ÅRSBERE TNING 2016 ÅRSBERETNING

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2016

2 Flekkefjord Kultursenter SPIRA Alle fotografier av kultursenteret: Jiri Havran Kultursenteret ble offisielt åpnet 24. september 2016, og er tegnet av de kjente arkitektene Helen & Hard. Flekkefjord kommune er eier og driver av senteret. Fylkestinget i Vest-Agder bevilget samlet et investeringstilskudd på 30 mill. kr, hvorav 15 mill. kr er tilskudd fra spillemidler til kulturformål.

3 Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune...3 Viktige hendelser Det store bildet...5 Ny region, nye muligheter...6 KLIMA: Høye mål - lave utslipp...8 DET GODE LIVET: Agder for alle...10 Samhandling og regional utvikling...11 Tannhelse er viktig...18 UTDANNING: Verdiskapning bygd på kunnskap...20 Videregående opplæring...21 Mål og styringsområder...22 Presentasjon av skolene...30 Investeringer i skolebygg...45 KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene...46 Samferdsel...47 Areal- og transportsamarbeid i Kristiansandsregionen (ATP)...49 Kollektivtransporten i fylket...50 Fylkesveier...53 Investeringsprosjekter på fylkesvei...57 KULTUR: Opplevelser for livet...60 Kultur...61 Kvalitet og internkontroll...66 Frem mot ett Agder...67 Økonomisk analyse...72 Verbal analyse...73 Økonomiske hovedoverskrifter...80 Fylkestingets medlemmer...88 Årsberetning

4 Arealfordeling Vest-Agder Fjell 33 % Tettsteder 1 % Ferskvann 8 % Myr 4 % Jordbruk 2 % Skog 52 % Kilde: SSB / Statens kartverk R O G A L A N D SIRDAL ÅSERAL KVINESDAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL FLEKKEFJORD A U S T - A G D E R VENNESLA SONGDALEN LYNGDAL MARNARDAL KRISTIANSAND FARSUND LINDESNES SØGNE MANDAL Fakta om Vest-Agder fylkeskommune ØKONOMI Tall i mill. kr Netto driftsinntekter , ,3 Netto driftsutgifter 2 060, ,1 Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger -257,9-294,2 Netto driftsresultat -174,5-210,9 Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) -75,2-129,1 Driftsutgifter fordeling på rammeområder: Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 21,3 20,4 Utdanning 1 200, ,4 Tannhelse 100,0 91,9 Regional 193,7 177,5 Fylkesvei og fylkesveiferjer 264,3 246,6 Kollektivtrafikk inkl. TT-transport 263,0 254,9 Stabsenheter og fellestjenester 124,3 117,2 Netto finans (renter og avdrag) 83,4 83,3 Lånegjeld (brutto) 1 345, ,0 Lånegjeld per innbygger i kr Investeringer 317,3 351,8 NØKKELTALL Antall elever i vgs. per Antall lærekontrakter per Nye lærekontrakter Andel fullført/bestått i vgo. (1 år) 83,1 81,9 Andel bestått fagbrev 95,0 93,0 Antall km fylkesvei Antall km gang- og sykkelvei Antall passasjerer kollektivt Antall passasjerer ferjer Antall pasienter tannhelse PERSONAL Antall årsverk Antall ansatte Fordelt på tjenesteområder Stabsenheter og fellestjenester Tannhelse Videregående opplæring Fordelt på kjønn % andel kvinner 59,8 58,9 % andel menn 40,2 41,1 Fordeling lederstillinger % antall kvinner 46,7 49,1 % antall menn 53,3 50,9 Fordeling deltid % antall kvinner 73,3 73,2 % antall menn 26,7 26,8 Les mer om Vest-Agder Kortversjon av Regionplan Agder 2020 Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7276,4 km². Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var på (økningn på 0,8 prosent fra 2016). Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkes tinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med rundt 1580 ansatte. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunns planlegging mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: Driftsutgifter per rammeområde Politisk område 1 % Utdanning 55,4 % Tannhelse 4,6 % Regional 8,9 % Fylkesvei 12,2 % Kollektivtrafikk 12,1 % Stab/felles 5,7 % % sykefravær 4,8 5,2 Brutto- og netto driftresultat Tall i mill. kr Netto driftsresultat Brutto driftsresultat 2 Årsberetning 2016 Årsberetning

5 Viktige hendelser i 2016 Fv 42 Bjørkåstunnelen - offisiell åpning 19. august 2016 i Sirdal kommune (rassikringstiltak). Det store bildet Tine Sundtoft, fylkesrådmann Bussanlegg - Kristiansand - oppstart rivning av gamle bygninger i juni 2016 på tomta til tidligere Kristiansand smelteverk på Dalane. Nytt bussanlegg skal stå ferdig til 1. juni Vest-Agder fylkeskommune har et samfunnsoppdrag som regional utviklingsaktør. Siden 2010 har utviklingsmålene i Regionplan Agder 2020 vært grunnlag for vårt arbeid. Disse målene er ambisiøse og går på tvers av sektorer. For å drive samfunnsutvikling er det nødvendig å tenke helhetlig, og se sammenhengen mellom områdene vi har ansvar for. Miljøfyrtårnsertifisering - sentraladministrasjonen ble miljøfyrtårnsertifisert i september 2016, og dette vil bli fortløpende rullet ut på de ytre enheter i organisasjonen. Flekkefjord kultursenter Spira - offisiell åpning september Vest-Agder museet - ble tildelt prisen Årets museum 2016 (september 2016). Museet utmerker seg med en tydelig samfunnsrolle, er kompetente og strategiske i sitt arbeid, og er nyskapende og viser vilje til å gå nye veier i formidlingen av samlingene. Klimaarbeidet krever at det bygges infrastruktur for nullutslippstransport. Solid infrastruktur gir grunnlag for utvikling i næringslivet. Næringslivet er avhengig av tilgang på riktig kompetanse fra gode utdanningsinstitusjoner. Utdanning er en viktig arena for å inkludere alle samfunnsgrupper i arbeidslivet. Alt henger sammen med alt. Vi må se det store bildet. Slik kan vi gjennomføre tiltak som gir positive ringvirkninger på flere områder. Samtidig må vi ha god dialog med de som skal gjennomføre tiltakene og de som blir påvirket av dem. Derfor utarbeider vi samarbeidsavtaler med kommuner med klare mål på antall lærlinger i kommunene, og god arealplanlegging for å kutte klimagassutslipp. Vest-Agder fylkeskommune har også nær kontakt med næringslivet, universitetet og andre viktige aktører i fylket, slik at vi jobber sammen for å nå felles mål. I 2017 starter vi arbeidet med å rullere regionplanen frem mot Den nye regionplanen vil bli gjennomført i en ny region Agder. Regionen vil gjøre et godt samarbeid mellom to fylker om til en samlet enhet. En ny region blir utviklingsaktør fra Flekkefjord i vest, Risør i øst, og Hovden i nord. Det gjør det viktigere enn noen gang å tenke helhetlig i vårt daglige arbeid. Årsberetningen for 2016 viser den mangfoldige aktiviteten vi utfører i fylkeskommunen. Regnskapet viser et overskudd på 75,2 millioner kroner. Noe av dette kommer fra økte inntekter, men kommer også av en trygg og god økonomistyring. Dette hadde vi ikke fått til uten den gode jobben som gjøres av de ansatte i Vest-Agder fylkeskommune, og den gode samhandlingen mellom politikere og administrasjon. Jeg vil takke alle for et godt samarbeid i Årsberetning 2016 Årsberetning

6 Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder Ny region, nye muligheter Fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder gjorde et historisk vedtak i desember; de to fylkene går sammen og danner en ny region fra 1. januar De neste årene skal vi gjennom en spennende prosess for å forberede opprettelsen av region Agder. To fylker som allerede samarbeider nært og godt, skal nå bli enda sterkere sammen og skape nye muligheter for landsdelen. for å kunne delta aktivt i arbeidslivet. I fjor kom det også tall som viste at Vest-Agder er tredje best i landet på kvalitet i videregående skoler, og er best på fullføring. Målrettet arbeid over tid har gitt resultater. Men vi skal selvsagt ikke hvile på laurbærene vi jobber videre for både å øke antall lærlingplasser og få flere til å fullføre videregående skole. Pilotprosjektet Likestilt arbeidsliv har som mål å opprette en sertifiseringsordning for bedrifter som er gode på likestilling og mangfold. Dette er et lovende prosjekt, med nasjonalt og internasjonalt potensiale, som det blir spennende å følge fremover. Åpning av en av landsdelens største og mest etterlengtede veisikringsprosjekter på fylkesvei 42 ved Tonstad i Sirdal, og storstilt åpning av kulturhuset Spira i Flekkefjord, er to andre gledelige begivenheter som viser at Vest-Agder får til mye. Når jeg ser hva vi har gjort i 2016 er jeg ikke i tvil om at vi skal finne gode løsninger på oppgavene vi har foran oss også i det kommende året var ellers et år hvor hendelser i internasjonal politikk fikk mye oppmerksomhet. Pågående konflikter i Syria og Jemen har skapt overskrifter. I tillegg trådte en av verdens viktigste avtaler, Parisavtalen, i kraft i november. Vest-Agder blir også påvirket av hendelsene rundt oss. Situasjoner som oppleves krevende kan brukes til å skape noe positivt. Derfor har klimaarbeid og integrering av flyktninger preget mye av politikken det siste året. Det vil det gjøre i tiden fremover også. 4. november 2016 lyste vi opp fylkeshuset i grønt for å markere at Vest-Agder fylkeskommune skal fortsette sitt klimaarbeid og følge opp Parisavtalen. Det er nesten ti år siden Agderfylkene, som første region i landet, tok inn klima som et av fem prioriterte områder i Regionplan Agder Når vi nå nærmer oss 2020 ser vi at målene fra 2010 er blitt enda mer relevante. I fjor ble sentraladministrasjonen på fylkeshuset miljøfyrtårnsertifisert, og vi tar ansvar for våre egne interne klimagassutslipp. I tillegg ble sentrale aktører innenfor næringsliv, offentlig sektor og akademia inviterte til rundebordskonferanse for å diskutere hvilke klimatiltak vi skal satse på i årene fremover. Resultatet vil bli et veikart for klimaarbeidet i Agder, basert på innspillene fra de regionale aktørene og det gode arbeidet vi allerede er i gang med. Nedgangen i den internasjonale olje- og gassindustrien fortsatte å sette sitt preg på næringslivet i fylket i Heldigvis ser vi mange positive tendenser og omstillingsevnen er god. Mulighetene for nye næringer er store, særlig for utvikling av grønn teknologi og for å utnytte vårt store kraftoverskudd til å skape rene, kraftkrevende næringer som datasentre. Som regional utviklingsaktør er Vest-Agder fylkeskommune opptatt av å styrke konkurransekraften i regionen. I 2016 etablerte vi omstillingsprosjektet Ny Vekst, og var for andre gang blant arrangørene av Gründeruka. Samtidig har vi jobbet aktivt for å gjøre Agder til et mer attraktivt sted å investere gjennom Invest in Agder. Det kom langt færre flyktninger enn forventet i Samtidig fortsatte arbeidet med å sikre flyktningene som kom i 2015 en meningsfylt hverdag og sikker fremtid i sitt nye hjemland. I 2016 startet vi et undervisningsopplegg som er tilrettelagt minoritetsspråklige og som skal gi dem kompetanse Flekkefjord kultursenter Spira. 6 Årsberetning 2016 Årsberetning

7 Klima Høye mål - lave utslipp Mål for 2020: Agder har posisjonert seg som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. I 2016 har fylkeskommunens arbeid vært rettet mot følgende punkter i regionplanen: Det er store markedsmuligheter i skjæringspunktet mellom klimatiltak og nærings- og kompetanseutvikling. En offensiv og fremtidsrettet politikk på dette området kan bidra til økonomisk vekst og bedre miljø. Dersom Agder lykkes med å ta posisjonen som en internasjonal klimaregion, vil det posisjonere landsdelen som fremtidsrettet og offensiv i møtet med vår tids største utfordring. Dette er et viktig virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg talent og innovasjonskraft. Arbeidet innenfor klima i Vest-Agder fylkeskommune gjennomføres primært i samarbeid med andre regionale aktører. Spesielt har aktivitetene gjennom Regionplan Agders Klimagruppe vært viktig for arbeidet. De viktigste prosjektene i 2016 er nærmere beskrevet under. Arbeidet med Grønne datasentre på Sørlandet, Invest in Agder og grønn vekst Agder har et felles mål om grønn vekst gjennom regionens fornybare kraftressurser og industrielle kompetanse. Arbeidet med grønne datasentre har pågått gjennom hele 2016 og forsetter i Følgende viktige aktiviteter er gjennomført: Rapport om Overordnet kartlegging av fiber infrastruktur og fiberkapasitet i Agder (Nexia januar 2016). Studietur for fylkespolitikere og ordførere til Luleåregionen (februar 2016). Forslag til Grønn datasenter strategi, med grunnlag utarbeidet av DLE consulting (april 2016). De fem regionrådene og de to fylkeskommunene har vært representert i strategiarbeidet. Workshop om tilrettelegging for Grønne datasentre for kommunene på Agder (mai 2016). Gjennom vedtak i de to fylkesutvalgene i juni, ble et prosjekt med mål om å følge opp grønn datasenter strategi igangsatt. Viktige mål er å: Gjennomføre en prosess for å etablere selskapet Invest in Agder Igangsette delprosjekt innenfor området Styrke fiberinfrastrukturen Starte et arbeid for å kartlegge aktuelle regionale datasenterlokaliteter I august holdt de tre fylkeskommunene Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder felles arrangement under Arendalsuka, for etablering av ny og bedre datafiberinfrastruktur. Arbeidet med ny grønn vekst bygd på regionens fornybare kraftressurser og industrielle kompetanse, fortsetter i Elektrifisering av veitransporten I juni vedtok fylkesutvalget Strategi for ladeinfrastruktur på Agder. Strategien er et samarbeid med Aust-Agder. Samtidig vedtok fylkesutvalget å støtte etablering av nye hurtigladestasjoner i fylket. Så langt har fem hurtigladestasjoner fått støtte, og arbeidet fortsetter i Energitiltak i egen virksomhet Fylkeskommunen følger opp egne energi- og klimamål gjennom tiltak i egen virksomhet. I 2016 ble gamle vinduer skiftet ut. Dette bidrar til å hindre kulderas og trekk fra yttervegg. Det er også iverksatt en betydelig utskiftning av gamle lysrørarmaturer til dagens LED-lysarmaturer. LED-armaturer har lengre levetid, gir bedre lys og bruker mindre energi. Selv om arealet i skolebygg har økt, er energiforbruket i perioden redusert med kwh. I 2016 utgjør reduksjonen kwh. Alle tall er korrigert for variasjon i utetemperatur (graddagskorrigert). Miljøfyrtårnsertifisering Sentraladministrasjonen i Vest-Agder fylkeskommune ble 14. september 2016 miljøfyrtårnsertifisert, som en av de første i landet etter den nye sertifiseringsordningen. I godkjennelsesbrevet sies det at vi har utført et utmerket miljøfyrtårnprosjekt, og at virksomheten fremstår som en fremragende representant for miljøfyrtårnsertifiserte hovedkontor. Miljøfyrtårnsertifisering stiller krav innen fagfeltene HMS, arbeidsmiljø, transport, avfall, renhold, energibruk, energibærer, tilrettelegging og universell utforming, estetikk m.m. Fylkeskommunen er nå i gang med sertifisering av Vennesla tannklinikk og Vågsbygd videregående skole. De andre skolene og tannklinikkene følger deretter, og blir sertifisert etter Hovedkontormodellen. Det etableres miljøfyrtårngrupper på hver driftsenhet med pådrivere fra brukere og ansatte. Fylkeskommunen er som medlem i Klimapartnere også forpliktet til å utarbeide årlige klimagassregnskaper. 8 Årsberetning 2016 Årsberetning

8 Det gode livet Agder for alle Mål for 2020: Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under landsgjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. Samhandling og regional utvikling Fylkeskommunen er avhengig av et godt samarbeid med kommuner, akademia, selskaper, organisasjoner og institusjoner for å være en drivkraft for regional utvikling. Et viktig verktøy i dette arbeidet er samarbeidsavtaler og andre forpliktende avtaler med sentrale aktører i regionen. Samarbeids- og utviklingsavtalene med kommunene i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune har inngått samarbeidsog utviklingsavtaler med samtlige kommuner i fylket, og det ble gjennomført oppfølgingsmøter med kommunene i løpet av året. I 2016 er fem avtaler reforhandlet. Det gjelder kommunene Songdalen, Audnedal, Vennesla, Sirdal og Lyngdal. Avtalene med Songdalen og Audnedal er vedtatt og trådt i kraft, avtalene for Vennesla og Sirdal kommuner vil bli vedtatt i februar 2017 mens avtalen med Lyngdal kommune vil komme i havn første halvår I løpet av 2017 vil det bli utarbeidet nye avtaler for Farsund, Kvinesdal, Lindesnes og Kristiansand, og disse vil fortløpende bli lagt fram for fylkestinget til godkjenning. Utdanning og kommunikasjon er særlige satsingsområder for Vest-Agder fylkeskommune. Det er stort fokus på fylkesveiene og fylkeskommunen prioriterer tiltak i kommunene gjennom det fireårige handlingsprogrammet for fylkesvei. Prioriteringer og tiltak for den enkelte kommune blir tatt med inn i de nyeste avtalene. De nyeste avtalene har et sterkt fokus på et helhetlig utdanningsløp, frafallsproblematikk og behov for læreplasser i offentlig regi. Nye satsingsområder innenfor LIM- og VINN-satsingene og folkehelse vil bli innarbeidet i nye avtaler med kommunene. Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune samarbeider om et regionalt utviklingsprogram for Agder (RUP Agder). Gjennom RUP Agder legges rammene for omfattende samarbeid innen distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til satsinger. I 2016 var det satt av 50,9 mill. kr i RUP Agder, mot 39,8 mill. kr i 2015 og 41,7 mill. kr i Vest-Agders andel var på 27,6 mill. kr (23 mill. kr i 2014). Årsaken til økningen er primært satsingen på Campus Arena Grimstad og Olympiatoppen Sør. RUP Agder følger samme fem hovedmål som Regionplan Agder 2020, Bilde til venstre: Fra Smaaby 2016: StreetArt Hollenderbyen i Flekkefjord, gatekunst av Axel Sunde. og i 2016 var det en særlig satsing innen området utdanning verdiskaping bygd på kunnskap. Totalt 24,6 mill. kr av totalrammen ble brukt til tiltak og prosjekter innen dette området. Den største enkeltsatsingen var Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) hvor det ble bevilget 6,2 mill. kr. Denne satsingen hadde sitt siste år i Andre større satsinger var Vitensenter Sørlandet, Ny Vekst, næringsklynger som f. eks. Globle Centre of Expertise NODE og USUS AS, Coventure AS og Innoventus Sør AS. LIM likestilling, inkludering og mangfold Agderfylkenes felles regionale plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM) er styringsdokument for arbeidet. Agder får anerkjennelse for å drive det mest systematiske likestillingsarbeidet i landet. Det arbeides med å integrere et bredt likestillingsperspektiv i alle fylkeskommunens roller, også i vårt samarbeid med kommunene og andre aktører i regionen. Den største enkeltsatsingen i 2016 var starten på det toårige prosjektet Likestilt arbeidsliv. Arbeidet med en Nasjonal standard for likestilt arbeidsliv er tildelt midler på statsbudsjettet for 2016 og Likestilt arbeidsliv er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det samarbeides også med Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. 16 pilotvirksomheter fra privat og offentlig virksomhet har søkt og fått tildelt plass i prosjektet fra høsten Les mer på Ved utgangen av 2016 var nullpunktskartlegging av likestilings- og mangfoldsarbeidet i full gang. Det er sendt ut en spørreundersøkelse til ansatte i pilotvirksomhetene. Undersøkelsen setter fokus på i hvilken grad de ansatte opplever arbeidsplassene deres som inkluderende med like muligheter for alle, og skal avdekke forbedringspunkter i likestillingsog mangfoldsarbeidet. I tillegg gjøres det en dokumentanalyse for å se hvilke retningslinjer og rutiner som finnes for likestillings- og mangfoldsarbeid i virksomhetene. Kartleggingen skal danne utgangspunkt for tilpasning av sertifiseringsordningen og iverksetting av gode målrettede tiltak i virksomhetene i pilotprosjektet. En annen hovedsatsing i 2016 var arbeidet med å fremme heltidskultur i arbeidslivet. Det er opprettet et eget nettverk for å fremme heltidskultur i kommunene på Agder. I tillegg bidrar fylkeskommunen med 10 Årsberetning 2016 Årsberetning

9 kompetanse og midler i et prosjekt for heltidskultur i Songdalen kommune. Prosjektet viser lovende resultater, og en av målsettingene er at prosjektet skal ha overføringsverdi til andre kommuner. Strategisk folkehelsearbeid Strategisk folkehelsearbeid har koblinger mot mange andre fagfelt. I 2016 har folkehelseperspektivet blant annet blitt koblet opp mot prosesser i videregående utdanning. Utvikling av psykososialt læringsmiljø, elevrådsamlinger, fagdager for bedre integrering og gjennomføring av konferansen Ung i perfeksjonssamfunnet, er gode eksempler. Ungdom har også vært i fokus da Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 ble presentert for 300 konferansedeltakere i november. Undersøkelsen ble gjennomført i alle kommunene i Aust- og Vest-Agder våren Om lag ungdommer svarte på undersøkelsen; 90 prosent av alle ungdomsskoleelevene og 80 prosent av alle elevene i første trinn på videregående skole. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for å si noe om hvordan det er å være ungdom i Agder i dag, og dekker temaer som familie, venner, skole, fritid, mobbing, psykisk og fysisk helse og bruk av tobakk og rus. Målet er først og fremst å bistå kommunene med å bygge opp kunnskap til å gjennomføre gode planprosesser, kunnskap til å jobbe målrettet med forebyggende arbeid og kunnskap til å bidra til gode rammer for barn og unges helse. Levekårene i den voksne befolkningen er kartlagt gjennom folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel på Agder Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2015 av TNS Gallup på vegne av Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet. Til sammen svarte personer over 18 år på undersøkelsen. Analyser og rapporter er noe forsinket, men offentligjøres i mars I henhold til Regional planstrategi for Agder , ble arbeidet med folkehelsestrategi for Agder startet opp høsten Formålet er å utarbeide et strategisk verktøy som kan gi mer tydelighet og retning på det regionale folkehelsearbeidet. Det er etablert en prosjektgruppe for arbeidet. Resultater fra Ung i Agder 2016 og folkehelseundersøkelsen vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag for strategien. Det tas sikte på sluttbehandling i fylkestingene i desember I april ble det avholdt en felles folkehelsesamling i Agder i samarbeid med fylkesmannen i Aust- Agder og Vest-Agder. Fylkeskommunen har også samarbeidet med fylkesmannen om innspill til kommunale planstrategier. Folkehelse er tema i samarbeidsavtalene med kommunene, og i høringsuttalelser til samfunnsdelen i nye kommuneplaner. I 2016 har fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gjennomført tilsyn med folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune. Endelig rapport ble offentliggjort i desember 2016, og vil danne grunnlag for ytterligere forbedring av folkehelsearbeidet. Universell utforming Universell utforming av fylkeskommunale bygg gjøres med referanse til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det er i 2016 utført tiltak på de videregående skolene Sirdal, Eilert Sundt, Vågsbygd, Vennesla og Kristiansand katedralskole Gimle. Det er installert ny belysning i korridor og trappegang, ledelinjer ute og inne, orienterings- og informasjonsskilt (taktilt og blindeskrift) ute og inne, automatiske døråpnere for bruk av rullestol, HC-toalett og HC-tilpasning av ekspedisjonsskranke. Internasjonal virksomhet Fylkesutvalget vedtok i januar 2016 retningslinjer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet. Retningslinjene legger til rette for å involvere flere politikere i det internasjonale arbeidet og å spisse virksomheten mot Regionplan Agder og øvrige regionale planer. På administrativt nivå koordineres den internasjonale virksomheten av en internasjonal gruppe bestående av medarbeidere fra ulike avdelinger i sentraladministrasjonen. I 2016 ble det etablert en internasjonal styringsgruppe for Agderfylkene, bestående av tre politikere fra hver av fylkeskommunene, regionalsjefene og internasjonale koordinatorer. Styringsgruppen er en videreføring av Agderfylkenes internasjonale dialogforum (2012) og skal være et organ for informasjonsutveksling og samordning mellom fylkeskommunene på det internasjonale området. Det ble vinteren 2016 oppnevnt fem politikere til å følge arbeidet i Nordsjøkommisjonens tematiske grupper. Ansatte i sentraladministrasjonen fungerer som rådgivere for disse politikerne. Vest-Agder har fortsatt sekretariatsansvaret for transportgruppen, og internasjonal koordinator møter også i styret. Det er også oppnevnt politikere til styrene for Sørlandets Europakontor AS og Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge. Et medlem av fylkesutvalget er Agders vararepresentant i Europapolitisk Forum. Fylkeskommunen var representert med politikere og rådgivere på Nordsjøkommisjonens årsmøte og på generalforsamlingen i CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe). Vest-Agder fylkeskommune har representert Agderfylkene i den nasjonale koordineringskomiteen for Interreg B- og C-programmene sammen med andre landsdelsutvalg, under ledelse av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Internasjonal koordinator er også nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Europe. Vest-Agder fylkeskommune er Lead partner for et prosjekt under Interreg Europe-programmet om maritime kulturminner i uthavner. Fylkesvaraordføreren er fast medlem av overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund- Kattegat-Skagerrak (ØKS)-programmet, og et medlem av fylkesutvalget er varamedlem i styringskomiteen for delprogrammet Kattegat-Skagerrak. Fylkeskommunen deltar videre som partner i et prosjekt om nærsjøfart i ØKS-programmet. Verdiskaping og næringsutvikling Vest-Agder fylkeskommune arbeider for å utvikle en konkurransedyktig, sterk, samlet og attraktiv region. I 2016 finansierte fylkeskommunen tiltak og prosjekter fordelt på følgende satsingsområder: Tall i mill. kr Strategier Endring Nyskaping/kompetanse 19,8 22,1-2,3 Klima og energi 0,0 0,4-0,5 Reiselivsutvikling 5,4 3,9 1,5 Infrastruktur 2,8 4,1-0,6 Landbruk 0,9 0,8 0,0 Overføres til ,3 3,8 1,5 Sum 34,2 35,2-1,0 Finansiert slik: Fylkeskommunen 2,4 4,2-1, midler 28,3 26,9 1, midler 2,8 3,4-0,7 Landbruksmidler 0,7 0,7 0,0 Sum 34,2 35,2-1,0 Fylkeskommunen får hvert år midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir retningslinjer for bruk av midlene, som skal brukes til regional utvikling. Det gis også årlig kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som skal gå til samme formål ( midler) Tall i mill. kr ,1 32,2 27,4 26,9 25, ,2 6,0 3,6 3,4 2,8 Klyngesamarbeid Næringsklyngen GCE NODE har 77 deltakerbedrifter hvorav 20 fra Aust-Agder og 57 fra Vest-Agder. De fleste aktivitetene og tilbudene er åpne også for ikke-node bedrifter via samarbeid med klynger og næringsforeninger på Agder. Fra og med 2016 har NODE også samarbeidet tett med bedriftene i Maritimt Forum og det maritime miljøet som er spesielt godt representert i Grimstad og Arendal. Se for ytterligere informasjon. Eyde-klyngen har status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og samler industri- og leverandørbedrifter samt FoU-miljøene på Agder (34 medlemmer). Gjennom status som NCE har klyngen en nasjonal rolle i å sikre at Norge er verdensledende innenfor bærekraftig prosessindustri. Eyde-klyngen deler og utvikler kompetanse, og utvikler forsknings- og innovasjonsprosjekter som understøtter ressurseffektive og bærekraftige løsninger. Se for ytterligere informasjon. Arena Usus ble avsluttet i Hovedaktivitetene ble overført til landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS, som skiftet navn til USUS AS våren På finnes mer informasjon om aktiviteter og arbeid i USUS. Fylkeskommunene og de fleste av kommunene på Agder er fortsatt eiere i selskapet. USUS fordeler sitt virke på områdene synlighet, kunnskap og kompetanse, innovasjon og samhandling. Overordnet mål er at Sørlandet skal bli best på gjenkjøp. I desember 2016 hadde selskapet 129 partnere fra næringslivet. Arena Digin ble avsluttet i Hovedaktivitetene videreføres av foreningen Digin, som er en av Norges største IT-klynger. Den består av rundt 70 små og mellomstore IKT-bedrifter på Sørlandet, og blant disse er åtte kjernebedrifter som går i spiss for å drive Digin-klyngen. Bedriftene går sammen om å løse store oppgaver for krevende kunder. Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Innovasjonsselskap og næringshager Lister nyskaping ble etablert i 2009 og bidrar til igangsetting av lokale og regionale utviklingsprosjekter. Selskapet avsluttet sin formelle deltagelse i næringshageprogrammet i Lindesnesregionen næringshage arbeider med næringsutvikling, bedriftsveiledning og bistand til å søke økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger og fond. Selskapet har arbeidet med flere regionale utviklingsprosjekt og fikk forsterket sitt engasjement i næringshage-programmet i Årsberetning 2016 Årsberetning

10 Innoventus Sør AS skal bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet i Agder. Hovedvirksomheten er å gi inkubasjonsbistand tilrettelagt for nye virksomheter og å være pådriver i et attraktivt utviklingsmiljø for kunnskapsintensive virksomheter. I tillegg er selskapet en av åtte kommersialiseringsaktører som er samarbeidspartnere med Norges Forskningsråd gjennom FORNY programmet. Bedriftsrettet støtte Innovasjon Norge Agder fikk tildelt 4 mill. kr til bedriftsrettet støtte fra Vest-Agder fylkeskommune. Midlene benyttes av bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Lindesnesfondet og Listerfondet forvaltet 1,6 mill. kr på vegne av fylkeskommunen. Reiseliv Besøk Agder 2030 er Agders besøksstrategi og samtidig en del av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN Agder). Målet er en bærekraftig og konkurransedyktig næring. Strategien har fem satsingsområder og målgruppen er det regionale partnerskapet. Vest-Agder fylkeskommune bidrar til å videreutvikle regionen som besøksmål. Målsettingen er å bidra til lønnsom og bærekraftig vekst hos den kommersielle besøksnæringen. I 2016 bidro fylkeskommunen med tilskudd til flere utviklingsprosjekter, blant annet reisemålsutvikling i Flekkefjord og på Bortelid. I tillegg ble det gitt tilskudd til bl.a. cruiseutvikling i Lyngdal, fremtidsrettet campingnæring i Agder og Lindesnes Ecpocean, et prosjekt i med mål om å utnytte potensialet rundt ny undervannsrestaurant på Båly. Infrastruktur/lokale fortrinn I områder med få innbyggere og marginale markeder skal Vest-Agder fylkeskommune bidra til å styrke fysisk infrastruktur, redusere avstandsulemper, utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. I 2016 ble det brukt 2,8 mill. kr, som kommunene i hovedsak benyttet til å tilrettelegge nye næringsarealer. I tillegg ble det gitt tilbud til styrking av nærbutikker og service. Denne innsatsen er nært knyttet til Merkurprogrammet. Landbruk Vest-Agder fylkeskommune har delansvar for landbruks- og skogbruksområdet. Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen sette landbruk på den næringspolitiske dagsorden, og bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas, først og fremst gjennom økt andel fornybar energi og styrket jordvern. Det er etablert et Landbruksforum som fungerer som rådgivende organ og møteplass for politikere og landbruksnæringen. Midlene tildeles søkere ut fra kriteriene rekruttering og kompetanse. Søknader prioriteres av Landbruksforumet. Rekrutteringstiltakene har god oppslutning og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode. Foruten matproduksjon, har landbruksnæringen en viktig rolle for å sikre kulturlandskap, bosetting, matsikkerhet og beredskap i distriktene. NY VEKST i Agder For å møte omstillingsutfordringene i landsdelen, etablerte Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner i februar 2016 omstillingsprosjektet NY VEKST i Agder, som NY VEKST skal legge til rette for bærekraftig vekst i Agder, uavhengig av bransje. Midlene går til omstillingsprosjekter og tiltak for å fremme nyskaping, fornyelse og styrking av næringslivets konkurransekraft i regionen. Gjennom RUP Agder ble det satt av inntil 5 mill. kr i 2016 til å delfinansiere konkrete omstillingstiltak. Totalt 25 prosjekter med en samlet søknadssum på over 17 mill. kr søkte om støtte fra NY VEKST i Søknadene er vurdert i en prosjektgruppe med bred medvirkning fra det regionale partnerskapet. 11 prosjekter fikk tilsagn om støtte i Planbehandling Fylkeskommunen utførte i 2016 omfattende rådgivnings- og veiledningsarbeid gjennom behandling av et stort antall plan- og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen formidler gjennom sine uttalelser viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til blant annet kulturminnevern, samferdsel, stedsutvikling, friluftsliv og landskap. Behandling av overordnede planer som kommuneog kommunedelplaner og større reguleringsplaner har vært prioritert. Større arealplansaker i 2016 var kommunedelplan for Lista og Farsund, kommunedelplan for bykjernen i Flekkefjord, reguleringsplan Feda i Kvinesdal, kommunedelplan for Tangvall i Søgne, oppstart av kommunedelplan for havneområde Kongsgård-Vige i Kristiansand og oppstart av kommunedelplan for Sirdal nord. Fylkeskommunen behandlet i 2016 flere planer knyttet til ny E39 gjennom fylket; oppstart av reguleringsplan for parsellen Breimyrkrysset Volleberg, sluttbehandling av kommunedelplan for parsellen Vigeland Lyngdal vest, samt reguleringsplan for etappen over Tarvannet i Lindesnes. Alle sakene har vært behandlet politisk. Tabellen nedenfor viser antall arealplansaker som har vært på høring i 2016 sammenholdt med foregående år. Antall reguleringsplaner og kommuneplaner til høring (offentlig ettersyn) Fylkeskommunen har som regional myndighet anledning til å reise såkalt innsigelse til arealplaner som kommer i konflikt med interesser fylkeskommunen skal ivareta. Antall saker der det er reist innsigelse har gått ned i de senere årene, jf. tabellen nedenfor. Alle innsigelsessaker blir behandlet politisk. Saker der fylkeskommunen reiste innsigelser I 2016 ble det reist innsigelse til følgende planer (innsigelsesgrunnlag i parentes): Farsund kommunedelplan for Lista Farsund (jordvern/kulturminnevern) Flekkefjord kommunedelplan for bykjernen (kulturmiljø) Kvinesdal områderegulering Feda (kulturmiljø/ landskap) Lyngdal reguleringsplan Revøytoppen (kystlandskap) Formidling av kunnskap og kompetanse gjennomførte samlinger Opplæringsteamet i Vest-Agder (Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkeskartkontoret) i samarbeid med KS sentralt, arrangerte tidlig 2016 kurs om utbyggingsavtaler for kommunene og andre. I november ble det arrangert en to-dagers fagsamling for kommuner og konsulenter i Aust- og Vest-Agder med temaet Verktøykasse for klimatilpasning. Fisker ved Oggevatn Fylkeskommunen behandlet i 2016 i tillegg kommuneplanens samfunnsdel for Sirdal og Kristiansand samt planstrategi for alle kommunene i fylket. Det nære samarbeidet om plansaker med Kristiansand kommune fortsatte i Opplæringsteamet har også avholdt politikeropplæring i kommunene. De fleste samlingene har vært avholdt i den enkelte kommune der politikere og administrasjon har deltatt. Felles planressurs for Åseral, Audnedal og Hægebostad Prosjektet Felles planressurs for de indre bygder ble opprettet høsten 2012 som et ledd i LUK-programmet (lokal utvikling i kommunene). Dette er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen. Eksisterende fagmiljø i Åseral er styrket med ett årsverk som kommunene Audnedal og Hægebostad kan benytte. Arbeidsgiveransvaret er tillagt Åseral kommune. Det ble i 2016 inngått ny avtale for perioden Årsberetning 2016 Årsberetning

11 Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal a usthei Heiplanen Planen med tilhørende handlingsprogram ble vedtatt i Det arbeides innenfor satsingsområdene helhetlig arealforvaltning, kommunal planoppfølging, bygde- og næringsutvikling, kunnskapsbasert planlegging og prosjekt- og varslingsrutiner. Attraktiv reisemålsutvikling i fjellet var tema for heiplansamlingen GPS-prosjektet er inne i sitt fjerde år. Her samles kunnskap om villreinens ferdsel og om hvordan folk bruker og ferdes i heia. Vest-Agder fylkeskommune har spesielt ansvar for delprosjekt to, som omhandler arealene nord og sør for Brokke Suleskardveien. Stedsutvikling Fylkeskommunen satser på bokvalitet og stedsutvikling og gir økonomisk og faglig støtte til bl.a. mulighetsstudier og arkitektfaglig bistand. Prosjekter som omtales i samarbeidsavtalene prioriteres. I 2015 ble det gitt tilsagn om midler til en mulighetsstudie for del av Hollenderbyen i Flekkefjord. Dette arbeidet ble igangsatt i 2016 og vil fortsette i Fylkeskommunen ga i 2015 midler til parallelloppdrag for Vestre havn i Kristiansand. Arbeidet ble gjennomført i 2016 da med deltakelse fra fylkeskommunen. Som et ledd i fylkeskommunens satsing på arkitektur og byggeskikk, er det over tid utviklet en egen digital Arkitekturguide for Vest-Agder. Denne er tilgjengelig via fylkeskommunes hjemmeside. Utvikling og bevaring av de historiske byene Strategi for de historiske sørlandsbyene i Vest-Agder ble vedtatt i juni Strategien legger føringer for hvordan fylkeskommunen kan bidra til å tilrettelegge for nytt liv og ny aktivitet i de bevaringsverdige byområdene gjennom fortetting, bruksendring og funksjonsblanding. I Nettverk for de historiske bysentra på Sørlandet presenterer byene selv sine "gode historier" og diskuterer felles utfordringer relatert til bysentra. I nettverket deltar fagfolk og politikere fra Risør i øst til Flekkefjord i vest. Det ble i november 2016 arrangert en samling på Spira i Flekkefjord med deltakere fra begge fylker. I 2016 ble det gitt tilskudd til gatekunst og belysning i Flekkefjord, ny trappegate i Farsund, byrom/lekeplass i Mandal og arbeid med midlertidig byrom i Kristiansand. Arbeidet med prosjektene vil også foregå inn i Friluftsliv Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gir føringer for fylkeskommunens satsing på friluftsliv. Planen vektlegger lavterskel friluftsliv i nærmiljøet. Særlig viktige målgrupper er barn og unge og lite aktive, men også andre som trenger spesiell tilrettelegging for friluftsliv. I anledning friluftslivets år 2015 etablerte Riksantikvaren og DNT prosjektet Historiske vandreruter. Brudleruta den gamle ferdselsveien mellom Josdal i Sirdal og Salmeli i Kvinesdal er nå skiltet og merket og den ble gjenåpnet av fylkesordfører Terje Damman i september Det er utarbeidet en informasjonsfolder om ruta. I tillegg er det også skrevet artikler om ferdselsveien under og gjennomført intervjuer med personer som kjenner til bruken av området jf. Vest-Agder fylkeskommune har som resten av landets fylker inngått et økonomisk samarbeid med Gjensidigestiftelsen om merking, skilting og gradering av turløyper. Gjennom turskiltprosjektet kan frivillige organisasjoner, friluftsråd og kommuner gis tilskudd til oppgradering av turløyper. I 2016 var det åtte prosjekter spredt over hele fylket som fikk støtte. I tillegg har det vært satset på spesielle friluftslivsprosjekter gjennom samarbeidsavtalene med kommunene; Mulighetsstudie på Nodelandsheia, Songdalen kommune. I prosjektet kartlegges potensialet for sammenhengende turstinett med tanke på egnethet for gange, sykkel og ski. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Midt-Agder friluftsråd. Mulighetsstudie Elvelangs mellom Øyslebø og Laudal, Marnardal kommune. Det er ønskelig å utnytte elva som opplevelsesressurs i friluftslivssammenheng og etablere flere rundløyper med ulik lengde og med utgangspunkt i sentrumsområdene. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Friluftsrådet for Lindesnesregionen. Kyststi Varnes, Farsund kommune. Gjennom samarbeidet med Farsund kommune er det ønskelig å etablere en spektakulær kyststi hvor landskapet og kulturminner fra ulike tidsperioder er et vesentlig element i friluftslivsopplevelsen. Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune og Farsund kommune har etablert sykkelprosjektet Vita Velo, der arkitektur og landskapsarkitektur inngår som en del av opplevelsen. Det legges nå til rette for tursykling på en merket og trafikksikker trase fra Varnes, langs kysten av Lista til Farsund. Prosjektet er en pilot som skal danne mal for fremtidige Vita Velo-prosjekter andre steder i landet. Fylkeskommunen forvalter Miljødirektoratets tilskuddsmidler til tilretteleggings- og aktivitetstiltak for friluftsliv i regi av kommuner, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. Høsten 2015 ble prosjektet Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vest-Agder igangsatt. I 2016 har Farsund, Lyngdal, Mandal, Åseral, Audnedal, Hægebostad og Songdalen kommuner kommet i gang med kartleggingen. Prosjektet er en oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet samt samarbeidsavtaler med flere av kommunene. Vilt- og fiskeforvaltning Veiledning og kompetansehevende tiltak knyttet til vilt- og fiskeforvaltning for kommuner, organisasjoner og private, står sentralt i fylkeskommunes arbeid som regional utviklingsaktør. I 2016 har fylkeskommunen arrangert fagdag for kommunale viltansvarlige samt et åpent viltseminar om viltforvaltning i Vest-Agder med mer enn 70 deltakere. Fylkeskommunen har vært sekretær for arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i Vest-Agder, og deltatt i faggruppe for rypeforvaltning i Agder. GPS-merkingsprosjektet for hjort, Sørhjort, ble videreført i Prosjektet er et samarbeid mellom Agderfylkene og Telemark. I 2016 ble 15 hjort merket i Agder og Telemark, men på grunn av mild vinter og vanskelige merkeforhold ble kun én av disse merket i Vest-Agder (Farsund). Det ble i 2016 behandlet fem søknader om tilskudd til hjortefôring. Rypetakseringsprosjektet på Agder ble videreført med takseringskurs, takseringer fem ulike steder i Agder samt oppsummerende rapport med anbefalinger for høstens jakt. I 2016 ble det fordelt kr i tilskudd til vilt-tiltak i regi av kommuner, viltlag, organisasjoner osv. Fylkeskommunen ga i fellingstillatelser til kystsel. Fylkeskommunen deltar i Fagråd for innlandsfisk på Agder, som ser på behovet for revidering av gjeldende kultiveringsplaner for anadrome laksefisk og innlandsfisk for begge Agderfylkene. Revidert plan er forventet ferdig i I 2016 er det gitt tillatelse til flytting av inntil 100 viltlevende ørret og tillatelse til utsetting av inntil 4950 ørret fra settefiskanlegg. Fylkeskommunen har hatt syv saker om fysiske tiltak i vassdrag til vurdering. Energisaker Fylkeskommunen er høringsinstans for søknader om konsesjon etter energiloven. Dette gjelder blant annet vann- og vindkraftsaker, transformator-anlegg og overføringsledninger. Dette er ofte omfattende saker med stor betydning for samfunnet, der positive økonomiske virkninger må veies opp mot negative konsekvenser for landskap og friluftsliv. Fylkeskommunen behandlet i 2016 følgende større energisaker: Kvinesdal og Sirdal kommune vilkårsrevisjon Sira Kvina konsesjonen Kvinesdal kommune søknad om konsesjon for overføring Knabeåni/Solliåni Kvinesdal kommune søknad om konsesjon for Eivindvatn kraftverk Alle høringssaker etter energiloven behandles politisk. Vannforskriften Vannregion Agder består av Vest-Agder, Aust-Agder, noe av Telemark og litt av Rogaland. Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet og har en koordinerende rolle i forhold til det arbeidet som gjøres etter vannforskriften. Sommeren 2016 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder (vannforvaltningsplanen) med regionalt tiltaks- og handlingsprogram, endelig godkjent av Klima- og miljødepartementet. Departementet foretok noen endringer i planen i forhold til vann som er påvirket av vannkraft. Når vannforvaltningsplanen nå er endelig vedtatt, arbeides det med å implementere planen både i egen organisasjon og i forbindelse med behandling av kommunale planer. Høsten 2016 sluttet vannregion Agder seg til fylkesmannens prosjekt for plukking av stillehavsøsters, og bevilget kr for å få mer kunnskap om denne fremmede arten. Fremmede arter er ett av fem prioriteringsområder i vannforvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten har også ansvar for koordineringen av arbeidet i de syv vannområdene i vannregion Agder. I august 2016 ble det i ansatt en ny vannområdekoordinator i et treårig engasjement. Vannområdekoordinatorene samarbeider med kommuner, sektormyndigheter og andre for å gjennomføre vannforvaltningsplanen. Stillingene er finansiert av midler fra Miljødirektoratet. Mer informasjon kan hentes på følgende link: 16 Årsberetning 2016 Årsberetning

12 Tannhelse er viktig! Tannhelsetjenesten har som målsetting å gi alle prioriterte pasientgrupper et godt tannhelsetilbud, samt videreutvikle organisasjonen med hensyn på effektivitet, arbeidsmiljø og ledelse. Pasientbehandling I 2016 behandlet tannhelsetjenesten noen færre pasienter mellom tre og atten år, og noen flere i de mer krevende gruppene prioriterte pasienter. Dette skyldes blant annet generelt bedre tannhelse og derfor lengre innkallingsintervaller for barn og unge mellom tre og atten år. Tannhelsedata 2016 fordelt på fylke Fylke 3 år 5 år 12 år 15 år 18 år Hedmark 96,0 % 83,0 % 70,0 % 49,0 % 33,0 % Troms 95,5 % 82,0 % 58,0 % 31,0 % 20,0 % Sør-Trøndelag 95,3 % 83,4 % 62,7 % 37,6 % 25,1 % Oslo 90,5 % 69,5 % 60,8 % 40,6 % 27,6 % Hordaland 94,7 % 81,6 % 56,6 % 34,0 % 21,3 % Østfold 93,0 % 82,0 % 59,0 % 39,0 % 26,0 % Akershus 92,0 % 80,0 % 63,0 % 40,0 % 28,0 % Telemark 93,1 % 81,5 % 53,0 % 33,3 % 18,5 % Vestfold 94,1 % 81,0 % 58,2 % 39,5 % 22,1 % Nordland 94,4 % 80,9 % 52,4 % 30,9 % 19,9 % Oppland 84,0 % 62,0 % 25,0 % Møre og Romsdal 94,2 % 82,0 % 55,7 % 31,0 % 18,6 % Rogaland 94,0 % 82,0 % 60,0 % 37,0 % 22,0 % Nord-Trøndelag 94,4 % 79,6 % 52,3 % 32,9 % 21,9 % Vest-Agder 92,8 % 78,0 % (0,7) 55,0 % (1,0) 30,3 % (2,6) 19,0 % (4,1) Buskerud 94,8 % 80,9 % 62,0 % 37,9 % 23,9 % Sogn og Fjordane 93,9 % 81,9 % 64,4 % 44,9 27,3 % Finnmark 80,1 % 50,0 % 15,0 % Landsgjennomsnitt 93,9 % 80,9 % 58,8 % 37,2 % 23,2 % Tannhelsen målt i den nasjonale kategoriseringen DMFT (summen av alle kariøse, mistede eller fylte tenner per person), viser en positiv nedgang fra år til år. Tannhelsen for fem- og tolvåringer har holdt seg lik, og er på landsgjennomsnittet. For 18-åringer har tannhelsen bedret seg noe, og nærmer seg nå landsgjennomsnittet. Tannhelsen i Vest-Agder for barn og unge som ikke har hatt karies (målt i prosent), ligger noe under de foreløpige tall for resten av landet. Vest-Agder har en utviklingstrend som viser fremgang fra tidligere år. Tannhelsetjenesten har mål om å øke tilbudet og ressursbruken blant de mer krevende gruppene. Dette målet ble nådd i 2016, og det ble også iverksatt en brukerundersøkelse blant ruspasienter, for å måle hvordan de opplever tilbudet fra tannhelsetjenesten. Resultater fra denne undersøkelsen foreligger ikke ennå, men vil bli synliggjort i løpet av Antall tenner uten skade 100% 80% 60% 40% 20% 0% åringer 12 åringer 18 åringer IKT-utvikling I mars ble det gjennomført "spleising" av pasientjournal-databaser. Da var alle klinikkene stengt i en uke og det ble arrangert tre dagers opplæring i pasientjournalsystemet på Buen kulturhus i Mandal. Spleisingen har medført en bedre pasientflyt mellom klinikkene og ovenfor egne spesialister, samtidig som datasikkerheten er økt. Tannhelsetjenesten har også tatt i bruk en ny og bedre databaseserver som gir klinikkene bedre datakvalitet. Alle klinikkene har nå fått trådløst gjestenett som pasientene kan koble seg på, og i 2016 har alle klinikker kjøpt inn infoskjerm til venteværelset. På infoskjermen vil det bli vist litt informasjon om tannhelse, tilbud til voksne betalende pasienter, noen nyheter og informasjon om klinikken generelt. Opprusting av klinikker Tre av tannhelsetjenestens klinikker har i 2016 flyttet inn i nye og moderne lokaler, alle med nytt utstyr. Den tidligere Sentraltannklinikken i Kristiansand flyttet i april til Tordenskjolds gate, og byttet navn til Slottet tannklinikk. TOO-teamet (traume, odontofobi og overgrep) som ble opprettet i 2015, har fått nye lokaler ved Slottet tannklinikk. Tannhelsetjenesten tilsatte egen psykolog i 2016, og ellers består teamet av tannlege og sekretær. Pågangen til teamets tjenester øker, og det vurderes kontinuerlig om tilbudet skal oppjusteres. Byremo tannklinikk har flyttet inn i større lokaler, og samtidig ble klinikkene i Hægebostad og Åseral lagt ned. Byremo tannklinikk er dermed blitt en større, nyere og mer moderne klinikk med flere tannlegeårsverk, noe som kommer pasientene til gode. Flekkefjord tannklinikk flyttet til nye lokaler på Verven i Flekkefjord i juni Her har tannhelsetjenesten fått lyse, hyggelige lokaler som er lett tilgjengelig for pasientene. Antall skadde tenner pga. tannsykdom (karies) åringer 12 åringer 18 åringer Utprøving av LEAN-metodikk som et ledd i effektiviseringsarbeidet Høsten 2016 ble det satt i gang et pilotprosjekt for effektivisering på tre klinikker. Vi har prøvd ut flere automatiske metoder som pasientjournalsystemet tilbyr, fremfor tidkrevende manuelle metoder. Det ble også sett på hvordan vi kan arbeide mer riktig og effektivt under selve pasientbehandlingen. Samlet sett har dette gitt en tidsbesparende effekt, og mange av tiltakene skal iverksettes på alle klinikkene i løpet av Leder- og personalutvikling Alle klinikklederne har gjennomført assessment senter-modellen, der de ble testet i ulike cases, rollespill, presentasjoner, analyseoppgaver og andre simuleringsøvelser. Alle øvelsene var relevante for rollen som klinikkleder. Tilbakemeldinger ble gitt direkte til den enkelte klinikkleder og er fulgt opp med individuelle planer og lederstøtte gjennom hele høsten. I tillegg til denne opplæringen, deltar flere klinikkledere på ulike lederkurs, enten i regi av Vest-Agder fylkeskommune eller våre samarbeidspartnere. I desember ble det arrangert en personalkonferanse over to dager for alle ansatte i Kristiansand. Konferansen hadde fokus på endringer i organisasjoner. Flinke forelesere ble hentet inn og trollbandt hele tannhelsetjenesten. Tilbakemeldingen fra de ansatte var utelukkende positive. 18 Årsberetning 2016 Årsberetning

13 Utdanning Verdiskapning bygd på kunnskap Videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Mål for 2020: Det regionale kunnskapsløftet har gitt betydelige resultater. Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Utdanning er en nøkkel til et godt liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. I 2010 satte vi ambisiøse mål for fullført og bestått videregående opplæring, og flere år med målrettede tiltak gir nå resultater. Siden den gang har vi hatt fire prosentpoeng forbedring på området. Det er altså 100 elever som nå har fått kompetanse og kan gå inn i arbeidslivet med større trygghet. Arbeidet legges merke til. Senter for økonomisk forskning har sammenlignet kvaliteten på samtlige videregående skoler i Norge. Resultatene viser at skolene i Vest-Agder er på tredjeplass i landet, kun slått av Oslo og Akershus. Det største utslaget på målingen er nettopp at vårt fylke gjør det best på fullføring av videregående skole spesielt på yrkesfag. De siste to årene har regionen opplevd økt arbeidsledighet. Det har ført til større utfordringer med å skaffe læreplasser, særlig i teknikk og industriell produksjon og elektrofag. Det har vært nedgang i søkertall til læreplasser, men tallet på antall formidlet til læreplass med ungdomsrett har en svak økning i Det har vært en god utvikling i tidlig formidling og det antas at godt arbeid fra skolens formidlingskoordinatorer er en viktig bidragsyter til dette. Alle kvalifiserte søkere som ikke får læreplass, får tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Vest-Agder etablerte innføringsklasser i alle de tre inntaksregionene fra august Elevene får opplæring i grunnleggende ferdigheter og i fellesfag. Karrieresentrene har i 2016 gitt flere tilbud om kurs til minoritetsspråklige voksne. Dette har vært en suksess og ført til nasjonal oppmerksomhet. Det ble forhandlet fram og politisk vedtatt en ny fireårig lokal samfunnskontrakt i Kontrakten er inngått mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Nav i begge fylker, fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder samt partene i arbeidslivet. Det er ventet at oppfølgingen av denne vil prege det regionale samarbeidet. Hver eneste dag legges det ned et stort og viktig arbeid for våre elever og lærlinger. Den daglige innsatsen fra alle ansatte er helt avgjørende for den positive utviklingen og de gode resultatene vi oppnår på viktige områder. Skolebruksplan for Vest-Agderskolen Det ble vedtatt ny skolebruksplan i Planen skal Den vedtatte planen ble i 2016 fulgt opp ved at Flekkefjord videregående skole, studiested Flekkefjord, Viktige vedtak i 2016 Hovedutvalg for kultur og utdanning behandlet 90 saker i 2016 Bygningsmessige konsekvenser av Skolebruksplan fram mot 2030 Regional samfunnskontrakt Agder Tilbud til minoritetsspråklige elever i Vest-Agder Kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 salg, service, sikkerhet Formidlingskoordinatorer i videregående skole Ny Søgne videregående skole på Tangvall og vurdering av samlokalisering ved Tangvall ungdomsskole Tilstandsrapport for videregående opplæring ble ombygd for å ta imot utdanningsprogram for medier og kommunikasjon. Tilbudet ble flyttet fra studiested Kvinesdal i august. Arbeidet med utvidelsen av undervisningsarealene ved Eilert Sundt videregående skole i Farsund og Lyngdal er under planlegging. Gjeldende fremdriftsplan tilsier en ferdigstillelse i 2019 i Lyngdal og 2021 i Farsund. For Søgne videregående skole er hovedinnholdet for utdanningsprogram naturbruk vedtatt, og det er bestemt at skolens nybygg på Tangvall skal bygges sammen med Søgne ungdomsskole. Utvidelsesplanene som er vedtatt for Byremo videregående skole er fulgt opp, og byggearbeidet igangsettes i Kvadraturen skolesenter vil få utvidet areal til videregående opplæring, fordi fagskolen i løpet av 2017 flytter ut fra skolesenteret. De frigjorte arealene vil i første omgang benyttes som erstatningsarealer mens A- og B-blokken, i tråd med vedtak, får nytt ventilasjonsanlegg. Det forventes 1100 nye elever i Kristiansandsregionen innen Vi skal arbeide videre med planer for å utvide kapasiteten i regionen, slik at fylkeskommunen kan imøtekomme behovet for skoleplasser. 20 Årsberetning 2016 Årsberetning

14 Mål og styringsområder Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som anerkjennes for videre studier eller arbeidsliv. Resultatindikatorer: Minst 83 prosent fullfører og består skoleår Minst 80 prosent fullfører læretiden og består fag-/svenneprøve Læringsutbytte Alle elever og lærlinger som går ut av videregående opplæring skal ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning og arbeidsliv. Resultatindikatorer: Eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk på landssnittet Minst 35 prosent av de som tar fag-/svenneprøve får Bestått meget godt Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. Resultatindikatorer: Minst 50 prosent av elevene oppgir i Elevundersøkelsen at de både trives på skolen og er motiverte for læring Andelen elever som oppgir i Elevundersøkelsen at de blir mobbet reduseres årlig Andel fullført og bestått Andelen fullført og bestått årskull måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Andel fullført og bestått skoleår viser andelen elever på et utdanningsprogram som har bestått alle fag et skoleår. En slik måling sier noe om skolenes læringsarbeid i løpet av skoleåret, og er enklere for skolene å styre etter på kort sikt. Resultatene må sees i forhold til elevenes inntakspoeng. Elever som har grunnkompetanse som mål, og går i egne grupper, er ikke med i tallgrunnlaget. Vest-Agder fylkeskommunes overordnete mål, i et livslangt perspektiv, at alle skal fullføre videregående opplæring i samsvar med egne forutsetninger. Andel fullført og bestått årskull Fullført og bestått 75 % I skole 6. året 5 % Fullført, ikke bestått 6 % Sluttet i vgo 12 % Særskilt opplæring 2 % Andel fullført og bestått skoleår Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 77,6 74,9 76,9 Design og håndverk 75,7 75,0 66,4 Elektrofag 93,1 95,5 94,3 Helse- og oppvekstfag 76,2 72,3 77,2 Idrettsfag 91,6 89,8 94,6 Medier og kommunikasjon 84,5 84,0 84,2 Musikk, dans, drama 88,5 89,4 85,9 Naturbruk 67,4 75,7 63,3 Restaurant- og matfag 70,1 71,6 70,8 Service og samferdsel 80,6 70,0 74,6 Studiespesialisering 85,5 86,0 87,5 Teknikk og industriell prod. 73,3 78,8 79,4 Påbygg til gen. studiekomp. 63,0 64,1 64,9 Sum 81,9 81,9 83,1 Kilde: PULS 75 prosent av elevene i Vest-Agder som begynte i videregående opplæring i 2010 og ble målt i 2015, bestod videregående opplæring. Dette er en økning på et halvt poeng sammenliknet med året før. Senter for økonomisk forskning (SØF) rangerer Vest-Agder på topp i landet i måling av skolebidraget for å få elevene gjennom videregående opplæring. 83,1 prosent av elevene som planla for full kompetanse, bestod alle fag skoleåret Dette er en forbedring på 1,2 prosent fra året før. Vest-Agder har stadig færre ungdommer utenfor opplæring. Økningen i andel fullført og bestått skoleår viser at skolene i hovedsak lykkes med elevene som tidligere var utenfor opplæringen. Det er imidlertid variasjoner mellom utdanningsprogrammene. Hovedutfordringen er å få enda flere elever til å bestå fellesfagene, spesielt norsk og matematikk. Nøkkeltall for skolene Kapasitet Søkere Elevtall Status Klasser Plasser Oppfyllingsgrad Ledig Kr.sand katedralskole Gimle 59, % 30 Vågsbygd videregående skole 22, % 43 Vennesla videregående skole 30, % 51 Kvadraturen skolesenter 66, % 106 Tangen videregående skole 49, % 64 Søgne videregående skole 10, % 21 Mandal videregående skole 48, % 67 Byremo videregående skole 9, % 21 Flekkefjord videregående skole 35, % 44 Eilert Sundt videregående skole 31, % 52 Sirdal videregående skole 3, % 20 Sum Vest-Agder , % 519 Nøkkeltall tidligere år Sum Vest-Agder , ,0 % 388 Sum Vest-Agder , ,0 % 500 Sum Vest-Agder , ,5 % 393 Gjennomsnittlig inntakspoeng Vg1 Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 31,0 32,2 33,8 Design og håndverk 32,5 31,8 34,5 Elektrofag 39,4 28,9 40,1 Helse- og oppvekstfag 33,2 35,9 35,2 Idrettsfag 43,7 44,5 43,8 Medier og kommunikasjon ,3 Musikk, dans, drama 39,3 39,2 39,6 Naturbruk 42,6 46,1 47,8 Restaurant- og matfag 36,0 34,5 36,6 Service og samferdsel 32,0 32,8 34,7 Studiespesialisering 31,0 31,4 31,8 Teknikk og industriell prod. 44,8 44,6 44,7 Sum 31,7 32,5 30,8 Opplæring mot grunnkompetanse 2015 Hverdagslivstrening (HT) 81 Arbeidslivstrening (AT) 148 Totalt 229 Nøkkeltall for skolene Vi ser noe nedgang i elevtallet sammenliknet med sist skoleår. Dette varierer imidlertid fra region til region. Elevtallet er mer stabilt rundt Kristiansand enn det er i de andre inntaksregionene. Inntakspoeng Vg1 Inntakspoeng beregnes ut fra gjennomsnitt av elevens avgangskarakter i tiende klasse ganget med ti. Høye inntakspoeng øker sannsynligheten for gjennomføring i videregående opplæring. Høsten 2016 var gjennomsnittlig inntakspoeng på Vg1 40,1. Dette er en forbedring på 1,2 poeng over to år. Hovedgrunnen til økningen er innføring av valgfag i ungdomsskolen, et fag der elevene som regel får gode karakterer. Planlagt opplæring mot grunnkompetanse Elever som ikke kan følge alle mål i nasjonale læreplaner, skal tilbys en planlagt opplæring mot grunnkompetanse. Tilbudene organiseres av den enkelte skole og det fattes vedtak om spesialundervisning. Elever på hverdagslivstrening (HT) trenger stor grad av pedagogisk og fysisk tilrettelegging, og flere har behov for medisinsk behandling i skoletiden. Opplæringen har fokus på å mestre grunnleggende ferdigheter knyttet til dagliglivet. Elever på arbeidslivstrening (AT) tas inn på et ordinært utdanningsprogram, men følger individuell opplæringsplan og får særskilt tilrettelagt opplæring. 22 Årsberetning 2016 Årsberetning

15 Andel søkere som kom inn på sitt første programønske i Vg1 ved hovedinntaket Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 75 % 82 % Design og håndverk 75 % 78 % Elektrofag 89 % 91 % Helse- og oppvekstfag 91 % 83 % Idrettsfag 98 % 79 % Medier og kommunikasjon 85 % 87 % Musikk, dans, drama 96 % 95 % Naturbruk 77 % 96 % Restaurant- og matfag 72 % 84 % Service og samferdsel 80 % 79 % Studiespesialisering 92 % 88 % Teknikk og industriell prod. 88 % 71 % Totalt 88 % 86 % Ungdom tilmeldt oppfølgingstjenesten Fordelt på årsak Ikke søkt Takket nei til plass Avbrudd Andre grunner Antall tilmeldte Ressurs til skolehelsetjenesten i prosent Skole Kr.sand katedralskole Gimle 190 Tangen videregående skole 140 Kvadraturen skolesenter * 190 Vennesla videregående skole 80 Søgne videregående skole 40 Sirdal videregående skole 10 Vågsbygd videregående skole 80 Mandal videregående skole 160 Byremo videregående skole 35 Eilert Sundt videregående skole** 100 Flekkefjord videregående skole 100 Vest-Agder * Kvadraturen deler ressurs med Akademiet videregående ** Eilert Sundt vgs., studiested Lyngdal deler ressurs med grunnskolen. Inntak på første programønske Vg1 Vest-Agder fylkeskommune har høy andel av søkere som kommer inn på sitt første programønske. Totalt er det 92 prosent av våre søkere med ungdomsrett som kommer inn på sitt første ønske, mens det i Vg1 er omtrent 86 prosent. Videre er det litt over 10 prosent av søkerne som får sitt andre programønske. Dette er høye tall, som viser at det er svært godt samsvar mellom fylkeskommunens vedtatte tilbudsstruktur og ønskene til våre søkere. Oppfølgingstjenesten (OT) Oppfølgingstjenestens hovedoppgave er å følge opp ungdom med skolerett som ikke er i opplæring, enten fordi de ikke har søkt skoleplass, har takket nei til tilbudt skoleplass, eller avsluttet opplæringen før den er fullført. Antall ungdommer som oppfølgingstjenesten følger opp er redusert med 40 prosent fra 2012 til Dette er tall som gjenspeiler at en stadig større andel av ungdomsgruppa er i opplæring, enten i skole eller bedrift. Dette bidrar til de økte gjennomføringstallene for videregående opplæring i fylket. Ungdommene som meldes inn i opplæringstjenesten nå, har ofte mer sammensatte og tunge problemer enn det som var typisk for noen år siden. En fortsatt økning i andelen som går tilbake til, og lykkes i opplæringen, vil derfor kreve større innsats mot hver enkelt ungdom. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten arbeider forebyggende for å ivareta fysisk og psykisk helse hos barn og ungdom. Helsedirektoratet gjennomførte sommeren 2016 en nasjonal kartlegging av årsverk i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. I rapporten Kartlegging av årsverk i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-2543 anbefaler Helsedirektoratet 1,3 årsverk per 1000 elever i helsesøsterressurs ved videregående skoler. Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet med et snitt på 1,6 årsverk per 1000 elever. Resultater for fag- og svenneprøver Praksiskandidater Lærlinger Vg3 i skole Sum antall Sum andel Bestått ,5 % 60,0 % Bestått meget godt ,5 % 35,0 % Ikke bestått ,0 % 5,0 % Sum Vest-Agder Lærekontrakter Totalt antall Løpende pr Hevede/endrede pr. år Andel søkere som har inngått lærekontrakt Utdanningsprogram Andel av alle søkere *Andel med ungdomsrett Bygg- og anleggsteknikk 83,2 % 82,1 % Design og håndverk 70,0 % 54,5 % Elektrofag 61,5 % 60,8 % Helse- og oppvekstfag 69,8 % 72,5 % Medier og kommunikasjon 66,7 % 100,0 % Naturbruk 77,8 % 80,08 % Restaurant- og matfag 67,6 % 64,7 % Service og samferdsel 63,7 % 63,7 % Teknikk og ind. prod. 61,0 % 60,3 % *Andel av de som har inngått lærekontrakt. Definisjoner Lærlinger går mot fag- eller svennebrev og tegner lærekontrakt. Lærekandidater går mot grunnkompetanse og tegner opplæringskontrakt. Praksiskandidater har ikke kontrakt, men kan ta fagprøve basert på lang praksis. Lærekontrakter/opplæringskontrakter Det har blitt tegnet mellom 30 og 40 nye opplæringskontrakter hver at de to siste årene. Ved utgangen av 2016 var det 79 lærekandidater i Vest-Agder. Fagområdene som har flest lærekontrakter er bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstfag. I 2016 ble det inngått til sammen 67 færre lære- og opplæringskontrakter enn året før. 168 kvalifiserte søkere med ungdomsrett stod uten læreplass medio august Disse fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Fag- og svenneprøver Målet om at 35 prosent av fag- og svenneprøvene får vurderingen bestått meget godt ble innfridd i Andelen ikke bestått er redusert fra 9 til 5 prosent. Fagopplæring i skole 89 ungdommer begynte på Vg3 fagopplæring i skole i løpet av høsten av disse var fra Vest-Agder og 19 fra Aust-Agder. Ungdommene får gjennom dette tilbudet opplæring etter de samme læreplanene som lærlingene følger i bedrift. Vg3 fagopplæring i skole har blitt en betydelig aktør innen fagopplæringen, og i samarbeidet mellom skole og næringsliv. Det er sannsynlig at ordningen over tid vil måtte gi et kontinuerlig tilbud til mellom 100 og 150 elever med rett til videregående opplæring. Yrkesfaglig fordypning (YFF) I august 2016 trådte ny, sentralgitt forskrift i kraft, og faget prosjekt til fordypning, PTF, byttet navn til yrkesfaglig fordypning, YFF. I YFF skal elevene få mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Regionalt og lokalt arbeidsliv skal være med og definere innholdet i opplæringen, ut fra lokale kompetansebehov. Aust-Agder og Vest-Agder har utarbeidet felles rammeplan og maler for YFF. Formidlingskoordinatorer Ordningen med formidlingskoordinatorer på skolene ble evaluert i Erfaringene var så gode at stillingene blir faste fra høsten Formidlingskoordinatorene skal fortsette med arbeid for økt og tidlig formidling av elever til læreplass i samarbeid med opplæringskontorene. Tettere oppfølging av elevene i overgangen skole læreplass, er sentralt. Felles plan for HMS-opplæring Elever på yrkesfag er i noen opplæringssituasjoner definert som arbeidstakere, og underlagt arbeidsmiljølovens krav, blant annet til kunnskap om helse, miljø og sikkerhet. I 2016 ble det utarbeidet felles plan for HMS-opplæring for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Flekkefjord videregående skole. 24 Årsberetning 2016 Årsberetning

16 Eksamenskarakterer fellesfag Fag Nasj VAF Matematikk1P studieforb. 2,5 2,4 Matematikk 1P yrkesfag 2,9 2,8 Matematikk 1T studieforb. 3,3 3,4 Matematikk 2PY - påbygg 2,6 2,6 Matematikk 2P studieforb. 2,9 2,6 Norsk hovedmål studieforb. 3,4 3,2 Norsk sidemål studieforb. 3,3 3,0 Norsk hovedmål påbygg 2,8 2,6 Norsk yrkesfag 3,4 3,6 Engelsk studieforb. 3,6 3,5 Engelsk yrkesfag 2,9 2,8 Kilde: Skoleporten Tverrfaglig eksamen yrkesfag Vg2 Fag Nasj VAF Elenergi 3,9 4,1 Byggteknikk 3,9 3,7 Helsearbeiderfag 4,1 4,5 Industriteknologi 3,8 3,6 Frisør 3,9 4,0 Media og kommunikasjon 4,3 4,0 Kokk- og servitørfag 3,9 3,2 Salg, service og sikkerhet 3,8 3,9 Kilde: Skoleporten Fravær på vitnemålet Snitt pr. elev Dager Timer Dager Timer Vest-Agder yrkesfag 10,1 25,9 9,5 23,2 Vest-Agder stud.forb. 7,6 23,8 7,7 25,8 Hele landet yrkesfag 10,6 23,5 9,9 22,0 Hele landet stud.forb. 8,3 21,3 7,9 20,9 Kilde: Udirs statistikkportal Eksamen Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål i Vg3. Matematikk og engelsk er trekkfag. Det betyr at en mindre andel av elevene trekkes ut til eksamen. Alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram må opp til tverrfaglig eksamen i programfagene i Vg2. Målet om eksamenskarakterer på landssnittet i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk ble ikke nådd for noen av fagene i Ettersom elevene trekkes til eksamen i matematikk og engelsk, er utvalgene på fylkesnivå små, og uttrekkene kan ha betydning for resultatet. I norsk ligger Vest-Agder fortsatt betydelig under landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt, og fylkeskommunen har satt i gang ulike tiltak. Blant annet har fagforum i norsk fått økt ressurs for å øke lærernes kompetanse i faget. Tiltakene er beskrevet i tilstandsrapporten for Resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag varierer over og under landssnittet. Samlet er resultatene litt bedre i 2016 enn i Resultatene har imidlertid over tid vært ganske forskjellige fra skole til skole på enkelte fagområder. Det vil derfor bli satt i gang et arbeid for å kvalitetssikre gjennomføringen av tverrfaglig eksamen i fylkeskommunen. Fravær Fravær i videregående skole ble registrert i Utdanningsdirektoratets statistikkportal for første gang i Tallene viser fraværet slik det er ført på elevenes vitnemål. Høsten 2016 innførte Kunnskapsdepartementet en ny fraværsgrense som innebærer at elever som har mer enn 10 prosent fravær i et fag, i utgangspunktet ikke får vurdering i faget. Fraværsgrensen har ført til redusert fravær i første termin på de fleste skolene. Samtidig har antall varsler om fare for å ikke få vurdering i faget økt ved sju av skolene. Minoritetsspråklige elever Alle videregående skoler i Vest-Agder har elever med annet morsmål enn norsk. De fleste minoritetsspråklige elever behersker både norsk og sitt eget morsmål, og følger ordinær undervisning. Men det er også mange som har lite skolegang fra hjemlandet. Opplæringen fylkeskommunen tilbyr må derfor differensieres. Vest-Agder etablerte innføringsklasser i alle de tre inntaksregionene fra august Elevene får opplæring i grunnleggende ferdigheter og i fellesfag. De får også kunnskap om norsk arbeidsliv og utdanningssystem. Karrieresentrene har i 2016 gitt tilbud om kurs til minoritetsspråklige voksne. I Lindesnes er prosjektet Mind the gap etablert, og i Lindesnes og Lister har det vært samarbeid med kommunene om ulike yrkesrettede tilbud til de som er bosatt. Kristiansand Karriere startet høsten 2016 opplæring for 115 for voksne innvandrere, som vil ta fagbrev innen transportfag, bygg- og anleggsfag, restaurantog matfag, teknikk og industriell produksjon, helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag og service- og samferdselsfag. Elevundersøkelsen 2016 VAF-15 VAF-16 Nasj-16 Motivasjon 3,7 3,7 3,7 Mestring 3,9 4,0 4,0 Trivsel 4,3 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,1 Felles regler 4,0 4,0 3,9 Læringskultur 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,4 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,6 3,5 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,4 3,5 Andel som oppgir mobbing - 2,6 2,9 Resultatene for elevundersøkelsen har vært stabilt gode de siste årene, og jevnt med resten av landet. I 2016 hadde Vest-Agder en liten fremgang på mestring, vurdering for læring og elevdemokrati. Spørsmålene bak indikatoren mestring, handler om eleven klarer leksene og oppgavene de får på skolen alene, og om de forstår det læreren går gjennom i timene. 139 elever har oppgitt at de blir mobbet, en økning fra 121 i Økningen kan forklares med endringer i spørsmålene i elevundersøkelsen. Spørsmål knyttet til krenkelser er nå tatt bort, da vil det være lettere for elevene å krysse av for opplevd mobbing. Fylkeskommunen har uansett nulltoleranse for mobbing, og vil fortsette med forebyggende arbeid. Motivasjon og trivsel 2016 Trivsel 4,2 % 13,8 % 7,7 % Motivasjon 9,6 % 16,7 % 2,5 % 27,4 % 16,8 % 1,2 % Over halvparten av elevene, 53,8 prosent, svarte i Elevundersøkelsen at de trives på skolen, og er motiverte for skolearbeidet (lysegrønt pluss mørkegrønt). 24 prosent trives i mindre grad og er lite motiverte (rødt pluss oransje). I 2015 oppga 55 prosent at de både trivdes og var motiverte for skolearbeidet, mens 20,9 prosent verken trivdes eller var motiverte. Lærlingundersøkelsen Kvalitet i lærebedriften VAF 2015 VAF 2016 Nasj Fornøydhet m. opplæringen 4,24 4,22 4,18 Faglig utfordring 3,94 3,97 3,9 Medvirkning 3,63 3,66 3,55 Tilbakemelding 4,01 4,03 3,95 Planlagte samtaler 4,13 4,12 4,08 2. Arbeidsmiljø Trivsel og inkludering 4,53 4,53 4,44 Mobbing og samarbeidsproblemer 4,68 4,66 4,59 3. Motivasjon, innsats og mestring Innsats og mestring 4,29 4,26 4,28 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,47 3,48 3,5 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,29 4,33 4,29 4. Dokumentasjon og plan Dokumentasjon 2,95 3,05 2,86 Mål- og planfokus 3,71 3,79 3,69 5. Rammer for opplæringen Utstyr og hjelpemidler 4,31 4,24 4,25 Muligheter for læring og utvikling 3,39 3,46 3,43 HMS 4,06 4,07 4,04 Opplæringskontor 3,91 4,05 3,94 6. Sluttvurdering og veien videre Fag-/svenneprøven 3,51 3,6 3,5 Muligheter m. fag-/svennebrev 3,52 3,56 3,66 Læringsmiljø i lærebedriftene Lærlingundersøkelsen ble gjennomført senhøsten Undersøkelsen er obligatorisk, og målgruppen er andreårs lærlinger. Deltakerandelen for fylkeskommunens lærlinger er 62,15 prosent. Dette er en nedgang fra 2015, da 70,2 prosent deltok. Vest-Agder ligger likevel over nasjonal deltakelse (54,9 prosent). Lærlingene trives godt i lærebedriftene. Undersøkelsen viser at de fleste er fornøyd med opplæringen. Trivsel og inkludering er bra, og det er lite mobbing. Det er gledelig å se at antallet lærlinger som opplever mobbing jevnlig, er halvert fra 20 til 10 personer. Vi har en nulltoleranse for mobbing og trakassering blant lærlinger, og et godt samarbeid med opplæringskontor og bedrifter er viktig for å møte denne utfordringen. Det kan virke som om våre lærlinger har en noe pessimistisk framtidstro når det gjelder hvilke muligheter de har med fag-/svennebrev. Dette kan skyldes lavkonjunkturen som noe av næringslivet i Vest-Agder opplever. Det arbeides kontinuerlig med å synliggjøre mulighetene et fag- eller svennebrev kan gi. 26 Årsberetning 2016 Årsberetning

17 Ledelse Flere internasjonale studier har påvist en klar sammenheng mellom skoleledelse og elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Gode skoleledere engasjerer seg i skolens kjernevirksomhet, og legger til rette for lærersamarbeid og god pedagogisk praksis. I Vest-Agder følges skolelederne opp gjennom styringsdialogen, og ulike kompetansetiltak. Årskontrakten byttet i 2016 navn til utviklingsavtalen, for å understreke at formålet er et gjensidig arbeid for å utvikle skolene. I årsrapporten gir skolene tilbakemelding på hvor nyttig de mener rektormøtene og driftsutviklingssamtalene er på en skala fra 1 til 5. Resultatene er noe dårligere i 2016 enn året før, og vi vil ta grep for å rette på dette. Opplevd nytte, gjennomsnitt Rektormøter 4,8 4,5 3,8 DU-samtaler 3,9 4,6 4,2 *1=svært lite nyttig, 5= svært nyttig Videreutdanning 48 lærere i Vest-Agder søkte på den ordinære videreutdanningsordningen i Kun 28 ble tatt inn, mot 45 året før. I tillegg fikk 19 nye lærere YFL/ PPU-stipend. "Andre fag" omfatter i engelsk, geografi, kroppsøving, rådgiving, ledelse og IKT. 49 lærere fullførte videreutdanning våren 2016, og tok til sammen 1050 studiepoeng. Skolene melder at flere av lærerne har fått undervisningskompetanse i nye fag som skolen trenger. Undervisningen er også blitt bedre som følge av videreutdanningen. Antall lærere i videreutdanning Fag Realfag Pedagogikk, spes.ped Språkfag, norsk Andre fag PPU-Y/YFL (1. år) PPU-Y/YFL (2. år) 9 Sum Fagforum Den årlige fagsamlingen, som gjennomføres tredje påskedag, er den viktigste kompetansearenaen for fagforum. Der møtes faglærere fra flere skoler til faglig påfyll og erfaringsdeling. Våren 2016 deltok over 900 lærere på fagsamlingene. I tillegg har fagforum i 2016 koordinert faglærernes arbeid med ulike temaer, blant annet eksamen, læreplaner, yrkesretting, vurdering og høringer. De yrkesfaglige fagforaene har også hatt jevnlig kontakt med bransjene gjennom året. Ekstern veiledning Fylkeskommunen etablerte en ordning med ekstern veiledning på skolene i 2015, og første veiledningsrunde ble avsluttet våren Formålet med veiledningen er å styrke skolenes utviklingsarbeid. Skolen velger et satsingsområde fra årskontrakten som tema for veiledningen. Veilederne er erfarne lærere og avdelingsledere. De undersøker skolens praksis på det valgte temaet ut fra tre perspektiver: Systemperspektiv, undervisningsperspektiv og læringsperspektiv. Prøvenemndsopplæring 350 nye prøvenemndsmedlemmer fikk opplæring i Prøvenemndene er hentet fra bransjene, og mange kjenner lite til læreplanene og vurderingsformene i videregående opplæring. Fylkeskommunen gir derfor alle nye medlemmer en grundig opplæring. Et digitalt verktøy for opplæring av prøvenemndsmedlemmer og instruktører ble utviklet og tatt i bruk i Hospitering Formålet med hospitering er å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bedrift, og å se opplæringen i et sammenhengende løp. Yrkesfag- og fellesfaglærere får tilbud om å hospitere i bedrifter, og instruktører kan hospitere i skole. I 2016 hospiterte 13 yrkesfaglærere og tre fellesfaglærere fra Vest-Agder. Fylkeskommunen lyktes ikke med å få instruktører til å ta imot tilbudet. Lærere i hospitering Programområde Yrkesfaglærer Fellesfaglærer Helse- og oppvekstfag 6 3 Tekn. og ind. produksjon 5 0 Bygg- og anleggsteknikk 2 0 Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) 47 lærere fra Vest-Agder deltok i 2016 på den siste runden med skoleringssamlinger i regi av Utdanningsdirektoratet. Fylket har hatt fire FYRkoordinatorer i 25 prosent stilling fram til august Prosjektet videreføres i mindre målestokk. Diverse kurs Fylkeskommunen arrangerte i 2016 et kurs om aktiv læring for lesing og skriving i alle fag med 28 deltagere fra videregående skole, og et kurs om traumer og læring med 55 deltagere. På det siste kurset var det også deltagere fra NAV og voksenopplæring. Begge kursene ble finansiert av midler fra Kompetanse Norge (tidligere VOX). Rappellering - Idrettsfag ved Kvadraturen skolesenter. 28 Årsberetning 2016 Årsberetning

18 Utdanningsprogram Studiespesialisering Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel International baccalaureate HT/AT Utdanningsprogram Studiespesialisering Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon. Fagskole innen maritime fag, tekniske fag og helsefag Kristiansand katedralskole Gimle 1415 elever, 180 lærere. Rektor: Knut Aasen. Kvadraturen skolesenter 985 elever, 350 studenter (fagskolen), 252 ansatte. Rektor: Morten Torkelsen. Inkludering er fortsatt et sentralt satsingsområde på KKG. Vi prioriterer kulturelle og faglige arrangementer som binder elever og ansatte sammen på tvers av utdanningsprogram. Samarbeidet om SPOR med Kristiansand symfoniorkester og Kilden Dialog fortsetter. I 2016 ble en mindre gruppe invitert til å delta på en samling for ungdom med og uten funksjonsnedsettelser i Münster. Dette har medført ny invitasjon fra Polen, noe som viser at konseptet skaper interesse. Resultatene fra elevundersøkelsen viser også i 2016 at elevene liker seg på KKG. Det foregår lite mobbing, og de gir uttrykk for å trives sammen med medelever og lærere. Skolen har satt fokus på elevenes psykososiale miljø. Elevrådet har iverksatt ulike trivselstiltak og satt temaet på dagsordenen. Signaler om mobbing følges opp, og målet er at ingen elever skal føle seg mobbet ved KKG. På vurdering for læring og elevdemokrati har KKG hatt score under fylkesnivå. Sistnevnte har vi tatt tettere grep om og ser en bedring i Vurdering for læring følges opp sammen med andre faktorer, som klasseledelse og tilrettelegging gjennom kursing, pedagogisk forum og kollegaveiledning. Også her er det i år en bedring. organisasjon, og utvikling av konkrete tiltak knyttet til ulike utfordringer og den enkelte elev. I 2016 startet vi et nytt tilbud med kombinasjon av toppidrett og realfag. Denne typen tilbud er prøvd ut i andre fylker, og har vist seg å være et viktig supplement til idrettsfag. Elevundersøkelsen KKG-15 KKG-16 VAF-16 Motivasjon 3,7 3,7 3,7 Mestring 4,0 4,0 3,9 Trivsel 4,3 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,0 4,1 4,1 Felles regler 3,9 3,9 4,0 Læringskultur 4,0 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,2 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,6 3,6 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,4 3,4 Andel som oppgir mobbing - 1,1 - Kvadraturen skolesenter består av en kombinert videregående skole og en fagskole. I tillegg til ordinært løp har skolesenteret tilbud i hverdagslivstrening, arbeidslivstrening og forskjellige kurs i regi av NAV og Karrieresenteret, og vi har også ansvar for undervisningen i Kristiansand fengsel. Kollegiet har til sammen en bred kompetanse og skaper et spennende og utviklende arbeidsmiljø. Skolens visjon, Her er og blir du noe, uttrykker vårt mål om å være en skole for alle der hver enkelt kan få bidra på en positiv måte i et inkluderende miljø. Hvis vi lykkes med dette, vil det berike skoletiden for alle. Kvadraturen skolesenter kjennetegnes ved et positivt mangfold. I senere år har vurdering har hatt et særskilt fokus i videregående opplæring under overskriften Vurdering for læring. Resultatet av dette arbeidet vises i elevenes tilbakemelding til skolen. Antall elever som fullfører og består, målt etter fem år, har blitt høyere de senere årene. Med ny fraværsregel har fraværet blitt betraktelig redusert høsten 2016, og skolen tror at dette vil øke gjennomføringen våren Elevundersøkelsen KVA-15 KVA-16 VAF-16 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 Mestring 3,9 4,0 4,0 Trivsel 4,3 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,2 4,1 4,1 Felles regler 4,0 3,9 4,0 Læringskultur 3,9 43,9 3,9 Vurdering for læring 3,5 3,6 3,4 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,5 3,6 Støtte hjemmefra 3,7 3,7 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,5 3,4 Andel som oppgir mobbing - 4,5 - Kilde: Hjernen og hjertet. Utdanningsdirektoratets rapportportal. Andel fullført og bestått ,2 % 73,1 % 72,0 % Kilde: Hjernen og hjertet Elevenes eksamensresultater ligger i de fleste fag noe over de nasjonale, og også over resultatene fra Vest-Agder fylkeskommune. Det er imidlertid forventet ut fra elevenes forutsetninger. Andel fullført og bestått følger den gode utviklingen fra sist år. Vi har tidligere pekt på redusert fravær. Inntakspoengene har imidlertid også økt i denne perioden. De nye fraværsreglene som ble innført i høst, har ført til betydelig mindre fravær. Vi er derfor spent på i hvilken grad dette vil slå ut på fullført og bestått (bedre gjennomføring for de som møter, men ikke bestått for de som går over grensen). Høsten 2016 ble KKG godkjent som Dysleksivennlig skole. Det er Dysleksi Norge som står for vurderingen. Grunnlaget ligger i systematikken skolen har bygd opp i kartlegging og oppfølging av elever med dysleksi. Vi er i gang med å utvikle samme system også på andre områder der enkeltelever har spesielle utfordringer. Grepene som tas går både på kommunikasjon ut i egen Kilde: Hjernen og hjertet. Utdanningsdirektoratets rapportportal. Andel fullført og bestått ,2 % 90,2 % 92,9 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer KKG VAF Nasj. Matematikk 1P studieforb. 2,4 2,4 2,5 Matematikk 1T studieforb. 3,5 3,4 3,3 Matematikk 2P 3,1 2,6 2,9 Norsk hovedmål studieforb. 3,6 3,2 3,4 Norsk sidemål 3,1 3,0 3,3 Engelsk studieforb. 3,8 3,5 3,6 Matematikk programfag R2 3,6 3,5 3,4 Treningslære 2 3,9 3,7 3,4 Barne- og ungdomsarbeiderfag 4,2 4,2 4,2 Salg, service og sikkerhet 4,0 3,9 3,8 Kilde: Skoleporten. Hjernen og hjertet. I skoleåret videreføres satsingen på fagsamarbeid, tilpasset opplæring og elevmedvirkning. Systematisk lærersamarbeid gjennom fag, avdeling og team gir bedre læring for elevene. Målet er at skolen på den måten vil oppnå jevnere kvalitet i det som leveres, og at vi står bedre rustet til å møte krevende utfordringer. Skolens TAF-tilbud (tekniske og allmenne fag) knytter sammen yrkesfaglig og studiespesialiserende utdanning. Dette gir en bredere kompetanse, som vi mener er viktig for næringslivet, samtidig som det støtter opp under den sentrale satsingen på yrkesfag. Kvadraturen skolesenter har engasjert seg i planlegging og gjennomføring av sommerskole, samt eksamensforberedende kurs for elever som har strøket i ett eller flere fag. Dette er tilbud som har gitt gode resultater og som medfører at andel elever som har fullført og bestått i løpet av sommeren og høsten, øker. Eksamenskarakterer KVA VAF Nasj Matematikk 1P yrkesfag 2,9 2,8 2,9 Matematikk 2PY påbygg 2,7 2,6 2,6 Norsk hovedmål stud.forb. 2,8 3,2 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,4 2,6 2,8 Norsk yrkesfag 3,4 3,6 3,4 Elenergi 4,2 4,1 3,9 Helsearbeiderfag 4,8 4,5 4,2 Industriteknologi 3,7 3,6 3,8 Kilde: Hjernen og hjertet 30 Årsberetning 2016 Årsberetning

19 Utdanningsprogram Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Studiespesialisering m. formgiving Studiespesialisering Utdanningsprogram Studiespesialisering Musikk, dans, drama Tangen videregående skole 1000 elever, 170 ansatte. Rektor: Eva Berg. Vågsbygd videregående skole 630 elever, 100 ansatte. Rektor: Ketil Jensen. Tangen videregående skole er en kombinert skole, som tilbyr fire yrkesfaglige programområder, samt studieforberedende og studiespesialiserende utdanningsprogram. Elevene får sin opplæring i et variert og mangfoldig miljø, og deltar i læringsfremmende samarbeidsprosjekter på tvers av programområdene. Elevundersøkelsen viser at elevene trives hos oss. De er fornøyde med den faglige oppfølgingen de får, og har gode relasjoner til lærerne og til hverandre. Elevene har god progresjon i studieforløpet og opplever at de mestrer de utfordringene de får. Det tyder på at vi gjør mye riktig, og at vi møter elevene på riktig sted. Kontaktlærere og avdelingsledere jobber nært sammen med skolens avdeling for elevtjenester, slik at den enkelte elev får en god og helhetlig oppfølging. I tillegg har skolen et utstrakt samarbeid med bransje, opplæringskontor og andre eksterne aktører for å bevisstgjøre elevene på arbeidstakerperspektivet i yrkesopplæringen. Skolen har utviklet og implementert Tangen-standard for god undervisning, som setter klasseledelse, undervisning og mestring i sammenheng. Gjennom organisering i timeplanen, kompetanseutvikling og forpliktende fagsamarbeid sikrer vi høy undervisningskvalitet i alle fag. I 2016 har vi fortsatt forsøket med periodiseringen av fellesfag til å gjelde alle basisfag på Vg1 og Vg2 yrkesfag. Elevene får på den måten tettere faglig oppfølging og en tydeligere progresjon i alle fag. I kroppsøving får samtlige elever velge mellom ferdighetsorienterte aktiviteter og aktiviteter som fremmer bevegelsesglede. Lærernes kompetanseutvikling har vært særlig rettet mot å lære seg et bredere repertoar av undervisningsmetoder. To av skolens egne faglærere har skolert seg i metodikk som kan gi elevene større variasjon og få dem mer engasjerte i undervisningen. Skoleringen foregår i fellessamlinger, på tvers av fag og program-områder og fortsetter ut skoleåret Skolens fortsatte utfordring er at for mange elever ikke får et fullverdig vitnemål på grunn av manglende vurdering eller stryk i ett eller flere fag. Skolen har arbeidet målrettet med å utvikle gode rapporteringssystemer, slik at vi til enhver tid har god oversikt over den enkelte elevs faglige progresjon. Tett elevoppfølging har stått sentralt i Tangens utviklingsarbeid i mange år og gjør det fortsatt. Vi arbeider hele tiden med å forbedre oppfølgingen av risikoelevene gjennom å videreutvikle våre kartleggings- og rapporteringsrutiner. Og ikke minst gjennom å styrke en kollegial samarbeidskultur hvor faglærere, kontaktlærere, spes.ped.-rådgivere og avdelingsledere jevnlig møtes for å drøfte enkeltelevens utfordringer og muligheter. Elevundersøkelsen TAN-15 TAN-16 VAF-16 Motivasjon 3,7 3,6 3,6 Mestring 3,9 3,9 3,9 Trivsel 4,3 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,0 4,0 4,1 Felles regler 4,1 4,0 4,0 Læringskultur 3,7 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,6 3,6 3,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,3 3,4 Andel som oppgir mobbing - 3,0 - Kilde: Hjernen og hjertet. Utdanningsdirektoratets rapportportal. Andel fullført og bestått ,1 % 77,0 % 75,5 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer TAN VAF Nasj Norsk hovedmål påbygg 2,7 2,6 2,8 Norsk hovedmål 2,7 3,2 3,4 Matematikk 1P yrkesfag 2,9 2,8 2,9 Matematikk 2PY påbygg 2,8 2,6 2,6 Byggteknikk 3,6 3,7 3,9 Frisør 3,8 4,0 3,9 Medier og kommunikasjon 4,2 4,0 4,3 Kokk- og servitørfag 3,0 3,2 3,9 Kilde: Skoleporten Vågsbygd videregående skole har utdanningsprogrammene studiespesialisering og musikk, dans og drama. Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen, de opplever mestring, får faglig utfordring, og de gir uttrykk for at de får god støtte fra lærerne. Skolen bidrar til gode faglige resultater. I tabellen over utvalgte eksamenskarakterer fremgår det at vi får noe lavere resultat i matematikk 2P enn nasjonalt. Matematikk 1P og engelsk på både Vg1 og Vg2 og realfag programfag har gode eksamensresultater. Oversikten over andel fullført og bestått viser en liten oppgang det siste året. Det er et område hvor vi må intensivere arbeidet ytterligere. Vi har rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å stryke eller mangler vurdering i et fag. Det samme gjelder tidlig kontakt med foreldre/foresatte og elever, dersom eleven er borte fra undervisningen. Kontaktlærerne har blant sine mange oppgaver også ansvar for å følge opp hver enkelt elev. Høyere grad av gjennomføring er et veldig viktig mål. Både for den enkelte og for samfunnet er det viktig at så mange elever som mulig oppnår studiekompetanse etter videregående skole. Forskerlinjen er inne i sitt andre skoleår. Elevene er organisert i én samlet klasse gjennom alle tre årene. Nytt av året er det at skolen deltar i Kunnskaps-departementets prosjekt Kompetanse for mangfold. Vi jobber med å integrere våre minoritetsspråklige elever og øke skolens kompetanse innenfor det flerkulturelle området. Generelt opplevde skolen en økning i antall søkere, og dermed høyere inntakssnitt forrige skoleår. Dette gjelder alle utdanningsprogram, og vi tok inn 45 i stedet for 30 elever på musikk. Skolen har i 2016 valgt å etablere faste klasselærerråd, hvor vi fokuserer på det psykososiale miljøet i klassen og for enkeltelever. Det er viktig at elevene trives og opplever mening, trygghet og læring i hverdagen. Fadderordningen for nye elever på Vg1 er et nytt elevtiltak som er med på å fremme et godt psykososialt miljø. Det samme gjelder trivselsvakter og psykologikafé som er nye tiltak, i tillegg til flere aktiviteter i midttimen. En eller to fra ledelsen står ofte i vrimlehallen ved skoledagens begynnelse for å ønske elevene velkommen. Det er hyggelig å kunne få denne kontakten med de unge og forhåpentligvis bidra til en god morgen. Vågsbygd videregående skole har 630 elever, og skolen er ikke større enn at hver enkelt elev skal oppleve seg sett og møtt. Elevundersøkelsen VÅG-15 VÅG-16 VAF-16 Motivasjon 3,7 3,7 3,6 Mestring 4,0 4,1 3,9 Trivsel 4,4 4,4 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,1 Felles regler 4,0 3,9 4,0 Læringskultur 4,1 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,5 3,6 3,6 Støtte hjemmefra 3,9 4,0 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,4 3,4 Andel som oppgir mobbing Kilde: PULS Andel fullført og bestått ,9 % 86,8 % 87,1 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer Vågsbygd VAF Nasj. Norsk hovedmål 3,4 3,2 3,4 Norsk sidemål 3,1 3,0 3,3 Matematikk 1P 3,4 2,4 2,5 Matematikk 2P 2,6 2,6 2,9 Engelsk stud.forb. 4,1 3,5 3,6 Internasjonal engelsk 3,6 3,2 3,3 Politikk og menneskerettigheter 3,5 3,4 3,3 Matematikk R2 3,6 3,5 3,4 Kilde: Hjernen og hjertet 32 Årsberetning 2016 Årsberetning

20 Utdanningsprogram Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Utdanningsprogram Naturbruk Teknikk og ind. produksjon Vennesla videregående skole 500 elever, 71 lærere. Rektor: Thorkild Haus. Søgne videregående skole 119 elever, 28 lærere og 18 andre ansatte. Rektor: Kari Brunvatne Kleivset. Tilbudsstrukturen ved skolen gir et bredt og godt tilbud, og svært mange av elevene i regionen får oppfylt sine prioriterte ønsker om utdanningsprogram. Skolens elevgrunnlag er imidlertid satt under et sterkt press i den senere tid, ved at private skoler i kommunen har fått utvidet sitt tilbud. I Kristiansandsområdet er det økt kapasitet innen idrettsfag, og en forskerlinje er etablert. Dette skjer samtidig med reduserte elevkull på ungdomsskolene. Fortsetter denne utviklingen, kan det gå ut over skolens robusthet og elevenes tilbud. Skolen har i tre og et halvt år hatt tilbud om fagopplæring i skole. Vi gir her et tilbud innen teknikk og industriell produksjon, og dekker i hovedsak områdene industrimontør og industrimekaniker. Fra oppstart høsten 2013 er det totalt tatt inn 50 elever som i løpet av ett til to år vil kunne gå opp til fagprøve. Ved årsskiftet er status for disse at 22 har bestått fagprøve, to har bestått kompetanseprøve, 11 er underveis blitt videreformidlet til ordinære lærlingeløp, en har blitt overført til Kvadraturen, tre har strøket, sju skal avlegge fagprøve i løpet av våren og fire har sluttet. Disse 50 er elever som det ikke lyktes å formidle til ordinære læreplasser. Dette er derfor et meget godt resultat. Det har bekymret oss at elevene ikke ser større nytteverdi av fellesfagene i yrkesfag. For å rette på det har skolen, i tillegg til stor intern satsning, påtatt seg oppgaven med å være prosjektskole, og dermed koordinator på fylkesnivå, i prosjekt Fellesfag, Yrkesretting og Relevans (FYR). Vi ser nå at dette arbeidet gir positive resultater. Skolen jobber videre aktivt for å få mer arbeidsro i timene, blant annet gjennom at de ulike utdanningsprogrammene lager regler for hvordan de ønsker at arbeidsmiljøet i klassene skal være. Både elever og lærere er aktive i dette arbeidet. Det gleder oss å se at dette arbeidet gir gode resultater. Skolen gjør stor innsats for at elevene skal fullføre og bestå. Dette har resultert i at det nå er svært få elever som slutter underveis i året. Det er ekstra hyggelig og merke seg at den økte andelen som gjennomfører også i stor grad består, og at karaktersnittet på skolen som helhet blir opprettholdt. Når det gjelder karakterer, kan vi generelt si at våre elever kommer fra ungdomsskolen med karakterer under snittet og går ut med karakterer på snittet, og i flere sentrale fag over snittet. 2,8 prosent av elevene oppgir i Elevundersøkelsen at de opplever mobbing. Det er vanskelig å vurdere hvor høy denne andelen er da spørsmålsstillingen er endret i forhold til tidligere år. Uansett har skolen en nullvisjon når det gjelder mobbing, og vi arbeider aktivt for at ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Som et ledd i dette arbeidet har skolen satt i gang programmet VIPmakkerskap, som et overbygg på oppstartsaktiviteter for alle Vg1-klassene. Elevundersøkelsen VEN-15 VEN-16 VAF-16 Motivasjon 3,6 3,6 3,6 Mestring 3,9 3,9 3,9 Trivsel 4,3 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,2 4,1 Felles regler 4,0 4,1 4,0 Læringskultur 4,0 4,1 3,9 Vurdering for læring 3,4 3,5 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,7 3,8 3,6 Støtte hjemmefra 4,0 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,4 3,5 3,4 Andel som oppgir mobbing - 2,8 % - Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal Andel fullført og bestått ,8 % 79,2 % 83,7 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer VEN VAF Nasj. Matematikk 1P yrkesfag 2,8 2,8 2,9 Matematikk 2PY påbygg 2,8 2,6 2,6 Norsk hovedmål stud.forb 3,1 3,2 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,8 2,6 2,8 Helsearbeiderfag 4,1 4,5 4,1 Industriteknologi 4,0 3,6 3,8 Salg, service og sikkerhet 4,3 3,9 3,8 Medier og kommunikasjon 3,9 4,0 4,3 Kilde: Skoleporten Skolen legger vekt på faglige utfordringer og mestring, som er viktige faktorer for å oppnå et godt læringsmiljø. I utviklingsavtalen med skoleeier er tilpasset opplæring, vurdering for læring og klima og miljø hovedsatsingsområder. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at elevene opplever større grad av mestring i skoleåret enn året før. Opplevelse av mestring påvirker elevens motivasjon og trivsel og er dermed vesentlig for læringsresultatene. Vi ser at flere elever dette skoleåret får mer støtte hjemmefra enn forrige skoleår. Skolen legger stor vekt på å følge opp elever som sliter med lite motivasjon for læring. Det er derfor positivt at elevene melder tilbake om god støtte fra lærerne og felles regler som gir trygge rammer. Tilbakemeldingene fra elevene viser at skolen fortsatt har en utfordring med å involvere elevene i vurdering av egen læring. Skolen jobber aktivt med forbedringstiltak på dette gjennom periodeplaner, felles rutiner for oppfølging av elever, samarbeid i fagteam og tverrfaglige team. Arbeid med informasjon og kommunikasjon med elever om mål og kjennetegn på god praksis er i gang og skal evalueres våren Elevundersøkelsen viser også at det er et forbedringspotensial når det gjelder elevdemokrati og medvirkning. Ved skolestart ble det satt i verk nye tiltak for å gi elevrådet en god start, ved blant annet å arrangere felles samling med overnatting der både rektor, helsesøster og elev- og lærlingombud deltok. Gjennomføringsgraden viser en nedgang for skoleåret sammenlignet med de foregående år. Dette har flere årsaker. Karaktersnittet fra ungdomskolen var betydelige lavere for dette elevkullet. Det var også flere Vg1-elever som sluttet grunnet ulike psykososiale utfordringer. Vi ser av eksamensresultatene at det var forholdsvis stor strykprosent i matematikk blant avgangselevene. I programområde for naturbruk er undervisning i realfagene kjemi, biologi og matematikk på øverste nivå fremdeles et satsingsområde. I naturbruksundervisningen blir klima og miljø vektlagt i større grad. Elevene involveres blant annet i skolens omlegging til økologisk drift. Skolens samarbeid med opplæringskontor og næringsliv er viktig. Alle Vg2-elevene og elevene i Vg1 TIP, er utplassert i praksis flere uker i året. Dette gir god læring, viktig kjennskap til arbeidslivet og ikke minst god mulighet for læreplass. Skolen er fortsatt inne i en periode med planlegging av en større skole med flere programområder. Viktige politiske vedtak er fattet og skolen kan nå jobbe konkret med å utforme både ny skole og satsingsområder. Dette arbeidet blir alle ansatte involvert i. Elevundersøkelsen SØG-15 SØG-16 VAF-16 Motivasjon 3,6 3,6 3,6 Mestring 3,7 3,8 3,9 Trivsel 4,3 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,0 4,2 4,1 Felles regler 3,7 3,8 4,0 Læringskultur 3,7 3,8 3,9 Vurdering for læring 3,1 3,5 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,5 3,9 3,6 Støtte hjemmefra 3,6 4,0 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,2 3,3 3,4 Andel som oppgir mobbing Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal. Indeksen på mobbing prikket anonymitetshensyn. Andel fullført og bestått ,2 % 67,7 % 56,9 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer SØG VAF Nasj. Norsk hovedmål stud.forb 2,6 3,2 3,4 Norsk hovedmål påbygg 3,1 2,6 2,8 Norsk yrkesfag 4,2 3,6 3,4 Matematikk 2PY påbygg 1,8 2,6 2,6 Landbruk og gartnernæring 4,4 4,4 4,3 Kilde: Skoleporten 34 Årsberetning 2016 Årsberetning

21 Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Vg3 fagopplæring Utdanningsprogram Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Mandal videregående skole 900 elever, 160 ansatte. Rektor: Oddvar Haaland. Byremo videregående skole 107 elever, 22 lærere. Rektor: Jan Telhaug. Skolen jobber kontinuerlig med å øke gjennomføringen ved skolen. Andelen fullført og bestått skoleår har holdt seg ganske stabilt de tre siste årene. I 2016 er andel fullført og bestått skoleår 87,0 prosent. Mandal videregående skole har deltatt i et fellesprosjekt i Lindesnesregionen, Lindesneslosen. Det er et samarbeid mellom kommunene, NAV og fylkeskommunen. Formålet med prosjektet er å unngå dropout og hindre ung uførhet. Prosjektet er treårig. Skolen gjennomfører kartleggingsprøver/læringsstøttende prøver for alle elever på Vg1, og elever som skårer under kritisk grense følges tett opp av lærer og rådgivere. Det drives et helhetlig arbeid i TO-teamet (Tilpasset Opplæringsteam) slik at alle elever skal få god utbytte av opplæringen på skolen. Vest-Agder fylkeskommune satser på dette teamet, og skolen følger opp arbeidet med planer og aktive handlinger. Alle avdelingsledere gjennomfører medarbeidersamtaler med sine ansatte og noen besøker også de ansatte i undervisningen. Et slikt systematisk samarbeid om kvalitet på læringsarbeidet tror vi vil gi resultater. Alle lærere gjennomfører en undersøkelse om læringsaktivitet i to av sine klasser i forkant av medarbeidersamtaler. Skolens eksamensresultater er i noen fag over landsgjennomsnittet, andre fag under landsgjennomsnittet. Flere av fagene er trekkfag til eksamen, det vil si at antall elever som kommer opp er tilfeldig og ofte lite. Eksamen i norsk hovedmål er obligatorisk for alle elever på Vg3. Her ligger skolen også i år litt under landsgjennomsnittet. Skolen jobber systematisk med å få resultatene opp på landsgjennomsnittet. Innen realfag ligger skolen litt over det nasjonale snittet. På høyeste nivå, R2, ligger skolen nesten en karakter over landsgjennomsnittet. Vg3 fagopplæring i skole er et tilbud for unge kvalifiserte søkere som ikke har fått læreplass. De får mulighet til å fullføre sin utdannelse med opplæring frem mot fagbrev via skolen. Skolen samarbeider med næringsliv og opplæringskontor for å gi nødvendig opplæring. Vi tilbyr Vg3 fagopplæring i skole for alle elever med ungdomsrett i hele Vest-Ager i alle fag. Unntatt fra dette er elektro og industrielle fag, hvor vi gir tilbud til de som er bosatt vest for Søgne. Ved utgangen av 2016 hadde vi elever i 17 forskjellige fag. Skolen deltar i det nasjonale prosjektet Lærerspesialister og har to lærerspesialister, en i norsk og en i matematikk. De utvikler fagsamarbeid og skal fremme god undervisning. Dette arbeidet gir energi til nytenkning. Elevundersøkelsen MAN-15 MAN-16 VAF-16 Motivasjon 3,7 3,6 3,6 Mestring 3,9 3,9 3,9 Trivsel 4,3 4,3 4,2 Støtte fra lærerne 4,1 4,1 4,1 Felles regler 3,9 4,0 4,0 Læringskultur 3,8 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,4 3,4 Utdanning og yrkesveiledn. 3,3 3,5 3,6 Støtte hjemmefra 3,7 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,3 3,5 3,4 Andel som oppgir mobbing - 2,9 % - Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal Andel fullført og bestått ,1 % 84,5 % 87,0 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer MAN VAF Nasj Matematikk 1P yrkesfag 3,3 2,8 2,9 Matematikk 1T st.forb. 3,7 3,4 3,3 Matematikk 2PY påbygg 2,2 2,6 2,6 Norsk hovedmål stud.forb. 3,1 3,2 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,6 2,6 2,8 Matematikk R2 4,2 3,5 3,4 Sosialkunnskap 3,4 3,7 3,4 Treningslære 2,8 3,7 3,4 Byggteknikk 3,2 3,7 3,9 Elenergi 3,7 4,1 3,9 Helsearbeiderfag 4,3 4,5 4,1 Industriteknologi 3,5 3,6 3,8 Salg, service og sikkerhet 4,1 3,9 3,8 Kilde: Skoleporten Byremo videregående skole leverer meget bra på både gjennomføring, eksamensresultater og trivsel. Selv om vi er en liten skole, har vi en bred tilbudsstruktur, som sikrer at mange av elevene i regionen får oppfylt sine prioriterte ønsker om utdanningsprogram. Det at elever kan velge det utdanningsprogrammet de primært ønsker, er nok en av årsakene til de svært gode resultatene. Samtidig som skolen får flere tilbud, får vi et mer robust og sammensatt miljø, og styrker rollen som regional utviklingsaktør i samarbeid med næringslivet. Andel elever som fullførte og besto våren 2016 var høyt, og eksamensresultatene var gode. Skolebidraget er svært høyt. Systematisk arbeid og individuell tilrettelegging for elever som står i fare for å droppe ut, er faktorer som er med og forklare resultatene. Vi har prioritert ressurser for å gi undervisning i mindre grupper fremfor støttelærere/tolærersystem, for lettere å kunne gi tilpasset undervisning for alle elever. Erfarne pedagoger som samarbeider, bryr seg og utvikler seg videre, er svært viktige bidragsytere til de gode resultatene. Basert på forskning om hva som virker, har skolen prioritert innsats på vurdering for læring (VFL) og yrkesretting (FYR), for å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som de drar veksler på i flere fag. I YFF får elevene i Vg2 i stor grad opplæringen i bedrift. Vi tror vår prioritering av VFL og FYR, samt praksisrettet opplæring, har positiv effekt på motivasjon og innsats, som igjen kan gi bedre mestring. I arbeidet med det psykososiale miljøet har skolen samlet tiltakene i en Trivselsplan, og integrert den som en del av skolens systemarbeid. Positive tiltak blir synliggjort, og sakene blir gjennomgående tema både i elevråd og i klassene utover hele skoleåret. Skolen har i år startet et spennende prosjekt, der elevene gjennom egenrefleksjon og dialogbasert veiledning fra lærere få hjelp til å utvikle sin kompetanse i orden og atferd, ut fra hva som forventes i skole og fremtidig arbeidsliv. I stedet for anmerkninger møtes elevene med dialog der en har fokus på refleksjon og eventuelle tiltak. Kjennetegn på god orden og adferd er utarbeidet og legger til rette for VFL som metode også i arbeid med orden og adferd. Elevundersøkelsen viser at skolen fortsatt har en betydelig positiv utvikling på elevenes trivsel, trygt miljø og fravær av mobbing de siste årene. Det er inspirerende at andel som oppgir mobbing på årets elevundersøkelse er null. Vi hadde gleden av å åpne Tungefoss undervisningskraftverk i mai 2016, et prosjekt som fikk stor interesse, med både lokal og nasjonal mediedekning. Prosjektet er svært spennende siden vi får til et samarbeid med næringslivet via Agder Energi Vannkraft AS. Planene om en nisje med vannkraft og elektrofaglig utdanning vil fremstå som klar for bruk. Videre pedagogisk bruk vil få fokus fremover, for å integrere andre aktuelle fag. Elevundersøkelsen BYR-15 BYR-16 VAF-16 Motivasjon 4,0 3,8 3,7 Mestring 4,0 3,8 4,0 Trivsel 4,5 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,3 4,2 4,1 Felles regler 4,1 4,1 4,0 Læringskultur 4,1 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,7 3,7 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,7 3,5 3,6 Støtte hjemmefra 4,0 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,7 3,7 3,4 Andel som oppgir mobbing Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal Andel fullført og bestått ,6 % 88,8 % 92,3 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer BYR VAF Nasj. Matematikk 1P yrkesfag 2,9 2,8 2,9 Engelsk studieforb. 3,0 3,5 3,6 Helsearbeiderfag 4,9 4,5 4,1 Kilde: Skoleporten 36 Årsberetning 2016 Årsberetning

22 Utdanningsprogram Idrettsfag Utdanningsprogram Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Sirdal videregående skole 72 elever, 13 lærere. Rektor: Johan Vesteraas. Eilert Sundt videregående skole 580 elever, 120 ansatte. Rektor: Espen Berglund. Sirdal videregående skole skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning. Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal videregående skole med studiekompetanse. Elevene skal ha en karakterutvikling som er minst på høyde med sammenlignbare skoler. Skolen skal i samarbeid med blant andre Sirdal ski og Tonstad IL gi elevene et sportslig opplegg som gir dem muligheten til å nå sine idrettslige mål. Elevene skal oppleve sportslig utvikling, samhold og glede, slik at de etter videregående fortsetter i idretten som aktiv, trener eller leder. Elevene velger Sirdal videregående skole fordi de vil utvikle seg innen idretten sin. Skolen må derfor legge til rette for trening og konkurranser, og samtidig sikre at elevene får den undervisning de skal ha. Dette krever stor fleksibilitet, ikke minst når man på kort varsel må endre opplegg som følge av at vær og dermed treningsforhold endrer seg. Snø er et stikkord i den sammenhengen, fordi 75 prosent av elevene har langrenn eller skiskyting som fordypningsidrett. Fra og med høsten 2016 endret vi tilbudet til de som ikke er skielever fra toppidrett fotball til breddeidrett med fordypning i fotball. Breddeidrett gjør at tilbudet kan legges opp mer variert, og mer i tråd med ambisjonene i elevmassen. Skolen har videreført arbeidet med kollegabesøk og opprettholdt fokuset på Sirdal videregående skoles standard for undervisning, som ble utarbeidet av kollegiet i Elevenes psykososiale miljø må være spesielt i fokus på en skole som Sirdal. Vi har få elever, og de aller fleste bor på elevheimen. Dermed er ikke bare sammen på skolen, men også på fritid og til måltider. Dette gir en unik mulighet for utvikling av gode vennskap, men vi må være oppmerksom på at det i et slikt miljø vil være ekstra tungt hvis man ikke blir inkludert. Derfor samarbeider skolen med organisasjonen MOT. Organisasjonen har utgangspunkt i toppidretten og arbeider for et varmere og tryggere samfunn. MOT's program for videregående skole er et verktøy for systematisk arbeid med det psykososiale miljøet. Fair play er et kjent begrep innen idretten, og vi har valgt å bruke dette for å sette fokus på holdninger. Vi har også drøftet sammenhengen mellom holdninger hos personalet og holdninger blant elevene. Skolen rekrutterer elever fra store deler av landet. De nye opptaksreglene med friere skolevalg over fylkesgrensene vil dermed gjøre det enklere for elever fra andre fylker å velge Sirdal. Dette gjelder spesielt innen langrenn og skiskyting, og skolen vil derfor øke arbeidet med markedsføring utenfor vårt vanlige nedslagsfelt. Innføringen av spisset toppidrett i samarbeid med Olympiatoppen utvider tilbudet til elevene ved Sirdal videregående skole fra høsten Elevundersøkelsen SIR-15 SIR-16 VAF-16 Motivasjon 3,4 3,3 3,7 Mestring 3,8 3,9 3,9 Trivsel 4,3 4,2 4,3 Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,1 Felles regler 3,9 3,9 4,0 Læringskultur 3,7 3,5 3,9 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,4 Utdanning og yrkesveiledn. 4,0 3,5 3,6 Støtte hjemmefra 4,0 4,0 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,3 3,3 3,4 Andel som oppgir mobbing Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal Andel fullført og bestått ,6 % 73,6 % 83,8 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer SIR VAF Nasj Norsk hovedmål stud.forb. 3,1 3,2 3,4 Norsk sidemål stud.forb. 3,4 3,0 3,3 Treningslære 3,9 3,7 3,4 Kilde: Skoleporten Eilert Sundt videregående skole er en kombinert videregående skole som tilbyr seks yrkesfaglige programområder i tillegg til studiespesialiserende utdanningsprogram. Skolen startet opp 1. august 2016 etter at Lister vgs. ble delt i to skoler. Skolen er lokalisert på tre steder. Hovedskolen ligger i Farsund hvor det er 320 elever. På studiestedet i Lyngdal er det 140 elever og på studiestedet på Lista er det 120 elever. Skolens mål er å være en faglig sterk, sosialt inkluderende og framsynt regional utdanningsaktør. I løpet av 2016 har skolen vedtatt en identitetsplattform og en virksomhetsplan som skal være retningsgivende for alt arbeid ved skolen. Skolen har i oppstarten lagt mye vekt på å utvikle skolen som organisasjon og skape en klar og tydelig retning for hvilken kultur vi ønsker på skolen. Parallelt med arbeidet med delingen av Lister videregående skole, har skolen arbeidet med skolebruksplanen. De ansatte ved skolen har i stor grad bidratt i arbeidet med å skape en skole for fremtiden. Det er vedtatt at hovedskolen i Farsund skal bygges ut og at opplæringen ved studiested Lista overføres til Farsund når hoved-skolen er ferdig utbygd. Målet er at dette skal være klart til skolestart Det er også vedtatt en utbygging ved studiested Lyngdal som skal være klart til skolestart i Skolen ønsker å tilby elevene en utdanning som gjør dem klare for fremtidens arbeidsliv. Det innebærer at skolen må gi elevene noe mer enn kun den faglige kompetansen. Eilert Sundt videregående skole skal være en skole hvor elevene også får utviklet sine evner til å kommunisere og samarbeide med andre, samtidig som elevene blir bevisste på hvordan de selv lærer best og hvordan de selv tilegner seg ny kunnskap. Skolen startet ved skolestart i august 2016 opp en innføringsklasse. Dette tilbudet er tilpasset minoritetsspråklige elever med behov for opplæring i norsk og andre fag. Målet er å gi elevene et tilstrekkelig grunnlag for å fullføre og bestå i alle de de ordinære utdanningsprogrammene. Eilert Sundt videregående skole er en mangfoldig skole og er bevisste på at dette mangfoldet skal gjøres til en ressurs for alle ved skolen. Det innebærer at skolen ønsker å synliggjøre og kommunisere mangfoldet ved skolen. Dette gjøres først og fremst ved at mangfoldet blant elevene, ansatte og fagområdene blir benyttet som en pedagogisk ressurs i undervisningen. Elevundersøkelsen LIS-15 EIL-16 VAF-16 Motivasjon 3,8 3,5 3,7 Mestring 4,0 3,9 3,9 Trivsel 4,2 4,2 4,3 Støtte fra lærerne 4,0 4,0 4,1 Felles regler 3,9 3,8 4,0 Læringskultur 4,0 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,2 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,7 3,5 3,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,9 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,4 3,2 3,4 Andel som oppgir mobbing - 2,8 % - Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal Andel fullført og bestått ,2 % 81,3 % 81,23 % Kilde: Hjertet og hjernen Eksamenskarakterer LIS VAF Nasj Matematikk 1P yrkesfag 2,3 2,8 2,9 Matematikk 2PY stud.forb. 3,1 2,6 2,9 Matematikk 2PY påbygg 2,7 2,6 2,6 Norsk hovedmål stud.forb. 3,2 3,2 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,6 2,6 2,8 Elenergi 4,0 4,1 3,9 Byggteknikk 4,3 3,7 3,9 Helsearbeiderfag 4,1 4,5 4,1 Industriteknologi 3,3 3,6 3,8 Kokk- og servitørfag 2,9 3,2 3,9 Kilde: Skoleporten 38 Årsberetning 2016 Årsberetning

23 Utdanningsprogram Studiespesialisering Studiespesialisering KDA/FO Studiespesialisering MK Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Tilbudet omfatter Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Undervisning på grunnskolenivå Undervisning for elever på videregående skole Voksenopplæring på grunnskole- og videregående nivå Flekkefjord videregående skole 603 elever, 151 ansatte. Rektor: Tor-Inge Rake. SMI-skolen Rektor: Ragnhild Søbye. Flekkefjord videregående skole gir opplæring i Kvinesdal kommune og i Flekkefjord kommune. Overgangen fra Lister videregående skole til Flekkefjord videregående skole er gjennomført som vedtatt. Når skolen i Farsund er ferdig renovert og utvidet vil de siste endringer skje med flytting av tilbud og utdanningsprogram. Flyttingen av studieprogram Medier og kommunikasjon (MK) fra studiestedet i Kvinesdal til Flekkefjord er gjennomført, og MK-elevene får sin undervisning i oppgraderte og moderne verksteder. For å få dette til var det nødvendig å flytte biblioteket ut av bomberommet. Det førte til at biblioteket i Flekkefjord fikk en nødvendig oppgradering i andre lokaler og framstår i dag som en god arena for læring. Flyttingen av studieprogram Service og samferdsel til Kvinesdal er også gjennomført. Flekkefjord videregående skole har fra skolestart prioritert å jobbe med økt gjennomføring i fagene norsk og matematikk, tilpasset opplæring og internasjonalisering. Med undervisningstilbud i to kommuner, er det fortsatt overordnet at vi skal bli én skole. Dette gjenspeiler seg i tettere kontakt mellom lederne og personalet. At skolene på grunn av skoleskyssen har ulike start- og sluttider, gjør det mer krevende å få til et godt elevsamarbeid mellom elevene i Kvinesdal og Flekkefjord. Skolen er aktiv på internasjonaliseringsområdet, og viderefører tradisjonen fra Lister videregående skole. For å holde aktivitetsnivået oppe er ekstern finansiering gjennom ulike EU-prosjekt helt nødvendig. Vi jobber med prosjektene Heimat Europa" innvandring og kulturell mix, og Yes Europe - ungdom i et europeisk arbeidsmarked. I 2016 år avsluttet vi to mobilitetsprosjekter; Lister on the move og Lister on the Move 2, om frafall i skolen. I tillegg har lærerne på studieprogram restaurant- og matfag (RM) deltatt på Kokke-OL. Elevene er i større grad involverte i studieturer i Europa: Fysikkelever (Cern) til Geneve, KDA-elever (arkitektur og kunst) til Barcelona, elever som har engelsk som fordypning (språk og kultur) til Brighton, elever på MK (media) til London og elever på RM til Kiel. Skolebruksplanen ga forventninger til en ombygd og moderne Flekkefjord videregående skole. Det ble lagt ned mye entusiasme og arbeid av personale og ledelse i 40 Årsberetning 2016 å beskrive denne skolen, slik bestillingen var. At den store oppgradering av skolebygningene (Flekkefjord II) ikke er tidfestet oppleves som utfordrende. Svarene fra årets elevundersøkelse viser tallene fra Lister videregående skole og Flekkefjord videregående skole. Flekkefjord videregående skole ser ut til å være på samme nivået som Lister videregående skole var, og fylket ellers. Det bekymringsfulle tallet er at tre prosent av elevene oppgir mobbing. Det er tre prosent for mye, og viser at skolens målrettede arbeid med elevens psykososial miljø må fortsette med like stor tyngde, det må evalueres og andre tiltak vurderes. Elevundersøkelsen SIR-15 SIR-16 VAF-16 Motivasjon 3,8 3,7 3,6 Mestring 4,0 3,9 3,9 Trivsel 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,0 4,0 4,1 Felles regler 3,9 3,9 4,0 Læringskultur 4,0 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,3 3,3 3,4 Utdanning og yrkesveil. 3,7 3,6 3,6 Støtte hjemmefra 3,8 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirk. 3,4 3,4 3,4 Andel som oppgir mobbing - 3,0 % - Kilde: Hjernen og hjertet, og Utdanningsdirektoratets rapportportal Andel fullført og bestått ,2 % 81,3 % 81,3 % Kilde: Hjernen og hjertet Eksamenskarakterer LIS VAF Nasj Matematikk 1P yrkesfag 2,3 2,8 2,9 Matematikk 2P stud.forb 3,1 2,6 2,9 Matematikk 2PY påbygg 2,7 2,6 2,6 Norsk hovedmål stud.forb. 3,2 3,2 3,4 Norsk hovedmål påbygg 2,6 2,6 2,8 Elenergi 4,0 4,1 3,9 Byggteknikk 4,3 3,7 3,9 Helsearbeiderfag 4,1 4,5 4,1 Industriteknologi 3,3 3,6 3,8 MKokk- og servitørfag 2,9 3,2 3,9 Kilde: Skoleporten SMI-skolen ivaretar retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for elever i Sosiale og medisinske institusjoner. Retten er hjemlet i opplæringsloven 13-2 og 13-3a. SMI har fire skoleavdelinger lokalisert i Kristiansand. Disse avdelingene skal oppfylle alle rettigheter for institusjonselever, slik de er beskrevet i opplæringsloven. Dette innebærer at SMI-skolen har elever i et stort aldersspenn. I tillegg til grunnskoleopplæring og videregående opplæring, gir vi spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn samt voksenopplæring. På avdeling Lillebølgen har vi et skoletilbud for aldersgruppen 0 til rett over 20 år. Her kan elevene starte med spesialpedagogisk tilbud til førskolebarn, deretter grunnskole, for så å få inntil fem år med videregående opplæring. Hovedtyngden av SMI-skolens arbeid skjer i Ungdomsavdelingens lokaler som ligger i utkanten av sykehusområdet på Eg. Ungdomsavdelingen gir opplæring på grunnskolenivå og videregående nivå for elever hovedsakelig knyttet til SSHFs psykiatriske avdelinger, samt elever fra barnevernsinstitusjonene. Vest-Agder fylkeskommune overtok driften av institusjonsundervisningen for 11 år siden. Siden den gang har elevtallet på Ungdomsavdelingen vært stadig økende. I 2005 var det i underkant av ti ukeselever, mens det i dag er over 70 elever på Ungdomsavdelingen. Totalt er det cirka 500 elever som får et skoletilbud i regi av SMIskolen årlig. Denne elevveksten har resultert i ulike tiltak for å bruke ressursene til beste for elevene. Blant annet har vi innført et ressursteam. Dette teamet kan raskt ta i mot nye elever, for deretter å fase dem inn i det opplegget de etter hvert skal ha, enten dette er på SMI-skolen eller på en nærskole. Det er ressursteamet som gir undervisning ute på institusjonene for de elevene som trenger dette. Ressursteamet har også mulighet til å styrke de ulike undervisningsgruppene og avdelingene på SMI-skolen ved behov. Et annet tiltak for å møte økningen i elevtallet er at vi har opprettet en rådgiverstilling i 100 prosent. Rådgiver ivaretar karriereveiledning og sosialrådgivning. Satsingsområdene på SMI-skolen er Kartlegging, Sosial kompetanse og Spesialpedagogikk. Personalet arbeider med disse temaene i treukersbolker. Ved skolen er det satt av ressurser til et spesialpedagogisk team som arbeider med spesialpedagogikk og kartlegging, samt veiledning rundt enkeltelever. Et annet område som har stort fokus på SMI-skolen, er samarbeid. Det er viktig for oss å ha godt samarbeid med elevene, med de foresatte, med de ulike institusjonene og med hjemmeskolene (skolene hvor elevene er innskrevet). Det er etablert ulike samarbeidsrutiner for å ivareta dette arbeidet. Avdelingslederne har faste møter med de ulike institusjonene og skolene, og i tillegg har lærerne samarbeid med behandlere og personell som har ansvar for elevene. Våre samarbeidspartnere melder tilbake at de er svært fornøyde med våre rutiner. Ved skolestart august 2016 dro hele personalet på seminar, blant annet for å markere SMI-skolens 30 år som institusjonsskole og 10 år som fylkeskommunal skole. Vi hadde stort faglig og sosialt utbytte av dette oppholdet. SMI-skolen har et godt kvalifisert personale. Vi er heldige og har mange søkere til stillinger som lyses ut. Inneværende skoleår har vi to lærere som tar videreutdanning ved hjelp av statlig vikarordning. Også i 2016 har SMI-skolen hatt forholdsvis mange avviksmeldinger i forbindelse med elevatferd. Det ble høsten 2015 satt inn tiltak for å bedre på situasjonen. Disse tiltakene er videreført og fungerer svært tilfredsstillende. Årsberetning

24 Utdanningsprogram Maritime fag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Bygg- og anleggsfag Helsefag Pedagogisk psykologisk tjeneste, PPT Leder: Svein-Erik Birkeland. Fagskolen i Kristiansand 316 studenter, 25 årsverk. PPT har ansvar for å yte tjenester til alle fylkets videregående skoler, private videregående skoler med statsstøtte, samt grunnskoleelever som er bosatt i institusjoner. Tjenesten utreder elevens/lærlingens lærevansker, og utarbeider sakkyndige vurderinger som legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for den enkelte elev/lærling. PPT bistår også elever, foresatte, lærere og bedrifter med råd og veiledning om tilpasset opplæring. Tjenesten bidrar også på systemnivå, slik at skolene kan ivareta de ulike behovene til elevene på en best mulig måte. I 2016 har PPT i samarbeid med skolene vært med å utvikle plan og retningslinjer i arbeidet med bedre tilpasset opplæring, og utprøving av tiltak før tilmelding til PPT. Formålet er å styrke skolenes arbeid med tilpasset undervisning. Dette arbeidet vil fortsette i Det har vært gjennomført felles samlinger for TO-teamene, og hver skole har hatt besøk av PPT og utdanningsavdelingen med fokus på dette arbeidet. PPT opprettet et eget psykososialt ressursteam våren 2016, da det ble ansatt to personer som skal ha fokus på psykisk helse i videregående opplæring. Teamet består av tre psykologer og tre PP-rådgivere med spesiell kompetanse på området. Psykososialt ressursteam skal bistå skolene og lærebedriftene i arbeidet med å skape psykososiale miljøer som fremmer helse og trivsel, og øker læringsutbyttet for elever, lærlinger og lærekandidater med og uten psykiske vansker. En viktig oppgave for teamet er å heve kompetansen på psykisk helse i videregående opplæring. Teamet kan også bistå med avklaring av videre innsats, rettet mot psykiske vansker som påvirker læresituasjonen for den enkelte. Tilbudet skal være lett tilgjengelig, og terskelen for kontakt skal være lav. For lærere og fagopplæring tilbyr teamet veiledning, kurs, workshops, deltakelse i teammøter og samtaler, observasjon av læresituasjonen og bistand i kompliserte mobbesaker. Elever, lærlinger og lærekandidater, får tilbud om samlinger, workshops og avklaringssamtaler. 42 Årsberetning 2016 Samarbeidet med PPT Aust-Agder fortsetter, og vi vil arbeide videre med den felles kompetanseplanen som er utarbeidet. Aktive elevsaker fordeler seg slik: Team øst: 319 Team vest: 221 Aktive elevsaker Gutter Jenter Sum Antall nye henvisninger Gutter Jenter Sum Henvisninger fordelt på hovedvanske Jenter Gutter Totalt Sansetap Motorikk Samspill Fagvansker Psykisk helse Generelle lærevansker Andre vansker Uregistrerte Sum Sum Sum Fagskolen i Kristiansand eies av Vest- Agder fylkeskommune, og er en del av Kvadraturen skolesenter. Fagskoleutdanningene er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimum to hele studieår. Den offentlige fagskolesektoren består av 23 skoler og omlag 8000 studenter. Utdanningstilbudet drives og utvikles i samarbeid med arbeidslivet gjennom nasjonale utvalg. Det gir gode muligheter for videreutvikling av yrkesrettet kompetanse og for livslang læring. Fagskolen fungerer dermed både som en selvstendig utdanningsvei, og som et videreutdanningstilbud. Antall søkere og studenter Fagskolen i Kristiansand hadde per studenter. Det var 228 studenter på tekniske fag, 66 studenter på maritime fag og 22 studenter på helsefag. Antall studenter Studenter pr Venteliste pr Tekniske fag (44) Tekniske fag deltid (27) Maritime fag (17) Helsefag (9) Kilde: Vigo Tall i parentes inkluderer egen venteliste etter søknadsfrist fram til telletidspunkt Fagskoletilbudet i helse- og oppvekstfag finansieres av Helsedepartementet. I tillegg til de 22 studentene ved fagskolen i Kristiansand, tok 50 studenter fra Vest-Agder fagskole i helsefag i 2016, i regi av ulike private og offentlige tilbydere. 33 av studentene fulgte nettbaserte studier. Det har de siste årene vært en jevn økning i søkningen til fagskolen. Vi har ventelister på alle studier. I juni var det til sammen 93 studenter på venteliste. Søkerne har en gjennomsnittsalder på 26 år, og 80 prosent kommer fra Agderfylkene. Den gode søkningen til fagskolen medførte ikke automatisk en økning i antall studenter. Med etterskuddsvis stykkprisfinansiering, hvor tilskuddet baseres på historiske studenttall, må fylkeskommunen mellomfinansiere nye studier i 1,5 år før det foreligger statlig finansiering. Ettersom fagskolen er et tilbud til voksne, er mange potensielle søkere etablert med jobb og familie. Det er derfor etterspørsel etter desentraliserte tilbud. Nettbasert undervisning vil øke tilgjengeligheten til fagskolestudier. Dette vil trolig føre til økt søkning. Slike tilbud må ses i sammenheng med satsing på nettbasert undervisning, som må godkjennes av NOKUT. Studentenes gjennomføring og trivsel Fagskolen har de siste to årene hatt en nokså stabil gjennomføringsgrad på 88 prosent, som er relativt høyt for tertiær utdanning. Over 80 prosent av studentene melder at de trives godt eller meget godt på skolen. Stortingsmelding nr. 9 Fagfolk for fremtiden Regjeringen la 2. desember 2016 frem stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden. I denne meldingen legges det frem forslag som har til hensikt å styrke fagskolens status, kvalitet og omfang. Ny lov om Fagskoler Stortinget har vedtatt ny lov om fagskoler og dette innebærer skjerpede krav til styrende dokumentasjon. Blant annet vil det måtte lages forskrifter om opptak, eksamensgjennomføring og klagebehandling. Fagskole på Agder Fylkestingene i Vest og Aust Agder har vedtatt sammenslåing av fylkene og dermed også at Fagskolen i Kristiansand skal slås sammen med Sørlandets Fagskole i Grimstad. Dette blir godt mottatt av skolene forutsatt at det videreføres to lokasjoner for undervisning. En sammenslått skole vil kunne styrke skolens bruk av administrative ressurser og øke kvaliteten på undervisningen. Nye lokaler for Fagskolen i Kristiansand Fagskolen i Kristiansand vil bli flyttet, siden Kvadraturen Skolesenter har behov for dagens lokaler. Det er igangsatt en prosess med fylkets eiendomsavdeling med tanke på å finne nye lokaler til studiestart Årsberetning

25 Karriere Vest-Agder har ansvar for Karriereveiledning for voksne Realkompetansevurdering Opplæring for voksne Kompetanseutvikling overfor andre veiledere Karriere Vest-Agder Vest-Agder har tre karrieresentre Karriere Kristiansand, Karriere Lindesnes og Karriere Lister. Karrieresentrene arbeider tett sammen for å møte de store utfordringene for kompetanse som samfunnet nå står overfor. I fylkeskommunens strategi for å kvalifisere ungdom og innvandrere til arbeidslivet, har karrieresentrene en sentral rolle. De voksne skal få riktig veiledning, der mål og veien mot målet blir riktig og realistisk. Voksne som har rett til videregående utdanning, skal også få tilbud om opplæring innen seks måneder. Karrieresentrenes samfunnsoppdrag er formidlet fra Kunnskapsdepartementet (KD). Sentrene skal imøtekomme voksne innbyggeres behov for karriereveiledning ved karriereoverganger, karriereskifter eller i relaterte situasjoner. Veilederne veileder sykemeldte, arbeidsledige, permitterte, personer som står i fare for å miste jobben og nyankomne landsmenn. Det er viktig at de som tar kontakt med karrieresentrene, kan få bistand til å angi hensiktsmessige karrieremål. Veilederne bidrar til å legge en plan for hvordan disse målene kan nås. Alle karrieresentrene opplever en stor økning i antall henvendelser. Veiledningen for voksne skjer både gruppevis og individuelt. Gjennom større grupper får de informasjon om mulige veier å gå, men alle har krav på en individuell veiledning der deres ønsker og mål blir ivaretatt og sett i sammenheng med mulighet for arbeid og utdannelse. Karrieresentrene har veiledning via telefon og e-post, og ved personlig oppmøte. Det er et økt press på samarbeid mellom karrieresentrene, NAV og kommunene for å løse behovet for opplæring. Økt bosetting av flyktninger stiller store krav til god veiledning og opplæring. Noen mangler dokumentasjon på tidligere utdanning, noen har ikke fullført en videregående utdanning og noen har begynt på sin utdanning på et universitet. Det krever mye kunnskap og god veiledning for at disse skal nå målet om arbeid og integrering. Når industrien er i endring og mange blir arbeidsledige, ser vi også at ønske om en formell utdanning øker. Det er viktig å legge til rette slik at disse personene får en opplæring som gjør det enklere å komme tilbake til jobb. Mange voksne har behov for å få supplert sin kompetanse eller omgjort en uformell kompetanse til et fagbrev. Realkompetansevurdering er viktig for denne gruppen. Dette er aktuelt både for voksne som vil ta videregående opplæring og for voksne som ønsker å dokumentere kompetansen sin, for eksempel overfor en arbeidsgiver. Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse, vurdert etter Læreplanverket for kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet. Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. I 2016 har vi hatt opplæring i følgende programområder: Vg1: Bygg og anlegg, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekst, service og samferdsel, elektrofag. Vg2: bilfag, helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeiderfaget, kontor- og administrasjonsfaget, logistikk, automasjon, elenergi. Vg3: studiekompetanse, renhold, logistikk, yrkessjåfør, automasjon. I tillegg har det vært individuelt tilpasset opplegg innen voksenretten. Det er også gjennomført realkompetansevurdering innen kokkefaget, bilmekanikerfaget, helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Karrieresentrene har også hatt kurs i norsk for minoritetsspråklige, eksamensskriving for praksiskandidater, kurs i jobbsøking og hvordan skrive CV. Karrieresentrenes aktivitet i 2016 Veiledninger, oppmøte på karrieresenteret Antall deltakere som tar studiekompetanse Antall deltakere i yrkesfag Antall personer som har hatt realkompetansevurdering Karriere Kr.sand Karriere Lindesnes Karriere Lister Investeringer i skolebygg Flekkefjord videregående skole Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon ble flyttet fra avdelingen i Kvinesdal til hovedskolen i Flekkefjord. Det tidligere biblioteket ble flyttet til andre arealer, for å frigjøre praksisarealer til dette programområdet. Arbeidet ble i all hovedsak foretatt i forbindelse med sommerferien. Planene i Flekkefjord med å flytte spesialundervisningskalssene inn i hovedbygget og oppgradere hovedinngangen med nytt servicetorg, ble vedtatt utsatt til etter at nytt bygg ved Eilert Sundt videregående skole i Farsund er ferdigstilt. Ved studiested Kvinesdal vil modulbygget bli stående, og man foretar enkelte forbedringer innenfor programfag for restaurant- og matfag før skolestart i august Eilert Sundt videregående skole Det ble utarbeidet et felles rom- og funksjonsprogram for avdelingene i Farsund og i Lyngdal. Dette ble lagt frem for politisk behandling i 2016, med forslag om en optimaliseringsprosess i Byremo videregående skole Et forprosjekt som synliggjør behov for tilbygg på om lag 700 kvm. ble politisk vedtatt i Det kommer to nye teorirom, arbeidsplasser for lærere og en større utvidelse av kantinearealene og fellesarealer. Planlagt byggestart er våren 2017 og prosjektet ferdigstilles til skolestart Søgne videregående skole Det har blitt utarbeidet et felles rom- og funksjonsprogram for ny skole på Tangvall, og for praksisarealer knyttet til naturbruk på Søgnetunet. I tillegg ble det vedtatt at skolen på Tangvall skal samlokaliseres med Søgne kommunes nye ungdomsskole, kulturhus og idrettshall. Sambruk av arealer er definert som Felles ryggrad. Det innebærer for eksempel felles auditorium, elevtjenester, driftsfunksjoner og kantinekjøkken. En politisk sak knyttet til hvilke tilbud som skal ligge på Søgnetunet ble vedtatt høsten 2016, og skal sammen med vedtaket om Felles ryggrad legges til grunn for et revidert rom- og funksjonsprogram. Inneklima Kvadraturen skolesenter I 2014 ble det utarbeidet et skisseprosjekt for rehabilitering av ventilasjonsanleggene ved Kvadraturen skolesenter blokk A og B. Kalkylen var betydelig over forventet kostnad. Arbeidstilsynet gav i 2016 pålegg om utbedring av ventilasjonen, med krav om tilbakemelding på hva fylkeskommunen ville gjøre og når det skulle gjøres. Prosjektgjennomføringen ble utsatt i påvente av en tilleggsvurdering som også skulle inkludere funksjonelle forhold og levetidskostnader. Fylkestinget fattet i desember 2016 vedtak om å avgrense prosjektet til kun å omhandle utbedring av de tekniske anlegg ved skolesenteret, slik at disse skal tilfredsstille dagens normer og krav til inneklima. Arbeidstilsynets krav er nå lukket og prosjektet er under prosjektering. Utbedringstiltakene skal være ferdigstilt til skolestart i august 2019, og det er avsatt 55 mill. kr til tiltaket. Mandal videregående skole Utbedring av gang- og sykkelvei langs Kallhammerveien ble ferdigstilt i Det har vært behov for kjølingstiltak for de undervisningsarealene som har mistet muligheten til lufting i friluft som følge av overbygging av studietorg (bygg C). Tiltakene ferdigstilles våren 2017, og sluttrapporten blir fremlagt høsten Tiltakene gjennomføres innfor tildelt prosjektramme. Under: Flekkefjord videregående skole. Nye praksisarealer til programområdet medier og kommunikasjon. 44 Årsberetning 2016 Årsberetning

26 Kommunikasjon De viktige veivalgene Samferdsel er et av fylkeskommunens største tjenesteområder, og viktig for å nå målene om styrket regional utvikling og iverksetting av nasjonal politikk. Samferdselsutformingen har blant annet betydning for befolkningsutvikling, arealplanlegging, byutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarkeder, pendlingsmuligheter, klimautslipp, folkehelse, turisme mv. Mål for 2020: Arbeidet med en sikker motorvei gjennom hele Agder er godt i gang, og utbedring av fylkesveiene har fått et løft. Det er etablert et målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Kjevik dekker regionens behov og det er god arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. Det er utarbeidet en fremtidsrettet strategi for jernbarneutvikling på Agder. Kollektivtrafikk og sykkelbruk har hatt en markert vekst. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan (NTP) er regjeringens transportpolitikk og legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv bruk av virkemidler og styrket samspill mellom transportformene. Noen av hovedtrekkene i gjeldende NTP er: å legge opp til en politikk der avstandskostnadene mellom byene og landsdelene reduseres tiltak som bidrar til regionforstørrelse og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner mer godstransport over på sjø og bane å ta veksten i persontransporten i storbyområdene med kollektivtransport, sykkel og gange Vest-Agder fylkesting har i juni 2016 gitt sin høringsuttalelse til transportetatenes forslag til ny Nasjonal transportplan for perioden Planen vil bli behandlet i Stortinget før sommeren Nasjonal havnestrategi Nasjonal havnestrategi ble lansert i 2016 og er regjeringens strategi for effektive havner som kan bidra til å få mer gods over på sjø. For å kunne tilrettelegge for effektive og konkurransedyktige logistikkpunkt, vil regjeringen satse på å legge til rette for sterkere og mer robuste havner gjennom havnesamarbeid og regelverk for havnekapital som tilrettelegger for markedsorienterte havner. Fylkeskommunen følger opp dette med en strategi for intermodalt transportknutepunkt Kristiansand. Meld. St. 25 ( ) På rett vei - Reformer i veisektoren Meld. St. 25 ( ) er en del av et omfattende reformarbeid i transportsektoren, innenfor sektorene vei, bane, kyst og luftfart. Meldingen presenterer det nye utbyggingsselskap for vei, "Nye Veier AS". Meldingen gir et rammeverk for offentlig/privat samarbeid (OPS) i transportsektoren, og omtaler bompengereformen (omorganisering av bompengeselskapene og utstederrollen), rentekompensasjonsordning for bompengelån, endringer i Statens vegvesens oppgaver og gjennomgang av takst- og rabattsystem. Gjennomføring av de åtte nasjonale transportkorridorene har avgjørende betydning for å utvikle et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Korridorene med tilknytning til Vest-Agder er: nr. 3 (Oslo Grenland Kristiansand Stavanger), nr. 4 (Stavanger Bergen Ålesund Trondheim), nr. 5 (Oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø) U3 (Sørlandet Danmark og kontinentet Europa). Korridor 3 innbefatter E18, E39, Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, Kjevik lufthavn, Kristiansand havn og øvrige havner langs kysten. I korridor 4 utgjør Rv9 gjennom Setesdal en viktig tilknytningsvei fra Kristiansand til Rv134 og Vestlandet. Transportkorridor 5 omfatter E134 og Rv41. I tillegg er Kristiansand et knutepunkt mellom nasjonal transportkorridor 3 og U3 både øst- og vestover. U3 er definert rundt ferjesambandet Kristiansand Hirtshals, som knytter sammen E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Kyststamveien) med E39 fra Hirtshals til Nørresundby nord for Ålborg, og videre til det europeiske motorveinettet. Regional transportplan Agder (RTP) Planen angir felles samferdselsprioriteringer for Aust- og Vest-Agder. Planen ble vedtatt i begge fylkesting i 2015 og er Agders hovedinnspill til NTP. RTP oppsummerer de viktigste politiske regionale prioriteringene og tiltakene som må gjøres for å løse dagens transportbehov og møte morgendagens utfordringer. Regional plan for samferdsel Planen følger opp Regionplan Agder 2020 og er en strategisk overbygning som samordner fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel og ser ulike samferdselsområder og virkemidler i en større sammenheng. Planen beskriver overordnede føringer og tegner et bilde av regional utvikling og transportsystemet i fylket, og ble vedtatt av fylkestinget i juni Årsberetning 2016 Årsberetning

27 Hovedveinettet for Agder I tilknytning til Vest-Agder er strekninger på E18, E39 og Rv41/Rv451 prioritert i gjeldende NTP. Dagens strekning mellom Kristiansand og Stavanger har lav standard med dårlig fremkommelighet, særlig for tungtransporten. Regjeringen har lagt frem flere stortingsmeldinger som gjelder veisektoren, og "Nye veier AS" har ansvar for regulering, utbygging og drift av E18/E39 fra Telemark til Rogaland. Utbygging av Rv41/451 fra Timeneskrysset til Kjevik, omtales som et eget fremtidig prosjekt. Fylkeskommunen vil gjennom politisk påvirkning jobbe for at utbyggingen av disse strekningene skjer så tidlig som mulig. Fremtidsrettet jernbaneutvikling på Agder Vest-Agder fylkeskommune har også i 2016 vært engasjert i Jernbaneforum sør. Gjennom forumet samarbeider fylkeskommunene fra Vestfold til Rogaland for en moderne jernbaneløsning på strekningen Oslo Kristiansand Stavanger. Hovedprosjektet er sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen (også kalt Grenlandsbanen), noe som vil gi vesentlig bedre transporttilbud og kortere reisetid. Fylkeskommunen har i 2016 gitt innspill til arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) for Grenlandsbanen. Fylkestinget gav sin høringsuttalelse til utredningen juni Jernbaneplattform Agder er et nytt jernbanepolitisk samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og organisasjoner for å styrke det tverrpolitiske arbeidet for å få en raskest mulig etablering av dobbeltspor mellom Kristiansand og Oslo. Jernbaneplattform Agder skal jobbe for at toget skal være et moderne og effektivt reisemiddel i landsdelen. Samarbeidet ble etablert høsten 2016 og består av en plenumssamling med representanter fra alle kommunene på Agder, fylkeskommunene, NHO, LO og fylkesmannen. Styringsgruppen består av en representant fra hvert av de fem regionrådene, en fra hver fylkeskommune, Kristiansand kommune, samt NHO, LO og fylkesmannen. Kristiansand lufthavn Kjevik Flytransport utgjør en viktig del av transportsystemet og av landets transportinfrastruktur. Et godt luftfartstilbud er viktig for sysselsetting, bosetting og næringsliv, både i sentrale områder og for distriktene. Regjeringen har ambisjoner om et lufthavnnett som gir befolkningen god tilgang på flytransport. Kristiansand lufthavn Kjevik, betegnes av Avinor som en nasjonal lufthavn og har rute- og chartertrafikk til både nasjonale og internasjonale destinasjoner. Flyplassen konkurrerer med andre lufthavner, spesielt Sandefjord lufthavn Torp og Stavanger lufthavn Sola, og andre transportformer som vei og bane. I 2015 forelå en godkjent reguleringsplan for Kjevik, som i tillegg til selve lufthavnen omfatter utvikling av infrastruktur, næringsarealer, hotell og ny atkomstvei. Det er likevel 48 Årsberetning 2016 behov for å heve ambisjonene ytterligere for å sikre en videre utvikling av lufthavnen og styrke dens strategiske posisjon. Kristiansand havn Kristiansand havn ligger nærmest transportkorridorene gjennom Europa, og er en naturlig samarbeidspartner for Nordic Link og andre logistikksamarbeid innenfor og utenfor EU. Transportkorridoren Nordic Link tilhører det europeiske transportnettverket TEN-T og er hovedforbindelsen mellom Norden og det europeiske kontinentet. TEN-T er et nettverk som integrerer land, sjø og lufttransport. Nettverket ble etablert for å sikre at varer og mennesker raskt og enkelt kan transporteres mellom medlemsstatene i EU. Målet er å fremme bærekraftig transport under best mulige miljø- og samfunnsmessige forhold. Nordic Link omfatter ferjeruten mellom Kristiansand og Hirtshals. Havna har tidligere deltatt i Interreg-prosjekter på transportsektoren, slik som Nordlig Maritime korridor. For å realisere gevinstene av koblingen til EUs transportnettverk, bør havnas infrastruktur, standard og tjenester utvikles mest mulig i samsvar med dansk side. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunen er en viktig aktør i arbeidet med å gjøre transporttjenestene sikre og robuste på regionalt og lokalt nivå. Fylkeskommunen har ansvar for organisering av transportberedskapen i fylket ved større kriser eller krig. Beredskapsarbeidet er tilpasset regionale utfordringer og behov, og er integrert i fylkeskommunenes løpende arbeid med transportsystemet i fylket. Transportberedskapen koordineres i samarbeid med Statens vegvesen, operatørene og andre beredskapsaktører i fylket. Fylkeskommunen har en administrativ beredskapsplan som følger opp Samferdselsdepartementets strategi for samfunnssikkerhet og beredskap, samt forskrift om sivil transportberedskap. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en høyt prioritert oppgave i Vest- Agder. Nullvisjonen, en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, ligger til grunn for arbeidet. Nullvisjonen er forankret i Regionplan Agder 2020 og andre sentrale plandokumenter. Det jobbes prosjektorientert med særlig vekt på informasjon og holdningsskapende tiltak. Nullvisjonen i Vest-Agder omfatter alle kommuner unntatt Kristiansand. Strategien for trafikksikkerhetssatsingen i Vest-Agder bygger blant annet på felles strategiplan for Agderfylkene og samarbeidsavtalen med Trygg trafikk. Trafikksikkerhetstiltakene, 18pluss, Trafo og Nullvisjonen i Vest-Agder er nå permanente tiltak forankret i handlings-programmet for fylkesvei. Filmene i Trafo er skiftet i 2016 og fremstår nå i en mer moderne utgave. Areal- og transportsamarbeid i Kristiansandsregionen (ATP) Fakta: ATP-samarbeidet ATP-prosjektet ble startet i 2004, og ble fra 2010 videreført som et permanent regionalt samarbeid. ATP-utvalget er referansegruppe for arbeidet med bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen. Samarbeidspartnere: Kommunene: Lillesand, Birkenes, Iveland, Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand. Fylkeskommunene: Aust- og Vest-Agder. ATP-samarbeidet styres av ATP-utvalget, bestående av representanter fra kommunene og de to fylkeskommunene. ATP-samarbeidet har hovedfokus på samordnet areal-og transportplanlegging og en mest mulig effektiv og helhetlig transportløsning i Kristiansandsregionen. ATP-utvalget skal gi råd til besluttende myndigheter (kommunestyrer og fylkesting), engasjere seg i strategisaker og i noen grad ha beslutningsmyndighet over ressurser definert på forhånd. ATP-utvalget hadde fem utvalgsmøter i var det siste avtaleåret i den fireårig belønningsavtale for Kristiansandsregionen som ble vedtatt i Areal- og transportplanutvalget i Knyttet til målet om nullutslipp i personbiltrafikken med basisår 2012, er utbetalingen fra staten på 285 mill. kr fordelt slik: 45 mill. kr i mill. kr i mill. kr i mill. kr i 2016 I tillegg har fylkeskommunen blitt tildelt ekstra belønningsmidler for årene 2015 og 2016, med henholdsvis 35 mill. kr og 30 mill. kr. Det er utarbeidet egne tiltaksporteføljer for disse årene. Kristiansandsregionen har jobbet stabilt innenfor målsettingene i den statlige belønningsordningen og var blant de første som fikk flerårig belønningsavtale. Midlene har vært viktige for å fremme kollektivtrafikk, sykkel og gange, og har medvirket til at Kristiansandsregionen ligger langt framme på området i nasjonal sammenheng. Viktige virkemidler for å dempe personbiltrafikk har vært og vil fortsatt baseres på tiltaksområdene: forbedre infrastrukturtur for sykkel, gange og kollektivtrafikk økt prioritering av kollektivtrafikken foran bil tidsdifferensierte bomsatser areal- og utbyggingspolitikk atferdskampanjer og informasjonsarbeid I 2016 var personbiltrafikken 0,7 prosent lavere enn i Det vil si at målet om nullvekst er oppfylt. Gjennomgående tendens er at trafikken på europaveiene har økt fra 2014, mens trafikken over de andre bomstasjonene er redusert gjennom hele perioden. Personbiltrafikk Kilde: Nye Kristiansand Bompengeselskap Antall elbiler gjennom bomstasjonene økte kraftig i årene 2014 til Andel elbil i prosent av personbiltrafikken: 0,7 prosent i ,0 prosent i ,0 prosent i ,1 prosent i 2016 Elbilene inngår i statistikken for totaltrafikk og rushtidstrafikk. Tidsdifferensierte bomsatser ble innført i Statistikk viser at nedgangen i rush fra 2012 til 2016 har vært 3,2 prosent. Nedgangen kom i 2013 da tidsdifferensierte bomstaser ble innført. Det var en markant nedgang fra måneden før innføring til måneden etter avgiften ble innført. Sammenliknet med 2012 har trafikkreduksjonen i rush holdt seg stabilt på omlag 3,0 prosent i 2014, 2015 og Transportetatens forslag til NTP omtaler vilkårene for byområder som ønsker å inngå bymiljøavtale med staten. Innretningen i tiltakspakkene stemmer godt med det som allerede er gjort i ATPsamarbeidet. Dette gir regionen et godt fundament for å bli kandidat til en bymiljøavtale. Årsberetning

