STUDIEPROGRAMKATALOG FOR HØYERE GRADS STUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET

Transkript

1 STUDIEPROGRAMKATALOG FOR HØYERE GRADS STUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Sist oppdatert Det teologiske Menighetsfakultet Gydas vei 4, Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Telefon: Telefaks: E-post:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 Om Det teologiske Menighetsfakultet... 4 Liste over alle studieprogrammene ved institusjonen... 5 Viktig: forskrift for studieprogrammene... 5 Forholdet mellom programkatalog og emnekatalog... 5 Miniordliste Forklaring av enkelte ord... 6 GRADEN CAND.THEOL. MED TILHØRENDE STUDIEPROGRAM... 8 Omfang, innhold, opptakskrav... 8 Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur... 8 Organisering, arbeidsformer og vurdering...12 GRADEN MASTER I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED TILHØRENDE STUDIEPROGRAM...14 STUDIEPROGRAM: DISIPLINBASERT MASTER I KRISTENDOMSKUNNSKAP...14 Omfang, innhold, opptakskrav...14 Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur...15 Studieretning: Det gamle testamente Studieretning: Det nye testamente Studieretning: Kirkehistorie Studieretning: Religionspsykologi Studieretning: Systematisk teologi Studieretning: Religionssosiologi Studieretning: Katolske studier Studieretning: Pentekostal studier Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering for alle studieretningene...27 STUDIEPROGRAM: DISIPLINBASERT MASTER I KIRKELIG UNDERVISNING...29 Omfang, innhold, opptakskrav...29 Studieprogrammets mål og struktur...30 Organisering, arbeidsformer og vurdering...31 STUDIEPROGRAM: ERFARINGSBASERT MASTER I KRL/RELIGION OG ETIKK (EGEN PLAN)...34 GRADEN MASTER I TEOLOGI MED TILHØRENDE STUDIEPROGRAM...35 Omfang, innhold, opptakskrav...35 Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Master i teologi Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur...36 Studieretning: Katolsk teologi Studieretning: Metodistisk teologi Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering for alle studieretningene...42 GRADEN MASTER I DIAKONI MED TILHØRENDE STUDIEPROGRAM...44 Omfang, innhold og opptakskrav...44 Studieprogrammets mål og struktur...44 Innhold og progresjon...47 Organisering, arbeidsformer og vurdering...51 GRADEN MASTER OF PHILOSOPHY IN THEOLOGY (EGEN PLAN)...52 LEKTORPROGRAMMET...53 Omfang, innhold, opptakskrav...53 Studieprogrammets mål og struktur...53 Organisering, arbeidsformer og vurdering...54 VEDLEGG...57 VEDLEGG 01 NIVÅSPESIFIKKE KARAKTERBESKRIVELSER 500-/600-NIVÅ...57 VEDLEGG 03 NIVÅSPESIFIKKE KARAKTERBESKRIVELSER FOR MASTERAVHANDLING...58 VEDLEGG 04 BESTEMMELSER ANGÅENDE STUDENTENES LÆRE OG LIVSFØRSEL I FORBINDELSE MED PRAKSISPERIODER

3 Sist skrevet ut :22:00 G:\ARKIV\3\3311 Studieplaner for teologi\07ii Programkatalog HG.doc 3

4 Innledning Om Det teologiske Menighetsfakultet Kort om MFs historie Det teologiske Menighetsfakultet ble grunnlagt i 1907 som et uavhengig teologisk fakultet av prester og lekfolk i Den norske kirke som ønsket at en forpliktende holdning til Bibelen og kirkens bekjennelse skulle være utgangspunktet for all forkynnelse, undervisning og prestetjeneste i vår kirke. MF er i dag landets største teologiske utdanningsinstitusjon med ca. 80 ansatte (hvorav 50 lærere/ forskere) og ca. 900 studenter. MF er en akkreditert vitenskapelig høyskole (2005) som ledes av et styre som er valgt av et forstanderskap, de ansatte og studentene ved fakultetet. MF gir utdanning som kvalifiserer for prestetjeneste og katekettjeneste i kirken og for undervisning i grunnskolefaget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. MF baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisklutherske bekjennelse og har et økumenisk og tverrkirkelig miljø hvor studenter fra forskjellige kirkesamfunn møtes. Institusjonell akkreditering av MF Det teologiske Menighetsfakultet er institusjonelt akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som vitenskapelig høgskole, og vedtak om dette er fattet av Kongen i statsråd 29. oktober 2004 med virkning fra 1. januar Det teologiske Menighetsfakultet oppfyller dermed de fem materielle krav som UFDs reglement stiller til akkrediterte vitenskapelige høgskoler (jf Dette innebærer at institusjonen selv får bestemme hvilke fag og emner den skal tilby innenfor sine fagområder. Institusjonen faller inn under den nye felles Universitets- og høyskoleloven fra og med 1. august Gradssystemet etter 2001 Stortinget vedtok i 2001 å innføre et nytt gradssystem for universiteter og høgskoler i tråd med Bolognaprosessen. Gradene cand.mag. og cand.philol. ble erstattet av gradene bachelor og master. Graden cand.mag. var normert til 4 år, mens dagens bachelorgrad er 3-årig (180 stp). Cand.philol.- graden var 6-6 ½ år (390 stp), mens mastergraden er 5-årig (300 stp). I gradsystemet ble den tidligere forskjellen mellom grunnfag og mellomfag erstattet av to forskjellige fordypnings- eller spesialiseringsnivå som ved MF angis slik: 100-nivå svarer til tidligere grunnfag, mens 200-nivå svarer til tidligere mellomfag og 600-nivå uttrykker fordypningen innenfor en mastergrad, og svarer til det gamle hovedfagsnivået. Innenfor de nye gradene måles omfanget av et studium i studiepoeng (ECTS-poeng). Ett års studium på heltid utgjør normalt 60 studiepoeng og utgjør arbeidstimer på årsbasis. Reformen av gradssystemet har økt studieintensitet som et viktig mål. Samtidig skal det faglige nivået fra de gamle gradene opprettholdes. Dette forutsetter prosessorienterte undervisnings- og vurderingsformer som stimulerer aktiv læring. 4

5 Liste over alle studieprogrammene ved institusjonen Det teologiske Menighetsfakultet tilbyr fem studieprogram på lavere nivå (bachelornivå), to studieprogram på både høyere og lavere nivå (Master i teologi og Profesjonsstudiet i teologi) og seks studieprogram på høyere nivå. I tillegg er det mulig å avlegge enkelte studier (f.eks. grunnstudiene i KRL) som enkeltemner, dvs. av et halvt års varighet eller mindre. Lavere grad - Årsstudium i KRL (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) - Årsstudium i Tverrkulturell kommunikasjon - Bachelor i kultur og samfunnsfag - Bachelor i kultur og samfunnsfag med spesialisering i ungdom, kultur og tro - Bachelor i teologi Lavere og høyere grad - Profesjonsstudiet i teologi (cand.theol.) - Disiplinbasert master i teologi (flere studieretninger) Høyere grad - Disiplinbasert master i kristendomskunnskap (flere studieretninger) - Disiplinbasert master i kirkelig undervisning (kateket) - Erfaringsbasert master i kristendomskunnskap, studieretning KRL fagdidaktikk (deltid) - Disiplinbasert Master i diakoni (egen studieplan) - Master of Philosophy in Theology (egen studieplan) - Master of Religious Education (egen studieplan) - Lektorprogrammet Videreutdanning - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 1, deltid - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 2, deltid - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 3, deltid - Videreutdanning i praktisk teologi - Videreutdanning i praktisk-klinisk utdanning (PKU) Viktig: forskrift for studieprogrammene Forskrift om opptak, studier og eksamen (gjeldende fra ) finnes på MFs nettsider eller Lovdata. Forholdet mellom programkatalog og emnekatalog Fra og med høsten 2005 er det som tidligere ble beskrevet i studieplaner nå omtalt i to kataloger: programkatalogen og elektronisk emnekatalog. Beskrivelsen av studieprogrammene ligger i programkatalogen, og beskrivelsen av de enkelte emnene ligger i den elektroniske emnekatalogen på MFs hjemmesider. For enkelte studieprogrammer vil emnebeskrivelsene kopieres opp og kunne fås hos studieveileder. 5

