Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum SS3: Syv utbyggingsområder sørvest for Sætre

Transkript

1 Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum SS3: Syv utbyggingsområder sørvest for Sætre

2 Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel. Utformingen av rapporten er utviklet av Rambøll i samarbeid med Hurum kommune. Innhold 1 Planstatus Kommuneplan Reguleringsplaner Forslaget Dagens forhold Innhold Forslagsstillers begrunnelse Foreslått av Områdets verdi og forslagets omfang Miljøtema: Forurensning/klima Miljøtema: Støy Miljøtema: Jord- og skogbruksressurser Miljøtema: Naturmangfold og biologisk mangfold Miljøtema: Landskap Miljøtema: Kulturminner og kulturmiljø Miljøtema: Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv Samfunnstema: Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Samfunnstema: Transportbehov Samfunnstema: Teknisk infrastruktur Samfunnstema: Sosial infrastruktur Samfunnstema: Arealstrategi Sammenstilling Referanser/kilder Planprogram for kommuneplan T-1493 Konsekvensutredning av arealdelen Kjente registreringer er hentet fra nasjonale, regionale og lokale faglige databaser: Arealis (NGU): Miljøstatus i Norge: Riksantikvaren (kulturminnesøk): Skog og landskap (Gårdskart): Direktoratet for Naturforvaltning (DN): Statens vegvesen: Hurum kommune: Dato:

3 1 Planstatus 1.1 Kommuneplan Området er i gjeldende kommuneplan i hovedsak avsatt til LNF. De delene av området som ligger øst for Rv23 inngår i hensynssonen for RPR for Oslofjorden. En betydelig del av område V er avsatt til næring. Deler av delområde VII inngår i nedslagsfelt for drikkevann. I planprogrammet for det pågående kommuneplanarbeidet er det pekt på et potensiale for vekst og utvikling i områdene langs rv Reguleringsplaner De foreslåtte arealene ligger mellom og inntil regulerte områder.

4 2 Forslaget Dette kapitlet er basert på mottatt materiale fra forslagstiller. 2.1 Dagens forhold Områdene ligger sør og vest for dagens byggeområder i Sætre. Arealene er i all hovedsak ubebygde skogsområder. Eiendoms- og eierforhold: Sætre Bruk AS m.fl. 2.2 Innhold Innspillet gjelder Sætre Bruk AS sine arealer mot Sætre. Det er skissert og beskrevet tanker om utvikling i 7 områder. I. Slingrebekk/Grytnes. Et område på 350 daa foreslås vurdert som byggeområde for boliger daa foreslås avsatt til offentlig byggeområde/utvidelse av ungdomsskolen på Grytnes, II. III. barnehage, idrettshall Nåværende LNF v/slingrebekken foreslås utviklet med næring (mot Åsveien) og bolig (mot Slingrebekk). Området mellom RV23, Bjørndalen og Åsveien næringsfelt foreslås tilrettelagt for boliger og næring. Ny adkomstvei, gang- og sykkelvei foreslås fra nåværende rundkjøring i fylkesveien (Sætrebakken) og vurderes ført fram til Skatvedt. I øvre del av Sætrebekken foreslås vurdert etablering av et minikraftverk. IV. Elveåsen, ca 280 daa (langs RV23), foreslås utviklet som boligområde. Videre skisseres gangog sykkelvei, skiløype samt anlegg av badeplass/skøytebane, mv ved Mørkvann. V. Område syd for Åsveien mot Mørkvann. Ca 33 daa foreslås tilrettelagt for bolig/næringsutvikling. VI. Et større område på ca 650 daa syd for Slingrebekk/RV23 foreslås avsatt til framtidig bolig- /næringsbruk VII. Forslag om å utvikle et næringsområde på ca 190 daa i forlengelse av næringsfeltet Follestad (i Røyken) med adkomst fra dette. Forslaget innebærer følgende: Planområdets størrelse : Ca daa. Hovedatkomst via eksisterende vegnett. Hovedformål bolig og næring. I tillegg idrett, kulturarenaer m.m. Type bebyggelse: Anslagsvis boliger, i hovedsak eneboliger. Utnyttelse (BYA%), byggehøyde: Ikke oppgitt. Uteareal, friområder: Ikke oppgitt. 2.3 Forslagsstillers begrunnelse Intensjonen er å legge til rette for langsiktig utvikling. 2.4 Foreslått av Tiltakshaver: Mathiesen/Sætre Bruk AS Dato:

