Kommuneplan for Hurum kommune

Transkript

1 Kommuneplan for Hurum kommune Del 3: OPPSUMMERING FRA FAG- OG VIRKSOMHETSRAPPORTER Innhold: Befolkningsutvikling Omstillingsprosjektet Landbruk Boliger og utbyggingsprogram Infrastruktur (VA) Barnehage Helse og omsorg Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Arealinnspill sammenstilling av fagrapporter Engene Kongsdelene Kongsdelmarka nord Kongsdelmarka sør Syv utbyggingsområder sørvest for Sætre Storsand, byggeområde v/svartvann Nytt boligområde i Skjærlagåsen Bygg og bolig, 53/382 Storsand Verpen, 53/13 småbåthavn og næring Næring på Verpenholmen og campingplass i Verpenåsen Utbygging i Storsand sandtak Utvidelse av Oredalen Boligutbygging på Ramsvikåsen Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Næringsareal ved Juve pukkverk AS Fritidsbebyggelse v/husebykollen Boligutbygging Morskogen Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging (Holmsbu syd) Boliger, eiendom 33/1 v/kana Boliger, eiendom 33/3 v/kana Utbygging av fritidsbebyggelse vest for Haraldsfjellet Boligutbygging på Einaråsen Frilandsmuseum v/trondstad gård Utbygging av fritidsboliger ved Knatvold camping Hytter (alt boliger) v/knivsfjellet syd Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Utbygging av eneboliger i Busslandsleiena Boliger, næring og fritidsbebyggelse på Knivsfjellet Næringsområde ved Finakrysset Utbygging av fritidsboliger og kolonihage Hytter, eiendom 9/235 Dramstad Boliger langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

2 Befolkningsutvikling Hurum kommune Hurum har i dag innbyggere. I løpet av de siste 10 årene har kommunen har hatt en befolkningsvekst på rundt 0,7 prosent. Tallmaterialet viser at veksten har vært størst i nordre del. Befolkningen fordeles på kommunedelene som følger: Sætre og Storsand innbyggere Tofte og Filtvet innbyggere Kana/Holmsbu/Rødtangen 754 innbyggere Klokkarstua/Verket innbyggere Befolkningsutviklingen i Hurum har vært positiv, men allikevel klart under kommuneplanens mål fra I løpet av de siste 10 årene har kommunen har hatt en befolkningsvekst på rundt 0,7 prosent. Tall for del av perioden (1/ til 31/ ) viser imidlertid en positiv vekst på 3,7 %. Tallmaterialet viser at veksten har vært størst i nordre del. Folkemengde 1. januar, etter region, tid og statistikkvariabel Vekst i prosent Personer Personer Personer Personer Personer Personer Hurum ,7 Tar en utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås framskriving fra 1/ til 31/ vil prognosen for befolkningsutvikling basert på MMMM (middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring) vil forskjellen i absolutte tall fortsette å vokse: Prognose (MMMM) pr 1. jan. det enkelte år Vekst % Hurum ,9 En prognose hvor en også ser på lav nasjonal vekst LLML (Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlands flytting og lav innvandring) og høy nasjonal vekst HHMH kommer fremkommer følgende utvikling for Hurum (pr 1. jan. det enkelte år): LLML MMMM HHMH (Legg merke til at ved lav nasjonal vekst vil folketallet gå nedover fra 2025.) Hurum kommune har i planprogram for arbeidet med rullering av kommuneplan synliggjort at kommunen ønsker å arbeide for en større vekst 2 % årlig vekst. Dette gir totalt 22 prosent vekst i kommuneplanperioden

3 Planlagt vekst fordeler seg i kommunedelene slik det framgår av følgende tabell: Befolkningsutvikling, fordelt på kommunedelene Sætre/Storsand Tofte/Filtvet Holmsbu/Kana/Rødtangen Klokkarstua/Verket - Forholdet mellom yrkesaktiv befolkning (20-69 år) og folk over 70 år i Hurum vil endre seg de kommende år: I 2014 er det i Hurum 6 personer mellom år for hver person over 70. I 2025 vil det være mindre enn 4 personer i Hurum mellom 20 og 69 for hver person over 70. Det er en klart mindre tendens i Lier og Røyken. I Hurum er det ca 65% av befolkningen mellom som er sysselsatt, i Røyken ca 70% og Lier ca 71%. Det betyr at i 2025 er det ca 65 sysselsatte for hver 27 personer som er 70 og eldre. Ser en på den kjønns- og aldersrelaterte utvikling i Hurum ser en at utviklingen i folketall har primært vært i aldersgruppen år mens den har vært nedadgående for aldersgruppen 6-19 og år. Det kan også synes som om forholdet mellom kvinner og menn i aldersgruppen år er i ferd med å bli negativ (relativt færre kvinner enn menn).

4 Befolkning Hurum utvikling alder og kjønn pr 1. jan i årene Aldersgruppe Utvikling år Kvinner Menn år Kvinner Menn år Kvinner Menn år Kvinner menn år eller eldre Kvinner Menn Totalsum Forhold kvinner/menn år Kvinner Menn Kvinner/menn 1,00 1,02 1,02 1,02 0,97 0,97 Befolkningen i Hurum har en større andel av innbyggerne som bare har grunnskole og videregående skole sammenlignet med Lier og Røyken samtidig som Hurum har en lavere andel av høyere utdanning, det vises til nedenstående tabell: Personer 16 år og over, etter region, nivå, kjønn, tid og statistikkvariabel Prosent Personer 16 Personer år og over 16 Personer (prosent) år og over 16 Personer (prosent) år og over (prosent) 0626 Lier Grunnskolenivå 28,4 27,8 27,2 26,7 Videregående skole-nivå 42,6 42,4 42,2 41,8 Universitets- og høgskolenivå kort 22,1 22,8 23,3 23,7 Universitets- og høgskolenivå lang 6,8 7 7,3 7,8 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Røyken Grunnskolenivå 27,6 27,2 26,9 26,5 Videregående skole-nivå 44,3 43,8 43,3 43 Universitets- og høgskolenivå kort 21,7 22, ,3 Universitets- og høgskolenivå lang 6,4 6,6 6,7 7,3 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Hurum Grunnskolenivå 32,6 32,2 31,8 31,9 Videregående skole-nivå 44,5 44,4 44,3 44 Universitets- og høgskolenivå kort 18,5 18, ,1 Universitets- og høgskolenivå lang 4,4 4,6 4,9 5 Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Tabellen viser at befolkningens høyeste utdanningsnivå i Hurum er svakest region Vestviken. Vi ser at andelen med bare grunnskole er nærmere 1/3 mot 1/4 i de to andre kommunene. Andelen med universitets og høyskoleutdanning er 24 % i Hurum mot over 30 % i de to andre kommunene. Ref: Statistisk Sentralbyrå, FoB Omstillingsplan Hurum 2020

