonssjef i Lerøy Aurora, vil være vår kontaktperson for denne dialogen. Mvh vennlig hilsen Lerøy Aurora AS Renate Larsen Adm. dir

19

20

21 Ålesund, 9. januar 2015 Intensjonserklæring om samarbeid med Norges fiskerihøgskole, UIT Norges arktiske universitet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for bedrifter i sjømatnæringen. Vi har rundt 500 medlemsbedrifter, hovedsakelig innenfor fiskeindustri, havbruk, produksjon av fiskemel og fiskefôr samt marin ingrediensindustri. De marine næringer er i vekst, og i offisielle prognoser regnes det med ytterligere vekst i årene som kommer. Dette stiller høye krav til både næringsliv og utdanningsinstitusjoner, som begge opererer i markeder med sterk konkurranse. For Norges fiskerihøgskole (NFH) er det en målsetting å tilby morgendagens ungdom en best mulig og mest mulig relevant utdanning. Sjømatsektoren konkurrerer på sin side om å kapre de beste hodene. FHL ser derfor positivt på at NFH har satt i gang et arbeid med å forbedre fiskeri- og havbruksstudiet for å høyne studie- og utdanningskvaliteten der ett av tiltakene er tettere samarbeid med arbeidsliv og praksis som en del av studieløpet. Vår intensjon er å samarbeide med NFH i gjennomføringen av dette. NFH vil utarbeide forslag til avtaler om samarbeid og arbeidspraksis i løpet av våren 2015, og Sverre Johansen, direktør industri, vil være vår kontaktperson for denne dialogen. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Sverre Johansen direktør industri

22 Norges fiskerihøgskole, UIT Norges arktiske universitet v/ Bjørn-Petter Finstad Your ref.: Your date: Our ref.: Consultant: Salve Dahle Telephone: Fax: Date: Tromsø, Intensjonserklæring Samarbeid med Norges fiskerihøgskole, UIT Norges arktiske universitet, om å videreutvikle fiskeri- og havbruksutdanningen Akvaplan-niva AS er en forsknings- og konsulentbedrift innen akvatisk miljø og akvakultur. Bedriften har 100 ansatte og hovedkontor og laboratorier i Tromsø. De marine næringer er i vekst, og i offisielle prognoser regnes det med ytterligere vekst i årene som kommer. Dette stiller høye krav til både næringsliv og utdanningsinstitusjoner, som begge opererer i markeder med sterk konkurranse. For Norges fiskerihøgskole (NFH) er det en målsetting å tilby morgendagens ungdom en best mulig og mest mulig relevant utdanning. Sjømatsektoren konkurrerer på sin sin side om å kapre de beste hodene. Akvaplan-niva ser derfor positivt på at NFH har satt i gang et arbeid med å forbedre fiskeri- og havbruksstudiet for å høyne studie- og utdanningskvaliteten der ett av tiltakene er tettere samarbeid med arbeidsliv og praksis som en del av studieløpet. Vår intensjon er å samarbeide med NFH i gjennomføringen av dette. NFH vil utarbeide forslag til avtaler om samarbeid og arbeidspraksis i løpet av våren 2015, og Trude Borch vil være vår kontaktperson for denne dialogen. Tromsø, 10. januar 2015 Salve Dahle Direktør for Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS Head office: Tromsø-office (return address) Consultancy and research Polar Environmental Centre Polar Environmental Centre in aquaculture and aquatic environments N-9296 Tromsø, Norway N-9296 Tromsø, Norway Org.nr: NO VAT Tel.: Tel: Fax: Fax: Norway Iceland France Russia Spain tromso@akvaplan.niva.no tromso@akvaplan.niva.no

23

24

25

26 Intensjonserklæring om samarbeid med Norges fiskerihøgskole, UIT Norges arktiske universitet. Læring for næring er et av tre fyrtårnprosjekter eid Torsken kommune, og som støttes av samtlige Midt- Troms kommuner samt av fiskeri- og havbruksnæringen på Senja. Læring for næring har valgt Wilsgård AS som sin samarbeidspartner i prosjektet. De marine næringer er i vekst, og i offisielle prognoser regnes det med ytterligere vekst i årene som kommer. Dette stiller høye krav til både næringsliv og utdanningsinstitusjoner, som begge opererer i markeder med sterk konkurranse. For Norges fiskerihøgskole (NFH) er det en målsetting å tilby morgendagens ungdom en best mulig og mest mulig relevant utdanning. Sjømatsektoren konkurrerer på sin sin side om å kapre de beste hodene. Torsken kommune ved Læring for næring, ser derfor positivt på at NFH har satt i gang et arbeid med å forbedre fiskeri- og havbruksstudiet for å høyne studie- og utdanningskvaliteten der ett av tiltakene er tettere samarbeid med arbeidsliv og praksis som en del av studieløpet. Vår intensjon er å samarbeide med NFH i gjennomføringen av dette. NFH vil utarbeide forslag til avtaler om samarbeid og arbeidspraksis i løpet av våren 2015, og Louis S. Edvardsen vil være vår kontaktperson for denne dialogen. Gryllefjord Fred Ove Flakstad Styreleder

27 Nord-Troms videregående skole Norges fiskerihøgskole UIT Norges arktiske universitet Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/ Olaug Bergset A40&01 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 1537/ INTENSJONSERKLÆRING OM SAMARBEID MED NORGES FISKERIHØGSKOLE, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Nord-Troms videregående skole har ca 400 elever fordelt på sju utdanningsprogram. Det er to skolesteder, Storslett i Nordreisa kommune og Skjervøy. Skolen har et nært samarbeid med næringsliv og forvaltning i Nord Troms. Vi tilbyr blant annet naturbruk vg1 og akvakultur og fiske og fangst på vg2. Vi har en undervisningstillatelse som vi leier ut til et oppdrettsselskap, og har også nært samarbeid med de fire andre selskapene med drift i regionenen. Vi samarbeider også med flere virksomheter innen fiskeri, og har egen båt. Samarbeidet omfatter hele verdikjeden, og knyttes særlig til naturbruk, men også andre fagtilbud ved skolen. Vi arbeider med å videreutvikle undervisningstilbudet, ikke minst innen de blå fag, blant annet har Lerøy Aurora fått innvilget visningskonsesjon som skal lokaliseres til skolen. De marine næringer er største private næring i Nord-Troms og det forventes ytterligere vekst. Vi ønsker å ta en tydelig rolle i denne utviklingen i regionen, og nærmere samarbeid med FoU er et av virkemidlene for å opprettholde og videreutvikle kompetansen vår, og for å kunne tilby attraktive og spennende læringsmiljø. Dette stiller høye krav til både næringsliv og utdanningsinstitusjoner, som begge opererer i markeder med sterk konkurranse. For Norges fiskerihøgskole (NFH) er det en målsetting å tilby morgendagens ungdom en best mulig og mest mulig relevant utdanning. Sjømatsektoren konkurrerer på sin sin side om å kapre de beste hodene, og vi ser derfor positivt på at NFH har satt i gang et arbeid med å forbedre fiskeri- og havbruksstudiet for å høyne studie- og utdanningskvaliteten der ett av tiltakene er tettere samarbeid med arbeidsliv og praksis som en del av studieløpet. Vår intensjon er å samarbeide med NFH i gjennomføringen av dette. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Storslett og Skjervøy NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 293, 9156 STORSLETT post.nordtroms@tromsfylke.no

28 NFH vil utarbeide forslag til avtaler om samarbeid og arbeidspraksis i løpet av våren 2015, og Olaug Bergset vil være vår kontaktperson for denne dialogen. 2 Med vennlig hilsen Olaug Bergset rektor Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

29

30

31

32

33

34

35

36

37 Vedlegg C.

38

39

40

41