VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSBERETNING

Transkript

1 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSBERETNING 2013

2 Bildeomslag: Vest-Agder fylkeskommune har gjennom Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet visjon om at det skal skapes begeistring og engasjement for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den nye BMX-løypa på Hånes i Kristiansand er et viktig bidrag. Fylkeskommunen har gitt kr i spillemidler til prosjektet. Foto: Kristoffer H. Kippernes/TERRENGSYKKEL

3 Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune...5 Viktige hendelser En viktig regional stemme...7 Folkestyret i sterkt fokus i KLIMA: Høye mål lave utslipp...10 DET GODE LIVET: Agder for alle...14 Samhandling og regional utvikling...15 Næringsutvikling...18 Planbehandling og stedsutvikling...20 Tannhelse...22 UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap...24 Videregående opplæring...25 Gjennomføring...26 Læringsutbytte...30 Læringsmiljø...31 Ledelse og kompetansemål...34 Presentasjon av skolene...36 Investeringer i skolebygg...49 KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene...50 Nasjonal transportplan (NTP)...51 Kollektivtrafikk...52 Fylkesveier...55 Investeringsprosjekter på fylkesvei...58 KULTUR: Opplevelser for livet...60 Kulturarv...63 Det står mennesker bak resultatene...66 Økonomisk analyse...69 Sunn økonomi, med nøkternt resultat...70 Økonomiske hovedoversikter...78 Fylkestingets medlemmer...86

4 A U S T - A G D E R R O G A L A N D SIRDAL ÅSERAL KVINESDAL HÆGEBOSTAD Arealfordeling Vest-Agder AUDNEDAL FLEKKEFJORD VENNESLA 52 % skog 33 % fjell 1 % tettsteder 8 % ferskvann 4 % myr 2 % jordbruk FARSUND LYNGDAL SONGDALEN MARNARDAL LINDESNES SØGNE MANDAL KRISTIANSAND Kilde: SSB/Statens kartverk Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7276,4 km². Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var på (økning på 1,2% fra 2013). Les mer om Vest-Agder Kortversjon av Regionplan Agder 2020 Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkes tinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med rundt 1580 ansatte. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunns planlegging mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: 4 Årsberetning 2013

5 Fakta om Vest-Agder fylkeskommune ØKONOMI Tall i mill. kr Netto driftsinntekter , ,6 Netto driftsutgifter 1 819, ,8 Brutto driftsresultat -225,8-185,9 ekskl. avskrivninger Netto driftsresultat -135,6-98,3 Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) -50,2-51,5 Driftsutgifter fordeling på rammeområder: Folkevalgte, styrings - og 18,7 17,6 kontrollorgan Utdanning 1 083,4 1030,2 Tannhelse 88,2 84,9 Regional 192,8 175,3 Fylkesvei 221,1 214,5 Kollektivtrafikk 200,2 193,7 Sentraladm, stabsenheter og fellestjenester 118,6 146,6 Netto finans (renter- og avdrag) 90,3 87,5 Lånegjeld 1 338, ,0 Lånegjeld per innbygger i kr Investeringer 498,2 638,2 NØKKELTALL Antall elever i vgs. per Antall lærekontrakter per Nye lærekontrakter Andel fullført/bestått i vgo. (1 år) 77,2 77,0 Antall km fylkesvei Antall km gang- og sykkelvei Antall passasjerer kollektivt Antall passasjerer ferjer Antall pasienter - tannhelse Energibruk skolebygg i GWh 17,5 17,7 PERSONAL Antall årsverk Antall ansatte Fordelt på tjenesteområder Sentraladm.stab/fellestjenester Tannhelse Videregående opplæring Fordelt på kjønn % andel kvinner 57,3 57,3 % andel menn 42,7 42,7 Fordeling lederstillinger % antall kvinner 45,6 47,2 % antall menn 54,4 52,8 Fordeling deltid % antall kvinner 72,7 71,5 % antall menn 27,3 28,5 % sykefravær 6,0 5,4 Driftsutgifter per rammeområde Brutto- og netto driftresultat Tall i mill. kr. Politisk 1 % Utdanning 56,1 % Tannhelse 4,6 % Regional 10.0 % Fylkesvei 11,4 % Kollektivtrafikk 10,4 % Adm./stab 6,6 % Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årsberetning

6 Viktige hendelser i 2013 Stemmerettsjubileet diverse markeringer (mars 2013) Fv 303 Kuliaveien gjenåpning av Kuliaveien etter utbedring (juni 2013) Camilla Collet 200 år / Kvinnekonferanse (september 2013) Ungdommens fylkesting etablering (november 2013) Samarbeidsavtale med Kristiansand kommune den siste avtalen i fylket ble vedtatt i fylkestinget her representert ved ordfører Arvid Grundekjøn og fylkesordfører Terje Damman (desember 2013) Vest-Agder nr. to på skolebidrag NTNU sin forskningsrapport på skolekvalitet (2013) 6 Årsberetning 2013

