Nr 7 desember Tidsskrift for norsk optometri. God Jul

Transkript

1 Nr 7 desember 2007 Tidsskrift for norsk optometri God Jul

2

3 Innhold desember 2007 Nyheter Alcon tenker fag!... 6 Optikeren som referee... 8 NOFs styre svært positive... 8 Vitenskapelig redaktør: Anneli Demberg... 9 Hvor mye dryppes det? Ny svensk magisterutdanning Hva klages det på? Mobiltelefon for seniorer årsjubileum for master n årspakka ros til medlemmene Krogh Optikks økonomi rettelse Om å være ansatt optiker Nytt fra Vision Fakta om barn og unngåelig blindhet Messe Silmomessen år og like fantastisk optikere møtte opp da Alcon inviterte til fagkonferanse med Louis Catania i Stavanger. Bildet viser at temaene som ble tatt opp, engasjerte både foredragsholder og deltakere. Sidene 6 og 42. Foto: Inger 6 Artikler Gunnar Horgen: Prorektor og forskningsansvar for hele HiBu Arbeid på vei for deg Hvorfor arbeide for NOF? Hoya Lens satser i Norge Slik var DET Landsmøtet 2008: Ta med familien på vårens opplevelse Synsstrategi i UK Tror på fortsatt forsiktig økning Lov og rett Nytt om saker for Trygderetten Fagkonferanser Interessante temaer på Verdens Synsdag Celebration in Stavanger Silmomessen fyller 40 år i år, og det er en sprek og livskraftig jubilant, som ser tilbake. Retrostilen er her igjen! På bildet Silmos president, G. Charlot. Foto: Silmo messe 22 Lest for deg Øyehelse og fallulykker blant eldre Faste spalter Leder: Henger du med?... 4 Aktivitetskalender... 5 Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: Tyler Olson Ann Solfrid Iversen (til venstre) og Annette Bakketeig stilte på stand for Norges Optikerforbund i forbindelse med Trafikklærerdagen. Foto: Hans Torvald Haugo 26 Optikeren 7/2007 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2150 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Henger du med? I 2008 er det 20 år siden optometri ble et helsefag, da skålte man i champagne på landsmøtet. Nyheten nådde Norges Optikerforbund (NOF) under selve landsmøtet. Utviklingen har gått rivende fort. Henger du med i dag? Eldre optikere må lære seg mye nytt hele tiden, mange synes det er veldig spennende. Nyutdannede optikere er fulle av ny kunnskap. Mange får bruke den mens andre møter utfordringer når de kommer ut i praksis fordi ikke alle arbeidsgivere og kolleger vet hva den nye optikeren kan og skal videreutvikle. Styret i NOF forstår dette og gjør noe med det! Vi er i dag i en sunn økonomisk bransje. Vi produserer, og samfunnet bruker oss mer. Mange trives i den nye tiden, men for andre kan den nok oppleves utfordrende og urolig. Kampen mellom kjedene påvirker på godt og vondt. På tvers av disse konstellasjonene skal NOF arbeide for å trygge den faglige hverdagen til den enkelte optiker, samtidig som det samme arbeidet skal trygge optikerbransjens betingelser for nødvendig inntjening. Mange ønsker de kliniske retningslinjene, nye og gamle, velkommen og mestrer dette greit, mens andre etterspør NOFs gamle minimumsprosedyre. I de to siste utgavene av Optikeren leser vi at noen blir hindret i å etterleve forsvarlighetsprinsippet og bruke den kompetansen de har til å dryppe ut ved behov. Direkte henvisning er enda ikke på plass, og det frustrerer mange at de opplever sinte fastleger som ikke ønsker samarbeid. Nå venter vi på nye forskrifter. Vi skal sørge for å ha gode rutiner og pasienten skal ikke lenger bli en kasteball som lider unødvendig synstap. I skrivende stund er høringen for direkte henvisningsrett til godkjenning på ledernivå i Sosial- og Helsedepartementet og så skal det gjennomleses av politisk ledelse. Når du leser dette, er forskriftsutkastet sikkert å finne på internett og du kan lese det der. Med tre måneders høringsfrist kan vi håpe på å kunne skåle på landsmøtet igjen. Dette siste har styret ventet lenge på. Styremedlemmene skal ut i kretsene og møte dere. Viktig informasjon skal meddeles, men aller viktigst er det at de skal møte dere og lytte! Tenk over hva dere vil ta opp med dem! Skal NOF ta opp nye utfordringer eller konsentrere seg om å kvalitetssikre situasjonen som den er? Landsmøtet og NOFs fagkonferanse 2008 vil legge til rette for at hverdagen som optiker skal bli enda tryggere faglig sett, at pasienten får det beste, og at framtidssenarier blir presentert og drøftet. Behov for samspill i forebygging av unødvendig synshemning er temaet. Med dette ønsker jeg dere God Jul og mange gode nye år som optikere! Tone Garaas Generalsekretær

