Møteinnkalling. Halden kommune. Råd for funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: , Rådhuskantinen Dato: Tidspunkt: 13:30

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede, Rådhuskantinen Dato: Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2012/20 PS 2012/21 PS 2012/22 PS 2012/23 RS 2012/6 RS 2012/7 RS 2012/8 PS 2012/24 PS 2012/25 PS 2012/26 PS 2012/27 PS 2012/28 PS 2012/29 PS 2012/30 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Muntlig orientering om status vedrørende hjemmeside for råd for funksjonshemmede. Muntlig orientering om status vedrørende omgjøring av gågata. Muntlig orientering om sakens stilling vedrørende bryggekanten på Tistasenteret. Kommunal Planstrategi for perioden offentlig høring Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2011/7137 Utforming av rekkverk ved Friluften Kafé 2011/7137 Strategi for bruk av plasser og boliger 2009/2782 Kostnadsreduksjoner i kommunalavdeling helse og omsorg 2012/2013 Boligsosialt utviklingsprogram - helse og omsorgstjenester - Boligsosiale utfordringer 2012 til 2014/15 - plan og tiltak. Etablering av frisklivssentral i Halden Kommune. 2009/ / /6313 Budsjett /7137 Side nr. Dagfinn Stærk utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede, Rådhuskantinen Dato: Tidspunkt: 13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn Stærk Leder KRF Arne Hornæs Medlem H Turid Torgerstuen Medlem V Kristin Johansen Medlem AP Willy Aagaard Medlem Arild R. Andersen Medlem Wenche Ludvigsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Karin Johansen MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Side 3

4 Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Dagfinn Stærk Utvalgsleder Rannveig Kjørvik Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2012/12 PS 2012/13 PS 2012/14 PS 2012/15 RS 2012/2 RS 2012/3 RS 2012/4 RS 2012/5 PS 2012/16 PS 2012/17 PS 2012/18 FO 2012/1 PS 2012/19 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Rådets sekretærfunksjon - muntlig orientering Handlingsplan for universell utforming - muntlig orientering Orientering om nytt rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innspill til revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet Status i saken vedrørende kjøremønster i gågata Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2011/ / /7137 Utforming av bryggekanten ved Tistasenteret 2011/7137 Forespørsler Det ble meldt en forespørsel vedr. Rekkverk av Friluften kafè. Samarbeidsavtale mellom Sykehuset Østfold HF og Halden Kommune 2010/6313 Side nr. Dagfinn Stærk utvalgsleder Side 5

6 PS 2012/12 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. PS 2012/13 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten ble godkjent. PS 2012/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Protokoll fra forrige møte den ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte den ble godkjent. PS 2012/15 Referatsaker Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. Side 6

7 RS 2012/2 Rådets sekretærfunksjon - muntlig orientering RS 2012/3 Handlingsplan for universell utforming - muntlig orientering RS 2012/4 Orientering om nytt rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet RS 2012/5 Innspill til revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet PS 2012/16 Status i saken vedrørende kjøremønster i gågata Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Vedtak: Råd for funksjonshemmede viser til kommunestyrets vedtak om prøveåpning av Storgata for trafikk. I den forbindelse har rådet vedtatt følgende: - Det skal tas hensyn til reglene for universell utforming allerede ved prøveåpningen. Fortauene bør utformes i henhold til Vegvesenets veiledning om «universell utforming av veger og gater». Om fortau står det her at «veggsonen bør normalt ha en bredde på cm» og «ferdselssone for gående bør være minst 2 meter og fri for hindringer». - På grunn av Storgatas utforming skal det av hensyn til blinde og svaksynte være en ledelinje langs fortauet. - Det må føres tilsyn med at ferdselssonen er fri for hindringer til enhver tid. PS 2012/17 Utforming av bryggekanten ved Tistasenteret Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Vedtak: Rådet for funksjonshemmede ser at bryggekanten ved Tistasenteret ikke er markert i henhold til reglene for universell utforming. Rådet ber om at kanten blir markert slik at nivåforskjellen blir tydelig og man dermed hindrer ulykker. PS 2012/18 Forespørsler Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Side 7

8 Rådets leder besvarte forespørselen i møtet: Vedtak: FO 2012/1 Det ble meldt en forespørsel vedr. Rekkverk av Friluften kafè. PS 2012/19 Samarbeidsavtale mellom Sykehuset Østfold HF og Halden Kommune Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådmannens innstilling tas til orientering. Vedtak: 1. Det inngås overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold fra 1. juli Tidligere vedtatt samarbeidsavtale gjeldende fra 1. januar 2012 opphører fra samme dato. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å avtale endringer i overordnet samarbeidsavtale med tilhørende retningslinjer som er av ikke-prinsipiell karakter. Side 8

9 PS 2012/20 Godkjenning av innkalling PS 2012/21 Godkjenning av saksliste PS 2012/22 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 PS 2012/23 Referatsaker RS 2012/6 Muntlig orientering om status vedrørende hjemmeside for råd for funksjonshemmede. RS 2012/7 Muntlig orientering om status vedrørende omgjøring av gågata. RS 2012/8 Muntlig orientering om sakens stilling vedrørende bryggekanten på Tistasenteret. Side 10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 2012/ Utsendte vedlegg 1 Formannskapets protokoll 27. september Formannskapets vedtak 27 september 2012 Kommunal Planstrategi Ikke utsendte vedlegg Kommunal planstrategi for perioden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Formannskapets vedtak av er lagt ut på offentlig høring, jfr plan og bygningsloven 10. Høringsfristen er 31. oktober. Saken skal behandles i kommunestyret 15. november. Plan for universell utforming er satt opp som en «må»-sak, se vedlegget «planstrategi ». Estimert tidsplanen er Rådet kan komme med en uttalelse i saken i henhold til tidsfristene som er gitt. Iverksetting av planprogrammet skjer etter 15. november. Rådmannens innstilling: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Sven Stranger Side 11

12 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Geir Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner at forelagt planstrategidokument legges ut til offentlig høring. Formannskapet er spesielt fornøyd med den fine totaloversikten over kommunens planverk og kommunens utfordringer samt de vurderinger som er rundt disse. Etter høringsfristens utløp skal styringsgruppa behandle innkomne innspill og utforme endelig innstilling for planstrategi til kommunestyret. Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Plandokumentet gir en grei oversikt over de utfordringer som kommunen står overfor i årene som kommer. Det må fra administrasjonens side utarbeides en konklusjon hvor hovedutfordringene sterkere kommer frem i planforslaget. Det må også framkomme hva som kommunen er pålagt å utarbeidei forhold til lov/regel og forskrift i de diagrammer som ligger i planen. Det må framkomme hva overordna myndighet forventer/krever skal utarbeides. Det må fremkomme hva som kreves av næringsområder og boligtomter, slik at kommunen alltid kan gi tilbud ril de som ønsker slike tilbud. Forslaget fra Sandsmark fikk 8 stemmer og ble vedtatt. (H, V, MDG, Sp og Krf) Forslaget fra Olaussen fikk 7 stemmer og falt. (Ap og SV) Vedtak: Formannskapet godkjenner at forelagt planstrategidokument legges ut til offentlig høring. Formannskapet er spesielt fornøyd med den fine totaloversikten over kommunens planverk og kommunens utfordringer samt de vurderinger som er rundt disse. Etter høringsfristens utløp skal styringsgruppa behandle innkomne innspill og utforme endelig innstilling for planstrategi til kommunestyret. Side 12

13 Halden kommune Planstrategi Utfordringer og planbehov i Halden 1 Side 13

14 Innholdsfortegnelse Kap. Side 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 3 Hovedelementene i kommunens plansystem 3. ERFARINGER MED / EVALUERING AV GJELDENDE KOMMUNEPLAN 4. OVERORDNEDE FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENS PLANBEHOV Nasjonale forventninger Regionale føringer og planer (regional planstrategi) Interkommunalt plansamarbeid UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 7 Utfordringer for Halden Befolkningsutvikling Utvikling innenfor folkehelse, nærings og sysselsetting 6. VURDERING AV PLANBEHOVET 12 Overordnede planer Samfunnsdel, Arealdel og Økonomiplan Helse og sosialområdet/levekår Undervisning/oppvekstområdet Teknisk sektor Arealdisponering/Arealstrategi og infrastruktur Kultur/utvikling/verdiskaping identitet og omdømme Miljø, klima og energi 7. PRIORITERING AV PLANOPPGAVER - FØRINGER 16 Generelt Prioritering av planoppgaver , Halden kommune Ressurser VEDLEGG 18 2 Side 14

15 3 Side 15

16 Bakgrunn og formål Planstrategien kan forenklet kalles en plan for planleggingen. Den skal gi en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer i kommunen, og skal være et verktøy som viser sammenhengen mellom utfordringer og planbehov. Planstrategien skal vedtas av kommunestyret, innen ett år etter konstituering. Det gjennomføres ikke en vanlig høring slik plan og bygningsloven krever for ordinære plansaker, men forslaget til kommunestyret skal være offentlig tilgjengelig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Planstrategien har ingen rettsvirkning og er ikke formelt bindende for kommunen. Den kan revideres etter behov innenfor valgperioden. Synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner skal innhentes, men det finnes ingen innsigelsesrett for disse. I sin veileder til kommunene skisserer miljøverndepartementet flere ulike løp i planstrategiarbeidet. Det avgjørende er hvor langt kommunen har kommet med sin samfunnsplanlegging, og hvor stort behovet for rullering av overordnede planer er. Kommunestyret i Halden vedtok kommuneplanens samfunnsdel i november 2010, og juni 2011 vedtok man arealdelen. Økonomiplanen som også er et overordnet plandokument ble vedtatt juni Til sammen utgjør disse tre Kommuneplanen, som er hoveddokumentet for alle andre planer i kommunen. Planstrategien skal i henhold til loven vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Planlovens intensjon er at alt planarbeid bygger på utfordringer, mål og strategier gitt i kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien viser hvilke prioriteringer som er nødvendig for inneværende politiske periode, for å møte utfordringene og nå de overordnede målene for hele Halden-samfunnet. Planstrategien skal ikke være uttømmende for all kommunal virksomhet med behov for utredningsarbeid, men vise hvilke overordnede grep som er nødvendig for å møte de utfordringene Halden-samfunnet står overfor. Planstrategien vil gjelde for perioden Kommunens plansystem Kommunens plansystem består av overordnet kommuneplan med samfunnsdel og arealdel og tilhørende handlingsdel (økonomiplanen). Plan- og bygningsloven setter krav om planprogram og medvirkning, samt en rekke krav og forventninger om innhold. Hensikt: Vise utfordringer samfunnet står overfor (samfunnsdelen), gi overordnede mål og vise strategier for å nå disse. 4 Side 16