7 På tross av gledelige skoleresultater er det fortsatt avgjørende å øke gjennomføringen blant ungdom, i tillegg til å sørge for at flere voksne tar videregående opplæring. Vi registrer fremgang når det gjelder gjennomføring, men fremdeles er det rom for forbedringer. Kristin Tofte Andresen, fylkesrådmann En viktig regional stemme! Etter valget i 2013 overtok jeg som fylkesrådmann, da Tine Sundtoft ble utnevnt til klima og miljøminister. Det er svært positivt for Agder å ha et medlem av regjeringen som kjenner landsdelen så godt som Tine gjør. Siden klima og miljø et av de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020, er det spesielt aktuelt for oss at nettopp Tine Sundtoft er med å utforme den nasjonale politikken på dette området har vært et år med fokus på hva Agder har bidratt med i historisk sammenheng og frem til i dag. Vi har markert 100-års jubileet for kvinners stemmerett og Vest-Agder har vært svært synlig i denne markeringen. Medvirkning og deltagelse er avgjørende for å gi alle i regionen en stemme, og i november 2013 opprettet vi Ungdommens fylkesting. Nå har alle aldersgrupper mulighet til å utøve innflytelse over Vest-Agders og regionens utvikling. Skal vi lykkes med samfunnsoppdraget vårt og utvikle landsdelen slik at den blir attraktiv å bo og arbeide i for nåværende og fremtidige generasjoner, må vi våge å skape og å ta i bruk de muligheter regionen har. Skolebidraget vårt er svært viktig for regionen. En undersøkelse fra NTNU viser at vi leverer høy kvalitet i skolene på Agder. Vi er faktisk best i landet på å få elevene gjennom utdanningsløpet. Det undersøkelsen ikke sier noe om er at vi, i tillegg til å være best på gjennomføring, også tar inn flest elever. Det jobbes utrolig bra i skolene våre og jeg vil derfor sende rosen videre til alle de som gjør jobben i det daglige. Vest-Agder skiller seg også positivt ut ved at vi er flinke til å tilby læreplasser. Behovet er imidlertid fortsatt stort og økningen i antallet offentlige læreplasser er noe vi vektlegger i samarbeidsavtalene med kommunene. Som skoleeier har vi et ansvar for både å gi et godt tilbud til elevene, og samtidig sørge for gode rammer for våre ansatte. Derfor er det gledelig at vi i 2013 fikk fart på utbyggingen av Mandal videregående skole. Nå ser vi frem til å ta i mot både ansatte og elever i et nytt og moderne skolebygg ved skolestart høsten Innovasjon er kanskje et moteord, men bak ligger den enkeltes evne til å tenke "ut av boksen" og arbeide smartere. I Vest-Agder fylkeskommune har vi fokus på at samfunnsoppdraget vårt realiseres gjennom kompetente medarbeidere, godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse, god samhandling internt og vår evne og vilje til å samarbeide med kommunene, næringslivet og andre eksterne aktører. Og til å tenke nytt. Godt forankret i Regionplan Agder 2020 jobber vi med målene våre over tid, gjennom fokus på kvalitet og gjennom samarbeid som legges merke til langt utover regionen. I 2013 har vi fått på plass samarbeidsavtale med alle kommunene i Vest-Agder. Avtalene inneholder målsettinger, forpliktelser og prosesser, noe som tydeliggjør forventinger og roller i det regionale arbeidet. Når alle vet hva de skal gjøre, er det lettere og nå felles mål. Vi tenker også nytt på andre områder. I 2013 ble vår pedagogisk-psykologiske tjeneste (PP-tjenesten) ISO-sertifisert, som den første i landet. Hensikten er å gi elever som trenger det et bedre tilbud. Nå jobbes det med tilsvarende sertifisering andre steder i organisasjonen vår. Når vi i 2013 fikk ferdig planprogrammet for LIM-planen (likestilling inkludering og mangfold), ble også det lagt merke til. Det å bruke plan- og bygningslovens rammer på en "myk" plan er svært uvanlig, men likevel viktig for å sikre god forankring for planen som skal jobbes fram i Vi tar i bruk verktøy på en ny måte og skaper klima for innovasjon i egne rekker blir et år i demokratiets og grunnlovens tegn. Vi vil fortsette å jobbe for å være en tydelig stemme og en drivkraft for utvikling gjennom å forvalte om lag 2 mrd. kr årlig på en klok måte, til beste for regionen. Årsberetning

8 Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder Folkestyret i sterkt fokus i 2013 Året 2013 har vært et år hvor folkestyret, som en av fylkeskommunens tre kjerneverdier, har blitt behørig markert. Stemmerettsjubileet, Stortingsvalget og etableringen av Ungdommens fylkesting i Vest-Agder er eksempler på dette. Vest-Agder fylkeskommune påtok seg en sentral rolle i gjennomføringen av Stemmerettsjubileet i Sammen med fylkesmannen og kommuner i fylket etablerte fylkeskommunen en felles komité som bidro med økonomiske midler til både komiteens arbeid og til arrangementer. Den nasjonale feståpningen av Stemmerettsjubileet 8. mars i Kilden teater- og konserthus ble betegnet av regjeringen som et av de viktigste arrangementene i jubileumsåret. Sammen med over 100 arrangementer knyttet til jubileet i Vest-Agder i løpet av 2013, er vi det fylket i landet som har hatt høyest aktivitet. I 2013 har Vest-Agder fylkeskommune også vært med i et prosjekt om deltakelse og demokrati i forbindelse med Camilla Collett 200 år og Stemmerettsjubileet. Deler av prosjektet har vært fagkonferanser og møteplasser der deltakerne, som fortrinnsvis er kvinner med ulik etnisk bakgrunn, har blitt invitert for å sette deltakelse, medvirkning og demokrati på dagsorden. Stortingsvalget 2013 medførte tre forhold som må fremheves. Agder er igjen representert i regjeringen og det er gledelig at vår fylkesrådmann Tine Sundtoft ble utnevnt til den svært viktige statsrådsposisjonen som Klima- og miljøminister. Det er svært positivt 8 Årsberetning 2013

9 All fylkeskommunal virksomhet skal kjennetegnes av følgende tre kjerneverdier: folkestyre, kompetanse og samarbeid. for vår landsdel å ha et medlem av regjeringen som kjenner landsdelen så godt som hun gjør og som er politikkutformeren på ett av Regionplan Agder 2020 sine fem hovedsatsingsområder. Vi kan også glede oss over at valgdeltakelsen er oppadgående. Ved høstens valg var fremmøteprosenten i fylket på 77,7 pst. Vi må tilbake til forrige århundre for å finne høyere deltakelse i Vest-Agder ved et stortingsvalg. I januar kunne jeg ønske fylkesutvalgsrepresentantene fra begge Agder-fylkene og Telemark velkommen til et felles møte i Kristiansand. På dagsorden sto universitetsutvikling, vei, jernbane, reiseliv og såkornsfond. Min kollega Terje Riis-Johansen signaliserte i møtet at han ser for seg mer samarbeid mellom Agder-fylkene og Telemark i årene som kommer. Når det gjelder folkestyre har vi også allerede begynt å forberede oss på at 17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. Fylkesutvalget bevilget 0,25 mill. kr til arbeidet med Grunnlovsjubileet i Vest-Agder. Vi er også i denne sammenheng en sentral samarbeidspartner i en komite som skal sørge for gjennomføringen av Grunnlovsjubileet Den 4. november ble Ungdommens fylkesting opprettet, og vil være med å øke de unges samfunnsengasjement og å være en stimulans til senere politisk engasjement. Det første møtet viste at det ikke er mangel på saker ungdommen ønsker å sette søkelys på. Det lover godt. Ungdommens fylkesting vil være fylkeskommunens rådgivende organ i saker som gjelder barn og unge. Fylkeseldrerådet er tilsvarende organ for denne aldersgruppen og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ivaretar interessen for de av våre innbyggere som har ulike funksjonshemminger. Nå har alle innbyggerne i Vest-Agder en regional kanal hvor de kan utøve innflytelse over Vest-Agders og Sørlandets utvikling. Jeg håper den gode utviklingen av folkestyret fortsetter i Årsberetning

