Forside- flyfoto: William Mikkelsen

Transkript

1 1

2 Forside- flyfoto: William Mikkelsen

3 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Forord Ved oppstart av denne kommuneplanrulleringen var det ønske om en lett rullering med spissing av målformuleringer og mindre justeringer av arealformål. Interessen for og innspillene til planarbeidet var imidlertid massive og resulterte i et stort og omfattende planarbeid. Den endelige planen er et godt kompromiss mellom nasjonale føringer, lokale private og næringsmessige interesser samt de politiske partiers prioriteringer. Planen, som er vårt viktigste styringsverktøy, har fått en grundig og bred behandling. Jeg er viss på at vi nå har et resultat som legger gode mål og rammer for Frognsamfunnet inn i framtiden. Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode: Klima og energi redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer Næringsutvikling og verdiskaping Planen er utarbeidet i henhold til ny plan- og bygningslov, med ny fargepalett på plankartet og med bruk av nye virkemidler. Noen av de viktigste endringene i arealdelen er innføring av hensynssoner, både for marka og sentrumsnære områder med områdeplaner for sentrumsområdene som et sentralt grep. Gjennom føringer for områdeplaner på Seiersten, Ullerud og Dyrløkke-Holter blir også de vedtatte satsingene konkretisert. Detaljerte traséer for de nye tverrveiene mellom Åsveien og Vestbyveien, og videre til Skiphelle vil avklares gjennom områdeplaner for Kolstad og Odalen. Videre utvikling av Nordre Frogn vil avklares gjennom en egen kommunedelplan, mens arbeid med områdeplan for Gamle Drøbak allerede er godt i gang. Takk til administrasjon og saksbehandlere for solid arbeid og god tilrettelegging for den politiske behandlingen av saken. Jeg er imponert over de folkevalgte som har håndtert en lang prosess og stor saksmengde på en særdeles god måte. Med denne planen vil Frogn fortsette å være et flott sted å bo, jobbe og feriere! Thore Vestby Ordfører 3

4 Kommuneplan for Frogn Innhold: Innledning Hva bruker vi kommuneplanen til? Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen? Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng? Tema som er behandlet i planprosessen Planens oppbygning, leseveiledning Grunnleggende verdier Dialog og medvirkning... 9 Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen Hvor er vi og hvor vil vi? Frogn i et regionalt perspektiv Befolkningsutvikling og boligutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Fire satsingsområder mot Klima og energi Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø Næringsutvikling Del 2. Utfordringer og mål for tjenesteutvikling Oppvekst og (opp)læring Helse og omsorg Kirke-, kultur, idrett og friluftsliv Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk Økonomi Del 3. Arealforvaltning/arealutvikling Prinsipper for utbygging og bevaring Stedsutvikling Bebyggelsesstruktur bolig, næring, offentlige funksjoner Transportstruktur Boligbehov Verktøy for ønsket boligpolitikk Forvaltning og utvikling av ulike arealverdier Marka og de verdifulle 100 m skogene Naturvern og biologisk mangfold Kulturminner, kulturmiljø og landskap Dyrka mark Kystsone

5 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Fritidsbebyggelse Konvertering fra hytter til bolig Tettstedsutvikling i Nordre Frogn Kommunedelplan for Nordre Frogn Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn Gamle Drøbak Kopåsområdet Seiersten Ullerudsletta Dyrløkke-Holter Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) og tilgrensende områder Arealplankart kommuneplankart og markaplankart Planbestemmelser og retningslinjer Generelle bestemmelser Bestemmelser til arealformål Bestemmelser til hensynssoner Retningslinjer til hensynssoner Vedlegg kart som viser de ulike hensynssoner A. SIKRINGSSONER i hht. planbestemmelse B. STØYSONER i hht. planbestemmelse 22-1 og C. FARESONER i hht. planbestemmelse D. INFRASTRUKTURSONER (Rekkefølgekrav for infrastruktur) i hht. planbest E. GJENNOMFØRINGSSONER (Krav om felles planlegging, områdeplan og detaljreguleringsplan) i hht. planbestemmelse 26-1 og F. GJENNOMFØRINGSSONER OMFORMING/FORNYING (Krav til utbyggingsavtale) i hht. planbestemmelse G. NATUR (Båndlegging etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven og annet lovverk (viltlov)) i hht. planbestemmelse 25-1 og H. KULTUR (Båndlegging etter lov om kulturminnevern og Sone med særlige hensyn - bevaring av kulturmiljø) i hht. planbestemmelse 25-2 og I. LANDSKAP (Sone med særlige hensyn - bevaring av landskap) i hht. planbest J. LANDBRUK (Sone med særlige hensyn - bevaring av jordbruk) i hht. planbest

6 Kommuneplan for Frogn

7 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Innledning 1. Hva bruker vi kommuneplanen til? Kommunens oppgaver er i følge Plan og bygningsloven 3-1 blant annet følgende: gi mål for fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell utvikling avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, angi hvordan oppgavene skal løses sikre jordressurser, kvaliteter i landskapet, vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling sikre gode bomiljøer, gode oppvekst- og levekår fremme befolkningens helse, motvirke helseforskjeller, forebygge kriminalitet ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport fremme samfunnssikkerhet For kommunen er kommuneplanen det overordnede styringsverktøyet som skal bidra til å løse disse oppgavene. Det handler om å se helhet, løfte blikket og tenke langsiktig. 2. Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen? Planen skal medvirke til å fremme en bærekraftig utvikling av kommunen og i regionen, miljømessig, økonomisk, sosialt og kulturelt. Planprosessen skal bidra til borgerdeltakelse, debatt og helhetlig forståelse av viktige beslutninger og konsekvenser for lokalsamfunnsutviklingen. Planen skal være et verktøy for utvikling og styring. Den må ha gjennomslagskraft i seinere beslutninger. Derfor må den være solid forankret politisk og administrativt, og tydelig samordnet i mål/strategier, arealforvaltning og økonomistyring. 3. Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng? Frogn kommune er: lokalsamfunnet Frogn kommune; alle kommunens innbyggere, virksomheter og organisasjoner, historiske og kulturelle uttrykk m.m. og samhandlingen mellom alt dette organisasjonen Frogn kommune; de folkevalgte politikere som beslutter og som arbeidsgiver, og administrasjonen som skal utrede og gjennomføre politikken. arealet Frogn kommune; et avgrenset land- og sjøareal ved Oslofjorden. Organisasjonen Frogn kommune har 3 ulike oppgaver: å yte tjenester overfor lokalsamfunnets innbyggere. ta beslutninger i henhold til kommunens egne mål og en rekke regionale og nasjonale mål og lovverk. den er én blant mange viktige aktører på alle de arenaer der lokalsamfunnets utvikling og fremtid skapes. 7

8 Kommuneplan for Frogn Det ligger begrensninger i kommuneorganisasjonens egne virkemidler til å styre en ønsket utvikling i lokalsamfunnet. Men gjennom planprosesser er det mulig å klargjøre viktige drivkrefter i samfunnsutviklingen og peke ut områder der kommunal innsats er strategisk viktig og der kommunen har virkemidler for å legge til rette for ønsket utvikling. 4. Tema som er behandlet i planprosessen I tråd med planprogrammet inngår følgende tema i planarbeidet: Drøbaks rolle i en regional sammenheng, Øst- vest- strategi Stedsutvikling Drøbak, herunder boligstruktur, infrastruktur, næring, og offentlige funksjoner Stedsutvikling Dal Planstatus for Gylteåsen Næringsutvikling Livskvalitet og folkehelse 5. Planens oppbygning, leseveiledning Kommuneplanen er inndelt i tre deler: Første del tar opp noen overordnete utviklingstrekk og utfordringer som kan være betydningsfulle for utviklingen av Frogn. Planen har mål for dialog og medvirkning, befolkningsutvikling, Frogns rolle i regional utvikling og for samfunnssikkerhet og beredskap. På bakgrunn av hovedutfordringer og tema for rulleringen har planen fire grunnpilarer eller satsningsområder. Disse er 1. Klima og energi. 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling, bo - og nærmiljø, 4. Næringsutvikling og verdiskaping. Del to inneholder mål for tjenesteutvikling i Frogn kommune basert på samfunnsutfordringer og rammebetingelser. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er viktig for å oppnå ønskede resultater og presenteres i del to. Del tre er arealdelen, med strategier, kart og bestemmelser som avtrykk av samfunnsdelens mål for klima, livskvalitet og folkehelse, stedsutvikling, næringsutvikling, og tjenesteutvikling. Handlingsprogrammet som rulleres årlig vil følge opp mål gjennom utforming av strategier og prioritering av tiltak. 6. Grunnleggende verdier Profesjonalitet, raushet, engasjement og respekt er Frogn kommunes verdier som ligger til grunn i kommuneplanen og i samtlige av kommuneorganisasjonens virksomheter. 8

9 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Dialog og medvirkning Mål Frogn kommune har en aktiv dialog med sine omgivelser basert på åpenhet Frogn kommune bygger godt omdømme og organisasjonskultur som er i tråd med kommunens verdier Informasjonen fra kommunen er tilgjengelig, samordnet og fremstår som helhetlig Frogn kommune har god intern informasjonsflyt og kunnskapsdeling på tvers av enheter og avdelinger Frogn kommune legger til rette for et godt forhold til mediene I et velfungerende lokalsamfunn bør flest mulig borgere delta aktivt i samfunnsdebatter og i samfunnsbyggende prosesser. Det må derfor være tilgjengelige debattarenaer og gode kommunikasjonskanaler mellom kommuneorganisasjonen, folkevalgte, borgere og samarbeidspartnere. Barn og ungdom må spesielt stimuleres til demokratiforståelse og deltakelse. Frogn kommune skal sørge for at borgerne vet hvor de kan henvende seg for å få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter. Kommunens virksomheter skal sørge for at all informasjon er tilgjengelig og forståelig. Det skal gå tydelig fram hvem som er avsenderen og at det kan gis nødvendig veiledning og hjelp. Borgerne skal også informeres om opplegg og status for politiske prosesser, slik at de forstår hvordan de eventuelt kan påvirke saken. Dette gjelder særlig høringer og hva et høringssvar fra publikum bør inneholde. Frogn kommune har derfor en egen strategi 1 for å sikre helhet og sammenheng i kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Strategien definerer mål, prinsipper og legger forutsetningene for kommunikasjonsarbeidet. Den skal bidra til at kommunikasjon brukes som et virkemiddel for at kommunen når sine øvrige mål. Alle ansatte og folkevalgte er ambassadører for Frogn kommune. Hvordan en borger oppfatter den enkelte og jobben/vervet som utføres, enten direkte, via andre eller i mediene, vil utgjøre kommunens omdømme. Alle har derfor et ansvar for at kommunens omdømme er best mulig. 1 Se Frogn kommunes kommunikasjonsstrategi

10 Kommuneplan for Frogn Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen 1. Hvor er vi og hvor vil vi?»å forutsi utviklingen betyr å kunne gripe det som er sannsynlig, men ikke så synlig. Utviklingstrender er ikke låst fast som naturlover, og å påpeke dem kan være med på å snu dem». 2 Når vi prøver å se for oss samfunnet i fremtiden og legge planer for en ønsket retning for Frogn, er det først og fremst ut i fra en diskusjon av nåtiden og hvordan vi opplever situasjonen, det tidstypiske, muligheter og utfordringer. Når det er usikkert hvor vi ender, blir det svært viktig å diskutere hvor vi vil. Dette bruker vi kommuneplanprosessen til. Det er trekk ved samfunnsutviklingen generelt som lokalsamfunnet Frogn skal forholde seg til. Det er også trekk ved lokalsamfunnet Frogn som er unike og som er av betydning for Frognsamfunnet og kommunens veivalg. Endringer i befolkningsstrukturen gir for eksempel endring i boligbehov og boliglokalisering. Endringer i alderssammensetning og helseforhold på samfunnsnivå, gir endring i tjenestebehovet, økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid, behov for nye sosiale møteplasser og tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Nye kunnskapskrav og mestringskrav i samfunnet gir utfordringer for barn og unge og for oppveksttjenestene. Nedenfor beskrives noen utviklingstrekk som kan være viktige for Frogns strategiske veivalg, prioriteringer og tjenesteutvikling fremover. 2. Frogn i et regionalt perspektiv Mål Frogn kommune deltar aktivt i regionale utviklingsprosesser for å nå felles regionale mål og Frogns mål for lokalsamfunnet Drøbak er etablert som regionens kultur- og badeby i nært samspill med Oscarsborg Frogn kommune er en pådriver for god kommunikasjon, vest mot Drammen, nord mot Nesodden, øst til Ås og Ski, samt sjøveien til Oslo. Frogn kommune er på mange måter sterkt forbundet med Follokommunene og hele Osloregionen for øvrig. Vi deler boligmarked, arbeidsmarked, handelsmarked, utdanningsinstitusjoner, grønnstruktur (korridorer), turist- og friluftsområder. Vi er avhengig av god kommunikasjon over kommunegrensene. Det er de senere årene tatt flere initiativ for et tettere regionalt samarbeid i Follo og Osloregionen. Areal og transportplanlegging og utfordringer knyttet til miljø og klima står sentralt i det regionale samarbeidet. Gjennom Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen fra 2008 er en såkalt flerkjernet senterstruktur valgt for å bygge opp om en effektiv kollektivtransport, begrense inngrep i grøntområder/friluftsområder og landbruksarealer, og skape robuste byer og tettsteder som på sikt kan bidra til bedre balanse mellom boliger og arbeidsplasser i ulike deler av regionen. 2 Frønes, Ivar (2000): På sporet av den nye tid 10

11 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Flerkjerneutvikling innebærer at veksten som hovedregel skal skje innenfor eksisterende byggesone i form av innfylling og gjenbruk av arealer. En viktig forutsetning for å lykkes med en flerkjernestruktur er at byer og tettsteder bindes sammen med en velfungerende infrastruktur. Ryggraden i dette er rask skinnegående kollektivtransport og et veisystem med god framkommelighet for buss. Frogn kommune har sluttet seg til mål og hovedprinsipper som er lagt til grunn for videre plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Veksten i regionen, særlig på grunn av innflytting til Osloregionen, er en sterk drivkraft for Frogns fremtidige utvikling. Det legges til grunn en vekst på ca (27 %) frem mot 2030 i Follo 3. Veksten i regionen utfordrer Frogn til å gjøre enda mer overveide valg for utviklingsretninger og hvilke kvaliteter og egenarter som skal bygges videre på. Vekst i regionen gir press på arealer, infrastruktur og den gir transportutfordringer. Veksten, med både bolig og næringsetableringer, vil gi større mobilitet, flere reisende på kryss og tvers i regionen. Veksten i regionen vil trolig gi enda mer press på boligmarkedet i Drøbak fordi beliggenheten er så attraktiv. Veksten vil bidra til økt etterspørsel etter rekreasjon, naturog kulturopplevelser. Frogn kommune vil også i fremtiden være attraktivt som bosted og som fritidsreisemål for hele regionen, dersom det legges til rette for det. Flere og sterkere motorer i næringslivet i Follo, særlig knyttet til UMB i Ås og handelsbyen Ski vil gi ringvirkninger og et potensiale for knoppskyting av nye bedrifter og dermed økt arbeidsplassdekning også i Frogn. En større satsning på arbeidsplasser og næringsutvikling i Follo gir mulighet for større kollektivsatsning mellom Follokommunene og dermed mer effektiv kommunikasjon på tvers. Likevel vil Oslo som arbeidsmarkedstyngdepunkt fortsatt gi utfordringer knyttet til transport. Som kyst- og turist- kommune har Frogn viktige fellesinteresser med nabokommunen over fjorden. Samarbeid med Hurum gir muligheter innen stedsutvikling, kystforvaltning og næringsutvikling. Oslofjordforbindelsen ble ferdigstilt i Den går fra Vassum-krysset i Frogn kommune til Bjørnstad i Røyken kommune. Fremfor å ta veien om Oslo, bidrar forbindelsen til å korte ned avstanden fra Drammen til Vassum med 25 km. Tunnelen gir en tidsbesparelse på ca. 20 minutter (utenom rushtid). Som følge av forbindelsen har Røyken hatt bolig- og næringsvekst 4. Pga ulykker i tunellen er det påkrevd å bedre sikkerheten for slippe i gjennom tungtrafikk. Avhengig av videre gjennomføring av sikkerhetstiltak for tunnelen og fremtidige planer for en fullverdig ring 4, vil Frogn ha en potensielt god strategisk plassering nær transportaksen på lengre sikt. Med ny tunnel 3 Analyse & Strategi, (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn s8 4 Lian, Grue, Strand, (2002) Oslofjordforbindelsen trafikk og regionale virkninger. TØI rapport

12 Kommuneplan for Frogn mellom Røyken og Drammen kommer man fra Frogn til Drammen på 25 minutter.. Felles arbeidsmarked med vestsiden av fjorden vil bli enda mer aktuelt. I Ruters strategiske kollektivtrafikkplan , 5 fremmer Ruter en mulig fremtidig satsning på regionalt stamnett for regionenn der øst og vest er koplet med ny jernbane Hurumbane, mellom nye miljøbyer som Røyken, Drøbak, Ås og Ski. Frogn kommunee støtter denne strategienn og Ruters anbefalingerr om å utrede denne nærmere. Ruter vil utrede båttrafikkens utviklingsmuligheter. Frogn kommune ønsker at mulig transporttilbud med båt vurderes, både rushtidstilbud fra Drøbak og fritidstilbud til øyene i Frogn. 3. Befolkningsutvikling og boligutviklingg Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % årlig i planperiodenn Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger somm bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus r Et styrket befolkningsgrunnlagg ved Dal-Brevik Befolkningsvekst i bølger fra 1962 til 2012 Befolkningsveksten har periodevis vært stor i Frogn. Aller høyest var veksten i perioden I 1967 var den årlige veksten på nærmere 6,5 %. I 1983 og 84 var det en vekst på noe over 3 %. Neste topp var i 1994 og 1995 med over 4 % årlig vekst. Da var veksten på høyeste nivåå i landet. Befolkningsutviklingen fa 1962 til 2012 Sterk vekst på 90-tallet forsterkett aldersbølgene med særlig store barne- og ungdomskull i en periode. Dette ga i første omgang kapasitetsproblemer på skoler og infrastruktur, økte tjenestebehov og investeringsbehov. Utviklingen videre frem mot 2025 Historiske data viser at det over tid t er sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting, og dermed befolkningsvekst. 6 Follokommunene samarbeidet om å utarbeide prognoser i 2010 og K2012. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan Ruterrapport 2011:10. Versjon 2.0, Befolkningsprognoser for Folloregionen hovedresultater. Juni Cowi 12

13 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Prognosealternativene er basert på kommunenes egne forventninger om boligbygging og på en vekstfordeling med sterkest vekst i tettstedene ved jernbane og mer moderat m vekst på steder med andre gode kollektivtilbud. 7 Størst bolig- og befolkningsvekst forventes å komme i Ski og Ås. Dette påvirker prognoseresultatene for Frogn. Forventningene om boligbygging de første fire årene i prognoseperioden var høyere i 2010 enn i Med forventninger om bygging av gjennomsnittlig 80 boliger de første fire årene og 100 boliger i gjennomsnitt per år på lengre sikt, vil Frogn vokse med mellom 1300 og 1400 innbyggeree frem mot 2025 i Folloprognosen. De to alternativene fra SSB er trendanalyser med henholdsvis middels og lav nasjonal vekst. Disse viser v en noe høyere vekst. På grunnlagg av disse prognosene antar vi en årlig vekst på mellom 0,7- og o 1,3 %. Diagrammet nedenfor viser de tre alternative prognosene: Nordre Frogn Allee aldre Folloprognoser 2012, Cowi Nordre Frogn med Dal skolekrets har hatt en stabil utvikling, men er i ferd med å vokse. Med en forutsetning omm bygging av 6 boliger i gjennomsnitt i årett frem til og 20 boliger årlig fra , vil Dal skolekrets få en vekst men fortsatt haa romslig skolekapasitet.. For øvrig vil befolkningsstrukturen på Dal ha liknende profil som den 7 Viktige forutsetninger for prognosene err faktorer for dødelighet, fødsler, boligtilvekst og o flytting. Follo-prognosen boliger dee første årene og o mål om 2012 er mer finmasket enn SSBs prognoser. F.eks. err det lagt inn boligforutsetninger basert på planlagte 100 boliger per år i gjennomsnitt frem mot De første fire årene er boligtallene somm er lagt inn i gjjennomsnitt på 80 boliger. 13

14 Kommuneplan for Frogn øvrige, med enn økende andel eldre. Befolkningsstruktur Som det kommer frem av diagrammene under skyves hovedtyngden i alderspyramiden stadig oppover over tid. En stor andel av befolkningen i er middelaldrende og eldre Alder Alder Alder År Innbyggere Innbyggere Innbyggere Barn og unge i Frogn var rekordår for Frogn med 160 fødte etter en lengre periode med m stabilt fødselstall på rundt 145 fødsler årlig. Siden har fødselstallenee stabilisert seg igjen. Barnetallene B for øvrig serr ut til å bli b stabile, ogg evt med en nedadgåenden e tendens, særlig i gruppen g år. Etter E at det ble lovfestet rett til Folloprognoser 2012, Cowi barnehageplass for ettåringer i 2009 økte etterspørselen etter barnehageplass forr småbarn. Dermed er nå tendensen at barn begynner i barnehagen tidligere enn før og det kommer inn færre søknader om plasss for barn over tre år. Frogn kommune har full barnehagedekning ut fra barnehagelovens definisjon. Totalt i kommunen kan vi regne med full barnehagedekning ved tilbud til 90 % av befolkningen fra 1-5 år. Erfaringsmessig øker etterspørselen gjennomm året. I etablerte, sentrale boligområder og i nye boligområder er det størst etterspørsel. Barnehagene på Heer og Sogstieika fylles opp først. I disse områdene er det mange småbarnsfamilier og de har sentral beliggenhet. På Dal har dett også vært ventelister i perioder. p Avhengig av boligbyggingens omfang, struktur og lokalisering vurderes behovet for å sette av areal til 14

15 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn barnehageformål (offentlig eller privat). Særlig ved utbygging av nye større boligfelt vil det bli holdt av areal til barnehageformål. Kurven for skolebarna nærmer seg en bølgedal mot 2017og vil holde seg stabil en periode før den øker på igjen. Per i dag er det overkapasitet på barnetrinnene samlet sett. Nyere boligbebyggelse i områder nær Sogsti, utløser imidlertid et press på Sogsti skole. Presset på ungdomsskolene pga. Skorkebergutbyggingen på 90-tallet er i ferd med å avta. Ca 150 elever går i privat skole (ca 60 på privat Montessori ungdomsskole). Dette bidra til økt kapasitet. Med fleksible inntaksområder har Frogn også utnyttet kapasiteten godt. Samtidig er det behov for tydelighet og forutsigbarhet for elevene og de foresatte i tildeling av skoleplass. I følge opplæringsloven har elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen de sokner til gjennom kommunalt vedtak. Fra skoleåret 2012/2013 er ny forskrift om inntaksområder vedtatt. Forskriften vil rulleres jevnlig og vurderes ved arbeid med planstrategi/kommuneplanrullering. Eldre og gamle år år 90 år og over En viktig ressurs for Frogn i årene fremover vil være den store gruppen av pensjonister. Vi kan også forvente en økt etterspørsel etter helse- og kulturtilbud som passer med en aktiv og kvalitetsbevisst befolkning. Det vil bli markant økning i antall eldre over 80 år. På landsbasis har 24 % av alle over 67 år behov for hjemmebaserte tjenester av ulike typer og omfang. Ut i fra dagens situasjon beregnes behov for omsorg hele Folloprognose 2012, Cowi døgnet for 25 % av alle over 80. Dette gir utfordringer for kommunehelsetjenesten, spesielt i pleie- og omsorg. Frogn kommune er godt i gang med forberedelser og planlegging av sykehjemsplasser og andre typer boliger med omsorg og oppfølging etter behov. For å sikre at kommunen kan tilby omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) vil investeringer i omsorgsbygg prioriteres. Boligutvikling Boligbyggingen senere år har vært dominert av blokkleiligheter. Det er likevel fortsatt eneboliger som dominerer boligtilbudet i Frogn, (oppunder 60 % av boligmassen i 2011). Bortimot en fjerdedel av boligmassen er rekkehus/tomannsboliger, mens leiligheter utgjør ca. 15 %. 8 Privathusholdningene i Frogn domineres av aleneboende og par uten hjemmeboende barn med til sammen 57 %. Videre er 8 Boligtallene er hentet fra Kompas. 15

16 Kommuneplan for Frogn det et antall husholdninger med voksne barn og enslige forsørgere. Par med barn i barnehagealder og skolealder utgjør bare 25 % av husholdningene. 9 Befolkningsutviklingen tatt i betraktning, med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og en tendens til eldres preferanser for leiligheter, viser at det fortsatt fremover vil være behov for flere leiligheter og rekkehus i Drøbak og omegn. Stedsanalysen for Drøbak og omegn 2011 påpekte også dette. Vi kan forvente en etterspørsel etter romslige leiligheter for eldre som allerede har tilhørighet og familie i Frogn. 10 Er boligtilbudet for eldre/enslige/par uten hjemmeboende barn tilfredsstillende, antar vi at flere vil flytte fra sine eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige boliger. De ledige eneboligene vil bli tatt i bruk av familier. Erfaringsmessig vil et slikt innflyttingsmønster bidra til en mer jevn utvikling og unngå dramatiske bølger som utfordrer kapasitet på skoler og barnehager. 4. Samfunnssikkerhet og beredskap Overordnet mål Frogn kommune er et trygt og robust lokalsamfunn. Mål Frogn kommune reduserer verditapet av branner i samfunnet med 10 prosent innen 2016 fra 2009-nivået. Frogn kommune sikrer i løpet av 2014 alle borgere og bedrifter forsvarlig mengde drikkevann hvis normal, offentlig vannforsyning svikter. Frogn kommune sikrer nødvendige samfunnsfunksjoner, liv og helse ved langvarig strømbrudd. Frogn kommune har redusert risiko for skader ved økt nedbørsmengde og springflo Et trygt og robust lokalsamfunn må planlegges. En robust kommune er i stand til å skape et trygt og godt miljø og har beredskap til å møte kriser effektivt. Et robust lokalsamfunn forutsetter at man kjenner risikofaktorene for liv, miljø, verdier og sin egen beredskapsevne. En robust kommune evner å forebygge uønskede hendelser og redusere skadevirkningene av dem dersom de inntreffer. Kommuneorganisasjonen har et ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i lokalsamfunnet. Frogn kommune skal oppfylle kravene i sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift 11. Systematisk arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner er nødvendig for å kunne ivareta dette ansvaret. Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å vurdere sikkerhet og beredskap i forbindelse med lokalisering, utforming og utrustning. Mange av de utfordringene som Frogn kommune står overfor i årene som kommer, vil være konsekvenser av globale klimaendringer. Dette vil merkes på eksisterende av- og overløp, og vil 9 Se Kommunestyremelding om boligutvikling 2012, avsnitt Side Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009:

17 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn påvirke måten vi planlegger infrastruktur og ny bebyggelse. Andre utfordringer kan være mer konkrete som langvarig strømbrudd, svikt i normal vannforsyning, storbrann, ulykker og andre uønskede hendelser som bortfall av IKT, oljesøl og trusler. En tredje kategori utfordringer er å følge opp planarbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Tross god planlegging og beredskap må kommunen de kommende årene sette av forsvarlig med ressurser til dette, fortsette å bygge opp relevant kompetanse og ha et enda bedre system for oppfølging. Frogn kommune vil implementere relevante tiltak fra NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring i sin samfunnsplanlegging 12. I følge forskriften skal alle kommuner fra 2011 øve beredskapsplanene annethvert år. Ny ros -analyse ble ferdigstilt i Den skal rulleres i forkant av kommuneplanen eller oftere om nødvendig Stortingsmelding om klimatilpasning ble godkjent av regjeringen 7. mai 2013, og vil behandles av Stortinget, trolig høsten NOU erstattes av denne når den er godkjent av Stortinget

18 Kommuneplan for Frogn Fire satsingsområder mot 2025 Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode: Klima og energi redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer Næringsutvikling og verdiskaping 5.1. Klima og energi Overordnet mål Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå) (Ref. Klima og energiplan Akershus ) Mål Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991 nivå innen Det vil si en reduksjon fra 19, tonn CO₂ (1991) til 15, tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33, tonn CO₂.) Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra 2012 nivå Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012 nivå Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer Målene konkretiseres i pågående arbeid med klima- og energiplan og i arbeid med handlingsprogram. Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i framtida og at dette er sterkt egennyttig. Stortinget har gjennom sitt klimaforlik satt ambisiøse mål for å redusere Norges utslipp av klimagasser og å oppfylle Kyoto-avtalen. Akershus fylkeskommune har også vedtatt konkrete reduksjonsmål for Akershus fylke. For å oppfylle nasjonale og regionale mål som omhandler energi og klima er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, også kommunalt. Det totale energiforbruket til Frogn kommune er noe høyere enn gjennomsnittet for kommuner i Akershus. Energiforbruk per innbygger i Frogn ligger også noe over gjennomsnittet. Utslipp fra personbiler står for den største andelen av direkte utslipp av klimagasser i Frogn. Inkludert tunge kjøretøy står utslipp fra mobile kilder for over halvparten av klimagassutslippet i kommunen. Det er 18

19 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn derfor åpenbart at god arealforvaltning, som legger til rette for redusert bilbruk, er det aller viktigste for å bremse og redusere klimagassutslippene lokalt. De viktigste strukturelle grepene tas gjennom kommuneplanens arealdel og føringer for lokalisering av ny bolig og næringsbebyggelse. Klima- og energiplanen tar for seg strategier og tiltak for å nå øvrige mål. 19

20 Kommuneplan for Frogn Livskvalitet og folkehelse Overordnet mål Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy Hva legges i livskvalitet og hva er folkehelse? Hver enkeltes opplevelse av lykke eller livskvalitet preges først og fremst av personlig anliggende, genetisk og sosial arv, men er også forbundet med samfunnet en lever i (og samfunnskvaliteter). Tillit og sosial samhandling ses som viktige forutsetninger for lykkelige samfunn og borgere, innenfor en gren av lykkeforskningen. På samfunnsnivå omtales lykkelige samfunn som demokratiske, tillitsfulle, stabile, inkluderende og med desentralisert myndighet. Et samfunn med en levende kultur og stor frivillig sektor bygger stor grad av tillitsstrukturer som virker positivt på livskvalitet. 14 Begrepet livskvalitet kan anvendes som et uttrykk for å styrke det som er positivt fremfor å redusere følgene av det som er negativt. Livskvalitet kan være et fruktbart uttrykk med tanke på å løfte frem forhold som fremmer helse og trivsel for mange og kan på den måten knyttes opp mot folkehelse. 15 Folkehelsebegrepet som anvendes her er mer rettet mot forebygging av sykdom. Basert på Helsedirektoratets definisjon handler det om å gjøre en innsats for å opprettholde, bedre eller fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. 16 Livskvalitet og folkehelse i et livsløpsperspektiv Livsløpsperspektivet kan være en fruktbar innfallsvinkel til tema livskvalitet og folkehelse i tverrsektoriell planlegging og i tjenester. Våre behov, situasjon og utfordringer tegner ulike mønstre avhengig av hvor vi er i livet. I generasjoners erfaringer og livsløp finnes kulturelle og sosiale drivkrefter for forandringer. Endringer i livsløpet forplanter seg ut i fremtiden som»sosiale snøballeffekter». 17 Folkehelseutfordringer knyttet til ulike livsfaser er påpekt i samhandlingsreformen. For å følge opp samhandlingsreformen, vil Frogn kommune øke innsatsen i folkehelsearbeidet. Pensjonistfasen Vi skiller mellom»eldre» og»gamle». Eldre føler seg stadig yngre og vil og kan leve aktivt lenger. 14 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke 15 Livskvalitet brukes ikke som en objektivt gitt størrelse, hensikten er heller ikke å utlede indikatorer for livskvalitet som skal måles. Likevel er det anvendelig som et normativt begrep, med henvisning til studier som tar opp sider ved livskvalitet som vi anser som adekvate. 16 Helsedirektoratet.no 17 Frønes, Ivar (2000) På sporet av den nye tid 20

21 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn Våre forestillinger om hva»eldre» og»middelaldrende» er og gjør er endret. En stor eldrebefolkning vil være en aktiv og attraktiv ressurs for lokalsamfunnet i årene fremover. Lokalsamfunnet Frogn kan glede seg over å ha en stadig større gruppe pensjonister, også over 70, som har god helse og mye engasjement. Engasjement og aktivitet er helsebringende, noe som vil påvirke frivilligarbeidet, idrettsog kulturarbeidet i kommunen. Eldre vil også i fremtiden være viktige som voksenkontakter for barn og unge. Generelt er det flere enslige eldre enn før, noe som skyldes økning i antall skilsmisser. Vi antar at tendensen vil gjøre seg gjeldende i fremtiden. Helse og livskvalitet har en sammenheng med sivilstand som enslig i eldre år. 18 Vi vet at sosial samhandling og nettverk er bra for folkehelsa, gjerne kombinert med fysisk aktivitet. Nye vennskap blant eldre er ofte basert på økonomisk og sosial/kulturell likhet. For å skape en eldrevennlig by og et eldrevennlig tettsted, må en se på fysiske hindringer for samvær og helse, transport- og trafikkforhold. En må legge til rette for møteplasser og kultur- og aktivitetstilbud som treffer målgruppene. I boligplanleggingen er lokalisering og boligtype, samt tilgjengelighet viktige tema. En viktig indikator for eldres sosiale integrasjon er familie og slektskapsbånd mellom generasjonene (barn og barnebarn). Derfor er det positivt at mange eldre har sine nære slektninger boende i nærheten. Barndom og ungdomstid Et barn former sitt livsløp i et samspill med historiske vilkår, lokale situasjoner, livsfase og egen handlingsevne. Samfunnets krav til faglig kunnskap, kulturell og sosial kompetanse endrer seg. Barn av i dag vokser opp i et samfunn med stor vekt på individuell frihet og selvstendighet som verdi. Vi snakker ikke lenger om oppdragelse, men om danning som en aktiv prosess i et samspill 19. Friheten til og kravet om å gjøre mange valg for livet, utfordrer barn og unges evne til refleksjon og handlingsevne. Dette igjen fordrer erfaring med å mestre utfordringer og oppnå trygge selvbilder. 20 Trygge selvbilder betyr mye for å bygge opp den kunnskap, kulturelle og sosiale kompetansen som fremtidig arbeidsliv vil kreve. Å mestre dette gir livskvalitet. Voksne er viktige veiledere. Mange barn og unge i Frogn trives og er aktive De aller fleste unge i Frogn er fornøyd både med livet, lokalmiljøet og skolen 21, enda flere i 2009 enn i De aller fleste har venner. Kun én prosent oppga i 2009 at de sjelden var sammen med jevnaldrende. De aller fleste barn i Frogn deltar i én eller flere frivillige organisasjoner. Siden 2000 har aktivitetsnivået blant unge i Frogn økt betydelig. Bruken av digitale medier har økt. Internettbruk har økt fra 65 % til 100 %. Unge er mindre aktive i organisert idrett, men mer aktive i uorganisert idrett. Dobbelt så mange i 2009 driver med egentrening og på treningssentre sammenliknet med Organisert ungdomstilbud er viktigst for de yngste ungdommene. 18 Britt Slagvold & Svein Olav Daatland (2006): Eldre år, lokale variasjoner. NOVA rapport 15/2006 s86 19 Tonje Kolle (2011). Danning er det nye ordet men hva åpner det for? Barnehagefolk Red. Ivar Frønes m.fl. (1997): Livsløp 21 Jan Eivind Brekke Sodeland, (2009): Ung i Frogn

22 Kommuneplan for Frogn Noen plages og er utmattet Selv om de aller fleste unge trives i Frogn, opplevde hele 20 % en form for plaging, erting eller utfrysing i 2009, liknende resultat forelå i Omtrent like mange var utsatt for trusler om vold. Nye former for plaging og mobbing på internett og gjennom mobiltelefoner er utfordringer som Frognsamfunnet bør stå sammen om å få bukt med fremover. Handlingsplaner med tiltak og kontinuerlig oppmerksomhet mot mobbing i barnehager og skoler er viktig folkehelsearbeid. Det er vanlig for ungdom å føle seg plaget av at alt er et slit eller av for mange bekymringer. At ungdommene føler seg slitne kan være et uttrykk for at mange har for mye aktiviteter i løpet av uken og at skolehverdagen kan oppleves som stressende i følge NOVA-rapporten fra En annen forklaring kan være at tiden ikke lenger strekker til og deler av natta må tas i bruk blant annet til nettbruk. Faktorene som virker plagsomme henger ofte sammen, som for eksempel bekymringer, søvnproblemer og utmattelse. Frivillig deltakelse og innsats kan gi livskvalitet Alder og livssituasjon er avgjørende for om frivillig innsats virker positivt på livskvaliteten. Særlig kan det se ut til å være de eldres livskvalitet som påvirkes positivt. De som er rundt 40 år har lavest uttelling fordi det ofte er vanskelig å balansere tidsbruk på arbeid og fritid. Pga tidsklemma kan forpliktelser knyttet til frivillig innsats true livskvaliteten. 22 For ungdom derimot, vil frivillig deltakelse være positivt, både mht. sosialisering, inkludering og sosial utjevning. Effekten av deltakelse i frivillighet synes å være aller størst for ungdom fra vanskeligstilte hjem. Utfordringene for organisasjonen Frogn kommune fremover vil være å oppfordre innbyggerne til aktiv deltakelse i frivillig arbeid og innsats for velferd, helse og fellesskap, synliggjøre innbyggernes viktige ressurser for lokalsamfunnet og mulighetene for selvrealisering gjennom deltakelse. Livskvalitet og folkehelse for alle Tilgjengelighet for alle - universell utforming For å oppnå full integrasjon, tilhørighet og deltakelse er universell planlegging og utforming viktig, og en stor utfordring i Frogn. Frogn kommune skal legge til rettefor universell utforming i alle nye byggeprosjekter i kommunen, offentlige og private. Eksisterende kommunal bygningsmasse har behov for oppgradering for å tilfredsstille regjeringens retningslinjer. En tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse gir grunnlag for en langsiktig gjennomføring. Det samme gjelder offentlige uterom. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og dette kan oppnås gjennom ulike virkemidler. Likestilling og universell utforming er styrket i flere lovverk bl.a. i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og den nye plan og bygningsloven. Regjeringen sikter også mot å fastsette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming for kommunal planlegging. Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring er avgjørende for å bygge kompetanse om universell 22 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke 22

23 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn utforming. En tverrfaglig kompetanseutvikling i kommunen er viktig. God opplæring og informasjon for ansatte, politikere og private aktører er en viktig suksessfaktor for å oppnå tilgjengelighet for alle. Fysisk aktivitet og friluftsliv fremmer folkehelsa Mange flere mosjonerer i dag enn for femten år siden, men hverdagsaktiviteten for folk flest ligger under de anbefalte 30 minutter daglig 23. Tidsklemma og stillesittende arbeid hemmer fysisk aktivitet i hverdagen for mange. Gode trafikksikre sykkel- og gangveier og korte avstander til friluftsområder letter organiseringen av en travel hverdag. Å bevege seg og bruke kroppen bedrer humøret, fremmer velvære, gir bedre fysisk og mental helse, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Moderat fysisk aktivitet forebygger hjerte- og karlidelser, muskel- og skjelettlidelser, Type 2-diabetes, fedme, ulike kreftsykdommer og psykiske lidelser. Inaktive har dobbelt så stor risiko for å dø av hjerte- kar sykdommer enn de som er moderat aktive. Jevnlig fysisk aktivitet kan også styrke skjelettet, redusere tap av beinmasse og motvirke fall ved at balanse og muskelstyrke opprettholdes. Arenaer for fysisk aktivitet vil også bidra som sosiale møteplasser. Fysisk aktivitet og friluftsliv virker som behandling Fysisk aktivitet brukes i behandling av psykiske lidelser, enten alene eller sammen med andre behandlingsmetoder. Den naturlige avslapningen en opplever etter fysisk aktivitet kan føre til mindre bruk av beroligende medikamenter. Positive virkninger av fysisk aktivitet som behandlingsmetode for pasienter med depresjoner, angstlidelser og rusavhengighet er godt dokumentert 24 Naturens betydning for folkehelsa Omgivelsene vi oppholder oss i har betydning for helsa (WHO). Mye tyder på at det å være i naturen er helsefremmende. Utsikt til- og kontakt med naturen kan virke stressreduserende, ha en positiv påvirkning på immunforsvaret og føre til raskere bedring etter sykdom. I et folkehelseperspektiv er det virkningsfullt å legge til rette for å være i natur og friluft. Det er viktig at det finnes naturområder for aktivitet nær bosted, arbeid, skole og barnehage, slik at dette blir et enkelt valg i hverdagen. Ny forskning viser at det er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og som har størst betydning for mosjon og folkehelse. Større sammenhengende områder av grønnstruktur, 100-meters skoger og grønne lunger og i og ved tettbebyggelse gir bidrag. 23 Fjeld, Øyvind (2007): Folkehelse og levekår i Akershus-kunnskapsgrunnlag (for AFK) 24 Helsedirektoratet.no. 23

24 Kommuneplan for Frogn Stedsutvikling, bolig og nærmiljø Overordnet mål En by - og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier. Mål En levende by og attraktive lokalsentra Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er ivaretatt. Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter. Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er integrert i øvrig bebyggelse Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive Boligutformingen har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta menneskers behov for både privat og sosialt liv og grønne omgivelser Stedsutvikling handler om å utvikle praktiske, visuelle, miljømessige og sosiale kvaliteter ved stedet. Stedsutvikling handler om lokalisering av handel og annen næring, boliger, møteplasser og offentlige funksjoner. Det handler om å ivareta stedets kulturhistoriske og naturgitte verdier for fremtiden. Og det handler om å legge til rette for kommunikasjon og infrastruktur med god nok kapasitet og som fungerer i hverdagen. Ikke minst handler det om å gi mulighet for innbyggernes opplevelse av tilhørighet, visuelle kvaliteter, livskvalitet og folkehelse. Stedene i Frogn har mange identiteter som formes over tid, gjennom bruken og forestillinger om stedet, historisk tilhørighet og forskjellige opplevelser knyttet til generasjoner og livsløp. Gamle Drøbak er oppført på Riksantikvarens register over betydningsfulle byområder og tettsteder i Norge (NB-registeret 25 ) av nasjonal interesse, sammen med 75 bykommuner i Norge. Begrunnelsen er at Drøbak er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet, siden byen har bevart en betydelig bestand av viktige enkelt hus og kulturmiljøer fra 17- og 1800-tallet. Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som bade- og ferieby. Attraktivt og levende sentrum Det er bred enighet om å satse på et attraktivt og levende Drøbak. Hva som ligger i en slik satsing, er 25 Nasjonale Kulturhistoriske Bymiljøer i Norge 24

25 Vedtatt av Kommunestyret i Frogn det ulike oppfatninger om. Byer og tettsteder som har lykkes i å vitalisere sentrum, har satset på en, eller gjerne flere av disse strategiene: en visjon for byen/tettstedet med konkrete mål og tiltak som følger opp målene en tydelig handelspolitikk med styring av hvor ny detaljvarehandel etableres samarbeid mellom handelsaktørene i sentrum mht markedsføring, åpningstider og service investering i attraktivt utemiljø; gang-/sykkelstier, turveier, møteplasser, begrensinger på biltrafikk lavterskel kulturtilbud i sentrum; langåpent bibliotek, kulturhus økt etablering av næring og boliger i og nær sentrum lokalisering av signalbygg eller institusjon som trekker til seg aktivitet i sentrum Byen Drøbak, som i dag også omfatter Seiersten, Ullerud og Dyrløkke i tillegg til Gamle Drøbak, er det naturlige kommunesenteret med bakgrunn i sin identitet som historisk sentrum med bymessig karakter som har opprettholdt en del viktige funksjoner. En fortsatt satsing på Drøbak som kommunens senter innebærer at stedet opprettholdes og utvikles som administrativt, handelsmessig og kulturelt tyngdepunkt i kommunen. I likhet med mange norske by- og tettstedssentra opplever Gamle Drøbak sentrum sesongpreget og til tider lav aktivitet. I dette området har etablerte virksomheter utfordringer med å opprettholde et tilstrekkelig kundegrunnlag gjennom året. Det er en utfordring å sørge for et tilbud og aktivitetsnivå, samt et utbyggingsmønster som støtter opp om og styrker Drøbaks rolle som kommunens sentrum. Senterstruktur Gamle Drøbak har vært det kulturhistoriske og kulturelle tyngdepunktet i Frogn, med en historisk sentrumskjerne med bymessig struktur og som har opprettholdt en del viktige urbane funksjoner. Befolkningsmessig ble det fra 1970-tallet og utover etablert mange boligområder som ikke ligger i gangavstand til sentrum. Dyrløkke med Drøbak Amfi er, i tillegg til Drøbak sentrum, i dag et viktig handelssenter i kommunen. Boligområdene utenfor Drøbak sentrum bruker i liten grad handelstilbudet i Gamle Drøbak for å dekke daglige behov. For å oppnå en god stedsutvikling er det behov for å definere en tydelig senterstruktur som er styrende for lokalisering av ny virksomhet i kommunen. En senterstruktur kan legge rammer for ønsket styrkeforhold mellom Dyrløkke og Gamle Drøbak sentrum og hvilke funksjoner disse bør ha for å opprettholdes som kommunens to handelssentra. En senterstruktur kan også definere tydelige lokalsentra som kan utvikles for å dekke daglige funksjoner (slik som Heer og Dal). Hensynet til miljø og folkehelse, samt en eldre befolkning tilsier at det er gunstig å utvikle lokalmiljøer som gjør oss mindre avhengige av bil i hverdagen. Sentra som utvikles innen gang/sykkelavstand og nærhet til kollektivknutepunkt bidrar til å redusere biltrafikk og støy i boligområdene. En klarere definering av lokalsentra kan også skape sterkere stedsidentitet. Infrastruktur og samferdsel I sentrale deler av Drøbak er det utfordringer knyttet til trafikkbelastning og parkeringsproblemer. Det 25

26 Kommuneplan for Frogn er kun Grandeveien som fortsatt har god kapasitet. 26 Ved lokalisering av bolig- og næringsområder vektlegges hensynet til kollektivtilgjengelighet og gang- /sykkelavstand til daglige gjøremål. Ved videre utvikling av Drøbak og utvalgte lokalsentra vil innfartsparkering for sykkel og bil være et sentralt tema. Ruters planer for utvikling av rutetilbud og kollektivknutepunkt på Dyrløkke må drøftes i sammenheng med utbyggingsmønster. Bussterminal bør lokaliseres så nær Gamle Drøbak som mulig. Grønnstruktur De grønne områdene i kommunen har verdi ut fra flere funksjoner. De utgjør viktige visuelle landskapselementer som verdifulle kulturlandskap, åssider med grønt preg og grønne silhuetter rundt bebyggelsen. Tilgang til grønne områder er viktige for rekreasjon. Der er et grunnlag for landbruksproduksjon, biologisk mangfold og ferdselsårer og trekkveier for vilt. Ny forskning viser at det er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og som har størst betydning for mosjon og folkehelse. Videre har grønnstrukturen betydning for lokalklima, luftkvalitet og overvannshåndtering. Lokal matproduksjon er en viktig del av områdets kulturhistorie, og gir mulighet for miljøvennlig- og kortreist mat. Boligkvalitet, boligmiljø og nærmiljø Flere foretrekker å flytte fra eneboliger til mindre boliger og mer lettstelte boliger ved pensjonsalder. Det er flere som vurderer eller planlegger å flytte enn av de som faktisk gjør det. De som vurderer å flytte ønsker en bolig på ett plan, med minimalt behov for vedlikehold og med minst mulig behov for andres hjelp. Boligen bør være stor nok til å ta i mot familiebesøk. 27 Generelt er det stor interesse for bofellesskap, fellesskapsløsninger og boservice. Ved kjøp av ny bolig er det viktig for mange å sikre tilknytning til kjent sted, familie og sosiale nettverk. Er ikke disse kvalitetene til stede, foretrekker mange å bli værende i sine opprinnelige boliger. Gjennomsnittlig ligger boligprisene i Frogn godt over gjennomsnittet for Akershus, men internt i Frogn er prisvariasjonen stor. Prisforskjellene på hus med og uten fjordutsikt er markante. Det vil bli behov for flere boliger med heis og god tilgjengelighet. Det vil også bli behov for flere mindre og nøkterne leiligheter for unge, single, enslige, førstegangsetablerere og økonomisk vanskeligstilte flyktninger årlig, noen av dem mindreårige, skal Frogn kommune huse og introdusere til lokalsamfunnet, og sørge for språkopplæring til. Det er en stor utfordring for flyktninger å skaffe god nok inntekt til å komme seg inn på boligmarkedet. Frogn kommune leier ut ca. 180 kommunalt eide boliger. Behovet for utleieboliger har vært økende. 26 Analyse og Strategi (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn. 27 Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009: Stedsanalyse for Drøbak og omegn (vedl s 27-31) 26