TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset, Kjøpsvik Møtedato: Tid: 10:00-15:45 Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Spørsmål og interpellasjoner må være i hende innen mandag 18. september kl Orienteringer: Oppmøte folkevalgte Arbeidet i begge fellesnemdene Budsjett og økonomiplan prosessen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/17 17/458 REGIONALT KOMPETANSEUTVIKLINGSKONTOR (RKK) OFOTEN VURDERING VIDERE DRIFT 57/17 17/420 UTBEDRING AV SKOGSBILVEIEN KALVIK-FORSÅ-RØRVIK- NEVERVIK PARSELL: VESTSIDEN AV KALVIKVANNET I TYSFJORD 58/17 17/409 NY KOMMUNEGRENSE ETTER DELINGEN AV TYSFJORD 59/17 17/400 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALT VERV 60/17 17/257 KOMMUNEKOMITÉ FOR TV-AKSJONEN NRK /17 15/221 KJØP AV PARKERINGSPLASS GNR. 60 BNR. 286 Kjøpsvik, Tor Asgeir Johansen ordfører Adresse: Tlf: Org.nr.: Postboks Kjøpsvik Fax: Bankgiro:

2 Sak 56/17 REGIONALT KOMPETANSEUTVIKLINGSKONTOR (RKK) OFOTEN - VURDERING VIDERE DRIFT Saksbehandler: Lillian Bolstad Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/458 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling: 1. Tysfjord kommune vedtar å si opp samarbeidsavtale om RKK Ofoten slik at Tysfjord kommune trer ut av samarbeidet innen utgangen av Tysfjord kommune er positiv til fortsatt samarbeid med andre kommuner om kompetanseheving, og ber rådmannen innlede samtaler med sikte på å utvikle tjenlige samarbeidsmodeller. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 34/17 Resultat: Behandling i utvalget: Votering: Innstilling opp til votering. Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tysfjord kommune vedtar å si opp samarbeidsavtale om RKK Ofoten slik at Tysfjord kommune trer ut av samarbeidet innen utgangen av Tysfjord kommune er positiv til fortsatt samarbeid med andre kommuner om kompetanseheving, og ber rådmannen innlede samtaler med sikte på å utvikle tjenlige samarbeidsmodeller. Saksutredning: RKK Ofoten er et interkommunalt selskap organisert etter kommuneloven 27. RKK ble etablert i 1987 etter initiativ fra daværende Skoledirektør i Nordland, embetet er nå slått sammen med Fylkesmannen. RKK hadde i begynnelsen ansvar for kompetansehevende tiltak for grunnskolen, dette ble så utvidet til å omfatte barnehagene og endelig hele kommunal sektor. RKK Ofoten driver også flere fagnettverk, så som personalnettverket, nettverk for skole og barnehage, helse og omsorg samt for rådgivere i skolen. RKK eller Regionalt kompetanseutviklingskontor er et Nordlandsfenomen der de 44 kommunene er delt inn i 8 regioner. RKK Ofoten eies av kommunene Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Hamarøy kommune har vedtatt å si opp samarbeidsavtalen, og trer ut av selskapet når oppsigelsen løper ut. Side 2 av 18

3 Sak 56/17 Denne organiseringen av samarbeid om kompetanseheving er frivillig, og en av flere alternative modeller for samarbeid. RKK Ofoten har to årsverk, stillingen som daglig leder er nå ledig etter at vedkommende har sagt opp sin stilling. Det er ønskelig å vurdere dette samarbeidet, og samtidig også organisering av samarbeid gjennom et eget selskap. Særlig endring av kommunestruktur gjør dette nødvendig, her er status som kjent at: Det er vedtatt sammenslutning av Tjeldsund og Skånland kommuner. Dette medfører at nåværende Tjeldsund kommune går over til Troms som ikke har denne modellen for samarbeid om kompetanseheving. Det er vedtatt sammenslutning av Narvik, Ballangen og halve Tysfjord kommune. Det er vedtatt sammenslutning av resterende del av Tysfjord og Hamarøy kommuner. Hamarøy kommune har som nevnt foran sagt opp avtalen. Rådmannsutvalget i Ofoten drøftet saken i møte , og fattet da følgende vedtak: Det tas initiativ til en styrt oppløsning av RKK innen utgangen av Det må vektlegges at igangsatte tiltak videreføres på en god måte, og at kompetansetiltak i kommunene ivaretas på andre måter fra Rådmannsutvalget er ikke et besluttende organ, vurdering av RKK må foretas i den enkelte kommune og besluttes av de respektive kommunestyrer. Alternativer: RKK Ofoten opprettholdes, og en søker å få flere kommuner inn i samarbeidet. RKK Ofoten avvikles innen utgangen av RKK Ofoten avvikles innen utgangen av 2019, sammenfallende med omtalte endringer i kommunestruktur. Vurderinger: RKK har vært en tjenlig modell og nyttig verktøy for kommunene. Dette ser vi særlig ved innfasing av nye arbeidsformer o.l. for skole og barnehage og endringer gjeldende for omsorgssektoren. Det bør vurderes om samarbeid kan videreføres uten eget selskap. Dersom RKK Ofoten skal videreføres, vil det om få år kun ha Evenes kommune og nye Narvik kommune som eiere. Dersom disse kommunene fortsatt skal samarbeide, trenger en ikke eget selskap for formålet. Det anbefales at samarbeidsavtalen sies opp, og at en benytter tiden framover til å vurdere både samarbeidskommuner og organisering av samarbeidet. Det kan være fordelaktig at eventuell avvikling av RKK skjer sammenfallende med endringer i kommunestruktur. På den andre siden kan en benytte tiden fram til utgang av 2018 til å utvikle andre samarbeidsformer som fases inn i ny kommunestruktur. Dersom en ikke er i mål med dette innen utgang av 2018, vil Ofoten regionråd kunne ha en koordinerende rolle. Regionrådet vil også i 2019 bestå av samme kommuner som i deltar i RKK Ofoten ettersom Hamarøy har sagt opp avtalen. Side 3 av 18

4 Sak 56/17 Vedlegg: Samarbeidsavtalen Arne Kvensjø rådmann Lillian K. Bolstad konsulent Side 4 av 18

5 Sak 57/17 UTBEDRING AV SKOGSBILVEIEN KALVIK-FORSÅ-RØRVIK-NEVERVIK PARSELL: VESTSIDEN AV KALVIKVANNET I TYSFJORD Saksbehandler: Stig Eriksen Arkiv: Q05 Arkivsaksnr.: 17/420 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/17 Kommunestyret Innstilling: 1. Skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik opptas som kommunal vei. Rådmannen bes om å innarbeide kostnaden i budsjettet. Vedlikeholdet iverksettes når godkjent budsjett foreligger. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med veiforeningen innfor rammen av kommunens praksis for vedlikehold av kommunale veier. 3. Det avsettes inntil kr til grøfting, fjerning av torvkanter, rensing av stikkrenner og utløpsgrøfter, fjerning av masse, legging av nye stikkrenner, planering av eksisterende dekke og etterkontroll langs parsellen på østsiden av Kalvikvatnet. Det avsettes også inntil kr til utarbeidelse av tilstandsrapport som vedlegg til søknad om midler avsatt til skogsveier. Kostnaden finansieres over kraftfondet. Rådmannen gis fullmakt til å søke om tilskudd, fra Fylkesmannen og andre mulige kilder, til oppgraderingen som beskrives i saksfremlegget med vedlegg. Kommunens andel finansieres over kommunale fond. Finansieringsplan fremlegges for formannskapet til endelig avgjørelse. Saksutredning: Saken gjelder Skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik. Sakens hensikt er å avklare følgende: - Henvendelsen fra veiforeningen om at skogsbilveien opptas som kommunal vei - Finansiering av påkrevet oppgradering Driftsmessige konsekvenser beregnes til kr per år (sommer og vintervedlikehold). Det betyr kr i økte kostnader (kommunen gir årlig tilskudd på kr ). Oppgradering langs Kalvikvatnet beregnes til kr eks. mva. I følge veiforeningen er skogsbilveien vurdert til klasse 7 som vil gi inntil 60 % av kostnadene til oppgradering strekningen langs Kalvikvatnet refundert. Hva som må gjøres beskrives i vedlagte rapport utarbeidet av dr.ing. Erling Reinslett, AMEE-consulting. Oppgraderingen i Rørvik er fastsatt til kr eks. mva. Det må påregnes utgifter til blant annet kontroll, rapportering og klargjøring av tilstandsrapport knyttet til mulig tilskudd fra fylkesmannen. Kostnaden er innarbeidet i innstilingen til vedtak. Side 5 av 18

6 Sak 57/17 Skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik drives av veiforeningen. Tysfjord kommune gir tilskudd til vedlikehold. Tilskuddet er avsatt over driftsbudsjettet (unntatt i 2015 hvor kostnaden ble belastet kraftfondet). På grunn av store utfordringer knyttet til påkrevet oppgradering ba veiforeningen om et samarbeid med Tysfjord kommune (17. februar). Det ble deretter opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunens administrasjon og veiforeningen. (leder: Haldor Jensen). Arbeidsgruppa har utarbeidet en tiltaksrapport og konsultert Skatt Nord om regelverket. Veiforeningen har innheten et pristilbud/anbud på strekningen langs Kalvikvatnet og i Rørvik. Det er tatt forbehold om finansiering. I dag fungerer veien som tilkjøringsvei for skog, boliger og fritidsboliger på strekningen Kalvik, Forså littvatnet, Langåsen, Forså, Rørvik, Rørvik littvatnet, Båtstøvatnet, Nevervik og Kjær. Det er 4 fastboende og ca. 65 hytteeiere som benytter veien. Det foregår også transport av tømmer og hogstvirke på veien. Veien er også eneste vei- tilgang til Rørvik gård. Historikk utarbeidet av Haldor Jenssen: «Jeg har etter egne erindringer og samtaler med Herleif og Walter Rørvik kommet fram til følgende: 1) Parsellen Nevervik innmark grense mot Rørvik ble for det meste (sprenging/steinarbeider) utført ved tiltaksmidler ca ) Grusing av veien ved bruk av lastebil og bulldoser (Romstad) fram til Rørvik innmark (muligens også Nevervik innmark) ble sluttført ca ) Parsellen Kalvik-Forså ble ferdigstilt i ) Parsellen Forså-Rørvik ble utarbeidet i perioden Skogetaten ved Laxaa var involvert. 5) Veiforeningen hadde årlige møter fra 90-tallet. Nåværende vedtekter ble vedtatt på årsmøtet i ) Det har vært utført omfattende dugnadsarbeid fra skog- og hytte-eiere, dessuten stilt disposisjon kontantbeløp/økonomiske tilskudd så vel fra hytte- som fra skogeiere. 7) Et stort antall hytte- og skogeiere som brukere av veien bidrar med eiendomsskatt. 8) 4 fastboende er avhengige av veien. 9) Veien er eneste vei- tilgang til museum-seksjonen Rørvik gård. Einar Langås har dokumentert at Landbruksdepartementet i 1948 gav tilsagn om tilskudd til bygging av landbruksveien Forså Langåsen, en strekning på 3.7 km. Prosjektet ble da kostnadsberegnet til kr og departementet innvilget et tilskudd på kr Søker var Tysfjord formannskap. Kilde: Riksarkivet og Statsarkivene Det bør også nevnes at Stiftelsen Rørvik Gård, ved styreleder John Gunnar Skogvoll, har sendt søknad om pengestøtte til private bedrifter på bakgrunn av veiens betydning for Rørvik gård. Han skriver blant annet: Bakgrunnen for denne søknaden er behovet for skikkelig adkomst til fiskerbondegården i Rørvik, som etter å ha blitt restaurert på en særdeles vellykket måte, er fredet av Riksantikvaren. Gården framstår komplett: Hovedbygning, stall, vedskott, stabbur, fjøs/låve, Side 6 av 18

7 Sak 57/17 smie, mølle, naust ved havet og naust oppe ved et fiskevann. Både smia og mølla er operative. I naustet ved havet er bl.a. en åttring på førti fot lagret. De fleste bygningene er fra siste halvdel av 1800-tallet. Gården er også et fint utgangspunkt for turer i området. Gården er allerede blitt en attraksjon, og vil uten tvil trekke stadig mere publikum, ikke minst skoleelever, men også turister, etter hvert som den blir bedre markedsført og kjent. Eneste adkomst til Rørvik gård er langs denne private veien, og følgelig er oppgradering av veien av avgjørende betydning for framtidig økt bruk av gården! Kilde: Søknad Vegloven 1. Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. 5.Alle vegar som utan å vere tatt opp som bygdevegar etter den tidligare veglova, var haldne ved like av ein kommune, er kommunale vegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir fastsett med heimel i lova. Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet etter reglar i plan- og bygningslova Kilde: Lovdata Kommunens vedlikeholdsplikt for kommunale veier (Sivilombudsmannens betraktninger) Publisert: Kommunen bærer derfor det økonomiske ansvaret for planlegging, bygging, vedlikehold og drift av de kommunale veiene, jf. også Arnulf/Gauer, Vegloven med kommentarer, 3. utg., 1997, side 33. I en tidligere ombudsmannssak, (Somb ), som bl.a. gjaldt spørsmål om vegmyndighetene kunne legge deler av utgiftene for vedlikehold av vei over på brukerne, uttalte Vegdirektoratet følgende i brev til Samferdselsdepartementet 30. mai 2005: «Etter vegloven 20 annet ledd er det angitt at regelen i paragrafens første ledd ikke er til hinder for at vegmyndighetene kan avtale en fordeling av utgiftene til planlegging, bygging og utbedring av veg. Bestemmelsene om utgiftsfordeling etter annet ledd gjelder imidlertid ikke for utgifter til vedlikehold og drift av vegen. Det er i henhold til vegloven ikke rom for fordeling av vedlikeholdsansvar. Et vilkår for å definere en veg som en offentlig kommunal veg, jfr. vegloven 1, er at kommunen har påtatt seg hele vedlikeholdsansvaret for vegen. Fordi det ikke er gitt særlige bestemmelser i veglova om omfanget av vedlikeholdsplikten, kan det vanskelig utledes noen bestemt minstestandard for vedlikeholdet. I lys av at offentlige veier skal være åpne for «allmenn ferdsel» må det likevel antas å være en nedre grense for hva som kreves for å oppfylle vedlikeholdsplikten. Kilde: Sivilombudsmannens nettside. Side 7 av 18

8 Sak 57/17 Vurdering Rådmannen viser til at vegloven definerer hva som er å anse som kommunale veier. Alle andre veier er private. Tysfjord kommune gir tilskudd til vedlikehold av skogsbilveien. Skatt Nord konkluderer med at dette ikke er tilstrekkelig for å anse den som kommunal vei. Bemerkninger fra Skatt nord i brev av : «like med offentlig vei regnes annen vei åpen for allmenn ferdsel som anlegges som privat regning (eksempelvis velforeninger, grendelag eller andre lag) forutsatt at veien tas opp som offentlig vei. Vilkårene er at det er fattet et bindende vedtak i stat, fylke eller kommunestyre om at veien skal tas opp som offentlig vei. Det faktum at foreningen får tilskudd fra kommunen til vedlikehold av veien er etter vår mening ikke tilstrekkelig for å anse den som offentlig vei. Skogsbilveien ble bygget etter initiativ fra kommunen og lokalbefolkningen og med pengestøtte fra fylkeskommunen og landbruksmyndigheter. Over tid har det utviklet seg en praksis der kommunen avsetter midler i det ordinære budsjettet men utbetaler midlene som tilskudd. Skogsbilveien kan derfor defineres som en «gråsone» vei. Veier med en slik betegnelse er ganske vanlige i mange kommuner og fjernes ved enten å nedklassifisere disse til privat vei eller gi fullverdig status som kommunale vei. Vurderingstemaet blir derfor om veien skal gis fullverdig status som kommunal vei. Rådmannen viser til nåværende kommunale veier og konkluderer med at skogsbilveien oppfyller kriteriene som kommunal vei (les: fastboende). Her vektlegges særlig veiens betydning for fastboende, dernest muligheten for større verdiskapning basert på områdets skogressurser og Rørvik Gård. Rådmannen vil også tilføye at det store antallet fritidsboliger/hytter i området skaper positive ringvirkninger innenfor sysselsetting, næringsvirksomhet og servicetilbud. I en helhetsvurdering skal det også vektlegges at veier er en korridor for andre nødvendige samfunnstjenester, her nevnes spesielt kommunale tjenester, ambulanse og brann, postlevering med videre. Behovet for oppgradering skaper økonomiske- og tidsmessige utfordringer. Derfor foreslår rådmannen å gjennomføre oppgraderingen langs Kalvikvatnet over 2- etapper. 1. etappe beskrives i innstillingen til vedtak. 2. etappen gjennomføres etter at svar om delfinansiering foreligger. Denne delen samkjøres med oppgraderingen i Rørvik. Rådmannen har drøftet denne fremdriftsplanen med Erling Reinslett. Reinslett sier at tiltakene som beskrives i innstillingen til vedtak (punkt 3) vil forbedre standarden vesentlig sett i forhold til dagens situasjon og vil kunne være selvstendige tiltak. Reinslett understeker at tiltakene ikke er en fullgod løsning i et lengere tidsperspektiv. Rådmannen understreker at etappe 2 må gjennomføres for å kunne motta midler til skogsveier via Fylkesmannen. Rådmannen viser til kommunens vanskelige økonomiske situasjon og anbefaler derfor at kostnaden finansieres over Kraftfondet. Retningslinjene åpner for bruk til kommunale tiltak og i tillegg er det et synlig næringsperspektiv i saken. Kostnaden/beløpet ligger innenfor grensen til det som beskrives som fondets maksimalbeløp i et prosjekt. Ut i fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen kommunestyret å imøtekomme henvendelsen fra veiforeningen slik det beskrives i innstilingen til vedtak. Side 8 av 18

9 Sak 57/17 Vedlegg: Rapport: Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik Arne Kvensjø rådmann Stig Eriksen Prosjektleder Side 9 av 18

10 Sak 58/17 NY KOMMUNEGRENSE ETTER DELINGEN AV TYSFJORD Saksbehandler: Tor Asgeir Johansen Arkiv: 020 &35 Arkivsaksnr.: 17/409 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/17 Kommunestyret Innstilling: Saksutredning: Ny kommunegrense etter delingen av Tysfjord Sammenslåing med Narvik/Ballangen og Hamarøy I Stortingets behandling av Prop. 96 S ( ) og vedtak av ble Tysfjord delt mellom to forskjellige kommunealternativer. Hver del inngår i nye kommuner øst og vest for dagens Tysfjord kommune. Nye kommuner trer i kraft fra 1. jan Delingen innebærer at det må fastsettes en ny kommunegrense. Saksgangen er slik at Fylkesmannen har bedt om innspill på hvor grensen bør gå ut fra lokale forutsetninger. Fylkesmannen i Nordland vil ut fra høringsrunden samordne innspill og anbefale for Kongen i statsråd evt. KMD et begrunnet forslag for hvor grensen skal gå. Høringsfristen er satt til 31. august 2017, Tysfjord kommune har imidlertid fått utsettelse til 30. sept. Andre delinger i samme strukturprosess I kommunestrukturprosessen som har pågått i Norge siden 2014 har det vært mye fokus på å slå sammen kommuner og lite fokus på deling. Det er bare ett lignende tilfelle i denne runde med sammenslåinger. Snillfjord kommune med ca innbyggere i Sør-Trøndelag deles i tre deler og inngår i 3 nye kommunealternativer. I denne delingsprosessen har det blitt brukt folkeavstemninger i de forskjellige grendene som var aktuelle for deling. Som utgangspunkt ble grunnkretsene delt mellom de tre nye kommunealternativene, men med mindre grensejusteringer som tok utgangspunkt i løsning av praktiske formål som hvor veier gikk, hvilke skolekretser man ønsket å tilhøre etc. Det har videre vært lite fokus på reelle evt. fremtidige inntekter av eksempelvis eiendomsskatt. Eksempelvis ble en vindmøllepark delt der 4 vindmøller ble stående i en kommune med eiendomsskatt, mens resten av vindmølleparken slipper skatt. Grensen har også blitt satt slik at enkelte utmarkseiendommer ble delt, dvs. at en eiendom blir delt slik at den får to forskjellige Gnr/Bnr i to forskjellige kommuner. Det er videre satt ned en delingskomite som vil dele kommunens aktiva og passiva. Forskjellene til Tysfjord er påfallende med tanke på arealet som skal deles, i Sør-Trøndelag produktivt jordbruksland, og mer tettbygde arealer. Arealet i Tysfjord er i stor grad avfolket og primært sjøarealer og høyfjell. Å kjøre en lignende prosess i Tysfjord er dermed ikke hensiktsmessig, da man forventer at det er de bofaste skal ha mest å si i en sak om tilhørighet. At man stammer fra et område og eksempelvis eier eller bruker området i fritidsøyemed betyr Side 10 av 18

11 Sak 58/17 ikke at man automatisk har bestemmelsesrett i et spørsmål om administrative grenser. Imidlertid bør de kunne uttale seg om historiske faktiske forhold og forståelse av samtiden. Administrative grenser bør settes ut fra noen praktiske og pragmatiske beveggrunner for hvordan det offentlige skal administrere et lovverk innen et gitt landområde. En kommunegrense betyr ikke mye for den enkelte innbygger, da de fleste goder som det offentlige gir er statlig lovregulerte rettigheter. Spørsmålet om grense blir derfor ofte et spørsmål om følelsesmessige vurderinger og ikke reelle vurderinger av opplevde forskjeller for det enkelte individ. Har man objektive kriterier å gå ut fra i et delingsspørsmål? Fylkesmannen i Nordland nevner noen forhold som kan være aktuelle som støtte i en beslutningsprosess. Forhold som antall innbyggere, fordeling av areal, spesielle geografiske forhold, topografi, kommunikasjonsforhold, plangrunnlag i kommunene, historikk og oppfatninger på stedene, eventuelle rettsavgjørelser. Fylkesmannen har videre gitt noen kartskisser om andre typer administrative grenser i det aktuelle området. Grunnkretser, valgkretser, skolekretser, kirkesogn, matrikkeldata. Ved gjennomgang av kartmaterialet vedlagt høringsinnbydelsen er det noen grenselinjer som er sammenfallende. Grenselinjene har sitt opphav i grunnkretsen. Definisjon av en grunnkrets er: et mindre geografisk område som oppfattes som sammenhengene. Grunnkretsen bør være kommunikasjons-, nærings- og naturmessig lik. Det finnes ca grunnkretser i Norge. Grunnkretsene aktuelle i grensespørsmålet i Tysfjord er: 0115 Hulløya, 0111 Kjerrvika, 0113 Helland, 0112 Musken-Nordbugt, 0120 Hellmobotn. I SSB er de aktuelle grunnkretsene registrert med 1 bofast på Hulløya, 3 i Kjerrvika og 0 i Hellmobotn, 32 er registret i Musken-Nordbugt. En folkeavstemning ville derfor være noe søkt måte å bestemme grensen på i dette tilfelle. Grensene mellom valgkretser, kirkesogn, skolekrets, samt deler av matrikkelen gir en sammenfallende linje som i grove trekk går fra Mannfjordneset følger høyeste punkt etter Fagernesaksla, Fagernesfjellet, Tømmerviktinden, Hallaluovtvarre, Tjielumvarre, over innsjøene Juoksajavrre og Gaskanjunjavri, svinger nordøstover imot høyde 1065 sør for Langvatn for så å svinge sørøst imot svenskegrensen etter høydedrag Svalasvagtjåhkkå høyde Se kartvedlegg over grunnkretser. Skal man følge grensene gitt av grunnkretser, vil ny kommunegrense på fastlandet være grensen mellom grunnkrets 0113, 0112 og 0120 på vestsiden/sørsiden og 0119, 0111 på nord/østsiden. Andre forhold som kan påvirke beslutningsprosessen Eiendomsskatt Eiendomsskatt har vokst frem i Norge som en kommunal inntektskilde. Arealavgift for laksenæringen vil bli innført. Det er et flertall på Stortinget som går inn for arealavgiften. Denne vil minimum utgjøre 17 øre pr kg produsert fisk. Derfor kan det være økonomiske grunner gjøre at man ønsker å beholde så mange lokaliteter som mulig for å sikre inntekt til fremtidig lokal samfunnsutvikling. Ellingsen Seafood har 5 lokaliteter i indre deler av fjordene i Tysfjord, 4 av disse lokalitetene vil være lokalisert i Nye Hamarøy kommune. Nordlaks har lokaliteter i ytre fjordbasseng. Deriblant 2 lokaliteter ved Hulløya på Side 11 av 18

12 Sak 58/17 sørvestsiden og på nordøstsiden. Det er flere områder som er avsatt i kommuneplanen til akvakultur i Tysfjordbassenget, ikke alle er i bruk i dag. Hvis grensen blir trukket etter grunnkretsene, blir vestsiden å sitte med 5 lokaliteter i drift, og nordsiden/østsiden med 3 lokaliteter, dette under forutsetning av at Hulløya går nordover. Dette av 12 totalt regulerte, der 9 blir liggende i Nye Hamarøy. Hvis Hulløya går sørover vil sørøstsiden sitte med 11 av 12 ferdigregulerte lokaliteter. Hvis man trekker inn befolkningsmengde i Tysfjord, så fordeler befolkningen seg ganske likt på nord- og sørsiden, med ca på hver side. Ut fra et fordelingsspørsmål burde inntektsgrunnlaget fordeles noenlunde likt mellom befolkningen på nord og sørsiden. Vernete områder De indre delene av Tysfjorden er i kommuneplanen ikke regulert til nye konsesjoner for marine næringer og er merket med naturområde. Det har tidligere vært forslag om å gjøre indre deler av Tysfjord/Hellmo om til nasjonalpark. Forslaget ble avist etter lokal motstand. Man kan ikke se bort fra at denne diskusjonen vil komme opp i fremtiden med sterkere nasjonalt press for å gjennomføre forslaget. En evt. nasjonalpark vil umuliggjøre evt. utnytting av naturressurser og forvanske tradisjonell naturbruk, men vil igjen skape andre muligheter innen turisme. Man kan tenke seg at arealene besitter store ressurser i form av mineraler og muligheter til energiproduksjon, enten vindmøller eller vannkraft, som vil kunne gi kommunene både inntekter og arbeidsplasser. Beregning av fremtidig inntektspotensial er både ressurskrevende og gir usikre resultater m.h.t å kunne gi et godt grunnlag for beslutninger på en rasjonell og kalkulert måte. Historie og etnisitet Historie er kanskje det vanskeligste å vurdere da det alltid vil komme motstridene påstander. Historikere er ofte heller ikke entydige. Historien blir ofte skapt av regioner og stater gjennom hva som legges vekt på og trekkes frem. Historien endrer seg også over tidsepokene, eksempelvis vår egen krigshistorie som i det siste har blitt satt i nytt lys med hvordan krigen utspant seg i Nord-Norge. Dette har vært en historie som tidligere både har vært nedtonet og underkommunisert. Man kan på et generelt grunnlag påstå at historieskrivning er sterkt politisert og preget av egen tidskontekst. Tysfjord er som store deler av Nord-Norge preget av de «tre stammers møte», dvs. samer, kvener og nordmenn. Sjøsamer, bumenn og reindriftsamer utviklet et samkvem over flere hundre år. Disse folkegruppene har både eksistert side om side og blandet seg genetisk og språklig med hverandre over tid. Diverse kulturtrekk har også blitt overført mellom kulturene over tid. Dette både teknologi og metoder for utnyttelse av naturressurser. Det som kanskje er spesielt for Tysfjord er at det kom inn en ny folkegruppe, lulesamer, på 1700 tallet som bosatte seg der, da spesielt rundt Hellmofjorden, som frem til da ikke hadde fast bosetting av hverken samer eller nordmenn. Lulesamer har en egen dialekt. Fjordene Mannfjorden, Grunnfjorden, samt Hulløya var allerede bebodd med sjøsamer. Ifølge J.A Fris kart over sjøsamisk befolkning er Mannfjord og Grunnfjord registret med mer enn 50 familier i Fordi sjøsamenes naturbruk medførte mer kontakt med nordmenn og at de utnyttet de samme ressurser, ble denne folkegruppen på naturlig måte raskere assimilert inn i det norske, og språket deres døde ut. Det sjøsamiske har satt sine spor gjennom mange stedsnavn i Side 12 av 18

13 Sak 58/17 Tysfjorden, selv om dagligspråket er dødd ut. I hadde Major Peter Schnitler ansvar for å klarlegge grensen mellom Norge og Sverige. Sommeren 1743 var det rettsforhør på Kjøpsnes, og han fikk opplyst at rundt Hellmofjorden bodde det ikke folk. Lulesamene bosatte seg i løpet av siste halvdel av 1700 tallet og primært der det ikke var bosetning fra før. Slik at Hellmofjorden ble et lulesamisk kjerneområde, mens fjordene i nord, samt Hulløya, var norsk-sjøsamiske områder når man ser på språk, bosetninger og etnisk tilhørighet. Hulløya har historisk sett vært tilknyttet Kjøpsvik. Da skolen ble nedlagt, ble elevene flyttet til Kjøpsvik skolekrets. Beboerne på Hulløya soknet også til kirka i Kjøpsvik. Kirkesogngrensen understøtter også inndelingen historisk med Hulløya nordover til Kjøpsvik. Post og butikk ble etter hvert lagt ned og flyttet til Kjøpsvik. De fleste beboerne på Hulløya flyttet også etter hvert til Kjøpsvik. Rent geografisk ligger størstepart av Hulløys landarealer nærmere Kjøpsvik enn Drag. Ut fra overstående kan man si at det finnes et historisk belegg for å trekke ny kommunegrense etter grunnkretsene med Hulløya nordover. Kommunikasjoner På sommeren er det hurtigbåt som går i rute i fjordsystemet. Det går rute både fra Kjøpsvik og Drag. Legeskyssbåt er stasjonert i Kjøpsvik. Området har ingen veier som er knyttet opp imot riksveinettet. I dag og i tidligere tider var sjøen brukt som hovedferdselsåre. Det meste av trafikken gikk til Kjøpsvik, noe som for øvrig var naturlig siden dette var kommunesenteret og hadde både butikker, fabrikk og offentlige kontorer. Hvis man i fremtiden bygger en fergefri E6 over Tysfjord vil den kanskje krysse de indre deler av Tysfjord og gi bedre landfast forbindelse til både sør og nordsiden. Nord-Norgebanen som igjen har vært på agendaen i enkelte organer, er også stukket ut med alternativer for en indre kryssing av Tysfjorden, men vil ha liten effekt på dagens behov for kommunikasjoner lokalt. Matrikkeldata Oversikt over registrerte teiger i matrikkelen viser et visst sammenfall med grunnkretsene, men grensene er ikke identiske. Det vil være noen få større eiendommer som vil måtte deles inn i to, men som nevnt tidligere er dette relativt uproblematisk. Konklusjon Grensen tar utgangspunkt i grunnkretsene. Grunnkretsene ble i sin tid satt ned ut fra noen rasjonelle betraktninger rundt geografiske, kommunikasjonsmessige og historiske forhold som gjør at grunnkretsen fremstår som et avgrenset område. Flere andre administrative inndelinger følger også denne linjen. Man kan følge grunnkretslinjen slavisk, men man kan også åpne for små justeringer av grenselinjen ut fra bosetningsmessige og historiske betraktninger. Grunnkretsene som er aktuelle i grensespørsmålet i Tysfjord er: 0115 Hulløya, 0111 Kjerrvika, 0113 Helland, 0112 Musken-Nordbugt, 0120 Hellmobotn. Grunnkrets 0113, 0112 og 0120 går vestover til Nye Hamarøy. Grunnkrets 0115, 0111, og 0119 går østover til Nye Narvik. Fra Hulløya og nordover følges midtlinjeprisippet. Side 13 av 18

14 Sak 58/17 Vedlegg: 1. Grunnkretser Tysfjord 2. Befolkning grunnkretser Tysfjord Arne Kvensjø rådmann Sigbjørn Astrup regionrådet Side 14 av 18

15 Sak 59/17 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALT VERV Saksbehandler: Lillian Bolstad Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 17/400 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/17 Kommunestyret Innstilling: Tommy Kristensen innvilges ikke fritak fra kommunestyret. Saksutredning: Tolkningsuttalelse fra KMD angående fritak fra verv 1. Har du rett til fri fra arbeid for å ivareta verv som folkevalgt? Kommuneloven 40 nr. 1 andre ledd første punktum fastsetter: Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. I merknadene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 42 ( ), side 288 uttaler departementet bl.a.: Retten til fri fra arbeid etter nr. 1 andre ledd gjelder i prinsippet fullt ut, men hensynet til arbeidet antas likevel å måtte godtas som gyldighetsgrunn, når det foreligger helt særskilte omstendigheter. Vi vil også vise til arbeidsmiljøloven som lyder: Arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer. 2. Kan arbeidsgiveren tvinge deg til å søke fritak fra vervet som folkevalgt? Kommuneloven 15 nr. 2 lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er et grunnleggende vilkår for å vurdere fritak etter denne bestemmelsen at det foreligger en søknad. Søknaden må settes frem av den folkevalgte selv. Andre kan ikke søke på vegne av vedkommende. Arbeidsgiveren kan ikke kreve at kommunestyret fritar arbeidstakeren fra hans/hennes politiske verv. Hensynet til den folkevalgtes arbeidssituasjon er et forhold som kan gi grunnlag for fritak. Selv om det foreligger lovlig fritaksgrunn, vil det være opp til kommunestyrets skjønn å avgjøre om fritak skal gis, jf. lovens ordlyd kan.frita. Kilde: (Hentet: ) Vedlegg: Søknad om fritak fra The Quartz Corp. Arne Kvensjø rådmann Lillian Bolstad konsulent Side 15 av 18

16 Sak 60/17 KOMMUNEKOMITÉ FOR TV-AKSJONEN NRK 2017 Saksbehandler: Tor Asgeir Johansen Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 17/257 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/17 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i kommuneloven 10, oppretter kommunestyret komite for den årlige TVaksjonen Som medlemmer velges følgende: Som leder velges: Saksutredning: TV-aksjonen NRK 2017 går til UNICEFs arbeid for å gi utdanning til barn rammet av krig og konflikt. I år går TV-aksjonen av stabelen søndag 22.oktober. Vedlegg: Anmodning om å opprette kommunekomité for TV-aksjonen NRK 2017 Arne Kvensjø rådmann Tor Asgeir Johansen ordfører Side 16 av 18

17 Sak 61/17 KJØP AV PARKERINGSPLASS GNR. 60 BNR. 286 Saksbehandler: Pål Strøm Jensen Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 15/221 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/17 Kommunestyret /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret /15 Driftsutvalget Innstilling: 1. Tysfjord kommune selger ikke parkeringsareal på 60/286 til Drag båtforening. 2. Tysfjord kommune innleder forhandlinger med Drag båtforening om en leieavtale for området 60/286. Utvalg: Driftsutvalget Møtedato: Sak: PS 11/15 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tysfjord kommune selger ikke parkeringsareal på 60/286 til Drag båtforening. 2. Tysfjord kommune innleder forhandlinger med Drag båtforening om en leieavtale for området 60/286. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 54/15 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Utsettelsesforslag fra ordfører. Votering: Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt. Saksutredning: Drag båtforening ønsker å kjøpe 60/286, som ligger ved småbåthavna på Drag. Området er regulert til parkeringsformål av Statens vegvesen. Grunneier er Tysfjord kommune. Området brukes i dag til parkering og det er ikke sannsynlig at formålet vil bli endret. Båtforeningen har en leieavtale/bruksavtale på arealet. Side 17 av 18

18 Sak 61/17 Generelt: Området ligger innenfor et areal som ble ekspropriert på 80-tallet og teknisk etat har registrert en del uenighet om hvem som kan bruke dette parkeringsarealet. Teknisk etat vurderer bruken av området som viktigere enn eierskapet. Uansett hvem som eier området, så kan det kun brukes til parkeringsformål. På den annen side kan det være strategisk at kommunen ikke selger arealer som tidligere er ekspropriert. Anbefaler derfor at en leieavtale med båtforeningen reforhandles. Hvis driftsutvalget bestemmer at området skal selges, må vedtaket sendes videre til formannskapet. Vedlegg: Søknad med kartskisse Arne Kvensjø rådmann Pål Strøm Jensen teknisk sjef Side 18 av 18