17 Halden kommune gjennomfører planoppgaver innenfor en rekke områder, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Dette gjelder planoppgaver som ikke følger plan- og bygningsloven, og planlegging som følger plan- og bygningsloven. Hovedelementene i kommunens plansystem. Kommuneplan Kommunens overordnede strategiske plandokument, består av en samfunnsdel og en arealdel. 12-årig perspektiv. I tillegg til den overordnede kommuneplanen har Halden kommune også en planportefølje av: Kommunedelplaner (etter Plan- og bygningsloven) Tematiske Areal Et overordnet plandokument, for enten et mindre geografisk område, et avgrenset tematisk område eller virksomhetsområder. En kommunedelplan om areal har samme juridiske virkning som en kommuneplan. Kommunedelplaner må følge plan- og bygningslovens krav om planprogram, medvirkning, høringsperiode og handlingsdel. Hensikt: Avklare veivalg, vise strategier og nødvendige prioriteringer på lang sikt (med tydelige koblinger til kommuneplanen) Tema / fagplaner Lovpålagte Ikke lovpålagte En plan for et avgrenset tematisk område. Temaplaner følger ikke plan- og bygningslovens krav. Fagplaner og temaplaner kan følge som et krav i følge særlovgivning. Hensikt: Avklare veivalg, vise strategier og nødvendige prioriteringer på lang sikt, innenfor et temaområde. Temaplan kan, i tillegg til en strategisk drøftingsdel ha en tiltaksdel som er linket direkte til de overordnede strategiene. Alternativet kan det knyttes egne tiltaksplaner til denne. (Det er ikke alle planene som kan linkes direkte til en mer strategisk overordnet plan) Reguleringsplan En plan etter plan- og bygningsloven. Reguleringsplanen er et arealplankart med tilhørende bestemmelser om angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utformes som områderegulering eller detaljregulering. Hensikt: Fastsette framtidig arealbruk for et definert område. I tillegg kommer analyser og utredninger som ikke er planer i seg selv, men som legger grunnlag for andre planer, og/eller som grunnlag for prioriteringer i handlingsplan og budsjettarbeidet. 5 Side 17

18 Halden kommunes plansystem kan sies å være preget av relativt få kommunedelplaner og en stor andel tema- / fagplaner på ulike områder. Det er viktig å se disse som en del av det strategiske grunnlaget som danner utgangspunkt for handling og gjennomføring gjennom økonomiplan og årsbudsjett. ERFARINGER MED / EVALUERING AV GJELDENDE KOMMUNEPLAN. Halden kommune har i løpet av forrige periode fått på plass sin samfunnsdel og arealdel av kommuneplanen. Samfunnsdelen er bygd opp som en overordnet plan som inkluderer underordnet fagplaner og temaplaner. Erfaringene med denne type oppbygging er at planen blir mindre oversiktlig og en må hente informasjon fra flere nivåer. Dette kan være et hinder for effektiv bruk. Samfunnsdelen har vært en viktig del av grunnlaget for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og økonomiplanen. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel bygger på fylkesplanens Østfold mot 2050 føringer innenfor hovedtemaene Levekår og folkehelse, verdiskapning, miljø, infrastruktur og rammene som er satt for kommunens arealpolitikk. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i juni 2011 og en har derfor begrenset erfaring med denne så langt. Hovedinnsatsen på oppfølging av arealplanarbeidet har vært å følge opp vedtaket i kommunestyret og se nærmere på fokusområdene fra vedtaket. Halden kommune har også vedtatt at økonomiplanen inngår i det overordnede plangrunnlaget. Økonomiplanene er 4 års planer med årlige handlingsprogram (årsbudsjett). Fokuset har vært på å få økonomiplanarbeidet i en form som samsvarer med øvrige planprosesser internt i organisasjonen. En ser at dette er i ferd med å komme på plass og følger opp de strategier som ligger i samfunnsdelen og arealdelen. OVERORDNEDE FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENS PLANBEHOV. Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging ( 6-1) skal utarbeides hvert fjerde år, og ble fastsatt første gang ved kgl. res 24. juni Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene vil kunne gi føringer for arbeidet med å avklare planbehov i kommunal planstrategi, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. 6 Side 18

19 Gjeldende kommuneplan med satsingsområder, samt øvrige kommunedelplaner, tema- og fagplaner under prioriterte planer i kap 6, samsvarer godt med de nasjonale forventningene. Regionale føringer og planer (regional planstrategi) Fylkesplanen Østfold mot 2050 er det strategiske dokumentet som gir de viktigste føringene overfor Østfoldkommunene. Planen skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Halden kommunes planverk er bygger på denne. Parallelt med at kommunen utarbeider kommunal planstrategi utarbeider Østfold fylkeskommune Regional planstrategi for Østfold. Den regionale planstrategien skal: Beskrive Østfoldsamfunnets status og utfordringer Kartlegge eksisterende virkemidler Prioritere planer for 4-årsperioden (plansystem) Den regionale planstrategien er utarbeidet i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. I denne sammenheng har Østfold kommune arrangert en rekke møteplasser for Østfoldsamfunnet gjennom Planforum, planstrategitorg og workshops. Den regionale planstrategiens beskrivelse av Østfoldsamfunnets status og utfordringer samsvarer godt med det som er lagt til grunn i den kommunale planstrategien for Halden. Det foreslås at gjeldende fylkesplan videreføres uten rullering i perioden. Følgende planbehov skisseres: 7 Side 19

20 Interkommunalt plansamarbeid Halden er i en særstilling da Haldenregionen består av Aremark og Halden. Aremark har rettet mye av sitt samarbeid inn mot indre-østfold. Samarbeidet mellom Halden og Aremark er i hovedsak organisert som et avtalefeste forhold (eks. helsesektoren, veterinærordningen o.l.). Slik situasjonen er i dag ser Halden kommune ikke behov for større interkommunalt plansamarbeid med Aremark kommune. Samarbeidsbehovet kan løses som et avtaleforhold i planperioden. Større forvaltningsoppgaver er det allerede laget planverk for (Forvaltningsplan vannregion Haldenvassdraget), og det foreligger ingen andre forhold som begge kommunene ser behov for å løse i fellesskap. Halden kommune har større behov for at en i samarbeid med Strømstad får på utredet en felles strategi for bruk av Iddefjorden og samordnet utvikling av Svinesundsområdet på norsk og svensk side. Halden kommune ønsker å initiere til at et felles planarbeid blir igangsatt i planperioden. Ut over dette ser en ikke behov for å igangsette nye felles planprosesser sammen med våre svenske nabokommuner. I dag løper vannområde Iddefjorden og Enningdalselva. Ut over dette blir å opprettholde vanlig varsling og informasjonsutveksling mellom kommunene. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER. Utfordringer for Halden: I analysedelen av kommuneplanens samfunnsdel og arbeidet med arealdelen blir det pekt på en rekke utfordringer. Oppdateringer av dette i forbindelse med planstrategiarbeidet viser at det fortsatt er behov for å jobbe med disse innsatsområdene. De kan skisseres følgende: Befolkning, levekår og folkehelse: 8 Side 20