10 Klima Høye mål - lave utslipp Bergeløypa 12 Årsberetning 2013

11 Mål for 2020: Agder har posisjonert seg som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. Tiltak i egen virksomhet Vest-Agder fylkeskommune gjennomfører kontinuerlig tiltak i egen virksomhet som oppfølging av egne energi- og klimamål. I 2013 har det vært satset på samhandlingsverktøyet Lync, med potensial for blant annet reduksjon av reiseaktivitet. Videre har man foretatt oppgradering av skolenes sentrale driftskontrollanlegg (SD-anlegg), eksisterende ventilasjonsanlegg, vannbårne varmeanlegg og automatisering av lysstyring. I tillegg gjennomføres årlige utskiftninger av vinduer og dører med mye varmetap, og som er eldre enn 30 år. Kontinuerlig oppfølging er viktig for en energiriktig drift i både eksisterende og nye anlegg. Energieffektivisering i fylkeskommunen budsjetteres årlig med 1,5 mill. kr, som også i 2013 inkluderte engasjement av prosjektleder. Status og målsetting for 2020 er vist i tabellen under. Energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) Spesifikt energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) Klimagassutslipp i egen virksomhet (ikke-temperaturkorrigert*) Enhet Mål 2020 GWh 18,09 18,29 17,60 17,51 17,71 17,08 kwh/m tonn CO2-eqv % reduksjon ref (120 kwh/m2) 20% reduksjon ref (1 653 tonn CO2 eqv) Kilder: Energiregnskap jan. 2013, Klimagassregnskap jan GWh = kwh *Temperaturkorrigering er et verktøy som tar hensyn til fyringsbehov (antall graddager per år) Energibruken i skolebyggene er på nedadgående. Målet er at snittet i skolebyggene i 2020 har en temperaturkorrigert energibruk på 120 kwh/ m², og nedgangen siden 2008 er på 11 pst. Energieffektiviseringstiltak fører til redusert energibruk, mens økning i skoleareal samt oppgradering av ventilasjon ved noen skoler kan føre til økning. Klimagassutslippene har økt med 10 pst. i perioden. Reduksjonen i klimagassutslipp i 2012 skyldes redusert reiseaktivitet i tjenestereiser, samt reduksjon i oljeforbruk i forhold til året før. Offentlige anskaffelser Vest-Agder fylkeskommune har i 2013 videreført knutepunktprosjektet Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i et nytt kompetansehevingsprosjekt for innkjøp. I 2013 ble det arrangert to seminarer med temaet: Endringer i forskriften og hvilke Årsberetning

12 Som en del av GPS-prosjektet er noen villrein utstyrt med kamera. Fylkeskommunen gir tilskudd til prosjektet. Datainnsamlingen og bearbeidelsen foregår av forsker Olav Strand ved NINA. 14 Årsberetning 2013

13 konsekvenser det har for oss. Kompetansehevingsprosjektet vil arrangere kurs for offentlig innkjøpere på Agder, og prosjektet vil ha fokus på hele innkjøpsfaget, deriblant miljøkriterier. Fylkeskommunen har i 2013 satt miljøkriterier i blant annet følgende anskaffelser: Entreprenørtjenester Renovasjon Persontransporttjenester Fjernvarme IT Frisørmateriell og hårprodukter Kunnskap og formidling Skole er en viktig formidlingsarena for informasjon og diskusjon om temaer som klimapolitikk, klimaendringer og lavutslippssamfunnet. Fylkeskommunen videreførte i 2013: Støtte til prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående skole med gratis læremidler og på nettsiden ligger det fagstoff om blant annet klima fritt tilgjengelig. Samarbeidet med Lektor2-ordning, som er et nasjonalt prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Prosjektet gir skolene mulighet til å etablere samarbeid med industri og annet arbeidsliv. Samlinger i et internt realfagsforum for lærere med fokus på fagene matematikk, naturfag og teknologi (MNT-forum). Tema på samlingene har variert, og det er benyttet både intern og ekstern kompetanse til faglige presentasjoner. Informasjon til skolene om nasjonale tilbud om kurs og undervisningsressurser Regionalt samarbeid Alt regionalt klimaarbeid er bygd på klimamålsettingene i Regionplan Agder Klima er en av fem målsettinger identifisert i planen, og er derfor et prioritert område for Vest-Agder fylkeskommune. Arbeidsoppgavene er innenfor følgende områder: 1. Prosjektet Norge som grønt batteri 2. Fellestiltak med Aust-Agder fylkeskommune gjennom Regionalt utviklingsprogram (RUP) 3. Arbeid knyttet til regionplanens klimagruppe 4. Satsinger i regi av Vest-Agder fylkeskommune 5. Vest-Agder fylkeskommunes uttalelser til konsesjonssøknader og til nasjonal klima- og energipolitikk I mai 2013 bevilget Vest-Agder fylkeskommune en halv stilling til drift og ledelse av prosjekt Norge som grønt batteri, som er blitt styrt av en politisk samordningsgruppe (PSG). Målsettingene har vært å drive politisk påvirkning for endring av nasjonale rammevilkår. Det har blant annet blitt gjennomført et eget arrangement under Arendalsuka. Videre er det blitt utformet innspill til partier, regjering og ulike samarbeidspartnere. Det har også blitt holdt foredrag, gjennomført møter og skrevet leserinnlegg om temaet. Regionalt utviklingsprogram (RUP) arbeidet i 2013 med følgende fellestiltak med Aust-Agder fylkeskommune: Agder Wood er et fellesprosjekt mellom Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Agder Wood har i 2013 avholdt kurs og samlinger samt bidratt med rådgiving innenfor utvikling av bærekraftige bygg på Agder (se Oljefri er et prosjekt i regi av Naturvernforbundet med mål å skifte ut oljefyring med andre mer klimavennlige energibærere på Agder. Det er et treårig prosjekt som hadde oppstart i Ventus Offshore har som målsetting å gi bedrifter fra Sørlandet mulighet til å få oppgaver knyttet til utbyggingen av offshore vindkraft primært i EU. Vest-Agder fylkeskommune er tillagt gjennomføringsansvaret, og bedriftene har vært positive til prosjektet. Klimapartnere er et offentlig-privat nettverk på Agder som jobber for å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i regionen (se Oppfølging av tidligere bevilgninger til oppbygging av hurtigladeinfrastruktur. I 2013 ble det bygd ut stasjoner for hurtiglading i Kristiansand, Flekkefjord og Mandal. Regionplan Agder 2020s Klimagruppe arbeider med oppfølging av Regionplan Agder Det ble høsten 2013 gjennomført et klimaverksted for Politisk samordningsgruppe (PSG) der temaene elbil, klimavennlige innkjøp, solenergi og klima versus miljø ble tatt opp til diskusjon. Egne satsinger i regi av Vest-Agder fylkeskommune som ble jobbet med i 2013 var: Karbotermisk senter Lister pakken el Spillvarme-prosjekt (industri) Fornybar-gruppa (Sirdal) Forvaltningsarbeid innenfor klimaarbeid er knyttet til uttalelser om energiinvesteringer. Sakene som ble behandlet i 2013 var blant annet: Utbygging av fornybar kraft (vannkraft, små-/ minikraft, vindkraft) Nettutbygginger/oppgraderinger/traseer (kabler, sentral-, regional-, og lokalnett) Trafoer, strømforsyningssystemer mv. Årsberetning Bildetekst