5 3 Områdets verdi og forslagets omfang Dette er en konsekvensvurdering i tråd med intensjonene i Miljøverndepartementets veileder T1493 Konsekvensutredning av arealdelen. Det er gjort en vurdering av områdets verdier og inngrepets omfang. Vurderingen er basert på kjente registreringer/opplysninger, faglig skjønn og kunnskap opparbeidet gjennom befaringer, mv. Det er ikke utført særskilte undersøkelser utover dette. Selv om det er oppgitt at det ikke er registrerte verdier i et område, kan det godt hende at det vil avdekkes ved undersøkelser, for eksempel i forbindelse med en reguleringsplanprosess. Vurderingene er gjengitt med en kortfattet beskrivelse og illustrasjoner i tillegg til poeng. Poengskala Verdivurderingen har tre innfallsvinkler avhengig av temaet: 1. Hvilke verdier er det i influensområdet (området som påvirkes av tiltaket)? Dette vil gjelde for jord- og skogbruksressurser, naturmangfold og biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv, teknisk infrastruktur og sosial infrastruktur. 2. Hvilken verdi har dette temaet for den aktuelle tiltakskategorien (hovedsakelig bolig, hytte eller næring)? Dette vil gjelde for forurensning/klima, støy, samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet, transportbehov. 3. Hvilken verdi har det å følge kommunens arealstrategi? Verdisettingen vises med 1 til 3 stjerner: * = Liten verdi. ** = Middels verdi. *** = Stor verdi. Omfangssvurderingen baseres på følgende spørsmål: Hvilken virkning har tiltaket på influensområdet? Hvilken innvirkning har omgivelsene på tiltaket? Hvor stor er påvirkningen? Omfanget angis fra -2 til +2: -2 = Stort negativt omfang. -1 = Middels negativt omfang. 0 = Lite eller intet omfang. +1 = Middels positivt omfang. +2 = Stort positivt omfang. Konsekvens er faktoren av verdi og omfang (verdi * omfang = konsekvens) I enkelte tilfeller er det ikke mulig å vurdere verdier eller omfang presist.

6 3.1 Miljøtema: Forurensning/klima Beskrivelse: Sanitærutslipp fra boliger og næring forutsettes løst ved nytt avløpsnett og renseanlegg. Næringsbebyggelse kan gi utslipp til luft. Det samme gjelder trafikken til og fra området. Næringsvirksomhet kan gi industriutslipp. Det er ikke registrert forurenset grunn der tiltaket planlegges. Delområde VII ligger innenfor nedslagsfeltet for drikkevannskilden Bjørvann. Forurensing fra tiltenkt næringsområde kan komme ut i vannkilden. Hele området er i sone med høy aktsomhet for radon. Det går en høyspentlinje gjennom området fra nordvest til sørøst. Det innebærer elektromagnetiske felt. Tiltaket vil bidra med klimagassutslipp. Områdets størrelse og beliggenhet inntil Sætre gjør at det kan planlegges på en måte som gir mindre utslipp pr. enhet. Verdi: * (I-VI), **(VII) Omfang: 0 (I-VI), -2 (VII) Konsekvens: 0 (I-VI), -4 (VII)

7 3.2 Miljøtema: Støy Beskrivelse: Området utsettes for støy fra flere veger. Rv. 23 krysser planområdet fra vest mot øst. fv. 289 går gjennom området fra sør mot nord. Fv. 11 går gjennom nordre del av området. Betydelige arealer nær disse vegene er utsatt for støy på 55 dba. Tiltaket innebærer en stor utbygging. Trafikken til og fra områdene vil medføre trafikkstøy. Næring som etableres i området kan også generere støy. Omfang: -1 (I, III-VI). 0 (II og VII) Konsekvens: -2 (I, III VI). 0 (II og VII)

8 3.3 Miljøtema: Jord- og skogbruksressurser Beskrivelse: Flere delområder, berører ikke dyrket mark - bare skogsareal, skogsområdene har varierende bonitet og mye høy og særs høy bonitet, ut fra Kilden ser det ikke ut til at det er spesielle MIS-områder registrert på de foreslåtte arealene (men det ligger flere registrerte områder lengre syd på eiendommen). Naturbase viser at det er vilttrekk i området og det er registrert mye sjeldne arter av fugl og planter i tilknytning til bl.a. Bjørvann. Det må gjøres en grundig vurdering av konsekvensene for natur og miljø før en eventuell utbygging. En eventuell utbygging må ikke redusere mulighet for drift av tilgrensende skogsområder. En full utbygging vil bety en klar reduksjon i skogbrukseiendommens produksjonsgrunnlag. Omfang: -2 Konsekvens: -4

9 3.4 Miljøtema: Naturmangfold og biologisk mangfold Beskrivelse: Sætreelven går gjennom planområdet, fra Mørkvann og ned til Sætre. Den er karakterisert som en viktig naturtype som et viktig bekkedrag. En del av Mørkvann inntil planområdet er karakterisert som en viktig naturtype pga. intakte lavlandsmyrer. Utenfor planområdet, ca. 400 meter nord (Langsetdammen), er det registrert et svært viktig funksjonsområde med små- og storsalamandere. Det er eksisterende bebyggelse mellom planområdet og denne dammen. Lengst mot sør er det ca. 500 m til et viktig funksjonsområde for storfugl på Mørkåsen Søndre. Det kan være sjøørret som går i bekkedragene. Det vil i så fall øke verdien av området og konsekvensene av inngrepene. (III, V). Omfang: -1 (III, V). 0 (I, II, IV, VI, VII) Konsekvens: -2 (III, V), 0 (I, II, IV, VI, VII)

10 3.5 Miljøtema: Landskap Beskrivelse generelt: Planområdet er stort og sammensatt, og delt i ulike delområder. Området ligger i et terreng som stiger fra fjorden og opp mot flere mindre vann et par kilometer fra fjorden. Planområdet er småkupert og ligger hovedsakelig i en nord-øst-vendt helning. Her er flere høydedrag og åser med vegetasjon. Det renner også flere bekker her. Planområdet er «by»-nært og ligger innimellom både boligfelt, handel og industri. Områdene kan visuelt deles opp i områder ved næring, områder ved veg og områder ved vann. Arealene med næring ligger hovedsakelig øst for Fv11. Større bygg og parkeringsarealer er med på å prege landskapet her. De fleste planområdene infiltreres av veger, både store og små. Vegene danner tydelige visuelle skiller i landskapet. Arealene som ligger i tilknytning til vann ligger i hovedsak mer usjenert til. Unntaket er spesielt der Mørkvann er smalest. Her deler Fv 289 vannet i en nordre del og en søndre del, og her er det også god utsikt innover vannspeilet med øyer, viker og myrområder. Nye inngrep vil generelt ha mindre effekt rundt næringsarealene enn det vil ha på de andre områdene. Men det er viktig å tilpasse seg terrenget best mulig. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær, busker og våtmarksplanter. Utsikt og solforhold: Siden hele planområdet er småkupert, er det få steder man har utsikt over større områder. Noen høydedrag har likevel god utsikt. Solforholdene varierer mye fra delområde til delområde. Omfang: -1 Konsekvens: -2 Delområde I Beskrivelse: Planområdet er en del av en skogkledt åsrygg. Området ligger i et terreng som stiger mot sør. I vest renner Grytnesbekken. Planområdet grenser til boligfelt og skole. Stikkvannsveien går gjennom området i nord-sør retning. Stampeleinåstunnelen på Rv 23 ligger i sørenden av

11 planområdet. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær og busker. Utsikt og solforhold: Det er delvis god utsikt fra flere steder, men vegetasjon hindrer dette flere steder i dag. Solforholdene er ikke veldig gode. Verdi: * Omfang: -1 Konsekvens: -1 Delområde II Beskrivelse: Planområdet ligger i en dal mellom et boligfelt i vest og et større næringsområde i øst. Dalen heller mot nord. Det går en gangveg langs planområdet i retning nord-sør. Denne forbinder boligområdet med gang- og sykkelvegen ned til Sætre sentrum, langs Rv 11 (Sætrebakken). Slingrebekken renner mer eller mindre parallelt med gangvegen, og er et hovedelement i dette delområdet. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær og busker. Utsikt og solforhold: Siden hele planområdet er småkupert, er det få steder man har utsikt over større områder. Noen høydedrag har likevel god utsikt. Solforholdene varierer mye fra delområde til delområde. Omfang: -1 Konsekvens: -2 Delområde III Beskrivelse: Området ligger i en dal mellom Rv 23 og Fv 11 (Sætrebakken). I nordøst ligger et mindre boligfelt (Bjørndalen). Sætreelven renner i dalbunnen, midt i planområdet. Terrenget heller mot nord, og fjorden. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær og busker. Utsikt og solforhold: Det er få steder man har utsikt over større områder. Solforholdene varierer, men er best på vestsiden av elva. Omfang: -1 Konsekvens: -2 Delområde IV Beskrivelse: Planområdet består av et høydedrag, Elvåsen (162 m.o.h). Rv 23 avgrenser planområdet i øst, og i vest er det Mørkvann, med dets mindre øyer, som danner avgrensingen. Parallelt med vegen går det en høyspent luftledning. I sør grenser planområdet til Fv 289 og en mindre boligklynge. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær, busker og noe våtmarksplanter. Utsikt og solforhold: På de øverste delene av høydedraget vil det være god utsikt, men planområdet er preget av mye vegetasjon. Solforholdene varierer, men i hellingen mot vest vil de være gode. Omfang: -2 Konsekvens: -4 Delområde V Beskrivelse: Planområdet er småkupert. Både i vest og i nord er det Fv 289 som danner avgrensingen. Gjennom planområdet går Mørkveien. Noen få hus og enkelte hytter ligger i utkanten av planområdet. En høyspent luftledning går i retning nordvest-sørøst øst i planområdet. På grensa i sør ligger Mørkvann.

