Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2013/9 PS 2013/10 PS 2013/11 PS 2013/12 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2013/9 Statusrapport prosjekt arbeid og aktivitet - februar 2013 RS 2013/10 RS 2013/11 Referat fra eierstyremøte 27. november 2012 Revidert system for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune PS 2013/13 Økonomirapport for januar undervisning- og oppvekst PS 2013/14 PS 2013/15 PS 2013/16 PS 2013/17 Vurdering av økonomiske sider ved kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risums egnethet som skole for Iddeområdet Revidert forskrift om felles ordensreglement for skolene i Halden kommune Utdeling av stipend fra "Legat til beste for studier og opplæring i Halden" Pedagogisk bemanning - type plasser ved de kommunale barnhager - ny saksbehandling Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2008/ / / / / / / /261 PS 2013/18 Søknad om ny godkjenning Berg barnehage 2013/638 Side nr. Roar Lund utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00-18:20 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Roar Lund Leder H Mona Johnsen Nestleder V Stein Bukholm Medlem H Else-Kathrine Hveding Medlem H Øystein Lillås Medlem KRF Elisabeth Giske Medlem AP Eva Evita Lexander Medlem FRP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lars Pedersen Due MEDL AP Mohammed Abdi Dahir MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer John Østensvig Mohammed Abdi Dahir AP Ellen Simensen Lars Pedersen Due AP Andre: Bente Helle Quanfouh Asle Milde Arve Sigmundstad Fagforbundet Utdanningsforbundet KFU Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ulf Ellingsen Rådmannens representant/konst.kommunalsjef Rolf Odberg Lill Stende Fagleder Rådgiver Side 3

4 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Roar Lund Utvalgsleder Kirsten Mellingseter Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2013/1 PS 2013/2 PS 2013/3 PS 2013/4 RS 2013/1 RS 2013/2 RS 2013/3 RS 2013/4 RS 2013/5 RS 2013/6 RS 2013/7 RS 2013/8 PS 2013/5 PS 2013/6 PS 2013/7 PS 2013/8 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Bjørklund barnehage, Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2009/3852 Avvikling Bukkene Bruse. 2013/202 Bekreftelse av styrevedtak - Klengstua 2013/261 Statsbudsjett 2013 kap. 226 post 62 - tilskudd for økt lærertetthet Elevprognoser for barne- og ungdomsskolene Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene Rapportering 2013/ / /4168 Opphør av Trym familiebarnehage 2009/6168 Vedtak om godkjenning av søknad etter privatskoleloven - Halden Montessoriskolen AS Økonomirapport pr desember undervisning- og oppvekst Pedagogisk bemanning - delte plasser omgjøring av vedtekter Hjortsberg skole - utvidelse innenfor eksisterende enteprise - behov for tillegsbevilgning Beregning av Halden kommunes tilskuddssatser til private barnehager for / / / / /7305 Side nr. Roar Lund utvalgsleder Side 5

6 PS 2013/1 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. PS 2013/2 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: PS 2013/6 ble trukket på grunn av e-post fra Fylkesmannen i Østfold 6. februar 2013 kl. 15:44. Sakslisten ble med denne endringen enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten ble med endring godkjent. PS 2013/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte ble godkjent. PS 2013/4 Referatsaker Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. Side 6

7 RS 2013/1 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Bjørklund barnehage, RS 2013/2 Avvikling Bukkene Bruse. RS 2013/3 Bekreftelse av styrevedtak - Klengstua RS 2013/4 Statsbudsjett 2013 kap. 226 post 62 - tilskudd for økt lærertetthet RS 2013/5 Elevprognoser for barne- og ungdomsskolene RS 2013/6 Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene Rapportering RS 2013/7 Opphør av Trym familiebarnehage RS 2013/8 Vedtak om godkjenning av søknad etter privatskoleloven - Halden Montessoriskolen AS PS 2013/5 Økonomirapport pr desember undervisning- og oppvekst Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Økonomirapport for desember 2012 tas til orientering PS 2013/6 Pedagogisk bemanning - delte plasser omgjøring av vedtekter Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Saken ble trukket fra sakskartet. Vedtak: Saken ble trukket. PS 2013/7 Hjortsberg skole - utvidelse innenfor eksisterende enteprise - behov for tillegsbevilgning Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Else Kathrine Hveding, H, fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling: Side 7

8 Saken oversendes Formannskapet til behandling. Hvedings tilleggsforslag og rådmannens forslag til vedtak ble votert over ett og ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rådmannen innstiller på at nåværende entreprise blir tilført en tilleggsbevilgning på ,- for å imøtekomme det behovet Hjortsberg skole har for 1.trinn i hht prognoser for elevtall. 2. Saken oversendes Formannskapet til behandling. PS 2013/8 Beregning av Halden kommunes tilskuddssatser til private barnehager for 2013 Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende kommunale satser vedtas for 2013: Ordinære barnehager: Satser for driftstilskudd per plass (100%) Barn 0-2 år 178,258 Barn 3-6 år 87,152 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 7,500 Familiebarnehager (statens satser): Satser for driftstilskudd per plass (100%) Barn 0-2 år 142,700 Barn 3-6 år 109,000 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 11,600 Side 8

9 PS 2013/9 Godkjenning av innkalling PS 2013/10 Godkjenning av saksliste PS 2013/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 PS 2013/12 Referatsaker Side 10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Statusrapport prosjekt arbeid og aktivitet - februar 2013 Bakgrunn: Kommunalavdeling helse og omsorg hadde over tid sett behovet for en gjennomgang av eksisterende tilbud/tiltak grunnet en stor økning i antall brukere med behov for et tilrettelagt arbeids- og/eller aktivitetstilbud, samt nye brukergrupper med behov vi i liten grad kan tilfredsstille med eksisterende tjenester. Det var derfor en målsetting å gjøre et grundig arbeid for å fange opp varierte behov, samt bygge og organisere for fremtidige behov og målgrupper. Det ligger også i prosjektets mandat å vurdere behov for en samordning av alle aktiviteter under ett organisatorisk område, for bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser som allerede er knyttet til enkelttiltak. Prosjektet har som målsetting å involvere flere kommunalavdelinger i arbeidet; teknisk med kultur og idrett, oppvekst, nav, folkehelse m.v. Et tverrsektorielt samarbeid vil øke potensialet betraktelig og vi håper å finne nye arenaer for arbeids- og aktivitetstilbud. Samarbeid med frivillige, lag og organisasjoner er et område som kan organiseres bedre. De siste årene har det vært stort fokus fra sentralt hold på at alle skal ha en meningsfull hverdag, flere skal i jobb og at kommunen skal sørge for aktivitet for innbyggerne. Halden kommune fikk etter søknad i 2011 og 2012 innvilget skjønnsmidler fra fylkesmannen til prosjekt arbeid og aktivitet, til sammen kr. I des ble det ansatt prosjektleder i 100% stilling. Prosjektleder sa opp sin stilling for å begynne som høyskolelektor ved høyskolen i Østfold, og hun fratrådte Folkehelsekoordinator overtok som prosjektleder fra medio oktober Side 11

12 Grunnlagsdokumenter: Helse- og omsorgsplan for Halden kommune Kommuneplan for Halden , Samfunnsdelen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), ikrafttredelse Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), ikrafttredelse St.meld. nr. 45 ( ) Bedre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskriften) St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening St. meld. Nr 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering St.meld. Nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Helsedirektoratets føringer for Aktiv Omsorg Tidsplanen som ble laget av første prosjektleder gjelder fortsatt( se vedlegg),og arbeidet har blitt gjennomført i tråd med denne. Prosjektgruppe bestående av deltakere fra Halden kommunale kompetansesenter, Helse- og omsorgsadministrasjonen, nav, personalavdelingen,, psykiatri -og rustjenesten, og tillitsvalgt har jobbet frem forslag til handlingsplan som er vedtatt i styringsgruppen som består av: Kommuneoverlege, kommunalsjef, Nav leder, leder av Halden kommunale kompetansesenter, hovedtillitsvalgt og prosjektleder. Brukerforum er opprettet. Tiltaksplan ble vedtatt i styringsgruppen Tiltaksplan: Frisklivssentral m/lærings- og mestringssenter, selvhjelpsgrupper, diagnosespesifikke tilbud som: bra mat kurs, mestringskurs, diabeteskurs Beslutning: Frisklivssentral opprettes i henhold til politisk vedtak. Lærings og mestringssenter, selvhjelpsgrupper og diagnosespesifikke tilbud ses på i trinn 2. Folkehelsekoordinator er prosjektleder inntil leder er ansatt. Dagtilbud/arbeid til unge med ulike utviklings- og funksjonshemminger som i dag er i Gråsonen. Beslutning: Kommunalsjef gir oppdrag til drift om å utrede og igangsette tiltak. Side 2 av 2 Side 12

13 Dagtilbud for eldre, med tilbud om aktiviteter, dagsturer, i samarbeid med frivillige. Beslutning: Tiltaket ses i sammenheng med folkehelseplan som utarbeides i Prosjekt «flere freske folk» igangsettes i 2013, målgruppe innbyggere 65+ Pårørendekurs demens(midler kan omsøkes) Beslutning: iverksettes, midler er søkt og innvilget. Dagtilbud for demente utvides. Også til omsorgsboligene. (midler kan omsøkes) Beslutning: Kommunalsjef gir oppdrag til drift, midler er søkt. Utvide omfanget av gruppetilbud med støttekontakt Beslutning: Kommunalsjef gir oppdrag til drift om iverksetting. Samarbeid med psykiatritjenesten som har brukere dette er aktuelt for. Småjobbsentral Beslutning: Tiltaket jobbes med i egen gruppe. Transportsentral Beslutning: Kommunalsjef gir oppdrag til drift om kartlegging/utredning Aktivitetshefte med lett tilgjengelig informasjon om hva som finnes av fritidstilbud i Halden Beslutning: Folkehelsekoordinator holder i dette til leder for frisklivssentral er på plass. Arbeidet er påbegynt. Tiltak for unge voksne med psykiske lidelser(nytt) Beslutning: ses på i egen arbeidsgruppe folkehelsekoordinator leder arbeidet. Side 3 av 3 Side 13

14 Tiltak for personer med rusproblemer(nytt) Beslutning: ses på i egen gruppe folkehelsekoordinator leder arbeidet. Foreldreopplæring for de med barn med utfordrende adferd(nytt) Beslutning: Kommunalsjef gir oppdrag til drift( fam. Hus) Aktivitetstilbud for innvandrerkvinner(nytt) Beslutning: Ses på i egen gruppe, folkehelsekoordinator leder arbeidet. Ressurssenter for egne ansatte(nytt) Beslutning: Ses på i egen gruppe, arbeidet ledes av folkehelsekoordinator. Systemarbeid: Samle all informasjon om arbeid og aktivitet under samme tak? Beslutning: samordning av tiltak i prosjekt «en dør inn». Bedre utnyttelse/koordinering av tiltak (bruk av IP/ansvarsgrupper?) Beslutning: Kommunalsjef gir oppdrag til drift. Koordinator for frivillig arbeid og aktiviteter? Må i så fall legges til eksisterende stilling/rolle. Beslutning: tiltaket står som mål, økonomi må vurderes Mer effektive søknadsprosesser, Mer individuelt tilpassede, fleksible løsninger og bedre matching av bruker og tilbud Beslutning: oppdrag gitt til drift om å vurdere om noen typer vedtak kan forenkles. Side 4 av 4 Side 14

15 Jobbe med holdningsendring på alle nivå ift ansvar for egen helse: «Mitt liv og Min helse = Mitt ansvar» Beslutning: Tiltaket ses i sammenheng med generell folkehelseopplysning og tiltak i forbindelse med dette. Arbeidet fortsetter i 2013 i tråd med tidsplanen Effektmål: Brukerne vil få et tilpasset arbeids- og/eller aktivitetstilbud og kunne oppleve en aktiv og meningsfull tilværelse. Ansatte vil få økt kunnskap og kompetanse på området arbeid og aktivitet og inngå i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i det daglige. Kommunalavdelingen vil få et differensiert tilbud tilpasset sine brukergrupper både i dagens situasjon og i et fremtidig perspektiv Halden kommune vil få et samordnet tilbud til innbyggerne på området arbeid og aktivitet. Side 5 av 5 Side 15

16 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve TIDSPLAN FOR PROSJEKT ARBEID OG AKTIVITET Planlagt utført Utført TIDSPLAN Rapport/ resultat Januar 2012 Januar 2012 Etablere kontakt med Fylkesmann angående skjønnsmidler og få oversikt over føringer for disse Januar- Februar Få oversikt over kommunens organisering med tilhørende planer Februar Januar- Februar 2012 Februar 2012 Få oversikt over lovverk og andre dokumenter knyttet til prosjektet (Grunnlagsdokumentene) God oversikt over søknadsprosessen God oversikt over kommunale planer God oversikt over grunnlagsdok Møte med prosjektgruppa og avtale videre møteplan og avklare roller Roller og møteplan avklart Innen Utarbeide prosjektsøknad og prosjektplan med tidsplan i samarbeid med Søknad og plan er 2012 prosjektgruppa klar Møte med styringsgruppa og avtale videre møteplan og avklare roller Søknad og planer godkjent Jobbe med samarbeid med HIØ, samt en fortløpende vurdering av andre samarbeidspartnere Januar- April 2012 Få oversikt over brukergrupper Kartlegge målgruppene som faller utenfor. Hvem er de og hvilke behov har de? Hvem er fremtidens brukergrupper? Kan eksisterende tiltak utvides for å favne flere? Ansvarlig Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder og styringsgruppe Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Januar- Få oversikt over tiltak og tilbud (kommunale/private/frivillige) Prosjektleder April 2012 April 2012 Etablere referansegruppe og lage mandat Prosjektleder/ prosjektgruppe April 2012 Informere ledere og politikere om prosjektet Prosjektleder/ Side 16

17 Mai Juni Planlagt utført April-juni 2012 Juli-August 2012 September 2012 September- Desember 2012 Desember 2012 Januar-Mai 2013 Mars 2013 Mai-Juni 2013 Mai 2013 Juni- okt 2013 Oktober 2013 Oktober- November November 2013 November- Desember 2013 Møte prosjektgruppe Møte styringsgruppe Utført TIDSPLAN Rapport/ resultat Systematisere informasjon om tilbud, tiltak og brukergrupper. Lage tiltakskart og oversikt over brukere som mangler tilbud. Utarbeide rapport basert på en kartlegging av dagens arbeids- og aktivitetstilbud og en analyse av fremtidige behov. Drøfte rapport med prosjektgruppa Legge fram rapport for styringsgruppa til godkjenning Utarbeidet en handlingsplan basert på analyser av fremtidige behov i forhold til målgrupper og aktuelle samhandlingsstrukturer i kommunen Drøfte handlingsplan med prosjektgruppa Legge fram handlingsplan for styringsgruppa til godkjenning Utarbeide plan for samhandlingsmodeller og organisering av ulike tiltak, samt drøfte endringer i organisering og eventuelle ressursbehov med kommuneledelse og andre berørte parter. Drøfte samhandlingsmodeller med prosjektgruppa Drøfte samhandlingsmodeller med styringsgruppa Sluttføre plan for samhandlingsmodeller og organisering for område arbeid og aktivitet Drøfte plan for implementering av eventuell ny organisering med prosjektgruppa og deretter styringsgruppa Jobbe med implementering av ny organisering av arbeid og aktivitet i organisasjonsmodellen for omsorgstrappa, med budsjettforslag for 2014 Drøfte føringer for prosjektrapport og en eventuell konferanse med prosjektgruppe og styringsgruppe Ferdigstille prosjektrapport og planlegge eventuell konferanse. Legge fram prosjektrapport for styringsgruppa. Avlevere godkjent sluttrapport for prosjektet Presentere sluttrapport for kommuneledelse, referansegrupper og eventuelt FM Arrangere lokal konferanse basert på resultatene i prosjektrapporten, med innlegg fra brukergrupper og andre involverte. prosjektgruppe Ansvarlig Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektleder/ prosjektgruppa Side 7 av 7 Side 17

18 REFERATFRA EIERSTYREMØTE27. NOVEMBER 2012 Tilstede: Erling Solerød leder, Tore Johansen rep. fra regionen og Unn Aasgård sekretær Sak 16/12: Innkalling og saksliste ble godkjent Sak 17/12: Referat fra eierstyremøte ble godkjent Sak 18/12: Økonomirapport pr. oktober 2012 ble gjennomgått. Vi ligger foran et budsjett som er satt til i overskudd. Hovedårsaken til dette er at vi har fått etterbetalt for Driften ligger tett opp til det det er budsjettert med. Sak 19/12: Budsjettforslag for 2013 ble gjennomgått. Vi tok utgangspunkt i et offentlig tilskudd tilsvarende det for 2012 og la til 2 % økning. Budsjettet er i balanse. Vedtak: Budsjettet ble godkjent Sak 20/12: Pedagognormen sier at det skal være 18 barn over 3 år eller 9 barn under 3 år pr. pedagog. Praksis har vært å ha 18/9 barn pr. pedagog pr. dag. Det vil da si at to barn har kunnet dele en hel plass og fortsatt bare telle som et barn. Det har nå kommet en presisering av denne normen som sier at det er antall hoder som skal telles og at dersom antallet barn overskrides, skal det ansettes en pedagog til i hel stilling. Økonomisk vil dette være umulig å gjennomføre. Den eneste løsningen vil da være å tilby bare hele plasser. Vedtak: Fra august 2013 tilbys kun hele barnehageplasser ved Tryggheim Halden. De som allerede har redusert plass skal få fortsette med dette til de går ut av barnehagen. Unn Aasgård Sekretær Side 18

19 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lill Stende Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert system for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune Et samlet storting vedtok i 2003 å innføre et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolesektoren (NKVS). Nasjonale prøver og Skoleporten (der resultatene blir presentert og analysert) ble utviklet som de første elementene i systemet i Etter hvert har nye elementer kommet til. Brukerundersøkelser om læring og trivsel ble raskt innført for å ivareta kunnskap om andre sider ved opplæringen enn elevenes faglige resultater. Flere andre verktøy for vurdering er i tillegg utviklet de siste årene. De viktigste elementene i systemet slik det foreligger i dag er Skoleporten, nasjonale prøver, brukerundersøkelser, tilsyn og internasjonale undersøkelser. I henhold til opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal sikre oppfølging av disse vurderingene, samt oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven 14-1 fjerde ledd og privatskoleloven 7-2 tredje ledd. Sentrale føringer i bestemmelsenes forarbeider er at skoleeier i utgangspunktet står fritt til å utforme sitt eget system, men at et forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket og at det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak. Halden kommune har utarbeidet et samlet overordnet planverk for virksomheten i barnehager og skoler i kommunen. Planverket er forankret i sentrale lover og forskrifter, og i vedtatt politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden. System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune, som ble vedtatt i sin nåværende form , oppfyller kravene i de sentrale bestemmelsene, samtidig som det sikrer oppfølging av de kommunale planene. Dokumentet inneholder en kort beskrivelse av de obligatoriske elementene og hvordan ansvaret er fordelt mellom skoleeier- og skoleledernivået (kommunalsjef og rektor). Årsplanen viser hvordan tiltakene er plassert innenfor skoleåret. I den reviderte utgaven er det kun gjort noen små endringer i årsplanen. Endringene er knyttet til tidspunkter for gjennomføring av tiltak. Side 19

20 Vedlegg: 1 System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 2 Sjekkliste mot opplæringsloven Side 2 av 2 Side 20

21 System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune Revidert utgave 2013 Side 21

22 Innhold: Systemet for kvalitetsvurdering er satt sammen av følgende komponenter: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokumenter, ansvarsfordeling og styringssystem s Verktøy for å vurdere om opplæringsloven blir fulgt s. 4 Sjekkliste for kontroll mot loven Rutiner for konkrete arbeidsoppgaver 3. Verktøy for å vurdere/dokumentere kvaliteten på virksomheten s. 4 Skolebasert vurdering Vurdering av læringsmiljø Vurdering av læringsutbytte Skolens utviklingsplan Skolebesøk Kommunalsjefens årsmelding til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Årlig tilstandsrapport 4. Årsplan for kvalitetsvurdering s Sjekkliste for kommunens gjennomføring av opplæringslovens s. 7 bestemmelser System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 2 Side 22

23 1. Oversikt over aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling Styringsdokument: Ansvar for etablering av dokumentet: Ansvar for oppfølging: Opplæringsloven med forskrifter Kunnskapsdepartementet Kommunalsjef undervisning og oppvekst/rektor Nasjonale læreplaner Kunnskapsdepartementet Kommunalsjef undervisning og oppvekst/rektor Lokale fagplaner Kommunalsjef undervisning og oppvekst Rektor Nasjonale satsingsområder Utdanningsdirektoratet Kommunalsjef undervisning og oppvekst/rektor Kommuneplanens samfunnsdel Rådmann/kommunestyre Kommunalsjef undervisning og oppvekst Økonomiplan/budsjett Rådmann/kommunestyre Kommunalsjef undervisning og oppvekst Årlig tilstandsrapport til kommunestyret Utdanningsdirektoratet Kommunalsjef undervisning og oppvekst Politisk plattform for barnehager og grunnskoler Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Kommunalsjef undervisning og oppvekst Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler Kommunalsjef undervisning og oppvekst Kommunalsjef undervisning og oppvekst Skolens utviklingsplan Plan for kompetanseutvikling for ansatte Kommunalsjef undervisning og oppvekst Kommunalsjef undervisning og oppvekst Rektor Kommunalsjef undervisning og oppvekst/rektor Plan for miljørettet helsevern for barn og unge Kommunalsjef undervisning og oppvekst Rektor System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 3 Side 23

24 2. Verktøy for å vurdere om opplæringsloven blir fulgt 2.1 Sjekkliste Kommunalsjef undervisning og oppvekst sørger for at sjekklista opp mot opplæringsloven blir gjennomgått og komplettert hvert år og at nødvendig oppfølging blir gjennomført. Se pkt Rutiner for konkrete oppgaver, se sjekkliste og egne dokumenter Kommunalsjef undervisning og oppvekst sørger for at rutiner for pålagte, konkrete oppgaver i henhold til lovens paragrafer blir etablert, oppdatert og gjort tilgjengelig for de som skal utføre disse. 3. Verktøy for å vurdere kvaliteten på virksomheten 3.1 Skolebasert vurdering Utdanningsdirektoratets Organisasjonsanalyse og Ståstedsanalyse gjennomføres 2.hvert år (ulike år). Rektor sørger for at resultatene presenteres, analyseres og drøftes i personalgruppa på skolen. Resultatene fra skolebasert vurdering dokumenteres i skolens utviklingsplan. Kommunalsjef undervisning og oppvekst sørger for at resultatene fra alle skolene samles, følges opp og presenteres på en måte som legger til rette for drøftinger på ulike nivåer. 3.2 Verktøy for å vurdere læringsmiljøet Alle skoler gjennomfører Elevundersøkelsen (hvert år) og Foreldreundersøkelsen (2.hvert år). Rektor sørger for at resultatene presenteres, analyseres og drøftes i personalgruppa på skolen. Resultatene fra Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen dokumenteres i skolens utviklingsplan. Kommunalsjef undervisning og oppvekst sørger for at resultatene fra alle skolene samles, følges opp og presenteres på en måte som legger til rette for drøftinger på ulike nivåer. 3.3 Verktøy for å vurdere læringsutbyttet Alle skoler med aktuelle trinn gjennomfører følgende målinger av læringsutbytte: Kartleggingsprøver (barneskoler) Nasjonale prøver (barne- og ungdomsskoler) Karakter- og læringsstøttende prøver (ungdomsskoler) Andre målinger av læringsutbytte etter behov Rektor sørger for at resultatene presenteres, analyseres og drøftes i personalgruppa på skolen. System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 4 Side 24

25 Resultatene fra alle målinger av læringsutbytte dokumenteres i skolens utviklingsplan. Kommunalsjef undervisning og oppvekst sørger for at resultatene fra alle skolene samles, følges opp og presenteres på en måte som legger til rette for drøftinger på ulike nivåer. 3.4 Skolebesøk Kommunalsjef undervisning og oppvekst gjennomfører skolebesøk etter fastsatt plan. Skolebesøkene tar utgangspunkt i de aktuelle styringsdokumentene for virksomheten og i skolens utviklingsplan. Hovedfokus vil være på ståstedsanalysen. 3.5 Utviklingsplaner til Hovedutvalg for undervisning Kommunalsjef undervisning og oppvekst sørger for at skolenes utviklingsplaner samles, følges opp og presenteres på en måte som legger til rette for drøftinger på ulike nivåer. Utviklingsplanene behandles som politisk sak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. 3.6 Tilstandsrapport På bakgrunn av skolenes utviklingsplaner utarbeider kommunalsjef undervisning og oppvekst årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater og læringsmiljø. Tilstandsrapporten behandles i Kommunestyret. System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 5 Side 25

26 4. Årsplan for gjennomføring av kvalitetsvurdering Tidspunkt: Oppgave: Ansvarlig: Utført: 1.september Frist for å levere Utviklingsplan Rektor September- Gjennomføre skolebesøk Kommunalsjef Oktober September- Gjennomføre Elevundersøkelsen Rektor Oktober September- Gjennomføre Foreldreundersøkelsen Rektor Oktober (like år) Oktober Skoleeiers Tilstandsrapport behandles i Kommunalsjef Kommunestyret September - Gjennomføre Nasjonale prøver Rektor November Februar Drøfte resultater fra Nasjonale prøver Rektor på skolen (lærere, elever, foresatte) Februar Kartlegge høstens skolestartere i Rektor samarbeid med foreldre og barnehage Februar Diskutere resultater fra Nasjonale Rektor prøver i ledernettverkene Februar Diskutere resultater fra Nasjonale Kommunalsjef prøver i enhetsledermøte April Analysere karakterstatistikk (fra nettside Kommunalsjef Udir.) April-Mai Gjennomføre alle obligatoriske Rektor kartleggingsprøver på 1. 3.trinn Mai (ulike år) Gjennomføre Organisasjonsanalysen og Rektor Ståstedsanalysen Mai Analysere og diskutere resultater fra Rektor Brukerundersøkelsene på skolen Mai Analysere og diskutere resultater fra Rektor Kartleggingsprøver på skolen April-Juni Gjennomføre terminprøver på 8. og 9. Rektor trinn Mai-Juni Gjennomføre skriftlig og muntlig Rektor eksamen Mai Analysere og vurdere resultater fra Kommunalsjef skoleåret 2010/11 opp mot nye føringer fra skoleeier sentralt og lokalt. Finne utviklingsområder for nye overordnede tiltak. Mai-Juni Samle og diskutere kvalitetsvurderingene (Organisasjonsanalysen og Rektor System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 6 Side 26

27 Ståstedsanalysen) gjennomført i skoleåret 2010/11 på skolen. Finne utviklingsområder for nye tiltak. System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune 7 Side 27

28 Sjekkliste i henhold til opplæringsloven O.L. = Opplæringsloven, R.S. = Rundskriv Tema Formålet med opplæringen #O.L O.L. 1-1 Formålet med opplæringen Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis O.L. 1-2 Kommunen har utarbeidet overordnede målsettinger for skolesektoren. Skolene har utarbeidet egne måldokument for virksomheten Tilpassa opplæring O.L 1-3 Kommunen har en strategi for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Rett og plikt til grunnskoleopplæring Rett og plikt til grunnskoleopplæring Omfanget av grunnskoleopplæringen i tid Omfanget av grunnskoleopplæringen i tid O.L. 2-1 O.L. 2-1 O.L. 2-2 Kommunen har rutiner for å registrere alle barn i skolepliktig alder og for oppfølging av barn som eventuelt ikke møter til undervisning. Kommunen har rutiner for håndtering av søknader om spesielt tidlig eller sen skolestart, og om avbrudd etter 9. årstrinn. Opplæringen er i samsvar med fag- og timefordeling Jfr. nasjonal forskrift. Lenke til internt dokument/ skriftlig rutine Politisk plattform for barnehager og skoler i Halden kommune. Helhet og sammenheng. Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune Utviklingsplan Lokale læreplaner Individuelle opplæringsplaner Felles verktøy for læring og vurdering Vedtatt fag- og timefor- delingsplan for hver skole Ansvarlig Skoleeier Kommunalsjef undervisning og oppvekst Rektor Kommunalsjef rektor Kommunalsjef Rektor Kommunalsjef Rektor O.L. 2-2 Kommunen utarbeider og offentliggjør skolerute. Kommunal forskrift Kommunalsjef Innholdet i opplæringen O.L. 2-3 Opplæringen er i samsvar med gjeldende nasjonale og lokale læreplaner. Lokale læreplaner Rektor/lærer OK Dato, sign. ansv. Vurdering av elevene O.L. 2-3 Skolene har faste rutiner for gjennomføring av elevvurdering. Mal for utviklingssamtaler Rektor Side 28

29 Tema Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Vurdering av elevene O.L. 2-3 Elever og foresatte blir informerte om retten til å klage på vurderingen og klager blir håndtert etter forskriftene Lenke til internt dokument/ skriftlig rutine Ansvarlig Rektor OK Dato, sign. ansv. Fritak fra deler av undervisninga O.L. 2-3a R.S. F-8/05 Elever og foresatte blir informert om retten til fritak. Eventuelle søknader etter gjeldende regler. Kommunalsjef Rektor Målformer i grunnskolen O.L. 2-5 Kommunen har vedtatt målform for hver skole. Foresatte blir informert om rettigheter i henhold til loven. Rektor/lærer Språkopplæring for elever fra språklige minoriteter O.L. 2-8 Kommunen har rutiner for vurdering av behovet for morsmålsopplæring og håndtering av søknader. Kommunalsjef Rektor Ordensreglement O.L Hver skole har eget godkjent ordensreglement. Elever og foresatte blir informert om reglementet. Kommunalt ordensreglement felles for alle skolene. Reglement for hver skole. Kommunalsjef Rektor/lærer Permisjon fra den pliktige opplæringen O.L Skolene har rutiner for vurdering av søknader om permisjon fra undervisninga. Kommunalsjef Rektor Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring O.L Skolen krever ikke egenbetaling av foresatte for aktiviteter som foregår i skolen sin regi. Rektor Rett til spesialundervisning O.L. 5-1 Skolen har kartleggingsrutiner for å avdekke behov for spesialundervisning. Henvisningsprosedyre PP tjeneste for Halden og Aremark Rektor/lærer Rett til spesialundervisning O.L Elever med rett til spesialundervisning, får innvilget spesialundervisning. Administrativt vedtak fattes etter sakkyndig vurdering. Vedtaksmal. Rektor Pedagogisk-psykologisk teneste O.L 5-6 PP tjenesten i Halden skal dekke Halden og Aremark. Kommunalsjef Skyss og innlosjering O.L 7-1 Elever på 1. årstrinn med mer enn 2 km skolevei, i årstrinn med mer enn 3 km og i årstrinn med mer enn 4 km skolevei, får gratis skyss. Skyss farleg skolevei O.L 7-1 Elever med særlig farlig skolevei får gratis skyss etter kommunalt vedtak. Skyss funksjonshemmede og midlertidig skadde elever O.L Funksjonshemmede og midlertidig skadde elever får gratis skyss og reisefølge/tilsyn ved ventetid uavhengig av lengden på skoleveien. Rektor Kommunalsjef Rektor Rektor Side 29

30 Tema Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Tilsyn O.L 7.5 Skolene har fast inspeksjonsordning før og etter undervisningstiden. Lenke til internt dokument/ skriftlig rutine Ansvarlig Rektor OK Dato, sign. ansv. Organisering av skolestrukturen O.L. 8-1 Kommunen har vedtatt forskrift om hvilke skoler elevene sokner til og har rutiner for å vurdere søknader om unntak. Kommunal forskrift Kommunalsjef Organisering av elever i grupper O.L 8-2 Elevene er organisert i pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige grupper og hver elev er tilknyttet en kontaktlærer. Klasselister med kontaktlærer Rektor Ledelse av skolene O.L. 9-1 Hver skole er ledet av en rektor som har faglig, pedagogisk og administrativ kompetanse. Kommunalsjef Rådgivning O.L. 9-2 Elevene har tilgang til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. Kommunalsjef Rektor Skolebibliotek O.L. 9-2 Skolene i Halden har samarbeidsavtale med kommunens bibliotek. Kommunalsjef Rektor Utstyr O.L 9-3 Skolen har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Kommunalsjef Rektor Lærebøker og andre læremidler O.L. 9-4 Skolen har læremidler som er i samsvar med læreboknormalen. Rektor Skoleanlegg O.L. 9-5 Kommunen har formålstjenlige anlegg ved alle skolene. Kommunalsjef Rektor Rett til et godt psykososialt miljø O.L. 9A-3 Kommunen har rutiner for å vurdere elevenes psykososiale miljø, håndtere eventuelle klager og sette inn tiltak når det er nødvendig. Mobbing O.L. 9A-3 Skolen har rutiner for å forebygge, fange opp og handtere tilfeller av mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Internkontroll O.L. 9A-4 Skolen har et internkontrollsystem for å sikre elevenes helse, miljø og trygghet. Respekt for andres integritet er fokusområde i Skolepolitisk plattform Lokale handlingsplaner. Manifest mot mobbing. Rektor Skoleeier Kommunalsjef Rektor Rektor Side 30

31 Tema Elevmedvirkning i skolemiljøarbeidet Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis Lenke til internt dokument/ skriftlig rutine O.L. 9A-5 Elevene er representert i skolemiljøutvalget. Rektor Ansvarlig OK Dato, sign. ansv. Informasjonsplikt og uttalerett Kompetansekrav til undervisningspersonell O.L. 9A-6 O.L Samarbeidsutvalg, skoleutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og foreldreråd får aktuell og nødvendig informasjon i saker som gild skolemiljøet. Undervisningspersonell som blir ansatte i skolen, har relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Utlysing av stillinger O.L Kommunen lyser ut undervisningsstillinger og rektorstillinger offentlig, med noen unntak som er omtalt i loven. Kompetanseutvikling O.L Kommunen tar ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomhetene, og sørger for kompetanseutvikling i samsvar med sentrale føringer. Politiattest O.L Kommunen krever at den som skal tilsettes i grunnskolen, legger fram politiattest. Samarbeidsutvalg O.L Alle grunnskolene i kommunen har samarbeidsutvalg sammensatt etter gjeldende lov og forskrift. Kompetanseplan for Halden kommune Kompetanseplan for barnehager og skoler i Halden kommune Rektor Kommunalsjef Rektor Kommunalsjef Rektor Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef Rektor Rektor Skolemiljøutvalg O.L. 11-1a Alle grunnskolene i kommunen har skolemiljøutvalg sammensatt etter gjeldende lov og forskrift. Se nettbasert veiledning fra Utdanningsdirektoratet : /templates/udir/tm_artikkel.aspx?id =2599 Rektor Elevråd O.L Alle grunnskolene i kommunen har elevråd. Rektor Foreldreråd O.L Alle grunnskolene i kommunen har foreldreråd med valgt arbeidsutvalg. Rektor Ansvar for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp O.L Kommunen har rutiner for å sikre at alle som bor i kommunen får innfridd retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp. Kommunalsjef Side 31

32 Tema Skolefaglig kompetanse på kommunenivå Lov, forskrift Sjekkpunkt / kommunens praksis O.L Kommunen har personale med skolefaglig kompetanse tilsatt i kommuneadministrasjonen Lenke til internt dokument/ skriftlig rutine Ansvarlig Rådmann OK Dato, sign. ansv. Ansvar for skoleskyss O.L Kommunen har vedtak som sikrer elever med rett til skole- skyss dersom de har farlig eller vanskelig skolevei Tilbud om skolefritidsordning O.L Kommunen har tilbud om skolefritidsordning for barn på trinn og for barn med spesielle behov på Kommunalsjef Skoleeier Innhold og organisering av skolefritidsordningen Ressurser til opplæringen System for kvalitetsvurdering O.L O.L O.L Skolefritidsordningen har vedtekter som skisserer innhold og organisering. Kommunen stiller gjennom årlige budsjettvedtak nødvendige ressurser til disposisjon for gjennomføring av opplæring pålagt i opplæringsloven. Kommunen har et system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt, for vurderingen av kvaliteten på opplæringen og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Tilsyn og kontroll O.L 14-2 Kommunen fører tilsyn med den pliktige opplæringen for barn og unge som ikke går på skole. Vedtekter for skolefritidsordningen. Budsjett- og økonomiplan System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune Kommunalsjef Skoleeier Kommunalsjef Kommunalsjef Bruk av forvaltningsloven O.L 15 Kommunens virksomhet i samband med grunnskoleopplæringen er i samsvar med forutsetningene i forvaltningsloven. Kommunalsjef Rektor Opplysningsplikt til barneverntjenesten O.L 15-3 Personalet ved skolene er gjort kjent med at de på eget initiativ skal gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet eller at det er andre former for alvorlig omsorgssvikt. Personalet informeres en gang pr år. Rektor/lærer Opplysningsplikt til sosialtjenesten O.L 15-4 Personalet ved skolene er gjort kjent med at de på eget initiativ skal gi opplysninger til sosialtjenesten, etter godkjenning fra eleven, eventuelt fra foresatte i saker som er avgrenset av taushetsplikten. Personalet informeres en gang pr år. Rektor/lærer Side 32

33 Side 33

34 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Ulf Ellingsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport for januar undervisning- og oppvekst Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Thomas Bjørnstad Sammendrag av saken: Rådmannen legger med dette frem økonomirapport for undervisning og oppvekst pr januar Rådmannens innstilling: Økonomirapport for januar 2013 tas til orientering. Saksutredning: Bakgrunn Økonomirapport Undervisning og oppvekst Periode 01/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Side 34

35 Prognosene for sektor undervisning- og oppvekst for 2013 viser et negativt avvik på 9,8 mkr. Netto lønn viser en prognose på -12,2 mkr. 7.0 mkr er direkte knyttet til kutt-tiltak for sektoren som påvirker lønn; Kutt i vikarordning adm, støttefunksjoner og mercantile, kutt i assistenter/miljøarbeidere samt lærerstillinger. Tiltakene er lagt inn i budsjett med halvårsvirkning fordelt på helårsbasis. Prognosen har også i seg et merforbruk på lønn på HKK på 4,8 mkr for Dette er midler vi i all hovedsak får igjen i BKA-midler og fremkommer i andre inntekter. Det er for tiden stort sykdomsfravær i skoler og barnehager, noe som har ført til det er et større forbruk på arten vikar sykdom lærer og vikar sykdom enn budsjettert. Barnehagene sliter med et høyt korttidsfravær, mens skolene har et stort langtidsfravær. Høyt langtidsfravær ved enkelte av enhetene genererer refusjoner i større grad enn budsjettert. Andre utgifter viser et positivt avvik på ca ,- på årsbasis. For januar skyldes det negative avviket at utbetaling driftstilskudd private barnehager foretatt i januar på 21 mkr ikke er periodisert for utbetalingsperiode men pr måned. Årsprognosen andre inntekter viser et positivt avvik på 1,7 mkr. Halden kommune v/ HKK mottar hvert år BKA-midler for opplæring av voksne. Det er lagt inn i prognosen et positivt avvik på andre inntekter på HKK på 4,5 mkr. Mange skoler opplever at kravet til inntekt brukerbetaling SFO er lagt for høyt i budsjettet. Videre har sektoren har også fått et krav om økt inntekt på 3,0 mkr som ikke kan plasseres noe annet sted enn på refusjoner andre kommuner. Får ikke kommunen flere gjesteelever fra andre kommuner i løpet av året vil det ikke være mulig å innfri dette kravet. Sektoren er i trange økonomiske tider. Det er satt av 0,- til kurs og vedlikehold og midlene til ekskursjoner, kontormateriell, undervisningsmateriell er på et meget lavt nivå. Tallene for januar forteller at det er en meget forsiktig bruk av midler i tråd med de direktiver som er gitt. Det blir derfor viktig at det nå jobbes for å realisere de kuttene som er vedtatt, på assistenter og miljøarbeidere og de lærerstillingene som ble vedtatt redusert. Dette må sees i sammenheng med de tiltakene som er satt i verk for å redusere ressursbruken knyttet til spesialundervisning. Det er her sektoren må gjøre ytterligere tiltak for å redusere ressursbruken. I og med at prognosene på lønn viderefører tallene fra januar vil gjennomføringen av vedtatte kutt forbedre resultatet totalt i størrelsesorden 4,2 mkr. Videre må det vurderes nok en gang å fjerne søskenmoderasjonen i barnehagene, samt at det må vurderes å på nytt fremme kuttforslag som tidligere ikke har blitt vedtatt. Det skal presenteres ytterligere kuttforslag i april. I budsjettet for 2013 ble det jobbet for å lage et realistisk budsjett, rette opp poster som enhetene selv ikke kan påvirke i stor grad som var feilbudsjettert, for eksempel strømbudsjettet. Det er redusert på alle utgiftsposter og det er der det er påkrevd er det gjort forholdsmessig fordeling av midler etter elevtall. Mange enheter har fått vesentlig forverret sine budsjett knyttet til innkjøp av undervisningsmateriell og annen rekvisita. Utfordringene i 2013 blir bl.a å møte kravet om innkjøpsoptimalisering på 2,0 mkr. Sektoren er i meget stor grad bundet opp av rammeavtaler på alle innkjøp. Dette oppleves derfor som et kutt som vil måtte dekkes inn på andre utgiftsposter. Side 35

36 Videre blir det en stor utfordring å dekke ett kutt i vikarbruk på administrasjon, støttepersonell og mercantile, da det ikke har vært brukt midler til dette tidligere. Dette oppleves derfor som et reelt kutt i den totale rammen til sektoren. Det har som nevnt ikke vær brukt midler til dette tidligere og må derfor dekkes inn på andre områder i sektoren. Det er tidligere nevnt knyttet utfordringer til krav om inntektsøkning. Sektoren har også fått et krav om økt inntekt som ikke kan plasseres noe annet sted enn på refusjoner andre kommuner. Får ikke kommunen flere gjesteelever fra andre kommuner i løpet av året vil det ikke være mulig å innfri dette kravet. Dette må derfor dekkes inn på andre områder i sektoren. Konklusjon Som en følge av den økonomiske situasjonen i sektoren vil rådmannen i april framme flere kuttforslag for å bringe resultatet i balanse. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side 36

37 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Rolf E. Odberg Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Verditakst av del av eiendommen - Halden vidergående skole avd. Risum 2 Eventuelt kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risum 3 Østfold fylkeskommune - fylkesutvalget - Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes - salg av Halden vgs på Risum til Halden kommune 4 Salg av Halden vgs avdeling på Risum til Halden kommune - saksframlegg Østfold fylkeskommune 5 Informasjon - Halden vgs, Risum 6 Kart 7 Nye Idd skole. Mulighetsstudie på Halden vgs avd. Risum. Levert av Ottar arkitekter april 2012 Ikke utsendte vedlegg Vurdering av økonomiske sider ved kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risums egnethet som skole for Iddeområdet Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken ble fremmet for møte i Formannskapet som fattet følgende vedtak: Rådmannen bes vurdere sakens økonomiske sider og eiendommens egnethet som skole for Iddeområdet. Sakne legges fram for HUO for videre behandling. Som en del av vurderingen har rådmannen, etter utlyst anbud fått en verditakst på Østfold fylkeskommunes eiendom på Risum. Arbeidet er utført av Verditakst as i Oslo, og ligger som vedlegg til saken. Firmaet har kommet fram til en markedsverdi av eiendommen på 31 millioner kroner. Vedtaket i Østfold fylkesting , pkt. 1, hadde følgende ordlyd: Side 37

38 Halden vgs avdeling på Risum, Gnr 162, Bnr. 1, 2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill. I flertallspartienes budsjett for 2013 står følgende under avsnittet «Undervisning og oppvekst»: Det skal iverksettes et prosjekt for å kartlegge og planlegge framtidige behov til skolestruktur i Halden. Det er viktig at det utarbeides en langsiktig plan og tiltak etter realistiske framtidige behov. Planen skal legges fram for hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Skolesituasjonen på Idd må avklares og endelige planer for samling/sammenslåing av skoler på Iddesiden må settes. Dette arbeidet må prioriteres. Rådmannen fremmer den samme innstillingen som ble gjort overfor formannskapet i møte i desember Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler på det nåværende tidspunkt at det ikke blir inngått avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6. Saksutredning: Bakgrunn Rådmannen viser til saksframlegget til formannskapets møte 6. desember 2012, PS 2012/209. Se vedlegg 2 6. Formannskapet fattet følgende vedtak: Rådmannen bes vurdere sakens økonomiske sider og eiendommens egnethet som skole for Iddeområdet. Saken legges fram for HUO for videre politisk behandling. Rådmannen ønsket en vurdering av markedsverdien av Halden videregående skoles avdeling på Risum, og etter en anbudsrunde ble firmaet Verditakst AS gitt dette oppdraget. Se vedlegg 1. Verditaksten omfatter eiendommen gnr. 162, bnr. 2, og innbefatter den delen av fylkets eiendom som er bebygget som Halden videregående skole, avdeling Risum. Totalt areal av hele eiendommen er i henhold til opplysninger fra Norsk Eiendomsinformasjon AS på kvm. Bygg A er Lensmannsgården fra 1862 med påbygg/tilbygg u 1919 og Bygget er totalt på kvm. Bygg B D er undervisningsbygg som er oppført i 1969 med påbygg/tilbygg i 1996 og Byggene er totalt på kvm. Bygg E er idrettshallen som er oppført i Bygget er på kvm. Øvrige bygg på eiendommen er ikke aktuelle, eller mindre aktuelle å benytte til ordinær skoledrift. I kommentarer fra Verditakst AS står blant annet følgende om byggene over: Bygningsmassen fremstår bortsett fra bygg A, Hytta og Låven i normal god stand. Bygg A bærer preg av at dette er et til dels meget gammelt bygg og er svært lite egnet til dagens bruk. Side 38

39 Fyringsanlegget for bygg E er uhensiktsmessig prosjektert og bygget da man også i milde årstider må kjøre anlegget kun for å få varmtvann. Eiendommens vedlikehold: Den vedlikeholdsmessige tilstand er kun skjønnsmessig vurdert, og det er ikke foretatt vedlikeholdsinspeksjon av bebyggelsen på eiendommen. Bygningsmassen er stort sett godt ivaretatt bortsett fra bygg A (som er omtalt over). Verditakst AS uttrykker på side 13 i rapporten under overskriften «Energibruk» at de ikke har mottatt energiattester for bygningsmassen. Dette er et krav etter energieffektiviseringsforskriften som trådte i kraft Alle yrkesbygg over kvm må energimerkes ved salg eller utleie. Ut fra en totalvurdering av eiendommen med alle bygg har Verditakst AS satt markedsverdien til 31 mill kr. I april 2012 leverte firmaet Ottar arkitekter «Nye Idd skole. Mulighetsstudie på Risum videregående skole.» Se vedlegg 7. Firmaet var gitt i oppdrag å innpasse nye Idd barneskole til de eksisterende lokaler ved Risum videregående skole, for å kunne gi et skoletilbud til en to parallell skole fra 1. til 7. årstrinn, og med totalt ca. 350 elever og 40 ansatte. Ottar arkitekter tok i sin behandling utgangspunkt i bruk av B, C og D til undervisningsrom, og bygg A (Lensmannsgården) til kontorer og andre lokaliteter for voksenpersonalet. Firmaet stipulerte omkostningene ved utbedrings- og ombyggingsarbeidene til å ligge mellom 10 og kr. per kvm. Totalt mente firmaet at ombyggingen ville kunne komme på et sted mellom 70 og 90 mill kr i bygningsmessige arbeider. Undervisningsbyggene (Bygg B, C og D) på Risum videregående skole er laget for å tilfredsstille denundervisningen som gis de elevene, elevgruppene, og de programfagene som tilbys ved skolen der i dag. Det innebærer at det må gjøres til dels store endringer for å kunne få klasserom med stor nok kapasitet (70 75 kvm) til en klasse på barneskoleelever i tillegg til nødvendige grupperom. Ut fra tegningene fra Ottar arkitekter har levert viser mulighetsstudien at det er funnet plass til 14 klasserom, hvorav 9 klasserom er mellom 60 og 70 kvm. Det er også gitt mulighet for 14 grupperom. De tre undervisningsbyggene er i flere nivåer, som er bundet sammen med trapper, og med til dels lange korridorer/ganger i vinkler som gir liten oversikt. Totalt sett mener rådmannen at byggene ikke vil tilfredsstille kravene til en ny, og moderne skolebygning for de neste 40 til 50 årene. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Rådmannen legger i disse dager ut oppdraget som er gitt i budsjettdokumentet for 2014 om et prosjekt for å kartlegge og planlegge behovet for en ny skolestruktur i Halden. Framdriftsplanen for dette prosjektet er at det skal kunne legges fram for Hovedutvalg for undervisning og oppvekst i september eller oktober d.å. før det sendes ut på høring til de berørte partene. Side 39

40 Rådmannen mener det på det nåværende tidspunkt ikke er riktig å gå i forhandlinger med Østfold fylkeskommune om et eventuelt kjøp av deres eiendom på Risum. Økonomi Ut fra Halden kommunes økonomiske situasjon mener rådmannen at det ikke er riktig å vurdere kjøp av eiendommen til skoleformål. Det er ikke plassmessige behov for å kjøpe eiendommen for å kunne gi elevene et godt skoletilbud. En ser at elevtallet i området fortsatt er synkende, og at veksten en ser av elever, spesielt ved Hjortsberg, og senere Strupe skole vil kreve at investeringene må komme i de områdene. I tillegg ser det ut til at Os skole kan komme i en situasjon som gjør at den får et økning i elevtallet som er større enn skolen har kapasitet til å kunne ta i mot. Alternative løsninger Halden videregående skoles avdeling ved Risum kan tidligst være klar for salg og overtagelse høsten 2016, eller årsskiftet 2016/2017. Ved et eventuelt kjøp av eiendommen til skole for elever på Idd må det i etterkant av overtagelsen gjøres store bygningsmessige omgjøringer som minst vil kunne ta ett års tid. Dette vil innebære at skolen først vil kunne bli satt i drift som en grunnskole en gang i løpet av skoleåret , eller ved starten av skoleåret Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen mener at det på det nåværende tidspunkt ikke vil være riktig å kjøpe eiendommen, og starte arbeidet med en vurdering av ombygging av skolebygningene til en grunnskole. Hovedgrunnene for dette er: - Det skal gjøres en vurdering av hele skolestrukturen i kommunen - Kommunens økonomiske situasjon - Elevgrunnlaget på Idd er synkende - Ved et eventuelt kjøp av Østfold fylkes eiendom på Risum bør det også vurderes om eiendommen kan brukes til andre formål enn skole Konklusjon Rådmannen fremmer den samme innstillingen som ble fremmet for formannskapets møte 6. desember Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side 40

41 VERDITAKST AV DEL AV EIENDOMMEN Halden videregående skole avd. Risum Iddeveien 37 Gnr.162, bnr.2 Halden kommune Februar, 2013 Dokument nr: Side 41

42 Innholdsfortegnelse Mandat... 3 Eiendommens betegnelse... 3 Beliggenhet... 4 Markedsutvikling... 4 Befaring... 4 Dokumenter... 5 Forutsetninger... 5 Regulering... 5 Tomt... 7 Bebyggelse... 7 Infrastruktur Eiendommens vedlikehold Miljøforhold Leieforhold Markedsleie Ledighet Driftskostnader Netto leie Avkastningsverdi Markedsverdi Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 2 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 42

43 VERDITAKST AV DEL AV EIENDOMMEN HALDEN VIDEREGÅENDE SKOLE AVD. RISUM OSLO KOMMUNE FEBRUAR, 2013 MANDAT: Verditakst AS er av Halden kommune v/ Knut R Nielsen blitt anmodet om å foreta en verditaksering av del av ovennevnte eiendom. Følgende bygg er besiktiget innvendig: Bygg A Bygg B og D Bygg C Bygg E Følgende bygg er besiktiget utvendig: Bolig 1 Bolig 2 Garasje Hytta Ishuset Låven Peis-huset Risumhuset Vognskjul EIENDOMMENS BETEGNELSE: Verditakseringen omfatter eiendommen gnr. 162, bnr. 2 i Halden kommune. Eiendommen er bebygget med en Videregående Skole. I henhold til opplysninger fra oppdragsgiver samt databasen til Norsk Eiendomsinformasjon AS, Eiendomsregisteret à jour pr , er det følgende opplysninger om hjemmelshaver: Øvrige opplysninger om hjemmelsforhold er ikke innhentet. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 3 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 43

44 BELIGGENHET: Eiendommen ligger på Risum i Halden kommune. MARKEDSUTVIKLING: Halden videregående skole er lokalisert i Halden (Østfold) og består av de 4 studiestedene Porsnes, Risum, Halden fengsel og Tosterødberget. Skolen har pr april 2011 ca elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket. Skolens aner strekker seg mer enn 100 år tilbake til husmorskolen på Berby som etter hvert flyttet til lensmannsgården på Risum. I Lensmannsgården ivaretas fortsatt kokke- og serveringstradisjonene på skolens utdanningsprogram for restaurant- og matfag. Studiestedet er bygd på i flere omganger, bl.a. for å gi plass til et utvidet tilbud i formgivingsfag og til nyskapningen musikk, dans og drama. I 2005 tok skolen i bruk nye, tilpassede lokaler for elever med særskilte behov. I 2006 åpnet et modernisert bibliotek vegg i vegg med skolens trivelige og populære kantine. I 2007 ble en ny idrettshall tatt i bruk for kroppsøvingsundervisning og skolens tilbud i idrettsfag. I tillegg gis det praktisk og teoretisk opplæring i bygg- og anleggsteknikk på filialen i Iddeveien 44. Til sammen er det ca 400 elever som er tilknyttet studiested Risum. BEFARING: Eiendommen ble besiktiget Tilstede ved befaringen var: fra Østfold Fylkeskommune fra Verditakst AS : Henning Bogstrand og Hans Trygve Ulseth : Ole C. Torgersen og Siri L. Torgersen Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 4 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 44

45 DOKUMENTER: Følgende dokumenter er blitt overlevert fra oppdragsgiver: Reguleringskart Reguleringsbestemmelser Eiendomskart Eiendomsbok med opplysninger om hver bygning + arealoversikt Tilstandsanalyse Opplysninger om de tekniske anleggene for bygningsmassen Tegninger for Bygg A, B, C, D, og E Verditakst AS har i tillegg innhentet følgende informasjon: Norsk Eiendomsinformasjon AS, Eiendomsregisteret ajourført pr , angående gnr/bnr., hjemmelsinformasjon og arealer Reguleringskart fra Halden kommunes hjemmesider opplysninger fra KLIF s hjemmeside ifm eventuell forurensing FORUTSETNINGER: Verditaksten er gitt på følgende generelle grunnlag og forutsetninger: - eier stiller seg positiv til salg av eiendommen - eiendommen kan fritt markedsføres for salg, over en normal periode - en ser bort fra kjøpere som er villige til å by unormalt høyt p.g.a. "spesielle interesser" - opplysninger som oppdragsgiver er kjent med og som har betydning for verdifastsettelsen av eiendommen, kommer oss i hende og er korrekte og uttømmende - Verditakst AS har ikke innhentet økonomiske data om den enkelte leietaker eller vurdert leietakers soliditet - Verditakst AS har ikke målt opp bebyggelsen, kontrollert fundamentering, eller kontrollert hvorvidt det er asbest i bygningene - Verditakst AS har ikke fått fremlagt ferdigattest eller kontrollert om det foreligger brannpåbud, offentlig påbud, eller om dagens bruk er tillatt - Verditakst AS har ikke kontrollert tinglyste servitutter eller eventuelle ledningsnett i grunnen REGULERING: Eiendommen er i henhold til reguleringsplan for Risum Videregående Skole regulert til: Offentlig bygg - undervisning Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 5 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 45

46 Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 6 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 46

47 TOMT: Tomten er i henhold til opplysninger fra Norsk Eiendomsinformasjon AS på m². Foruten bygningsmassen er tomten opparbeidet med kjøre og parkeringsarealer, grøntarealer, busker og beplantning. Tomten er tilknyttet offentlig vann og avløp. BEBYGGELSE: Den vurderte bygningsmassen består av en rekke bygninger, de mest sentrale, vist nedenfor: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 7 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 47

48 Bygg A: Lensmannsgården Bygningen er oppført ca 1862 med påbygg/tilbygg i 1919 og Bygningen har bæresystem i treverk og har 3 etasjer + kjeller. Bygningen har saltakskonstruksjon tekket med teglsten (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Bygg B-D: Internat Kantine Bygningene er oppført i 1969 med påbygg/tilbygg i 1996 og Bygningene har bærekonstruksjon i betong (plasssøpt/prefabrikert) og har 3 etasjer. Bygningen har delvis flatt tak (B del 1), saltak (B del 2) og valmet tak (D). Tekkingen består av papp/pvc og takstein. (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 8 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 48

49 Bygg C: Dramaten Bygningen er oppført i 1996/97. Bygningen har bærestystem i betong og har 3 etasjer + underetasje. Bygningen har valmet takkonstruksjon, tekket m/ takstein (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Bygg E: Idrettshall Bygningen består av 1 etasje oppført i Hallen er et elementbygg m/ bæresystem i stål, der taket er trukket i PVC-duk. Tilbygget inneholder garderober og tekniske rom (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 9 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 49

50 Bygg: Bolig 1 Øvingsrom for musikk Bygg: Bolig 2 Øvingsrom for musikk Bygg: Garasje Garasje / lager over 2 plan Bygg: Hytta Ikke i bruk Bygg: Hønsehuset Bygget er revet Bygg: Ishuset Brukes som lager Bygg: Låven Ikke i bruk, dårlig teknisk stand Bygg: Peis-huset Overbygget uteplass Bygg: Risumhuset Brukes som lager Bygg: Trafo Disponeres ikke av eier Bygg: Vognskjul Undervisningsrom over 2 plan Arealer: I henhold til mottatt opplysning fra oppdragsgiver har bygningene følgende brutto arealer (BTA). Verditakst AS har ikke kontrollmålt de oppgitte arealer. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 10 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 50

51 Bygning Areal m ² Kommentarer Bygg A Bygg B-D Bygg C Bygg E Bolig 1 94 Bolig Garasje plan Hytta 47 Hønsehuset - Revet Ishuset 44 Lagt til grunn 1 plan Låven 399 Peis-huset 24 Risumhuset 91 Kjeller ikke verdisatt Trafo - Disponeres ikke av eier Vognskjul plan Sum Tekniske installasjoner: Det er installert følgende tekniske installasjoner pr. bygg: Bygg A: Lensmannsgården 1 stk mekanisk ventilasjonsanlegg m/ varmegjenvinner (kryssveksling), Bygningen er helsprinklet Bygg A-D: Har felles fyringsentral med 2 stk varmpumper som henter energien fra grunnvarmen i 14 stk borrehull. Disse hjelpes av en oljefyr i kalde perioder. Trafo for omgjøring av 230V til 400V spenning. Oljefyren har en nedgravd tank på 12 m³. Bygg B-D: Internat Kantine 3 stk mekaniske ventilasjonsanlegg, kantinen og 1. etasje (biblioteket) er sprinklet. Bygg C: Dramaten Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 11 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 51

52 1 stk mekanisk avtrekksanlegg. Heis m/ kapasitet 8 personer betjener underetasje til 3 etasje. Bygg E: Idrettshall Betjenes av 2 stk ventilasjonsanlegg. Oljefyranlegg m/ 6 m³ nedgravd oljetank. Anlegget styrer også varmtvann slik at anlegget må kjøres også i den varme årstid (når skolen er åpen). Totalinntrykk: Bygningsmassen fremstår bortsett fra bygg A, Hytta og Låven i normal god stand. Bygg A bærer preg av at dette er et til dels meget gammelt bygg og er svært lite egnet til dagens bruk. Fyringsanlegget for bygg E er uhensiktsmessig prosjektert og bygget da man også i milde årstider må kjøre anlegget kun for å få varmtvann. INFRASTRUKTUR: Eiendommen ligger på Risum og er lett tilgjengelig med bil og kollektivtransport. Nærmeste holdeplass er Risum der buss R1, 113, 114, 115 og 140 stopper. EIENDOMMENS VEDLIKEHOLD: Den vedlikeholdsmessige tilstand er kun skjønnsmessig vurdert, og det er ikke foretatt vedlikeholdsinspeksjon av bebyggelsen på eiendommen. Bygningsmassen er stort sett godt ivaretatt bortsett fra bygg A (som er omtalt over). MILJØFORHOLD: Forurensninger i grunnen: I Klima- og Forurensningstilsynets database over grunnforurensninger er det følgende registrering: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 12 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 52

53 Det er registrert følgende registrerte kulturminne på eiendommen: Energibruk: Hovedpunktene i den nye energieffektiviseringsforskriften som trådte i kraft er som følger: Fra blir energiattest (klassifisering fra A G, der A er best) obligatorisk for alle som skal leie ut eller selge yrkesbygg Alle yrkesbygg over m² skal senest innen ha gyldig energiattest Alle yrkesbygg under m² må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av bygningen må kunne fremvise en energiattest til kjøper eller utleier Nye bygg kan maksimalt ha et energiforbruk på 165 kwh/m² pr år. Det tilsvarer høyeste grense for energiklasse C Tekniske anlegg over en viss størrelse i bygninger skal gjennomgå en energivurdering Industrianlegg og verksteder (kun de lokaler dette gjelder) der energibruken en avhengig av prosessen som foregår i bygningen er unntatt fra denne plikten til energimerking Bygninger mindre enn 50 m² er unntatt ordningen Verditakst AS har ikke mottatt energiattester for bygningsmassen. LEIEFORHOLD: De vurderte seksjonene er fristilt for leietakere. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 13 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 53

54 MARKEDSLEIE: Den vurderte del av eiendommen er vurdert med markedsleie. Markedsleie vil si hva markedet er villig til å betale ved en standard leiekontrakt og med lokalene ledige. Markedsleie er etter Verditakst AS sitt syn ikke det maksimale en enkelt potensiell leietaker er villig til å betale for et enkelt lokale, men den leie som flere uavhengige interessenter anser som riktig leie. En enkelt leietaker kan av spesielle årsaker være villig til å betale spesielt høy leie for å sikre seg eiendommen. Dette er ikke markedsleie. Markedsleie baseres på en ordinær leiekontrakt som kan indeksreguleres med 100 % KPI hvert år. En ordinær leiekontrakt forutsetter at leietaker dekker den arealmessige andel av felleskostnader til drift, vedlikehold og kommunale avgifter. Innenfor eget areal dekker leietaker bl.a. kostnader til energi, rengjøring, renovasjon, service og løpende innvendig vedlikehold. Markedsleie: Da det ikke finnes et etablert markedsleienivå for bygninger benyttet til undervisningsformål, har Verditakst AS vurdert bygningsmassen med såkalt alternativ bruk. Verditakst AS anser at påregnelig alternativ bruk av Risum skole kan være UDI-mottak/flyktningsmottak. Gamle Haslemoen Militærleir nord for Flisa er til sammenlikning utleid til UDI med en snittleie på ca kr 760 pr. m² pr år. UDI leier en bygningsmasse på ca m² BTA som har klare likhetstrekk med den vurderte bygningsmassen på Risum. Annet alternativt bruk kan være å etablere et næringssenter for små mellomstore bedrifter som etterspør bygningsmasse som tilbys på Risum. Bygning Areal m ² Leie pr. m²/år kr Årlig leie kr Bygg A Bygg B-D Bygg C Bygg E Bolig Bolig Garasje Hytta Hønsehuset - - Ishuset Låven Peis-huset Risumhuset Trafo - - Vognskjul Sum Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 14 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 54

55 Det legges til grunn at alle måleverdige arealer (måleverdige arealer er definert i NS 3940) inkluderes i leiearealene, også tekniske rom og annet som er nødvendig for eiendommens drift. Alle arealer som leies ut måles i bruttoareal BTA. LEDIGHET: Markedet er i balanse når ledighet/leiesvikt er mellom 4-6 %. Ledigheten / leiesvikten for den vurderte eiendom vurderes til 30 %. Ledighetsprosenten begrunnes med følgende: Ved avslutning av dagens bruk som skole vil det før reetablering av ny(e) leieforhold oppstå betydelig arealledighet Arealene er forholdsvis store og til dels spesialiserte, dette vil høyst sannsynlig også medføre en ikke ubetydelig langtidsledighet på deler av bygningsmassen DRIFTSKOSTNADER: Det er lagt til grunn at det inngås ordinære leiekontrakter som forutsetter at gårdeier bl.a. dekker følgende driftskostnader administrasjon forsikring eiendomsskatt utvendig vedlikehold periodisk vedlikehold/utskiftninger av vesentlige tekniske anlegg Gårdeiers andel av totale årlige FDV kostnader, er ca. 25 % av totale FDV kostnader, forutsatt normal bruk av lokalene. Gårdeiers andel av årlige driftkostnader er vurdert mot: nøkkeltall fra Holtes Forvaltningsnøkkel leiekontraktens utforming med tanke på leietakers andel av FDVkostnader Verditakst AS egne erfaringstall eiendommens tilstand og arealfordeling Med basis i ovennevnte vurderes gårdeiers andel av årlige driftkostnader for denne eiendommen å være: kr 200 pr. m² BTA bebygget areal Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 15 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 55

56 NETTO LEIE: Markedsleie: kr Vurdert leie: kr Den vurderte leien er basert på markedsleie Netto leie er vurdert til: Vurdert bruttoleie kr Antatt ledighet/leiesvikt 30 % kr = Redusert bruttoleie kr Vurdert eiers driftskostnader kr 200 m 2 /år kr Vurdert eiers driftskostnader kr 50 m 2 /år kr = Netto leie kr Bygg A,B;C;D og E Øvrive bygg Avrundet til kr AVKASTNINGSVERDI: Dagens avkastningsverdi fastsetter markedsverdien for eiendommen slik den på befaringsdagen fremsto som et selvstendig omsetningsobjekt. Ved vurderingen er det tatt hensyn til: eiendommens beliggenhet og eksponering tomten bygningens tekniske og vedlikeholdsmessige stand bygningens innemiljø bygningens effektivitet bygningens tilpasningsdyktighet og fleksibilitet leiekontrakter Dagens leiekontrakter er vurdert i relasjon til dagens markedsleie og etter følgende kriterier: leieinntekter reguleringsmuligheter varighet på leiekontraktene leietakersammensetning driftskostnader Krav til kapitaliseringsrenten er vurdert mot: realrente forretningsmessig risiko attraktivitet i markedet Ut fra en samlet vurdering er kapitaliseringsrenten vurdert til 9 % Basert på ovenstående er kapitalisert verdi av netto leieinntekter vurdert til: kr * 100 /9,00 = kr Avrundet til: kr Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 16 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 56

57 MARKEDSVERDI: Markedsverdi er verdien på takseringsdagen basert på et frivillig salg mellom likeverdige parter, etter en normal markedsføringsperiode. En enkel interessent kan av spesielle årsaker være villig til å betale en høyere pris, dette er ikke markedsverdi. Markedsverdi: kr Oslo, Ole C. Torgersen Ingeniør/Takstmann Siri L. Torgersen Takstfullmektig Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 17 av OSLO Fax: Side 57

58 Hegdehaugsveien OSLO Tlf.: Faks: Dokument nr: Side 58

59 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Rolf E. Odberg Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Østfold fylkeskommune - fylkesutvalget - Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes - salg av Halden vgs på Risum til Halden kommune 2 Salg av Halden vgs avdeling på Risum til Halden kommune - saksframlegg Østfold fylkeskommune 3 Informasjon - Halden vgs, Risum 4 Kart Ikke utsendte vedlegg Eventuelt kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risum Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Østfold fylkeskommune vurderer en sammenslåing av Halden videregående skoles avdeling Risum med skolen på Porsnes. Se vedlegg. Fylkesrådmannens saksframlegg har vært behandlet i møte i Opplæring, kultur og helsekomiteen 20. november, og i Fylkesutvalget 22. november, og vil bli behandlet i Fylkestinget 5. desember 2012 med utvalgssaksnummer 97/2012. Fylkesrådmannen har lagt fram følgende innstilling: 1. Halden videregående skole på Risum, Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill. 2. Overtakelsestidspunkt og tidspunkt for betalingsoppgjør settes til 1. januar Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget og avklare/avtale øvrige juridiske og praktiske forhold med Halden kommune. 4. Prosjektet legges fram på nytt for politisk behandling når romprogram og skisseprosjekt er utarbeidet. Ved behandlingen i Opplæring, kultur og helsekomiteens møte la komiteen i sin uttalelse til et nytt pkt. 5 med følgende tekst: Side 59

60 5. I denne forbindelse bes fylkesrådmannen også å vurdere alternativer til videre drift av Tosterødberget, og melde tilbake om alternative løsninger i februar I Fylkesutvalgets behandling av samme sak i sitt møte ble dette punktet fremmet og vedtatt, og Fylkesutvalgets innstilling til Fylkestingets møte 5. desember består av de fem punktene over. Opplæring, kultur og helsekomiteen, og Fylkesutvalget har også tidligere i møter , og behandlet saken. Se vedlegg. Da med sakstittel «Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes». Følgende ble vedtatt: 1. Halden vgs avdeling Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller januar 2017 avhengig av prosjektets fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Rådmannen mener at større investeringer som Halden kommune må gjøre i de nærmeste årene for å imøtekomme grunnskolens behov for nye skolebygg, og større omgjøringer av skoler må skje i den nordre bydelen, - primært i opptaksområdene rundt Hjortsberg, og antagelig for Os skole. Senere vil elevtallsveksten ved disse barneskolene, og i skolenes opptaksområder også få konsekvenser for både Strupe og Rødsberg skoler. Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler på det nåværende tidspunkt at det ikke blir inngått avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6. Saksutredning: Bakgrunn Østfold fylkeskommune arbeider for en sammenslåing av Halden videregående skoles avdelinger på Risum og Porsnes til ett skoleanlegg samlokalisert på Porsnes. Bakgrunnen for dette er blant annet en evalueringsrapport som uttrykker at avdelingene bør samlokaliseres for å kunne benytte ressursene best mulig. Fylkesrådmannen skriver i saksframlegget for Fylkesutvalget blant annet: Slik det er pr. i dag, har ikke skolen mulighet til å legge til rette for så stor fleksibilitet som ønskelig. Dette gjelder både tilbud av utdanningsprogram, oppfølging av rådgivere og lærernes mulighet for faglig samarbeid. Det har blitt vanskelig og kostbart for fylkeskommunen å gi et likeverdig utvalg av programfagstilbud til elevene uavhengig av studiested. Kontinuiteten ved små grupper blir vanskelig å opprettholde når geografien innad på skolen og størrelsen på elevgruppene kommer inn i bildet. Det er ikke en likeverdig utvikling mellom avdelingene mht elevantall, fagvalg, økonomi og tilleggstjenester. Skolen har god budsjettstyring men det kan se ut til at Halden videregående skole bruker en del mer ressurser på ledelse enn sammenlignbare skoler, og en årsak til dette kan være at studiestedene er så geografisk spredt. Side 60

61 For å kunne finansiere samlokaliseringen av avdeling Porsnes og Risum, har fylkesrådmannen lagt inn en salgssum av avdelingen på Risum til 65 mill. kr. Totalt er byggekostnadene på Porsnes foreløpig beregnet til 275 mill. kr. Fullfinansieringen oppnås ved at det i tillegg til salget av Risum er lagt inn tippemidler (til bygging av ny idrettshall), sparte leieutgifter, effektivisering av drift, tidligere bevilgninger til Porsnes, og en restfinansiering med lån på nesten 100 mill. kr. Fordelene ved en samlokalisering, og som vil komme Haldens elever og innbyggere til gode, vil være at skolen vil kunne tilby elever innen bygg- og anleggsteknikk, idrettsfag, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag, og formgiving, nye og moderne lokaler sentralt i Halden. Det vil bli bygd en ny all idrettshall med tribuner langs Stranda i tilknytning til skolen på Porsnes. Det vil bli igangsatt byggeprosjekter på til sammen mer enn 200 mill. kr som antagelig en del entreprenører i Halden vil kunne ta del i. Differensen mellom 275 og 200 mill. kr. er fylkeskommunens effektiviseringsgevinst og bortfall av leieavtale som avdelingen ved Risum i dag har. Se vedlegg. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Rådmannen mener en i første omgang må se hvilke behov Halden kommune har for å kjøpe Halden videregående skoles avdeling på Risum, og dette sett i sammenheng med den økonomiske situasjonen som kommunen er i per dato. Halden kommune må også vurdere hvor i kommunen det er størst behov for investeringer i grunnskolesektoren i årene framover. I en slik vurdering må en ta utgangspunkt i hvor en regner med at det vil bli en elevtallsutvikling som skolene vil kunne få vansker med å møte pga. kapasitetsproblemer. Økonomi Rådmannen mener at det på det nåværende tidspunkt ikke er økonomisk riktig å inngå en kjøpsavtale av Halden videregående skoles avdeling Risum. Halden kommune vil i de nærmeste årene måtte investere for å kunne møte elevtallsutviklingen som spesielt vil komme ved Os og Hjortsberg skoler de nærmeste årene. Juridiske forhold Rådmannen mener at hvis en skal inngå en avtale om kjøp av eiendommen på Risum, må det gjøres en taksering av eiendommen. Prisen på 65 mill. kr har Østfold fylkeskommune satt for å kunne få fullfinansiert en utbygging ved samlokalisering av Halden videregående skoles avdeling på Risum og Porsnes. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for barn og unge Det er ingen tvil om at Haldens elever på videregående skole vil få et bedre skoletilbud ved at avdeling Risum og Porsnes blir samlokalisert, og at det blir bygd nytt på Porsnes. Usikkerheten for grunnskoleelever på Idd er om den bygningsmassen som tilbys vil tilfredsstille de krav som vil bli stilt til nye skolebygg om 5 10 år. Side 61

62 Det er også store deler av bygningsmassen på Risum som ikke er egnet til skolebygg. o konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Selv om det ved Halden videregående skoles avdeling på Risum er tatt hensyn til at funksjonshemmede skal kunne benytte bygningene, er ikke planløsningene optimale for fullt ut å kunne tilfredsstille kravene om universell utforming. Betydning for kommunens næringsutvikling Rådmannen ser positivt på at Halden videregående skoles avdelinger på Porsnes og Risum kan samles i tidsmessige og oppgraderte lokaler. Dette vil gjøre at kommunen vil kunne være et sted der de videregående elevene vil få et enda bedre skoletilbud innenfor de programfag som skolen til enhver tid vil kunne tilby. Eiendomsforhold Gnr. 162, Bnr 1, 2 og 6 er regulert til offentlig område. Eiendommen er derfor av interesse for Halden kommune. Ca 12 dekar øst for Iddeveien er regulert til boligformål. Se vedlegg. Tilbudet fra Østfold fylkeskommune om kjøp av eiendommen for 65 mill. kr er imidlertid ikke en pris etter takst, eller ut fra en vurdering gjort av en nøytral takstperson/-firma. Alternative løsninger Halden kommune følger fylkesrådmannens innstilling pkt. 1 3 til Fylkestingets møte desember d.å., og gir rådmannen i Halden kommune fullmakt til å inngå en kjøpsavtale om overtagelse av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 Vurdering av løsningsmulighetene Halden videregående skole avdeling Risum består av følgende bygninger: - Lensmannsgården som er bygd i 1862, og senere påbygd i ,3 kvm. - Bygg B-D Internat-kantine bygd i 1969, 1996, og i ,3 kvm. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg C Dramaten bygd i ,5 kvm. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg E Idrettshall bygd i ,0 kvm. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg X Bolig 1 og 2 bygd i Ukjent bruttoareal. - Bygg X Garasje. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Parkering. - Bygg X Hytta. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Ubenyttet. - Bygg X Hønsehuset. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Rives. - Bygg X Ishuset. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Lager. - Bygg X Låven. Bygd i Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Rives. - Bygg X Peis-huset. Ukjent byggeår. Ukjent areal. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg X Risumhuset. Bygd i Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Lager - Bygg X Trafo. Ukjent byggeår. Ukjent areal. Bruksfunksjon: Teknisk. - Bygg X Vognskjul. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Undervisning. Rådmannen mener at kjøp av fylkeskommunens anlegg på Risum til et nytt skoleanlegg for grunnskoler på Idd, ikke er økonomisk forsvarlig i den situasjonen som Halden kommune er i på det nåværende tidspunkt. Å kjøpe fylkeskommunens anlegg på Risum for 65 mill. kr, for så å bygge om anlegget til en skole som tilfredsstiller dagens krav vil være en stor investering for kommunen. Side 62

63 Firmaet Ottar arkitekter utarbeidet på anbud, og etter oppdrag fra Halden kommune i april 2012 «Nye Idd skole Mulighetsstudie på Risum videregående skole». Mulighetsstudien tok utgangspunkt i en barneskole for 350 elever, - en to-parallell 1 7 skole med 50 elever på hvert årstrinn tilsvarende det som var planlagt ved en sammenslåing av Iddevang og Øberg skole bygd på Øberg skoles tomt. Ved ombygging av de eksisterende skolebyggene på Risum til en barneskole, vurderte arkitektfirmaet kostnadene til et sted mellom 70 og 90 millioner kroner. I det beløpet lå det ca. 4 mill. kr til utomhusarealer. I tillegg kommer utgifter til løst inventar og utstyr. Rådmannen mener at det er et stort antall bygninger på Risum som ikke er relevante å ta i bruk til skoleformål, og som enten må rives, eller tas i bruk av, og eventuelt gis i ansvar til andre kommunalavdelinger og enheter. Ved en eventuell overtagelse av eiendommen om fem år, er det også mulig at det ikke er riktig å gjøre om den bygningsmassen som i dag benyttes til undervisning til en grunnskole. Bygningene er tilrettelagt for funksjonshemmede, men de er i flere plan med mange trapper og ganger som gir liten oversikt både for ansatte og elever. En kan også se for seg at det ved et eventuelt overtagelsestidspunkt vil være bedre å bygge en ny skolebygning på Risum som tar hensyn til brukerne på en helt annen måte, og som da vil tilfredsstille de pedagogiske kravene som vil bli stilt til en ny skole fra 2018, eller 2019 og i 40 til 50 år framover i tid. Det er ikke tatt stilling til hvordan skolestrukturen på Idd skal se ut. Skal det være mer enn en sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler til én skole, eller skal også Folkvang skole tas med i denne sammenheng. Skal Prestebakke skole opprettholdes som i dag som en trinns skole? Halden videregående skoles avdeling Risum er, så langt rådmannen er kjent med regulert til offentlig formål. I en slik sammenheng kan en tenke seg at det totale arealet, ca. 150 dekar også kan bli brukt til annet enn skoleformål. Konklusjon Rådmannen ser at områder som er under utbygging, og områder som er planlagt utbygd i Halden kommune, gjør at det i de nærmeste årene vil bli behov for store investeringer for utbygging ved Os og Hjortsberg skoler, eventuelt bygg av ny skole. Senere vil dette også bli en utfordring for elevtallsøkningen ved Rødsberg og Strupe skoler. Det er nedgang i elevtallet ved skolene på Idd. Folkvang (179 elever), Iddevang (96 elever), Prestebakke (60 elever) og Øberg (227 elever) skoler har skoleåret til sammen 562 elever. Foreløpige prognoser viser at elevtallet ved de samme fire skolene ved starten av skoleåret ser ut til å kunne bli et sted mellom 510 og 520 elever. Os skole har skoleåret , 310 elever, og foreløpige prognoser viser at elevtallet kan bli over 350 elever skoleåret Dette har ikke skolen kapasitet til å kunne ta i mot. Hjortsberg skole har skoleåret , 446 elever, og foreløpige prognoser viser at elevtallet kan bli mer enn 500 elever allerede fra skoleåret Den utbyggingen som nå har startet ved Hjortsberg skole vil ikke være nok til å kunne møte elevtallsutviklingen som vi nå ser, med ca. 80 elever på hvert årstrinn. Side 63

64 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Ulf Ellingsen Side 64

65 Saksnr.: 2011/5949 Løpenr.: 55357/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkesutvalget Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes Vedlegg Planskisser fra BAS arkitekter. Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Halden vgs, som tidligere besto av Porsnes vgs, Risum vgs og Christan August vgs, ble i fylkestingsak 25/95 (29/9-1995) vedtatt slått sammen til en skole fra 1. juli I saksutredningen fra 1995 ble sammenslåingen drøftet og begrunnet ut fra elevgrunnlaget, faglig/pedagogiske forhold, driftsmessig effektivitet og økonomi. Høsten 2011 ble effekten av sammenslåingen evaluert av konsulentfirmaet PWC. Opplærings- kultur og helsekomiteen behandlet rapporten i PS 29/2012 og gjorde følgende vedtak: 1. Fremlagt evaluering av effekten av den sammenslåtte Halden vgs tas til orientering 2. Fylkesrådmannen får i oppdrag å følge opp evalueringens anbefalinger og særlig vurdere nærmere mulighetene for å samlokalisere avdelingene på Porsnes og Risum. Halden kommune har etter dette signalisert interesse for kjøp av Risum-anlegget og fylkesrådmannen har på det grunnlag utarbeidet en skisse for hvordan en samlokalisering på Porsnes kan skje og finansieres. Saken legges fram for fylkesutvalget for å avklare grunnlaget for en eventuell avtale om overdragelse med Halden kommune og endelig beslutning i henholdsvis fylkestinget og bystyret i Halden i desember. Behovet for å flytte tilbudet på Risum til et samlet skolebygg på Porsnes Av PWC s evalueringsrapport ble det fremholdt at for å utnytte en storskole med de ressursene som er samlet der, bør skolen være fysisk samlokalisert. Slik det er pr. i dag, har ikke skolen mulighet til å legge til rette for så stor fleksibilitet som ønskelig. Dette gjelder både tilbud av utdanningsprogram og programfag, oppfølging fra rådgivere og lærernes mulighet for faglig samarbeid. Det har blitt vanskelig og kostbart for fylkeskommunen å gi et likeverdig utvalg av programfagstilbud til elevene uavhengig av studiested. Side 65

66 Kontinuiteten ved små grupper blir vanskelig å opprettholde når geografien innad på skolen og størrelsen på elevgruppene kommer inn i bildet. Det er ikke en likeverdig utvikling mellom avdelingene mht elevantall, fagvalg, økonomi og tilleggstjenester. Skolen har god budsjettstyring men det kan se ut til at Halden videregående skole bruker en del mer resurser på ledelse enn sammenlignbare skoler, og en årsak til dette kan være at studiestedene er så geografisk spredt. Fylkesrådmannen skrev i saksfremlegget i PS 29/2012 at PWC s anbefalinger knyttet til behovet for felles skolekultur, balanse mellom avdelingene, enhetlig ledelse og utfordringer mht effektiv skoledrift og valgmuligheter for elevene på Risum er relevante og viktige å følge opp. Rapporten anbefaler entydig at Halden videregående skole bør samlokalisere driften som i dag ligger på avdelingene Porsnes og Risum. En samlokalisering vil kort oppsummert ha følgende fordeler: 1. Bedre utnyttelse av skolens ressurser både faglig og materielt 2. Lettere å skape en felles skolekultur 3. Lettere å skape kreative samarbeidsarenaer for pedagogisk personale for å drive faglig og pedagogisk utvikling 4. Mer oversiktlig for stabsfunksjonene, lettere å tilrettelegge og planlegge tjenestene og få til mer tilgjengelighet for brukerne 5. Bedret kapasitet i stabsfunksjonene som kan utnyttes til økt administrativ avlastning av ledelse og lærere 6. Mer tid til å utnytte den faglige kompetansen til den enkelte ansatt 7. Mulighet til å opprettholde opplæringstilbud som pr i dag har lav søkning pga beliggenhet 8. Imøtekomme flere av elevenes ønsker om fag, f.eks. tilbud i fremmedspråk 9. Samarbeid mellom de ulike studieforberedende linjene slik at elevene får et større mangfold av programfag å velge mellom enn det er i dag Pedagogisk, ledelsesmessig og driftsøkonomisk er det altså store fordeler ved samling av avdelingene. Utfordringen er knyttet til finansiering av investeringen i ett utvidet skoleanlegg ett sted. Nærmere om Halden vgs Halden vgs samlet sett har i dag ca 1200 elever (inkludert voksenopplæringen), 226 årsverk og et årsbudsjett på ca kr 130 mill i årsbudsjett. Skolens avdelinger er Porsnes (900 elever), Risum (190 elever + 45 på Norlux = 235), Tosterødberget (25 elever) samt en avdeling på Halden fengsel. Avdelingen på Halden fengsel er ny og en plassering det ikke er naturlig å diskutere lokaliseringen av. Avdeling Tosterødberget er et tilbud spesielt innrette for elever med sammensatte vansker og har i tillegg et internat-tilbud. Det er bevilget kr 36 mill til renovering av bygningsmassen på Tosterødberget og programmeringsarbeidet for dette tiltaket starter opp nå i høst. 2 Side 66

67 Avdeling Porsnes har sin opprinnelse i den tidligere handelsskolen og yrkesskolen i byen, samt innfusjonert det tidligere «gymnaset» på Remmen (Christian August). Avdelingen har ca 900 elever fordelt på elektrofag, helse/oppvekst, service/samferdsel, studiespesialisering, Teknikk/- industriell produksjon og voksenopplæring. Avdelingen ligger i Halden sentrum mellom Halden storsenter og Norske Skog Saugbrugs. Bygningskroppen består av et gammelt bygg og et nybygg fra 2004 som henger sammen. Skolebygget har en flott idrettshall, moderne bibliotek, lys og åpen kantine og store fellesarealer. Avdeling Risum ligger bak Fredriksten festning og er den tidligere husmorskolen i byen. Bygningsmassen er fra flere tidsepoker, inkludert en tidligere lensmannsgård. Avdelingen har en forsterket avdeling bygd i 2005, nytt bibliotek i 2006, ny idrettshall i 2007 og bl.a., trivelig kantine. Avdelingen har 450 elevplasser, men for tiden bare 235 elever (Kalnes har til sammenligning 460). Det er ca 60 ansatte ved avdelingen herav ca 20 ikke-pedagogisk personale. Mange av fellesfaglærerne pendler i dag mellom Porsnes og Risum. Følgende utdanningsprogram tilbys ved avdelingen: Idrett, musikk/dans/drama, restaurant/matfag og bygg/anlegg (i leide lokaler i Iddeveien / Norluxbygget, ca 500 meter unna). Elevutviklingen ved avdeling Risum har vært negativ de siste årene: 2008: 435 plasser 2009: 405 plasser 2010: 360 plasser 2011: 310 plasser 2012: 275 plasser 2013: 245 plasser I «Samlet plan for skolebygg er lokalene på avdeling Risum beskrevet slik: Lokalene til Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama er dårlig tilpasset disse utdanningsprogrammenes behov; det trengs restaurering og nye spesialrom. Det trengs også diverse utbedring av bygningsmassen som sådan for å imøtekomme behovene til en moderne videregående skole. Når det gjelder «Norlux-bygget» der det leies lokaler for Bygg/anleggsfag utløper kontrakten 1/ og det betales pr i dag kr 3,5 mill i leieutgifter pr år. Økonomisk skisse En samling av Halden vgs er aktualisert av det mulige salget av Risum til Halden kommune der anlegget kan inngå i kommunens fremtidige løsning for grunnskolestruktur m.v. Investeringene overgår imidlertid med gode margin en sannsynlig salgssum og det må derfor utarbeides en samlet finansieringspakke som er gjengitt nedenfor. Fylkesrådmannen vil understreke at kostnadsberegningene er foreløpige og må eventuelt komme tilbake til disse etter et vanlig gjennomført arbeid med romprogrammering. Det er imidlertid vektlagt i arbeidet så langt at de sannsynlige kostnadene ikke skal undervurderes da et salg av Risum vil innebære at «loddet er kastet» i forhold til at det da må arbeides frem for en samlet byggløsning på Porsnes. 3 Side 67

68 Basert på byggløsningen slik den nå ligger for nybygg og ombygginger og inkludert en ny flerbrukshall og realisering av tidligere vedtatt ny kjøretøyhall m.v. anslår fylkesrådmannen et brutto invetsteringsbehov på kr 275 mill som kan finansieres slik: Salg av Risum kr 65 mill Tippemidler kr 7 mill Sparte leieutgifter,* kr 3,5 mill p.a. = kr 48 mill Effektivisert drift skolen** kr 1,8 mill p.a. kr 24 mill Tidligere bevilget kjøretøyhallen kr 33 mill Restfinansiering / lån kr 98 mill Kr 275 mill * Leiekontrakten utløper 2019 ** Trekkes ut av rammen til Halden (energi, renhold, støttetjenester etc.) Fylkesrådmannen har vurdert mulighetene for å redusere påbygningskostnadene ved Porsnes ved f.eks å avvikle noen av de utdanningsprogrammene det er knyttet størst investeringsbehov til i form av spesialrom og spesialutstyr; f.eks restaurant/matfag og musikk/dans/drama. Det er imidlertid rimelig at en samlet og så stor region som det Halden utgjør har disse utdanningsprogrammene. En avvikling ville dessuten kunne gitt færre elever som får førstevalg, økte skyssutgifter og kapasitetsutfordringer i andre regioner (særlig nedre Glomma). Fylkesrådmannen vil derfor ikke tilrå en slik løsning. Det kan også vurderes å innlemme PPT/OT i Halden i det nye bygget, som i dag har leieutgifter på ca kr ,- pr år og vil trenge tilgang på 5 kontorer. Leiebeløpet vil i så fall kunne finansiere investeringskostnader på ca kr 4,5 mill i nybygget. For å oppnå de skisserte og ønskede forbedringer knyttet til en samlokalisering vil de årlige fylkeskommunale årsbudsjetter altså bli belastet med ca kr 7-8 mill p.a i kapitalutgifter. Dette beløpet må imidlertid også sees opp mot kostnader som ellers vil påløpe dersom en slik samling ikke realiseres. Dette er først og fremst knytte til fortsatt drift og vedlikehold av en halvfull bygningsmasse på Risum, gjennomføring av påpekte behov for bygningstekniske utbedringer, samt at bygget om ikke lenge må tilpasses moderne undervisningsformer innenfor særlig utdanningsprogrammene Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama. Den reelle merutgiften på sikt sammenlignet med å bli værende på Risum vil derfor være mindre enn ovenfornevnte kr 7-8 mill p.a. For Halden kommune vil det være et poeng at kjøpesummen for Risum i sin helhet tilfaller Halden-regionen igjen i form av investeringen på ca kr 275 mill som da blir gjennomført og vil gi lokalsamfunnet en oppgradert bygningsmasse på Porsnes for kommende Halden-elever og en sikring av at utsatte tilbud forblir i Halden i all overskuelig fremtid (Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama) En mulig tidsplan for samlokalisering på Porsnes Oktober 2012: Meldingssak til fylkesutvalget med prinsipiell tilslutning til prosjektet Desember 2012: Vedtak om salg/kjøp av Risum i henholdsvis fylkestinget og bystyret i Halden 4 Side 68

69 Våren 2013: Programmering av nytt bygg. Sak til FT i juni med revidert kostnadsanslag og klarsignal for prosjektering Høsten 2013 / våren 2014: Prosjektering : Anbud, bygging August 2016 eller januar 2017: Halden vgs er samlet til en skole og Halden kommune overtar Risum-anlegget. Fylkesrådmannens samlede vurdering Tiltaket gir gode skolefaglige gevinster og fylkeskommunen får mye for pengene ved å utnytte den muligheten som nå foreligger for salg av Risum. Grepet er også gunstig for Halden som lokalsamfunn som får realisert investeringer for brutto kr 275 mill på kommunens videregående skole, inkludert at dette antakelig vil sikre bedre rekruttering til utsatte fag som f.eks restaurant/matfag. Utfordringen er naturligvis knyttet til økte utgifter i hvert fall på kort sikt ved at nye kapitalutgifter skal innarbeides innenfor allerede stramme budsjetter for både fylkeskommunen generelt og opplæringsområdet spesielt. Dette er særlig utfordrende når det som kjent også arbeides med realisering av ny videregående skole i Fredrikstad og vi også står foran økte utgifter knyttet til tilbygget på St. Olav vgs. Etter en samlet vurdering vil fylkesrådmannen tilrå at Risum-anlegget tilbys Halden kommune og at det arbeides videre med den praktiske realiseringen etter tidsplanen gjengitt ovenfor - dersom en kjøpsavtale kommer på plass. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Halden vgs avdeling på Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller i januar 2017 avhengig av prosjekts fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Sarpsborg, 26. september 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 5 Side 69

70 Saksnr.: 2011/5949 Løpenr.: 64801/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Salg av Halden vgs' avdeling på risum til Halden kommune Vedlegg FU-sak 153/2012 Sammendrag/Bakgrunn for saken Fylkesutvalget vedtok i møte 17/ under sak 153/2012 følgende: 1. Halden vgs avdeling Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller januar 2017 avhengig av prosjektets fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Saken legges nå fram for fylkestinget og bystyret i Halden for endelig avgjørelse. Fakta Fylkesutvalget fikk i sak 153/2012 en redegjørelse for behovet for å flytte tilbudet på Risum til et samlet skolebygg på Porsnes samt en økonomisk skisse og tentativ tidsplan for tiltaket. Saken vedlegges i sin helhet. Fylkesrådmannen har etter fylkesutvalgets vedtak avklart med rådmannen i Halden hva som bør fastsettes i likelydende vedtak i kommunen i og fylkeskommunen for at salget skal kunne realiseres; salgssum, overtakelsestidspunkt og oppgjørstidspunkt. Øvrige forhold bør rådmennene i kommunen og fylkeskommunen få fullmakt til avklare i etterhånd. Det er i skrivende sum ikke avklart om rådmannen i Halden vil anbefale kjøp basert på fylkesutvalgets prisforutsetning, men dersom kjøp vedtas vil det angå av saken til bystyret hvilket vedtak som må gjøres for at kjøpet/salget skal gjennomføres. Side 70

71 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener salgssummen på kr 65 mill må ligge fast for at handelen skal realiseres, dvs at dette ikke gjøres forhandlingsbart. Fylkeskommunen må låne ca kr 100 mill for å fullfinansiere den samlede løsningen på Porsnes og uten slik finansiering blir det vanskelig å forsvare dette tiltaket så lenge prosjektene knyttet til St. Olav vgs og Ny vgs i Fredrikstad ennå ikke er realisert og funnet dekning for i fylkeskommunens økonomiplan. Når det gjelder overtakelsestidspunkt og oppgjørstidspunkt mener fylkesrådmannen at dette bør være likt og mest hensiktsmessig settes til 1. januar 2017 jfr angitt tidsplan for prosjektet i FU-sak 153/2012. I forbindelse med den eventuelle eiendomdsoverdragelsen er det en rekke andre juridisk og praktiske forhold som må avklares og avtales mellom partene. Dette gjelder f.eks: forhold til 3.part som i dag har avtaler med fylkeskommunen vedr rettigheter på eiendommen (bl.a. Mansbachs stiftelse og gårdbruker som leier jord tilhørende eiendommen) Eventuell sambruk av eiendommen/bygningene før Halden kommune overtar, Rettigheter til utstyr/inventar m.v. Slike forhold bør rådmennene i kommunen og fylkeskommunen få fullmakt til å avtale på vegne av partene. Fylkesrådmannens forslag til innstilling: 1. Halden vgs på Risum, Gnr 162, Bnr 1,2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill 2. Overtakelsestidspunkt og tidspunkt for betalingsoppgjør settes til 1. januar Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget og avklare/avtale øvrige juridiske og praktiske forhold med Halden kommune. 4. Prosjektet legges fram på nytt for politisk behandling når romprogram og skisseprosjekt er utarbeidet. Sarpsborg,*dato Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 2 Side 71

72 Page 1 of 1 Hei! Viser til forrige møte. Vedlagt oversendes oversikt over samtlige bygninger på Risum samt kart over eiendommen. Størrelse: Totalt består eiendommen av ca 150 da som fordeles med ca 50 da som er opparbeidet/bebygd, ca 25 da skog og ca 75 da dyrket mark. Merk 1: Det er en teig øst for Iddeveien på ca 12 da som er regulert til boligformål. Merk 2: Ca 10 da av eiendommen er festet fra Mansbachs stiftelse - dette er området med hestehagen, låven og veien ned mot idrettshallen. Vedlikeholdskostnader Østfold fylkeskommune har en vedlikeholdsmal på ca kr 60 pr m2 som da er ressursen som gis til hver skole. Dersom det er behov for større utskiftninger eller hms-tiltak gis det ekstra tilskudd til dette. Mvh Svein Harald Halvorsen Halden vgs file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

73 Side 73

74 Side 74 Nye Idd skole Mulighetsstudie på Risum videregående skole Halden kommune Utarbeidet april

75 INNHOLD side: Beskrivelse... Revidert romprogram Vedlegg: a) Idd skole, arealprogram for 1-7 skole med ca 350 elever (udatert).. b) Notat: Halden VGS avd. Risum og Pedagogiske og bygningsmessige krav til nye Idd skole (udatert)... c) Kartutskrift av Reguleringsplan ( )... d) Håndtegnet oversikt over Risum VGS (udatert) Side 75 Tegninger: Situasjonsplan 1: Plantegning Underetasje 1: Plantegning Mesaninetasje 1: Plantegning 1. etasje 1: Plantegning 2. etasje 1: Plantegning 3. etasje 1: Kontaktinformasjon

76 Side 76 Halden kommune Mulighetsstudie: Nye Idd skole lokalisert til Risum videregående skole sitt anlegg. Oppdraget: Å vurdere mulighetene for å innpasse nye Idd barneskole i lokalene til eksisterende Risum VGS. Skolen vil bestå av to parallelle klassetrinn, fra 1. til 7. klasse, med totalt ca 350 elever og 40 ansatte i lokalene. Situasjonsplanen: Risum VGS er lokalisert mellom Iddeveien og Kongeveien, syd for Fredriksten festning ved Halden. Skoleanlegget har et areal på til sammen 11009,6 m2. Tomteområdet utgjør i alt omkring 150 dekar, og ligger sentralt plassert innen skolekretsen. Områdets nye ungdomsskole, Risum ungdomskole, ligger omlag 300 meter unna, og er lett tilgjengelig via eksisterende gangvei (Kongeveien). Den eksisterende kjøreadkomst til Risum VGS er fra Iddeveien i nordøst. Parkeringsområdene som er opparbeidet innenfor avkjørselen benyttes i dag av alle anleggets brukere. Mot vest avsluttes anlegget med flere småhus og en eldre låve som sammen danner et karakterfullt gårdstun. Skoleanlegget er flott plassert i le av kollen mot nord og i tilknytting til den historiske Kongeveien i vest. Eksisterende reguleringsplan for området opprettholder kjøreadkomsten fra Iddeveien, men anviser en omlegging av innkjøringen til omlag 150 meter syd for dagens innkjørsel. Tomteområdet er i hovedsak regulert til offentlig bebyggelse. To mindre områder er regulert grønt; det ene befinner seg på sørsiden av den opprinnelige Lensmannsgården. Det andre knytter seg til et eksisterende bekkedrag langs Iddeveien. Et mindre eiendomsareal på østsiden av Iddeveien er regulert til boligbebyggelse. Eksisterende anlegg: Det eksisterende anlegget består av en sammensatt bygningsmasse. Deler av anlegget er mer enn 100 år gammelt, og har hatt ulike funksjoner gjennom årene, herunder lensmannskontorer og som lokaler for Risum husmorskole. Senere er anlegget bygget på i flere omganger, for å gi plass bl.a. til et utvidet tilbud i formgivingsfag, samt musikk og drama. I 2005 tok skolen i bruk nye tilpassede lokaler for elever med særskilte behov. I 2006 åpnet et bibliotek vegg i vegg med skolens populære kantine. Anleggets siste tilskudd er en idrettshall med garderobeanlegg som ble tatt i bruk i Eiendomsmassen på Risum, som definert av Fylkeskommunen, utgjør i et netto areal på: 8715,4 m2 og brutto areal: 11009,6 m2. Arealet inkluderer alle store og små hus på tomten, med unntak av en låve som ikke er i bruk. Arealene inkluderer samtlige etasjer, herunder kjeller og loft som vanskelig lar seg benytte i et moderne skoleanlegg pga. lave etasjehøyder, plasskrevende installasjoner, dårlig teknisk standard og utilgjengelighet. Enkelte mindre bygg på tomten kan likeledes kun benyttes til lager eller til eventuelle spesialformål som ikke er beskrevet i romprogrammet. Skoleanlegget fremstår som velfungerende og som godt vedlikeholdt. Det har ifølge tilgjengelige informasjon ikke blitt tildelt noen offentlige pålegg knyttet til eksisterende drift. Det er imidlertid behov for bygningsmessige oppgraderinger, særlig i forbindelse med den eldre delen av anlegget. Lensmannsgården, bygg A, representerer anleggets eldste del. Bygget er markant plassert ved den eksisterende hovedadkomsten og huser i dag mat- og helsefag. Bygget består av 2 etasjer i tillegg til kjeller og loft. Den tidstypiske arkitekturen og det flotte grøntanlegget mot syd gir bygget egenverdi, og er en identitetskaper for anlegget som helhet. Imidlertid, grunnet bygningens trekonstruksjon som gir dimensjonerings-tekniske problemer, er det vurdert som uegnet til fremtidig undervisningsformål. Eventuelle ombyggingsarbeider krever at de eksisterende vegger i hovedsak benyttes, for å unngå problematiske og kostbare bygningsmessige problemstillinger. Pga manglende heis møter ikke bygningen kravet til tilfredsstillende vertikal kommunikasjon. De eksisterende undervisningsrom befinner seg hovedsaklig i bygg B og C. Bygg B og C representerer anleggets nyere deler. Byggenes konstruksjon og utforming gjør det mulig med kun enkle romjusteringer å tilfredsstille de krav den nye barneskolen stiller. Undervisningsarealene er i grove trekk orientert rundt et felles kantineområde (bygg D) som befinner seg ved hovedadkomsten fra Iddeveien i øst. Bygg B er utformet på 3 plan, samt underetasje. Bygg C består av 2 plan i tillegg til en mesaninetasje, en underetasje og loft. Bygg B og C er betjent av tilfredsstillende trappe- og heisforbindelser. Bygg D inneholder en sentralt plassert kantine og et bibliotek som flankerer hovedadkomsten. Plan 2 rommer avdeling for elever med særskilte behov. Uteområdet vest for hovedbebyggelsen er rammet inn av 4 mindre bygg, samt en låve som ikke er i drift. Tundannelsen byr på et trivelig utemiljø med særpreg og fine solforhold. Bygningenes utforming og plassering vanskeliggjør imidlertid en effektiv bruk, sett bort i fra byggenes miljøskapende egenskaper. Mot sydvest ligger en nyere idrettshall med garderober. Romprogram / pedagogisk plattform for nye Idd skole: Denne mulighetsstudien er basert på romprogrammet som har vært utarbeidet for Idd skole (vedlegg 1), samt et udatert notat som definerer generelle og spesifikke krav knyttet til romprogrammet (vedlegg 2). Notatet gir i tillegg en enkel beskrivelse av eksisterende bruk av skoleanlegget på Risum. Notatet legger føringer i forhold til skoleanleggets funksjonsoppbygging: Idd skole skal være en klasseromsskole, ikke en baseskole. Undervisningsrommene skal kunne være fleksible, slik at ulike læreplaner og metodiske krav kan oppfylles gjennom mange år. I forbindelse med en mulighetsstudie er det i tillegg også viktig å vurdere anleggets fleksibilitet i forhold til en fremtidig kapasitetsutvidelse som f.eks. fra et 2- til 3- parallell skole. Undervisningens pedagogiske plattform er beskrevet som følger: Elevene skal kunne arbeide på ulike måter og i ulike grupper ut fra typen oppgaver og den/de enkeltes ferdighetsnivå. Skolen skal ha muligheter for å ivareta den enkelte og gi individuell tilpassing samtidig som klassen er en arbeidsenhet, og bygget skal også kunne brukes slik. Notatet legger også føringer i forhold til hvilke bygg på Risum som bør benyttes til klasserom og problematiserer egnetheten av enkelte bygg (Lensmannsgården) til bruk som undervisningsareal. 3

77 Side 77 Planarbeidet: Planløsningene som er vist er utarbeidet som en mulighetsstudie. Arbeidet bekrefter, på et overordnet nivå, at eksisterende anlegg på Risum innehar kvaliteter og areal som muliggjør etableringen av nye Idd barneskole på Risum. Planarbeidet er utført i forhold til et overordnet romprogram og uten en nødvendig brukermedvirkning. Eksisterende anleggsteknisk tilstand er likeledes ikke detaljvurdert. De viste planløsningene bør betraktes som ett alternativ blant flere mulige, som i godt samarbeid med brukere og kommunens prosjektledelse kan videreutvikles til et fullgodt skoleanlegg. Hovedgrep: Eksisterende bygningsmasse er, med unntak av mindre justeringer, benyttet som i dag. Undervisningsrommene er lagt til anleggets nyere bygg (B og C) mens administrative funksjoner er plassert i bygg A, Lensmannsgården. Eksisterende hovedadkomst erstattes av ny hovedadkomst fra syd og utformes i tråd med anvisninger fra reguleringsplan. Den eksisterende hovedadkomst opprettholdes imidlertid som gangadkomst. Den nye kjøre- og gangadkomst sikrer en trygg trafikal situasjon for både gående og kjørende. Utearealet mellom bygg A og D opparbeides som et aktivitetsområde med sitteplasser og utstillingsområder som knytter seg til kantine og undervisningsrom for kunst og håndverk. Hovedgrepet anviser videre en mulig utvidelse av skoleanlegget med et tilbygg mot syd for å muliggjøre en 3-parallell skole i fremtiden. Trinn 1-3: Alle klasserommene plasseres i anleggets nyere bygg; B og C. Klasserom for trinn 1, 2 og 3 er fordelt på plan 2 og 3 i bygg B. Hvert trinn disponerer 2 klasserom og 2 grupperom. Åpne mingleområder er sentrert i forhold til byggets hovedtrapp (adkomst) og med dertilhørende (HC) toalett og garderobeanlegg. Romstørrelsene er tilpasset byggets dimensjoner og planløsning og undervisningsrommene danner naturlige grupper knyttet til hvert trinn. Oppdelingen av 3 trinn på 2 etasjer er nødvendig i forhold til tilgjengelig areal. Hvilket trinn som deles kan vurderes. En nær samordning med SFO (se under) kan legge til rette for en alternativ oppdeling av trinnene. Fra klasserommene er det enkel tilgang fra hovedadkomst/kantine på plan 1. Det er videre også enkel tilgjengelighet til skjermede uteområdet i tilknytting til det gamle gårdsanlegget i vest. SFO: Arealet er plassert på plan 2 i bygg D s nordre del. Plasseringen gir nær tilknytting til undervisningsarealene for småskolen og muliggjør enkel sambruk av arealer. Terrengstigningen mot nord gir enkel tilgjengelighet utenfra. Eksisterende arealer må trolig gjennomgå enkelte justeringer i forhold til de nye behovene, men det anviste areal er i tråd med romprogrammets krav. Bruken av den eksisterende veien mot nord nedlegges. Området omformes til uteareal for SFO. Utearealet knyttes sammen med det eksisterende uteområdet, gårdstunet, øst for skoleanlegget. Ett av småhusene benyttes som lager for leker. Et eksisterende overbygg med grillplass kan benyttes av småskolens elever og SFO. Trinn 4-7: Undervisningsområder for trinn 4-7 lokaliseres på plan 1 og 2 i bygg C. I hver etasje utformes klasserom og tilhørende grupperom for 2 klassetrinn. Hver etasje får sentraliserte toaletter og garderobeanlegg og et fellesområde (liten base) som medvirker til å gi elevene tilhørighet til undervisningsområdet. Arealene på plan 1 og 2 betjenes av en heis og en trapp som også kan deles (gjelder heis spesielt) med bygg B. Det er enkel adkomst fra kantine og hovedadkomst. Spesialrom/bibliotek: Spesialrom for musikk og drama plasseres, som i dag, i underetasjen til bygg C. Det store rommet knyttet til drama-rommet foreslås brukt som auditorium med scene. Det eksisterende biblioteket (200 m2) foreslås ombygget til areal for kunst og håndverk. Arealet er egnet for oppdeling basert på ulike bruk. Beliggenheten tilrettelegger for enkel levering av materialer og varer med bil. Plasseringen vil kunne aktivisere gårdsrommet mot øst, og oppfordrer til bruk av uterommet via den direkte utgangen. Skolens bibliotek foreslås plassert på plan 1 i bygg B, hvor personalrommet i dag er lokalisert. Rommets størrelse (90 m2) stemmer overens med bibliotekets plassbehov. Rommets utforming legger til rette for ulike stille-soner. Biblioteket får en sentral plassering i forhold til undervisningsarealene, samt skolens adkomstområde og kantine. De store vinduene som henvender seg mot gårdstunet og ettermiddagslyset i sydvest tilfører kvalitet. Det er ønskelig å fjerne tilliggende toalettanlegg for å bringe sydvest-lyset gjennom biblioteket og inn til kantinen og på den måten knytte funksjonene sammen. Datarommet innpasses i eksisterende undervisningsrom ved siden av det nye biblioteket. Naturfagrommet (inkl. forberedelsesrom) forblir i sine eksisterende lokaler i bygg B på plan 1. Areal for mat og helse er utformet på plan 1 i bygg A, Lensmannsgården. Plasseringen i det eksisterende skolekjøkkenet, gjennom gjenbruk av dette, er kostnadseffektivt. Nærheten til kantinens serveringsområde legger til rette for sambruk. Lese- og regneverkstedene er plassert i underetasjen i bygg B, umiddelbart under biblioteket. Plasseringen legger til rette for en fleksibel bruk for alle skolens elever og lærere. Kantine/vestibyle: Eksisterende kantine/vestibyle utvides sydover mellom bygg C og bygg A, mot den nye hovedadkomsten for gående og kjørende. Utvidelsen vil gi en mer effektiv arealutnyttelse av kantinen, samt for tilliggende undervisningsrom. Eksisterende hovedadkomst nedgraderes til gangadkomst knyttet til det utvendige gårdsrommet mot øst. Læreravdeling: Læreravdelingen er fordelt på 2 etasjer i bygg A, Lensmannsgården. På plan 2 plasseres arbeidsrom, garderober, kopirom, lager, samt et møterom. På plan 1 ligger personalrom (3 rom) og konferanserom (1 rom) fordelt i de eksisterende rommene. Eksisterende rominndeling er benyttet for å ivareta husets sjel på en kostnadseffektiv måte. Det forutsettes nyetablering av heis mellom plan 1 og 2. 4

78 Side 78 Administrativ avdeling: Administrasjonsavdelingen er lokalisert sammen med læreravdelingen på plan 1 i Lensmannsgården. Avdelingen er sentralt plassert i forhold til å benytte lærernes fasiliteter. Vaktmester/renhold/tekniske rom: Areal for vaktmester er plassert lett tilgjengelig på underetasjeplanet i bygg B. Det er rom for moppevask på mesaninetasjen i bygg C. Uteområder / idrettshall: Idrettshallen med garderober forutsettes innlemmet i anlegget i eksisterende tilstand. Den har ikke vært en del av mulighetsstudien. De skissemessige anvisninger av utearealene tar utgangspunkt i reguleringsplanen for området (vedlagt). All biltrafikk forutsettes avviklet i forbindelse med parkeringsområdene langs Iddeveien i Øst. Ny kjøreadkomst er inntegnet som anvist på reguleringsplanen, mens gangadkomsten til anlegget legges til dagens gang- og kjøreadkomst til skoleanlegget. I forbindelse med adkomstveien mot syd legges det til rette for kjøretilgjengelighet for funksjonshemmede. Det eksisterende uteområdet mellom låven og skoleanlegget opprettholdes og utvides i retning av SFO-basen. Området kan være spesielt godt egnet for elever i småskolen. Dette betyr at kjøreveien til boligene nord for anlegget må legges om eller gis bruksrestriksjoner avhengig av boligenes fremtidige bruk. Syd for bebyggelsen innpasses et sammenhengende grøntområde fra Lensmannsgårdens hageareal med sin flotte beplantning og mot idrettsanlegget i vest. En ny ballbinge og multi-ballbane etableres sør for hovedinngangen. Mot øst og nord sammenknyttes lekearealet med aktivitetsplassen utenfor kantinen og kunst og håndverks-rommene. Uteområdet er velegnet for de større elevene. Uteområdet er klart definert mellom bygningene og mot adkomstveien i syd og gir lærerne god oversikt over området. Fleksibilitet/utvidelsesmuligheter: Eksisterende skoleanlegg på Risum befinner seg i et større utbyggingsområde. Ved behov vil det være mulig å utvide anlegget i flere retninger. På den måten kan anlegget i framtiden kunne romme flere parallelle klassetrinn. Gang og kjøreadkomst: Gang- og kjøreadkomsten er utformet i tråd med reguleringsplanen for området. Eksisterende kjøreadkomst omgjøres til gangadkomst og forlenges i en ganglinje syd for anlegget (langs bonitetsgrensen) og knyttes opp mot Kongeveien. Denne ganglinjen, som betjener alle adkomster til skolen, danner samtidig en klar avgrensning mot kjørende trafikk syd for ganglinjen. Parkeringsplassen mot Iddeveien utformes med ny utkjøring syd for dagens utkjøring. Parkeringsområdet utformes med egen buss-sløyfe, separat fra øvrige parkeringsplasser for en sikrere adkomst til skolen. Fra parkeringsplassene er det sikker adkomst til gangveiene til skolens innganger. Det utformes en særskilt kjørevei til den nye hovedadkomsten, og videre til idrettshallen, for å ivareta behovet for transport av funksjonshemmede. Arealer: Skoleanlegget på Risum (ekskl. avdeling Norlux) har et brutto areal på ca 11009,6 m2 i følge oppgitte tall. Dette arealet inkluderer idrettshallen (bygg E) på 1492,6 m2. Tallene er oppgitt slik fra Østfold fylkeskommune: Funksjon: Brutto: Netto: Bygg A lensmannsgården 2052,0 m2 1395,5 m2 Bygg B-D Kantine-Bibliotek 3323,7 m2 2747,7 m2 Bygg C Dramaten 3006,5 m2 2579,9 m2 Bygg E Idrettshall 1538,0 m2 1492,6 m2 Bygg F Låven 478,0 m2 0,0 m2 Bygg G Vognskjul 168,0 m2 143,2 m2 Bygg H Peis- huset 30,0 m2 0,0 m2 Bygg I Ishuset 63,0 m2 0,0 m2 Bygg J Hønsehuset 190,0 m2 0,0 m2 Bygg K Bolig 1 96,8 m2 82,0 m2 Bygg L Bolig 2 144,2 m2 127,6 m2 Bygg M Trafo 19,0 m2 0,0 m2 Bygg N Hytta 79,0 m2 0,0 m2 Bygg O Garasje 121,0 m2 0,0 m2 Bygg P Risumhuset 128,4 m2 148,9 m2 I forbindelse med mulighetsstudien har vi berørt kun de fire førstnevnte bygg A-B-C-D i tillegg til E, Idrettshallen. Det oppgitte brutto areal for de 4 førstnevnte bygg (A-B-C-D) utgjør 8382,2 m2 (brutto) i tillegg til idrettshallen med 1538,0 m2. Totalt areal er 9920,2 m2. Dersom det trekkes fra areal som er uegnet til undervisningsformål reduseres arealet som følger: A-B-D-C 6240 m2 og E 1538m2. I tillegg kommer en foreslått utvidelse av kantine og ny hovedadkomst fra syd med 300 m2. Totalt areal 6540 m2. Sistnevnte tall er lagt til grunn for kostnadsanslaget Arealet gir følgende areal pr elev: 6540:350= 18,6 m2 (inkl. idrettshall) 5002:350= 14,3 m2 (ekskl. idrettshall) Økonomi: I forbindelse med mulighetsstudien er vi bedt om å gjennomføre et kostnadsanslag over de tiltak mulighetsstudien anviser knyttet til dagens prisnivå. Anslaget er å forstå som P-kostnader eksklusive kostnader knyttet til eiendomsoverdragelse. Det understrekes at anslaget på dette stadiet kun er en indikasjon på beregnede kostnader. Det anbefales ikke å bruke tallene til realitetsvurderinger knyttet til anleggets fremtid før prosjektet er videreført i samarbeid med brukere og kvalitetssikret i samarbeid med ytterligere bygningstekniske konsulenter. 5

79 Prisanslaget tar utgangspunkt i en nypris for tilsvarende anlegg på ca kr ,- pr brutto m2. Prisanslaget forutsetter at de viste arbeider ikke betegnes som en hovedombygging og at eksisterende anleggsfundamenter, bærekonstruksjoner, tak, yttervegger og tekniske anlegg vurderes som tilfredsstillende. Omkostningene til de viste utbedringsarbeidene er vurdert til å ligge på mellom kr ,- og kr ,- pr m2. brutto m2 (ekskl. kjeller og loft) Bygg A Lensmannsgården 1012 m2 (1. og 2. etg.) Bygg B-D kantine undervisning SFO 3297 m2 (inkl. 300 m2 nybygg) Bygg C Dramaten 2231 m2 Sum brutto areal 6540 m2 Vedlegg: a) Idd skole, Arealprogram for skole med ca 350 elever (udatert) b) Notat vedr: Halden VGS avd. Risum og pedagogiske og bygningsmessige krav til nye Idd skole (udatert) c) Kartutskrift av Reguleringsplan ( ) d) Håndtegnet oversikt over Risum VGS. Med en kvadratmeterpris varierende mellom kr ,- og kr ,- i tillegg til en estimert kostnad for utomhusarealer på totalt kr ,- gir dette en totalomkostning for bygningsmessige arbeider mellom 70 og 90 mill.kroner. I tillegg kommer utgifter til løst inventar og utstyr. Side 79 6

80 Revidert romprogram Funksjon Areal Antall Sum areal Merknader Bygg Undervisning Naturfag Kunst og håndverk 2 Mat og helse Bibliotek Klasserom 14 Musikk/dans/drama Lager 113,7 Inkl. forberedelsesrom B 172,4 B 70 A 128 B 977 B+C 234 Inkl. 3 øvingsrom og 1 forberedelsesrom C 80 Inkluderer div. smålagere i klasseromområde B+C Side 80 Lese-/regneverksteder 2 Datarom Elever SFO Toalett 23 HC-toalett 5,5 9 Elevskap Elevgarderober Lager Administrativ avdeling Skoleledere 15 2 Resepsjon 15 1 Helsesøster 10 1 FAU-kontor/lager 10 1 Sosiallærer 17 1 Læreravdeling Lærerarbeidsplasser Personalrom 3 Konferanserom 2 Kopieringsrom 10 1 Personalgarderober Lager 2 Toaletter 2,5 3 HC-toaletter 5,5 2 Renhold/vaktmester Moppevask 22 2 Vaktmester 83 B 77 B 377 D 57 B+C+D 50 B+C+D B+C 210 B+C 100 Uteleker i bygg G, 1.etasje G 30 A 15 A 10 A 10 A 17 A pers. A 90 A 56 A 10 A m2 i bygg A og 70 m2 i bygg C, mesaninetg. A+C m2 i bygg A og 20 m2 i bygg C, mesaninetg. A+C 7,5 A 11 A m2 i bygg C og 22 m2 i bygg D D+C 26 B Vedlegg a) 7

81 Vedlegg b) 8 Side 81

82 Side 82 Vedlegg c) Vedlegg d) 9

83 Side 83 10

84 Side 84 11

85 Side 85 12

86 Side 86 13

87 Side 87 14

88 Side 88 15

89 telefon: Side 89 Tom Ottar Mari H. Kråkenes 16

90 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lill Stende Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Utsendte vedlegg 1 Forskrift om felles ordensreglement for skolene i Halden kommune Ikke utsendte vedlegg Revidert forskrift om felles ordensreglement for skolene i Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Med bakgrunn i opplæringsloven 2-9 vedtok Halden kommune i 2008 Forskrift om felles ordensreglement for skoler i Halden. Ordensreglementet ble utarbeidet av et utvalg sammensatt av skoleledere, lærere og elevrepresentanter, og var på høring i skolene, i det kommunale foreldreutvalget og i de ansattes organisasjoner. Det felles ordensreglementet trådte i kraft Ordensreglementet skal inneholde regler for orden og oppførsel, regler for hvilke tiltak (sanksjoner) som skal iverksettes når elever bryter reglementet, og regler for framgangsmåten i behandlingen av slike saker. Dersom kommunen vedtar et felles reglement, skal dette være førende for evt. lokalt ordensreglement ved den enkelte skole. Det er opp til skoleeier å bestemme hvilke regler som skal tas inn i ordensreglementet, innenfor de rammene som opplæringsloven, privatskoleloven og menneskerettighetene fastsetter. Høsten 2012 sendte Utdanningsdirektoratet ut en presisering av hvilke sanksjoner som kan iverksettes ved uønsket bruk av mobiltelefon i skolen: «I ordensreglementet skal skoleeier også fastsette hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglene. Når det gjelder mobilbruk kan en sanksjon være at mobiltelefonen tas fra eleven. Dette vil være et ordensmessig tiltak. Telefonen kan ikke tas fra elevene utover skoletiden, eller etter endt skoledag. Elevenes fritid er utenfor rammene av hva ordensreglementet kan regulere. Hvor lenge en elev kan tas fra telefonen, må vurderes ut fra hvor alvorlig og gjentagende bruddet på reglene er, og hvor skadelig for undervisning og ro og orden det er å gi den tilbake. Side 90

91 Varigheten må vurderes helt konkret. Langvarig inndragelse, for eksempel en hel dag, bør praktiseres med forsiktighet, men kan noen ganger være nødvendig.» På bakgrunn av denne presiseringen, er det foretatt en endring i vårt felles ordensreglement 7-5 Bruk av mobiltelefon. I vårt reglement sto det at misbruk av mobiltelefon kunne føre til at telefonen ble inndratt og måtte hentes av foresatte etter endt skoledag. Iht. direktoratets presiseringer er dette endret til at eleven får mobiltelefonen utlevert ved slutten av skoledagen. Øvrige endringer er kun av redaksjonell art. Det betyr at det ikke er gjort innholdsmessige endringer, men at det er gjort små endringer i utformingen for å gjøre reglementet mer oversiktlig og enklere å lese. Rådmannens innstilling: Revidert forskrift om felles ordensreglement for skolene i Halden kommune vedtas. Bakgrunn Kommunen eller fylkeskommunen har iht. opplæringsloven 2-9 plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole. Det er ikke nødvendig at kommunen selv vedtar ordensreglementet. Myndighet til å fastsette ordensreglement kan delegeres på vanlig måte, f.eks. til administrasjonen eller rektor. Kommunen eller fylkeskommunen kan altså velge å vedta en lokal forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene. En annen mulighet er at kommunen eller fylkeskommunen i den lokale forskriften om ordensreglement fastsetter noen fellesregler for alle skolene, og at den enkelte skole deretter gir utfyllende forskrifter om de øvrige delene av ordensreglementet. Ordensreglementet skal gi regler om rettighetene og pliktene til elevene, og skal inneholder regler om atferd, hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglene og regler om hvordan slike saker skal behandles. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side 91

92 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN Forskrift om felles ordensreglement for skolene i Halden kommune Hjemmel Opplæringsloven 2-9 Ordensreglement og liknande Rundskriv Udir Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler Handlingsplan for grunnskolen Punkt vedtatt ( PS 0121/07). 1 Formål Skolene i Halden skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar. Ordensreglementet for skolene i Halden er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en arbeidsplass der alle trives og får muligheten til å gjøre en god jobb. Ordensreglementet for skolene i Halden tar utgangspunkt i at skolen er til for elevene, og at elevene vil bruke sine positive ressurser til å bidra til å nå målsettingen om et godt skolesamfunn for alle. 2 Virkeområde Ordensreglementet omfatter alle grunnskolene i Halden Kommune. Fellesreglementet kan ikke fravikes. Rektor har ansvaret for å informere elever og foresatte om konsekvensene gitt i denne forskriften. I tillegg til et felles ordensreglement gis den enkelte rektor myndighet til å gi utfyllende ordensregler tilpasset den enkelte virksomhet. Ordensreglementet inneholder regler for orden og oppførsel, regler for hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner) og regler for framgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Regler og sanksjoner som fremgår av Opplæringsloven (OL) og forskrift til opplæringsloven (FOL) er som hovedregel ikke gjentatt i ordensreglementet. Skolene plikter å informere foresatte og elever om disse reglene. Ordensreglementet gjelder på skolens område. Det vil si i alle typer undervisningslokaler, fellesrom og utearealer og når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område, for eksempel i prosjekter, leirskole og studieturer. Ordensreglementet omfatter også skoleveien før og etter skoletid, skolebussen og under alle skolens arrangementer så langt den enkelte skole gjøres kjent med ureglementerte forhold. 3 Generell orden og oppførsel Skolene i Halden skal gi elevene de beste muligheter for læring og utvikling. Det er derfor viktig å skape et godt arbeidsmiljø for både elever og ansatte på den enkelte skole. Alle elever skal følge vanlige regler i samfunnet, herunder alminnelig god folkeskikk. 1 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 92

93 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN Elevene har rettigheter beskrevet i opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven, når det gjelder medvirkning til utformingen av skolesamfunnet. Slike bestemmelser er ikke en del av ordensreglementet og blir derfor ikke nærmere behandlet her. Sml OL kapittel 9a-1-6 Skolen har følgende regler og normer det forventes at elevene skal følge: 4 Regler for orden - Møte presis til timer og avtaler - Gjøre skolearbeidet til avtalt tid - Holde god orden. - Holde skolens område rent og ryddig - Ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne. - Skolen har intet ansvar for personlige eiendeler. 5 Regler for oppførsel - Vise hensyn og respekt for andre - Sørge for arbeidsro i timene og vise respekt for undervisningen - Bruk av mobiltelefon er ikke tillatt i undervisningstiden. Rektor kan gi dispensasjon fra denne regelen. - Alle typer fusk er forbudt. - Eksamensfusk behandles slik det er beskrevet i FOL Banning, slåssing og forstyrrelse av andres lek er å vise manglende respekt og hensyn - Rasistiske utsagn, symboler og handlinger er ikke tillatt - Mobbing skal ikke forekomme. Haldenskolen er mobbefri sone - Ingen typer vold aksepteres. Sml. definisjon under punkt Fysisk eller psykisk trakassering med bakgrunn i kjønn, seksuell legning eller etnisk bakgrunn er ikke tillatt. - Sjikane på grunn av religion eller livssyn er ikke tillatt. - Det er forbudt å bruke, oppbevare, omsette eller motta snus, tobakk, alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område, i skolens umiddelbare nærhet eller ved arrangementer i skolens regi. - På skolens område er det forbudt å ha våpen eller andre gjenstander som kan skade noen. - Spill om penger og verdier er ikke tillatt. - Alle typer eksplosiver herunder raketter, kinaputter og annen type fyrverkeri er forbudt. 6 Orden konkrete forhold 6-1 Ugyldig fravær Elevene har plikt til å møte presis til undervisning og plikt til å delta i undervisningen i den form den blir gitt. Ugyldig fravær er brudd på ordensreglementet og skal tillegges vekt når ordenskarakteren skal fastsettes. Det skal vanligvis ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser. Hovedgrunnlaget skal være orden og oppførsel det siste halve skoleåret (FOL 3-9). Ved sykdom skal skolen ha beskjed så fort som mulig og innen tre (3) dager. 2 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 93

94 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN Dersom eleven kommer for sent eller er ulovlig borte fra skolen, vil hjemmet kontaktes for å få klarlagt årsaken til forsentkommingen/fraværet. De tiltakene som iverksettes må ses i sammenheng med årsaken og eventuell hyppighet av forsentkommingen/fravær. Foresatte skal involveres når fraværet, inkludert forsentkomming, går ut over elevens læring og virker forstyrrende for klassens totale læringssituasjon. Elever som kommer for sent og dermed forstyrrer undervisning, må i konkrete situasjoner og ut fra en total vurdering av både eleven og situasjonen, kunne vises bort fra klassen/gruppen for resten av timen. 7 Oppførsel - konkrete forhold 7-1 Mobbing og annen voldelig atferd Elever som truer med vold og/eller utøver vold kan vises bort fra undervisningen/skolen. Lengden på bortvisningstiden vil avhenge av elevens alder (jfr. OL 2.10), samt alvoret i situasjonen. Straffbare forhold anmeldes. Mobbing er fysisk og/eller psykiske angrep som over tid er rettet mot en eller flere elever og/eller ansatte. Dette regnes som vold. Vold defineres slik: Vold er enhver handling ovenfor et annet menneske som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker påvirker menneskets handlingsfrihet. Isdal m.fl Vold i skolen Kommuneforlaget 2003 Vold eller trusler om vold aksepteres ikke i Haldenskolen. Den enkelte skole skal ha en handlingsplan mot mobbing/vold vedtatt av rektor. Handlingsplanen skal særskilt omhandle tiltak rettet mot alle typer mobbing. Ved vold utøvd av elever, vil de involverte elevers foresatte bli kontaktet. 7-2 Medbringelse av farlige gjenstander På skolens område er det ikke tillatt å medbringe gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre. Gjenstandene beslaglegges av skolen. Ulovlige gjenstander overleveres politiet og de(n) involverte vurderes anmeldt. 7-3 Rusmidler Det er ikke tillatt å medbringe eller bruke tobakk, alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område. Ved brudd på regelen skal foresatte kontaktes. Skolen skal beslaglegge rusmidlene eller tobakken. Tobakk, snus og alkohol skal overlates til foresatte. Ulovlige rusmidler skal overlates til politiet. 3 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 94

95 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN 7-4 Hærverk på skolens bygninger og eiendeler tilhørende skolen eller andre elever Elever som utøver hærverk kan pålegges å rydde opp etter seg/utbedre skader som er forvoldt når opprydningen består i arbeid eleven har forutsetning for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til overtredelsen. Ved hærverk på skolens bygninger og/eller eiendeler kan eleven i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter reglementet her, også bli erstatningsansvarlig (skadeerstatningslovens 1-1). Foresatte er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2 for inntil kr per påførte skade. Eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv dersom dette anses hensiktsmessig. Skolene skal reagere dersom elever ødelegger andre elevers eiendeler. Skolemegling kan brukes, men må vurderes i forhold til skadens omfang og elevenes alder. Ved hærverk vil foresatte kontaktes. Straffbare forhold anmeldes. 7-5 Bruk av mobiltelefon Mobiltelefoner skal være avslått i undervisningstiden. Den enkelte skole må vurdere bruk av mobiltelefon i undervisningstiden dersom dette skjer i undervisningsrelatert sammenheng. Rektor ved den enkelte skole kan vedta at mobiltelefonen skal være slått av når elevene bringer den inn i skolebygningen eller inn på skolens område. Dersom elevene bryter reglene for bruk av mobiltelefon, kan telefonen beslaglegges for resten av skoledagen. 7-6 Internett Skolenes internett-tilgang skal som hovedregel bare brukes i undervisningsøyemed. Dette gjelder også bruken av e-post. Denne regelen er ikke til hinder for at skolens internett-tilgang kan være tilgjengelig for elever utenom den organiserte undervisningen. Rektor ved den enkelte skole skal vedta nettvett-regler. Reglene skal inneholde en brukeravtale mellom skolen og elevene for bruk av skolens datautstyr utenom den organiserte undervisningen. Dersom elevene bryter reglementet kan de, avhengig av situasjonen, fratas retten til å bruke internett på skolen for et nærmere angitt tidsrom. Ved alvorlig og/eller gjentatt reglementsbrudd kan eleven utvises fra skolen i tråd med reglene i OL Ulovlige forhold vil bli anmeldt. 8 Tiltak mot brudd på reglene sanksjoner Før sanksjoner settes i verk, skal eleven (få) vite hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere på dette. Eleven skal, hvis mulig, gis anledning til å gjøre opp for seg. 4 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 95

96 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN Brudd på regler som følger av lov eller reglement kan sanksjoneres etter reglene i dette kapittel, hvis ikke annet er særskilt nevnt. Skolene i Halden vil normalt benytte følgende sanksjoner mot brudd på reglene: - Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer - Muntlig/skriftlig advarsel fra rektor. - Muntlig eller skriftlig kontakt med hjemmet og involvering av foresatte. - Ved fusk eller forsøk på fusk, så vil prøven underkjennes, hjemmet kontaktes og karakteren i oppførsel kan påvirkes. Ved fusk på eksamen gjelder retningslinjer gitt i FOL Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) - Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver. - Skade eller hærverk på skolens eiendom og/eller utstyr kan medføre erstatningsansvar i henhold til skadeerstatningsloven 1-1. Foreldrene kan bli ansvarlige for barnas handlinger etter 1-2. Uavhengig av egen skyld kan foreldrene bli erstatningsansvarlige med inntil kr 5000,- for hver skadevoldende handling. - Gjenstander det ikke er lov å ha med på skolen eller gjenstander som brukes provoserende vil bli beslaglagt eller inndratt. - Midlertidig eller permanent klassebytte. - Midlertidig eller permanent skolebytte. - Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen. Inntil 3 dager for klasse og enkelttimer eller resten av skoledagen for trinn Foresatte skal varsles i forkant av utvisning for en eller flere dager for trinn, og i forkant av timesutvisninger for trinn. - Nedsatt karakter. - Anmeldelse av ulovlige forhold i henhold til vedtak , Kriminalitetsforebyggende plan. Null-toleranse for Haldenskolen. Rektor skal, når det er skjellig grunn til mistanke om at straffbare forhold er i ferd med å bli begått, underrette politiet om forholdet. Som hovedregel skal det bare ilegges sanksjoner som følger av lov eller reglement. Hvis særskilte grunner tilsier det, kan også andre sanksjoner av mindre inngripende art ilegges. Ved brudd på lokale regler som skolene fastsetter, gjelder det samme. Sanksjonene skal stå i rimelig forhold til bruddet på ordensreglene. Dette gjelder både for tiltak i det felles ordensreglementet for Haldenskolen, og for de lokale ordensreglementene uformet av den enkelte virksomhet. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. 9 Straffbare forhold Ut fra hensynet til orden på skolene, beskyttelse av elevene og de ansatte, og som normgivende signal, skal skolene v/rektor anmelde straffbare forhold til politiet. Dette dreier seg om naskeri, tyveri, ran, rasisme, vold, voldtekt, utuktig omgang med mindreårige, legemsbeskadigelse, narkotika, utpressing, tvang, hærverk/skadeverk, trusler og medbringelse/bruk av våpen. 5 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 96

97 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN Forholdet vil anmeldes uavhengig av om offer og overgriper er elev eller ansatt og følger rutinene skissert i Null-toleranse. Dette gjelder innenfor ordensreglementets virkeområde slik dette er definert i Karakter i orden og oppførsel Regler for karakterer i orden og oppførsel er hjemlet i FOL 3-9. Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedprinsipp settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i det felles ordensreglementet, eller den enkelte skoles eventuelle tilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned ved spesielt grove brudd på reglementet selv om det er snakk om en enkelthendelse. De foresatte skal varsles i henhold til FOL Saksbehandling Behandlingen i brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringslovens 2-9, 4. ledd, 2-10, 2. ledd samt saksbehandlingsreglene i forvaltningslovens (fvl) herunder kap III - kap. VI ved enkeltvedtak. Rektor har ansvar for å dokumentere saker som faller inn under Null-toleransen og å rapportere disse til SLT-koordinator (Samordning av Lokale Kriminaltetsforebyggende Tiltak) i henhold til fastlagte rutiner. Ved avgjørelser som ikke er enkeltvedtak skal følgende saksbehandlingsregler uansett gjelde: - Skolen plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig, og avgjørelsen skal treffes på et grunnlag som er forsvarlig etter sakens art og karakter. - Eleven skal så vidt mulig varsles og forelegges relevante opplysninger i saken med mulighet til å uttale seg før avgjørelsen treffes. I alvorlige saker skal foresatte kontaktes. Varselet kan gis muntlig, men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen normalt gis skriftlig. - Avgjørelsen bør begrunnes, og avgjørelser om utvisning eller beslag av mobiltelefon skal alltid begrunnes. Begrunnelsen skal gis samtidig med underretning om avgjørelsen til eleven, med mindre særskilte forhold vanskeliggjør dette. Begrunnelsen kan gis muntlig, men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen gis skriftlig. Ved straffbare handlinger må rektor, før man går til anmeldelse, sørge for at følgende rutiner er fulgt, jfr rutiner ved Null-toleranse. - Man skal ha vurdert alle andre hjelpetiltak eller sanksjoner. - Alle hjelpetiltak som iverksettes skal skje i samarbeid med foreldre/foresatte. - Det må foreligge en skriftlig rapport om saken. - Rektor skal vurdere saken med de involverte og innkalle foresatte til alle parter til samtale. Dersom de foresatte ikke ønsker at forholdet skal anmeldes må skolen konkret avveie dette mellom hensynet til den enkelte elev og skolens samfunnsmandat. 6 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 97

98 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I HALDEN 7 Vedtatt i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Revidert våren Side 98

99 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rolf E. Odberg Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Utsendte vedlegg 1 Annonse - utlysing av legater Søknad om legatmidler fra Lara Maya Eide 3 Bilde av Lara Maya Eide 4 Avisartikkel (s ) i Sarpsborg Arbeiderblad 12. mai 2012 om Lara Maya Eide 5 Forsiden i Sarpsborg Arbeiderblad 12. mai 2012 vedrørende artikkelen i vedlegg 4 6 Søknad om legatmidler fra Hanne S. Bråthen 7 Søknad om legatmidler fra Lars-Petter Larsen Ikke utsendte vedlegg Utdeling av stipend fra "Legat til beste for studier og opplæring i Halden" Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Utdeling av midler fra legatet ble annonsert i Halden Arbeiderblad i januar 2013, og annonseteksten ble lagt ut på Halden kommunes hjemmeside januar Se vedlegg 1. Halden kommune, økonomiavdelingen har vært regnskapsfører for legatet, og har beregnet utbyttet i 2012, og anbefalt utdeling av legatmidler fra regnskapsåret Det er anbefalt at det kan utdeles inn til ca kr av utbyttet og ikke utdelte legatmidler i Det vises her til vedtak i PS 2012/22, i møte i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Søknadsfristen ble i 2013 satt til 15. februar. Ved søknadsfristen var det kommet inn tre søknader om stipendmidler fra legatet. Se vedlegg 2, 6 og 7. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst er styre for «Legat til beste for studier og opplæring i Halden». Søkerne er: Side 99

100 Lara Maya Eide som søker om stipendmidler for å kunne reise til Australia i januar 2013 for å kunne studere musikal teater ved Australian Institute of Music i 2 år. Hanne S. Bråthen som søker stipendmidler for gi informasjon om arbeidet med et forskningsprosjekt som hun holder på med, i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Lars-Petter Larsen som søker om midler til å gjennomføre et 2-årig masterstudie ved NTNU. Hovedutvalg for undervisning og oppvekst er styre for legatet. Rådmannen fremmer derfor ikke egen innstilling i saken. Rådmannens innstilling: Saksutredning: Bakgrunn Hovedutvalg for undervisning og oppvekst er styre for «Legat til beste for studier og opplæring i Halden.» Legatets vedtekter sier følgende om legatets formål: «Legatets formål er å gavne forskning, opplæring og skolevirksomhet. Midler utdeles til søkere fra Halden og fordeles på bakgrunn av ferdige forskningsprosjekter eller oppgavearbeider med spesiell tilknytning til eller nytte for Halden.» Utdeling av legatmidler skjer én gang per år, og søknadsfristen ble i 2013 satt til 15. februar. Kunngjøring av søknadsfrist skjer med annonse i Halden Arbeiderblad, og ved at annonseteksten blir lagt ut på kommunens hjemmeside. Regnskapsfører for legatet i 2012 har vært Halden kommunes økonomiavdeling. Beregning av utbytte i 2012, og anbefalt utdeling av legatmidler er også gjort av økonomiavdelingen. Søkere Det har kommet inn to søkere for stipendmidler fra 2012, med utdeling i Søknad fra Lara Maya Eide. Vedleggene 2, 3, 4 og 5. Søknaden er sendt som e-post datert I søknaden står det blant annet: Mitt navn er Lara Eide, jeg er 20 år gammel, og jeg søker nå legat så jeg kan reise til Australia i januar for å studere musikal teater der på skolen Australian Institute of Music i 2 år, altså å få min bachelor grad. Jeg er oppvokst i Sarpsborg, Østfold og har drevet med musikk, teater, og dans hele mitt liv. På Sarpsborg Kulturskole fikk jeg undervisning i ballett, jazz, hip hop, private sang timer, piano timer, og teater fra jeg var 8 år gammel til jeg var 18 år gammel. Som dere sikkert vet, koster det så utrolig mye å reise til utlandet å studere, spesielt når jeg skal reise til andre siden jordkloden. Som yngste mann av 8 barn, og nå nylig som store søster til et foster barn, har mine foreldre dessverre ikke penger til over til å hjelpe meg med. Dem er selvfølgelig der om jeg absolutt trenger det, med siden moren min hjalp til og betalte nesten så jeg fikk nok penger å reise til Hollywood denne sommeren vil jeg ikke be om mer. Side 100

101 Derfor kommer jeg nå til deg/dere og spør om hjelp for å støtte drømmene mine. Med hjelp av dette legatet KAN mine drømmer gå i oppfyllelse. 2. Søknad fra Hanne S. Bråthen. Vedlegg 6. Søknaden er datert I søknaden står det blant annet: Jeg holder på med en forskningsoppgave i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Det er en kulturanalyse av Gimle skole. Formålet med analysen er å finne ut hva elevene opplever av skolens og kommunens satsingsområder. Ph. D. Dan-Roger Sträng ved Høgskolen i Østfold er veileder og det er gitt godkjenning fra FoU-leder Merethe Roos om utgivelsen av rapporten i høgskolens skriftserie. Alle elevene ved Gimle skole, fra trinn, har skrevet brev der de beskriver hvordan det er å være elev på Gimle skole og hvordan de lærer å lese på Gimle skole. Brevene analyseres etter en bestemt metodikk, og resultatet av analysen vil gi nyttig informasjon i det videre utviklingsarbeidet på Gimle skole og i Halden kommune. Foreløpig utgivelsesdato for rapporten er august Pengene fra legatet vil bli benyttet i arbeidet med kompetanseheving og informasjon om arbeidet, både på Gimle skole skolen og i Halden kommune for øvrig. Det vil også gi mulighet til å ta permisjon uten lønn for å spre kunnskapen utenfor kommunen hvis dette er ønskelig. 3. Søknad fra Lars-Petter Larsen. Vedlegg 7. Søknaden er datert I søknaden står det blant annet: Jeg er født og oppvokst i Halden og har bodd i Trondheim siden august 2008 i forbindelse med studier. Våren 2012 ble jeg ferdig med 3-årig bachelor i Bygg- og Miljøteknikk, og begynte denne høsten på 2-årig masterprogram ved NTNU. Ved masterprogrammet har jeg spesialisert meg innen prosjektledelse og branntekniske fag og vil skrive om et av diss emnene i min endelige masteroppgave våren Etter endt studie ønsker jeg å flytte sørover til hjemlige trakter og vil med tiden stifte familie, samt jobbe i min hjemby Halden. Jeg håper derfor at min utdannelse vil bidra til å øke kompetansen i byggeindustrien i byen, dette med tanke på nytte- og bærekraftig nybygg, tilpasning, estetikk og effektivisering. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Gudrun Haabeth Grindaker Side 101

102 Utdeling av legater 2013 Av: Lisa Gustavsen Publisert: :04:05 For 2012 skal det foretas utdeling fra følgende legater i Legat til beste for barn og unge i Halden: Legatets formål er å støtte tiltak i privat eller offentlig regi som trygger barn og unges oppvekstog levevilkår. Midler utdeles til organisasjoner, institusjoner og tiltak av enhver art som fremmer legatets formål. For 2012 står til disposisjon ca. kr Legat til beste for eldre i Halden: Legatets formål er å støtte tiltak i privat eller offentlig regi som sikrer eldres og trygdedes levevilkår i Halden. Midler utdeles til organisasjoner, institusjoner og tiltak av enhver art som fremmer legatets formål. For 2012 står til disposisjon ca. kr Augusta og Ole Weidling og Gunvor og Olaf Knudsens legat: Legatets formål er å hjelpe eldre, enslige og trengende i Halden gamle byområde. I tråd med legatets vedtekter er det avsatt midler for utdeling til aktuelle søkere. For 2012 står til disposisjon ca. kr Side 102

103 4. Legat til beste for studier og opplæring: Legatets formål er å gavne forskning, opplæring og skolevirksomhet. Midler utdeles til søkere fra Halden og fordeles på bakgrunn av ferdige forskningsprosjekter eller oppgavearbeider med spesiell tilknytning til eller nytte for Halden. For 2012 står til disposisjon ca. kr I søknadene må det, så langt råd er, gis utførlige opplysninger om tiltakets formål, framtidsplan, kostnadsoverslag og finansiering. Søknadsfrist 15. februar 2013 Søknader sendes Halden kommune, Postboks 150, 1751 Halden, merket med navn på det legatet det søkes midler fra. Legatstyrene Side 103

104 Side 104 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Page 1 of Fra: Lara Maya Eide[lara.eide@hotmail.com] Dato: :45:39 Til: postmottak Tittel: Legat Hei! Mitt navn er Lara Eide, jeg er 20 år gammel, og jeg søker nå legat så jeg kan reise til Australia i Januar for å studere musical teater der på skolen Australian Institute of Music i 2 år, altså å få min bachelor grad. Jeg er oppvokst i Sarpsborg, Østfold og har drevet med musikk, teater, og dans hele mitt liv. På Sarpsborg Kultur skole fikk jeg undervisning i ballett, jazz, hip hop, private sang timer, piano timer, og teater fra jeg var 8 år gammel til jeg var 18 år gammel. Jeg var også med i Masken Ungdoms teater i mange år og hadde roller i musikaler som bl. annet Oliver Twist, Annie, Reisen til Julestjernen, mm. I 2010 ble jeg en av 3 finalister for John Dalenes Minnefond, hvor det ble hold en liten konsert på 2 timer. 3 dommere var på plass for å velge hoved vinneren som fikk en pris på kr, samt noen hundre i publikum som fikk stemme på hvem som fikk med seg "publikums favoritt" prisen på 2000 kr. Jeg var en utrolig heldig vinner det året, og vant begge prisene. Noe som gjorde det mulig for meg å kjøpe en data og enkelte innspilling programmer så jeg kan spille inn å sende musikk til skoler, audition, mm.. Nå i sommeren 2012 ble jeg valgt til å reise ned til Hollywood i USA for å delta i The World Championship of Performing Arts. Jeg gikk igjennom 2 forskjellige audition runder, samt at styrelsen nede i USA måtte også godkjenne meg, at jeg hadde høyt nok nivå i sang. Jeg fikk en telefon samtale 2 dager etter min siste audition, som også var bursdagen min, hvor dem fortalte meg at alle var 100% enige om at jeg måtte reise ned til Hollywood og konkurrere mot dem 1200 andre deltagere fra 75 forskjellige lender. I juli reiste jeg ned med 50 andre norske og svenske artister for å konkurrere om hvem som fikk gull, sølv og bronse. 2 uker senere reiste jeg hjem igjen med 2 bronse medaljer. En i Vocal Pop og en i Vocal Broadway. Nå har jeg bestemt meg at jeg absolutt ikke kan leve uten musikal teater, altså sang, dans og teater. Dette er mitt liv og nå har jeg sjansen å leve det fult ut. Som dere sikkert vet, koster det så utrolig mye å reise til utlandet å studere, spesielt når jeg skal reise til andre siden jordkloden. Som yngste man av 8 barn, og nå nylig som store søster til ett foster barn, har mine foreldre dessverre ikke penger til over til å hjelpe meg med. Dem er selvfølgelig der om jeg absolutt trenger det, men siden moren min hjalp til og betalte nesten så jeg fikk nok penger å reise til hollywood denne sommeren, vil jeg ikke be om mere. Derfor kommer jeg nå til deg/dere og spør om hjelp for å støtte drømmene mine. Med hjelp av denne legatet KAN mine drømmer gå i oppfinnelse! Mvh, Lara Eide Sanger, danser, og skuespiller fra Østfold, Norge.

105 Side 105

106 Lara Eide san 12 sa. KULTUR Lørdag 12. mai 2012 KULTUR Tips oss på grønt nummer døgnet rundt. Sendt oss en SMS-melding med kodeord SATIPS til E-post: KULTURELT SAGT Jeg innser endelig hvor tåpelig det var å svare på undertrykkelsen og problemene i min religion bare ved å kaste det hele over bord Sara Azmeh Rasmussen til Morgenbladet LOKAL ROCK: Beautiful Alex fra Fredrikstad koste seg på scenen i Vertshuset, og syntes de spilter for et fantastisk publikum. (Foto: Therese Egge Belgum) Morsom kveld med Beautiful Alex Beautiful Alex skapte god stemning på Hverdagsklubben torsdag kveld. Hverdagsklubben finner sted i Vertshuset Café og Bar hver torsdag. Klubben streber etter å ha et variert utvalg av musikk og litteratur på programmet. Torsdag kveld var det Beautiful Alex som fikk spille der. Beautiful Alex er et pop/rock band som spiller omtrent bare egne låter. Denne kvelden slo de Sarpsborg kirke er ikke ukjent med besøk av Sarpsborg Janitsjarkorps. I ettermiddag er det nok en gang kirkekonsert, og nok en gang er dirigenten ny. Dirigentene har kommet og gått i SJK dette året. Etter planen. Etter NM i mars, tok Lasse Rossing over roret. Han skal styre Janitsjarskuta inn i kirkeskipet i ettermiddag. Lasse er profesjonell frilans trompetist, kjent blant annet fra «Skal vi danse»-programmene på TV2, og er mye benyttet på plateinnspillinger. Han er en av fire prosjektdirigenter for Sarpsborg Janitsjarkorps dette året, og er dermed også aktuell som fast dirigent etter prosjektåret. Denne rekrutteringsprosessen er det mange som følger med interesse. Fokuset på ettermiddagens konsert i Sarpsborg kirke får dermed flere dimensjoner. Det blir britisk musikk i kirken, som opptakt til den kommende til med en helt ny låt de hadde lært seg tidligere i uken. De spilte også et medley av mange låter med kjente artister, som Rihanna, The Killers, Katy Perry og Taylor Swift. Gutta i bandet fortalte mange historier mellom låtene, og hadde god kontakt med publikum. Beautiful Alex fortalte om sine tidligere konsertopplevelser, de spøkte, og fikk mye latter tilbake fra publikum. Bandet virket å slå an godt, og de laget god stemning på Vertshuset THERESE EGGE BELGUM redaksjonen@sa.no Ny janitsjardirigent i kirken i dag ETTERMIDDAGENS DIRIGENT: Lasse Rossing, avbildet på øvelse i Janitsjarhuset, svinger taktstokken for Sarpsborg Janitsjarkorps under ettermiddagens konsert i Sarpsborg kirke. (Foto: Øivind Lunde) norske uken som toppes på Kristi Himmelfartsdag på torsdag. Sarpsborg Janitsjarkorps har tradisjoner med sin vårlige konsert i byens sakrale hovedkvarter. De har tradisjoner for å levere klare toner i varm innpakning. Det skulle ikke forundre oss om korpset gjør det samme i ettermiddag ØIVIND LUNDE redaksjonen@sa.no Disneyprinsesse. Det er rollen Lara Eide drømmer om når hun står på scenen i Hollywood om to måneder. Den Göteborgbosatte 20-åringen som er oppvokst i Sarpsborg, har nemlig kommet gjennom nåløyet for World Champion for Performing Art (WOPA) juli i Hollywood. Jeg ble helt målløs, innrømmer Lara som fikk nyheten i gave på selveste bursdagen sin. Hun skal representere Sverige i artist- og talentkonkurransen som også er verdens største I GØTEBORG: CECILIE SOMMER- MATHIESEN THOMAS ANDERSEN foto casting hvor tusenvis av talentspeidere, agenter, byråer, produsenter og andre leter etter kommende underholdningsstjerner til Broadway, Las Vegas, Cirque de Soleil og mange andre scener. Uvirkelig Lara, yngst i en søskenflokk på åtte har viet mesteparten av livet sitt til musikk, dans og teater. Likevel er det at hun nå skal stå på en verdensscene, nesten så hun ikke kan tro det selv. Jeg var veldig sjenert da jeg var yngre. Så sjenert at jeg nesten begynte å gråte hvis noen ukjente snakket til meg, ler 20-åringen. Gleden over å få synge, danse og utfolde seg gjorde likevel at hun fulgte i storesøster Nadias fotspor med undervisning i ballett, sang og teater ved kulturskolen i Sarpsborg. Selvtilliten økte, ikke minst takket være strålende lærere, og hun var aktiv i Masken barne- og ungdomsteater. De årene har betydd utrolig mye, påpeker Lara som velger å satse mest på sangstemmen sin. I likhet med storesøster og forbilde Nadia er hun ekstra betatt av musikaler. Men jeg vil konkurrere i musikal, pop, jazz og opera. Vi har kun ett minutt på å vise hva vi kan i hver av kategoriene, og da gjelder det å gi absolutt alt. Dobbel lykke Sjansen hun har fått var faktisk nær ved å gå i vasken. Jeg var inne på en nettside med oversikt over auditioner, og kom tilfeldig over Acess to Hollywood. Jeg bestemte meg for å prøve, og sendte inn bidraget mitt i januar. En film der jeg synger et Side 106 par sanger hjemme på kjøkkenet, ler Lara som det siste året har jobbet for å tjene penger til videre sangstudier i Australia. Etter å ha sendt inn søknaden tenkte hun ikke så mye over det, før hun fikk en telefon noen måneder senere. Da ble det helt krise. De ville ha meg på audition i Göteborg dagen etter, og jeg hadde ingen mulighet til å komme, medgir 20- åringen som sendte en fortvilet henvendelse tilbake. Det gikk imidlertid flere dager før hun fikk ny tilbakemelding, og til alt hell med tilbud om å komme til audition i Stockholm. Vi har kun ett minutt på å vise hva vi kan Lara Eide (20) Framførelsen av «Out here on mye own» fra Fame ga umiddelbart strålende tilbakemeldinger, og sikret Lara muligheten til å representere Sverige i verdensmesterskapet. Jeg vet jeg har talent, men det er stort å få representere et land i en slik konkurranse. Tanken gjør henne litt skremt, men målet er klart: Det er å vise Disney og alle de andre at jeg er til, sier 20-åringen som drømmer om å bli en syngende Disneyprinsesse. Om ikke det skjer noe nå, så venter videre sangstudier i Australia neste år. Målet er å leve av drømmen, og hun er ikke redd for å bli skuffet. Faller man, så reiser vi oss opp igjen. Det pleier vi å si i vår familie, smiler Lara Eide lurt. CV telefon: cecilie.sommer@sa.no Navn: Lara Eide Født: I Varmland, Sverige, men oppvokst i Sarpsborg Bosatt: Gøteborg Bakgrunn: Tatt undervisning i sang, ballett og teater ved kulturskolen i Sarpsborg, Har vært med i Masken barneog ungdomsteater. Vant John Dahlenes minnefond i 2010 Aktuell: Skal representere Sverige i World Champion of Performing Art. Av søkere fra hele verden er plukket ut på verdensbasis. JUBLENDE GLAD: Lara Eide synes nesten det e HOLLY- WOOD- KLAR: Lara Eide (20) krysser fingrene for at turen til Hollywood åpner for nye sjanser.

107 Lørdag 12. mai 2012 sa. KULTUR 13 Du kan skrive jubileumssangen 2014 Vil du skrive sangen som skal markere grunnlovsjubileet i 2014? Nå har du sjansen. Stortinget inviterer til en åpen konkurranse om å skrive en sang i marsjtakt i anledning grunnlovsjubileet. Stortingspresident Dag Terje Andersen sparker i gang konkurransen i lagtingssalen på Stortinget mandag. Han får hjelp av juryleder Line Henriette Hjemdal. I juryen sitter medlemmer fra norsk musikkliv. Norges Musikkorps Forbund, Norges Korforbund, Norsk Komponistforening og Norsk forening for komponister og tekstforfattere er alle representert. (ANB-NTB) g seg til Hollywood r uvirkelig at hun får muligheten til å vise seg fram i Hollywood, og har slett ikke tenkt å kaste bort sjansen i juli. Verdens største mulighet Lara er forberedt på å jobbe hardt for å bruke muligheten hun har fått i Hollywood. Det er garantert mange som kommer inn med talent der nede, men for å komme videre må du kunne selge deg selv også, sier Eide. Hun skal gjøre sitt ytterste i konkurransen, men vil være oppsøkende selv i håp om å skaffe seg kontakter. Når man får en slik sjanse, nytter det ikke å sitte i en krok og være sjenert, sier 20-åringen som er ekstra glad hun ikke trenger å konsentrere seg om språket. Hjemmeundervisning i hele oppveksten på engelsk og amerikansk har gjort henne trygg. 16 år gammel bodde hun ett år i Florida, og som 18 åring reiste hun alene til Paris hvor hun jobbet Side 107 som au pair og lærte seg fransk. Det siste året har hun bodd i Gøteborg hvor hun har jobbet for å bygge opp penger til videre sangstudier i Australia. Et par uker før avreise til USA skal de svenske deltakerne samles for å forberede oppholdet. I Hollywood kommer de til å holde sammen med de norske deltakene, deriblant ungjenta Ann Helen Gamlesanne (16) som også er fra Sarpsborg. Det skjer veldig mye, alt fra workshop, kurs, mingledager og selvsagt konkurransene. Vi får en fantastisk mulighet til å oppleve hva som kreves i en kjempetøff bransje, og den skal jeg bruke. Bare det at jeg får muligheten til å være der, er utrolig bra, sier Lara Eide. Av over søkere fra over 40 land, har fått adgangsbillett til Hollywood.

108 Alt i TRE MUR og FLISEARBEID Tlf Madam Arnesensvei Sarpsborg Forlater SIL Thea Øby-Olsen (t.v.) går til Fredrikstad BK, mens Oda Ludvigsen velger HK Halden. SPORT side 17 Skuffet bonde Per Ludvig Spydevold er skuffet over statens tilbud i jordbruksforhandlingene. NYHETER side 6 MENER Det mest effektive klimatiltaket vil være satsing på tog LEDER side 2 Snudde i 17. mai-saken Linda Engsmyr og 17. mai-komiteen lar likevel Sarpsborg 08 og alle andre foreninger gå i barnetoget. SPORT side Sarpsborgjenta Lara Eide (20) er klar for verdens største artistog underholdnings-konkurranse i Hollywood i sommer. Mitt livs store sjanse, sier hun. KULTUR side Les lokalavisa! Det er nemlig en av de beste måtene å bli kjent i lokalmiljøet på, ifølge Aisha Ali Mohammed. UKEPLUSS side 11 Foto: Thomas Andersen Ballbingeparodi Høyres Marit Kildedal er oppgitt over at ballbingen ved Kruseløkka er åpen, men likevel ubrukelig. NYHETER side 4 Siste sesongen? Sarpsborg 08-trenerens kontrakt går ut etter denne sesongen. Noe nytt tilbud har Roar Johansen foreløpig ikke fått. SPORT side 15 Ønsker flere svar Unni Espeland Marcussen håper 22. juli-rettssaken kan kaste lys over datteren Andrines siste time. NYHETER side 8-9 Plisségardiner kjøper du hos Ring Se mer på SARPSBORG ARBEIDERBLAD 12. mai 2012 NR. 109 ÅRGANG 83 LØSSALG KR lørdag Kjøkkenfornyelse? GRATIS benkeplate ved hel fornyelse! Vi tegner og tar alle mål! Ta kontakt for uforpliktende hjemmebesøk/prisoverslag, din lokale kontakt: Rune, Side 108 VI REPARERER ALLE MERKER Teknisk og glasskader Samt service og reparasjon av aircondition anlegg EU-kontroll alle merker Fast pris kr 490,- Brevikveien 1 - Vis a vis Sørlietorget - Tlf Åpent: Man-fre Tors Lør

109 ) Hanne S. Bråthen, Billebakken terrasse 47, 1783 Halden Halden kommune, Boks 150, 1751 Halden Halden, Søknad om Legat til beste for studier og opplæring. Jeg viser til informasjon om legater på Halden kommunes internettsider. Jeg holder på med en forskningsoppgave i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Det er en kulturanalyse av Gimle skole. Formålet med analysen er å finne ut hva elevene opplever av skolens og kommunens satsingsområder. Ph.D. Dan-Roger Strång ved Høgskolen i Østfold er veileder og det er gitt godkjenning fra FoU-leder Merethe Roos om utgivelse av rapporten i høgskolens skriftserie. Alle elevene ved Gimle skole, fra 1. 7.trinn, har skrevet brev der de beskriver hvordan det er å være elev på Gimle skole og hvordan de lærer å lese på Gimle skole. Brevene analyseres etter en bestemt metodikk og resultatet av analysen vil gi nyttig informasjon i det videre utviklingsarbeidet på Gimle skole og i Halden kommune. Foreløpig utgivelsesdato for rapporten er august Hvis det er ønskelig, kan jeg informere ytterligere om prosjektet i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Pengene fra legatet vil bli benyttet i arbeidet med kompetanseheving og informasjon om arbeidet, både på Gimle skole skolen og i Halden kommune for øvrig. Det vil også gi mulighet til å ta permisjon uten lønn for å spre kunnskapen utenfor kommunen hvis dette er ønskelig. Med hilsen Hanne S. Bråthen Side 109

110 I Lars-Petter Larsen Kongensgate 51C 7012 Trondheim Trondheim FES 7013(("k, Legatstyrene Halden Kommune Soknadfor legat til beste studier og opplæring Jeg er født og oppvokst i Halden og har bodd i Trondheim siden august 2008 i forbindelse med studier. Våren 2012 ble jeg ferdig med 3-årig bachelor i Bygg- og Miljøteknikk, og begynte denne høsten på 2-årig masterprogram ved NTNU. Ved masterprogrammet har jeg spesialisert meg innen prosjektledelse og branntekniske fag og vil skrive om et av disse emnene i min endelige masteroppgave våren Etter endt studie ønsker jeg og flytte sørover til hjemlige trakter og vil med tiden stifte familie, samt jobbe i min hjemby Halden. Jeg håper derfor at min utdannelse vil bidra til å øke kompetansen innen byggeindustrien i byen, dette med tanke på nytte- og bærekraftige nybygg, tilpasning, estetikk og effektivisering. Bakgrunnen til at jeg sender dere denne søknaden er at jeg ønsker subsidier i forbindelse med studiene mine. Gjennom studietiden har jeg brukt mange tusen kroner i pensum og skolemateriell. Samtidig skal også busskort, leilighet, mat, ekskursjoner i forbindelse med masteroppgave og reiser tilifra Trondheim-Halden betales. For å dekke disse utgiftene har jeg, som andre studenter, støtte fra Lånekassen. Utover dette har jeg en begrenset inntekt gjennom min sommerjobb ved AF Bygg Østfold. Som nevnt ovenfor begynte jeg på 2-årig master ved NTNU i høst, og vil derfor studere i Trondheim i et og et halvt år til. Håper derfor at jeg vil være en aktuell kandidat for økonomisk støtte fra dette legatet. Lars-Petter Larsen -" rrevicik.,i 41, -ÅC,115 Side 110

111 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Kirsten Mellingseter Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Utsendte vedlegg 1 Pedagogisk bemanning - type plasser ved de kommunale barnehager Ikke utsendte vedlegg Pedagogisk bemanning - type plasser ved de kommunale barnehager - ny saksbehandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Ulf Ellingsen Sammendrag av saken: Det vises til PS 2013/06 fra møte Saken ble trukket fra sakskartet av Rådmannen på bakgrunn av e-post som ble mottatt samme dag fra Fylkesmannen i Østfold som sa at kommunen hadde plikt til å tilby plasser basert på foresattes ønsker og behov. Rådmannens innstilling: 1. Dagens ordning med hel og deltidsplasser videreføres med virkning fra august Det gjøres ingen endring i den pedagogiske bemanningen ved kommunens barnehager da den anses å være i henhold til 1 i Forskrift om pedagogisk bemanning. Saksutredning: Bakgrunn Saken ble fremmet for politisk behandling basert på departementets tolkning av begrepet pedagogisk bemanning. Alle barnehager skal jfr. Lov om barnehager ha; 17. Styrer 1 Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Side 111

112 Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Ved samtlige av kommunes barnehager er dette lovkravet oppfylt. Videre sier loven; 18. Barnehagens øvrige personale Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages 3 til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. 4 Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. Disse paragrafene bruker ord som «forsvarlig» og «tilfredsstillende». Departementet har fått hjemmel i forskrift til å utfylle disse ordene. Stortinget, som lovgiver, har sagt at kommunene skal ha en forsvarlig og tilfredsstillende pedagogressurs i barnehagene. Dette er en kvalitetsstandard. Man kan også si at dette en rettslig standard. Legalitetsprinsippet representerer et hinder for at departementet kan pålegge kommunene plikter som det ikke er hjemmel for i lov. Departementet har hjemmel til å fylle ut innholdet i standardene «forsvarlig» og «tilfredsstillende». Departementet har ikke hjemmel til å stille krav som hever standarden ut over det som er «forsvarlig» og «tilfredsstillende». Halden kommune har jfr. vedtak i Hovedutvalg for undervisning og kultur i mars 2005, fastsatt en standard for bemanning i barnehagene som sier 1 pedagogisk leder pr avdeling og med tillegg av 2 fagarbeidere. Avdelingsstrukturen er og vil være noe ulik fra år til år med hensyn til barnas alder i gruppene, men ved inntak av barn tar en utgangspunkt i pedagognormen som er fastsatt i lov og forskrift og som tilsier 1 hel pedagog per 9 barn når barna er under tre år og 1 hel pedagog per 18 barn når barna er over tre år. Ved tildeling av deltidsplasser, sørger en for at antall barn som er tilstede til samme tid ikke overstiger norm fastsatt i forskrift. I praksis innebærer dette at en småbarnsavdeling kan gi barnehagetilbud til 11 barn, men kun 9 av disse er tilstede til samme tid fordi de gis tilbud på ulike dager. Halden kommune har vurdert denne pedagogbemanning som både forsvarlig og tilfredsstillende. Kommunen har alltid hatt stort fokus på kvaliteten i tilbudet til brukerne. Side 112

113 Administrasjonen har i denne saken funnet det nødvendig å konferere med KS for juridisk bistand. KS juridiske vurdering er at barnehageloven med forskrift om pedagogisk bemanning ikke kan tolkes slik at det stilles krav om hele pedagogstillinger i barnehage, og at Kunnskapsdepartementets veileder om kravene til pedagogisk bemanning ikke er like tungtveiende som rettskilde. KS har generelt stilt seg kritisk til den regelforståelsen som veilederen legger til grunn og har i flere sammenhenger gitt uttrykk for dette overfor KD. KS har ellers i brev til Sivilombudsmannen (Klage bemanningsnormen i barnehager) gitt tydelig uttrykk for en oppfatning av at barnehagelovens forarbeider «legger opp til relativ tilnærming til hva som er tilstrekkelig bemanning for at det skal kunne drives tilfredsstillende pedagogisk. Rådmannen anser at kommunen har en pedagogisk bemanning som er både forsvarlige og tilfredsstillende jfr. Lov og forskrift for å kunne oppfylle lovens krav i 2 Barnehagens innhold. Alternative løsninger Basert på de nye vurderinger som er fremkommet, har en to alternativer til vurdering. 1. Kommunen tilbyr kun heltid ved de kommunale barnehager og vil da ikke kunne tilby plasser iht foresattes ønsker og behov som forutsatt i barnehagelovens Kommunen opprettholder dagens ordning med å tilby heltid og deltid iht foresattes ønsker og behov. Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen anser det svært viktig å kunne tilby barnehageplasser basert på foresattes behov for barnehageplass. I dag har ca 10 % av brukerne av barnehagene i Halden en eller annen form for deltidsplass. Dette medfører også at kommunen kan tilby flere barn barnehageplass enn det som det antall plasser som de enkelte barnehager er godkjent for. Rådmannen velger å legge KS vurdering til grunn i denne saken. Konklusjon Rådmannen anbefaler at ordningen med hel og deltidsplasser opprettholdes. Rådmannen anser at kommunen har en pedagogisk bemanning som er både forsvarlige og tilfredsstillende jfr. Lov og forskrift for å kunne oppfylle lovens krav i 2 Barnehagens innhold og foreslår ingen endring i denne. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side 113

114 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Kirsten Mellingseter Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg 1 Pedagogisk bemanning i barnehager 2 Vedrørende forespørsel om videre opprettholdelse av delte plasser Ikke utsendte vedlegg Pedagogisk bemanning - type plasser ved de kommunale barnehager Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det vises til brev fra Kunnskapsdepartementet dat og forespørsel fra styrerne ved de kommunale barnehager dat Halden kommune gir i dag foreldre/foresatte mulighet til å søke om delte plass i barnehagen. De har mulighet til å søke om hel plass, 80 % plass, 60 % plass, 50 % plass og 40 % plass. De delte plassene fungerer på den måten av barnet enten går 2, 3 eller for eksempel 4 dager pr uke da hele dager og to eller tre barn kan dele en hel plass. Bruk av deltidsplasser har medført at kommunen i likhet med de private barnehager, kan tilby flere barn barnehageplasser enn det antall plasser som barnehagen er godkjent for. Rådmannens innstilling: 1. Med virkning fra 1.august 2013 tilbyr kommunen kun heldagsplasser ved kommunens barnehager. 2. Barn som er tildelt deltidsplass opprettholder denne dersom det er ønskelig. Saksutredning: Bakgrunn Alle barnehager drives i henhold til Lov om barnehager med forskrifter, og skal godkjennes for et maksimalt antall barn som kan være til stede til samme tid. Barneantallet som barnehagen er godkjent for, baseres på barnehagens netto lekeareal inne, lekeareal ute og barnehagens egnethet. Videre godkjennes barnehagen mht barneantall over og under tre år på grunnlag av pedagogisk bemanning jfr. 1 Norm for pedagogisk bemanning; Side 114

115 Det skal minimum være en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Kunnskapsdepartementet har i brev av presisert tolkningen av forskrift om pedagogisk bemanning 1 (pedagognormen), og har lagt følgende forståelse legges til grunn: Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn over tre år og minimum en pedagogisk leder per 7-9 barn under tre år. Dersom en barnehage har 19 barn over tre år eller 10 barn under tre år utløser det krav om to pedagogiske ledere i full stilling. I barnehager der barna har kortere oppholdstid enn seks timer per dag kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Begrepet "pedagogisk leder" i forhold til bemanningskravet i denne forskriften stiller kun krav til pedagogisk utdanning og er ikke et krav om at de pedagogiske lederne fungerer i en bestemt stillingskategori. Normen skal være oppfylt for barnehagen totalt. Fylkesmannen i Østfold har sendt en påminnelse til samtlige kommuner vedr. pedagognormen. I Veilederen om kravene til pedagogisk bemanning - Rundskriv F-04/2011 fra Kunnskapsdepartementet dat , er dette presisert nærmere. Barnehageeier har mulighet til å kunne søke om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet, men denne rettigheten skal kun brukes unntaksvis. Halden kommune har som de fleste andre kommuner praktisert forståelsen av at antall barn som er tilstede til samme tid skal danne grunnlaget for antall pedagoger og ikke det totale antall barn på avdelingen/barnehagen. Bemanningsnormen som er ved kommunens barnehager er i henhold til vedtak i Kommunestyret fastsatt til en pedagogisk leder og to fagarbeidere per avdeling. Delte plasser: Dersom kommunen skal kunne tilby delte plasser fra høsten 2013, har en to alternativer med hensyn til bemanning. 1. En fagarbeider ved hver avdeling erstattes med en førskolelærer/pedagogisk leder 2. Bemanningen økes ved at det tilsettes en pedagogisk leder i tillegg til eksisterende bemanning. Alternativ 1 innebærer at det tilsettes to pedagogisk ledere og en fagarbeider ved hver avdeling istedenfor dagens standard. Ved valg av dette alternativet vil en få høynet kvaliteten på barnehagetilbudet med en større andel ansatte med pedagogisk utdanning. For barnehagens del vil en imidlertid miste 4 timer pr uke i direkte arbeid med barna, da alle førskolelærere i henhold til sentralt inngåtte avtaler skal ha 4 timer plantid pr uke. Ordningen kan heller ikke iverksettes før en eventuelt får ledighet i stillinger ved permisjoner, oppsigelser eller omplasseringer. Alternativ 2 innebærer en helt klar kvalitetsforbedring for brukerne, en får høynet kompetansen i barnehagen og en vil oppnå en tettere bemanning som innebærer en stor kvalitetsforbedring av barnehagetilbudet. Der er ikke sikkert at det f. eks ved en 4 avdelingsbarnehage er nødvendig med 4 nye stillinger for førskolelærere, men muligens en økning på en eller to. Dette har sammenheng med at en ser barnehagen som en helhet i omregningen av barn over og under tre år. Dette kan ha som følge at det ved barnehagene som et absolutt minimum må opprettes en ny stilling ved hver av de syv kommunale barnehagene. Side 115

116 Kostandene per årsverk medregnet feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter vil utgjøre kr ,-, som gir en total utgift på årsbasis på kr og for 2013 (5 måneders drift) kr Merinntektene ved inntak av barn med delte plasser, vil på langt nær kunne imøtekomme merutgiftene på lønnssiden. Differanse på foreldrebetalingen for en heldagsplass kontra to halvdagsplasser utgjør kun kr på årsbasis. Hele plasser: Ved å kunne tilby kun hele plasser ved de kommunale barnehager, er dagens bemanning tilstrekkelig i henhold til Lov og forskrift og i henhold til departementets presisering av pedagognormen. Begrunnelsen for å tilby delte plasser er at foreldre/foresatte skal kunne gis en valgmulighet. Administrasjonen har erfart at foreldre som arbeider deltid i all hovedsak arbeider hele dager og med fridager i uken, noe som gjør at noen ikke har behov for barnehageplass av hensyn til arbeidet på alle ukedager. Men administrasjonen registrerer det siste året at flere og flere foreldre søker om hel plass, da de ser at dette for mange av barna er et gode av hensyn til lek, vennskap og læringsmuligheter som barnehagen tilbyr. Foreldre har mulighet til å benytte barnetilbudet med f.eks. en kortere barnehagedag eller eventuelt gi barnet en fridag. Med virkning fra 1.august 12 er det blitt foretatt betydelige endringer med hensyn til kontantstøtten som i dag er slik: Kontantstøtte Avtalt oppholdstid i barnehagen (timer per uke) Kontantstøtte i prosent Kontantstøtte per barn i av full sats alderen måneder Kontantstøtte per barn i alderen måneder Ikke bruk av barnehage 100 prosent kroner kroner Til og med 19 timer 50 prosent kroner kroner 20 timer eller mer Ingen kontantstøtte Ingen kontantstøtte Ingen kontantstøtte Endringen som er gjennomført har medvirket til at det er flere som søker om hel plass for sitt barn i barnehage enn tidligere. Tidligere ble det gitt kontantstøtte inntil barnet fylte 3 år og en hadde mulighet til å kunne motta en prosentandel dersom en hadde deltidsplass. Slik regelverket nå er utformet, er det kun de barna som har 40 % plass (2 dager per uke) som vil kunne få noe kontantstøtte. Innføring av kun hele plasser ved de kommunale barnehager vil frata foreldre muligheten til å søke om deltid og ikke minst vil det kunne medføre at kommunen kan gi tilbud om barnehageplass til noe færre barn enn tidligere. Dette vil fra høsten 2013 medføre utfordringer da de planlagte barnehager ikke er i drift fra august. Men fra 2014 når de planlagte barnehager er ferdigstilt, vil denne utfordringen være løst. Det er viktig å understreke at dersom foreldre søker om hel plass, så har de krav på hel plass. Kommunen kan ikke gi tilbud om deltidsplass, dette vil bryte forskrift om sakbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Side 116

117 Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen kan ikke se at kommunen har mulighet innenfor eksisterende budsjettramme for kommunalavdeling undervisning og oppvekst å øke bemanningen i noen av de kommunale barnehager. Vedtatt budsjett ramme gir verken mulighet på årsbasis eller med virkning fra 1.august 13. Alternativt vil en kunne tilsette pedagoger i istedenfor fagarbeidere ved hver avdeling, men dette vil også medføre en merutgift i forhold til ulik avlønning. Det vil også medføre at kommunen vil sitte på ansatte som vil ha krav på annet arbeid. Det er også et dårlig alternativ da en ved en 4 avdelingsbarnehage «mister» 16 timer med direkte arbeidstid mot barna. Dersom antall pedagoger ikke økes, vil en bryte lov med forskrift. Kommunen er forpliktet til i likhet med øvrige barnehager å ha en bemanning som er i henhold til pedagognormen som departementet har fastsatt. Rådmannen er opptatt av at lov og forskrift skal følges for samtlige virksomheter. Dette har som konsekvens at kommunen fra nytt barnehageår kun kan tilby hele plasser til nye barn. Barn som allerede har fått vedtak om deltidsplass frem til skolestart, opprettholder denne. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det med virkning fra barnehageåret 2013/2014 kun tilbys hele barnehageplasser ved kommunens egne barnehager. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Ulf Ellingsen Side 117

118 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Kirsten Mellingseter Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Utsendte vedlegg 1 Søknad om utvidelse av antall barnehageplasser Ikke utsendte vedlegg Søknad om ny godkjenning Berg barnehage Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Thomas Bjørnstad Sammendrag av saken: Berg barnehage søker i brev av om utvidelse av antall plasser ved barnehagen fra 18 til 24 plasser for aldersgruppen 1 6 år. Rådmannens innstilling: 1. Berg barnehage godkjennes for inntak av maksimalt 24 plasser jfr. Lov om barnehager Barnehagen innvilges driftstilskudd for maksimalt 24 barn i aldersgruppen 1-6 år med virkning fra 1.august Det forutsettes at barnehagen tilsetter pedagogisk leder i hel stilling før inntak av nye barn i august måned jfr. forskrift om pedagogisk bemanning 18. Saksutredning: Bakgrunn Berg barnehage ble startet i 1980 og er lokalisert i Berg Menighetshus. Barnehagen er foreldreeiet og organisert som et andelslag. I henhold til årsmeldingen for barnehagen pr gir barnehagen et barnehagetilbud til 15 barn, der 5 barn er under 3 år. Barnehagen har i alle år hatt et stabilt personale og har på bakgrunn av de tilbakemeldinger som kommunen har mottatt blant annet gjennom tilsyn, gitt et godt barnehagetilbud. Side 118

119 Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Betingelser jfr lov og forskrift Barnehagens netto lekeareal inne er 90 kvm som gir barnehagen mulighet til å gi tilbud om 22 barn. I oppsettet i søknaden antydes det en fordeling mellom små og store barn der 6 barn er under 3 år og 12 barn over 3 år. Netto lekeareal er tilstrekkelig for dette antall barn, men dersom barnehagen kun tar inn barn over 3 år totalt 24 vil lekearealet «mangle» 6 kvm for å tilfredsstille veiledende norm. Både lekeareal inne og lekeareal ute er tilstrekkelig for å innvilge barnehagen ny godkjenning jfr Lov om barnehager 10. Økonomi For barnehagen er det en betingelse at det gis driftstilskudd til de nye plassene. Ved godkjenning av inntak av flere barn, vil barnehagen være forpliktet til og tilsette en pedagogisk leder i tillegg til eksisterende bemanning. Dette for å tilfredsstille forskrift om pedagogisk bemanning 18. Kostandene til dette vil på årsbasis utgjøre ca kr. og økt foreldrebetaling vil ikke alene kunne dekke denne utgiftsøkning. Berg barnehage fikk i 2012 tildelt drifts- og kapitaltilskudd kr Økt tilskudd på grunn av ny godkjenning vil på årsbasis utgjøre kr , som er en økning på kr I juli legges det ned to familiebarnehager som gir tilbud til 10 småbarn. Det er i budsjettet for 2013 avsatt midler for disse barnehageplassene. Innspart tilskudd for disse plassene vil kunne omdisponeres og ikke medføre økte kostander for kommunen på tilskudd private barnehager. Juridiske forhold 12 a rett til barnehageplass: Barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne lovens forskrifter. Halden har utfordringer med hensyn til å kunne skaffe nok barnehageplasser og en utvidelse ved Berg barnehage vil være et viktig element for å bedre situasjonen noe. Det påpekes at kommunen har samordnet opptaksprosess jfr 12. En samordnet opptaksprosess skal sikre en likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager. Personal- og organisasjonsspørsmål Det forutsettes at Berg barnehage tilsetter en pedagogisk leder i tillegg til eksisterende bemanning. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Berg barnehage gis godkjenning for maksimalt 24 barn og at barnehagen gis drifts- og kapitaltilskudd for disse plasser fra august Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side 119

120 2 5 JMY Berg barnehage Torpumvn Halden. Tlf E-post: berg@barnehage.no \- NN.berg.barnehalw.no jir Berg barnehage Til Halden kommune Avdeling oppvekst og undervisning Halden Søknad om utvidelse av antall barnehageplasser. Berg barnehage er i dag godkjent for 18plasser for barn i alderen 1-6år. Vi ønsker fra å øke dette til 24 plasser. Dette er både for å møte kommunensbehov for flere plasser i 2013, men først og fremst for å gi et bedre tilbud til barna i Berg barnehage. Vi oppleverat med så få barn (har 15barn i dag) fordelt på 5 ulike aldere, blir det ofte veldig få bam på hvert alderstrinn,altså rajevnaldrende å leke med. I fjor hadde vi bare en skolestarter,og i 2014 har vi bare to. Dette er ulempen ved å være en så liten barnehage. Ved å utvide antall barn, vil dette bli noe bedre. Det vil også bedre barnehagens økonomi noe, om vi får inn flere bam. Barnehagener godkjent for 90 m2 leke og oppholdsareal.av dette er 80m2 rent lekeareal, mens vi i tillegg har garderobe og ganger, som bama ofte leker på. Vi ønsker å ha 12bam over tre år): 4m2X 12=48m2 6 barn under 3 år ): 5,5m2X6= 33m2 SUM 81m2 Forandringersom må gjøres er: Ansette en ny pedleder i full stilling. Bygge på soveskjulet ute. Lage flere plasser i garderoben. Ut over dette må vi ommøblere og omorganisere,men dette er bare spennende utfordringer. Da vi nå vil få fire faste på avdelingen,vil det være naturlig at vi større deler av dagen deler gruppa i to, der de 6 yngste har to personale som har hovedansvaretfor seg, mens to andre har hovedansvaretfor de 12eldste. Barnehagenhar tre gode lekerom. En stue på 36m2 som vil bli en naturlig base for de minste (med dør ut til salen med sovevogner,og vindu ut mot soveskuret). En mellomgang(lekerom)på 22m2 og et kjøkken med anretning på 21,6m2, der det vil være naturlig at de store hadde sin base. Side 120

121 Det vii også bli bedre for personalet å ha et større fagmiljø, men samtidig ha hovedansvaret for en begrenset aldersgruppe, slik at alle barnas behov bedre kan ivaretaes. Vi søker både om godkjenning av lokalene for 24 plasser, og om tilsagn på økonomisk støtte til å drive disse plassene. Vi håper dere ser med velvilje på søknaden, og at saken kan behandles raskt, slik at den kan bli avgjort i god tid før søknadsfristen for nye barnehageplasser går ut (15.mars), og slik at vi kan fa ansatt en ny førskolelærer i god tid. På vegne av styret i berg barnehage Birthe Kjernlie. Side 121