14 Mål for 2020: Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. SMS-prosjektet - Tangen, Kristiansand 14 Årsberetning 2013

15 Det gode livet- AGDER FOR ALLE Samhandling og regional utvikling Fylkeskommunen er avhengig av et godt samarbeid med kommunene for å være en drivkraft for regional utvikling. Et av de viktigste verktøyene i dette arbeidet er samarbeidsavtalene mellom den enkelte kommune og fylkeskommunen. Ved utgangen av 2013 har fylkeskommunen vedtatt avtaler med samtlige kommuner i fylket. Den siste avtalen med Kristiansand kommune ble behandlet i fylkestinget i desember. Bystyret i Kristiansand skal behandle avtalen i februar Noen av de eldste avtalene skal nå reforhandles, og i 2014 vil fokus være på disse. Samarbeidsavtalene er viktige for måloppnåelse i arbeidet med oppfølging av Regionplan Agder Gjennom felles satsing og prioriteringer muliggjøres gode resultater. I tråd med satsingen på utdanning, har de nyeste avtalene et sterkt fokus på et helhetlig utdanningsløp, frafallsproblematikk og behov for læreplasser i offentlig regi. Oppfølging av Regionplan Agder 2020 Arbeidet med oppfølging av regionplanen videreføres i henhold til vedtatt handlingsprogram for perioden Politisk samordningsgruppe (PSG) har i 2013 gjennomført fem møter. Fylkespolitiker Toril Runden er nestleder for gruppen. Arbeidet med Grønt batteri videreføres, i tillegg til at det er gjennomført et politisk verksted for å peke ut retning på klimaområdet. Arbeidet med å realisere 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet konkretiseres gjennom at PSG anbefaler hele regionen å slutte seg til Agdermodellen for likestilling. Modellen skal bidra til å styrke likestillingsintegrering i offentlig sektor, samt bidra til å mobilisere for økt kvinneandel i kommunestyrene på Agder. Det administrative oppfølgingsarbeidet ble fulgt opp i rådmannsgruppen under ledelse av fylkesrådmann Tine Sundtoft frem til hun ble statsråd. Arbeidet følges opp gjennom etablerte faggrupper. Faggruppe utdanning ledes av fylkesutdanningssjef Arly Hauge. Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap I samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune har Vest-Agder fylkeskommune et regionalt utviklingsprogram for Agder (RUP Agder). Gjennom RUP Agder legges rammene for et omfattende samarbeid innen distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til satsinger. For RUP Agder 2013 var det kommet inn over 100 innspill fra mer enn 40 aktører fra privat og offentlig sektor. I 2013 var det satt av 45,35 mill. kr i RUP Agder, hvorav Vest-Agders andel var på 26,14 mill. kr. RUP Agder følger samme fem hovedmål som Regionplan Agder 2020, og i 2013 var det en særlig satsing innen området utdanning. Totalt 33 mill. kr av totalrammen ble brukt til tiltak og prosjekter innen området. Den største enkeltsatsingen var Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) hvor det ble bevilget 5,3 mill. kr. Andre større satsinger var Vitensenter Sørlandet, Visit Sørlandet, Norwegian Centre of Expertise NODE, Coventure AS, Innoventus AS og Teknova. Årsberetning

16 10-årssatsingen for likestilling på Agder - likestilling som regional kraft 2013 var det første hele året av prosjektet Likestilling som regional kraft, som startet opp i oktober Hovedmålsettingen for 10-årssatsingen er god kjønnsbalanse i arbeidslivet på Agder. Fra 2012 er mandatet utvidet til å gjelde alle diskrimineringsgrunnlag, selv om kjønn fortsatt har høy prioritet. I prosjektet har det blitt jobbet for at verktøyene fra Fritt valg skal nå ut til så mange som mulig, og det er hyggelig at verktøyene er etterspurt både i vår egen landsdel og ellers i landet. I samarbeid med Kristiansand kommune har fylkeskommunen arrangert kurs for barnehagene i kommunen. Det er i 2013 opprettet et opplæringsteam, som skal tilby barnehager i landsdelen kurs i å integrere likestillingsperspektiv i sitt pedagogiske arbeid. Det forventes at teamet er operativt høsten Det er igangsatt et regionalt forprosjekt som tar sikte på å jobbe mot en nasjonal standard for likestilling i arbeidslivet. I 2013 knyttet prosjektet til seg FAFO (fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon) som ressurs, og prosjektgruppen inngikk avtaler med offentlige og private virksomheter på Agder, deriblant Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen var også representert i programkomiteen for den store likestillingskonferansen ved Universitetet i Agder (UiA) i november. Fylkesordfører Terje Damman åpnet konferansen, og tydeliggjorde hvordan likestilling er et sentralt felt for fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør. LIM-planen Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Arbeidet med LIM-planen startet opp i 2013, og planprogrammet ble fastsatt av fylkestingene i Austog Vest-Agder i desember. Planarbeidet er et samarbeid mellom de to fylkene, og ledes av Vest-Agder fylkeskommune. Agder går nye veier ved å utarbeide en bred likestillingsplan etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det er bestemt fem plantemaer: demokratisk deltakelse, utdanning, arbeidsliv, likeverdige offentlige tjenester og vern mot trakassering og vold. Planprogrammet legger vekt på at kommunene og berørte organisasjoner må medvirke i arbeidet med LIM-planen, og at det må settes tydelige utviklingsmål innen hvert plantema. Statistikk- og analyseportal for Agder I løpet av 2013 ble Statistikk- og analyseportalen for Agder (SAPA) lansert på nettsidene til Regionplan Agder Første halvår ble SAPA publisert som en testversjon hvor innholdet kontinuerlig ble utviklet og forbedret. I juli ble SAPA presentert i regionplanens første nyhetsbrev Regionplannytt. Fra og med august ble SAPA brukt aktivt i presentasjoner, seminarer og kurs på Agder. I tillegg har prosjektet i stor grad vektlagt å få opp bruken av SAPA blant kommunene på Agder. Det har derfor blitt kjørt flere kurs med innføring i praktisk bruk av SAPA. Det er et mål å nå ut til alle kommunene på Agder med kurs. Statistikkgrunnlaget i SAPA er i dag på over 200 indikatorer, men vil utvikles og forbedres ytterligere etter behov, ved ny tilgjengelig statistikk og etter tilbakemeldinger fra brukerne. Strategisk folkehelsearbeid I 2013 har fylkeskommunen prioritert arbeidet med å justere strategi og arbeidsmetodikk for eget folkehelsearbeid i tråd med nytt lovverk. I desember ble strategidokumentet Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune vedtatt i fylkesutvalget. Fylkeskommunen deltar sammen med Aust-Agder fylkeskommune og UiA i et nyskapende kompetanseprogram om folkehelse og nærmiljøkvaliteter. Utprøvingsprogrammet gjennomføres høsten 2013 og våren 2014 som et kompetansebyggende etterutdanningstilbud bygd opp rundt seminarer, prosjektarbeid og veiledning i seks kommuner. Fylkeskommunene forvalter tilskuddsordningen Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. I 2013 var tilskudd til fordeling om lag 1 mill. kr. Oppfølging og saksbehandling er flyttet fra seksjon for strategi og utvikling til kulturseksjonen. Hensikten har vært å se flere tilskuddsordninger under ett; kulturmidler, integreringsmidler, midler til frivillige organisasjoner og til barn og unge. I 2013 var det i Regionalt utviklingsprogram for Agder (RUP) satt av 1 mill. kr til felles folkehelsetiltak. Midlene ble disponert slik: Regional konferanse: Gode steder gode liv. Videreutvikling av kommunale frisklivssentraler på Agder som gir et tilbud innenfor fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse, familietiltak og røykeslutt. Midlene er utbetalt i sammenheng med statlige midler til formålet. Fullføring av forskningsprosjektet Fit for fødsel. Studien kartlegger effekten av næringsveiledning og trening i gruppe rettet mot førstegangsfødende kvinner fra et utvalg kommuner i Agder. Videreføring av studien Aktiv ungdom med overskudd rettet mot elever i første trinn på videregående skoler på Agder. Midlene er ikke utbetalt og foreslås overført til neste år til satsing innen toppidrett. SMS-prosjektet Ved utgangen av 2013 ble Interreg-prosjektet SMS (Stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) avsluttet. Fylkeskommunen har vært norsk 16 Årsberetning 2013

17 prosjekteier og Kristiansand kommune har vært lokal samarbeidspartner i perioden Søkelyset har vært rettet mot hvordan man gjennom en bevisst areal- og samfunnsplanlegging kan bidra til å utvikle steder der folk kan leve gode og helsefremmende liv. Fokus i SMS-prosjektet har vært det enkle friluftslivet i nærmiljøet og verktøyet Urbant friluftsliv. Elve- og strandpromenaden i Kristiansand sentrum har fått møteplasser og økt hverdagsaktivitet hele året. For å finne frem til tiltak og løsninger som sammenfaller med innbyggernes ønsker, interesser og behov har det blitt gjennomført medvirkningsprosesser. Innspillene har bidratt til å fremme mulighetsbilder som kommunen tar inn i det videre arbeid med utviklingen av områdene. Flere tiltak er allerede gjennomført. Planverktøyet fra SMS-prosjektet er web-basert, og markedsføres til kommuner i Vest-Agder, fylkeskommuner og andre interesserte. I juni 2013 mottok Kristiansand kommune prisen Nordic Green Space Award for Strandpromenaden. Dommerkomiteen løftet fram SMS-prosjektets arbeid med innbyggermedvirkning i utviklingen av promenaden i sin begrunnelse. Under Open Days i Brussel i oktober 2013 avholdt SMS-prosjektet et arrangement på Norway House der det var tilhørere fra flere nasjoner. Prosjektledelsen har også hatt innlegg på flere konferanser, eksempelvis i forbindelse med politisk toppmøte i Framtidens byer i Oslo i november Fylkeskommunen spilte en viktig rolle da Kristiansand kommune ble inkludert i Miljødirektoratets nærmiljøsatsing. Direktoratet bevilger betydelige midler til prosjektet. Helsedirektoratet og Miljødirektoratet har i løpet av prosjektperioden også bevilget midler til fysisk lavterskelaktivitet. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner satte i gang arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder ved slutten av Planen er en oppfølging og konkretisering av Regionplan Agder Formålet med planen er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling for økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon. Planprogrammet er under utarbeiding og skal legges ut på høring våren Selve planarbeidet pågår til sommeren Som en del av denne planen skal både Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder og Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder revideres. Oppfølging av internasjonal strategi Fylkeskommunen har også i 2013 hatt stor aktivitet på det internasjonale området både hjemme og ute. I august ble det etablert en internasjonal gruppe i Vest-Agder fylkeskommune. Formålet med gruppen er å øke medarbeidernes bevissthet og kompetanse, styrke koordinering og forankring, bidra til mer effektiv ressursutnyttelse, gi innspill til prioritering av fylkeskommunens internasjonale aktiviteter og støtte gjennomføringen av Agders internasjonale strategi. Fylkeskommunen leder Agders internasjonale fagråd i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Fagrådet har som oppgave å støtte gjennomføringen av Agders internasjonale strategi og består av representanter for fylkeskommunene, Kristiansand og Arendal kommuner, UiA, Innovasjon Norge, Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge og Norges forskningsråd. Fylkeskommunen har deltatt i CPMR (Conference of Peripheral and Maritime Regions) Nordsjøkommisjonen, samt videreført deltakelsen i det østersjøpolitiske nettverket BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation). Vest-Agder fylkeskommune har representert Agderfylkene i den nasjonale koordineringskomiteen for Interreg B- og C-programmene sammen med andre landsdelsutvalg under ledelse av Kommunal- og regionaldepartementet. Internasjonal koordinator er også nasjonalt kontaktpunkt for Interreg IVC og er medlem av programmets overvåkningskomite og av komiteen for forberedelse av nytt program fra Fylkesvaraordføreren er fast medlem av overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund- Kattegat-Skagerrak (ØKS)-programmet. Fylkeskommunen har videre deltatt i arbeidet med å utvikle nytt ØKS-program for Årsberetning

18 Næringsutvikling For å øke veksten i folketallet og tiltrekke ny kompetanse til regionen, kan fylkeskommunen med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020 tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling og økt verdiskaping. Næringsutviklingsmidler ble i 2013 anvendt på følgende strategier: Tall i mill. kr Strategier 2013 Endring fra 2012 Nyskaping 15,2-0,8 % Kompetanseutvikling 8,2-1,1 % Kommunikasjon 3,4-0,5 % Internasjonalisering 0,4-1,3 % Reiseliv 5,2 0,1 % Infrastruktur/lokale fortrinn 7,0-0,7 % Energi 3,6 1,8 % Sum 44,8-2,5 % Finansiert slik: Fylkeskommunen 7, midler 32, midler 4,5 Landbruksmidler 0,7 Sum 44,8 Anvendte midler vil avvike fra regnskap da utbetaling ikke nødvendigvis skjer samme år. Fylkeskommunen får hvert år midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gir retningslinjer for bruk av midlene, som skal brukes til regional utvikling. Tall i mill. kr ,7 32,7 34,07 32,1 32,2 Fylkeskommunen får også tildelt midler til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift kapittel 551 post 61. Eksportfylke Vest-Agders næringsliv preges av høy innovasjonsgrad med mange nyetableringer og høy eksport. Eksportverdien av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer) fra næringslivet i Vest-Agder er høyest i landet. De største eksportfylkene i verdi (uten brenselstoffer) Tall i mrd. kr Fylke Vest-Agder 23,7 29,1 28,6 25,7 25,3 Telemark 14,5 20,9 19,2 16,9 16,1 Møre og 16,2 16,5 14,5 15,3 18,3 Romsdal Hordaland 17,8 15,1 13,8 13,5 14,6 Rogaland 11,0 12,5 13,5 14,6 13,9 Kilde: SSBs eksportstatistikk 2013 Etablerersenteret i Vest-Agder (EVA-senteret) I over 20 år har EVA-senteret bistått aktører som ønsker å utvikle egen næringsvirksomhet. EVA-senteret eies av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. I tillegg bistår Innovasjon Norge, Knutepunkt Sørlandet og NAV med prosjektmidler. Undersøkelser viser at omtrent hver fjerde person som har fått rådgivning, har startet egen virksomhet i løpet av påfølgende år. I 2013 var EVA-senteret fødselshjelper for rundt 300 lokale etablerere. Kvinner, ungdom, innvandrere og etablerere i distriktene er prioritert. Lister nyskaping Selskapet ble etablert i 2009 og har bidratt til igangsetting av 63 innovasjonsprosjekter, der representanter fra næringslivet i Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund har et aktivt eierskap. Hittil har selskapet sammen med gründerne og andre deler av virkemiddelapparatet bidratt til 28 nyetablerte virksomheter og 45 nye arbeidsplasser i regionen. Fylkeskommunen bevilget 2,2 mill. kr til dette formålet i Lindesnesregionen næringshage Næringshagen arbeider med næringsutvikling i kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Næringshagen ga 65 nye og etablerte bedrifter veiledning i Næringshagen har bidratt til at flere av har fått økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger og fond, samt bidratt til at det opprettes nye arbeidsplasser i regionen. Fylkeskommunen bevilget 1,1 mill. kr til dette formålet i Årsberetning 2013

19 Innoventus AS Selskapet skal bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet i regionen. Hovedvirksomheten er å gi inkubasjonsbistand tilrettelagt for nye virksomheter og være pådriver i et attraktivt utviklingsmiljø for kunnskapsintensive virksomheter. Søsterselskapet Innoventus industri AS har sammen med næringen et ønske om å spisse seg ytterligere inn på industrimiljøene i landsdelen. Disse to selskapene har bistått i alt 20 inkubatorvirksomheter, og merker fortsatt økende etterspørsel. Fylkeskommunen bevilget 2,3 mill. kr til disse to selskapene i Åpning av kyststi på Kapelløya 6. juli Årsberetning

20 Planbehandling og stedsutvikling Gjennom veiledning og behandling av plan- og enkeltsaker knyttet til plan- og bygningsloven bidrar fylkeskommunen til mest mulig positiv samfunnsutvikling. I denne sammenhengen er god dialog og samarbeid med kommunene avgjørende. Fylkeskommunen utøver en omfattende kvalitetskontroll med arealutviklingen i regionen gjennom behandling av om lag 1000 plan- og enkeltsaker, der viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til kulturminnevern, samferdsel, stedsutvikling og friluftsliv ivaretas. Overordnede planer som kommune- og kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Dette er fulgt opp med interne seminarer med hensyn til kommuneplanens samfunnsdel for Hægebostad og Flekkefjord. For Marnardal og Lyngdal kommuner ble det arrangert flere fremtidsverksteder i tilknytning til tilsvarende planer. Som følge av Regionplan 2020 er arbeidet med stedsutvikling og bokvalitet styrket. Det gis i denne sammenheng økonomisk og faglig støtte til bl.a. mulighetsstudier og arkitektfaglig bidrag. Prosjekter som omtales i samarbeidsavtalene prioriteres. Det er arbeidet med følgende prosjekter i løpet av året: Audnedal kommune: Konsmoparken. Marnardal kommune: Mulighetsstudie for Bjelland. Hægebostad kommune: Mulighetsstudie som grunnlag for kommunedelplan for områder knyttet til Snartemo, Birkeland og Tingvatn. Songdalen kommune: Planlegging av stedsutviklingsprosjekt for Nodeland. Kristiansand kommune: Kommunedelplan for Kvadraturen. Som følge av det treårige Interreg-prosjektet SMS (Stedsutvikling, medvirkning, sosiale møteplasser) er det blitt utarbeidet planverktøy for bedre stedsutvikling. ( I forbindelse med oppstart av arbeidet med å utarbeide strategi for de historiske byene, jf. regional planstrategi ble det gjennomført et internt seminar på Byggeskikksenteret i Flekkefjord. Dette gjelder følgende saker: Planlegging av ny E39 Livold - Søgne Sykkelekspressveien i Kristiansand Ny vei til Kjevik Planlegging av E39 Gartnerløkka - Breimyrkrysset Havneplan for Kristiansand (ferge- og containerhavn) Reguleringsplan for NSB-området Felles planressurs for Åseral, Audnedal og Hægebostad Kommunene har fått styrket sin plankapasitet gjennom et årsverk. Fylkeskommunen har arbeidsgiveransvar, mens stillingsressursen er plassert i Åseral kommune for å styrke et eksisterende fagmiljø. De tre kommunene har i hovedsak benyttet ressursen til større planarbeid. Tilbakemeldingene fra kommunene viser at prosjektet er svært vellykket. Stillingen er delvis finansiert av LUK-midler (lokal samfunnsutvikling i kommunene). Byggeskikksenteret i Flekkefjord Byggeskikksenteret i Flekkefjord styrker byen som regionsenter. Senteret har etter kort tid opparbeidet høy kompetanse på byggeskikk. På sikt skal satsingen gi positive ringvirkninger innen segmenter som næringsliv, reiseliv og utdanningsinstitusjoner. Gjennom tilbud av kurs, seminarer, foredrag og veiledning bidrar byggeskikksenteret til å styrke Vest-Agders posisjon som leverandør innen tradisjonelle håndverksfag og som produsent av tradisjonelle varer og tjenester for restaurering og vedlikehold. Det er nå lagt opp til et samarbeid med Universitetet i Stavanger, som vil benytte senteret i lærerutdanningen. Byggeskikksenterets stillinger er delvis finansiert ved LUK-midler. Det jobbes for tiden med en rekke større samferdselssaker i Vest-Agder. Flere av sakene er komplekse og berører tema som arealbruk og stedsutvikling. 20 Årsberetning 2013