5 Omstillingsprosjektet Fra oppsummering og konklusjoner Hurum kommune er i dag i hovedsak en bostedskommune med et integrert arbeidsmarked. Kommunens innbyggere er stort sett fornøyde med bomiljø og de kommunale tjenestene. Det største potensialet for nye innbyggere er i dag er å tiltrekke seg innbyggere som skal bo og pendle. Arbeidsplassutviklingen de siste ti årene vært svak slik at pendlingen har økt. Størst potensiale for nye arbeidsplasser ligger i - besøksnæringene som f.eks overnatting, restaurant /kafe, handel, opplevelsesaktiviteter og kurs/konferanser - regionale næringer som bygg og anlegg, sjøtransport, servicetjenester for hytteboere, eiendomsutvikling, utøvende kunstnere, underholdning og kulturbaserte næring - basisnæringer som informasjonsteknologi, konsulentvirksomhet, arkitekt, ingeniør - lokale næringer som ulike helsetilbud, sosial som barnehager, bofellesskap, tannlege, lege fysioterapi, osv. De største hindringene for å bli en større bostedskommune ligger i mangelen av et godt kollektivtilbud og for dårlige veier og manglende båttilbud. Tilfredsstillende sentrumsutvikling er også en minusfaktor sammen med manglende attraktive bo-muligheter. Største hindringen for å bli en attraktiv besøkskommune er manglende kjennskap til Hurum. I tillegg peker undersøkelsene på manglende sentrumsfunksjoner og mottaks funksjoner av besøkende (marinaer, parkeringsplasser osv.). Planverket er lite tilrettelagt for å utnytte opplevelsesmulighetene i Hurum. Største hindringen for å bli en attraktiv næringskommune er mangelen på tilgjengelige næringsareal som kan tas i bruk umiddelbart. Manglende kunnskap om mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet og støtte for dette.

6 Landbruk Status, utviklingstrekk og tålegrenser Mål og strategier, satsningsområder Arealressurser o Totalt landareal ca daa o Totalt jordbruksareal er ca daa, utgjør ca 8% av kommunens totalareal. o Produktivt skogsareal ca daa o De beste og største sammenhengende jordbruksarealene finnes i området fra Sandungen til Grønnsletta på vestsiden av Hurumhalvøya. o Jordsmonnkart fra Skog og landskap (Kilden) viser at jordkvaliteten i Hurum er svært god, og at arealene representerer viktige produksjonsarealer for korn, grønnsaker og frukt og bær. (ligger vedlagt) Klima o Hurum kommune ligger i klimasone 1 som er den beste klassifiseringen i landet og som tilsier at området er godt egnet for matkorn og hagebruksproduksjon Geologi o Fra sydenden av Sandungen og ned til Ertsvika og Rødtangen består overflatematerialet av marine avsetninger. Også på Tofte og Filtvet finnes større områder med denne typen avsetning. Det marine materialet er næringsrikt og danner grunnlag for den beste dyrkingsjorda i kommunen. Vegetasjon og dyreliv o Hurum tilhører den nordlige edelløv- og barskogsonen. I Hurum vokser alle landets viltvoksende treslag, også bøk. o Dyrelivet i Hurum er variert med et stort artsmangfold av fuglearter og en hjorteviltstamme av elg og rådyr. Småvilt som rev, mår, røyskatt og hare er godt representert og klima og topografi gir også gode oppvekstforhold for krypdyr og amfibier. Insektslivet er bare delvis undersøkt i kommunen. o Stort artsmangfold, stor rekreasjonsverdi for befolkningen. Status jordbruksareal i drift, antall søkere om produksjonstillegg og arealfordeling for hovedproduksjonsgrupper. Utvikling i antall søkere om produksjonstillegg og jordbruksareal i drift de siste 4 år: Areal Ant. Areal Ant.søkere Areal Ant.søkere Areal Ant.søkere søkere Arealoversikt over hovedproduksjoner 2012

7 Grovforareal Kornareal Frukt og bær Ferdig omlagt økologisk areal 3782 daa 8778 daa 187 daa 1786 daa, 13,9% av jordbruksareal som er i drift. Utviklingstrekk Færre heltidsbønder, men antall søkere om produksjonstillegg og omsøkt areal opprettholdes Økende utleie av dyrket mark Aktivt husdyrmiljø på sau og noe på kjøttfe. Mer ensidig drift, mindre frukt, bær og grønnsaker Økende utbyggingspress Positiv utvikling av andel økologisk produksjon i kommunen Kostratall for omdisponering av dyrket- og dyrkbar mark i 2011 og 2012 viser at det er omdisponering etter plan- og bygningsloven til reguleringsplaner som står for de største arealene. Formål Omdisponering til annet 2 daa 1 daa landbruksformål etter jordlovens 9 Omdisponering etter Pbl ferdig godkjente reguleringsplaner 32 daa 708 daa Tålegrenser - Sterke nasjonale og regionale føringer for å føre et strengt jordvern. Det er et nasjonalt mål å øke matproduksjonen med 20% i løpet av 20 år, jordvernet er derfor viktig. Utbygging må skje i tilknytning til eksisterende sentra, store sammenhengende jordbruksarealer må forbli LNF og ikke splittes opp til fordel for bolig- og næringsområder. Fradeling av bolig- næringstomter i LNF-området medfører fare for konflikter mellom landbruksinteresser og bolig / næringsinteresser på grunn av støy, støv, lukt..det er ofte landbruksinteressene som taper tilslutt. - Det må gjøres en gjennomgang av grenser mellom dyrket mark og områder avsatt til bolig i kommuneplanen. Unøyaktigheter gjør at endel dyrket mark ligger i gult område på kommuneplankartet. Mål og strategier Hovedmålet er at landbruket i Hurum skal være en bærekraftig og allsidig næring som: - Tar vare på de naturgitte ressursene gjennom et strengt jordvern - Utvikler arbeidsplassene innen og i tilknytning til landbruket - Økt matproduksjon av høy kvalitet i tråd med nasjonale føringer

8 - Produserer skogsvirke og vilt av høy kvalitet - Gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser - Verner om miljøet, kulturlandskapet og sikrer. Satsningsområder - Jordvern: Innarbeide den jordpolitiske arealvurderingen over Hurum i kommuneplanens arealdel - Miljø: Miljøvennlig og bærekraftig jordbruk- og skogbruksnæring gjennom å øke den enkelte bondes bevissthet omkring ressursene han/hun disponerer. - Næringsutvikling: o Økt matproduksjon gjennom økt kompetanse og kunnskapsformidling o Mer robust landbruksnæring gjennom landbruksbasert næringsutvikling o Opprettholde skogproduksjonen ved å følge opp nødvendige investeringer i skogkultur: planting og stell av ungskogen.

9 Notat: boliger og utbyggingsprogram. Forutsettinger: Hurum kommune ønsker å arbeide for en større vekst 2 % årlig vekst. Ønsket vekst gir behov for å tilrettelegging for utbygging av drøyt 1000 nye boliger i planperioden, forutsatt at det inngår 2,2 personer i standardhusholdningen. Det forutsettes forøvrig at det avsettes nødvendige midler og rammer for utbygging av påkrevd sosial og teknisk infrastruktur. Over planperioden vil det i gjennomsnitt bygges ut 83/84 boliger pr år dersom vekstmålet skal oppfylles. For å ha en viss fleksibilitet knyttet til strategiske valg er det i arealdelen tilrettelagt for flere boliger enn beregnet behov. Reelt antas årlig utbyggingsomfang også styrt av ytre faktorer som infrastrukturbetingelser og boligetterspørsel i markedet. Det framgår at særlig kommunens nordre deler har et vekstpotensial som følger av nærheten til de viktigste arbeidsplassmarkedene rundt indre del av Oslofjorden. Sætre-/Storsandområdet Ønsket vekst gir behov for å tilrettelegge for utbygging av om lag 450 nye boliger i planperioden. For å ha en viss fleksibilitet knyttet til strategiske valg er det i arealdelen tilrettelagt for nærmere 1900 nye boliger i kommunedelen. I dette tallet inngår foruten nye boligområder også anslått boligreserve etter gjeldende planer (herunder Storsand). Sætre har vannforsyning fra Sandungen og vannverket vil kunne betjene veksten. Dette vil også gjelde ved tilknytting av byggeområdene på Storsand. Tettstedveksten kan imidlertid aktualisere behov for å etablere en reservevannkilde. For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir utbedret/etablert nødvendig avløpsnett og renseanlegg med nødvendig kapasitet. Det er i dag en avtale om leveranse av avløpsvann til Åros renseanlegg for inntil 4000 pe som er oppbrukt. Videre er det et mindre anlegg på Storsand som fortsatt har noe kapasitet. Utbygging av nye boligområder på kommunedelen vil måtte avvente en etablering av tilfredsstillende ledningsnett og nytt renseanlegg. Dette antas her å være på plass i løpet av planens første 4-årsperiode, noe som igjen vil kreve at det bygges 56 nye boliger pr år i gjenværende 8-årsperiode for å nå vekstmålet.

10 Tofte-/Filtvetområdet Ønsket vekst gir behov for å tilrettelegge for utbygging av om lag 400 nye boliger i planperioden. For å ha en viss fleksibilitet knyttet til strategiske valg er det i arealdelen tilrettelagt for nærmere 600 nye boliger i kommunedelen. I dette tallet inngår foruten nye boligområder også anslått boligreserve etter gjeldende planer. Områdene forsynes i dag fra de private vannverkene Tofte og Filtvet. Utbygging etter arealdelen vil kunne være begrenset av vannverkenes kapasitet. Det er opplyst at vannverkene samkjøres og at forsyningskapasiteten kan bygges ut. For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir utbedret/etablert nødvendig avløpsnett og renseanlegg med nødvendig kapasitet. Avløpsvann føres i dag til Rulleto renseanlegg som har en kapasitet på 4500 pe. Anlegget har en restkapasitet som er antatt å være på ca 700 pe, men sanering av ledningsnettet vil trolig gi økt restkapasitet. Restkapasiteten på 700 pe vil kunne motta avløpsvann fra drøyt 300 nye boliger. Det vil kunne igangsettes utbygging i nye boligområder i kommunedelen. Over planperioden kan det forutsettes at det i gjennomsnitt tilrettelegges for bygging av 33 boliger pr år dersom vekstmålet skal oppfylles. Holmsbu-/Rødtangen-/Kanaområdet Ønsket vekst gir behov for å tilrettelegge for utbygging av om lag 90 nye boliger i planperioden. For å ha en viss fleksibilitet knyttet til strategiske valg er det i arealdelen tilrettelagt for nærmere 120 nye boliger i kommunedelen. I dette tallet inngår foruten nye boligområder også anslått boligreserve etter gjeldende planer. For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir etablert nødvendig avløpsnett og renseanlegg med nødvendig kapasitet. Utbygging må ses i sammenheng med utviklingen i kommunedelen Klokkarstua og Verket når det gjelder vann og avløp. Samlet er det antatt at utviklingen vil komme til å kreve investeringer og nye løsninger for i vann- og avløp. Dagens ledningsnett har varierende kvalitet og kapasitet. Vannforsyningen skjer fra Sandungen og vannverket vil kunne betjene kommunedelen. Det er hovedledninger fram til Holmsbu og Kana. Sjøledning som forsyner Rødtangen er under utbygging. Etter avtale med Svelvik kommune kan det overføres 2000 pe til renseanlegget i Svelvik fra områdene Holmsbu, Rødtangen og Kana samt Klokkarstua og Verket. Avtaletaket er nådd i dag. Utbygging som foreslått i disse områdene vil kreve investering i ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Det pågår arbeid med vurdering hvor det ses på å bygge nytt renseanlegg på Rødtangen eller alternativt overføring til Sande/Vestfold. Det vil kunne igangsettes utbygging i nye boligområder i kommunedelen når oppgradering/nybygging av ledningsnett og avløpsrenseanlegg er gjennomført. Det vil kunne tenkes to alternative senarioer. I det ene scenariet kan det videreføres at avløpsvann fra områdene på Klokkarstua overføres til Svelvik mens avløpsvannet fra Holmsbu, Rødtangen og Kana føres til nytt renseanlegg på Rødtangen. Et anlegg på Rødtangen vil eventuelt kunne etableres med gjenbruk av renseanlegget på Storsand som påregnes avviklet. I det andre scenariet føres avløpsvann fra områdene på Klokkarstua, Holmsbu, Rødtangen og Kana til nytt renseanlegg i Sande. Anlegget er forutsatt å være på plass tidlig i løpet av planens første 4- årsperiode. Basert på vekstmålet vil det i scenario 1 kunne forutsettes bygd 11 boliger pr år i planperiodens siste 8-årsperiode for å nå vekstmålet, mens det i scenario 2 forutsettes bygd 9 boliger pr år. Klokkarstua-/Verketområdet

