I denne utgaven MEDDELELSE FRA DIREKTØREN...2 ARKITEKTEN BAK SENTERET GÅR AV...3 SENTERETS NYE FORMANN...3

Transkript

1 EuroNews ON SPECIAL NEEDS EDUCATION20 I denne utgaven MEDDELELSE FRA DIREKTØREN...2 ARKITEKTEN BAK SENTERET GÅR AV...3 SENTERETS NYE FORMANN...3 FLERKULTURELT MANGFOLD OG TILPASSET OPPLÆRING/ SPESIALUNDERVISNING...4/5 TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) PROSJEKTOPPDATERING...5/6 LÆRERUTDANNING SOM FREMMER INKLUDERING...7 SPANIA INTERNASJONAL KONFERANSE: INKLUDERENDE OPPLÆRING: EN MÅTE Å FREMME SOSIAL TILHØRIGHET PÅ, MARS 2010, MADRID...8/9 STORBRITANNIA HJELPE ALLE MED Å PRESTERE...10 UNGARN ANBEFALINGER FRA VISEGRÁD 4-LANDENE...11/12 TYSKLAND UTVIKLING INNENFOR TILPASSET OPPLÆRING/SPESIAL- UNDERVISNING I HAMBURG...12 ISLAND NORÐLINGASKÓLI I REYKJAVIK EN INKLUDERENDE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE...13 SLOVENIA SE SEG RUNDT OG FREMOVER...14 SVERIGE ALLA OMBORD!...15 PORTUGAL SYSTEM FOR TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER...16 PRODUKSJONS- INFORMASJON...16 NO 1

2 MEDDELELSE FRA DIREKTØREN Kjære lesere! I denne utgaven får du eksempler på nye satsninger i våre medlemsland, samt informasjon om resultatene av to prosjekter vi nettopp har fullført. Jeg håper du synes det er nyttig og interessant lesning! Vi arbeider for tiden med en rekke andre prosjekter som vi utfører på vegne av våre 27 medlemsland, enten alene eller i samarbeid med organisasjoner som Cedefop, OECD og UNESCO. Prosjektene handler om prioriteringsområdene lærerutdanning som fremmer inkludering, inkluderende opplæring i praksis og yrkesutdanning og -opplæring. Jeg ser frem til å fortelle om resultatene av disse prosjektene også i fremtidige utgaver av EuroNews. I løpet av sommeren 2010 utførte vi en undersøkelse i våre medlemsland, der formålet var å samle inn informasjon om landenes prioriteringer for kort- og langsiktig Senter-arbeid. Vi skal bruke resultatene som en rettesnor når vi setter opp arbeidsprogrammet for , og i den innledende planleggingsfasen av arbeidsprogrammet for 2014 og fremover i lys av EU-målene for Én av prioriteringene for 2011 er en europeisk høring for unge med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning som er planlagt i begynnelsen av november i Europaparlamentet. Alle medlemslandene i Senteret skal delta, og hvert land skal velge tre unge deltakere til høringen. Dette er tredje gang Senteret arrangerer en slik høring på europeisk nivå. Den første ble holdt i Europaparlamentet i 2003 i forbindelse med det europeiske året for funksjonshemmede, og den andre fant sted i det portugisiske parlamentet i 2007 i forbindelse med det portugisiske formannskapet i EU. Høringen i 2011 bygger videre på resultatet av samtalene fra de to tidligere høringene, og fokuset blir hovedsakelig på en analyse av inkluderende praksis fra de unges perspektiv. Det forventes at det viktigste resultatet av arrangementet blir at det kommer frem en rekke praktiske forslag fra de unge selv. Hvis du vil vite mer om Senterets arbeid, håper jeg du går inn på nettstedet vårt. Der finner du oppdatert informasjon fra landene og nyere lovgivning og politiske initiativer fra hele Europa. Du kan også lese mer om undersøkelsene vi utfører for våre medlemsland. Vi ønsker oss som alltid tilbakemeldinger. Hvis du vil kontakte oss, finner du kontaktinformasjon på slutten av denne utgaven. Cor Meijer Direktør 2

3 ARKITEKTEN BAK SENTERET GÅR AV Senteret hadde da 17 medlemsland. Opp gjennom årene har Jørgen Greve satt sitt preg på Senteret, og det er umulig å rose ham nok for arbeidet han har gjort, og for den sterke innflytelsen han har hatt på måten Senteret har utviklet seg på siden den gang. Denne utviklingen gjelder ikke bare antall medlemsland som nå er blitt 27 men også hva angår anerkjennelse og innflytelse i medlemslandene og på europeisk nivå. I slutten av januar 2011 går Jørgen Greve av som formann i Senteret. Han var direktør i Senteret fra 1996 til 2005 og ble formann i Det var Jørgen Greve som i 1990 fikk ideen om å opprette Senteret. Etter seks år med pionerarbeid ble Senteret en realitet i 1996, og etter en treårig prøveperiode som ble finansiert av de danske myndighetene, tok medlemslandene over Senteret i Det er ikke minst på grunn av hans innsats at Senteret i dag er det viktigste europeiske organet på området inkluderende opplæring og tilpasset opplæring/spesialundervisning, som vi gir landene data og informasjon om på europeisk nivå, samtidig som vi utgjør en mekanisme som fremmer tenking og er en drivkraft for endring. For arkitekten bak denne europeiske plattformen må det være gledelig å se resultatene av nettverksmulighetene Senteret har skapt, og de konstruktive samarbeidsforholdene som har blitt dannet med EU-institusjonene og med organisasjoner som UNESCO, OECD og ILO (internasjonal arbeidsorganisasjon). SENTERETS NYE FORMANN Fra 1. februar 2011 er Per Gunvall fra Sverige den nye formannen i Senteret. Per Gunvall er godt kjent i Senteret siden han var det svenske medlemmet i Senterets representative styre fra 2001 til 2007, og han satt i det administrative styret fra 2004 til Specialpedagogiska Institutet i 2007, har han arbeidet som rådgiver i Russland og Litauen på vegne av det nordiske ministerrådet. Per Gunvall fullførte lærerutdanningen i 1970 og arbeidet som lærer til han i 1973 fikk en stilling i Skolöverstyrelsen, først som rådgiver og senere som avdelingsdirektør. I 1991 ble han en av lederne i Statens Institut för Handikappfrågor i skolan med ansvar for utvikling og produksjon av utdanningsmateriell for barn med lærevansker. I 2001 endret instituttet navn til Specialpedagogiska Institutet. Siden 2003 har Per Gunvall arbeidet med internasjonalt samarbeid med utdanningsdepartementene i Kaliningrad-regionen i Russland og i noen av de baltiske landene. Siden han sluttet i 3

4 NYHETER FRA EUROPEISK SENTER FOR UTVIKLING AV TILPASSET OPPLÆRING FLERKULTURELT MANGFOLD OG TILPASSET OPPLÆRING/SPESIALUNDERVISNING Prosjektet Flerkulturelt mangfold og tilpasset opplæring/spesialundervisning ble utført av Senteret etter ønske fra representantene i medlemslandene. De ønsket å finne ut hva som er den beste måten å ivareta behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning hos elever fra andre kulturer som ofte har et annet språk enn det som brukes i vertslandet. Formålet var å svare på tre hovedspørsmål: I hvilken grad feiltolkes språkproblemer som lærevansker? Hvilken metode brukes for å vurdere evnene og behovene til elever med innvandrerbakgrunn? Hvordan kan lærere, foreldre og elever støttes på best mulig måte? I løpet av det treårige prosjektet arbeidet nasjonale eksperter fra 25 europeiske land med å samle inn og analysere informasjon fra landene. Målgruppen for prosjektanalysen var barn med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning som er innvandrere, nyankomne eller tilhører etniske minoriteter. De viktigste konklusjonene fra analysen kan oppsummeres på følgende måte: Det er ingen tvil om at skolene i Europa blir stadig mer flerkulturelle. Det betyr at skolene må tilpasse seg nye utdanningssituasjoner som ofte oppfattes som komplekse, siden de er nye eller relativt nye. Det var som ventet ingen enkel oppgave å samle inn data. I forbindelse med prosjektet er det blitt samlet inn relevant informasjon, hovedsakelig på lokalt nivå. Mange av rapportene viste at det er et betydelig misforhold i antallet elever med innvandrerbakgrunn som får tilpasset opplæring/spesialundervisning. Denne situasjonen må analyseres nøye og kan ikke tolkes på en enkel måte. Det er flere faktorer som spiller inn og som må vurderes: typen behov og befolkningstype. Det er et faktum at elever med innvandrerbakgrunn noen ganger er overrepresentert i spesialtilbud for elever med lærevansker, så dette ser ut til å underbygge antagelsen om at det er vanskelig å skille mellom språkproblemer og lærevansker, og det er tydelig at det trengs mer forskning på dette området. Med utgangspunkt i prosjektaktivitetene er det utarbeidet følgende anbefalinger til utdanningsmyndigheter, skoler og lærere: Beslutningstakere må sørge for at nasjonalt lovfestede prinsipper som respekt for menneskerettighetene og like muligheter, følges. De viktigste målene med retningslinjene er å bekjempe diskriminering, rasisme og fremmedfrykt, og samtidig skape bevissthet og støtte og utvide positiv praksis på lokalt og nasjonalt nivå. 4

5 Fortsatt... Utdanningsmyndighetene bør, med utgangspunkt i lokale forhold, vurdere hvilken type tospråklig opplæring eller flerkulturell tilnærmingsmåte som bør brukes for å sikre at eleven har god faglig utvikling, blir sosialt inkludert og får styrket selvfølelsen. Skolene må ha tilfredsstillende retningslinjer og ressurser for å iverksette inkluderende opplæring. Skolen må ha som mål å: a) Forstå og respektere mangfold. b) Unngå retningslinjer for opptak og registrering som kan føre til segregering. c) Anerkjenne, støtte og iverksette opplæringsstrategier som ivaretar behovene til elever med innvandrerbakgrunn og behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. d) Delta aktivt i samarbeid med tjenester, inkludert foreninger for og av innvandrere. e) Oppmuntre til kommunikasjon med familiene og involvere dem. Lærerne bør tilpasse opplæringsmetodene, gjøre det enklere å involvere foreldrene og støttes av kvalifiserte fagpersoner og assistenter med ulik kulturbakgrunn. Det må brukes vurderingsprosedyrer som gjør det enklere å skille mellom problemer som skyldes ferdigheter i vertslandets språk og lærevansker. Det må vurderes å bruke en metode som fokuserer på elevens læringsprosess og utvikling. Alle interessenter på skolen må være involvert og dele ansvaret for vurderingsprosedyrene. Siden dette er det første forsøket på å samle inn denne typen informasjon på europeisk nivå, har mange andre spørsmål meldt seg, og vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Forhåpentligvis kommer denne første analysen og oversikten til å åpne opp for videre undersøkelser og grundige analyser om temaet. Oppsummeringsrapporten for prosjektet samt informasjon om landene finnes på Senterets nettsted: /agency-projects/multicultural -diversity-and-special-needs-education TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) PROSJEKTOPPDATERING I prosjektoppdateringen ble begrepet tidlig intervensjon i førskolealder definert på følgende måte: Tidlig intervensjon i førskolealder er en kombinasjon av tjenester/ytelser beregnet på helt små barn og deres familie, som tilbys på forespørsel fra familien på et bestemt tidspunkt i barnets liv, og som omfatter alle tiltak som iverksettes når et barn trenger tilpasset støtte for å sikre og styrke dets personlige utvikling, styrke familiens kompetanse og fremme sosial inkludering av familien og barnet. Prosjektet ble startet av Senterets medlemsland som en oppdatering av en analyse på området tidlig intervensjon i førskolealder (TIF), som ble utført av Senteret i Formålet med prosjektoppdateringen, som bygget på de viktigste resultatene og anbefalingene fra den første analysen, var å gi en oversikt over fremgangen og de viktigste endringene på europeisk nivå siden 2005 på området tidlig intervensjon i førskolealder generelt og knyttet opp mot fem identifiserte nøkkelelementer tilgjengelighet, nærhet, lav pris, tverrfaglig samarbeid og mangfold. Prosjektoppdateringen ble utført i løpet av ett år, og nasjonale eksperter fra 26 europeiske land deltok i innsamlingen og analysen av informasjonen fra landene. I den første prosjektanalysen ble det identifisert ulike elementer som må realiseres: Tilgjengelighet: Et felles mål innen tidlig intervensjon i førskolealder er å nå ut til alle barn og familier som har behov for hjelp, så tidlig som mulig. Nærhet: Dette aspektet går først og fremst ut på å sikre at støtten når ut til alle i målgruppen. Det dreier seg også om å tilby familiefokuserte tjenester. Lav pris: Tjenestene er gratis eller koster svært lite. Tverrfaglig samarbeid: Fagpersoner som jobber med tidlig intervensjon i førskolealder, kommer fra ulike fagdisipliner (yrker) og har derfor forskjellig bakgrunn. Tverrfaglig samarbeid forenkler 5

6 Fortsatt... informasjonsutvekslingen mellom medlemmene i en gruppe. Mangfold i tjenestetilbudet: Et fellestrekk i de ulike landene er innkoblingen av helse-, sosial- og utdanningssektoren. Det er imidlertid her man også finner de største forskjellene. De viktigste konklusjonene fra prosjektoppdateringen er at det har vært iverksatt retningslinjer og tiltak i alle landene, og at det har skjedd fremgang på alle nivåene, selv om det må gjøres mer arbeid. Det har skjedd positive endringer siden 2005 for de fem nøkkelelementene som ble nevnt i analysen. Disse elementene regnes fortsatt som essensielle for å sikre et effektivt tjenestetilbud og effektiv levering av tidlig intervensjon i førskolealder, og beslutningstakere må ta hensyn til alle fem når de utvikler tjenester og utformer retningslinjer. Disse fem nøkkelelementene er forbundet med hverandre og kan ikke vurderes isolert. Følgende nøkkelanbefalinger foreslås: Nå ut til alle gruppene med behov for tidlig intervensjon: Politiske tiltak og retningslinjer må legge til rette for at det kan tilbys tjenester innenfor tidlig intervensjon til alle barn og familier så tidlig som mulig etter at behovet er kartlagt, at tilbudet ivaretar behovet til barna og familien, samtidig som det sørges for at familiene har tilgang til riktig informasjon. Sikre kvalitet og lik standard på tjenestetilbudet: Politikerne bør vurdere å utarbeide felles standarder for evaluering som kan brukes på tvers av helse-, utdannings- og sosialtjenestene. De bør få effektive mekanismer på plass for å evaluere behov for tjenester innen tidlig intervensjon. Det bør også innføres effektive mekanismer for å kontrollere om tjenestetilbudet dekker behovet. Politikerne bør sikre en sammenhengende serie av gode tjenestetilbud for barnet fra fødselen til voksen alder. Det bør utvikles kontrollmekanismer som brukes til å vurdere fremgangen for utviklingen av tjenester innen tidlig intervensjon i førskolealder. Utviklingen av faglig kompetanse må prioriteres, og det må gis støtte til å øke bevisstheten om behovet for og fordelene med tverrfaglig samarbeid. Respektere rettighetene og behovene til barna og familien: Retningslinjene må vektlegge samarbeid med familiene som sentralt for tidlig intervensjon i førskolealder. Foreldrene må involveres på hvert eneste nivå i planleggingen og utviklingen av tjenester innen tidlig intervensjon for barnet. Rollen til fagpersoner: Retningslinjene må vektlegge den viktige rollen til fagpersoner i tidlig intervensjon i førskolealder, og de må sikre tilfredsstillende opplæringsmuligheter for fagpersoner. Koordinering på tvers av og innenfor sektorer: Politikerne må sørge for at retningslinjer utarbeides i fellesskap av helse-, utdannings- og sosialdepartementet. Retningslinjene bør fremheve hvor utrolig viktig det er med koordinering, bruk av nøkkelpersoner og felles planlegging ved viktige overgangspunkter for barn og familier. Oppsummeringsrapporten for prosjektet samt informasjon fra de ulike landene finner du på Senterets nettsted: / agency-projects/early-childhood-intervention-update 6

7 LÆRERUTDANNING SOM FREMMER INKLUDERING hele verden om lærerutdanning som fremmer inkludering, som er skrevet siden Innledningsvis ble det utført en undersøkelse på nettet der alle deltakerlandene deltok. I denne undersøkelsen ble det kartlagt problemer og utfordringer for lærerutdanning som fremmer inkludering. Denne informasjonen ble brukt til å lage et utkast til et spørreskjema som nå er fylt ut av alle landene, noe som har gitt oss en fullstendig rapport om retningslinjer og praksis i landene. Disse rapportene inneholder praktiske eksempler, og de blir tilgjengelige på nettstedet for lærerutdanning som fremmer inkludering. Det blir også mulig å søke etter bestemte temaer via en database. I 2007 møttes representantene for de 27 medlemslandene i Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring for å diskutere prioriteringer på området lærerutdanning som fremmer inkludering. Det grunnleggende spørsmålet som skulle vurderes, var hvordan lærere forberedes i lærerutdanningen på å arbeide i inkluderende miljøer. Fokuset er på utdanning av allmennlærere til ordinære miljøer, og hvordan de forberedes på å arbeide i inkluderende miljøer, først og fremst i lærerutdanningen. Formålet med prosjektet er å samle inn informasjon om nyskapende retningslinjer og praksis som kan være til nytte for lærerne når de skal arbeide i inkluderende miljøer. Resultatene fra prosjektet kommer til å omfatte anbefalinger til politikere og lærerutdanningsinstitusjoner, eksempler på nyskapende praksis, kompetanseprofil for lærere som arbeider i inkluderende miljøer, og kvalitetsindikatorer for lærerutdanning som fremmer inkludering. Det ble utnevnt eksperter fra alle deltakerlandene, og det ble holdt et startmøte for prosjektet i Dublin i oktober Representanter fra Europakommisjonen, UNESCO IBE og OECD-CERI deltar i prosjektet som observatører, noe som gir omfattende internasjonalt samarbeid på dette området. Prosjektaktiviteter Det utføres litteraturgransking for å finne informasjon om internasjonale prioriteringer og arbeid som pågår på feltet lærerutdanning generelt, og spesifikt på feltet lærerutdanning som fremmer inkludering. Dette har ført til to ulike typer litteraturgransking. I den ene typen fokuseres det på dokumenter og rapporter om lærerutdanning fra viktige internasjonale organisasjoner; hovedsakelig Rådet, Parlamentet og Europakommisjonen, UNESCO, OECD og Det europeiske råd. I den andre typen granskes litteratur fra All informasjonen fra landene blir nå analysert for å kartlegge trender, likheter, utfordringer og effektiv praksis, og denne informasjonen skal brukes i arbeidet med å utarbeide den endelige oppsummeringsrapporten. Rapporten støtter seg på litteraturgranskingen og annen prosjektinformasjon, og den peker også på forhold som det må tas hensyn til når det skal utvikles en europeisk profil for lærere som arbeider i inkluderende miljøer. Medlemmer i det representative styret og nasjonale koordinatorer ønsket spesifikk informasjon om kompetansen, holdningene og standardene som kreves av og for lærere som jobber i inkluderende miljøer. Profilen, som skal være basert på informasjon fra nasjonalt nivå, men deretter enes om på europeisk nivå, skal vurdere kompetansen, kunnskapen, holdningene og verdiene som må innehas av lærere som arbeider i inkluderende miljøer. Den skal også vurdere utdanningen som er nødvendig for både lærere og lærerutdannere, og den mer omfattende systemiske endringen som trengs for å få økt inkludering. Arbeidet med profilen er allerede startet, etter en rekke vellykkede besøk i ulike land våren 2010 der ekspertene diskuterte profilen. Besøkene gikk til Belfast (Nord-Irland), Eger (Ungarn), Porto (Portugal), Borås (Sverige) og Utrecht (Nederland). Våren 2011 skal det holdes flere møter i landene, der det skal arbeides med valideringen av profilen og enes om hvilke produkter som skal utvikles for å spre informasjon. I september 2010 ble det holdt et prosjektmøte i Zürich for å informere ekspertene om prosjektfremgangen, og involvere dem i videre diskusjoner. Det er lagt frem forslag om å holde en endelig informasjonskonferanse våren 2012, der oppsummeringsrapporten og profilen for lærere som jobber i inkluderende miljøer, skal presenteres. Etter presentasjonen skal oppsummeringsrapporten og profilen oversettes og trykkes på alle språkene til Senterets medlemsland. Alt prosjektmateriell blir etter hvert lagt ut på: european-agency.org/agency-projects/teacher-education-forinclusion 7

8 NYHETER FRA SENTERETS MEDLEMSLAND SPANIA INTERNASJONAL KONFERANSE: INKLUDERENDE OPPLÆRING: EN MÅTE Å FREMME SOSIAL TILHØRIGHET PÅ, MARS 2010, MADRID Innenfor dette rammeverket fokuserte konferansen på retningslinjer for utdanning som fremmer like rettigheter, sosial tilhørighet og aktivt medborgerskap, og retningslinjer som håndterer aktuelle utfordringer: antallet elever som slutter på skolen for tidlig, fokus på elever som trenger tilrettelegging og ekstra opplæring og på elever med innvandrerbakgrunn. Disse temaene ble tatt opp når det gjaldt ungdomsskolen og videregående utdanning, yrkesopplæring og overgang til voksen alder og høyere utdanning. Følgende forslag som ble lagt frem på konferansen, må fremheves: Rundt 300 representanter fra de ulike selvstyrte regionene i Spania, fra europeiske land, fra Latin-Amerika og fra frivillig sektor deltok på den internasjonale konferansen Inkluderende opplæring: en måte å fremme sosial tilhørighet på, som ble arrangert i Madrid mars Konferansen ble avholdt i forbindelse med det spanske formannskapet i EU i løpet av det første halvåret av 2010, og var støttet av det spanske utdanningsdepartementet og gjennomført i samarbeid med Senteret, CERMI og ONCE Foundation. 1. Inkluderende opplæring er en universell rettighet. Det forutsetter at det iverksettes politiske tiltak med sikte på å tilby utdanning med høy kvalitet, likeverdige muligheter og fremragende resultater for alle. Det forutsetter også at alle nødvendige ressurser (finansielle, menneskelige, utdanningsrelaterte, tekniske og teknologiske) tilbys til alle utdanningsinstitusjoner, slik at de kan legge til rette for og sikre at alle elevene oppnår gode resultater uavhengig av personlig, økonomisk, sosial, kulturell, geografisk eller etnisk bakgrunn. Det må vies spesiell oppmerksomhet til kjønn, der det tas hensyn til diskrimineringen jenter og kvinner med funksjonshemming særlig utsettes for. Formålet med konferansen var å fremheve inkluderende opplæring som en nøkkelfaktor for sosial tilhørighet i utdanningssystemene i Europa og Latin-Amerika. Deltakerne snakket om retningslinjer som fremmer inkluderende opplæring, og utvekslet eksempler på god praksis. Av dette ble det utarbeidet et dokument som ble sendt til de nasjonale og internasjonale interessentene. Inkluderende opplæring ble definert på samme måte som i de offisielle europeiske dokumentene, og det ble lagt vekt på behovet for å bekjempe ekskludering og behovet for å forplikte seg til å arbeide for lik rett til utdanning i tråd med tidligere nøkkeldokumenter som har vært presentert og vedtatt av internasjonale organer: FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (2006) og UNESCOs Salamancaerklæring (1994). 8

9 Fortsatt Det trengs politisk vilje og besluttsomhet fra alle de involverte for å få reelle systemiske endringer. Da må visjonen, kunnskapen, kompetansen og det juridiske rammeverket samles slik at inkluderende opplæring av høy kvalitet og med likeverdige muligheter og fremragende resultater kan bli en realitet i ordinære miljøer på alle utdanningstrinnene. Hele samfunnet må involveres og delta i denne endringen av utdanningssystemet. 3. Følgende er nødvendig for å endre utdanningsmiljøene og for at retten til utdanning for alle skal bli en realitet: fleksible utdanningssystemer, syn på mangfold som noe verdifullt, fjerning av alle hindringer (f.eks. dårlig fysisk tilgang, utilstrekkelige læreprogrammer og -materiell, negative holdninger, mangel på utstyr og spesialhjelpemidler, dårlig tilgang til sosiale aktiviteter, kommunikasjon inkludert tegnspråk og andre verktøy som bedrer muntlig kommunikasjon), støtte til lærere og skoler, gruppearbeid, lederskap på skoler, harmoniske forhold mellom elevene og samarbeid mellom foreldre, fagpersoner og frivillig sektor. 4. Det er viktig å forenkle overgangen mellom ulike utdanningstrinn og overgangen til yrkeslivet, gjøre det enklere å tilby inkluderende opplæring fra første skoledag, og legge spesielt vekt på tidlig avdekking og intervensjon. 5. Det må fokuseres spesielt på lærernes utdanning (lærerutdanning og etterutdanning) på alle utdanningstrinnene. 6. En av de viktigste faktorene for yrkesopplæring er at opplæringen må ha tette bånd til det åpne arbeidsmarkedet, samt å tilby praksisplass i bedrifter. 7. Inkluderende opplæring i høyere utdanning må anses som en prioritet på samme måte som i grunnskolen. Tilgangen til høyere utdanning må forbedres for å øke andelen elever med funksjonshemming og elever fra sårbare grupper. Det trengs et støttesystem, spesielt i form av fagpersoner som opptrer som mellomledd mellom eleven og læreren. Betydningen av Madrid-konferansen var mye mer enn gode resultater av arrangement som var organisert av det spanske utdanningsdepartementet i forbindelse med det spanske formannskapet i EU. I avslutningsseremonien presenterte den spanske ministeren Ángel Gabilondo konklusjonene fra konferansen til de europeiske utdanningsministrene. Konklusjonene omfattet en sterk forpliktelse til å arbeide for kvalitetsutdanning og fremragende resultater for alle elevene, og det ble sterkt fremhevet at utdanning er en nøkkelfaktor for å oppnå sosial inkludering. 11. mai 2010 godtok og vedtok de europeiske utdanningsministrene Konklusjoner om den sosiale dimensjonen av utdanning og opplæring, som inneholder mange av konklusjonene fra Madridkonferansen. Til tross for at dette europeiske dokumentet, i likhet med de fleste dokumenter om utdanning, ikke er juridisk bindende, er det et forslag til veien fremover for det europeiske samarbeidet innen utdanning. Det spanske utdanningsdepartementet er svært fornøyd med sitt bidrag til utviklingen mot inkludering i Europa i fellesskap med og samarbeid med alle Senterets medlemsland. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til eller kontakte Andrés Hernández Zalón, det spanske medlemmet i Senterets representative styre, andres.hernandez@ educacion.es 9

10 STORBRITANNIA HJELPE ALLE MED Å PRESTERE Authority og Special Education Consortium. Det er gjennom kontakter med ledende utdanningsinstitusjoner og viktige relevante organer og myndigheter at Nasen kan bruke sin ekspertise til å bedre tilbudet for elever med behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Medlemskap i Nasen er en uvurderlig kilde til råd og informasjon. Medlemmene i Nasen får omfattende støtte, inkludert: - Tilgang til en rekke journaler og magasiner, både i elektronisk format og papirutgave, f.eks. Nasens offisielle magasin, Special. - Mulighet til å delta på regionale og lokale arrangementer, arrangementer om tilpasset opplæring/spesialundervisning og en rekke konferanser og seminarer. - Tilgang til ressurser om tilpasset opplæring/ spesialundervisning. De siste tallene fra utdanningsdepartementet i Storbritannia viser at det fortsatt er 20% av elevene som har behov for spesialundervisning. Det betyr at én femtedel av barn og unge på skolene i Storbritannia har behov for ekstra tilrettelegging for å få tilgang til læring. Siden mesteparten av disse sårbare elevene går i ordinære skoler, er det viktig å sørge for at alle lærerne får nødvendig opplæring, verktøy og ressurser til å imøtekomme de ulike behovene disse elevene har. Selv om de fleste av medlemmene i Nasen er fra Storbritannia, øker stadig antallet internasjonale medlemmer som ønsker relevant informasjon om retningslinjer og praksis for tilpasset opplæring og spesialundervisning på skolene i Storbritannia. Hvis du vil ha mer informasjon om Nasens arbeid, kan du gå til eller kontakte welcome@nasen.org.uk Gitt situasjonen med store endringer i utdanningssektoren, er det svært viktig at lærerne holder seg oppdatert og styrker sin faglige utvikling. Nasen er den ledende profesjonsforeningen i Storbritannia for alle som arbeider med barn og unge som har behov for tilpasset opplæringog spesialundervisning, ekstra opplæring og barn og unge med funksjonshemming. Nasen arbeider for utdanning, opplæring, utvikling og støtte. Nasen har innflytelse på nasjonalt nivå på forhold som gjelder behov for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Nasens administrerende direktør har regelmessige møter med tjenestemenn fra utdanningsdepartementet for å diskutere forhold rundt tilpasset opplæring og spesialundervisning, og er representert i mange nasjonale organisasjoner, f.eks. Teacher Training Agency, Qualifications and Curriculum Development 10

11 UNGARN ANBEFALINGER FRA VISEGRÁD 4-LANDENE Visegrád 4-landene (V4 Tsjekkia, Polen, Slovakia og Ungarn) møttes på en konferanse og seminar som ble avholdt mars 2010, i forbindelse med Ungarns formannskap i V4-samarbeidet, i Budapest i Ungarn. Ekspertene på utdanning og inkluderende opplæring i Visegrád 4-landene kom med mange anbefalinger på konferansen som var arrangert av EGYMI-foreningen (foreningen for metodologiske sentre for tilpasset opplæring/spesialundervisning) med støtte fra utdannings- og kulturdepartementet i Ungarn. Disse anbefalingene er alle i tråd med viktige internasjonale erklæringer om funksjonshemming og erklæringer som henviser til utdanning av elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, f.eks. Salamanca-erklæringen (1994) og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (2006). Hovedfokuset for anbefalingene er at det bør opprettes et samarbeidsnettverk for ekspertene i de fire landene og de EU-organisasjonene og internasjonale organisasjonene som er i en posisjon der de kan fremme inkludering på en effektiv måte for elever, unge og barn med mange ulike behov, inkludert elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, i et rammeverk som: Styrker samarbeidet, informasjonsutvekslingen og opplevelsen mellom de myndighetene, fagpersonene, sosiale og lokale myndighetene og utdanningsinstitusjonene i V4-landene som kan sikre inkluderende kvalitetsutdanning for elever, unge og barn med en rekke ulike behov, inkludert elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Identifiserer en hovedorganisasjon i hvert land som kan ta anbefalingene i dette dokumentet videre med de andre V4-landene, samt innenfor eget nettverk. Utarbeider en handlingsplan som dekker følgende områder: (i) V4-landene bør gjøre seg kjent med arbeidet og god praksis i de andre landene på feltet inkluderende opplæring, og de bør handle sammen for å spre informasjon om og utvikle inkluderende utdanning av høy kvalitet. (ii) De bør samarbeide for å gjøre egne resultater og god praksis bedre kjent i regionen og i andre EU-medlemsland, og de bør bruke eksisterende samarbeid med Senter for utvikling av tilpasset opplæring og andre internasjonale organisasjoner til å utveksle informasjon om samarbeidprosjekter og resultater. (iii) De bør i fellesskap organisere akademiske og sosiale arrangementer samt idretts- og kulturarrangementer i samarbeid med utdanningsinstitusjoner for elever, unge og barn med en rekke 11

12 Fortsatt... ulike behov, inkludert elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. (iv) De bør aktivt lete etter og gjøre effektiv bruk av de ulike nasjonale og internasjonale (dvs. EU, IV4) finansierings- og støtteordningene for å kunne samarbeide bedre med hverandre og utvikle det faglige nivået. (v) De bør organisere regelmessige møter der fagpersoner kan utveksle erfaringer og resultater, og der det fokuseres på ett eller flere faglige problemer som er knyttet til allerede avtalte internasjonale prioriteringer for utdanning (dvs. mål for EUs formannskap, sosial tilhørighet), minst én gang i året på steder som det veksles mellom. (vi) De bør opprette samarbeidsnettverk for lærere, eksperter på retningslinjer for utdanning, lærerutdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og fagorganisasjoner mellom V4-landene som kan bidra til å realisere målene ovenfor og spre informasjon om gode resultater og god praksis. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til conference eller kontakte Zsuzsanna Sallainé Sipkai, zsuzsanna.sipkai.sallaine@nefmi.gov.hu TYSKLAND UTVIKLING INNENFOR TILPASSET OPPLÆRING/SPESIALUNDERVISNING I HAMBURG Når det gjelder iverksetting av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (2006), anerkjenner de tyske delstatene de funksjonshemmedes rett til utdanning. Når denne retten skal sikres i praksis uten diskriminering og basert på grunnlaget om likeverdige muligheter, må utdanningssystemet være inkluderende på hvert trinn i den livslange læringen. Paragraf 12 i utdanningsloven i Hamburg gjelder del 24 i FN-konvensjonen. Den slår fast at alle elever med behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning har rett til utdanning på ordinære skoler. Når dette iverksettes, blir Hamburg en av de første delstatene som prøver å fjerne alle ressurshindringer, og Hamburg starter i skoleåret 2010/11 ved å øke mulighetene for inkludering i 1. og 5. klasse. Følgende faktorer er identifisert som viktige for inkluderende opplæring: - Alle elever med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning har rett til å gå på ordinære skoler uten hindringer, til å få opplæring i klasser med elever uten behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, og til å få tilrettelagt opplæringen etter individuelle behov. - Støtte til tilpasset opplæring/spesialundervisning betraktes generelt som et grunnleggende tillegg til utdanningstilbudet på ordinære skoler. - Elevens spesifikke behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning identifiseres på grunnlag av et godkjenningsbevis. - Alle elever med behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning får et diagnostisk skjema som de skal ha med seg. Ved forberedelse av elevene skal foreldrene og et offentlig organ delta. For tiden utvikles det et prosjekt for iverksetting av FN-konvensjonen. Prosjektet heter Videreutvikling av tilrettelegging for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Relevante offentlige myndigheter og andre i lokalsamfunnet skal være med på å utforme dette konseptet og vedta nødvendige endringer. Hvis du vil ha mer informasjon, eller hvis du vil lese hele denne artikkelen, kan du kontakte angela. ehlers@bsb.hamburg.de eller Anette Hausotter, Senterets nasjonale koordinator for Tyskland: a.hausotter@t-online.de 12

13 ISLAND NORÐLINGASKÓLI I REYKJAVIK EN INKLUDERENDE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Norðlingaskóli er en av de nyeste skolene i Reykjavík. Den ble bygd i 2005 i Norðlingaholt, et nytt område helt øst i byen. Navnet på både skolen og området henviser til stedets historie som går flere hundre år tilbake. Folk fra Nord-Island (nord-islendinger) stoppet her for å hvile og fore hestene på vei til Alþingi som var det gamle nasjonale parlamentet. I 2009 fikk Norðlingaskóli prisen for fremragende prestasjoner innenfor utdanning fra kontoret til den islandske presidenten. Dette er en pris som deles ut hvert år. Misjon Helt siden Norðlingaskóli ble åpnet, har skolens misjon vært at hver elev skal ha et utdanningsmiljø som bidrar til personlig vekst og utvikling for eleven. Når elevene fullfører skolen, skal de være uavhengige og sterke og viktigst av alt; lykkelige. Siden skolen vektlegger nære bånd til lokalsamfunnet, er skolen for alle barn i området. Miljøet er inkluderende, alle er velkomne. Alle elevene integreres fullstendig i klasserommet og godtas som en del av elevgruppen uavhengig av sosial status, akademisk bakgrunn og fysisk eller mental funksjonshemming. Fokuset ligger på at eleven skal føle seg vel. Dette gjenspeiles i lære- og arbeidsmetodene opplæringen differensieres, og det legges stor vekt på samarbeidsorientert læring. Elevene arbeider i fleksible grupper som består av elever i ulik alder, og de ansatte arbeider i team i stedet for at én person har ansvaret for én bestemt klasse. Differensiering Hver enkelt elev har møte med en lærer hver uke der de diskuterer og planlegger arbeidet som skal utføres. På denne måten er det alltid åpen dialog mellom lærer og elev, der foreldrene deltar i betydelig grad. Alle elevene får dermed på en måte tilrettelagt opplæring. Mens noen følger den nasjonale læreplanen, er det en betydelig del som arbeider på et høyere eller lavere nivå. I enkelte tilfeller utarbeides det individuelle læreplaner av skolepersonalet i samarbeid med foreldrene. forventer stor fleksibilitet av sine ansatte, siden de mener at skolen skal forme seg etter elevene i stedet for å forvente at elevene skal passe inn i en form som er definert på forhånd. I løpet av de første årene Norðlingaskóli har eksistert, har det blitt tydelig at skolen er en populær arbeidsplass for lærere og pedagoger som er opptatt av utvikling og nyskapning av læreplanen. Mens mange andre skoler på Island sliter med å fylle ledige stillinger, er denne skolen så heldig at den kan velge og vrake blant godt kvalifiserte søkere. Skolekulturen Ifølge elevene og de ansatte på Norðlingaskóli er det faktum at alle på skolen er unike, en verdifull ressurs som bør komme hele skolemiljøet til gode. Skolen Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte Bryndís Sigurjónsdóttir, Senterets nasjonale koordinator for Island, Bryndis@bhs.is 13

14 SLOVENIA SE SEG RUNDT OG FREMOVER På dag to var det på tide å se lenger enn de nærmeste prioriteringene. Alenka Kovšča, statssekretær i det slovenske utdanningsdepartementet, presenterte det viktige forslaget til fornyelse av lovgivning på feltet utdanning for barn med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Inkludering må forstås som en viktig milepæl innen utvikling for barn og ungdom med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, men på den andre siden viser det hvilken viktig rolle spesialskolene har, som nå får nye ansvarsområder som fagsentre og tilretteleggingssentre. I år ble den 18. utdanningsdagen arrangert av foreningen for tilpasset opplæring/spesialundervisning i Slovenia. Den fokuserte på det helhetlige perspektivet av internasjonalt samarbeid mellom spesialpedagoger og andre fagpersoner på feltet utdanning og sosial velferd for mennesker med særskilte behov. Amanda Watkins, visedirektør for iverksetting av prosjekter i Senter for utvikling av tilpasset opplæring, Bojana Globačnik, fra det slovenske utdanningsdepartementet, og Urša Bajželj, representanten fra det slovenske senteret for mobilitet og europeiske utdannings- og opplæringsprogrammer (CMEPIUS), presenterte de viktigste retningslinjene og mulighetene for slikt samarbeid. Koordinatorer for internasjonale prosjekter fra ulike slovenske institusjoner presenterte tolv eksempler på god praksis. Det utspilte seg en viktig debatt i rundebordskonferansen der representanter fra utdanningsfakulteter og departementer diskuterte det å definere særskilte behov som behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning, og viktigheten av og behovet for ny kompetanse for lærerne, slik at de kan arbeide med barn med behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning på best mulig måte. I begge perspektivene, det å se seg rundt og/eller fremover, var enkeltpersonen barnet, ungdommen, den voksne i sentrum med hans/ hennes utdanningsbehov, noe som skal gi styrke og mulighet til å leve i en verden med like rettigheter. Den første dagen av arrangementet var en mulighet til å se seg rundt med høye forventninger, mye energi, motivasjon og en fordomsfri innstilling. Det var også en god anledning for fagpersoner i ordinære miljøer til å se at prosjektet er relevant for arbeidet deres. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte Bojana Globačnik, det slovenske medlemmet i Senterets representative styre, bojana.globacnik@ gov.si 14

15 SVERIGE ALLA OMBORD! Vasa ble bygd i 1628 og skulle bli det største krigsskipet i Europa. Hell hadde skipet imidlertid ikke, det sank på jomfruturen 10. august Etter mer enn 300 år på havbunnen ble Vasa hevet i Nå er Vasa på et museum midt i Stockholm som hadde ca. 1,2 millioner besøkende i Prosjektet Alla ombord! det salutogena museet er et pedagogisk utviklingsprosjekt på Vasa-museet i Stockholm. Prosjektet åpnet i 2008 og varer til En salutogen tilnærmingsmåte betyr at det legges vekt på det som er helsefremmende, og alt som gir god helse og er meningsfylt. Prosjektet støttes av Allmänna arvsfonden og gjennomføres i samarbeid med Statens maritima museer, Riksförbundet för Rörelsehindrade Barn och Ungdomar (RBU) i Stockholm, Redd Barna, Sverige, Astrid Lindgren Barnsjukhus ved Karolinska Universitetssjukhuset, Specialpedagogiska institutet og Handisam Myndigheten för handikappolitisk samordning. Prosjektleder og konseptutvikler er Carina Ostenfeldt. Formålet er at alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne benytte seg av, oppleve og aktivt delta i utdanningsaktiviteter på likeverdige vilkår og bli møtt med respekt. Prosjektet bygger på FNs erklæring om barns rettigheter som fremhever hva som er best for barnet, barnets rett til liv og utvikling, og barnets rett til kulturaktiviteter. Alla ombord! er derfor utviklet i tett samarbeid med en ekspertgruppe av barn. Et rom for læring og opplevelse I november 2008 ble det åpnet et nytt pedagogisk rom. Rommet gir en helhetsopplevelse for alle sansene og oppmuntrer til uavhengighet, oppdagelser, læring, deltakelse, opplæring og samarbeid. Rommet har mange sanseopplevelser, og besøkende kan kjøre opp og ned i en dykkeklokke i stedet for en heis for funksjonshemmede. Museets pedagoger er involvert i alle aktivitetene i rommet, som fokuserer på temaet om krigsskipet Vasa og 1600-tallet. Besøkende kan for eksempel oppdage og studere gjenstander på samme måte som en marinarkeolog, arbeide med seilene og tauverket, eller prøve å styre skipet. I forbindelse med prosjektet er det produsert nytt materiell i Blissymbol-formatet, og det finnes aktiviteter der det brukes tegnspråk. Rommet og de ulike aktivitetene kan også brukes til rehabiliteringsformål. Et besøk til prosjektrommet på Vasa-museet skal være forståelig, meningsfullt og gjennomførbart uansett funksjonsevne. Inspirasjon for andre Ett formål med prosjektet er at det skal inspirere andre som arbeider med tilgjengelighet, i tillegg til å være et ekspertisesenter for andre museer. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til nettstedet for prosjektet: eller kontakte Wern Palmius, Specialpedagogiska skolmyndigheten, wern.palmius@spsm.se

16 PORTUGAL SYSTEM FOR TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER I rammeverket av FN-konvensjonen om barns rettigheter og den nasjonale planen for integrering av funksjonshemmede ble det vedtatt en ny lov (lovforordning nr. 281/2009, 6. oktober) for å lansere et nasjonalt system for tidlig intervensjon i førskolealder i Portugal. Formålet er å avdekke barn i risikogruppen eller barn med funksjonshemming så tidlig som mulig, slik at det kan startes intervensjon og tilrettelegges for videre utvikling for å sikre deltakelse og sosial inkludering. Lokale tverrfaglige intervensjonsteam med ansatte fra utdannings-, helse- og sosialdepartementet har ansvaret for å avdekke barn i risikogruppen og for å utarbeide et individuelt program sammen med familien, slik at det kan stilles riktig diagnose ved hjelp av ICF-CY (International Classification of Functioning). Dette programmet kan omfatte forebyggende tiltak eller rehabiliteringstiltak som skal legge til rette for barnas deltakelse og aktivitet. Systemet bygger på prinsipper om universell tilgang, ansvaret til offentlige institusjoner og pålitelige løsninger. Helsevesenet, barnehager og skoler er involvert, og et nettverk av referanseskoler for barn i førskolealderen er under etablering for barn i alderen 0 til 6 år. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du kontakte Filomena Pereira, det portugisiske medlemmet i Senterets representative styre, filomena.pereira@ dgidc.min-edu.pt Produksjonsinformasjon Senteret for utvikling av tilpasset opplæring er en uavhengig og selvstyrt organisasjon som støttes av sine deltakerland og EU-institusjonene (kommisjonen og parlamentet). Dette nyhetsbrevet er utarbeidet med støtte fra Senterets deltakerland og Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning, opplæring og kultur: _culture/index_en.htm Enkeltpersoners synspunkter som kommer til uttrykk i EuroNews gjenspeiler ikke nødvendigvis den offisielle holdningen til Senteret, dets deltakerland eller kommisjonen. Kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjon i denne publikasjonen. Gjengivelse av utdrag fra dette nyhetsbrevet er tillatt hvis det klart henvises til kilden. Elektroniske versjoner kan lastes ned fra Senterets nettside: Sekretariatet: Østre Stationsvej 33 DK-5000, Odense C Danmark Tlf: secretariat@european-agency.org Brussel-kontoret: 3 Avenue Palmerston BE-1000, Brussels Belgia Tlf: brussels.office@european-agency.org Hvis du ønsker flere eksemplarer av dette nyhetsbrevet eller andre opplysninger om Senterets arbeid, ta kontakt med Senterets nasjonale koordinator i Norge, Idun Klette Låhne, e-post: ikl@udir.no Oversatt av Katja Blixrud Frost, Kvalitekst AS Denne utgaven av EuroNews er en oversettelse av Senterets originalmanuskript på engelsk. Elektroniske versjoner av nyhetsbrevet på alle språk kan lastes ned fra: /news/euronews Trykket av Halstan: Tilgjengelig på: CS, DA, DE, EL, EN, ES, ET, FI, FR, HU, IS, IT, LT, LV, MT, NL, NO, PL, PT, SL, SV ISSN: European Agency for Development in Special Needs Education 2010 EuroNews utgis på papir som er fremstilt av tremasse som kommer fra et bærekraftig skogbruk, og papirmassen er bleket uten bruk av elementær klor (ECF-bleking). 16