21 Fortsatt sterk befolkningsvekst Befolkningssammensetningen Store utfordringer innen sosial ulikhet i helse og levekår Identitet, kultur, by- og nærmiljø: Møteplasser Attraktivitet Opprettholde en sterk frivillighet Næringsliv og verdiskaping Vekst i arbeidsplasser Næringslivets sammensetning Behov for lokalt og regionalt samarbeid Tjenester til befolkningen Knappe ressurser (og med det behov for nytenkning) Utdanningsnivå i befolkningen (klare sammenhenger med helse og tjenestebehov) Tekniske tjenester og befolkningsutviklingen Klima og miljø Bærekraftig samfunnsutvikling Utslipp og utbygging Infrastruktur Arealbruk; samarbeid og utbyggingsmønster Trafikkvekst I tillegg til disse er det også kommet opp noen nye utfordringer, som har fått økt aktualitet: Beredskap og sårbarhet i samfunnet Verdiskaping i Halden-samfunnet (statistikken viser nedadgående trend) Befolkningsutviklingen for Halden er positiv. I hovedsak skyldes det innenlands flytting til Halden. Fødselsoverskuddet og utenlands tilflytting ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Halden er et attraktivt område for tilflytting og en regner med at dette vil fortsette fremover i perioden. Nærhet til Sverige og Europa samtidig som en er innenfor Stor-Oslo regionen vil det med bedre kommunikasjonsmuligheter øke attraktiviteten for Halden. Som region er Halden den 3. beste regionen for netto innflytting i Norge og har vært det over en 4 års periode. Befolkningssammensetningen vil fortsatt være slik at den eldre befolkningsgruppen øker i forhold til de som er yrkesaktive. På grunn av at vi allerede har en skjevfordeling på dette området, vil ikke denne økningen være mindre enn gjennomsnittet for Østfold. I planperioden vil det være små endringer. Mer informasjon på Østfold analyse sine sider og i rapporten Østfoldkommunene planstrategi, statistikkgrunnlag 2011: 9 Side 21

22 Halden har i likhet med det øvrige Østfold store utfordringer på levekår og folkehelse. Folkehelseprofilene for alle kommunene i Østfold finner du her: Studier av folkehelseprofilen til Halden viser at de største utfordringene til Halden er innen levekårsområdet og utdanning. Kriminalitetsstatistikken skyldes i hovedsak at vi er en grensekommune med store innfartsårer. (Ill. leses ved at den jevne sirkelen er landsmiddelet. Alle verdier uten for denne er dårligere skår. Innenfor er bedre skår. Tallene som fremkommer i slike profiler må alltid settes inn i en total sammenheng. Profilen er mer uttrykk for tendenser og trender som kan gi oss en pekepinn på viktige levekår og helsemessige forhold i vår befolkning. Men en kan ikke lene seg tilbake og si at selv om vi har dårligere profil enn middelverdiene så skårer vi blant de beste på trivsel og opplevd helse. For den kommunale planleggingen er slike parametere gode hjelpemiddel for å kunne vurdere innsatsområder. Lave verdier på utdanning og mestring innenfor skolen er forhold som over tid slår sterkt inn på mulighetene i arbeidsliv og utvikling av dette. 10 Side 22

23 Utviklingen av næringslivet i Halden har over en periode vært svakere enn i resten av landet. Næringslivet i Halden består i større grad enn det øvrige Østfold av sysselsetting i basisnæringene (natur, industri og teknologiske tjenester). Dårlig vekst innenfor disse næringene slår kraftig ut på sysselsettingen. Spesielt når handel, service, overnatting og servering er bransjer som er langt under landsgjennomsnittet. Noe som i hovedsak skyldes nærhet til grensen. Det skapes for få arbeidsplasser i Halden. Dette medfører at en er svært avhengig av arbeidsmarkedet i andre regioner og ikke minst i Sverige. Uten det svenske arbeidsmarkedet ville Halden høyst sannsynlig lagt på bunn i sysselsettingsgrad. Haldens utvikling i de foregående 10 årene innenfor barometeret Nærings NM (måler nyetableringer, lønnsomhet, vekst, næringslivets størrelse) har vært en tilbakegang fra 7. plass i 2000 til 48. plass i Halden er inne i en omstilling og dette ser en klarest i at Halden har høyest innovasjonsfrekvens i Østfold og er på høyde med Oslo og Akershus. Dette slår også ut på at Halden er i tet når det gjelder internasjonalisering. De som ligger før Halden er klare kystkommuner med olje og fisk relatert næringsliv. Dette er styrker som kan legge grunnlaget for den omstruktureringen som Haldens næringsliv har behov for. Attraktiviteten er der i form av at folk vil bosette seg her og vi må snu den negative trenden i næringslivet. Mer informasjon på Telemarkforskning: 11 Side 23

