Høringsutkast til. Planprogram. for revisjon av. Energi- og klimaplan for Søndre Land kommune

Transkript

1 Høringsutkast til Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan for Søndre Land kommune Bjørg Wenche Horn

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for revisjon Utredning Organisering Medvirkning Prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål Prosjektmål Innhold i Klima- og energiplanen Om analyser og måloppnåelse Klimaplanlegging vs. klimatilpasning ROS- analyse og beredskapsplan Aktivitets- og framdriftsplan Finansiering Oppsummering

3 1. Innledning Kommunen må til enhver tid ha langsiktig og helhetlig planlegging for alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Det vil derfor være helt nødvendig med en oppdatert klima- og energiplan, da den synliggjør gode tiltak med konkret handlingsplan. Disse tiltakene skal innarbeides i de ulike tjenesteområdenes og avdelingenes styringsdokumenter. Klima- og energiplanen er et verktøy for å sikre miljøforsvarlige rammer rundt bygge- og utviklingsprosjekter, og som kommunedelplan vil den også kunne påvirke andre energibrukere- som privat husholdning, næringsbygg og industri. Fra Regjeringen heter det om dette blant annet: «Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende». Søndre Land skal med sitt klima- og energiarbeid søke å nå sentrale mål for reduksjon av klimautslipp og dermed bidra til å nå regionale og nasjonale mål, men i tillegg må Søndre Land ha som mål å lage en plan som er realistisk og gjennomførbar for seg. Det er også et viktig moment at selve planarbeidet hever miljøbevissthet og miljøkompetanse i kommunen. 2

4 2. Bakgrunn for revisjon Føringer fra Regjeringen sier at «Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven 10-1)». Det har nå gått seks år siden første utgave av Energi- og klimaplan for Søndre Land. Hovedmålet for planen i 2011 var å få en oversikt over klimagassutslipp fra all aktivitet i kommunen, totalt energiforbruk, både stasjonært og mobilt, og på grunnlag av dette finne de tiltakene som kunne/kan gjøre størst nytte i forhold til klimagassreduksjoner og energisparing. «Energi- og klimaplan for Søndre Land kommune» ble vedtatt av Kommunestyret Da hadde planforslaget vært lagt fram for Formannskapet og videre til påfølgende offentlig ettersyn i februar Under Bakgrunn i saksutredningen for planen (til påfølgende behandling og vedtak i Kommunestyret), står det fra prosjektansvarlig PMN at «Tiltakslista i høringsdokumentet var med hensikt laget omfattende og mangslungen i en forventning om å få merknader, synspunkter og diskusjon mot slutten av prosessen, slik at forslagene kunne sorteres og prioriteres og ansvar plasseres. En del tiltak var også utfra dette forventet tatt ut av planen (for dyre, urealistiske, for kort tid osv.)» Videre står det at «Planen fremmes nå for vedtak i Kommunestyret til tross for at tiltakslista fortsatt er for omfattende og har for korte tidsfrister i forhold til hva som er realistisk å få gjennomført. Etter et formelt vedtak av planen i Kommunestyret vil det dermed være påkrevet å jobbe videre med tiltakslista for å justere den. Kommunen bør i det videre rullere tiltakslista årlig.» I endelig innstilling og vedtak heter det: «Kommunestyret vedtar forslag til Energi- og klimaplan med tiltaksliste slik den går fram av saksutredningen nedenfor. Det forutsettes at tiltakslisten rulleres i forkant av budsjettarbeidet 2013». Ved revidering av eksisterende Energi- og klimaplan er målet å utarbeide en oppdatert plan, med seks hovedpunkter (se punkt i planprogrammet). I tillegg er det aktuelt å se om planens tiltaksdel er rullert årlig og hvorvidt en har klart å implementere den i øvrige planer. Revidert plan blir, som gjeldende plan utarbeidet som en kommunedelplan etter planprosessen i Plan- og bygningsloven. Revidert plan vil få navn «Klima- og Energiplan for Søndre Land kommune ». 3

5 3. Utredning Planarbeidets tallgrunnlag vil i hovedsak ta utgangspunkt i tall for Oppland fylke og Lokal energiutredning 2014 (siste) fra Vokks nett AS (mer om dette under punkt 7). Revidering skal blant annet kartlegge om tiltaksdelen i dagens plan har gitt tilstrekkelig oppnåelse av reduksjonsmål. Grunnleggende spørsmål vil f.eks. være: Har det blitt gjort beregninger av klimaeffekt av tiltak/ bruk av beregningsverktøy? I tiltak punkt 5.9 i eksisterende plan er det vedtatt å innføre systematisk bruk av beregningsverktøy i alle områdene i kommunen for å beregne klimaeffekt av tiltak, og det vil være aktuelt å kartlegge om dette er innført og videre om planen/ utførte tiltak har gitt tilstrekkelig reduksjon til at lokale og nasjonale mål er nådd? En kan nå også se nærmere på om det har blitt gjort beregninger av kostnadseffektivitet ved forskjellige tiltak (se kap.11, eksisterende plan), etter årlig revidering av planens tiltaksdel og til prosesser i øvrig handlingsprogram og budsjett (se tiltak punkt 5.13 og kap.11.1, eksisterende plan) Energi og klimaplan for Søndre Land kommune 4. Organisering Prosjektet vil bli organisert med styringsgruppe, referansegruppe og prosjektgruppe. Styringsgruppe vil være Rådmannsgruppa, dette for å sikre en bred forankring i organisasjonen. Prosjektgruppa er sammensatt av aktuelle områdeledere og/eller fagansvarlige. For øvrig vil prosjektansvarlig og prosjektleder holde hyppige møter for å sikre kvalitet,innhold og framdrift i planprosessen. Styringsgruppe: Referansegruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Rådmannsgruppa Komitéene Lars Harald Weydahl, leder Arealforvaltning Bjørg Horn, rådgiver Arealforvaltning 4

6 Prosjektgruppe: Bjørg Horn, prosjektleder Lars Harald Weydahl, Arealforvaltning (avd.leder) Tore Venås, Bygg og Vedlikehold (avd.leder) Johan Slåttsveen, Teknisk Drift (avd.ing.) Randi Marta Berg, Helse og Omsorg (kommunalsjef) Einar Struksnæs, Skogbrukssjef Anette Sand, Landbruk (fagkonsulent) Line Bøe, Samfunnsplanlegger Inger Hagen, Oppvekst (rådgiver) Roger Fløttum, Arealforvaltning (Næringsrådgiver) 5. Medvirkning Siden Klima- og energiplanen utarbeides som en kommunedelplan, sikres politisk medvirkning ved å bringe planen med inni de politiske komitéenes arbeid samt kommunens Miljø og helseforum - og senere gjennom politisk behandling og endelig vedtak. God medvirkning i de ulike kommunale organer og virksomheter, sikrer eierforhold til tiltak og en best mulig forankring til planen. Øvrig medvirkning, blant annet fra innbyggere - sikres gjennom høring og offentlig ettersyn. Eksterne samarbeidspartnere/ rådgivere kan være: VOKKS (Vest-Oppland Kommunale Kraftselskap), GLT Avfall (Gjøvik, Land, Toten) og Kinect Energy Group (tidl. Bergen Energi) Søndre Lands kraftleverandør, Regionalt nettverk (KIcK) / Rådgivende utvalg for Landbruk og representanter for næringsliv, f.eks. Land Sag. I tillegg samarbeid med Fylkesmannens miljøavdeling i Oppland. 5

7 6. Prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål Det utarbeides ny plan med tiltak, etter evaluering/effektberegning av tidligere utførte tiltak, registrering og vurdering av ikke utførte tiltak, oversikt over utslipp og energiforbruk med klimaregnskap. En ønsker å vektlegge kostnadseffektive og realiserbare tiltak. 6.1 Prosjektmål Delmål 1, Involvering: Det er viktig å involvere både kommuneadministrasjon, områdeledere, politikere, skole, næringsliv og innbyggere i planarbeidet. Delmål 2, Energibruk: Øke bruk av fornybare energikilder. Redusere stasjonær og mobil energibruk. Delmål 3, Lokal produksjon: Utvikle/øke produksjon av bioenergi Delmål 4, Klima og miljø: Bevisst arealbruk. Møte miljøutfordringer planmessig (utarbeide planer og gjennomføre tiltak for å redusere utslipp som er skadelige for klima og lokalmiljø), klimatilpasning og tilpasningsarbeid (se: «Klimaendringer vs. klimatilpasning» i punkt 8). 6.2 Innhold i Klima- og energiplanen 1. Innledning: Bakgrunn, føringer, arbeidsform, omfang og avgrensninger. 2. Evaluering av eksisterende Energi- og klimaplan Tiltak og oppnåelse av reduksjonsmål. Ansvarsfordeling. 6

8 3. Status, utvikling, potensial, og utfordringer: Ressursgrunnlag, energiforsyning/ behov, framskrivinger: både utslipp og energibehov, miljøforhold, infrastruktur/ transport. Det understrekes at dette vil være avhengig av om det finnes tilstrekkelig data. 4. Mål og strategi: Sikre at Søndre Land kommunes miljø- og klimaarbeid har forankring i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. Strategiske valg og målbare, tidsavgrensede, konkrete og tallfestede mål. «Øremerking»; bevisst ressursforvaltning, politisk involvering/prioritering, tiltak av betydning for det årlige budsjettarbeidet må inn i planarbeid. 5. Handlingsplan og tiltak: Tiltak i prioritert rekkefølge, med tydelig ansvarsfordeling, og med vurdering av grunnene for valg av tiltak (effekt og økonomisk) innenfor: Vann og avløp/ jordbruk Trafikk/ transport Arealplanlegging Kommunal bygningsmasse Energibruk Holdningsskapende arbeid 7. Om analyser og måloppnåelse Når det gjelder revideringen av eksisterende Energi- og klimaplan for Søndre Land, vil det være nødvendig å forholde seg til annet tallmateriale enn det som var grunnlaget i 2009/2010. Statistisk sentralbyrå besluttet i 2012 å ikke oppdatere kommunal energi og utslippsstatistikk. Årsaken til det var at kvaliteten på denne lenge hadde vært vurdert som dårlig, forholdene og utslagene ble for små, og tallene brukt til å måle noe den ikke var i stand til å måle. Dette gjør det også problematisk å bruke statistikken for å analysere måloppnåelse. Utslipp fra jordbruk, energiforsyning, motorredskap, avløp og avløpsrensing er til en viss grad mulig å kommunefordele. Utslipp fra veitrafikk, avfall og oppvarming beregnes nå kun for større kommuner eller grupper av kommuner. 7

9 Forhold som gjør statistikken upresis og mindre nyttig i analyse av måloppnåelse for kommunen er blant annet: Statistikken skiller ikke mellom lokal trafikk i kommunen og gjennomfartstrafikk. Utslipp fra avfall relateres ikke direkte til avfallsgenerering på kommunenivå når det benyttes interkommunale løsninger. Energibruk (fyringsolje og parafin) i bygninger tar utgangspunkt i salget på fylkesnivå, så endring i en kommune vil i statistikken være avhengig av endringer i alle kommuner i samme fylket. Statistikk for trafikkutviklingen på kommuneveier settes lik trafikkutviklingen på riks- og fylkesveier fordi det mangler trafikktellinger på kommuneveiene. Industriutslipp er basert på utvalg hvor ikke alle bedrifter er med og ikke samme bedrifter kommer med hver gang. Utslippsutviklingen i en rekke kommuner er dermed beregnet på grunnlag av begrenset informasjon. For en del utslipp brukes nasjonale utslippsfaktorer i stedet for lokale faktorer, til tross for at det er store forskjeller mellom kommunene. Beregning av kommunale klimagassutslipp gjøres i dag, som nevnt over- med utgangspunkt i de nasjonale utslippene og omfatter klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Analysen fordeler i overkant av 40 prosent av de totale klimagassutslippene fra norsk territorium til landets 428 kommuner, slik at landets kommuner skal få tilgang til noe informasjon om utslippene i sin kommune. Disse tallene foreligger nå for årene 2009, 2011, 2013 og Det er generelt en utfordring å finne gode beregningsverktøy og metoder for måloppnåelse, og selv om det arbeides intensivt på området, er vi nok fortsatt i den spede begynnelse innenfor dette når det gjelder klimaarbeid på mikroplan. 8

10 8. Klimaplanlegging vs. klimatilpasning Det er viktig å ha kunnskap og ikke minst forståelse for både dagens og framtidens klima, for å kunne håndtere klimaendringer. Det er derfor vi lager klimaplaner. Utviklingen går så fort at det ikke vil være tilstrekkelig bare å forholde seg til dagens klimasituasjon. I Søndre Land ser vi ikke i dag de helt store virkningene av et klima i endring, men det oppstår av og til situasjoner også her, hvor vi får kjenne på naturkreftene. Og vi vet at det framover vil bli hyppigere og mer omfattende ekstremvær i form av nedbør, vind, flom, overvann, skred og ras. Dette kan i sin ytterste konsekvens gi bortfall av strøm, kommunikasjon (tele), transport (ødeleggelse av infrastruktur, dårlig eller ingen mattransport), vannforsyning, rørbrudd, dambrudd, eller til og med farlig forurensning og smitte. Det er avgjørende at vi har en framtidsrettet planlegging når det gjelder redusering av utslipp. Men, hvor godt vi er i stand til å forholde oss til klimarelaterte hendelser, avhenger like mye av vår evne til klimatilpasning. Uansett planlegging om tiltak for reduserte utslipp, klarer vi ikke å planlegge oss ut av alle de utfordringene et villere klima vil påføre oss. Klimaplanlegging og klimatilpasning er dermed to sider av samme sak. I forbindelse med Parisavtalen ble det avtalt at verdens land skal lage en felles «regelbok» med konkret regelverk, for at avtalen skal få konkret innhold og dermed bli operativ herunder hvordan utforme nasjonalt fastsatte utslippsmål, samt regelverk for måling og rapportering. Det ble i det 22. partsmøtet i Marrakech bestemt at "regelboken" skal være klar i 2018, og tema som klimafinansiering og klimatilpasning er her viktige arbeidspunkter frem mot Det kan være verd å merke seg at det på et tidspunkt vil komme til å forventes av kommunene at de gjennom sine planleggingsprosesser har dette med i sin klimaplanlegging, både for å styrke tilpasningskapasitet og klimarobusthet, og for å redusere sårbarhet for klimaendringer. 9

11 9. ROS- analyse og beredskapsplan Søndre Land kommune har i samarbeid med Nordre Land kommune utarbeidet en felles, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I analysen heter det at «Analysen skal gi sårbarhetsvurderinger i et helhetlig perspektiv, og identifisere risikoreduserende tiltak på et overordnet nivå». En ROS- analyse kartlegger risikoområder og hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og hvordan disse hendelsene kan påvirke kommunen. I en standard ROS- analyse, ser en at nesten alle punkter som omhandles kan ha klimarelaterte årsaker eller bli utsatt for klimarelaterte konsekvenser; det gjelder blant annet brann og redning, helse og sosial beredskap, akutt forurensning, smitte, drikkevann, planlegging og arealforvaltning. Helhetlig ROS fungerer som et kunnskapsgrunnlag og kan beskrive tiltak som skal følges opp, eller tas inn som satsingsområder i kommunens arbeid med planstrategi og kommuneplan. Funn i helhetlig ROS er ment å skulle følges opp i kommunens ordinære rutiner for blant annet arealplaner, f.eks. gjennom detaljerte krav til ytterligere undersøkelser og i ROSanalyser for utbyggingsplaner i områder der det er avdekket risiko. Det er viktig å vurdere om forhold/ funn i ROS, slik som konsekvensene av et endret klima økte nedbørsmengder, vind, flom og skred har betydning for langsiktig arealbruk og valg av strategi. Retningslinjer for langsiktig arealbruk inngår som del av kommunal planstrategi og danner basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. Planbehov, utredningsbehov og tiltak for tilpasning for fremtidige klimaendringer bør derfor være en del av vurderingene som gjøres i strategiarbeidet. Med utgangspunkt i helhetlig ROS er Søndre Land nå i ferd med å revidere kommunens beredskapsplan som er handlingsdel til kommunedelplanen. Her skal det som et minimum avklares ansvar og roller under en krise, plan for kriseledelse, varslingsliste, ressursoversikt, evakueringsplaner, plan for befolkningsvarsling og plan for kriseinformasjon. Planen skal videre både samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen, men også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal sikre kommunen rett håndtering i krisesituasjoner, og kommer først og fremst til anvendelse når «skaden er skjedd». Det er derfor nødvendig å understreke viktigheten av bevisst bruk av ROS- analysen i øvrig planlegging, for å få riktige og konkrete tiltak inn i de riktige planer. 10

12 10. Aktivitets- og framdriftsplan Ansettelse av prosjektleder Mars.2017 Planprogram på høring Juni 2017 Vedtak planprogram Sept.2017 Klima- og energiplan på høring Jan.2018 Vedtak Klima- og energiplan Mai 2018 Forberedelse og planlegging: Vedtak om oppstart, opprette styringsgruppe, utnevne prosjektgruppe, opprette referansegruppe, ansvarsfordeling, fastsette form og innhold. Planprosess: Kartlegging av utgangspunkt og status; eksisterende plan. Vurdering av kommunens tiltakspotensial. Vedta satsingsområder og utarbeide strategier for opprettelse og utvikling av disse. Godkjenning av plan: Sluttbehandling med vedtak i Kommunestyret, etter høring og offentlig ettersyn. Prosjektoppfølging: Prosjektgruppe og styringsgruppe reviderer og evaluerer. Planen vedtas i Kommunestyret. 11. Finansiering Det er vedtatt i planstrategi oppstart av arbeidet i 2016, og i budsjettbehandlingen for 2017 er det bevilget kr ,- for 2017 og kr ,- for

13 12. Oppsummering For Søndre Land gjelder det samme i dag som ved opprettelsen av Energi- og klimaplanen fra 2011; behov for planlegging som gir føringer både for privathusholdningene, landbruket, industri, tjenesteytende næringer og kommunal virksomhet. Meningen er at vi på den måten skal oppfylle våre forpliktelser i klimaarbeidet. Dette betyr at vi fortsatt vil forholde oss til Statens planretningslinje (SPR)vedrørende kommuner og fylkeskommuners klima- og energiplanlegging. Men, likevel er det selvfølgelig viktig at vår nye plan har form og innhold som har reell nytteverdi for oss. Og vi bør etterstrebe å lage en plan som er etterprøvbar ikke bare ved å dokumentere planlagte vedtak, men også vurderingene som ligger til grunn for valget. Det har vist seg (som omtalt tidligere) å være knyttet usikkerhet til kvantifisering av virkemidlenes effekt på mål, og til og med på målet selv. Ikke bare er verktøy og metoder for konkrete beregninger av utslipp og energibruk uklare, men myndighetene er heller ikke veldig tydelige på hvilke resultater som forventes fra kommunesektoren. Vi får se for oss og håpe, at det underveis i arbeidet kan komme nye innspill fra den kanten. Til slutt skal vi huske at det i Norge har vært sammenhengende, negativ utvikling når det gjelder klimagassutslipp - en har på ingen måte oppnådd de nasjonale klimamål! For å løse miljø- og klimautfordringene nasjonalt, er det helt avgjørende med engasjement og handling lokalt. 12