21 Formidling av kunnskap og kompetanse gjennomførte samlinger Følgende seminarer/konferanser er gjennomført: Folkehelse og stedsutvikling, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Framtidsbygda; mangfold som regional kraft, i samarbeid med fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder, samt Aust-Agder fylkeskommune. Samling for representanter for barn og unge i kommunene Årets plankonferanse Plan og politikk, kvalitet i planleggingen, plan- og bygningsloven som styringsverktøy, som samlet ca. 150 politikere, samt private og offentlige planleggere. Friluftsliv I 2013 ble Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med tilhørende handlingsplan vedtatt. Planen vektlegger lavterskel friluftsliv i nærmiljøet. Særlig viktige målgrupper er barn og unge og lite aktive, men også andre som trenger spesiell tilrettelegging for friluftsliv. I forbindelse med utarbeidelsen av planen har det blitt gjennomført et meget omfattende kartleggingsarbeid knyttet til viktige og svært viktige friluftsområder i fylket. Kartleggingen er gjennomført etter Miljødirektoratets metodikk. Den regionale planen med handlingsprogram vil legge føringer for fylkeskommunens satsinger i friluftspolitikken. I handlingsprogrammet og i samarbeidsavtaler med kommuner, friluftsråd og frivillige organisasjoner, er konkrete prosjekter integrert. Fylkeskommunen har bidratt i stedsutviklingsprosjekter hvor det skal tilrettelegges for friluftsliv i nærmiljøet, eksempelvis i Songdalen og i Audnedal. Fylkeskommunen samarbeider også med frivillige organisasjoner. Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt De historiske vandrerutene, hvor ti vandreruter skal presenteres. I den forbindelse har fylkeskommunen inngått et samarbeid med Flekkefjord og Oplands turistforening om Brudleruta mellom Sirdal og Kvinesdal. Denne ruta vil inngå som en av de ti rutene som Riksantikvaren vil presentere i prosjektet De historiske vandrerutene i forbindelse med friluftslivets år i I skal Norges jeger- og fiskerforbund arrangere Sportsfiskets år. Fylkeskommunen har som oppfølging av handlingsprogrammet i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i 2013 inngått et samarbeid med Vest-Agder jeger- og fiskerforbund, som skal bidra til økt rekruttering til fritidsfiske. I tillegg ble det igangsatt arbeid med utarbeidelse av et fiskekart for fylket. Det ble gitt bistand til frivillige organisasjoner, interkommunale friluftsråd og kommuner som har friluftslivs-prosjekter på dagsorden. I tillegg gis det økonomiske driftstilskudd til friluftsrådene. Fylkeskommunen er delegert ansvaret for Miljødirektoratets midler til friluftsliv, og fordeler ca. 4,2 mill. kr til tilretteleggings- og aktivitetstiltak i kommuner, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. Vilt- og fiskeforvaltning Vest-Agder fylkeskommune har en rekke oppgaver knyttet til vilt- og fiskeforvaltning. Veiledning av kommuner, organisasjoner og private står sentralt. I 2013 arrangerte Vest-Agder fylkeskommune to fagsamlinger om tema knyttet til viltforvaltning. I tillegg ble det fordelt 0,3 mill. kr i statlige tilskuddsmidler til ulike vilttiltak i kommunene, f.eks. fagrapport om kommune- og fylkesvise fellings- og bestandsdata for elg og hjort i 2012, beitetakseringer i Åseral og Sirdal, digitalisering av viltkart i Kvinesdal og opplæring av jegerprøveinstruktører. Fylkeskommunen har også gitt tillatelse til utsetting av om lag 3500 ørret i åtte forskjellige vann og vassdrag ulike steder i fylket. Vannforskriften Som vannregionmyndighet for Agder jobber Vest-Agder fylkeskommune kontinuerlig med vannforskriften. I 2013 ble Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Agder vedtatt, som skal inkluderes i Forvaltningsplan for vannregion Agder, med tiltaksprogram som skal utarbeides første halvår i 2014 og godkjennes i Denne planen skal sikre framtidig bærekraftig bruk og godt vannmiljø i Agder. I oktober ble det ansatt en prosjektleder for vannområdet Otra, Det er nå prosjektledere for alle sju vannområdene i Agder. Det er i løpet av 2013 utarbeidet tiltaksanalyser for alle vannområdene, som skal være med på å danne grunnlaget for forvaltningsplanen. Sur nedbør, krypsiv, rent drikkevann, kraftproduksjon og friluftslivsaktiviteter er noen av temaene i tiltaksanalysene. I 2013 ble det også holdt en samling om vannforskriften og kommunenes rolle, med fokus på vann- og avløpssektoren. Heiplanen: Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal austhei Planen er endelig vedtatt etter endringer foretatt av Miljøverndepartementet. Endringene er knyttet til plankartet, der grensene for hensynssone villrein er utvidet i Hægebostad og Åseral i forhold til fylkestingsvedtaket. Det arbeides med å få kommunene til å utarbeide sti- og løypeplaner. Gjennom GPS-prosjektet er ni nye villrein merket. Disse kan følges på Det er også gjennomført en rekke kartlegginger med hensyn til motorisert ferdsel og turgåere i heiområdet. Kartleggingen skal brukes videre i arbeidet med å nå målsettingen om å få flere villrein til heiområdet. Årsberetning

22 Tannhelse Tannhelsetjenestens hovedmålsettinger for 2013 har vært å gi alle de prioriterte pasientgruppene et godt tannhelsetilbud, samt videreutvikle organisasjonen med hensyn til effektivitet, arbeidsmiljø og ledelse. I 2013 vedtok fylkestinget Tannhelseplan , som er et viktig styringsverktøy for tannhelsetjenesten. Pasientbehandling Den offentlige tannhelsetjenesten er lovpålagt å gi visse prioriterte grupper et gratis tannhelsetilbud (Tannhelsetjenesteloven 1983). Gruppene defineres slik: Gr. A1: 0-3 år Gr. A2: 3-18 år Gr. C1: Eldre, syke i institusjon Gr. C2: Pasienter med hjemmesykepleie Gr. D: åringer I tillegg ytes det gratis tannhelsetilbud til disse, ikke lovpålagte gruppene: Fengselsinnsatte: Innsatte med opphold lenger enn tre måneder skal tilbys tannhelseundersøkelse og behandling i tannklinikk i fengslet, eventuelt ved fremstilling utenfor fengslet. Både forebygging, nødvendig og/eller akutt tannbehandling dekkes av øremerkede tilskudd fra staten. Rusmisbrukere med kommunale tiltak eller LAR (legemiddelassistert rehabilitering): Tiltaket gjelder rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester i mer enn tre måneder etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 5 og 6, på grunn av sitt rusmisbruk. Tannhelsetjenesten behandlet så godt som alle planlagte pasienter i 2013, og alle fikk det lovpålagte tilbudet de hadde krav på. Tannhelsestatus Gjennom registrering av nye hull, tapte tenner og tenner med fyllinger (DMFT), kan utviklingen i sykdomsbildet følges og sammenlignes med landsgjennomsnittet. Den systematiske registreringen gjøres på 5-, 12- og 18-åringer, og rapporteres til Statistisk sentralbyrå. Tannhelsen i fylket i 2013 er tilnærmet lik 2012, men med forskjeller mellom kommunene. Parameteren DMFT (decayed, missing, filled teeth) dvs. summen av tenner med kariesangrep, manglende tenner og tenner med fyllinger. Behandlede pasienter i 2012 og 2013 A2 Alle prioriterte A2 Alle prioriterte Sirdal Hægebostad Audnedal / Åseral Kvinesdal Flekkefjord Farsund Lyngdal Mandal Marnardal Søgne Vennesla Kr.sand sentrum Grim Randesund Vågsbygd Sum Distrikt / 5 år 12 år 18 år Alder DMFT=0 Kristiansand 86 % 49 % 16 % Midtre 84 % 48 % 19 % Lister 80 % 51 % 17 % Vest-Agder 84 % 49 % 17 % Landsgj.snitt 81 % 54 % 18 % DMFT 5 år 12 år 18 år Gjennomsnitt Kristiansand 0,5 1,4 4,5 Midtre 0,6 1,4 4,6 Lister 0,7 1,1 4,3 Vest-Agder 0,6 1,3 4,5 Landsgj.snitt 0,7 1,1 4,4 Landsgjennomsnitt er fra Årsberetning 2013

23 Øvrige tjenestetilbud i tannhelsetjenesten Vågsbygd spesialisttannklinikk gir tilbud om kjeveortopedisk og oralkirurgisk behandling, samt tannlege med spesialkompetanse i implantatprotetikk. Eget tannlegeteam som behandler rusmiddelavhengige. Narkosebehandling utføres ved Sørlandet sykehus Kristiansand av tannlege tilsatt i tannhelsetjenesten. Klinikkene i Mandal, Flekkefjord og Vågsbygd tilbyr lystgassbehandling. En tannlege og tannpleier arbeider i tverrfaglig team med Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) på Sørlandet sykehus. Teamet har tett samarbeid med TAKO-senteret, som er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander. Som eneste fylkeskommune har Vest-Agder et utvidet samarbeid med Barnas hus (mottakshus for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller har vært vitne til vold i nære relasjoner). En tannlege foretar den nødvendige undersøkelsen ved mistanke om overgrep. I samarbeid med Kristiansand kommune er det etablert et lavterskeltilbud for pasienter med rusproblemer. Tilbudet er et akuttilbud som er rettet mot rusavhengige som ikke har rett til gratis tannhelsetilbud. Klinikkene Klinikkene er organisert i egne enheter som ledes av klinikkleder. Det er utviklet mål og virksomhetsplaner for hver klinikk, og klinikkledermøter avholdes jevnlig gjennom året. Klinikkene er av ulik størrelse med hensyn til ansatte og pasientgrunnlag. Sykefravær Tannhelsetjenesten har hatt et et høyt sykefravær (9,6 pst.)i forhold til resten av fylkeskommunen, og det har gjennom 2013 blitt igangsatt systematiske tiltak for å redusere sykefraværet. Bemanning Det har i løpet av 2013 vært vakante stillinger, spesielt tannlegestillinger. Selv om tilgangen på tannleger nå er bedre, har det tatt tid å få tilsatt godt kvalifiserte personer. Regionsamarbeid Odontologisk kompetansesenter sør (TKS) ble etablert som et IKS (interkommunalt selskap) i 2009 mellom fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. Kompetansesenteret skal være pådriver i arbeidet med desentralisert spesialistbehandling, etterutdanning og rådgivning. Folkehelsearbeid inngår også i senterets strategiplan. Hver fylkeskommune gir årlig tilskudd på 0,75 mill. kr, som sammen med statlige midler drifter senteret. Folkehelsearbeid Gjennom folkehelsearbeidet iverksettes systematiske tiltak for å gjøre tannhelsen bedre. God tannhelse er et av målene i Regionplan Agder Et viktig tiltak har vært å utvide det forebyggende arbeidet blant de prioriterte gruppene. Dette gjøres ved et forpliktende tverrsektorielt samarbeid forankret i plansystemer og kompetanseoppbygging. Ved å ha et folkehelseperspektiv på alle faglige områder i tannhelsetjenesten, nås større deler av befolkningen. Dermed får vi en repetisjonseffekt som er viktig på området. Samarbeidsavtalene, som er inngått med alle kommunene og omfatter helsestasjon, barnevernstjenester, samt pleie- og omsorgstjenesten, er evaluert i løpet av året. Det har vært gjennomført åpen dag for treåringer på klinikkene. Samtidig er det utviklet tiltak rettet mot 7- og 12-åringer. Samarbeid med privat sektor Tannhelsetjenesten samarbeider godt med privatpraktiserende tannleger. Fylkeskommunen kjøper tjenester for behandling av gruppen rusmisbrukere i enkelte deler av fylket. Privatpraktiserende tannleger kan være akuttvakt når tannhelsetjenesten har kurs for sine ansatte og derfor trenger å lukke klinikker. Tannlegevakt Tannlegevakten i Kristiansand organiseres og drives av fylkeskommunen. Vakten er åpen i helgene og på helligdager. Både offentlig ansatte og private tannleger deltar i vaktordningen. Selv om det er mest betalende pasienter som benytter seg av tilbudet, er det ikke selvfinansierende. Kostnadene beløper seg til omlag 1,5 mill. kr per år. Det er kun i Kristiansand det er organisert vakt. Det har vært utredet tilbud lenger vest, men ut fra nytteverdi og kostnader er det ikke aktuelt. Her benyttes kjøp av tjenester fra private tannleger ved behov. Kommende utfordringer Det forventes fortsatt befolkningsvekst i Vest-Agder. En ser også endring i de ulike pasientgruppene, med flere og mer krevende pasienter. Sørlandet sykehus ønsker nå betaling for anestesitjenester, noe som kan bli svært kostbart for fylkeskommunen i årene fremover. Mulighetene for å kunne rekruttere voksne betalende pasienter i kristiansandsregionen er mindre på grunn av høy etablering av private tannleger. Årsberetning