MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet ekstraordinært (før kommunestyrets møte) Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:15

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet ekstraordinært (før kommunestyrets møte) Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:15 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Siv Høgtun Ordfører Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 143/13 PS 144/13 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL PS 145/13 Tiltak for nedbemanning 2013/10101 PS 146/13 Forskrift om håndtering av husholdningsavfall 2013/5083 PS 147/13 Søknad om skjenkebevilling - Askøy Bowlingsenter 2013/10390 PS 148/13 MELDINGER RS 78/13 VS: Referat fra Politirådet 2013/5863 Side3

4 PS143/13GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS144/13GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 TILTAK FOR NEDBEMANNING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 145/ Kommunestyret Saksbehandler: Trygve Veum Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre tiltak som kan bidra til redusert bemanning, særlig økonomiske tiltak som kan bidra til pensjonering av ansatte som aldersmessig er i posisjon til å heve pensjon. Tiltak utformes i dialog med organisasjonene. SAMMENDRAG Driftssituasjonen tilsier at rådmannen gis nødvendige fullmakter til å gå inn med økonomiske tiltak for å frigi årsverk, herunder godtgjørelser som kan bidra til fratredelse med pensjon. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: Formannskapet og Kommunestyret Saksopplysninger: For å møte kommunens økonomiske utfordringer behøves reduksjoner i bemanningen. Stillinger lønn og lønnsrelaterte kostnader utgjør den desidert største andel av kommunens driftsutgifter, og det er derfor her det må skjæres ned hvis det skal utgjøre en forskjell. Rådmannen behøver de nødvendige fullmakter til å gå inn med økonomiske incentiver med sikte på bemanningsreduksjoner/besparelser. Side5

6 Vurdering: I noen tilfeller, der alder tilsier det, kan det være aktuelt å oppfordre ansatte til å fratre med pensjon. For å oppmuntre til dette, kan det i samarbeid med organisasjonene vurderes kompensasjonsordninger. Forutsetningen for å gå inn med tiltak må være at stillingen som blir fratrådt, blir varig ledig. Alternativt kan annen medarbeider som overtar stillingen, går ut av stilling som blir varig ledig. Kompensasjonsordninger bør begrenses i tid, f.eks. frem til fylte 67 år. Det bør settes et tak på hvor mye kompensasjon som kan tilstås, f.eks. 20 % av årslønnen (grunnlønnen). En mulig løsning er å sikre f.eks. 80 % av lønn som pensjon fra 65 år til 67 år. Differansen mellom 80 % og 66 % betales som fast månedsbeløp fra Askøy kommune i opptil 24 måneder. Ut fra skissert løsning, vil det for en ansatt med årslønn kr pr. år bli en besparelse for kommunen på ca. kr. 1,3 mill. i løpet av en 2-års periode. Det blir svært viktig ut fra personalpolitiske hensyn å gi tilbud på en korrekt og hensynsfull måte. Grunnlaget for tilbud er ikke at arbeidstager har gjort en dårlig eller unødvendig jobb tvert imot vil som oftest det motsatte være tilfellet. Når et tilbud gis, så er det fordi ledelsen etter grundige overveininger og prioriteringer har funnet det mulig, om ikke ønskelig, å gjøre en reduksjon i driften (dvs. en reduksjon i årsverk/tjenestetilbud/produksjon) som er akseptabel, samtidig som en fratredelse vil fremstå som en reell økonomisk mulighet for arbeidstageren. Hvis fratredelse ikke medfører frigjøring av årsverk, skal det heller ikke gis kompensasjon. Reduksjoner i bemanning må skje på de «riktige» stedene. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Gretha Haugen HR-sjef Side6

7 FORSKRIFT OM HÅNDTERING AV HUSHOLDNINGSAVFALL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 276/ Utvalg for teknikk og miljø 308/ Formannskapet 146/ Kommunestyret Saksbehandler: Kathrine Vollevik Knudsen Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune ved Kommuenstyret vedtar Forskrift for håndtering av husholdningsavfall i henhold til vedlagte forslag fra BIR. Ny forskrift trer i kraft etter offentlig kunngjøring «Forskrift om håndtering av husholdningsavfall m.v.» av oppheves fra samme tidspunkt. Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Leder Helge Andreassen (FrP) foreslo: Saken utsettes til behandling i desembermøtet. Avstemming: Leder Helge Andreassens forslag: Enstemmig Vedtak: Saken utsettes til behandling i desembermøtet. Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Leder Helge Andreassen (FrP) fremmet rådmannens innstilling: Side7

8 Askøy kommune ved Kommunestyret vedtar Forskrift for håndtering av husholdningsavfall i henhold til vedlagte forslag fra BIR. Ny forskrift trer i kraft etter offentlig kunngjøring «Forskrift om håndtering av husholdningsavfall m.v.» av oppheves fra samme tidspunkt. Avstemming: Leder Helge Andreassens forslag: Enstemmig Innstilling/vedtak: Askøy kommune ved Kommunestyret vedtar Forskrift for håndtering av husholdningsavfall i henhold til vedlagte forslag fra BIR. Ny forskrift trer i kraft etter offentlig kunngjøring «Forskrift om håndtering av husholdningsavfall m.v.» av oppheves fra samme tidspunkt. SAMMENDRAG BIR Privat har gjennomført en revisjon av gjeldende forskrift om husholdningsavfall. Denne har vært på høring i alle eierkommunene. Høringen er nå bearbeidet og forslag til ny forskrift sendt eierkommunene for likelydende vedtak før ikraftredelse. Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: UTM, F, K Videre saksgang: Saksopplysninger: BIR Privat er gitt enerett til å håndtere eierkommunenes husholdningsavfall. De har også ansvar for forskrift om husholdningsavfall. Gjeldende forskrift skal revideres. Utkast til ny revisjon ble sendt på høring til eierkommunene den Askøy kommune gav ikke tilbakemelding. Tilbakemeldingene som kom fra noen av eierkommunene er nå bearbeidet og BIR Privat har sendt ut forslag til ny forskrift. Det vises for øvrig til vedlagte oversendelsesbrev fra BIR Privat AS samt notat utarbeidet av BIR Privat AS i forbindelse med saken. Videre kan opplyses at det er fattet vedtak i følgende kommuner; Kvam, Os, Sund, Vaksdal og Fusa. Videre skal det opp i Bergen Bystyre eller 18.12, samt hos Samnanger Da vil alle kommunene ha fattet vedtak slik at den kan gjøres gjeldende etter tidsplanen. Vurdering: Askøy kommune vurderer den utarbeidede forskriften å være slik at man kan anbefale denne vedtatt. Side8

9 Folkehelseperspektiv: Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Ivar Ådlandsvik Fagsjef Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 Til: Bente Gansum Daazenko, BIR Privat AS Fra: Knut Schjerven Roald Dato: Avdeling: Juridisk rådgiver Arkivsak: [Arkivsak] Kopi til: [Kopi til] Vurdering av BIRs fullmakter i utkast til Forskrift for håndtering av avfall fra husholdning. 1. Innledning I utkast til ny Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning, (heretter Forskriften), er det foreslått at BIRs eierkommuner skal/evt. kan delegere følgende kompetanse med hjemmel i forurensningsloven: Innsamling av husholdningsavfall. ( 3, 1. ledd, 1. setning). BIR kan gi samtykke til at andre enn BIR kan foreta innsamling av husholdningsavfall. ( 3, 1. ledd, 2. setning). BIR kan gi særlige retningslinjer eller inngå avtaler for presisering av ansvarsforhold og bruk knyttet til oppsamlingsenheter. ( 4, 2. ledd). BIR kan innvilge søknad om fritak fra renovasjonstjenesten på visse vilkår. ( 5, 5. ledd). BIR skal forelegges forslag til - og uttale seg om renovasjonsteknisk plan, som skal foreligge ved planlegging av ny infrastruktur for avfall i boligområder under utbygging eller fornyelse. ( 7). BIR kan inngå avtale om bruk av privat adkomstvei. ( 8, siste setning). BIR kan foreta kontroll og gransking for å sikre gjennomføringen av bestemmelsene i denne forskriften. ( 10). BIR kan kreve kostnadsdekning i forhold til medgått arbeid og utlegg som følger av overtredelser av Forurensingsloven kapittel 5 og Forskriften. ( 11). BIR kan fatte enkeltvedtak med hjemmel i forurensingsloven. ( 12, 1. ledd). BIR kan delegeres oppgaven med å innfordre gebyr. ( 12, 2. ledd). Formålet med dette notatet er å belyse rammene for kommunenes adgang til å delegere Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side42 1 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

43 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 sin kompetanse på ovennevnte områder. 2. Rettslig utgangspunkt generelt om kommunenes adgang til å delegere kompetanse til interkommunalt eid aksjeselskap I Forurensingsloven er kommunene pålagt ansvar og delegert myndighet på flere områder. Loven presiserer i 83, 1. ledd at det er kommuneloven som gjelder kommunens videre delegasjonsadgang. I kommuneloven 6 er det presisert at det er kommunen som er det øverste kommunale organet, og at det er kommunen som treffer vedtak om annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak. I denne sammenhengen utgjør Forskriften et delegasjonsvedtak fra BIRs eierkommuner til BIR. Spørsmålet som reiser seg er hvor langt kommunene kan gå i å delegere sin kompetanse. I juridisk teori 1 er det lagt til grunn at «hvor langt man kan gå i delegasjon til private uten forholdsvis klar hjemmel, må fortsatt anses som tvilsomt». I Justisdepartementets bok om lovteknikk 2 er det imidlertid forutsatt at kommunene står fritt til å organisere sin virksomhet, og at «myndigheten bør ganske enkelt tillegges kommunen, som på egen hånd best kan utøve myndigheten innenfor de rammer kommuneloven setter». Dette utgangspunktet ser også ut til å være lagt til grunn som en generell forutsetning av Miljøverndepartementet ved endring av forurensingsloven 83 3, (hjemmel for delegasjon av kompetanse til å treffe enkeltvedtak til interkommunale selskaper). Departementet uttaler at det kan være hensiktsmessig at en kommune «delegerer en viss myndighet til et interkommunalt selskap», men at «den alminnelige regel likevel [bør] være at det er kommunene som har myndighet». Departementet fastholdt etter dette at ordlyden i forurensingsloven 83, 2. ledd er at kompetanse til å delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak kan skje «når særlige hensyn taler for det». I juridisk teori 4 er det presisert at «miljøverndepartementets konklusjon, [jf. ovenfor], bygger på at kommunens kompetanse kan delegeres for så vidt gjelder myndighet som kommunen har fått direkte i loven Spørsmålet om adgangen til delegering må nok nyanseres og tolkes i forhold til de enkelte bestemmelsene i forurensingsloven». Det legges imidlertid til grunn at det ikke bør «legges særlig strenge kriterier til grunn for å godta delegering til interkommunale selskaper, dersom kommunene selv ser dette som en hensiktsmessig ordning». Etter dette mener jeg at kommunenes adgang til å delegere myndighet etter forurensingsloven må vurderes konkret i forhold til hva som er hensiktsmessig for de 1 «Forvaltningsrett», Eckhoff/Smith, 8. utg., 2008, s Lovteknikkboka s 123, Justisdepartementets nettside, sist oppdatert i Ot.prp. nr 48 ( ), pkt , siste avsnitt. 4 «Forurensingsloven», Øystein Wang, 2005, s 144. Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side43 2 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

44 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 aktuelle saksområdene. Det er også naturlig å vurdere hva som er forsvarlig med utgangspunkt i generelle forvaltningsrettslige prinsipper om myndighetsutøvelse 5. I det følgende, vil jeg foreta en vurdering av de aktuelle delegasjonsfullmaktene som overføres til BIR, som følge av Forskriften. 3. BIR har rett til å foreta innsamling av husholdningsavfall, jf Forskriften 3, 1. ledd, 1. setning Forurensingsloven 30, 1. ledd fastslår at kommunen «skal sørge for innsamling av husholdningsavfall». Denne bestemmelsen presiserer kommunens plikter og prinsippet om tvungen renovasjon. I 3. ledd gis kommunen hjemmel til å fastsette forskrift for «å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall». Denne bestemmelsen er hjemmel for «Forskrift om håndtering av husholdningsavfall». I Forskriftens 3, 1. ledd, 1. setning presiseres BIRs rett til innsamling av husholdningsavfall. Det er tildelingen av denne retten og regulering av forhold som springer ut fra dette, som er grunnlag for Forskriften og som medfører at det på flere områder er nødvendig og hensiktsmessig at kommunen delegerer ytterligere kompetanse til BIR. Jeg går ikke nærmere inn på forholdene rundt tildeling av enerett, da det ligger utenfor denne fremstillingen. 4. BIR skal gi samtykke til at andre kan samle inn husholdningsavfall, jf Forskriften 3, 1. ledd, 2. setning I forurensingsloven 30, 3. ledd, 2. setning er det slått fast at ingen må samle inn husholdningsavfall uten kommunens samtykke. Denne bestemmelsen gir uttrykk for hovedregel om at private som ønsker å drive med innsamling må ha tillatelse fra kommunen. I Forskriftens 3, 1. ledd, 2. setning er det foreslått at det er BIR som skal vurdere og eventuelt også gi tillatelse til andre private som ønsker å drive innsamling. Samtykke til innsamling er et enkeltvedtak 6. I Forskriftens 12, 1. ledd er det foreslått at BIR skal ha myndighet til å fatte enkeltvedtak 7. Delegasjon av myndighet til å fatte enkeltvedtak forutsetter at det foreligger «særlige hensyn» 8. Bakgrunn for- og innholdet i kravet om at det må foreligge «særlige hensyn» er redegjort for under punkt 2 ovenfor. Spørsmålet etter dette er om det er hensiktsmessig og forsvarlig at myndighet til å gi samtykke delegeres til BIR. 5 Oppfatning i juridisk teori, Eckhoff/Smith, om tilbakeholdenhet med at private får kompetanse til å gjøre inngripende vedtak, og Miljøverndepartementets forutsetninger om at private får vedtakskompetanse etter 83, 2. ledd, dersom det foreligger retningslinjer for utøvelse av delegert myndighet og at det utvises varsomhet ved å delegere kompetanse som innebærer vesentlig skjønnsutøvelse. 6 Jf. forvaltningsloven 2, bokstav b. 7 Kommunen kan gi BIR myndighet til å treffe enkeltvedtak jf forurensingsloven 82, 2. ledd. 8 Jf. forurensingsloven 83, 2. ledd. Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side44 3 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

45 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 Ved denne vurderingen, mener jeg det må legges betydelig vekt på at kommunene i utgangspunktet har gjort vedtak om at BIR skal ha enerett til innsamling i de respektive områdene. Eneretten er en forutsetning for en vesentlig del av BIRs nåværende kjernevirksomhet. For å sikre at tildeling av enerett er reell, mener jeg at kommunenes vedtak må ha som konsekvens at kommunene ikke kan gi ytterligere tillatelser. På den annen side kan det være hensiktsmessig at andre enn BIR foretar innsamling i noen sammenhenger. For å sikre fleksibilitet, mener jeg det må være hensiktsmessig at BIR får myndighet til å gi tillatelse til andre aktører. Vedtak om tillatelse til innsamling er sammensatt og beror i stor grad på skjønn. Miljøverndepartementet har imidlertid gitt uttrykt at det bør utvises varsomhet med å delegere stor grad av skjønnsutøvelse til private 9. Ved vurdering av å delegere tildelingskompetanse til BIR, må det midlertid legges vekt på at BIR er 100 % eid av kommunalt eid. Det kan derfor stilles spørsmål til om selskapet utelukkende kan defineres som en privat part i denne sammenhengen. Uansett er BIR en profesjonell aktør i avfallsmarkedet, med både inngående faglig kjennskap på området for innsamling av husholdningsavfall og saksbehandlingsressurser. Min mening er derfor at BIR vil ha gode forutsetninger for å foreta en effektiv og forsvarlig vurdering av eventuelle søknader. Det fremstår etter dette som hensiktsmessig at kommunene kan delegere myndighet til å vurdere om andre private skal få tillatelse til å samle inn husholdningsavfall på det området BIR har enerett. Det bør imidlertid foretas en nærmere vurdering av hvordan dette skal gjennomføres 10. I den forbindelse bør det vurderes å utarbeide retningslinjer for å sikre lik og forutsigbar behandling. I tråd med argumentasjonen ovenfor er det naturlig at dette arbeidet gjennomføres av BIR. 5. BIR kan fastsette særlige retningslinjer eller inngå avtaler for presisering av ansvarsforhold og bruk knyttet til oppsamlingsenheter, Forskriftens 4, 2. ledd. Forskriften presiserer i 4, 1. ledd og 6 BIR og abonnentens ansvar for oppsamlingsenheter. Tradisjonelt oppfattes oppsamlingsenhet som beholder, container eller BIR-sekk. Forskriftens 6 regulerer derfor i hovedsak abonnentens ansvar for disse oppsamlingsenhetene. For å sikre forsvarlig bruk og presisere ansvar i forhold til moderne nedgravde løsninger, er det behov for at BIR kan foreta en ytterligere presisering av normer relatert til de konkrete løsningene. Dette medfører behov for at kommunene delegerer kompetanse til å fastsette spesielle retningslinjer, tekniske normer eller avtaler for disse oppsamlingsløsningene. Som nevnt fastslår forurensingsloven at kommunene bare kan delegere kompetanse til å treffe enkeltvedtak når «særlige hensyn taler for det» 11 83, 2. Med vekt på Miljøverndepartementets uttalelser som bakgrunn for bestemmelsen 12, mener jeg det er 9 «Forurensingsloven», Øystein Wang, 2005, s BIR skal utrede spørsmålet i løpet av Forurensingsloven 83, 2. ledd. 12 Gjennomgått i punkt 2. Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side45 4 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

46 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 klart at kommunene ikke kan delegere myndighet til å fastsette forskrift eller foreta normering utover enkeltvedtak. Dette er uproblematisk i forhold til å inngå avtaler i forbindelse med oppsamlingsløsninger hvor bruk og ansvarsforhold presiseres. Dersom det ensidig skal fastsettes retningslinjer for bestemte oppsamlingsløsninger, mener jeg dette kan skje innenfor rammen av enkeltvedtak. For eksempel ved at BIR gir retningslinjer for bruk av nedgravde løsninger i et bestemt borettslag. 6. BIR kan innvilge søknad om fritak fra renovasjonstjenesten på visse vilkår. Denne bestemmelsen må sees i sammenheng med at BIR er tildelt enerett for innsamling av husholdningsavfall. (Se punkt 3 ovenfor). Når kommunene har valgt å delegere dette ansvaret til BIR, er det også naturlig at BIR vurderer hvem som skal få fritak. I denne sammenhengen kan det også legges vekt på at BIR utfører tjenesten i første linje, og har derfor både kompetanse og resurser til å foreta en forsvarlig vurdering. 7. BIRs rolle i forhold til renovasjonstekniskplan, jf Forskriften 7. Utbyggere og andre som planlegger ny infrastruktur for avfall i boligområder ved utbygging eller fornyelse pålegges i forskriften 7 å utarbeide i renovasjonsteknisk plan. Forskriften gir samtidig BIR rett til å gi uttalelse til planen før kommunens behandling. Kommunen har i denne sammenhengen ikke gitt fra seg noe vedtakskompetanse, men fastsatt prosess ved utbygging og fornyelse. Utbyggere gis pålegg om å utarbeide en renovasjonsteknisk plan. BIR er gitt en uttalerett før kommunens behandling. 8. BIR kan inngå avtale om bruk av privat adkomstvei, jf Forskriften 8 I Forskriftens 8 er det fastslått krav for bruk av privat adkomst vei. Et av kravene er at det skal inngås skriftlig avtale mellom eier av veien og BIR. Spørsmålet er om kommunene med dette overfører kompetanse til å inngå avtale på vegne av kommunene. Krav om at det skal foreligge skriftlig avtale er fastsatt i av kommunene i Forskiften. Inngåelse av avtale mellom veiens eiere og BIR, vil i så måte bare være utslag av på oppfylle kommunenes krav. Avtalene som inngås er privatrettslig og vil gjelde utelukkende mellom den eller de som har veiretten og BIR. Det vil si at det er disse partene som bærer risikoen for oppfyllelse av avtalen. Kommunen vil dermed ikke kunne pålegges noe ansvar. Bestemmelsen overfører med dette ikke noe kompetanse til BIR. 9. BIR kan foreta kontroll og granskning for å sikre gjennomføring av bestemmelsene i Forskriften, jf Forskriften 10 Forurensingsloven 48, 49, og 50 presiserer forurensningsmyndighetenes tilsynsansvar, adgang til å gi pålegg om å gi opplysninger og granskning. Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side46 5 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

47 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 I lovens 81, 1. ledd, bokstav c er det fastslått at kommunen er forurensningsmyndighet «på kommunalt nivå». I kommentar til bestemmelsen 13 er det presisert at kommunen har «myndighet til å fastsette forskrifter og gebyrer for den kommunale renovasjon, og pålegge den ansvarlige å rydde opp i forsøpling og avfall eller å betale for å rydde opp». Ved vurdering av kommunens myndighet, mener jeg det må legges vekt på at det er kommunen som skal føre tilsyn med håndtering av husholdningsavfall. Selv om det ikke er uttrykkelig uttalt, må en naturlig fortolkning av lovens ordlyd være at kommunen har rett til pålegge «den som har, gjør, eller setter i verk noe som kan føre til avfallsproblemer» 14 å gi opplysninger. Kommunen må også ha rett til å foreta granskning i forhold til virksomhet «som har ført eller kan føre til avfallsproblemer» 15, når problemet omfattes av kommunal renovasjon 16. I Forskriftens 10, 1. ledd er det foreslått at BIR tillegges myndighet til å foreta kontroll og granskning for å sikre gjennomføring av Forskriften. Kontroll og granskning kan oppfattes som et inngrep for den enkelte. Med utgangspunkt i Miljøverndepartementets tilbakeholdenhet med å tildele kompetanse til private 17, kan det stilles spørsmål om det foreligger særlige grunner for at kommunene delegere myndighet til BIR for rett til ål gjennomføre kontroll og tilsyn. Formålet med kontroll og tilsyn i denne sammenhengen er å sikre at kommunens forpliktelser etter forurensingslovens 30, 1. ledd blir overholdt, og at formålet med Forskriften blir gjennomført. Dette er også i tråd med den praksis som BIR fører i dag. Jeg mener det her må legges vekt på at kontroll og tilsyn skal gjennomføres innenfor rammene av Forskriften og overordnet regelverk 18. Videre mener jeg det må legges vekt på at tildeling av rett til innsamling av husholdningsavfall fra kommunen til BIR innebærer at kommunene har delegert et vesentlig element i den praktiske utførelsen av kommunens ansvar etter forurensingsloven 30. Dette innebærer at BIR utgjør førstelinje mot husholdningene og vil være den som ut fra vurdering av nærhet til virksomheten, ressurser til å gjennomføre tiltak og kompetanse til å vurdere situasjon - er nærmest til å avklare om om det er grunnlag til å gjennomføre kontroll og/eller gransking. Adgangen til kontroll og gransking og rammene for dette er regulert i overordnet lovverk 19 og vil utgjøre rammene for BIRs kompetanse. Vilkår for inngrep og hensynet til forsvarlig saksbehandling vil gjennom disse bestemmelsene være ivaretatt. Jeg mener etter dette at det er hensiktsmessig og forsvarlig å gi BIR rett til å foreta den kontroll og gransking som er nødvendig for å oppfylle Forskriftens formål. 13 Gyldendal rettsdata, Hans Chr. Bugge, note Jf. forurensingsloven 49, 1. ledd, 1. setning 15 Jf. forurensingsloven 50, 1. ledd, 2. setning 16 Fortolkningen støttes av uttalelse i ot.prp.nr. 87 ( ), hvor Miljødepartementet også vil delegere myndighet til kommunene til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall. 17 Se gjennomgang punkt 2 ovenfor. 18 Forurensingsloven 48,49, og 50 og forvaltningsloven Forurensingsloven 48, 49 og 50 og forvaltningsloven 15 Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side47 6 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

48 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl BIR kan kreve kostnadsdekning for overtredelse av forurensingsloven kapittel 5 eller Forskriften, jf Forskriften 11 Forurensingsloven 37, 1. ledd fastslår at kommunen kan gi pålegg om at den som har «etterlatt, tømt, eller oppbevart avfall i strid med 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding». I Forskriften er det foreslått at BIR skal kunne ilegge gebyr og kreve kostnadsdekning for overtredelse av forurensingsloven kapittel 4 eller bestemmelsene i Forskriften. Forurensingsloven 37 gir kommunen hjemmel for å kreve dekning av kostnader ved opprydning. Bestemmelsen gir med andre ord ikke dekning for at BIR kan kreve gebyr utover «dekning av rimelige utgifter» 20. Ileggelse av gebyr utover dette, defineres som straff, som forutsetter anmeldelse og eventuelt påtalebegjæring 21. I Forurensingsloven 79, 2. ledd kan det i «forskrift etter bestemmes at overtredelsen av forskriften straffes med bøter». Dette innebærer at kommunen kan gjøre vedtak om at ovennevnte overtredelser skal straffes. I visse situasjoner, kan det være behov for sanksjoner utover kostnadsdekning. Det anbefales derfor at det tas inn en straffebestemmelse i Forskriften. Det er ingen begrensninger for at BIR kan anmelde straffbare forhold som vi avdekker. Etter dette, mener jeg at det ikke er hjemmel for å ilegge «straffegebyr» på kr 500. Betegnelsen gebyr må også utgå fra Forskriften. Bestemmelsen kan erstattes med et straffebud, jf ovenfor. Det er etablert praksis i BIR å kreve kostnadsdekning for fjerning og opprydning av avfall som er etterlatt, tømt, eller oppbevart i strid med Forskriften, (og loven 28). Det er også praksis for å gi pålegg om at den som har overtrådt Forskriften skal rydde opp innen en viss frist. Jeg viser til argumentasjon under punkt 2 og 7. BIR er nærmest både til å oppdage og å vurdere om det er grunnlag for å gi pålegg. BIR er også nærmest til å fjerne og rydde opp, når dette er nødvendig. Jeg mener derfor at det vil være hensiktsmessig at kommunene kan delegere myndighet til å gi pålegg om fjerning og opprydning, samt myndighet til å kreve kostnadsdekning, dersom BIR må rydde. 11. BIR kan gjøre enkeltvedtak, jf Forskriften 12, 1. ledd Se redegjørelse under punkt 2. Delegasjon av kompetanse til å gjøre enkeltvedtak er en forutsetning for flere av Forskriftens bestemmelser som er gjennomgått ovenfor. 12. BIR kan innfordre gebyr på vegne av kommunene Det er kommunene som fastsetter avfallsgebyret 22. Forurensingsloven 34, 5. ledd, siste setning fastslår imidlertid at Lov om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 gjelder for «renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling 20 Forurensingsloven 37, 1. ledd, 1. setning 21 Forurensingsloven Jf forurensingsloven 34 og Forskriften 9 Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side48 7 av 7 Gjennomgått av: Godkjent av:

49 BIR PRIVAT AS Notat u.off. jf offl. 14 og inndrivelse av avfallsgebyr». Eiendomsskatteloven 27, 1. ledd, 2. setning fastslår at det er kommunekassereren som krever inn gebyret. Innkreving av avfallsgebyr på vegne av kommunen, kan imidlertid delegeres «Forurensingsloven», Øystein Wang, 2005, s 81. Det følger også indirekte ved at Skattebetalingsloven ikke direkte omfatter disse kommunale avgiftene, og at de dermed ikke er del av fellesinnkrevingen. Vurdering av BIRs fullmakter i Forskrift for håndtering av avfall fra Utarbeidet av: K. S. Roald Revidert dato/nr: - / - H:\Myndighetsutøvelse\notater og utredninger mv\notat om fullmakter i forskriften - div utkast\vurdering av fullmakter med hjemmel i Forskrift forhåndtering av avfall fra husholdning, v4 ( docx Side49 8 av 8 Gjennomgått av: Godkjent av:

50 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - ASKØY BOWLINGSENTER AS Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 147/ Saksbehandler: Randi Dreyer Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Askøy Bowlingsenter AS, org.nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk; øl og vin (drikk med høyst 22 %) til serveringsstedet Askøy Bowlingsenter AS, Striken pub. Skjenketiden for Striken Pub settes fra kl til kl Søknad om skjenkebevilling i bowlinghallen avslås. 3. Skjenkebevillingen gjelder fra det tidspunkt alle formelle krav er oppfylt og til og med Som styrer for skjenkebevillingen godkjennes Torill Tvedt, f Som stedfortreder for styrer godkjennes Svenn-Rune Hansen, f Det forutsettes at virksomheten har alle nødvendige tillatelser, godkjennelser og lignende i orden. 7. Skjenkebevillingen trer ikke i kraft før: - Søker har mottatt skriftlig dokumentasjon på innvilget serveringsbevilling. - Bekreftelse er gitt fra Askøy kommune med hensyn til at samtlige offentlige myndigheter tiltrer søknaden. SAMMENDRAG Askøy Bowlingsenter AS, 100 % eiet av Askøy bowlingklubb og har søkt om henholdsvis serverings- og skjenkebevilling. Søknad om serveringsbevilling behandles administrativt, mens skjenkebevilling skal til politisk behandling i formannskapet. Side50

51 Avgjøres av: Formannskapet. Behandles i følgende utvalg: Formannskapet. Saksopplysninger: Det foreligger søknad om skjenkebevilling fra Askøy Bowlingsenter. Det søkes om servering av øl og vin (drikk med høyst 22 % alkohol). Pr i dag tilbys blant annet bowling for ulike målgrupper, ulike dager og tidspunkt. Det er ønskelig å skape et enda bedre tilbud. I Lokal 1, Striken pub, ønsker en å vise sportsbegivenheter på storskjerm, og arrangere ulike bedrifts arrangement med servering av mat og drikke. For puben vil en ha fulle skjenkerettigheter, med servering fra kl Puben holdes helt lukket fra resten av bowlinghallen. I hele hallen ønsker en å kunne servere alkohol fra kl Oppgitt styrer for bevillingen er Torill Tvedt. Oppgitt stedfortreder for styrer er Svenn-Rune Hansen. I tråd med praksis og lovkrav skal kommunen innhente uttalelser fra politiet, sosialtjenesten, skatte- og avgiftskontoret i Askøy kommune, og skatt vest. Administrasjonen skal foreta en vandelsvurdering i saken, jf. serveringslovens 6 og alkohollovens 1-7b. Pr tidspunkt har en ikke mottatt uttalelse fra skatt vest. Vurdering: Av alkohollovens 1-7a fremgår følgende: Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesaker, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. NAV kommune, ved sosialtjenesten viser i sin uttalelse til de alkoholpolitiske retningslinjene punkt 3 og 4 at kommunene skal arbeide for å minimalisere alkoholens skadevirkninger, både samfunnsmessig og individuelt. Videre skal det være alkoholfrie soner der hvor barn ferdes. Det anbefales at det tas hensyn til dette ved behandling av søknaden. Ved henvendelse til politiet opplyses at en ikke har innvendinger mot tildeling av skjenkerettigheter i Striken pub som er avgrenset fra øvrig areal. Politiet er imidlertid negativ til at det tillates skjenking i selve bowlinghallen der øvrige besøkende ferdes, herunder barn og familier. Rådmannen har merket seg sosialtjenestens og politiets uttalelse og begrunnelsen for det. Serveringssteder og særlig steder som serverer alkohol vil som oftest ha noen uønskede sider. Etter rådmannens oppfatning er det imidlertid ikke nødvendigvis riktig å forby virksomheten selv om den kan ha visse negative sider ved seg. Rådmannen ser gjerne at det er et lokalt utelivstilbud. I så måte ønskes etablererne velkommen. Det følger av retningslinjer for salg og skjenking av alkohol i pkt. 3 at visse soner som hovedregel bør være alkoholfrie. Skjenking og salg av alkohol bør for eksempel ikke finne sted hvor følgende står sentralt: - Idretts- og friluftsliv - Samvær med barn Side51

52 Det følger videre av retningslinjenes pkt. 5 b) at serveringssteder som etablerer seg i tilknytning til skole, idrettsanlegg eller oppvekstmiljø for barn ikke gis fast skjenkebevilling. I pkt. 5c) i retningslinjene fremgår det videre at det i boligområder ikke gis fast skjenkebevilling til nye serveringssteder. Ved henvendelse til avdeling for arealbruk opplyses at bowlingsenteret er godkjent. Søknad om brukstillatelse forventes snarlig å bli behandlet. Bowlingsenteret ligger i et område regulert til industri/næring der verken skole, barnehage, idrettsanlegg eller boligområder ligger i umiddelbar nærhet. Industriområdet er imidlertid omkranset av boligområder. Bowlingsenteret vurderes strengt tatt ikke som et idrettsanlegg, jf. retningslinjene, men det er på det rene at målgruppen for benyttelse av så vel et slikt senter som idrettsanlegg, blant annet er barn og unge. Skjerming av ulemper for barn og unge som ferdes på senteret synes til en viss grad å være ivaretatt ved omsøkte begrensninger i skjenketidspunkt og skjenkeareal. Rådmannen kan ikke se at bestemmelser i ovennevnte regelverk er til hinder for innvilgelse av omsøkt skjenkebevilling i Striken pub. Tatt i betraktning begrenset skjenketid og lukket pub, samt relevante momenter etter alkohollovens 1-7a, er rådmannen positivt innstilt til søknaden. Søknad om skjenkebevilling i selve bowlinghallen avslås imidlertid. Rådmannen tiltrer politiets syn om ikke å støtte innvilgelse av skjenkebevilling i selve hallen. Skjerming i forhold til brukere av hallen, herunder særlig barn/unge og familier synes ikke å være ivaretatt i tilstrekkelig grad. Dette hensynet må vektlegges mer enn næringshensyn slik rådmannen vurderer det. Folkehelseperspektiv: Det er en målsetning å minimalisere alkoholens skadevirkninger, både samfunnsmessig og individuelt. Det er viktig å sikre alkoholfrie soner der barn ferdes, jf. gjeldende retningslinjer for salg- og skjenking av alkohol. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 PS148/13MELDINGER Side65

66 Referat fra politirådet Dato: Fredag 15 november 2013 Sted: Sund kommune Tid: kl: Tilstede: Fjell: Askøy: Sund: Øygarden: Politiet: Ordfører Eli Berland, Vigleik Brekke (for rådmannen), Mariann Kjellby (SLT kontakt). Roald Stien (for ordfører), Marit Grindheim (vara for rådmann), Rune Hauge ( SLT koordinator) Ordfører Nils Kåre Skoge, rådmann Stig Arne Thune, Sølvi Fjell Bjorøy (SLT kontakt) Ordfører Otto Harkestad, rådmann Siri F Pettersen, Arne Gunner Solsvik (SLT koordinator). Lensmann Odd Dale, pob Thomas Sørensen, pfb. Monica Johannesen Mørk.. 1. Innledning og gjennomgang av referat v/ordfører i Sund kommune. Det er ønskelig at årstallet føres på i referatet. Ellers ingen kommentarer til referatet. 2. Status fra lensmann Odd Dale. Hovedtrekk kriminalitet. Ordinær til lav registrering av forbrytelser, nest lavest på 5 år. Oppklaringsprosent på forbrytelser: 41% God saksbehandlingstid ved kontorene. Noen utfordringer i påtalemyndigheten. God kontroll på saksmengden mot unge og på saksbehandlingstiden. Nedgang i registrerte volds saker, god avdekking av familievold ift målsetning om 90 saker. Lav registrering av ordensforstyrrelser m.m. 10 % lavere enn forventet nivå på vinningskriminalitet. Hordaland politidistrikt Side66

67 2 Omtrent på målet når det gjelder narkotikaforbrytelser. Intensiverer trafikkontroller frem mot jul. Hovedtrekk i sivile saker 2% økning på tvangs saker, 2863 t.o.m. oktober. Redusert saksbehandlingstid, men store restanser, 1100 saker. Gjeldssaker øker lokalt, nede i 3 mnd saksbehandlingstid, doblet restanse. Liten nedgang i forliksråd saker, 950 så langt i år, 3 mnd saksbehandlingstid. Politianalysen Ett politi rustet for å møte fremtidens utfordringer. Fordi: en mer kompleks, organisert og grenseoverskridende kriminalitet. endret befolkning og bosettingsmønster. teknologisk utvikling viktig å kunne håndtere større og alvorlige hendelser. Man ønsker å oppnå målet med Ett Politi ved å gjennomføre: Kvalitetsreform: Strukturreform: Utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forebedring og utvikling. Færre politidistrikt og lensmannskontorer med fokus på primæroppgavene. Politiet har blitt enig med huseier om en 5 års kontrakt på nytt lokale på Straume. Politiet er foreløpig ikke informert eller bekymret for at noen av kontorene våre skal legges ned. Utfordring til politiet er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. 3. Orientering fra hver av kommunene Det var ønske fra politiet at hver kommune orienterte om: Eventuell plan for SLT stilling i kommunen Kommunens ruspolitiske handlingsplan. Kommunens oppfølging av tilbakeføringsgarantien. Side67

68 3 Sund kommune Sund kommune mangler noe data for å lage en ruspolititisk handlingsplan, men vil jobbe for å lage en plan som skal omhandle rus, bolig og psykiatri. Sund kommune opplever en økning i antall rusavhengige. De har flere beboere i kommunen som har midlertidig husvære og som slår seg ned i kommunen. Det har vært et negativt miljø i Klokkarvik som kommunen har håndtert med ulike tiltak. Sund er en voksende kommune ble stadig flere yngre. Når det gjelder tilbakeføringsgarantien så er utfordringen å skaffe bolig. Kommunen får dessuten ofte litt sen beskjed fra Kriminalomsorg i frihet om at en innsatt skal løslates og flytte tilbake til kommunen. Kommunen ønsker å bygge 4-6 omsorgsboliger for rusavhengige. Kommunen har ingen SLT-koordisnator, men vil søke Kråd om midler til våren. Sølvi Fjell Bjorøy fungerer som SLT-kontakt og kaller inn og leder SLT-møtene i kommunen. Godt oppmøte på SLT-møtene og deltakerne opplever møtene som nyttige. Godt samarbeid med politiet. Øygarden kommune Øygarden kommune har nettopp vunnet MOT- pris for beste MOT- kommune. De har utfordringer med drikkevannet i kommunen og med å få kommunisert ut informasjon til alle som bor i kommunen. De håper på en god løsning før jul. Ordfører orientert videre om utfordringene de vil møte dersom eiendomsskatten forsvinner. Øygarden kommune ønsker ikke å slå seg sammen med Fjell og Sund. Kommunen opplever at de har flere tunge rusmiddbrukere. De har 17 personer på LAR og disse får utlevert medikamentene ved rådhuset. I den forbindelse har de ansatte observert kjøp/salg av narkotika rett utenfor rådhuset. Kommunen er kjent med at det har blitt skrevet negative ytringer på Facebook som omhandler flyktningene i Øygarden. Det er gjennomført Ung Data undersøkelse blant ungdomsskoleelevene i kommunen. Resultatet er svært positivt. Utfordringen er at en ikke har noen oversikt over hvordan det står til med ungdommen på videregående nivå. Det er et høyt frafall fra videregående blant Øygardsungdom. Nav savner tilbakemelding fra politiet når de har meldt inn en utfordring. Side68

69 4 Fjell kommune Fjell har hatt besøk av statsministeren som ville se på kommunens tilbud til arbeidssøkere som heter Muligheten. Kommunen opplever at de har god kontroll og oversikt over hvordan det står til i kommunen. Kommunen har fått signaler om at Lokal barnevernvakt/ bakvaktordning ikke blir brukt. Fjell kommunen vil sammen med de tre andre kommunene vil vurdere om denne skal bestå. Politiet bekreftet at det har vært få oppdrag der det har vært behov for bakvakten. Politiet har opprettet like mange familievold saker, men politiet har fått kjennskap til dem via anmeldelse på dagtid og ikke ved oppdrag i en akutt situasjon. Det har vært et par hendelser der politiet ikke har brukt bakvakten som ønsket da det er nytt for politiet at vi har dette tilbudet. Det har vært noen episoder der det hadde vært naturlig å koble inn bakvakt, men det har vært hendelser som har funnet sted i helgene. Barnevernvakten i sentrum har da blitt varslet om forholdet, men ikke rykket ut. I Fjell kommune er det Fjell bustadstifting som har ansvar for å bygge boliger. Uansett hvor mye dette prioriteres, har de for lite boliger i forhold til etterspørsel. Fjell har 31 brukere på LAR og brukerne henter medikamentene på apoteket. Det er ønskelig å finne en ny og bedre ordning for utlevering av medikamentene. Kommunen har blitt kontaktet av Kriminalomsorg i frihet for å muligens bli en forsøkskommune på ny teknologi. Ruspolitisk handlingsplan skal revideres i Fjell kommune søkte ikke om SLT midler i 2013 og vil ikke søke i Fjell har en SLT kontakt som kaller inn til SLT møtene. Fjell satser på å følge opp de små barna. Ungdom står lavere på prioriteringslisten. Fjell barneverntjeneste melder om færre plasseringer og færre ungdom som sliter. Utfordringene blant ungdom oppleves nå å være nettmobbing og susidalitet. Askøy kommune Askøy kommune har en ung befolkning. Store planer om utbygging, da også vei nettet. Kommunen opplever noen voksesmerter. Kommunen ønsker ikke å bli slått sammen med kommunene i vest. Ruspolitisk handlingsplan vil bli revidert i 2014 og man vil se på rus og psykisk helse i en sammenheng. I kommunen har de et Ambulant team som jobber opp mot rus og psykiatri. Side69

70 5 Kommunen bygger leiligheter til denne brukergruppen på Juvik. Leiligheter til faste beboere og leiligheter der noe kan bo over kortere tid.. Kommunen ønsker i tillegg å ha et aktivitetssenter for denne brukergruppen der. Askøy kommunen meldt også at de får sen beskjed fra Kriminalomsorg i frihet når en innsatt skal tilbake til kommunen. Dette skaper utfordringer knyttet til bolig. I Askøy kommune er det gode strukturer knyttet til SLT arbeidet. Fast koordineringsgruppe som møtes tre ganger i halvåret. Kommunen har gjennomført UNG DATA og tallene viser at ungdommen er veldig grei og snill og at de opplever det som godt å være ungdom på Askøy. Godt tverrfaglig samarbeid i forhold til ungdom og opp mot næringslivet. 4. Forslag til tettere samarbeid mellom politi og NAV. Politiet orienterte kort om dette forslaget. Forslaget er vedlagt referatet. 5. Skriftlig samarbeidsavtale. Det ble ikke tid til å se på forslaget til avtale eller til å fylle ut det som mangler. Det er ønskelig at hver kommune ser på forslaget og på neste møte har tanker om hvert punkt. Vi fyller ut og ferdigstiller avtalen på neste politirådsmøte. 6. Orientering fra Øyvind Tenold fra PST om Radikalisering. PST orienterte om hvordan norske innbyggere med utenlandsk opprinnelse kan bli radikalisert via informasjon på internett. PST hadde med seg noe informasjon om dette. Dette ble kopiert opp og delt ut til SLT koordinatorene / kontaktene på neste SLT- møte. Nytt møte: Dato: Fredag 14 februar 2014 Sted: Fjell kommune Kl: Dersom oppsatt dato ikke passer, er det fint med en tilbakemelding om dette så snart som mulig. Ref. Monica Johannesen Mørk Side70

71 6 Med hilsen Monica Mørk Politiførstebetjent Side71

72 AVTALE OM POLITIRÅDSAMARBEID Målsetninger med politiråd Politirådet skal bidra til at kommunene og politiet tar et felles ansvar for kriminalitetsforebygging og innbyggernes trygghet. Politirådet skal bidra til å styrke dialog og samarbeid mellom politi og kommune Politirådet skal bidra til bedre informasjonsflyt mellom politiet og kommunene. Politirådet skal bidra til økt kunnskap om kriminalitet og utrygghet lokalt og om de bakenforliggende årsaker. Politirådet skal gjennom et felles kunnskapsgrunnlag bidra til en mer strategisk og målrettet kriminalitetsforebygging og en hensiktsmessig samordning og koordinering av innsats og tiltak lokalt. Politirådet skal bidra til redusert kriminalitet og økt trygghet i lokalsamfunnet. Politirådet skal tilrettelegge for et godt samarbeid om forholdene knyttet til redning og beredskap. Organisering av politirådsamarbeidet Deltakere: Kommune: Politi: Ordfører og rådmann. SLT koordinator / SLT- kontakt i hver kommune. Lensmann, avdelingssjef, ansvarlig for kriminalitetsanalyse i politiet, leder for det forebyggende arbeidet i politiet. Side72

73 Ledelse / sekretariatfunksjon. Ledelse: Sekretariat: Politirådet ledes av Lensmannen, men selve møtet ledes av den ordføreren som har holder hus for møtet. Leder for det forebyggende arbeidet i politiet skriver referat fra møtene. Lokale mål. Dette må vi diskutere på møtet. Mål Satsningsområder Hvilke resultater forventes Mål og satsningsområder må evalueres og revideres årlig Møtehyppighet: Det skal avholdes to møter pr år. Et møte i februar og et møte i september. Møtene holdes i kommunene. Det vil stå i referatet hvilken kommune som skal holde neste møte. Politiråd / SLT: Det er opprettet SLT koordinator i: Askøy kommune 100% Øygarden kommune 10% I Fjell og Sund kommune er det plukket ut en person som fungerer som en SLT kontakt. Denne personen er politiets kontaktperson i kommunen og leder SLT gruppen i kommunen. Politirådet kan være styringsgruppen til SLT gruppene i kommunene. Hvordan vil vi ha det???? Hvem skal være SLT gruppenes styringsorgan. På Askøy er det SPU. Hvem er det i de andre kommunene. Side73

74 Sund Lensmannen Sund kommune Askøy kommune Fjell kommune Øygarden kommune Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Avtalen skal Side74

75 TETTERE SAMARBEID MELLOM POLITIET OG KOMMUNENE/NAV Politiet og kommunene i vårt lensmannsdistrikt samarbeider godt for å forebygge ungdomskriminalitet. Ungdom som har gjort noe straffbart blir avhørt eller kalt inn til bekymringssamtale. Under avhør/samtalen kommer det ofte frem opplysninger om utfordringer/konflikter i hjemmet, rus, skolevansker, psykiske problemer osv. I disse tilfellene varslet politiet automatisk barnevernet. Politiet får ellers gjerne opphevets politiets taushetsplikt slik at politiet kan kontakte helsesøster, BUP, rektor på skolen osv for å gjøre noe med årsakene til at ungdommen begår kriminelle handlinger eller ikke har det så bra. Politiet ønsker at vi utvider denne måten å jobbe på til å også gjelde voksne. Når politiet avhører en mistenkt/ siktet, stiller politiet mange spørsmål vedrørende økonomi, rus, jobb, familiesituasjon osv. Politiet danner seg også raskt et bilde av hvorfor personen begikk den kriminelle handlingen. Tanken er at politiet ikke slipper disse årsakene, men heller er pågående for fjerne/ redusere årsakene til kriminaliteten. Gjennomføring: Politiet får informasjon om kommunens tilbud til personer som er uten jobb, som har et rusproblem, som ikke har bolig, har problemer i hjemmet osv. Informasjonen bør gjerne sammenfattes i en brosjyre fra NAV / kommunen der det står kort hva kommunen har å tilby. Kommunen, NAV og politiet lager en kort og enkel samarbeidsavtale slik at kommunen er klar til å følge opp personer som politiet henviser. Politiet ønsker å ha en egen kontaktperson i hver kommune. Når avhøret er avsluttet henter etterforsker opp igjen de personlige opplysningene og motiverer den mistenkte/siktede til å søke om hjelp. Etterforsker kan også bistå med å forsøke å ringe direkte til kontaktpersonen i kommunen for å gjøre en avtale. Dette er nok spesielt aktuelt der det kommer frem at mistenkte/siktede har et rusproblem og at mistenkte/siktede ikke allerede er i kontakt med rusteamet i kommunen. Side75

76 2 Denne ekstra avdekkingssamtale/motivasjonssamtalen føres i PO loggen under merknad: Oppfølgingssamtale: skriv inn saksnummer, opphevelse av politiets taushetsplikt og hvem som eventuelt er blitt kontaktet i kommunen. Politiet kan også henvise personer til hjelpeapparatet, som man kommer i kontakt med utenfor straffesak. Dette kan være kontakt som oppnås f.eks gjennom oppdrag og lignende I Politiloven 24, 3 ledd punkt 2 heter det at politiets taushetsplikt ikke er til hinder for at politiet kan snakke med andre offentlige myndigheter for å forebygge eller avverge kriminelle handlinger. Politiet jobber allerede på denne måten med unge voksne i en av kommunene og ser at det gir positive resultater. Politiet tror vi på denne måten kan forebygge noe av gjengangerkriminaliteten, i stedet for vente nye kriminelle handlinger fra den enkelte. Dette vil selvsagt bli i tillegg til jobben politiet ellers gjør for å forebygge kriminalitet. Politiet forebygger kriminalitet ved: 1. Holdnings skapende arbeid 2. Avskrekking. 3. Avverging kriminelle handlinger 4. Gjøre gjerningsmenn ute avstand til å begå kriminelle handlinger. 5. Beskytte sårbare mål. 6. Redusere skadeverkningene ved eventuelle kriminelle handlinger. 7. Redusere gevinstene ved kriminelle handlinger. 8. Redusere fremvekst negative miljøer, avvikere, ungdom i risiko (den sosiale forebyggingsstrategien) 9. Gjerningsmann ut av negativt miljø. Vi håper kommunene/nav ønsker å være med på en prøveperiode for å se om en slik ordning kan motivere voksne, som allerede har vært i kontakt med politiet, til å søke om hjelp. Forslaget vil også bli presentert i Politirådet i november. Det er ønskelig med svar fra kommunene innen oktober/november slik at vi kanskje kan få dette opp å gå fra 1 januar. Med hilsen Monica Johannesen Mørk Politiførstebetjent. Monica.j.mork@politiet.noTlf: Side76