11 Ønsket vekst gir behov for å tilrettelegge for utbygging av om lag 150 nye boliger i planperioden. For å ha en viss fleksibilitet knyttet til strategiske valg er det i arealdelen tilrettelagt for nærmere 350 nye boliger i kommunedelen. I dette tallet inngår foruten nye boligområder også anslått boligreserve etter gjeldende planer. For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir etablert nødvendig avløpsnett og renseanlegg med nødvendig kapasitet. Utbygging må ses i sammenheng med utviklingen i kommunedelen Holmsbu, Rødtangen og Kana når det gjelder vann og avløp. Samlet er det antatt at utviklingen vil komme til å kreve investeringer og nye løsninger for i vann- og avløp. Dagens ledningsnett har varierende kvalitet og kapasitet. Vannforsyningen skjer fra Sandungen og vannverket vil kunne betjene kommunedelen Etter avtale med Svelvik kommune kan det overføres 2000 pe til renseanlegget i Svelvik fra områdene Holmsbu, Rødtangen og Kana samt Klokkarstua og Verket. Avtaletaket er nådd i dag. Utbygging som foreslått i disse områdene vil kreve investering i ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Det pågår arbeid med vurdering hvor det ses på å bygge nytt renseanlegg på Rødtangen eller alternativt overføring til Sande/Vestfold. Det vil kunne igangsettes utbygging i nye boligområder i kommunedelen når oppgradering/nybygging av ledningsnett og avløpsrenseanlegg er gjennomført. Det vil kunne tenkes to alternative senarioer. I det ene scenariet kan det videreføres at avløpsvann fra områdene på Klokkarstua overføres til Svelvik mens avløpsvannet fra Holmsbu, Rødtangen og Kana føres til nytt renseanlegg på Rødtangen. Dette vil tilrettelegge for bygging av om lag 550 nye boliger på Klokkarstua/Verket siden om lag 800 pe blir frigitt fra avtalt overføring til renseanlegget i Svelvik. I det andre scenariet føres avløpsvann fra alle områdene til nytt renseanlegg i Sande. Anlegget er forutsatt å være på plass tidlig i løpet av planens første 4-årsperiode Basert på vekstmålet vil det i begge scenariene kunne forutsettes bygd 19 boliger pr år i planperiodens siste 8-årsperiode for å nå vekstmålet. Oppsummering: Utbyggingsprogram: SUM Sætre/Storsand Tofte/Filtvet Holmsbu/Rødtangen/Kana Senario 1/2 0/0 0/0 0/ 9 0/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 88/90 Klokkarstua/Verket 0/0 0/0 0/15 0/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 152/150 SUM /57 33/57 119/ / / / / / / / /1174

12 Infrastruktur (VA) Vannverk: Åsheim vannverk: Filtvet vannverk (privat). Tofte vannverk (privat). Vannkilde: Sandungen Reservevann: -- Oppgitt kapasitet: 1,4 mill m3 Leverer i dag: m3. Vannkilde: Husebyvann. Reservevann: Aklangen Oppgitt kapasitet: 1600 m3 Leverer under vinterhalvåret m3, sommerhalvåret m3. Vannkilde: Barlindvann Reservevann: -- Oppgitt kapasitet: m3 Leverer i dag: m3 Øvrig: På Storsand finnes det en kommunal brønn til forsyning av en kiosk. Sætre vannverk er omgjort til krisevannkilde. Resten av kommunen dekkes av private småvannverk og brønner. Storsand og Rødtangen har antagelig noe mangelfull vannforsyning med varierende kvalitet. Prosjektet «Vann til Rødtangen» er påbegynt. Renseanlegg Hurum kommune eier 2 renseanlegg, er deleier renseanlegget i Åros og har avtale med Svelvik. Avtale/deleier Åros Pe ingen kapasitet. Problemer med mye fremmedvann Storsand 500 Pe kan bygges ut noe, men har ikke kapasitet til å håndtere hele Storsandutbyggingen. Problemer med fremmedvann Rulleto Pe kapasitet på 700 Pe. Rulleto anses å kunne håndtere utbygging og fortetting på Tofte fram til Sagene, men ved mye nedbør er kapasiteten sprengt pga mye fremmedvann allerede nå. Det er ikke kapasitet til å knytte utbygging på Tofte strand til Rulleto renseanlegg. Avtale med Svelvik Pe ingen kapasitet. Som det framgår av oversikten er det store deler av kommunen det ikke er ledig rensekapasitet for ny utbygging. Det arbeides med ny løsning for Holmsbu/Rødtangen som også vil håndtere Klokkarstua/Verket. Hvorvidt vi bygger eget renseanlegg eller inngår avtale om å overføre i sjøkabel fra Holmsbu/Rødtangen til Sande/Holmestrand er under utredning og beregning. Ledningsnett (offentlig): Flere områder med svakheter i nettet (lekkasje og behov for utbedringer).

13 Barnehage Hurum kommune er delt i fire lokalsamfunn jfr kommunedelplanen Klokkarstua /Verket Holmsbu / Rødtangen / Kana Tofte / Filtvet Sætre / Storsand Tabellen viser barnehagene plassert i lokalsamfunn, den enkelte barnehages godkjente antall plasser og hvor mange barn som er bosatt i de ulike lokalsamfunn. Barnehager Lokalsamfunn Antall godkjente plasser Gulspurven Doktorgården Sum Tofte /Filtvet Antall barn 0 5 år bosatt i området Barn f Klokkarstua barnehage Askeladden Steinerbarnehage Holtebrekk familiebarnehage Sum Klokkarstua / Verket Slingrebekken Bjørndalen gårdsbarnehage Sætre kunst og musikk Ødegården barnehage Utsikt 1 familiebarnehage Sum Sætre / Storsand Kana barnehage Folkestad barnehage Sum Holmsbu / Rødtangen / Kana I følge statistisk sentralbyrå var det per bosatt 591 barn i alderen 0 5 år i Hurum. Det er 95% av 1 5 åringene som har barnehageplass, landsgjennomsnittet er 90,8 %. Hurum kommune har i mange år kunnet tilby plasser til alle som har søkt til hovedopptaket, men ikke alle har fått innvilget plass på sitt første- eller andrevalg. Foreldrene velger hvor de vil søke om plass. Hovedtendensen er at foreldrene søker plass i familiens nærmiljø, men det er også familier som velger barnehager utenfor kommunen, eller der det passer best på vei til arbeid. Vi ser av tabellen at Sætre / Storsand kan få en utfordring i forhold til kapasitet. Slik vi kjenner dagens situasjon er det allikevel noe ledige plasser i dette lokalsamfunnet. Sætre området har 2 familiebarnehager som gir tilbud til 16 barn under tre år. Familiebarnehagene drives i private hjem og er den driftsformen en kan se på landsbasis har kortest driftsperiode.