28 Bymiljøavtale Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Fase 1 går mot slutten, men er foreslått forlenget ut De fleste tiltak er gjennomført eller under oppstart. Noen tiltak blir ikke gjennomført. Bymiljøavtalen skal løse transportutfordringene regionen står overfor i årene fremover. Avtalen skal rettes inn mot å nå den overordnede målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken. Regionen må ha et helhetlig perspektiv på alle transportformer. Tiltakene som foreslås må henge sammen og gi et forbedret transportnett som stimulerer til at flere reiser kollektivt, sykler eller går. Det har blitt utarbeidet fagrapporter og satt sammen et forslag til portefølje og et grunnlagsdokument for en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Kollektivtransporten i fylket Planer og strategier Regional plan for Kristiansandsregionen gir de overordnede føringene for kollektivsatsingen i regionen. Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder ble vedtatt av fylkestinget i april Planen er fylkeskommunens styringssignaler til AKT og er førende for fylkeskommunens arbeid når det gjelder utvikling og tilrettelegging av kollektivtransport i Vest-Agder. Utredning av lokaltog på strekningen Marnardal Songdalen Kristiansand Vennesla ble lagt fram for fylkestinget i oktober AKT/ Bygderuta Favoritten Flekkefjord/ Kvinesdal Mandal- Lindesnes Andre ruter Kristiansand Bussmetro Kr.sandsområde Nettbuss Juni Nov. 3,9 3,9 Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Samlet tilskudd fra fylkeskommunen til Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i 2016 utgjorde 242,4 mill. kr. I tillegg fikk AKT overført 47 mill. kr i belønningsmidler. Tilskudd fra Kristiansand kommune i 2016 utgjorde 4 mill. kr. I tillegg ble det gitt en tilleggsbevilgning til Randøyferja på 0,2 mill. kr fra Kristiansand kommune. Takstøkningen i 2016 var 2,65 prosent. Sommeren og høsten 2015 har det blitt gjennomført en høringsprosess i de syv kommunene og de to fylkeskommunene i knutepunktsamarbeidet. Etter høringsrunden har bystyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest- Agder oppsummert høringsuttalelsene og vedtatt likelydende vedtak om prinsippene for bompengefinansiering av en fremtidig bymiljø-avtale. Dette vil sammen med forslaget til portefølje og tiltak være regionens forhandlings-grunnlag. Grunnlagsdokumentet er sendt til Samferdselsdepartementet og vi forventer at forhandlingene med staten starter opp i løpet av Den endelige prioriteringen av tiltak vil først bli klar etter at det er gjennomført forhandlinger med staten. Det er laget en hjemmeside for prosjektet hvor man kan få ytterligere informasjon: Passasjerutviklingen uten skolereiser Fra 2015 til 2016 har det vært en økning i passasjertallene på 4,4 prosent. Det utgjør en økning på i overkant av passasjerer. Kundetilfredshet AKT har i 2016 gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i Agder. Undersøkelsene i Vest-Agder er gjennomført i ruteområdene Kristiansandsområdet (Nettbuss Sør), Kristiansand Mandal Lista (Sørlandsruta) og i Flekkefjordsområdet (Sørlandsruta). Resultatene i KTI-undersøkelsene både for Sørlandsruta og for Nettbuss Sør har vært stabil gjennom året. Generelt gir kundene til Sørlandsruta gjennomgående noe høyere vurdering enn kundene i Kristiansandsområdet. Best totalscore oppnås i Flekkefjordsområdet. Resultatene fra kundetilfredshetsundersøkelsen i 2016 følger under. Tilfredsheten måles fra 0 5, der 5 er best. Mandal-Lista Sørlandsruta Juni Nov. 4,1 4,0 Flekkefjordsomr. Sørlandsruta Juni Nov. 4,0 4,3 Vurdering av tilgang på reiseinformasjon er generelt sett det enkeltspørsmålet som scorer høyest, sammen med hvor trygt det oppleves å reise med buss. Opplevelsen av om bussene holder rutetiden, blir vurdert lavest på skalaen i undersøkelsene i Kristiansandsområdet og Mandal Lista. I Flekkefjordsområdet er spørsmålet om "rutetidene passer mitt behov" vurdert lavest. Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket i Våren 2016 startet en ny arbeidsrute A26 som kjører raskeste vei mellom Vågsbygd (Voiebyen) og Sørlandsparken (og IKEA), med to avganger om morgenen og to om ettermiddagen. I Kristiansand har bydelen Justvik hatt stor boligutbygging de siste årene. Dette har gitt økt antall passasjerer, men også etterspørsel etter bedre busstilbud. For å imøtekomme dette, ble det høsten 2016 iverksatt en omorganisering av tilbudet i området. Linjene 22 og 23 er endret slik at linje 22 betjener Gimlekollen, mens linje 23 kjører raskeste vei til Justvik. Omleggingen har gitt passasjervekst. For å håndtere en økt etterspørsel er tilbudet på følgende strekninger styrket i rushtidene: Linje M1 til Flekkerøy er utvidet fra halvtimestil kvartersfrekvens Linje 15 til Tinnheia er utvidet fra kvarterstil timinuttersfrekvens Linje 31 til Vennesla er utvidet fra halvtimestil kvartersfrekvens Linje 40 til Søgne (Høllen Årosskogen) er utvidet fra halvtimes- til kvartersfrekvens Linje 50 til Søgne (Langenesveien) styrket med enkeltavganger I tillegg er det gjennomført en del justeringer og dubleringer for å tilpasse tilbudet til etterspørselen. Blant annet er tilbudet på Setesdalsveien mellom Kvadraturen og Mosby endret slik at det nå er kvartersfrekvens i rushtidene. Linje A2 Voiebyen Hånes og A3 Sleittheia Søm fikk henholdsvis traseendring og ny avgang. I Tveit er tilbudet styrket på søndager ved at alle avganger på linje 35 kjøres helt inn til Kvadraturen. Lokalrutene kjører også i skoleferier. I Søgne er lokalrutetilbudet noe styrket. På Ålefjær er det på linje 29 prøvd ut en ordning hvor alle avganger på kvelden og i helgene er bestillingsruter istedenfor ruteavganger. Dette tilbudet evalueres fortløpende. For øvrig er det gjennomført en del mindre endringer på enkeltavganger. Det ordinære rutetilbudet er også i 2016 kjørt en uke lenger. Dermed er perioden med sommerruten i løpet av de siste årene redusert fra ni til sju uker. Med denne endringen er kollektivtilbudet i større grad tilpasset etterspørselen fra arbeidsreisende. Kollektivterminaler I byområder og knutepunkter er det viktig med gode terminaler for å sikre passasjerene gode venteforhold. Rasjonell drift av rutetilbudet skal også ivaretas. To nye terminaler ble tatt i bruk i Kollektivterminal i Farsund ble flyttet fra Storgaten til det nye AMFI-senteret på Norkapp i slutten av mai. Her har passasjerene gode venteforhold innendørs og kan følge med på ankomsttid for bussene på sanntidsskjerm. Driftsmessig er det også en stor fordel da det var svært trangt å komme inn og ut av Storgaten. Vågsbygd kollektivterminal ligger ved AMFI Vågsbygd og ble tatt i bruk etter sommeren. Dette har gitt en betydelig kvalitetsheving både på perrong og ventefasiliteter. Nye kontrakter Det har vært arbeidet med oppstart av ny kontrakt i Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal Sørlandsruta AS overtok kjøringen fra Nettbuss AS. Det har vært arbeidet med oppstart av nye drosjeavtaler fra i ti kommuner. Arbeidet med å forberede anbud for busskjøring i Kristiansandsregionen startet opp høsten Det forventes å inngå kontrakt med ny bussoperatør medio Den nye bussopertøren vil starte sin kjøring 1. juni Nytt bussanlegg for Kristiansandsregionen Kollektivtrafikken vil øke betydelig i årene framover. Dette er en viktig del av det grønne skiftet. Fylkeskommunen har stort fokus på å effektivisere kollektivsystemet, slik at mest mulig av ressursene går til rutetilbudet ut mot innbyggerne. Det nye bussanlegget vil gi et betydelig bidrag til dette arbeidet. Det er inngått kontrakt med entreprenør, og byggingen av det nye anlegget på Dalane starter opp i mars Anlegget vil etter planen stå ferdig i mai 2018 og tas i bruk når ny bussoperatør starter sin kjøring 1. juli Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT) Transportordningen for funksjonshemmede er ikke en rettighet, men et transporttilbud for definerte brukere som ikke kan benytte ordinært kollektivtilbud fordi det ikke er tilrettelagt. Nøkkeltall for utviklingen av TT Antall brukere * 2 915* Reiser Klipp Budsjett 17,10 17,10 19,85 20,386 Regnskap 15,72 18,75 20,08 20,631 * Korrigert Fra fikk prioriterte brukere en kraftig økning i reisetilbudet. Reiseaktiviteten øker fortsatt blant prioriterte brukere og rullestol-brukere og slike reiser koster vesentlig mer per tur. Samtidig reiser brukergruppen med lettere funksjonsnedsettelse og lavest reisetilbud betydelig mindre i 2016 enn i Denne brukergruppen vil over tid fases ut. Selv om det 50 Årsberetning 2016 Årsberetning

29 er registrert nedgang i totalt antall brukere, var det i 2016 en økning i inntak av nye brukere til ordningen sammenliknet med foregående år. Kostnadsveksten i drosjeoppdragene har over år vært en stor utfordring. Reforhandlet pris fra 2016 har bidratt til å dempe veksten i fylkeskommunale nettoutgifter til ordningen. Analyse av TT-tjenesten viser at det er forskjell mellom fylkene. Vest-Agder har opprettholdt et stabilt reisetilbud til ordinære brukere og har økt tilbudet til de tyngste brukere. Vest-Agder har lavere antall brukere enn gjennomsnittet, er blant fylkene med det beste reisetilbudet, men også blant fylkene med høyest egenandeler. Tilbudet gis i mange andre fylker i form av verdikort. Statistikk viser at verdien på kortene i mange tilfeller ikke kompenserer for kostnadsvekst eller høyere reisekostnader for tyngre brukere, noe som bidrar til redusert reisetilbud. I fylker med verdikortsystem vil lavere egenandel gi færre reiser. Universell utforming Stadig flere busser blir tilrettelagt med hjelpemidler for ombordstigning. Utfordringen er manglende tilrettelegging av infrastrukturen. Staten opprettet i 2006 en tilskuddsordning for tilrettelegging av kollektivtransporten, men ordningen ble lagt ned i Etter initiativ fra Vest-Agder har ATP-samarbeidet fra 2015 etablert en lokal ordning i Kristiansandsregionen etter samme prinsipper som i statlig ordning. Hensikten er å opprettholde et forpliktende samarbeid om helhetlig tilrettelegging hvor partene opprettholder sin egeninnsats på området. Samarbeidsgruppe med veieierne, AKT og brukerrepresentasjon er videreført. Gjennom ATP-budsjettet for 2016 ble fylkeskommunen tildelt 0,5 mill. kr til endeholdeplass i ytre Randesund. Videre tilretteleggingsarbeid følger strategier og prioriterte fokusområder i Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder Løyver i Vest-Agder Et drosjeløyve gir innehaver rett og plikt til persontransport med motorvogn registrert for inntil ni personer. I Vest-Agder er det totalt 340 drosjeløyver, inkludert 117 reserveløyver, noe som gir en dekning tilsvarende 537 innbyggere per drosjeløyve totalt for fylket. Dekningsgrad basert på innbyggertall varierer fra 1650 innbyggere per drosje i Songdalen kommune til 183 innbyggere per drosje i Sirdal kommune. Type/år 2016 Drosjeløyve (inkl. reserver) 340 Transport av funksjonshemmede 8 Selskapsvognløyver (<9 personer) 1 Ferjedrift Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for ferjesambandene Fs 919 Abelnes Andabeløy og Fs 469 Launes Kvellandstrand i Flekkefjord. Kontrakten med AS Flekkefjords dampskips-selskap (FDS) gjelder fra for en periode på 3 7 år, og gir et utvidet rutetilbud som følgelig også gir høyere årlige kostnader. I kontrakten er det også mulighet for å bestille turer på nattestid, og dette ble benyttet av mange i I 2016 benyttet fylkeskommunen seg av opsjonsmulighetene for Hidra-sambandet og forlenget avtalen til Tabellen under viser en nedgang i reiseaktiviteten på Hidra, både for biler og personer totalt. For perioden vi sammenlikner har tallene aldri vært så lave. Trafikktall på ferjesamband - Hidra År Personbiler Varebiler Lastebiler Buss Pbe (*) Personer Fylkesveier Fakta om fylkesveinettet Utgjør 52 prosent av det offentlige veinettet km fylkesvei 79,4 prosent fast dekke 90 km gang- og sykkelvei 18 tunneler, hvorav åtte er over 500 meter skilt, kummer, stikkrenner, veikryss, lyspunkt To ferjesamband Drift og- vedlikeholdsbudsjettet for fylkesvei ble styrket med 14,6 mill. kr fra 2015 til 2016 budsjettet. Totalrammen for drift og vedlikehold var på 242, 2 mill. kr netto i I tillegg gav Sirdal kommune et anleggsbidrag på 10 mill. kr for utbedringstiltak på Fv468 som først vil bli satt i produksjon i I 2016 var det utført omlag arbeidstimer på fylkesveinettet i Vest-Agder. Det er en økning på omlag arbeidstimer fra I 2016 ble rammen for drift- og vedlikehold belastet med et merforbruk fra 2015 på 6,4 mill. kr som følge av ekstremvær. Resultatet for 2016 viser et merforbruk på 2,0 mill. kr. Bevilgninger per kilometer vei sammenlignet med andre fylkeskommuner i Region sør, viser at Vest-Agder fylkeskommune lå på nivå med Telemark. En av årsakene for at Buskerud og Vestfold bruker mer budsjettmidler per kilometer fylkesvei er at veinett generelt sett i disse fylkene er mer kostbart å drifte og vedlikeholde, og derfor blir også statlige inntekter større. Det kan være på grunn av at det er et større behov for dekkefornyelse, flere grøntarealer, høyere vinterdriftsklasser, flere veilys, tunneler med mer. Bevilgninger til drift- og vedlikehold per km MOTIV-beregninger Motiv (Modell for tildeling av vedlikeholdsmidler) beregner kostnader for alle drift- og vedlikeholdsoppgavene på et gitt veinett. Dersom budsjettet er lavere enn Motivberegningen er det en indikator på at forfallet vil øke. Dersom budsjettet er høyere enn tallet i Motiv vil etterslepet reduseres. I Vest- Agder var det behov for en årlig ramme i 2016 på 337 mill. kr netto for å stoppe forfallet. I grafen under vises differanse på budsjettet og det reelle behovet i motivberegningene i Region sør. Bevilgning drift og vedlikebold per km vei differanse vedtatt i budsjett og Motiv (behov Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Budsjett Motiv 100 prosent = behovet for å stoppe forfallet Ingen fylkeskommuner i Region sør har et budsjett som er på nivå med motivberegningen. Det betyr i følge denne indikatoren at etterslepet sannsynligvis vil øke. Det er Aust-Agder og Buskerud fylkeskommune som mangler minst i forhold til indikatoren; med og kr netto per kilometer vei. Vest-Agder fylkeskommune mangler kr per kilometer vei og Vestfold mangler kr. MOTIV-beregningen gir også grunnlaget for inntektene fylkeskommune får fra staten. Høyere MOTIV-tall gir høyere er overføringer. Vest-Agder fylkeskommune har derfor fått Statens vegvesen til å kvalitetssikre at datagrunnlaget for Motiv-beregningene slik at det er ajourført i Trafikktall på ferjesamband - Andabeløy År Personbiler Varebiler Lastebiler Pbe (*) Personer (*) Pbe=personbilenheter Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Drift- og vedlikeholdskontrakter Drift er tiltak som gjøres for at veien skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare veikapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør. 52 Årsberetning 2016 Årsberetning

30 I 2016 startet det opp en ny drift- og vedlikeholdskontrakt i Sirdal. Under vises en oversikt over drift- og vedlikeholdskontrakten i Vest-Agder. Drift- og vedlikeholdskontrakter - løpetid Navn Startdato Sluttdato 1001 Mandal 01. sep aug Flekkefjord 01. sep aug Kristiansand 01. sep aug Sirdal 01. sep aug. 21 Driftskontrakt Mandal Vinteren 2016 var preget av lite snø og mildvær, noe som førte til at det var lite problemer med tele i forhold til tidligere år. I tillegg til løpende driftsoppgaver er det utført flere arbeider i driftskontrakten som er finansiert med investeringsmidler. På Fv205 ved Brubakken er fortauet utbedret og det er lagt ny kantstein. På Fv752 ved Hepteli er det gjort utbedringer med blant annet nytt rekkverk. På Fv351 Røyneli til Bortelid er det pågått veiutbedring siden 2014 som ble ferdigstilt i Her er deler av strekningen breddutvidet og det er satt opp nytt rekkverk. Det er også skiftet en del stikkrenner, sprengt for sikt, etablert nye grøfter og lagt ny asfalt. I tillegg er det etablert ny snuplass for buss/ rasteplass på strekningen. Driftskontrakt Flekkefjord Året 2016 startet med oppryddingen etter ekstremværet Synne. På grunn av vinter og frost ble dette arbeidet ikke sluttført før i mai. Utover de vanlige driftsoppgaver har det vært et fokus på fjellsikring og rydding av trær langs veien. I tillegg har det vært utført flere mindre trafikksikkerhetstiltak i kontraktsområdet. I slutten av 2016 kom ekstremværet Urd. Dette førte til mange ødelagte trær og andre mindre stein og jordskred. Oppryddingen etter dette ble ferdigstilt i januar Kontrakt Kristiansand I kontraktsområdet har det vært utfordringer med tagging. I 2016 ble det brukt 0,5 mill. kr på fjerning av tagging fra busskur, murer, underganger, skilt med mer. Tilsvarende ble gjort i Det er også utført mindre arbeid innen fjellrensk og sikringsarbeider for å sikre gang- og sykkelvei for omlag 1 mill. kr på blant annet Fv405 Storevold, Fv1 Kvarstein bru og Fv7 Ravnås. Det er i tillegg brukt 1,5 mill. kr på sikringsarbeid på Fv302 Vedderheia. Før asfaltering er det i kontraktsområdet gjort omfattende strekningsvise vedlikeholdstiltak (forarbeid). Dette beløper seg til 10 mill. kr og de største forarbeidene er gjort på Fv302 Repstadveien, Fv453 Ålefjær, Fv454 Drivenesheia, Fv57 Loland, Fv6 Erkleiv og Fv1 Torridalsveien. Forarbeid inkluderer også bytte av stikkrenner. I tillegg er det byttet stikkrenner for omlag 1 mill. kr på andre veier i kontrakten. På Fv456 ved Kjos kollapset også en større overvannsledning og utbedringen kostet 1,6 mill. kr. Kontrakt Sirdal Vinteren 2016 var mindre omfattende sammenlignet med foregående år. Det var et snøras på Fv45 mellom på strekningen mellom Tjørhom og Rogaland, men massene ble stoppet av skredvoll. På øvrige veier var det noen mindre skred som ikke kom ned i veien. Ny Fv42 Bjørkåstunnel ble også åpnet for trafikk høsten 2016 og er nå overtatt av fylkeskommunen. Det gjenstår noen arbeid på ferdigstillelse av Haughombakkene. Dette arbeidet vil bli ferdig i løpet av første halvdel i Det er også et pågående arbeid med utvidet forarbeider før asfaltering i Sirdal. Av pågående arbeid i kontrakten kan det nevnes vedlikehold før asfaltering på Fv45 ved Hunnedalen. Dette arbeidet fortsetter også i Vintermengder Kontrakt Mengde Mandal Km. brøyting Flekkefjord Km. brøyting Kristiansand Km. brøyting Sirdal Km. brøyting Sum Km. brøyting Mandal Tonn sand Flekkefjord Tonn sand Kristiansand Tonn sand Sirdal Tonn sand Sum Tonn sand Tabellen viser de årlige variasjonene på antall kilometer som er brøytet og mengder for sand og salt. I 2014 var det for eksempel svært mye strøing og brøyting i innlandet, mens det langs kysten var mildt og vått. I 2016 var det mye snø i januar, men og ellers mild vinter. Utfordringer når det er mye nullføre er at det kreves en del mer sandstrøing og salting. Det er også store lokale variasjoner. Det var særlig i Kristiansands-kontrakten at det var mye salting. Statens vegvesen jobber aktivt med å prøve å redusere saltmengder i kontraktene. Ferjekaier Vedlikehold av ferjekaier i Flekkefjord utføres av Mesta AS gjennom kontrakt med Statens vegvesen Rogaland. I 2016 har det blitt kjøpt inn to nye hydraulikkhus til Abelsnes og Andabeløy. Andabeløy har også fått ny bom, samt at det har vært en del reparasjoner og generelt vedlikehold. Bruvedlikehold Arbeidene som er utført i 2016 har stort sett bestått i fuktisolering og reasfaltering av bruer, utskifting av gamle og dårlige rekkverk på bruer samt reparasjon av betongskader på bruer og erosjonsskader. Det er gjort en stor jobb på Fv230 Skjernøysund bru. Det har blitt utført betongrehabilitering, utskifting av rekkverk og utskifting av lagre. Arbeidet med gjennomregning av bruene med tanke på oppskriving til Bk10-60 har pågått også i 2016, etter vedtak gjort av fylkeskommunen. Statens vegvesen planlegger å utarbeide en oversikt over tiltak som må gjøres for å kunne skrive opp bruer til Bk10/60 tonn. Tunnelvedlikehold I 2016 avholdt flere øvelser i tunneler med redningsetatene. Det er avholdt fullskala øvelser i følgende fylkesveitunneler: Fv456 Vågsbygdporten Fv43 Ørnheitunnelen Fv42 Bjørkåstunnelen Når det gjelder oppgradering i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften, har Statens vegvesen innhentet data som grunnlag før prosjektering. Dette gjelder for tunnelene Fv43 Bukkestein, Fv43 Ørnhei, Fv465 Ravnehei og Fv465 Lerviktunnelen. Prosjektering og oppstart av arbeidet er i Det må også gjøres en gjennomgang av øvrige tunneler på over 500 meter i Vest-Agder. fylkeskommune sammenlignet med foregående år. Dette skyldes i hovedsak den rekordlave bitumenprisen. Prisundersøkelsen for 2016 viser at asfaltprisene (produksjon og utlegging) i Vest-Agder var omlag 13 prosent under landsgjennomsnittet, men at transportkostnadene var 30 prosent høyere. Siden 2010 er det i gjennomsnitt gjort tiltak på 105 km fylkesvei årlig. Km asfaltert vei* * Inkluderer også midlertidige tiltak som fresing og flattlapping Tall fra Statens vegvesen viser at det er en tilfredsstillende standard på veidekke i Vest-Agder. Vegvesenet har vurdert følgende utvikling av fylkesveiene som vist i grafen under. Dekketilstand på asfalterte veier Tilfredsstillende standard - oppgitt i prosent ,7 55,4 Jevnhet Spor 93,8 61,7 Fv 230 Skjernøysund bru. Foto: Lasse Moen Sørensen Mandal Tonn salt Flekkefjord Tonn salt Kristiansand Tonn salt Sum Tonn salt Reasfaltering Det ble i 2016 brukt 79,6 mill. kr brutto til reasfaltering av fylkesveinettet i Vest-Agder, hvorav 2,9 mill. kr. som ble brukt til gang- og sykkelveinettet. Dette er en økning fra 2015, hvor det ble brukt 69,8 mill. kr brutto. Asfaltprisen var 20 prosent lavere for Vest-Agder 54 Årsberetning 2016 Årsberetning

31 Reasfaltering i Region Sør Fylke Definisjon av tilfredsstillende standard Jevnhet: IRI-Verdi bedre eller lik 3,0 mm/m: IRI er et tall som viser ujevnheter i veiens lengderetning. Jo høyere IRI, jo dårligere er jevnheten. Spor: Sporverdi (dybden på hjulsporene) er bedre enn 18 mm. Antall km fylkesvei Km totalt Km fast dekke Andel fast Dekke Forbruk mill. kr. til reasfaltering 2016 (inkl. mva.) Kr per km i 2016 inkl. mva. (1000 kr) Buskerud ,5 % ,3 Vestfold ,0 % 73 60,2 Telemark ,2 % 51,2 28,9 Aust-Agder ,8 % 58,2 42,1 Vest-Agder ,4 % 79,6 48,4 Region sør ,7 % ,4 * Kostnader til forarbeider er ikke tatt med i tabellen. Fv 461 LED-veglys. Forarbeider I forkant av asfalteringen kartlegges behovet for andre tiltak. God drenering er spesielt viktig for lang levetid på et nytt asfaltdekke. Det vurderes også behov for utskifting/ nyoppsetning av rekkverk, fjellrensk med mer før reasfaltering. Totalt ble det brukt 28,8 mill. kr brutto til slike arbeider i Dette inkluderer en del arbeider på veistrekningene som er planlagt asfaltert i Asfaltering på gang- og sykkelvei I 2016 ble det asfaltert 8,0 km gang- og sykkelveier langs fylkesveiene for ordinære vedlikeholdsmidler, i tillegg ble det reasfaltert 2,6 km gang- og sykkelveier for trafikksikkerhetsmidler i Lindesnesregionen. Store deler av Fv201 mellom Mandal og Holum ble også asfaltert i 2016, dette er en vei som er mye brukt til sykling og rulleskigåing. Investeringsprosjekter på fylkesvei Bompengeprosjekter Listerpakken Aktiviteten på Listerpakken er hovedsakelig knyttet til bygging av Fv43 gjennom Farsund sentrum. Prosjektet hadde oppstart i januar 2016 og skal ferdigstilles i mai Formålet er å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på en km lang strekning. Samtidig løses en rekke kommunale tiltak under bakken. Flere boliger er revet, mens mange andre skal støyisoleres. I byggeperioden er Fv43 Listerveien helt stengt og trafikken gjennom Farsund går på smale omkjøringsveier på det kommunale veinettet. Den midlertidige løsning har vært utfordrende for buss, gang- og sykkeltrafikk, samt tilgang til eiendommer er utfordrende. På Fv43 mellom Lyngdal og Farsund er det gjennomført trafikksikkerhetstiltak i Grønndokka. Flere avkjørsler er stengt, fortau er utbedret på deler av strekningen, og det skal etableres to opphøyde gangfelt. Området rundt Fv656 Agnefestveien reguleres av Lyngdal kommune, med formål om å sikre myke trafikanter på Hogganstien. Reguleringen skal ferdigstilles i Ørneheitunnelen, Bukksteintunnelen på Fv43 og Ravneheitunnelen på Fv465, skal sikkerhetsoppgraderes. I 2016 ble tunnelene scannet for å forberede dette arbeidet. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Fv 456 Vågsbygdveien Prosjektet ble sluttført høsten 2014, og det har etter dette vært arbeidet med sluttoppgjør for prosjektet. Det ble gjort noen avklaringer i 2016, men byggherre ble stevnet for retten av anleggsfellesskapet NCC-Repstad i april 2016, med krav om totalt om lag 185 mill. kr. Saken er omfattende og komplisert, noe som har medført at det tok tid å få den opp for retten. Det er gjort betydelig saksforberedende arbeider i Saken starter Kristiansand tingrett 17.januar Utfallet av rettssaken vil ha stor betydning for økonomien til flere prosjekter i samferdselspakken. Dom forventes avsagt høsten Prosjekter i "Myk pakke" Fv405 Hagen Samkom ble omregulert for å ivareta arealer langs elva. Det skal bygges gang- og sykkelvei langs vestsiden av fylkesveien, samt ny bru ved Samkom. Prosjektet legges ut på anbud januar 2017 med forventet byggetid på to år. Bru bygges for fylkeskommunale midler. Hidra landfast Det har vært utredet fire alternative løsninger til fastlandsforbindelse. Rapport skal oversendes fylkeskommunen i slutten av februar Fv45 GP Krysset samt GS-vei Sirdal Reguleringen av prosjektet har stått stille i store deler av året i påvente av avklaring om finansieringen av prosjektet. Bompengefinansiering ble endelig bekreftet høsten Ny reguleringsplan ble lagt frem til behandling i november Så snart planen er endelig vedtatt vil man starte detaljprosjektering, med mål om rask oppstart på byggearbeidene. Programområdene Planlegging Midlene har dekket leie av midlertidige bruer, samt forprosjekt til nye bruer på Fv804 i Feda og på Fv466 ved Klungland etter uværet Synne. Planlegging av veilys til Alcoaparken i Farsund, samt reguleringsplan for Fv460 Ågedalstø er blant øvrige tiltak som ble dekket av planmidlene. Rekkverk og trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak ble i 2016 fokusert på oppstramming av kryss til Glendrangeveien på Fv953 ved Nereid i Flekkefjord, fartshumper og fartsgrensejustering på Fv202 ved Sånum i Mandal og forkjørsregulering av Fv201 og Fv205 i Mandal, samt fartshump og utvidelse av skulder på Fv3 Sømsveien. Tilleggsbevilging til trafikksikkerhet ble hovedsakelig brukt til nye veilysanlegg på Fv460 i Buhølen, på Fv651 og Fv664 til Alcoaparken, samt Fv465 ved Kjørrefjord. Det er montert intensivbelysning av 15 gangfelt rundt om i fylket i Kollektivtrafikk og universell utforming Midlene brukes til oppgradering og tilrettelegging av eksisterende busstopp, samt nedleggelse av stopp som ikke lenger er i bruk. Det ble gjort tiltak i alle tre regioner, i tillegg til etablering av en snuplass for buss. Planlagte tiltak på Fv452 mellom Justvik og Ålefjær ble overført til Midler fra lokal BRA-ordning ble benyttet på Fv3 ved Tømmerstø. Fast dekke på grusveier Det er gjort forarbeider for asfaltering på 1700 meter av Fv752 Naglestad Røyseland. Dette inkluderer kantforsterking, grøfting og skifte av stikkrenner, samt delvis masseutskifting. Asfaltering og oppsetting av rekkverk gjennomføres i På Fv321 og Fv Årsberetning 2016 Årsberetning

32 mellom Skjævesland og Usland er det gjort forarbeider på totalt 1700 meter. På Fv359 Espelidveien, ble det lagt 1700 meter asfalt. Skredsikring Skredsikringsmidlene benyttes til utbedringer i tråd med den regionale skredsikringsplanen. Store skredsikringstiltak er satt opp som egne prosjekter i økonomiplanen. I 2016 ble tiltak langs Fv975 ved Ortevatn ferdigstilt. Det ble utført prosjektering av Fv455 Stredefjellet som nå er det høyest prioriterte tiltaket på skredsikrings-planen. Kontrakt på tiltaket inngås i januar På Fv352 Ljoslandsveien er veien mellom turisthytta og skianlegget blitt sikret mot nedfall av løsmasser, i et spleiselag med Åseral kommune. Oppgradering av tunneler Det er montert DAB-anlegg i tunneler over 500 meter. To tunneler mangler nå kringkastingsanlegg; Fv42 Gåsehellertunnelen og Fv465 Lerviktunnelen. På grunn av stor kostnad blir det søkt om utsettelse for sikkerhets-oppgradering av Fv42 Gåsehellertunnelen. Øvrige veiinvesteringer Fv42 Aust-Agder grense til Tveiten Det er skiftet ut masser og lagt ny asfalt på to km vei mellom Nerstølkrysset og Stulien i Hægebostad kommune. Tiltaket var ferdig i 2015, mens sluttoppgjøret ble ferdigstilt i Fv359 Lognavatn og Nordgården bruer To nye bruer ble åpnet i Veien er blitt utbedret i samarbeid med kommunen. Ferdigstilling og asfaltering av veien ble utført i Fv351 Røynelid bru Borteli Den strekningsvise utbedring ble ferdigstilt i Veien fremstår nå som oversiktlig og forutsigbar som følge av siktutbedring, drenering og utbedring av en rekke mindre enkeltpunkter. Fv455 Øyslebø Heddeland Anlegget ble formelt ferdigstilt i juni 2016 etter at slitelag med asfalt og veioppmerking var på plass. Erfaringen med totalentreprise på dette kombinerte skredsikringsog gang- og sykkelveiprosjektet er meget gode. Det er etablert 1,9 km GS-vei og fortau, samt bygget 600 meter ny vei som er flyttet ut fra fjellsiden. GS-veien ble formelt åpnet i november Hovedentreprisen ble utlyst i oktober 2016, og i januar 2017 ble kontrakt for arbeidene underskrevet. Kontrakten skal ferdigstilles innen juni Fv452 Justvik Ålefjær Det skal gjennomføres strekningsvis utbedring i området for å bedre trafikksikkerheten, fremkommeligheten og forholdene for drift og vedlikehold av strekningen. Prosjektet var planlagt å starte i 2016, men på grunn av konkurs hos entreprenør må prosjektet ut på ny anbudsrunde vinteren Fv230 Skjernøysund bru Det er gjennomført rehabiliteringsarbeider av betongen, skiftet ut rekkverk og reparert fuger på brua for å forlenge levetiden. Arbeidene er gjennomført som planlagt. Fv461 Vatneli Kilen Det har vært arbeidet med reguleringsendring av prosjektet som følge av at det viste seg umulig å bygge det planlagte anlegget innenfor det opprinnelige arealet. Ulike løsninger har vært vurdert, inkludert innsnevring av veibanen for å unngå omfattende kostnader til erverv av ytterligere arealer for å kunne etablere GS-vei. SAM-utvalget konkluderte med at deler av strekningen kunne bygges med noe lavere standard. Revidert reguleringsplan skal behandles politisk våren Med positivt vedtak kan prosjektet da starte opp høsten Fv202 GS-bru ved Bankebrua Det har pågått prosjektering, grunnboring og planlegging av prosjektet i Selve bruløsningen er også gjennomgått på nytt som følge av økte kostnader. Det er planlagt kontraktsinngåelse i februar Når GS-brua er etablert vil det være et sammenhengende tilbud for myke trafikanter mellom Mandal sentrum og Sånum. Fv Nodelandu Ryen Prioritering av tiltak skjer på bakgrunn av strekningsvis utredning. Det har vært arbeidet med planer for breddeutvidelse for å sikre bedre fremkommelighet på strekningen opp til Nodelandsheia. Planen skal ferdigstilles våren Fv456 Hølleveien Det er gjennomført forprosjekt og risikovurdering av dagens situasjon. Arbeid med ny reguleringsplan ble startet høsten 2016 og nytt planforslag forventes ferdig sommeren Fv456 Stokkeland bru Reguleringsplanen for prosjektet har blitt vesentlig forsinket på grunn av svært utfordrende geotekniske forhold, samt omfattende funn av kulturhistorisk verdi. Det arbeides med alternative planer som i mindre grad berører disse utfordringene. Store mengder kvikkeleire og omfattende erosjonsfare må hensyntas for å kunne presentere et godt prosjekt. Ny plan forventes klar til politisk behandling sommeren Prosjekter med annen finansiering Fv42 Bjørkåstunnelen Ny Bjørkåstunnel på 1340 meters lengde ble åpnet i august Eksisterende tunnel ble stengt og sanert. Det er også foretatt fjellrensking i området rundt tunnelmunningene. Med ferdigstillelse av prosjektet har det blitt betydelig sikrere å ferdes i området langs Sirdalsvann. Prosjektet er gjennomført som en totalentreprise, og finansiert med en kombinasjon av statlige skredsikringstilskudd og egne midler. Resterende midler fra prosjektet brukes til å skredsikre Haughombakkene hvor det er etablert omtrent 400 meter ny vei på steinfylling, samt som delfinansiering av skredsikringstiltak på Fv455 ved Stredefjellet i Marnardal. Fv655 Fortau Minde Tiltaket er ferdig prosjektert og det forventes byggestart i E39/Fv456 Vesterveien og Myrbakken Oppgradering startet høsten Fylkesveien skal bygges om til tofelts lokalvei, og det skal etableres ny sykkelveg med fortau, samt en kulvert ved Nikkelverket. I 2016 ble den gamle bensinstasjonen revet og det ble lagt overvannskummer og rør i området, samt foretatt opprydding av forurensede masser. Prosjektet vil pågå frem til sommeren Sykkelekspress Kristiansand Vollevannet Oddemarka: Utkast til planforslag for sykkelekspressvei ble oversendt Kristiansand kommune høsten Det er deretter gjennomført drøftinger for å lande en endelig løsning. Oddemarka Tordenskjoldsgate: Det pågår diskusjoner om å finne den beste traseen for krysning av Otra. Fv468 Tonstad Svartevatn Arbeid med utvidet forarbeid for asfaltering startet høsten 2016 og vil pågå frem til høsten Tiltak utføres på bakgrunn av strekningsvis utredning og finansieres i spleiselag mellom Vest-Agder fylkeskommune og Sirdal kommune. Fv468 GS-vei Tonstad Seland bru Det utarbeides plan for GS-vei på strekningen. Arbeidet blir betalt av Sirdal kommune. Fv44 Flekkefjord bybru Forprosjektet ble ferdigstilt i I 2016 er byggeplaner blitt utarbeidet. Prosjektet er delt opp i to anbud, ett for forberedende arbeider og ett for hovedentreprisen. De forberedende arbeidene med rivning av Brogata 25 og forberedende grunnarbeider ble gjennomført i Fv460 GS-vei Rødberg Snik Prosjektering pågår, traseen må legges noe om i forhold til opprinnelige planer. Omlegging forutsetter tillatelse fra Fylkesmannen. Dersom dette kommer i orden kan det startes arbeid på anlegget høsten Årsberetning 2016 Årsberetning

33 Kultur Opplevelser for livet Kultur har en stor egenverdi for mennesker og samfunn. Den regionale kultursektoren inkluderer idrett, frivillig kulturliv, kulturinstitusjoner, ulike anlegg, festivaler og opplevelsesbaserte næringer. Sammen utgjør disse elementene en skaperkraft som er avgjørende for Agders puls og vekst. Mål for 2020: Det regionale kulturlivet er preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke arbeidsplasser i kulturbasert næring, og satsingen har skapt trivsel, og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. Regionale kulturbygg har gitt betydelige ringvirkninger, og festivaler og museer har markert publikumsvekst. Regionale kulturhus Flekkefjord kulturhus Spira, ble innviet høsten Med Spira er det siste av de tidligere vedtatte regionale kulturhusene i fylket på plass. Vest-Agder fylkeskommune har bevilget 30 mill. kr til kulturhuset. Pågående sak vs. Skattedirektoratet ift. momskrav knyttet til Kilden teater- og konserthus, ble i all hovedsak avklart i Vest-Agder fylkeskommunes andel av samlet momskrav på rett over 20 mill. kr, ble utbetalt i Tradisjonssang i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune ga i 2016 ut boken Folkesong i Vest-Agder, skrevet av Ragnhild Furholt. Boken inneholder transkripsjoner, noter og arkivopptak av i alt 101 sanger fra alle 15 kommuner i fylket. Boken, som fikk terningkast seks i Fædrelandsvennen, er den første større samlingen av tradisjonssang i Vest-Agder, og bidrar til at sangskattene er lettere tilgjengelig for flere. Sangene er i 2016 presentert med ulike kveldskonserter rundt i fylket, inklusive Kilden teater- og konserthus. Vi har også produsert to skolekonserter med utgangspunkt i boken; en med musikere som turnerte i videregående skoler og en til grunnskolens små- og mellomtrinn. Den sistnevnte, Agderfolk, vil turnere her i to og et halvt år for å rekke over samtlige skoler. Elevene har i forkant øvd inn lokale sanger og deltar i konserten, og det spilles og synges tradisjonssanger og fortelles lokale historier. Den kulturelle skolesekken (Dks) 2016 var nok et aktivt år for Dks i Vest-Agder. 56 ulike produksjoner har vært på turné i grunnskolene, til sammen elever har deltatt på 1334 arrangementer. I videregående skoler har det vært 29 skolesekk-produksjoner i 2016, totalt har elever deltatt på 232 arrangementer. Vi har fortsatt det gode samarbeidet med Kilden teaterog konserthus. Agder teater presenterte den velkjente historien om Romeo og Julie i en helt ny form tilpasset barn. Til nå har 8994 elever fra første til sjuende trinn i 13 kommuner fått besøk av denne forestillingen, og turneen vil fortsette i Elever fra videregående skole besøkte Kilden teater- og konserthus på forestillingene Kunst av Yasmina Reza og Anne Franks søsken. Vi har også et godt samarbeid med Barnefilmfestivalen i Kristiansand elever fra videregående skole besøkte festivalen og til sammen 26 filmer. Eksempler på andre tilbud er Billedvev og Bacalao: et internasjonalt tekstilverksted for småskoletrinnet utviklet av tekstilkunstneren Ana Paula Garcez. Med utgangpunkt i billedvevteppene til Else Marie Jakobsen, skulle barna veve sin egen fisk, sin bacalao, med gamle tøyrester. Et samarbeid mellom Kulturtorvet i Lindesnes og Agder naturmuseum og botaniske hage resulterte i opplegget Dyr og dyreskulpturer. Elever fra småskolen besøkte Kulturtorvet, der de lærte om kunstneren Arne Nikolai Vigeland, som er særlig kjent for sine dyrefigurer. Inspirert av Vigelands dyreskulpturer har elevene laget sine egne dyreskulpturer i leire. Et annet populært opplegg var Undringstimen, et møte mellom to generasjoner og mellom musikk og lyrikk ved forfatter Annabelle Despard og musiker Askil Holm. Den kulturelle spaserstokken Spaserstokken gir ulike kulturtilbud, spesielt til personer over 70 år. Tilskuddet blir fordelt etter søknad fra kommunene. Kommunene arbeider tverrfaglig for å gi tilbud med høy kvalitet til målgruppen. I 2016 fikk personer rundt 80 kulturelle tilbud fordelt på alle kommunene i Vest-Agder. Mangfoldsarbeid Vest-Agder fylkeskommune trakk seg fra eierskapet i Mimeta senter for kultur og utvikling AS i Aksjene som fram til 31. mars 2016 var eid av Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune, ble overdratt til daglig leder i Mimeta. Nettverket Agder for alle fremmer flerkulturell kompetanse og har over 30 medlemmer i begge Agderfylkene, inkludert kommuner og større institusjoner. Sekretariatet er i Vest-Agder fylkeskommune. Det har i 2016 vært litt færre aktiviteter Bilde til venstre: Gisp! en skolekonsert med kinesisk musikk og sjonglering i verdensklasse. Ei forestilling som fikk Kristiansands trinnselever til å gispe! Produsent: Vest-Agder fylkeskommune og Rikskonsertene/Kulturtanken. 60 Årsberetning 2016 Årsberetning

34 på grunn av omlegging i arbeidsrutiner og revisjon av strategidokumentet. Det var en stor satsing på InspirasjonsKilden med gruppen Queendom. Det har også vært flere dagskurs i flerkulturell forståelse i samarbeid med Kristiansand kommune, et kurs for ansatte i offentlig sektor og et kurs åpent for alle interesserte, spesielt for frivillige organisasjoner. Storbysatsing på Ung kultur møtes (UKM) Agderforskning gjennomførte en undersøkelse for å kartlegge ungdommenes forhold til UKM i Kristiansand. Resultatet av undersøkelsen er grunnlaget for tiltak og aktiviteter for å rekruttere flere ungdommer til UKM. Storbyprosjektet får støtte fra Cultiva i perioden Alle kommuner i Vest- Agder er aktive i arbeidet med UKM i eget lokalmiljø, og gjennomfører lokalmønstring for ungdom mellom år. Fylkeskommunen gjennomførte kurs for unge arrangører i samarbeid med kommunale UKM-kontakter, for å sikre ungdomsmedvirkning i planlegging og gjennomføring av arrangementet. Vennskapsfylke I januar var en delegasjon på besøk i vennskaps-fylket Vest-Viru i Estland. Målet var først og fremst et møte med ny guvernør der, men også styrking av samarbeid innen skole. Det er nå et samarbeid mellom Rakvere videregående skole og Eilert Sundt videregående skole innenfor billakkering, og det arbeides med å få til et samarbeid innen byggfag. Visuell kunst Kunstprosjektet i nybygget på Mandal videregående skole ble ferdigstilt i Siden sluttregnskapet for prosjektet viste et mindreforbruk, ble det avsatt midler til innkjøp av kunst i Kunsthåndverker Kristin Antonsen fikk oppdraget. I løpet av 2016 ble to malerier og tre skulpturer fra Wennesland-samlingen ved Kristiansand katedralskole Gimle konservert i henhold til en forvaltningsavtale med Sørlandets kunstmuseum. Andre eksempler på bistand på kunstfeltet er ulike designoppdrag, som invitasjon og program til utstillinga Yatvings på Nordberg fort, program for Bibliotekmøtet 2016, plakater for forfatterturneer, rollups for bibliotek i Aust- og Vest-Agder og utstilling for fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Midt-Agder friluftsråd mv. Fylkesbiblioteket I 2016 ble det vedtatt at samarbeidsprosjektet med Aust-Agder fylkeskommune om innkjøp og utlån av e-bøker i alle folkebibliotek og bibliotek på videregående skoler, videreføres som et fast tiltak. Fylkeskommunene dekker driftskostnadene med ordningen og de andre partene dekker utgiftene til innkjøp av innhold. Dette vil sikre alle innbyggerne i de to fylkene lik tilgang til e-bøker. Satsingen på å oppfylle målsetningen i Bibliotekloven om å utvikle folkebibliotekene som møteplass, har vært et viktig område. For å gi folkebibliotekene trening i å gjennomføre nye typer arrangement, gjennomførte fylkesbiblioteket med økonomisk støtte fra Nasjonalbiblioteket, to turneer med musikerne Lars Martin Myhre og Geirr Lystrup. Tilbakemeldingene fra bibliotekene på dette har vært svært positive. Fylkesbiblioteket i Vest-Agder fikk i 2016, sammen med Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og Universitetet i Agder, utarbeidet ny felles serviceerklæring for alle bibliotekene på Agder. Dette er med på å styrke samarbeidet mellom bibliotekene i fylket og understreker at vi ønsker at alle innbyggerne har et så likt bibliotektilbud som mulig uansett hvor i fylket man bor eller hvilken bibliotektype man bruker. Fylkeskommunen har som mål å bidra aktivt til utarbeidelse av kommunale bibliotekplaner og har dette som et tiltak i flere samarbeidsavtaler. Dette arbeidet ble initiert i flere kommuner i Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det ble i 2016 innsendt 133 søknader om spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tre av søknadene kunne ikke godkjennes innen fristen. Det ble innsendt flere søknader fra lag og foreninger, og kommunene i Vest-Agder er fortsatt i norgestoppen i antall søknader sammenlignet med resten av landet. I 2016 har antall søknader økt noe, mens den totale søknadssummen er noe redusert, sammenlignet med fjoråret. Tall i mill. kr. Søknadsgruppe Søknadssum 2015 Søknadssum 2016 Ordinære anlegg 199,8 196,3 Nærmiljøanlegg 7,6 8,0 Spillemiddelsøknadene 2016 Det ble innsendt spillemiddelsøknader for svømmehaller med totalt godkjent kostnadsoverslag på 331,1 mill. kr, med godkjent søknadssum på 83,3 mill. kr. For flerbrukshaller er total godkjent kostnadssum på 241,7 mill. kr og søknadssum på 54,1 mill. kr. Det er særlig søknadene i Kristiansand, Vennesla og Kvinesdal kommuner som drar opp søknadsmengden for svømmehaller. Søknadene fra Aquarama er godkjent for vel 39 mill. kr. Samlet sett er Aquarama godkjent med en søknadssum på 53 mill. kr. Svømmeanlegget i Vennesla med tilhørende anlegg er godkjent med en søknadssum på totalt 24,7 mill. kr, og Kvinabadet på totalt 20,1 mill. kr. Fotballanlegg er den mest populære anleggskategorien med 19 søknader, etterfulgt av svømmeanlegg, idrettshus og flerbrukshaller med henholdsvis 13, 11 og 10 søknader. Det er som i fjor mottatt få søknader til anlegg for friluftsliv. Fem godkjente søknader er mottatt, med et totalt godkjent kostnadsoverslag på 4,9 mill. kr og godkjent søknadssum på 2,0 mill. kr. For nærmiljøanlegg søkes det mest om tilskudd til småanlegg, balløkker og ballbinger. Alle kommunene i Vest-Agder søkte om spillemidler. På bakgrunn av antall godkjente søknadssummer, antall innbyggere og anleggsfordeling har Vest-Agder fylkeskommune mottatt 54,6 mill. kr til fordeling i 2016 (51,4 mill. kr i 2015), en økning på 6 prosent. Anleggstyper med kostnadsoverslag på over 10 mill. kr. Tall i mill. kr Antall søknader Søknadssum Kostnadsoverslag Bad og svømmeanlegg 13 83,3 331,1 Flerbrukshall 10 54,1 241,7 Fotballanlegg 19 26,7 145,6 Skyteanlegg 8 8,1 51,0 Idrettshus (bl.a. klubbhus) 11 8,1 50,4 Aktivitetssal tilknyttet idrettshall 7 4,2 28,8 Friidrettsanlegg 6 5,7 16,7 Kulturarv I 2014 ble strategien Kulturarv 2020 vedtatt av fylkestinget. Strategien skal sikre at Vest-Agders kulturarv blir tatt vare på, formidlet og brukt på en effektiv og god måte. Av de prioriterte temaene har det i 2016 vært særlig fokus på historie, arkeologi, de historiske byene og uthavnene. Uthavner i verdensklasse Våren 2016 vedtok fylkespolitikerne i Aust- og Vest-Agder strategien Uthavner i verdensklasse og opprettelsen av et prosjekt med samme navn som skal vare til Prosjektet er nå i gang, og det arbeides bredt for å sikre bevaring og en bærekraftig utvikling av uthavnene. Kommunene er de viktigste samarbeidspartnere i prosjektet, og spesielt pilotene Merdø i Arendal kommune og Svinør i Lindesnes kommune er sentrale. Arbeidet med uthavner inngår også i interregsamarbeidet HERICOAST ( hvor prosjektdeltakere fra seks europeiske regioner skal utveksle erfaringer og sammen bidra til mer helhetlig forvaltning av kulturminner i kyst- og elveregioner. Bygningsvern Fylkeskommunen forvalter tilskuddsmidler fra Riksantikvaren (RA) til istandsetting av fredete bygninger i privat eie (FRIP-midler). Tilskuddsordningen er en del av RAs Istandsettingsprosjekt Målet med prosjektet er at alle FRIP-bygninger skal opp på ordinært vedlikeholdsnivå innen Istandsettingen skal gjøres etter antikvariske prinsipper, og med håndverksmetoder og materialer tilpasset husets alder og særpreg. I 2016 ble 14 bygninger i Vest-Agder tildelt midler. Det er arrangert fire håndverkerkaféer, hvor målet er å formidle tradisjonelle byggeskikker og håndverksteknikker til håndverkere, eiere av kulturminner og andre som er interessert i bevaring. Rådgiving til eiere og håndverkere inngår også i vår daglige virksomhet. De historiske byene er et av fylkeskommunens satsningsområder. Det tildeles midler til kommunale byutviklingsprosjekter i de fire byene: Flekkefjord, Farsund, Mandal og Kristiansand. Arbeidet ved Byggeskikksenteret og øvrig utviklingsarbeid innenfor bygningsvernet, inngår også i arbeidet med de historiske byene. Byggeskikk-veileder for Farsund by ferdigstilles i løpet av første kvartal Da har Mandal, Flekkefjord og Farsund fått egne veiledere. Fylkeskommunen er dessuten involvert i en del større planer og prosjekter som har betydning for byenes karakter, som utbygging av Eilert Sundt videregående skole og utbygging av havneområdet på Farøy i Farsund, samt andre større regulerings- og kommunedelplaner. Regjeringen vedtok i statsråd , jfr. lov om kulturminner 20 første ledd, fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø i Søgne kommune. Fredningen er ved det gjort permanent og fylkeskommunens vedtak av om midlertidig fredning er opphevet. Arkeologi Fylkeskommunen behandlet 596 saker i løpet av Av disse ble det for 110 saker stilt krav om arkeologisk undersøkelse i form av befaring/- registrering i forbindelse med konsesjonssaker, plansaker, mindre private saker og skogsaktiviteter. Dette førte til registrering av 44 nye ukjente lokaliteter (40 prosent økning). Registrering langs ny E39 i Kristiansand Søgne, ga mange spennende funn fra bronsealder og jernalder på Klepland i Søgne. Et større gravfelt fra vikingtiden langs Stokkeland bru i Søgne fikk mye oppmerksomhet. På Lonestrand i Lindesnes gjorde vi et interessant funn fra eldre steinalder langs den gamle strandlinjen. Ved Feda i Kvinesdal ble det registrert funn fra steinalder til jernalder. 62 Årsberetning 2016 Årsberetning

35 Sommeren 2016 ble vannstanden i Nåvannsmagasinet ved Skjerka i Åseral senket til det laveste nivå på mange år og vi gjennomførte arkeologiske registreringer i arealer av magasinet som vanligvis er under vann. Kulturhistorisk formidling Kulturminnene har kun verdi i møte med levende mennesker. Formidling setter kulturminnene inn i en kulturhistorisk sammenheng, og kunnskap om kulturminnene bidrar til økt forståelse for bevaring og vern. I fjor var det tiårsjubileum for Jegere i steinalderen i Den kulturelle skolesekken, som er et tilbud til alle fjerdeklassingene i fylket barn har opplevd en dag i steinalderen sammen med fylkeskommunens arkeologer siden oppstart i Det har gått med 400 sekker ved til matlaging og kos, og det er spist elgkjøtt tilsvarende 20 elgokser. Også i fjor ble det arbeidet med skjøtsel, tilrettelegging og skilting av kulturminner. De siste årene har oppgradering av kulturminnedatabasen Askeladden blitt prioritert. Høsten 2016 åpnet utstillingen Yatvings the forgotton warriors på Lista museum Nordberg fort, et resultat av EØS-prosjektet, sammen med det arkeologiske museet i Warszawa. Kommunale kulturminneplaner St. meld. 35 ( ) Framtid med fotfeste legger vekt på styrking av den kommunale kompetansen på kulturminnefeltet. Riksantikvaren gir økonomisk støtte til kommuner som vil utarbeide egne kulturminneplaner. Fylkeskommunen koordinerer den regionale innsatsen og veileder kommunene i arbeidet. I 2016 ble det gitt tilskudd til Farsund, Lindesnes og Sirdal, og med det er åtte av fylkets kommuner i gang med dette planarbeidet. Oversikt over driftstilskudd til eksterne kulturinstitusjoner Tall i 1000 kr. Institusjon (alfabetisk) Agder folkemusikkarkiv Agder historielag Agder kunstsenter Agder naturmuseum og botaniske hage Agder restaurering Stiftelsen Arkivet Bragdøya kystlag Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Folkeakademiet Agder Fullriggeren Sørlandet Hestmanden Høgtun kultursenter Buen kulturhus Mandal, innholdsproduksjon Lyngdal kulturhus, innholdsprodproduksjon Vennesla kulturhus, innholdsproduksjon Flekkefjord kulturhus, utvikling/innholdsproduksjon Kilden kulturhus, innholdsproduksjon Kilden teater- og konserthus Lindesnes fyrmuseum Listeskøyta kystkultursenter Magma geopark Mimeta Norges husflidslag Risøbank Statsarkivet i Kristiansand Steinfoss tømmerenne Sørlandets kunstmuseum Sørlandsutstillingen Sørnorsk filmsenter Sørnorsk forfattersentrum Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk Sørnorsk jazzsenter Tingvatn fornminnepark Vest-Agder barne- og ungdomsråd Vest-Agder idrettskrets/olympiatoppen Sør Vest-Agder museumslag Vest-Agder musikkråd Vest-Agder teaterråd/rosengården teaterhus Vest-Agder-museet VOFO Wenneslandsamlingen Sum Kyrkjebygd stadion i Åseral kommune. Friidretten er tildelt 1 million og kunstgressbane 2,5 millioner kroner. 64 Årsberetning 2016 Årsberetning