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer januar Eyecare 3000 Belfast, januar Opti 08, Neue Messe München, januar Eyecare 3000 Glasgow, januar Fagdag, Optikk Norge januar Stockholmsmässan Kontakt: solf@branchkansliet.se 25. januar Specsavers fagdag om diabetes Åpen for alle januar Specsavers seminar for butikkene februar C-Optikk: Stormøte og messe februar Optiikka 2008, Helsingfors februar European Optometric Education meeting Brno, Tsjekkia, kontakt: congress.opta@volny.cz 27. feb 2. mars SECO International 2008, Atlanta, Georgia, USA mars Daegu International Optical Show, Daegu, Korea, mars SKLFs kontaktlinsekongress, Bålstad (v/stockholm) 18. april NOFs landsmøte, BCC, Tønsberg april NOFs fagkonferanse, BCC, Tønsberg April World Congress on Optometric Globalization London, United Kingdom mai Mido, Milano, Italia, mai 1. juni BCLA, Birmingham, United Kingdom mai IVBV Kongress 2008, Egerkingen, Sveits juli Vision 2008, Montréal, Canada august Fagdag, Optikk Norge august Messe, Optikk Norge september C-Optikk: Stormøte og messer 12. oktober PAC-konferanse i Birmingham Arr.: Specsavers

6 Nyheter Alcon tenker fag! Nest etter landsmøtet er det Alcon som i år har samlet flest optikere til faglig påfyll. Hele 130 deltakere på tvers av kjedetilhørighet var på plass i Stavanger da amerikaneren og Norges-vennen Lou Catania foreleste. Tekst og foto: Inger Lewandowski Det er ingen tvil om at Lou Catania er en populær foredragsholder. Forholdet er gjensidig. Catania forsikret oss om at Norge er hans favourite destination, til tross for at han denne gangen kom uten sitt berømte Norges-slips. - Det er tredje gangen på 9 år at vi arrangerer faglige samlinger med Lou, forteller Toril Vadset. Vi ble kjent med ham på begynnelsen av 90-tallet. Da fikk Ingebret Mojord ham til Norge for første gang i kontaktlinsesammenheng, og Lise og jeg ble bedt om å vise ham rundt i Oslo. Slik ble kontakten opprettet og etter det har vi hatt jevnlig kontakt. Hvorfor arrangerer dere faglige seminarer? - Først og fremst fordi vi mener det er viktig å bidra til en faglig utvikling, og optikere har et stadig sug etter utdanning. Dernest fordi vi synes det er så utrolig moro! Tenk at det møter så mange som 130! Men naturligvis gjør vi dette også for å vise at vi er et seriøst firma, og vi håper at det fører til at optikerne velger oss når de trenger de produktene som vi fører. Toril Vadset forteller at Alcon Norge bruker mange ressurser på denne konferansen, som er helt fri for produktreklame av noe slag. Et stort møte som dette krever mye arbeid, god planleggeing og gjennomføring. - Vi spanderer middag lørdag kveld på alle deltakerne. Utgifter til foredragsholder, møterom etc dekkes stort sett inn gjennom deltakeravgiften. Men det er klart at et så stort arrangement er et stort løft for oss som er en liten leverandør, sier Vadset. Hvorfor Stavanger? - Det var rett og slett en henvendelse fra Phillip og Eivind Askheim Olsen som syntes at det var på tide å invitere Catania til Norge igjen, og at møtestedet burde være Stavanger. Derfor ble det slik! Og at Alcon har lykkes er det ingen tvil om blant deltakerne. Dette er den eneste leverandøren som arrangerer rent faglige konferanser uten produktinfo av noe slag, sier Thor Magne Seland. Han tror at det er grunnen til den store oppslutningen. Selv har han tatt med sine ansatte til seminaret, selv om det betydde at det ikke kunne foretas synsundersøkelser verken fredag eller lørdag. Det må kundene akseptere, mener han. Etterutdanning er viktig, og Catania er en kapasitet! Også André Stensland har tatt med sine optikere til møtet. Jeg synes det er utrolig flott at Alcon påtar seg et slikt arrangement uten reklame og uten at dette umiddelbart fører til et mersalg for dem. Dette skal de ha all ære av, mener han. Alle optikerne Optikeren snakket med var godt fornøyd med både seminaret og opplegget. At det ble lagt til Stavanger var intet problem. Vi hadde gjerne reist til Svalbard hvis Alcon hadde invitert oss dit, forsikrer Tone Walberg. Foredragene er referert på sidene 42 og 43. Hele 130 optikere hadde funnet veien til Stavanger for å høre på Louis Catanias foredrag. 6 Optikeren 7/2007

7

8 Nyheter Optikeren som referee Fra nyttår kan Optikeren som eneste nordiske optikertidsskrift, ta i mot forskningsartikler til vurdering og publisering. Artiklene vil bli presentert i en egen avdeling som får navnet Synsvitenskap. Av Inger Lewandowski Gjennom hele 2007 har det vært arbeidet med å forberede denne endringen. For at artiklene som publiseres, skal kunne gi kreditt til forfatterne, settes det strenge krav til form og organisering. Det har derfor blitt utarbeidet retningslinjer for fagfellevurdering, saksgang, skriving av artikler og innlevering, alle i henhold til kravene som International Committee of Medical Journal Editors har utarbeidet for biomedisinske tidsskrift. Det er også utarbeidet egen målsetting, som slår fast at det er artikler som omhandler enten grunnleggende aspekter innen synsvitenskap, eller kliniske og anvendte tema som er relevante for utførelse og anvendelse av optometri som vil kunne vurderes. Lesekretsen vil være optometrister, oftalmologer, psykologer med interesse for syn, fysikere, forskere innen syn og nevrologi og medisinske bibliotek. Navnet Den nye forskningsdelen i Optikeren vil få navnet Synsvitenskap. Undertittel vil være: Skandinavisk tidsskrift for optometri og synsvitenskap. Den vil få egen forside på NOFs hjemmesider, slik at interesserte kan gå direkte inn på artiklene i denne delen av bladet. Vitenskapelig redaktør og redaksjonskomité Optiker Anneli Demberg (se omtale) er engasjert som vitenskapelig redaktør, og en egen redaksjonskomité som består av personer med forskningsbakgrunn, vurderer artiklene. I tillegg er det opprettet et internasjonalt råd bestående av sentrale optikere fra vårt eget og andre land i Europa. Språk Artikler kan trykkes på et skandinavisk språk (norsk, svensk, dansk) eller engelsk. Hvis artikkelspråket er skandinavisk skal et sammendrag være på engelsk og vice versa. Hvorfor denne endringen? Det finnes ikke mange optometriske fagfellevurderte tidsskrifter i Europa. Når våre egne nordiske forskere skal publisere sine arbeider, må de henvende seg til britiske eller amerikanske tidsskrift. Det vil de naturligvis også fortsette å gjøre, men vi ønsker å være et nordisk alternativ, hvor man også kan publisere på et nordisk språk, hvis man ønsker det. Etter samtaler med de forskjellige miljøene synes det også å være et behov for dette. For Optikeren som seriøst fagblad for bransjen, er denne endringen er et stort faglig løft. I mange år har vi opplevd at det er vanskelig å få inn fagartikler fordi en fagartikkel i Optikeren ikke har kunnet brukes som referanse, nettopp fordi den ikke har vært fagfellevurdert. Nå håper vi at fagartiklene vil komme strømmende på. Retningslinjer for innsending og vurdering vil bli lagt ut på Internet med lenke fra NOFs hjemmeside, Ta gjerne kontakt hvis dere har spørsmål. NOFs styre svært positive Øyvind Krogh, styremedlem og ansvarlig for forskning i NOF, er meget godt fornøyd med at Optikeren nå blir et godkjent tidsskrift for publisering av forskningsartikler. - Dette gjør Optikeren til et enda bedre faglig tidsskrift for oss alle, samt at forfattere av artiklene får disse publisert i et godkjent tidsskrift. Dessuten tror jeg at lesbarheten blir lettere for mange av oss, når artiklene kan skrives på et skandinavisk språk, sier Øyvind Krogh. - Jeg tror også at dette vil føre til enda mer fokus på de mulighetene som forskning gir, samt bidra til at flere vil vurdere å komme med forskningsartikler som frem til nå ikke har vært publisert. Krogh tror videre at dette kanskje også kan bidra til at de som vurderer å starte med en doktoravhandling eller lignende, vil kunne få et lite skyv bak til å komme i gang. Det har også vært noen gode studentprosjekter som, med bakgrunn i de retningslinjene som er lagd, kunne vært publisert her. Han håper at dette kan føre til at fremtidens studentprosjekter blir enda bedre. - Styret i NOF og jeg er meget godt fornøyd med at Optikeren nå skal publisere forskningsartikler, sier Øyvind Krogh. -Inger Anneli Damberg er vitenskapelig redaktør av Synsvitenskap, Optikerens nye vitenskapelige del. 8 Optikeren 7/2007

9 Nyheter Vitenskapelig redaktør: Anneli Demberg Ny vitenskapelig redaktør for Optikerens vitenskapelige del, Synsvitenskap, blir Anneli Demberg, som for tiden arbeider med sin doktorgrad ved Glasgow Caledonian University i Skottland. - Jeg synes det er flott, og veldig viktig at Optikeren nå blir et fagfellevurdert tidsskrift, sier Anneli Demberg. - Det vil definitivt høyne norsk og nordisk optometris anerkjennelse, forhåpentligvis også utenfor Norden. Jeg ser dette som det naturlige neste trinn på den akademiske stigen for norsk optometri. Vi begynte som håndverkere og har klatret steg for steg helt til vi nå har tillatelse til å benytte diagnostiske medikamenter i vår undersøkelse av øyne og syn og hundrevis av norske optikere har mastergrad! Fra optikerassistent til optometrist Anneli Demberg begynte selv sin optiske karriere som optikerassistent hos Optiker Wøllo i Drammen i Her tilegnet hun seg optotekniske kunnskaper som var gode å ha da hun flere år senere ble ansatt i vikariat som høgskolelektor ved HiBu og blant annet skulle undervise mer eller mindre fingernemme optometristudenter i dette håndverket. I mellomtiden hadde hun fullført optometrilinjen på KIH, tatt en bachelorgrad ved Glasgow Caledonian University og etter et år som pre-registration optometrist i England blitt godkjent til å praktisere optometri i Storbritannia. Synsvitenskap Skandinavisk tidsskrift for optometri og synsforskning Scandinavian journal of optometry and visual science Synsvitenskap under lupen Doktorgrad i Skottland - Da vikariatet ved HiBu var slutt våren 2002, bestemte jeg meg for å begynne på en doktorgrad, og som tenkt så gjort! Samme høst begynte jeg doktorgradsarbeidet ved Glasgow Caledonian University med Dr. Gray som veileder, forteller hun. - Temaet for avhandlingen er synstester for barn. Det dreier seg om synstester som kan oppdage amblyopi og registrere endinger i synet ved oppfølging av pasienter (spesielt barn) med amblyopi. I tillegg har jeg de siste årene jobbet deltid med for- og etterkontroller av laseropererte ved Optimax Laser Eye Clinic. Her jobber jeg i nært samarbeid med dyktige oftalmologer, og dette har vekket min interesse for øyets fremre segment. Fra 2008 vil hun altså også være deltidsansatt som vitenskapelig redaktør i Optikerens vitenskapelige del, Synsvitenskap. - Send inn artikler! Anneli Demberg avslutter med en klar oppfordring til alle nordiske optikere/optometrister: - Publiser alle små og store forskningsprosjekter i Synsvitenskap! Fra 1. januar 2008 tar vi imot artikler! - Inger Her presenteres forskningsarbeider som tilfredsstiller kriteriene for trykking av vitenskapelige artikler, utarbeidet av International Committee of Medical Journals Editors (ICMJE). Uniform requirements for manuscripts submitted to biomedical journals: writing and editing for biomedical publication kan leses på Utdrag av kriteriene kan leses på norsk på En objektiv, uavhengig og kritisk vurdering foretatt av en fagfelle, er vesentlig for de vitenskapelige arbeidene som presenteres. Research papers presented in this part of our journal fulfill the criteria for the printing of scientific articles made by the International Committee of Medical Journals Editors (ICMJE). Uniform requirements for manuscripts submitted to biomedical journals: writing and editing for biomedical publication can be read at Unbiased, independent, critical assessment through peer review is an important part of the scientific papers which are presented. Slik vil den nye vitenskapelige delen se ut. Bildet vil være av den eller de som er forfattere i denne delen. På denne illustrasjonen har vi plukket et tilfeldig bilde fra arkivet. Optikeren 7/2007 9

10 Nyheter Hvor mye dryppes det? I hvor stor grad bruker optikere diagnostiske dråper, og hvilken betydning har dette for synsundersøkelsen? Dette ønsker en studentgruppe å få svar på. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Vi går denne vinteren ut med et spørreskjema til alle optikerne som har lov til å bruke diagnostiske øyedråper, med spørsmål om hvor mye dråpene brukes, hvorfor de brukes eller eventuelt ikke brukes, forteller Anita Bøe til Optikeren. Hun er leder i en studentgruppe som vil se nøyere på akkurat dette i hovedprosjektet Norske optikeres bruk av diagnostiske medikamenter i synsundersøkelser. - For noen år siden ble det gjort en enkel undersøkelse som slo fast at mange ikke brukte diagnostiske dråper selv om de hadde lov til det. Nå ønsker vi å se om dette har forandret seg, og vi ønsker også å se om bruk av dråper har noen betydning for hvor mange pasienter som henvises til lege, sier hun. Ber om at alle svarer Studentgruppa presiserer at svarene er anonyme. Hvis det fortsatt er en del optikere med denne rettigheten som ikke har begynt å dryppe, ønsker vi å finne grunnen til det. Ikke for å henge ut personene, men for å finne ut om noe kan gjøres for å hjelpe dem i gang. Kanskje trenger noen et oppfriskningskurs, eller kanskje er det noe annet som kan gjøres for å tilrettelegge for den enkelte, sier gruppa. - Vi vet at optikere får mange spørreskjemaer og andre henvendelser, men vi håper likevel at de tar seg tid til å svare på dette, sier en ivrig gjeng, som er klare til å ta fatt NÅ! Den entusiastiske studentgruppa som vil finne ut mer om drypping i praksis, er fra venstre Bashir Ali Ismail, Camilla Christensen, Ragnheidur Regina Hansen, Anita Bøe og pasient Line Henningsen. Ny svensk magisterutdanning Karolinska Institutet (KI) starter høsten 2008 opp en ettårig utdanning som en påbygning på den treårige grunnutdanningen i optometri. Tekst: Inger Lewandowski Det svenske optikertidsskriftet Optik kunngjør denne nye utdanningen gjennom et intervju med Rune Brautaset, som er programansvarlig for optikerprogrammet ved KI. Han har også ansvaret for den nye utdanningen, som i all hovedsak vil bli klinisk. Her vil studentene få lære mye om avansert undersøkelsesmetodikk, som for eksempel gonioskopi, trykkmåling med applanasjon, synsfelt, samt metoder som krever bruk av diagnostiske dråper. Kunnskaper om farmakologi, bruk av dråper, undersøkelser av barn og undervisning i øyesykdommer som aldersrelatert makuladegenerasjon, katarakt og glaukom, er andre emner som det vil bli lagt vekt på, forteller Brautaset. - I dag har mange optikere øyebunnskameraer, men velge å konsultere en øyelege. Denne second opinion er ikke helt logisk; en optiker må selv kunne bedømme flere tilfeller, for å kunne behandle flere pasienter, men også for å bli flinkere til å skrive henvisninger, sier han. Magisterutdanningen som i Sverige vil bli nødvendig for å få lov til å benytte diagnostiske medikamenter, vil i første omgang kunne ta imot 15 studenter. Senere håper man å kunne utvide antallet studieplasser til Kilde: Optik nr. 10/07 10 Optikeren 7/2007

11

12 Nyheter Hva klages det på? De fleste klagene på optiker i Storbritannia gjelder optoteknisk arbeid. De færreste angår synsundersøkelsen. Tekst: Inger Lewandowski Det britiske klageorganet for optikere, Optical Consumer Complaints Service (OCCS), skriver i sin årsrapport at rundt en tredjedel av de totalt 775 klagene i 2006 omhandlet optoteknisk arbeid. Klager på varifokale brilleglass utgjorde 20%, det samme gjorde diversegruppen. Se figur. Kommunikasjon De fleste problemer mellom optiker og pasient oppstår på grunn av dårlig kommunikasjon, slår OCCS fast. Klager som oppstår fordi pasienten tar synsundersøkelsen ett sted og får tilpasset brillen et annet sted, er klager som er vanskelig å løse og som tar mye tid. Selvsagt må pasienten selv få velge hvor han kjøper sin brille, men OCCS anbefaler optiker å gjøre oppmerksom på komplikasjonene som kan oppstå ved en eventuell senere klage. Garnityr I kommentaren til figuren skriver OCCS at mange klager kommer inn på garnityrbriller. Pasienter må informeres om at denne typen briller er spesielt skjøre og at det kreves at de behandles forsiktig. Gi med en bruksanvisning, er rådet. Når en slik brille går i stykker, har OCCS inntrykk av at pasientene har store forventninger til at optikeren skal erstatte dem gratis, uansett hva som måtte være grunnen til brekkasjen. Kontaktlinser Klagenemnda har ofte spørsmål rundt kontaktlinsedata. Mange ønsker å kjøpe sine linser på nettet, men får ikke utlevert dataene fra tilpasseren. Dette er imidlertid pålagt ved lov, og slike tilfeller blir rapportert til General Optical Council, som er ansvarlig for autorisasjon av optikere. Flerstyrkeglass Progressive glass er et annet problemområde. Optikere oppfordres til å informere nøye om bruken av disse og om potensielle problemer som kan oppstå. Pasientene bør oppfordres til å komme tilbake etter en tilvenningsperiode, hvis de har problemer. Katarakt I tilfeller hvor synsskarpheten er redusert på grunn av katarakt, og hvor pasienten henvises til sin fastlege, er det viktig at pasienten forstår at de nye brillene bare vil være av midlertidig nytte og kostnadene forbundet med dette. Kilde: Opeical Consumer Complaints Service, Annual Report 2006 Mobiltelefon for seniorer Telefonen Seniofon, som ble lansert denne høsten, har stort display, nødknapp og store taster. - I takt med at mobitelefoner får stadig mer avanserte funksjoner og blir mindre i størrelse, ekskluderes de eldre mer og mer fra mobilmarkedet, skriver firmaet Seniofon i en pressemelding. - Skjermen er 2,7 tommer og har oransje bakgrunn som gjør den enklere å se for personer med nedsatt syn. Om batteriet tar slutt og det ikke finnes lademuligheter, kan vanlige AAA-batterier brukes i stedet. Seniofon har også en innebygget lommelykt. På baksiden er det innfelt en stor rød nødknapp med et hjerte på som ringer opp fem forhåndsvalgte numre, og den har en automatisk oppdaterbar kontaktliste. Telefonens vekt er 155 gram, batteriet har 3 timers taletid eller 200 timers standby-tid, og prisen er kr Den selges uten abonnement og kan brukes med alle operatører. Kilde: Seniofon, pressemelding 26. september Se - Inger 12 Optikeren 7/2007

13

14 Nyheter 10-årsjubileum for master n Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) startet i november opp sin sjette masterutdanning sammen med Pennsylvania College of Optometry (PCO). Denne gangen med deltakere fra hele Norden. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Det er i år ti år siden vi startet opp samarbeidet med PCO om masterutdanning som delvis gjennomføres her på Kongsberg og delvis i USA, sa dekan Janne Dugstad, da hun holdt sin åpningstale til de 33 nye masterstudentene. Utdanningen som gjennomføres på deltid, tar til sammen 2,5 år, og koster mye både i penger og egen innsats, sa Dugstad, og forsikret om at studentene fra Sverige, Finland og Danmark også vil bli godt kjent på skolen ettersom de kommer til å ha undervisning der nesten hver eneste måned i denne tiden. Innimellom disse øktene holdes det god elektronisk kontakt med hver enkelt student. Hun poengterte også en god sideffekt av kurset er at man danner gode kollegiale vennskap som ofte varer livet ut. Hun kunne også informere om at masterens innhold i år har blitt justert en del på grunn av at grunnutdanningen nå fører fram til en bachelorgrad. - Vær seriøse fra begynnelsen! Jobb jevnt og trutt! var Janne Dugstads råd til deltakerne. En blid gjeng nye studenter foran flaggene som var heist til ære for de nordiske deltakerne. 14 Optikeren 7/2007

15

16 Nyheter 70-årspakka ros til medlemmene! I midten av november var 70-årskampanjen som Norges Optikerforbund og Norges Blindeforbund gjennomfører, enda ikke fullført. Likevel viste en foreløpig oppsummering at medlemmene har vist god service, og at kampanjen har hatt mange positive ringvirkninger. Av Inger Lewandowski Norges Blindeforbundets brosjyre som ble sendt ut til 70-åringene, fikk svært positiv mottakelse. En kjapp telefonrunde til noen medlemmer i midten av november viser at det ikke er veldig mange 70-åringer som har møtt opp til synsrådgivning. Tilbakemeldingene sier også at en del av de som kommer, har misforstått og trodd at de skal få en synsundersøkelse. Mange positive erfaringer Optikeren spør generalsekretær Tone Garaas om det har vært mange problemer. - Nei, det har det ikke vært, sier hun. Tvert i mot har vi hatt mange positive erfaringer, selv om de kanskje har vært litt annerledes enn det vi forventet. Garaas forteller at det er riktig at noen av de som oppsøkte optiker trodde at de skulle få en synsundersøkelse gratis. - Men takket være at våre medlemmer har vist fleksibilitet og oppfinnsomhet for å få løst misforståelsene, har 70-åringene i de tilfellene jeg har hørt om, fått løsninger som de har vært godt fornøyd med. Som et eksempel kan hun vise til en optiker ute i distriktene som lettere frustrert ringte og sa at han da slett ikke kunne sende folk som hadde reist i flere mil, hjem igjen uten å ta en synsprøve. Han hadde valgt å forklare 70-åringene at det her egentlig dreide seg om gratis synsrådgivning på et kvarter, men at han kunne gi dem en synsundersøkelse på en halv time til halv pris, hvis det var det de egentlig var kommet for. - Dette er bare ett eksempel. Også andre steder i landet har de eventuelle problemene som har dukket opp på grunn av misforståelser, blitt løst! All ære til våre medlemmer, som har vist seg å være både fleksible og meget serviceinnstilte, sier Tone Garaas, som også vil peke på de svært gode omtalene som denne kampanjen har fått i mange aviser, radio og ikke minst TV. Vi har fått fokus på viktigheten av å ta jevnlige synsundersøkelser, særlig for dem som er litt eldre, og dette er veldig bra! Nestleder i NOF, Anne Jervell, forteller at hun ble oppsøkt av en 70-åring som ikke ville ha 70-årspakka, men en full synsundersøkelse, selv om hun var klar over at hun måtte betale for den. Bakgrunnen var informasjonen som hun hadde fått. Hun hadde lest og sett at det var viktig at man kontrollerte synet sitt! Nye brukere av NOFs hjemmesider Berit Nerland i NOFs sekretariat kan fortelle at kampanjen også har hatt en praktisk fordel der. Alle våre medlemmer skulle jo logge seg inn på vår hjemmeside for å fylle ut resultatene av synsrådgivingen i eget skjema, sier hun, - og alle som ikke tidligere hadde fått passord, måtte ringe oss for å få ordnet opp i dette. Samtidig fikk vi også kontrollert epostadressene i vårt medlemsarkiv. - Det er viktig for oss å ha oppdaterte epostadresser, slik at informasjon til medlemmene kan sendes billigere og raskere over nettet, sier hun. Selv om det ikke må bli slik at absolutt alle skal måtte være på nett! Hun ler når hun sier det, og forteller at et pensjonistmedlem på 92 år nylig ringte og beklaget at han ikke hadde noen epostadresse, men at han ville fortsatt gjerne få post fra NOF, for han synes det er interessant å følge med! Er det ikke flott? sier Nerland. Endelig oppsummering av 70-årspakka vil bli tatt sammen med Norges Blindeforbund etter prosjektets slutt 1. desember. 16 Optikeren 7/2007

17

18 Nyheter Krogh Optikks økonomi - rettelse Tallene som ble presentert i forrige nummer av Optikeren, viste hele 50 millioner lavere omsetning for Krogh Optikk i 2006 enn det som var riktig. Her presenteres riktige tall. Av Inger Lewandowski Før tallene fra bransjens økonomi ble presentert i Optikeren nummer 6, skulle alle kjedene blitt kontaktet for å se igjennom sine egne tall. Dessverre ble Krogh Optikk ved en feiltakelse ikke kontaktet, noe som resulterte i at tallene fra denne kjeden ble feil. Regnskapene fra noen av forretningene var blitt uteglemt. Undertegnede beklager dette, og bringer her de riktige tallene for Krogh Optikk. Omsetning og resultatgrad Krogh Optikks omsetning økte fra 2004 til 2006 med 15% fra 151 millioner til 174 millioner. Se figur 1. Omsetningsøkningen var dermed et prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for hele bransjen. For Krogh Optikk var resultatet i prosent av omsetning i 2006 på 10, mens det for hele bransjen var på 9. Se utviklingen for Krogh Optikk i figur 2. Med dette har Krogh Optikk 7% av totalomsetningen, mens de frittstående forretningene har 19% (ikke 20%). Oppretting av tallene for Krogh Optikk påvirker for øvrig ikke totaltallene, slik de ble presentert i nummer 6, bortsett fra at totalomsetningen med dette har økt med ytterligere 50 millioner i 2006 og nå nærmer seg 2,7 milliarder kroner. Daglig leder Nicolai Krogh godt fornøyd - Optikerbransjen har gjennom de siste par årene vært gjennom store strukturelle endringer, noe de fleste etter hvert har fått med seg. Vi ser en helt klar endring fra norsk eierskap og kontroll over bransjen, til en etter hvert meget sterk utenlandsk dominans. Denne prosessen er langt fra ferdig, og vi må se i øynene at norsk eierskap til bransjen er på vikende front. Innen 3-5 år ser jeg for meg at opp mot 75 % av bransjens omsetning er kontrollert av utenlandske kapitalinteresser, sier Nicolai Krogh. - Optikere, i hovedsak med eierskap til bransjen, har sammen med skolen skapt en faglig standard som er blant de beste i Europa. En sterk utenlandsk kontroll av de optiske virksomhetene, vil nødvendigvis også kunne påvirke den faglige utviklingen her hjemme. Krogh Optikk sitter i dag med en meget høy faglig kompetanse, med blant annet et meget stort antall optikere med mastergrad. Vi er meget godt rustet for å være med og utvikle norsk optometri videre i årene fremover. Hva er grunnen til omsetningsøkningen de siste årene? - Krogh Optikk hadde i 2006 sitt beste år noensinne med tanke på både omsetning og resultat. Spesielt brillesalget økte bra, og noe av grunnen til dette er helt klart den økte oppmerksomheten vi har sett i media på grunn av Specsavers inntreden i markedet. Dette har gitt en større differensiering blant bransjens aktører, noe som er sunt 18 Optikeren 7/2007