6 Hvor finner du det du leter etter? Under finner du en grafisk figur som kan synliggjøre hva som er hva, og hvor du finner de enkelte delene. Grafisk fremstilt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Et studieprogram (som kan føre frem til en grad/kvalifikasjon, eks. bachelor i KRL) kan ha flere studieretninger (graden skrives ut med en spesialisering) Begge er bygd opp av emner (de enkelte emner, eks PT201 eller ST504) som finnes i en egen elektronisk emnekatalog på MFs hjemmesider Nivå 1 og 2 presenteres i én programkatalog for lavere grader og studieprogrammer, og én for høyere grader og studieprogrammer. Katalogen du holder i hånden er programkatalogen for lavere grader og program. Nivå 3 presenteres i en elektronisk emnekatalog. I programkatalogen finner du informasjon generelt om det studieprogrammet du er tatt opp på, og følgende hovedrubrikker vil finnes der: 1. Omfang, innhold, opptakskrav 2. Studieprogrammets overordnede mål, studieretninger og struktur (derunder innhold og progresjon som viser til emnene i emnekatalogen) 3. Organisering, arbeidsformer og vurdering Dersom du lurer på hva som er de overordnede mål med ditt studieprogram eller hvilken rekkefølge du må/bør ta emnene, så omtales dette i programkatalogene. I den elektroniske emnekatalogen vil du finne den såkalte emnebeskrivelsen. Det er de konkrete bitene som studieprogrammet består av. I hver emnebeskrivelse vil du finne en ingress som forteller hva emnet består av. Hovedrubrikkene i en emnebeskrivelse ser slik ut: 1. Emnets kode, navn og vekting Ingress om emnets innhold, derunder hvilke(t) studieprogram den er et kjerneemne i. 2. Plassering i studieprogrammene: Hvilke studieprogramtilhørligheter emnet har. 3. Undervisningstilbud: Hvilke(t) semestre undervisningen går, og dermed når eksamen normalt kan avlegges. 4. Studiepoengsreduksjon: Opplysninger om vektingsreduksjon dersom emnet overlapper med andre emner. 5. Studiekrav: Informasjon om hvilke oppgaver som er knyttet til gjennomføringen av emnet og arbeidsformer. 6. Vurdering: Hvordan emnet blir vurdert til slutt (karakter). 7. Mål og innhold: Informasjon om studiemål og oppsatt litteratur Det vil si at dersom du ønsker å finne ut hvor mange mappeoppgaver du skal skrive eller lengde på dem, skal du slå opp under studiekrav. Eller dersom du vil finne ut hvilke bøker du bør lese, så vil du finne dem under mål og innhold. Miniordliste Forklaring av enkelte ord - Studieprogram: En (flerårig) gruppe med emner og normalt et tilbud om organisert undervisning som setter studenten i stand til å oppfylle de krav som stilles for å oppnå en grad. 6

7 - Studieretning: Et studieprogram kan ha flere studieretninger. Studieretningen angir en type spesialisering som er forhåndsdefinert innenfor et emne/fag/konfesjon. - Studiepoeng: Mål på arbeidsomfang i studiet (ca arbeidstimer) 60 studiepoeng (stp) tilsvarer ett års studium på full tid (ca arbeidstimer). - Studiepoengsreduksjon: Dersom emner overlapper hverandre i innhold, vil ett av emnene få redusert vekting målt i studiepoeng. Kalles også vektingsreduksjon. - Emne: Minste selvstendige enhet som gir uttelling i studiepoeng. Et emne er minimum 5 stp eller maksimalt 30 stp. Arbeidsomfanget varierer naturlig sammen med vurderingsform. Emnene kan i enkelte tilfeller tas som emnekombinasjoner (eks KRL111 som består av enkeltemnene KRL101, KRL102 og KRL103) og vil da som regel få en annen vurderingsform. - Emnenummerering: Alle emner har en kode som består av bokstaver og tall (skrives i ett). Bokstavene angir fag, fagområde og type. Første tall angir nivå på emnet (100-/200-/500-/600- nivå). Andre tall vil i noen tilfeller ha betydning (3 er ofte konfesjonelle emner, 5 språkemner, 7 praktisk-teologiske emner), og tredje tall er et generelt tall. - Kjerneemne: Et obligatorisk emne innenfor studieprogammet. - Alternativt kjerneemne: Et obligatorisk emne knyttet til en studieretning innenfor et studieprogram (som betyr at emnet ikke er obligatorisk dersom du velger en annen studieretning). - Fordypningsemne: Et valgfritt emne innenfor et studieprogram. - Emnebeskrivelse: se over, s Emnehefte/-ark: En hjelp som gir oversikt over hvordan studenten kan gjennomføre studiekravene og bestå et emne/emnekombinasjon. Den fås av emnekoordinator/-ansvarlig. 7

8 Graden Cand.theol. med tilhørende studieprogram Studenter som oppnår graden cand.theol. er kvalifisert for prestetjeneste i Den norske kirke. Graden gir også (sammen med evt. andre kvalifikasjoner) grunnlag for opptak til videre studier, som PhD-utdanning og etter- og videreutdanning for prester. Graden vil kunne godkjennes som grunnlag for eventuelt senere opptak ved en del masterstudier (jf. de enkelte studiestedenes regler og praksis). Studieprogrammet fikk høsten 2007 en ny struktur. Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: I følge «Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven» ( ) 7, består cand.theol.-graden av 360 stp (normert til 6 års studier) innen fagkretsen teologi og KRL. Den inneholder minst 60 studiepoeng (ett års studier) med praktisk-teologiske studier og omfatter også studier av både bibelhebraisk og nytestamentlig gresk språk. Studenten skal skrive et selvstendig vitenskapelig arbeid i løpet av studiet. Examen philosophicum samt examen facultatum skal inngå i grunnlaget for graden. (Det kan gjøres unntak fra kravet om examen philosophicum og examen facultatum for studenter med bachelorgrad eller tilsvarende grad fra norsk eller utenlandsk utdanningsinstitusjon hvor det ikke er krav om examen philosophicum og/eller examen facultatum, og dersom graden i sin helhet inngår i cand.theol. graden.) Studieprogrammet for cand.theol. følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). Opptak: For å bli tatt opp til cand.theol.-studiet, lavere grad, må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, 7) er innfridd. For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: «Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar» fastsatt av departementet ( ), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur Mål og studieretning Studieprogrammet for graden cand.theol. tar sikte på å dyktiggjøre studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Studieprogrammet har for tiden kun én studieretning: Profesjonsstudiet i teologi. 8

9 Studieretning: Profesjonsstudiet i teologi Presentasjon av studieretningen Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på gi en bred innføring i ulike disipliner innen teologi og KRL ut fra profesjonsrelaterte perspektiv og interesser. Innholdsmessig er profesjonsstudiet spent opp mellom akademiske basisdisipliner på den ene siden og den kirkelige erfaringsvirkeligheten på den andre. Studiet står i dialog med forskningsfagene, og henter sin vitenskapelige legitimitet og storparten av sitt kildemateriale fra dem. De avgjørende problemstillingene er imidlertid ikke hentet fra forskningsfagene, men derimot fra den kirkelige og religiøse erfaringen og fra den tjenesten i kirke og samfunn som studiet sikter mot. Slik foregår de akademiske studiene ut fra perspektiv og interesser som er relevante for den yrkesutøvelsen som studiet leder frem mot. Fordi studiet er profesjonsrettet, vurderes i forbindelse med enkelte praktisk-teologiske emner i løpet av studiet også hvorvidt studenten er egnet for prestetjeneste. Egnethetsvurderingen bygger på «Kriterier for egnethet til prestetjeneste» (se praksishefte for praksisperioder). Studiet omfatter også praksisperioder med veiledning. Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg under) Overordnede mål for teologistudiet Studiet skal - gi det faglige grunnlag for prestetjeneste og annen tjeneste i Den norske kirke og i andre kirkesamfunn - hjelpe studenten til å forstå og anvende teologien i spenningen mellom teori og praksis - stimulere til at studenten kan tilegne seg en personlig integrert teologisk helhetsforståelse - hjelpe studenten til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for pastoral praksis og for selvstendig faglig arbeid med teologiske problemstillinger - gi studenten faglig basis for videre studier innen de teologiske disipliner - stimulere til etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen Innhold og progresjon Teologistudiet er delt inn i tre nivåer: 100-, 200- og 500-nivå. På disse nivåene er planen bygd opp av et fast system av emner, og det skal skrives en spesialavhandling etter en selvvalgt problemstilling. Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier. De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og som gis i to kategorier: K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). 9

10 For å kunne søke ordinasjon i Den norske kirke må emner som tilsvarer minimum 60 studiepoeng praktisk-teologisk utdanning innfris (se under). Cand.theol.-graden består av følgende emner: 100-nivå Redskapsemner som inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske) er: EXPHIL101 Examen philsophicum EXFAC101 Examen facultatum HE151 Bibelhebraiske grunnelementer HE152 Hebraiske tekster GR151 Innføring i nytestamentlig gresk GR152 Nytestamentlig tekstarbeid Følgende KRL-emner er kjerneemner i studieprogrammet og er tverrfaglige: KRL111 Bibelfag, konfesjonskunnskap, kristen tro og livstolkning (30 stp, kan også avlegges som KRL101, KRL102 og KRL103) KRL112 Kristen livstolkning i dag, religionsvitenskap og livssynskunnskap (20 stp, kan også avlegges som KRL104, KRL105II) Følgende praktisk-teologiske emne er kjerneemner i studieprogrammet: PT171 Innføring i praktisk teologi: Kirkekunnskap og trosformidling 200-nivå Føgende disiplinrettede emner i studieprogrammet er kjerneemner: KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro KRL203 Luthersk bekjennelse, kirkens enhet og sendelse TE211 Global kristendom i historisk og aktuelt perspektiv NT211 Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi GT211 Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur Følgende praktisk-teologiske emne er kjerneemner i studieprogrammet: PT272 Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis 500-nivå Føgende disiplinrettede emner i studieprogrammet er kjerneemner: GT512 Det gamle testamente: Loven/de historiske bøker, skriftene og gammeltestamentlig bibelteologi (20 stp) NT512 Det nye testamente: Lukasevangeliet, 1 Korinterbrev, Efeserbrevet, Joh. Åpenbaring og Synoptisk bibelteologi (20 stp) KH512 Teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie (20 stp) ST512 Systematisk teologi (20 stp) Følgende praktisk-teologiske emner er kjerneemner i studieprogrammet: PT573 Sjelesorg med institusjonspraksis PT574 Stiftspraksis/pastoral praksis i menighet. Gudstjenesteøvelser PT575 Menighetsbygging og prestetjeneste (20 stp) Følgende tverrfaglige emner er kjerneemner i studieprogrammet: TE512 Fra tekst til preken: Hermeneutiske og homiletiske perspektiver TE513 Kirken i religionsmøtet * 10

11 TE514 Ekklesiologi og spiritualitet * Følgende emner er avhandlingsemner og kjerneemner i studieprogrammet: AVH504 Avhandling med metode (30 stp) *Ett av disse emnene kan byttes ut med et valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå. Studieprogrammets struktur (leses nedenfra): Høyere grad (cand. theol.) TE514 12/V Ekklesiologi og spiritualitet (PBL) valgfritt 11/H PT575 Menighetsbygging og prestetjeneste (20 stp) AVH504 Spesialavhandling (30 stp) 10/V 9/H 8/V 7/H KH512 Teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie (20 stp) GT512 Det gamle testamente: Loven/de historiske bøker, skriftene og gammeltestamentlig bibelteologi (20 stp) Lavere grad (bachelor i teologi) 6/V HE152 Hebraiske tekster 5/H 04/V 03/H HE151 Hebraiske grunnelementer GR152 Nytestamentlig tekstarbeid GR151 Innføring i nytestamentlig gresk ST512 Systematisk teologi (20 stp) NT512 Det nye testamente: Lukasevangeliet, 1 Korinterbrev, Efeserbrevet, Joh. Åpenbaring og Synoptisk bibelteologi (20 stp) GT211 Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur NT211 Innføring i arbeidet med Det nye testamente: Johannesevangeliet og Paulinsk teologi KRL202 * Jesus Kristus i kristen gudstro EXFAC101 PT574 Stiftspraksis/pastoral praksis i menighet. Gudstjenesteøvelser TE513 Kirken i religionsmøtet (PBL) valgfritt TE512 Fra tekst til preken: Hermeneutiske og homiletiske perspektiver PT573 Sjelesorg med institusjonspraksis PT271 Forkynnelse og gudstjenestearbeid med menighetspraksis TE211 Global kristendom i historisk og aktuelt perspektiv KRL203 Luthersk bekjennelse, kirkens enhet og sendelse PT171 Innføring i praktisk teologi: Kirkekunnskap og trosformidling 02/V EXPHIL101 KRL112 Grunnstudier i KRL vår 01/H KRL111 Grunnstudier i KRL høst Seme ster 10 stp 10 stp 10 stp 11

12 Ett av de to emnene TE513 og TE514 kan erstattes med et valgfritt fordypningsemne på masternivå. De enkelte emnene undervises kun én gang i året. Emnene GR151/GR152, HE151/HE152, GT512, NT512, ST512 og KH512 undervises over to semestre. På grunn av overgangsordninger avholder vi eksamen i disse hvert semester inntil videre. * KRL202 er et ikke-grunnspråklig emne, men det vil bli gitt tilbud til teologistudenter om supplerende undervisning der en arbeider grunnspråklig (gresk) med utvalgte begreper og tekster. Utfyllende innholdskrav - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført. - Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene. - Studiepoeng på 600-nivå kan etter begrunnet søknad erstattes med emner inntil maksimum 20 stp på 100- og 200-nivå. - Det kreves et karaktersnitt på minimum C på lavere grad for at en student skal kunne gå videre til høyere grad. - Minimum 300 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta PT574 og minimum 320 studiepoeng for å kunne ta PT575. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet. - Studiet må omfatte tverrfaglige emner av minst 40 studiepoengs omfang. Avhengig av hva fakultetet tilbyr av undervisning, kan disse poengene avlegges innenfor andre emner i TEserien enn de som er ført opp ovenfor. Studieprogresjon Fakultetet har satt opp et fast studieløp (se strukturen overfor) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av fakultetets undervisning tar utgangspunkt i dette studieløpet. Det er til en viss grad mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). Fakultetet kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar slike individuelle tilpassinger, og det er en generell regel ved fakultetet at man ikke kan avlegge eksamen i emner det ikke undervises i. Unntak kan etter søknad gjøres i særskilte tilfeller der det er nødvendig for studentens studieprogresjon. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring. Organisering, arbeidsformer og vurdering Organisering og arbeidsformer Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Studiets ulike emner er organisert på ulike måter, jf. emnekatalogen. Blant profesjonsstudiets organiseringsformer er forelesningsauditorier, seminargrupper, skrivegrupper og individuell veiledning ved oppgaveskriving. Store deler av undervisningen og studiet er understøttet av web-baserte læringsverktøy (ClassFronter). Fakultetet legger til rette infrastruktur for at studentene skal kunne danne kollokviegrupper og faglige interessegrupper. Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesing og skriving samt innsats i kollokviegrupper. I tillegg deltar man i forelesningsauditorier og i skrive- og seminargrupper hvor studenter har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning, Oslo: Abstrakt forlag,

13 Vurdering og karakterskala Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studieprogresjon og emnets egenart og målsetning. Det vil fremgå under hvert enkelt emne i emnebeskrivelsen hvilken vurderingsform som blir brukt. Vurderingen kan ha to ulike faser: Formativ vurdering (eller: veiledning) er vurdering og veiledning som gis underveis i studiet og som har som mål å hjelpe studenten til å oppnå et best mulig resultat. Det ligger ingen nødvendig pekepinn om endelig karakter i formativ vurdering. Summativ vurdering er vurderingen av studentens endelige eksamensarbeid som tar sikte på å fastsette en karakter for emnet. Fakultetet bruker tre ulike karakterskalaer for sin summative vurdering. Normalt brukes den europeiske universitetsskalaen med tallkarakterer fra A til F, der A er best og F er strykkarakter. Alternativt kan emner som i hovedsak har orientering mot teoretiske fag anvende karakterparet bestått / ikke bestått. Emner som omfatter ulike former for praksis og deltakelse, vil normalt vurderes med karakterparet godkjent / ikke godkjent. Kriteriene for den summative vurderingen er de til enhver tid gjeldende fagspesifikke kriteriene som fagrådene fastsetter (se vedlegg til emnekatalogen). 13

14 Graden master i kristendomskunnskap med tilhørende studieprogram Målet med mastergradsstudiet i kristendom er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå (med unntak av erfaringsbasert master i kristendom). Studieprogram: Disiplinbasert master i kristendomskunnskap Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i kristendomskunnskap har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 poeng. Graden omtales som disiplinbasert fordi den bygger på fordypning innenfor fagområdet for mastergraden («Forskrift om krav til mastergrad» av ): - Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng, eller tilsvarende. - Dessuten skal utdanningen på lavere grads nivå ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng. Som alternativ kan utdanningen på lavere grads nivå være en integrert yrkesrettet utdanning med minst 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden. Studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). Opptak: I tråd med disse bestemmelsene bygger fakultetets disiplinbaserte mastergrad i kristendomskunnskap på følgende: - Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng - Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen KRL/ kristendomskunnskap eller tilsvarende. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden, - Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå, - Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse. - For de ulike studieretningene gjelder følgende tilleggskrav: I Det gamle testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i bibelhebraisk 14

15 I Det nye testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i nytestamentlig gresk (Koiné) I Katolske studier kreves dokumenterte forkunnskaper tilsvarende KAT131 - Innføring i katolsk fundamentalteologi og dogmatikk og KAT232 - Katolsk lære i fortid og nåtid: historisk og systematisk teologi Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap: - studiet bygger på en bachelor i samfunns- og kulturfag med 80-studiepoengs fordypning i KRL - studiet består av totalt 120 studiepoeng med kristendomsfaglige studier (inklusive evt. språk), hvorav minst 100 studiepoeng avlegges på 500-/600-nivå - dersom språkstudier eller andre redskapsfag inngår i mastergraden, kan disse ikke overstige 20 studiepoeng fra 100-/200-nivå, og de ferdighetene og kunnskapene som der er opparbeidet, må anvendes i studier på 500-/600-nivå innenfor graden - minst to disipliner fra fagkretsene teologi, kristendomskunnskap og religionskunnskap må være representert i mastergraden - i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 35 eller 60 studiepoeng (inklusive metodekurs, 5 stp) stor eller liten avhandling. - for å få utstedt graden ved Det teologiske Menighetsfakultet må avhandlingen leveres ved fakultetet. I tillegg må den som skriver liten avhandling avlegge minst 40 stp og den som skriver stor avhandling minst 20 stp ved fakultetet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene - for å oppnå graden Master i kristendomskunnskap med en spesifisert studieretning, må minst 30 poeng være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. I tillegg vil normalt mastergradsoppgaven orientere seg i samme retning Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur Mål og studieretninger Mastergradsstudiet har som overordnede mål - å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning - å stimulere til en faglig helhetsforståelse - å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff - å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid - å legge grunnlag for videre forskning - å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn - å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig 15

16 De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 eller 55 studiepoeng. Programmet har for tiden følgende studieretninger: Det gamle testamente, Det nye testamente, Kirkehistorie, Systematisk teologi, Pentekostale studier, Katolske studier, Religionspsykologi og Religionssosiologi. Struktur Mastergradsstudiet får noe forskjellig emnestruktur avhengig av omfanget på avhandlingen og valg av studieretning. De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Systemet med emner (under) er i hovedsak fast. Men det varierer noe med omfanget på det selvstendige arbeidet (masteravhandlingen). Avhandlingen kan være på 30 eller 55 studiepoeng. Profilering av eget studium Studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap gir studentene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av studieretning, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen. Men den kan også skje ved valg innenfor de obligatoriske emnene og i noen tilfelle i muligheten for valgemner. Noen av de faste emnene kan også ha valgmuligheter. 16

17 Studieretning: Det gamle testamente Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med Det nye testamente og minimum en annet valgt deldisiplin (min. 10 stp). Følgende emner inngår som studieretningsfag i Det gamle testamente og er kjerneemner: GT512 Hovedemne i Det nye testamente (20 stp) NT513 Det gamle testamente (ikke-grunnspråklig, 10 stp) GT601 Hebraisk språk fordypning MET501 Metodelære: Det gamle testamente AVH501 Masteravhandling (30 stp) (eller AVH502 Masteravhandling, 55 stp) I tillegg må det velges 20 stp valgfrie fordypningsemner innenfor Det gamle testamente. Det er mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp. valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor Det gamle testamente fra 600- nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Fordypningsemnene kan enten være underviste emner, men også selvstudier. Det vil avhenge av undervisningsprogrammet det aktuelle semesteret. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 9. sem. (høst) Fordypning/avhandling Fordypning/ avhandling (10 stp) Fordypning/ avhandling MET501 Metodelære 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) Valgfri GT-fordypning GT512 Det gamle testamente (20 stp) GT601 Hebraisk språk fordypming Valgfri GT-fordypning NT513 Det nye testamente bibelteologi Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt. 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. 17

18 Studieretning: Det nye testamente Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med Det nye testamente og minimum en annet valgt deldisiplin (min. 10 stp). Høsten 2007 vil det fremdeles være mulig å avlegge gresk i masterprogrammet og denne varianten avviker fra normalvarianten. Følgende emner inngår som studieretningsfag i Det nye testamente og er kjerneemner: NT512 Hovedemne i Det nye testamente (20 stp) NT510 Mastervariant av NT211 eller alternativt emne dersom det er avlagt i bachelorgraden GT513 Det gamle testamente (ikke-grunnspråklig, 10 stp) NT609 Gresk fordypning MET502 Metodelære: Det nye testamente AVH501 Masteravhandling (30 stp) (eller AVH502 Masteravhandling, 55 stp) I tillegg må det velges 25 stp valgfrie fordypningsemner innenfor Det nye testamente. Fordypningsemnene kan enten være underviste emner, men også selvstudier. Det vil avhenge av undervisningsprogrammet det aktuelle semesteret. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Normalvariant, der gresk er avlagt i bachelorgraden: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 9. sem. (høst) Gresk fordypning Valgfri NT-fordypning Valgfri NTfordypning (5 stp) MET502 Metodelære 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) NT512 Det nye testamente (20 stp) Valgfri NT-fordypning NT510 Innføring i arbeidet med Det nye testamente, el. alternativt emne GT513 Det gamle testamente ikke-grunnspråklig ST513 Systematisk teologi 18

19 Variant inkl. gresk (bare høsten 2007): 10. sem. (vår) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) NT512 Det nye testamente (20 stp) GR151 Gresk (20 stp) AVH501 Masteravhandling (30 stp) Gresk fordypning NT-fordypning MET502 NT-fordypning Metodelære GT513 Det gamle testamente ikkegrunnspråklig NT510 Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt. 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. 19

20 Studieretning: Kirkehistorie Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med systematisk teologi og minimum en annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i kirkehistorie og er kjerneemner (obligatoriske): KH512 Teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie (20 stp) LA151 Middelalderlatin ST513 Systematisk teologi NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteolpgi MET503 Metodelære: Kirkehistorisk variant AVH501 Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 10 stp valgfrie fordypningsemner innenfor Kirkehistorie. Det er mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp. valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor Kirkehistorie fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) Fordypning/avhandling KH512 Teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie (20 stp) Fordypning/avhandling LA151 Middelalderlatin ST513 Systematisk teologi Fordypning/ avhandling MET503 Valgfri KH-fordypning NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteologi Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. 20

21 Studieretning: Religionspsykologi Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med religionspsykologi og minimum én annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i religionspsykologi og er kjerneemner (obligatoriske): RPSY501 Religionspsykologisk grunnlagsteori: fagforståelse og fagtradisjoner (10 stp) RPSY502 Religionspsykologi 2: Klinisk religionspsykologi RPSY503 Religionspsykologi 3: Menneske, kultur og religiøsitet NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteolpgi MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant, eller MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant AVH501 Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 10 stp valgfrie emner (fordypningsemne eller valgemne). Det er mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) Fordypning /avhandling RPSY502 Religionspsykologi 2: Klinisk religionspsykologi RPSY501 Religionspsykologisk grunnlagsteori: fagforståelse og fagtradisjoner AVH501 Masteravhandling (30 stp) Fordypning /avhandling RPSY503 Religionspsykologi 3: Menneske, kultur og religiøsitet NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteologi Fordypning /avhandling Valgfri fordypning MET50X Metodelære ST513 Systematisk teologi eller lignende Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. 21

22 Studieretning: Systematisk teologi Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med systematisk teologi og minimum en annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i systematisk teologi og er kjerneemner (obligatoriske): ST512 Hovedemne i systematisk teologi (20 stp) NT513 Det nye testamente TE513 Kirken i religionsmøtet MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant AVH501 Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 20 stp valgfrie fordypningsemner innenfor Systematisk teologi. Det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 9. sem. (høst) Fordypning /avhandling Fordypning /avhandling Fordypning /avhandling MET sem. (vår) 7. sem. (høst) ST512 Hovedemne i systematisk teologi (20 stp) Valgfri fordypning i ST (10 stp) TE513 Kirken i religionsmøtet Valgfri fordypning i ST NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteologi Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. - 22

23 Studieretning: Religionssosiologi Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med religionssosiologi og minimum en annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i religionssosiologi og er kjerneemner (obligatoriske): RS501 Religionssosiologi 1: Innføring i religionssosiologi RS502 Religionssosiologi 2: Religion i den offentlige sfære RS503 Religionssosiologi 3: Religion, kjønn og migrasjon MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant eller MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant AVH501 Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 10 stp valgfrie emner (fordypningsemne eller valgemne). Det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) Fordypning /avhandling RS502 Religionssosiologi 2 RS501 Religionssosiologi 1 Fordypning /avhandling RS503 Religionssosiologi 3 NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteologi Fordypning /avhandling MET50X Metodelære Valgfritt emne (valgemne eller fordypningsmne) ST513 Systematisk teologi Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. - 23

24 Studieretning: Katolske studier Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med systematiske, historiske og bibelske disipliner. Følgende emner inngår som studieretningsfag og er kjerneemner (obligatoriske): KAT512 Dogmatisk teologi (20 stp) KAT501 Katolsk sosiallære: sosialetikk og politisk etikk NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteologi LA151 Middelalderlatin MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant, eller MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant AVH501 Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 10 stp valgfrie emner (fordypningsemne eller valgemne). Det er mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor pentekostale emner/systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens 600-nivå er valgfrie. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30p) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) Fordypning /avhandling KAT512 Dogmatisk teologi (20 stp) Fordypning /avhandling LA151 Middelalderlatin NT513 Det nye testamente: Kulturkunnskap og bibelteologi Fordypning /avhandling MET50X Metodlære Valgfri fordypning KAT501 Katolsk sosiallære: sosialetikk og politisk etikk Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. 24

25 Studieretning: Pentekostale studier Presentasjon av studieretningen De pentekostale studieemnene på bachelor- og masternivå er etablert i samarbeid med pinsebevegelsen i Norge gjennom Pentekostalt senter for Ledelse og Teologi (PLT), og har som formål å gi fordypet innsikt i pentekostale studier og til å dyktiggjøre for lederoppgaver i menighet, samfunns- og næringsliv. Overordnede mål for studieretningen Mastergradsstudiet har som overordnede mål - å gi fordypet innsikt i den pentekostale teologis særskilte anliggender i møte med andre tros- og livssynstradisjoner - å dyktiggjøre for lederoppgaver, og å være i stand til å anvende redskaper som fremmer organisasjonsledelse og endringsprosesser - å hjelpe studentene til å utvikle en pastoral identitet og pastorale redskaper, og en faglig kompetanse og en høy etiske holdning - å synliggjøre pentekostal spiritualitet. Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med pentekostal teologi og minimum en annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i pentekostal teologi og er kjerneemner (obliagorisk): PEN512 Systematisk teologi: Pentekostal variant (20 stp) PEN513 Det nye testamente: Lukansk og Paulinsk teologi PEN571 Ledelse, etikk og spiritualitet KH521 Teologi og kirkehistorie MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant eller evt. MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant AVH501 Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 10 stp valgfrie emner (fordypningsemne eller valgemne). Det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor pentekostale emner/systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens 600-nivå er valgfrie. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). 25

26 Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30p) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) Fordypning /avhandling PEN512 Systematisk teologi: Pentekostal variant (20 stp) Fordypning /avhandling KH513 Kirke- og teologihistorie PEN513 Det nye testamente: Lukansk og paulinsk teologi Fordypning /avhandling Valgfritt emne (for eksempel PEN601) MET50X Metodlære PEN571 Ledelse, etikk og spiritualitet (10 stp) Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet. 26

27 Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering for alle studieretningene Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. - Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. - Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. - Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder. Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as Vurdering og karakterskala Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Karakterskala I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. For en oversikt over Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 500-/600-nivå se vedlegg. 27

28 Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte. Mastergradsavhandling For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. Samlet karakter For studenter med avhandling på 55 studiepoeng beregnes samlet karakter slik: - Det gis en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlingen. Emnene teller likt og vektes i forhold til antall studiepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlingen. De to karakterene teller like mye. For studenter med avhandling på 30 studiepoeng beregnes samlet karakter slik: - Det gis en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlingen. Emnene teller likt og vektes i forhold til antall studiepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlingen. Karakteren for emnene teller to tredjedeler, mens karakteren for avhandlingen teller én tredjedel. For studenter som har tatt ett eller flere emner ved andre institusjoner, gis det ikke en samlet karakter. 28

29 Studieprogram: Disiplinbasert master i kirkelig undervisning Studieprogrammet disiplinbasert master i kirkelig undervisning er et 2-årig studieprogram som fører frem til yrkeskvalifikasjonen kateket. Studiet gir en bred og solid kompetanse innenfor kirkelig undervisning. I henhold til Tjenesteordning for kateketer, vedtatt av Kirkemøtet 1996, er kateketens arbeidsområde å være leder av menighetens undervisningstjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at kateketens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for diakoner og kantorer. Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i kirkelig undervisning har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid (30 stp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning. Graden omtales som disiplinbasert fordi den bygger på fordypning innenfor fagområdet for mastergraden («Forskrift om krav til mastergrad» av ): - Mastergrad av 120 studiepoengs omfang ( 3) bygger på grad av minst 3 års omfang (bachelorgrad) med fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng eller integrert utdanning av minst 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden. - I mastergraden skal inngå et selvstendig arbeid (masteravhandling). Graden har som primært mål å gi utdanning til et fremtidig yrke som kateket, samtidig som den gir fordypning innenfor kristendom/teologi. Studiet gir således kompetanse både til menighetsarbeid og for arbeid i skole, i organisasjons- og misjonsarbeid. Opptak: I tråd med disse bestemmelser bygger fakultetets disiplinbaserte mastergrad i kirkelig undervisning på følgende: - Denne mastergraden bygger på grad eller utdanning på bachelornivå med minst 180 studiepoeng eller tilsvarende. - Minst 30 av disse studiepoengene må være på 200-nivå - Dessuten skal utdanning på bachelornivå ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng KRL/teologi og minst 30 studiepoeng pedagogikk. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden. - Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses helt eller delvis likeverdige med utdanningskravene som er nevnt ovenfor. - Det må leveres politiattest sammen med søknad om opptak. - Søknad om ev. innpassing sendes til Fagråd for cand.teol. og kateketutdanning. Godkjent 4-årig kateketutdanning gir på visse vilkår mulighet til innpassing i mastergradsstudiet. Studenter som har tatt emner i praktisk teologi som del av bachelorgraden, kan etter søknad gis mulighet til å erstatte disse emnene med relevante emner fra mastergrad i kristendomskunnskap/profesjonsstudiet i teologi. 29

30 Studieprogrammets mål og struktur Overordnede mål Mastergradsstudiet har som overordnede mål: - å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor det fag- og forskningsfelt som er relevant for mastergraden - å stimulere til en faglig helhetsforståelse - å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff - å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid - å legge grunnlag for videre forskning - å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn - å gi bedre grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-/600-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng. Studieprogrammet Disiplinbasert master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). Struktur: Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 500-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå. De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Profilering av eget studium Profilering av studiet kan skje ved valg av tema for avhandlingen og valg av valgfrie fordypningsemner. Relevante emner fra Disiplinbasert master i kristendomskunnskap/profesjonsstudiet i teologi kan etter søknad benyttes som valgemner. Innhold og progresjon Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste. For å bli godkjent som kateket i Den norske kirke må emner som tilsvarer 60 studiepoeng praktisk-kirkelig utdanning innfris. Følgende emner i mastergradsstudiet inngår i den praktisk-kirkelige utdanningen og er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet: PT171 Kirkekunnskap og trosformidling 30

31 PT272 Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis PT510 Sjelesorg PT511 Kateketikk 1 PT512 Kateketikk 2 PT513 Menighetsbygging og katekettjeneste (20 stp) Av andre emner på 500-nivå som er kjerneemner er: MET50X Metodelære AVH501 Masteravhandling (30 stp) med relevans for kirkelig undervisning I tillegg skal det velges 25 stp valgfrie fordypningsemner fra 600-nivå eller mulige emner på 500-nivå tilhørende andre studieprogram. Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens 600-nivå er valgfrie. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) som stiller spesielle forkunnskapskrav (språk og lignende). Oversikt over studieprogrammets struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 9. sem. (høst) 8. sem. (vår) Valgfritt fordypningsemne PT272 Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis Valgfritt fordypningsemne Valgfritt fordypningsemne PT513 Menighetsbygging og katekettjeneste (20 stp) Ett av emnene MET501 MET sem. (høst) PT171 Kirkekunnskap og trosformidling PT512 Kateketikk 2 PT510 Sjelesorg PT511 Kateketikk 1 Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - Emnet PT171 må tas før eller samtidig med PT272 - Emnene PT510, PT511 og PT512 må tas før eller samtidig med emnet PT Det er mulig å ta det som står oppført som 3. semester før det som står oppført som 1. semester så fremt det ikke bryter med reglene om progresjon. 31

32 Organisering, arbeidsformer og vurdering Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Organisering Studentene kan organiseres i basisgrupper, PT-grupper, seminargrupper og skrivegrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. For kateketer i tjeneste kan det på særlige vilkår legges til rette for deltidsstudier. Arbeidsformer Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom seminarundervisning, praksis i menighet, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminargrupper hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag a.s Vurdering og karakterskala Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske kurs. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Karakterskala For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav. Oppfyllelsen av studiekravene i emnene PT501, PT502, PT vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». For valgemnene og avhandlingen (normalt 3. og 4. semester i mastergradsstudiet) brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte. For å få godkjent «Disiplinbasert master i kirkelig undervisning» må en ha bestått samtlige emner inklusive mastergradsavhandlingen 32

33 Praksis For å kunne begynne på de deler av studiet som omfatter praksis, må studenten kunne legge fram politiattest. Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om kateketpraksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter). I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering. I Emne PT513 inngår egnethetsvurdering som selvstendig studiekrav. Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg 3). Mastergradsavhandling For å levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. Litteratur Den oppførte litteraturen under emnene (se emnekatalog) tolker studieplanen med hensyn til omfang og fordypningsgrad. Tilfanget av pensumlitteratur er i prinsippet åpent. Det betyr at en student etter søknad kan legge opp annen litteratur med tilsvarende omfang og fordypningsgrad. Fagseksjonene skal godkjenne litteratur som er valgt i stedet for den som er oppført under Mål og innhold i emnebeskrivelsen. En må søke skriftlig om slik godkjenning senest to måneder før eksamen. 33

34 Studieprogram: Erfaringsbasert master i KRL/Religion og etikk (Egen plan) Studieprogrammet Erfaringsbasert master i KRL/Religion og etikk fins i studieprogramkatalogen for masterstudier på deltid. 34

35 Graden master i teologi med tilhørende studieprogram Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Mastergraden i teologi har et omfang på 300 studiepoeng (5 år), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (Forskrift om krav til mastergrad 4 og 6 [ ]). Opptak: For å bli tatt opp til master i teologi må man ha - generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet ( ), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Master i teologi Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i teologi (med angitt studieretning) ved Det teologiske Menighetsfakultet: - studiet består av totalt 280 studiepoeng med teologiske fag (inklusive redskapsfag) i tillegg til ex.phil. og ex. fac. - av disse må minst 120 poeng (inklusive avhandling) avlegges på 500-nivå eller høyere, og minst 30 andre poeng må avlegges på 200-nivå eller høyere - hver av teologiens fem hoveddisipliner (GT, NT, KH, ST og PT) må være representert med minst 10 studiepoengs omfang. I tillegg må graden omfatte minst 5 studiepoeng missiologi. - minst to av teologiens fem hoveddisipliner må studeres på 500-nivå - det kreves studium av minst ett og maksimalt to av teologiens språk (hebraisk, gresk, latin). Samlet studieportefølje for språkstudiene og andre redskapsfag er maksimum 50 poeng - når språkstudier inngår i graden, forutsettes det at språkferdighetene anvendes i studier på 500-nivå innenfor graden - i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 35 eller 60 studiepoeng (inklusive metodekurs, 5 stp) stor eller liten avhandling. - for å oppnå graden med en spesifisert studieretning, må minst 40 poeng i graden totalt være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. I tillegg vil normalt masteroppgaven orientere seg i samme retning - innpasning i studiet gis der studenten kan dokumentere å ha gjennomført tilsvarende studier ved andre læresteder - likevel kreves det at man avlegger eksamen for minst 100 studiepoeng (inklusive avhandling) av sin femårige mastergrad ved fakultetet, og av disse må minst 40 studiepoeng ligge på 500-nivå. Normalt kreves det at avhandlingen leveres ved fakultetet. Studenter i enkelte studieretninger kan etter faglig begrunnet søknad skrive sin avhandling ved en samarbeidende utdanningsinstitusjon. I slike tilfeller teller 35

36 avhandlingen ikke som studiepoeng avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene. Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur Overordnede mål og studieretning: Mastergradsstudiet i teologi har som overordnede mål - å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for teologien - å stimulere til en faglig helhetsforståelse - å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff - å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid - å legge grunnlag for videre forskning - å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn - å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig Studieprogrammet for graden master i teologi tar sikte på gi studentene, med støtte i forskningsbasert undervisning, et solid grunnlag til å kunne på egen hånd søke og håndtere store mengder informasjon, samt legge grunnlaget for videre studier på doktorgradsnivå. Programmet har for tiden følgende studieretninger: Katolsk teologi, Metodistisk teologi, Pentekostal teologi og Åpen studieretning. Studieprogrammet Disiplinbasert master i teologi følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Reglement for gradsstudier ved Det teologiske Menighetsfakultet, vedtatt 8. september 2003). Generelt om strukturen: Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 500- nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå. De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap og god kunnskap om. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering under). 36

37 Studieretning: Katolsk teologi Det teologiske Menighetsfakultet tilbyr fra høsten 2005 graden Master i teologi, med studieretningen Katolsk teologi. Programmet og studieemnene i katolsk teologi er utviklet i et samarbeid med katolske teologiske miljøer i Norge. Det er lagt til rette for at deler av utdanningen vil kunne avlegges ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma. Noen av emnene vil bli tilbudt som kvelds- og helgeundervisning i Oslo. Det er Menighetsfakultet som tilbyr graden og borger for kvaliteten i studieprogram og studieemner. Presentasjon av studieretningen Katolsk kristendom er i sin kjerne bekjennelse og bønn til den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, en lovprisning av Gud for det han i sin kjærlighet har gjort til menneskenes frelse i Jesus Kristus. Hans liv og offerdød blir nærværende til frelse og helliggjørelse ved de sakramenter Kirken er satt til å forvalte. Kilde og rettesnor for katolsk tro er Skriftens vitnesbyrd om Guds selvåpenbaring og Kirkens tradisjon. Veiledet av Den Hellige Ånd mener Kirken gjennom sine læreavgjørelser å ha verget den trosskatt som er overgitt den. I og ved dens åndelige og sakramentale liv er trosskattens innhold blitt videre utfoldet. Katolsk teologi blir med dette trinitarisk og kristosentrisk teologi med sitt sted i Kirkens åndelige rom. Studiet gir en innføring i katolsk teologi forstått som kirkelig tjeneste i pakt med Kirkens bønn og lovprisning av Gud. Det omfatter bibelutlegning, fremstilling av kirkens historie og tradisjon samt filosofiske, teologisk-dogmatiske og moralteologiske emner. Overordnede mål for studieretningen Studiet av katolsk teologi skal - gi fordypet innsikt i den katolske teologiens særskilte anliggender i møte med andre tros- og livssynstradisjoner - dyktiggjøre til tjeneste i kirke og samfunn - synliggjøre katolsk spiritualitet og trosliv - legge faglig grunnlag for videre studier med katolsk teologi Innhold og progresjon De overordnede målene søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 100-, 200-, 500- og 600-nivå, og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Under er en oversikt over hvilke emner som er kjerneemner (obligatoriske) og valg innenfor disse, samt valgfrie emner. Studieretningsemner har koden KAT. 100-nivå Følgende emner inngår som redskapsfag og er kjerneemner: EXPHIL101 Examen philsophicum EXFAC131Examen facultatum GR151 Innføring i nytestamentlig gresk GR152 Nytestamentlig tekstarbeid LA151 Middelalderlatin Følgende KRL-emner er kjerneemner i studieprogrammet og er tverrfaglige: KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KRL132 Kirkehistorie og innføring i dogmatikk KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk KRL134 Bibelfag og innføring i moralteologi 37

38 KRL141 Grunnleggende filosofiske begrep og perspektiver KRL142 Religion og epistemologi På grunnstudienivå er også et katolsk praktisk-teologisk kjerneemne: KAT171 Katolsk praktisk teologi: Liturgia, diakonia, martyria 200-nivå På fordypningsnivå (200-nivå) er følgende emne kjerneemne KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro NT211 Innføring i Det nye testamente GT231 Det gamle testamente u/hebraisk KAT232 Katolsk lære i fortid og i nåtid: Historisk og systematisk teologi KRL243 Gud og verden KRL244 Filosofisk antropologi 500-/600-nivå Disiplinrettede emner som inngår i studieprogrammet og er kjerneemner er: NT512 Hovedemne i Det nye testamente (20 stp) KH512 Kirkehistorie med vekt på norske fromhetstradisjoner og estetisk uttrykk (20 stp) KAT512 Hovedemne i dogmatisk teologi (20 stp) KAT501 Katolsk sosiallære: sosialetikk og politisk etikk valg KAT503 Kirkerett valg KAT502 Spiritualitet og fromhet (påbegynnes i Roma, 10 stp) Følgende emner er avhandlingsemner i studieprogrammet og er kjerneemner: MET501-5 Metodelære - valg AVH501 Masteravhandling (30 stp) 38

39 Studieprogrammets struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester: 12/V 11/H 10/V 9/H Master i teologi KAT503 Ekklesiologi og kirkerett (Roma) NT512 Hovedemne i Det nye testamente (20 stp) AVH504 Masteravhandling med metode (30 stp) KAT502 Spiritualitet og fromhet (påbegynnes i Roma) KH512 Hovedemne i Kirkehistorie (20 stp) KAT501 Katolsk sosiallære (påbegynnes i Roma) KAT512 Hovedemne i katolsk dogmatikk med vekt på det 20. århundres teologi (20 stp) Seminaret 08/H 07/V Heythrop Allen Hall 06/V 05/H 04/V 03/H 02/V 01/H Bachelor i teologi (inkl. deler av årsstudium i religion og filosofi) GT231 Det gamle testamente (u/hebr) NT211 Innføring i Det nye testamente GR152 Nytestamentlig gresk GR151 Innføring i nytestamentlig gresk KRL134 Bibelfag og innføring i moralteologi KRL101 Bibelfag og Konfesjonskunnskap KAT232 Middelalder og ny tid KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro LA151 Middelalderlatin EXFAC131 Examen facultatum EXPHIL101 Examen philosophicum KRL132 Kirkehistorie og innføring i dogmatikk KRL244 Filosofisk antropologi KRL243 Gud og verden KRL142 Religion og epistomologi KRL141 Grunnleggende filosofiske begrep og perspektiver KAT171 Katolsk praktisk teologi KRL103 Religionsvitenskap, Livssynskunnskap og Fagdidaktikk 10 stp 10 stp 10 stp Seminaret Utfyllende innholdskrav - Avhandlingen bør avlegges i et emne med relevans for katolsk teologi, og kan etter faglig begrunnet søknad skrives mens man studerer ved et samarbeidende katolsk fakultet. 39

40 Studieretning: Metodistisk teologi Det teologiske Menighetsfakultetet tilbyr graden Master i teologi, med studieretning Metodistisk teologi. Programmet og studieemnene i metodistisk teologi er utviklet i et samarbeid med Høyskolen for Kristendom, Metodistkirkens Studiesenter. Noen av emnene kan bli tilbudt som kvelds- og helgeundervisning i Oslo eller andre deler av landet. Det er Menighetsfakultetet som tilbyr graden og gir trygghet for kvaliteten i studieprogram og studieemner. Presentasjon av studieretningen Metodistkirken, med sitt utgangspunkt i Den anglikanske kirke, har røtter både i den felles oldkirkelige teologiske tradisjon, i reformasjonens tolkning av denne og i vekkelseskristendommens pietistiske retning. Metodismen har alltid levd i spenningen mellom det å være kirke og det å være en bevegelse, men har i hele sin historie lagt vekt på den personlige gudsrelasjon og det praktiske kristne liv. Det sosiale engasjement slik det kan komme til uttrykk i utøvelsen av barmhjertighet og i kampen for rettferdighet har også vært et kjennetegn ved Metodistkirken. John Wesley, metodismens grunnlegger har lagt viktige premisser for den teologiske tenkning, men teologien er i metodistisk tradisjon en alltid pågående prosess med utgangspunkt i Bibelen, tolket av tradisjonen, erfaringen og fornuften. Studiet bygger på den grunnutdanning MF gir i KRL faget, og gir i tillegg en inngående forståelse av metodismens historie og teologi. Studiet imøtekommer de krav Metodistkirken stiller for ordinasjon til eldste/pastor. Overordnede mål for studieretningen Studiet av metodistisk teologi skal - gi god kunnskap om metodistisk historie og teologi - dyktiggjøre til tjeneste i kirke og samfunn - synliggjøre metodistisk spiritualitet og trosliv - kvalifisere for ordinasjon i Metodistkirken Innhold og progresjon De overordnede målene søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 100-, 200-, 500- og 600-nivå, og skriver et selvstendig arbeid på 30 stp. 100-nivå Følgende emner inngår som redskapsfag og er kjerneemner: EXPHIL101 Examen philsophicum EXFAC101 Examen facultatum GR151 Innføring i nytestamentlig gresk GR152 Nytestamentlig tekstarbeid Følgende KRL-emner er kjerneemner i studieprogrammet og er tverrfaglige: KRL111 KRL Grunnstudier høst (30 stp, kan også avlegges som KRL101, KRL102 og KRL103) KRL112 Grunnstudier vår (20 stp, kan også avlegges som KRL104 og KRL105) PT171 Innføring i praktisk teologi 40

41 200-nivå På fordypningsnivå (200-nivå) er følgende emner kjerneemne KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro KRL203 Reformatorisk kristendom: Vekkelse, misjon, enhetsarbeid TE211 Kirkehistorie og misjon KRL231 Metodismens historie og teologi MTE232 Metodistisk teologi og metode MV201 Church and Theology in the South NT211 Innføring i det nye testamente PT272 Forkynnelse og gudstjenestearbeid med menighetspraksis 500-/600-nivå På masternivå (500- og 600-nivå) er følgende emner kjerneemner: GT531 Det gamle testamente (u/hebraisk) MTE531 Metodismen som sosialetisk bevegelse (10 syp) MTE571 Metodistisk spiritualitet med røtter i østkirken MTE572 Kristen spiritualitet i dialog med aktuelle strømninger PT573 Sjelesorg, diakoni og institusjonspraksis PT574 Gudstjenesteøvelser og stiftspraksis PT575 Menighetsbygging og prestetjeneste (20 stp) Følgende emner er avhandlingsemner i studieprogrammet og er kjerneemner: MET501-5 Metodelære - valg AVH501 Masteravhandling (30 stp) I tillegg skal det velges 5 stp fordypning på 600-nivå. 41

42 Studieprogrammets struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: 10. sem. (vår) 9. sem. (høst) Master i teologi MTE572 Kristen spiritualitet i dialog med aktuelle strømninger (10 stp) PT575 Menighetsbygging og prestetjeneste (20 stp) AVH501 Masteravhandling (30 stp) 8. sem. (vår) 7. sem. (høst) 6. sem. (vår) 5. sem. (høst) 4. sem. (vår) 3. sem. (høst) 2. sem. (vår) 1. sem. (høst) MTE623 Metodismen og sosial hellighet MTE531 Metodismen som sosialetisk bevegelse (10stp) Bachelor teologi MTE232 Metodistisk teologi og metode (10stp) KRL231 Metodismens historie og teologi (10stp) GR152 Nytestamentlig gresk (10stp) GR151 Innføring i nytestamentlig gresk (10stp) 6XX Valgfri fordypning (5 stp) KRL112 Grunnstudier KRL vår (20 stp) MET50X Metodelære MV601 Church and Theology in the South (10stp) GT231 Det gamle testamente (u/hebraisk) (10stp) NT211 Innføring i Det nye testamente (10stp) KRL202 Jesus Kristus i kristen gudstro (10stp) EXFAC101 Examen facultatum (10stp) KRL111 Grunnstudier KRL høst (30 stp) PT574 Gudstjenesteøvelser og stiftspraksis PT573 Sjelesorg og institusjonspraksis PT272 Forkynnelse og gudstjenestearbeid med menighetspraksis TE211 Kirke- og misjonshistorie og missiologi (10stp) KRL203 Luthersk bekjennelse, kirkens enhet og vekkelse (10stp) PT171 Innføring i praktisk teologi (10stp) EXPHIL101 Examen Philosophicum (10 stp) Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering for alle studieretningene Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. 42

43 Organisering Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. - Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. - Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emneri studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. - Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder. Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as Vurdering Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Karakterskala I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Se vedlegget Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 500-/600-nivå under. Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte. Mastergradsavhandling For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. 43

44 Graden master i diakoni med tilhørende studieprogram Studieprogrammet Disiplinbasert master i diakoni er et 2-årig studieprogram som fører frem til yrkeskvalifikasjonen diakon. Studiet gir en bred og solid kompetanse knyttet til kirkens diakonale oppdrag. Mastergraden tildeles av Det teologiske Menighetsfakultet, og studieprogrammet er basert på et samarbeid med Høyskolen Diakonova. I henhold til Tjenesteordning for diakoner i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet i 2004, er diakonens arbeidsområde å være leder av menighetens diakonitjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at diakonens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for kateketer og kantorer (ordningen trer i kraft fra og med studieåret 2008/09). Den foreliggende mastergraden i diakoni dekker utdanningskravene for diakontjeneste i Den norske kirke vedtatt av Kirkerådet på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak (jfr. Kirkerådssak 15/03: «Kvalifikasjonskrav for diakoner»). Mastergraden vil også være relevant for diakontjeneste i andre kirkesamfunn. Studieprogrammet er samtidig rettet inn mot stillinger innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner i Norge og internasjonalt, og er relevant for fag- og lederstillinger innenfor både offentlig og frivillig sektor. Mastergraden kvalifiserer videre for doktorgradsstudier. Omfang, innhold og opptakskrav Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid (30 stp). Graden omtales som disiplinbasert fordi den bygger på fordypning innenfor fagområdet for mastergraden («Forskrift om krav til mastergrad» av ): Opptakskrav: - Grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden. - Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor. Studieprogrammets mål og struktur Overordnede mål Mastergradsstudiet har som overordnede mål: å dyktiggjøre studenter til diakonal tjeneste i kirke og samfunn, og til videre studier på doktorgradsnivå, å gi innsikt i og forståelse av diakoniens innhold og oppdrag, å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff, å bidra til at studentene kan utvikle diakonal holdning og identitet som utgangspunkt for tjeneste i kirke og samfunn, 44