Landbruk og reiseliv som lokalsamfunnsutvikling

Transkript

1 Landbruk og reiseliv som lokalsamfunnsutvikling Landbrukspolitisk konferanse i Rogaland v/ Roar Werner Vangsnes

2

3

4

5 Nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0)

6 Landbruk og Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling: innvevd, påvirka og sansynlegvis avhengig av kvarandre Landbruk Omdømm ebygging Tilflytting / Inkludering Bosetting av flyktninger Bredbånd Samarbeid forskningsmiljøer Mobilisere ungdom Lokalt utviklingsarbeid Samfunnsplanlegging Kompetanse REISELIV Språkopplæring Næringsutvikling / Næringshager Utenlandsk arbeidskraft Stedsutvikling og stedsidentitet

7

8 Kaptittel 8 i landbruksmeldinga Bygdenæringar utleie av jakt og fiske andre naturbaserte reiselivstilbud, overnatting, produksjon og salg av matspesialiteter, servering på gården, ulike opplevelses- og kulturtilbud, salg av kunst og håndverk, vann- og vindkraftproduksjon, vann- og vindkraftproduksjon, inntekt fra hyttetomter, fiskeoppdrett og fiskeri, mineralutvinning, vedproduksjon og gårdssag, utleie av lokaler og lager, helse- omsorgs- og avlastningstilbud, organisert bygdeservice, kurs, barnehage, skolerelaterte tjenester, rådgivning, regnskapsføring, konsulenttjenester, leiekjøring, slått,brøyting, og strøing m.fl.

9 Kartlegging av bygdeturismen og gardsmatverksemdene i Norge Den typiske tilbydaren innan bygdeturisme og gardsmat i 2010; er kvinne i slutten 40 års-alderen tilbakeflyttar eller innflyttar med høgare utdanning er arbeidsam, har lyst å skapa noko nytt og ikkje minst er optimistisk med tanke på framtida.

10 Rapporten synte vidare at; Gardsmat/bygdeturisme har i liten grad fortrengt tradisjonelt landbruk. Tvert om styrker det næringsgrunnlaget på mange bruk. Det er langt fleire tilflyttarar eller tilbakeflyttarar i bygdeturisme/gardsmat enn i tradisjonelt landbruk. Bygdeturismen gir altså moglegheiter for å skape nye, lønnsame arbeidsplassar som gir auka moglegheiter for tilflytting til Bygde-Noreg Gardsmat og bygdeturisme opnar opp ein næringsarena for kvinner i langt større grad enn tradisjonelt landbruk.

11 Reiseliv som lokalsamfunnsutvikling Forskingsstudie som ser på symbiosen mellom reisemålsutvikling og lokal samfunnsutvikling

12 3 påstandar 1. Dersom reisemålsutvikling av fleire blir sidestilt med lokal samfunnsutvikling, vil det bidra til eit sterkare heilårsreisemål og eit meir robust lokalsamfunn. 2. Det er viktig å ha med seg at; det som er godt for dei tilreisande, også er godt for dei fastbuande. 3. Koplinga mellom reiseliv og lokal samfunnsutvikling er ein viktig faktor for å skape bulyst i Norske kommunar

13 Eit sentralt spørsmål Kan kommunen sitt utviklingsarbeid styrkast gjennom tettare kopling mellom dei tilreisande og dei fastbuande sine behov? Frå gardsrestauranten på Henjatunet i Leikanger, får gjestene servert lokal cider før maten. Her frå Statsrådsbesøk med Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete og sin danske kollega Carsten Hansen

14 Reisemålet sine tre dimensjonar Lars U. Kobro

15

16 Kommunen sine fire rollar i reisemålsutvikling 1. Produkteigar 2. Rammesetjar 3. Utviklingspartnar 4. Vertskapsfunksjonar

17 Dei fire rollene som kommunane må halda seg til. 1. Produkteigar (offentlige rom, strender, parkar, kulturhus, muse og anna som inngår i det stadlege reiselivsproduktet og som er med på å danna totaltilbod og attraksjonskraft). 2. Rammesetjar (planmyndigheit, bestemmer opningstider, skjenkeløyve, etc. som er med på å gi lokale aktørar ein plattform for å utvikla næringsgrunnlaget i denne sektoren. Kommuneplanen sin arealdel er ein svært viktig rammesetjar for mange destinasjonar, ikkje minst på fjellet og ved sjøen). 3. Utviklingspartnar (bruk av næringsfond, næringsplanar, være medinvestor, stimulera, engasjement i destinasjonsselskap og regionale reisemålsselskap,etc. Her ligger ofte det lokalpolitiske grunnlaget for å ville satse på denne næringen og løyva midlar ift. det). 4. Vertskapsfunksjonar (turistkontor, informasjon, skilting, offentlige toalett, etc. her ligg også ein del av reiselivet fellesgodeproblematikk og vilje til å finansiera slike med kommunale midlar, til dømes drifta turistkontor og finansiera brosjyrar, nettstader, mm).

18 Folk skapar stader! - Gjennom å bu der Busetting Utvikling - Gjennom å jobba der Bedrift Besøk

19 Teoretisk rammeverk Attraktivitetspyramiden Positiv innflytting eller mindre fråflytting enn det som kan forklarast med arbeidsplassvariasjonar Vekst/utvikling i sysselsetting knytt til basisnæringar, som er produksjon av varer og tenester for andre næringar eller offentleg sektor. Busetnad Samla attraktivitet Sysselsetting skapt av bedrifter som seljer varer og tenester direkte til personar på staden Basisbedrifter Besøksnæring

20 Reiselivet i silosamfunnet KULTUR HELSE NÆRINGS-? LIV Reiseliv LAND- BRUK FISKE

21 «Regjeringa legg vekt på at det vert etablere nye nettverk og samarbeidskonstellasjonar ikkje berre mellom aktørar som fra før er definert som reiselivsaktørar, men også mellom reiselivsnæringa og andre næringar som leverer innhald til reiselivsnæringa» Stedets ånd Nettverk

22 Hausten 2012 Forskarane er godt i gang og opnar dørene

23 Prosjektdesign i to fasar Fase 1: Grunnlagsmateriale. - Alle fylkeskommunane plassert i Attraktivitetspyramiden - Gjennomføring av Workshop - Forankring av felles kunnskapsgrunnlag fagleg plattform. Fase 2: case og analyser. - Gjennomføre ein breiddestudie av ca. 50 destinasjonar. - I tillegg vil ein gå nærare inn på 10 suksessrike case med godt integrert reiselivssatsing, og 5 mindre suksessrike case med svakt integrerte løysingar. - Analyse og presentasjon av case. Konklusjonar og anbefalingar

24 WORKSHOP PÅ VOSS JANUAR

25 Ordføraren på Voss, Hans-Erik Ringkjøp ser på kommunen som ein viktig medspelar for å styrke samspelet mellom reiselivsutvikling og lokal samfunnsutvikling Voss skal styrke arbeidet med reiseliv og lokalsamfunn Av: Roar Werner Vangsnes, Reiselivet grip inn i alle deler av lokalsamfunnet vårt. Difor er det svært viktig at kommuen forstår korleis ein nyttar dette på ein god måte, seier ordføraren på Voss, Hans-Erik Ringkjøb.

26 BoBesoke & Lokalsamfunnsutvikling med attraktivitet for bade fastboende og besokende Et kunnskapshefte om lokalsamfunnsutvikling med attraktivitet for bade fastboende og besokende. En underveis-publikasjon fra prosjektet Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling.

27 ETTER WORKSHOPEN Gjennomføre ein breiddestudie av ca. 50 destinasjonar. I tillegg vil ein gå nærare inn på 10 suksessrike case med godt integrert reiselivssatsing, og 5 mindre suksessrike case med svakt integrerte løysingar. Fase 2: Analyse. Analyse og presentasjon av case. Konklusjonar og anbefalingar

28 INN MOT AVSLUTNING 2. mai; Møte i referansegruppa Medio mai; Sluttrapport klar frå TM 3. juni; Sluttrapport frå Distriktssenteret klar 11. juni; «Release party»

29

30 Takk for merksemda! Tlf: