SAKSFRAMLEGG. Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset Saksbehandler: Bjørg Wenche Horn

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Ark: 122 Arkivsaksnr.: 17/844 l.nr. 17/8724 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset Saksbehandler: Bjørg Wenche Horn Sak: KLIMA - OG ENERGIPLAN Innstilling til vedtak: Kommunestyret i Søndre Land kommune vedtar forslag til «Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan », som har vært til offentlig ettersyn med hjemmel i Plan- og bygningsloven Vedlegg: Forslag til Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan Merknader til foreslått Klima- og energiplan fra Statens vegvesen Region øst Uttalelse til planprogram for Klima og Energi Bane NOR SF NVEs svar- offentlig ettersyn- planprogram for revisjon av Klima- og energiplan for Søndre Land Uttalelse- klima- og energiplan Søndre Land Jeger- og Fiskerforening Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan- varsel om høring og offentlig ettersyn Oppland Fylkeskommune Oppstart av planarbeid og høring av planprogram- Energi- og klimaplan Fylkesmannen i Oppland Bakgrunn: Energi- og klimaplan for Søndre Land kommune ble vedtatt av Kommunestyret Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal etter statlig planretningslinje vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år (jf. Bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi, plan- og bygningsloven 10-1). Det ble i planstrategi for Søndre Land kommune vedtatt revisjonsarbeid av eksisterende Energi- og klimaplan, med oppstart i I budsjettbehandlingen for 2017 er det bevilget kr ,- for 2017 og kr ,- for Søndre Land kommune side 1

2 2 Planprogrammet som nå foreligger legger føringer for det videre arbeidet med Klima- og energiplanen. Arbeidet er organisert med Styringsgruppe (Rådmannsgruppa), Prosjektansvarlig Lars Harald Weydahl (leder Arealforvaltning), Prosjektleder Bjørg Horn (rådgiver Arealforvaltning) og Prosjektgruppe (sammensatt av ledere/ representanter for de respektive kommunale områder). Oppsummert saksgang så langt: Arbeidet med planprogrammet hadde oppstart i april -17. Formannskapet i Søndre Land vedtok ( , sak 97/17) i medhold til Plan- og bygningsloven 4-1 og å legge forslag til «Planprogram for revisjon av Energi- og klimaplan »ut til høring og offentlig ettersyn, med frist for merknader 8. august Det ble samtidig varslet om revisjonsarbeidet/ planoppstart av Klima- og energiplan Det har vært holdt tre arbeidsmøter i prosjektgruppa ( , og ) og ett møte med Fylkesmannens Miljøavdeling ( ). Neste trinn vil være å gå igjennom de forskjellige tjenesteområder og avdelingers respektive styringsdokumenter (handlingsprogram, økonomiplaner og budsjett), og områdeansvarlige lager en oversikt over hvilke tiltak fra Energi- og klimaplan som er utført i sitt område, hvilke som eventuelt ikke er utført og hvorfor. Dette vil være retningsgivende for utarbeidelse av tiltak i revidert plan. Planprogrammets innhold: Programmet beskriver innledningsvis bakgrunn for klimaplanlegging og begrunner revisjon av eksisterende plan. Planprogrammet orienterer generelt om dagens tallgrunnlag i forhold til kommunens energibruk/ behov og utslipp, avgrenser utredningsarbeidet og bruken av tallgrunnlaget i planen. Videre beskrives organisering av planarbeidet, medvirkning og planens prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål. Til slutt litt om analyser og måloppnåelse, refleksjon omkring klimaplanlegging vs. klimatilpasning, orientering om ROS- analyse og beredskapsplan og endelig aktivitets- og framdriftsplan med finansieringsoversikt og oppsummering. Vurdering: Behandling av innkomne innspill og merknader: Planprogrammet har vært ute til høring og offentlig ettersyn, og det har ved utløpet av høringsfristen (8.8-17) kommet tilbakemelding fra Statens vegvesen Region Øst, Bane Nor SF, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), Søndre Land Jeger -og Fiskerforening, Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune. Statens vegvesen Region Øst, :

3 3 Statens vegvesen har ingen merknader, kun generelle henvisninger til retningslinjer og regionale føringer. Tilbakemeldingen tas til følge i det videre planarbeid og en vil etterstrebe å forholde seg til gjeldende retningslinjer og regionale føringer. Bane Nor SF, : Bane Nor skriver «Indre del av Valdresbanen inngår i det nasjonale jernbanenettet selv om person- og godstrafikk har vært innstilt de senere år. Med bakgrunn i sistnevnte har vi ikke merknader til oversendt planprogram». I klimasammenheng er utvidet frakt av gods med jernbane prinsipielt å anbefale. Valdresbanen vurderes av Søndre Land i all hovedsak som et politisk spørsmål i dag, og en forholder seg til vedtak i Nasjonal Transportplan om at traséen opprettholdes. Men en vil i planarbeidet vurdere mulighet for å påvirke til økt bruk av jernbane. Tilbakemeldingen fra Bane Nor SF tas til følge. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), : (NVE søkte først om utsatt frist til grunnet ferieavvikling.) Ga generell tilbakemelding , hvor det bl.a. står «Manglende uttalelse fra NVE Region Øst betyr kun at NVE ikke har vurdert planen. Kommunen må dermed selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak som fattes». Tilbakemeldingen tas til følge og en vil etterstrebe å forholde seg til gjeldende lovverk, myndighetenes retningslinjer og øvrige regionale føringer i det videre planarbeid. Søndre Land Jeger -og Fiskerforening (SLJFF), datert «juli 2017): SLJFF har lagt ned mye arbeid i sin uttalelse og gått grundig igjennom programmet, med kommentarer til hvert punkt. Det vises for øvrig til brevet som er vedlagt. Betraktninger om utslipp og behandling av avfall tas til orientering. Også her gjelder at Søndre Land kommune retter seg etter gjeldende lovverk. Bevaring av våtmarksområder og holdningsskapende arbeid er aktuelle tema, og tilbakemeldingen tas til følge. Enkelte momenter som tas opp ligger utenfor saksområdet til klima- og energiplanen. Fylkesmannen i Oppland, : (Fylkesmannen søkte om utsatt frist , grunnet ferieavvikling.) Fylkesmannen mener temaene som er prioriterte, er i tråd med hovedutfordringene som fremkommer i de utslippsstatistikkene som er tilgjengelige, og har ingen ytterligere kommentarer til disse. For øvrig mener Fylkesmannen at kommunens ønske om å lage en etterprøvbar plan er et sentralt moment i planarbeidet, og at dette kunne vært vektlagt i større grad. Kommunen oppfordres til å etablere interne rutiner som sørger for at klimaaspektet knyttet til muligheter som dukker opp underveis, og som ikke er fastsatt i energi- og klimaplan, blir vurdert og utnyttet.

4 4 Fylkesmannen ber kommunen vurdere om innarbeiding av interne rutiner for oppfølging, rapportering og evaluering bør prioriteres, eksempelvis ved å innarbeide dette som et eget prosjektmål i kap.6. Fylkesmannen mener planprogrammets kapittel om medvirkning med fordel kunne være mer konkret, og i større grad vise et ønske om å involvere innbyggere, næringsliv og eventuelt lag/ interesseorganisasjoner i en tidlig fase i planleggingen. Det anbefales at kommunen gjør en vurdering av sin medvirkningsstrategi, og at arbeidet med planprogrammet ender opp med hvilke aktører kommunen ønsker å involvere i planarbeidet, og på hvilken måte. For videre arbeid vil Fylkesmannen avvente forslag til plan på høring, og eventuelt uttale seg mer konkret om detaljer knyttet til konkrete tiltak i den sammenhengen. En registrerer at prioriterte tema i planen ansees i tråd med hovedutfordringene som fremkommer i de utslippsstatistikkene som er tilgjengelige, og kommunen tar det til etterretning. Etterprøvbarhet er ment å skulle oppnås ved målbarhet av tiltak, blant annet ved å etablere interne rutiner for oppfølging, rapportering og evaluering. En ser at dette ikke kommer tydelig nok fram i planprogrammet og dette er nå tatt spesielt inn i delmål 1, kapittel 6. For tema medvirkning vil dette bli arbeidet mer konkret med underveis i arbeidet med klimaog energiplanen, og det er opprinnelig med i planprogrammet at skole og næringsliv blir engasjert (kap ), men er nå ytterligere omtalt i kap.5. Viktigheten av en medvirkningsstrategi for kommunen vil også bli vurdert. Oppland fylkeskommune, : OF ser det som positivt at kommunene i sin plan vil legge opp til årlig rullering av Klima- og energiplanens tiltaksdel. De foreslår for måling av måloppnåelse å velge noen indikatorer (ut ifra tiltakslisten) som er målbare og fokusere om det har skjedd noen endring der. Videre står det: «I planen kunne dere skrive litt om klimatilpasningstiltak som bør gjennomføres ut i fra de klimaendringene vi allerede ser. Når det gjelder overvann bør kommune utarbeidet oversikt over hvordan man skal håndtere større vannmengder ved ekstremvær. Det bør planlegges flomveier og sikres rutiner for å sikre at disse er åpne i tilfelle store nedbørsmengder. Som dere selv skriver er det viktig å bruke ROS-analysen i øvrige planlegging, for å få riktige og konkrete tiltak inn i de riktige planer. Finansiering er viktig å ha på plass også med tanke på tiltaksdel, det er tiltakene som koster penger.» I tillegg, merknad fra kulturarv: «Kommunen bør også vurdere klimaendringens påvirkning på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Forlenget vekstsesong fører til økt gjengroing og forhøyet tregrense. Dette påvirker kulturlandskapet og øker behovet for vegetasjonsskjøtsel. Klimaendringer kan også gi økte utfordringer i forhold til ivaretakelse og vedlikehold av verneverdig bebyggelse. Mer nedbør og fuktighet fører til økt risiko for råte og soppvekst. Verneverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser, og istandsettes og vedlikeholdes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunn. Vedlikehold og istandsettingsarbeid skal gjøres i dialog med fylkeskommunen.» OF er positiv til at kommunene i sin plan vil legge opp til årlig rullering av Klima- og energiplanens tiltaksdel, og en tar det til etterretning. For måling av måloppnåelse vil det i

5 5 arbeidet med revisjon av eksisterende plan bli gjort sammenligninger av tall fra kartlegginger i denne, satt opp mot tall som er å finne i beregninger som gjøres av kommunale klimagassutslipp i dag. Dette for å forsøke og kartlegge både klimagevinst og økonomisk forsvarlighet ved de enkelte tiltak. Som nevnt i planprogrammets kap avhenger slike beregninger av om det finnes tilstrekkelig data. I tillegg vil en se på utviklingen i kommunens energibruk (om dette står det i opprinnelig planprogram, kap og ). Det oppfattes som noe uklart hva som forventes av kommuner når det gjelder klimatilpasning. En får motstridende meldinger om hvorvidt dette skal arbeides med i klimaplaner. Søndre Land har likevel valgt å drøfte dette med et kapittel i planprogrammet (kap.8) og i tillegg lagt inn som delmål 4 i kap.6.1 å arbeide med klimatilpasning. OF etterspør omtale av klimatilpasningstiltak som bør gjennomføres. Bakgrunnen for revisjon av nåværende plan er nettopp å frambringe slike konkrete tiltak, så en ser for seg å presentere disse når ny, revidert utgave foreligger. Det er usikkert i hvilken grad kommunen har anledning til å ta med vurdering av klimaendringens påvirkning på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. En har sett seg nødt til å begrense omfanget av tema i denne omgang, da det blir sett på som viktig for kommunen å ha en plan som er overkommelig og gjennomførbar, både hva gjelder menneskelige og økonomiske ressurser. På generelt grunnlag vil kommunen selvfølgelig følge opp sine forpliktelser i forhold til verneverdige objekter, etter beste evne. Rådmannen vurderer det framlagte forslag til planprogram som en god prosjektbeskrivelse og et godt styringsverktøy for gjennomføring av arbeidet med kommunedelplan for Klima- og energi. Hovedmålene som er foreslått under kap. 6 er vurdert til å kunne ivareta klimamålsettingene for Søndre Land. Det er avgjørende at det er et bredt engasjement rundt utarbeidelsen av energi- og klimaplanen og at de som sitter med fagkompetansen innenfor sine fagområder og som i framtiden skal forholde seg til planen i sitt arbeid, selv har vært med å lage den. Det er viktig at alle områdene jobber aktivt med tiltaksforslag til planen. Det gir eierskap, ansvar og selvfølgelig førstehånds kunnskap om planens tiltak og mål. For alle områder er det behov for å se på om kommunen stimulerer og styrker næringsutvikling, god folkehelse, motiverer til økt lokal matvareproduksjon, legger til rette for produksjon av fornybar energi. Etter oppfordring fra Fylkesmannen må det arbeides for å etablere interne rutiner som sørger for at klimaaspektet knyttet til muligheter som dukker opp underveis, og som ikke er fastsatt i energi- og klimaplan, blir vurdert og utnyttet. Dette vil gi kontinuerlig fokus på klimavennlige og riktige tiltak for energisparing, utslippsreduksjon og klimatilpasning. Planarbeidet følger planprosessen til kommunedelplaner etter Plan- og bygningsloven. Dette sikrer god medvirkning, offentlig prosess og mulighet for involvering også av kommunens innbyggere, organisasjoner, næringsliv, politiske grupper m. fl. Arne Skogsbakken rådmann

6 Bjørg Wenche Horn saksbehandler dato: