Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde"

Transkript

1 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Psykisk helse og rus Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Jan Otterdal (gruppeleder) Anne-Hilde Rese(sekretær) Vestre Viken HF Vestre Viken HF Gjermund Solli Vestre Viken HF Wenche Steenstrup Brukerrepresentant Vestre Viken HF Lise Gundersen Arbeidstakerrepresentant Spekterområdet. Fagforbudet Torunn Wold Evensen Arbeidstakerrepresentant KS - området. Fagforebundet Ann Sissel Olson Hove Teamleder psykisk team Helseløft for Kongsbergområdet, Unn Klausen Dinga Leder av virksomheten folkehelse og forebyggende arbeid. Samhandlingsreformen i Drammensregionen Meera Prakash Grepp Ass. kommuneoverlege Samhandlingsreformen i Bærum Bente Stein Mathisen Samhandlingsreformen i Bråsetprosjektet Monica Drangevåg Vara Bente S. Mathisen Rus og psykiatri, Asker Jørund Brekke Lokalmedisinsk senter i Hallingdal Ann Kristin Lindeman Samhandlingsleder Vikersund Kurbad senter for rehabilitering og mestring Toril Krogsund Leder Landsforeningen pårørende (LPP)Buskerud

2 Rehabilitering innen psykisk helse og rus skal i det neste tiåret preges av at vi oppnår: Arbeidsgruppens arbeid Arbeidsgruppen ble oppnevnt ultimo april 2012, med frist for arbeidet primo juni Arbeidsgruppen har avholdt 4 møter av 4 timer i perioden Det har vært noe varierende deltagelse i møtene se siste vedlegg. Arbeidsgruppen opplever det meget positivt å ha med aktive bruker- og pårørende representanter, men har savnet at det ikke har vært oppnevnt representanter fra fastlegene og NAV. Arbeidsgruppens arbeid omfatter ikke RUS / ARA-feltet og dobbeltdiagnoser RUS / somatikk, men er blitt forespeilet at dette følges opp seinere i 2012 via en arbeidsgruppe Rus / avhengighet. Drammen

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Prioritering Målsetting Metode / tiltak Spesialisthelsetjenesten v/ dps har særlig ansvar for Kommunen har særlig ansvar for Fastleger Nav på banen! Brukermedvirkning Familie og pårørende arbeid Individuell plan (ip) Ikt må løses! Kompetanse Kompetansedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene Kommentar om avgrensninger Vedlegg

4 1. Innledning Mandat Arbeidsgruppen skal avgi en delrapport til prosjektgruppen, som skal lage en områdeplan for rehabilitering for Vestre Viken helseområde. Overordnet prosjektmål: Optimalisere samhandling og funksjonsfordeling i og mellom private aktører, kommune- og spesialisthelsetjenesten innenfor gitte ressursrammer. Prosjektarbeidet skal resultere i en forpliktende plan for helseområdet, som er forankret i kommunene og i Vestre Viken HF Planen skal inneholde vurderinger og anbefalinger i forhold til fremtidig funksjonsfordeling i og mellom kommunene, private aktører og spesialisthelsetjenesten. Områdeplan har et ti - års perspektiv fram til 2022 for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling, samhandling og kompetanseutvikling i og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten i området. Områdeplanen avgrenses til å gjelde rehabilitering for voksne. Bakgrunn: Habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter til deltagelse i samfunnet på egne premisser. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen og den nasjonale helse- og omsorgsplanen ( ) behov for økt fokus på rehabiliteringsfeltet Formålet med Forskrift om habilitering og rehabilitering som ble iverksatt er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, opplevelse av likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient / bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere / etater innen et forvaltningsnivå, og mellom forvaltningsnivåene. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes: 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv 2. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig 4. i en meningsfylt sammenheng for pasient / bruker Definisjon av habilitering og rehabilitering: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 4

5 2. Prioritering Arbeidsgruppe psykisk helse og rus har prioritert følgende målgruppe: Mennesker med alvorlig psykisk lidelse, med og uten rusmisbruk, som har en kronisk funksjonssvikt medførende behov for sammensatte tiltak. Rehabiliteringens mål: Personen fungerer best mulig, til tross for de begrensninger sykdommen fører med seg. Problembeskrivelse Mennesker med alvorlig psykisk lidelse, med eller uten ruslidelse, sliter i en rehabiliteringsfase oftest med flere problemer av ulik karakter. I tillegg til alvorlige plager knyttet til den psykiske lidelsen / ruslidelsen, kan det dreie seg om redusert boevne, bostedsløshet, uforutsigbar økonomi, arbeidsløshet / manglende strukturert aktivitet, manglende / ustabilt nettverk og fysiske plager. Denne problematikken fordrer derfor i perioder tiltak fra både kommune og spesialisthelsetjeneste samtidig, hver for seg, og ofte over lang tid. Sammensatte problemer av denne karakter fordrer et samkjørt og fleksibelt tjenesteapparat som kan tilby brukeren en trygg og stabil forankring, med et langsiktig perspektiv. Dette er en utfordring i dagens spesialiserte, og derav ofte fragmenterte tjenesteapparat. Mange brukere og pårørende opplever at de ikke passer inn noe sted, at de stadig faller mellom stoler, at ansvar skyves frem og tilbake i tjenesteapparatet. Nærmere om målgruppen Personer som har: - alvorlig psykisk lidelse, med og uten rusproblematikk - av denne grunn relativt stor funksjonssvikt - behov for sammensatte tiltak fra kommune, NAV og spesialisthelsetjeneste Målgruppen kan ofte kjennetegnes ved: - langvarige og ustabile sykdomsforløp - flere tidligere brudd i behandlingsrelasjoner - gjentatte og krisepregede innleggelser - store begrensninger i sosial fungering og manglende sosial støtte - ustabil bo situasjon og reduserte ADL funksjoner - ofte uten arbeid og dårlig økonomi (fattigdomsproblematikk) - risiko for omfattende negative konsekvenser ved tilbakefall - behov for koordinerte sosial- og helsetjenester, for å kunne nyttiggjøre seg etablerte tiltak - periodevis anvendelse av tvang / tvangstiltak fra spesialisthelsetjenesten 5

6 3. Målsetting At mennesker med langvarig, alvorlig psykisk lidelse, med og uten rusmisbruk, kan få et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud i det ordinære tjenesteapparatet i kommune og spesialisthelsetjeneste. Effektmål kan være om brukeren: - har tilgang på etablerte tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste - kan nyttiggjøre seg etablerte tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste - forblir i behandlingskontakt - har tilstrekkelig trygge, tilpassede og stabile boforhold - har forpliktende Individuell plan - har redusert omfang av akuttinnleggelser i sykehus, evt. i perioder erstattet av godt planlagte / avgrensete innleggelser i DPS døgn eller kommunale krisesenger - er i individuelt tilpasset arbeid eller aktivitet - har bedret sosial støtte - er bedre integrert i sitt nærmiljø 4. Metode / tiltak Rehabilitering innen psykisk helse og rus skal i det neste tiåret preges av at vi oppnår: fra å skyve mellom oss -> koordinering -> samhandling fra å falle mellom stoler -> en lang benk - lav terskel for å ta kontakt - oppsøkende (ambulerende) og arealuavhengig tilnærming oppfølging kan skje der brukeren er - kontinuitet / langsiktighet som bærende prinsipp - kartlegging, vurdering av brukers totale situasjon - forløpstenkning - forpliktende samarbeid rundt bruker, og å etablere gode samhandlingsarenaer rundt den enkelte bruker og på systemnivå - Individuell plan individuelt tilpasset forankring i det ordinære tjenesteapparatet - fokus på bo-situasjon, levekår og arbeid - fokus på nettverk / venner / familie - spesifikk psykiatrisk behandling / rusbehandling etter individuelle behov - tilby erfarings- og kunnskapsbasert behandling til målgruppen i samsvar med nasjonale og internasjonale anbefalinger jf f eks Retningslinjer for ROP lidelser (2012) og Retningslinjer for psykoselidelser (kommer ultimo 2012) - samarbeide og samhandle med kommunen, NAV og andre involverte aktører på en måte som gir best mulig samlet tjenesteyting til målgruppen 6

7 - ha fokus på å begrense reinnleggelser i psykiatriske sykehus, og at oppholdene der blir færrest og kortest mulig - ha fokus på å styrke brukermedvirkningen og pårørende arbeid, og ha fokus på barna som pårørende 5. Spesialisthelsetjenesten v/ DPS har særlig ansvar for - spesialisert utredning og diagnostisering jf DPS veilederen - volds- og suicidalitetsrisiko vurderinger - at DPS arbeider nært kommunen, med fokus på tilgjengelighet - relevant informasjon / edukasjon til pasient og pårørende - fokus på kompetanseoverføring og faglig bistand til samarbeidspartnere, inkl. faste veiledningsavtaler - kontinuerlig å vurdere og å følge opp forskriftsmessig pasienter i behandling under Lov om Tvungent Psykisk Helsevern (TPH) - å fokusere på å begrense bruken av TPH til et absolutt minimum - medisinvurdering og -igangsetting, inkl. fokus på tilgjengelighet / samarbeide / veiledning av fastlegene - påvirke bruken av avtalespesialister, også i forhold til vår målgruppe - på systemnivå å forhindre at egne krav til produksjon / aktivitet, går på bekostning av faglig begrunnet tid til ambulering - tilstrekkelig tilgang til døgnbehandling 6. Kommunen har særlig ansvar for - koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering som skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. - kommunale helse - og omsorgstjenester som gjør; o utredning, diagnostisering og behandling herunder fastlege ordningen o sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering o interkommunale løsninger der tjenester ikke kan dekkes i egen kommune o at helse - og omsorgstjenestene er faglig forsvarlige, herunder sikre tilstrekkelig fagkompetanse - forebyggende helsetjenester, og f.eks kurs i depresjons- og belastningsmestring skal tilbys i alle kommuner, evt. interkommunalt - at de letteste lidelsene behandles i kommunene - å opprette og skaffe tilstrekkelig og egnede boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet - at bemanning i boliger skal tilføres tilstrekkelig kompetanse, herunder rekruttering og å beholde kompetent personale over tid som har fokus på kontinuitet i oppfølgingen - å ha fokus på brukers bo-situasjon, levekår, arbeid, aktivitet og nettverk, og tilrettelegge for meningsfylte aktivitetstilbud - både fysisk aktivitet og alternative arbeidsplasser 7

8 - evt. bruk av andre tjenesteytere / private institusjoner i samråd med spesialisthelsetjenesten 7. Fastleger Fastlegeordningen er en del av kommunal helse- og omsorgstjeneste. Fastlegene er ansvarlig for å tilby sine pasienter helsetjenester på alle allmennmedisinske områder, inkludert psykisk helse og rus. Flere må involvere seg i arbeidet med psykisk helse og rus generelt, og i området rehabilitering spesielt. Det må utvikles arenaer for samarbeid mellom psykisk helse i både kommune og DPS / HFene og fastlegene på system nivå, og samarbeid mellom psykisk helse/rustjenestene i kommunen, fastlege, DPS/HFene og brukeren. Det er kommunens ansvar å tilrettelegge og inngå avtaler med fastlegene vedrørende samarbeid med fastlegene innad i kommunen. Spesialisthelsetjenesten er forpliktet til å veilede fastlegene både i individuelle pasient spørsmål og for å styrke psykisk helse kompetanse, være tilgjengelig for konferering samt tilrettelegge for kommunikasjon direkte med fastlegene. 8. NAV på banen! NAV må delta og ansvarliggjøres i samhandling rundt den enkelte bruker, her også med særlig fokus på supported employment. Har pasient / bruker behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og omsorgstjeneste, og evt. helseforetaket, samarbeide med disse. - NAV skal være representert i Koordinerende enhet. - NAV skal forplikte seg ift. til IP / koordinator, på linje med andre aktører. 9. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er avgjørende i all psykiatrisk behandling, og overfor denne brukergruppen skal det også skje via Individuell plan. Brukermedvirkning skal også skje på systemnivå, da via brukerorganisasjonene. Se vedlegg 1. 8

9 10. Familie og pårørende arbeid Familie- og pårørende arbeid skal skje individuelt og i grupper. Pårørende bør i størst mulig grad være part i brukers IP, noe som bl.a. forhindrer at taushetsplikt blir til hinder for nødvendig informasjon til pårørende. Spesialisthelsetjenesten skal på systemnivå ha fokus på familiearbeid, og det bør kontinuerlig tilbys psykoedukative kurs og grupper. Det skal være særskilte tilbud til barn som pårørende. På systemnivå skal det være rutiner som sikrer at barn som pårørende fanges opp og gis et oppfølgingstilbud. I perioder / overgangsfaser der bruker ikke har egen bolig, og spesielt i fasen for samtidig overføring av mer oppfølging / ansvar til kommunene / hjemmet, må særlig oppmerksomhet rettes mot faren for mer- og overbelastning av de pårørende. En må et særlig fokus på behovet for tjenester (inkl. praktisk bistand) og støtte til de pårørende. 11. Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) er bukers egen plan, og eies av bruker. Det er et administrativt / koordinerende verktøy, i motsetning til en behandlingsplan. Flere kommuner viser til god erfaring med bruk av SamPro, dvs. elektronisk IP. Det må jobbes videre med bruk av elektroniske verktøy, dvs. at de ulike aktørene faktisk bruker disse. Der hvor bruker ikke ønsker IP bør samarbeidspartnerne bestrebe en samhandlings- /samarbeidsplan 12. IKT må løses! Godt utviklede IKT løsninger som kan fungere underveis i behandlingssamarbeidet er svært viktig funksjonelle og sikre IKT løsninger må på plass mellom fastlege / kommune og HF 13. Kompetanse Kompetansekravet innen fagområdet må preges av - flerfaglighet - kontinuitet - samhandlingskompetanse - rus og psykiatri kompetanse - brukermedvirkning og familie-/nettverksarbeidskompetanse - endringskompetanse Det må arbeides for at poliklinisk rehabilitering innen psykisk helse og rus, gir tellende praksis / grunnkompetanse i legenes og psykologenes spesialistutdanninger. Det må arbeides målrettet for å rekruttere og beholde spesialistkompetanse i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 9

10 14. Kompetansedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene Hallingdalsprosjektets definisjon av kompetansedeling: Psykisk helsefeltet er stort og sammensatt, og det er mange personer og grupper som har viktig kompetanse og erfaring. For eksempel kan ikke alle små kommuner ha like mye kunnskap i forhold til alle arbeidsområder eller enkeltsaker, og kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste må utfylle hverandre. Kommunehelsetjenesten vil ha viktig lokalkunnskap og erfaring, mens spesialisthelsetjenesten på den annen side har kunnskap og tjenester som ikke kan tilbys av kommunen. Brukere og pårørende har kunnskapene om hvordan tjenestetilbudet oppleves, hva som nytter og hva som ikke nytter. En avgjørende faktor for å lykkes i samhandling og samarbeid er kompetansedeling. Spesialisthelsetjeneste, helsetjeneste og psykisk helsetjeneste i kommunene, brukere og pårørende og deres organisasjoner er alle viktige bidragsytere i utviklingen av et godt tjenestetilbud. Kompetansedeling innebærer utveksling av kunnskap og erfaring mellom de ulike bidragsyterne, og dette kan gjøres på ulike måter og innenfor ulike rammer. For eksempel: Faste samarbeidsfora, kurs og fagsamlinger. Begrepet kompetansedeling innebærer at alles bidrag er like viktige og nødvendige. For å lykkes må det legges til rette for gode måter å være sammen på: Åpne samtaler der deling av kompetanse og erfaring er gjensidig og preget av ydmykhet i forhold hverandre. Kompetansedeling i denne formen er derfor også personlig og medmenneskelig, og den kan bidra til at vi gjør hverandre gode. Det er avgjørende med kompetansedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Vi foreslår derfor at det er obligatorisk med: - tilbud om generell og individuell veiledning til kommunens personale i bolig og ambulant - å åpne for ad hoc veiledning etter behov i forhold til enkeltpasienter - å vektlegge at man er i rygg og tilgjengelige og har skulder ved skulder praksis - å ha gjensidige hospiteringsordninger - å tilby undervisning / veiledning på fastlegekontorene - å skape en felles forståelse : Dette ved å lage en felles kontinuerlig kompetanseutviklingsplan for ansatte i DPS, kommune, NAV, fastleger/kommuneleger og sykehus. Kompetanseutvikling med fokus på målgruppen, bedringsprosesser, brukermedvirkning, samhandling og arbeidsformer for øvrig, dvs. felles Utdanningsprogram i Samhandling og IP (individuell plan) jfr. Samhandlingsprosjektet i DPS Bærum. Se vedlegg 2 og Kommentar om avgrensninger Obs følgende avgrensninger i denne rapporten er gjort og bør vurderes i egne prosjekt - «Lettere psykiske lidelsene og rusavhengige hvordan kan f eks rehabiliteringsinstitusjonene bidra?. - Ren rusproblematikk / TSB, der det nedsettes egen arbeidsgruppe VVHF fra høsten - Rusmisbrukere og somatiske tilbud 10

11 Vedlegg 1. Innspill fra brukerrepresentant 2. Etterutdanningstilbud for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Bærum DPS 3. Studieplan for etterutdanningstilbudet 4. Arbeidsgruppens deltageroversikt 11

12 Vedlegg 1: Innspill fra Brukerrepresentant. Fra et brukerperspektiv er det viktig at en ikke blir sendt hjem etter en innleggelse uten en plan for hva som videre skal skje. Det er ønskelig at en fra dag én sammen med pasienten prøver å stake ut en vei, (begynner rehabiliteringen) som peker utover institusjonstilværelsen og tilbake til en tilværelse som oppleves som et godt liv. Etter institusjonsoppholdet må det være et mottagerapparat som hjelper pas. tilbake til dette gode livet..dette krever i mange tilfeller at en bruker hjelpemiddelet IP. IP er pasientens plan der målsetninger og midlene for å nå disse meisles ut. Dette krever samarbeid mellom helsepersonell og pasient slik at eierforholdet blir klart. Dette med IP synes ofte å svikte. Vi har hørt at i enkelte kommuner må pasienten søke om IP. Vi vil understreke lovens formuleringer om pasientens rett til en slik plan. (trenger kommunene øvelse i IP arbeid) Samhandling må innebære at tjenesteyterne handler sammen til pasientens beste. Trygghet er en viktig faktor i bedringsprosessen. Når kommunen nå skal ha et større ansvar, kreves det mer kompetanse. Spesialisthelsetjenesten må derfor bidra med mer kompetanseoverføring. De aller fleste ønsker å få behandling der de lever og bor. Men når innsyn og kompetanse mangler, skaper det en usikkerhet hos pasienten. Bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er essensielt for å skape gode rehabiliteringsbetingelser. Kommunene trenger veiledning fra spesialisthelsetjeneste, samtidig som denne trenger å bedre innsyn i kommunenes rammebetingelser og de erfaringer som gjøres i kommunene. Denne gjensidige kompetanseoverføringen vil være med å forhindre at pasienten faller mellom to stoler må bort. Vi må ha et system som sørger for at det fungerer mer som en benk som rekker fra spesialisthelsetjenesten og helt ut i kommunene, en benk der det ikke går an å falle mellom. Ambulerende team viser seg kan være med å sikre kompetanseoverføring og være svært viktig for å sikre kontinuiteten. Det bør også legges vekt på å bygge nettverk rundt pasienten. Her vil frivillige organisasjoner ofte være viktige medspillere. Mental helse/rio og lignende vil besitte viktig erfaringskompetanse og har vært med å utfordre pasienten til å sette mål og mobilisere krefter til nå disse. De mellommennskelige relasjonene som organisasjonen kan tilby, vil for mange være av avgjørende betydning i helbredelsesprosessen. Vi kjenner til flere tilfeller der folk har vært innlagt ofte, men som når det er opprettet et nettverk som gir trygghet, har ført til færre innleggelser. Diss trygghetsskapende tiltakene kan for eksempel være et sted du kan ringe når du måtte trenge det (også på natta). Det må også tilstrebes at ikke pasienten må forholde seg til stadig skiftende tjenesteytere. Stabile og oversiktlige relasjoner er viktig. Det må legges vekt på livskvalitet og meningsfylte målsettinger. Ovenstående momenter gjelder både psykiatrien og rusfeltet. Når det gjelder rusfeltet er det særdeles viktig at en sammen med pasienten finner frem til målsetninger som kan lede ut av rustilværelsen. Ofte må det gjøres mange forsøk før man finner de endelige målene. Så til slutt et hjertesukk: Pasienter som ruser seg må også kunne få tilbud. 12

13 Vedlegg 2: STUDIEPLAN Etterutdanningstilbud for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser I forbindelse med gjennomføring av Samhandlingsreformen har spesialisthelsetjenesten og kommunen i samarbeid utviklet et praksisrettet tverrfaglig etterutdanningstilbud. Bærum DPS vil i samarbeid med Bærum kommune og Psykiatrisk avdeling Blakstad, tilby nytt etterutdanningsprogram for ansatte i Bærum og kommuneovergripende tjenester i Asker og Bærum. Utdanningen er på deltid over ett år og første oppstart vil være 29. februar Programmet har til hensikt å bygge opp den enkeltes kompetanse i nær sammenheng med den kliniske virksomhet enten man er lege, psykolog, sykepleier eller miljøarbeider. Man vil fokusere på å bedre samarbeidsrelasjonene på tvers av fag- og forvaltningsnivåer. Utdanningsprogrammet vil fokusere på en helhetlig forståelse av behandlingsforløp. Det vil bestå av dagssamlinger én gang i måneden. Den ene halvdelen vil bli benyttet til fellessamlinger mens den andre vil bli benyttet til gruppearbeid. Programmet vil rette et spesielt fokus mot følgende emner: 13

14 Etikk og verdimessige perspektiver Forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, med integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver Kunnskapsbasert praksis i en travel hverdag. Forebygging og teoriske perspektiver, hva, hvordan og hvorfor en praktisk tilnærming Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdelaktighet. Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet. Ulike arbeidsmetoder Motiverende intervju Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd Psykisk helsearbeid i kommunene integrering i det øvrige tjenestetilbudet og konsekvenser for helhetlig behandling. Utvikling av nærmiljøtiltak Arbeid og psykisk helse/rus problematikk supported imployment Målgruppen er ansatte i kommunal helse- og sosialtjeneste og ansatte innen spesialisthelsetjenesten som driver oppsøkende virksomhet, behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsarbeid ovenfor personer med rus og/eller psykiske lidelser. Det kreves minimum 50% yrkesaktivitet innenfor arbeidsområdet under hele utdanningen. Utdanningen er bindende og har en fraværsgrense på 20% som det vanligvis ikke gis dispensasjon fra. Gjennom denne etterutdanningen ønsker vi å bidra til å svare for de tre utfordringene knyttet til samhandlingsreformen. Det vil si; 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Tiltakene som vurderes utgjør en helhet, og det er primært denne helheten som skal gi en framtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer på pasientenes behov for koordinerte tjenester, og som svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. St.Mld. 47, Utdanningsprogrammet skal bestå av deltakere fordelt på grupper på inntil 8 personer som er tverrfaglig og tverretatlig sammensatt. Utdanningen gjennomføres på deltid over ett år som en integrert del av vanlig praksis. Omfanget er estimert til 80 timer fordelt som 40 timer felles undervisning og 40 timer diskusjon/oppgaveløsing i gruppe, samt innlevering av refleksjonsnotater. Dette fordeles på én dag per måned til undervisning, gruppediskusjon/litteraturstudium (10 samlinger). Deltakere bør dessuten legge til rette for egeninitiert litteraturrefleksjon 1-2 timer i uken. Pensum er berammet til cirka sider. Bestått og godkjent utdanning iht kravspesifikasjon i Studieplan fører frem til utstedt kursbevis. Søknadsskjema for oppmelding til utdanningen vil bli sent ut i slutten av januar. Søknadsfrist er 10. februar og tilbakemeldinger om opptak vil bli gitt omkring 15.februar. 14

15 Mer informasjon om utdanningen kan fås ved å ta kontakt med koordinator for programmet Anne- Grethe Skjerve eller Bror Just Andersen. Med hilsen Bror Just Andersen Spesialrådgiver for kvalitet Bærum DPS, Vestre Viken HF Anne-Grethe Skjerve Spesialsykepleier/Prosjektleder Bærum DPS, Vestre Viken HF Tlf Tlf e-post: e-post: 15

16 Vedlegg 3: STUDIEPLAN Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser Etterutdanning for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste Bærum DPS Bærum kommune Psykiatrisk avdeling Blakstad 16

17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MÅLSETNINGER MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ KOMPETANSE UTDANNINGENS INNHOLD, OPPBYGNING OG ORG OBLIGATORISKE KRAV VURDERINGSFORMER LITTERATUR

18 1 Innledning Utdanningsprogrammet tar utgangspunkt i samhandlingsutfordringene knyttet til pasienter med alvorige psykiske lidelser og/eller rusavhengighet. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse sliter ofte med flere problemer av ulik karakter samtidig. Det kan dreie seg om bostedsløshet, uforutsigbar økonomi, arbeidsløshet/manglende strukturert aktivitet, manglende nettverk, fysiske plager og ikke minst alvorlige plager knyttet til den psykiske lidelsen/ruslidelsen. Mennesker med denne type problematikk trenger derfor tjenester fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten samtidig og ofte over lang tid. For å lykkes med dette kreves et utviklet tjenestenettverk på tvers av etats- og faggrenser med en felles tenkning om og forståelse av hva som er ønskelig og nødvendig i tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Utdanningens organisering og læringsprinsipper er ment å fremme dette. Grunnlagstenkningen for utdanningen baserer seg på et helhetlig, humanistisk syn på menneskelig utvikling, vekst og læring. Forståelsen av alvorlig psykisk lidelse bunner også i dette syn på eksistensialistiske perspektiver hvor det enkelte menneskes opplevelse står sentralt. Utdanningen foregår som en integrert del av vanlig praksis på deltid over ett år. Den vil bestå av 10 dagssamlinger, totalt 80 timer + cirka 1000 sider egeninitiert litteraturgjennomgang. Målgruppen for utdanningen skal i størst mulig grad representere nøkkelpersonene i behandlings- og oppfølgingsarbeidet overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. I utdanningen samles fagpersoner med ulik yrkesbakgrunn og ulikt utdanningsnivå, slik det avspeiles i arbeidshverdagen. Vi ønsker å tydeliggjøre og dra nytte av erfaringer og kompetanse på tvers. Utdanningen legger opp til fortløpende egenaktivitet, samarbeid og selvstudie. Leger og psykologer oppfordres spesielt til å søke. Deltakerne arbeider under hele utdanningen med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Erfaringer fra arbeidssituasjonen trekkes systematisk med i programmet. Dette skal bidra til styrket kompetanse innen eget fagområde og gi økt forståelse for andre faggruppers kompetanse. For å sikre kvalitet og innhold og gi muligheter for korrigering underveis i utdanningen, er den gjenstand for systematisk vurdering. Utdanningsprogrammet vil primært forankres i det lokale distriktspsykiatriske senter (DPS). Det legges opp til at de to undertegnede skal ha et delt prosjektlederansvar og på vegne av den programansvarlige institusjon lede det praktiske arbeidet, ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger i planleggingen og gjennomføringen av programmet. Den administrative tilknytning til spesialisthelsetjenesten er valgt både ut fra intensjonene i Samhandlingsreformen, og ut fra spesialisthelsetjenestens råd og veiledningsplikt overfor kommunene. 18

19 2 Målsetninger Deltakeren skal etter gjennomgått utdanning ha økt kompetanse innen samarbeid og samhandling i behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser og dannet en plattform for kunnskapsbasert praksis i daglig virke. Deltakeren skal ha økt forståelse og utfra denne begrunne og iverksette tilnærminger og tiltak ut fra en helhetlig forståelse av psykisk lidelse. Arbeidet skal ha en etisk og juridisk forankring og beskaffenhet som sikrer menneskeverdet. Deltakeren skal kunne bruke seg selv på en konstruktiv måte i møte med pasient/bruker og pårørende. Utdanningen skal gi økt mestring hos den enkelte medarbeider med særlig vekt på relasjonsaspektet, brukermedvirkning, psykisk helsearbeid i kommunene og nærmiljø. Undervisningsprogrammet sikter totalt sett på å bidra til en økning av kvalitet, mer helhetlig behandlingsforløp og bedre brukermedvirkning i tjenestetilbudet. 2.1 Økt kunnskap om alvorlige psykiske lidelser DELTAKERS KOMPETANSE SKAL VÆRE VESENTLIG HEVET I FORM AV ØKT KUNNSKAP OM OG FORSTÅELSE FOR PERSONER MED ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER OG/ELLER RUSAVHENGIGHET OG DE PROBLEMENE LIDELSEN FØRER MED SEG. 2.2 Økt kunnskap om forståelse, tilnærming og behandling Deltaker skal ha kunnskap om de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og modeller som er aktuelle for denne gruppen pasienter/brukere. Deltakeren skal selvstendig bruke og videreutvikle metoder som er aktuelle i eget arbeid. 2.3 Økt relasjonskompetanse, egenutvikling og selvrefleksjon Deltaker skal ha solid innsikt i dynamikken og samspillet mellom pasienter/brukere, pårørende, øvrige sosiale nettverk og fagpersoner. Dette innebærer utvikling i bruk av egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende arbeid. 2.4 Økt samarbeid og samhandlingskompetanse PROGRAMMET SKAL SKAPE STØRRE FORSTÅELSE DE ULIKE YRKESGRUPPER OG TJENESTEINSTANSER IMELLOM. DETTE FREMMER SAMARBEID OG SAMHANDLINGSKOMPETANSE BÅDE FAGLIG OG ORGANISATORISK I DE ULIKE LEDD I BEHANDLINGSKJEDE/-NETTVERK. EN VESENTLIG FELLESHOLDNING ER ANERKJENNELSEN AV AT PASIENT/BRUKER OG PÅRØRENDE ER DE SENTRALE AKTØRER I ALT SAMARBEID. 19

20 2.5 Økt evne til å ivareta egen trivsel i arbeidet Deltaker skal ha forståelse for betydningen av eget engasjement og medinnlevelse og de muligheter og begrensninger dette representerer for den enkelte i forhold til trivsel, faglig fornyelse og forebygging av utbrenning i arbeidet. 2.6 Økt evne til ivaretakelse av en kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Hvorfor gjør vi det vi gjør i arbeidet vårt? Begrunnelsene er mange: Vi gjør det vi pleier å gjøre, vi gjør det vi lærte på kurs, vi gjør det vi av erfaring vet virker. Kunnskapskildene varierer, og kan for eksempel være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kursing osv. Kildene har styrker og svakheter, og det er viktig å være bevisst på disse styrkene og svakhetene. Kunnskapsbasert praksismetode kan hjelpe oss med å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder vi baserer våre handlinger på ( Vi ønsker å fokusere på hvordan man kan få til dette i praksis. Alle de ovenstående målområder skal medføre at deltaker anvender forståelsen og kunnskapen i sin yrkesfunksjon og evaluerer og forbedrer sin kliniske praksis. 3 Målgruppe Målgrupper for programmet er ansatte i Bærum kommune, Bærum DPS og Blakstad Sykehus og annen relevant tjeneste som har behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsoppgaver overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. 4 Opptakskrav Det kreves minimum 3-årig universitet eller høgskoleutdanning, noe yrkeserfaring og minimum 50% yrkesaktivitet innenfor relevant arbeidsområdet under hele utdanningen. Formell utdanning kan kompenseres med realkompetanse innenfor fagfeltet med min. 5 år. 5 Utdanningens varighet, omfang og nivå Etterutdanning i samhandling og kunnskapsbasert praksis omkring pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser gjennomføres på deltid over to semestre. 6 Kompetanse Utdanningsprogrammet gir økt kompetanse innenfor fagfeltet samhandling om alvorlige psykiske lidelser, rusavhengighet og kunnskapsbasert praksis. Denne kunnskapen vil anvendes både i forhold til den enkeltes fagkunnskaper fra før og i nåværende praksis. Gjennom denne type læring, som baserer seg på å implementere kunnskap og erfaring gjennom kunnskapsbasert praksis metode, får den enkelte en egenutvikling som blir en internalisert kompetanse. 20

21 7 Utdanningens innhold, oppbygning og organisering 7.1 Innhold HOVEDEMNE ER SAMHANDLING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I BEHANDLING, REHABILITERING OG OPPFØLGING AV MENNESKER MED ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER OG/ELLER RUSLIDELSER. Studiet består av 10 temaområder som bygger på hverandre. MÅL SAMLINGENE GIR EN GRUNNLEGGENDE INNFØRING I DE ULIKE ASPEKTER VED BESKRIVELSE, BEHANDLING, REHABILITERING, OPPFØLGING, OMSORG, PASIENTERS/BRUKERES EGENOPPLEVELSE OG SAMARBEID MED PASIENT/BRUKER OG PÅRØRENDE. GI EN GRUNDIG FORSTÅELSE AV PRINSIPPER OG PERSONLIGE UTFORDRINGER SOM GJELDER I ALLIANSESKAPENDE ARBEID MED ULIKE TERAPEUTISKE MÅL. OMRÅDET BELYSES GJENNOM PRESENTASJON AV SYNSPUNKTER OG METODER FRA ANERKJENTE TERAPEUTISKE MODELLER. ETABLERE BREDERE FORSTÅELSE AV VIKTIGE INTERVENSJONSFORMER INNEN PSYKISK HELSEARBEID, UNDERBYGGE DET STRATEGISKE PERSPEKTIV I VALGET AV INTERVENSJONSFORMER OG ØKE HANDLINGSKOMPETANSEN INNEN EGET FAGOMRÅDE. EKSEMPLER PÅ AKTUELLE OG GODE SAMARBEIDSMETODER OG -MODELLER BELYSES UT FRA FAGFOLKS OG BRUKERES PERSPEKTIV OG ERFARINGER. DET GIS EKSEMPLER PÅ METODER FOR KARTLEGGING, DOKUMENTASJON, PRAKSISEVALUERING OG UTVIKLINGSARBEID INNEN PSYKISK HELSEARBEID, FORSKNING OG UTVIKLING. Temaer: Etikk og verdimessige perspektiver Forståelse av psykisk lidelse/ruslidelse i et helhetsperspektiv, med integrering av psykologiske, biologiske og sosiale perspektiver Kunnskapsbasert praksis i en travel hverdag. Forebygging og teoriske perspektiver, hva, hvordan og hvorfor en praktisk tilnærming Forholdet mellom pasient/bruker, pårørende og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdelaktighet. Betydningen av tid, forutsigbarhet og oppsøkende virksomhet. Ulike arbeidsmetoder Motiverende intervju 21

22 Oppbygging og ivaretakelse av terapeutiske relasjoner, allianseskapende arbeid Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomheten og forordninger som ivaretar pasientens/brukerens rettssikkerhet og menneskeverd Psykisk helsearbeid i kommunene integrering i det øvrige tjenestetilbudet og konsekvenser for helhetlig behandling. Utvikling av nærmiljøtiltak Arbeid og psykisk helse/rus problematikk supported employment 7.2 Oppbygging og organisering Utdanningen tilstreber å være en integrert helhet hvor teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med pasienter/brukere bearbeides i ulike fora og hvor ulike arbeidsformer tas i bruk. Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Styringsgruppe og koordinator ved utdanningsstedet er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet. Utdanningen er bygget opp rundt følgende arbeidsformer, hvorav de fire første regnes som tilrettelagte undervisningskomponenter. Fellesundervisning Det vil i løpet av utdanningens varighet avholdes cirka 40 timers fellesundervisning. Vanligvis vil 1/2 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisning i teoretisk og empirisk basert kunnskap skjer i hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike temaer gjennomgås systematisk. Timelærerne vil være fagfolk med særlig teoretisk og praktisk kompetanse innen sitt område. Gruppestudie refleksjon og diskusjon over praksis Gruppene består av opptil 8 personer og er tverrfaglige/tverretatlige for å avspeile arbeidsfeltet og øke forståelsen for faggruppenes ulike arbeidsområder og -tilnærminger. Det legges opp til cirka 40 timers arbeid i gruppene med en halv dag i måneden i løpet av utdanningens varighet. Gruppearbeidet tar utgangspunkt i ferdig formulerte problemstillinger knyttet til fellsundervisningen og organiseres selvstendig med rotasjon av ansvar blant deltakerne. Skriftlig gruppeoppgaver Studiet baseres på fortløpende mappeevaluering (refleksjonsnotat) med skriftlige bidrag fra alle gruppestudiene (10 oppgaver). Oppgavene er ment å gi en fordypning i faglige problemstillinger. Den skal gi mulighet til kritisk tenkning og utfordre deltakerne på å formulere seg i en flerfaglig sammenheng, der ett tema skal tas tilbake til eget arbeidssted for presentasjon. Det blir gitt tilbakemelding på oppgavene av en ekstern fagperson. Selvstudier En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med forberedelse av fremlegg i gruppe, noe lesing av teori, samt arbeid med skriftlige gruppeoppgaver. 22

23 Avhengig av egen utdanningsbakgrunn, fagrolle og funksjon, vil behovet for kunnskapstilegnelsen være forskjellig. Denne utdanningen er først og fremst beregnet på de som ønsker å gjøre en egeninnsats for å arbeide med integrering av teori og nye perspektiver i praksis. Det betyr å utvide eget ferdighetsnivå og klargjøre egne ansvars- og arbeidsområder. Selvstudier/ egeninnsats vil således ikke bare bety å lese litteratur, men i like stor grad innebære å implementere kunnskap i egen yrkesrolle i møte med pasient/bruker og pårørende og i det faglige miljø en arbeider. Praksis Ferdighetstrening Deltakerne skal under hele utdanningen arbeide med pasienter/brukere med alvorlige psykiske lidelser. 8 Obligatoriske krav Følgende obligatoriske krav må være oppfylt før den enkelte kandidat kan få kursbevis: 1. Deltakerne skal ha deltatt aktivt på de to obligatoriske undervisningskomponentene. Fraværsgrensen er 20 % innen hver komponent 2. Deltakerne skal ha lagt frem / hatt ansvar minimum en gang i gruppestudiet 3. Deltakerne skal ha deltatt i de skriftlige gruppeoppgavene 4. Yrkesaktivitet, minimum 50 % stilling i relevant praksis under hele utdanningen 9 Vurderingsformer Fortløpende mappeevaluering. Vurderes som bestått eller ikke bestått med kommentarer. Ved ikke bestått må oppgavebesvarelsen revideres og leveres inn for ny vurdering. Ved 3. gangs vurdering til ikke bestått mister deltakeren retten til kursbevis. 10 Litteratur Pensum vil være på cirka 1000 sider, og det legges opp til anerkjent og oppdatert litteratur som er tuftet på kunnskapsbasert praksis innen alle delområder. 23

STUDIEPLAN. Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser

STUDIEPLAN. Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser STUDIEPLAN Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser Etterutdanning for helsepersonell i kommunal og spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Anne-Grethe Skjerve Teamleder Bærum DPS Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Problembeskrivelse

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Studieplan. SEPREP Ung

Studieplan. SEPREP Ung Skriv 2.2 September 2012 Studieplan SEPREP Ung Forebygging og tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av psykose/alvorlig psykisk lidelse hos ungdom 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert:

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 12/12360-1 Dato: 21.08.2012 HØRING - OMRÅDEPLAN REHABILITERING 2012 2022 FOR VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE "ALDRI BEST ALENE" â INNSTILLING

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Prosjektmandat. Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde

Prosjektmandat. Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde VEDLEGG 1 Prosjektmandat Områdeplan rehabilitering i Vestre Viken helseområde Utarbeidet dato : 31.08.2011 Utarbeidet av : Prosjektleder Anne Marit Hamstad Fuglum Samhandlingsdirektør Eva Håheim Pedersen

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator 2013 Formål Å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 2019 Hva vil regjeringen og hvilke muligheter gir det? Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver NSH konferanse, Lillestrøm 13. juni 2017 Regjeringen vil

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser STUDIEPLAN

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser STUDIEPLAN Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser STUDIEPLAN Behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser Videreutdanning, 60 studiepoeng

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning med et omfang

Detaljer

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Hva er ACT og FACT?

Hva er ACT og FACT? Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Møteplasser I Helse Vest - 23.-26. okt

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Rapport pilot rehabilitering oktober 2012

Rapport pilot rehabilitering oktober 2012 Rapport pilot rehabilitering oktober 2012 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. MÅL, MANDAT OG PROSESS... 3 4. KARTLEGGING... 4 5. OMRÅDEPLAN VESTRE VIKEN HF... 4 6. PASIENTFORLØP...

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer