PROTOKOLL. Kommunestyret

Transkript

1 Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl PROTOKOLL Kommunestyret Tilstede var: Geir A. Iversen Harald Isaksen Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Per M. Jensen Torunn Pettersen Eva D. Husby Målfrid Hansen Per Sæther Jan S. Olsen for Siv O. Gamst Mari Gamst for Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø Fra administrasjonen møtte: Konst. rådmann Are H. Solvang Konsulent Odd Michelsen som sekretær Møteleder: Ordfører Geir A. Iversen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0073/04 04/00190 REFERATER 0074/04 04/00237 KOMMUNEDELPLAN HAVN /04 04/00370 FASTSETTING AV KOMMUNALT SKATTEØRE FOR /04 04/00096 DRØFTINGSSAKER Møteinnkalling og saksliste ble enstemmig godkjent.

2 MØTET STARTET MED ÅPEN TIME: Kåre Hansen stilte spørsmål om festeavgiften, og om hvorfor etterlatte må betale denne avgiften. Ordfører svarte at han ville sørge for å få undersøkt saken. Per M. Jensen lurte på om ordføreren har vært i kontakt med de som skal leie Aafjord Seafood. Ordføreren sa at han har vært i kontakt med leietakerne. Det de skulle satse på var filetproduksjon og ferskfisk, og at det ville bli ca. 20 arbeidsplasser. Ordføreren mente også at man burde vise litt tålmodighet overfor de nye leietakerne. Jan S. Olsen sa at han hadde hørt rykter om at fergeruta Øksfjord Hasvik skulle legges ut på anbud, og at ferga Åfjord ikke var tatt med. Ordføreren svarte at han hadde hørt dette. Han har også vært i møte med FFR, og lagt fram at uansett anbyder så mente ordføreren at Åfjord skulle være med. Det er ennå ikke avgjort hvem som har fått anbudet. Roy Mienna synes kommunen må gå igjennom rutiner når det gjelder møteinnkallinger. Han har opplevd å få møteinnkalling 2 timer før møtet skulle finne sted. Ordføreren forklarte at i den konkrete saken Mienna viser til så fikk kommunen selv beskjed dagen før møtet skulle finne sted. Videre sa ordføreren at kommunen kommer til å skjerpe inn rutinene ved møteinnkalling.

3 MØTEBOK Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/00190 Sak 0073/04: REFERATER 1) 04/ ADM/SAADM/AHS U62 & /04 Sørvær Handel AS ANG. KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM SALGSBEVILLING 2) 04/ ADM/SAADM/AHS U63 & /04 Oddbjørn Jacobsen Eiendom AS OPPHØR AV SKJENKEBEVILLING FOR DEN TREDJE MANN 3) 04/ ADM/SAADM/AHS U63 & /04 Lensmannen i Hasvik VEDR OPPHØR AV SKJENKEBEVILLING FOR DEN TREDJE MANN 4) 04/ ADM/SAADM/AHS /04 Helsetilsynet BEREDSKAPSPLAN FOR HASVIK KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETJENESTER 5) 02/ ADM/SAADM/GAI RSK Brevordner /04 KS KOU 2004:1 STERKE REGIONER - FORSLAG TIL NY REGIONINNDELING AV NORGE. INVITASJON TIL HØRING Referatene ble tatt til orientering. Enstemmig. Saksutredning: Rett utskrift: Odd Michelsen

4 MØTEBOK Saksbehandler: Arild Jenssen Arkiv: P10 Arkivsaksnr.: 04/00237 Sak 0074/04: KOMMUNEDELPLAN HAVN Faglig tilråding: Hasvik kommunestyre vedtar den fremlagte kommunedelplan havn for Forslag fra ordføreren: Saken utsettes til neste møte. Vedtak: Hasvik kommunestyre vedtok utsettelsesforslaget. Enstemmig vedtatt. Forslag fra ordføreren: Saken utsettes og sendes ut på ny høring. Vedtak: Kommunestyret vedtok utsettelsesforslaget. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Dok: Kommunedelplan havn, avgiftsregulativ og ordensforskrift Uttalelse fra Breivikbotn grendelag v/kjersti Krane av Planene har vært lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet til Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret : 1. Nåværende havneregulativ gjøres gjeldende ut året Hasvik kommunestyre vedtar den fremlagte kommunedelplan for havn, ordensforskrifter og avgiftsregulativ og sender den ut på høring med frist 15. september Inne fristens utløp er det kun innkommet uttalelse fra Breivikbotn grendelag og fra Hasvik Båtforening. Grendelaget har ingen merknader til ordensforskrifter og avgiftsregulativet. Derimot har de merknader til pkt i kommunedelplan for havn og mener at Breivikbotn må ha høyeste prioritet blant havner i Hasvik kommune når det gjelder prioriteringer. Her foreslås det en en tiltak med sprengning og utfylling og et avsatt område (utfylt) til nausttomter for fiskere. Videre flytting av nåværende flytebrygger til "Ringberget". Merknad: Når det gjelder mudring/sprengning og oppfylling av sjete må dette sees i sammenheng med kystverkets planer og tiltak og en prioriteringe av disse midlene. Dette er

5 meget kostnadskrevende arbeider. Spørsmål om det nevnte område skal reguleres til nausttomter vil være gjenstand for en bredere diskusjon på et seinere tidspunkt. Grendelagets merknader til pkt. 7.2 "Prioritering av tiltak" antyder de at dagens molo må forlenges. Dette alternativ har vært utprøvet og vil gi en ca. 30% roligere havn - noe som en tror det ikke er uenighet om at kommunen må presse på for å få igjennomført. Dette er da også satt som pkt.2 i prioriteringslista men som avhenger av fylkesvise prioriteringer for å få satt ut i livet. De er også av den formening at det er direkte uheldig at kommunen binder seg opp rent økonomisk ved å prioritere privat industrikai fremfor å tilrettelegge og utbedre fiskerihavna i Breivikbotn. Når det gjelder endringer på prioriteringene så anser utreder dette for å være en rent politisk sak, men en må også få opplyse at det er opplistet en del prioriterte tiltak som i høyeste grad avhenger av andres prioriteringer. Dette gjelder prosjekter somgår på kystverkets oppgaver. Båtforeninga har mailet følgende kommentarer av Forlengelse av 75- metring på sørsiden av Hasvik havn bør prioriteres høyere. I dag er det ikke liggeplasser for fremmende fiske- og fritidsbåter. 2. Båtopptrekk i Finnroren er et fint tiltak. Dette bør imidlertid ferdigstilles ved at støyping iverksettes. 3. Finnrorveien bør oppgraderes til en bedre standard. Nærmere begrunnelse burde vært unødvendig. 4. Avgiftsregulativet: Det bør presiseres at avgifta gjelder for bås bredde og ikke båtbredde, slik at kartet stemmer med terrenget. Avskrift av protokoll fra styremeøte i foreninga av Kommentarer: Til pkt. nr. 1 vil en fremheve at det ennå er noen ledige plaser ved flytebrygga som ligger ved "Finnmark reker". Til pkt. 2 vil en si at det ikke er nødvendig med støping, utreder at selv prøvet den nye båopptrekk/utsettingsfjæra med en vanlig 2-hjulstrekker uten problemer. Til pkt. 3 "Finnrorveien"tas det sikte på å oppgradere til neste år Til pkt. 4 "Avgiftsregulativet"tas det sikte på å rette opp uoverensstemelsene ved neste behandling før jul i år. Rett utskrift: Odd Michelsen

6 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 106 Arkivsaksnr.: 04/00370 Sak 0075/04: FASTSETTING AV KOMMUNALT SKATTEØRE FOR 2005 Faglig tilråding: Formannskapets innstilling: Hasvik kommunestyre vedtar: Stortingets vedtak om maksimalsats for kommunal inntektsskatt og formuesskatt legges til grunn som Hasvik kommune skattesatser for år Ordføreren fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok innstillingsforslaget. Enstemmig vedtatt. Ordføreren fremmet formannskapets innstilling som forslag til vedtak. Vedtak: Kommunestyret vedtok formannskapets innstilling. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Kommunestyret har bevilgningsmyndighet gjennom årsbudsjettet, jfr. kommuneloven 45. Kommunestyret skal i forbindelse med budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommunen, jfr. skatteloven av nr Vedtak må gjøres senest 1. november i året før inntektsåret. Stortinget fastsetter hvert år maksimumssatser for skatt til kommune av formue og inntekt, jfr. skatteloven Kommunen er mer eller mindre bundet av maksimalsatsen, da konsekvensen kan bli framtidig reduksjon av skjønnstilskudd fra staten. For 2003 og 2004 var kommunalt skattøre maksimalsatsen henholdsvis 12,2% og 13%. Formuesskatten var begge årene 0,7%. Rett utskrift: Odd Michelsen

7 MØTEBOK Saksbehandler: Geir Adelsten Iversen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 04/00096 Sak 0076/04: DRØFTINGSSAKER Faglig tilråding: Kommunestyret tar orienteringssakene til etterretning. Enstemmig. Saksutredning: 1. Kl Orientering om prosjekt Gode kommunale tjenester i Finnmark på oppdrag av Fylkesmannen i Finnmark. 2. Kl KS Kommunestrukturprosjektet - Orientering fra KS om kommunestrukturprosjektet Informasjonsmøte - prosjektet "Fremtidens kommunestruktur ble avholdt 24. juni 2004 i Alta og følgende møtte fra Hasvik kommune: Administrasjonssjef Børje Alander, formannskapet v/elisabeth S. Mikalsen, Harald Isaksen, Målfrid Hansen og Siv Gamst. Formannskapet og administrasjonen skal møte om kommunestrukturprosjektet i Havøysund 12. og 13. oktober Vedlagt KS følger heftet STERKE REGIONER Forslag til ny regioninndeling av Norge Følgende brev er sendt til ordfører og rådmann i kommunene i Finnmark, Troms og Nordland: ORIENTERING OG OPPFØLGING AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. 1. Innledning. Første fase i kommunestrukturprosjektet er nå avsluttet. Det innebærer at alle kommunene i fylket har fått tilbud om et introduksjonsopplegg som omhandler bakgrunn og motiv for prosjektet. Samtlige formannskap og administrativ ledelse er gjennom regionene invitert til en brei gjennomgang av hele prosjekt. Det er spesielt lagt vekt på presentasjon og drøfting av bakgrunn og motiv for hvorfor Kommunenes Sentralforbund og KRD har tatt initiativ til kommunestrukturprosjektet.

8 Hensikten med dette arbeidet har vært å forankre prosjektet og prosessen i den enkelte kommune. Det er kommunestyret selv som skal gi endelig uttalelse til spørsmålstillingen i prosjektet og det arbeidet som gjøres i den enkelte region. Det er opptil vært enkelt kommunestyre å avgjøre om de ønsker å delta. Det er få kommuner som har unnlatt å møte på første fase i prosjektet. Det er grunn til å understreke at metodikken og veiledningen i prosjektet gir kommunene god anledning til å være med på å gi innhold til framtidens kommuner. Og ikke minst i forhold til å legge premisser for arbeidet som er inngangsatt fra sentralt hold. Dette prosjektet handler ikke bare om sammenslutninger av kommuner, men mer om at kommunene tar ansvar for egen utvikling og bruker muligheten til beskrive og skape egne framtidsbilder. 2. Prosessen i nord. Kommunestrukturprosjektet er som kjent et landsomfattende prosjekt som koordineres av fylkesvise prosjektgrupper. I hovedsak er gjennomføringen organisert likt i de tre nordligste fylkene. Nedenfor oppsett viser hvordan hele prosessen en tenkt gjennomført. Selve prosessen er inndelt i følgende 6 faser: (der fase 1, 2 og 3 er gjennomført, med unntak av fase 3 for Øst-Finnmark- og Tromsø regionen, som gjennomføres i nær framtid). Fase 1: I mars ble det sendt brev til ordfører og rådmann i samtlige kommuner i nord. Brevet er basert på mal fra sentralt hold og tilpasset lokale forhold. Samtidig ble det vedlagt et forslag til saksframlegg og anmodning om at saken ble grundig drøftet i kommunestyret. På startkonferansen ble saken også tatt opp og kommunene ble minnet om viktigheten av at hele kommunestyret involveres i prosjektet. Fase 2: Gjennomføring av startkonferansen, der bakgrunn og mål/motiv for hele prosjektet ble presentert og drøftet. Kommunenes deltakelse ble vektlagt og det ble invitert til en brei diskusjon om gjennomføringen av prosessen. Representant fra sentral prosjektgruppe deltok på konferansen. Når det gjelder Nordland så ble det av en spesielle årsaker ikke hold en startkonferanse som oppstart på prosjektet Det skyldes at et kommersielt firma la opp til en liknede samling der bl.a. statsråden i KRD deltok. Konferansen hadde liten deltakelse fra politisk hold og vårt behov for å få ordførere og rådmenn i tale ble ikke innfridd. I stedet legges det opp til en konferanse for politisk- og administrativ ledelse i slutten av august. Denne vil få et litt annet innhold med spesiell fokus på prosessen i fase fire, jf. nedenfor Fase 3 Regional introduksjon, dvs gjennomgang av prosjektets bakgrunn og mål og motiv; målgruppe sentral politisk- (formannskapene) og administrativ ledelse. På disse møtene er det

9 lagt opp til en brei og grundig gjennomgang samt dialog med formannskapene og rådmann. Verktøykassen ble presentert og gjennomgått, med vekt analyseveileder og bruk av scenariometodikken. Politikerne var svært aktive i denne fasen og framviste et imponerende engasjement for kommunen og løsning av framtidige utfordringer. Neste fase i prosjektet ble også gjennomgått og anmodning om ny samling over to dager, der prosessen med å synliggjøre et såkalt mulighetsrom blir hovedtema. Fase 4 Denne fasen utgjør siste samling av formannskapene i regionen. På denne samlingen vil vi se nærmere på utredningen som rådmenn og fylkesmannen står bak. Videre vil forsamlingen bli utfordret på drivkrefter og trender som påvirker valg av organisasjon og struktur. Scenario- og arbeidsmetodikken som prosjektgruppene har lagt tilgrunn vil bli tatt i bruk ( fire trinns rakett ). Samlingen skal gå over to dager der også det sosiale aspektet er vektlagt. Det er et klart mål for denne samlingen at den enkelte region/område arbeider seg fram til svar på de fire problemstillinger som er presentert i introduksjonsbrevet til kommunene, inkludert i dette er også forslag om ulike inndelingsalternativ. Fase 5 Dersom regionene/formannskapene er klare i forhold til inndelingsforslag kan det være aktuelt å foreta utredning av fordeler og ulemper av de ulike alternativene. Prosjektgruppa har ansvar for denne delen og skal prioritere buken av utredningsmidlene som er avsatt (250 pluss 200`). Fase 6 Formannskapenes forslag til inndelingsalternativ supplert med eventuell ekstern utredning, oversendes kommunen til behandling i kommunestyret., jf. også spørsmålstilling utarbeidet av sentral prosjektgruppe. Fase seks bør være avsluttet ved årsskiftet. Det videre arbeid er knyttet opp mot prosjektgruppa og KS styret i fylket. Sluttproduktet må være ferdig senest mai Rådmennenes ansvar Som tidligere nevnt har rådmann og ressurs fra fylkesmannen ansvar for utredning av viktige forutsetninger for prosjektarbeidet ute i kommunene. Før fase fire skal det foreligge en utredning som bl.a. tar for seg demografi, kommunal økonomi, kompetanse i kommunen (administrasjon), drivkrefter, trender og utviklingstrekk. Det er utarbeidet følgende opplegg for dette arbeidet:

10 a) Rådmannsutvalget sammen med ressurs fra fylkesmann utarbeider et dokument på sider med innhold som beskrevet i prosjektet. Dvs demografi, kommunal økonomi og kompetanse, drivkrefter, trender, utviklingstrekk og eventuelt andre forhold som anses relevant for prosessen..dokumentet må ha en oppbygning slik at den enkelte kommune og region framstår med egne tall, det gjelder først og fremst fylkesmannens framstilling (demografi, kommunal økonomi og eventuelt kompetanse). Det er sendt mail om dette til leder av rådmannsutvalgene og kopi til fylkesmennene. b) Det er enighet om at fylkesmannen har ansvar for demografi, økonomi og kompetanse. Fylkeskommunen er også engasjert i dette arbeidet. Rådmannsutvalget for resten og helheten i utredningen. c) Før utredningen legges fram for den enkelte region (formannskapene)har leder av det regionale rådmannsutvalg ansvar for at utredning blir supplert med spesielle forhold for egen region. Leder skal involvere de andre rådmennene i regionen i dette arbeidet slik at de samlet er ansvarlig for utredningen som legges fram for formannskapene. d) Når regionene/formannskapene har utarbeidet ulike alternativer og før saken framlegges kommunestyret kan også rådmannen i den enkelte kommunene saksbehandle saken på vanlig måte. Dvs eventuelt supplere faktaopplysninger Dette arbeid kan virke krevende, men den største utfordringen ligger i å organisere selve utredningsarbeidet. Det er derfor viktig at leder av rådmannsurvalget i fylkene tar tak i saken og sikrer at prosessen blir fulgt opp. Sentral prosjektbeskrivelse er tydelig på at det er rådmennenes ansvar at omtalte utredning blir utarbeidet og forelagt politikerne før hovedprosessen iverksettes til høsten. 3. Aktiviteter i høst og vinter. Det er viktig at ordfører og rådmann sikrer at arbeidet forankres i kommunestyret og at leder av regionrådene sørger for at prosjektet settes på dagsorden. Det innebærer bl.a. en avklaring av tidspunkt for neste samling (over to dager). Når det gjelder tidsplan for møter med formannskapene/regionene til høsten og andre møter/samlinger i prosjektet, legges datoene fortløpende ut på hjemmesiden til KS (ks.no) under vignetten kommunestruktur (Nord-Norge og møteplasser). 3. Sluttord Det er av stor betydning av vi i nord også tar skikkelig tak i dette prosjektet og bruker muligheten til å gi klare og gode premisser for Stortingets arbeid med en ny kommunereform, som sannsynligvis kommer ganske snart. Debatten går i det ganske land om hvordan offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon bør organiseres, både i forhold til framtidige utfordringer i primærkommunen og i fylkeskommunen. Det er viktig at vi er med på kommuneskuta som nå setter ny kurs, slik at vi kan bidra til at den kommer trygt i riktig havn og sørger for at vi også i framtiden kan gi våre innbyggere i nord gode offentlige velferdstjenester. Dersom det er ting som virker uklart eller andre forhold som angår prosjektet så nøl ikke med å ta kontakt på tlf enten med Mona Halsbakk, tlf , når det gjelder kommunene i

11 Nordland eller undertegnede, tlf , når det gjelder kommunene i Ofoten og Vesterålen i Nordland og kommunene i Finnmark og Troms. Med hilsen regionale prosjektledere i Nordland og Troms. August 2004 Rett utskrift: Odd Michelsen

12 Protokoll fra møte i Hasvik kommunestyre den 8. oktober 2004 MØTET HEVET! Per Sæther og Hovard Sjursen ble enstemmig valgt til å underskrive protokollen sammen med ordføreren. Per Sæther (s) Geir A. Iversen (s) Hovard Sjursen (s)