12 Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær og busker. Utsikt og solforhold: På de øverste delene av det kuperte terrenget vil det være forholdsvis god utsikt, men planområdet er preget av mye vegetasjon. Solforholdene varierer, men i hellingen mot sør og vest vil de være gode. Omfang: -1 Konsekvens: -2 Delområde VI Beskrivelse: Planområdet er småkupert, og heller ned hovedsakelig i retning mot nord, der Rv 23 danner avgrensingen. Stikkvannsveien går gjennom planområdet i retning nord-sør. Gjennom planområdet går det en høyspent luftledning. Det renner en bekk i vest, og en bekk i øst. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær og busker. Utsikt og solforhold: Utsikten varierer, og vegetasjonen hindrer delvis for denne. Planområdet ligger hovedsakelig nordvendt retning, og solforholdene er ikke så gode.. Verdi: * Omfang: -1 Konsekvens: -1 Delområde VII Beskrivelse: Planområdet består hovedsakelig av høydedraget Lauvåsen, men er stedvis også småkupert. Bjørvann ligger i vest, og i sørøst ligger nordenden av Mørkvann. Nord i planområdet ligger Kalvetjern. Vegetasjon: Det er barskog som dominerer, men her er også innslag av ulike løvtrær og busker. Utsikt og solforhold: Utsiktsforholdene er stedvis forholdsvis gode. Solforholdene varierer, men er best i hellingen mot sør og vest. Omfang: -1 Konsekvens: -2

13 3.6 Miljøtema: Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse: Innenfor planområdet er det registrert et automatisk fredet bosettings- og aktivitetsområde i område I, flere uavklarte veianlegg (i utkanten av II og VI), røysfelt, gjerde/innhegning (V). Det er noen funnsteder og noen sefrak-registrerte bygg like utenfor planavgrensningen. Det antas at utbygging kan ta hensyn til disse funnene. Ved en eventuell regulering / utbygging må det gjøres mer detaljerte kulturminneundersøkelser. Omfang: 0 Konsekvens: 0

14 3.7 Miljøtema: Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv Beskrivelse: Tiltaket medfører nedbygging av friluftsområder. Det er flere turveier, stier og traktorveier i planområdet. Delområde I og VI er viktige friområder for skoler og barnehager, samt nærområde for boligområdene på Slingrebekk og Grytnes. I nordøst ligger lysløypa delvis inne i delområde VI. Utbygging av delområde III og VI vil skape større avstand til marka for innbyggerne på Skatvedt. Utbygging av område II innebærer gjenbygging av bekkeløp. Det vil fortsatt være store friluftsområder, både skog og innsjøer, men en utbygging vil generelt skape større avstander til marka. Nye byggeområder vil få god tilgjengelighet til friområder. Negativt omfang av nedbyggingen kan avbøtes ved at planlegging av utbyggingsområdene også inkluderer grøntstruktur, lekeplasser, gangveger og sosiale møteplasser/oppholdsplasser. Omfang: -1 Konsekvens: -2 (alle områdene)

15 3.8 Samfunnstema: Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Beskrivelse: I området er det arealer som er registrert med risiko som utløpsområde for snøskred. Dette gjelder i sør i Mørkåsen (område V), mot rv. 23 ved Honningsbråta (område VI) og helt i sør mot Midtskogvannet og Slingrebekken, som renner ut av vannet (område VI). Disse forholdene kan muligens avbøtes gjennom god planlegging. Grunnforhold og risiko for flom er ikke kjent, men både område I-III og V inneholder bekkeløp. Spesielt delområde II vil innebære gjenbygging av bekkeløp og derfor risiko ved flom, som gir negativt omfang. Det er registrert tre trafikkulykker siste fire år med alvorlige skader og to med lettere skade på vegnettet inntil planavgrensningen. Disse er ikke direkte relevante for risikovurderingen av planområdet. Det er gang- og sykkelveg fra planområdet og inn til Sætre sentrum. Utbygging vil påføre omgivelsene risiko, for eksempel nedstrøms påvirkning av eiendommer og vassdrag. Dette kan ivaretas gjennom god planlegging. Delområde VII omfatter restriksjonsområdet for drikkevannskilden Bjørvann. Hendelser som forurenser eller skader drikkevannskilden kan forekomme både under utbygging og drift av næringsområdet. Dette er vektlagt under tema «Forurensing/klima», og teller derfor ikke med her. Omfang: -1 (delområde II). 0 for øvrige Konsekvens: -2 (delområde II). 0 for øvrige

16 3.9 Samfunnstema: Transportbehov Beskrivelse: Tiltaket planlegges inntil dagens bebyggelse på Sætre. Tiltaket er av en såpass stor skala at det kan planlegges og tilrettelegges for en enkel og miljøvennlig hverdagsorganisering, med sykkelveger og kollektivbetjening. Tilgjengeligheten til Sætre sentrum er størst for områdene som ligger nærmest (I-III). Området vil medføre en betydelig trafikkøkning. Det er to busstopp i dag langs fv. 289 (Sætrebakken) og fv. 11 (Sætrebakken) som går gjennom planområdet. Omfang: +1 (I-III). 0 (IV-VII) Konsekvens: +2 (I-III). 0 (IV-VII)

17 3.10 Samfunnstema: Teknisk infrastruktur Beskrivelse: Områdene ligger inntil eksisterende hovedvegnett, rv. 23, fv. 279 og fv. 11, med muligheter for å knytte seg til fylkesvegene. Deler av området vil kunne ha adkomst via Stampeleina. Det går høyspenttrasé på tvers over området fra nordvest til sørøst. Dette er en hovedledning som man ikke kan koble seg på. Forslagsstiller har foreslått bygging av et minikraftverk i området, hvilket gir et positivt omfang. Det er vann- og avløpsledninger i nord og vest av planområdet. Det vites ikke om det er behov for oppgradering som følge av tiltaket. Ved en utbygging forutsettes det at det opparbeides g/s-veg til nærmeste bussholdeplass, og eventuelt idrettsanlegg. Viktige forbindelseslinjer på begge sider av rv. 23 må opprettholdes. Omfang: +1 (område III, som følge av minikraftverk). 0 (øvrige) Konsekvens: +2 (område III). 0 (Øvrige)

18 3.11 Samfunnstema: Sosial infrastruktur Beskrivelse: Grytnes ungdomsskole og Sætrehallen ligger inntil plangrensens nordside. Sætre barneskole ligger 1 km nord for plangrensen. Det ligger to barnehager inntil planområdet, Slingrebekken og Bjørndalen gårdsbarnehage. I tillegg ligger Kanutten familiebarnehage like ved. Ødegården barnehage ligger på Storsand, ca. 3 km fra utbyggingsområdene. Forslaget vil kreve økt skole- og barnehagekapasitet. Det er planlagt ny barneskole i Sætreområdet i planperioden. Avstanden de nye områdene får til ny skole er med på å bestemme behovet for skoleskyss. Planområdenes størrelse gir muligheter for å planlegge for god sosial infrastruktur, spesielt for områdene nærmest Sætre sentrum, disse har derfor et positivt omfang. Omfang: +1 (område I-III). 0 (IV-VII) Konsekvens: +2 (område I-III). 0 (IV-VII)

19 3.12 Samfunnstema: Arealstrategi Beskrivelse: Hovedsakelig i samsvar med kommunens arealstrategi som legger opp til utbygging av boliger i nordre del av kommunen og næring langs traséen for rv. 23. Deler av utbyggingsområdene vil kunne være i konflikt med eventuell framtidig vegtrasé for krysning av Oslofjorden. Utbyggingsområdene som foreslås med boliger nærmest Sætre sentrum har mer positivt omfang enn de som foreslås lenger unna. Områdene V og VI har positivt omfang pga. næringslokaliseringen langs rv. 23 mens samme veg vil være en barriere for boligutbyggingen, som får et dårligere omfang. * Omfang: +2 (I III, VII), +1 (V, VI), 0 (IV) Konsekvens: +6 (I-III, VII), + 3 (V, VI), 0 (IV)

20 3.13 Sammenstilling Nr. SS3: Syv utbyggingsområder sørvest for Sætre Dagens formål: Hovedsakelig LNF (ubebygde skogsområder), samt noe næring. Foreslått formål: Bolig, næring, med friområde, infrastruktur og minikraftverk Arealstørrelse: daa Forslagsstiller: Mathiesen/Sætre Bruk AS Beskrivelse: Syv delområder med hovedsakelig bolig og næring inntil eksisterende bebyggelse på Sætre. Tema Forurensning/ klima Støy Jord- og skogbruksressurser Naturmangfold og biologisk mangfold Konsekvens (omr.) 0 (I-VI) -4 (VII) -2 (I, III-VI) 0 (II, VII) Kommentar Område VII ligger i nedslagsfelt drikkevann. Området er støyutsatt fra hovedvegene. -4 Flere delområder, berører ikke dyrket mark - bare skogsareal, skogsområdene har varierende bonitet, mye høy og særs høy bonitet. -2 (III, V) 0 (Øvrige) Landskap Generelt: -2 I: -1 II: -2 III: -2 Sætreelva og del av Mørkvann Generelt: Planområdet er stort og sammensatt. Her er arealer med blant annet næring, veger og vann. Nye inngrep vil generelt ha mindre effekt rundt næringsarealene enn det vil ha på de andre områdene. Men det er viktig også her å tilpasse seg terrenget best mulig. I: Del av skogkledt åsrygg. Grytnesbekken renner i vest. II: Del av en dal mellom boligfelt og næringsfelt. Slingrebekken renner gjennom området. III: Del av en dal der Sætreelven renner. Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv IV: -4 V: -2 VI: -1 VII: -2 IV: Del av høydedraget Elvåsen. Avgrenses av rv. 23, fv. 289 og Mørkvann V: Småkupert, avgrenset av fv. 289 og Mørkvann VI: Småkupert, med en bekk i vest og en bekk i øst VII: Småkupert, og består hovedsakelig av høydedraget Lauvåsen. Avgrenses av Bjørvann, Mørkvann og Kalvetjern 0 Noen registreringer. Det forutsettes at man kan ta hensyn til disse ved utbygging. Generelt: -2 Generelt: Nedbygging av eksisterende friluftsliv. Store arealbeslag. I: Fare for nedbygging av nærområder for skoler og barnehage.

21 Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Transportbehov Teknisk infrastruktur -2 (II) 0 (øvrige) +2 (I-III). 0 (IV-VII) +2 (III) 0 (Øvrige) Sosial infrastruktur +2 (I-III) 0 (IV-VII) Arealstrategi + 6 (I-III, VII) + 3 (V, VI) 0 (IV) Skaper lengre avstand til marka. III: Skaper lengre avstand til marka for innbyggere på Skatvedt. IV: Skaper lengre avstand til marka for innbyggere på Skatvedt. VI: Fare for nedbygging av nærområder for skoler og barnehage. Skaper lengre avstand til marka. II: Innebærer gjenbygging av bekk og risiko ved flom. VII: Risiko for hendelser som påvirker drikkevannskilden er vektlagt under tema «Forurensing/klima». Øvrige risikoer kan sannsynligvis ivaretas ved utbyggingen. Områdene nærmest Sætre (I-III) kan lettest oppnå en hverdagsorganisering med minst mulig transportbehov. Tiltaket innebærer energianlegg i område III. Det er infrastruktur i området. Eksisterende sosial infrastruktur er tilgjengelig. Tiltakene lengst unna sentrum kan betinge skoleskyss. I tråd med arealstrategi. Følgende matrise sorterer konsekvensene for hvert delområde Tema I II III IV V VI VII Forurensning/klima Støy Jord- og skogbruksressurser Naturmangfold og biologisk mangfold Landskap Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Transportbehov Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur Arealstrategi Konklusjon: Konsekvensene av tiltakene er positive for arealstrategi og delvis for transportbehov. Tiltakene har negative konsekvenser hovedsakelig når det gjelder støy, landskap og nærmiljø. Konsekvensene har ulik størrelse for de ulike tiltakene.

22