Bildeomslag: Vest-Agder fylkeskommune startet opp ved årsskiftet 2012/2013 et stort byggeprosjekt ved Mandal videregående skole. De nye arealene ble

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2014

2 Bildeomslag: Vest-Agder fylkeskommune startet opp ved årsskiftet 2012/2013 et stort byggeprosjekt ved Mandal videregående skole. De nye arealene ble overtatt fra entreprenør til skolestart i august 2014, og skolen ble offisielt åpnet 18. november Byggeprojektet omfatter 5800 kvm. med nye arealer i passivhusstandard, og renovering av 1800 kvm. Foto: Øivind Eskedal

3 Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune 4 Viktige hendelser i Et viktig samfunnsoppdrag for Agder 7 Grunnlovsmarkering og regional utvikling satte preg på dagsorden 8 Klima: Høye mål - lave utslipp 10 Det gode livet: Agder for alle 14 Samhandling og regional utvikling 15 Verdiskaping og næringsutvikling 17 Planbehandling, stedsutvikling og friluftsliv 19 Tannhelse 21 Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap 24 Videregående opplæring 25 Gjennomføring 26 Læringsutbytte 29 Læringsmiljø 30 Ledelse og kompetanse 32 Skoleoversikt 34 Investeringer i skolebygg 48 Kommunikasjon: De viktige veivalgene 50 Nasjonal transportplan (NTP) 51 Fylkesveier 55 Investeringsprosjekter på fylkesvei 59 Kultur: Opplevelser for livet 62 Det står mennesker bak resultatene 68 Økonomisk analyse 73 Verbal analyse 74 Driftsresultat 82 Fylkestingets medlemmer 90

4 A U S T - A G D E R R O G A L A N D SIRDAL Arealfordeling Vest-Agder ÅSERAL KVINESDAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN Fjell 33 % Tettsteder 1 % Ferskvann 8 % Myr 4 % Jordbruk 2 % Skog 52 % FARSUND LYNGDAL MARNARDAL LINDESNES SØGNE MANDAL KRISTIANSAND Kilde: SSB / Statens kartverk Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7276,4 km². Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var på (økning på 1,3 pst. fra 2014). Les mer om Vest-Agder Kortversjon av Regionplan Agder 2020 Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkes tinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med rundt 1580 ansatte. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunns planlegging mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: 6 Årsberetning 2014

5 Fakta om Vest-Agder fylkeskommune Økonomi Tall i mill. kr Netto driftsinntekter , ,4 Netto driftsutgifter 1 874, ,3 Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger -216,0-225,8 Netto driftsresultat -129,8-135,6 Regnskapsmessig resultat(mindreforbruk) -61,5-50,2 Driftsutgifter fordeling på rammeområder: Folkevalgte, styrings - og kontrollorgan 18,3 18,7 Utdanning 1 091, ,4 Tannhelse 91,2 88,2 Regional 192,5 192,8 Fylkesvei 251,2 221,1 Kollektivtrafikk 215,6 200,2 Sentraladm. stab / fellestjenester 117,5 128,3 Netto finans (renter- og avdrag) 86,2 90,3 Lånegjeld 1 337, ,9 Lånegjeld per innbygger i kr Investeringer 362,4 498,2 Nøkkeltall Antall elever i vgs. per Antall lærekontrakter per Nye lærekontrakter Andel fullført/bestått i vgo. (1 år) 81,5 81,5 Antall km fylkesvei Antall km gang- og sykkelvei Antall passasjerer kollektivt Antall passasjerer ferjer Antall pasienter - tannhelse Energibruk skolebygg i GWh 15,1 17,0 Personal Antall årsverk Antall ansatte Fordelt på tjenesteområder Sentraladm.stab/fellestjenester Tannhelse Videregående opplæring Fordelt på kjønn % andel kvinner 58,1 57,3 % andel menn 41,9 42,7 Fordeling lederstillinger % antall kvinner 47,3 45,6 % antall menn 52,7 54,4 Fordeling deltid % antall kvinner 74,6 72,7 % antall menn 25,4 27,3 % sykefravær 5,4 6,0 Driftsutgifter per rammeområde Politisk 0,9 % Utdanning 55,2 % Tannhelse 4,6 % Regional 9,7 % Fylkesvei 12,7 % Kollektivtrafikk 10,9 % Adm./stab 5,9 % Brutto- og netto driftresultat Tall i mill. kr. Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årsberetning

6 Viktige hendelser i 2014 Grunnlovsjubileet - Rosegården Teaterhus og det Dramatiske selskaps tablå om 17. mai 1814 utenfor Kristiansand Domkirke. Fv 465 Vågsbygdveien - offisiell åpning for hele veianlegget (juni 2014). Tildeling av spillemidler til nye Farvannet skytebaneanlegg. - anlegget ble tatt i bruk i Arendalsuka 2014 Overlevering av innspill til Energimeldingen: Kraftutveksling med Europa mot fylkesordfører Terje Damman og fylkesordfører i Aust-Agder Bjørgulv Sverdrup Lund og Klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Offisiell åpning av nye Mandal videregående skole - fylkesordfører Terje Damman overleverer nøkkelen til rektor Oddvar Haaland (18. november 2014). Ny tannklinikk åpnet på Rona i Kristiansand - desember Årsberetning 2014

7 Et viktig samfunnsoppdrag for Agder Kristin Tofte Andresen, fylkesrådmann Transport og samferdsel, kultur, næring, planarbeid, folkehelse, tannhelse, miljø, videregående opplæring, nasjonale og internasjonale partnerskap; Vest-Agder fylkeskommune utvikler regionen gjennom det arbeidet vi gjør hver dag. Vi har fortsatt vår virksomhet forankret i Regionplan Agder 2020 og vi er nå halvveis i planperioden. Kommunikasjon er et særlig viktig område, og vi prioriterer tiltak i samtlige kommuner gjennom rullerende fireårig handlingsprogram for fylkesvei. Landsdelen jobber sammen for god infrastruktur; og hovedsakene er firefeltsvei E18 Arendal-Tvedestrand, firefeltsvei E39 Kristiansand-Stavanger, og gul midtstripe på Rv9. I 2014 ble Vågsbygdveien ferdig og fylkeskommunen har brukt over en halv milliard kroner på drift, vedlikehold og investeringer i vei. Vest-Agder fylkeskommune er en viktig aktør innen utdanning. Nivået på videregående opplæring kan oppsummeres til å være stabilt på godt og vondt. På flere områder har vi en positiv utvikling, men på andre områder kunne vi ønske oss endrede og bedre resultater. Arbeidet med å få de vedtatte styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø, ledelse og kompetanse omsatt i praktisk arbeid gir resultater. En økende andel av ungdomskullet er i dag i ferd med å gjennomføre videregående opplæring. Fremdeles er det for mange elever som slutter underveis i opplæringen, eller ikke består i ett eller flere fag. Målsettingen er at 77 pst. av årskullet skal ha fullført og bestått, og at flere skal fullføre med grunnkompetanse. I 2014 har flere ungdommer enn tidligere ikke fått læreplass, til tross for at det ble tegnet 30 flere lærekontrakter enn året før. Manglende læreplasse er en av de viktigste årsakene til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Det store behovet for læreplasser har hatt stor fokus i året som har gått, og vil være et prioritert område i I desember 2014 ble Skolebruksplanen vedtatt i fylkestinget, og denne vil legge føringer for utviklingen av videregående opplæring i årene fremover. Det er viktig å stå rustet til en økning i antall elever fra 2020 samtidig som vi har fokus på at skolestrukturen og tilbudet skal gi elevene våre god kvalitet og bredde i undervisningen. Innen tannhelsetjenesten er det behandlet flere prioriterte pasienter i 2014 enn i 2013, og alle fikk det lovpålagte tilbudet de har krav på. Fylkeskommunen er avhengig av et godt samarbeid med kommuner, akademia, næringsliv, organisasjoner og institusjoner for å være en drivkraft for regional utvikling. Et viktig verktøy i dette arbeidet er samarbeidsavtalene vi har inngått med kommunene. I 2014 ble det gjennomført oppfølgingsmøter med samtlige kommuner. Avtalene er viktige for måloppnåelse ved oppfølging av Regionplan Agder Gjennom felles satsing og prioriteringer muliggjøres gode resultater innenfor alle fem satsningsområdene i planen. I 2014 fikk vi et gjennombrudd i regionens likestilingssatsing ved at LIM-planen (likestilling, inkludering og mangfold) ble ferdigstilt og vedtatt. Denne vil i årene fremover bli hovedverktøyet for Agderfylkenes satsing på bedre likestilling og levekår i landsdelen. Våre egne ledere har også jobbet med LIM-temaer i 2014, noe som legger et godt grunnlag for arbeidet videre. Parallelt med dette er det gjennomført et forprosjekt for en nasjonal standard for likestilte arbeidsplasser, og det er opprettet dialog med barne-, likestillings- og diskrimineringsombudet om mulig samarbeid om den spennende fortsettelsen. I Vest-Agder fylkeskommune har vi et godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse. Sammen med kompetente medarbeidere og god samhandling internt står vi godt rustet til å utføre samfunnsoppdraget vårt vil bli et spennende år hvor mye fokus vil være på kommunereform og fremtidig regionalt nivå. Vi vil fortsette å være pådriver for viktige regionale prosesser, jobbe for samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser og forvalte våre økonomiske midler til beste for regionen. Årsberetning

8 Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder Grunnlovsmarkering og regional utvikling satte preg på dagsorden I 2014 opplevde vi at kommunestruktur, regionstruktur og oppgavefordeling ble et nasjonalt tema. Fjoråret ga ingen nye avklaringer for hva reform-initiativet vil ende opp med. Det er imidlertid klart at kommunestrukturen og ansvarsplasseringen for offentlige oppgaver sannsynligvis blir endret i de nærmeste årene. Hva morgendagen innebærer for fylkeskommunene i denne sammenheng vil fremtiden vise. Nyåpning av Tungefoss kraftstasjon. Et unikt samarbeid, der kraftstasjonene skal brukes til undervisning av elever ved Byremo VGS. Slik får elevene fremtidsrettet kompetanse til miljøvennlige arbeidsplasser i regionen. På bildet konserndirektør i Agder Energi, Jan Tønnessen og fylkesordfører Terje Damman, rett etter at avtalen om bruk av kraftverket er signert. 10 Årsberetning 2014

9 200-årsfeiringen av Grunnloven ble godt markert i Vest-Agder i 2014, med rundt 200 aktiviteter og arrangementer, hvor fylkespolitikere deltok på mange av disse og på nasjonale markeringer. Vi feiret folkestyre, demokrati og ytringsfrihet. Ved siden av dette var morgendagens muligheter og utfordringer for agderfylkene, hver for seg og sett under ett, gjennomgående tema på den politiske dagorden. Det brede samarbeidet i landsdelen knyttet til Regionplan Agder 2020 er nå halvveis i planperioden. Det arbeides godt innen alle de fem temaområdene: klima, det gode liv, utdanning, kommunikasjon og kultur. Partnerskapet og de nettverkene som er etablert gjennom planarbeidet, har gitt positive effekter for landsdelen og bidratt til felles forståelse og oppslutning om både kort- og langsiktige utviklingsmål. Agderfylkene nådde en ny milepæl i regionens tiårssatsing for likestilling, når LIM-planen ble vedtatt i begge fylkestingene. Planen vil være hovedverktøyet for å bygge en Likestilt, Inkluderende og Mangfoldig landsdel med gode levekår. LIM-planen med handlingsprogram skal omfatte og styrke det gode arbeidet som er i gang, og initiere nye tiltak. En annen klimavennlig mulighet er etablering av nye grønne datasentre i landsdelen. I forbindelse med de nye utvekslingskablene for strøm som nå har fått konsesjon, har det vist seg mulig å legge nye datafiberkabler. At dette nå blir vurdert, er en konsekvens av at de tre fylkeskommunene på Sør- Vestlandet i et eget brev har bedt om å få dette utredet. Dersom slike datafiberkabler legges ut sammen med utvekslingskablene, betyr det at denne regionen om noen få år kanskje vil kunne ha en ny klimavennlig, fremtidsrettet og verdiskapende næring. I desembertinget la vi gjennom skolebruksplanen, føringer for hvordan fylkeskommunens videregående opplæring skal tilrettelegges frem mot Planen vil være et sentralt styringsverktøy for hvordan vi best mulig skal tilpasse utdanningsressurser, kapasitet og samarbeidsrelasjoner til næringsliv og annen virksomhet i årene som ligger forut. Vår landsdel har i de seneste årene vært i front i arbeidet med å få til klimavennlig kraftutveksling mellom vårt land og Europa. Vi har innsett at klimavennlighet representerer en mulighet for kommende vekst og verdiskaping. Vi har arbeidet betydelig med de mulighetene som åpner seg knyttet til Norge som grønt batteri. Vi utarbeidet i 2014, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, kommuner, regionrådene, industri og kraftbransjen, et politisk innspill til den kommende Energimeldingen Kraftutveksling med Europa mot I 2015 vil det være vårt mål at innspillene blir fulgt opp i den nye Energimeldingen. Årsberetning

10 Klima Høye mål - lave utslipp Bildetekst Mål for 2020: Agder har posisjonert seg som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. 12 Årsberetning 2014

11 Regionalt samarbeid Alt regionalt arbeid fra Vest-Agder fylkeskommunes side tok i 2014 utgangspunkt i klimamålsettingene i Regionplan Agder Klima er en av fem målsettinger i Regionplanen, og et prioritert område for fylkeskommunen i samarbeid med andre regionale aktører. Spesielt har aktivitetene gjennom Regionplan Agders Klimagruppe vært viktig. De viktigste klimaarenaene/prosjektene i 2014 har vært: Regionplan Agder 2020-prosjektet Norge som grønt batteri, sammen med Aust-Agder fylkeskommune, Listerrådet, Lindesnesrådet og Setesdal Regionråd i regi av Politisk Samarbeidsgruppe (PSG). Her inngår også utarbeidelse av politisk innspill til Energimeldingen: Kraftutveksling med Europa mot 2050, sammen med Aust-Agder fylkeskommune, Zero, Sintef, Listerrådet, LVK, Eyde-nettverket, Agder Energi, Sira Kvina Kraftselskap og Adapt Consulting. Støtte til drift av Klimapartnere. Klimapartnere er et offentlig-privat nettverk på Agder som jobber for å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i regionen. Se (et samarbeid i RUP Agder sammen med Aust-Agder fylkeskommune). Gjennomføring av Oljefri, et prosjekt i regi av Naturvernforbundet med mål om å skifte ut oljefyring med andre mer klimavennlige energibærere i Agder. Støtten gis gjennom RUP Agder 2014, og er et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Samarbeid med Listerrådet om prosjektet Klima, energi og helhetlig planlegging. En hovedmålsetting i prosjektet er å bidra til at energiinvesteringene lokalt i størst mulig grad bidrar til nye arbeidsplasser, kompetanseutvikling og innovasjon i regionen. Ferdigstilt hurtigladeinfrastruktur langs E 39 fra Kristiansand via Mandal og Lyngdal til Flekkefjord. Samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune (RUP), kommunene Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord samt Grønn Kontakt og Transnova. Bioenergiprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom fire fylkeskommuner og fire fylkesmenn om økt verdiskaping bygd på biovarme. Prosjektet tar mål av seg til å jobbe med flisprodusenter, tredrivere, fjernvarmeanlegg, nærvarmeanlegg og gårdsvarmeanlegg. Etablering av Grønne datasentre på Sørlandet. PSG ønsket i november 2014 at regionen ser nærmere på mulighetene for å etablere grønne datasentre på Agder. Datafiber i tilknytning til legging av strømkabel til Tyskland vil kunne gjøre Agder veldig aktuell for investeringer i grønne datasentre. Arbeidet med å få datafiber vil prioriteres i Kunnskap og formidling Skole er en viktig formidlingsarena i regionen, som bidrar med informasjon og diskusjon om temaer som klimapolitikk, klimaendringer og lavutslippssamfunnet. Vest-Agder fylkeskommune videreførte i 2014: Støtte til Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA. Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående skole med gratis læremidler og på nettsiden ligger det fagstoff om blant annet klima fritt tilgjengelig. Læremidlene som utvikles er digitale og dekker over 40 læreplaner i videregående opplæring. Samarbeid med lektor2-ordning som er et nasjonalt prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Prosjektet gir skolene mulighet til å etablere samarbeid med industri og annet arbeidsliv. Samlinger i et internt realfagsforum for lærere med fokus på fagene matematikk, naturfag og teknologi (MNT-forum). Videreformidlet informasjon til skolene om nasjonale tilbud om kurs og undervisningsressurser. Tiltak i egen virksomhet Vest-Agder fylkeskommune gjennomfører kontinuerlig tiltak i egen virksomhet som følger opp egne energiog klimamål. Tiltak som ble gjennomført i 2014 var oppgradering av anlegg for sentral driftskontroll (SD) og oppgradering av eksisterende ventilasjonsanlegg. I tillegg er kontinuerlig oppfølging viktig for en energiriktig drift i både eksisterende og nye anlegg. Ved Mandal videregående skole er nybygget på 6300 kvm bygd etter kriteriene i passivhusstandarden. På enkelte områder i bygget er det også gjort energisparetiltak utover passivhuskravene. Det settes årlig av 1,5 mill. kr til energieffektivisering i fylkeskommunen. Årsberetning

12 Energibruken i skolebyggene viser en synkende tendens. Nedgangen fra 2013 til 2014 var på nesten 1,8 GWh. Målet er at snittet i skolebyggene i 2020 har en temperaturkorrigert energibruk på 120 kwh/kvm, og nedgangen siden 2008 er på 12 pst. Energieffektiviseringstiltak fører til redusert energibruk mens økning i skoleareal samt oppgradering av ventilasjon ved noen skoler kan føre til økning. Klimagass-utslippene lå i 2014 på samme nivå som i 2008, samtidig som CO2-utslippene per kvm skolebygg har sunket fra 2008 med 15 pst. Offentlige anskaffelser Vest-Agder fylkeskommune ønsker å ta miljøog samfunnsansvar i sine anskaffelser. Vi har også i 2014 innarbeidet ulike miljøkriterier i de anskaffelser der dette er relevant. Status og målsetting for 2020 er vist i tabellen på neste side. 14 Årsberetning 2014

13 Energi- og klimastatus Energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) Spesifikt energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) Klimagassutslipp i egen virksomhet (ikke-temperaturkorrigert*) Enhet Mål 2020 GWh (mill. kwh) 18,09 18,29 17,60 17,51 17,71 17,08 15,3 kwh/kvm % reduksjon ref (120 kwh/kvm) tonn CO2- eqv ** 25 % reduksjon ref (1 653 tonn CO2- eqv) Kilder: Energiregnskap LOS Energy, Optima, Energi skolebygg 2014 * Temperaturkorrigering er et verktøy som tar hensyn til fyringsbehov (antall graddager per år) ** Anslått (over 60 % av utslippene er koblet mot bruk av strøm - Elektrisitet Nordisk/Norsk miks) Botsvatn, Bykle Årsberetning

14 Det gode livet Agder for alle Mål for 2020: Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller SMS-prosjektet - Tangen, Kristiansand seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 16 Årsberetning 2014

15 Samhandling og regional utvikling Fylkeskommunen er avhengig av et godt samarbeid med kommuner, akademia, selskaper, organisasjoner og institusjoner for å være en drivkraft for regional utvikling. Et viktig verktøy i dette arbeidet er samarbeidsavtaler og andre forpliktende avtaler med sentrale aktører i regionen. Samarbeidsavtalene med kommunene Vest-Agder fylkeskommune har inngått samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i fylket, og det ble gjennomført oppfølgingsmøter med samtlige kommuner i løpet av året. I 2014 har det vært igangsatt arbeid med reforhandling av seks avtaler. Det gjelder kommunene: Flekkefjord, Hægebostad, Mandal, Marnardal, Søgne og Åseral. Åseral ble ferdig behandlet i løpet av året med endelig vedtak i kommunestyret og fylkestinget. De øvrige fem avtalene vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av våren Samarbeidsavtalene er viktige for måloppnåelse i arbeidet med oppfølging av Regionplan Agder Gjennom felles satsing og prioriteringer muliggjøres gode resultater innenfor alle fem satsningsområdene i planen. Utdanning og kommunikasjon er særlige viktige områder for Vest-Agder fylkeskommune. Det er stort fokus på fylkesveiene, og man prioriterer tiltak i samtlige kommuner gjennom rullerende fireårig handlingsprogram for fylkesvei. Prioriteringer og tiltak for den enkelte kommune blir tatt med inn i de nyeste avtalene. I tråd med satsing på utdanning, har de nyeste avtalene et sterkt fokus på et helhetlig utdanningsløp, frafallsproblematikk og beho for læreplasser i offentlig regi. Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap I samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune har Vest-Agder fylkeskommune et regionalt utviklingsprogram for Agder (RUP Agder). Gjennom RUP Agder legges rammene for et omfattende samarbeid innen distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til satsinger. I 2014 var det satt av 41,7 mill. kr i RUP Agder, mot 45,35 mill. kr i Vest-Agders andel var på 24,15 mill. kr, mot 26,14 mill. kr i Årsaken til reduksjonen, var reduserte statlige midler til regional utvikling. RUP Agder følger samme fem hovedmål som Regionplan Agder 2020, og i 2014 var det en særlig satsing innen området utdanning verdiskaping bygd på kunnskap. Totalt 30,4 mill. kr av totalrammen ble brukt til tiltak og prosjekter innen området. Den største enkeltsatsingen var Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) hvor det ble bevilget 5,3 mill. kr. Andre større satsinger var Vitensenter Sørlandet, Visit Sørlandet, Næringsklynger som f. eks. Global Centre of Expertise NODE, Coventure AS og Innoventus AS. Likestillingssatsingen i Agder Når det gjelder regionens likestillingssatsing, må 2014 karakteriseres som et gjennombruddsår. Gjennom hele året har det pågått et intensivt arbeid for å utvikle og ferdigstille LIM-planen. Den regionale planen for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder, som har et tolvårs-perspektiv, ble vedtatt enstemmig av begge fylkesting i desember. Planen med tilhørende handlingsprogram blir fra 2015 hovedverktøyet for Agderfylkenes satsing på å bedre likestilling og levekår i landsdelen. Høy grad av mangfoldig medvirkning i planprosessen, mediedebatt og et høyt antall høringssvar, også fra kommuner, legger til rette for at planen vil bli brukt og vil gjøre en positiv forskjell. Vest-Agder fylkeskommune har stått for prosjektledelsen for LIM-planen, og er godt i gang med å rigge egen organisasjon for likestillingssatsing. Det ble holdt utvidet ledersamling med LIM som tema høsten Dette la et godt grunnlag for arbeidet videre. Parallelt med planarbeidet, har prosjekt Likestilling som regional kraft tatt avgjørende skritt framover. Det er gjennomført et forprosjekt for å utvikle en nasjonal standard for likestilte arbeidsplasser, og det er opprettet dialog med barne-, likestillings- og diskrimineringsombudet om mulig samarbeid om fortsettelsen. Samtidig har prosjektet ledet arbeidet med systematisk likestillingsintegrering i kommunene et langt steg videre gjennom oppstart av Agdermodellen for likestilling. Arbeidet med oppfølging av LIM-planen og Agdermodellen for likestilling vil bli følgeevaluert av forskere fra våren 2015 for å sikre kvalitet og treffsikkerhet. Strategisk folkehelsearbeid Med bakgrunn i strategidokument om Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune har oversiktsarbeid og nærmiljøutvikling vært prioriterte arbeids oppgaver i Årsberetning

16 I februar ble det avholdt en todagers felles folkehelsesamling i Agder som omhandlet oversikt over helsetilstand og helsemessige påvirkningsfaktorer. Her var det god deltakelse fra Vest-Agder av både folkehelserådgivere, planleggere og andre som jobber med folkehelse i kommunene. Fokus på samlingen var innsamling og anvendelse av statistikk i kommuneplanarbeid. Vest-Agder fylkeskommune har i samarbeid med KS-Agder gjennomført to dagskurs i statistikk og planarbeid, analyse og konsekvensforståelse i I september ble det avholdt høstmøte for folkehelsekoordinatorer i Vest-Agder. Interreg IVA-prosjektet SMS (Stedsutvikling, Medvirkning og Sosiale møteplasser) som ble avsluttet ved utgangen av 2013, har vakt oppmerksomhet. Fylkeskommunen var norsk prosjekteier og Kristiansand kommune var lokal samarbeidspartner. I februar 2014 kom Kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner og hørte om SMS-prosjektet ved et markeringsarrangement, der blant annet prosjektleder fra fylkeskommunen og fylkesordføreren deltok med innlegg. Sluttrapporten fra SMS-prosjektet har blitt gjenopptrykt og erfaringene fra prosjektet skal brukes ved opplæring i bruk av Planverktøy for bedre stedsutvikling i øvrige kommuner i Vest-Agder. Samarbeidet med Kristiansand kommune har også fortsatt gjennom et kompetansebyggende etterutdanningstilbud om folkehelse og nærmiljøkvaliteter. Programmet er gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet, Miljødirektoratet, UiA, Aust-Agder fylkeskommune og seks kommuner i Agder. Fra Vest-Agder deltok Kristiansand, Songdalen og Kvinesdal. De tre kommunene ble tildelt totalt omlag 1 mill. kr fra Helsedirektoratet og Vest- Agder fylkeskommune. Programmet er under evaluering, og vurderes videreført i I 2014 var det i RUP Agder satt av 1 mill. kr til følgende felles folkehelsetiltak: Felles folkehelsesamling for kommunene Felles Ungdatakonferanse i samarbeid med Knutepunkt Sørlandet Fylkeshelseundersøkelse (overført til 2015) Internasjonal virksomhet Vest-Agder fylkeskommune har også i 2014 hatt stor aktivitet på det internasjonale området. Dette arbeidet koordineres og forankres i egen internasjonale gruppe. Fylkeskommunen leder Agders internasjonale fagråd i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Fagrådet består av representanter for fylkeskommunene, Kristiansand og Arendal kommuner, UiA, Innovasjon Norge, Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge og Norges Forskningsråd. Fagrådet arrangerte i 2014 et informasjonsseminar om den nye generasjonen EUprogrammer, og vil også fremover jobbe videre med markedsføring av disse. Fylkeskommunen har deltatt i CPMR (Conference of Peripheral and Maritime Regions) og Nordsjøkommisjonen på samme nivå som tidligere. Fylkesvaraordføreren er norsk medlem i styret. Vest-Agder har fortsatt sekretariatsansvaret for transportgruppen, og internasjonal koordinator møter også i styret. Fylkeskommunen deltar også i Nordsjøkommisjonens tematiske gruppe for kultur og turisme. Fylkeskommunen var godt representert på Interreg Nordsjøprogrammets og Nordsjøkommisjonens felles årskonferanse og generalforsamling i Aberdeen i Vest-Agder fylkeskommune har representert Agderfylkene i den nasjonale koordinerings komiteen for Interreg B- og C-programmene sammen med andre landsdelsutvalg, under ledelse av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Internasjonal koordinator er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg IVC. Fylkesvaraordføreren er fast medlem av overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund- Kattegat-Skagerrak (ØKS)-programmet. Fylkeskommunen har deltatt i arbeidet med å utvikle nytt ØKS-program for både på politisk og administrativt nivå. Fylkeskommunen har i tillegg til ovennevnte også vært engasjert både administrativt og politisk i ulike former for faglig samarbeid over landegrensene innenfor en rekke øvrige tjenesteområder. 18 Årsberetning 2014

17 Verdiskaping og næringsutvikling For å øke veksten i folketallet og tiltrekke ny kompetanse til regionen, kan fylkeskommunen med utgangspunkt i Regionplan 2020 tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling og økt verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune har i 2014 arbeidet bredt med næringsutvikling og verdiskaping og har en allsidig satsing på å utvikle en konkurransedyktig, sterk, samlet og attraktiv region. Fylkeskommunen er involvert på en rekke arenaer, og i 2014 finansierte fylkeskommunen tiltak og prosjekter fordelt på følgende strategier/ satsingsområder: Tall i mill. kr Strategier Endring Nyskaping 13,6 15,2-1,6 Kompetanseutvikling 8,7 7,5 +1,2 Kommunikasjon 1,0 3,4-2,4 Internasjonalisering 0,8 0,4 0,4 Reiseliv 4,8 5,2-0,4 Infrastruktur / lokale fortrinn 8,2 7,0 1,2 Energi 2,0 5,4-3,4 Landbruk 0,8 0,7 0,1 Sum 39,9 44,8-4,9 Finansiert slik: Fylkeskommunen 8,2 7,4 0, midler 27,4 32,2-4, midler 3,6 4,5-0,9 Landbruksmidler 0,7 0,7 - Sum 39,9 44,8-4,9 Fylkeskommunen får hvert år midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) gir retningslinjer for bruk av midlene, som skal brukes til regional utvikling. Det gis også årlig kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som skal gå til samme formål ( midler) Tall i mill. kr ,7 34,0 32,1 32,2 27, ,7 6,2 6,2 6,0 3,6 Klyngesamarbeid Næringsklyngen GCE NODE består i dag av rundt 60 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien i Agder. I juni 2014 ble NODE tildelt status som Global Centre of Expertise (GCE) som er et nytt klyngeprogram som skal synliggjøre og styrke næringsklyngene som opererer i det globale markedet. Se for ytterligere informasjon. Det ble avsatt 1,4 mill. kr til formålet i Arena Eyde-nettverket ble stiftet i 2007 og er en samarbeidsorganisasjon for 11 kjernebedrifter i prosessindustrien. I 2009 fikk nettverket Arenastatus. Utover kjernebedriftene er det en rekke andre bedrifter og utviklingsmiljøer som deltar på de ulike aktivitetene i regi av EYDE. Prosessindustrien i Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRI- Agder. Eyde oppnådde ikke status som NCE i Arenaperioden ble avsluttet i Det ble avsatt 0,6 mill. kr til Eyde-nettverket i Se for ytterligere informasjon. Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen besøks-, opplevelses- og kulturnæringen i Agder. Med utgangspunkt i eksisterende gjestestrømmer skal bedriftene styrke egen innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Klyngen består av omlag 100 aktører. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Fylkeskommunen bidro med 0,6 mill. kr til klyngen i Arenaprosjektet avsluttes i 2015, men søker i 2015 om NCE-status. Se for ytterligere informasjon. Nettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som treårig Arena-prosjekt. Arena Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Det ble bevilget 0,3 mill. kr til Digin i Programperioden avsluttes i Innovasjonsselskap og næringshager Lister nyskaping ble etablert i 2009 og bidrar til igangsetting av innovasjonsprosjekter. Fylkeskommunen bevilget 2,2 mill. kr til gjennomføring av næringshageprogrammet og til ulike utviklingsprosjekter i Årsberetning

18 Lindesnesregionen næringshage arbeider med næringsutvikling og bedriftsveiledning, inkludert bistand til å søke økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger og fond. Selskapet har arbeidet med flere regionale utviklingsprosjekt, og fylkeskommunen bevilget 1,1 mill. kr til selskapet i Innoventus AS skal bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet i kristiansandsregionen. Hovedvirksomheten er å gi inkubasjonsbistand tilrettelagt for nye virksomheter og å være pådriver i et attraktivt utviklingsmiljø for kunnskapsintensive virksomheter. Node Inkubator AS ble innfusjonert i Innoventus AS våren Fylkeskommunen bevilget 2,3 mill. kr til disse to selskapene i Bedriftsrettet støtte Innovasjon Norge Agder fikk tildelt kr. 7 mill. kr til bedriftsrettet støtte og etablererstipendordninger fra Vest-Agder fylkeskommune. Videre forvaltet Lindesnesfondet og Listerfondet på vegne av fylkeskommunen totalt 1,6 mill. kr. Reiseliv Vest-Agder fylkeskommune bidrar til å videreutvikle regionen som besøksmål. Målsettingen er å bidra til lønnsom og bærekraftig vekst hos den kommersielle besøksnæringen. I 2014 bidro fylkeskommunen med tilskudd til flere utviklingsprosjekter innen denne sektoren, bl.a. reisemålsutvikling på Knaben, Sørnorsk kystnatur, utvikling av Vest-Agder museet i et markedsperspektiv, Lister regionalpark og ringvirkningsanalyse Sørlandsbadet. I 2014 startet også arbeidet med ny reiselivsstrategi, som del av regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN). Visit Sørlandet er Agders landsdelsselskap, og fylkeskommunene og de fleste av kommunene i Agder er eiere i selskapet. Visit Sørlandet ble etablert våren 2010, og er i dag et selskap med høy kompetanse og kunnskap innen digital kommunikasjon og markedsføring via sosiale medier. Selskapet er også kontraktspartner for Arena USUS. Vest-Agder fylkeskommune tildelte 3 mill. kr til selskapet i Infrastruktur/lokale fortrinn I områder med få innbyggere og marginale markeder skal Vest-Agder fylkeskommune bidra til å styrke fysisk infrastruktur, redusere avstandsulemper, utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. I 2014 ble det brukt 8,2 mill. kr til dette formålet, som kommunene i hovedsak benytter til å tilrettelegge nye næringsarealer. I tillegg ble det gitt tilbud til styrking av nærbutikker og service. Denne innsatsen er nært knyttet til Merkurprogrammet. Landbruk Siden 2010 har Vest-Agder fylkeskommune hatt et delansvar for landbruks- og skogbruksområdet. Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen sette landbruk på den næringspolitiske dagsorden, og bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas, først og fremst gjennom økt andel fornybar energi og styrket jordvern. I Vest-Agder fylkeskommune er det etablert et Landbruksforum, og dette fungerer som rådgivende organ og møteplass for politikere og landbruksnæringen. I 2014 ble det brukt 0,8 mill. kr til formålet. Midlene tildeles søkere ut fra kriteriene rekruttering og kompetanse. Søknader prioriteres av Landbruksforumet. Rekrutterings-tiltakene har god oppslutning og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode. I tillegg har landbruksnæringen, foruten matproduksjon, en viktig rolle for å sikre kulturlandskap, bosetting, matsikkerhet og beredskap i distriktene. Eksportfylke Næringslivet i Vest-Agder preges av høy innovasjonsgrad med mange nyetableringer og høy eksport. Eksportverdien av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer) fra næringslivet i Vest-Agder er høyest i landet. De største eksportfylkene i verdi Tall i mrd. kr Fylke Vest-Agder 29,1 28,6 25,7 25,3 28,8 Telemark 20,9 19,2 16,9 16,1 14,3 Møre og Romsdal 16,5 14,5 15,3 18,3 16,2 Hordaland 15,1 13,8 13,5 14,6 17,1 Rogaland 12,5 13,5 14,6 13,9 13,9 Kilde: SSBs eksportstatistikk 2014 VINN-planen I 2014 ble arbeidet med ny regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping igangsatt (VINN). Formålet er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor. I planprosessen skal det settes overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Tre hovedtemaer trekkes særlig frem i planen: 1) Verdiskaping og næringsutvikling 2) Forskning og utvikling (FoU) 3) Innovasjon i offentlig sektor Som del av planarbeidet skal også to felles strategier for Aust-Agder og Vest-Agder revideres; forsknings- og utviklingsstrategi og felles reiselivsstrategi. Vest-Agder leder den administrative delen av planarbeidet. 20 Årsberetning 2014

19 Planbehandling, stedsutvikling og friluftsliv Gjennom veiledning og behandling av plan- og enkeltsaker knyttet til plan- og bygningsloven er fylkeskommunen opptatt av å bidra til positiv samfunnsutvikling. I denne sammenhengen er god dialog og samarbeid med kommunene avgjørende. Planbehandling Fylkeskommunen utøver en omfattende kvalitetskontroll med arealutviklingen i regionen gjennom behandling av nærmere 950 plan- og enkeltsaker der viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til kulturminnevern, samferdsel, stedsutvikling og friluftsliv ivaretas. Overordnede planer som kommune- og kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Fylkeskommunen har behandlet oppstart av kommuneplanens samfunnsdel for Vennesla kommune og Åseral kommune og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Lyngdal. Det nære samarbeidet om plansaker med Kristiansand kommune fortsatte i En rekke større vei-/samferdselssaker i Vest-Agder er behandlet i løpet av året. Flere av sakene er komplekse og berører tema som arealbruk og stedsutvikling. Stedsutvikling Strategi for bokvalitet og stedsutvikling ble utarbeidet og vedtatt som en konkretisering av Regionplan Agder Strategien gir føringer for fylkeskommunens satsing på by- og tettstedsutvikling. Det gis økonomisk og faglig støtte til bl.a. mulighetsstudier og arkitektfaglig bidrag. Prosjekter som omtales i samarbeidsavtalene prioriteres. I 2014 ble stedsutviklingsprosjektet for Nodeland fulgt opp. Det er utarbeidet forslag til strategi for fylkeskommunens satsing på utvikling og bevaring av de historiske byene, jf. regional planstrategi. Strategien ble sendt på høring i desember. Felles planressurs for Åseral, Audnedal og Hægebostad Nevnte kommuner har fått styrket sin plankapasitet gjennom et delt årsverk, som har fungert siden høsten Fylkeskommunen har arbeidsgiveransvar, men stillingsressursen er plassert i Åseral kommune for å styrke eksisterende fagmiljø. Ressursen er i hovedsak benyttet til større planarbeid. Tilbakemeldingene fra kommunene viser at prosjektet vurderes som svært vellykket. Prosjektet har delvis vært finansiert av LUKmidler, som tar slutt i løpet av I løpet av våren vil kommunene i samarbeid med fylkeskommunen vurdere organisering og finansiering for å kunne opprettholde stillingsressursen. Byggeskikksenteret i Flekkefjord Byggeskikksenteret i Flekkefjord styrker byen som regionsenter. Senteret har god kompetanse på byggeskikk. På sikt skal satsingen gi positive ringvirkninger innen segmenter som næringsliv, reiseliv og utdanningsinstitusjoner. Gjennom tilbud av kurs, seminarer, foredrag og veiledning bidrar senteret til å styrke Vest-Agders posisjon innen fagområder knyttet til byggeskikk. Senteret har blitt en møteplass og det er gitt veiledning og kurs til huseiere om restaurering. I denne sammenhengen er nedslagsfeltet fra Mandal til Stavanger. Byggeskikksenteret har en viktig rolle overfor utdanningsinstitusjoner som videregående skole og universitet. Blant annet samarbeides det med Universitetet i Stavanger, som vil benytte senteret i utdanning av lærere. Byggeskikksenterets stillinger (1,5) er delvis finansiert ved LUK-midler. Friluftsliv Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med tilhørende handlingsplan, gir føringer for fylkeskommunens satsing på friluftsliv. Planen vektlegger lavterskel friluftsliv i nærmiljøet. Særlig viktige målgrupper er barn og unge og lite aktive, men også andre som trenger spesiell tilrettelegging for friluftsliv. I forbindelse med utarbeidelsen av planen har det blitt gjennomført et meget omfattende kartleggingsarbeid knyttet til viktige friluftsområder i fylket. Sportsfiskets år startet i 2014 og videreføres i Det ble inngått et samarbeid med Vest-Agder Jegerog fiskeforening knyttet til sportsfiskeaktiviteter. Hensikten var å fremme interessen og rekrutteringen til sportsfiske. Vest-Agder fylkeskommune har som resten av landets fylker inngått et økonomisk samarbeid med Gjensidigestiftelsen om merking, skilting og gradering av turløyper. I 2014 var det fem søknader hvorav fire oppfylte søkekriteriene. Årsberetning

20 Friluftslivets år arrangeres i 2015, og det er særlig kulturminner som opplevelsesresurs, turstien i nærmiljøet og fritidsfiske som skal vektlegges. I den forbindelse er det etablert ulike samarbeidsprosjekter med Riksantikvaren, frivillige organisasjoner og friluftsråd. Fylkeskommunen bidrar både faglig og økonomisk til ulike friluftslivsprosjekter, til frivillige organisasjoner, interkommunale friluftsråd og kommuner som har friluftslivsprosjekter på dagsorden. I tillegg gis det økonomiske driftstilskudd til friluftsrådene. Fylkeskommunen er delegert ansvaret for Miljødirektoratets midler til friluftsliv og fordeler omlag 3,5 mill. kr til tilretteleggings- og aktivitetstiltak i kommuner, til interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. I 2014 ble det gitt 2,75 mil. kr tilretteleggingstiltak og 0,78 mill. kr til aktivitetstiltak. Vilt- og fiskeforvaltning Vest-Agder fylkeskommunes strategi for arbeidet med vilt- og fiskeforvaltning ble vedtatt i fylkestinget i Denne legger føringer for det videre arbeidet innenfor disse fagområdene. Fylkeskommunens sentrale oppgaver knyttet til vilt- og fiskeforvaltning, er veiledning til kommuner, organisasjoner og private. I 2014 arrangerte Vest-Agder fylkeskommune tre fagsamlinger om tema knyttet til viltforvaltning. I tillegg ble det fordelt 0,3 mill. kr i statlige tilskuddsmidler til ulike vilttiltak i kommunene. I 2014 er det også igangsatt et fellesprosjekt sammen med Aust-Agder og Telemark fylkeskommune for å kartlegge hjortens leveområder og vandringsmønster ved bruk av GPS-halsbånd. Fylkeskommunen har videre gitt tillatelse til utsetting av inntil 2750 ørret i sju forskjellige vann og vassdrag på ulike steder i fylket, samt gitt økonomisk støtte til to fiskekultiveringstiltak. Vannforskriften Fylkeskommunen er vannregionmyndighet for vannregion Agder. I første halvdel av 2014 ble det utarbeidet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med et regionalt tiltaksprogram. Disse planene ble sendt på høring i 2014 i henhold til vannforskriftens frister, etter behandling i fylkesutvalgene i de fire fylkene som inngår i vannregionen (Aust-Agder, Vest-Agder, deler av Telemark og litt av Rogaland). I høringsperioden ble regional høringskonferanse for vannregionen arrangert, og fylkeskommunen var medarrangør i Havkonferansen, i samarbeid med vannregionene Vest-Viken og Glomma. På grunn av endringer i planforslagene skal planene ut på andre gangs høring i Målet er å sende den regionale planen til behandling i kongelig resolusjon innen 1. juli Mer om vannregion Agder finnes på 22 Årsberetning 2014

21 Tannhelse Tannhelsetjenestens hovedmålsettinger for 2014 har vært å gi alle prioriterte pasientgrupper et godt tannhelsetilbud samt videreutvikle organisasjonen med hensyn til effektivitet, arbeidsmiljø og ledelse. Tannhelsetjenesten fikk i 2014 behandlet tilnærmet Tannhelsetjenesten alle planlagte pasienter, fikk i 2014 og behandlet alle fikk det lovpålagte tilnærmet tilbudet alle de planlagte har krav pasienter, på. og alle fikk Det det er behandlet lovpålagte tilbudet flere prioriterte de har krav pasienter på. i 2014 enn Det i er behandlet flere prioriterte pasienter Behandlet i 2014 pasienter enn i A2 = Barn 3-18 år Behandlet pasienter A2 = Barn 3-18 år A2 Alle prioriterte A2 Alle prioriterte Sirdal Hægebostad Byremo/ Åseral Kvinesdal Flekkefjord Farsund Lyngdal Mandal Marnadal Søgne Vennesla Kr.sand sentrum Grim* Randesund*/ Rona Vågsbygd Sum * Tannklinikkene Grim og Randesund ble lagt ned i Det startet opp ny tannklinikk på Rona. Pasientene som er berørt er omfordelt til Sentraltannklinikken og Rona tannklinikk. Tannhelsestatus Gjennom registrering av nye hull, tapte tenner og tenner med fyllinger, det vil si tenner med sykdomserfaring, kalt DMFT, kan man følge utviklingen i tannhelsen og sammenligne med landsgjennomsnittet. Den systematiske registreringen gjøres på 5-, 12- og 18-åringer og rapporteres til Statistisk sentralbyrå. Tannhelsen i 2014 er tilnærmet lik Det er noe forskjell i tannhelsestatus internt i kommuner og mellom kommunene. Ser man på parameteren DMFT ligger Vest-Agder nå lik eller under landsgjennomsnittet for alle grupper. Område/ Alder DMFT=0 5 år 12 år 18 år Kristiansand 82 % 58 % 17 % Lindesnes 80 % 54 % 19 % Lister 81 % 53 % 27 % Vest-Agder 82 % 56 % 20 % Landsgj.snitt * 83 % 56 % 20 % DMFT DMFT DMFT Område 5 år 12 år 18 år Kristiansand 0,6 1,0 4,4 Lindesnes 0,7 1,2 4,4 Lister 0,6 1,1 4,2 Vest-Agder 0,6 1,1 4,4 Landsgj.snitt * 0,7 1,0 4,2 * Landsgjennomsnitt er fra 2013 Øvrige tjenester som er levert av tannhelsetjenesten: Vågsbygd spesialisttannklinikk gir tilbud om oralkirurgisk behandling, og har en tannlege med spesialkompetanse i implantatprotetikk. Det har ikke vært kjeveortoped tilsatt i 2014 (tiltrer i juni 2015). Vågsbygd tannklinikk har eget tannlegeteam som behandler rusmiddelavhengige bosatt i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. For resten av fylket kjøpes tjenesten av private tannleger (dette er under revurdering). Tannbehandling i narkose utføres ved Sørlandet sykehus Kristiansand (SSHF), av tannlege og tannhelsesekretær tilsatt i fylkeskommunen. Tannlege og tannpleier arbeider i tverrfaglig team sammen med Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) på SSHF. Teamet har tett samarbeid med TAKO-senteret som er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander (SMT). Det er opprettet et eget TOO(Traume, Overgrepsutsatt og Odontofobi)-team. Her jobber tannlege og tannhelsesekretær tilsatt i fylkeskommunen sammen med en psykolog. Dette skjer i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør i Arendal. Som eneste fylkeskommune i landet, har tannhelsetjenesten i Vest-Agder et utvidet Årsberetning

22 samarbeid med Barnas hus. En tannlege foretar den nødvendige undersøkelse når det er mistanke om overgrep mot barn og unge. I samarbeid med Kristiansand kommune er det etablert et lavterskeltilbud for pasienter med rusproblemer. Tilbudet er et akuttilbud rettet mot rusavhengige uten rett til gratis tannhelsetilbud. Det gis akutt tannbehandling til innsatte i Kristiansand fengsel. Klinikkene Klinikkene er organisert som egne enheter ledet av klinikkleder med selvstendig personal-, økonomiog faglig ansvar. Det er til sammen 10 klinikkledere og 15 lokasjoner/klinikker. Det er utviklet mål- og virksomhetsplaner for hver klinikk. Det avholdes klinikkledermøter jevnlig gjennom året. Klinikkene i fylket er av ulik størrelse med hensyn til ansatte og pasientgrunnlag. Sykefravær Tannhelsetjenesten har tidligere hatt høyt sykefravær i forhold til resten av ansatte i Vest-Agder fylkeskommune. I løpet av 2014 har det vært jobbet systematisk med å redusere sykefraværet, som er redusert med to prosent i tredje kvartal Bemanning Tannhelsetjenesten hadde i ansatte, en del med fremmedkulturell bakgrunn. Integrering av fremmedkulturelle er ofte en utfordring, men i tannhelsetjenesten går dette stort sett bra, og mangfoldet er med på å utvikle organisasjonen faglig og sosialt. Klinikklederne har hatt fokus på mangfoldsledelse i Det har i løpet av 2014 vært en del endringer i ansatte. Det gjelder alle faggruppene; tannhelsesekretær, tannpleier og tannlege. Det er fortsatt noe vanskelig å få tilsatt kvalifiserte personer, spesielt vest i fylket. Regionsamarbeid Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør (TKS) ble etablert som et IKS i 2009 mellom fylkene Austog Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. Kompetansesenteret skal være pådriver i arbeidet med desentralisert spesialistbehandling, etterutdanning, forskning og rådgivning. Folkehelsearbeid inngår også i senterets strategiplan, er eneste kompetansesenter med mandat for folkehelse i Norge. Hver fylkeskommune gir årlig tilskudd på 0,7 mill. kr, som sammen med statlige midler er med på å drifte senteret. Folkehelsearbeid Gjennom folkehelsearbeidet arbeides det systematisk med tiltak for å gjøre tannhelsen bedre. God tannhelse er en del av målet i Regionplan Agder Det gode liv. 24 Årsberetning 2014

23 Et viktig tiltak har vært å øke og utvikle det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant de prioriterte gruppene. Dette gjøres ved et forpliktende tverrsektorielt samarbeid forankret i plansystemer og kompetanseoppbygging. Ved å ha et folkehelseperspektiv på alle faglige områder i tannhelsetjenesten, nås større deler av befolkningen. Dermed får man en repetisjonseffekt som er viktig på området. Samarbeidsavtaler med kommunene er utarbeidet, og omfatter helsestasjon, barnevernstjenester, pleieog omsorgstjenesten og psykisk utviklingshemmende. Disse blir fulgt opp med årlige samarbeidsmøter for å ivareta og følge opp brukerne. Det har vært gjennomført åpen dag for treåringer på enkelte klinikker. Samtidig er det utviklet tiltak rettet mot andre klasse og åttende klasse, som gjennomføres i de områder tannhelsen ligger under gjennom snittet i fylket. Samarbeid med privat sektor Tannhelsetjenesten samarbeider godt med privatpraktiserende tannleger i fylket. I samarbeid med VATF (Vest-Agder Tannlegeforening) utarbeides det en årlig kurspakke som ledd i kompetanseheving for ansatte. For behandling av gruppen rusmiddelavhengige i vestdelen av fylket, kjøpes tjenester av private tannleger. Tannlegevakt Tannlegevakten i Kristiansand organiseres og drives av fylkeskommunen. Tannlegevakten er åpen mellom kl. 11 og 13 på lørdager og søndager, samt helligdager. Både private og offentlig ansatte bidrar. Tannlegevakten er ikke selvfinansierende, og utgiftene beløper seg til 1,5 mill. kr per år. I 2014 flyttet tannlegevakten inn i nye brakkelokaler ved siden av legevakten. Kommende utfordringer Det er forventet økt befolkningsvekst i hele Vest-Agder. En ser også en at pasientgruppene endres ved at det blir flere og mer krevende pasienter. Fra 2015 er Tannhelsetjenesteloven endret, og det blir krav om å føre eget regnskap for betalende pasienter for å unngå ulovlig kryss-subsidiering. Det er krav til overskudd i behandlingen av betalende pasienter. Dette kan få konsekvenser for hvordan tannhelsetjenesten i Vest-Agder skal jobbe i årene fremover. Som følge av bedre privat tannlegedekning, er det svært vanskelig å rekruttere voksne betalende pasienter, selv om det jobbes systematisk med dette. SSHF vil fra 2015 ta betalt for narkosetjenester til pasienter som behandles av tannlege på sykehuset. Beløpene er ikke fastsatt. Årsberetning