Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde

Transkript

1 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Psykisk helse og rus Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Jan Otterdal (gruppeleder) Anne-Hilde Rese(sekretær) Vestre Viken HF Vestre Viken HF Gjermund Solli Vestre Viken HF Wenche Steenstrup Brukerrepresentant Vestre Viken HF Lise Gundersen Arbeidstakerrepresentant Spekterområdet. Fagforbudet Torunn Wold Evensen Arbeidstakerrepresentant KS - området. Fagforebundet Ann Sissel Olson Hove Teamleder psykisk team Helseløft for Kongsbergområdet, Unn Klausen Dinga Leder av virksomheten folkehelse og forebyggende arbeid. Samhandlingsreformen i Drammensregionen Meera Prakash Grepp Ass. kommuneoverlege Samhandlingsreformen i Bærum Bente Stein Mathisen Samhandlingsreformen i Bråsetprosjektet Monica Drangevåg Vara Bente S. Mathisen Rus og psykiatri, Asker Jørund Brekke Lokalmedisinsk senter i Hallingdal Ann Kristin Lindeman Samhandlingsleder Vikersund Kurbad senter for rehabilitering og mestring Toril Krogsund Leder Landsforeningen pårørende (LPP)Buskerud

2 Rehabilitering innen psykisk helse og rus skal i det neste tiåret preges av at vi oppnår: Arbeidsgruppens arbeid Arbeidsgruppen ble oppnevnt ultimo april 2012, med frist for arbeidet primo juni Arbeidsgruppen har avholdt 4 møter av 4 timer i perioden Det har vært noe varierende deltagelse i møtene se siste vedlegg. Arbeidsgruppen opplever det meget positivt å ha med aktive bruker- og pårørende representanter, men har savnet at det ikke har vært oppnevnt representanter fra fastlegene og NAV. Arbeidsgruppens arbeid omfatter ikke RUS / ARA-feltet og dobbeltdiagnoser RUS / somatikk, men er blitt forespeilet at dette følges opp seinere i 2012 via en arbeidsgruppe Rus / avhengighet. Drammen

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Prioritering Målsetting Metode / tiltak Spesialisthelsetjenesten v/ dps har særlig ansvar for Kommunen har særlig ansvar for Fastleger Nav på banen! Brukermedvirkning Familie og pårørende arbeid Individuell plan (ip) Ikt må løses! Kompetanse Kompetansedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene Kommentar om avgrensninger Vedlegg

4 1. Innledning Mandat Arbeidsgruppen skal avgi en delrapport til prosjektgruppen, som skal lage en områdeplan for rehabilitering for Vestre Viken helseområde. Overordnet prosjektmål: Optimalisere samhandling og funksjonsfordeling i og mellom private aktører, kommune- og spesialisthelsetjenesten innenfor gitte ressursrammer. Prosjektarbeidet skal resultere i en forpliktende plan for helseområdet, som er forankret i kommunene og i Vestre Viken HF Planen skal inneholde vurderinger og anbefalinger i forhold til fremtidig funksjonsfordeling i og mellom kommunene, private aktører og spesialisthelsetjenesten. Områdeplan har et ti - års perspektiv fram til 2022 for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling, samhandling og kompetanseutvikling i og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten i området. Områdeplanen avgrenses til å gjelde rehabilitering for voksne. Bakgrunn: Habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter til deltagelse i samfunnet på egne premisser. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen og den nasjonale helse- og omsorgsplanen ( ) behov for økt fokus på rehabiliteringsfeltet Formålet med Forskrift om habilitering og rehabilitering som ble iverksatt er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, opplevelse av likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient / bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere / etater innen et forvaltningsnivå, og mellom forvaltningsnivåene. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes: 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv 2. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig 4. i en meningsfylt sammenheng for pasient / bruker Definisjon av habilitering og rehabilitering: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 4

5 2. Prioritering Arbeidsgruppe psykisk helse og rus har prioritert følgende målgruppe: Mennesker med alvorlig psykisk lidelse, med og uten rusmisbruk, som har en kronisk funksjonssvikt medførende behov for sammensatte tiltak. Rehabiliteringens mål: Personen fungerer best mulig, til tross for de begrensninger sykdommen fører med seg. Problembeskrivelse Mennesker med alvorlig psykisk lidelse, med eller uten ruslidelse, sliter i en rehabiliteringsfase oftest med flere problemer av ulik karakter. I tillegg til alvorlige plager knyttet til den psykiske lidelsen / ruslidelsen, kan det dreie seg om redusert boevne, bostedsløshet, uforutsigbar økonomi, arbeidsløshet / manglende strukturert aktivitet, manglende / ustabilt nettverk og fysiske plager. Denne problematikken fordrer derfor i perioder tiltak fra både kommune og spesialisthelsetjeneste samtidig, hver for seg, og ofte over lang tid. Sammensatte problemer av denne karakter fordrer et samkjørt og fleksibelt tjenesteapparat som kan tilby brukeren en trygg og stabil forankring, med et langsiktig perspektiv. Dette er en utfordring i dagens spesialiserte, og derav ofte fragmenterte tjenesteapparat. Mange brukere og pårørende opplever at de ikke passer inn noe sted, at de stadig faller mellom stoler, at ansvar skyves frem og tilbake i tjenesteapparatet. Nærmere om målgruppen Personer som har: - alvorlig psykisk lidelse, med og uten rusproblematikk - av denne grunn relativt stor funksjonssvikt - behov for sammensatte tiltak fra kommune, NAV og spesialisthelsetjeneste Målgruppen kan ofte kjennetegnes ved: - langvarige og ustabile sykdomsforløp - flere tidligere brudd i behandlingsrelasjoner - gjentatte og krisepregede innleggelser - store begrensninger i sosial fungering og manglende sosial støtte - ustabil bo situasjon og reduserte ADL funksjoner - ofte uten arbeid og dårlig økonomi (fattigdomsproblematikk) - risiko for omfattende negative konsekvenser ved tilbakefall - behov for koordinerte sosial- og helsetjenester, for å kunne nyttiggjøre seg etablerte tiltak - periodevis anvendelse av tvang / tvangstiltak fra spesialisthelsetjenesten 5

6 3. Målsetting At mennesker med langvarig, alvorlig psykisk lidelse, med og uten rusmisbruk, kan få et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud i det ordinære tjenesteapparatet i kommune og spesialisthelsetjeneste. Effektmål kan være om brukeren: - har tilgang på etablerte tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste - kan nyttiggjøre seg etablerte tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste - forblir i behandlingskontakt - har tilstrekkelig trygge, tilpassede og stabile boforhold - har forpliktende Individuell plan - har redusert omfang av akuttinnleggelser i sykehus, evt. i perioder erstattet av godt planlagte / avgrensete innleggelser i DPS døgn eller kommunale krisesenger - er i individuelt tilpasset arbeid eller aktivitet - har bedret sosial støtte - er bedre integrert i sitt nærmiljø 4. Metode / tiltak Rehabilitering innen psykisk helse og rus skal i det neste tiåret preges av at vi oppnår: fra å skyve mellom oss -> koordinering -> samhandling fra å falle mellom stoler -> en lang benk - lav terskel for å ta kontakt - oppsøkende (ambulerende) og arealuavhengig tilnærming oppfølging kan skje der brukeren er - kontinuitet / langsiktighet som bærende prinsipp - kartlegging, vurdering av brukers totale situasjon - forløpstenkning - forpliktende samarbeid rundt bruker, og å etablere gode samhandlingsarenaer rundt den enkelte bruker og på systemnivå - Individuell plan individuelt tilpasset forankring i det ordinære tjenesteapparatet - fokus på bo-situasjon, levekår og arbeid - fokus på nettverk / venner / familie - spesifikk psykiatrisk behandling / rusbehandling etter individuelle behov - tilby erfarings- og kunnskapsbasert behandling til målgruppen i samsvar med nasjonale og internasjonale anbefalinger jf f eks Retningslinjer for ROP lidelser (2012) og Retningslinjer for psykoselidelser (kommer ultimo 2012) - samarbeide og samhandle med kommunen, NAV og andre involverte aktører på en måte som gir best mulig samlet tjenesteyting til målgruppen 6

7 - ha fokus på å begrense reinnleggelser i psykiatriske sykehus, og at oppholdene der blir færrest og kortest mulig - ha fokus på å styrke brukermedvirkningen og pårørende arbeid, og ha fokus på barna som pårørende 5. Spesialisthelsetjenesten v/ DPS har særlig ansvar for - spesialisert utredning og diagnostisering jf DPS veilederen - volds- og suicidalitetsrisiko vurderinger - at DPS arbeider nært kommunen, med fokus på tilgjengelighet - relevant informasjon / edukasjon til pasient og pårørende - fokus på kompetanseoverføring og faglig bistand til samarbeidspartnere, inkl. faste veiledningsavtaler - kontinuerlig å vurdere og å følge opp forskriftsmessig pasienter i behandling under Lov om Tvungent Psykisk Helsevern (TPH) - å fokusere på å begrense bruken av TPH til et absolutt minimum - medisinvurdering og -igangsetting, inkl. fokus på tilgjengelighet / samarbeide / veiledning av fastlegene - påvirke bruken av avtalespesialister, også i forhold til vår målgruppe - på systemnivå å forhindre at egne krav til produksjon / aktivitet, går på bekostning av faglig begrunnet tid til ambulering - tilstrekkelig tilgang til døgnbehandling 6. Kommunen har særlig ansvar for - koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering som skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. - kommunale helse - og omsorgstjenester som gjør; o utredning, diagnostisering og behandling herunder fastlege ordningen o sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering o interkommunale løsninger der tjenester ikke kan dekkes i egen kommune o at helse - og omsorgstjenestene er faglig forsvarlige, herunder sikre tilstrekkelig fagkompetanse - forebyggende helsetjenester, og f.eks kurs i depresjons- og belastningsmestring skal tilbys i alle kommuner, evt. interkommunalt - at de letteste lidelsene behandles i kommunene - å opprette og skaffe tilstrekkelig og egnede boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet - at bemanning i boliger skal tilføres tilstrekkelig kompetanse, herunder rekruttering og å beholde kompetent personale over tid som har fokus på kontinuitet i oppfølgingen - å ha fokus på brukers bo-situasjon, levekår, arbeid, aktivitet og nettverk, og tilrettelegge for meningsfylte aktivitetstilbud - både fysisk aktivitet og alternative arbeidsplasser 7

8 - evt. bruk av andre tjenesteytere / private institusjoner i samråd med spesialisthelsetjenesten 7. Fastleger Fastlegeordningen er en del av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Fastlegene er ansvarlig for å tilby sine pasienter helsetjenester på alle allmennmedisinske områder, inkludert psykisk helse og rus. Flere må involvere seg i arbeidet med psykisk helse og rus generelt, og i området rehabilitering spesielt. Det må utvikles arenaer for samarbeid mellom psykisk helse i både kommune og DPS / HFene og fastlegene på system nivå, og samarbeid mellom psykisk helse/rustjenestene i kommunen, fastlege, DPS/HFene og brukeren. Det er kommunens ansvar å tilrettelegge og inngå avtaler med fastlegene vedrørende samarbeid med fastlegene innad i kommunen. Spesialisthelsetjenesten er forpliktet til å veilede fastlegene både i individuelle pasient spørsmål og for å styrke psykisk helse kompetanse, være tilgjengelig for konferering samt tilrettelegge for kommunikasjon direkte med fastlegene. 8. NAV på banen! NAV må delta og ansvarliggjøres i samhandling rundt den enkelte bruker, her også med særlig fokus på supported employment. Har pasient / bruker behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og omsorgstjeneste, og evt. helseforetaket, samarbeide med disse. - NAV skal være representert i Koordinerende enhet. - NAV skal forplikte seg ift. til IP / koordinator, på linje med andre aktører. 9. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er avgjørende i all psykiatrisk behandling, og overfor denne brukergruppen skal det også skje via Individuell plan. Brukermedvirkning skal også skje på systemnivå, da via brukerorganisasjonene. Se vedlegg 1. 8

9 10. Familie og pårørende arbeid Familie- og pårørende arbeid skal skje individuelt og i grupper. Pårørende bør i størst mulig grad være part i brukers IP, noe som bl.a. forhindrer at taushetsplikt blir til hinder for nødvendig informasjon til pårørende. Spesialisthelsetjenesten skal på systemnivå ha fokus på familiearbeid, og det bør kontinuerlig tilbys psykoedukative kurs og grupper. Det skal være særskilte tilbud til barn som pårørende. På systemnivå skal det være rutiner som sikrer at barn som pårørende fanges opp og gis et oppfølgingstilbud. I perioder / overgangsfaser der bruker ikke har egen bolig, og spesielt i fasen for samtidig overføring av mer oppfølging / ansvar til kommunene / hjemmet, må særlig oppmerksomhet rettes mot faren for mer- og overbelastning av de pårørende. En må et særlig fokus på behovet for tjenester (inkl. praktisk bistand) og støtte til de pårørende. 11. Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) er bukers egen plan, og eies av bruker. Det er et administrativt / koordinerende verktøy, i motsetning til en behandlingsplan. Flere kommuner viser til god erfaring med bruk av SamPro, dvs. elektronisk IP. Det må jobbes videre med bruk av elektroniske verktøy, dvs. at de ulike aktørene faktisk bruker disse. Der hvor bruker ikke ønsker IP bør samarbeidspartnerne bestrebe en samhandlings- /samarbeidsplan 12. IKT må løses! Godt utviklede IKT løsninger som kan fungere underveis i behandlingssamarbeidet er svært viktig funksjonelle og sikre IKT løsninger må på plass mellom fastlege / kommune og HF 13. Kompetanse Kompetansekravet innen fagområdet må preges av - flerfaglighet - kontinuitet - samhandlingskompetanse - rus og psykiatri kompetanse - brukermedvirkning og familie-/nettverksarbeidskompetanse - endringskompetanse Det må arbeides for at poliklinisk rehabilitering innen psykisk helse og rus, gir tellende praksis / grunnkompetanse i legenes og psykologenes spesialistutdanninger. Det må arbeides målrettet for å rekruttere og beholde spesialistkompetanse i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 9

10 14. Kompetansedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene Hallingdalsprosjektets definisjon av kompetansedeling: Psykisk helsefeltet er stort og sammensatt, og det er mange personer og grupper som har viktig kompetanse og erfaring. For eksempel kan ikke alle små kommuner ha like mye kunnskap i forhold til alle arbeidsområder eller enkeltsaker, og kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste må utfylle hverandre. Kommunehelsetjenesten vil ha viktig lokalkunnskap og erfaring, mens spesialisthelsetjenesten på den annen side har kunnskap og tjenester som ikke kan tilbys av kommunen. Brukere og pårørende har kunnskapene om hvordan tjenestetilbudet oppleves, hva som nytter og hva som ikke nytter. En avgjørende faktor for å lykkes i samhandling og samarbeid er kompetansedeling. Spesialisthelsetjeneste, helsetjeneste og psykisk helsetjeneste i kommunene, brukere og pårørende og deres organisasjoner er alle viktige bidragsytere i utviklingen av et godt tjenestetilbud. Kompetansedeling innebærer utveksling av kunnskap og erfaring mellom de ulike bidragsyterne, og dette kan gjøres på ulike måter og innenfor ulike rammer. For eksempel: Faste samarbeidsfora, kurs og fagsamlinger. Begrepet kompetansedeling innebærer at alles bidrag er like viktige og nødvendige. For å lykkes må det legges til rette for gode måter å være sammen på: Åpne samtaler der deling av kompetanse og erfaring er gjensidig og preget av ydmykhet i forhold hverandre. Kompetansedeling i denne formen er derfor også personlig og medmenneskelig, og den kan bidra til at vi gjør hverandre gode. Det er avgjørende med kompetansedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Vi foreslår derfor at det er obligatorisk med: - tilbud om generell og individuell veiledning til kommunens personale i bolig og ambulant - å åpne for ad hoc veiledning etter behov i forhold til enkeltpasienter - å vektlegge at man er i rygg og tilgjengelige og har skulder ved skulder praksis - å ha gjensidige hospiteringsordninger - å tilby undervisning / veiledning på fastlegekontorene - å skape en felles forståelse : Dette ved å lage en felles kontinuerlig kompetanseutviklingsplan for ansatte i DPS, kommune, NAV, fastleger/kommuneleger og sykehus. Kompetanseutvikling med fokus på målgruppen, bedringsprosesser, brukermedvirkning, samhandling og arbeidsformer for øvrig, dvs. felles Utdanningsprogram i Samhandling og IP (individuell plan) jfr. Samhandlingsprosjektet i DPS Bærum. Se vedlegg 2 og Kommentar om avgrensninger Obs følgende avgrensninger i denne rapporten er gjort og bør vurderes i egne prosjekt - «Lettere psykiske lidelsene og rusavhengige hvordan kan f eks rehabiliteringsinstitusjonene bidra?. - Ren rusproblematikk / TSB, der det nedsettes egen arbeidsgruppe VVHF fra høsten - Rusmisbrukere og somatiske tilbud 10

11 Vedlegg 1. Innspill fra brukerrepresentant 2. Etterutdanningstilbud for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Bærum DPS 3. Studieplan for etterutdanningstilbudet 4. Arbeidsgruppens deltageroversikt 11

12 Vedlegg 1: Innspill fra Brukerrepresentant. Fra et brukerperspektiv er det viktig at en ikke blir sendt hjem etter en innleggelse uten en plan for hva som videre skal skje. Det er ønskelig at en fra dag én sammen med pasienten prøver å stake ut en vei, (begynner rehabiliteringen) som peker utover institusjonstilværelsen og tilbake til en tilværelse som oppleves som et godt liv. Etter institusjonsoppholdet må det være et mottagerapparat som hjelper pas. tilbake til dette gode livet..dette krever i mange tilfeller at en bruker hjelpemiddelet IP. IP er pasientens plan der målsetninger og midlene for å nå disse meisles ut. Dette krever samarbeid mellom helsepersonell og pasient slik at eierforholdet blir klart. Dette med IP synes ofte å svikte. Vi har hørt at i enkelte kommuner må pasienten søke om IP. Vi vil understreke lovens formuleringer om pasientens rett til en slik plan. (trenger kommunene øvelse i IP arbeid) Samhandling må innebære at tjenesteyterne handler sammen til pasientens beste. Trygghet er en viktig faktor i bedringsprosessen. Når kommunen nå skal ha et større ansvar, kreves det mer kompetanse. Spesialisthelsetjenesten må derfor bidra med mer kompetanseoverføring. De aller fleste ønsker å få behandling der de lever og bor. Men når innsyn og kompetanse mangler, skaper det en usikkerhet hos pasienten. Bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er essensielt for å skape gode rehabiliteringsbetingelser. Kommunene trenger veiledning fra spesialisthelsetjeneste, samtidig som denne trenger å bedre innsyn i kommunenes rammebetingelser og de erfaringer som gjøres i kommunene. Denne gjensidige kompetanseoverføringen vil være med å forhindre at pasienten faller mellom to stoler må bort. Vi må ha et system som sørger for at det fungerer mer som en benk som rekker fra spesialisthelsetjenesten og helt ut i kommunene, en benk der det ikke går an å falle mellom. Ambulerende team viser seg kan være med å sikre kompetanseoverføring og være svært viktig for å sikre kontinuiteten. Det bør også legges vekt på å bygge nettverk rundt pasienten. Her vil frivillige organisasjoner ofte være viktige medspillere. Mental helse/rio og lignende vil besitte viktig erfaringskompetanse og har vært med å utfordre pasienten til å sette mål og mobilisere krefter til nå disse. De mellommennskelige relasjonene som organisasjonen kan tilby, vil for mange være av avgjørende betydning i helbredelsesprosessen. Vi kjenner til flere tilfeller der folk har vært innlagt ofte, men som når det er opprettet et nettverk som gir trygghet, har ført til færre innleggelser. Diss trygghetsskapende tiltakene kan for eksempel være et sted du kan ringe når du måtte trenge det (også på natta). Det må også tilstrebes at ikke pasienten må forholde seg til stadig skiftende tjenesteytere. Stabile og oversiktlige relasjoner er viktig. Det må legges vekt på livskvalitet og meningsfylte målsettinger. Ovenstående momenter gjelder både psykiatrien og rusfeltet. Når det gjelder rusfeltet er det særdeles viktig at en sammen med pasienten finner frem til målsetninger som kan lede ut av rustilværelsen. Ofte må det gjøres mange forsøk før man finner de endelige målene. Så til slutt et hjertesukk: Pasienter som ruser seg må også kunne få tilbud. 12

13 Vedlegg 2: STUDIEPLAN Etterutdanningstilbud for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser I forbindelse med gjennomføring av Samhandlingsreformen har spesialisthelsetjenesten og kommunen i samarbeid utviklet et praksisrettet tverrfaglig etterutdanningstilbud. Bærum DPS vil i samarbeid med Bærum kommune og Psykiatrisk avdeling Blakstad, tilby nytt etterutdanningsprogram for ansatte i Bærum og kommuneovergripende tjenester i Asker og Bærum. Utdanningen er på deltid over ett år og første oppstart vil være 29. februar Programmet har til hensikt å bygge opp den enkeltes kompetanse i nær sammenheng med den kliniske virksomhet enten man er lege, psykolog, sykepleier eller miljøarbeider. Man vil fokusere på å bedre samarbeidsrelasjonene på tvers av fag- og forvaltningsnivåer. Utdanningsprogrammet vil fokusere på en helhetlig forståelse av behandlingsforløp. Det vil bestå av dagssamlinger én gang i måneden. Den ene halvdelen vil bli benyttet til fellessamlinger mens den andre vil bli benyttet til gruppearbeid. Programmet vil rette et spesielt fokus mot følgende emner: 13

14 Etikk og verdimessige perspektiver Forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, med integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver Kunnskapsbasert praksis i en travel hverdag. Forebygging og teoriske perspektiver, hva, hvordan og hvorfor en praktisk tilnærming Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdelaktighet. Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet. Ulike arbeidsmetoder Motiverende intervju Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd Psykisk helsearbeid i kommunene integrering i det øvrige tjenestetilbudet og konsekvenser for helhetlig behandling. Utvikling av nærmiljøtiltak Arbeid og psykisk helse/rus problematikk supported imployment Målgruppen er ansatte i kommunal helse- og sosialtjeneste og ansatte innen spesialisthelsetjenesten som driver oppsøkende virksomhet, behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsarbeid ovenfor personer med rus og/eller psykiske lidelser. Det kreves minimum 50% yrkesaktivitet innenfor arbeidsområdet under hele utdanningen. Utdanningen er bindende og har en fraværsgrense på 20% som det vanligvis ikke gis dispensasjon fra. Gjennom denne etterutdanningen ønsker vi å bidra til å svare for de tre utfordringene knyttet til samhandlingsreformen. Det vil si; 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Tiltakene som vurderes utgjør en helhet, og det er primært denne helheten som skal gi en framtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer på pasientenes behov for koordinerte tjenester, og som svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. St.Mld. 47, Utdanningsprogrammet skal bestå av deltakere fordelt på grupper på inntil 8 personer som er tverrfaglig og tverretatlig sammensatt. Utdanningen gjennomføres på deltid over ett år som en integrert del av vanlig praksis. Omfanget er estimert til 80 timer fordelt som 40 timer felles undervisning og 40 timer diskusjon/oppgaveløsing i gruppe, samt innlevering av refleksjonsnotater. Dette fordeles på én dag per måned til undervisning, gruppediskusjon/litteraturstudium (10 samlinger). Deltakere bør dessuten legge til rette for egeninitiert litteraturrefleksjon 1-2 timer i uken. Pensum er berammet til cirka sider. Bestått og godkjent utdanning iht kravspesifikasjon i Studieplan fører frem til utstedt kursbevis. Søknadsskjema for oppmelding til utdanningen vil bli sent ut i slutten av januar. Søknadsfrist er 10. februar og tilbakemeldinger om opptak vil bli gitt omkring 15.februar. 14

15 Mer informasjon om utdanningen kan fås ved å ta kontakt med koordinator for programmet Anne- Grethe Skjerve eller Bror Just Andersen. Med hilsen Bror Just Andersen Spesialrådgiver for kvalitet Bærum DPS, Vestre Viken HF Anne-Grethe Skjerve Spesialsykepleier/Prosjektleder Bærum DPS, Vestre Viken HF Tlf Tlf e-post: e-post: 15

16 Vedlegg 3: STUDIEPLAN Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser Etterutdanning for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Bærum DPS Bærum kommune Psykiatrisk avdeling Blakstad 16

17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MÅLSETNINGER MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ KOMPETANSE UTDANNINGENS INNHOLD, OPPBYGNING OG ORG OBLIGATORISKE KRAV VURDERINGSFORMER LITTERATUR

18 1 Innledning Utdanningsprogrammet tar utgangspunkt i samhandlingsutfordringene knyttet til pasienter med alvorige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse sliter ofte med flere problemer av ulik karakter samtidig. Det kan dreie seg om bostedsløshet, uforutsigbar økonomi, arbeidsløshet/manglende strukturert aktivitet, manglende nettverk, fysiske plager og ikke minst alvorlige plager knyttet til den psykiske lidelsen/ruslidelsen. Mennesker med denne type problematikk trenger derfor tjenester fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten samtidig og ofte over lang tid. For å lykkes med dette kreves et utviklet tjenestenettverk på tvers av etats- og faggrenser med en felles tenkning om og forståelse av hva som er ønskelig og nødvendig i tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Utdanningens organisering og læringsprinsipper er ment å fremme dette. Grunnlagstenkningen for utdanningen baserer seg på et helhetlig, humanistisk syn på menneskelig utvikling, vekst og læring. Forståelsen av alvorlig psykisk lidelse bunner også i dette syn på eksistensialistiske perspektiver hvor det enkelte menneskes opplevelse står sentralt. Utdanningen foregår som en integrert del av vanlig praksis på deltid over ett år. Den vil bestå av 10 dagssamlinger, totalt 80 timer + cirka 1000 sider egeninitiert litteraturgjennomgang. Målgruppen for utdanningen skal i størst mulig grad representere nøkkelpersonene i behandlings- og oppfølgingsarbeidet overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. I utdanningen samles fagpersoner med ulik yrkesbakgrunn og ulikt utdanningsnivå, slik det avspeiles i arbeidshverdagen. Vi ønsker å tydeliggjøre og dra nytte av erfaringer og kompetanse på tvers. Utdanningen legger opp til fortløpende egenaktivitet, samarbeid og selvstudie. Leger og psykologer oppfordres spesielt til å søke. Deltakerne arbeider under hele utdanningen med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Erfaringer fra arbeidssituasjonen trekkes systematisk med i programmet. Dette skal bidra til styrket kompetanse innen eget fagområde og gi økt forståelse for andre faggruppers kompetanse. For å sikre kvalitet og innhold og gi muligheter for korrigering underveis i utdanningen, er den gjenstand for systematisk vurdering. Utdanningsprogrammet vil primært forankres i det lokale distriktspsykiatriske senter (DPS). Det legges opp til at de to undertegnede skal ha et delt prosjektlederansvar og på vegne av den programansvarlige institusjon lede det praktiske arbeidet, ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger i planleggingen og gjennomføringen av programmet. Den administrative tilknytning til spesialisthelsetjenesten er valgt både ut fra intensjonene i Samhandlingsreformen, og ut fra spesialisthelsetjenestens råd og veiledningsplikt overfor kommunene. 18

19 2 Målsetninger Deltakeren skal etter gjennomgått utdanning ha økt kompetanse innen samarbeid og samhandling i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser og dannet en plattform for kunnskapsbasert praksis i daglig virke. Deltakeren skal ha økt forståelse og utfra denne begrunne og iverksette tilnærminger og tiltak ut fra en helhetlig forståelse av psykisk lidelse. Arbeidet skal ha en etisk og juridisk forankring og beskaffenhet som sikrer menneskeverdet. Deltakeren skal kunne bruke seg selv på en konstruktiv måte i møte med pasient/bruker og pårørende. Utdanningen skal gi økt mestring hos den enkelte medarbeider med særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning, psykisk helsearbeid i kommunene og nærmiljø. Undervisningsprogrammet sikter totalt sett på å bidra til en økning av kvalitet, mer helhetlig behandlingsforløp og bedre brukermedvirkning i tjenestetilbudet. 2.1 Økt kunnskap om alvorlige psykiske lidelser DELTAKERS KOMPETANSE SKAL VÆRE VESENTLIG HEVET I FORM AV ØKT KUNNSKAP OM OG FORSTÅELSE FOR PERSONER MED ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER OG/ELLER RUSAVHENGIGHET OG DE PROBLEMENE LIDELSEN FØRER MED SEG. 2.2 Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling Deltaker skal ha kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og modeller som er aktuelle for denne gruppen pasienter/brukere. Deltakeren skal selvstendig bruke og videreutvikle metoder som er aktuelle i eget arbeid. 2.3 Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon Deltaker skal ha solid innsikt i dynamikken og samspillet mellom pasienter/brukere, pårørende, øvrige sosiale nettverk og fagpersoner. Dette innebærer utvikling i bruk av egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende arbeid. 2.4 Økt samarbeid og samhandlingskompetanse PROGRAMMET SKAL SKAPE STØRRE FORSTÅELSE DE ULIKE YRKESGRUPPER OG TJENESTEINSTANSER IMELLOM. DETTE FREMMER SAMARBEID OG SAMHANDLINGSKOMPETANSE BÅDE FAGLIG OG ORGANISATORISK I DE ULIKE LEDD I BEHANDLINGSKJEDE/-NETTVERK. EN VESENTLIG FELLESHOLDNING ER ANERKJENNELSEN AV AT PASIENT/BRUKER OG PÅRØRENDE ER DE SENTRALE AKTØRER I ALT SAMARBEID. 19

20 2.5 Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet Deltaker skal ha forståelse for betydningen av eget engasjement og medinnlevelse og de muligheter og begrensninger dette representerer for den enkelte i forhold til trivsel, faglig fornyelse og forebygging av utbrenning i arbeidet. 2.6 Økt evne til ivaretakelse av en kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Hvorfor gjør vi det vi gjør i arbeidet vårt? Begrunnelsene er mange: Vi gjør det vi pleier å gjøre, vi gjør det vi lærte på kurs, vi gjør det vi av erfaring vet virker. Kunnskapskildene varierer, og kan for eksempel være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kursing osv. Kildene har styrker og svakheter, og det er viktig å være bevisst på disse styrkene og svakhetene. Kunnskapsbasert praksismetode kan hjelpe oss med å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder vi baserer våre handlinger på ( Vi ønsker å fokusere på hvordan man kan få til dette i praksis. Alle de ovenstående målområder skal medføre at deltaker anvender forståelsen og kunnskapen i sin yrkesfunksjon og evaluerer og forbedrer sin kliniske praksis. 3 Målgruppe Målgrupper for programmet er ansatte i Bærum kommune, Bærum DPS og Blakstad Sykehus og annen relevant tjeneste som har behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsoppgaver overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. 4 Opptakskrav Det kreves minimum 3-årig universitet eller høgskoleutdanning, noe yrkeserfaring og minimum 50% yrkesaktivitet innenfor relevant arbeidsområdet under hele utdanningen. Formell utdanning kan kompenseres med realkompetanse innenfor fagfeltet med min. 5 år. 5 Utdanningens varighet, omfang og nivå Etterutdanning i samhandling og kunnskapsbasert praksis omkring pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser gjennomføres på deltid over to semestre. 6 Kompetanse Utdanningsprogrammet gir økt kompetanse innenfor fagfeltet samhandling om alvorlige psykiske lidelser, rusavhengighet og kunnskapsbasert praksis. Denne kunnskapen vil anvendes både i forhold til den enkeltes fagkunnskaper fra før og i nåværende praksis. Gjennom denne type læring, som baserer seg på å implementere kunnskap og erfaring gjennom kunnskapsbasert praksis metode, får den enkelte en egenutvikling som blir en internalisert kompetanse. 20

21 7 Utdanningens innhold, oppbygning og organisering 7.1 Innhold HOVEDEMNE ER SAMHANDLING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I BEHANDLING, REHABILITERING OG OPPFØLGING AV MENNESKER MED ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER OG/ELLER RUSLIDELSER. Studiet består av 10 temaområder som bygger på hverandre. MÅL SAMLINGENE GIR EN GRUNNLEGGENDE INNFØRING I DE ULIKE ASPEKTER VED BESKRIVELSE, BEHANDLING, REHABILITERING, OPPFØLGING, OMSORG, PASIENTERS/BRUKERES EGENOPPLEVELSE OG SAMARBEID MED PASIENT/BRUKER OG PÅRØRENDE. GI EN GRUNDIG FORSTÅELSE AV PRINSIPPER OG PERSONLIGE UTFORDRINGER SOM GJELDER I ALLIANSESKAPENDE ARBEID MED ULIKE TERAPEUTISKE MÅL. OMRÅDET BELYSES GJENNOM PRESENTASJON AV SYNSPUNKTER OG METODER FRA ANERKJENTE TERAPEUTISKE MODELLER. ETABLERE BREDERE FORSTÅELSE AV VIKTIGE INTERVENSJONSFORMER INNEN PSYKISK HELSEARBEID, UNDERBYGGE DET STRATEGISKE PERSPEKTIV I VALGET AV INTERVENSJONSFORMER OG ØKE HANDLINGSKOMPETANSEN INNEN EGET FAGOMRÅDE. EKSEMPLER PÅ AKTUELLE OG GODE SAMARBEIDSMETODER OG -MODELLER BELYSES UT FRA FAGFOLKS OG BRUKERES PERSPEKTIV OG ERFARINGER. DET GIS EKSEMPLER PÅ METODER FOR KARTLEGGING, DOKUMENTASJON, PRAKSISEVALUERING OG UTVIKLINGSARBEID INNEN PSYKISK HELSEARBEID, FORSKNING OG UTVIKLING. Temaer: Etikk og verdimessige perspektiver Forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, med integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver Kunnskapsbasert praksis i en travel hverdag. Forebygging og teoriske perspektiver, hva, hvordan og hvorfor en praktisk tilnærming Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdelaktighet. Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet. Ulike arbeidsmetoder Motiverende intervju 21

22 Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd Psykisk helsearbeid i kommunene integrering i det øvrige tjenestetilbudet og konsekvenser for helhetlig behandling. Utvikling av nærmiljøtiltak Arbeid og psykisk helse/rus problematikk supported employment 7.2 Oppbygging og organisering Utdanningen tilstreber å være en integrert helhet hvor teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med pasienter/brukere bearbeides i ulike fora og hvor ulike arbeidsformer tas i bruk. Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Styringsgruppe og koordinator ved utdanningsstedet er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet. Utdanningen er bygget opp rundt følgende arbeidsformer, hvorav de fire første regnes som tilrettelagte undervisningskomponenter. Fellesundervisning Det vil i løpet av utdanningens varighet avholdes cirka 40 timers fellesundervisning. Vanligvis vil 1/2 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisning i teoretisk og empirisk basert kunnskap skjer i hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike temaer gjennomgås systematisk. Timelærerne vil være fagfolk med særlig teoretisk og praktisk kompetanse innen sitt område. Gruppestudie refleksjon og diskusjon over praksis Gruppene består av opptil 8 personer og er tverrfaglige/tverretatlige for å avspeile arbeidsfeltet og øke forståelsen for faggruppenes ulike arbeidsområder og -tilnærminger. Det legges opp til cirka 40 timers arbeid i gruppene med en halv dag i måneden i løpet av utdanningens varighet. Gruppearbeidet tar utgangspunkt i ferdig formulerte problemstillinger knyttet til fellsundervisningen og organiseres selvstendig med rotasjon av ansvar blant deltakerne. Skriftlig gruppeoppgaver Studiet baseres på fortløpende mappeevaluering (refleksjonsnotat) med skriftlige bidrag fra alle gruppestudiene (10 oppgaver). Oppgavene er ment å gi en fordypning i faglige problemstillinger. Den skal gi mulighet til kritisk tenkning og utfordre deltakerne på å formulere seg i en flerfaglig sammenheng, der ett tema skal tas tilbake til eget arbeidssted for presentasjon. Det blir gitt tilbakemelding på oppgavene av en ekstern fagperson. Selvstudier En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med forberedelse av fremlegg i gruppe, noe lesing av teori, samt arbeid med skriftlige gruppeoppgaver. 22

23 Avhengig av egen utdanningsbakgrunn, fagrolle og funksjon, vil behovet for kunnskapstilegnelsen være forskjellig. Denne utdanningen er først og fremst beregnet på de som ønsker å gjøre en egeninnsats for å arbeide med integrering av teori og nye perspektiver i praksis. Det betyr å utvide eget ferdighetsnivå og klargjøre egne ansvars- og arbeidsområder. Selvstudier/ egeninnsats vil således ikke bare bety å lese litteratur, men i like stor grad innebære å implementere kunnskap i egen yrkesrolle i møte med pasient/bruker og pårørende og i det faglige miljø en arbeider. Praksis Ferdighetstrening Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser. 8 Obligatoriske krav Følgende obligatoriske krav må være oppfylt før den enkelte kandidat kan få kursbevis: 1. Deltakerne skal ha deltatt aktivt på de to obligatoriske undervisningskomponentene. Fraværsgrensen er 20 % innen hver komponent 2. Deltakerne skal ha lagt frem / hatt ansvar minimum en gang i gruppestudiet 3. Deltakerne skal ha deltatt i de skriftlige gruppeoppgavene 4. Yrkesaktivitet, minimum 50 % stilling i relevant praksis under hele utdanningen 9 Vurderingsformer Fortløpende mappeevaluering. Vurderes som bestått eller ikke bestått med kommentarer. Ved ikke bestått må oppgavebesvarelsen revideres og leveres inn for ny vurdering. Ved 3. gangs vurdering til ikke bestått mister deltakeren retten til kursbevis. 10 Litteratur Pensum vil være på cirka 1000 sider, og det legges opp til anerkjent og oppdatert litteratur som er tuftet på kunnskapsbasert praksis innen alle delområder. 23