Planstrategi for Frogn kommune Justert etter kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Planstrategi for Frogn kommune Justert etter kommunestyrets vedtak

2 Innhold 1. Hvorfor planstrategi? s Styringssystemet i Frogn kommune s Kommuneplan s Nasjonale og regionale føringer i kommuneplanen 3.2 Lokale forutsetninger og utfordringer i kommuneplanen 4. Plan- og utredningsbehov s Strategiske hovedgrep 4.2 Kommuneplanen status og framdrift 4.3 Temaplan: Klima og energiplan for Frogn kommune 4.4 Temaplan: Strandsonen nasjonale føringer i lokale planer 4.5 Pendlermelding 4.6 Kommunedelplan: Nordre Frogn 4.7 Kommunedelplan: Kulturminneplan for Frogn 4.8 Områderegulering: Gamle Drøbak 4.9 Områderegulering: Byutviklingsplan Seiersten, Ullerud, Dyrløkke 4.10 Andre arealplaner 5. Synspunkter fra andre aktører samarbeid og medvirkning s Planoversikt s Framdriftsplan for planstrategien s. 10 2

3 1. Hvorfor planstrategi? Kommunestyret skal i løpet av det første året i valgperioden, vurdere og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal gjennomføre i perioden, basert på en drøfting av utviklingen i kommunen som samfunn og organisasjon. «Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen» (Veilederen Kommunal planstrategi, Miljøverndepartement, 2008). Planstrategien avklarer behov for interkommunal planlegging, sikrer politisk styring og prioritering av planarbeidet, fører til god utnyttelse av planressursene og samordner planarbeidet mellom forvaltningsnivåene. Kommunestyret skal ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Kommunen har plikt til å be om synspunkt fra overordnede myndigheter og nabokommuner, og bør vurdere om det er behov for bred medvirkning og debatt. Forslag til planstrategi skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Frogn kommune vedtok ny kommuneplan 17. juni Det var ikke hensiktsmessig å starte en prosess for å få vedtatt en planstrategi før vi hadde en ny kommuneplan. Vi kom derfor sent i gang med arbeidet med å legge en planstrategi, sett i forhold til valgperioden. Vårt hovedbudskap i denne planstrategien er at vi anbefaler å beholde kommuneplanen, uten endringer, og i stedet identifiserer hvilke planer som er nødvendige for å gjennomføre den. 3

4 2. Styringssystemet i Frogn kommune Plansystemet består av kommuneplanen (tolvårsperspektiv) og handlingsprogrammet (fireårsperspektiv). I tillegg rapporterer kommunen ved hjelp av tertialrapportene, årsmeldingen og regnskapet. Kommunestyremeldinger sikrer kunnskapsproduksjon og politiske diskusjoner om prioriteringer, innen avgrensede tema og på et mer detaljert nivå enn i kommuneplanen. Kommunen er i ferd med å gå gjennom styringssystemet for å styrke sammenhengen mellom kommuneplanen og gjennomføringsdokumentene. Kommunal planstrategi Tertialrapporter 1-årshjul 4-årig handlingsprogram m økonomiplan og års-budsjett 4-årshjul Planprogram Årsmelding 12-årig kommuneplan evt. kommunedelplaner sektorplaner temaplaner meldinger/utredninger reguleringsplaner Figuren viser plan, styrings og evalueringsprosesser i Frogn kommune. Planstrategien skal drøfte strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, inklusive langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet 1. Situasjonen ble drøftet i forbindelse med kommuneplanen og vi legger vurderingene til grunn for planbehovet slik det kommer fram i planstrategien. 3. Kommuneplan Nasjonale og regionale føringer i kommuneplanen Kommuneplanen følger opp de nasjonale forventningene om å ta høyde for regional og lokal befolkningsvekst med tilhørende press på naturkvaliteter, helseutfordringer, og behov for kommunale tjenester. Som planmyndighet er kommunene også den største forvalteren av 1 Plan og bygningsloven,

5 kulturhistoriske verdier (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Miljøverndepartementet, 2011). Kommunen skal fremme Drøbak som regionens kultur og badeby i nært samspill med Oscarsborg. Vi skal ta vare på Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer. Frogn er videre forbundet med Follokommunene og Osloregionen for øvrig, og vi har sluttet oss til mål og hovedprinsipper for videre plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsippet om flerkjernet utvikling, ha et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem, i tillegg til å bevare overordnet grønnstruktur. Kommunen skal ha et utbyggingsmønster som får flest mulig til å gå og sykle til daglige gjøremål. På den måten tar vi vare på befolkningens helse, et godt lokalmiljø, klimaet og naturmangfoldet. Vi sikrer jordvern og effektiv arealutnyttelse. Kommuneplanens fire satsningsområder for samfunnsutviklingen, gjenspeiler i stor grad nasjonale og regionale føringer. De fire satsningsområdene er klima og energi livskvalitet og folkehelse stedsutvikling, og nærmiljø næringsutvikling 3.2 Lokale forutsetninger og utfordringer i kommuneplanen Frogn kommune hadde per 1. januar 2013 et folketall på (SSB, statistikk). I perioden har kommunen hatt en årlig vekst på 1,8 %. I perioden mellom 2014 og 2017 regner vi med en årlig befolkningsvekst på mellom 0,7 og 1,3 %. I kommunen som helhet forventer vi relativt stabile fødselstall og barnetall, men må vurdere det lokale presset på skoler og barnehager over tid. Andelen middelaldrende og eldre i befolkningen vokser. Dette har særlig betydning for kommunehelsetjenesten, men også for strukturen og tilbudet innen kultur og fritid. En tydelig senterstruktur skal styre lokaliseringen av næring og, og bidra til god stedsutvikling. Frogn satser særlig på å bygge er nær Drøbak sentrum og på å utvikle Drøbak by som et levende og bærekraftig sentrum. I tillegg er Dyrløkke et viktig handelssentrum, og lokalsentra som Heer og Dal kan bli viktige for å dekke daglige funksjoner. Boligutviklingen skal være mangfoldig og variert, og dessuten ta høyde for både flere eldre og flere husholdninger med få personer. Boligmassen er dominert av eneer, og den er ikke tilstrekkelig tilpasset befolkningens behov. Globale klimaendringer, uønskede hendelser og ulykker, i tillegg til nasjonale krav om klimatilpassing gir utfordringer innen samfunnssikkerhet og beredskap. 5

6 4. Plan- og utredningsbehov Strategiske hovedgrep: Kommuneplan videreføres uten endringer i perioden Vi bruker ressursene på planer som er forankret i kommuneplanen, og som er nødvendige for å gjennomføre den. Vi følger opp de eksisterende kommunestyremeldingene og utarbeider en ny melding innen idrett, nærmiljø og friluftsliv. I arbeidet med å gjennomføre planoppgavene, legger kommunen til rette for dialog og medvirkning. 4.2 Kommuneplanen status og framdrift Kommuneplan for Frogn , vedtatt 17. juni 2013, fikk en grundig og bred behandling. Vi mener at planen er i tråd med både lover og nasjonale føringer. Den er fullstendig og har god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, og det har ikke skjedd store endringer i forutsetningene siden vedtaket. På bakgrunn av dette, og fordi den nylig er vedtatt, anbefaler vi å videreføre kommuneplanen uten endringer i perioden Vi vil i stedet prioritere planoppgaver som bidrar til å gjennomføre og følge opp den vedtatte kommuneplanen. I 2015 velger vi nytt kommunestyre, og innen september 2016 vil vi legge til rette for å vedta ny planstrategi der vi evaluerer kommuneplanen og vurderer behovet for endringer. Denne kommuneplanen vil vi måtte vurdere opp mot en mulig forpliktende felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Vi forventer et vedtak i løpet av Videre gir regjeringen føringer for kommunal planlegging hvert fjerde år. De siste føringene kom i 2011, og vi kan dermed vente nye i Som grunnlag for ny planstrategi vil kommunen jobbe med å utvikle kunnskapsgrunnlaget om helsetilstanden i befolkningen. I løpet av 2014 skal kommunen utarbeide en oversikt, slik folkehelseloven bestemmer. 4.3 Temaplan: Klima og energiplan for Frogn kommune Klima og energi er et satsningsområde både lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommuneplanen slår fast at «Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i framtida og at dette er sterkt egennyttig». En plan for klima og energi vil sette fokus på de lokale utfordringene. Videre skal den bidra til å redusere energiforbruket og utslipp av klimagasser gjennom å vurdere mulige mål og tiltak for kommunen som organisasjon og samfunn. 6

7 4.4 Temaplan: Strandsonen nasjonale føringer i lokale planer I forbindelse med forvaltning av arealverdiene identifiserer kommuneplanen utfordringer knyttet til kystsonen. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR) har bidratt til en strengere praksis og mer vekt på verdiene i 100 metersbeltet. Frogn kommune har fortsatt utfordringer i forhold til strandsonen, og vi har behov for å gå gjennom reguleringsplanene som gjelder kystsonen med tanke på å rydde opp i reguleringene og følge opp ulovlige tiltak. Sett i forhold til det totale planbehovet, forventer vi å begynne dette arbeidet mot slutten av planperioden. 4.5 Kommunestyremeldinger I løpet av 2012 og 2013 utarbeidet Frogn kommune kommunestyremeldinger innen skole, barnehage, pleie og omsorg, kultur og utvikling. Rådmannen anbefaler at kommunen evaluerer meldingene hvert andre år med tanke på behovet for revisjon. Evalueringen skal sikre et oppdatert grunnlag for tjenesteutviklingen, og følge opp arbeidet som er gjort i perioden. Kommunen har videre behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta valg og sette inn tiltak innenfor idrett, nærmiljø og friluftsliv. Det overordnede målet i kommuneplanen er å legge til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter. Disse skal tilfredsstille behovene til alle målgrupper, i tråd med demografisk utvikling og i et folkehelseperspektiv. Planen peker i denne sammenhengen på demografiske endringer med flere eldre, i tillegg til endrede ønsker og behov blant yngre generasjoner med mer uorganisert aktivitet og en vanskeligere kamp om innbyggernes tid til frivillighet. Dette er endringer som utløser et behov for å kartlegge situasjonen, slik at vi kan finne tiltak som bidrar til å nå målet. 4.6 Pendlermelding Frogn har mange arbeidstakere som pendler ut av kommunen. I følge drøftingsdokumentet til plansamarbeidet for Oslo og Akershus, skal kommunal planlegging støtte opp under den positive trenden innen kollektivbruk. Generelt vet vi at arealbruk er viktig, men på lokalt nivå har kommunestyret gitt rådmannen i oppdrag om å se bredt på hvordan kommunen kan ta vare på busspendlernes interesser. Pendlermeldingen vil kartlegge hvilke problemstillinger og utfordringer pendlerne er opptatt av, drøfte virkemidler som kan få flere til å reise kollektivt og legge fram forslag til tiltak. 4.7 Kommunedelplan: Nordre Frogn Kommunestyret har gjennom kommuneplanen vedtatt at kommunen skal utarbeide en egen kommunedelplan for Nordre Frogn. Tyngdepunktet for tettstedsutviklingen skal ligge i Dal Brevik, som skal utgjøre det viktigste befolkningsgrunnlaget for Dal skolekrets. Her ser vi for oss en moderat vekst med mål om å sikre befolkningsgrunnlaget for skolen. 7

8 4.8 Kommunedelplan: Kulturminneplan for Frogn Regjeringen forventer at kommunene har kunnskap og kompetanse om sine kulturminner, og alle kommunene i Akershus skal i følge fylkeskommunen utarbeide kulturminneplaner. Frogn kommune har en kulturminneplan fra 1998, som er gått ut på dato og må revideres. Vi må registrere og verdsette våre kulturminner og kulturmiljøer på nytt, og en kommunedelplan for kulturminner vil gi god oversikt over alle kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. Vi planlegger å begynne arbeidet i 2015, etter at verneplanen for Drøbak er ferdig. 4.9 Områderegulering: Gamle Drøbak Frogn kommune utarbeider en ny områdeplan (verneplan) som erstatter den tidligere reguleringsplanen Antikvarisk spesialområde. Målet er blant annet å sikre og øke kunnskapen om de verdifulle kulturminnene og kulturmiljøet i Gamle Drøbak. Planen skal i tillegg vurdere hvordan verdiene best kan utnyttes og brukes (på vernets premisser), og legge grunnlaget for en mer forutsigbar forvaltning Områderegulering: Byutviklingsplan Seiersten, Ullerud, Dyrløkke For å styrke Gamle Drøbak som kommunens senter og Dyrløkke som kommunens andre handelssentrum, er det strategisk viktig å ha en plan for utviklingen av bestemte sentrumsnære områder. Drøbak og Dyrløkke Holter er bundet sammen av Seiersten og Ullerudsletta. Området er preget av næringsarealer og offentlige bygninger, og er egnet for endring og fortetting. Rekkefølgekrav stopper dessuten utvikling av framtidig næringsareal på Holter Trolldalen og Holter Tomta, i påvente av infrastruktur i området Dyrløkke Holter (med visse unntak). Byutviklingsplanen er viktig for å nå de nasjonale og regionale målene om fortetting og økt bruk av kollektivtransport. I tillegg skal planen i hele området vurdere mulighetene for parkering under bakken eller i bygg og sikre arealeffektiv bebyggelse, gode uterom, og framkommelighet for gående og syklende. Samtidig tar planleggingen høyde for de interne forskjellene mellom delområdene ved hjelp av spesifikke føringer for det enkelte delområdet Andre arealplaner Vi utarbeider årlig en planoversikt som viser kommunens planoppgaver i prioritert rekkefølge. Denne viser at kommunen skal behandle et betydelig antall offentlige og private planer i perioden. Kommunen skal selv utarbeide arealplaner som omfatter, offentlige bygg og er. Demografiske endringer krever for eksempel at kommunen øker antall sykehjemsplasser og omsorgser. Videre har kommunen behov flere kommunale utleieer, både fordi etterspørselen øker og fordi den eksisterende bygningsmassen må utbedres. I tillegg til egne planer, skal kommunen behandle planer innen samferdsel, næring,, og fritids der ulike private og offentlige aktører er tiltakshaver. Planbehandlingen sikrer at tiltakene 8

9 følger relevante lover og forskrifter, i tillegg til føringer fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Nye veiføringer utløser mulighet for bygging på Kolstad, Nordre Elle og videre utvikling av Drøbak Fjordhotell på Skiphelle. Kommunen vil i perioden behandle områderegulering for Kolstad, med tilhørende infrastruktur. 5. Synspunkter fra andre aktører samarbeid og medvirkning Vi la Planstrategien fram for regionalt planforum 10. desember Akershus fylkeskommune, Statens veivesen og Nesodden kommune stilte i møtet. Vi har lang på vei tatt hensyn til innspillene i planstrategien. Areal og temaplanene kommunen utarbeider i perioden, vil berøre befolkningens interesser, deres nærmiljø og livskvalitet. Slike planer engasjerer ofte innbyggerne og er egnet til brede tiltak for medvirkning og dialog. Informasjon fra kommunen skal være tilgjengelig, helhetlig og forståelig, og vi skal ha et godt forhold til mediene. Planstrategien er ikke like egnet for allmenne debatter og medvirkning, og planstrategien er ikke knyttet til planprogrammet for rullering av kommuneplanen. Vi gjør strategien offentlig kjent, men gjør ingen tiltak utover dette. 6. Planoversikten per desember 2013 Planoversikten viser planene for 2014 til Overordnede planer Klima og energiplan for Frogn kommune Strandsonen nasjonale føringer i lokale planer Kommunedelplan: Nordre Frogn Kommunedelplan: Kulturminneplan for Frogn Gamle Drøbak Byutviklingsplanen Seiersten Ullerud Dyrløkke Holter Meldinger Pendlermelding Idrett, nærmiljø og friluftsliv Andre arealplaner Rv. 23 Oslofjordforbindelsen (detaljreg + KU) Fv. 152 Måna Gislerud (detaljregulering) Gang og sykkelvei Ottarsrudbakken Horgen Veiplan Vestbyveien Gang og sykkelvei Glennekrysset Nesodden grense Fv. 156 Bråtan Tusse temaplan temaplan tema og arealplan områderegulering områderegulering melding kommunestyremelding 9

10 Detaljregulering av nedgravd renovasjon i Gamle Drøbak? Farled Oslo Havn Detaljregulering av Helsebygg Løktabakken Belsjø terrasse 19 og 21 Skuterud gård detaljreg. Lindtruppbakken 7 Storgata 18 Kolstad områderegulering Vårstigen 27 Blylaget/Slora detaljregulering Glenne Nedre detaljregulering Svenneløkka, områderegulering Hallangsvingen Niels Carslensgate 43 Haneborgenga Osloveien 37 Ullerud terrasse / Trekanttomta prosjekt nr. 5 i meldinga Gulliksbakken 13 Husvikodden Skogfaret Blylaget Grande Skogveien Vestbyveien 103 og 105 Haslum/Solbukta Lågøya (områdeplan + KU) Aspond Ekeberg 1 og 2 detaljregulering offentlige bygg offentlige bygg offentlige bygg næring næring/ næring/ fritids fritids fritids 7. Framdriftsplan for planstrategien Vi legger Planstrategien fram for utvalg for Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker i begynnelsen av februar for å få et vedtak om å gjøre strategien kjent. Deretter gjør vi forslaget kjent via kommunens nettsider og legger det til gjennomsyn på kommunens servicekontor, der det blir liggende i 30 dager. Planstrategien er ikke knyttet til planprogrammet for rullering av kommuneplanen og skal derfor ikke sendes på høring og legges til offentlig ettersyn. Vi gjør derfor ingen tiltak for medvirkning utover dette. Vi legger Planstrategien fram for kommunestyret med tanke på endelig vedtak i løpet av mars april