Vegetasjonsone: sørboreal 50% (ca 290daa) boreonemoral 50% (ca 290daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Transkript

1 Dalelva ** Referanse: Blindheim T Naturverdier for lokalitet Dalelva, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Lardal Inventør: TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 50% (ca 290daa) boreonemoral 50% (ca 290daa) Areal: 572 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lokalitet Dalelva har blitt kartlagt av BioFokus på oppdrag fra Miljødirektoratet med hensikt og gi en naturfaglig vurdering av området for frivillig vern. Dalelva ligger i Vestfold fylke i Lardal kommune 7 km sørvest for Svarstad i Lågendalen. Området utgjør en skarpt avsatt nord-sørgående bekkekløft som inneholder Vestfold sin høyeste uregulerte foss, Trossfolss med et fall på ca. 25 meter. Berggrunnen er rombeporfyr og grunnet topografien er det marginalt med dypere løsmasser i området. Vegetasjonen varier sterkt mellom deler av kløfta fra rike lågurtpartier til fattige skrinne partier med nakent berg og røsslyng. En rekke steder er det fuktige bergveggsmiljøer med intermediært rike mosesamfunn. Skogkvaliteter er dårlig utviklet grunnet aktiv fløting i området helt frem til 1964 og etter den tid har det trolit blitt tatt ut tømmer via vei. Gammel granskog finnes stort sett innenfor kjerneområde 1 og spredt ellers på de mest utilgjengelige stedene. Gammel edelløvskog og boreale løvtrær finnes i de fire registrerte kjerneområdene, samt spredt ellers. Stedvis dominerer tett plantet granskog med få naturkvaliteter. Området vurderes som aller viktigst på sikt for å huse arter som er knyttet til et miljø med høy og stabil luftfuktighet i et lavereliggende område Østafjells. Per i dag er få slike arter dokumentet, men rødlistede moser og lav er potensielt til stede. Interessante arter av jordboende sopp knyttet til hassel og lind på rik lågurtmark kan finnes. De naturverdiene som er kartlagt i form av naturtypelokaliteter og enkeltpunkter med rikere skog og litt eldre trær er i seg selv ikke veldig spesielt i Vestfold sammeheng hvor det mange steder finnes områder med langt bedre utforminger og med et langt høyere dokumentert artsmangfold. Området skårer også lavt på alle gammelskogsparametere og artsmangfold. Lokaliteten skårer imidlertid høyt på alle parametere som representerer de mer stedsbetingete geologiske og økologiske forholdene som topografi, vegetasjon, rikhet og treslagsvariasjon. Det er disse verdiene knyttet til topografi og fuktighetsforhold som gjør området verneverdig med regional verdi (**). Av mangler gitt i verneevalueringene for skog (Framstad og 2010) oppfyller området i sin helhet mangelen lavereliggende områder under 300 moh og områdets egenskap som bekkekløft. I tillegg har området kvaliteter som rik og gammel blandingsskog, edelløvskog, innslag av boreal løvskog med selje og osp. Lokaliteten har også en høy foss med tilhørende fosseyr noe som er sjeldent forekommende i denne regionen. Det er ikke kartlagt rødlistede naturtyper. Feltarbeid Området ble undersøkt av Terje Blindheim i løpet av en dag midt i november Kun den vestre delen av undersøkelsesområdet ble undersøkt da vannføringen var såpass høy at det var vanskelig å krysse elva. Da undersøkelsene ble gjort etter at løvet var falt var det god sikt noe som gjorde det mulig å avstandsvurdere østsiden på en rimelig god måte. Dalelva er en til dels meget bratt kløft og det var i partier vanskelig å ta seg frem og få en god oversikt over alle deler av undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Kartleggingen var noe sein for å fange opp våraspektet av karplanter, og jordboende sopp var lite fremtredende. For arter som lav, moser og vedboende sopp burde tidspunktet være godt for å fange opp viktige arter i disse gruppene. Mye regn i forkant av feltarbeidet gjorde terrenget vått og til dels vanskelig farbart i partier. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og grunneiere. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 639 daa og utgjør elvekløfta langs Dalelva fra Trollfoss og drøyt 2 kilometer nedover. Tidligere undersøkelser Mer og mindre hele undersøkelsesområdet er tidligere avgrenset som naturtypelokalitet Daleelva med canyon-bn , bekkekløft og bergvegg. Denne lokaliteten er bevart som den er og nye naturtyper som inngår i denne er beskrvet som nye lokaliteter. Beskrivelsen av lokaliteten er veldig grov og mest basert på fugledata av eldre dato. Ganske store arealer på begge sider av elva er utfigurert som MiS forvaltningsarealer. Det er ellers lite informasjon om rødlistearter og annet fra lokaliteten.

2 Beliggenhet Området ligger ca. 7km sørvest for Svarstad på vestsiden av Lågendalen og er avgrenset av Dalelvas elvekløft fra Trollfoss og drøyt 2 km nedstrøms. Naturgrunnlag Topografi Dalelva danner en markert elvekløft med bratte øst og vestvendte lisider, bergvegger og fossegjel. Selve elveløper er stedvis ganske flatt, men det er nesten ikke skogdekte arealer med flate og flomutsatte arealer langs denne. I partier er det loddrette berg rett ned i elva og hele dalen har et utpreget v formet tverrsitt med en total høyde på opp til 150 meter. Trollfoss helt nord i området utgjør det høyeste fossefallet og er Vestfold sin høyeste foss med en stor nedenforliggende fossegryte. Geologi Hele undersøkelsesområdet ligger i følge berggrunnskart i målestokk 1: på rombeporfyr. Det er mye grunnlendt mark, rasmarker på grov blokkmark og berg i dagen i området. Kun enkelte steder har noe dypere jordsmonn som ikke er vasket ut. bl. a. vest for trynedalen der det står plantet granskog på ganske dype og rike breelvavsetninger som en gammel vei er lagt gjennom. Marin grense strekker seg nesten helt opp til Trollfoss til 175 moh. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 290daa) boreonemoral 50% (ca 290daa). Området ligger i overgangen mellom borenemoral- og sørboreal vegetasjonssone. Topografiske forhold med solvarme lier gir boreonemoralt preg i den vestvendte lia, mens de nord- og østvendte partiene ligger i sørboreal sone. Klima Fossefall og bratte dalsider gir grunnlag for et stabilt fuktig klima i bunn av dalen og særlig i de østvendte lisidene. Sør og sørvestvendte lisider har varme og tørre forhold. Vegetasjon og treslagsfordeling Området inneholder både rik vegetasjon og en god del fattig vegetasjon spredt på begge sider av elva. På østsiden av elva mot Trollfoss er det grunnlendte og bratte partier med fattig vegetasjon hvor det vokser mye røsslyng og spevokst bjørk er dominerende treslag sammen med spredte furutrær. I områder med noe dypere jord er det blåbærskog og på de rikeste områdene rundt kjerneområde 4 langs elva er det rikere forhold med lågurtskog. Nakent berg finnes mange steder, mens det andre steder er mer lagdelte bergarter som er noe rikere og dermet også mer bevokste med moser og lav. På vestsiden av elva veksler det mellom rikere lågurtmark med innslag av skogsvingel, blåveis, myske, myskegras og noen få funn av taggbregne ble gjort og fattigere blokkmark og typisk blåbærmark. Det finnes åpen ur, små flekker med rasmark edelløvskog og kildepregete soner med høgstaudevegetasjon. Skog på dype løsmasser med nesten sandig utforming finnes vest for Trynedalen der en sti krysser dalen. Hele dette partier er plantet til med gran på samme måte som mange andre steder i området. Ved Trollfoss er det en stor fossegryte med omkringliggende berg. Disse bergene er stort sett frie for vegetasjon. Skogen rundt bærer ikke preg av noe konstant fosseyr, men mangelen på typiske arter for slike miljøer kan også skyldes at skogen er ung rundt fossegryta, trolig hogd ut i forbindelse med siste fløting i Skogstruktur og påvirkning Dalelva har i flere hundre år blitt brukt som fløtningselv for tømmer og i forbindelse med bygging av tømmerrenner lenger oppe i vassdraget ble det drevet stordrifter i 1870 åra og 1930 åra mens rennene var funksjonelle. Siste fløting nedenfor Trollfoss var i 1964 (Bjørvik, T. 2000). Dagens skogbilde og gjenstående skog stemmer bra med at det ble hogd her for ca. 50 år siden og trolig også etter den tid, men da med uttak av tømmer langs vei. Det er generelt lite eldre gran- og løvskog igjen i området og det bærer typisk preg av være i en tidlig suksesjonsfase etter tidligere hogster. Kun innenfor kjerneområde1 finnes noe mer sammenhengende grov granskog som også må ha vært eldre skog i 1964, men da ikke hogd. Også helt sør i området og på noen svært utilgjengelige punkter på teknisk impediment finnes noe eldre skog av gran, furu og løv. Enkelttrær av selje og kanskje først og fremst lind på østsiden av elva har trolig overlevd de seneste hogstene. Deler av området har tette granplantefelt som trolig er ca år gamle, mens det de fleste steder er yngre løvskog med naturlig forynget gran på vei opp. Bratte dalganger har eldre boreal- og edelløvskog som trolig er forholdsvis gammel. Skogen varier i sjiktning og treslagssammensetningen er variert gjennom hele området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Dalelva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Den svarte dalen Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 34,8daa Lokaliteten er en dellokalitet innenfor større bekkekløftavgrensning.

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 7km sørvest for Svarstad på vestsiden av Lågendalen og er en del av Dalelvas elvekløft nedenfor Trollfoss. Lokaliteten utgjør en østvendt liside og dalsøkk med til dels rik blandingsskog og edelløvskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er vurdert som en mosaikk mellom gammel lavlandsblandskog, utforming sørboreal granblandingsskog som finnes på beggesider av markert kløft og nede i kløfta rik edelløvskog med utforming rasmark-almeskog. Det er stor treslagsvariasjon innenfor lokaliteten med boreale løvtrær som selje, rogn og osp. Gran dominerer tresjiktet på begge sider av kløfta og det er kun marginalt med furu. I den smale kløfta dominerer alm, ask og lønn. Ellers finnes hassel spredt og noe bjørk. Vegetasjonen er overveiende ganske rik med lågurt og kalklågurtvegetasjon hvor det inngår bl. a. blåveis, skogsvingel og myske. Stedvis er det mye ustabil blokkmarksskog og kløfta er skarpt avsatt med opp til 20 meter høye loddrette bergvegger på sørsiden. Bruk, tilstand og påvirkning: Den eldste granskogen står et stykke opp i lia, mens det i nedre del er yngre granskog i blanding med mye selje og lønn som er kommet opp etter siste hogst for rundt 50 år siden. Den lite påvirkede skogen har storvokst granskog og en god del læger og gadd av gran med til dels store dimensjoner. Det er spredt med død ved av boreale- og edle løvtrær over hele biotopen. Lokaliteten inneholder i øvre del særlig en del gamle trær av osp med diameter opp mot cm og enkelte gamle edelløvtrær spredt. Det er mest læger i tidlige nedbrytningsstadier, men noen langt nedbrutte finnes også. Skogen er flersjiktet med stor spredning og det er ingen spor etter nyere hogster eller tekniske inngrep. Artsmangfold: På en noe nedbrutt granlåg ble det registret svartsonekjuke og like ved ble det registrert almelav funnet på en meget gammel og seintvoksende alm. Lungenever finnes spredt på løvtrær i hele området. Det samme gjør almteppemose som er særlig frekvent på lønn. Stiftfiltlav ble funnet på flere av de gamle ospene. Det er stabilt fuktige forhold nede i den dype kløfta og her er løvtrærne sterkt mosegrodde langt opp på stammen. Områdene med hassel og gran på rik mark vurderes å ha et visst potensial for å huse sjeldne arter av jordboende sopp. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere viktige dellokaliteter innenfor Dalelva elvekløft. Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på størrelse og tilstand, høyt på rikhet, men lavt på artsmangfold. Sannsynligheten for at området inneholder flere enn fire rødlistearter vurderes imidlertid som stort. Funn av de truete artene alm og ask er ikke tillagt stor vekt her. Samlet vurderes området som viktig (B verdi) og utgjør den best bevarte gammelskogen langs Dalelva nedenfor Trollfoss. 2 Tømmerdalen Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-almeskog BMVERDI: B Areal: 5,4daa Lokaliteten er en dellokalitet innenfor større bekkekløftavgrensning. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 7km sørvest for Svarstad på vestsiden av Lågendalen og er en del av Dalelvas elvekløft nedenfor Trollfoss. Lokaliteten utgjør et østvendt dalsøkk med i hovedsak edelløvskog, bergveggsmiljøer og noe barskog på kantene i et blokkrikt miljø. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er som hovedtype i lokaliteten rik edelløvskog med utforming rasmark almeskog i mosaikk med gammel sørboreal gran-blandingsskog og intermediært rike bergvegger. Treslagsvariasjonen er rik med både lønn, alm, lind, ask og hassel av edelløvtrær. Av boreale løvtrær er det noe osp, bjørk og selje. Gran vokser på kantene hvor det er noe mer løsmasser enn nede i den blokkrike midtre delen av dalen hvor det renner en bekk. Lågurtmark er dominerende, men deler kan trolig også føres til kalklågurtskog med typiske karplanter blåveis, myske, myskegras, ormetelg, skogsvingel, fingerstarr og brunrot. Helt nederst er drenerer det vann gjennom noe dypere løsmasser og her vokser strutseving, storklokke, mjødurt og skogsvinerot i det som må betegnes som høgstaudeskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er lite påvirket i nyere tid, men har trolig vært mer grandominert før. Skogern fremstår i dag som løvdominert og forholdsvis gammel, flersjiktet og med en del død ved både av edelløvtrær, boreale løvtrær og gran. Mye av den døde veden ligger i bekkeløpet og skylles ned når bekken flommer over. Navnet på lokaliteten tilsier trolig at dalen tidligere er brukt i forbindelse med tømmerdriften i området, trolig for å frakte tømmer ned til hovedelva for videre fløtning derfra. Artsmangfold: Den sårbare mosearten svøpfellmose som vokser på edelløvtrær i skyggefulle fuktige miljøer finnes på flere trær, særlig lønn. Ellers er det bare alm og ask som er rødlistet per Området vurderes å ha et vist potensial for andre interessante mosearter knyttet til rikbarkstrær i et område med høy og stabil luftfuktighet. De rike lågurtkantene med gran, hassel og lind kan huse sjeldne jordboende sopp. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere viktige dellokaliteter innenfor Dalelva elvekløft. Verdivurdering: Lokaliteten skårer lavt på størrelse, middels på tilstand og artsmangfold og høyt på rikhet. Totalt gir dette en verdi som viktig (B verdi). 3 Dalelva Ø Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog BMVERDI: C Areal: 2,1daa Lokaliteten er en dellokalitet innenfor større bekkekløftavgrensning. Området er kun avstandsvurdert med kikkert fra vestsiden av elva og ikke videre undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 7km sørvest for Svarstad på vestsiden av Lågendalen og er en del av Dalelvas elvekløft nedenfor Trollfoss. Lokaliteten utgjør en sørvendt rasmarkli med ur og tilliggende brem av edelløvskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rik edelløvskog, antatt utforming er rasmark-lindeskog. Antatt rik vegetasjon. Bruk, tilstand og påvirkning: Flersjiktet bestand med edelløvskog på grunnlendt mark i rasmmarksskråning. Artsmangfold: Lokaliteten kan være viktig for insekter knyttet til eldre løvskog i et eksponert solrikt og varmt skogsmiljø.

4 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere viktige dellokaliteter innenfor Dalelva elvekløft. Verdivurdering: Lokaliteten er liten og variasjonen er ikke så stor. Området gis lokal verdi og bør undersøkes bedre for og fastsette verdi og avgrensning skikkelig. 4 Dalelva Naturtype: Rik edellauvskog - Rasmark-lindeskog BMVERDI: B Areal: 18,4daa Lokaliteten er en dellokalitet innenfor større bekkekløftavgrensning. Området er kun avstandsvurdert med kikkert fra vestsiden av elva og ikke videre undersøkt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 7km sørvest for Svarstad på vestsiden av Lågendalen og er en del av Dalelvas elvekløft nedenfor Trollfoss. Lokaliteten utgjør en 500 meter lang vest- og sørvestvendt li med ur/rasmark og partier med dypere jord og lite stein. Grensen er dratt ca. 50 meter opp fra elva, men grensen oppover lia er usikker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rik edelløvskog, antatt utforming er rasmark-lindeskog. Antatt rik vegetasjon med mye innslag av lind og hassel. Bruk, tilstand og påvirkning: Flersjiktet bestand med edelløvskog på grunnlendt mark i rasmmarksskråning. Trolig langt mer grandominert tidligere, men i dag er det yngre skog med en del overstandere av eldre lind og noe osp spredt. Området ser ikke ut til å være utsatt for tekniske inngrep i senere tid. Artsmangfold: Ikke undersøkt, men kanskje størst potensial for jordboende sopp og muligens insekter knyttet til eldre lindetrær og osp. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere viktige dellokaliteter innenfor Dalelva elvekløft. Verdivurdering: Lokalitetens størrelse og potensiale for sjeldne arter gir området verdi som viktig (B verdi), men det burde undersøkes bedre for arter og grensene må gås opp for å sikre god kvalitet disse. Artsmangfold Mangfoldet av registrerte arter er ikke veldig høyt. Det er gjort funn av en sårbar moseart, men området vurderes å ha noe potensial for å huse flere rødlista mosearter som er knyttet til berg og trær i et miljø med høy og stabil luftfuktighet. Foruten lungenever ble det kartlagt få arter av lav innenfor lungeneversamfunnet. I forbindelse med gjentatte fløtningsperioder har det trolig blitt kontinuitetsbrudd i gamle trær og i tresjiktet generelt noe som har ført til utarming av en artsgruppe som burde vært bedre representert i et miljø som burde være optimalt. Almelav er den eneste registrerte rødlistede lavarten i området og det ble kun gjort funn på ett tre. Ut over disse to artene er det kun alm og ask som er kartlagt av rødlistearter. De rike grunnlendte områdene med gran, hassel og lind vurderes å ha noe potensial for å huse rødlistede jordboende sopp. Store kontinuitetsbrudd i tilgang på død og lite død ved generelt i området gjør at potensialet for dødvedarter av sopp og insekter er generelt svakt i mange år fremover. Tabell: Artsfunn i Dalelva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 1 2 Lathyrus vernus vårerteknapp Polystichum lonchitis taggbregne Ulmus glabra alm VU 1 2 Karplanter (Norge) Drymochloa sylvatica skogsvingel 1 Lav Gyalecta ulmi almelav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 1 Moser Neckera pennata svøpfellmose VU 2 Porella platyphylla almeteppemose 1 2 Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Avgrensing og arrondering Mer og mindre hele undersøkelsesområdet er foreslått avgrenset som en del av det verneverdige området. Kun de to utstikkerne i øst er utelatt fra avgrensningen da de i liten grad ser ut til og tilføre området noen spesielle kvaliteter. I sørvest er undersøkelsesområdet trukket nesten helt ned til elva. Det bør vurderes å rette ut grensene noe her til tross for at nyere

5 hogster er gjennomført. Det vil gi en bedre arrondering av området noe som er viktig på lang sikt. For øvrig er de grensene som er foreslått tilstrekkelige for å ivareta kløfteverdiene på en god måte. Andre inngrep Det er ingen tekniske inngrep av nyere dato innenfor områdeavgrensningen. Veien på vestsiden som grensen følger har ført til en slags kunstig rasmark i partier. Det er en forholdsvis markert sti i løsmassene vest for Trynedalen. Installasjoner som har vært i området tidligere i forbindelse med fløtingen er nå for det meste borte eller vanskelig å få øye på. Vurdering og verdisetting De naturverdiene som er kartlagt i form av naturtypelokaliteter og enkeltpunkter med rikere skog og litt eldre trær er i seg selv ikke veldig spesielt i Vestfold sammeheng hvor det mange steder finnes områder med langt bedre utforminger og med et langt høyere dokumentert artsmangfold. Området skårer også lavt på alle gammelskogsparametere og artsmangfold. Lokaliteten skårer imidlertid høyt på alle parametere som representerer de mer stedsbetingete geologiske og økologiske forholdene som topografi, vegetasjon, rikhet og treslagsvariasjon. Området er også velarrondert og utgjør en av de dypere bekkekløftene i Vestfold og har et sjeldent høyt og intakt fossefall. Det er disse verdiene knyttet til topografi og fuktighetsforhold som gjør området verneverdig med regional verdi (**). Ut fra de faktiske funnene av arter og naturtyper og den forholdsvis store historiske påvirkningen må det sies at verdien vipper sterkt mot en stjerne. Av mangler gitt i verneevalueringene for skog (Framstad og 2010) oppfyller området i sin helhet mangelen lavereliggende områder under 300 moh og områdets egenskap som bekkekløft. I tillegg har området kvaliteter som rik og gammel blandingsskog, edelløvskog, innslag av boreal løvskog med selje og osp. Lokaliteten har også en høy foss med tilhørende fosseyr noe som er sjeldent forekommende i denne regionen. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Dalelva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Den svarte dalen 2 Tømmerdalen Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** ** ** ** ** ** ** ** * - ** ** ** * * ** ** ** ** ** ** * - ** 3 Dalelva Ø ** * * 0 * ** * * * ** * - * 4 Dalelva ** * * 0 * ** * * * ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * * * * * *** ** ** ** * ** *** ** Referanser Bjørvik, T Herlandelva og Dalelva: 2 fløtningsvassdrag i Lardal i Vestfold. Lardal kommune, Svastad. no-nb_digibok_ Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

6 Dalelva (Lardal, Vestfold). Areal 572daa, verdi ** Trollfoss Floråsen Østliane 1 Pinås Tryneskarvene mN Lofsta 216 Villekollen Huset Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2015) verneområder WGS84, sonebelte 32 Tveiten 90 Duvholt 95 Øvre Haneval mE mE

7 Bilder fra området Dalelva Elva fra Tømmerdalen og østover. Her er det særlig på nordsiden av elva litt eldre granskog. Foto: Terje Blindheim De nedre delene av kjerneområde 1 har yngre skog enn de øvre delene, men hele område er rikt med et variert skogbilde. Foto: Terje Blindheim Plantet noe eldre granskog i løsmasserik skråning sør for kjerneområde 1. En svakt bearbeidet vei går her ned til elva hvor den krysser og følger Trynedalen nordover på østsiden av elva. Foto: Terje Blindheim Trollfossen skaper et stabilt fosseyr, men gryta nærmest fossen er så bratt at det er lite skog før man kommer et stykke fra den mest intense røyken. Skogen rundt hele fossen er også ung bortsett fra på østsiden og ovenfor fossen. Foto: Terje Blindheim