Plan for lokal kulturell skolesekk i Askim

Transkript

1 Plan for lokal kulturell skolesekk i Askim

2 Innhold Innhold BAKGRUNN MÅLSETTING ORGANISERING Statlige føringer: Regional organisering: Lokale forhold: ØKONOMI HANDLINGSPLAN FOR DEN LOKALE KULTURELLE SKOLESEKKEN Billedkunst Musikkverksted Lokal kulturarv Romsåsen gruver Litteratur - skriveverksted Litteratur - litteraturformidling Film

3 1. BAKGRUNN Den kulturelle skolesekken er en viktig kulturpolitisk satsing i hele landet. Det fremste målet er å gi elever i grunnskolen en kulturell kapital og en kulturell kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet. Ordningen gjelder også elever i videregående skole. Kunnskap og forståelse av kunst og kultur er viktig og grunnleggende kunnskap, som det er viktig at barn og unge får med seg. Denne planen er i stor grad bygget på planen som ble utarbeidet for perioden Skolene har vært fornøyde med tilbudet og aktivitetene i denne planen, og det er et ønske fra skolene om å fortsette med de samme aktivitetene. Vi har fått anledning til å utvide tilbudet med en aktivitet på barnetrinnet og en på ungdommstrinnet. Askimskolen vil i denne planperioden bidra med kr pr år, og dette gjør at vi kan tilby en musikkaktivitet/verksted for alle elever på 4. trinn. Videre har biblioteket i Askim tatt initiativ til et litteraturformidlingsopplegg for 9. trinn. Dette er en aktivitet som vi har hatt som et skolesekkopplegg et par år. Aktiviteten innarbeides i planen for den lokal kulturellle skolesekken Aktivitetene i den lokale kulturelle skolesekken er finansiert gjennom tilskudd fra Østfold fylkeskommune og bevilgningen fra Askimskolen. 3

4 2. MÅLSETTING Mål og prinsipper for satsningen er nedfelt i Stortingsmeldingen "Kulturell skulesekk for framtida" (Stortingsmelding nr. 8 ( )). Mål for Den kulturelle skolesekken er: å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud å legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med, og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Den kulturelle skolesekken skal utformes og vurderes ut fra følgende prinsipper: Varig ordning: Den kulturelle skolesekken skal være en varig ordning for elever i skolen. For alle elever: Den kulturelle skolesekken skal favne om alle elever i grunnopplæringen, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken bakgrunn de har. Realisere mål i læreplanverket: Innholdet i kunst- og kulturtilbudene i Den kulturelle skolesekken skal medvirke til å realisere skolens mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket, og i de ulike læreplanene. Høy kvalitet: Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høy kunstnerisk kvalitet. Kulturelt mangfold: Den kulturelle skolesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder. Bredde: Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representerte i Den kulturelle skolesekken. Det skal være variasjon i formidlingsmåtene. Regularitet: Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn. Samarbeid kultur skole: Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivåer. Det skal sikres god forankring og tid til planlegging i skolen. Rollefordeling kultur skole: Opplæringssektoren har ansvaret for å forberede elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kvalitet i produksjonene som tilbys i den kulturelle skolesekken og for å informere om innholdet i god tid. Lokal forankring og eierskap: Den kulturelle skolesekken må forankres lokalt, i den enkelte skole, kommune og fylket. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kunne kjenne eierskap til Den kulturelle skolesekken. 4

5 3. ORGANISERING 3.1. Statlige føringer: Den kulturelle skolesekken ble introdusert som et nasjonalt tiltak i 2001 og er et samarbeidstiltak mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Den kulturelle skolesekken ble forankret i L97 og forutsatte et nært og faglig samarbeid mellom skole- og kultursektoren lokalt, regionalt og nasjonalt. Kunnskapsløftet, den nye reformen i grunnskolen og den videregående opplæringen, ble iverksatt 2006 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006 og St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring). Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være mulig for alle å utvikle evnene sine. Kunnskapsløftet understreker prinsippet om tilpasset opplæring og legger økt vekt på læring. Kunst og kultur skal medvirke til dette. Kunnskapsløftet omfatter et nytt læreplanverk for hele grunnopplæringen, og er sammensatt av en generell del, prinsipp for opplæringen og nye læreplaner i alle fag. Hver læreplan har kompetansemål for elevene. Den generelle delen i læreplanen gir de overordnede målene for opplæringen, og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget. I læreplanverkets generelle del blir blant annet de skapende evnene vektlagt i et eget avsnitt Det skapende menneske. Her blir både kreativitet, nysgjerrighet og vitenskapelig arbeidsmåte fremhevet. Elevene skal få utvikle gleden ved å møte kunstneriske uttrykk og kunne utforske og utfolde sine egne skapende krefter. Undervisningen skal vise hvordan skaperkraft har vært med på å endre menneskenes levekår og livsinnhold. 5

6 I læreplanverkets del 2 prinsipper for opplæring heter det: «For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet.» Våren 2007 la Kunnskapsdepartementet fram Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringa Planen har som overordnet mål å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Planen inneholder 27 tiltak. Flere av tiltakene er rettet mot samarbeidet mellom opplæringssektoren og kultursektoren generelt, og det videre arbeidet med Den kulturelle skolesekken spesielt. Utdanningsdirektoratet har hovedansvaret for å følge opp strategien, og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil spille en sentral rolle når strategiplanen skal gjennomføres. Kulturtanken Den kulturelle skolesekken Norge er Kulturdepartementets egen etat for kunst og kultur til barn og unge i skolen. Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), som er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge. Kulturtanken ble etablert i 2016, som et resultat av at Rikskonsertene og sekreteriatet for Den kulturelle skolesekken ble slått sammen. Den nye etaten fikk samtidig et utvidet mandat knyttet direkte til fagområder som skal videreutvikle Den kulturelle skolesekken. Kulturtanken er en etat under Kulturdepartementet, men arbeidet med utvikling av Den kulturelle skolesekken skjer i nært samarbeid med Kunnskapsdepartementet. 6

7 3.2 Regional organisering: I Østfold er det Østfold fylkeskommune som har ansvaret for den kulturelle skolesekken. Østfold kulturutvikling er den utførende organisasjonen for den kulturelle skolesekken i fylket. Det er avdelingen «Kulturformidling Østfold» som har ansvar for kunst og kulturformidling til barnehager, skoler og videregående skoler gjennom den kulturelle skolesekken. Formålet til Kulturformidling Østfold er blant annet å sikre alle elever i fylket, inkludert elever i videregående skole, får et godt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet i skolehverdagen. Kulturformidling Østfold når et publikum på omlag hvert år. Østfold kulturutvikling er Kulturtankens forlengede arm i fylket vårt og fordeler spillemidlene til den lokale kulturelle skolesekken til kommunene. 3.3 Lokale forhold: I Askim er det en kommunal kulturkontakt som er bindeleddet mellom Østfold kulturutvikling og skolene. I tillegg har hver skole sin egen kulturkontakt som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen på den enkelte skole. Askim kommune sin lokale plan for den kulturelle skolesekken revideres for fjerde gang. Planen for inneværende periode ( ) er evaluert av styringsgruppen for den lokale kulturelle skolesekken og av skolenes kulturkontakter. Aktivitetene i planen har vært: Kunst 2.trinn - workshop på atelieet til Kari Middelthon Lokal kulturarv 5. trinn - besøk i Romsåsen gruver Litteratur 6.trinn - forfatterbesøk/skriveverksted - workshop Film 10. trinn - besøk av en profesjonell filmskaper (lyd/bilde) I tillegg har 9. trinn hatt besøk av en litteraturformidler. Dette har kommet i tillegg til den opprinnelige planen, men har blitt betalt av midlene i den lokale kulturelle skolesekken. Økt elevaktivitet vektlegges i de tiltakene som tilbys i den lokale kulturelle skolesekken. I samarbeid med skolene har man valgt å fortsette med alle aktivitetene ovenfor. Som nevnt tidligere bidrar Askimskolen med kr pr år, noe som gjør at den lokale skolesekken kan tilby en musikk-og danseworkshop for elevene på 4. trinn. Dette er en start på et utvidet samarbeid mellom kulturskole og grunnskole. I Rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», står det at kulturskolens kunst- og kulturfaglige kompetanse kan supplere den obligatoriske opplæringen gjennom et tett samarbeid med skoleverket. Den kulturelle skolesekken inngår i grunnskolens tilbud til alle elever. 7

8 Kulturkolens lærere og elever kan også initiere samarbeid med grunnskole og DKS om lokale produksjoner. Alle elever får tilbud gjennom den regionale ordningen på hvert årstrinn. Den kommunale kulturkontakten har hatt ansvaret for revideringen av den lokale planen. Styringsgruppa har vært involvert i prosessen som startet våren Både skolenes kulturkontakter og styringsgruppa har kommet med innspill. Rektornettverk i kommunen har også fått invitasjon til å komme med forslag til endringer. Videre har de ulike tilbudene vært diskutert med aktuelle ressurspersoner. Styringsgruppen består av: Gunnar Aandstad skolefaglig leder i Askimskolen Nina Ullnæss - rektor Askimbyen skole (barnetrinn) Øyvind Lunde - rektor kulturskolen Hilde Hansen Gjørtz representant fra kulturkontaktene Astrid Paulsrud kommunal kulturkontakt 4. ØKONOMI Den kulturelle skolesekken blir finansiert av spillemidler som fordeles av Kulturdepartementet. I 2016 var summen kr 210 millioner kroner. Midlene blir delt ut etter at overskuddet fra Norsk Tipping er fordelt på vårparten. Midlene fordeles av Kulturdepartementet til Kulturtanken og videre til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til geografi, demografi og infrastruktur. En tredjedel av midlene går via fylkeskommunen til kommunene. Disse midlene er det kommunen benytter til aktivitetene i den lokale kulturelle skolesekken. For å utløse midler må Askim kommune sende inn en plan for Den lokale kulturelle skolesekken til godkjenning i fylkeskommunen. Askim kommune mottar kr fra Østfold fylkeskommune for skoleåret 2016/2017 til den lokale kulturelle skolesekken. Østfold fylkeskommune disponerer 2/3-deler av spillemidlene. Det er Østfold kulturutvikling som koordinerer og programerer den regionale ordningen av Den kulturelle skolesekken. 8

9 I noen fylker er det store kommuner som mottar hele potten uten fordeling via fylkeskommunen. Disse kommunene blir kalt direktekommuner eller hundreprosentkommuner. Disse kommunene har valgt å ta hele ansvaret for administrasjon og produksjon av skolesekken. Av kommuner nær oss er Ås en slik kommune. Oslo, Bergen, Alta, Savanger og Trondheim er også 100%-kommuner. I Østfold er det ennå ingen som har blitt hundreprosentkommuner, men både Fredrikstad og Sarpsborg vurderer dette. 5. HANDLINGSPLAN FOR DEN LOKALE KULTURELLE SKOLESEKKEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN LOKAL PLAN FOR PERIODEN Trinn Hva Periode Kostnad 2. Billedkunst. Besøk på Askim Kunstnersenter Vår Musikkverksted musikk og dans Elevene møter på kulturskolen og deltar på musikk-og danseworkshop Høst Kulturarv. Skolen besøker Romsåsen, lokalhistorie, gruvedrift og geologi. Høst Litteratur. Forfatterbesøk, skriveverksted Vår Litteratur. Litteraturformidling ny ungdomslitteratur Tidlig høst Film. Besøk av filmskaper/kjenner. Høst

10 5.1 Billedkunst Besøk på Askim kunstnersenter med kunstner som instruktør/veileder. Kari Middelthon startet Askim Kunstnersenter i 2004 etter å ha fått etablererstipend av SND for å skape et kunstnermiljø i Askim. Senteret ligger i en gammel fabrikkhall i den nedlagte Viking Dekkfabrikken midt i sentrum av Askim. Både amatører og profesjonelle har atelier her. Opplegg for 2.trinn: Visuell kommunikasjon er et av målene i læreplanen for opplæringen i kunst og håndverk etter 2.årstrinn. Mål for denne opplæringen er at eleven skal kunne: uttrykke egne opplevelser gjennom tegning blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid eksperimentere med form, farge og rytme i border I løpet av en halv skoledag skal elevene gjennom veiledning og aktiviteter ved Askim kunstnersenter delvis eller helt oppnå målene i visuell kommunikasjon. Tid: Vår Kontaktinformasjon: Askim kunstnersenter Torget 12, 1830 Askim Telefon: E-post: kari.middelthon@gmail.com 10

11 5.2 Musikkverksted Musikk & Dans Opplegg for 4. trinn Sted og lokaler: Kulturskolen Askim, Skiptvet, Spydeberg - Henstad alle 1 A, 3.etasje Musikk og dans Mål for denne workshopen er at elevene skal kunne: - Komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk - Improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans illustrerer et musikalsk forløp Disse målene om å komponere/improvisere kommer fra læreplanen i musikk etter 4. årstrinn. Kort beskrivelse: Skoleklassene møter i kulturskolens lokaler her i Askim og har to workshops med to pedagoger fra kulturskolen. Elevene skal få jobbe med komposisjon/lydillustrasjon og improvisasjonsdans i samarbeid med pedagogene. Forarbeid: Skolene/klassene det samarbeides med skriver stikkord om følelser knyttet til film vi sender ut i ukene før. Dette må oversendes oss senest 1 uke før prosjektstart. Dagene vil bli delt opp slik: Dag 1: Trinnet deles i to og musikkpedagogene har to like workshops pr. dag med inntil 2,5 time med hver hovedgruppe. Hovedgruppe 1: Hovedgruppe 2: Elevene skal komponere og lage lydillustrasjoner sammen med pedagogene og i gruppearbeid. Det brukes tekst og film i arbeidet. Musikkverkene skal kunne anvendes til improvisasjonsdelen i dans. Det vil bli gjort opptak av komposisjonene mot slutten av workshopen som skal brukes til dag nr. 2. Dag 2: Samme inndeling som Dag 1. Dansepedagog benytter verket som ble laget i samarbeid med elevene til å skape en dans. Ulike teknikker og framgangsmåter vil bli brukt for å skape bevegelse til musikken/verket. Elevene skal få utforske det å improvisere til musikken, og dansepedagog vil ta i bruk enkle og gode grep for å få elevene til å bevege seg til et musikalsk forløp. Pedagoger fra kulturskolen: Kai-Anders Ryan prosjektleder / danse- og musikkpedagog Eivind Alexander Fossland slagverker/musikkpedagog Periode: Høst 11

12 5.3 Lokal kulturarv Romsåsen gruver Romsåsen gruver er den største av i alt 30 nikkelgruver i Norge. Rom nikkelverk startet i 1866 og gruvene ble drevet frem til På det meste arbeidet til sammen 100 mann i gruvene og det ble dannet et lite samfunn rundt gruvedriften. Her var det boliger, bakeri, kontorer, brakker, smie og smelteverk. Gruvedriften fikk relativt kort levetid på grunn av det lave nikkelinnholdet i malmen. Romsåsen gruver ligger ved E18, mellom Askim og Spydeberg. Opplegg for 5.trinn: Kompetansemål for samfunnsfag er blant annet at elevene skal: kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. (etter 4.trinn) forklare sammenheng mellom naturressurser, næringer, bosetting og levesett (etter 7.trinn). Vi håper at dagen kan bidra til delvis måloppnåelse i kompetansemålene over. Aktiviteter inne i gruva foregår kun i områder som er sikret og helsemessig klarert. Elevene deltar i: Gruvevandring: Guiding i gruva, demonstrasjon av rappellering/klatring Geologi: Spennende innføring i lokale bergarter Flora/fauna: Natursti og kulturlandskap Friluftsaktivitet: Ulike tilrettelagte aktiviteter Tid: August/september Kontaktinformasjon: Kommunal kulturkontakt, Astrid Paulsrud Postboks 2003, 1802 Askim Telefon: E-post: astrid.paulsrud@askim.kommune.no 12

13 5.4 Litteratur - skriveverksted Formålet med norskopplæringen: Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. (utdrag fra generell del i læreplan i norsk for grunnskolen) Opplegg for 6.trinn: Dette er et samarbeid med Norsk forfattersentrum hvor en forfatter kommer til hver enkelt skole og jobber med elevgrupper på ca 20 elever. Opplegget varer en skoledag. Forfatteren vil inspirere elevene og ta dem med på et skriveverksted der de selv skal skrive egne historier. Med enkle grep/vendinger vil forfatteren engasjere elevene til å bli glade i å skrive alene eller sammen. En vil søke å skape et stort og åpent rom for stimulering av barn og unges kreative evner. Kreativ skriving gir mulighet for utforsking av fantasi og frie utløp for stemninger - minner - følelser - ideer. Skriving vil presenteres som lystbetont - en frigjørende måte å uttrykke seg på. Tid: Vår Kontaktinformasjon: Norsk forfattersentrum Wergelandsveien 29, 0167 Oslo Telefon: E-post: norsk@forfattersentrum.no 13

14 5.5 Litteratur - litteraturformidling En litteraturformidler besøker Askim ungdomsskole og presenterer nye ungdomsbøker for å skape intreresse og leseglede. Trinnet deles i to, og foredraget varer i cirka 60 minutter. Vi benytter auditoriet på Askim ungdomsskole. Opplegg for 9. trinn: En av de grunnleggende ferdighetene som gjennomsyrer alle fag er lesing. Vi håper at denne aktiviteten vil bidra til å nå målene innenfor språk, litteratur og kultur. Mål for opplæringen: 1. Elevene skal kunne lese og analysere et bredt utvalg tekster og i ulike sjangere. 2. Presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner, et forfatterskap, et litterært emne eller språklig emne. Etter dette foredraget skal elevene ha fått god kjennskap til nyere litteratur for ungdom. Ved å få bedre bokkunnskap vil de lettere kunne nå noen av kompetansemålene i norsk. Tid: september Kontaktinformasjon: Askim bibliotek v/ Tone Krogstad tone.krogstad@askim.kommune.no

15 5.6 Film Opplegg 10. trinn Mål for opplæringen i kunst og håndverk etter 10.årstrinn, under området Visuell kommunikasjon, er blant annet at elevene skal: vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill Mål for opplæringen i kunst og håndverk etter 10.årstrinn, under området Kunst, er blant annet at elevene skal: samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid En filmskaper/kjenner vil gjennom praktiske eksempler og samtale med elevene bidra til hel eller delvis måloppnåelse av ovenstående mål. Opplæringen vil foregå på Askim ungdomsskole og varer en halv skoledag. Tid: Høst Kontaktinformasjon: Kommunal kulturkontakt, Astrid Paulsrud Postboks 2003, 1802 Askim Telefon: E-post: astrid.paulsrud@askim.kommune.no 15