VA rammeplan for Solheimsgaten gnr 158 bnr 45 m.fl.

Transkript

1 Hellandhus AS VA rammeplan for Solheimsgaten gnr 158 bnr 45 m.fl Figur 1 Solheimsgaten

2 RAPPORT D For godkjennelse hos oppdragsgiver Kaham Cakan Cakan A Utkast til VA- rammeplan Kaham Cakan Cakan Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen

3 Tittel: VA - rammeplan for Solheimsgaten gnr 158 bnr 54 m.fl. Oppdragsgiver: Rådgiver: Hellandhus AS Postboks 268 Nesttun 5853 Bergen Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Postboks 1199, 5811 Bergen Valkendorfsgate 6, 5012 Bergen Telefon: Telefax: E-post: firmapost@norconsult.no Foretaksreg.: NO MVA Oppdragsleder: Janecke Jørgensen Cathrin Kangas Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: Karoline Hamnes/kaham Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: D Cathrin Kangas/Cakan Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: 18 (og 4 vedlagte tegninger) Cathrin Kangas/Cakan SAMMENDRAG Hellandhus AS skal utarbeide reguleringsplan i området Solheimsgaten gnr/bnr 158 /54 m.fl., for bygging av leilighetsbygg samt butikker i første etasjen. VA - rammeplanen er utarbeidet etter Bergen kommune sin VA norm og Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Dette dokumentet beskriver overordnete prinsippløsning for vannforsyning, håndtering av spillvann og overvann for planområdet. Det er ingen bekker eller tjern innenfor planområdet. Se for øvrig vedlagte plantegninger GH-100, GH-101, GH-102, GH-103.

4 Innholdsfortegnelse 1 EKSISTERENDE SITUASJON Vannforsyning Trykkforhold Slokkevann Spillvann Overvannshåndtering 7 2 FRAMTIDIG SITUASJON PE Beregning Vannforsyning Trykkforhold Slokkevann Spillvann Overvannshåndtering Nedbørsfelt Dimensjoneringsgrunnlag for overvannsanlegg Forurenset overvann Drenering av vei og bygning Håndtering av økte overvannsmengder pga. klimaendringer Overvannsberegninger Flomveier 16 3 KONKLUSJON 18

5 FIGURER: Figur 1 Solheimsgaten 1 Figur 2 Solheimsgaten 58 er den grønne trebygningen til høyre 6 Figur 3 Taknedløp eksisterende bygg 8 Figur 4 Løsmassekart fra NGU 8 Figur 5 Rist plassert på rød parkeringslinje, denne er koblet til 600 mm AF ledning 9 Figur 6 Illustrasjon Norsk Vann, Lindholm m fl. (2008) 12 Figur 7 Til venstre: Gangsti med beplanting, til høyre grønt tak. Foto: SINTEF Byggforsk (2012 Busklein m.fl) 16 Figur 8 Det vil være en lokal flomvei fra utbyggingsområdet 16 TABELLER: Tabell 1 Avrenning før utbygging. Intensiteten er hentet fra IVF kurve på Sandsli. Uten klimafaktor. 14 Tabell 2 Avrenning etter utbygging. Intensiteten er hentet fra IVF kurve på Sandsli. Det er benyttet en klimafaktor på 1,3. 14 Tabell 3 Arealbruk og avrenningskoeffisienter 14 Tabell 4 Avrenning fra planområdet med lokal overvannshåndtering 14 Tabell 5 Fordrøyningsvolum 15 Tabell 6 Flomvannsmengder 17 VEDLEGG: Nedbørsfelt før og etter utbygging GH-100 VA plan. Eksisterende situasjon GH-101 VA plan. Etter utbygging GH-102 Flomveier før og etter utbygging GH-103

6 1 EKSISTERENDE SITUASJON Informasjon om eksisterende situasjoner er innhentet fra Bergen kommune sitt ledningskart, rørleggermeldinger, samt befaring og Dagens belasting fra Solheimsgaten 58 er mellom pe. I Fjøsangerveien 35 er det butikk (Europris), kontorer, og leiligheter. Det skal ikke gjennomføres noen endringer i dette bygget, slik at pe belastingen vil forbli uendret. Antatt pe i bygget er 24. pe. Figur 2 Solheimsgaten 58 er den grønne trebygningen til høyre

7 1.1 Vannforsyning Det ligger en ø300 mm vannledning i grått støpejern i Solheimsgaten. I Fjøsangerveien ligger det en ø150 mm duktilt støpejernsledning. Begge ledningene forsynes fra Svartediket vannbehandlingsanlegg. Planlagt utbygging kommer ikke i konflikt med eksisterende vannledninger. Dette gjelder trolig også privat ledningsnett, men dette er ikke fullstendig klarlagt. Solheimsgaten 58 er koblet til vannledning ø300 mm i Solheimsgaten, mens bygget i Fjøsangerveien 35 er koblet til ø150 mm i Fjøsangerveien. Videre kartlegging av privat ledningsnett må utføres ved detaljprosjekteringen Trykkforhold Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er maks 70 moh. (oppgitt av Vann og avløpsetaten i Bergen kommune). Området ligger på ca. 10 moh Slokkevann Det er en hydrant (SID ) på fortau i svingen utenfor bygget med Rimi og Solheim kjøtt, ved gnr/bnr 158/30. Denne ligger ca. 50 meter i fra hovedinngang til bygget i Solheimsgaten 58. Det er en brannventil i kum SID i Michael Krohns gate og den er også ca. 50 meter ifra hovedinngangen til Solheimsgaten Spillvann Det er en kommunal ø600 mm fellesledning av RVB i Solheimsgaten. Denne går til Holen kommunale avløpsrenseanlegg. Eksisterende bygg i Solheimsgaten 58 er koblet til denne. Ledningen har ifølge Gemini godt fall. I Fjøsangerveien ligger en ø250 mm fellesledning, og eksisterende bygg i Fjøsangerveien 35 er tilkoblet denne. Det private ledningsnettet er ikke fullstendig kartlagt, men kommer trolig ikke i konflikt med planlagt utbygging. Videre kartlegging av privat ledningsnett må utføres i detaljprosjekteringen. 1.3 Overvannshåndtering Det er ingen bekker eller tjern innenfor planområdet. Planområdet består i dag av tette flater. Det er takareal, og en asfaltert uteplass. Avrenningskoeffisient fra eksisterende område er estimert til å være 0,9. Det er fall mot undergang for gang og sykkelvei til Michael Krohnsgate. Solheimsgaten fungerer som gang-, sykkel- og lokalvei til varelevering ol. og er lokal flomvei fra området. I gaten vil det renne vann som kommer ifra nedbørsfeltet oppstrøms. Hovedflomveien er bilveien til Solheimsgaten som går under bygget gnr/bnr 158/40 og videre til rundkjøring i Michael Krohnsgate. Nedbørsfeltet på tegning GH 100 er basert på topografi og områdets infrastruktur der det er tatt hensyn til vegnettet i området. I krysset mellom bilvei og gang/sykkelvei i Solheimsgaten vil største del av nedbør oppstrøms følge bilvei siden kantstein i starten av planområdet vil være en barriere for vannet. Det nedbørsfeltet som er skissert opp er avrenning fra sykkelvei og et areal som baserer seg på at under større flomhendelser så vil deler av nedbøren oppstrøms renne inn mot planområdet. Nedbørsfeltet etter utbygging vil ikke bli endret. Konsentrasjonstiden til nedbørsfeltet vist på tegning GH 100 er estimert til å være 30 minutter. Konsentrasjonstiden til planområdet for et 20 års regn er estimert til å være 10 minutter, gitt områdets størrelse, topografi og store andel av tette flater. Avrenning fra feltet går enten til AF600 mm ledning til Holen renseanlegg, eller i overløp ut til Solheimsviken i en avløpfelleskanal

8 på 1200 mm. Avrenning fra ca. halve taket i Fjøsangerveien 35 er tilkoblet til fellesledningen ø 250 mm i Fjøsangerveien. Terrenget innenfor planområdet er relativt flatt og består av tette flater, som tak og asfaltert uteplass. Avrenning skjer via taknedløp, der de fleste har utslipp direkte til terreng. Resten av avrenningen fra taket er direkte koblet på AF-ledningen. Avrenning fra uteplass går til sluk plassert inne på området, samt sluk i Solheimsgaten, og disse er koblet til AF-ledning i gaten. Figur 3 Taknedløp eksisterende bygg Reguleringsområdet er markert med grått på løsmassekartet til NGU, det betyr at det er fyllmasse. Infiltrasjonskapasiteten i området er ukjent. Figur 4 Løsmassekart fra NGU

9 Figur 5 Rist plassert på rød parkeringslinje, denne er koblet til 600 mm AF ledning

10 2 FRAMTIDIG SITUASJON Hovedtrasene for vann, spillvann og overvann er vist på tegning GH PE BEREGNING - Solheimsgaten 58 Bygget skal ha 6 etasjer, i tillegg til en parkeringskjeller. Eksisterende bygg har kjeller og 2 etasjer. Det er næringsvirksomhet i første etasje. Dagens PE belasting er antatt å være PE I framtiden skal det være syv leiligheter i bygget, et tannlegekontor i andre etasje, næring i første etasje og parkering i underetasjen. Framtidig PE belasting er estimert til å være: Leiligheter: 7 stk 2,67 pe/leil. = 19 pe Næring: (butikker og tannlege) = 11 pe Sum totalt: 30 pe - Fjøsangerveien 35 Bygget forblir uendret, med unntak av å endre arealbruk i kjelleren til parkering. Belastning vil derfor være som tidligere på rundt 24 pe. 2.2 Vannforsyning Dimensjon på stikkledning til bygget er satt til å være 90 mm på tegning Gh 102, men dimensjon avhenger av vannforbruk til sprinkleranlegg. Endelig dimensjon må derfor avgjøres i detaljprosjektering av bygget. Det er beregnet en planlagt belastning på 30 pe. Som det fremgår av tegning GH 102, foreslås det tilknytning til eksisterende 300 mm offentlig vannledning i Solheimsgaten. Vann og avløpsetaten har planer om å skifte vannledningen fra 1910 dersom Solheimsgaten opprustes. Vannforsyning i Fjøsangerveien er tenkt beholdt slik den er i dag. Bygget i Fjøsangerveien 35 er tilkoblet vannledningen 150 mm i Fjøsangerveien. Innvending stoppekran er 5 meter i fra inngangsdør, så tilkobling til kommunal ledningsnett vil være i dette området. Fjøsangerveien er en trang gate, og et ledningsbrudd eller en eventuell utskifting av stikkledning vil være mer komplisert en i Solheimsgaten. Dersom det er mulig for bygget å koble seg til VA ledninger i Solheimsgaten er dette å anbefale. Dette bør vurderes i detaljprosjekteringen.

11 2.2.1 Trykkforhold Statisk trykk i området er kt. 70. Området ligger på ca. kt. 10. Bygget er ca. 19 meter høyt. Det gir rundt 40 mvs i øverste etasje. Trykket i området er tilfredsstillende. I følge VA normen til Bergen kommune skal det installeres reduksjonsventil dersom trykket overstiger 60 mvs (6 bar). Det er ikke sikkert dette er tilfelle i området, men dette må undersøkes i detaljprosjekteringen Slokkevann Området har tosidig brannvannsutak, det er derfor god brannvannsdekning i reguleringsområdet. Bergen Brannvesen krever 50 meter fra hydrant til hovedangrepsvei, og dette er oppfylt. Se tegning GH101. Det skal i tillegg være sprinkleranlegg i bygget. Under testing av sprinkleranlegget til bygget må vannet kunne ledes av gårde på en trygg måte. Dette må det tas hensyn til i detaljprosjekteringen. 2.3 Spillvann I tegning GH 102 vises foreslått tilknytning til eksisterende 600 mm offentlig fellesledning i Solheimsgaten. Det eksisterer per i dag en fellesledning i området, men ut fra bygget vil det legges opp til et separatsystem. Det er valgt en dimensjon på 110 mm på spillvannsledning for å hindre tilstopping i ledningen. Vann og avløpsetaten har planer om å separere i området. Fra bygget må det være separat spillvann- og overvann. Det er valgt en dimensjon på 110 mm på spillvannsledning for å hindre tilstopping i ledningen. Overvannet føres til terreng i ulike taknedløp. Fjøsangerveien 35 er tilkoblet fellesledningen 250 mm som vist på tegning GH 101. Under arbeidet med parkeringskjeller bør det forsøkes å snu avløpet inn mot Solheimsgaten, muligheten for dette må avgjøres i detaljprosjektering/under bygging. Vann og avløpsetaten ønsker å gjøre fellesledningen i Fjøsangerveien til en overvannsledning og derfor må spillvann fjernes fra denne. Dette vil være en større kostnad om det må gjøres i ettertid. Oppstår det problemer med avløpsledningen i framtiden vil det være lettere å gjennomføre arbeid/vedlikehold på den i Solheimsgaten i motsetning til i Fjøsangerveien. Vann og avløpsetaten i Bergen kommune må kontaktes ved start av detaljprosjektering av bygget. Det er vurdert at kommunal ledning har tilstrekkelig fall til å ta hånd om økte spillvannsmengder. Når området er separert vil overvannet kunne fjernes fra fellesledningen. 2.4 Overvannshåndtering I retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune kommer det fram at dersom overvannet fra tak ledes til terreng i dag, så må man fortsatt gjøre dette, det er ikke tillatt å føre overvann inn på kommunal ledning. De delene av taket som i dag blir ført ut på terreng, må forsette å gjøre dette. Det lar seg enklest løse ved å benytte utvendige taknedløp, men siden taket skal ha innvendig taknedløp, må det utarbeides i detaljprosjekteringen hvordan overvannet skal ledes ut til terreng. Overordnede planer utenfor/i reguleringsområdet vurderer å etablere et grunt åpent overvannssystem i Solheimsgaten. Derfor må overvannet fra Solheimsgaten 58 føres ut til terreng. Bygget i Fjøsangerveien 35 er tilkoblet fellesledningen 250 mm som vist på tegning GH Ca. halve taket og drenering av eksisterende kjeller i bygget er trolig koblet til denne ledningen. Det må tilstrebes å separere overvann og spillvann fra utslippet og fortrinnsvis koble overvann mot Solheimsgaten, men blir det vanskelig å gjennomføre må en kunne la utslippet være slik det er per dags dato.

12 Bilvei i Solheimsgaten er flomvei i området og krysset mellom bilvei og gang-/sykkelvei må derfor utformes slik at flomvannsmengdene ledes mot bilveien og videre mot rundkjøring i Michael Krohnsgate, som vist på kart GH103. Gang- og sykkelvei i Solheimsgaten er lokal flomvei, og må utformes med hensyn på vannføring fra nedbørsfeltet under flomhendelser Nedbørsfelt Reguleringsområdet består av taket til bygget, samt en uteplass. Området er del av ett større nedbørsfelt. Det er sett på eksisterende nedbørsfelt, og avrenningsmønster vil ikke bli endret etter utbygging. Utbyggingen baserer seg på å rive et lavere bygg for å føre opp et høyere bygg på samme sted. Deler av byggene i området har kjeller, og den skal i framtiden utvides og benyttes som parkeringskjeller Dimensjoneringsgrunnlag for overvannsanlegg Overvannssystemet skal dimensjoneres etter Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune og 3-leddstrategien i Norsk Vann rapport 162 «Veiledning til klimatilpasset overvannshåndtering»: Figur 6 Illustrasjon Norsk Vann, Lindholm m fl. (2008) Små nedbørshendelser skal samles opp inne i planområdet. Mellomstore nedbørshendelser skal forsinkes og fordrøyes inne på området, før de renner videre til resipienten. Store nedbørshendelser skal ha trygge flomveier som leder vannet til resipienten som er Puddefjorden. Den ekstra mengden nedbør som kommer i framtiden på grunn av klimaendringer på 30 % for et 20 års regn skal håndteres på takarealet i form av beplanting, trær og stedvis grønne tak med fordrøyningsvolum. Dette bidrar til å øke de hydrologiske prosessene fordamping/intersepsjon. Beplanting på tak som skal brukes til opphold er med å redusere avrenning av rent overvann fra feltet. Gjentaksintervall på 20 år er valgt fra tabellen på side 11 i retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Det står at en skal minimum benytte gjentaksintervall på 20 år for et åpent sentrumsområde/lukket boligområde. Det er valgt å benytte dimensjonerende regnskyllhyppighet siden oversvømmelse medfører relativt små konsekvenser. Dette gjelder så lenge flomveien utformes til å håndtere minimum en 100 års flom, og at en ikke fjerner/bygger i flomveien nedstrøms. Flomveien er vist på kart GH-103. Under flomhendelser vil overvannet ledes i gang- og sykkelvei i Solheimsgaten ut til rundkjøring i Michael Krohnsgate og ned langs vei og parkering til Solheimsviken Forurenset overvann Overvannet fra tak, og uteareal betraktes som rent vann og behøver ingen ytterligere rensing. Dette forutsetter at det i reguleringsbestemmelser angis forbud mot bruk av forurensende byggematerialer.

13 Overvann fra vei renner ned til sluk som er tilkoblet fellesledningen (AF). Solheimsgaten benyttes i hovedsak som gang og sykkelvei, og er lite trafikkert. Forurensing fra gaten er liten Drenering av vei og bygning I retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune står det at det ikke er lov til å øke avrenning fra områder, eller å senke grunnvannet. Bygget i Fjøsangerveien 35 og deler av bygget i Solheimsgaten 58 har allerede kjeller med drenering. Nabobygg i området har kjeller med grunnvannspumper. Blir grunnvannstanden i området påvirket av parkeringskjelleren så må bygget utformes med tett kjeller. Hvis ny kjeller blir dypere og større en tidligere, slik at eksisterende drenering ikke kan benyttes så tillater ikke Vann og avløpsetaten i Bergen kommune at drensvann blir ført til Holen avløpsrenseanlegg via kommunal fellesledning. Grunnvannet blir per i dag regulert av grunnvannspumper og drenering i andre kjellere, dersom disse i framtiden utgår, eller hvis parkeringskjeller i reguleringsområdet etableres i fjell så vil det kunne bli en økning i grunnvannstand rundt kjelleren. Langsiktig anbefales det å bygge tett kjeller. Miljømessig vil dette også være den beste løsningen både for vannets lokale kretsløp og framtidige flomsituasjoner. I en tett kjeller er det ikke nødvendig med drenering og pumpe. Vann og avløpsetaten tillater at det installeres en liten lensepumpe som fjerner smeltevann/regn fra biler inne i garasjeanlegget. Denne kobles midlertidig til fellesledning før det blir etablert overvannshåndtering i Solheimsgaten Håndtering av økte overvannsmengder pga. klimaendringer Utbyggingen vil ikke føre til mer avrenning fordi planområdet allerede er fullt utbygget. Klimaendring i form av økt nedbørintensitet vil føre til at feltet gir mer avrenning til kommunalt ledningsnett. Det er vurdert flere løsninger for å håndtere økningen lokalt. Byggene rundt har grunnvannspumper, og har registrert problemer med vann i kjellere når pumpene ikke går. Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune sier at det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Det er mye kabler og kjellere i området, og dersom større mengder overvann blir infiltrert i grunnen kan man risikerer å skape fuktproblemer inntil grunnmurer, eller kjelleroversvømmelser. Infiltrasjon er derfor ikke en god løsning i planområdet. Det vil kun medføre at overvannet fra feltet vil bli pumpet fra grunnvannspumper i omkringliggende kjellere til kommunen sin fellesledning. Fordrøyning av overvann i form av grønt tak og beplanting av intensive grønne bed på takterrassen er derfor anbefalt som overvannshåndtering i planområdet. Grønne tak har i tillegg en rensende effekt på luft, og kan bidra til å bedre luftkvaliteten på Danmarksplass. Det må benyttes tette taknedløp, spesielt dersom det blir valgt innvendige taknedløp i bygget. Deler av taket er direkte koblet til AF-ledning, og dette må det trolig fortsatt være pga. byggets utforming. Dette gjelder spesielt den delen av bygget i Fjøsangerveien 35 som har avrenning mot Fjøsangerveien, og den delen av taket og terrassen som ligger inneklemt mellom Fjøsangerveien 35 og Solheimsgaten 60. Det bør likevel tilstrebes å lede takvann til terreng for å øke tilrenningstiden til feltet. Vannet må ledes til flomvei i Solheimsgaten. Før framtidig overvannsløsning er på plass kan eksisterende sluk koblet til fellesledning inne på plassen benyttes. Fellesledningen i gaten med diameter 600 mm skal på sikt bli en spillvannsledning, mens Grønn Etat ser på alternativ for grønn/åpen overvannshåndtering. Planene er ikke vedtatt, slik at man i detaljprosjektering må koordinere håndtering av overvann med Grønn Etat, og sørge for at overvannet fra bygget kan koble seg til nytt gruntliggende åpent overvannsanlegg.

14 Overvannsmengder før og etter utbygging Til å beregne vannføring er det er benyttet et 20 års regn, med konsentrasjonstid 10 minutt for utbyggingsfeltet og 30 minutter for hele nedslagsfeltet. Tabell 1 Avrenning før utbygging. Intensiteten er hentet fra IVF kurve på Sandsli. Uten klimafaktor. Før utbygging Areal (ha) Intensitet (l/s ha) φ Q (l/s) Utbyggingsareal 0,12 159,2 0,9 17 Nedbørsfelt 1,2 84,0 0,7 71 Tabell 2 Avrenning etter utbygging. Intensiteten er hentet fra IVF kurve på Sandsli. Det er benyttet en klimafaktor på 1,3. Etter utbygging Areal (ha) Intensitet (l/s ha) φ Q (l/s) Utbyggingsareal uten lokal overvannshåndtering 0,12 159,2 0,9 23 Nedbørsfelt 1,2 84,0 0,7 92 Økning fra avrenning i nedslagsfelt skal kunne håndteres i lokal flomvei i Solheimsgaten. Lokal overvannshåndtering som grønne tak og intensive grønne bed på takterrassen bidrar til å gi en lavere avrenningskoeffisient fra feltet. Avrenningsfaktor fra nedbørsfeltet med regnbed og takterrasse er vist under: Tabell 3 Arealbruk og avrenningskoeffisienter Arealbruk Areal (m 2 ) Avrenningskoeffisient (ϕ) Grønt tak 200 0,5 Takterrasse 240 0,5 Permeable flater 300 0,6 Resterende tette flater 460 0,95 Hele området ,7 Tabell 4 Avrenning fra planområdet med lokal overvannshåndtering Etter utbygging (med grønt tak m.m.) Areal (ha) Intensitet (l/s ha) φ Q (l/s) Utbyggingsareal med lokal overvannshåndtering 0,12 159,2 0,7 17 Det grønne taket og beplanting på takterrasse vil bidra til at avrenning fra planområdet vil forbli slik det er per i dag Overvannsberegninger

15 Beregninger gjort med rasjonale formel, for et 20 års regn, varighet 10 min. og klimafaktor 1,3 for planområdet på 0,12 hektar viser at dagens avrenning uten klimafaktor er 17 l/s, framtidig avrenning med klimafaktor er 23 l/s. Det betyr en økning på 6 l/s, med regnvarigheten på 10 minutter tilsvarer det en økning i volum på 4,0 m 3. Dette volumet skal håndteres lokalt, det vil si på takarealet. Tabell 5 Fordrøyningsvolum Lokalt overvannstiltak Avrenningskoeffisient Fordrøyningsvolum (m 3 ) Grønt tak, sjette etasje - 15 mm lagringskapasitet (200 m 2 ) 3,0 Takterrasse, andre etasje Bed (blomster, busker og trær ol.) 1,0 Totalt: 4,0 Grønne tak Takarealet til det nye bygget er delt inn i to. Det er taket i sjette etasje på 290 m 2, og taket i andre etasje på 240 m 2. På taket i sjette etasje skal det legges et grønt tak som skal kunne lagre 3,0 m 3 med nedbør. Taket kan f.eks. legges på 200 m 2 av taket, og være et ekstensivt tak (sedumdekke på mellom cm), der taket skal kunne lagre minst 15 mm nedbør. Det gir et fordrøyningsvolum på 3,0 m 3. Taket kan legges over et større areal, og kan da være tynnere og oppnå samme fordrøyningsvolum. I detaljprosjekteringen må man ta i bruk nyeste kunnskap om grønne tak. Taket i andre etasje skal være en felles takterrasse for leilighetene i bygget. For å utnytte arealet best mulig skal det på deler av taket etableres intensive grønne tak. Det betyr bed med blomster, bukser eller trær som medfører at de hydrologiske prosessene intersepsjon og evapotranspirasjon øker, og avrenning fra taket blir redusert. Utforming av takterrassen må gjøres slik at større bed har drenering til taknedløp. Bedene må være plassert i lavbrekk nært sluk slik at resten av takarealet renner til bedene. Det skal ikke være kantstein rundt bedet, overflatevann fra terrassen skal renne til bedene. Planter i bedene må tåle å stå fuktig. Nødvendig lagringsvolum for vann i bed: 1,0 m 3 Nødvendige areal til bed, dersom en antar bedene er 40 cm dype, og porevolumet til jord inkludert drenslag er 25 %: 10 m 2 Det betyr at bedene opptar 4,2 % av arealet på takterrassen. Arealet kan bli forandret ved at man utformer bedene dypere eller grunnere. I bunn av bedene kan man etablere lagringsvolum. Vekt fra jord, vann og planter må tas hensyn til med tanke på plassering av bedene. Plassering og utforming avklares på detaljprosjekteringsnivå. Beregninger viser at grønne tak, og beplanting på takterrassen vil gjøre slik at avrenning fra feltet ikke vil øke ved framtidig øking i nedbørintensitet. Grønne tak vil i tillegg bidra til bedre luftkvalitet på Danmarksplass.

16 Figur 7 Til venstre: Gangsti med beplanting, til høyre grønt tak. Foto: SINTEF Byggforsk (2012 Busklein m.fl) Flomveier Hovedflomveien i området går i bilvei i Solheimsgaten. Dette har også Grønn etat konkludert med i forbindelse med sine planer i Solheimsgaten. Vi har vært i kontakt med Vann og avløpsetaten som utarbeider VA rammeplan til Løvstien gangsti, men de har ikke kartlagt flomveiene nedstrøms enda. Vi antar at de konkluderer med samme flomvei som Grønn Etat og Norconsult AS har gjort. Gang og sykkelvei forbi utbyggingsområdet må derfor utformes slik at vannmengder oppstrøms ikke renner gjennom gaten. Det vil under en 100 års flom likevel være vannmengder som renner i lokal flomveien som er vist på tegning GH103. Figur 8 Det vil være en lokal flomvei fra utbyggingsområdet som følger Solheimsgaten, også deretter videre ned mot Solheimsgaten. Arealet fra nedbørsfeltet er 1,2 ha, og utbygging medfører ingen endring i nedbørsfeltet. Intensitetene er hentet fra IVF kurve på Sandsli for et 100 års regn. Det er benyttet en klimafaktor på 1,5 som tar høyde for økt nedbørintensitet i framtiden.

17 Det er sett på hvilke vannmengder som oppstår fra feltet under en 100 års flom med klimafaktor på 1,5. Det skal etableres sikre flomveier for disse vannmengdene. Avrenningskoeffisienten fra nedbørsfeltet er 0,7. Varighet er 30 minutter. Tabell 6 Flomvannsmengder Varighet (min) Areal bidrag (ha) Intensitet Framtidig situasjon Dagens situasjon Økning i avrenning I (l/s ha) Q (l/s) Volum (m 3 ) Q (l/s) Volum (m 3 ) Q (l/s) Volum (m 3 ) 5 0,1 290, ,2 192, ,4 150, ,2 134, ,2 100, Solheimsgaten må utformes med fall mot bilveien i Solheimsgaten, så videre mot Solheimsviken slik at den naturlige flomveien blir bevart. Lokal flomvei vil bli innskrenket pga. bygging av innkjørsel til parkeringskjeller. Flomveien må ivaretas på resterende vei. Nedkjøring til parkeringskjeller må utformes slik at overvannet ikke renner ned i parkeringskjeller. Klimaøkning vil føre til at 126 l/s vil kunne renne igjennom flomveien. I dag vil det for et 100 års regn med varighet 30 min (lik konsentrasjonstiden) renne ca. 84 l/s i flomveien. Det betyr en økning på 42 l/s. En vannføring på 126 l/s krever f.eks. en 0,5 meter bred flomvei, der det tillates å stå 11 cm med vann. Da er det lagt opp til en helning på 0,03 m/m. (Regnet ut ved hjelp av Manningsformel). Flomveien går videre mot rundkjøring og så ned Riksvei 582, der vil største del av vannet renne mot parkeringsanlegg ved Damsgårdsveien og det nye DNB bygget. Det ender opp i noe som ligner et basseng før det går ut i fjorden. Det er viktig at det ikke bygges noe inntil flomveien, da avrenning fra flere gater på Solheim og Løvstakken ender opp i denne flomveien. Grønn etat vil i sine planer for Solheimsgaten tilrettelegge for et gruntliggende overvannssystem, og trolig også utforme flomvei for gaten. Det må koordineres og avtales hvem som utformer flomveien for gaten under detaljprosjekteringen.

18 3 KONKLUSJON VA - rammeplanen er utarbeidet etter Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune, Bergen kommune sin VA norm og Norsk vann sin treleddsstrategi for overvannshåndtering. Det betyr at de minste regnene vil bli fanget opp og fordampet in situ, mens mellomstore nedbørshendelser blir forsinket og fordrøyet. For å opprettholde vannets naturlige kretsløp skal det være grønn takhage på terrassen og grønt tak på deler av det nye bygget. Det er beregnet og foreslått overvannstiltak som ikke gir en økt avrenning fra feltet etter utbygging. Nedbørsfeltet forblir uendret etter utbygging, men klimaendringer gjør at en må håndtere overvann lokalt, og utforme områdets flomvei slik at vannet ledes trygt forbi og ikke forårsaker skade som oversvømmelse ol. Dette gjør at konsekvenser for nedenforliggende områder vil være lik som før utbygging, såfremt naturlige flomveier nedstrøms ikke fjernes. Det er mange private og offentlige planer i området. Koordinering mellom planene må ivaretas i detaljprosjekteringen. Vann og avløpsetaten i Bergen kommune og Grønn Etat kontaktes ved oppstart av detaljprosjektering. B KILDER: 2012, Busklein, Clewing, French, Kvalvik, Noreng og Ødegård, Grønne tak, Restulater frå et kunnskapsinhentingsprosjekt, prosjektrapport 104. Lindholm, O., S. Endresen, S. Thorolfsson, S. Sægrov, G. Jakobsen, L. Aaby. (2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk Vann Rapport 162, Hamar