14 Dette er altså plasser kommunen kan miste. Med bakgrunn i det kan Sætre /Storsand området få mangel på plasser. Tofte / Filtvet mangler plasser i forhold til antall barn. Mange foreldre fra dette lokalsamfunnet søker barnet sitt til Kana barnehage og Ødegården på Storsand. Holmsbu / Rødtangen /Kana har overkapasitet på plasser sett utfra antall bosatte barn men slik det ser ut i dag har begge barnehagene i området godt belegg. Klokkarstua / Verket har noe ledig kapasitet i følge tabellen men ledigheten er mindre fordi Steinerbarnehagen har 1. klasse til Steinerskolen i barnehagen, disse opptar godkjente barnehageplasser. Framtidens barnehagestruktur Kunnskapsdepartementet anbefaler i sin rapport «Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet»» at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet.» Det er fler av barnehagene i Hurum som er vesentlig mindre i størrelse enn det som er anbefalt av Kunnskapsdepartementet i forhold til betydningen for kvaliteten på tilbudet. Med kvalitet menes blant annet at det i barnehager med anbefalt størrelse har et antall pedagoger som skaper et godt fagmiljø, samtidig som at antallet barn og voksne skaper gode muligheter for nære relasjoner mellom barn - barn og barn - voksen. I et økonomisk perspektiv erfarer vi og også andre kommuner at de små barnehagene er dyrere i drift. De har høyere driftskostnader blant annet fordi de er mer sårbar i forhold til forsvarlig bemanning. De er avhengig av å benytte vikar ved alt fravær (sykdom, kurs, ferie, avspasering). Driftskostnader per barn er høyere i små barnehager. Hurum kommune skal: Arbeide for å utvide eksisterende barnehager eller etablere nye virksomheter som har plass til barn. Dette gir en økonomisk og faglig sett god drift jf. rapport fra Kunnskapsdepartementet. Etableres det oppvekstsenter kan en se antallet barn i barnehage og SFO i sammenheng Utvikling som følger av planforutsettinger til arbeidet med rullering av kommuneplanen. Hurum kommune ønsker å arbeide for en større vekst 2% årlig vekst. Etter planprogrammet er det følgende fokusområder: Bolig-/befolkningsvekst Mål om en befolkningsvekst på 2 % pr år. Ønsket vekst bør bygge på utviklingspotensialet som er knyttet til kommunens nordre del, men samtidig skal det sikres at det er rom for vekst og videreutvikling i kommunens søndre del. Næringsvekst Ønsket vekst og utvikling bør bygge på potensialet som er knyttet til områdene langs RV 23, næringsarealene ved Kana («Maxbo-området»). Folkehelse Kommunen skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

15 Hurum hører til hovedstadsregionen. Det er forventet at regionen framover vil oppleve generell sentraliseringstrend og befolkningsvekst. I SSB s befolkningsframskrivinger går det fram at Osloregionen er det spådd % vekst fram til Det er ulike alternativer, hvor forutsetninger bl a om økonomisk utvikling og omfanget av innvandring er brukt som variabel. For Hurum er veksten beregnet til henholdsvis minus 1, 11 og 27 % for alternativene lav-, middels- og høy økonomisk vekst. Hurum er i SSB s materiale ikke forventet å bli særlig påvirket av den sterke regionale veksten. For øvrig framgår at antallet barn i Hurum er forventet å gå litt ned i de første 7 8 årene, for deretter å holde seg konstant ved middels vekst. Kommunestyrets mål om en befolkningsutvikling på 2 % vekst vil gi en langt sterkere vekst i antall barn enn det SSBs prognoser tilsier. For barnehagebehovet i de enkelte kommunedelene vil dette gi en utvikling slik det framgår av tabellen under Sætre/Storsand Tofte/Filtvet Holmsbu/Kana/Rødtangen Klokkarstua/Verket

16 Helse- og omsorgstjenestene I Hurum kommune er LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et skreddersydd tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand der de oppholder seg. Tjenesteproduksjonen i helse- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige variasjoner i brukerbehov. Hurums satsning de siste åra har vært rettet mot hjemmetjenester, tilrettelagte boliger/bofellesskap, rehabilitering og aktivitetstilbud og har relativt sett få institusjonsplasser. Hurum kommune var tidlig ute med å etablere tilbud om rehabilitering på dag og døgnbasisallerede i Dette har vært en viktig satsning rettet inn mot å redusere hjelpebehov og gi flere mennesker mulighet til å kunne bo lenger i eget hjem. Rehabiliteringstilbud er en stor og viktig utfordring og kommunen har nå satt i gang et prosjekt knyttet til Hverdagsrehabilitering. Samhandlingsreformen har gitt kommunen store utfordringer på flere områder og presset på å motta utskrivningsklare pasienter er stort, både på hjemmetjenester og institusjoner. Flere alvorlig syke og ressurskrevende brukere, samt en økning i sykehusinnleggelser blant de eldste eldre har synliggjort et behov både for flere institusjonsplasser og økt kapasitet i hjemmetjenesten. I 2013 fikk kommunen en stor økning i antall innleggelser i sykehus og det ble etterhvert svært vanskelig å ta imot alle pasienter med omfattende behov samme dag som de var utskrivningsklare. Pr. idag kan det se ut som om denne utviklingen har avtatt noe. Vi har fått erfare hvor sårbare vi er og velger av den grunn å opprettholde vedtak om etablering av flere korttidsplasser samt å styrke bemanningen i hjemmetjenesten. Samtidig tenker vi at etableringen av øyeblikkelig hjelp på døgnbasis kan bidra til å avhjelpe situasjonen i noen grad. Økningen i innleggelser i 2013 har også gitt kommunen økte medfinansieringskostnader kostnader som strekker seg utover rammen gitt i budsjett. Raskere utskrivning fra sykehus fører til en økning av brukere med store behov for behandling og oppfølging, noe som krever god kompetanse i kommunens helse og omsorgstjeneste. Hurum har i utgangspunktet en god dekning av sykepleiere og mange dyktige og erfarne medarbeidere. Imidlertid ser vi at det er stor konkurranse om helsepersonell og rekrutteringsutfordringene er økende, også i Hurum. Videreføring av Arbeidstidsmodellen anses som ett av flere viktige rekrutteringstiltak. Folkehelseprofilen 2014 har gitt oss en pekepinn på hvor det kan være gunstig å sette inn forebygging og folkehelsetiltak. I Hurums profil fremkommer det tydelig at forekomst av hjerte -og karsykdommer, type 2- diabetes, muskel og skjelettlidelser samt psykiske lidelser er høyere enn landet for øvrig. Kols og kreft er også diagnosegrupper som er økende.

17 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommunen har igangsatt arbeid med rullering av Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Temaplanen er et strategisk plandokument som skal ligge til grunn for videre planlegging av idrettsog friluftsanlegg og prioritering av tiltak i planperioden. Planen skal synliggjøre og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planen skal bidra til: å tilrettelegge områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for å sikre et bredt og helsefremmende tilbud å øke bruken av arealer og anlegg til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet å styrke det lokale idretts- og friluftsarbeidet plan- og målstyrt utbygging av anlegg. Kommunale føringer Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid blir i folkehelseloven definert som samfunnets innsats for å påvirke de faktorer som fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom/skade eller lidelse og som beskytter mot helsetrusler ( ). Definisjonen av folkehelsearbeid og de konkrete utfordringene knyttet til folkehelsen i Hurum, anses å være et argument for å styrke prioritering og utvikling av gode, bostedsnære anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet. Universell utforming Kommunal plan for universell utforming, vedtatt av kommunestyret Visjon: Hurum kommune skal utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd og valgfrihet for alle, gjennom å skape oppmerksomhet rundt universell utforming og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Arbeidet skal også bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom arbeidet med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. I planen er innarbeidet prioritert handlingsprogram. Her nevnes de tiltakene som angår idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Badeplass for funksjonshemmede på Freyborg, Storsand Tilrettelegge turveier i marka, samt kyststi Fiskeplass for funksjonshemmede på Freyborg Storsand Fiskeplass for funksjonshemmede/tilrettelegge for bruk av kano i marka Adkomstanlegg for funksjonshemmede til marka, samt kyststi (WC og P-plasser). Kulturminner- og miljøer Kommunedelplan for kulturminner og miljøer vedtatt av kommunestyret har verdsatt en rekke er i Hurum. Blant disse er ordtidsveiene Sandstien og veien fra Sundbyveien over til Ulvekula foreslått vernet. Kulturminnene og miljøene utgjør en viktig verdi som kan trekkes inn som opplevelser i friluftslivet gjennom skilting og tilrettelegging.

18 Utviklingstrekk, utfordringer og behov Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen slår fast at fysisk inaktivitet er et voksende samfunnsproblem. Den stillesittende hverdagen fører til at kun 20 % av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Forskning viser at barn er mest aktive brukere av idretten, mens deltakelsen faller i ungdomsårene. Det er også en kommende utfordring at en økende andel av befolkningen blir eldre. For å møte folkehelselovens mål om å få flere inaktive ut i aktivitet er det viktig å tilrettelegge for stedsnære, lett tilgjengelige arenaer for fysisk aktivitet. For aktivt bruk av friluftsområder viser dokumentasjon at områdene må finnes innenfor en avstand på meter fra der folk bor, avhengig av aldersgruppe. Dersom avstanden øker utover dette, synker bruken av områdene. For eksempel har småbarn en grense på 50 meter, eldre 300 meter, voksne i følge med barn 400 meter og ungdom 1000 meter. Det er et statlig mål at flere skal sykle og gå. Både med tanke på mulighet for å ta tilbud aktivt i bruk, og mulighet for miljøvennlig transport er det viktig å planlegge infrastrukturen slik at idrettsanlegg, friluftsområder, nærmiljøanlegg og lekeplasser er i trygg gå-/sykkelavstand fra der folk bor. Det bør satses på turstier, gangveier og sykkelvei i, rundt og mellom tettsteder/-ene, og idrettsanlegg/friluftsområdene. Det er pålagt i plan og bygningsloven at det skal tilrettelegges for lekearealer i boligområder. I Hurum skal det avsettes areal til nærlekeplass innen 50 m gangavstand, kvartalslekeplass innen 150 m avstand, og ballplass innen 400 m avstand fra hver bolig. Ved etablering av nye offentlige bygg og anlegg bør det planlegges for sambruk og flerbruk. Det er ønskelig at nye idrettsanlegg samlokaliseres med skole. Hurum idrettsråd trekker frem idrettsforbundets anbefaling om at det bør finnes en idrettshall med flate til minst en håndballbane pr 5000 innbyggere. I kulturmeldingen som ble lagt frem våren 2013 varsler staten at kommunene i fremtiden kan pålegges å sørge for lagerplass til lag og foreningene. Det er et mål at skolene skal tilrettelegges for økt fysisk aktivitet blant barn og unge. For å få til dette er fysisk tilrettelegging av nærområdet til skolene viktig. Uteområdene skal ha god standard og oppmuntre til fysisk aktivitet. I tillegg til gode lekeplasser/-arealer, vrimleareal og tilgjengelighet til turmål, er ulike nærmiljøanlegg en mulighet. Det bør også være mulig å gå/sykle/sparke til skolen. Hurum kommune har 63 kilometer kystlinje. Kommunen har en viktig oppgave i å ivareta tilgjengelighet i strandsonen. Strandsonen utgjør i seg selv en arena for friluftsliv og fysisk aktivitet. Det vil være viktig for Hurum kommune å arbeide for at lov om allmenn ferdsel kan holdes i hevd, tilrettelegge og tilgjengeliggjøre kystlinjen for innbyggere, turister og hyttefolk. Hurum har også et uutnyttet potensiale for fysisk aktivitet og friluftsliv i marka. Ved relativt enkle grep kan marka tilrettelegges med et sammenhengende stinett, bedre adkomstanlegg, flere turmål, og informativ skilting. Dette kan bidra til å få flere folk ut og i aktivitet.

19 Arealinnspill - sammenfattingen fra fagrapporter. Det er utarbeidet selvstendige rapporter med konsekvensvurdering for innspill om nye utbyggingsområder som vurderes innarbeidet i ny kommuneplanens arealdel. Rapportene utarbeidet av konsulentfirmaene Rambøll AS og Norconsult AS, samt Plan og bygg. Det er i hovedsak benyttet følgende referanser/kilder: Planprogram for kommuneplan T-1493 Konsekvensutredning av arealdelen Kjente registreringer er hentet fra nasjonale, regionale og lokale faglige databaser: Arealis (NGU): Miljøstatus i Norge: Riksantikvaren (kulturminnesøk): Skog og landskap (Gårdskart): Direktoratet for Naturforvaltning (DN): Statens vegvesen: Hurum kommune: I etterfølgende tekst framgår kun sammenfattingen fra rapportene som er utarbeidet.

20 SS1 Engene og Kongsdelene. Dagens formål: Industri (Engene) og LNF (Kongsdelene) Foreslått formål: Bolig, næring, grønnstruktur, idrett, offentlig tjenesteyting, landbruk Arealstørrelse: Ca. 700 da. Forslagsstiller: Orica Norway AS Oricas eiendommer på Engene og Kongsdelene er egnet for en stedsutvikling som vil kunne betjene et boligmarked med økt etterspørsel etter sentralt beliggende boliger, samtidig som det vil styrke utviklingen av Sætre til et attraktivt tettsted med urbane kvaliteter og et variert boligtilbud. Den eksisterende infrastrukturen i kombinasjon med den sentrale beliggenheten gir gode rammer for en trinnvis utvikling av området tilpasset etterspørselen og svingninger i boligmarkedet. Gjennom utbyggingen på Engene vil det kunne skapes nye funksjoner og miljøer som støtter opp under Sætres rolle som kommunesenter. Utvikling av nye attraksjoner som strandpromenade, småbåthavn,, badeanlegg mm. vil bidra til å gjøre Sætre

21 attraktivt å besøke også for dem som et bosatt utenfor Sætre. Utvikling av Engene vil gi allmennheten tilgang til et område med betydelige naturkvaliteter og med en meget attraktiv strandsone. Videre har et på Engene potensial til å utvikles som et regionalt turistmål. Rett utenfor Engene avsettes store områder til idrettsanlegg, beliggende nær barneskolen. Nye boliger nær skole og sentrum vil bidra til god stedsutvikling, med god tilgjengelighet for gående og syklende. Med etablering av idrettsanlegg i området ved barneskolen vil man ytterligere kunne bidra til å øke andelen interne gang- og sykkelturer. Tema Konsekven Kommentar s Forurensing/klima +2 Noe økning i lokale utslipp, noe opprydding i forurenset grunn, høyspentlinjer over deler av planområdet, kan graves ned. Støy 0 Liten negativ. Noe økt støybelastning grunnet økt trafikk. Skjerming mulig. -6 Stor negativ. Omdisponering av dyrka mark. Naturmangfold og 0 Liten negativ. Noe negativ påvirkning mulig, men generelt kan lokaliteter skjermes/hensyntas. Landskap Engene: +2 Kongsd:-2 Engene: Middels positiv. Engene transformeres til et mer attraktivt tettsteds- og kystlandskap. Kongsdelene: Middels negativ. Kongsdelene modereres Kulturminner og Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Samfunnssikkerhet, til bebygd landskap. -3 Middels negativ. Noen bygninger ivaretas, mens andre vil måtte rives som følge av plankonseptets intensjon samt sikkerhets- og og forurensningsmessige forhold. Engene: +6 Kongsd:+3 Engene: Stor positiv. Åpning av Engene gir store områder med høy verdi til lokalbefolkningen. Kongsdelene: Middels positiv. Arealet reduseres noe, men idrettsanlegget flyttes nærmere skole og boliger. 0 Ingen. Flomutsatt område, nærliggende sikkerhetssoner, usikre grunnforhold og trafikksikkerhet må alle vurderes nærmere i neste planfase for å avklare de nødvendige avbøtende tiltak. Transportbehov 0 Liten negativ. Forventet lokal økning av biltrafikk, men området ligger gunstig plassert i fht kollektivtrafikk sammenlignet med andre potensielle utbyggingsområder. Teknisk infrastruktur 0 Liten negativ. Trolig behov for oppgradering internt i planområdet, knyttet til utbyggingsfelt. Sosial infrastruktur +6 Stor positiv. Økt befolkningsgrunnlag der nødvendige funksjoner allerede finnes. Arealstrategi +6 Tilrettelegging for økt utbygging nær etablert tettsted. Det vurderes som svært positivt med tilrettelegging for bolig og servicenæringer såpass nær Sætre, og i tilknytning til etablert infrastruktur. Forslaget har negative konsekvenser innenfor enkelttemaer.

22 SS1 Kongsdelmarka nord Dagens formål: LNF med spredt boligbebyggelse Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse: Oricas totalte eiendom i Kongsdelmarka er ca da. Foreslått areal til bolig er vesentlig mindre enn dette. Forslagsstiller: Orica Norway AS Deler av Oricas eiendommer i Kongsdelmarka er godt egnet for boliger med lavere tetthet som eneboliger, eneboliger i rekke eller rekkehus. Som del av Sætre tettsted vil området ha relativ kort vei til sentrum og hovedveinettet. Betydning for boligvalget har også nærhet til naturmiljøkvaliteter, direkte tilgang til områder for friluftsliv og nærhet til ungdomsskolen. Tema Konsekvens Kommentar Forurensing/klima 0 Ingen. Noe økning i lokale utslipp, høyspentlinjer over deler av planområdet. Støy 0 Liten negativ. Noe økt støybelastning grunnet økt trafikk. Skjerming mulig. -2 Middels negativ. Omdisponering av skog, men tildels bratt terreng. Naturmangfold og 0 Ingen til liten negativ. Dammen bevares som del av grønnstruktur. Landskap 0 Liten negativ. Landskapet modereres, men

23 Kulturminner og Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet effekt er trolig mest nærvirkning. 0 Liten negativ. Potensiale for funn, evt kulturminner må frigis. 0 Liten positiv. Løyper forskyves, men ivaretas som del av grønnstruktur til et variert tilbud. 0 Ingen. Grunnforhold, trafikksikkerhet må vurderes nærmere for å avklare nødvendige tiltak. Transportbehov 0 Liten negativ. Forventet noe økning i biltrafikk. Teknisk infrastruktur 0 Middels positiv. Kan til dels knyttes til nytt i fbm gang-/sykkelveg til Storsand. Sosial infrastruktur +2 Ingen. Økt befolkningsgrunnlag der nødvendige funksjoner allerede finnes. Arealstrategi +2 Tilrettelegging for økt utbygging nær etablert tettsted. Det vurderes som positivt med tilrettelegging for noe bolig nær etablerte boligområder og tilhørende infrastruktur, og i tilknytning til ny gang-/sykkelveg til Storsand. Forslaget vurderes til å ikke ha større negative konsekvenser.

24 SS1 Kongsdelmarka sør Dagens formål: LNF Foreslått formål: Næring Arealstørrelse: Oricas totale eiendom i Kongsdelmarka er ca da. Foreslått areal til næring er vesentlig mindre enn dette. Forslagsstiller: Orica Norway AS Utbyggingsområdet sør for rv. 23 vil gi kommunen tilgang på nye næringsarealer, med god tilgjengelighet fra rv. 23. Kommunen har stor utpendling og stort behov for flere lokale arbeidsplasser. For Sætre vil etablering av nye bedrifter i dette næringsområdet gi arbeidsplasser innenfor gang- og sykkelavstand. Tema Konsekvens Kommentar Forurensing/klima 0 Det forutsettes at tiltak for deltemaer håndteres i fbm regulering. Støy 0 Ingen liten negativ. Noe økt støybelastning grunnet økt trafikk. Skjerming mulig. 0 Liten negativ. Omdisponering av skog, men bratt terreng. Naturmangfold og biologisk mangfold 0 Ingen til liten negativ. Vilttrekk sør for planforslag. Landskap 0 Liten negativ. Landskapet modereres, men effekt er trolig mest nærvirkning.

25 Kulturminner og 0 Liten negativ. Potensiale for funn, evt kulturminner må frigis. Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 0 Ingen. Internvegsystem kan kombineres med løype og gang-/sykkelvei. Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet 0 Ingen. Grunnforhold, trafikksikkerhet må vurderes nærmere for å avklare nødvendige tiltak. Transportbehov 0 Liten negativ. Forventet noe økning i biltrafikk. Teknisk infrastruktur 0 Liten negativ. Kan til dels knyttes til nytt i fbm gang-/sykkelveg til Storsand. Sosial infrastruktur 0 Ingen. Økte næringsarealer nødvendige funksjoner finnes allerede. Arealstrategi +2 Tilrettelegging for økt utbygging nær etablert tettsted. Det vurderes som positivt med tilrettelegging for noe næring/arbeidsplasser nær Sætre, og i tilknytning til ny gang-/sykkelveg til Storsand. Forslaget vurderes til å ikke ha større negative konsekvenser.

26 SS3 Mathiesen/Sætre bruk. Syv utbyggingsområder sørvest for Sætre Dagens formål: Hovedsakelig LNF (ubebygde skogsområder), samt noe næring. Foreslått formål: Bolig, næring, med friområde, infrastruktur og minikraftverk Arealstørrelse: daa Forslagsstiller: Mathiesen/Sætre Bruk AS Syv delområder med hovedsakelig bolig og næring inntil eksisterende bebyggelse på Sætre. Tema Forurensning/ klima Støy Naturmangfold og Konsekvens (omr.) 0 (I-VI) -4 (VII) -2 (I, III-VI) 0 (II, VII) Kommentar Område VII ligger i nedslagsfelt drikkevann. Området er støyutsatt fra hovedvegene. -4 Flere delområder, berører ikke dyrket mark - bare skogsareal, skogsområdene har varierende bonitet, mye høy og særs høy bonitet. -2 (III, V) 0 (Øvrige) Landskap Generelt: -2 I: -1 II: -2 III: -2 Sætreelva og del av Mørkvann Generelt: Planområdet er stort og sammensatt. Her er arealer med blant annet næring, veger og vann. Nye inngrep vil generelt ha mindre effekt rundt næringsarealene enn det vil ha på de andre områdene. Men det er viktig også her å tilpasse seg terrenget best mulig. I: Del av skogkledt åsrygg. Grytnesbekken renner i vest. II: Del av en dal mellom boligfelt og næringsfelt. Slingrebekken renner gjennom området. III: Del av en dal der Sætreelven renner. Kulturminner og IV: -4 V: -2 VI: -1 VII: -2 IV: Del av høydedraget Elvåsen. Avgrenses av rv. 23, fv. 289 og Mørkvann V: Småkupert, avgrenset av fv. 289 og Mørkvann VI: Småkupert, med en bekk i vest og en bekk i øst VII: Småkupert, og består hovedsakelig av høydedraget Lauvåsen. Avgrenses av Bjørvann, Mørkvann og Kalvetjern 0 Noen registreringer. Det forutsettes at man kan ta hensyn til disse ved utbygging.

27 Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Transportbehov Teknisk infrastruktur Generelt: -2-2 (II) 0 (øvrige) +2 (I-III). 0 (IV-VII) +2 (III) 0 (Øvrige) Sosial infrastruktur +2 (I-III) 0 (IV-VII) Arealstrategi + 6 (I-III, VII) + 3 (V, VI) 0 (IV) Generelt: Nedbygging av eksisterende friluftsliv. Store arealbeslag. I: Fare for nedbygging av nærområder for skoler og barnehage. Skaper lengre avstand til marka. III: Skaper lengre avstand til marka for innbyggere på Skatvedt. IV: Skaper lengre avstand til marka for innbyggere på Skatvedt. VI: Fare for nedbygging av nærområder for skoler og barnehage. Skaper lengre avstand til marka. II: Innebærer gjenbygging av bekk og risiko ved flom. VII: Risiko for hendelser som påvirker drikkevannskilden er vektlagt under tema «Forurensing/klima». Øvrige risikoer kan sannsynligvis ivaretas ved utbyggingen. Områdene nærmest Sætre (I-III) kan lettest oppnå en hverdagsorganisering med minst mulig transportbehov. Tiltaket innebærer energianlegg i område III. Det er infrastruktur i området. Eksisterende sosial infrastruktur er tilgjengelig. Tiltakene lengst unna sentrum kan betinge skoleskyss. I tråd med arealstrategi. Følgende matrise sorterer konsekvensene for hvert delområde Tema I II III IV V VI VII Forurensning/klima Støy Naturmangfold og Landskap Kulturminner og Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Samfunnssikkerhet, Transportbehov Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur

28 Arealstrategi Konsekvensene av tiltakene er positive for arealstrategi og delvis for transportbehov. Tiltakene har negative konsekvenser hovedsakelig når det gjelder støy, landskap og nærmiljø. Konsekvensene har ulik størrelse for de ulike tiltakene.

29 SS4 fritidsbebyggelse v/svartvann Dagens formål: LNF Foreslått formål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: 15 daa Forslagsstiller: Kjell Baltzersen og Per-Henrik Baltzersen. Forslag om å tilrettelegge et område ved Svartvann (Storsand, del av 53/22) for fritidsbebyggelse. Tema Konsekvens Kommentar Forurensing/klima 0 Klimapåvirkning fra hyttebygging er negativt. Støy -1 Støy er ikke problematisk -1 Skogsarealene har blandet bonitet. Naturmangfold og 0 Det er ikke registrert naturverdier i området. Landskap -1 Området vil endre karakter fra skogsområde til et område med fritidshytter. Utbygging kan ha fjernvirkning, omfang vil avhengig av plassering og utforming av bygg, mv. Kulturminner og 0 Ingen registrerte bevaringsverdige, fredete objekter eller Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv sammenhengende miljøer i området. -3 Hører til «Hurummarka». Ligger til turvei. Samfunnssikkerhet, 0 Det er ikke registrert som aktsomhetsområde for steinsprang og snøskred. Transportbehov -2 Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Det er heller ikke gang- og sykkelveg til planområdet. Medfører trolig økt bilbruk. Teknisk infrastruktur -2 Kreves oppgradering av eksisterende skogsbilvei. Det mangler avløpsnett. Sosial infrastruktur -1 Antas å ha begrenset betydning for nærmiljøet. Arealstrategi -3 Hører til «Hurummarka». Tiltaket har flere konsekvenser. Området mangler teknisk infrastruktur.