Kunstprosjektet er støttet av KORO Kunst i offentlig rom.

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2015

2 Mandal videregående skoles flotte nybygg ble offisielt åpnet 18. november Den kunstneriske utsmykkingen av arealene ble ferdigstilt høsten Kunstnerduoen Løvaas & Wagle har laget monumentale veggmalerier som har en spesifikk stedsforankring. Mandal har en sterk tradisjon innen tekstilindustri og veveri. Kunstnerne arbeider med utgangspunkt i eldre vevmønster hvor blomsten har vært et sentralt motiv. Motivet av blomsten er sterkt forenklet og fremstår i en abstrakt og ugjenkjennelig form. Denne gangen er søkelyset på den sjeldne og utrydningstruede honningblomsten. Verket Color Station Mandal. Blomst omfatter hele kuben», et kvadratisk utbygg som inneholder skolens auditorium. Kunstprosjektet er støttet av KORO Kunst i offentlig rom. Omslag og over: Kunstnerisk utsmykking - Mandal vgs. (fotograf: Kai-Wilhelm Nessler). Color Station Mandal. Blomst, 2015 Astrid Løvaas og Kirsten Wagle / BONO Årsberetning 2015

3 Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune... 4 Viktige hendelser Attraktivitet og bærekraft... 7 Valgår med nye store utfordringer... 8 KLIMA: Høye mål - lave utslipp DET GODE LIVET: Agder for alle Samhandling og regional utvikling Tannhelse er viktig UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap...22 Videregående opplæring Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø Ledelse og kompetanse Presentasjon av skolene KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene Samferdsel Areal- og transportsamarbeid i kristiansandsregionen Kollektivtransporten i fylket Fylkesveier Investeringsprosjekter på fylkesvei KULTUR: Opplevelser for livet Omstilling og utvikling Økonomisk analyse Verbal analyse Økonomiske hovedoverskrifter Fylkestingets medlemmer Årsberetning

4 R O G A L A N D A U S T - A G D E R SIRDAL Arealfordeling Vest-Agder ÅSERAL KVINESDAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN Fjell 33 % Tettsteder 1 % Ferskvann 8 % Myr 4 % Jordbruk 2 % Skog 52 % FARSUND LYNGDAL MARNARDAL LINDESNES SØGNE MANDAL KRISTIANSAND Kilde: SSB / Statens kartverk Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7276,4 km². Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var på (reduksjon på 0,1 pst. fra 2015). Les mer om Vest-Agder Kortversjon av Regionplan Agder 2020 Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkes tinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med rundt 1580 ansatte. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunns planlegging mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: 4 Årsberetning 2015

5 Fakta om Vest-Agder fylkeskommune ØKONOMI Tall i mill. kr Netto driftsinntekter , ,3 Netto driftsutgifter 1 951, ,0 Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger -294,2-216,0 Netto driftsresultat -210,9-129,8 Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) -129,1-61,5 Driftsutgifter fordeling på rammeområder: Folkevalgte, styring og kontrollorgan 20,4 18,3 Utdanning 1 144, ,6 Tannhelse 91,9 91,2 Regional 177,7 192,5 Fylkesvei 266,5 251,2 Kollektivtrafikk (*inkl. TT/Ferjedrift ) * 234,8 215,6 Stabsenheter og fellestjenester 117,2 117,5 Netto finans (renter- og avdrag) 83,3 86,2 Lånegjeld 1 345, ,0 Lånegjeld per innbygger i kr Investeringer 351,8 362,4 NØKKELTALL Antall elever i vgs. per Antall lærekontrakter per Nye lærekontrakter Andel fullført/bestått i vgo. (1 år) 81,8 81,5 Antall km fylkesvei Antall km gang- og sykkelvei Antall passasjerer kollektivt Antall passasjerer ferjer Antall pasienter - tannhelse PERSONAL Antall årsverk Antall ansatte Fordelt på tjenesteområder Stabsenheter/fellestjenester Tannhelse Videregående opplæring Fordelt på kjønn % andel kvinner 58,9 58,1 % andel menn 41,1 41,9 Fordeling lederstillinger % antall kvinner 49,1 47,3 % antall menn 50,9 52,7 Fordeling deltid % antall kvinner 73,2 74,6 % antall menn 26,8 25,4 % sykefravær 5,2 5,4 Driftsutgifter per rammeområde Politisk 1 % Utdanning 55,7 % Tannhelse 4,5 % Regional 10,9 % Fylkesvei 10,7 % Kollektivtrafikk 11,4 % Stab/felles 5,7 % Brutto- og netto driftresultat Tall i mill. kr Netto driftsresultat Brutto driftsresultat Årsberetning

6 Viktige hendelser i 2015 Friluftslivets år - som ledd i den nasjonale satsningen ble det gjennomført ulike arrangement i hele Bildet er fra Lindesnesregionen sin friluftsfestival i Marnardal i august NM i skiskyting i Sirdal - arrangementet ble gjennomført på Feed skiarena på Tonstad i mars Postveien i Songdalen kommune - offisiell åpning 18. juni etter utbedring/oppgradering av denne historiske turveien, finansiert i samarbeid mellom Songdalen kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Fv 455 Øyslebø-Heddeland - offisiell åpning 18. november av ny gang- og sykkelvei i Marnardal kommune. Stormen Synne - Feda i Kvinesdal - stormen medførte at fylkesbrua i Feda og ved Klugeland ble totalt ødelagt, i tillegg ble det en rekke småskader på fylkesveinettet i distriktet i desember Årsberetning 2015

7 Kristin Tofte Andresen, fylkesrådmann Attraktivitet og bærekraft Gjennom å etablere gode og robuste strukturer og fremdyrke et lederskap som tilstreber en kultur der enkeltpersoner og grupper gis handlingsrom til forskning, utvikling og innovasjon, skal Agder forsterke sin attraktivitet og bærekraft mot Sitatet er hentet fra strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder og det året vi nettopp har tilbakelagt viser til fulle at dette er en helt nødvendig strategi! 2015 ble et år med flere dramatiske hendelser både nasjonalt og internasjonalt; terrorhandlinger, den store flyktningstrømmen gjennom Europa, vedvarende nedgangstider for vår viktige olje- og gassnæring og en uventet sterk høst-storm som tok med seg både broer og veier i fylket vårt. Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom partnerskap og samarbeid med andre offentlige og private aktører. Årsrapporten som nå foreligger gir et godt bilde av den mangfoldige aktiviteten gjennom året i vår virksomhet. Det er god grunn til å takke samtlige ansatte som står på hver dag for at vi skal nå de mål vi har satt oss. Den daglige jobben som utføres på alle nivå i fylkeskommunen er helt avgjørende for at vi oppnår gode resultater innenfor våre viktigste ansvarsområder utdanning, samferdsel og tannhelse, og at vi lykkes som utviklingsaktør i vid forstand. Regnskapet for 2015 viser et overskudd på 129 mill. kr. Overskuddet tilskriver seg først og fremst fra ulike merinntekter, men viser også at det er en god økonomistyring i Vest-Agder fylkeskommune. Årsberetning

8 Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder Valgår med nye store utfordringer Fylkestingsvalget i september markerte et tidspunkt for en betydelig utskifting blant politikerne i fylkeskommunen. Flere tidligere sentrale representanter som hadde hatt verv som fylkesordfører, fylkesvaraordførere, hovedutvalgsledere og gruppeledere i partiene takket av. I det nyvalgte fylkestinget er 20 representanter nye. I løpet av året medførte hendinger internasjonalt at Vest-Agder fylkeskommune opplevde både en uventet dramatisk nærings- og sysselsettingsutfordring og en økt tilstrømming av flyktninger og asylsøkere. Høststormen Synne herjet over landsdelen og ødela både broer og veianlegg på fylkesveinettet. Dette er forhold som har vært med å påvirke den politiske aktiviteten i løpet av året. 8 Årsberetning 2015

9 Flyktninger I Vest-Agder ble det opprettet flere akuttmottak og asylmottak for flykninger. Flere planlegges og det mobiliseres for å ta imot flere flykninger. Vi er i gang med å tilrettelegge nødvendige løsninger og tjenester som fylkeskommunen har hånd om for at menneskene som kommer skal få en best mulig livssituasjon, føle trygghet og bli integrert. Ved utgangen av 2015 var det ikke grunnlag for å fastslå omfanget og dimensjonene av hva som vil bli vårt bidrag og ansvar. Det er imidlertid klart at tiden fremover vil kreve mer av hele organisasjonen. Næringsliv og sysselsetting Markedet for salg av varer og tjenester innen den internasjonale olje- og gassindustrien opplevde en vedvarende bratt nedgang gjennom hele fjoråret. Næringslivet på sør-vestlandet måtte ta inn over seg en dramatisk ordretørke. Denne medførte at store verdensledende bedrifter og en omfattende underskog av leverandørvirksomheter måtte redusere virksomheten. Ved utgangen av året var flere tusen arbeidstakere i Vest-Agder permittert eller oppsagt. Det er varslet ytterligere innskrenkninger fremover. Utdanning Vi opplevde også i 2015 at utfordringen med å skaffe læreplasser til elever i videregående opplæring fortsatte. Det ble gjennomført et målrettet arbeid for å få flere læreplasser i både offentlig og privat sektor. Kommuneavtalenes målsetting med tre lærlinger per tusen innbyggere ble presisert. Fra høsten 2015 fikk alle yrkesfaglige skoler formidlingskoordinatorer. Deres fremste oppgave er, sammen med opplæringskontorene, å bidra til at flere får læreplass. Bilde til venstre: I september 2015 ble første spadetak med å klargjøre for Nordens største datasenter i regi av Bulk Infrastructure på Støleheia i Vennesla kommune markert. Fra venstre: ordfører Torild Brandsal i Vennesla kommune, Peder Nærbø i Bulk Infrastructure, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og fylkesordfører Terje Damman. Prognoser viser at det frem mot 2030 vil bli en økning på nærmere tusen elever i den videregående opplæringen i fylkeskommunen. Skolebruksplanen som er vedtatt for perioden frem til 2030 vil gi behov for betydelige investeringer i skoler. I 2015 ble det tatt viktige skritt i dette arbeidet. Omstilling Det brede samarbeidet med en rekke aktører i landsdelen innen omstilling med mål om å bygge et fremtidig innovativt og bærekraftig næringsliv på Agder ble trappet betydelig opp i fjor. Det flerårige samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet og akademi, samt etablering av næringsklynger og næringsparker bidro til at landsdelen var godt organisert og rustet til å drive omstillingsarbeid. Et viktig redskap i arbeidet var også plansamarbeidet mellom Agderfylkene om en regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder Den skal bidra til økt innovasjon og kunnskap i både privat og offentlig sektor og gi grunnlag for entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping. Et annet konkret tiltak som kom i gang var en preinkubator lokalisert i Kristiansand i et nært samarbeid med NODE og flere næringslivsaktører. Inkubatoren er et sentralt sted for å skape nye arbeidsplasser. Grønn vekst Arbeidet med å få til klimavennlig nærings- og transportvirksomhet er et sentralt mål i landsdelen. Det har vært et klart politisk mål å posisjonere Agderfylkene i front når det gjelder grønn vekst. Grunnlaget for det er at regionen har et betydelig overskudd av fornybar kraft samtidig som den geografisk er tett opp mot det øvrige europeiske kontinentet. Et gjennomslag knyttet til innsatsen på dette området var det da de første spadetak for bygging av et stort datalagringsanlegg ble tatt på Støleheia i Vennesla i Årsberetning

10 Klima Høye mål - lave utslipp Mål for 2020: Agder har posisjonert seg som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. 10 Årsberetning 2015

11 Klima Det er store markedsmuligheter i skjæringspunktet mellom klimatiltak og nærings- og kompetanseutvikling. En offensiv og fremtidsrettet politikk på dette området kan bidra både til økonomisk vekst og bedre miljø. Dersom Agder lykkes med å ta posisjonen som en internasjonal klimaregion, vil det posisjonere landsdelen som fremtidsrettet og offensiv i møtet med vår tids største utfordring. Dette er et viktig virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg talenter og innovasjonskraft. Alt regionalt arbeid innen klima fra Vest-Agder fylkeskommunes side tok i 2015 utgangspunkt i klimamålsettingene i Regionplan Agder Klima er et prioritert område for fylkeskommunen, og arbeidet har vært gjennomført i samarbeid med andre regionale aktører. Spesielt har aktivitetene gjennom Regionplan Agders klimagruppe vært viktig for arbeidet. De viktigste prosjektene i 2015 er nærmere beskrevet under. Grønne datasentre på Sørlandet I januar 2015 vedtok Politisk styringsgruppe (PSG) for Regionplan Agder 2020 å starte prosjektet Grønne datasentre på Sørlandet med følgende målsettinger: 1. Etablering av datafiber i forbindelse med leggingen av strømkablene NordLink og North Sea Link (NSL). 2. Norge må følge sine naboland og gi redusert elavgiftssats til datasentre. 3. Utforme en regional strategi og utarbeide en arealkartlegging for potensielle datalagringssentre. På Støleheia i Vennesla kommune startet Bulk Infrastructure i september 2015 opp arbeidet med å klargjøre for Nordens største datasenter. Mye av arbeidet med grønne datasentre på Sørlandet har samtidig blitt brukt for å skape nasjonal politisk forståelse for grønn datalagring som en ny nasjonal vekstnæring. Energitiltak i egen virksomhet Fylkeskommunen gjennomfører kontinuerlig tiltak i egen virksomhet og følger opp egne energiog klimamål. I 2015 oppgraderte man eksisterende varme-gjenvinnere i ventilasjonsanlegg, fikk mer effektiv varmestyring via sentral driftskontroll, samt nye vinduer med energiglass og tilleggsisolering av tak. I tillegg er det kontinuerlig fokus på energi - riktig drift av bygningsmassen. Siden prosjektstart i 2008 er energibruken redusert med mer enn 14 pst. (kompensert for økt areal og opprusting av inneklimaanlegg). Miljøfyrtårnsertifisering Vest-Agder fylkeskommune er medlem i Klimapartnere, og forpliktet til å utarbeide årlige klimagassregnskaper og igangsette miljøsertifisering av egen virksomhet. Miljøfyrtårnsertifisering stiller krav til den totale driften av virksomheten innen fagfeltene HMS, arbeidsmiljø, transport, avfall, renhold, energibruk, energibærer, tilrettelegging, universell utforming, estetikk m.m. I 2015 startet arbeidet med å sertifisere sentraladministrasjonen etter Miljøfyrtårns hovedkontormodell. Sertifiseringsarbeidet skal avsluttes i Arbeidet med grønne datasentre på regionenes vegne har vært ledet av Vest-Agder fylkeskommune. Det politiske arbeidet har vært ledet av fylkesordføreren. Statnett la i desember 2015 bort planene om å legge datafiber sammen med de nye kraftkablene. Stortinget vedtok i desember at el-avgiften fra 2016 skal senkes for datasentre. I løpet av våren 2016 vil Sørlandsrådet (tidligere kalt Politisk samordningsgruppe) få fremlagt en datasenterstrategi for landsdelen. Arbeidet med strategien skjer i samarbeid mellom representanter for alle region rådene og de to fylkeskommunene. Mulige næringsarealer i landsdelen har blitt kartlagt og noen steder har man allerede gått videre med detaljkartlegging. Bilde til venstre: Skjerkevatn, Åseral kommune. Agder Energi AS startet i 2015 opp arbeidet med å bygge ny steinfyllingsdam, og etablere et nytt aggregat i Skjerka kraftverk. Utbyggingen er ett av flere Åseralprosjekt i Mandalsvassdraget i regi av Agder Energi. Bildet er tatt i mai 2015 da Skjerkevatnet var nedtappet ifm. realisering av utbyggingsprosjektet. Årsberetning

12 Det gode livet Agder for alle Mål for 2020: Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 12 Årsberetning 2015

13 Samhandling og regional utvikling Samarbeidsavtaler med kommunene Vest-Agder fylkeskommune har inngått samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i fylket, og det ble gjennomført oppfølgingsmøter med kommuner i løpet av året. I 2015 har det vært lagt ned arbeid med reforhandling av avtaler med kommune Flekkefjord, Hægebostad, Mandal, Marnardal og Søgne. Avtalene godkjennes og vedtas av kommunestyrene og fylkestinget. Alle er trådt i kraft med unntak av Flekkefjord, som forventes å komme i havn tidlig i I 2015 gikk avtalene ut for kommunene Audnedal, Lyngdal, Sirdal, Songdalen og Vennesla. Det vil bli utarbeidet nye avtaler for disse kommunene i løpet av 2016 til fortløpende behandling i fylkestinget. Samarbeidsavtalene er viktige for måloppnåelse i oppfølging av Regionplan Agder Gjennom felles satsing og prioriteringer kan vi få gode resultater innenfor alle fem kapitlene i Regionplanen. Utdanning og kommunikasjon er særlige satsingsområder for Vest-Agder fylkeskommune. Det er stort fokus på fylkesveiene og fylkes kommunen prioriterer tiltak i samtlige kommuner gjennom Handlingsprogram for fylkesveg, som har et fireårig perspektiv. Prioriteringer og tiltak for den enkelte kommune blir tatt med inn i avtalene. I tråd med satsing på utdanning, har avtalene sterkt fokus på et helhetlig utdanningsløp, frafallsproblematikk og behov for læreplasser i offentlig regi. Nye satsingsområder som vil bli innarbeidet i nye avtaler med kommunene er særlig innenfor Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM) og Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN). Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap I samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune har Vest-Agder fylkeskommune et regionalt utviklingsprogram for Agder (RUP Agder). Gjennom RUP Agder legges rammene for et omfattende samarbeid innen distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til satsinger. I 2015 var det satt av 39,8 mill. kr til RUP Agder, om lag 2 mill. kr ned fra Vest-Agders andel var på 23 mill. kr, ned fra 24,1 mill. kr i 2014 på grunn av reduserte statlige midler til regional utvikling. RUP Agder følger samme fem hovedmål som Regionplan Agder 2020, og i 2015 ble det særlig satset på området utdanning verdiskaping bygd på kunnskap. Totalt 22,1 mill. kr av totalrammen ble brukt til tiltak og prosjekter innen området. Den største enkeltsatsingen var Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) hvor det ble bevilget 6,2 mill. kr. Andre større satsinger var Vitensenter Sørlandet, Visit Sørlandet, næringsklynger som f. eks Global Centre of Expertise NODE, Coventure AS og Innoventus AS. LIM likestilling, inkludering og mangfold 2015 var første virkeår for LIM-planen, Agder-fylkenes felles regionale plan for likestilling, inkludering og mangfold, og det treårige prosjektet Likestilling som regional kraft ble avsluttet. Arbeidet ble videreført gjennom opprettelse av en ny felles rådgiverstilling for de to Agder-fylkene, som arbeider med delprosjekt og tiltak i handlingsprogrammet til LIM-planen. Fylkesrådmannen har i tillegg satt ned et LIM-team som har startet arbeidet med likestillingsintegrering i egen organisasjon. Agder får anerkjennelse fra ulike hold for å drive det mest systematiske likestillingsarbeidet i landet. Det arbeides med å integrere et bredt likestillingsperspektiv i alle fylkeskommunens roller, også i samarbeid med kommunene og andre aktører i regionen. LIM-satsingen følgeevalueres av analyseselskapet Oxford Research. Arbeidet med en Nasjonal standard for likestilt arbeidsliv er tildelt midler på statsbudsjettet for 2016, og går dermed fra forprosjekt til toårig hovedprosjekt. Likestillingsalliansen for Agder og Nettverk for heltidskultur har startet opp i Vest-Agder fylkeskommune har inngått et treårig prosjektsamarbeid med Songdalen kommune for å videreføre kommunens fremragende satsing på heltidskultur og sikre erfaringsspredning. I 2015 tok kommunene i Vest-Agder imot betydelig flere flyktninger enn før. I budsjettarbeidet høsten 2015 ble felles regional innsats for integrering av flyktninger satt høyt på agendaen. Dette har fått konsekvenser innen ulike tjenester. Nettverket Agder for alle har nå sekretariat i Vest-Agder fylkeskommune, og kan få en viktig funksjon. Strategisk folkehelsearbeid I april 2015 ble det avholdt en felles folkehelsesamling i Agder: Hvordan bygge bro mellom folkehelse og kommuneplanlegging? Samlingen ble avholdt i et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmannsembetene. Det var god deltakelse på samlingen og fokus var forankring av folkehelse i kommunal planlegging. God oversikt over folkehelsesituasjonen er et viktig grunnlag for kommunal og regional planlegging. Dette kan gi bedre grunnlag for å ta beslutninger som fremmer gode levekår og trivsel. Fylkes - kommunen er aktiv i å innsamle og generere ny kunnskap om folkehelse. Årsberetning

14 Den første koordinerte Ungdata-undersøkelsen i Agder er et samarbeid mellom Kompetanse-senter for rus region sør, fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder, Universitetet i Agder og de 30 kommunene i Agder. En felles undersøkelse for alle grunnskoler og videregående skoler i Agder vil gi merverdi for sammenligning av resultater på tvers av kommuner. I tillegg styrkes den generelle regionale og lokale kompetansen på ungdommens hverdagsliv. Høsten 2015 ble Folkehelseundersøkelsen- helse og trivsel på Agder 2015 gjennomført av TNS Gallup på vegne av Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen er den første av sitt slag i Norge, hvor til sammen personer er tilfeldig trukket ut til å være med. Analyser og rapporter ferdigstilles våren 2016, og resultatene vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi I samarbeid med Kristiansand kommune og Midt- Agder friluftsråd har fylkeskommunen arrangert og gjennomført kurs i planverktøy for bedre stedsutvikling. Planverktøyet ble utviklet gjennom Interreg IVA-prosjektet SMS (Stedsutvikling, Medvirkning og Sosiale møteplasser) der fylkeskommunen var norsk prosjekteier. Alle kommunene i Vest-Agder deltok på kursene og høstet egne erfaringer med bruk av verktøyet, spesielt knyttet til lavterskel friluftsliv i et folkehelseperspektiv. Miljødirektoratet og Helsedirektoratet viser interesse for utviklingsarbeidet og deltok blant annet på et av kursene. Universell utforming Universell utforming av fylkeskommunale bygg gjøres med referanse til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det er i 2015 utført tiltak på Lister vgs. Kvinesdal, Eilert Sundt vgs., Lyngdal vgs. og Flekkefjord vgs. Videre på Mandal vgs., Byremo vgs., Kristiansand katedralskole Gimle, Kvadraturen skolesenter og Vennesla vgs. Eksempler på tiltak er merking av trapper med oppmerksomhetsfelt nederst og farefelt øverst, tilpasning av dører for bruk av rullestol, automatiske døråpnere, ledelinjer ute og inne, rullestolramper, teleslynger, skilting med taktil skrift, tilpasning og oppmerking av HC- parkering. Internasjonal virksomhet Vest-Agder fylkeskommune har i 2015 videreført aktiviteten på det internasjonale området. Fylkesutvalget behandlet i august en sak om status og utsikter for det internasjonale arbeidet ved utløpet av valgperioden. Anbefalingene danner grunnlag for retningslinjer for det internasjonale arbeidet som ble behandlet av fylkesutvalget i januar Det legges opp til å involvere flere politikere i det internasjonale arbeidet og å spisse virksomheten til støtte for gjennomføringen av Regionplan Agder. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner registrerte seg i 2015 på EUs plattform for Smart spesialisering til støtte for gjennomføringen av VINN-planen. Både LIM- og VINN-planen er oversatt til engelsk som ledd i å fremme Agder som attraktiv partner i EU-programmer og europeiske samarbeidsnettverk. Fylkeskommunen leder Agders internasjonale fagråd i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Fagrådet består av representanter for fylkeskommunene, KS-Agder, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets Europakontor, UiA, Innovasjon Norge, Nordisk informasjonskontor Sør-Norge og Norges forskningsråd. Fagrådet arrangerte i 2015 et seminar om EU-programmenes muligheter for å støtte maritim næringsutvikling og bærekraftig ressursutnyttelse i hav og kystsoner. Fylkeskommunen har deltatt i CPMR (Conference of Peripheral and Maritime Regions) og Nordsjøkommisjonen på samme nivå som tidligere. Vest-Agder har sekretariatsansvaret for transportgruppen, og internasjonal koordinator møter også i styret. Fylkeskommunen deltar i Nordsjøkommisjonens tematiske gruppe for kultur og turisme. Vest-Agder fylkeskommune har representert Agderfylkene i den nasjonale koordineringskomiteen for Interreg B- og C-programmene, under ledelse av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Internasjonal koordinator er også nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Europe. Vest-Agder fylkeskommune er Lead partner for en søknad til Europe-programmet om maritime kulturminner i tilknytning til uthavnene. Søknaden avgjøres i februar Fylkesvaraordføreren er fast medlem av overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund- Kattegat-Skagerrak (ØKS)-programmet, og et medlem av fylkesutvalget er varamedlem i styringskomiteen for delprogrammet Kattegat-Skagerrak. Fylkeskommunen deltar som partner i et prosjekt om nærsjøfart i ØKS-programmet. Fylkeskommunen har i tillegg til ovennevnte også vært engasjert både administrativt og politisk i ulike former for faglig samarbeid over landegrensene innenfor andre tjenesteområder. 14 Årsberetning 2015

15 Verdiskaping og næringsutvikling Vest-Agder fylkeskommune har i 2015 arbeidet bredt med næringsutvikling og verdiskaping og har en allsidig satsing på å utvikle en konkurransedyktig og attraktiv region. Fylkeskommunen arbeider på mange arenaer, og i 2015 finansierte fylkeskommunen tiltak fordelt på følgende satsingsområder: Tall i mill. kr. Strategier Endring Nyskaping/kompetanse 22,1 22,3-0,2 Klima og energi 0,4 2,0-1,6 Reiselivsutvikling 3,9 4,8-0,9 Infrastruktur 4,1 9,2-5,1 Landbruk 0,9 0,8 0,1 Overføres til ,8 3,8 Sum 35,2 39,1-3,9 Finansiert slik: Fylkeskommunen 4,2 7,4-3, midler 26,9 27,4-0, midler 3,4 3,6-0,2 Landbruksmidler 0,7 0,7 - Sum 35,2 39,1-3,9 Fylkeskommunen får hvert år midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir retningslinjer for bruk av midlene, som skal brukes til regional utvikling. Det gis også årlig kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som skal gå til samme formål ( midler). Tall i mill. kr ,0 32,1 32,2 27,4 26, ,2 6,2 6,0 3,6 3,4 Klyngesamarbeid Næringsklyngen GCE NODE består i dag av rundt 60 bedrifter innen olje- og gassindustrien i Agder. NODE har status som Global Centre of Expertise (GCE), som er et klyngeprogram som synliggjør og styrker næringsklyngene som opererer i det globale markedet. Se for ytterligere informasjon. Arena Eyde-nettverket ble stiftet i 2007 og er en samarbeidsorganisasjon for 11 kjernebedrifter i prosessindustrien. I 2009 fikk nettverket Arenastatus. Arenaperioden ble avsluttet i Eyde oppnådde status som NCE i Det er en rekke bedrifter og utviklingsmiljøer som deltar på de ulike aktivitetene i regi av EYDE. Prosessindustrien i Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRI-Agder. Se for ytterligere informasjon. Arena Usus er et klyngenettverk for om lag 100 bedrifter innen besøks-, opplevelses- og kulturnæringen på Agder. Arenaprosjektet ble avsluttet i Med utgangspunkt i eksisterende gjestestrømmer skal bedriftene styrke egen innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Se for ytterligere informasjon. Nettverket av IKT-bedrifter på Agder, Digin, ble i 2012 godkjent som treårig Arena-prosjekt. Programperioden ble avsluttet i Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Innovasjonsselskap og næringshager Lister nyskaping ble etablert i 2009 og bidrar til igangsetting av innovasjonsprosjekter. Lindesnesregionen næringshage arbeider med næringsutvikling og bedriftsveiledning, inkludert bistand til å søke økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger og fond. Selskapet har arbeidet med flere regionale utviklingsprosjekt. Innoventus AS fusjonerte med Coventure AS våren 2015 og endret navn til Innoventus Sør AS. Selskapet skal bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet i Agder. Hovedvirksomheten er å gi inkubasjonsbistand tilrettelagt for nye virksomheter og å være pådriver i et attraktivt utviklingsmiljø for kunnskapsintensive virksomheter. Bedriftsrettet støtte Innovasjon Norge Agder fikk tildelt 8 mill. kr til bedriftsrettet støtte og etablererstipendordninger fra Vest-Agder fylkeskommune. Videre forvaltet Lindesnesfondet og Listerfondet på vegne av fylkeskommunen totalt 1,6 mill. kr. Reiseliv Vest-Agder fylkeskommune bidrar til å videreutvikle regionen som besøksmål. Målsettingen er å bidra til lønnsom og bærekraftig vekst hos den kommersielle besøksnæringen. I 2014 bidro fylkeskommunen med tilskudd til flere utviklingsprosjekter innen denne sektoren, bl.a. reisemålsutvikling på Knaben, Sørnorsk kystnatur, utvikling av Vest-Agder-museet i et markedsperspektiv, Lister regionalpark og ringvirkningsanalyse av Sørlandsbadet. I 2014 startet også arbeidet med ny reiselivsstrategi, som del av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN). Visit Sørlandet er Agders landsdelsselskap. Fylkeskommunene og de fleste av kommunene på Agder er eiere i selskapet. Visit Sørlandet ble etablert våren 2010, og er i dag et selskap med høy kompetanse og kunnskap innen digital kommunikasjon og markedsføring via sosiale medier. Selskapet er også kontraktspartner for Arena USUS. Årsberetning

16 Infrastruktur/lokale fortrinn I områder med få innbyggere og marginale markeder skal Vest-Agder fylkeskommune bidra til å styrke fysisk infrastruktur, redusere avstandsulemper, utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. Midlene bruker kommunene i hovedsak til å tilrettelegge nye næringsarealer. I tillegg ble det gitt tilbud til styrking av nærbutikker og service. Denne innsatsen er nært knyttet til Merkurprogrammet. Landbruk Siden 2010 har Vest-Agder fylkeskommune hatt et delansvar for landbruks- og skogbruksområdet. Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen sette landbruk på den næringspolitiske dagsorden, og bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas, først og fremst gjennom økt andel fornybar energi og styrket jordvern. I Vest-Agder fylkeskommune er det etablert et Landbruksforum, og dette fungerer som rådgivende organ og møteplass for politikere og landbruksnæringen. Midlene tildeles søkere ut fra kriteriene rekruttering og kompetanse. Søknader prioriteres av Landbruksforumet. Rekrutteringstiltakene har god oppslutning og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode. Foruten matproduksjon, har landbruksnæringen en viktig rolle for å sikre kulturlandskap, bosetting, matsikkerhet og beredskap i distriktene. Planbehandling, stedsutvikling og friluftsliv Overordnede planer som kommune- og kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Fylkeskommunen har behandlet kommuneplanens arealdel for Lyngdal, Marnardal, Kvinesdal og Mandal (i tillegg til samfunnsdelen). Vi har også behandlet kommunedelplan for kystsonen i Flekkefjord og kommunedelplan for kystsonen i Spind, samt oppstart av kommunedelplan for Lista og områdeplan for Nodeland. Det nære samarbeidet om plansaker med Kristiansand kommune fortsatte i 2015 med oppstart av parkeringsbestemmelser, offentlig ettersyn av endringer i bestemmelsene for reguleringsplaner i Sørlandsparken, kommunedelplan for sykkelekspressvei, kommunedelplan for Hamrevann og strategi for Kristiansand havn. Fylkeskommunen har i 2015 behandlet flere omfattende planer knyttet til ny E18 og E39 gjennom fylket. Det har vært sluttbehandling (høring) av kommunedelplaner for parsellene gjennom Søgne, Mandal og Lindesnes, oppstart av kommunedelplan for parsellen gjennom Lyngdal, oppstart av reguleringsplan for ny E39 gjennom Søgne, samt kommunedelplan for E18 Vige Volleberg (Ytre ringvei). I tillegg har vi behandlet oppstart av reguleringsplan for etappen over Tarvannet i Lindesnes. Alle sakene har vært lagt frem for politisk behandling. Formidling av kunnskap og kompetanse gjennomførte samlinger Opplæringsteamet i Vest-Agder (Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkeskartkontoret) i samarbeid med KS sentralt, arrangerte kurs om utbyggingsavtaler Fra plan til utbygging i Kristiansand. Felles planressurs for Åseral, Audnedal og Hægebostad Kommunene har fått styrket sin plankapasitet gjennom ett årsverk og ordningen har fungert siden høsten Fylkeskommunen har hatt arbeidsgiveransvar, men stillingsressursen er plassert i Åseral kommune for å styrke et eksisterende fagmiljø. De tre kommunene har i hovedsak benyttet ressursen til større planarbeid. Kommunene vurderer prosjektet som svært vellykket. Prosjektet har delvis vært finansiert av LUK-midler, som tok slutt i løpet av Det er nå vedtatt at stillingen blir fast og Åseral kommune overtar arbeidsgiveransvaret. Kommunene vil selv dekke kostnadene som tidligere var dekket av LUK-programmet. Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal austhei Handlingsprogrammet for Heiplanen ble godkjent våren Det arbeides innenfor følgende satsingsområder; helhetlig arealforvaltning, kommunal planoppfølging, bygde- og næringsutvikling, kunnskapsbasert planlegging og prosjekt, varslingsrutiner. Årets heiplansamling hadde næringsutvikling som hovedtema. GPS-prosjektet er inne i sitt tredje år. Det samles inn kunnskap om villreinens ferdsel og hvordan folk bruker og ferdes i heia. Stedsutvikling Fylkeskommunens satsing på bokvalitet og stedsutvikling er en konkretisering av Regionplan Agder Her gis det føringer for fylkeskommunens økonomiske og faglige støtte til blant annet mulighetsstudier og arkitektfaglig bistand. Prosjekter som omtales i samarbeidsavtalene prioriteres. I 2015 ble det gitt midler til mulighetsstudie for Buebyen/ Buehagen i Marnardal og det ble gitt tilsagn om midler til mulighetsstudie for del av Hollenderbyen i Flekkefjord. Kristiansand kommune skal være en god vertskommune for universitetet og en attraktiv studentby. Universitetet i Agder, Kristiansand kommune, Statsbygg, Studentsamskipnaden i Agder og Vest-Agder fylkeskommune fikk sammen utarbeidet Utviklingsplan Planen anbefaler et strategisk byplangrep der en kobler Campus og Kvadraturen bedre sammen. Fylkeskommunen er representert i en arbeidsgruppe som er nedsatt for å konkretisere ulike tiltak. 16 Årsberetning 2015

17 Det er videre gitt midler til parallelloppdrag for Vestre havn I Kristiansand. Fylkeskommunen deltar i dette arbeidet. Videre har kommunen fått midler til å etablere en 3D-modell for sentrumsområdet. Byggeskikksenteret Våren 2015 startet senteret opp med utarbeiding av byggeskikkveileder for Farsund by, revitalisering av Kirkegaten 56 i Flekkefjord. Endelig arbeides det med et opplæringstilbud i regi av kulturelle skolesekken. Utvikling og bevaring av de historiske byene Strategi for de historiske sørlandsbyene i Vest-Agder ble vedtatt i juni Fylkeskommunen skal bidra til å tilrettelegge for nytt liv og ny aktivitet i de bevaringsverdige byområdene gjennom fortetting, bruksendring og funksjonsblanding. Det skal gis økonomisk og faglig støtte til tiltak som bidrar til å realisere disse målsettingene. Nettverk for de historiske bysentra på Sørlandet har sammen med Aust-Agder fylkeskommune arrangert tre møter i 2015 i Kristiansand, Farsund og Lillesand. På møtene presenterer byene selv sine gode historier, og diskuterer utfordringer relatert til bysentra med fagfolk og politikere fra Risør i øst til Flekkefjord i vest. Friluftsliv Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gir føringer for fylkeskommunens satsing på friluftsliv. Planen vektlegger lavterskel friluftsliv i nærmiljøet. Særlig viktige målgrupper er barn og unge og lite aktive, men også andre som trenger spesiell tilrettelegging for friluftsliv. Vest-Agder fylkeskommune har som resten av landets fylker, inngått et økonomisk samarbeid med Gjensidigestiftelsen om merking, skilting og gradering av turløyper. Gjennom turskiltprosjektet kan frivillige organisasjoner, friluftsråd og kommuner gis tilskudd til oppgradering av turløyper. Det stilles krav om at alle prosjekter som får støtte skal anvende merkehåndbokas nasjonale standard. I 2015 var det seks prosjekter spredt over hele fylket som fikk støtte var det friluftslivets år. Hensikten med året var å engasjere flere i friluftslivsaktiviteter. Følgende prosjekter ble prioritert: Historisk vandrerute mellom Sirdal og Kvinesdal, et samarbeidsprosjekt med Riksantikvaren og Flekkefjord og Oplands Turistforening. Regional sykkelrute i Midt-Agder regionen, et samarbeidsprosjekt med Midt-Agder friluftsråd. Utarbeidelse av fiskekart for Vest-Agder. Den historiske vandreruta brudleruta er nå merket og skiltet, og det er utarbeidet en informasjonsfolder om ruta. I tillegg er det skrevet om ruta under og gjennomført intervjuer med personer som kjenner til bruken av ruta jf. På grunn av vær- og sikkerhetsmessige forhold ble gjenåpningen utsatt til BrUdlerUTA Den regionale sykkelruta i Kristiansand ble åpnet på forsommeren 2015 med stor deltagelse fra elever ved Kristiansand-skolene, og åpningen inngikk også som en naturlostur. Det er utarbeidet en brosjyre over ruta med beskrivelse og kart, samt informasjon om spesielle severdigheter. Regionale sykkelruter Agder Jegersberg - Justvik KRISTIANSAND 9/18 km 2015 Midt-Agder Friluftsråd Årsberetning

18 I anledning friluftslivets år ble det satt av 0,25 mill. kr til aktivitetsrettede tiltak som lag og foreninger kunne søke på. Det kom inn mange søknader fra kommuner, friluftsråd og frivillige organisasjoner. Hver søker fikk relativt små beløp, men det utløste stor aktivitet. Eksempelvis ble det gitt støttet til arrangementer i forbindelse med åpning av nye turstier, til etablering av barnas turlag i regi av Flekkefjord og Oplands Turistforening og arrangementer i tilknytning til fritidsfiske. I tillegg arrangerte fylkeskommunen et friluftslivsseminar om blant annet allemannsretten og tilrettelegging for friluftsliv. Fylkeskommunen har ansvar for Miljødirektoratets tilskuddsmidler til tilretteleggings- og aktivitetstiltak i regi av kommuner, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. I 2015 ble det fordelt nesten 3 mill. kr til tilretteleggingstiltak og 1,23 mill. kr til aktivitetstiltak. Høsten 2015 ble prosjektet Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder igangsatt. Alle kommuner i fylket er invitert til å delta, og fylkeskommunen vil være prosjektkoordinator frem til utgangen av Vilt- og fiskeforvaltning Veiledning og kompetansehevende tiltak for kommuner, organisasjoner og private står sentralt i fylkeskommunes arbeid som regional utviklingsaktør. I 2015 har fylkeskommunen arrangert fagdag for kommunale viltansvarlige, åpent fellesmøte om viltforvaltning i Vest-Agder, rypeforvaltningsseminar samt selforvaltningsseminar. Energisaker Energisaker har stor betydning for samfunnet; på den ene siden positive økonomiske virkninger, men ofte med vesentlige negative konsekvenser for landskap og friluftsliv. Det har vært arbeidet med vilkårsrevisjon av kraftutbygging for Sira Kvina og kraftlinjen Ertsmyra Lyse gjennom Sirdal, der fylkeskommunen klaget på NVEs konsesjonsvedtak. Vannforskriften Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Agder, og har en koordinerende rolle i forhold til det arbeidet som gjøres etter Vannforskriften. I første halvdel av 2015 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med regionalt tiltaksprogram og handlingsprogram ferdigstilt og vedtatt i de fire fylkestingene som inngår i vannregionen (Aust-Agder, Vest-Agder, deler av Telemark og litt av Rogaland). Som eneste vannregion i landet leverte vannregion Agder vannforvaltningsplanen til endelig godkjenning til Klima- og miljødepartementet innen den opprinnelige fristen. Det er gjennomført en evaluering av arbeidet og gjort forberedelse for gjennomføring av vannforvaltningsplanen se GPS-merkingsprosjektet for hjort, Sørhjort, ble videreført i Prosjektet er et samarbeid mellom Agderfylkene og Telemark. I 2015 ble ti hjorter merket i Aust- Agder og Telemark, men på grunn av mild vinter og vanskelige merkeforhold ble ingen merket i Vest-Agder. Målet for 2016 er merking av minimum ni dyr i Vest-Agder. Rypetakseringsprosjektet på Agder ble videreført med takseringskurs, fagseminar, takseringer fem ulike steder og oppsummerende rapport med anbefalinger for høstens jakt. Fylkeskommunen har i 2015 vært fast deltager i Fagråd for innlandsfisk på Agder. I 2015 fortsatte arbeidet med å avklare endret forvaltning og avgrensninger av forvaltningsområder i Lygna etter åpningen av laksetrappa på Kvås. I tillegg er fylkeskommunen med i en nystartet arbeidsgruppe for kalkingsstrategi i Lygnavassdraget. I 2015 er det gitt tillatelse til flytting av viltlevende ørret. Det er videre gitt tillatelse til utsetting av ørret fra settefiskanlegg. To søknader om utsetting av fisk er avslått på grunn av potensielle konflikter med rødlistede arter. 18 Årsberetning 2015

19 Tannhelse er viktig! Tannhelsetjenesten har som målsetting å gi alle prioriterte pasientgrupper et godt tannhelsetilbud, samt videreutvikle organisasjonen med hensyn på effektivitet, arbeidsmiljø og ledelse. Tannhelsetjenesten behandlet tilnærmet alle planlagte pasienter i 2015 og alle fikk det lovpålagte tilbudet de har krav på. Tannhelsen til barn og unge mellom 0-18 år er god, og det er innført lengre innkallingsintervall for disse. Ressursbruken i tannhelse retter seg derfor mer mot pasientergrupper med større behandlingsbehov. Antall tenner uten skade 100% 80% 60% Behandlede pasienter Alle Alle A2 A2 prioriterte prioriterte Klinikk/År Sirdal % 20% 0% år 12 år 18 år Hægebostad Byremo / Åseral Kvinesdal Flekkefjord Farsund Lyngdal Mandal / Marnardal Marnardal Søgne Vennesla Kr.sand sentrum Rona Vågsbygd Sum Tannhelsestatus Gjennom registrering av nye hull, tapte tenner og tenner med fyllinger, det vil si tenner med sykdomserfaring (kalt DMFT), kan en følge utviklingen i tannhelsen og sammenligne med landsgjennomsnittet. Den systematiske registreringen gjøres på 5, 12 og 18 åringer, og rapporteres til Statistisk sentralbyrå hvert år. Om lag en femtedel av ungdommer som var 18 år i 2015 hadde helt feilfrie tenner, og som en ser har andelen av ungdomsgruppen som har feilfrie tenner økt jevnt de siste årene. Andelen av 5 og 12-åringer som har feilfrie tenner viser en økende tendens, så er det grunn til å tro at en gjennom målrettede tiltak kan øke denne andelen også ved 18 års alder. For de som har fått tannsykdom (z) ser en at det videre omfanget av skadde tenner reduseres. Antall skadde tenner pga. tannsykdom (karies) år 12 år 18 år Vest-Agder ligger likt med landsnittet for 5- åringer og noe dårligere for både 12 og 18-åringene. Det arbeides målrettet videre for å forbedre tannhelsen blant befolkningen i Vest-Agder. I de områder der vi ser tannhelsedata som indikerer dårligere tannhelse enn gjennomsnittet, iverksettes ulike forebyggende og oppfølgende tiltak. Tannhelsen i 2015 er tilnærmet lik Det er ubetydelig forskjell i tannhelsestatus internt i kommuner og mellom kommunene. Veldig mange unge er uten hull. Av 18-åringer som har hull er det snakk om gjennomsnittlig 3,8 tenner med hull. Årsberetning

20 Kartlegging av karies fordelt på region Andel kariesfri Andel kariesfri Andel kariesfri Område/Alder 5 år 12 år 18 år Kristiansand 82 % 59 % 18 % Lindesnes 84 % 54 % 19 % Lister 82 % 55 % 20 % Vest-Agder 83 % 56 % 19 % Landsgj.snitt % 59 % 21 % DMFT * DMFT * DMFT * Område 5 år 12 år 18 år Kristiansand 0,7 0,9 4,2 Lindesnes 0,6 1,1 4,8 Lister 0,5 1,1 4,0 Vest-Agder 0,7 1,0 4,4 Landsgj.snitt ,7 0,9 3,8 (* Jo lavere DMFT er, jo færre hull) Øvrige tjenesteleveranser Vågsbygd spesialisttannklinikk gir tilbud om oralkirurgisk behandling, og har tannlege med spesialkompetanse i implantatprotetikk. Kjeveortoped tiltrådte i august Tannbehandling i narkose utføres ved SSHF Kristiansand av tannlege og tannhelsesekretær tilsatt i Tannhelsetjenesten. I mars 2015 kom det en avtale på plass og vi betaler nå SSHF 1,2 mill. kr årlig for bruk av operasjonssal og ansatte. Narkosebehandling tilbys to dager i uken. En tannlege og en tannpleier arbeider i tverrfaglig team sammen med Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) på SSHF. Som eneste fylkeskommune i landet, har Vest- Agder et utvidet samarbeid med Barnas hus. En tannlege foretar nødvendig undersøkelse når det er mistanke om overgrep på barn og unge. I samarbeid med Kristiansand kommune er det etablert et lavterskeltilbud for pasienter med rusproblemer. Dette er et akutt-tilbud som er rettet mot rusavhengige som ikke har rett til gratis tannhelsetilbud. Det gis akutt tannbehandling til innsatte i Kristiansand fengsel. Tilbudet gis normalt en dag i uken, men kan endres ved behov. Klinikkene Klinikkene er organisert som egne enheter som ledes av klinikkleder med selvstendig personal-, økonomiog faglig ansvar. Det er til sammen ti klinikkledere og 15 lokasjoner/klinikker. Det er utviklet mål- og virksomhetsplaner for hver klinikk. Det avholdes klinikkledermøter jevnlig gjennom året. Klinikkene i fylket er av ulik størrelse med hensyn til ansatte og pasientgrunnlag. Omlegging av rutiner I løpet av 2015 har vi endret praksisen for behandling av pasienter som har rett til gratis tannbehandling pga. rusmisbruk. De får nå et tilbud på sin nærmeste tannklinikk i Vest-Agder. Dette fører til at flere har funnet det enklere å benytte seg av tilbudet, og ulike samarbeidspartnere og pasienter er godt fornøyde. Tannhelsetjenesten har klart å innføre denne endringen uten å øke ressursene. Bemanning Tannhelsetjenesten har om lag 140 ansatte, endel med fremmedkulturell bakgrunn. Integrering av fremmedkulturelle er ofte en utfordring, men i dette går stort sett bra og mangfoldet er med på å utvikle tjenesten faglig og sosialt. Det har i løpet av 2015 vært endringer i alle faggruppene; tannhelsesekretær, tannpleier og tannlege. Det er fortsatt vanskelig å få tilsatt godt kvalifiserte personer, spesielt i vest i fylket. Sykefravær Det er utviklet en egen nærværsplan med mange tiltak for Tannhelsetjenesten. Denne er fulgt opp gjennom hele Hovedmålet er å redusere sykefraværet. Regionsamarbeid Tannhelsetjenestens kompetansesenter sør (TKS) ble etablert som et IKS i 2009 for fylkene Aust- Agder, Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. Kompetansesenteret skal være pådriver i arbeidet med desentralisert spesialistbehandling, etterutdanning, forskning og rådgivning. Folkehelsearbeid inngår også i senterets strategiplan, som er eneste kompetansesenter med mandat for folkehelse i Norge. Hver fylkeskommune gir årlig tilskudd, som sammen med statlige midler er med på å drifte senteret. I 2015 var tilskuddet fra Vest-Agder fylkeskommune på 0,5 mill. kr. Folkehelsearbeid Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for bl.a. å fremme folkehelse innen egne oppgaver og være pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Utfordringen som er gitt gjelder i første rekke det brede folkehelsearbeidet, som krever tverrsektoriell og nivåovergripende innsats, og der det er rom for regionalpolitisk skjønn og behov for regionale og lokale tilpasninger. 20 Årsberetning 2015

21 Tannhelsetjenesten driver et systematisk folkehelsearbeid i kommunene, og har samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i Vest-Agder. Samarbeidsavtalene omfatter: Pleie- og omsorgstjenesten Hjemmetjenesten Psykisk utviklingshemmede Helsestasjonen Barneverntjenesten Det blir satt inn tiltak i 2. og 8. klasse i de områder hvor gjennomsnittet av antall hull er flere enn gjennomsnittet for Vest-Agder. Vi har samarbeid med asyl- og flyktningmottak i fylket og informerer om tannhelse og forbyggende tiltak. Her brukes også filmen Happy Teeth, som Vest-Agder fylkeskommune var med å utvikle. Samarbeid med privat sektor Det samarbeides godt med privatpraktiserende tannleger i fylket. Sammen med lokal tannlegeforening lages en årlig kurspakke som ledd i kompetanseheving for ansatte. Det kjøpes også tjenester fra f.eks. spesialister for behandling av prioriterte grupper ved behov. Fra 2015 er Tannhelsetjenesteloven endret, og det er krav om å føre eget regnskap for betalende pasienter for å unngå ulovlig kryss-subsidiering. Dette kan få konsekvenser for hvordan tjenesten skal jobbe og organiseres i fremtiden. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og effektivisere tjenesten. I 2016 starter det opp en LEAN-prosess for å sette fokus på ytelse, samtidig som det fortsettes med omdømmebygging. Som følge av bedre privat tannlegedekning, er det svært vanskelig å rekruttere voksne betalende pasienter selv om det jobbes systematisk med dette. I løpet av 2016 skal tre klinikker bytte lokasjon. Det er Sentraltannklinikken i Kristiansand, Flekkefjord tannklinikk, samt Byremo, Åseral og Hægebostad som slås sammen til en ny og moderne klinikk i Byremo. Nye leiekontrakter er forhandlet frem og flyttingen skjer i løpet av våren Tannlegevakt Tannlegevakta i Kristiansand organiseres og drives av fylkeskommunen. Tannlegevakta er åpen lørdager og søndager, samt helligdager. Både private og offentlig ansatte bidrar med å betjene denne. Tannlegevakta er ikke selvfinansierende, og kostnaden beløp seg til om lag 1 mill. kr i Brukerundersøkelse Det ble i 2015 gjennomført en brukerundersøkelse blant pasientene. Resultatet herfra var oppløftende, klinikkene fikk gode tilbakemeldinger og kan konkludere med hovedsakelig fornøyde pasienter. Kritiske bemerkninger er fanget opp og tatt med i utviklingsplan for den enkelte klinikk. Omdømmebygging Det er utviklet en plan for omdømme. Planen inkluderer de ansatte, prioriterte pasienter, betalende pasienter og sosiale medier. Arbeid med denne planen videreføres i Kommende utfordringer Det er forventet økt befolkningsvekst i hele Vest-Agder, samt en endring i de ulike pasientgruppene med flere og mer krevende pasienter. Høsten 2015 ankom mange asylsøkere vårt fylke, og flere av disse er barn og unge under 18 år som har rett til tannbehandling. Til dette gis det ingen ekstra ressurser, og tjenesten må dekke dette innenfor tildelt budsjettramme. Hvordan dette vil påvirke driften på klinikkene i 2016 er uvisst. Årsberetning

22 Utdanning Verdiskapning bygd på kunnskap Mål for 2020: Det regionale kunnskapsløftet har gitt betydelige resultater. Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Utdanning er en nøkkel til et godt liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. 22 Årsberetning 2015

23 Videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Det siste året har regionen stått overfor store utfordringer knyttet til økt arbeidsledighet. Det er store utfordringer med å skaffe læreplasser innen flere programområder og utfordringene ser ut til å vedvare i I Vest-Agder er målsettingen 1000 nye lærekontrakter hvert år. Resultatet viser at vi i 2014 og 2015 har flere enn tidligere som ikke får læreplass, og manglende læreplasser er en av de viktigste årsakene til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Som et alternativ til læreplass er det startet opp Vg3 fagopplæring i skole for over 120 ungdommer. Det er sannsynlig at denne ordningen må gi et kontinuerlig tilbud til ungdom som ikke får læreplass. Økt mottak av flyktninger har ført til at fylkeskommunen har vedtatt å starte opp innføringsklasser ved Kvadraturen skolesenter, Mandal- og Eilert Sundt vgs. Det er etablert et samarbeid med kommunene for å imøtekomme behovet for norskopplæring og utdanning på grunn- og videregående nivå. Hver eneste dag legges det ned et stort og viktig arbeid for videregående opplæring i skoler og bedrifter i hele fylket vårt. Den daglige innsatsen til alle lærerne, instruktørene og lederne på ulike nivåer er helt avgjørende for den positive utviklingen og de gode resultatene vi oppnår på mange og viktige områder. 74 pst. av elevene i Vest-Agder som ble målt i 2014 hadde fullført og bestått alle fag. Dette er en økning i forhold til året før. Viktige vedtak i 2015 (HKU behandlet 83 saker i 2015) Konkretisering av skolebruksplan for Vest-Agder skolen fram mot år 2030 Tilstandsrapport for videregående opplæring Opplæring for minoritetsspråklige elever i Vest-Agder skolen Psykiske vansker i videregående opplæring Etablering av ressursteam Viktige vedtak i planen er at Lister videregående skole deles i to skoler fra , Flekkefjord vgs. med hovedskole i Flekkefjord og studiested i Kvinesdal, og Eilert Sundt vgs. med hovedskole i Farsund og studiested i Lyngdal. Eilert Sundt vgs. skal bygges ut snarest mulig, og opplæringen ved studiested Lista overføres til andre skoler når Eilert Sundt vgs. er ferdig utbygd. Det er også besluttet å bygge ny videregående skole for 600 elever på Tangvall i Søgne. Skoledriften som i dag er på Søgnetunet flyttes til Tangvall. Når den nye skolen står ferdig, vil den praktiske delen av opplæringen innen naturbruk gis både på Tangvall og på Søgnetunet. Det forventes over 1100 nye elever i kristiansandsregionen innen 2030, og planen legger opp til at eksisterende skoler utvider sin kapasitet for å ivareta den elevtallsveksten som ikke Søgne videregående skole kan dekke. Mandal videregående skole Byggeprosjektet ved Mandal videregående er tilnærmet ferdig, men kunstnerisk utsmykking og etablering av ny miljøstasjon for avfall ble ferdigstilt høsten I 2016 planlegger man opprusting av fortauet langs Kallhammerveien, og ferdigstillelse av sluttrapport høsten Inneklima i skolebygg I fylkeskommunens økonomiplan ligger det inne en årlig bevilgning til oppgradering av tekniske anlegg i fylkeskommunens skolebygg, slik at disse skal tilfredsstille dagens normer og krav til inneklima. I 2014 ble det utarbeidet et skisseprosjekt for rehabilitering av ventilasjonsanleggene ved Kvadraturen skolesenter blokk A og B. Kalkylen var betydelig over det som var forventet. Prosjektgjennomføringen ble utsatt i påvente av en tilleggsvurdering knyttet til funksjonelle forhold. Når skolen oppgraderes teknisk må de funksjonelle forholdene være tilfredsstillende i et 20 års perspektiv. Det fremmes en egen politisk sak våren Skolebruksplan Det ble vedtatt ny skolebruksplan i Planen skal bidra til økt kvalitet i videregående opplæring slik at fylkeskommunen når sitt mål for 2016 om 80 pst. gjennomføring for elever og 90 pst. gjennomføring for lærlinger. Planen ivaretar også økningen i elevantallet som kommer spesielt i kristiansandsregionen, i planperioden. Årsberetning

24 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Mål 80 pst. fullfører og består skoleår. 80 pst. fullfører og består fag-/svenneprøve. Andel fullført og bestått Andelen fullført og bestått årskull måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Måletidspunktet tar ikke hensyn til at normert opplæringstid er ulik for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfag, hhv. 3 og 4 år. Det vurderes på nasjonalt hold å endre måletidspunkt til normert opplæringstid pluss to år. Da stiller alle elevene likt, med to år til omvalg og til å ta opp igjen fag som evt. ikke er bestått. Andel fullført og bestått skoleår viser andelen elever på et utdanningsprogram som har bestått alle fag et skoleår. En slik måling sier noe om skolenes læringsarbeid i løpet av skoleåret, og er enklere for skolene å styre etter på kort sikt. Resultatene må sees i forhold til elevenes inntakspoeng. Elever som har grunnkompetanse som mål, og går i egne grupper, er ikke med i tallgrunnlaget. Andel fullført og bestått årskull Gjennomføring i årskullet Fullført og bestått 74 % I skole 6. året 5 % Fullført ikke bestått 6 % Sluttet i vgo 15 % Andel fullført og bestått skoleår Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 77,5 77,4 74,0 Design og håndverk 69,9 76,2 76,2 Elektrofag 92,6 92,8 95,5 Helse- og oppvekstfag 75,1 75,9 72,5 Idrettsfag 87,9 91,5 89,8 Medier og kommunikasjon 89,2 84,6 83,9 Musikk, dans, drama 88,3 90,5 89,2 Naturbruk 73,9 64,4 72,7 Restaurant- og matfag 66,2 69,2 70,7 Service og samferdsel 73,2 79,5 67,5 Studiespesialisering 86,7 85,3 85,6 Teknikk og industriell prod. 75,3 72,3 78,8 Påbygg til gen. studiekomp. 59,7 62,7 67,1 Sum 81,6 81,6 81,8 Kilde: PULS Fullført og bestått Vest-Agder fylkeskommunes overordnede mål, i et livslangt læringsperspektiv, er at alle skal fullføre videregående opplæring i samsvar med egne mål og forutsetninger. 74 pst. av elevene i Vest-Agder som begynte i videregående opplæring i 2009 og ble målt i 2014, hadde bestått alle fag. Dette er en økning på et halvt prosentpoeng i forhold til året før. Nasjonalt gjennomsnitt er 71 pst. Med tanke på at Vest-Agder får inn elever med grunnskolepoeng under landssnittet er dette et svært godt resultat, som skyldes et systematisk arbeid på skolene og hos skoleeier gjennom flere år. 81,8 pst. av elever som hadde mål om full kompetanse besto alle fag skoleåret Dette er en liten forbedring fra året før. Det er stor variasjon mellom utdanningsprogrammene, noe som blant annet henger sammen med elevenes inntakspoeng. Andelen ikke bestått er høyest i fellesfagene, spesielt i matematikk. Inntak til første ønske Inntak til første ønske har størst betydning på Vg1, som er elevenes inngang til videregående opplæring. For å sikre at elevene kan fullføre den opplæringen de starter på, må imidlertid ønske om utdanningsprogram balanseres mot tilgang på læreplasser. Andelen som kommer inn på første ønske på Vg1 er stabil. 24 Årsberetning 2015

25 Nøkkeltall for skolene Kapasitet Søkere Elevtall Status Grupper Plasser Oppfyllingsgrad Ledig Kr.sand katedralskole Gimle 59, % -3 Vågsbygd vgs % 46 Vennesla vgs % 22 Kvadraturen skolesenter % 45 Tangen vgs. 52, % 83 Søgne vgs % 29 Mandal vgs. 48, % 24 Byremo vgs. 9, % 13 Lister vgs % 110 Sirdal vgs % 19 Sum Vest-Agder % 388 Nøkkeltall tidligere år Sum Vest-Agder ,00 % 500 Sum Vest-Agder , ,50 % 393 Sum Vest-Agder , ,70 % 406 Gjennomsnittlig inntakspoeng Vg1 Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 30,8 31,3 32,8 Design og håndverk 33,0 33,3 32,0 Elektrofag 40,6 39,6 39,6 Helse- og oppvekstfag 33,5 32,9 36,1 Idrettsfag 44,4 43,9 45,1 Medier og kommunikasjon 38,6 39,5 39,9 Musikk, dans, drama 45,4 42,8 46,1 Naturbruk 33,9 31,2 33,2 Restaurant- og matfag 32,4 31,9 32,9 Service og samferdsel 30,1 30,4 31,1 Studiespesialisering 43,7 44,6 44,9 Teknikk og industriell prod. 31,0 31,1 32,4 Sum 38,4 38,7 39,9 Opplæring mot grunnkompetanse Hverdagslivstrening (HT) Arbeidslivstrening (AT) Totalt Gjennomføringskurs Antall deltakere Andel søkere som kom inn på sitt første programønske i Vg1 ved hovedinntaket Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 81 % 75 % Design og håndverk 78 % 75 % Elektrofag 88 % 89 % Helse- og oppvekstfag 89 % 91 % Idrettsfag 97 % 98 % Medier og kommunikasjon 84 % 85 % Musikk, dans, drama 91 % 96 % Naturbruk 91 % 77 % Restaurant- og matfag 78 % 72 % Service og samferdsel 79 % 80 % Studiespesialisering 95 % 92 % Teknikk og industriell prod. 82 % 88 % Totalt 88,5 % 88 % Ungdom tilmeldt oppfølgingstjenesten Under 17 år år år år år Antall tilmeldte Årsberetning

26 Lærekontrakter Totalt antall Løpende pr Hevede/endrede pr. år Lærlinger går mot fag- eller svennebrev og tegner lærekontrakt. Lærekandidater går mot grunnkompetanse og tegner opplæringskontrakt. Lærekontrakter/opplæringskontrakter Det har i hvert av de to siste årene blitt tegnet mellom 30 og 40 nye opplæringskontrakter, og ved utgangen av 2015 var det 90 lærekandidater i Vest-Agder. De tre største fagområdene når det gjelder antall lærekontrakter er bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstfag. I 2015 ble det inngått til sammen 22 færre lære- og opplæringskontrakter enn året før. 214 kvalifiserte søkere med ungdomsrett stod uten læreplass medio august Disse fikk tilbud om fagopplæring i skole. Fagopplæring i skole 128 ungdommer begynte på Vg3 fagopplæring i skole i løpet av høsten av disse var formidlet videre til læreplass innen årsskiftet. Tilbudene organiseres ved Mandal vgs., Vennesla vgs., Lister vgs., Tangen vgs. og Kvadraturen skolesenter. Ungdommene får gjennom dette tilbudet opplæring etter de samme læreplanene som lærlingene følger i bedrift. Vg3 fagopplæring i skole har blitt en betydelig aktør innen fagopplæringen, og i samarbeidet mellom skole og næringsliv. Det er sannsynlig at ordningen over tid vil måtte gi et kontinuerlig tilbud til mellom 100 og 150 elever med rett til videregående opplæring. Prosjekt til fordypning (PTF) PTF er et fag som gir elever på yrkesfaglige utdanningsprogram faglig fordypning, og mulighet til yrkeserfaring. Gjennom arbeidspraksis i PTF møter elevene bedrifter som skal ta inn lærlinger, og faget er viktig for formidling til læreplass og samarbeid skoleopplæringskontor-arbeidsliv. Som følge av et politisk vedtak ble det i juni 2015 tilsatt til sammen 14 formidlingskoordinatorer på skolene, totalt 2,7 stillinger. Ordningen gjelder foreløpig ut skoleåret Koordinatorene skal, i samarbeid med opplæringskontorene, utarbeide rutiner for tidlig formidling til læreplass. Oppfølgingstjenesten (OT) OT er et fylkeskommunalt tilbud til ungdom som har rett til videregående opplæring men ikke har søkt, eller har avbrutt, opplæringen i skole eller bedrift. Alle ungdommer i målgruppen skal kontaktes og gis et hensiktsmessig tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetanse-fremmende tiltak. Det har vært en betydelig reduksjon i antall tilmeldinger til OT fra Dette er en følge både av lavere ungdomskull, og av systematiske tiltak, spesielt for å fange opp ungdommen i overgangen mellom skole og bedrift. I tillegg til fagopplæring i skole er praksisplass i bedrift et populært tilbud, ofte i et samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV. Et annet tilbud er lærplasskurs. I løpet av 2015 har ca. 60 ungdom som ikke er kvalifisert for læreplass, fått tilbud om slikt kurs. Gjennomføringskurs Gjennomføringskurs er et tilbud til ungdom i Vest-Agder som har fullført videregående opplæring i skole uten å ha bestått alle fag. Disse får, så langt mulig, tilbud om lokale repetisjonskurs før ny eksamen i fagene de ikke har bestått. Tilbudet blir administrert av karrieresenter Lindesnes. Elever som stryker i et fag har rett til ny, utsatt eksamen. I løpet av 2015 er det utarbeidet rutiner som sikrer at alle disse elevene følges opp, og minnes på retten til ny eksamen. Dette har ført til en liten nedgang i antall deltakere på gjennomføringskurs. Planlagt opplæring mot grunnkompetanse Elever som ikke kan følge alle mål i nasjonale læreplaner, skal tilbys en planlagt opplæring mot grunnkompetanse. Tilbudene organiseres av den enkelte skole og det fattes vedtak om spesialundervisning. Elever på hverdagslivstrening (HT) trenger stor grad av pedagogisk og fysisk tilrettelegging, og flere har behov for medisinsk behandling i skoletiden. Opplæringen har fokus på å mestre grunnleggende ferdigheter knyttet til dagliglivet. Elever på arbeidslivstrening (AT) tas inn på et ordinært utdanningsprogram, men følger individuell opplæringsplan og får særskilt tilrettelagt opplæring. Utdanningsmesser Valg av utdanningsprogram i videregående skole har stor betydning for ungdommens fremtidige yrkesliv. Feil valg øker risikoen for at eleven dropper ut av skolen. De videregående skolene deltar derfor på yrkesvalgmesser der elever og foresatte får informasjon om de ulike valgene. Det arrangeres messer i alle tre regioner hvert år. I Lister og Lindesnes er karrieresentrene arrangører. Mange skoler inviterer også ungdomsskoleelever til "åpen skole" for å vise hvordan opplæringen fungerer i praksis. 26 Årsberetning 2015

27 Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av videregående opplæring skal ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning og arbeidsliv. Mål Eksamensresultatene i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk er på landssnittet. Minst 35 pst. får "bestått meget godt" til fag-/svenneprøve. Eksamen Alle elever på studieforberedende utdannings program må opp til eksamen i norsk hovedmål. Matematikk og engelsk er trekkfag. Alle elever på yrkesfag må opp til tverrfaglig eksamen i programfagene. Eksamenskarakterer Målet om eksamenskarakterer på landssnittet i norsk, engelsk og matematikk ble ikke nådd for noen av fagene i En medvirkende årsak til dette kan være fylkeskommens høye gjennomføringstall. Risikoen for frafall er størst hos elever med svake læreforutsetninger. Vest-Agder har i større grad enn andre fylkeskommuner klart å få disse elevene til å fullføre skolen, og dermed inngå i karakterstatistikken. Fag- og svenneprøver Målet om at 35 pst. av fag- og svenneprøvene får vurderingen "bestått meget godt" ble ikke innfridd i 2014, og andelen er ytterligere redusert i Samtidig er andelen som fikk "ikke bestått" økt. 22 pst. av de som gikk opp til fagprøve etter Vg3 fagopplæring i skole fikk "ikke bestått", tilsvarende andel for lærlinger var 11 pst., og for praksiskandidater 4 pst. Dette gjenspeiler nødvendigvis ikke en reduksjon i lærlingenes og praksiskandidatenes kunnskap og ferdigheter. Det har de siste årene vært en stor satsing på å øke instruktørenes og prøvenemndenes vurderingskompetanse, og svakere resultater for fagog svenneprøver kan være en følge av økt kvalitet på nemndenes vurderingspraksis. Eksamenskarakterer fellesfag Fag Nasj VAF Matematikk1P studieforb. 2,4 1,9 Matematikk 1P yrkesfag 3,1 2,6 Matematikk 1T studieforb. 3,6 3,2 Matematikk 2PY - påbygg 2,5 2,7 Matematikk 2P studieforb. 2,8 2,5 Norsk yrkesfag 3,4 3,3 Norsk studieforberedende 3,4 3,3 Engelsk studieforberedende 3,7 3,6 Engelsk yrkesfag 2,9 2,8 Kilde: Skoleporten Tverrfaglig eksamen yrkesfag Vg2 Fag Nasj VAF Elenergi 3,8 4,2 Byggteknikk 3,8 3,2 Helsearbeiderfag 4,0 4,2 Industriteknologi 3,8 3,7 Frisør 3,9 3,9 Media og kommunikasjon 4,3 3,7 Kokk- og servitørfag 3,9 3,4 Salg, service og sikkerhet 3,8 4,0 Kilde: Skoleporten Klager på standpunktkarakter Totalt Imøtekommet Tallene gjelder kun klager fra fylkeskommunens skoler. Resultater for fag- og svenneprøver Praksiskandidater Lærlinger Vg3 i skole Sum antall Sum andel Bestått % 62,5 % Bestått meget godt % 28,5 % Ikke bestått % 9,0 % Sum Vest-Agder Årsberetning

28 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Mål Minst 50 pst. av elevene oppgir i Elevundersøkelsen at de både trives og er motiverte for læring. Andelen elever som oppgir i Elevundersøkelsen at de blir mobbet reduseres årlig. Trivsel og motivasjon Vest-Agder (14 Høst) Elevundersøkelsen VAF VAF Nasj Motivasjon 3,73 3,72 3,71 Innsats 3,89 3,89 3,86 Mestring 3,94 3,95 3,97 Faglig utfordring 4,40 4,41 4,36 Relevant opplæring 3,74 3,65 3,68 Trivsel 4,27 4,29 4,29 Trygt miljø 3,83 4,07 4,03 Mobbing på skolen 4,88 4,87 4,87 Støtte fra lærerne 4,06 4,07 4,06 Arbeidsro 3,86 3,88 3,82 Medvirkning 3,30 3,34 3,41 Felles regler 3,88 3,96 3,91 Vurdering for læring 3,60 3,62 3,61 Egenvurdering 2,84 2,87 2,87 Skolehelsetjenesten 3,76 3,84 3,65 Kilde: PULS 25,68 % 15,85 % Trivsel + 5,62 % 8,90 % 43,95 % Motivasjon - Motivasjon + Kilde: PULS Trivsel - Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år i november/ desember, og gir viktig kunnskap om elevenes oppfatning av læringsmiljøet i de videregående skolene. Et godt læringsmiljø har stor betydning for elevenes faglige prestasjoner og gjennomføring. I tabellen angis resultater på undersøkelsens hovedområder. Bak hvert av disse områdene ligger det flere spørsmål. Matrisen som viser trivsel og motivasjon er utarbeidet på grunnlag av elevenes svar på spørsmål i de aktuelle hovedområdene. Andelen elever som både trivdes og var motiverte for læring var i 2015 på 43,95 pst. Dette er en nedgang fra 45,5 pst. i 2014, og betydelig under målet på 50 pst. Skolene arbeider med alle områdene i elevundersøkelsen. Mange av dem henger sammen, og tiltak kan gi resultater på flere områder. I det følgende kommenteres et utvalg av områdene. Motivasjon Elevenes motivasjon for skolearbeidet har vært stabil de siste årene. Spørsmålene bak dette området gjelder elevenes interesse for å lære, hvor godt de liker skolearbeidet, og om de gleder seg til å gå på skolen. Elevene svarte mest positivt på det første spørsmålet, der snittet var 4,2. Det er en sammenheng mellom motivasjon og elevfravær, og mellom fravær og manglende gjennomføring. Skolene arbeider systematisk for å forebygge fravær, og følger tett opp på dette området. Alle har rutiner for tidlig kontakt med elev/foresatte dersom eleven ikke selv gir beskjed om fraværet. Relevant opplæring Elevene svarer her på om de synes det de lærer på skolen er viktig, og om de vil få bruk for det senere. For elever i yrkesfag skapes relevans blant annet gjennom yrkesretting av fellesfagene. Den nasjonale satsingen Fellesfag, yrkesretting og relevans, FYR, ble videreført i Det utvikles digitale yrkesrettede undervisningsopplegg som legges i NDLA, og programfag- og fellesfaglærere fra alle skoler har fått opplæring gjennom FYR. Skolene i Vest-Agder melder at undervisningen er mest yrkesrettet i byggog anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon. Trygt miljø og mobbing Elevundersøkelsen viser en liten økning i antall elever som opplever mobbing. Andelen er imidlertid så lav at det gir lite utslag på gjennomsnittsverdien. En forklaring på økningen kan være at de fleste skolene gjennomførte undersøkelsen senere enn året før. Da Elevundersøkelsen skoleåret ble flyttet fra vår- til høstsemesteret så vi en betydelig nedgang på dette området. Nasjonale analyser viser også at jo senere undersøkelsen gjennomføres, jo høyere vil mobbetallene være. Fylkeskommunen har utarbeidet en plan for forebygging, avdekking og håndtering av mobbing og krenkende atferd, i henhold til opplæringslovens kapitel 9A. Alle skolene følger planen, og oppdaterer den hvert 28 Årsberetning 2015

29 år. Elevene er sterkt involvert i dette arbeidet. Elevenes psykososiale miljø, med særskilt fokus på forebygging av mobbing, var tema for en samling for skoleledere og elevråd i Medvirkning Dette området er satt sammen av spørsmål om elevenes innflytelse på læringsarbeidet og læringsmiljøet, og deltakelse i elevråd og annet tillitsvalgtarbeid. Alle skolene har skoleutvalg og skolemiljøutvalg. Det er imidlertid en utfordring for skolene å motivere elevene til å delta og engasjere seg, særlig i forhold til læringsarbeid og vurdering. Elevombudet har i 2015 arbeidet systemisk med kompetanseutvikling for elevrådene, og fylkeskommunen har videreført samarbeidet med Elevorganisasjonen. Arbeidsro og felles regler Skolene skårer ganske jevnt på spørsmålene om arbeidsro og felles regler, men det er en svak tendens til at elever ved skoler med mye yrkesfag opplever mer uro. Klasseledelse har vært et satsingsområde gjennom flere år, og mange skoler har utarbeidet standarder og felles regler som er hengt opp i klasserommene. Rektor eller avdelingsleder observerer jevnlig undervisningen i klasserom og verksted ved alle skolene. Ni av skolene gjennomfører i tillegg kollegabesøk, der lærere observerer hverandre, og har dialog rundt utvikling av praksis. Vurdering for læring og egenvurdering God underveisvurdering er sentralt for elevenes læring, og det har vært arbeidet systematisk med vurdering for læring og egenvurdering i Vest-Agderskolen. Elevene melder imidlertid om at kvaliteten på underveisvurderingen varierer i stor grad fra fag til fag. Elevundersøkelsen viser en svak bedring fra 2014, men resultatene bør bli betydelig bedre, spesielt for egenvurdering. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er svært viktig for å ivareta elevenes psykososiale miljø. Tjenesten arbeider forebyggende, og skal bistå elevene med ulike helsespørsmål, i forhold til fysisk og psykisk helse. Flere av skolene har fått økt sin ressurs til skolehelsetjenesten gjennom prosjektmidler. Helsedirektoratet anbefaler 100 pst. ressurs for å følge opp en videregående skole med 800 elever. Gjennomsnittet for Vest-Agderskolen var 128 pst. ressurs pr. 800 elever skoleåret I NoU2015:2 Å høre til foreslår Djupedal-utvalget at skolehelsetjenesten bl.a. skal involveres i forebyggende arbeid og tiltak ved mobbing og andre alvorlige hendelser. Det vil føre til behov for ytterligere styrking av tjenesten. Minoritetsspråklige elever I skoleåret hadde Vest-Agderskolen 1040 minoritetsspråklige elever med til sammen 66 ulike morsmål. Mange av disse elevene behersker både sitt eget morsmål og norsk, og gjør det bra i videregående skole uten ekstra oppfølging. Elever med innvandrerbakgrunn har lavere gjennomføring i videregående opplæring enn majoritetsungdom. Dette skyldes først og fremst manglende norskkunnskaper og manglende faglig grunnlag fra tidligere skolegang. I 2015 har skolene til sammen fattet 144 enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Skolene har tilrettelagt denne opplæringen på ulike måter i de ordinære klassene. Fylkeskommunen startet i 2015 et arbeid for å sikre at elever med minoritetsspråklig bakgrunn og kort botid i Norge får et tilbud om et forberedende Vg1-kurs, som ikke bruker av ungdommens skolerett. Fra høsten 2016 skal tilbudet være etablert i alle tre regioner. En vesentlig årsak til lav gjennomføring er også at elever med innvandrerbakgrunn har større utfordringer med å skaffe seg læreplass. I løpet av 2015 ankom uventet mange flyktninger, spesielt mange enslige mindreårige (12-18 år), til Vest- Agder. Det er derfor planlagt flere tiltak for å møte utdanningsbehovet for nyankomne. Tiltakene settes i verk høsten Minoritetsspråklige elever, antall og andel Region Kristiansand Mandal og Lister Sum Kilde: PULS Ressurs til skolehelsetjenesten i prosent Skole Ressurs per 100 elever KKG Tangen Kvadraturen Vennesla Søgne Sirdal Vågsbygd Mandal Byremo Lister* Vest-Agder * Studiested Lyngdal deler ressurs til skolehelsetjeneste med grunnskolen. Årsberetning

30 Lærlingundersøkelsen 1. Kvalitet i lærebedriften VAF 2014 Nasj VAF 2015 Fornøydhet m. opplæringen 4,24 4,21 4,23 Faglig utfordring 3,94 3,91 3,93 Medvirkning 3,59 3,58 3,61 Tilbakemelding 3,96 3,98 4 Planlagte samtaler 4 4,11 4,12 2. Arbeidsmiljø Trivsel og inkludering 4,49 4,48 4,53 Mobbing og samarbeidsproblemer 4,64 4,62 4,68 3. Motivasjon, innsats og mestring Innsats og mestring 4,31 4,28 4,29 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,4 3,49 3,47 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,36 4,3 4,29 4. Dokumentasjon og plan Dokumentasjon 2,82 2,84 2,95 Mål- og planfokus 3,67 3,7 3,71 5. Rammer for opplæringen Utstyr og hjelpemidler 4,25 4,29 4,3 Muligheter for læring og utvikling 3,35 3,44 3,37 HMS 4 4,05 4,06 Opplæringskontor 3,81 3,91 3,89 6. Sluttvurdering og veien videre Fag-/svenneprøven 3,51 3,5 3,51 Muligheter m. fag-/svennebrev 3,63 3,62 3,52 Læringsmiljø i lærebedriftene Lærlingundersøkelsen ble gjennomført senhøsten Nytt av året er at alle fylkeskommuner i landet er pålagt å gjennomføre en slik undersøkelse hvert år. Målgruppen er andreårs lærlinger. Etter en rekordhøy svarprosent i 2014 var det en liten nedgang i pst. deltakelse i VAF er likevel mye høyere enn landsgjennomsnittet på 52 pst. Resultatene fra undersøkelsen vil drøftes i en dialog med opplæringskontor og bedrifter i fylket. Våre lærlinger trives godt i lærebedriftene. Undersøkelsen viser at de fleste er fornøyd med opplæringen, trivsel og inkludering er bra, og det er lite mobbing. Likevel er det 20 lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Vårt fokus på et godt samarbeid med opplæringskontor og bedrifter er viktig for å møte denne utfordringen. Tilbakemeldinger fra lærlingene viser at de er mer usikre enn tidligere når gjelder jobbmuligheter og framtidsutsikter etter endt opplæring. Det jobbes med å synliggjøre hvilke muligheter våre lærlinger har med et fag-/svennebrev og kompetansebevis. Ledelse og kompetanse Alle elever og lærlinger skal få sin opplæring i en skole eller lærebedrift som ledes målrettet slik at den enkelte får mestringstro og kan realisere sitt potensial. Mål Skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av undervisning basert på forskning og erfaring sterkt pedagogisk lederskap felles refleksjon og erfaringsdeling høy og relevant kompetanse Ledelse Forskning viser at vedvarende oppmerksomhet på utvalgte områder gir resultater på sikt. Det skaper bevissthet og forutsigbarhet omkring skolens mål. I Vest-Agder arbeides det med de fire styringsområdene - gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø, samt ledelse og kompetanse - i hele organisasjonen, hos skoleeier, skoleledelse og lærere. Årshjulet for styringsdialogen med skolene er godt etablert. Dialogen bidrar til god kontakt mellom skole og skoleeier, og felles forståelse for mål og satsinger. God kontakt mellom rektorene og ledelsen ved utdanningsavdelingen er viktig. Både rektormøtene og driftsutviklingssamtalene tar opp de fire styringsområdene og vurderer fylkeskommunens og de enkelte skolenes arbeid og resultatoppnåelse i forhold til disse områdene. Felles refleksjon og drøfting av pedagogiske utfordringer resulterer i forslag til løsninger som kan følges opp. I årsrapporten gir skolene tilbakemelding på hvor nyttig de mener rektormøtene og driftsutviklingssamtalene er på en skala fra 1 til 5. Opplevd nytte, gjennomsnitt* Rektormøter 4,6 4,8 4,5 DU-samtaler 4,7 3,9 4,6 *1=svært lite nyttig, 5= svært nyttig Også i 2015 har utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune hatt fokus på Human Recource Management (HRM). Rektorene og avdelingslederne deltok på et to-dagers seminar der dette var tema, og arbeidet er fulgt opp på rektormøtene. Flere av lederne har i tillegg økt sin kompetanse på dette gjennom studier i regi av BI. Det ble tilsatt to nye rektorer og flere avdelingsledere i Vest-Agderskolen i En rektor gikk over til stillingen som assisterende fylkesutdanningssjef. Nytilsatte ledere har gått gjennom en felles opplæring, som styrker dem i det viktige arbeidet det er å være leder i Vest-Agderskolen. 30 Årsberetning 2015

31 Evidensinformert kvalitetsarbeid Fylkeskommunen som skoleeier, og fem av de videregående skolene, har i 2015 deltatt i prosjektet Evidensinformert kvalitetsarbeid (EIKA). Hovedformålet med EIKA er å teste ut prosesser og teknologi som skal støtte skolenes kvalitetsarbeid på grunnlag av oppdatert forskning på området. Deltakende skoler og skoleeier får veiledning på egne utviklingsprosesser. I Vest-Agder har veiledningen hatt fokus på hvordan møter, gjennom systematisk forberedelse og god ledelse, kan fremme skoleutvikling. Erfaringer fra prosjektperioden viser at både skolenes og skoleeiers utviklingsarbeid i større grad enn tidligere planlegges og gjennomføres i samsvar med forskning på god skoleutvikling. Ekstern veiledning Vest-Agder fylkeskommunes tre veilederteam fikk opplæring gjennom kurs og hospitering våren Teamene fikk tildelt hver sin skole, og første veiledningsrunde ble gjennomført om høsten. Veiledningen innebærer at teamene, som består av erfarne lærere og avdelingsledere, kartlegger og analyserer skolens praksis på et område/tema skolen selv har valgt. Kartleggingen, som foregår gjennom datainnsamling, observasjon og intervjuer, er grunnlag for en analyse av skolens styrker og forbedringsområder. Veilederne utarbeider en rapport for hver skole, og resultatene tas opp i driftsutviklingssamtalene. Skolene som fikk veiledning i 2015 rapporterer at det var svært nyttig med et eksternt blikk på egen praksis. Videreutdanning 28 lærere avsluttet studier i den nasjonale videreutdanningsordningen våren 2015, og tok til sammen 1038 studiepoeng. Åtte av skolene som har hatt lærere i videreutdanning rapporterer om økt undervisningskvalitet. Ved syv skoler har lærere fått undervisningskompetanse i nye fag. Høsten 2015 begynte 45 nye lærere på videreutdanning, åtte av disse på masternivå. 31 lærere valgte vikarordning, dvs. frikjøp med lønn, mens 14 valgte å få stipend. I tillegg til den etablerte stipendordningen tilbød Udir høsten 2015 et nytt stipend for lærere som ville ta yrkesfaglig praktisk pedagogisk utdanning, PPU-Y, eller yrkesfaglærerutdanning, YFL. Målgruppen var yrkesfaglærere som manglet PPU-Y/YFL for å få godkjent lærerutdanningen, og 18 lærere i Vest-Agder benyttet seg av tilbudet. Fagforum Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2015 fagforum for alle ni yrkesfaglige utdanningsprogram, idrettsfag, og musikk, dans, drama. Det var også fagforum for alle fellesfag, for flere programfag, og for skolebibliotek og spesialundervisning. Alle de til sammen 24 fagforumene gjennomførte minst en fagdag med aktuelle og relevante tema. De fleste samlingene hadde deltakere fra alle aktuelle skoler i fylkeskommunen. I tillegg til samlingene har fagforum arbeidet bl.a. med eksamen og læreplaner. Instruktør- og prøvenemndsopplæring Det ble i 2015 gjennomført en rekke instruktørkurs i samarbeid med opplæringskontorene. Målet med kursene er å gjøre instruktørene trygge på læreplanbruk og på deres rolle som veiledere/instruktører for lærlingene i Vest-Agder. Kursene ble finansiert og kvalitetssikret av fylkeskommunen. For lærebedrifter som ikke er tilsluttet et opplæringskontor arrangerte fylkeskommunen egne instruktørkurs. I mai 2015 ble det arrangert en to dagers samling for alle opplæringskontor, yrkesopplæringsnemnder, politikere, skolens rektorer og ansatte i fagopplæringssystemet, der temaet var rutiner og regelverk knyttet til heving av lærekontrakter, samt psykososiale vansker hos unge mennesker. I 2015 har det blitt arbeidet med oppnevning av 350 nye prøvenemndsmedlemmer. Disse skal ha en lovpålagt opplæring før de kan utføre sine oppgaver. Det er i løpet av desember gjennomført et digitalt kurs for samtlige, og et kurs om vurderingskompetanse for 25 pst. av medlemmene. Resten vil bli kurset i Annen kompetanseheving Fylkeskommunen koordinerer etterutdanning for rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring. Det er etablert en fast rutine for rådgiversamlinger med temaer som er aktuelle i årshjulet. Årets inntak er tema for en større rådgiversamling om høsten. I 2015 ble det også holdt en samling for skolenes inntaksledere, der inntaksprosessen og nytt inntaksreglement ble presentert. Skolelederne får jevnlig kursing i det skoleadministrative systemet Extens og andre relevante systemer. Skoleringen følger årshjulet for skolenes virksomhet. Antall lærere i videreutdanning Fag Realfag Pedagogikk, spes.ped Språkfag, norsk Andre fag PPU-Y/YFL (nytt 2015) 18 Sum Årsberetning

32 Utdanningsprogram Maritime fag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Bygg- og anleggsfag Helsefag Fagskolen i Kristiansand 355 studenter, 25 årsverk. Fagskolen i Kristiansand eies av Vest- Agder fylkeskommune, og er en del av Kvadraturen skolesenter. Fagskoleutdanningene er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum to hele studieår. Antall søkere og studenter Fagskolen i Kristiansand hadde pr studenter, en økning fra året før. Det var 258 studenter på tekniske fag, 63 studenter på maritime fag og 31 studenter på helsefag. Søkere høst 2015 Gj.snitt alder Andel søkere i prosent Vest- Agder Aust- Agder Utenfor Agder Tekniske fag 24, Tekniske fag deltid 29, Maritime fag 22, Helsefag 34, Antall studenter Studenter pr Venteliste pr Tekniske fag (44) Tekniske fag deltid (27) Maritime fag (17) Helsefag (9) Kilde: Vigo Tall i parentes inkluderer egen venteliste etter søknadsfrist fram til telletidspunkt Det har de siste årene vært en jevn økning i søkningen. Vi har ventelister på alle studier. I juni var det til sammen 97 studenter på venteliste. Søkerne til fagskolen har en gjennomsnittsalder på 26 år, og ca. 80 pst. av søkerne kommer fra Agderfylkene. tilbud. Nettbasert undervisning, f.eks. i form av videokonferanse eller TV-overføring mellom klasserom på ulike steder, vil øke tilgjengeligheten til fagskolestudier. Dette vil trolig føre til økt søkning. Denne form for undervisning må ses i sammenheng med satsing på nettbasert undervisning som må godkjennes av NOKUT. Studentenes gjennomføring og trivsel Fagskolen har de siste to årene hatt en nokså stabil gjennomføringsgrad på 75 pst, som er relativt høyt for tertiær utdanning. Over 80 pst. av studentene melder at de trives godt eller meget godt på skolen. NOU 14:2014 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg 15. desember 2014 la Fagskoleutvalget frem forslag til en helhetlig fagskolepolitikk med 49 tiltak. Fagskolesektorens utfordringer gjelder i hovedsak områder som statlig styring, finansiering og plassering i tertiært utdanningssystem, arbeidslivets påvirkning og eierskap, og utdanningens kvalitet og status. Utvalgets mest sentrale forslag er å overføre eierskapet for fagskolene til staten, og å redusere antall fagskoler. Det foreslås et system for finansiering og akkreditering som likner det i universitets- og høyskolesektoren. Fagskole på Agder I 2013 ble det tatt initiativ til et tettere samarbeid med Sørlandets Fagskole i Grimstad. Gjennom utvalget Felles Fagskole Agder ble det utarbeidet en rapport som beskrev mulighetene for videre samarbeid om fagskoleutdanning mellom fylkeskommunene. Dette arbeidet er videreført i 2014 og Fagskolene i Aust- Agder og Vest- Agder venter spent på ny stortingsmelding som følge av denne NOU 14:2014. Sett i lys av fagskoleutvalgets forslag, synes en sammenslåing mellom Fagskolene på Agder enda viktigere enn tidligere Ettersom fagskolen er et tilbud til voksne, er mange potensielle søkere etablert med jobb og familie. Det er derfor etterspørsel etter desentraliserte 32 Årsberetning 2015

33 Kompetansesenter for karriereveiledning i Vest- Agder har ansvaret for Karriereveiledning for voksne over 19 år realkompetansevurdering opplæring for voksne kompetanseutvikling overfor andre veiledere Karriere Vest-Agder Veiledning: Karriereveiledning er en samtale mellom veisøker og profesjonell veileder om karriererelaterte spørsmål og utfordringer. Hensikten med karriereveiledning er å bidra til å utvikle veisøkers jobbidentitet gjennom aktiviteter som gir økt selvinnsikt og kunnskap om muligheter. Formålet er at veisøker skal gjøre hensiktsmessige valg i overgangsfaser i livet. Brukerundersøkelse: Karrieresentrene tok i løpet av 2015 i bruk en brukerundersøkelse som er administrert av Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox). 91 pst. av de som svarte var fornøyd med karriereveiledningen de mottok. Karriere Kristiansand (Vennesla, Kristiansand, Søgne, Songdalen): 3,5 årsverk. Kontoret har hatt 28 pst. økning i antall henvendelser fra 2014 til Økningen er håndtert bl.a. ved å innføre faste informasjonskvelder med tema generell studiekompetanse og fagbrev for praksiskandidater. Vi tilbyr også mer veiledning via nett og telefon. Voksenopplæring: I 2015 søkte 340 personer om opplæring Det er en økning på 19 pst. fra Av disse fikk 54 innvilget voksenrett. Flere voksne har liten arbeidserfaring, og behov for mer omfattende opplæring. Andelen minoritetsspråklige søkere øker, både innen veiledning og opplæring. Karriere Lindesnes (Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral): 2 årsverk. Ca. 230 personer hadde sin første kontakt/ veiledning med Karriere Lindesnes i I tillegg ble samarbeid med personer fra tidligere år videreført. Innbyggere fra alle fem kommunene tar kontakt med karrieresenteret, og veilederne møter veisøkere i hjemkommunen eller på sitt kontor. har fått et tilbud. I tillegg har vi gitt tilbud om studiekompetansefag til søkere som ikke har voksenrett. Antall voksne med minorittsspråklig bakgrunn øker. Dette skaper nye utfordringer og mer omfattende opplæringsløp. Karriere Lister (Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord, Hægebostad, Sirdal): 2 årsverk. Karriere Lister flyttet fra Lister videregående skole studiested Eilert Sundt, til lokaler i Lygna Næringshage i Lyngdal i august Her er vi samlokalisert med Lister Opplæringskontor, Lister Kompetanse og Lister Nyskapning. Karriere Lister har stabile søknadstall til voksenopplæring, men en økende andel minoritetsspråklige. Senteret har hatt 12 personer til realkompetansevurdering. Antall henvendelser 2015 Kr.sand Lindesnes Lister Veiledninger E-post Telefoner Sum Deltakere i voksenopplæring 2015 Kr.sand Lindesnes Lister Studiekompetanse (6 fag) Fag og yrkesutdanning Realkompetansevurdering Sum Voksenopplæring: Karriere Lindesnes har tilbudt opplæring knyttet til seks programområder i Alle med voksenrett Årsberetning

34 Utdanningsprogram Studiespesialisering Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Kristiansand katedralskole Gimle 1415 elever, 180 lærere. Rektor: Knut Aasen. Inkludering er et sentralt begrep på KKG. Vi prioriterer kulturelle og faglige arrangementer som binder elever og ansatte sammen på tvers av utdanningsprogram. Forestillingene på Kildens hovedscene sammen med Kristiansand symfoniorkester og Kilden Dialog, har i denne sammenheng vært et høydepunkt. Her har elever med ulike forutsetninger, sammen med ansatte, bidratt med stor suksess. Sterke formidlingsprestasjoner har gitt deltakere og publikum en opplevelse som setter SPOR. Dette samarbeidet med Kilden Dialog fortsetter i KKGs samarbeid med grunnskoler om matematikk og språk videreføres. Skoleåret følger 23 elever fra grunnskolen undervisningen i matematikk 1T ved KKG. Videre underviser lærere fra KKG i kinesisk ved Oddemarka ungdomsskole. Her deltar elever fra en rekke skoler i området. Resultatene fra elevundersøkelsen viser også i 2015 at elevene liker seg på KKG. Det foregår lite mobbing, og de gir utrykk for å trives sammen med medelever og lærere. Skolen har satt fokus på elevenes psykososiale miljø. Elevrådet har iverksatt ulike trivselstiltak og satt temaet opp på dagsordenen. Målet er at ingen elever skal føle seg mobbet ved KKG. Lærerne innhenter tilbakemeldinger på undervisningen fra sine elever gjennom standardisert undervisningsevaluering, og drøfter ulike sider ved undervisningen med elevene, og med avdelingsleder i forbindelse med klasseromsobservasjon og medarbeidersamtale. For å videreutvikle dette arbeidet har skolen iverksatt organisert kollegaveiledning. Lærere samarbeider i grupper på tre, og ser på egen og kollegas praksis. Motivasjonen er stor for å videreutvikle egen praksis. Elevenes tilbakemelding på relevans tas med i dette. Elevenes tilbakemelding på vurdering og egenvurdering er ikke tilfredsstillende. Dette har vart over tid. Vi ser imidlertid at det er til dels store ulikheter mellom grupper og utdanningsprogram. Dette vil vi utnytte, blant annet koblet til kollegaveiledning. Elevenes eksamensresultater ligger i de fleste fag noe over de nasjonale, og også over resultatene fra VAF. Enkelte resultater skiller seg negativt ut. Det har vist seg at dette har sammenheng med det konkrete elevutvalget (skjevt utvalg). Andel fullført og bestått følger den gode utviklingen fra sist år. Dette kan henge sammen med redusert fravær i samme periode. Fra og med neste skoleår planlegger vi et tilbud innen toppidrett med fordypning i realfag. Denne type tilbud er prøvd ut i andre fylker, og har vist seg å være et viktig supplement til idrettsfag. Elevundersøkelsen KKG-14 KKG-15 VAF-15 Motivasjon 3,75 3,70 3,72 Mestring 3,96 3,98 3,95 Faglig utfordring 4,48 4,49 4,41 Relevant opplæring 3,60 3,50 3,65 Trivsel 4,32 4,30 4,29 Trygt miljø 3,84 4,09 4,07 Mobbing på skolen 4,91 4,93 4,87 Støtte fra lærerne 4,09 4,03 4,07 Arbeidsro 4,07 3,97 3,88 Medvirkning 3,26 3,27 3,34 Felles regler 3,82 3,87 3,96 Vurdering for læring 3,55 3,52 3,62 Egenvurdering 2,72 2,68 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,4 pst. 89,4 pst. 89,5 pst. Kilde: PULS Eksamenskarakterer KKG VAF Nasj. Matematikk 1P stud.forb 2,8 1,9 2,4 Matematikk 1T stud.forb 3,2 3,2 3,6 Norsk hovedmål stud.forb. 3,6 3,3 3,4 Norsk sidemål 3,4 3,1 3,2 Norsk yrkesfag 3,9 3,3 3,4 Engelsk stud.forb 3,3 3,6 3,7 Matematikk programfag R2 3,8 3,8 3,7 Treningslære 2 3,6 3,4 3,4 Barne- og ungdomsarbeiderfag 4,3 4,4 4,2 Salg, service og sikkerhet 4,0 4,0 3,8 Kilde: Skoleporten 34 Årsberetning 2015

35 Utdanningsprogram Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon. Fagskole innen maritime fag, tekniske fag og helsefag Kvadraturen skolesenter 1021 elever, 200 lærere. Rektor: Morten Torkelsen. Kvadraturen skolesenter består av en kombinert videregående skole og en fagskole. I tillegg til ordinært løp har skolesenteret tilbud i hverdagslivstrening, arbeidslivstrening og forskjellige kurs i regi av NAV og Karrieresenteret, og vi har også ansvar for undervisningen i Kristiansand fengsel. Høsten 2015 startet vi opp Vg3 i skole for flere av TIP-fagene som en følge av færre læreplasser for elevene fra Vg2. Kollegiet på Kvadraturen skolesenter har samlet en bred kompetanse, og skaper sammen et spennende og utviklende arbeidsmiljø og læringsmiljø. Skolens visjon, Her er - og blir du noe, uttrykker vårt mål om å være en skole for alle, der hver enkelt kan få bidra på en positiv måte i et inkluderende miljø. Når vi lykkes med dette, beriker det skoletiden for alle. Kvadraturen skolesenter kjennetegnes ved et positivt og utviklende mangfold. I de senere årene har tilpasset opplæring, elevmedvirkning og vurdering har hatt et særskilt fokus på Kvadraturen skolesenter. Resultatet av dette arbeidet vises tydelig i elevenes tilbakemelding til skolen gjennom årets elevundersøkelse. Antall elever som fullfører og består er igjen økende, noe som gjenspeiler denne satsingen. I skoleåret arbeides det videre med klasseledelse, kollegabesøk, fagsamarbeid, tilpasset opplæring og elevmedvirkning. Systematisk lærersamarbeid gjennom en etablert kollegabesøksordning og et godt samarbeid mellom ledelse og lærere, gir bedre kompetanse. Forventningen er at skolen på denne måten vil oppnå jevnere og høyere kvalitet i læringen som leveres våre elever, og at vi står bedre til sammen å møte krevende utfordringer. Skolens TAF-tilbud knytter sammen yrkesfaglig og studiespesialiserende utdanning. Dette gir en bredere kompetanse som vi får tilbakemeldinger på at er viktig for næringslivet, samtidig som dette støtter opp under den sentrale satsingen på yrkesfag. Kvadraturen skolesenter har engasjert seg i planlegging og gjennomføring av sommerskole, eksamensforberedende kurs for elever som har strøket i ett eller flere fag. Dette er et tilbud som har gitt gode resultater, og som medfører at andel elever som har fullført og bestått øker i løpet av sommeren og høsten. Elevundersøkelsen KVA-14 KVA-15 VAF-15 Motivasjon 3,80 3,82 3,72 Mestring 3,89 3,94 3,95 Faglig utfordring 4,37 4,34 4,41 Relevant opplæring 3,92 3,85 3,65 Trivsel 4,23 4,32 4,29 Trygt miljø 3,86 4,04 4,07 Mobbing på skolen 4,88 4,85 4,87 Støtte fra lærerne 4,06 4,17 4,07 Arbeidsro 3,74 3,75 3,88 Medvirkning 3,28 3,42 3,34 Felles regler 3,93 4,02 3,96 Vurdering for læring 3,70 3,79 3,62 Egenvurdering 2,91 3,09 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,9 pst. 71,4 pst. 72,6 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer KVA VAF Nasj Matematikk 1P yrkesfag 2,5 2,6 3,1 Matematikk 2PY påbygg 3,3 2,7 2,5 Norsk hovedmål stud.forb. 2,6 3,3 3,4 Norsk sidemål 2,4 3,1 3,2 Norsk yrkesfag 3,6 3,3 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,9 2,7 2,9 Engelsk stud.forb 4,0 3,6 3,7 Engelsk yrkesfag 2,7 2,8 2,9 Matematikk R2 2,7 3,8 3,7 Internasjonal engelsk 2,6 3,1 3,3 Elenergi 4,5 4,2 3,8 Helsearbeiderfag 4,3 4,2 4,0 Industriteknologi 3,9 3,7 3,8 Kilde: Skoleporten Årsberetning

36 Utdanningsprogram Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Studiespesialisering Studiespesialisering m. formgiving Tangen videregående skole 950 elever, 165 tilsatte. Rektor: Eva Berg. Tangen vgs. er en kombinert skole som tilbyr fire yrkesfaglige programområder, samt studieforberedende og studiespesialiserende utdanningsprogram. Elevene får sin opplæring i et variert og mangfoldig miljø, og deltar i læringsfremmende samarbeidsprosjekter på tvers av programområdene. Elevundersøkelsen viser at elevene trives hos oss. De er svært fornøyde med den faglige oppfølgingen de får, og har gode relasjoner til lærerne og til hverandre. På tross av svake inngangskarakterer og læreforutsetninger lykkes skolen med god progresjon i studieforløpet. Det tyder på at vi gjør mye riktig, og at vi møter elevene på riktig sted. Kontaktlærere og avdelingsledere jobber nært sammen med skolens avdeling for elevtjenester, slik at den enkelte elev får en god og helhetlig oppfølging. I tillegg har skolen et utstrakt samarbeid med bransje, opplæringskontor og andre eksterne aktører for å bevisstgjøre elevene på arbeidstakerperspektivet i yrkesopplæringen. Skolen har utviklet og implementert Tangenstandard for god undervisning, som setter klasseledelse, undervisning og mestring i sammenheng. Med en slik presisering av felles undervisningspraksis, vil vi øke læringstrykket og sikre en helhetlig kvalitet på opplæringen. Dette arbeidet har i hovedsak foregått gjennom kollegaveiledning og kompetanseheving. For å øke læringsutbyttet og gjennomføringen har vi utvidet forsøket med periodiseringen av fellesfag til å gjelde samtlige basisfag på Vg1 og Vg2 yrkesfag. Basisfagene får doblet timetall per uke over halvparten av tiden. Alle basisgrupper og faggrupper på YF er 15-grupper, i tillegg får faggrupper som periodiserer tilført to timer per uke med ekstra lærer. Lærerne kan derfor i større grad følge opp elevene med veiledning, vurdering og tilpasset opplæring. Tilrettelegging av undervisningen, spesialpedagogiske tiltak og tiltak rettet særskilt mot minoritetsspråklige, er med denne organiseringen lagt innenfor ordinær timeplan og ordinær gruppe. Skolens utfordring er at for mange elever ikke får et fullverdig vitnemål på grunn av manglende vurdering eller stryk i ett eller flere fag. Skolen har arbeidet målrettet med å utvikle gode rapporteringssystemer, slik at vi til enhver tid har god oversikt over den enkelte elevs faglige progresjon. Vi tilbyr leksehjelp etter skoletid to ettermiddager hver uke med faglærere til stede. Flere elever enn tidligere får bestått i kroppsøving på de avdelinger og grupper hvor vi har gjennomført prosjekt bevegelsesglede. Derfor har utvidet vi prosjektet til å gjelde samtlige yrkesfaglige grupper i kroppsøving. Elevundersøkelsen TAN-14 TAN-15 VAF-15 Motivasjon 3,71 3,66 3,72 Mestring 3,89 3,90 3,95 Faglig utfordring 4,26 4,23 4,41 Relevant opplæring 3,73 3,64 3,65 Trivsel 4,30 4,27 4,29 Trygt miljø 3,81 4,00 4,07 Mobbing på skolen 4,85 4,83 4,87 Støtte fra lærerne 4,02 4,02 4,07 Arbeidsro 3,69 3,68 3,88 Medvirkning 3,17 3,27 3,34 Felles regler 4,06 4,06 3,96 Vurdering for læring 3,65 3,60 3,62 Egenvurdering 2,85 2,91 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,0 pst 73,2 pst 77,2 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer TAN VAF Nasj Norsk yrkesfag 3,0 3,3 3,4 Norsk hovedmål 2,7 3,3 3,4 Matematikk 1P yrkesfag 2,4 2,6 3,1 Matematikk 1P stud.forb 1,7 1,9 2,4 Engelsk yrkesfag 3,0 2,8 2,9 Engelsk stud.forb. 3,1 3,4 3,7 Samfunnsfaglig engelsk 2,6 3,1 3,4 Byggteknikk 3,5 3,2 3,8 Frisør 3,8 3,9 3,9 Medier og kommunikasjon 3,9 3,7 4,3 Kokk- og servitørfag 3,6 3,4 3,9 Kilde: Skoleporten 36 Årsberetning 2015

37 Utdanningsprogram Studiespesialisering Musikk, dans, drama Vågsbygd videregående skole 660 elever, 85 lærere. Rektor: Ketil Jensen. Vågsbygd videregående skole har to utdanningsprogram; studiespesialisering og musikk, dans og drama. Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen, de opplever mestring, får faglig utfordring og de gir uttrykk for at de får god støtte fra lærerne. Skolen leverer gode faglige resultater. I tabellen over utvalgte eksamenskarakterer fremgår det at vi får noe lavere resultat i matematikk 1T, 1P og 2P enn nasjonalt. Engelsk på både Vg1 og Vg2, og realfag programfag har meget gode eksamensresultater. Oversikten over andel fullført og bestått viser en liten nedgang gjennom de siste tre årene. Det er et område hvor vi må intensivere arbeidet. Vi har rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å stryke eller mangler vurdering i et fag. Det samme gjelder tidlig kontakt med foreldre/foresatte og elever, dersom eleven er borte fra undervisningen. Kontaktlærerne er gitt økt ressurs, slik at enkeltelever kan følges opp tettere. Høyere grad av gjennomføring er et veldig viktig mål, slik at alle elevene oppnår studiekompetanse etter videregående skole. I 2015 ble 10-årsjubileet for Ministortinget markert. Det er et politisk rollespill der over 200 elever fra tre ulike fylker deltar, inkludert mange av våre egne. Elevene simulerer politiske prosesser i storting og regjering. Ved skolestart i august ble Forskerlinjen etablert. Tanken er å gi motiverte elever en spesialisert utdanning innen realfag. Elevene er organisert i én samlet klasse gjennom alle tre årene. Samarbeid på tvers av fagene og med næringslivet gir muligheter for faglig utvikling og innsikt i relevante problemstillinger. Linjen innebærer et nytt og kreativt tilbud som har skapt betydelig interesse. Elevundersøkelsen VAG-14 VÅG-15 VAF-15 Motivasjon 3,77 3,70 3,72 Mestring 3,97 4,02 3,95 Faglig utfordring 4,46 4,47 4,41 Relevant opplæring 3,70 3,58 3,65 Trivsel 4,40 4,38 4,29 Trygt miljø 3,98 4,22 4,07 Mobbing på skolen 4,92 4,92 4,87 Støtte fra lærerne 4,12 4,13 4,07 Arbeidsro 3,89 4,07 3,88 Medvirkning 3,37 3,42 3,34 Felles regler 3,93 3,93 3,96 Vurdering for læring 3,64 3,56 3,62 Egenvurdering 2,98 2,90 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,6 pst 90,7 pst 86,7 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer Vågsbygd VAF Nasj. Norsk hovedmål 3,5 3,3 3,4 Norsk sidemål 3,2 3,1 3,2 Matematikk 1P 2,1 1,9 2,4 Matematikk 2P 2,3 2,5 2,8 Matematikk 1T 3,4 3,2 3,6 Engelsk stud.forb. 4,2 3,6 3,7 Internasjonal engelsk 3,5 3,1 3,3 Fysikk 2 3,8 3,7 3,4 Matematikk R2 4,1 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Generelt opplevde skolen en økning i antall søkere og dermed høyere inntakssnitt, særlig på Vg1 studiespesialisering. Vågsbygd videregående skoler har flere elever enn noen gang, men skolen er ikke større enn at hver enkelt elev skal oppleve seg sett og møtt. Årsberetning

38 Utdanningsprogram Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Vennesla videregående skole 500 elever, 71 lærere. Rektor: Thorkild Haus. Tilbudsstrukturen ved skolen gir et bredt og godt tilbud, og svært mange av elevene i regionen får oppfylt sine prioriterte ønsker om utdanningsprogram. Skolens elevgrunnlag er imidlertid satt under et sterkt press i den senere tid, ved at private skoler i kommunen har fått utvidet tilbud i en periode med reduserte elevkull på ungdomsskolene. Fortsetter denne utviklingen, kan det gå ut over skolens robusthet og elevenes tilbud. Skolen har de siste tre årene hatt tilbud om fagopplæring i skole. Vi gir her tilbud innen teknikk og industriell produksjon, og dekker i hovedsak områdene industrimontør og industrimekaniker. Høsten 2015 ble det tatt inn 17 nye elever som i løpet av ett til to år vil kunne gå opp til fagprøve. I 2015 har de to første kullene, som omfatter 31 elever, hatt mulighet til å gå opp til fagprøve. Av disse har 14 bestått fagprøve, én bestått kompetanseprøve, to strøket, tre sluttet og 11 har i løpet av toårsperioden blitt overført til bedrifter til ordinære læreplasser. Det bekymrer oss at elevene ikke ser større nytteverdi av fellesfagene i yrkesfag, og for å rette på det har skolen, i tillegg til stor intern satsning, påtatt seg oppgaven med å være prosjektskole og dermed koordinator på fylkesnivå i prosjekt Fellesfag, Yrkesretting og Relevans (FYR). Som et ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet på dette området hadde skolen høsten 2015 to eksterne veiledere som gikk gjennom vårt utviklingsarbeid med FYR, og så hvilken effekt elevene opplevde. Den eksterne vurderingen konkluderte med at skolen er kommet langt i arbeidet med FYR, og at vi nå i stor grad har klart å forankre satsingen i organisasjonen, slik at arbeidet vil være en naturlig del av lærernes utviklingsog undervisningsarbeid. Skolen jobber aktivt for å få mer arbeidsro i timene, blant annet gjennom at de ulike utdanningsprogrammene lager regler for hvordan de ønsker at arbeidsmiljøet i klassene skal være. Både elever og lærere er aktive i dette arbeidet. Det gleder oss å se at denne innsatsen gir gode resultater. Skolen gjør stor innsats for at elevene skal fullføre og bestå. Dette har resultert i at det nå er svært få elever som slutter underveis i året. Men den høye andelen elever som gjennomfører, gir dessverre dårligere skår på karakterutvikling og fravær. Når det gjelder karakterer, kan vi generelt si at våre elever kommer fra ungdomsskolen med karakterer under snittet og går ut nær snittet. Så utviklingen er god, selv om enkelte av yrkesfagene ligger under fylkessnittet. Karakterutviklingen er spesielt god innen matematikk og industriteknologi. Elevundersøkelsen VEN-14 VEN-15 VAF-15 Motivasjon 3,61 3,64 3,72 Mestring 3,89 3,95 3,95 Faglig utfordring 4,40 4,52 4,41 Relevant opplæring 3,69 3,61 3,65 Trivsel 4,15 4,25 4,29 Trygt miljø 3,79 4,23 4,07 Mobbing på skolen 4,88 4,90 4,87 Støtte fra lærerne 4,06 4,13 4,07 Arbeidsro 3,98 3,98 3,88 Medvirkning 3,27 3,38 3,34 Felles regler 3,85 4,00 3,96 Vurdering for læring 3,62 3,70 3,62 Egenvurdering 2,86 2,97 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,3 pst 77,1 pst 78,9 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer VEN VAF Nasj. Matematikk 1P yrkesfag 2,6 2,6 3,1 Matematikk 2PY påbygg 2,8 2,7 2,5 Norsk hovedmål stud.forb 3,5 3,3 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,4 2,7 2,9 Engelsk yrkesfag 2,8 2,8 2,9 Matematikk R2 3,4 3,8 3,7 Politikk og menneskerettigheter 3,0 3,1 3,4 Biologi 2 3,0 3,2 3,4 Helsearbeiderfag 4,0 4,2 4,0 Industriteknologi 3,9 3,7 3,8 Salg, service og sikkerhet 4,3 4,0 3,8 Medier og kommunikasjon 3,6 3,7 4,3 Kilde: Skoleporten 38 Årsberetning 2015

39 Utdanningsprogram Naturbruk Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Søgne videregående skole 192 elever, 38 lærere og 23 andre ansatte. Rektor: Kari Brunvatne Kleivset. Skolen legger vekt på faglige utfordringer og trivsel, som er viktige faktorer for å oppnå et godt læringsmiljø. I årskontrakten med skoleeier er tilpasset opplæring og vurdering for læring hovedtema. Resultatene fra PULS viser at det er langt færre elever som slutter, og det er mye mindre fravær i skoleåret sammenliknet med samme tidspunkt i Antall elever som har gjennomført og bestått i skoleåret har økt sammenliknet med skoleåret Resultatet er etter skolens mening et generelt uttrykk for innsatsen skolen gjør for å følge opp elever som sliter med lite motivasjon for læring. Elevene opplever faglige utfordringer, støtte fra lærere og at skolen har felles regler som gir trygge rammer. Skolen har flere elever med lave inntakspoeng i enn året før. En stor gruppe elever, 16,5 pst., har vedtak om grunnkompetanse, med undervisning i ordinære klasser, arbeidslivstrening og hverdagslivstrening. Skolen bruker mye ressurser på å gi elevene tilpasset undervisning for å få et godt læringsutbytte. Utfordringene vi ser ut fra resultatene i Elevundersøkelsen er elevens motivasjon for læring, medvirkning og mulighet for egenvurdering av egen læring. Søgne vgs. har deltatt i et opplegg med ekstern veiledning i løpet av høsten Skolen valgte vurdering for læring som tema. Rapporten peker i retning av at økt vekt på lærersamarbeid og systematikk i gjennomføring av tiltak vil kunne bidra til å nå kvalitetsmålene som er satt. Innen programområdet naturbruk, er undervisning i realfagene kjemi, biologi og matematikk på øverste nivå fremdeles et satsingsområde. Bruk av naturen i områdene rundt skolen gir mange muligheter. Elevene er trygge i sitt læringsmiljø, og mye praksisundervisning gir mulighet for å etablere gode relasjoner til medelever og lærere. Arbeidet mot mobbing er viktig for skolen, og elevene er sterkt involvert i arbeid med plan for elevenes psykososiale miljø. i løpet av året, noe som gir en god mulighet for læreplass. Det er en fordel for begge parter at arbeidsplassene ligger i nærområdet til skolen. Skolen er inne i en periode med planlegging av en større skole med flere programområder og en fremtidig naturbruksutdanning. Skolens ansatte har bidratt i stor grad for å få en god skole for framtidige elever. Vi ser fram til nye og oppdaterte lokaler med klima, energi og miljø som hovedfokus for alle programområder. Elevundersøkelsen SØG-14 SØG-15 VAF-15 Motivasjon 3,79 3,62 3,72 Mestring 3,87 3,67 3,95 Faglig utfordring 4,36 4,33 4,41 Relevant opplæring 3,80 3,59 3,65 Trivsel 4,40 4,27 4,29 Trygt miljø 3,93 4,11 4,07 Mobbing på skolen 4,88 4,82 4,87 Støtte fra lærerne 4,15 4,04 4,07 Arbeidsro 3,84 3,78 3,88 Medvirkning 3,55 3,20 3,34 Felles regler 3,86 3,71 3,96 Vurdering for læring 3,75 3,44 3,62 Egenvurdering 3,11 2,59 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,9 pst 63,3 pst 67,2 pst. Kilde: PULS Eksamenskarakterer SØG VAF Nasj. Norsk hovedmål stud.forb 2,9 3,3 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,6 2,7 2,9 Matematikk 2PY påbygg 2,2 2,7 2,5 Industriteknologi 3,5 3,7 3,8 Landbruk og gartnernæring 4,4 4,4 4,3 Kilde: Skoleporten I programområdene anleggsgartner- og idrettsanlegg og teknikk og industriell produksjon er opplæringskontor og næringslivet viktige samarbeidspartnere. Alle elevene er utplassert i praksis Årsberetning

40 Utdanningsprogram Studiespesialisering Idrettsfag Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Mandal videregående skole 734 elever, 110 lærere. Rektor: Oddvar Haaland. Skolen har gjennom flere år hatt fokus på økt gjennomføring. Andelen med fullført og bestått skoleår har holdt seg ganske stabilt de tre siste årene. I 2015 er andel fullført og bestått 86,5 pst. Skolen opplevde en tragisk hendelse våren Dette rystet hele skolen og samfunnet, og mange elever fikk en vanskelig slutt på skoleåret. Dette er trolig årsak til nedgangen fra Skolen gjennomfører kartleggingsprøver/læringsstøttende prøver for alle elever på Vg1, og elever som skårer under kritisk grense følges tett opp av lærer og rådgivere. Det fokuseres fortsatt på å få ned fraværet til elevene. Skolen deltar også i prosjektet Lindesneslosen, som jobber for økt gjennomføring av videregående opplæring for elever i Lindesnesregionen. Alle avdelingsledere besøker sine ansatte i undervisningen, i henhold til skolens årshjul. Et slikt systematisk samarbeid om kvalitet på læringsarbeidet tror vi vil gi resultater. Alle lærere gjennomfører en undersøkelse om læringsaktivitet i to av sine klasser i forkant av medarbeidersamtaler. Skolens eksamensresultater ligger i noen fag langt over, og i andre fag under landsgjennomsnittet. Flere av fagene er trekkfag til eksamen, dvs. at antall elever som kommer opp er lite. I Vg3 skal alle elever opp til eksamen i norsk hovedmål. Her ligger skolen også i år litt under landsgjennomsnittet. Innen realfag ligger skolen på det nasjonale snittet. På høyeste nivå, R2, ligger skolen mer enn én karakter over landsgjennomsnittet. Skolen har satset på refleksjon rundt standpunktkarakterer, eksamensresultater og hvordan vi gjennomfører undervisningen. Dette arbeidet gir energi til nytenking. Mange av våre lærere har lang erfaring i å være sensorer i sentral sensur. Denne kunnskapen brukes inn i seksjonene, slik at vi kan jobbe målrettet med å sikre elevene en relevant undervisning. Gjennom prosjektet EIKA har skolen utviklet en prosess for arbeidet med Elevundersøkelsen. Denne prosessen ble benyttet i 2015 og har gitt skolen en bedre forankring i arbeidet med slike årlige undersøkelser. Skolen fikk nye lokaler i 2014 og det har vært et viktig løft for skolen. Vi har nå fått prøvd ut lokalene og vi ser at det er mange nye muligheter i dette bygget. Nytt miljøhus, som sto ferdig i desember 2015 tas i bruk i januar Her vil vi samle alt av avfall, som sorteres og leveres til gjenvinning eller godkjent avfallsplass. Da er nesten alt av byggeprosjekter ferdigstilt. Det som gjenstår er at fylkeskommunen, i samarbeid med Mandal kommune, lager nytt fortau langs hele skolen i Kallhammerveien. Dette vil skje i Elevundersøkelsen MAN-14 MAN-15 VAF-15 Motivasjon 3,69 3,69 3,72 Mestring 3,90 3,92 3,95 Faglig utfordring 4,37 4,40 4,41 Relevant opplæring 3,71 3,58 3,65 Trivsel 4,26 4,29 4,29 Trygt miljø 3,76 3,93 4,07 Mobbing på skolen 4,83 4,79 4,87 Støtte fra lærerne 4,02 4,05 4,07 Arbeidsro 3,71 3,70 3,88 Medvirkning 3,27 3,31 3,34 Felles regler 3,85 3,95 3,96 Vurdering for læring 3,51 3,60 3,62 Egenvurdering 2,76 2,88 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,2 pst 88,1 pst 86,5 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer MAN VAF Nasj Matematikk 2P stud.forb. 2,9 2,5 2,8 Matematikk 2PY påbygg 2,2 2,7 2,5 Norsk hovedmål stud.forb. 3,0 3,3 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,3 2,7 2,9 Engelsk stud.forb 4,0 3,6 3,7 Matematikk R2 4,9 3,8 3,7 Sosialkunnskap 3,4 3,7 3,4 Kjemi 2 4,0 3,6 3,6 Byggteknikk 2,1 3,2 3,4 Elenergi 4,1 4,2 3,8 Helsearbeiderfag 3,8 4,2 4,0 Industriteknologi 3,4 3,7 3,8 Salg, service og sikkerhet 3,6 4,0 3,8 Kilde: Skoleporten 40 Årsberetning 2015

41 Utdanningsprogram Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Byremo videregående skole 126 elever, 26 lærere. Rektor: Jan Telhaug. Det er interessant at en liten skole leverer så bra på både gjennomføring, eksamensresultater og trivsel, når trenden er stadig større enheter. Selv om vi er en liten skole, har vi en bred tilbudsstruktur som sikrer at mange av elevene i regionen får oppfylt sine prioriterte ønsker om utdanningsprogram. Det at elever kan velge det utdanningsprogrammet de primært ønsker, er nok en av årsakene til de svært gode resultatene. Samtidig som skolen får flere tilbud, får vi et mer robust, sammensatt miljø, og styrker rollen som regional utviklingsaktør i samarbeid med næringslivet. Andel elever som fullførte og besto var svært høy, og eksamensresultatene var også gode. Systematisk arbeid og individuell tilrettelegging for elever som står i fare for å droppe ut, er faktorer som er med og forklarer resultatene. Vi har prioritert ressurser på å gi undervisning i mindre grupper, i stedet for støttelærere/ tolærersystem, for lettere å kunne gi tilpasset undervisning for alle elever. Erfarne pedagoger som samarbeider, bryr seg, og utvikler seg videre, er svært viktige bidragsytere til de gode resultatene. Basert på forskning om hva som virker har skolen prioritert innsats på vurdering for læring (VFL) og yrkesretting (FYR), for å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som de drar veksler på i flere fag. Vi tror vår prioritering av VFL og FYR har positiv effekt på motivasjon og innsats, som igjen kan gi bedre mestring. I forbindelse med klasseledelse har vi tidligere år prioritert fokus på oppstart av timene. I 2015 har vi lagt vekt på klasselærermøter og samarbeid om å drive klassene pedagogisk. Dette kan ha sammenheng med positiv utvikling for felles regler og arbeidsro i klassen. I arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen har skolen samlet tiltakene i en Trivselsplan og integrert den som en del av skolens systemrettet arbeid. Positive tiltak blir synliggjort, og sakene blir tema både i elevråd og ut til klassene. Ett av tiltakene er klassens time hvor skolemiljøet jevnlig blir fulgt opp som sak utover hele skoleåret, og rammer for trygghet kan bygges. Elevundersøkelsen viser at skolen har hatt en betydelig positiv utvikling på elevenes trivsel, trygt miljø og fravær av mobbing de siste årene. Vi ser fram til å åpne Tungefoss undervisnings-kraftverk, planlagt i mai 2016, et prosjekt som vil være av interesse både lokalt og også nasjonalt. Elevene er involvert i arbeidet og opplever det som svært meningsfullt. Samtidig er den sterke elevinvolveringen en av årsakene til at det tar tid. Prosjektet er svært spennende siden vi får til et samarbeid med næringslivet via Agder Energi Vannkraft AS. Planene om en nisje med vannkraft og elektrofaglig utdanning vil fremstå som klar for bruk og videre pedagogisk utvikling. Vi får et spennende laboratorium som vi håper vil bli et læringssenter som kan brukes av Vest-Agderskolen. Elevundersøkelsen BYR-14 BYR-15 VAF-15 Motivasjon 3,85 3,96 3,72 Mestring 3,94 3,98 3,95 Faglig utfordring 4,51 4,53 4,41 Relevant opplæring 4,15 4,20 3,65 Trivsel 4,35 4,46 4,29 Trygt miljø 3,73 3,99 4,07 Mobbing på skolen 4,88 4,84 4,87 Støtte fra lærerne 4,12 4,32 4,07 Arbeidsro 3,82 3,90 3,88 Medvirkning 3,73 3,68 3,34 Felles regler 3,92 4,13 3,96 Vurdering for læring 3,78 3,90 3,62 Egenvurdering 2,94 3,25 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,5 pst 84,8 pst 90,0 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer BYR VAF Nasj. Engelsk yrkesfag 2,9 2,8 2,9 Elenergi 4,0 4,2 3,8 Helsearbeiderfag 5,3 4,2 4,0 Kilde: Skoleporten Årsberetning

42 Utdanningsprogram Idrettsfag Sirdal videregående skole 72 elever, 13 lærere. Rektor: Johan Vesteraas. Sirdal videregående skole tiltrekker seg elever fra store deler av Sør-Norge. De flytter til Sirdal for å satse på sin idrett, samtidig som de skal ta idrettsfag og få generell studiekompetanse. Den største gruppen (38 elever) har skiskyting som sin idrett. På langrenn har vi 16 elever. For begge skiidrettene har det vært økende rekruttering. Det er 18 elever på fotball. 66 av skolens 72 elever bor på elevheimen som drives av Sirdal kommune. Elevene bor, arbeider, trener og konkurrerer sammen, og da er det spesielt viktig med trivsel og et trygt miljø. På disse indikatorene viser elevundersøkelsen gode resultater og positiv utvikling. Skolen startet samarbeidet med organisasjonen MOT våren MOT springer ut fra toppidrett, og har som visjon å bidra til et varmere og tryggere samfunn. Skolen samarbeider tett med Sirdal Ski og Tonstad IL for å gi elevene et tilbud om trening og konkurranser utenom skoletiden. For skiidrettene faller konkurransesesongen sammen med skoleåret, noe som medfører mye reising til samlinger og konkurranser. Fra høsten 2015 har vi derfor lagt vekt på at elevene skal få hjelp til skolearbeidet under samlinger. Arbeidet med undervisningsevaluering og kollegabesøk ble videreført i Kollegiet arbeidet våren 2015 med å utvikle en "standard for undervisning" som skal gjelde på skolen. Kjernen er: Tydelig ledelse, faglig aktivitet og mestring for alle. Standarden er utformet som en plakat, og kommunisert til elever og foreldre. Vi vil fokusere på utvikling av undervisnings-kvaliteten framover. Resultatene for skoleåret er for flere fag svakere enn forventet. Spesielt ser vi dette på andelen fullført og bestått. På en skole med kun en klasse pr. trinn, vil den enkelte lærer og den enkelte elev ha betydelig påvirkning på resultatet. Med små forhold har skolen mulighet til å følge opp og støtte hver lærer og hver elev. Dette vil være i fokus når vi skal forbedre resultatene framover. Et høydepunkt i 2015 var gjennomføringen av NM i skiskyting på Tonstad. Elever og personale var i stor grad involvert i arrangementet, og bidro til et vellykket arrangement. Skolen har i 2015 etablert en test-lab med utstyr for måling av O 2 -maks og en kraftplattform. Dette utstyret gir mulighet til å måle elevenes fysiske kapasitet og utvikling, men det er også en mulighet til i praksis å vise sentrale emner i treningslære. Elevene kommer til Sirdal med høy motivasjon til å utvikle seg innen idretten. Motivasjonen for skolearbeidet, slik den måles i elevundersøkelsen, viser at det er stort potensiale for forbedring. Det bør ikke være noen motsetning mellom motivasjon for idretten og motivasjon for skolearbeidet. Elevundersøkelsen SIR-14 SIR-15 VAF-15 Motivasjon 3,40 3,39 3,72 Mestring 3,61 3,76 3,95 Faglig utfordring 4,48 4,34 4,41 Relevant opplæring 3,29 3,31 3,65 Trivsel 4,25 4,34 4,29 Trygt miljø 3,58 3,90 4,07 Mobbing på skolen 4,87 4,82 4,87 Støtte fra lærerne 3,91 3,87 4,07 Arbeidsro 3,92 3,95 3,88 Medvirkning 3,18 3,34 3,34 Felles regler 3,88 3,91 3,96 Vurdering for læring 3,53 3,53 3,62 Egenvurdering 2,74 2,52 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,3 pst 85,9 pst 73,0 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer SIR VAF Nasj Matematikk 1P stud.forb 1,6 1,9 2,4 Matematikk 1T stud.forb 2,5 3,2 3,6 Norsk hovedmål stud.forb. 3,0 3,3 3,4 Matematikk S1 3,3 2,8 2,9 Treningslære 2,9 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten 42 Årsberetning 2015

43 Utdanningsprogram Studiespesialisering Studiespesialisering FO Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Lister videregående skole 1084 elever, 319 ansatte. Rektor: Tor-Inge Rake. Lister vgs. har et godt læringsmiljø. Data fra Elevundersøkelsen dokumenterer dette. Våre elever opplever større faglige utfordringer, større grad av arbeidsro, mer støtte fra lærerne enn fjoråret. Elevene opplever også økt trivsel, tryggere miljø og mindre mobbing sammenliknet med forrige skoleår. Det foregår et målrettet arbeid på alle skolens fem studiesteder. Økt læringsutbytte, større gjennomføring og bedre læringsmiljø gjenspeiles i resultatene våre. Våre gode resultater må også ses i sammenheng med kompetansenivået i Listerregionen. Det er en sammenheng mellom foresattes kompetanse og elevenes skoleresultater. Med det som bakgrunn mener vi at skolebidraget er et virkelig "kunnskapsløft". Lister videregående skole har satset og satser fortsatt målbevisst på internasjonalt samarbeid, der deling av erfaring og kompetanseheving har vært styrende. Vi er engasjert i flere internasjonale prosjekter, der både elever og lærere er involvert. Økt gjennomføring er utfordrende for flere enn skolen vår, og vi erfarer at vi har noe å lære av våre samarbeidspartnere. Vi erfarer også stor interesse for vår måte å jobbe med disse utfordringene på. Alle studiestedene legger til rette for studieturer. Elevundersøkelsen og ordningen med undervisningsevaluering gir oss viktig informasjon, og bidrar til at vi kan gjøre gode valg. Skolens årshjul for systematisk elevoppfølging er et nyttig verktøy for å holde trykket oppe vil Lister videregående skole være historie. Da starter Eilert Sundt videregående skole og Flekkefjord videregående skole. Det arbeidet som er gjort og gjøres for å gjøre de nye skolene klare til skolestart, har vært svært krevende. Vi prioriterer bred involvering i dette arbeidet, og alle skolens ansatte har lagt ned en betydelig ekstrainnsats i planleggingen for å kunne møte de forventninger som er vedtatt i skolebruksplanen. Skolebruksplanen er tydelig på at skolene skal framstå som attraktive, funksjonelle og moderne, og innby til god læring, samtidig som skolen er klar for de utfordringer som framtiden vil bringe. Viktigst er likevel at vi også greier å holde læringstrykket oppe. I konkurransen med den private videregående skolen i regionen om å være elevenes førstevalg, må både Eilert Sundt og Flekkefjord vise til gode resultater og godt læringsmiljø. Like viktig er det at vi fortsetter arbeidet med å se alle elever, utfordre dem og ha høye, men realistiske, forventninger til arbeidet de gjør. Spesielt for Listerregionen er kollektivtilbudets styrende rolle for det tilbudet vi gir. Dagens skyssordning er begrensende når vi ønsker større fleksibilitet og andre muligheter for å organisere læringen. Elevundersøkelsen LIS-14 LIS-15 VAF-15 Motivasjon 3,72 3,76 3,72 Mestring 3,95 3,95 3,95 Faglig utfordring 4,40 4,44 4,41 Relevant opplæring 3,76 3,75 3,65 Trivsel 4,20 4,22 4,29 Trygt miljø 3,81 4,10 4,07 Mobbing på skolen 4,85 4,90 4,87 Støtte fra lærerne 4,03 4,05 4,07 Arbeidsro 3,89 4,00 3,88 Medvirkning 3,35 3,38 3,34 Felles regler 3,80 3,95 3,96 Vurdering for læring 3,54 3,60 3,62 Egenvurdering 2,82 2,85 2,87 Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,5 pst 82,5 pst 81,2 pst Kilde: PULS Eksamenskarakterer LIS VAF Nasj Matematikk 1P yrkesfag 3,0 2,6 3,1 Matematikk 2PY påbygg 2,6 2,7 2,5 Norsk hovedmål stud.forb. 3,4 3,3 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,7 2,7 2,9 Engelsk stud.forb 3,2 3,6 3,7 Matematikk R2 3,4 3,8 3,7 Elenergi 4,0 4,2 3,8 Byggteknikk 3,3 3,2 3,8 Helsearbeiderfag 3,9 4,2 4,0 Industriteknologi 3,5 3,7 3,8 Medier og kommunikasjon 3,6 3,7 4,3 Kilde: Skoleporten Årsberetning

44 Tilbudet omfatter Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Undervisning på grunnskolenivå Undervisning for elever på videregående skole Voksenopplæring på grunnskole- og videregående nivå SMI-skolen Rektor: Ragnhild Søbye SMI-skolen ivaretar retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for elever i Sosiale og medisinske institusjoner. Retten er hjemlet i opplæringsloven 13-2 og 13-3a. SMI har fire skoleavdelinger lokalisert i Kristiansand. Disse avdelingene skal oppfylle alle rettigheter for institusjonselever, slik de er beskrevet i opplæringsloven. Dette innebærer at SMI-skolen har elever i et stort aldersspenn, fra spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn på sykehusets nyfødtavdeling, til logopedundervisning for voksne som er innlagt ved Enhet for Nevrologisk Rehabilitering på Kongsgård med ervervede hodeskader. På avdeling Lillebølgen er det skoletilbud for aldersgruppen 0 til 20 år. Her kan elevene starte med et spesialpedagogisk tilbud til førskolebarn, deretter grunnskole, for så å få inntil fem år med videregående opplæring. Hovedtyngden av SMI-skolens arbeid skjer i Ungdomsavdelingens lokaler som ligger i utkanten av sykehusområdet på Eg. Ungdomsavdelingen gir opplæring på grunnskolenivå og videregående nivå. Elevene er hovedsakelig knyttet til SSHFs psykiatriske avdelinger, samt barnevernsinstitusjonene. Vest-Agder fylkeskommune overtok driften av institusjonsundervisningen for ti år siden. Siden da har elevtallet på Ungdomsavdelingen vært stadig økende. I 2005 var det i underkant av ti ukeselever, mens det i dag er over 70 elever på Ungdomsavdelingen. Totalt er det cirka 500 elever som får et skoletilbud i regi av SMIskolen i løpet av året. Denne elevveksten har resultert i ulike tiltak for å bruke ressursene til beste for elevene. Blant annet innførte vi forrige år et ressursteam. Dette teamet kan raskt ta i mot nye elever, for deretter å fase dem inn i det opplegget de etter hvert skal ha, enten dette er på SMI-skolen eller på en nærskole. undervisningsgruppene og avdelingene på SMI-skolen ved behov. Satsingsområdene på SMI-skolen er Kartlegging, Sosial kompetanse og Alternative læringsarenaer. Etter en evaluering ser vi at vi allerede har oppnådd målet for tiltaket Alternative læringsarenaer. Det har vært arbeidet godt med tiltaket, og vi opplever at dette nå inngår som en naturlig del av skolens virksomhet. Når det gjelder de to andre tiltakene er skolen godt i gang, og selv om en del av lærerne kan sies å ha oppnådd ønsket kvalitet, er dette svært viktige satsingsområder som vi fortsatt ønsker å ha fokus på. Samarbeid er et annet område som har stort fokus på SMI-skolen, er samarbeid. Det er viktig for oss å ha godt samarbeid med elevene, med de foresatte, med de ulike institusjonene og med hjemmeskolene (skolene hvor elevene er innskrevet). Det er etablert ulike samarbeidsrutiner for å ivareta dette. Avdelingslederne har faste møter med de ulike institusjonene og skolene, og i tillegg har lærerne samarbeid med behandlere og personell som har ansvar for elevene. Våre samarbeidspartnere melder tilbake at de er svært fornøyde med våre rutiner. SMI-skolen har et godt kvalifisert personale. Vi er heldige og har mange søkere til stillinger som lyses ut. Våren 2015 var det fire ansatte som økte sin formelle kompetanse. Inneværende skoleår har vi fire lærere som tar videreutdanning ved hjelp av statlig vikarordning. I 2015 har SMI-skolen hatt forholdsvis mange avviksmeldinger. Det ble høsten 2015 satt inn tiltak for å bedre på situasjonen. Disse tiltakene har fungert svært tilfredsstillende. SMI-skolens vekst har ført til at vi har bruk for økt areal. Vi gleder oss til å kunne ta i bruk utvidelsen av lokalene som vil være innflyttingsklare før skolestart høsten Det er ressursteamet som gir undervisning ute på institusjonene for de elevene som trenger dette. Ressursteamet har også mulighet til å styrke de ulike 44 Årsberetning 2015

45 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Leder: Svein-Erik Birkeland PPT har ansvar for å yte tjenester til alle fylkets videregående skoler, private videregående skoler med statsstøtte, samt grunnskoleelever som er bosatt i institusjoner. Tjenesten utreder elevens/lærlingens lærevansker, og utarbeider sakkyndige vurderinger som legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for den enkelte elev/lærling. PPT bistår også elever, foresatte, lærere og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring. Tjenesten bidrar også på systemnivå, slik at skolene kan ivareta de ulike behovene til elevene på en best mulig måte. I 2015 har fortsatt fokuset vært mer bruk av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. Det har vært gjennomført samlinger for skolenes TO-team hvor PPT har vært en av premissleverandørene for dette arbeidet. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe fra utdanningssjefen hvor PP-tjenesten har hatt med både leder og nestleder i gruppa. Dette arbeidet med å kompetanseheve skolene på tilpasset opplæring og utprøving av tiltak for den enkelte elev, vil fortsette å være et satsingsområde i Fortsatt er det mye fokus på den nye inntaksforskriften som kom i Det arbeides mye med å få gode rutiner og god samhandling mellom de ulike aktørene til beste for elevene som begynner på videregående skole. PPT har med den nye inntaksforskriften fått et større ansvar for sakkyndighetsarbeidet i forhold til elever i overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Hvorvidt elevene har fått et bedre tilbud med den nye inntaksforskriften er litt for tidlig å si. Fortsatt må skolene jobbe mye med å lage gode interne prosedyrer i forhold til ny inntaksforskrift, og fokuset må være på gode verktøy og kompetanse på tilpasset opplæring. I 2013 ble PPT ISO 9001 sertifisert av Det Norske Veritas. Hvert år foretas det en revisjon av sertifiseringen for å sjekke ut at tjenesten opprettholder de krav selve sertifiseringen krever. Konklusjonen i 2015 var at kvalitetsstyringssystemet fungerte godt og at alle krav ble tilfredsstilt. som er ansatt starter opp i henholdsvis februar og mars i Samtidig etablerer PPT et internt psykososialt ressursteam som skal jobbe aktivt med forebyggende arbeid og kompetanseheving på skolene, og gi et lavterskeltilbud til elevene innen psykisk helse. Samarbeidet med PPT Aust-Agder har fortsatt i 2015 og det er blitt arbeidet med å lage en felles kompetansehevingsplan for de to tjenestene. Dette arbeidet fortsetter i Aktive elevsaker fordeler seg slik: Team øst: 299 Team vest: 230 Aktive elevsaker Gutter Jenter Sum Antall nye henvisninger Gutter Jenter Sum Henvisninger fordelt på hovedvanske Jenter Gutter Totalt Sansetap Motorikk 2 2 Samspill Fagvansker Psykisk helse Generelle lærevansker Andre vansker Uregistrerte Sum Sum Sum PPT har i 2015 fått mulighet til å ansette to psykologer i nyopprettede stillinger, for å arbeide med psykisk helse i videregående opplæring. De to psykologene Årsberetning

46 Kommunikasjon De viktige veivalgene Brokke-Suleskard Mål for 2020: Arbeidet med en sikker motorvei gjennom hele Agder er godt i gang, og utbedring av fylkesveiene har fått et løft. Det er etablert et målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Kjevik dekker regionens behov og det er god arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. Det er utarbeidet en fremtidsrettet strategi for jernbarneutvikling på Agder. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. 46 Årsberetning 2015

47 Samferdsel er et av fylkeskommunens største tjenesteområder og viktig for å nå målene om styrket regional utvikling og iverksetting av nasjonal politikk. Samferdselsutformingen har blant annet betydning for befolkningsutvikling, arealplanlegging, byutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarkeder, pendlingsmuligheter, klimautslipp, folkehelse, turisme mv. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) er regjeringens transportpolitikk og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv bruk av virkemidler og styrket samspill mellom transportformene. Nasjonal transportplan gjelder for en tiårsperiode og revideres hvert fjerde år. Nåværende transportplan ble lagt frem i 2013 og er gjeldende for perioden Noen av hovedtrekkene i gjeldende transportplan er; å legge opp til en politikk der avstandskostnadene mellom byene og landsdelene reduseres tiltak som bidrar til regionforstørrelse og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner mer godstransport over på sjø og bane veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Nasjonal havnestrategi Nasjonal havnestrategi ble lansert i 2015 og er regjeringens strategi for effektive havner som kan bidra til å få mer gods over på sjø. For å kunne tilrettelegge for effektive og konkurransedyktige logistikkpunkt, vil regjeringen satse på å legge til rette for sterkere og mer robuste havner gjennom havnesamarbeid og regelverk for havnekapital som tilrettelegger for markedsorienterte havner. Meld. St. 25 ( ) På rett vei - Reformer i veisektoren Meld. St. 25 ( ) er en del av et omfattende reformarbeid i transportsektoren, innenfor sektorene vei, bane, kyst og luftfart. Meldingen gir en presentasjon av et nytt utbyggingsselskap for vei, med oppgaver, portefølje, finansiering og selskapsform. Meldingen gir et rammeverk for offentlig-privatsamarbeid (OPS) i transportsektoren, og omtaler bompengereformen (omorganisering av bompengeselskapene og utstederrollen), rentekompensasjonsordning for bompengelån, endringer i Statens vegvesens oppgaver og gjennomgang av takst- og rabattsystem. Gjennomføring av de åtte nasjonale transportkorridorene har avgjørende betydning for å utvikle et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Korridorene med tilknytning til Vest-Agder er: nr. 3 (Oslo Grenland Kristiansand Stavanger), nr. 4 (Stavanger Bergen Ålesund Trondheim), nr. 5 (Oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø) U3 (Sørlandet Danmark og kontinentet Europa). Korridor 3 innbefatter E18, E39, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, Kjevik lufthavn, Kristiansand havn og øvrige havner langs kysten. I korridor 4 utgjør Rv9 gjennom Setesdal en viktig tilknytningsvei fra Kristiansand til Rv134 og Vestlandet. Transportkorridor 5 omfatter E134 og Rv41. I tillegg er Kristiansand et knutepunkt mellom nasjonal transportkorridor 3 og U3 både øst- og vestover. U3 er definert rundt ferjesambandet Kristiansand Hirtshals, som knytter sammen E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Kyststamveien) med E39 fra Hirtshals til Nørresundby nord for Ålborg, og videre til det europeiske motorveinettet. Regional transportplan Agder De senere år har Aust-Agder og Vest-Agder vært godt samordnet og stått for felles samferdselsprioriteringer overfor nasjonale myndigheter. Regional transportplan Agder (RTP) er felles for begge fylker og ble vedtatt i begge fylkesting i 2015 som Agders hovedinnspill til Nasjonal transportplan. RTP legger grunnlaget for en kontinuerlig samordnet regional politikk som styrker landsdelen og legger til rette for vekst og utvikling. RTP oppsummerer også de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i for å løse dagens transportbehov og møte morgendagens utfordringer. Regional plan for samferdsel Regional plan for samferdsel Vest-Agder følger opp Regionplan Agder 2020 og er en strategisk overbygning som samordner fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel og ser de ulike virkemidlene som tilhører de forskjellige områdene i en større sammenheng. Planen beskriver overordnede føringer og tegner et bilde av regional utvikling og transportsystemet i fylket. Regional plan for samferdsel lå ute på høring i 2015 og vil vedtas i Årsberetning

48 Hovedveinettet for Agder I tilknytning til Vest-Agder er strekninger på E18, E39 og Rv41/Rv451 prioritert i gjeldende NTP. Dagens strekning mellom Kristiansand og Stavanger har lav standard med dårlig fremkommelighet, særlig for tungtransporten. Regjeringen har lagt frem flere stortingsmeldinger som gjelder veisektoren, og det er opprettet et nasjonalt veiselskap som har ansvar for regulering, utbygging og drift av E18/E39 fra Telemark til Rogaland. Utbygging av Rv41/451 fra Timenes-krysset til Kjevik, omtales som et eget fremtidig prosjekt. Fylkeskommunen vil gjennom politisk påvirkning jobbe for at utbyggingen av disse strekningene skjer så tidlig som mulig. Fremtidsrettet jernbaneutvikling på Agder Vest-Agder fylkeskommune har også i 2015 vært engasjert i Jernbaneforum sør. Gjennom forumet samarbeider fylkeskommunene fra Vestfold til Rogaland for en moderne jernbaneløsning på strekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger. Hovedprosjektet er sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, noe som vil gi vesentlig bedre transporttilbud og kortere reisetid. Fylkeskommunen har i 2015 gitt innspill til arbeidet med KVU for Grenlandsbanen som er ventet lagt ut på høring våren Kristiansand lufthavn Kjevik Flytransport utgjør en viktig del av transportsystemet og av landets transportinfrastruktur. Et godt luftfartstilbud er viktig for sysselsetting, bosetting og næringsliv, både i sentrale områder og for distriktene. Regjeringen har ambisjoner om et lufthavnnett som gir befolkningen god tilgang på flytransport. Kristiansand lufthavn Kjevik, betegnes av Avinor som en nasjonal lufthavn og har rute- og chartertrafikk til både nasjonale og internasjonale destinasjoner. Flyplassen konkurrerer med andre lufthavner, som Sandefjord lufthavn Torp og Stavanger lufthavn Sola, og andre transportformer som vei og bane. I 2015 forelå en godkjent reguleringsplan for Kjevik, som i tillegg til selve lufthavnen omfatter utvikling av infrastruktur, næringsarealer, hotell og ny atkomstvei. I 2015 ble ny utenlandsterminal ved Kristiansand lufthavn Kjevik tatt i bruk. Den nye utenlandsterminalen måler 4000 kvm og er vesentlig større enn den tidligere benyttede utenlandsterminalen på 300 kvm. Det er likevel behov for å heve ambisjonene ytterligere for å sikre en videre utvikling av lufthavnen og styrke dens strategiske posisjon. Kristiansand havn Kristiansand havn ligger nærmest transportkorridorene gjennom Europa, og er en naturlig samarbeidspartner for Nordic Link og andre logistikksamarbeid innenfor og utenfor EU. Transportkorridoren Nordic Link tilhører det europeiske transportnettverket TEN-T og er hovedforbindelsen mellom Norden og det europeiske kontinentet. TEN-T er et nettverk som integrerer land, sjø og lufttransport. Nettverket ble etablert for å sikre at varer og mennesker raskt og enkelt kan transporteres mellom medlemsstatene i EU. Målet er å fremme bærekraftig transport under best mulige miljøog samfunnsmessige forhold. Nordic Link omfatter ferjeruten mellom Kristiansand og Hirtshals. Havna har tidligere deltatt i Interreg-prosjekter på transportsektoren, slik som Nordlig Maritime korridor. For å realisere gevinstene av koblingen til EUs transportnettverk, bør havnas infrastruktur, standard og tjenester utvikles mest mulig i samsvar med dansk side. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunen er en viktig aktør i arbeidet med å gjøre transporttjenestene sikre og robuste på regionalt og lokalt nivå. Fylkeskommunen har ansvar for organisering av transportberedskapen i fylket ved større kriser eller krig. Beredskaps-arbeidet er tilpasset regionale utfordringer og behov, og er integrert i fylkeskommunenes løpende arbeid med transportsystemet i fylket. Transportberedskapen koordineres i samarbeid med Statens vegvesen, transportørene og andre beredskapsaktører i fylket. Fylkeskommunen har en administrativ beredskapsplan som følger opp Samferdselsdepartementets strategi for samfunnssikkerhet og beredskap, samt forskrift om sivil transportberedskap. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en høyt prioritert oppgave i Vest- Agder, og er forankret i Regionplan Agder 2020 og andre sentrale plandokumenter. Det jobbes prosjektorientert med særlig vekt på informasjon og holdningsskapende tiltak. Strategien for trafikksikkerhetssatsingen i Vest- Agder bygger blant annet på felles strategiplan for Agderfylkene og samarbeidsavtalen med Trygg trafikk. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø vedtok i 2015 å videreføre Nullvisjonen i Vest-Agder som et permanent trafikksikkerhetstiltak fra Ungdomsprosjektet 18pluss ble gjort permanent i Alle trafikksikkerhetsprosjektene i Vest-Agder er nå permanente tiltak forankret i handlingsprogrammet for fylkesvei. Vest-Agder fylkeskommune leder og har sekretariat for den administrative trafikksikkerhetsgruppen i Vest-Agder. 48 Årsberetning 2015

49 Areal- og transportsamarbeid i kristiansandsregionen ATP-samarbeidet har hovedfokus på samordnet arealog transportplanlegging og en mest mulig effektiv og helhetlig transportløsning i kristiansandsregionen. ATP-utvalget skal gi råd til besluttende myndigheter (kommunestyrer og fylkesting), engasjere seg i strategisaker og i noen grad ha beslutningsmyndighet over ressurser definert på forhånd. ATP utvalget hadde fem utvalgsmøter i Fakta: ATP-samarbeidet ATP-prosjektet ble startet i 2004, og ble fra 2010 videreført som et permanent regionalt samarbeid. Samarbeidspartnere: Kommunene: Lillesand, Birkenes, Iveland, Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand. Fylkeskommunene: Aust- og Vest-Agder. ATP-samarbeidet styres av ATP-utvalget, bestående av representanter fra kommunene og de to fylkeskommunene. En ny fireårig belønningsavtale for Kristiansandsregionen ble vedtatt i Areal- og transportplanutvalget i Knyttet til målet om nullutslipp i personbiltrafikken med basisår 2012, er det gitt tilsagn om totalt 285 mill. kr. Det er foreløpig utbetalt 45 mill. kr i 2013, 80 mill. kr i 2014 og 80 mill. kr i Det er gitt tilsagn om ytterligere 80 mill. kr i Kristiansandsregionen var blant de første som fikk flerårig belønningsavtale. Belønningsavtalen for tilførte 285 mill. kr i belønningsmidler til regionen. Midlene har vært viktige for å fremme kollektivtrafikk, sykkel og gange, og har medvirket til at kristiansandsregionen ligger langt framme på området i nasjonal sammenheng. Virkemidler for å dempe personbiltrafikk: Forbedre infrastrukturtur for sykkel, gange og kollektivtrafikk Prioritering av kollektivtilbudet Tidsdifferensierte bomsatser Areal- og utbyggingspolitikk Atferdskampanjer og informasjonsarbeid I 2015 er flere store infrastrukturprosjekter bygget ferdig, ikke minst kollketivfelt og gang/sykkelvei på Rv9 fra Gartnerløkka til Jørgen Moes gt. og på E39 fra Kartheikrysset til Rigekrysset. Transportetatens forslag til NTP omtaler vilkårene for byområder som ønsker å inngå bymiljøavtale med staten. Dette stemmer godt med det som allerede er gjort i ATP-samarbeidet. Dette gir regionen et godt fundament for å bli kandidat til en bymiljøavtale med staten. Bymiljøavtale Samferdselspakke for kristiansandsregionen Fase 1 går mot slutten. De fleste tiltak er gjennomført eller under oppstart. Noen tiltak blir ikke gjennomført. Bymiljøavtalen skal løse transportutfordringene regionen står overfor i årene fremover. Avtalen skal rettes inn mot å nå den overordnede målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken. Regionen må ha et helhetlig perspektiv på alle transportformer. Tiltakene som foreslås må henge sammen og gi et forbedret transportnett som stimulerer til at flere reiser kollektivt, sykler eller går. Bymiljøavtalen ATP-utvalget (samarbeidende kommuner) Organisering Prosjektledelsen Styringsgruppe Finansiering / virkemidler Ressursbase Arbeidsgrupper: Finansiering/ kollektiv/ GS/ Areal Arbeidet er godt i gang med rapporter for kollektiv, sykkel og gange og forslag til prosjekter. Veiprosjektene som er aktuelle er hentet fra Konseptvalgutredningen. Det vil bli en regionalpolitisk prosess før det blir tatt stilling til hvilke prosjekter og tiltak som skal være regionens forhandlingsgrunnlag. Den endelige prioriteringen vil først bli klar etter at det er gjennomført forhandlinger med staten. Det er laget en hjemmeside for prosjektet hvor man kan få ytterligere informasjon: Årsberetning

50 Kollektivtransporten i fylket Planer og strategier Regional plan for kristiansandsregionen gir de overordnede føringene for kollektivsatsingen i regionen. Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder ble lagt ut på høring med i Planen skal være fylkeskommunens styringssignaler til AKT og førende for fylkeskommunens arbeid når det gjelder utvikling og tilrettelegging av kollektivtransport i Vest-Agder. Planen vil bli lagt fram for behandling i fylkestinget våren Fylkeskommunen har også i 2015 deltatt aktivt i arbeidet med fremtidig bymiljøavtale. Sentralt i arbeidet står realisering og videreutvikling av kollektivsystemet i Kristiansand. Som en del av dette arbeidet det utarbeides en regionalplan for kollektivtrafikken i kristiansandsregionen. Planprogram ble sendt på høring høsten Planens hovedfokus er å sikre tilstrekkelige arealer og infrastruktur til kollektivsatsingen framover. Kollektivtilbudet i 2015 Samlet tilskudd fra fylkeskommunen til Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i 2015 utgjorde 234 mill. kr. I tillegg fikk AKT overført 43 mill. kr i belønningsmidler. Tilskudd fra Kristiansand kommune i 2015 utgjorde 4 mill. kr. I tillegg ble det gitt en tilleggsbevilgning til Randøyferja på fra Kristiansand kommune. Takstøkningen i 2015 var 2,7 pst. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i passasjertallene på 1,3 pst. Det utgjør en økning på i overkant av passasjerer AKT/ Bygderuta Favoritten Nettbuss Flekkefjord/ Kvinesdal Sørlandsruta Andre ruter Kristiansand Bussmetro Kundetilfredshet AKT har i 2015 gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i Vest-Agder. Undersøkelsene er gjennomført i ruteområdet i kristiansandsområdet (Nettbuss Sør), Kristiansand- Mandal-Lista (Sørlandsruta) og i flekkefjordsområdet (Nettbuss Sør). På grunn av lav svartilgang er svarene fra flekkefjordsområdet ikke medtatt i behandlingen. Tallene i KTI-undersøkelsene både i Sørlandsruta og Nettbuss Sør i kristiansands-området har vært stabil gjennom året. Generelt gir kundene til Sørlandsruta en gjennomgående noe høyere vurdering enn kundene i kristiansandsområdet. Vurdering av tilgang på reiseinformasjon er det enkeltspørsmålet som scorer høyest sammen med hvor trygt det oppleves å reise med buss, mens opplevelsen av om bussene holder rutetiden blir vurdert lavest på skalaen i begge undersøkelsene. Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket i I kristiansandsregionen er det særlig strekningen Kvadraturen Sørlandssenteret som har hatt en stor passasjerøkning. Det er etablert en ny direkte linje Kvadraturen-Sørlandsparken (A1) i ettermiddagsrush. I tillegg er det gjennomført en forenkling og forbedring av tilbudet på linje 12 Eg-Kjos haveby. Linjene 10/11/12 Eg-Kjos Haveby er videreført som linje 12, med én forenklet helhetlig trasé. Denne forenklingen har gitt en passasjerøkning på ca. 4,5 pst. I tillegg er det gjennomført en del justeringer og dubleringer for å tilpasse tilbudet til etterspørselen. Det ordinære rutetilbudet kjøres én uke lengre, før sommerplanene iverksettes. Med denne endringen blir kollektivtilbudet i større grad tilpasset etterspørselen fra arbeidsreisende, samtidig som skolens sommerferie blir hensyntatt. Nye kontrakter Det har vært arbeidet med anbud og tildeling av ny kontrakt for busstjenester i Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal. Kontrakten ble tildelt Sørlandsruta AS og har oppstart AKT og Vest-Agder fylkeskommune har i 2015 gjennomført konkurranseutsetting av drosjetjenester i ti kommuner med oppstart av nye avtaler i Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT) Transportordningen for funksjonshemmede er ikke en rettighet, men et transporttilbud for definerte brukere som ikke kan benytte ordinært kollektivtilbud fordi det ikke er tilrettelagt. Nøkkeltall for utviklingen av TT Ant. brukere Reiser Klipp Budsjett 17,10 17,10 19,85 Regnskap 15,72 18,75 20,08 50 Årsberetning 2015

51 Fra fikk prioriterte brukere en kraftig økning i reisetilbudet. Dette er årsaken til at antall reiser igjen øker. Kostnadsveksten i drosjeoppdragene har vært en stor utfordring. Innføring av elektroniske TT-kort fra 2014 har gitt bedre mulighet for statistikk og oppfølging. Analyse av TT-tjenesten viser at det er forskjell mellom fylkene. Vest-Agder har opprettholdt et stabilt reisetilbud til ordinære brukere og har økt tilbudet til de tyngste brukere, har lavere antall brukere enn gjennomsnitt, er blant de fylkene med det beste reisetilbudet, men også blant de fylkene med høyest egenandeler. Tilbudet gis i mange andre fylker i form av verdikort. Statistikk viser at verdien på kortene i mange tilfeller ikke kompenserer for kostnadsvekst eller høyere reisekostnader for tyngre brukere, noe som bidrar til redusert reisetilbud. I fylker med verdikortsystem vil lavere egenandel gi færre reiser. Universell utforming Den statlige tilskuddsordningen, BRA-ordningen ble opprettet i 2006 og lagt ned fra Kristiansand kommune og fylkeskommunen har gjennom langvarig godt samarbeid fått betydelige midler fra BRAordningen til tilrettelegging av holdeplassene for byrutene. Etter initiativ fra Vest-Agder har ATP-samarbeidet fra 2015 etablert en "lokal BRA-ordning" for kristiansandsregionen etter samme prinsipper som i statlig ordning. Hensikten er å opprettholde et gjensidig og forpliktende samarbeid om helhetlig tilrettelegging hvor partene opprettholder sin egeninnsats på området. Samarbeidsgruppe med veieierne, AKT og brukerrepresentasjon er videreført. Gjennom ATP-budsjettet for 2015 ble fylkeskommunen tildelt 4,4 mill. kroner til ferdigstillelse av Randesund ruteområde og til tilrettelegging av prioriterte holdeplasser langs Vågsbygdveien. I tillegg kommer egeninnsats på BRA-prosjektene og systematisk tilrettelegging i andre deler av fylket. I arbeidet med Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder er det gjort en statusgjennomgang. Planen foreslår strategier og prioriterte fokusområder for videre tilretteleggingsarbeid i alle deler av fylket og foreslår en mer differensiert strategi for videre tilrettelegging av togtilbudet. Løyver i Vest-Agder Et drosjeløyve gir innehaver rett og plikt til persontransport med motorvogn registrert for maks ni personer. I Vest- Agder er det totalt 350 drosjeløyver, inkludert 122 reserveløyver, noe som gir en dekning tilsvarende 517 innbyggere per drosjeløyve totalt for fylket. Dekningsgrad basert på innbyggertall variererfra 1750 innbyggere per drosje i Audnedal kommune til 184 innbyggere per drosje i Sirdal kommune. Oversikt løyver Type/År 2015 Drosjeløyve 350 Transport av funksjonshemmede 6 Selskapsvognløyver(< 9 personer) 2 Ferjedrift Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for ferjesambandene Fs919 Abelnes-Andabeløy og Fs469 Launes-Kvellandstrand i Flekkefjord. Kontrakten med AS Flekkefjords dampskips-selskap (FDS) gjelder fra for en periode på 3 7 år, og gir et utvidet rutetilbud som følgelig også gir høyere årlige kostnader. I kontrakten er det også mulighet for å bestille turer på nattestid og dette ble benyttet av mange i Trafikktall på ferjesamband - Hidra År Personbiler Varebiler Lastebiler Buss Pbe (*) Personer Trafikktall på ferjesamband - Andabeløy År Personbiler Varebiler Lastebiler Pbe (*) Personer (*) Pbe=personbilenheter Årsberetning

52 Fylkesveier Fakta om fylkesveinettet Utgjør 52 pst. av det offentlige veinettet 2070,1 km fylkesvei 79,3 pst. fast dekke 90 km gang- og sykkelvei 18 tunneler, hvorav åtte er over 500 meter skilt, 6300 kummer, stikkrenner, 1500 veikryss, 3200 lyspunkt To ferjesamband I Nasjonal transportplan ble det lagt opp til en styrking av fylkeskommunale budsjett for å stoppe forfallet på fylkesveier. For Vest-Agder fylkeskommune ble drift- og vedlikeholds-budsjettet styrket med 32,4 mill. kr i Bevilgninger per kilometer vei sammenlignet med andre fylkeskommuner i Region sør, viser at Vest-Agder fylkeskommune lå på nivå med Aust-Agder og Telemark, men betydelig under Vestfold og Buskerud. I Vest-Agder og Buskerud er budsjettet noe styrket sammenlignet med foregående år. En årsak til at Buskerud og Vestfold kan bruke mer midler på vei, er at de har større befolkningsgrunnlag og derfor får større statlige overføringer. Bevilgninger * til drifts- og vedlikehold per km Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud * Nettotall i kr, uten ferjedrift I 2015 fikk vi en lavere pris- og lønnsstigning på drift og vedlikeholdstjenester enn forutsatt, samt lavere vinterkostnader. Dette utgjør om lag 2 mill. kr. I desember 2015 ble fylket rammet av uværet Synne med store lokale nedbørsmengder, spesielt vest i fylket. Dette medførte at bla. to bruer kollapset og må erstattes med nye bruer, Synne hadde en kostnad samlet på 5,1 mill. kr i 2015, og noe vil også måtte tas betydelig kostnader i I tillegg var det også ødeleggelser etter to stormer tidlig i Budsjettet er dermed belastet med 6,2 mill. kr som følge av ekstremvær. Dette viser oss at vi må ha større fokus på å vurdere flomutsatte bruer. Budsjettet for drift og vedlikehold av fylkesvei var i 2015 på 213,7 mill. kr når merforbruket for 2014 var trukket i fra. Regnskapet for 2015 gir et merforbruk på fylkesveiene på 6,4 mill. kr og dette skyldes i hovedsak ekstremværet Synne. Drift- og vedlikeholdsbudsjettet er også belastet med 2,5 mill. kr til forsterket vedlikehold før asfaltering på Fv468 i Sirdal kommune. Dette er et tiltak som opprinnelig var budsjettert i MOTIV-beregninger MOTIV-beregningen (Modell for tildeling av vedlikeholdsmidler) gir grunnlaget for inntektene Vest- Agder fylkeskommune får fra staten. Høyere MOTIV-tall gir høyere er overføringer. Vi har gjort en enkel analyse som sammenligner MOTIV-overføringer med andre fylkeskommuner de senere år nedenfor. MOTIV-tallet for Vest-Agder var 338,7 mill. kr i MOTIV-tallet som ble rapportert til departementet, og som brukes som faktorgrunnlag for de statlige overføringene, inkluderer ikke kostnader til rehabilitering av tunneler. Grunnlaget for statlige overføringer - faktortallet Når Kommunal- og moderniseringsdepartementet regner ut faktorer, tas det utgangspunkt i fylket med lavest kilometerkostnad (som settes til 1,0). Faktor for 2015-budsjettet ble basert på Hedmark fylkeskommune med kr per kilometer vei. Beregningen for Vest- Agder blir da: Motiv fordelt per 1000 km i Vest-Agder Motiv fordelt per 1000 km i Hedmark = Faktor Denne beregningen gir et faktortall på 1,25 i Faktortallet for 2016 er noe lavere og dette gir en reduksjon i de fylkeskommunale inntektene i 2016-budsjettet. Vest-Agder får nesten 4 pst. av rammen som er satt av til dette tjenesteområdet. 52 Årsberetning 2015

53 MOTIV-beregning per fylke - rangert Tall i kr Fylke Aust-Agder Finnmark Vestfold Telemark Østfold Vest-Agder Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Akershus Troms Sør-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Nordland Hordaland MOTIV-beregning per fylke - rangert Akershus Hordaland Vestfold Møre og Romsdal Rogaland Finnmark Østfold Troms Sør-Trøndelag Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Vest-Agder Aust-Agder Nordland Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Endring i MOTIV-tallet Vest-Agder fylkeskommune har hatt en lav vekstøkning i MOTIV-tallet sammenlignet med andre fylker med kun 18 pst. endring i perioden. Rogaland Østfold Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oppland Finnmark Vestfold Vest-Agder Akershus Nord-Trøndelag Telemark Den prosentvise forskjellen mellom fylker kan skyldes at databasen, Norsk veidatabank (NVDB), ikke var oppdatert i 2013 og at dette nå er oppdatert i 2014-tallene. I 2014-beregningene ble det innført ny standard for drift og vedlikehold, og dette førte til et hopp for alle fylkene. Dersom en vei mangler vinterdriftsklasse vil MOTIV settes laveste vinterveiklasse. Vinterdriftsklasse vil legges inn når nye kontrakter lyses ut, og når virkelig klasse blir høyere enn dårligste standard vil MOTIV-tallet øke. I Vest-Agder mangler det vinterdriftsklasse på 590 km vei Årsberetning

54 Driftskontrakter I 2015 er ingen elektro- eller driftskontrakter blitt fornyet, men det er inngått årskontrakter innen asfalt, oppmerking, bru og rekkverk. Utlysning av driftskontrakt Sirdal, samt femårige driftskontrakter for elektro og veilys har vært forberedt og utlyst i 2015, og tilbudsfrister er i begynnelsen av Driftskontrakt - Mandal Kontrakten har 190 km grusvei og i perioder med mye nedbør eller frost er det krevende å drifte grusveiene. Det har derfor vært en del klager på standarden og Statens vegvesen har fulgt opp entreprenør. I tillegg til løpende driftsoppgaver er det utført forarbeid før asfaltering, samt forarbeid før asfaltering på grus. På Fv408 Skjølingstad ble det satt opp ny natursteinsmur, da den gamle var i dårlig forfatning og i ferd med å rase ut. I 2015 er det gjennomført systematisk utskifting av skilt i Åseral. Arbeidet startet i 2014 og hittil er skilt fornyet på alle veier fra Fv42 og nordover. Driftskontrakt - Flekkefjord Året har vært preget av mildt vær med mye nedbør. I 2015 er det blitt klippet greiner i sideområdet til fylkesveiene, mange dårlige stikkrenner er skiftet og det er sprengt grøfter flere plasser, for å kunne håndtere økende vannmengder. Det er også utført mindre trafikksikkerhetstiltak og rekkverksfornying i området. På slutten av året ble vi rammet hardt av ekstremværet Synne. Kontrakt - Kristiansand Første året med ny entreprenører i driftskontrakten er ofte krevende. I kontrakten betales det en kvadratmeterpris for fjerning og overmaling av tagging. I 2015 ble det brukt 0,5 mill. kr på dette. Mindre fjellrensk og sikringsarbeider er utført på blant annet Fv457 ved Møvik, Fv8 Flekkerøya, Fv456 Sebbetåa og Fv03 Nodeland-Kulia. Trær i allèr må knutekolles ved jevne mellomrom, og i 2015 er dette gjort på Fv1 Torridalsveien, Fv28 Festningsgata og Fv471 Østerveien. Kontrakt - Sirdal Vinteren 2015 ble det i øvre Sirdal målt ny snørekord i februar på 2,35 meter (samme tidspunkt i 1962 målt til 2,28 meter). Det kom ca. 50 snøfall og Fv45 Hunnedalen var stengt ni ganger. Det kom ti snøras direkte på Fv975 og Fv45, med en samlet snømasse på omlag 800 m3. Åpning av vinterstengte veger til Lysebotn og Brokke- Suleskar var krevende på grunn av mye snø og det tok hele seks uker før en kunne åpne for fri ferdsel. Åpning av Brokke-Suleskard skal normalt skje 20. mai, men i 2015 ble dette utsatt til 25. mai. Lyseveien åpnet 18. mai. På strekningen Fv42 Kvinlog Sandvatn ble det lagt 15 km nytt asfaltdekke. På Fv468 Tonstad Tjørhom ble det høsten 2015 igangsatt forarbeid for asfaltering. Dette arbeidet har i første rekke bestått av utskifting stikkrenner, kantforsterking, grøftesprenging, grøfterensk for bedre drenering og stedvis masseutskifting av svake partier. Skader etter uvær To stormer i starten av året og ekstremværet Synne forårsaket betydelige skader på fylkesveinettet i Utbedring av skader på veiene pågikk i hele desember, men på grunn av vinteren ble arbeidet ikke ferdig. Hittil er det brukt 3 mill. kr til utbedring av skader på veinettet, i tillegg kommer montering og leie av midlertidig bru i Feda og på Klungland. Montering og oppstartskostnader for de midlertidige bruene er anslått til omlag 1 mill. kr, i tillegg kom kostnader med tilpasninger i hver ende av bruene. På veinettet for øvrig gjenstår utbedringer for om lag 2 mill. kr som må utføres i Vintermengder Kontrakt Mengde Mandal Km. brøyting Flekkefjord Km. brøyting Kristiansand Km. brøyting Sirdal Km. brøyting Sum Km. brøyting Mandal Tonn sand Flekkefjord Tonn sand Kristiansand Tonn sand Sirdal Tonn sand Sum Tonn sand Det har vært en del store synkehull enkelte steder i veibanen, som skyldes overvannsrør som bryter sammen eller utvasking av masse under asfalten. I tillegg kommer utbedring etter at stikkrenner og rør bryter sammen. Mandal Tonn salt Flekkefjord Tonn salt Kristiansand Tonn salt Sum Tonn salt Årsberetning 2015

55 av tørrsteinsmurer i fundamenter, overflatebehandling av stålbjelker, betongrehabilitering av brudekke, fuktisolering og asfaltering, samt utskifting av rekkverk. Tunnelvedlikehold Tunneldriften er gjennomført som planlagt via driftskontrakter og elektrokontrakt. Det er avholdt brannsyn og øvelser etter oppsatte planer. Det er avholdt fullskala øvelse i Flekkerøytunnelen som involverte alle redningsetater. Dette var en veldig nyttig erfaring, både med tanke på innsats og koordinering mellom etatene. Geologiske inspeksjoner/kontroll bergsikring er fulgt opp i henhold til plan, og i 2015 ble Breivik, Lervik, Kleven og Likstein på Fv465 inspisert. Når det gjelder sikkerhetsgodkjenning av fylkesveitunneler har Statens vegvesen vært avventende i Det er kun utført mindre arbeider i Flekkerøytunnelen. Det arbeidet som har foregått på riksveier i regi av Vegdirektoratet har nå avklart en del viktige forhold, slik at det nå er enklere å gå i gang med dette arbeidet på fylkesveier i Krav til vinterdrift er noe endret i nye kontrakter, og ny standard er nå innført i driftskontrakt Kristiansand og Flekkefjord. Tidligere var veinettet delt inn i barvei og vintervei, samt etter trafikkmengde. I nye kontrakter er veiene delt inn i driftsklasser (A-E), og valg av driftsklasse er forsøkt tilpasset den standard som har vært praktisert de siste årene. Fastsand er en blanding av varmt vann og sand, krever spesialutstyr og er vesentlig mer kostbar enn tradisjonell sandstrøing. Ved stabile værforhold gir fastsand imidlertid svært god friksjon og sanden blir liggende i lang tid fordi sandklumper fryses fast i issålen. Fastsand ble brukt aktivt i mandals-kontrakten forrige vinter, og om lag tonn ble lagt ut. Bruvedlikehold Bru- og ferjekaivedlikehold er i 2015 utført gjennom fem ulike kontrakter. Arbeidene som er utført i 2015 har stort sett bestått i fuktisolering og reasfaltering av bruer, utskifting av gamle og dårlige rekkverk på bruer samt reparasjon av betongskader på bruer. Reasfaltering I 2015 ble totalt utlyst tonn asfalt på riks- og fylkesveier i Vest-Agder fordelt på tre kontrakter. På de tre utlyste kontraktene i 2015 var det i snitt 3 tilbydere per kontrakt, tilsvarende tall i 2014 var 3,3. Det ble i 2015 brukt 70 mill. kr til reasfaltering av fylkesveinettet i Vest-Agder, inkludert 2,3 mill. kr som ble brukt til gang- og sykkelveinettet. Det var en prisnedgang på asfalt (produksjon og utlegging) i Vest-Agder fra 2014 til 2015 på 13 pst. Hovedårsaken til dette er lav oljepris som fører til lavere pris på bitumen. Asfalt består normalt av 5,5-6,0 pst. bitumen. Prisundersøkelsen for 2015, utført av Statens Vegvesen, viser at asfaltprisene i Vest-Agder ligger 7 pst. under landsgjennomsnittet. Antall km asfalterte vei* I tillegg er det gjort en stor jobb med erosjonssikring av Jogla bru på Fv975 i Sirdal. Arbeidene som ble utført var støp av betongplate i elvebunnen mellom bruas landkar, samt steinsetting av elvebunnen nedstrøms for brua Melhusfossen bru på Fv435 i Lindesnes ble totalrenovert i 2015 på grunn av generell dårlig tilstand. Arbeidene har bestått i breddeutvidelse av vestre landkar, fuging *Inkluderer også midlertidige tiltak i form av fresing Årsberetning

56 Drenerings-/forsterkningsarbeider I forkant av asfalteringen er det viktig å vurdere behovet for andre tiltak, som drenering, lokale masseutskiftninger, kantforsterkning og fjellrensk. Behov for utskifting/nyoppsetting av rekkverk i forbindelse med asfalteringen vurderes også. I 2015 ble det gjort en stor fjellrensk før asfaltering på Fv455 mellom Stoveland og Skaue bru. Totalt ble det brukt 18 mill. kr til slike arbeider. Asfaltering på gang- og sykkelvei I 2015 ble det asfaltert 6,7 km på gang- og sykkelveier langs fylkesveiene. I tillegg ble Fv114/Fv167 mellom Volleberg og Søgne videregående skole asfaltert. Dette er en del av sykkelrute 1 og er hovedsykkelveien mellom Søgne og Kristiansand. Fylkesvis oversikt i Region sør over veilengder og forbruk til reasfaltering * Fylke Antall km fylkesvei Km totalt Km fast dekke Andel fast Dekke Forbruk til reasfaltering 2014 (mill. kr) Forbruk til reasfaltering 2015 (mill. kr) Kr/km fast dekke i 2015 (1000 kr) Buskerud 1 786, ,9 98,5 % 97,8 104,1 59,2 Vestfold 1 212, ,1 100,0 % 90,0 91,0 75,1 Telemark 1 881, ,1 94,2 % 41,2 59,2 33,4 Aust-Agder 1 521, ,3 90,8 % 52,8 54,4 39,4 Vest-Agder 2 070, ,0 79,3 % 68,5 69,8 42,5 Region sør 8 470, ,4 91,7 % 350,3 378,5 48,7 *Kostnader i forkant av dekkelegging er ikke tatt med. Forbrukstall er inkl. mva. Nøkkeltall på drift- og vedlikehold Enhet Grus på grusveier tonn Nye skilt og utskifting stk Stikkrenner, utskifting stk Nye leskur stk Veilysarmaturer utskifting stk Veibelysning (nytt anlegg) meter * * Bruer-nytt rekkverk stk Bruer-fuktisolering stk Oppsetting rekkverk meter Rapporterte skred stk Grøfterensk meter Kantrensk meter Skogrydding mill. kr. 0,6 0,7 1,75 1,26 1 Trafikkskader med refusjon stk av kostnader * Ingen nye veilysstrekninger, kun intensivbelysning av seks gangfelt 56 Årsberetning 2015

57 Investeringsprosjekter på fylkesvei Bompengeprosjekter Listerpakken Aktiviteten på Listerpakken har i stor grad vært klargjøring av prosjekt Fv43 gjennom Farsund sentrum. Et komplisert konkurransegrunnlag og utfordringer rundt grunnerverv forsinket den opprinnelige tidsplanen noe. Det er inngått kontrakt med Lindland Maskin AS. Forventet anleggsoppstart er i løpet av januar På Fv43 mellom Lyngdal og Farsund utarbeides konkurransegrunnlag for TS-tiltak i Grønndokka. På Fv656 Agnefestveien har Lyngdal kommune startet opp arbeidet med reguleringsplan. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Fv 456 Vågsbygdveien Prosjektet ble sluttført høsten 2014, og det har vært arbeidet med sluttoppgjør for prosjektet. Avstanden mellom partene har blitt noe mindre i løpet av 2015, men er fremdeles på omkring 190 mill. kr. Saken har vært innmeldt til forliksrådet, men dette arbeidet ble avsluttet, og entreprenør har nå frist til med å stevne veieier for retten. Statens vegvesen følger opp saken på vegne av fylkeskommunen, frem mot en eventuell rettslig prosess. Statens vegvesen har på vegne av fylkeskommunen fremlagt flere forslag til avklaringer, samt konkrete tilbud for å kunne avklare enkeltsaker i løpet av Dette har ikke ført frem, og har blitt avvist av entreprenør. Prosjektet er nå nedbemannet, og kun prosjektleder og byggeleder er nå formelt tilknyttet til prosjektet, i tillegg til nødvendig advokatbistand. Prosjektet ble høsten 2015 revidert med hovedfokus på tunnel, rutiner og dokumentasjon. Resultatet av revisjonen var svært bra. Prosjekter i "Myk pakke" Prosjekt Fv204 fortau Leire utvidet eksisterende bru. Gangbane på brua ble åpent for ferdsel tidlig i Fv114 Lunde sentrum, 110 meter fortau og miljøgate ble bygget i Det ble også bygget nytt busstopp og etablert ny veibelysning. Prosjekt Fv405 Mosby skole-kvarstein bygget 340 meter fortau mellom Mosby skole og Ravnåsveien, og stengte flere farlige utkjørsler. På prosjekt Fv454 Bruveien-Drivenesveien er det bygget rundkjøring i kryss mellom Fv454 og kommunal vei, samt etablert ny gatebelysning. For prosjekt Fv405 Hagen-Samkom er reguleringsplan revidert, med sikte på anleggsstart høsten Prosjekt Fv405 Venneslaveien-Holteveien bygges av Vennesla kommune i Prosjekt Fv405 Samkom har bygget 340 meter fortau, samt busslommer og intensivbelyst fotgjengerovergang ved skolen. Hidra landfast Nytt anslag, samt risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført. Sak vedrørende videreføring a godkjent reguleringsplan er fremmet til Vegdirektoratet i november. Fv 45 kryss Sinnes, samt GS-vei I 2015 har en arbeidet med å klarlegge finansieringen av prosjektet i forhold til øvrige prosjekter som er inkludert i Prop127S for prosjekter i Gjesdal og Sirdal. Omfang av regulering og videre fremdrift avhenger av dette. Programområdene Rekkverk og trafikksikkerhetstiltak Gamle stålrekkverk og betongfendre er byttet ut på Fv42 i Sirdal, Fv665 i Flekkefjord, samt på Fv460, Fv461 og Fv353. På Fv408 mot Sjølingstad og Fv461 opp mot Utsikten er det foretatt utbedring av murer. Det er samtidig gjennomført en rekke mindre TS-tiltak blant annet på Byremo, Feda, Buhølen, Rosseland, Liknes og på Ravnåsvegen. Kollektivtrafikk og universell utforming I Listerregionen ble det over kollektivrammen gjort tiltak på Fv652 Jørstad, Fv465 v/berntsen, og på Fv829 Løland-Kalvestøl. I lindesnes-regionen er det satt opp leskur på Fv455, og på Fv201 Frøylandsmoen og Fv201 Buøya. I Kristiansand og Vennesla er flere holdeplasser oppgradert til universell utforming i løpet av Fast dekke på grusveier Det er gjennomført grunnarbeider og breddeutvidelse på Fv407 Egeland-Tjøm. Asfaltering ble gjennomført i mai Det har samtidig vært oppstart av tiltak på Fv752 mellom Naglestad og Røyseland, hvor en mild høst muliggjorde større aktivitet enn planlagt. Forarbeidene fortsetter i 2016, slik at asfaltering kan gjennomføres i Skredsikring Skredsikringsmidlene benyttes til større og mindre tiltak langs fylkesveinettet og utbedringer i tråd med den regionale skredsikringsplanen. Store skredsikringstiltak er satt opp som egne prosjekter i økonomiplanen. I 2015 ble midlene i stor grad brukt på tiltak på Fv975 ved Ortevatn. Her mangler nå kun legging av slitelag, oppsetting av betongfender og etablering av rasvoll. Dette vil bli ferdigstilt i Årsberetning

58 Fornying av veifundament og utstyr Midler som disponeres til dette programområdet er ment brukt på tiltak for siktforbedring, heving av veibane, dreneringsarbeid, bortsprenging av fjell langs vei, fornying av fortausbelegg, forarbeid til annen innsats og bytte av rekkverk. I 2015 ble det gjort mindre tiltaki Fv32 Barstølveien. Oppgradering av tunneler Det har vært arbeidet med konkurransegrunnlag for utbedring av tunneler på Fv465 og Fv43, der det må gjøres tiltak på Leirvik-, Ørnehei-, og Bukkesteintunnelen. Øvrige veginvesteringer Fv 42 Aust-Agder grense til Tveiten En 2 km lang strekning mellom Nerstølkrysset og Stulien i Hægebostad kommune har fått full masseutskifting og er blitt reasfaltert som følge av omfattende teleskader. To krappe svinger har blitt rettet ut, og det er etablert grøfter og overvannssystem for å lede vann bort fra veien. Prosjektet ble ferdigstilt i november 2015, men sluttoppgjøret tas endelig i Fv 359 Lognavatn og Nordgården bruer Utskifting av den gamle trebrua inn til Austegarden ble ferdigstilt, og begge bruene ble åpnet i september Brua til Austegarden har en lengde på 44 meter. I tillegg til brua er veien rundt og mellom bruene utbedret i et samarbeid med kommunen. Veianlegget ferdigstilles i Fv 351 Røynelid bru Borteli Tiltak gjennomføres som strekningsvis utbedring i området mellom 2014 og I 2015 ble det opparbeidet buss-snuplass, park&ride og holdeplass i krysset ved Røynelid, som en utvidelse av prosjektet. Det har også blitt ryddet en del vegetasjon. Fv 461 Vatneli Kilen Det skal etableres gang- og sykkelvei mellom Vatneli og Kilen i Songdalen kommune. Vedtatt reguleringsplan har vist seg komplisert å gjennomføre, og det er derfor blitt varslet oppstart av omregulering med sikte på vedtak i løpet av våren SAM-utvalget vedtar entrepriseform for prosjektet i januar 2016, og det planlegges anleggsstart høsten 2016 med ferdigstillelse i Prosjekter med annen finansiering Fv 42 Bjørkåstunnelen Prosjektet er et skredsikringstiltak med statstilskudd, og skal etablere ny og forlenget tunnel i Haughomfjellet langs Sirdalsvannet. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, og hadde oppstart i november Prosjektet går i henhold til fremdriftsplan, og gjennomslag ble markert i september Ny tunnel forventes åpnet høsten Fv 359 Espelidveien Samarbeidsprosjekt med Åseral kommune, der kommunen finansierer utbedring av grusveien mellom Lognavatn og Austegarden bru, med formål å få asfaltdekke på strekningen. Asfaltering gjennomføres vha. fylkeskommune midler i Fv 202 Bankebrua Det var planlagt mindre tiltak på eksisterende bru for å bedre tilretteleggingen for myke trafikanter. Som resultat av at Mandal kommune igjen har blitt sykkelkommune ble det søkt om statlige prosjektmidler til prosjekter som kunne realiseres raskt. Gitt positivt vedtak i SAM-utvalget og i Mandal kommune, vil det bli etablert en separat gangbru gjennom et prosjekt som finansieres i samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune. Byggestart planlegges i Fv 455 Øyslebø Heddeland Det kombinerte skredsikrings-, gang- og sykkelveiprosjektet på Fv 455 på nordsiden av Øyslebø hadde anleggsstart i desember ,9 km GS-vei og fortau er etablert, og det er bygget 600 meter ny vei der eksisterende vei er flyttet ut fra fjellsiden. Prosjektet er gjennomført som en totalentreprise, og vil gi nyttige erfaringer for fremtidige prosjekter. Anlegget har hatt god progresjon, og GS-veien ble åpnet i november Ferdigstillelse av kjøreveien vil bli gjort våren Fv 44 Flekkefjord bybru Forprosjektet ble ferdigstilt i 2014, og det er gjort vedtak om å gå videre med en fast bruløsning over elva i Flekkefjord. Reguleringsplan ble godkjent i mai Det skal inngås kontrakt med konsulent for utarbeidelse av konkurransegrunnlag i januar Byggeprosessen er planlagt gjennomført i perioden 2016 til Årsberetning 2015

59 Fv 468 Dorgefoss - Sirdal Årsberetning

60 Kultur Opplevelser for livet Ungdommens kulturmønstring 2015 (UKM) Mål for 2020: Det regionale kulturlivet er preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke arbeidsplasser i kulturbasert næring, og satsingen har skapt trivsel, og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg har gitt betydelige ringvirkninger, og festivaler og museer har markert publikumsvekst. 60 Årsberetning 2015

61 Kultur har en stor egenverdi for mennesker og samfunn. Den regionale kultursektoren inkluderer idrett, frivillig kulturliv, kulturinstitusjoner, ulike anlegg, festivaler og opplevelsesbaserte næringer. Sammen utgjør disse elementene en skaperkraft som er avgjørende for Agders puls og vekst. Fylkeskommunens arbeid er synlig i nasjonale statistikker! Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner og fylker. Indeksen utarbeides av Telemarksforskning, og er basert på data fra en rekke offentlige etater, interesse-organisasjoner og foreninger. Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i ti kategorier; kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + Den kulturelle skolesekken), sentrale tildelinger og frivillighet. Den totale plasseringen er summen av rangeringer i disse ti kategoriene, og Vest-Agder havnet på femteplass i fylkesoversikten. Vest-Agder fylke ligger imidlertid som nummer én i de tre kategoriene bibliotek, DKS og sentrale tildelinger. Data til kategorien bibliotek er hentet fra KOSTRA og folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Data som vektlegges her er antall utlån per innbygger, antall voksne, aktive lånere og antall bibliotekbesøk. Kategorien DKS, der Vest-Agder også ligger på topp, viser antall besøk per elev, samt bredden i tilbudet. Vest-Agder havner også øverst i kategorien sentrale tildelinger. Tildelingene som regnes med her er frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd og tildelinger over statsbudsjettet til stedbunden aktivitet. Den kulturelle skolesekken (DKS) 2015 var et aktivt år for Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder. 61 ulike produksjoner har vært på turnè i tgrunnskolen, og elever har deltatt på til sammen arrangementer. I videregående skole har det vært 29 produksjoner, med i alt 248 arrangementer og deltakende elever. DKS har fortsatt det gode samarbeidet med Kilden teater- og konserthus. Den kritikerroste teaterforestillingen Gutta i trehuset har til nå besøkt 33 skoler i Vest-Agder, målet inneværende skoleår er at alle elever fra første til sjuende trinn skal få besøk. Alle elevene på ungdomstrinnet har vært på besøk på Kilden, der de har sett forestillingen En folkefiende. 769 elever fra videregående skole benyttet seg også av dette tilbudet. Eksempler på andre tilbud i 2015 er forfatterturnèen til Terje Torkildsen, der elever fikk samtale om litteratur og lesing. Besøket handlet mest om den historiske romanen Arrfjes, der hovedpersonen i boka kommer fra Vigeland i Vest-Agder. Terje Torkildsen er den eneste forfatteren som har vunnet Uprisen to ganger. Uprisen er ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok. Bilder er mer enn bare pynt er et samarbeid mellom Mimeta, FN-sambandet sør og Vest-Agder fylkeskommune. Gjennom bilder og video blir elevene bedre kjent med barn i krigsherjede land. Hva skjer med barn i krig og på flukt, og hvordan forteller bildene sine historier? Frigjøringsjubileet ble blant annet markert ved at de videregående skolene fikk tilbud om å se filmen Krig på hjemmebane. I filmen følger vi en ungdom som tar oss med til fem ulike steder i fylket hvor det skjedde dramatiske hendelser under 2. verdenskrig. Mangfoldsarbeid Det statlige integringstilskuddet fra IMDi ble fjernet fra fylkeskommunene i 2015, og overført til 20 kommuner. Nettverket Agder for alle ønsker å fremme flerkulturell kompetanse og har over 30 medlemmer i begge Agderfylkene, inkludert kommuner og større institusjoner. I 2015 ble sekretariatet flyttet fra Agderforskning til Vest-Agder fylkeskommune. Tiltaket er finansiert med regionalutviklingsmidler. Storbysatsing Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Statistikkene viser at det prosentvis er mindre deltakelse i UKM blant ungdom i byer enn i mindre kommuner. Fylkeskommunen har inngått en treårig intensjonsavtale med Cultiva og UKM Norge om et storbyprosjekt i Kristiansand, for å se på årsaker og prøve ut aktiviteter og markedsføringstiltak for å endre dette. Det er engasjert en koordinator for å følge opp prosjektet og Agderforskning utarbeider en egen undersøkelse. Prosjektet skal også ha undersøkelser og tiltak i Bergen, for å kunne sammenligne. Fylkeskommunen fikk en gave fra SR-Bank på kr i 2015, som skal brukes til UKM-aktiviteter i fylket i to år. Vennskapsfylke I forbindelse med vennskapsfylke-samarbeidet med Vest-Viru i Estland ble det i 2015 avtalt å trekke Nordisk informasjonskontor sør mer inn i arbeidet for å bistå ved behov. Vest-Agder er medeier i informasjonskontoret, og de gjør tilsvarende jobb for Aust-Agder. Det satses nå på et sterkere samarbeid innen videregående skole og ungdomsmedvirkning. Årsberetning

62 Visuell kunst To kunstneriske utsmykninger på fylkeskommunale nybygg ble utført i Vennesla vgs. mottok ved årets start et relieff av Nils Erichsen Martin. Prosjektet hadde et budsjett på 0,2 mill. kr. Kunstnerduoen Løvaas & Wagle samt Ann Cathrin November Høibo og Anders Smebye bidro med stedsspesifikk kunst på Mandal vgs. I tillegg til fylkeskommunale midler ble prosjektet støttet av KORO (Kunst i det offentlige rom). Kunstbudsjettet for Mandal vgs. var på 2,5 mill. kr. I løpet av 2015 ble 3 malerier fra Wennesland-samlingen på Kristiansand katedralskole Gimle (KKG) konservert av malerikonservatoren på Sørlandets Kunstmuseum. Fylkeskommunen har avholdt en kunstnerkonkurranse i forbindelse med oppdrag til den årlige fylkeskulturprisen for perioden Vinneren ble kunsthåndverkeren Gro Suvatne. Kunstverkene består av en serie på fem dekorative kister laget av steingods med referanser til rosemalings-tradisjonene i Agder. Fylkeskulturprisen 2015 ble tildelt Annemor Sundbø. Fylkesbiblioteket I 2015 fikk Vest-Agder som første fylke i landet alle sine folkebibliotek med i Bok til alle-nettverket, som tilbyr tilrettelagt litteratur til lesesvake grupper. Arbeidet med å etablere leseombudsordninger er godt i gang, ikke minst takket være et tett og godt samarbeid med frivilligsentralene i kommunene. Det er registrert 35 leseombud i kommunene i Vest-Agder. Alle skolebarn i alderen første til sjuende trinn får invitasjon fra sitt lokale bibliotek om å delta i lesekampanjen Sommerles, og interessen og leseiveren var stor. Dette er en viktig markedsføringsfaktor for alle bibliotekene i Agder og viktig for å styrke leseferdighetene til barn. Våren 2015 ble det gjennomført en anbudsrunde for innkjøp av transporttjenester mellom bibliotekene i Agder. De to fylkeskommunene bærer halvparten av kostnadene ved ordningen, mens deltagerbibliotekene finansierer resten. Felles transportordning har styrket samhandlingen, medført en rasjonaliseringsgevinst og gitt økt kvalitet på bibliotektjenestene i regionen. I tillegg har transportsamarbeidet ført til større utnyttelsesgrad av de samlede medieressursene. I samarbeid med Aust-Agder fikk vi 0,6 mill. kr fra Nasjonalbiblioteket til del 2 av prosjektet Det skjer på biblioteket! Prosjektet har som mål at bibliotekene i Agder skal utvikles til attraktive møteplasser med et bredt aktivitets- og kulturtilbud til publikum. Prosjektet er toårig og vil bli avsluttet våren Fylkeskommunen har som mål å bidra aktivt til utarbeidelse av kommunale bibliotekplaner og har dette som et tiltak i flere samarbeidsavtaler. Citius, altius, fortius-idretten i Vest-Agder raskere, høyere og sterkere enn noensinne 2015 kan karakteriseres som året da flere klubber ble dannet, flere kostnadskrevende idrettsanlegg søkte om spillemidler og flere større idrettsarrangementer ble gjennomført. Kristiansand bryteklubb ble startet opp i 2015, noe som betyr at idretten i Vest-Agder nå bare mangler» aking/ bob og cricket for å ha tilbud for alle særidrettene til Norges idrettsforbund. Norgesmesterskap i skiskyting ble arrangert i Sirdal i mars med fylkeskommunal tilskudd. Arrangementet skapte begeistring og engasjement og ble gjennomført på en god måte. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det ble i 2015 innsendt 125 søknader om spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet (økning på 23 søknader fra 2014). Sju av søknadene kunne ikke godkjennes innen fristen. Det ble innsendt flere søknader fra lag og foreninger enn tidligere år. Fremdeles er kommunene i Vest-Agder i norgestoppen på antall søknader sammenlignet med resten av fylkene. Sammenlignet med fjoråret er det flere nye søknader innenfor ordinære anlegg, med en økning på 22 pst. Som tidligere trend er det ikke antall søknader som øker mest, men søknadssummen, med hele 53,8 pst. økning. Dette tilsier at det blir bygget store, kostnadskrevende idrettsanlegg i Vest-Agder. Søknadsgruppe Søknadssum 2014 Søknadssum 2015 Ordinære anlegg 129,9 mill. kr 199,8 mill. kr Nærmiljøanlegg 7,7 mill. kr 7,6 mill. kr Spillemiddelsøknadene 2015 Det ble innsendt spillemiddelsøknader for flerbrukshaller med totalt godkjent kostnadsoverslag på 328,2 mill. kr med godkjent søknadssum på 63,3 mill. kr. For svømmehaller er total godkjent kostnadssum på 267,9 mill. kr og søknadssum på 64 mill. kr. Det er særlig søknadene i Kristiansand og Vennesla kommune som drar opp søknadsmengden. De nye søknadene fra Aquarama er godkjent for vel 39 mill. kr. Samlet sett er Aquarama godkjent med en søknadssum på 53 mill. kr. Svømmeanlegget i Vennesla med tilhørende anlegg er godkjent med en søknadssum på totalt 24,7 mill. kr. Fotballanlegg er den anleggskategorien det er søkt mest om med 14 søknader, etterfulgt av skyteanlegg, svømmeanlegg og flerbrukshaller med henholdsvis 11, 10 og 10 søknader. 62 Årsberetning 2015

63 Det er som i fjor mottatt få søknader til anlegg for friluftsliv. 10 godkjente søknader er mottatt med et totalt godkjent kostnadsoverslag på 7,1 mill. kr og godkjent søknadssum på 3,4 mill. kr. Med henblikk på nærmiljøanlegg søkes det mest om tilskudd til småanlegg, balløkker og rehabilitering av ballbinger. Alle kommunene i Vest-Agder søkte om spillemidler. På bakgrunn av antall godkjente søknadssummer, antall innbyggere og anleggsfordeling har Vest-Agder fylkeskommune mottatt 51,4 mill. kr til fordeling i 2015 (35,9 mill. kr i 2014), en økning på hele 43 pst. Anleggstyper med kostnadsoverslag på over 10 mill. kr. Tall i mill. kr Antall søknader Søknadssum Kostnadsoverslag Svømmebasseng 7 59,0 237,0 Flerbrukshall, normalhall 7 37,7 165,9 Flerbrukshall, storhall 3 25,6 162,3 Ishall 1 13,8 110,1 Fotball kunstgressbane 11 11,9 66,7 Stupeanlegg (inne) 3 4,9 30,8 Fotball grusbane 3 4,3 22,0 Curlinghall 1 8,6 18,7 Trimrom/helsestudio 6 3,0 17,0 Skytterhus 2 1,4 12,9 Skytebane (inne) 1 1,1 12,0 Sosiale rom 2 1,0 11,5 Klubbhus 2 2,1 11,3 Kulturarv I 2014 ble strategien Kulturarv 2020 vedtatt av fylkestinget. Strategien skal sikre at Vest-Agders kulturarv blir tatt vare på, formidlet og brukt på en effektiv og god måte. Følgende tema er prioritert innenfor arbeidet med kulturvern i Vest-Agder: Historiske spor arkeologi De historiske byene Uthavnene Museumshavn Industriarv Krigens kulturminner Troens kulturminner Kulturhistoriske eiendommer Museumshavn - museumssektoren i Vest-Agder I 2015 åpnet Vest-Agder-museet det nye aktivitetsbygget for Odderøya museumshavn i Nodeviga. For arbeidet er museet nominert til The European Museum of the Year Award for Museumshavna har fokus på å fortelle folks nære maritime historie. Samarbeidet med personer fra plastbåtnæringen og lokalbefolkning er en viktig del av arbeidet og grunnlaget for nominasjonen. Vest-Agder-museet satte publikumsrekord i 2015 med over flere besøkende enn rekordåret 2014, og passerte besøkende med god margin. Den store økningen kom på Setesdalsbanen, hvor et utvidet rutetilbud og mye positiv omtale i pressen og sosiale medier førte mange besøkende til banen. Vest-Agder fylkeskommune og Vest-Agder-museet undertegnet i 2015 en treårig samarbeidsavtale. Avtalen gir et helhetlig bilde av de samlede samarbeidsrelasjonene, samt hvilke overordnede prioriteringer fylkeskommunen og museet er enige om. Museumshavn, bygningsvern og formidling er prioriterte temaer. I 2015 vedtok Vest-Agder fylkeskommune å øke driftstilskuddene til Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet og Agder naturmuseum og botaniske hage IKS fra 2016, på grunn av økte tilskudd fra Staten til Fullriggeren Sørlandet og pågående prosess ift. et universitetsmuseum under Universitetet i Agder. Arkeologi Fylkeskommunen gjennomførte i 2015 ca. 50 arkeologiske registreringer i forbindelse med konsesjons- og plansaker. Utgravingene på Torvet i Kristiansand fikk stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. 50 skjeletter fra den gamle domkirkegården ble utgravd, i tillegg ble det påtruffet konstruksjonsdeler fra den gamle kirkegårdsmuren. Funnene fra Kristiansand domkirkegård utgjør et meget verdifullt og sjeldent tilskudd til det arkeologiske og kulturhistoriske kildematerialet fra nyere tid. En viktig del av utgravingen var formidling av byens historie og utgravingen mens den foregikk. Av andre faglig interessante funn i 2015 var et gravfelt på Kollemo i Hægebostad kommune, en bygdeborg på Lindland vest for Feda, en stor steinalderlokalitet på Hausvik i Lyngdal og et stort gravfelt på Hortemo i Songdalen. Kommunale kulturminneplaner St. meld. 35 ( ) Framtid med fotfeste legger vekt på styrking av den kommunale kompetansen på kulturminnefeltet. Riksantikvaren gir økonomisk støtte til kommuner som vil utarbeide egne kulturminneplaner. Fylkeskommunen koordinerer den regionale innsatsen og veileder kommunene i arbeidet. I 2015 fikk Kristiansand, Marnardal og Kvinesdal tilskudd til å arbeide med egne kulturminneplaner. Kulturhistorisk formidling egenverdi og et verktøy for noe mer Arbeidet med den kulturhistoriske formidlingen har en åpenbar egenverdi som kunnskapsformidling og er gjerne knyttet til andre pågående prosjekter. Formidlingsarbeidet er et viktig element i utviklingen Årsberetning

64 av besøksmål, reiselivssatsing og bygging av lokal identitet. Det er også i 2015 lagt ned betydelige ressurser i gjennomføring av den kulturelle skolesekken, arkeologi- og håndtverkerkafè, samt skilting og skjøtsel. I løpet av året ferdigstilte fylkeskommunen et større formidlingsprosjekt langs Kongeveien i Farsund. Flere automatisk fredede kulturminner langs det historiske veistykket har fått et eget formidlingsskilt. Gravhaugene på Trihaugodden, med tyske kanonstillinger innebygd i noen av disse, er et annet skiltprosjekt som også ble realisert i En rekke andre lokaliteter langs kyststien i Farsund, blant annet besøksmålene Lista fyr, Pennefeltet og Nordberg fort, er også formidlingsmessig styrket de siste år gjennom skilting og trådløs nettverksguiding. Kystledhytta Haugelandstrand i Kvinesdal, rehabilitert til utleie med brygge i Skjærgårdsparkens regi, er skiltet av friluftsrådet og med kulturhistorisk skilting fra fylkeskommunen. Byggeskikksenteret i Flekkefjord I 2015 ble Byggeskikksenteret i Flekkefjord besluttet videreført som en del av fylkeskommunen. Virksomheten består i hovedsak av rådgivning overfor huseiere og aktører innenfor byggesektoren. Senteret har utarbeidet flere publikasjoner om bygningsvern. I løpet av året utga senteret publikasjonen Veileder for uthavnene på Sørlandet tradisjon og vern. Senteret har også utarbeidet et tilbud innenfor Den kulturelle skolesekken med tema Byggeskikk. Bygningsvern Fylkeskommunen forvalter tilskuddsmidler fra Riksantikvaren (RA) til fredete bygninger i privat eie(frip-midler). Tilskuddsordningen er en del av RAs Istandsettingsprosjekt Det er et mål at fredete bygninger skal bevares så hele som mulig, slik at de også i fremtiden kan stå som eksempler på tidligere tiders byggeskikk og kulturhistorie. Istandsettingen skal gjøres etter antikvariske prinsipper og håndverksmetoder og med materialer som passer til husets alder og særpreg. I 2015 ble 12 bygninger i Vest-Agder tildelt midler. I samarbeid med Vest- Agder-museet følges istandsettingsprosjektene opp. Det arrangeres også en håndverkerkafé, hvor målet er å formidle tradisjonelle byggeskikker og håndverkerteknikker til håndverkere og andre som er interessert i bevaring. Den kulturelle skolesekken Ensemblet Nutopia har skolekonserter i grunnskolene i fylket. Elevene opplever virtuos og eksotisk musikk og dans, og får også selv delta. Fra venstre: Arild Nyborg, Michael S. Krumins, Sebastian Gruchot, Audun Ramo og bak Ornilia Percia Ubisse. Produsent: Anne Tone Hageland (Vest-Agder fylkeskommune og Rikskonsertene). 64 Årsberetning 2015

65 Oversikt over driftstilskudd til eksterne kulturinstitusjoner Institusjon (alfabetisk) Agder folkemusikkarkiv Agder historielag Agder kunstsenter Agder naturmuseum og botaniske hage Agder restaurering Stiftelsen Arkivet Bragdøya kystlag Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Folkeakademiet Agder Fullriggeren Sørlandet Hestmanden Høgtun kultursenter Buen kulturhus Mandal, innholdsprod Lyngdal kulturhus, innholdsprodprod Vennesla kulturhus, innholdsprod Flekkefjord kulturhus, utvikling Kilden kulturhus, innholdsprod Kilden teater- og konserthus *) Agder teater *) Kristiansand symfoniorkester *) Opera sør 942 *) Kompetansesenter idrett/olympiatoppen sør **) Lindesnes fyrmuseum Listeskøyta kystkultursenter Magma geopark Mimeta Norges husflidslag Risøbank Statsarkivet i Kristiansand Steinfoss tømmerenne Sørlandets kunstmuseum Sørlandsutstillingen Sørnorsk filmsenter Sørnorsk forfattersentrum Sørnorsk komp.nettverk for rytmisk musikk Sørnorsk rock/jazzsenter Tingvatn fornminnepark Vest-Agder barne- og ungdomsråd Vest-Agder idrettskrets Vest-Agder museumslag Vest-Agder musikkråd Vest-Agder teaterråd/rosengården teaterhus Vest-Agder-museet VOFO Wenneslandsamlingen Sum *) Fra 2014 samlet tilskudd til Kilden teater- og konserthus **) Slått sammen med tilskudd til Vest-Agder idrettskrets Tall i 1000 kr. Årsberetning

66 Omstilling og utvikling - starten på en ny og spennende tid I 2015 gjennomførte fylkeskommunen omstillings- og endringsprosesser i flere deler av organisasjonen.. Målet med de iverksatte prosessene er å optimalisere driften og hente ut gevinster i forhold til kvalitet, kompetanse og økonomi. På mange måter var 2015 starten på flere omstillings- og utviklingsprosjekter som vil påvirke Vest-Agder fylkeskommune i årene som kommer. Fylkesrådmannens stab har de siste årene gjennomført endrings- og utviklingsprosjekter for å optimalisere og effektivisere driften. Som en av flere prosesser, ble digitaliseringsprosjektet (DigiVAF) iverksatt. Utvikling og innføring av IT-systemer og organisasjonsutvikling henger sammen. Dette er parallelle prosesser som skal gi effekter i flere ledd og påvirker arbeidsprosesser, kompetansebehov, infrastruktur og bemanning. Innen tannhelse fortsatte utviklingsarbeidet med vekt på å bedre kvalitet og effektivitet. Dette er en prosess som startet for flere år siden og som fortsetter for kontinuerlig kvalitets- og effektivitetsforbedring. Innen utdanningssektoren ble det i 2015 igangsatt prosesser knyttet til nytt skoleadministrativt system (Visma Flyt Skole). Det nye systemet vil påvirke arbeidsprosesser og organisering i årene som kommer. Arbeidsstokkens alderssammensetting er stabil. Tendensen til at flere velger å stå i arbeid etter fylte 65 fortsetter også i Organisasjonspolitikk Etikk Arbeidsmiljø Kompetanseutvikling og rekruttering Belønning Livsfase Likestilling Ansvarsdialog gjennom lederskap og medarbeiderskap Lærende, mangfoldig og tillitsskapende organisasjonskultur Samfunnsoppdraget 66 Årsberetning 2015

67 Rekruttering I 2015 var det totalt 157 utlyste stillinger. Vi har sett en økning av antall godt kvalifiserte søkere, også til stillinger vi tidligere har hatt problemer med å rekruttere til. Søkere, annonser og status Antall Annonser i Antall søkere til stillinger 3305 Trainee-Sør ordningen er en av våre rekrutteringskanaler, og i 2015 var det tilsatt flere traineer i Vest- Agder fylkeskommune. Vi har god erfaring med ordningen, og denne videreføres i I 2014 ble det vedtatt å øke antall lærlinger fra 35 til 45. Disse ble tatt inn i nye fagområder. Ved årsslutt i 2015 var det 42 aktive lærekontrakter fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet med å øke antall lærekontrakter og gi tilbud innen flere fagområder. Stillinger fordelt på kjønn og lønnsgjennomsnittet Tall i 1000 kr. Antall Lønnsgjennomsnitt Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkesrådmannens ledergruppe Enhets- /seksjonsleder Fagleder kapittel Seniorrådgiver Rådgiver Konsulent Sekretær Rektor Assisterende rektor Avdelingsleder skole Lektor med tilleggsutdanning Lektor Adjunkt med tilleggsutdanning Adjunkt Lærer Arbeidsleder Bibliotekar Fagarbeider Renholder Leder - tannklinikk Tannlege Tannpleier 15 - Tanntekniker Plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) I 2015 ble planen med tilhørende handlingsprogram vedtatt. Flere av punktene i handlingsprogrammet omhandler fylkeskommunens interne drift og utvikling. Noen prosesser ble igangsatt i 2015, men arbeidet vil fortsette fram til I 2016 skal det ansettes en prosjektleder som skal arbeide med Standard for likestilling, inkludering og mangfold. Vest-Agder fylkeskommune har fått støtte til dette prosjektet gjennom statsbudsjettet. Ufrivillig deltid - fra deltid til heltid Fylkeskommunen iverksatte kartlegging og tiltak knyttet til ufrivillig deltid i perioden 2012 til Ordningen var rettet mot ufrivillig deltid for fagarbeidere inn mot skolesektoren. I 2015 ble effekten av tiltakene evaluert. Stillingsprosent Kvinner Menn Totalt Deltid 0-50 % Deltid 50,1-60 % Deltid 60,1-70 % Deltid 70,1-80 % Deltid 80,1-90 % Deltid 90,1-95 % Heltid % Totalt Dagens tall omfatter 142 fagarbeidere. Av disse er det 26 som har full stilling: 12 kvinner og 14 menn. Fire kvinner har sammensatte stillinger. Tabellen over er justert for disse. Dagens tall gir oversikt over 142 fagarbeidere, mens det i 2012 kun ble presentert data fra 70. Årsaken til dette er at utvelgelsen i 2012-kartleggingen ble gjort etter selvrapportering i spørreundersøkelsen, hvor fagarbeiderne svarte på spørsmål om hvorvidt de fulgte elevenes skoleår eller ikke. Dagens tall inne holder en høyere andel fagarbeidere i gruppene fra drift og miljø, kantine og service, administrasjon og økonomi. Dette betyr også at man ikke kan gjøre direkte sammenlikning av tallene for å måle endring etter prosjektet. Et ønske om en slik sammenlikning, vil kreve en ny tilsvarende spørreundersøkelse. Arbeidet med å redusere det uønskede deltidsarbeidet for disse og andre yrkesgrupper fortsetter i 2016 Lønnsoppgjøret Årets forhandlinger var et mellomoppgjør. Det innebærer at det kun ble forhandlet om lønnsjusteringer, og ikke de øvrige områdene i Hovedtariffavtalen (pensjon, arbeidstid osv.) Tannhelsesekretær Årsberetning

68 Lønnsendringer ble iverksatt 1. mai Sentrale tillegg og grunnlønnsgaranti (20-års lønnsansiennitet), overheng og en forventet lønnsglidning i 2015, innebar en årslønnsvekst på 3,2 pst. Dette ga en reallønnsvekst fra 2014 til 2015 i tariffområdet. Rammen for årets oppgjør i kapittel 4 var førende for det lokale oppgjøret for de øvrige kapitlene (kapittel 3 ledere, og kapittel 5 andre arbeidstakere). Innholdet i rammen for VAF 2015: Overheng fra 2014: 1,5 % Lønnsglidning 0,2 % Lokale forhandlinger 1,5 % Sum årslønnsvekst 3,2 % Arbeidsmiljø Skal fylkeskommunen leve opp til målene i Regionplan Agder 2020, må vi ha et godt og produktivt arbeidsmiljø. Vest-Agder fylkeskommune har over flere år arbeidet systematisk med utvikling av arbeidsmiljøet. Samarbeidspartnere som Bedriftshelsetjenesten ved Sørlandet Sykehus (SSHF), Quick Care, Bedriftsog personalpsykologi, bedrifter og NAV er viktige støttespillere. Det er inngått avtaler som binder oss sammen med en felles målsetting om å utvikle arbeidsmiljøet ved den enkelte arbeidsplass. Det fysiske så vel som det psykososiale arbeidsmiljøet er i fokus. Det pålegger et ansvar på ledere og ansatte for å bidra til en ønsket utvikling. I 2015 har det vært gjennomført en rekke kurs og kartlegginger, med påfølgende prosesser. Utviklingen av et sunt og godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess som videreføres i Sykefraværet i Vest-Agder fylkeskommune er redusert fra 5,4 pst. i 2014 til 5,2 pst. i Det har vært jobbet konkret med en rekke nærværstiltak på de enhetene som har størst utfordringer. Dette har gitt resultater. Ordningen med gode forebyggende tiltak for gravide arbeidstakere ble evaluert i Tiltaket innebar at den gravide fikk tre oppfølgingssamtaler med leder og jordmor gjennom svangerskapet, for å vurdere individuelle behov for tilrettelegging i arbeidssituasjonen. Det har vært gode tilbakemeldinger, og tallene gjennom året viser at flere gravide nå benytter seg av denne ordningen og at de står lenger aktivt i jobb frem mot termin. Lederutvikling Gjennom BIs HRM-modul for ledelse, gjennomførte omlag 30 ledere og rådgivere våren 2015 et opplæringsprogram tilsvarende 15 studiepoeng. Innholdet i studiet var rettet mot lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser med temaer som strategisk HR, rekruttering, medarbeiderdialog, trenings- og utviklingstiltak, samt belønning og motivasjon. Internt opplæringsprogram for 12 nye ledere ble gjennomført i Målsetning med programmet er å gi kunnskap om hva som forventes av en leder i fylkeskommunen, samt øke kjennskap til og forståelse av de viktigste retningslinjer, policyer og strategier. Endelig bidro programmet til at deltakerne fikk økt kompetanse om egen lederadferd, og knyttet nettverk med kollegaer. I november 2015 ble det gjennomført en samling for utvidet ledergruppe der temaet var Kommunikasjon. Første dag var satt av til dypdykk i Hovedavtalen og medbestemmelse som grunnlag for å skape best mulig samarbeid og utvikling. Dag to var viet til kommunikasjonsstrategi med workshops, der medietrening var et av tilbudene. Kommunikasjon I 2015 startet et større arbeid med å utvikle en ny kommunikasjonsstrategi for fylkeskommunen. Hovedfokuset er å fortsette dreiningen fra informasjon til kommunikasjon og fra papir til digitale kanaler. Innen rekruttering er det stort fokus på digital skreddersøm for å sikre at hver stilling blir besatt av riktig kandidat. I tillegg til den daglige kommunikasjonsdriften for fylkeskommunens ulike kanaler, har følgende hatt stor oppmerksomhet: Kunnskap som skal sikre bedre bruk av de mange muligheter som i dag finnes innen digital kommunikasjon. En egen opplæringsportal er gjort tilgjengelig for alle ansatte. Innen kommunikasjon er det også fokus på opplæring og rådgivning i hele organisasjonen. I 2015 ble særlig folkevalgtopplæring og lederopplæring prioritert, tillegg til generell medierådgiving. Det er utviklet og tatt i bruk en ny digital designmanual for hele fylkeskommunen. Tannhelsetjenesten har også fått egen helhetlig designmanual. Fremover vil andre driftsenheter også kobles på fylkeskommunens visuelle design. 68 Årsberetning 2015

69 Kvalitet og internkontroll - Helhetlig styring med god intern kontroll Fylkeskommunen startet i 2015 opp en prosess for å sikre mer effektive rutiner for styring og helhetlig internkontroll. Dette har sin bakgrunn i økt etterspørsel fra driftsenhetene og et tilsyn som fylkesrevisjon gjennomførte på fagområdet innkjøp. Som ledd i et kontinuerlig kvalitetsarbeid har fylkesrådmannen igangsatt flere prosjekter. Formålet er å videreutvikle effektiv drift, samordning og styring. Fylkesrådmannens stab har gått gjennom alle områder som inngår i internkontrollen og kategorisert status på de enkelte fagområdene. Det er også startet opp et forprosjekt for å undersøke muligheten for å innføre et kvalitetsverktøy som kan benyttes av alle ansatte og elever. Kvalitetssystemet planlegges å omfatte alle former for avvikshåndtering. Dokumentmaler for ulike typer dokumenter er utviklet og tilgjengelig. Informasjonssikkerhet Et tilsyn fra Datatilsynet på videregående skoler, avdekket svakheter knyttet til informasjonssikkerhet. I 2015 ble det satt ned en ny informasjonssikkerhetsorganisasjon, med én ansvarlig for informasjonssikkerheten på hver driftsenhet. Nye retningslinjer og rutiner for informasjonssikkerhet er utarbeidet eller under utarbeidelse, og det planlegges kompetanseheving av alle ansatte for å sikre etterlevelse av regelverket. Hele fylkeskommunens data- og behandlingsgrunnlag er gjennomgått, og det er utpekt over 30 systemeiere for IT-områder (systemer, applikasjoner, infrastruktur og tjenester). Samtlige systemeiere er ansvarliggjorte for ivaretakelse av sikkerhet, kompetanseheving, rutiner, oppdateringer og bruk for sitt område. Beredskap Samfunnet står i dag overfor hendelser som tidligere ikke var sannsynlige, men som dessverre i økende grad er aktuelle. Fylkesrådmannen har derfor lagt vekt på å sikre gode planer og tiltak for å motvirke alvorlige hendelser på de videregående skolene. Nytt planverk ble utviklet i 2014 og er blitt tatt i bruk i 2015 gjennom enkelte øvelser. Verktøy for risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet i I løpet av 2016 skal alle skolene ha på plass egne analyser for beredskap generelt og for alvorlig tilsiktede hendelser. Årsberetning

70 Økonomisk analyse 70 Årsberetning 2015

71 Godt økonomisk resultat, økt skatteinngang Netto driftsresultat for Vest-Agder fylkeskommune i 2015 ble 210,9 mill. kr. Dette utgjør 7,6 pst. av brutto driftsinntekter. Mindreforbruket ble 129,1 mill. kr; hvorav positivt premieavvik på pensjoner utgjør 26,3 mill. kr. Dette premieavviket vil komme til utbetaling i Overføringene fra drift til investeringsregnskapet ble redusert med om lag 6,4 mill. kr for tilbakeføring til driftsbudsjettet og til disposisjonsfond. Netto mindreforbruk ved driftsenhetene var 24 mill. kr. Driftsregnskapet Vest-Agder fylkeskommune gikk inn i 2015 med et regnskapsmessig resultat fra 2014 på 61,5 mill. kr. Det ble avsatt 3 mill. kr til disposisjonsfond, mens 58,5 mill. kr i netto mindreforbruk ble vedtatt overført til forbruk i Av dette var 48,4 mill. kr premieavvik på pensjoner. Fylkeskommunen hadde ingen akkumulerte underskudd fra tidligere perioder og har gjennom året hatt en tilfredsstillende likviditet. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble anslaget for lønnsog prisvekst (deflator) nedjustert fra 3 pst. til 2,9 pst. Skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett ble nedjustert med 1,6 mrd. kr, og regjeringen foreslo da en økning av rammeoverføringene til fylkeskommunene. For Vest- Agders vedkommende ble dette anslått til 6,5 mill. kr. Rammestyrkingen var ikke forventet å dekke hele den anslåtte skattesvikten. Ved rapportering for 2. tertial 2015, ble det varslet at skatteveksten i Vest-Agder så langt lå over anslaget i statsbudsjettet, men foreløpig noe under periodisert budsjett per utgangen av august. Det er et tidligere vedtak som sier at merinntekter på konsesjonskraft skal avsettes til et konsesjonskraftfond. Det ble i 2. tertial Netto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekter 12,0 10,0 8,0 6,0 varslet om en antatt merinntekt på 3-5 mill. kr i I tillegg viste rentehistorikk i Husbanken at flytende rente var høyere enn anbefalt rente ved begynnelsen av året, og at rentekompensasjon til skolebygg og transporttiltak derfor kunne bli høyere enn budsjettert. Ved rapportering per oktober lå samlet skattevekst for fylkeskommunene på 4,9 pst., vesentlig over anslagene i revidert nasjonalbudsjett. Per utgangen av oktober lå Vest-Agder fylkeskommunes skatteinntekter fortsatt ca. 10 mill. kr under periodisert budsjett, og Vest-Agder hadde lavere samlet vekst enn gjennomsnittet for fylkeskommunene. Det ble antatt at økt rammetilskudd ville dekke en evt. mindreinntekt på skatt. November og desember ble gode skattemåneder, og regnskapet endte med merinntekt på skatt på 12,6 mill. kr i tillegg til økt rammetilskudd på 7,4 mill. kr. Det ble også varslet om betydelige innsparinger på sentrale ansvar i utdanningsavdelingen. Det fremmes forslag om overføring av mer- og mindreforbruk fra 2015 i fylkestingssaken om årsberetning og årsregnskap. Netto mindreforbruk som søkes overført utgjør 55,3 mill. kr; av dette er 26,3 mill. kr premieavvik på pensjoner ,0 2,0 0 Rogaland Aust-Agder Telemark Vest-Agder Landsgjennomsnitt Netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter (netto resultatgrad) viser andel driftsinntekter som er igjen etter driftsutgifter og netto finans. Årsberetning

72 Netto resultatgrad i pst. korrigert for premieavvik pensjoner og momskompensasjon investeringer 8,0 6,0 4,0 2,0 0 Pst Resultatgrad Korrigert resultatgrad Driftsresultat I 2015 fikk Vest-Agder fylkeskommune et positivt regnskapsresultat på 129,1 mill. kr. Skatte-inntektene ble 12,6 mill. kr høyere enn budsjettert og rammetilskuddet fra staten 7,4 mill. kr høyere. I tillegg hadde vi i 2015 positiv utvikling både i konsesjonskraftinntektene og rentekompensa-sjonsordningen. Til sammen utgjorde fylkeskommunens merinntekter 27,2 mill. kr. Mindreforbruket ved driftsenhetene i utdanningssektoren var i mill. kr. Dette skyldes i all hovedsak at skoleåret avviker fra regnskapsåret, og vi vil alltid få periodiseringsavvik i skolesektoren. Det var også en stor innsparing fagseksjonene innen utdanningssektoren på om lag 16 mill. kr, vesentlig på grunn av flere solgte skoleplasser og færre lærlinger enn budsjettert. Positivt premieavvik på pensjoner utgjorde 26,3 mill. kr og reduksjon i overføringene til investeringsregnskapet om lag 6,4 mill. kr. Merforbruk på drift og vedlikehold fylkesvei og noen fagseksjoner i Regionalavdelingen, trekker resultatet motsatt vei. Netto driftsresultat for Vest-Agder fylkeskommune utgjorde 7,6 pst., mens snittet for fylkeskommunene var i 2015 på 4,5 pst. Det høye netto driftsresultatet skyldes, i tillegg til merinntekter og positivt premieavvik på pensjoner, at Vest-Agder fylkeskommune har en relativt høy driftsfinansiering av investeringer. Korrigert for premieavvik, blir netto driftsresultat 184,6 mill. kr, eller 6,6 pst. (korrigert resultatgrad - se figuren over). I 2015 hadde fylkeskommunen et premieavvik på pensjoner som påvirker resultatet positivt med 26,3 mill. kr. Dette er vesentlig lavere enn budsjettert, og skyldes at KLP (Kommunal Landspensjonskasse) gjorde en feil i beregningene som ble lagt til grunn ved budsjettet for Problemstillingen ble tatt opp ved rapportering for 2. kvartal og det ble vedtatt at innsparte pensjoner ved årsavslutningen 2015 skulle avsettes til et fond, slik at svingninger i pensjoner gir mindre utslag på budsjettene fremover. Premieavviket er differansen mellom innbetalt premie og den kostnaden som aktuaren beregner seg fram til. Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrep, og representerer ikke reelle verdier for fylkeskommunen. Likevel fremstår et positivt premieavvik som en merinntekt i fylkeskommunens regnskap. I Vest-Agder fylkeskommune blir premieavviket avsatt til fond av fylkestinget ved hver årsavslutning. Fylkeskommunens inntekter I fylkeskommunens frie inntekter inngår skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd. De frie inntektene for 2015 utgjorde i alt 2160,7 mill. kr. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd utgjør 77,7 pst. av brutto driftsinntekter i Andelen skatteinntekter (inkl. inntektsutjevning) utgjorde i ,8 pst. av de frie inntektene, mot 37,2 pst. i Fordeling av brutto driftsinntekter Skatteinntekter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd og andre inntekter Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraft Konsesjonskraftinntektene ble på 30,2 mill. kr i 2015, noe som var 5,2 mill. kr over budsjett. Det ble budsjettert nøkternt med 25 mill. kr per år i netto inntekter i perioden Eventuelle merinntekter i perioden skulle avsettes til et konsesjonskraftfond. Årsaken til den nøkterne budsjetteringen er fortsatt usikkerhet omkring kraftgrunnlaget i Sira-Kvina vassdraget, samt et kraftmarked med historisk lave salgspriser og stigende kjøps- og overføringskostnader. NVE fremla i mai 2015 sin innstilling til OED i ankesaken om Sira-Kvina, og man avventer nå departementets endelige avgjørelse. Fylkesrådmannen er usikker på hvilke økonomiske konsekvenser det blir ved større endringer i levert kraft bakover i tid, og anbefaler å avsette merinntektene. Rentekompensasjon skole- og veianlegg Denne kompensasjonen utgjorde i ,5 mill. kr. Dette var omlag 2,1 mill. kr høyere enn budsjettert. I 2015 ble det budsjettert med 1,5 pst. rente ut fra anslag på flytende rente i Husbanken. Departementet har imidlertid kompensert fylket med 2,0 pst. for låneopptak i perioden , noe som gir merinntekter. 72 Årsberetning 2015

73 Investeringsregnskapet Det ble investert for 351,9 mill. kr i Dette er tilnærmet samme nivå som i Hovedvekten av investeringer var innenfor samferdsel. I tillegg kom byggeprosjekter innenfor utdanning, mindre ombygginger og utstyrsinvesteringer innen tannhelse. Etter 2010 (ifm. forvaltningsreformen) er investeringene innen utdanning og andre områder markant redusert, mens veiinvesteringene øker betydelig. Innenfor skolesektoren var det et betydelig mindreforbruk i forhold til budsjett, på grunn av at prosjekter innen skolebruksplanen og miljøtiltak skolebygg var i planleggingsfasen i 2015 og derfor i liten grad ble brukt. Enkeltprosjektene innenfor samferdsel hadde både mer- og mindreforbruk, men spesielt bompengeprosjektene hadde betydelig mindre forbruk enn budsjettert. Samlet mindreforbruk på investeringer var 129,1 mill. kr. Mesteparten av mindreforbruket relaterte seg til tidsforskyvninger i prosjekter. Overføring av mer- og mindreforbruk på enkeltprosjekter til 2015 fremmes for fylkestinget i forbindelse med årsavslutningssaken. Investeringsregnskapet ble gjort opp i balanse. I alt 122,1 mill. kr ble overført fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer; en økning på 29,9 mill. kr fra Endringen skyldes økt budsjett for driftsfinansiering av investeringer i Momskompensasjon på investeringer, som er en del av prosjektfinansieringen, utgjorde i 2015 i alt 55,6 mill. kr, 1 mill. kr mer enn budsjettert. Vest-Agder fylkeskommunes gjeldsgrad er noe redusert fra Vi hadde ved utgangen av 2015 en gjeldsgrad på 47,7 pst. (51,5 pst. i 2014). Dette viser at vi har klart å nå målsettingen med å snu gjeldsutviklingen, og at denne strategien gir resultater. Det må påpekes at reduksjonen i 2015 for det meste skyldes tidsforskyvning av prosjekter innenfor utdanningssektoren, og at gjeldsgraden vil øke vesentlig når disse prosjektene startes opp. Blant fylkeskommunene har gjennomsnittlig gjeldsgrad økt betydelig siden forvaltningsreformen i Høy gjeld medfører store driftsutgifter til renter og avdrag, i tillegg til å gjøre fylkeskommunens økonomi svært sårbar for endringer i rentenivået. Vi ser at tendensen fra 2014 fortsetter i 2015, ved at gjeldsgraden for landet som helhet reduseres. Investeringer fordelt på aktuelle rammeområder Kultur / annet Tannhelse Felles Samferdsel Skole Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter Rogaland Aust-Agder Telemark Vest-Agder Landsgjennomsnitt Årsberetning

74 Fylkeskommunens driftsutgifter Brutto driftsutgifter (inkl. avskrivninger) var på mill. kr, om lag 5,9 pst. mer enn i Lønn Brutto lønnsutgifter inklusive trygderefusjoner var på 1085 mill. kr. Premieavvik kommer som en netto økning på 22 mill. kr. Sammenliknet med forrige år har brutto lønnsutgifter økt med 4,5 pst. Andelen av driftsutgifter som går til lønn er redusert til 41,1 pst. i 2015 (utgjorde 41,6 pst. i 2014). Lønn som andel av driftsutgifter i pst ,9 43,3 43,4 41,6 41, Sosiale utgifter Pensjonsutgiftene består noe forenklet av tre elementer: Løpende pensjonspremie, reguleringspremie og premieavvik. Premieavviket er differansen mellom innbetalt premie og den kostnaden som aktuaren beregner seg fram til. Det vises for øvrig til note 2 for nærmere spesifikasjon av pensjonskostnader. Premieavviket gir store svingninger i årsresultatene for fylkeskommunen. For å hindre at premieavviket medfører betydelige salderingsbehov året etter, skal vi i år med positive premieavvik avsette beløpet til fond. I påfølgende år når premieavviket skal utgiftsføres, dekkes dette med midler fra fondet. For årsavslutningen 2015 blir det foreslått overført midler til dekning av premieavviket på 26,3 mill. kr, som må utgiftsføres i Driftsutgifter i resultatområdene Sum netto driftsutgifter på resultatområdene ble på 1951,1 mill. kr, 98 mill. kr lavere enn budsjettert. Etter justering for positivt premieavvik (26,3 mill. kr) var samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 71,7 mill. kr. Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Politisk område hadde i 2015 et samlet forbruk tilnærmet lik budsjett. Samlet budsjett var på 20,5 mill. kr. Innenfor de ulike ansvarsområdene hadde Fylkesrevisjonen og Kontrollutvalget mindreforbruk på 0,1 mill. kr av et budsjett på 3,3 mill. kr. De politiske råd og utvalg kom samlet ut i balanse, men ansvarsområdene Ungdommens fylkesting, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø hadde merforbruk. Tannhelse For tannhelsetjenesten ble driftsresultatet i mill. kr, dvs. et mindreforbruk på 2,2 mill. kr. Mindreforbruket skyldes stillinger som er holdt vakante, tannlegestillinger som er erstattet av tannpleiere, samt høyere refusjoner enn budsjettert. Investeringer i utstyr gjennom året er blitt driftsfinansiert. Tannhelsetjenesten ber om å få mindreforbruket overført til Midlene er tenkt brukt til ferdigstillelse av tre tannklinikker på flyttefot, narkosebehandling ved SSHF, videreutvikling av databaser og integrasjon mellom systemer, oppgradering av utstyr, kompetanseheving, og økt fokus på folkehelsearbeid. Stabsenheter og fellestjenester 2015 er første regnskapsår etter omorganisering i staben, hvor sju enheter ble slått sammen i fire større seksjoner; Organisasjonsseksjonen, Økonomiseksjonen, IT-seksjonen og Bygg- og innkjøpsseksjonen. Samtidig ble det innført ny struktur i økonomisystemet Agresso. Rapporteringen dette første året bærer preg av at en ikke er helt i mål med hensyn til riktig budsjettfordeling, både innad i seksjonene og mellom seksjonene i staben. Samlet kommer stabsenheter og fellestjenester ut med et stort mindreforbruk på 64,9 mill. kr. Av dette relaterer 60 mill. kr seg til innsparing på pensjon/premieavvik. 26,3 mill. kr er positivt premieavvik som skal overføres til Det øvrige, 33,6 mill. kr, er innsparing som følge av feil i beregning av premieavvik KLP i budsjettet for Dette avviket ble behandlet i økonomisk rapport for 2. tertial, og fylkestinget gjorde da vedtaket: "For å unngå store svingninger i overføringene (positive/ negative) av premieavvik ved årets slutt, opprettes et eget ubundet driftsfond (disposisjonsfond pensjon) for å ivareta fylkeskommunens løpende pensjonsforpliktelser". Fylkesrådmannen foreslår at dette vedtaket iverksettes i årsavslutningssaken for I fylkesrådmannens stab har det påløpt ekstra kostnader til ombygginger og anskaffelser i forbindelse med omorganiseringen (2,5 mill. kr). I tillegg kommer uforutsette kostnader til nytt tidsregistreringssystem (0,4 mill. kr). Vi har et lite merforbruk innenfor IT (0,6 mill. kr) som er relatert til kostnader ifm. lokalt innføringsprosjekt for Visma flyt skole. Det er et mindreforbruk i forbindelse med lærlinger på grunn av tidsforskyving i lærekontrakter. Det er satt i gang tiltak for å bremse tendensen til stadig økende husleiebudsjetter, i form av tettere oppfølging, både mot utleierne og forbedring av interne rutiner. Kostnader knyttet til nytt bussanlegg på Dalane og uforutsigbare hendelser i bygningsmassen er hovedårsaken til merforbruket på ansvarsområdet for løpende drift. 74 Årsberetning 2015

75 Utdanning Netto driftsutgifter i utdanningssektoren var 1144,4 mill. kr, en økning på 52,8 mill. kr fra Lønnsutgiftene utgjorde 894,4 mill. kr, og økte med 51,8 mill. kr. Klassetallet ved de videregående skolene var uendret i De siste grunnkompetanseklassene ble nedlagt høsten Det har medført økt frigjort ressurs som omfordeles til skolene til elevrettede tiltak. Andre forklaringer til økningen i regnskapet er det sentrale lønnsoppgjøret og større omfang av Vg3 fagopplæring i skole. I driftsutgiftene inngår 11,8 mill. kr til finansiering av investering i ulike utstyrsanskaffelser og bygningsmessige tiltak. Regnskapet for 2015 viste et samlet mindreforbruk på 40,0 mill. kr, mens mindreforbruket i 2014 var 49,7 mill. kr. Resultatet samlet for skolene var omlag 3 mill. kr svakere enn Sentrale ansvar utdanning De sentrale ansvarene hadde et samlet mindreforbruk på 15,9 mill. kr (22,8 mill. kr i 2014). Fellespostene hadde mindreforbruk på 3 mill. kr på grunn av at aktivitetsendring for klassetallet høsten 2015 og refusjon for lønnsoppgjøret ble lavere enn budsjettert. Omdisponering av midler til HMS-tiltak og investering i brakkerigg utgjorde 5,5 mill. kr. Inntak og skoleutvikling hadde mindreforbruk på 6,1 mill. kr. Merinntekter ved salg av elevplasser, til andre fylker utgjorde 1,7 mill. kr. Spesialundervisning hadde mindreforbruk på 1,2 mill. kr på grunn av sen innrapportering av behov fra friskoler. Eksamenskontoret hadde et mindreforbruk på 2,7 mill. kr som skyldes en betydelig økning av egenandeler ved privatisteksamen. Fagopplæring hadde et samlet mindreforbruk på 6 mill. kr. Hovedårsakene er lavere forbruk på lærlingtilskudd og tilskuddsmidler til bedrifter (2,8 mill. kr), samt økte inntekter ved gjestelærlinger fra andre fylker (2,3 mill. kr). Mindreforbruket på tiltaksmidler skyldes lavkonjunktur i arbeids-markedet og dermed mindre etterspørsel etter stimuleringstiltak fra opplæringskontor og lærebedrifter. SMI-skolen hadde mindreforbruk på 0,1 mill. kr. Den ordinære skoledriften hadde mindreforbruk på 1,4 mill. kr mens barnevernsundervisningen hadde merforbruk på 1,5 mill. kr. Hovedårsaken til merforbruket på barnevern skyldes økt aktivitet ved etablering av flere private barnevernsinstitusjoner i Vest-Agder de siste årene. Dette har gitt SMI-skolen ansvar for flere grunnskoleelever. Det har også medført økte refusjonsinntekter fra andre fylkeskommuner for salg av skoleplasser. Mindreforbruket ved skoledriften skyldes blant annet økte inntekter fra Lillebølgen. PP-tjenesten hadde mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak overførte midler til etablering av nytt psykososialt team med to nyopprettede psykologstillinger, der utgiftene først kommer i De videregående skolene Skolene sto for 76 pst. av driftsutgiftene i utdanningssektoren i Leieutgifter til skolebygg og rente- og avdragskostnader fra investeringer belastes sentralt. Tabellen nedenfor viser utvikling kostnad per elev i perioden sammenlignet med andre fylker. Tallene er hentet fra KOSTRA. Tallene for 2015 er foreløpige, og endelige tall foreligger medio juni Skolene hadde et noe svakere resultat i 2015 sammenlignet med Lærerstreiken i 2014 medførte innsparinger som økte mindreforbruket. Samlet ble det overført 26,8 mill. kr til 2015-budsjettet. Kostnad per elev Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Telemark Landsgjennomsnitt Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Årsberetning

76 Mindreforbruk ved skolene i 2015 var 24,1 mill. kr. Av dette utgjorde 7,2 mill. kr mindreforbruk knyttet til aktiviteter utenom den ordinære skoledriften, som for eksempel karrieresentre og fagskole. En forklaring til mindreforbrukene er at det tilføres budsjettmidler sent på året som skal brukes i vårhalvåret. Et eksempel på dette er fagopplæring i skole (Vg3-tilbud). Det vises til den politiske saken om årsavslutningen for analyse av resultatene for regnskapet Her begrunnes også anbefaling om overføring av midler til Regionale tjenester Samlede netto utgifter for sektoren var på 679 mill. kr. Renter og avdrag utgjorde 22,7 mill. kr, mot 24,0 mill. kr i Totalt sett hadde sektoren et merforbruk på 9,2 mill. kr (1,4 pst.) i De største avvikene er innenfor følgende tjenesteområder: Samferdsel Samferdsel hadde et samlet merforbruk på 9,45 mill. kr i På samferdselsavdelingen har man hatt flere personer engasjert enn tildelte lønnsbudsjetter. Man har også merutgifter innenfor utvikling og samarbeid, samt prosjektene 18pluss og Trafo knyttet til trafikksikkerhet. Samlet merforbruk for sentrale ansvar på avdelingen utgjorde 3,2 mill. kr. Det var et merforbruk på drift og vedlikehold av fylkesveier på totalt 6,4 mill. kr i Merforbruket skyldes i all hovedsak ekstremværet Synne, men i tillegg skyldes det også økt forbruk på følgende områder: Elektro og strøm: Kostnader til utbedring av feil på sikkerhetsutstyr i tunnel er økende og det er vanskelig å avgrense tiltakene da det gir konsekvenser for sikkerheten. Veimerking: Investering i nedfreste linjer Bruvedlikehold: Flere samlekontrakter ble vesentlig dyrere enn planlagt. Utviklingsprosjekter i kommunene Budsjettrammen i 2015 var på 11,6 mill. kr, inkl. overført merforbruk fra 2014 på 4,4 mill. kr. I 2015 ble totalt merforbruk på 3,4 mill. kr. I 2015 ble det gitt en ekstra bevilgning til Stiftelsen skoleskipet Sørlandet på 0,8 mill. kr, som ikke var budsjettert. Til inntekt kom den ventede refusjonen i forbindelse med erverv av Paradisbukta i Søgne. Inntekten på om lag 2,8 mill. kr er ført i investeringsregnskapet og foreslås tilført seksjonen i årsavslutningssaken Fylkeskonservatoren Merforbruket for 2015 utgjorde1,7 mill. kr, en reduksjon av merforbruk fra 2014 på 1,0 mill. kr. Reduksjonen i merforbruket skyldes i all hovedsak ekstraordinære inntekter/overføringer, samt gjennomførte innstramminger i driften. Regionale utviklingsmidler Budsjett for 2015 (inklusiv mindreforbruk fra 2014) utgjorde tilsammen 16,5 mill. kr, mens regnskapet ble på 13,4 mill. kr. Mindreforbruket på 3,1 mill. kr er allerede bundet opp i RUP Agder og andre politisk vedtatte prosjekter, og blir foreslått overført til Fond og avsetninger Av regnskapsmessig mindreforbruk i 2014 på 61,5 mill. kr, ble det avsatt 3 mill. kr. til disposisjons fond ved årsavslutningen. Etter årsoppgjørsdisponeringene for 2014 er saldo på disposisjonsfondet ved utgangen av 2015 på 39,4 mill. kr. Når det gjelder midler på disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter, ligger Vest-Agder fylkeskommune fortsatt svært lavt i forhold til gjennomsnittet av fylkeskommuner. Det bør bygges opp mer reserver til å dekke svingninger og uforutsette kostnader. Fylkesrådmannen foreslår at det settes av 73,8 mill. kr til disposisjonsfond ved årsavslutningen Midlene på disposisjonsfond er frie, og kan benyttes både til drifts- og investeringsformål. I 2015 er det avsatt 197,8 mill. kr til bundne driftsfond. Dette er i hovedsak spillemidler og øvrige øremerkede statstilskudd. Tilsvarende avsetning i fjorårets regnskap var på 179,6 mill.kr. Det er avsatt 12,4 mill. kr til bundne investeringsfond, som relaterer seg til overskytende bompengeinntekter i Samferdselspakke 1 kristiansandsregionen. Disposisjonsfond i pst. av brutto driftsinntekter Rogaland Aust-Agder Telemark Vest-Agder Landsgjennomsnitt 76 Årsberetning 2015

77 Arbeidskapital Arbeidskapitalen sier noe om i hvilken grad fylkeskommunen er i stand til å møte sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapital er definert som forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen har i inneværende blitt styrket og var ved årsslutt 383 mill. kr. Utvikling av arbeidskapitalen , Arbeidskapital Likviditet Likviditeten har også i 2015 vært tilfredsstillende. Fylkeskommunen har store utbetalinger i begynnelsen av året og tidlig høst, og dette tas det likviditetsmessig høyde for å håndtere. Fylkeskommunens gjennomsnittlige bankbeholdning har holdt seg i området mill. kr. Ved årets inngang hadde fylkeskommunen 68 mill. kr i kortsiktige plasseringer i pengemarkedet via finansforvalter Pareto. Dette er likviditet i tillegg til bankinnskuddene, som har vært plassert i et pengemarkedsfond. Fondet har gitt negativ avkastning å grunn av meget urolig obligasjonsmarked. Plasseringen i Pareto høyrente per utgjorde Endring arbeidskapital 67 mill. kr. Dette fondet investerer i verdipapirer utstedt av finansinstitusjoner og industriforetak. Fondet investerer kun i større norske industriforetak med god kredittkvalitet. Fondet kom i 2015 ut med et tap på 0,5 mill. kr. Plasseringen på kapitalkonto i SR-bank fikk en avkastning på 2,5 pst. Det vises for øvrig til note 4 i regnskapet. Finansområdet Finansområdet kom i 2015 ut med en netto mindreutgift på 4,2 mill. kr sammenlignet med budsjett. Dette skyldes særlig at avkastningen på innskudd ble høyere enn forventet. Fylkeskommunens lånegjeld endret seg ikke siste år. Den var ved utgangen av året bokført med 1345 mill. kr. Årsaken til dette er vesentlig lavere låneopptak enn budsjettert, på grunn av ubrukte investeringsmidler spesielt på prosjektene Skolebruksplan, Miljøtiltak skolebygg og Bussanlegg Dalane. Gjeldsbelastningen er her definert som andel gjeld målt mot fylkeskommunens bruttoinntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. I 2015 er gjeldsbelastningen på 48,4 pst, det vil si noe lavere enn i 2014 (52,5). Innlån til fylkeskommunens investeringsprosjekter fordeler seg med 54 pst. knyttet til fastrenteavtaler og 46 pst. i det flytende rentemarkedet. Porteføljens sammensetning vurderes fortløpende sammen med ekstern forvalter. Ved utgangen av året var det samlede utlån til Lister bompengeselskap på 110 mill. kr. Det er totalt gjort fylkestingsvedtak på lån inntil 400 mill. kr til Lister bompengeselskap. Ordinære avdrag beregnes i henhold til kommunelovens og regnskapsforskriftens bestemmelser om maksimal avdragstid. Det vises for øvrig til note 11 i regnskapet. Likviditetsutvikling , beholdning bank + Pareto + kapitalkonto Mill. kr jun 10 des 10 jun 11 des 11 jun 12 des 12 jun 13 des 13 jun 14 des 14 jun 15 des 15 Pareto og Bankplasseringer Bankkonti Årsberetning

78 Økonomisk oversikt drift 2015 Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2015 Budsjettavvik Regnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tjenester som inngår i egenproduksjon Kjøp varer/tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat inkl. avskrivninger Motpost avskrivninger Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter FINANSUTGIFTER Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Disposisjonsfond Bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Tidligere års merforbruk Disposisjonsfond Bundne fond Sum avsetninger UDISPONERT (MINDREFORBRUK) Årsberetning 2015

79 Driftsregnskap 2015 fordelt på rammeområde Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2015 Budsjettavvik Regnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER Skatteinntekter Rammetilskudd Konsesjonskraftsinntekter Generelle statstilskudd Sum netto driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regional Stabsenheter og fellestjenester Fordelte rente- og avdragsutgifter Sum netto driftsutg. resultatområdene Justeringspost interne finansposter sektor Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger Renteutgifter Renteinntekter/utbytte Avdrag Justeringspost eksterne finansposter sektor Netto finansposter Netto driftsresultat Bruk av tidl. års regnskapsmessige overskudd Bruk av disposisjonfond Bruk av fond Bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Justering interne finansposter Sum avsetninger Netto avsetning Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) Årsberetning

80 Driftsresultat 2015 per ansvar/driftsenhet Tall i 1000 kr Regnskap 2015 Budsjett 2015 Budsjettavvik Regnskap 2014 Sum fellesinntekter Støtte politiske partier Fylkestinget Fylkesutvalget Fylkestings-/stortingsvalg Fylkesutvalgets disposisjonskonto Fylkesordføreren Administrasjonsutvalget og HAMU Hovedutvalg for kultur og utdanning Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Ungdommens fylkesting/fylkesutvalg Kontrollutvalget Fylkesrevisjonen Sum Folkevalgte styrings- og kontrollorgan Administrasjon/fellestj./læremidler/digitale verktøy Inntak og skoleutvikling Kjøp og salg av elevplasser Spesialundervisning Eksamensavvikling Fagopplæring Voksenopplæring Tekniske fagskoler SMI-skolen SMI-skolen - barnevern PP-tjenesten Vågsbygd videregående skole Vennesla videregående skole Kvadraturen skolesenter, skoledrift Kvadraturen skolesenter, eksamenskontoret Kvadraturen skolesenter, fagskolen Tangen videregående skole Kristiansand katedralskole Gimle, skoledrift Kristiansand katedralskole Gimle, karrieresenter Søgne videregående skole Mandal videregående skole, skoledrift Mandal videregående skole, karrieresenter Byremo videregående skole Lister videregående skole, skoledrift Lister videregående skole, karrieresenter Sirdal videregående skole Lønns- og prisreserve Leie og FDV Renter og avdrag Sum Utdanning Tannhelsetjenesten Leie og FDV Renter og avdrag Sum Tannhelsetjenesten Årsberetning 2015

81 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Budsjettavvik Regnskap 2014 Samfunns- og næringsutvikling Samferdsel Kollektivtrafikk (AKT) Skoleskyss Fylkesveier, drift og vedlikehold Transporttjenesten for funksjonshemmede Fergedrift Plan og miljø Fylkeskonservatoren Kultur Utviklingsprosjekter i kommunene Regionalutviklingsmidler Adm. og fellestj. regionalavd.(fellespost) Renter og avdrag Sum Regionalavdelingen Fylkesrådmannen fellesområde Informasjon og service Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Lønn og regnskap IT-seksjonen Dokumentsenteret Effektiviseringskrav Delsum Stabsenheter Personforsikringer Kontingenter, annonsering Hovedtillitsvalgte Personellmessige tiltak, kompetanseheving Fylkeskommunale lærlinger, trainee Felles IT-midler Pensjon/AFP mv HMS-midler Driftskostnader, felles kontorhold Leie administrasjonsbygg Renter og avdrag Delsum Fellestjenester Byggforvaltning FDV fordelt ut til enheter Leie Leie fordelt ut til enheter Delsum Byggforvaltning Sum Stabsenheter og fellestjenester Fordelte rente- og avdragsutgifter Justeringspost interne finansposter sektor Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger Netto finansposter Netto driftsresultat Netto avsetning Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) Årsberetning

82 Investeringsregnskap 2015 Tall i 1000 kr Oppstartsår Antatt ferdig Sum regnskapsført Regnskap 2014 Regnskap 2015 Endelig budsjett 2015 *) Avvik Investeringer i tannhelseutstyr Årlig Investeringer i skolebygg: Miljøtiltak skolebygg Årlig Kristiansand katedralskole Gimle Mandal videregående skole Skolebruksplanen Tangen glassfasade Total sum skoleprosjekter **) Bussanlegg Kristiansand Investeringer i fylkesvei: Listerpakken Samferdselspakke I Kristiansandsregionen Sirdal Fv 45 (bom) Fv 469 Hidra landfast Øvrige fylkesveiinvesteringer **) Årlig ATP-prosjekter Årlig Prosjekter med private/komm. utbyggere Årlig Total SUM fylkesveiprosjekter Øvrige investeringsprosjekter, driftsfinansierte (administrativ fullmakt): Div. skolesektoren Årlig Div. felles (kjøp av aksjer og andeler) Årlig Div. felles IKT-prosjekter Årlig SUM utgifter investeringsprosjekter Bompenger, tilskudd, inntekter Utlån og forskutteringer Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering *) Inkl. overført ramme (mer-/mindreforbruk) fra 2014, bompenger, tilskudd, driftsfinansiering m.m. **) Skoleprosjekter og fellesprosjekter i denne tabellen er forskjellig fra regnskapsoppstillingene, fordi disse bare hensyntar hvilke prosjekter som er regnskapsført på de videregående skolene, mens denne oversikten gir opplysninger om samtlige skoleinvesteringer, også de som regnskapsføres sentralt fra Bygg- og innkjøpsseksjonen (f.eks. byggeprosjektet ved Mandal vgs.). 82 Årsberetning 2015

83 Spesifisering av veiprosjekter 2015 Tall i 1000 kr Opprinnelig ramme VAF Justert VAFramme 2015 Øvrig prosjektramme Sum ramme 2015 Regnskap 2015 Listerpakken Samferdselspakke 1 Kristiansand Sirdal Fv 45 (bom) Fv 469 Hidra landfast Diverse planlegging Diverse grunnerverv Rekkverk og TS-tiltak Kollektivtrafikktiltak, eks. BRA (ATP) Fast dekke på grusveier Skredsikring Skredsikring med statstilskudd Fornying av veifundament Oppgradering av tunneler Fv 202 Bankebrua Fv42 AA grense-tveiten Fv 983 Solheim bru Fv 359 Lognavatn og Nordgarden bruer Røyelid bru Borteli Fv 455 Øyslebø-Heddeland Bybru Flekkefjord Vatneli-Kilen ATP-prosjekter (inkl. BRA) Prosjekter med private/ kommunale utbyggere Total SUM veiprosjekter Årsberetning

84 Balanse Tall i 1000 kr Regnskap 2015 ANLEGGSMIDLER Regnskap 2014 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Premieavvik Kortsiktige fordringer Aksjer, andeler, verdipapirer, pengemarkedsfond mv Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp Regnskapsmessig mindreforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Sum egenkapital LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene Memoriakonti 0 0 Det henvises til regnskap 2015 med noter for ytterligere detaljer 84 Årsberetning 2015

85 Finansieringsanalyse Tall i 1000 kr Driftsinntekter Driftsutgifter inkl. netto renter A. kontantstrøm fra drift (før kapitalslit) Investeringsutgifter Netto utlån og kjøp/salg av aksjer og andeler Salg og refusjoner B. Netto bevegelser knyttet til finansiering Nye lån Netto avdrag C. Netto bevegelse knyttet til finansering Endring i arbeidskapital Endring ubrukte lånemidler Endringer direkte mot egenkapitalen Endring arbeidskapital Nøkkeltall* Tall i prosent Brutto resultatgrad 8,0 9,2 8,4 10,6 Netto resultatgrad 4,2 5,5 5,1 7,6 Skatte- og rammedekningsgrad 85,5 85,5 86,7 86,8 Rente- og avdragsbelastning 5,0 4,5 4,1 3,7 Gjeldsbelastning 56,6 54,0 52,0 48,4 Tall i kr per innbygger Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringer Langsiktig gjeld * Nøkkeltallene er basert på bruttoinntekter og bruttoutgifter fra forskriftsrapportene. Brutto resultatgrad = (Brutto driftsresultat - avskrivninger) : driftsinntekter x 100 Netto resultatgrad = netto driftsresultat : driftsinntekter x 100 Skatte- og rammedekningsgrad = (skatt + rammetilskudd) : driftsutgifter - interne overføringer og renter x 100 Rente- og avdragsbelastning = (renter + avdrag ) : driftsinntekter x 100 Gjeldsbelastning = Lån : driftsinntekter Antall innbyggere per (beregnet): (kilde: SSB) Årsberetning

86 Fylkestingets medlemmer pr Randi Olaug Øverland OPPOSISJONSLEDER FU Nils Harald Rennestraum FU Anne Aglen Bystadhagen FU Even Tronstad Sagebakken SAM Karin Hodne HKU Kai Steffen Østensen HKU Janne Karin Nesheim HKU (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) Helge Stapnes HKU Fredrik Jensen HKU Reidun Gøthesen Scherpf HKU Terje Damman FYLKESORDFØRER FU Sally Huseth Vennesland FU Mathias Bernander SAM Benedichte Limmesand Hellestøl SAM (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) Harald Fauskanger Andersen SAM Ine Kristine Gundersen Haave SAM Gro Boge Aasheim HKU Steffen Aamodt HKU Tore Askildsen FYLKESVARAORDFØRER FU Anne Ma Timenes UTVALGSLEDER HKU Rune André Sørtveit Frustøl HKU (Kristelig Folkeparti) (Kristelig Folkeparti) (Kristelig Folkeparti) Janne Nystøl FU Per Sveinung Stordrange FE og RMNF Oddlaug Hesland Tjomsland SAM Gisle Meininger Saudland UTVALGSLEDER SAM Anju Choudhary Manneråk SAM Steinar Bergstøl Andersen HKU Christian Eikeland FU (Kristelig Folkeparti) (Kristelig Folkeparti) (Kristelig Folkeparti) Sigmund Oksefjell SAM Gunvor Birkeland FU Beate Marie Johnsen HKU Stein Inge Dahn FU Morten Ekeland FU Vidar Kleppe UTVALGSLEDER KU Birte Simonsen SAM (Sosialistisk Venstreparti) FU: Fylkesutvalget FE: Fylkeseldrerådet HKU: Hovedutvalget for kultur og utdanning KU: Kontrollutvalget 86 Årsberetning RMNF: 2015 Rådet for mennesker med nedsatt funskjonsevne SAM: Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø

87 Svanemerket trykksak MILJØMERKET Trykksak Redaktør: Inge Hurv og Lise Solgaard (VAFK) Fotoredaktør: Inge Hurv (VAFK) Design: Marita Grimsø Cappelen (VAFK) Sideombrekking, layout og trykk: Kai Hansen Trykkeri Foto: [side 6] fra toppen 1. Ewen Martin, 2. Sirdal IL, 3. Torill Folkestad, 4. og 5. Statens vegvesen, [side 7] Kjell Inge Søreide, [side 8] fra toppen 1. Kjell Inge Søreide 2. Torgeir Haugaa, [side 10] Inge Hurv, [side 12] Frida Hansen Apelseth, [side 22] Bjørn Sigurd Ullebust, [side 34] Anders Martinsen, [side 35] Kvadraturen skolesenter, [side 36] Anders Martinsen [side 37] Vågsbygd vgs., [Side 38-41] Anders Martinsen, [side 42] Jan Torkelsen, [side 43] Fovea, [side 44-45] Anders Martinsen, [side 46] Lasse Moen Sørensen, [side 54] Statens vegvesen, [side 53] Steinar Sørheim, [side 59] Lasse Moen Sørensen, [side 60] Ungdommens kulturmønstring (UKM), [side 64] Alf Solbakken, [side 86] Kjell Inge Søreide.

88 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 N-4605 Kristiansand Besøk: Tordenskjoldsgate 65 Telefon sentralbord: Telefaks: E-post: Internett: