STUDIEPLAN. Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser

Transkript

1 STUDIEPLAN Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser Etterutdanning for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Bærum DPS Bærum kommune Psykiatrisk avdeling Blakstad

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MÅLSETNINGER MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ KOMPETANSE UTDANNINGENS INNHOLD, OPPBYGNING OG ORG OBLIGATORISKE KRAV VURDERINGSFORMER LITTERATUR

3 1 Innledning Utdanningsprogrammet tar utgangspunkt i samhandlingsutfordringene knyttet til pasienter med alvorige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse sliter ofte med flere problemer av ulik karakter samtidig. Det kan dreie seg om bostedsløshet, uforutsigbar økonomi, arbeidsløshet/manglende strukturert aktivitet, manglende nettverk, fysiske plager og ikke minst alvorlige plager knyttet til den psykiske lidelsen/ruslidelsen. Mennesker med denne type problematikk trenger derfor tjenester fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten samtidig og ofte over lang tid. For å lykkes med dette kreves et utviklet tjenestenettverk på tvers av etats- og faggrenser med en felles tenkning om og forståelse av hva som er ønskelig og nødvendig i tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Utdanningens organisering og læringsprinsipper er ment å fremme dette. Grunnlagstenkningen for utdanningen baserer seg på et helhetlig, humanistisk syn på menneskelig utvikling, vekst og læring. Forståelsen av alvorlig psykisk lidelse bunner også i dette syn på eksistensialistiske perspektiver hvor det enkelte menneskes opplevelse står sentralt. Utdanningen foregår som en integrert del av vanlig praksis på deltid over ett år. Den vil bestå av 10 dagssamlinger, totalt 80 timer + cirka 1000 sider egeninitiert litteraturgjennomgang. Målgruppen for utdanningen skal i størst mulig grad representere nøkkelpersonene i behandlings- og oppfølgingsarbeidet overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. I utdanningen samles fagpersoner med ulik yrkesbakgrunn og ulikt utdanningsnivå, slik det avspeiles i arbeidshverdagen. Vi ønsker å tydeliggjøre og dra nytte av erfaringer og kompetanse på tvers. Utdanningen legger opp til fortløpende egenaktivitet, samarbeid og selvstudie. Leger og psykologer oppfordres spesielt til å søke. Deltakerne arbeider under hele utdanningen med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Erfaringer fra arbeidssituasjonen trekkes systematisk med i programmet. Dette skal bidra til styrket kompetanse innen eget fagområde og gi økt forståelse for andre faggruppers kompetanse. For å sikre kvalitet og innhold og gi muligheter for korrigering underveis i utdanningen, er den gjenstand for systematisk vurdering. Utdanningsprogrammet vil primært forankres i det lokale distriktspsykiatriske senter (DPS). Det legges opp til at de to undertegnede skal ha et delt prosjektlederansvar og på vegne av den programansvarlige institusjon lede det praktiske arbeidet, ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger i planleggingen og gjennomføringen av programmet. Den administrative tilknytning til spesialisthelsetjenesten er valgt både ut fra intensjonene i Samhandlingsreformen, og ut fra spesialisthelsetjenestens råd og veiledningsplikt overfor kommunene. 2 Målsetninger Deltakeren skal etter gjennomgått utdanning ha økt kompetanse innen samarbeid og samhandling i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser og dannet en plattform for kunnskapsbasert praksis i daglig virke. Deltakeren skal ha økt forståelse og utfra denne begrunne og iverksette tilnærminger og tiltak ut fra en helhetlig forståelse av psykisk lidelse. Arbeidet skal ha en etisk og juridisk forankring og beskaffenhet som sikrer menneskeverdet. 2

4 Deltakeren skal kunne bruke seg selv på en konstruktiv måte i møte med pasient/bruker og pårørende. Utdanningen skal gi økt mestring hos den enkelte medarbeider med særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning, psykisk helsearbeid i kommunene og nærmiljø. Undervisningsprogrammet sikter totalt sett på å bidra til en økning av kvalitet, mer helhetlig behandlingsforløp og bedre brukermedvirkning i tjenestetilbudet. 2.1 Økt kunnskap om alvorlige psykiske lidelser Deltakers kompetanse skal være vesentlig hevet i form av økt kunnskap om og forståelse for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet og de problemene lidelsen fører med seg. 2.2 Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling Deltaker skal ha kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og modeller som er aktuelle for denne gruppen pasienter/brukere. Deltakeren skal selvstendig bruke og videreutvikle metoder som er aktuelle i eget arbeid. 2.3 Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon Deltaker skal ha solid innsikt i dynamikken og samspillet mellom pasienter/brukere, pårørende, øvrige sosiale nettverk og fagpersoner. Dette innebærer utvikling i bruk av egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende arbeid. 2.4 Økt samarbeid og samhandlingskompetanse Programmet skal skape større forståelse de ulike yrkesgrupper og tjenesteinstanser imellom. Dette fremmer samarbeid og samhandlingskompetanse både faglig og organisatorisk i de ulike ledd i behandlingskjede/-nettverk. En vesentlig fellesholdning er anerkjennelsen av at pasient/bruker og pårørende er de sentrale aktører i alt samarbeid. 2.5 Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet Deltaker skal ha forståelse for betydningen av eget engasjement og medinnlevelse og de muligheter og begrensninger dette representerer for den enkelte i forhold til trivsel, faglig fornyelse og forebygging av utbrenning i arbeidet. 2.6 Økt evne til ivaretakelse av en kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Hvorfor gjør vi det vi gjør i arbeidet vårt? Begrunnelsene er mange: Vi gjør det vi pleier å gjøre, vi gjør det vi lærte på kurs, vi gjør det vi av erfaring vet virker. Kunnskapskildene varierer, og kan for eksempel være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kursing osv. Kildene har styrker og svakheter, og det er viktig å være bevisst på disse styrkene og svakhetene. Kunnskapsbasert praksismetode kan hjelpe oss med å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder vi baserer våre handlinger på ( Vi ønsker å fokusere på hvordan man kan få til dette i praksis. Alle de ovenstående målområder skal medføre at deltaker anvender forståelsen og kunnskapen i sin yrkesfunksjon og evaluerer og forbedrer sin kliniske praksis. 3

5 3 Målgruppe Målgrupper for programmet er ansatte i Bærum kommune, Bærum DPS og Blakstad Sykehus og annen relevant tjeneste som har behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsoppgaver overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. 4 Opptakskrav Det kreves minimum 3-årig universitet eller høgskoleutdanning, noe yrkeserfaring og minimum 50% yrkesaktivitet innenfor relevant arbeidsområdet under hele utdanningen. Formell utdanning kan kompenseres med realkompetanse innenfor fagfeltet med min. 5 år. 5 Utdanningens varighet, omfang og nivå Etterutdanning i samhandling og kunnskapsbasert praksis omkring pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser gjennomføres på deltid over to semestre. 6 Kompetanse Utdanningsprogrammet gir økt kompetanse innenfor fagfeltet samhandling om alvorlige psykiske lidelser, rusavhengighet og kunnskapsbasert praksis. Denne kunnskapen vil anvendes både i forhold til den enkeltes fagkunnskaper fra før og i nåværende praksis. Gjennom denne type læring, som baserer seg på å implementere kunnskap og erfaring gjennom kunnskapsbasert praksis metode, får den enkelte en egenutvikling som blir en internalisert kompetanse. 7 Utdanningens innhold, oppbygning og organisering 7.1 Innhold Hovedemne er samhandling og kunnskapsbasert praksis i behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Studiet består av 10 temaområder som bygger på hverandre. Mål Samlingene gir en grunnleggende innføring i de ulike aspekter ved beskrivelse, behandling, rehabilitering, oppfølging, omsorg, pasienters/brukeres egenopplevelse og samarbeid med pasient/bruker og pårørende. Gi en grundig forståelse av prinsipper og personlige utfordringer som gjelder i allianseskapende arbeid med ulike terapeutiske mål. Området belyses gjennom presentasjon av synspunkter og metoder fra anerkjente terapeutiske modeller. Etablere bredere forståelse av viktige intervensjonsformer innen psykisk helsearbeid, underbygge det strategiske perspektiv i valget av intervensjonsformer og øke handlingskompetansen innen eget fagområde. Eksempler på aktuelle og gode samarbeidsmetoder og -modeller belyses ut fra fagfolks og brukeres perspektiv og erfaringer. Det gis eksempler på metoder for kartlegging, 4

6 dokumentasjon, praksisevaluering og utviklingsarbeid innen psykisk helsearbeid, forskning og utvikling. Temaer: Etikk og verdimessige perspektiver Forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, med integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver Kunnskapsbasert praksis i en travel hverdag. Forebygging og teoriske perspektiver, hva, hvordan og hvorfor en praktisk tilnærming Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdelaktighet. Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet. Ulike arbeidsmetoder Motiverende intervju Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd Psykisk helsearbeid i kommunene integrering i det øvrige tjenestetilbudet og konsekvenser for helhetlig behandling. Utvikling av nærmiljøtiltak Arbeid og psykisk helse/rus problematikk supported imployment 7.2 Oppbygging og organisering Utdanningen tilstreber å være en integrert helhet hvor teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med pasienter/brukere bearbeides i ulike fora og hvor ulike arbeidsformer tas i bruk. Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Styringsgruppe og koordinator ved utdanningsstedet er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet. Utdanningen er bygget opp rundt følgende arbeidsformer, hvorav de fire første regnes som tilrettelagte undervisningskomponenter. Fellesundervisning Det vil i løpet av utdanningens varighet avholdes cirka 40 timers fellesundervisning. Vanligvis vil 1/2 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisning i teoretisk og empirisk basert kunnskap skjer i hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike temaer gjennomgås systematisk. Timelærerne vil være fagfolk med særlig teoretisk og praktisk kompetanse innen sitt område. Gruppestudie refleksjon og diskusjon over praksis Gruppene består av opptil 8 personer og er tverrfaglige/tverretatlige for å avspeile arbeidsfeltet og øke forståelsen for faggruppenes ulike arbeidsområder og -tilnærminger. Det legges opp til cirka 40 timers arbeid i gruppene med en halv dag i måneden i løpet av utdanningens varighet. Gruppearbeidet tar utgangspunkt i ferdig formulerte problemstillinger knyttet til fellsundervisningen og organiseres selvstendig med rotasjon av ansvar blant deltakerne. Skriftlig gruppeoppgaver Studiet baseres på fortløpende mappeevaluering (refleksjonsnotat) med skriftlige bidrag fra alle gruppestudiene (10 oppgaver). Oppgavene er ment å gi en fordypning i faglige problemstillinger. Den skal gi mulighet til kritisk tenkning og utfordre deltakerne på å 5

7 formulere seg i en flerfaglig sammenheng, der ett tema skal tas tilbake til eget arbeidssted for presentasjon. Det blir gitt tilbakemelding på oppgavene av en ekstern fagperson. Selvstudier En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med forberedelse av fremlegg i gruppe, noe lesing av teori, samt arbeid med skriftlige gruppeoppgaver. Avhengig av egen utdanningsbakgrunn, fagrolle og funksjon, vil behovet for kunnskapstilegnelsen være forskjellig. Denne utdanningen er først og fremst beregnet på de som ønsker å gjøre en egeninnsats for å arbeide med integrering av teori og nye perspektiver i praksis. Det betyr å utvide eget ferdighetsnivå og klargjøre egne ansvars- og arbeidsområder. Selvstudier/ egeninnsats vil således ikke bare bety å lese litteratur, men i like stor grad innebære å implementere kunnskap i egen yrkesrolle i møte med pasient/bruker og pårørende og i det faglige miljø en arbeider. Praksis Ferdighetstrening Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser. 8 Obligatoriske krav Følgende obligatoriske krav må være oppfylt før den enkelte kandidat kan få kursbevis: 1. Deltakerne skal ha deltatt aktivt på de to obligatoriske undervisningskomponentene. Fraværsgrensen er 20 % innen hver komponent 2. Deltakerne skal ha lagt frem / hatt ansvar minimum en gang i gruppestudiet 3. Deltakerne skal ha deltatt i de skriftlige gruppeoppgavene 4. Yrkesaktivitet, minimum 50 % stilling i relevant praksis under hele utdanningen 9 Vurderingsformer Fortløpende mappeevaluering. Vurderes som bestått eller ikke bestått med kommentarer. Ved ikke bestått må oppgavebesvarelsen revideres og leveres inn for ny vurdering. Ved 3. gangs vurdering til ikke bestått mister deltakeren retten til kursbevis. 10 Litteratur Pensum vil være på cirka 1000 sider, og det legges opp til anerkjent og oppdatert litteratur som er tuftet på kunnskapsbasert praksis innen alle delområder. 6