Innledning... 5 Hva bruker vi kommuneplanen til?... 5 Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen?... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning... 5 Hva bruker vi kommuneplanen til?... 5 Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen?... 5"

Transkript

1 Rådmannens forslag

2 Innledning Hva bruker vi kommuneplanen til? Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen? Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng? Tema som er behandlet i planprosessen Planens oppbygning, leseveiledning Grunnleggende verdier Dialog og medvirkning... 7 Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen Hvor er vi og hvor vil vi? Frogn i et regionalt perspektiv Befolkningsutvikling og boligutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Fire satsingsområder mot Klima og energi Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø Næringsutvikling Del 2. Utfordringer og mål for tjenesteutvikling Oppvekst og (opp)læring Helse og omsorg Kirke-, kultur, idrett og friluftsliv Frogn kommunes arbeidsgiverpolitikk Økonomi Del 3. Arealforvaltning/arealutvikling Prinsipper for utbygging og bevaring Stedsutvikling Bebyggelsesstruktur bolig, næring, offentlige funksjoner Transportstruktur Boligbehov Verktøy for ønsket boligpolitikk Forvaltning og utvikling av ulike arealverdier Marka og de verdifulle 100 m skogene Naturvern og biologisk mangfold Kulturminner, kulturmiljø og landskap Dyrka mark Kystsone Fritidsbebyggelse Konvertering fra hytter til bolig... 54

3 Kommuneplan for Frogn Tettstedsutvikling i Nordre Frogn Kommunedelplan for Nordre Frogn Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn Gamle Drøbak Seiersten Ullerudsletta Dyrløkke Holter Tverrvei Odalen (Kolstad-Skiphelle) og tilgrensende områder Planbestemmelser og retningslinjer (eget dok, kun innh.fort her pt) Generelle bestemmelser Bestemmelser til arealformål Bestemmelser til hensynssoner Retningslinjer til hensynssoner Forside- flyfoto: William Mikkelsen 3

4 Rådmannens forslag 30.mai 2013 Forord Forord fra ordfører legges inn etter endelig vedtak Dokumenter og kart finner du på Thore Vestby Ordfører 4

5 Kommuneplan for Frogn Innledning 1. Hva bruker vi kommuneplanen til? Kommunens oppgaver er i følge Plan og bygningsloven 3-1 blant annet følgende: gi mål for fysisk, miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell utvikling avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, angi hvordan oppgavene skal løses sikre jordressurser, kvaliteter i landskapet, vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling sikre gode bomiljøer, gode oppvekst- og levekår fremme befolkningens helse, motvirke helseforskjeller, forebygge kriminalitet ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport fremme samfunnssikkerhet For kommunen er kommuneplanen det overordnede styringsverktøyet som skal bidra til å løse disse oppgavene. Det handler om å se helhet, løfte blikket og tenke langsiktig. 2. Hva skal planarbeidet bidra med i samfunnsutviklingen? Planen skal medvirke til å fremme en bærekraftig utvikling av kommunen og i regionen, miljømessig, økonomisk, sosialt og kulturelt. Planprosessen skal bidra til borgerdeltakelse, debatt og helhetlig forståelse av viktige beslutninger og konsekvenser for lokalsamfunnsutviklingen. Planen skal være et verktøy for utvikling og styring. Den må ha gjennomslagskraft i seinere beslutninger. Derfor må den være solid forankret politisk og administrativt, og tydelig samordnet i mål/strategier, arealforvaltning og økonomistyring. 3. Hva og hvem er Frogn kommune i denne sammenheng? Frogn kommune er: lokalsamfunnet Frogn kommune; alle kommunens innbyggere, virksomheter og organisasjoner, historiske og kulturelle uttrykk m.m. og samhandlingen mellom alt dette organisasjonen Frogn kommune; de folkevalgte politikere som beslutter og som arbeidsgiver, og administrasjonen som skal utrede og gjennomføre politikken. arealet Frogn kommune; et avgrenset land- og sjøareal ved Oslofjorden. Organisasjonen Frogn kommune har 3 ulike oppgaver: å yte tjenester overfor lokalsamfunnets innbyggere. ta beslutninger i henhold til kommunens egne mål og en rekke regionale og nasjonale mål og lovverk. den er én blant mange viktige aktører på alle de arenaer der lokalsamfunnets utvikling og fremtid skapes. Det ligger begrensninger i kommuneorganisasjonens egne virkemidler til å styre en ønsket utvikling i lokalsamfunnet. Men gjennom planprosesser er det mulig å klargjøre viktige drivkrefter i 5

6 Rådmannens forslag 30.mai 2013 samfunnsutviklingen og peke ut områder der kommunal innsats er strategisk viktig og der kommunen har virkemidler for å legge til rette for ønsket utvikling. 4. Tema som er behandlet i planprosessen I tråd med planprogrammet inngår følgende tema i planarbeidet: Drøbaks rolle i en regional sammenheng, Øst- vest- strategi Stedsutvikling Drøbak, herunder boligstruktur, infrastruktur, næring, og offentlige funksjoner Stedsutvikling Dal Planstatus for Gylteåsen Næringsutvikling Livskvalitet og folkehelse 5. Planens oppbygning, leseveiledning Kommuneplanen er inndelt i tre deler: Første del tar opp noen overordnete utviklingstrekk og utfordringer som kan være betydningsfulle for utviklingen av Frogn. Planen har mål for dialog og medvirkning, befolkningsutvikling, Frogns rolle i regional utvikling og for samfunnssikkerhet og beredskap. På bakgrunn av hovedutfordringer og tema for rulleringen har planen fire grunnpilarer eller satsningsområder. Disse er 1. Klima og energi. 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling, bo - og nærmiljø, 4. Næringsutvikling og verdiskaping. Del to inneholder mål for tjenesteutvikling i Frogn kommune basert på samfunnsutfordringer og rammebetingelser. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er viktig for å oppnå ønskede resultater og presenteres i del to. Del tre er arealdelen, med strategier, kart og bestemmelser som avtrykk av samfunnsdelens mål for klima, livskvalitet og folkehelse, stedsutvikling, næringsutvikling, og tjenesteutvikling. Handlingsprogrammet som rulleres årlig vil følge opp mål gjennom utforming av strategier og prioritering av tiltak. 6. Grunnleggende verdier Profesjonalitet, raushet, engasjement og respekt er Frogn kommunes verdier som ligger til grunn i kommuneplanen og i samtlige av kommuneorganisasjonens virksomheter. 6

7 Kommuneplan for Frogn Dialog og medvirkning Mål Frogn kommune har en aktiv dialog med sine omgivelser basert på åpenhet Frogn kommune bygger godt omdømme og organisasjonskultur som er i tråd med kommunens verdier Informasjonen fra kommunen er tilgjengelig, samordnet og fremstår som helhetlig Frogn kommune har god intern informasjonsflyt og kunnskapsdeling på tvers av enheter og avdelinger Frogn kommune legger til rette for et godt forhold til mediene I et velfungerende lokalsamfunn bør flest mulig borgere delta aktivt i samfunnsdebatter og i samfunnsbyggende prosesser. Det må derfor være tilgjengelige debattarenaer og gode kommunikasjonskanaler mellom kommuneorganisasjonen, folkevalgte, borgere og samarbeidspartnere. Barn og ungdom må spesielt stimuleres til demokratiforståelse og deltakelse. Frogn kommune skal sørge for at borgerne vet hvor de kan henvende seg for å få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter. Kommunens virksomheter skal sørge for at all informasjon er tilgjengelig og forståelig. Det skal gå tydelig fram hvem som er avsenderen og at det kan gis nødvendig veiledning og hjelp. Borgerne skal også informeres om opplegg og status for politiske prosesser, slik at de forstår hvordan de eventuelt kan påvirke saken. Dette gjelder særlig høringer og hva et høringssvar fra publikum bør inneholde. Frogn kommune har derfor en egen strategi 1 for å sikre helhet og sammenheng i kommunens informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Strategien definerer mål, prinsipper og legger forutsetningene for kommunikasjonsarbeidet. Den skal bidra til at kommunikasjon brukes som et virkemiddel for at kommunen når sine øvrige mål. Alle ansatte og folkevalgte er ambassadører for Frogn kommune. Hvordan en borger oppfatter den enkelte og jobben/vervet som utføres, enten direkte, via andre eller i mediene, vil utgjøre kommunens omdømme. Alle har derfor et ansvar for at kommunens omdømme er best mulig. 1 Se Frogn kommunes kommunikasjonsstrategi

8 Rådmannens forslag 30.mai 2013 Del 1. Utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen 1. Hvor er vi og hvor vil vi?»å forutsi utviklingen betyr å kunne gripe det som er sannsynlig, men ikke så synlig. Utviklingstrender er ikke låst fast som naturlover, og å påpeke dem kan være med på å snu dem». 2 Når vi prøver å se for oss samfunnet i fremtiden og legge planer for en ønsket retning for Frogn, er det først og fremst ut i fra en diskusjon av nåtiden og hvordan vi opplever situasjonen, det tidstypiske, muligheter og utfordringer. Når det er usikkert hvor vi ender, blir det svært viktig å diskutere hvor vi vil. Dette bruker vi kommuneplanprosessen til. Det er trekk ved samfunnsutviklingen generelt som lokalsamfunnet Frogn skal forholde seg til. Det er også trekk ved lokalsamfunnet Frogn som er unike og som er av betydning for Frognsamfunnet og kommunens veivalg. Endringer i befolkningsstrukturen gir for eksempel endring i boligbehov og boliglokalisering. Endringer i alderssammensetning og helseforhold på samfunnsnivå, gir endring i tjenestebehovet, økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid, behov for nye sosiale møteplasser og tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Nye kunnskapskrav og mestringskrav i samfunnet gir utfordringer for barn og unge og for oppveksttjenestene. Nedenfor beskrives noen utviklingstrekk som kan være viktige for Frogns strategiske veivalg, prioriteringer og tjenesteutvikling fremover. 2. Frogn i et regionalt perspektiv Mål Frogn kommune deltar aktivt i regionale utviklingsprosesser for å nå felles regionale mål og Frogns mål for lokalsamfunnet Drøbak er etablert som regionens kultur- og badeby i nært samspill med Oscarsborg Frogn kommune er en pådriver for god kommunikasjon, vest mot Drammen, nord mot Nesodden, øst til Ås og Ski, samt sjøveien til Oslo. Frogn kommune er på mange måter sterkt forbundet med Follokommunene og hele Osloregionen for øvrig. Vi deler boligmarked, arbeidsmarked, handelsmarked, utdanningsinstitusjoner, grønnstruktur (korridorer), turist- og friluftsområder. Vi er avhengig av god kommunikasjon over kommunegrensene. Det er de senere årene tatt flere initiativ for et tettere regionalt samarbeid i Follo og Osloregionen. Areal og transportplanlegging og utfordringer knyttet til miljø og klima står sentralt i det regionale samarbeidet. Gjennom Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen fra 2008 er en såkalt flerkjernet senterstruktur valgt for å bygge opp om en effektiv kollektivtransport, begrense inngrep i grøntområder/friluftsområder og landbruksarealer, og skape robuste byer og tettsteder som på sikt kan bidra til bedre balanse mellom boliger og arbeidsplasser i ulike deler av regionen. 2 Frønes, Ivar (2000): På sporet av den nye tid 8

9 Kommuneplan for Frogn Flerkjerneutvikling innebærer at veksten som hovedregel skal skje innenfor eksisterende byggesone i form av innfylling og gjenbruk av arealer. En viktig forutsetning for å lykkes med en flerkjernestruktur er at byer og tettsteder bindes sammen med en velfungerende infrastruktur. Ryggraden i dette er rask skinnegående kollektivtransport og et veisystem med god framkommelighet for buss. Frogn kommune har sluttet seg til mål og hovedprinsipper som er lagt til grunn for videre plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Veksten i regionen, særlig på grunn av innflytting til Osloregionen, er en sterk drivkraft for Frogns fremtidige utvikling. Det legges til grunn en vekst på ca (27 %) frem mot 2030 i Follo 3. Veksten i regionen utfordrer Frogn til å gjøre enda mer overveide valg for utviklingsretninger og hvilke kvaliteter og egenarter som skal bygges videre på. Vekst i regionen gir press på arealer, infrastruktur og den gir transportutfordringer. Veksten, med både bolig og næringsetableringer, vil gi større mobilitet, flere reisende på kryss og tvers i regionen. Veksten i regionen vil trolig gi enda mer press på boligmarkedet i Drøbak fordi beliggenheten er så attraktiv. Veksten vil bidra til økt etterspørsel etter rekreasjon, natur- og kulturopplevelser. Frogn kommune vil også i fremtiden være attraktivt som bosted og som fritidsreisemål for hele regionen, dersom det legges til rette for det. Flere og sterkere motorer i næringslivet i Follo, særlig knyttet til UMB i Ås og handelsbyen Ski vil gi ringvirkninger og et potensiale for knoppskyting av nye bedrifter og dermed økt arbeidsplassdekning også i Frogn. En større satsning på arbeidsplasser og næringsutvikling i Follo gir mulighet for større kollektivsatsning mellom Follokommunene og dermed mer effektiv kommunikasjon på tvers. Likevel vil Oslo som arbeidsmarkedstyngdepunkt fortsatt gi utfordringer knyttet til transport. Som kyst- og turist- kommune har Frogn viktige fellesinteresser med nabokommunen over fjorden. Samarbeid med Hurum gir muligheter innen stedsutvikling, kystforvaltning og næringsutvikling. Oslofjordforbindelsen ble ferdigstilt i Den går fra Vassum-krysset i Frogn kommune til Bjørnstad i Røyken kommune. Fremfor å ta veien om Oslo, bidrar forbindelsen til å korte ned avstanden fra Drammen til Vassum med 25 km. Tunnelen gir en tidsbesparelse på ca. 20 minutter (utenom rushtid). Som følge av forbindelsen har Røyken hatt bolig- og næringsvekst 4. Pga ulykker i tunellen er det påkrevd å bedre sikkerheten for slippe i gjennom tungtrafikk. Avhengig av videre gjennomføring av sikkerhetstiltak for tunnelen og fremtidige planer for en fullverdig ring 4, vil Frogn ha en potensielt god strategisk plassering nær transportaksen på lengre sikt. Med ny tunnel 3 Analyse & Strategi, (2011) Stedsanalyse for Drøbak og omegn s8 4 Lian, Grue, Strand, (2002) Oslofjordforbindelsen trafikk og regionale virkninger. TØI rapport 554 9

10 Rådmannens forslag 30.mai 2013 mellom Røyken og Drammen kommer man fra Frogn til Drammen på 25 minutter. Felles arbeidsmarked med vestsiden av fjorden vil bli enda mer aktuelt. I Ruters strategiske kollektivtrafikkplan , 5 fremmer Ruter en mulig fremtidig satsning på regionalt stamnett for regionen der øst og vest er koplet med ny jernbane Hurumbane, mellom nye miljøbyer som Røyken, Drøbak, Ås og Ski. Frogn kommune støtter denne strategien og Ruters anbefalinger om å utrede denne nærmere. Ruter vil utrede båttrafikkens utviklingsmuligheter. Frogn kommune ønsker at mulig transporttilbud med båt vurderes, både rushtidstilbud fra Drøbak og fritidstilbud til øyene i Frogn. 3. Befolkningsutvikling og boligutvikling Mål En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % årlig i planperioden Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 % av nye boliger som bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik Befolkningsvekst i bølger fra 1962 til 2012 Befolkningsveksten har periodevis vært stor i Frogn. Aller høyest var veksten i perioden I 1967 var den årlige veksten på nærmere 6,5 %. I 1983 og 84 var det en vekst på noe over 3 %. Neste topp var i 1994 og 1995 med over 4 % årlig vekst. Da var veksten på høyeste nivå i landet. Befolkningsutviklingen fa 1962 til 2012 Sterk vekst på 90-tallet forsterket aldersbølgene med særlig store barne- og ungdomskull i en periode. Dette ga i første omgang kapasitetsproblemer på skoler og infrastruktur, økte tjenestebehov og investeringsbehov. Utviklingen videre frem mot 2025 Historiske data viser at det over tid er sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting, og dermed befolkningsvekst. 6 Follokommunene samarbeidet om å utarbeide prognoser i 2010 og K2012. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan Ruterrapport 2011:10. Versjon 2.0, Befolkningsprognoser for Folloregionen hovedresultater. Juni Cowi 10

11 Kommuneplan for Frogn Prognosealternativene er basert på kommunenes egne forventninger om boligbygging og på en vekstfordeling med sterkest vekst i tettstedene ved jernbane og mer moderat vekst på steder med andre gode kollektivtilbud. 7 Størst bolig- og befolkningsvekst forventes å komme i Ski og Ås. Dette påvirker prognoseresultatene for Frogn. Forventningene om boligbygging de første fire årene i prognoseperioden var høyere i 2010 enn i Med forventninger om bygging av gjennomsnittlig 80 boliger de første fire årene og 100 boliger i gjennomsnitt per år på lengre sikt, vil Frogn vokse med mellom 1300 og 1400 innbyggere frem mot 2025 i Folloprognosen. De to alternativene fra SSB er trendanalyser med henholdsvis middels og lav nasjonal vekst. Disse viser en noe høyere vekst. På grunnlag av disse prognosene antar vi en årlig vekst på mellom 0,7- og 1,3 %. Diagrammet nedenfor viser de tre alternative prognosene: Nordre Frogn Alle aldre Folloprognoser 2012, Cowi Nordre Frogn med Dal skolekrets har hatt en stabil utvikling, men er i ferd med å vokse. Med en forutsetning om bygging av 6 boliger i gjennomsnitt i året frem til 2020 og 20 boliger årlig fra , vil Dal skolekrets få en vekst men fortsatt ha romslig skolekapasitet. For øvrig vil befolkningsstrukturen på Dal ha liknende profil som den øvrige, med en økende andel eldre. 7 Viktige forutsetninger for prognosene er faktorer for dødelighet, fødsler, boligtilvekst og flytting. Follo-prognosen 2012 er mer finmasket enn SSBs prognoser. F.eks. er det lagt inn boligforutsetninger basert på planlagte boliger de første årene og mål om 100 boliger per år i gjennomsnitt frem mot De første fire årene er boligtallene som er lagt inn i gjennomsnitt på 80 boliger. 11

12 Rådmannens forslag 30.mai 2013 Befolkningsstruktur Som det kommer frem av diagrammene under skyves hovedtyngden i alderspyramiden stadig oppover over tid. En stor andel av befolkningen i 2025 er middelaldrende og eldre Alder Alder Alder År Innbyggere Innbyggere Innbyggere Barn og unge i Frogn 2010 var rekordår for Frogn med 160 fødte etter en lengre periode med stabilt fødselstall på rundt 145 fødsler årlig. Siden har fødselstallene stabilisert seg igjen. Barnetallene for øvrig ser ut til å bli stabile, og evt med en nedadgående tendens, særlig i gruppen 6-12 år. Folloprognoser 2012, Cowi Etter at det ble lovfestet rett til barnehageplass for ettåringer i 2009 økte etterspørselen etter barnehageplass for småbarn. Dermed er nå tendensen at barn begynner i barnehagen tidligere enn før og det kommer inn færre søknader om plass for barn over tre år. Frogn kommune har full barnehagedekning ut fra barnehagelovens definisjon. Totalt i kommunen kan vi regne med full barnehagedekning ved tilbud til 90 % av befolkningen fra 1-5 år. Erfaringsmessig øker etterspørselen gjennom året. I etablerte, sentrale boligområder og i nye boligområder er det størst etterspørsel. Barnehagene på Heer og Sogstieika fylles opp først. I disse områdene er det mange småbarnsfamilier og de har sentral beliggenhet. På Dal har det også vært ventelister i perioder. Avhengig av boligbyggingens omfang, struktur og lokalisering vurderes behovet for å sette av areal til 12

13 Kommuneplan for Frogn barnehageformål (offentlig eller privat). Særlig ved utbygging av nye større boligfelt vil det bli holdt av areal til barnehageformål. Kurven for skolebarna nærmer seg en bølgedal mot 2017og vil holde seg stabil en periode før den øker på igjen. Per i dag er det overkapasitet på barnetrinnene samlet sett. Nyere boligbebyggelse i områder nær Sogsti, utløser imidlertid et press på Sogsti skole. Presset på ungdomsskolene pga. Skorkebergutbyggingen på 90-tallet er i ferd med å avta. Ca 150 elever går i privat skole (ca 60 på privat Montessori ungdomsskole). Dette bidra til økt kapasitet. Med fleksible inntaksområder har Frogn også utnyttet kapasiteten godt. Samtidig er det behov for tydelighet og forutsigbarhet for elevene og de foresatte i tildeling av skoleplass. I følge opplæringsloven har elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen de sokner til gjennom kommunalt vedtak. Fra skoleåret 2012/2013 er ny forskrift om inntaksområder vedtatt. Forskriften vil rulleres jevnlig og vurderes ved arbeid med planstrategi/kommuneplanrullering. Eldre og gamle år år 90 år og over En viktig ressurs for Frogn i årene fremover vil være den store gruppen av pensjonister. Vi kan også forvente en økt etterspørsel etter helse- og kulturtilbud som passer med en aktiv og kvalitetsbevisst befolkning. Det vil bli markant økning i antall eldre over 80 år. På landsbasis har 24 % av alle over 67 år behov for hjemmebaserte tjenester av ulike typer og omfang. Ut i fra dagens situasjon beregnes behov for omsorg hele Folloprognose 2012, Cowi døgnet for 25 % av alle over 80. Dette gir utfordringer for kommunehelsetjenesten, spesielt i pleie- og omsorg. Frogn kommune er godt i gang med forberedelser og planlegging av sykehjemsplasser og andre typer boliger med omsorg og oppfølging etter behov. For å sikre at kommunen kan tilby omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) vil investeringer i omsorgsbygg prioriteres. Boligutvikling Boligbyggingen senere år har vært dominert av blokkleiligheter. Det er likevel fortsatt eneboliger som dominerer boligtilbudet i Frogn, (oppunder 60 % av boligmassen i 2011). Bortimot en fjerdedel av boligmassen er rekkehus/tomannsboliger, mens leiligheter utgjør ca. 15 %. 8 Privathusholdningene i Frogn domineres av aleneboende og par uten hjemmeboende barn med til sammen 57 %. Videre er det et antall husholdninger med voksne barn og enslige forsørgere. Par med barn i barnehagealder og skolealder utgjør bare 25 % av husholdningene. 9 8 Boligtallene er hentet fra Kompas. 9 Se Kommunestyremelding om boligutvikling 2012, avsnitt Side 9. 13

14 Rådmannens forslag 30.mai 2013 Befolkningsutviklingen tatt i betraktning, med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og en tendens til eldres preferanser for leiligheter, viser at det fortsatt fremover vil være behov for flere leiligheter og rekkehus i Drøbak og omegn. Stedsanalysen for Drøbak og omegn 2011 påpekte også dette. Vi kan forvente en etterspørsel etter romslige leiligheter for eldre som allerede har tilhørighet og familie i Frogn. 10 Er boligtilbudet for eldre/enslige/par uten hjemmeboende barn tilfredsstillende, antar vi at flere vil flytte fra sine eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige boliger. De ledige eneboligene vil bli tatt i bruk av familier. Erfaringsmessig vil et slikt innflyttingsmønster bidra til en mer jevn utvikling og unngå dramatiske bølger som utfordrer kapasitet på skoler og barnehager. 4. Samfunnssikkerhet og beredskap Overordnet mål Frogn kommune er et trygt og robust lokalsamfunn. Mål Frogn kommune reduserer verditapet av branner i samfunnet med 10 prosent innen 2016 fra 2009-nivået. Frogn kommune sikrer i løpet av 2014 alle borgere og bedrifter forsvarlig mengde drikkevann hvis normal, offentlig vannforsyning svikter. Frogn kommune sikrer nødvendige samfunnsfunksjoner, liv og helse ved langvarig strømbrudd. Frogn kommune har redusert risiko for skader ved økt nedbørsmengde og springflo Et trygt og robust lokalsamfunn må planlegges. En robust kommune er i stand til å skape et trygt og godt miljø og har beredskap til å møte kriser effektivt. Et robust lokalsamfunn forutsetter at man kjenner risikofaktorene for liv, miljø, verdier og sin egen beredskapsevne. En robust kommune evner å forebygge uønskede hendelser og redusere skadevirkningene av dem dersom de inntreffer. Kommuneorganisasjonen har et ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i lokalsamfunnet. Frogn kommune skal oppfylle kravene i sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift 11. Systematisk arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner er nødvendig for å kunne ivareta dette ansvaret. Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å vurdere sikkerhet og beredskap i forbindelse med lokalisering, utforming og utrustning. Mange av de utfordringene som Frogn kommune står overfor i årene som kommer, vil være konsekvenser av globale klimaendringer. Dette vil merkes på eksisterende av- og overløp, og vil påvirke måten vi planlegger infrastruktur og ny bebyggelse. Andre utfordringer kan være mer konkrete som langvarig strømbrudd, svikt i normal vannforsyning, storbrann, ulykker og andre uønskede hendelser som bortfall av IKT, oljesøl og trusler. En tredje kategori utfordringer er å følge opp 10 Barlindhaug, Rolf (2009). Eldres boligpreferanser. NIBR-notat 2009:

15 Kommuneplan for Frogn planarbeidet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Tross god planlegging og beredskap må kommunen de kommende årene sette av forsvarlig med ressurser til dette, fortsette å bygge opp relevant kompetanse og ha et enda bedre system for oppfølging. Frogn kommune vil implementere relevante tiltak fra NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring i sin samfunnsplanlegging 12. I følge forskriften skal alle kommuner fra 2011 øve beredskapsplanene annethvert år. Ny ros -analyse ble ferdigstilt i Den skal rulleres i forkant av kommuneplanen eller oftere om nødvendig Stortingsmelding om klimatilpasning ble godkjent av regjeringen 7. mai 2013, og vil behandles av Stortinget, trolig høsten NOU erstattes av denne når den er godkjent av Stortinget

16 Rådmannens forslag 30.mai Fire satsingsområder mot 2024 Frogn kommune satser på følgende fire samfunnsområder kommende periode. Klima og energi redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer Næringsutvikling og verdiskaping 5.1. Klima og energi Overordnet mål Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå) (Ref. Klima og energiplan Akershus ) Mål Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen Det vil si en reduksjon fra 19, tonn CO₂ (1991) til 15, tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33, tonn CO₂.) Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra 2012-nivå Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012-nivå Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer Målene konkretiseres i pågående arbeid med klima- og energiplan og i arbeid med handlingsprogram. Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i framtida og at dette er sterkt egennyttig. Stortinget har gjennom sitt klimaforlik satt ambisiøse mål for å redusere Norges utslipp av klimagasser og å oppfylle Kyoto-avtalen. Akershus fylkeskommune har også vedtatt konkrete reduksjonsmål for Akershus fylke. For å oppfylle nasjonale og regionale mål som omhandler energi og klima er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, også kommunalt. Det totale energiforbruket til Frogn kommune er noe høyere enn gjennomsnittet for kommuner i Akershus. Energiforbruk per innbygger i Frogn ligger også noe over gjennomsnittet. Utslipp fra 16

17 Kommuneplan for Frogn personbiler står for den største andelen av direkte utslipp av klimagasser i Frogn. Inkludert tunge kjøretøy står utslipp fra mobile kilder for over halvparten av klimagassutslippet i kommunen. Det er derfor åpenbart at god arealforvaltning, som legger til rette for redusert bilbruk, er det aller viktigste for å bremse og redusere klimagassutslippene lokalt. De viktigste strukturelle grepene tas gjennom kommuneplanens arealdel og føringer for lokalisering av ny bolig og næringsbebyggelse. Klima- og energiplanen tar for seg strategier og tiltak for å nå øvrige mål. 17

18 Rådmannens forslag 30.mai Livskvalitet og folkehelse Overordnet mål Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy Hva legges i livskvalitet og hva er folkehelse? Hver enkeltes opplevelse av lykke eller livskvalitet preges først og fremst av personlig anliggende, genetisk og sosial arv, men er også forbundet med samfunnet en lever i (og samfunnskvaliteter). Tillit og sosial samhandling ses som viktige forutsetninger for lykkelige samfunn og borgere, innenfor en gren av lykkeforskningen. På samfunnsnivå omtales lykkelige samfunn som demokratiske, tillitsfulle, stabile, inkluderende og med desentralisert myndighet. Et samfunn med en levende kultur og stor frivillig sektor bygger stor grad av tillitsstrukturer som virker positivt på livskvalitet. 14 Begrepet livskvalitet kan anvendes som et uttrykk for å styrke det som er positivt fremfor å redusere følgene av det som er negativt. Livskvalitet kan være et fruktbart uttrykk med tanke på å løfte frem forhold som fremmer helse og trivsel for mange og kan på den måten knyttes opp mot folkehelse. 15 Folkehelsebegrepet som anvendes her er mer rettet mot forebygging av sykdom. Basert på Helsedirektoratets definisjon handler det om å gjøre en innsats for å opprettholde, bedre eller fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. 16 Livskvalitet og folkehelse i et livsløpsperspektiv Livsløpsperspektivet kan være en fruktbar innfallsvinkel til tema livskvalitet og folkehelse i tverrsektoriell planlegging og i tjenester. Våre behov, situasjon og utfordringer tegner ulike mønstre avhengig av hvor vi er i livet. I generasjoners erfaringer og livsløp finnes kulturelle og sosiale drivkrefter for forandringer. Endringer i livsløpet forplanter seg ut i fremtiden som»sosiale snøballeffekter». 17 Folkehelseutfordringer knyttet til ulike livsfaser er påpekt i samhandlingsreformen. For å følge opp samhandlingsreformen, vil Frogn kommune øke innsatsen i folkehelsearbeidet. Pensjonistfasen Vi skiller mellom»eldre» og»gamle». Eldre føler seg stadig yngre og vil og kan leve aktivt lenger. Våre forestillinger om hva»eldre» og»middelaldrende» er og gjør er endret. En stor eldrebefolkning vil være en aktiv og attraktiv ressurs for lokalsamfunnet i årene fremover. Lokalsamfunnet Frogn kan 14 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke 15 Livskvalitet brukes ikke som en objektivt gitt størrelse, hensikten er heller ikke å utlede indikatorer for livskvalitet som skal måles. Likevel er det anvendelig som et normativt begrep, med henvisning til studier som tar opp sider ved livskvalitet som vi anser som adekvate. 16 Helsedirektoratet.no 17 Frønes, Ivar (2000) På sporet av den nye tid 18

19 Kommuneplan for Frogn glede seg over å ha en stadig større gruppe pensjonister, også over 70, som har god helse og mye engasjement. Engasjement og aktivitet er helsebringende, noe som vil påvirke frivilligarbeidet, idrettsog kulturarbeidet i kommunen. Eldre vil også i fremtiden være viktige som voksenkontakter for barn og unge. Generelt er det flere enslige eldre enn før, noe som skyldes økning i antall skilsmisser. Vi antar at tendensen vil gjøre seg gjeldende i fremtiden. Helse og livskvalitet har en sammenheng med sivilstand som enslig i eldre år. 18 Vi vet at sosial samhandling og nettverk er bra for folkehelsa, gjerne kombinert med fysisk aktivitet. Nye vennskap blant eldre er ofte basert på økonomisk og sosial/kulturell likhet. For å skape en eldrevennlig by og et eldrevennlig tettsted, må en se på fysiske hindringer for samvær og helse, transport- og trafikkforhold. En må legge til rette for møteplasser og kultur- og aktivitetstilbud som treffer målgruppene. I boligplanleggingen er lokalisering og boligtype, samt tilgjengelighet viktige tema. En viktig indikator for eldres sosiale integrasjon er familie og slektskapsbånd mellom generasjonene (barn og barnebarn). Derfor er det positivt at mange eldre har sine nære slektninger boende i nærheten. Barndom og ungdomstid Et barn former sitt livsløp i et samspill med historiske vilkår, lokale situasjoner, livsfase og egen handlingsevne. Samfunnets krav til faglig kunnskap, kulturell og sosial kompetanse endrer seg. Barn av i dag vokser opp i et samfunn med stor vekt på individuell frihet og selvstendighet som verdi. Vi snakker ikke lenger om oppdragelse, men om danning som en aktiv prosess i et samspill 19. Friheten til og kravet om å gjøre mange valg for livet, utfordrer barn og unges evne til refleksjon og handlingsevne. Dette igjen fordrer erfaring med å mestre utfordringer og oppnå trygge selvbilder. 20 Trygge selvbilder betyr mye for å bygge opp den kunnskap, kulturelle og sosiale kompetansen som fremtidig arbeidsliv vil kreve. Å mestre dette gir livskvalitet. Voksne er viktige veiledere. Mange barn og unge i Frogn trives og er aktive De aller fleste unge i Frogn er fornøyd både med livet, lokalmiljøet og skolen 21, enda flere i 2009 enn i De aller fleste har venner. Kun én prosent oppga i 2009 at de sjelden var sammen med jevnaldrende. De aller fleste barn i Frogn deltar i én eller flere frivillige organisasjoner. Siden 2000 har aktivitetsnivået blant unge i Frogn økt betydelig. Bruken av digitale medier har økt. Internettbruk har økt fra 65 % til 100 %. Unge er mindre aktive i organisert idrett, men mer aktive i uorganisert idrett. Dobbelt så mange i 2009 driver med egentrening og på treningssentre sammenliknet med Organisert ungdomstilbud er viktigst for de yngste ungdommene. Noen plages og er utmattet 18 Britt Slagvold & Svein Olav Daatland (2006): Eldre år, lokale variasjoner. NOVA rapport 15/2006 s86 19 Tonje Kolle (2011). Danning er det nye ordet men hva åpner det for? Barnehagefolk Red. Ivar Frønes m.fl. (1997): Livsløp 21 Jan Eivind Brekke Sodeland, (2009): Ung i Frogn

20 Rådmannens forslag 30.mai 2013 Selv om de aller fleste unge trives i Frogn, opplevde hele 20 % en form for plaging, erting eller utfrysing i 2009, liknende resultat forelå i Omtrent like mange var utsatt for trusler om vold. Nye former for plaging og mobbing på internett og gjennom mobiltelefoner er utfordringer som Frognsamfunnet bør stå sammen om å få bukt med fremover. Handlingsplaner med tiltak og kontinuerlig oppmerksomhet mot mobbing i barnehager og skoler er viktig folkehelsearbeid. Det er vanlig for ungdom å føle seg plaget av at alt er et slit eller av for mange bekymringer. At ungdommene føler seg slitne kan være et uttrykk for at mange har for mye aktiviteter i løpet av uken og at skolehverdagen kan oppleves som stressende i følge NOVA-rapporten fra En annen forklaring kan være at tiden ikke lenger strekker til og deler av natta må tas i bruk blant annet til nettbruk. Faktorene som virker plagsomme henger ofte sammen, som for eksempel bekymringer, søvnproblemer og utmattelse. Frivillig deltakelse og innsats kan gi livskvalitet Alder og livssituasjon er avgjørende for om frivillig innsats virker positivt på livskvaliteten. Særlig kan det se ut til å være de eldres livskvalitet som påvirkes positivt. De som er rundt 40 år har lavest uttelling fordi det ofte er vanskelig å balansere tidsbruk på arbeid og fritid. Pga tidsklemma kan forpliktelser knyttet til frivillig innsats true livskvaliteten. 22 For ungdom derimot, vil frivillig deltakelse være positivt, både mht. sosialisering, inkludering og sosial utjevning. Effekten av deltakelse i frivillighet synes å være aller størst for ungdom fra vanskeligstilte hjem. Utfordringene for organisasjonen Frogn kommune fremover vil være å oppfordre innbyggerne til aktiv deltakelse i frivillig arbeid og innsats for velferd, helse og fellesskap, synliggjøre innbyggernes viktige ressurser for lokalsamfunnet og mulighetene for selvrealisering gjennom deltakelse. Livskvalitet og folkehelse for alle Tilgjengelighet for alle - universell utforming For å oppnå full integrasjon, tilhørighet og deltakelse er universell planlegging og utforming viktig, og en stor utfordring i Frogn. Frogn kommune skal legge til rettefor universell utforming i alle nye byggeprosjekter i kommunen, offentlige og private. Eksisterende kommunal bygningsmasse har behov for oppgradering for å tilfredsstille regjeringens retningslinjer. En tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse gir grunnlag for en langsiktig gjennomføring. Det samme gjelder offentlige uterom. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og dette kan oppnås gjennom ulike virkemidler. Likestilling og universell utforming er styrket i flere lovverk bl.a. i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og den nye plan og bygningsloven. Regjeringen sikter også mot å fastsette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming for kommunal planlegging. Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring er avgjørende for å bygge kompetanse om universell utforming. En tverrfaglig kompetanseutvikling i kommunen er viktig. God opplæring og informasjon for ansatte, politikere og private aktører er en viktig suksessfaktor for å oppnå tilgjengelighet for alle. 22 Loga, Jill (2010). Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke 20

Forside- flyfoto: William Mikkelsen

Forside- flyfoto: William Mikkelsen 1 Forside- flyfoto: William Mikkelsen Vedtatt av Kommunestyret i Frogn 17.06.2013 Forord Ved oppstart av denne kommuneplanrulleringen var det ønske om en lett rullering med spissing av målformuleringer

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging.

Helhetlig boligplanlegging. Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen 16.02.16 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig

Detaljer

Samfunnsplan Porsanger kommune

Samfunnsplan Porsanger kommune Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Stedsanalyse for Drøbak og omegn

Stedsanalyse for Drøbak og omegn Stedsanalyse for Drøbak og omegn Tilbudskonferanse 9. september Hensikten med konferansen Spesifisere formålet med stedsanalysen Avklare begreper, eller andre spørsmål knyttet til problemstillingene eller

Detaljer

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? Nettverk for regional og kommunal planlegging, 6.-7. desember 2016 Tron Myrén Regional planstrategi et verktøy for

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/2798 Høring- Regional plantstrategi for Akershus legges ut for offentlig ettersyn Saksbehandler: Arild Øien Arkiv: 140 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/16

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune 2013-2025 Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag 6.9.2013 Prosessen så langt Planstrategi vedtatt 18.09.2012 Oppstartmøte i Trondheim 25.-26.10.2012 Folkemøter

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Hvordan skape meir folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse? Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,

Detaljer

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Planstrategi for Frogn kommune

Planstrategi for Frogn kommune Planstrategi for Frogn kommune 2014 2017 1 Innhold 1. Hvorfor planstrategi? s. 3 2. Styringssystemet i Frogn kommune s. 4 3. Kommuneplan 2013 2025 s. 4 3.1 Nasjonale og regionale føringer i kommuneplanen

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Planstrategi for Frogn kommune Justert etter kommunestyrets vedtak

Planstrategi for Frogn kommune Justert etter kommunestyrets vedtak Planstrategi for Frogn kommune 2014 2017 Justert etter kommunestyrets vedtak 16.06.14 1 Innhold 1. Hvorfor planstrategi? s. 3 2. Styringssystemet i Frogn kommune s. 4 3. Kommuneplan 2013 2025 s. 4 3.1

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer