Graden master i kristendomskunnskap med tilhørende studieprogram

Transkript

1 Graden master i kristendomskunnskap med tilhørende studieprogram Målet med mastergradsstudiet i kristendom er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå (med unntak av erfaringsbasert master i kristendom). Studieprogram: Disiplinbasert master i kristendomskunnskap Omfang, innhold, opptakskrav Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i kristendomskunnskap har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 poeng. Graden omtales som disiplinbasert fordi den bygger på fordypning innenfor fagområdet for mastergraden («Forskrift om krav til mastergrad» av ): - Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng, eller tilsvarende. - Dessuten skal utdanningen på lavere grads nivå ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng. Som alternativ kan utdanningen på lavere grads nivå være en integrert yrkesrettet utdanning med minst 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden. Studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra ). Opptak: I tråd med disse bestemmelsene bygger fakultetets disiplinbaserte mastergrad i kristendomskunnskap på følgende: - Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng - Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen KRL/ kristendomskunnskap eller tilsvarende. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden, - Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå, - Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.

2 Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap: - studiet bygger på en bachelor i samfunns- og kulturfag med 80-studiepoengs fordypning i KRL - studiet består av totalt 120 studiepoeng med kristendomsfaglige studier (inklusive evt. språk), hvorav minst 100 studiepoeng avlegges på 500-/600-nivå - dersom språkstudier eller andre redskapsfag inngår i mastergraden, kan disse ikke overstige 20 studiepoeng fra 100-/200-nivå, og de ferdighetene og kunnskapene som der er opparbeidet, må anvendes i studier på 500-/600-nivå innenfor graden - minst to disipliner fra fagkretsene teologi, kristendomskunnskap og religionskunnskap må være representert i mastergraden - i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 35 eller 60 studiepoeng (inklusive metodekurs, 5 sp) stor eller liten avhandling. - for å få utstedt graden ved Det teologiske Menighetsfakultet må avhandlingen leveres ved fakultetet. I tillegg må den som skriver liten avhandling avlegge minst 40 sp og den som skriver stor avhandling minst 20 sp ved fakultetet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene - for å oppnå graden Master i kristendomskunnskap med en spesifisert studieretning, må minst 30 poeng være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. I tillegg vil normalt mastergradsoppgaven orientere seg i samme retning Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur Mål og studieretninger Mastergradsstudiet har som overordnede mål - å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning - å stimulere til en faglig helhetsforståelse - å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff - å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid - å legge grunnlag for videre forskning - å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn - å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 eller 55 studiepoeng. Programmet har for tiden følgende studieretninger: Det gamle testamente, Det nye testamente, Kirkehistorie, Systematisk teologi, Pentekostal teologi, Katolsk teologi og Religionssosiologi. For enkelte av studieretningene er språkstudiet integrert med fagstudiet slik at: - Det nye testamente (NT512) inngår sammen med gresk (GR151/GR152),

3 - Det gamle testamente (GT512) inngår sammen med hebraisk (HE151/HE152) - Kirkehistorie (KH) inngår sammen med latin (LA151) Struktur Mastergradsstudiet får noe forskjellig emnestruktur avhengig av omfanget på avhandlingen og valg av studieretning. De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. K u n n s k a p s m å l e n e er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. F e r d i g h e t s m å l er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under). Systemet med emner (under) er i hovedsak fast. Men det varierer noe med omfanget på det selvstendige arbeidet (masteravhandlingen). Avhandlingen kan være på 30 eller 55 studiepoeng. Profilering av eget studium Studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap gir studentene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av studieretning, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen. Men den kan også skje ved valg innenfor de obligatoriske emnene og i noen tilfelle i muligheten for valgemner. Noen av de faste emnene kan også ha valgmuligheter.

4 Studieretning: Det gamle testamente Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 sp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med Det gamle testamente og en annet valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i Det gamle testamente og er kjerneemner: GT512 Hovedemne i Det gamle testamente (20 sp) GT601 Fordypning i hebraisk språk GT6xx Fordypning i Det gamle testamente (19 sp) MET501 Metodelære: Det gamle testamente Masteravhandling (30 sp) eller AVH502 Masteravhandling (55 sp) I tillegg må det velges ett valgfritt fordypningsemne innenfor Det gamle testamente og det må avlegges et emne på minimum 10 sp innenfor en annen disiplin. I tillegg er det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 sp) eller velge 25 sp valgfrie fordypningsemner innenfor Det gamle testamente fra 600-nivå og fra den andre valgte deldisiplinen på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Masteravhandling (30 sp) 8.sem. GT512 Hovedemne i Det gamle testamente GT601 Fordypning i hebraisk språk NT513 Det nye testamente: kulturkunnskap og bibelteologi eller lignende Fordypning /avhandling MET501 Metodelære Fordypning i GT ST513 Åpenbaring, trinitet og fornuft eller lignende Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet.

5 Studieretning: Det nye testamente Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med Det nye testamente og minimum en annet valgt deldisiplin (min. 10 stp). Høsten 2007 vil det fremdeles være mulig å avlegge gresk i masterprogrammet, men denne varianten avviker fra normalvarianten. Følgende emner inngår som studieretningsfag i Det nye testamente og er kjerneemner: NT512 Hovedemne i Det nye testamente (20 stp) GT513 Det gamle testamente (ikke-grunnspråklig, 10 stp) NT609 Gresk fordypning MET502 Metodelære: Det nye testamente (5 stp) Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling, 55 stp NT510 Mastervariant av NT211 eller alternativt emne dersom det er avlagt i bachelorgraden I tillegg må det velges 25 stp valgfrie fordypningsemner innenfor Det nye testamente. Fordypningsemnene kan enten være underviste emner, men også selvstudier. Det vil avhenge av undervisningsprogrammet det aktuelle semesteret. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Normalvariant, der gresk er avlagt i bachelorgraden: Masteravhandling (30 stp) NT609 Gresk fordypning Valgfri NT-fordypning Valgfri NTfordypning (5 stp) MET502 Metodelære (5 stp) 8. sem. NT512 Det nye testamente (20 stp) Valgfri NT-fordypning NT510 Innføring i arbeidet med Det nye testamente eller lignende GT513 Det gamle testamente ikke-grunnspråklig ST513 Systematisk teologi eller lignende

6 Variant inkl. gresk (bare høsten 2007-våren 2009): 8. sem. NT512 Det nye testamente (20 stp) GR151 Gresk (20 stp) Masteravhandling (30 stp) NT609 Gresk fordypning NT-fordypning MET502 NT-fordypning Metodelære (5 stp) GT513 Det gamle testamente ikkegrunnspråklig NT510 Innføring i arbeidet med Det nye testamente eller lignende Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt. 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet.

7 Studieretning: Kirkehistorie Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 sp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med kirkehistorie og en annet valgt deldisiplin. Følgende emner inngår i som redskapsfag og er kjerneemner (obligatoriske): LA151 Middelalderlatin Følgende emner inngår som studieretningsfag i kirkehistorie og er kjerneemner: KH512 Hovedemne i kirkehistorie (20 sp) KH6XX Kirkehistorie MET503 Metodelære: Kirkehistorisk variant Masteravhandling (30 sp) eller AVH502 Masteravhandling (55 sp) I tillegg må det velges ett valgfritt fordypningsemne innenfor kirkehistorie og det må avlegges et emne på minimum 10 sp innenfor en annen disiplin. I tillegg er det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 sp) eller velge 25 sp valgfrie fordypningsemner innenfor kirkehistorie fra 600-nivå og fra den andre valgte deldisiplinen på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 100-, 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Masteravhandling (30 sp) Fordypning /avhandling MET503 Metodelære 8. sem. Valgemne LA151 Middelalderlatin KH512 Hovedemne i kirkehistorie (20 sp) KH6XX NT513 Det nye testamente: kulturkunnskap og bibelteologi eller lignende Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet.

8 Studieretning: Systematisk teologi Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med systematisk teologi og minimum en annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i systematisk teologi og er kjerneemner (obligatoriske): ST512 Hovedemne i systematisk teologi (20 stp) NT513 Det nye testamente: kulturkunnskap og bibelteologi TE513 Kirken i religionsmøtet MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant (5 stp) Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 20 stp valgfrie fordypningsemner innenfor Systematisk teologi. Det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Masteravhandling (30 stp) Fordypning /avhandling (5 stp) MET504 (5 stp) 8. sem. ST512 Hovedemne i systematisk teologi (20 stp) Valgfri fordypning i ST TE513 Kirken i religionsmøtet Valgfri fordypning i ST NT513 Det nye testamente: kulturkunnskap og bibelteologi Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet.

9 Studieretning: Religionssosiologi Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 sp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med religionssosiologi og en annet valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i religionssosiologi og er kjerneemner (obligatoriske): RS501 Religionssosiologi 1: Innføring i religionssosiologi RS502 Religionssosiologi 2: Religion i den offentlige sfære RS503 Religionssosiologi 3: Religion, kjønn og migrasjon MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant eller MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant Masteravhandling (30 sp) eller AVH502 Masteravhandling (55 sp) I tillegg må det avlegges et emne på minimum 10 sp innenfor en annen disiplin. I tillegg er det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 sp) eller velge 25 sp valgfrie fordypningsemner fra 600-nivå og fra den andre valgte deldisiplinen på 500-/600- nivå. Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Masteravhandling (30 sp) Fordypning /avhandling MET50X Metodelære 8. sem. RS502 Religionssosiologi 2 RS503 Religionssosiologi 3 Valgemne RS501 Religionssosiologi 1 NT513 Det nye testamente: kulturkunnskap og bibelteologi eller lignende ST513 Systematisk teologi eller lignende Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet.

10 Studieretning: Katolsk teologi Det teologiske Menighetsfakultet har fra høsten 2005 tilbudt graden Master i teologi, med studieretningen Katolsk teologi. Programmet og studieemnene i katolsk teologi er utviklet i et samarbeid med katolske teologiske miljøer i Norge. Det er lagt til rette for at deler av utdanningen vil kunne avlegges ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma. Noen av emnene vil bli tilbudt som kvelds- og helgeundervisning i Oslo. Det er Menighetsfakultet som tilbyr graden og går god for kvaliteten i studieprogram og studieemner. Presentasjon av studieretningen Katolsk kristendom er i sin kjerne bekjennelse og bønn til den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, en lovprisning av Gud for det han i sin kjærlighet har gjort til menneskenes frelse i Jesus Kristus. Hans liv og offerdød blir nærværende til frelse og helliggjørelse ved de sakramenter Kirken er satt til å forvalte. Kilde og rettesnor for katolsk tro er Skriftens vitnesbyrd om Guds selvåpenbaring og Kirkens tradisjon. Veiledet av Den Hellige Ånd mener Kirken gjennom sine læreavgjørelser å ha verget den trosskatt som er overgitt den. I og ved dens åndelige og sakramentale liv er trosskattens innhold blitt videre utfoldet. Katolsk teologi blir med dette trinitarisk og kristosentrisk teologi med sitt sted i Kirkens åndelige rom. Studiet gir en innføring i katolsk teologi forstått som kirkelig tjeneste i pakt med Kirkens bønn og lovprisning av Gud. Det omfatter bibelutlegning, fremstilling av kirkens historie og tradisjon samt filosofiske, teologisk-dogmatiske og moralteologiske emner. Overordnede mål for studieretningen Studiet av katolsk teologi skal - gi fordypet innsikt i den katolske teologiens særskilte anliggender i møte med andre tros- og livssynstradisjoner - dyktiggjøre til tjeneste i kirke og samfunn - synliggjøre katolsk spiritualitet og trosliv - legge faglig grunnlag for videre studier med katolsk teologi Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 sp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med katolsk teologi og en annet valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i katolsk teologi og er kjerneemner (obligatoriske): KAT501 Katolsk sosiallære KAT232 Katolsk lære i fortid og nåtid / *KAT50X Katolsk fordypning *KAT50X Katolsk fordypning MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant eller MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant Masteravhandling (30 sp) eller AVH502 Masteravhandling (55 sp) * Det legges opp til at disse emnene kan avlegges ved et samarbeidende katolsk fakultet. I tillegg må det avlegges et emne på minimum 10 sp innenfor en annen valgfri disiplin og 20 sp valgfrie fordypningsstudier (ett av disse kan avlegges ved et et samarbeidende katolsk fakultet).

11 I tillegg er det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 sp) eller velge 25 sp valgfrie fordypningsemner fra 600-nivå og fra den andre valgte deldisiplinen på 500-/600- nivå. Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens 600-nivå er valgfrie. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk). Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Masteravhandling (30 sp) 8. sem. KAT512 Hovedemne i dogmatisk teologi (20 stp) KAT232 Katolsk lære i fortid og nåtid / KAT50X Valgemne Fordypning /avhandling Valgemne MET50X KAT501 Katolsk sosiallære Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet/ved det samarbeidendede fakultet.

12 Studieretning: Pentekostale studier Presentasjon av studieretningen De pentekostale studieemnene på bachelor- og masternivå er etablert i samarbeid med pinsebevegelsen i Norge gjennom Pentekostalt senter for Ledelse og Teologi (PLT), og har som formål å gi fordypet innsikt i pentekostale studier og til å dyktiggjøre for lederoppgaver i menighet, samfunns- og næringsliv. Overordnede mål for studieretningen Mastergradsstudiet har som overordnede mål - å gi fordypet innsikt i den pentekostale teologis særskilte anliggender i møte med andre tros- og livssynstradisjoner - å dyktiggjøre for lederoppgaver, og å være i stand til å anvende redskaper som fremmer organisasjonsledelse og endringsprosesser - å hjelpe studentene til å utvikle en pastoral identitet og pastorale redskaper, og en faglig kompetanse og en høy etiske holdning - å synliggjøre pentekostal spiritualitet. Innhold og progresjon De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500-nivå og skriver et selvstendig arbeid på enten 30 eller 55 stp. Gjennom studiet vil studentene arbeide med pentekostal teologi og minimum en annen valgt deldisiplin. Følgende emner inngår som studieretningsfag i pentekostal teologi og er kjerneemner (obliagorisk): PEN512 Systematisk teologi: Pentekostal variant (20 stp) PEN513 Det nye testamente: Lukansk og Paulinsk teologi PEN571 Ledelse, etikk og spiritualitet KH521 Teologi- og kirkehistorie MET504 Metodelære: Systematisk teologi/hermeneutisk variant (5 stp) eller evt. MET505 Metodelære: Systematisk teologi/empirisk variant (5 stp) Masteravhandling (30 stp) eller AVH502 Masteravhandling (55 stp) I tillegg må det velges 10 stp valgfrie emner (fordypningsemne eller valgemne). Det mulig å enten velge å skrive stor avhandling (55 stp) eller liten avhandling (30 stp) og 25 stp valgfrie fordypningsemner (selvstudium) innenfor pentekostale emner/systematisk teologi fra 600-nivå / annen deldisiplin (valgemne) på 500-/600-nivå. Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens 600-nivå er valgfrie. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) dersom ikke forkunnskapskrav foreligger (gjelder særlig språk).

13 Oversikt over studieretningens struktur Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under: Masteravhandling (30p) 8. sem. PEN512 Systematisk teologi: Pentekostal variant (20 stp) KH521 Teologi- og kirkehistorie PEN513 Det nye testamente: Lukansk og paulinsk teologi Fordypning /avhandling (5 stp) Valgfritt emne (for eksempel PEN601) MET50X Metodlære (5 stp) PEN571 Ledelse, etikk og spiritualitet (10 stp) Utfyllende innholdskrav - Figuren leses nedenfra - For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført - Sammensetningen av (og evt 9.) semester vil måtte variere avhengig hvilken undervisning som tilbys av fakultetet.

14 Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering for alle studieretningene Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Organisering Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. - Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. - Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. - Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder. Arbeidsformer Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as Vurdering og karakterskala Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Karakterskala I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. For en oversikt over Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 500-/600-nivå se vedlegg.

15 Vurderingskriterier Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte. Mastergradsavhandling For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. Samlet karakter For studenter med avhandling på 55 studiepoeng beregnes samlet karakter slik: - Det gis en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlingen. Emnene teller likt og vektes i forhold til antall studiepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlingen. De to karakterene teller like mye. For studenter med avhandling på 30 studiepoeng beregnes samlet karakter slik: - Det gis en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlingen. Emnene teller likt og vektes i forhold til antall studiepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlingen. Karakteren for emnene teller to tredjedeler, mens karakteren for avhandlingen teller én tredjedel. For studenter som har tatt ett eller flere emner ved andre institusjoner, gis det ikke en samlet karakter.