24 Regionenes utvikling fra perioden til perioden Side 24

25 VURDERING AV PLANBEHOVET Kommuneplanens samfunnsdel Har virket siden Analysedelen er i hovedsak videreført i forarbeidet til planstrategien. Trender og konklusjoner har ikke endret seg vesentlig bortsett fra et felt. Det kan se ut til at tilflyttingen til Halden er vedvarende høyere enn prognosene som SSB og fylkesplanen legger opp til. Dette på grunn av høy nettoinnflytting. Vurdering av samfunnsdelen tilsier oppdatering av noen underliggende planer samt gjennomføring av noen supplerende analyser, blant annet utviklingen av boligbygging, handelsnæring og annen næringsvirksomhet. Her skal det spesielt vurderes om de føringene og begrensingene i gjeldende kommuneplan er hensiktsmessige for ønsket utvikling. Dette tilsier en rullering av samfunnsdelen tidlig i perioden. Oppdateringene av samfunnsdelen vil avgjøre eventuelt behov for rullering av arealdelen. Det kan også være aktuelt å bruke kommunedelplaner som verktøy for ønsket tilrettelegging, som alternativ til oppdatering av arealplanen. Kommuneplanens arealdel Hovedinnsatsen for arealdelen blir oppfølging av kommunestyrets vedtak til arealdelen. Dette foreslås løst på følgende måte: Arealregnskap og realisering av utbyggingsområder blir løst som utredning og ferdigstilles i planperioden. Regionalt næringsområde løses som reguleringsendring i samsvar med meklingsprotokollen for kommuneplanens arealdel. Småbåthavner/strandsone vurderes/utredes og inngår i en Kystsone/Iddefjordsplan for Halden kommune. Dette samsvarer med planene for rullering av kystsoneplanen for Østfold. Planen får status som kommunedelplan. Planoppgaven løses i planperioden. Kommuneplanens målsettinger for avlastningsvei langs Fv 104 løses ved igangsetting av trafikkanalyse på overordnet plan og modellering av løsningsalternativer. Dette skal skje i planperioden. Vurdering av råstoffuttak i Halden kommune. Arbeidet med kommuneplanens arealdel viser at det er stort behov for å få på plass langsiktighet i forhold til råstoffuttak. Dette må være utredet før neste rullering av arealdelen. I tillegg til disse punktene er det behov for å få igangsatt en utredning for Halden på de områdene som ikke er omfattet av sentrumsplanen for å se på muligheten for kvalitetsmessig fortetting. Fortettingskravet er absolutte føringer fra statlig og regionalt nivå. Dette bør være ferdig før ny rullering av arealdelen. Arbeidet med arealdelen har også vist at det er behov for å se på områdene i Sponvika og Svalerødkilen. Her er en rekke uavklarte forhold som medfører mye arbeid ved regulering/byggesak. For å avlaste ny rullering av arealplanen, bør en utarbeide en 13 Side 25

26 kommunedelplan for områdene vest for E6 korridoren. Dette arbeidet kan med fordel løpe parallelt med en kystsoneplan. Økonomiplanen Gjelder for 4 års-perioder og rulleres hvert år. Kommunens utfordringer viser behovet for å lage en investeringsplan med et 8-årsperspektiv som tillegg til økonomiplanen Dette for at en bedre kan følge opp Investeringsvurderinger i forhold til andre planprosesser i kommunen. Det er en ønsket effekt av denne planstrategien at det gjensidige forholdet mellom økonomiplan og øvrig planverk blir synlig og dermed kan brukes effektivt i videre planarbeid. Kommunens økonomi som synliggjort i økonomiplanen vil være styrende for kommunens virksomhet. Samtidig vil behov og tiltak i andre planer også bidra til premissene for økonomiplanen og den nye investeringsplanen. Oppsummering planbehov overordnet nivå. Nye planer Rullering Utredningsarbeid Regionalt næringsareal Kommuneplanens samfunnsdel Arealregnskap/ Arealrealisering Kystsoneplan/Iddefjordplan Overordnet infrastruktur/ Kommuneplanens arealdel om alternativ innfartsvei nødvendig trafikkmodellering. Kommunedelplan Sponvika Råstoffuttak i Halden Røssneskilen. Planer som vurdert ved gjennomgang av samfunnsdelen Økonomiplan/Investeringsplan i 8 års perspektiv/ Analyse på muligheter til fortetting med kvalitet. Hovedutvalgene er utfordret på å gå igjennom sine egne ansvarsområder og komme med forslag til rullering av planer i perioden. Plangjennomgang og rullering skal baseres på kriterier for utløsende behov og tidsplan. 1) Hvilke av planene må rulleres og videreføres jfr. lovverk / andre føringer. 14 Side 26

27 2) Hvilke planer bør rulleres og videreføres. Her er det vurdert intern kapasitet til å gjøre jobben. 3) Hvilke planer vi kan la løpe ut 4) Hvilke planer vi er pålagt å opprette I planstrategien er dette omgjort til Må, Bør og utgår Helse og sosialområdet/levekår Viser til Hovedutvalgets vedtak og saksutredning i sak Planstrategi for Helse og omsorg mai Vedlegg 1. Hovedutvalgets behov er: Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Kriminalitetsforebyggende plan Utgår Handlingsplan mot ungdomskriminalitet Utgår Opptrappingsplan for psykisk helse Utgår Boligsosial handlingsplan Må 2014 Helse og omsorgsplan Bør 2014 Forebyggende plan (Temaplan i H/O plan)/ NY FOLKEHELSEPLAN Må 2014 Demensplan (Temaplan i H/O plan) Bør 2013 Strategiplan for IT (Temaplan i H/O plan) Bør 2013 Palliativ plan (Kreftplan) Brannforebyggende plan for hjemmebaserte tjenester Plan for universell utforming Plan for helsemessig beredskap Smittevernplan (Delplan Beredskap) Pandemiplan (Delplan Beredskap) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Plan for rehabilitering og habilitering Bør Bør Må Må Må Må 2012 NY plan Må 2014 NY plan Må Side 27

28 Kompetanseplan helse- og omsorg NY-plan Må 2012 Undervisning Hovedutvalget har ikke meldt inn spesielle ønsker til nye planer ut over at de skal rullere de planene en har i kommunestyreperioden. Dette skal skje innenfor egne ressurser. Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Handlingsplan for barnehage og skole Må 2012/13 Haldenskolens utviling skolepolitisk plattform Må 2012/13 Undervisningssektoren er viktig for Halden-samfunnets fremtid. Dagens planverk er hovedsakelig rettet inn mot de interne forhold i skole og barnehage. Disse planene bør i større grad ta inn i seg forhold som behov som kommer av befolkningsøkning, utbyggingsretning og samfunnsutvikling. Teknisk sektor Viser til Hovedutvalgets vedtak og saksutredning i sak 2012/85 innspill til kommunal planstrategi Vedlegg 2 Plan Periode/frem til 16 Vedtatt Kriterie Tisplan Teknisk forvaltning Hovedplan VA Må 2012 Vedlikeholdsplan kommunale bygg Må Plan for trafikksikring Må Plan for gang og sykkelveier Må 2013 Teknisk drift Avfallsplan 2011 Må Plan for sommer-/vintervedlikehold av kommunale veier Bør Brannvesen Dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) Må 2013 Brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse Oppstart 2009 Bør Miljø og landbruk Klima og energiplanen for Halden kommune Må 2014 Handlingsplan kommunedelplan klima- og energi Må Landbruksplan Må 2015 Handlingsplan temaplan for landbruksplan Bør 2015 Handlingsplan for vannområdene i kommunen Haldenvassdraget, Iddefjorden og Oppstart Må 2014 Enningdalsvassdraget Kartlegging av grunnforhold stabilitet NY Bør Kartlegging av grunnforhold forurensning Oppstart 2012 Bør 2013 Handlingsplan for klippeblåvingen NY Bør 2015 Plan, byggesak og geodata Støykartlegging NY Bør 2013 Luftsonekart NY Bør 2013 Grøntstrukturplan for sentrumsområdene NY Må 2013 Handlingsplan for universell utforming Må 2013 Side 28

29 Barnehageplan NY Bør 2015 Områdeplan for Svalerødkilen NY Bør 2015 Områdeplan for industriområde på Svinesund: Må 2013 Kultur/utvikling/verdiskaping identitet og omdømme Viser til Hovedutvalgets vedtak i sak 2012/50 og saksutredning i sak om innspill til kommunal planstrategi. Vedlegg 3 Hovedutvalget behov er: Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Kulturplan Bør 2013 vedtatt Kommunedelplan for fysisk Aktivitet i Halden Må 2014 Helhetlig Barne- og ungdomsplan NY Bør Vedtatt oppstart 2013/2014 Kulturminneplan NY Bør Kulturplanen er i budsjett 2012 vedtatt startet rullering på. Dette er satt i gang og skal være ferdig i Helhetlig plan for barn og unge er også vedtatt å gå i gang med. Arbeidet starter høsten 2012 og en forventer planarbeidet ferdig årsskiftet 2013/ Side 29

30 Næring Innenfor området næring (sysselsetting) er det to gjeldende planer. Næringsplanen ble vedtatt i 2011 og er et dokument utarbeidet av Næringspolitisk utvalg som kommunen som kommunen har sluttet seg til. Planen er et strategisk dokument. Området Nav følger nasjonalt planverk og på bakgrunn av det utarbeides det lokale handlingsplaner. Disse følges opp årlig Plan Periode/frem til Vedtatt Kriterie Tidsplan Virksomhetsplan NAV Halden Må Årlig Strategisk Næringsplan Bør 2015 På bakgrunn av utviklingen i det lokale arbeidsmarkedet, behov for økt kompetanse i det lokale næringslivet bør Strategisk næringsplan i løpet av perioden bli mer enn en intensjonsplan. Dette er en plan som en ikke Må ha, men planen bør i sterkere grad inngå i den kommunale planporteføljen. Kommunen bør gjennom planverk ta stilling til sin rolle i samfunnsutviklingen på dette området. Dette for å se kommunale virkemidler innen næringslivet i en større sammenheng. Administrative planer Viser til Hovedutvalgets (HAD) vedtak og saksutredning i sak 2012/24 Gjennomgang av planer for innen hovedutvalgets ansvarsområde. Innspill til kommunal planstrategi. Plan Periode/frem til Service-, informasjons- og kommunikasjonsstrategi fremover Kriseplan for katastrofer i fredstid 2009 fremover Vedtatt Kriterie Tidsplan 2008 Bør /9 Må 2013 Hovedutvalget har pekt på at utarbeidelse av Kriseplan for katastrofer i fredstid må foreligge og at det er et sterkt behov for å oppdatere denne. Dette må skje gjennom kjøp av tjenester. Både av kapasitetshensyn og kompetanse. Dette blir å innarbeide i budsjett PRIORITERING AV PLANOPPGAVER - FØRINGER. Hovedutvalgenes gjennomgang av planbehovet er omfattende. Den økonomiske og ressursmessige situasjonen i Halden kommune er slik at rullering av planer i hovedsak må skje innenfor de ressursene som hovedutvalgene har. Overordnet planverk må på plass og skal prioriteres i planperioden. Hovedutvalgenes innspill til rullering og nye planer er både i 18 Side 30

31 kategorien Må og Bør planer. De planene som går under Må er vi forpliktet til å ha av nasjonalt regelverk, lover og forskrifter. Dette gjelder både nye og gamle planer. Bør-planene er viktige planer for kommunens drift og utvikling. Slik kommunens økonomiske situasjon er, må en vurdere behovet for oppdatering mot mindre tilpasninger av dagens planer, slik at de kan fungere i planperioden frem til Planer som er vedtatt igangsatt eller vedtatt rullert følger vedtatt fremdriftsplan. Rammer for de planer som må rulleres eller igangsettes, skal innarbeides i kommunens økonomiplan og følge denne. Hovedutvalgene har i oppgave å legge inn planarbeidet som aktiviteter i økonomiplanarbeidet. Planstrategien er ikke endelig på alle behov for planer i planperioden. Endrede forhold i samfunnet, pålegg fra overordnet myndighet og behov for å se deler av den kommunale drift og ansvarsforhold i et mer langsiktig perspektiv, kan medføre behov for nye planer eller andre prioriteringer. Formannskapet som kommunens planutvalg har i oppgave å koordinere slike endringer. Planarbeidet i Halden kommune skal følge disse hovedlinjene dersom lov, forskrift eller regelverk sier noe annet: Vedtak om oppstart Utarbeidelse av planprogram Høring av planprogram Medvirkningsprosess Vedtak av planprogram Utarbeidelse av plan medvirkningsprosess Høring av plan medvirkning og informasjonsprosess Vedtak av plan. Iverksetting og prosesser rundt dette. Planarbeidet på alle nivåer i planprosessen skal være åpne og dialogorientert. Ved vedtak om oppstart av planprosess skal det tas beslutning på om planen er på kommuneplannivå. kommunedelplan, tema/fagplan eller detaljplan. 19 Side 31

32 VEDLEGG 20 Side 32

33 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 2012/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Utforming av rekkverk ved Friluften Kafé Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken er satt på sakskartet av rådsleder på nytt pga formalfeil ved vedtaket gjort på møtet Rådmannens innstilling: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Sven Stranger Side 33

34 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Råd for funksjonshemmede 2012/ Halden eldreråd 2012/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Strategi for bruk av plasser og boliger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad, Mona Carlsen, Marianne Haakestad Sammendrag av saken: Kommunalavdelingen har utfordringer knyttet opp mot samhandlingsreformen. Et problemområde er mangel på plasser i institusjon og omsorgsboliger med bakgrunn i at flere brukere for en kortere tid er i behov av en plass etter utskrivning. Dette kommer som tillegg til kommunens øvrige brukere hvor endringer i den enkeltes situasjon medfører behov for tjenester på et høyere tjenestenivå. Saken skisserer hvordan kommunalavdelingen vil løse denne utfordringen på lang og kort sikt. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for helse og omsorg tilslutter seg fremlagt strategi for bruk av plasser og boliger Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Else Kathrine Hveding, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg tilslutter seg i hovedsak fremlagt strategi for bruk av plasser og boliger. Mimrerommet ved Sykehjemmet som er satt i stand av eksterne midler må få en ny plassering dersom det er tenkt benyttet til pasientrom, slik at funksjonen kan fortsette både i forhold til beboere og frivillige. Forslaget vedtas under forutsetning av at bruk av skisserte plasser ikke gir merkostnader. Side 34

35 Hvedings forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (H, Krf, Sp, Ap og Pp). Vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg tilslutter seg i hovedsak fremlagt strategi for bruk av plasser og boliger. Mimrerommet ved Sykehjemmet som er satt i stand av eksterne midler må få en ny plassering dersom det er tenkt benyttet til pasientrom, slik at funksjonen kan fortsette både i forhold til beboere og frivillige. Forslaget vedtas under forutsetning av at bruk av skisserte plasser ikke gir merkostnader. Saksutredning: Samhandlingsreformen gir kommunalavdelingen utfordringer ved at presset på å ha plasser ledige til de utskrivningsklare pasientene øker. Samtidig skal kommunalavdelingen ha plasser å tildele brukere som av ulike årsaker er i behov av økt bistandsbehov og dette behovet kun kan dekkes på et høyere nivå i omsorgstrappen. Det økte behovet er mer merkbart fordi pasienter som tidligere var selvhjulpne ved utskrivelse fra sykehus, nå krever økt innsats fra kommunen på bakgrunn av tidlig utskrivning, i tillegg er flere i behov av korttidsopphold etter et sykehusopphold før de kan reise tilbake til hjemmet. Logistikken forverres ytterligere ved at mange kommer fra hjemmet til en av korttidsplassene i påvente av langtidsopphold eller annet omsorgsboligtilbud. Pasient tilstrømningen tilbake til kommunen har siden samhandlingsreformen startet vist et økende antall med behov av tjenester i form av hjelp i hjemmet, korttidsopphold av medisinske grunner eller rehabiliteringsbehov. Fra hjemmebaserte tjenester meldes det om subakutte og akutte pasienter fortløpende. Dette må ivaretas men samtidig vanskeliggjør dette arbeidet med å forvalte plassene. Det er nå i alt 31 pasienter som venter på et annet tilbud, som nå ligger på sykehjem eller rehabiliteringsavdelingen. De fordeler seg som følger: - Sykehjem 21 - Demenstilbud 5 - Omsorgsbolig 5 Kortsiktig løsning Det er mulig å bruke 5 rom til dobbeltrom på Iddebo. Ved bruk av 3 dobbeltrom eller flere, må det settes inn 1 vakt på dag og 1 på kveld. Dobbeltrommene bør i størst mulig grad nyttes til avlastning og korttidsopphold. Ved Halden Sykehjem kan 2 avd. ha 2 dobbeltrom og 1 korridorseng. Ved 3. avd. kan 1 rom omgjøres til plass for en pasient. 4. avd. har plass til en korridorseng i perioder. Rehabiliteringsavdelingen har 10 rehabiliteringssenger og 10 utredningssenger. Det har vært brukt 1-2 dobbeltrom på rehabiliteringsavdelingen. Denne avdelingen har store rom, som kan nyttes som dobbeltrom. Bemanningen må justeres som en konsekvens av økningen i antall pasienter. Det står 10 leiligheter ledige på Karrestad. Ved full drift vurderes det at bemanningen må økes med ca. 3,6 årsverk, men dette er avhengig av hvilken brukergruppe som flytter inn. Langsiktig løsning Side 35

36 Omsorgsboligene med døgnbemanning er det naturlige stedet i omsorgstrappa for pasienter som ikke trenger å være i sykehjem. Filosofien er at omsorgsboligene skal være livsløpsboliger og at man skal kunne bo der livet ut. Dette innebærer krav til bemanning og kompetanse. I dag er sykepleierbemanningen lav ved omsorgsboligene, denne må økes. Sykepleierne trenger også økt kompetanse for å kunne sette venfloner og administrere intravenøs ernæring og antibiotika. Det er også behov for å knytte en lege opp til omsorgsboligene. Boligsosial handlingsplan diskuterer og fremlegger forslag til tiltak som berører tematikken i denne saken. Det vurderes som viktig at de foreslåtte tiltak i planen realiseres for å møte den beskrevne utfordring. Anbefaling For å frigjøre plasser på 2 avd, og øke korttidsplassene må en vurdere bruk av dobbeltrom. 1. Bruke dobbeltrom på rehabiliteringsavdelingen som et trekkspill for ferdigmeldte fra sykehuset og fra intermediære senger (etter liggetid på 72 timer) 2 til 6 rom. Legen som behandler pasienter i de Intermediære sengene bør følge opp behandlingen en tid ved overflytningen til seng i rehabiliteringsavdelingen. Rehabiliteringsavdelingen har tradisjon og er gode på å få pasienter utskrevet. Antallet som meldes til kommunen fra sykehusene er økende. På en dag kan det meldes opp til 12 nye pasienter som de nærmeste dagene trenger et tilbud i kommunen. Pr. uke 38 er det 25 meldte pasienter som skal ut, enten hjem med hjemmesykepleie, til rehabilitering eller korttidsplass. Generelt vet vi at antallet eldre øker og trykket på omsorgstjenestene vil derfor øke. For utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som vi ikke kan løse med en plass, skal det betales kr 4000 pr døgn. Da er det bedre å bemanne opp internt ved behov for å benytte seg av dobbeltrom. 2. Ta i bruk opp til 5 dobbeltrom på Iddebo korttidsavdeling og 2 dobbeltrom på 2 avd. Iddebo langtidsavdeling kan tilrettelegge for 2 dobbeltrom for ektefeller. 3. Det bør opprettholdes bruken av de ½ leilighetene på Vaterland og Søsterveien, men en bør øke innsatsen for å sirkulere bruken av sengene. De sengene utløser ikke ekstra bemanning. 4. Omsorgsboligene og hjemmesykepleien må rustes opp med fag og kompetanse for å kunne ta mer krevende pasienter, og også kunne være det de i utgangspunktet var ment som, livsløpsboliger. Dette vil minske presset på sykehjemsplassene på sikt. Det understrekes at målet ikke er å bruke dobbeltrom eller korridorplass, men at det må være en plan på dette for å kunne ivareta pasienter som har behov for en plass. Det er viktig å jobbe med holdninger hos personalet og gi de opplæring i hvordan Halden Kommune vil at pasienter og pårørende skal møtes. Det er viktig å skape tillit til at pasientene får det tilbudet de trenger på et forsvarlig nivå, være seg i eget hjem eller i omsorgsboligene. Innholdet/tilbudet i omsorgsboligene bør gås nøye igjennom. Tilbudet som man forventer å få i omsorgsboligene må være synlig og trygt for de som skal bo der. Halden kommune satser på en boligbasert omsorg, dette innebærer at kvalitet og kompetanse må opprettholdes i disse tjenestene. Strategi: 1. Økt fokus på kartlegging alle de som nå oppgis venter på et annet tilbud for å få tatt en lik vurdering av behov. Målsettingen er at som meldes til behov av en sykehjemsplass kan tildeles en omsorgsbolig. Men da må det være tydelig hva en omsorgsbolig kan tilby av tjenester. 2. Satse maksimalt på hjemmebasert omsorg for å ivareta brukere på et lavest nivå i omsorgstrappa. Side 36

37 3. Ruste opp omsorgsboligene med sykepleiedekning og legetilgang som et rimeligere og bedre tilbud til de som ikke trenger sykehjem. 4. På kort sikt tilrettelegge for bruk av dobbeltrom slik som skissert. Det vil være behov for innkjøp av senger, nattbord, skjermbrett og garderobeskap. Bemanning må ressurspool få ansvaret for å dekke opp vakter. 5. Gjennomføre tiltak i tråd med boligsosial handlingsplan Konklusjon: Fremlagt strategi er et arbeidsverktøy inn i tjenestene slik at de ansatte som står oppe i disse utfordringene til daglig har retningslinjer å forholde seg til. Dette vil lette deres arbeidssituasjon. Imidlertid, for effektivt å sikre sirkulasjon av plassene må det frigjøres ressurser til kartlegging slik at alle de som nå venter på et annet tilbud får en vurdering av sitt behov. Viktig at kartleggingen blir presis slik at de kan henvises til riktig omsorgsnivå. Det må være en målsetting at hjemmebasert omsorg i størst mulig grad kan ivareta brukere på dette laveste nivået i omsorgstrappa. Det vil også være viktig å ruste opp omsorgsboligene med økt sykepleierdekning og legetilgang. Dette er et rimeligere og bedre tilbud til de som ikke er i behov av sykehjem. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Roar Vevelstad Side 37

38 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Halden eldreråd 2012/ Råd for funksjonshemmede 2012/ Utsendte vedlegg 1 Vurdering av tjenestenivå, Lasse Johnsen Ltd Ikke utsendte vedlegg Kostnadsreduksjoner i kommunalavdeling helse og omsorg 2012/2013 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Roar Vevelstad Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse og omsorg prognoserer et negativt driftsresultat for 2012 med 28 mkr. Prognosen viser en totalkostnad på 630 mkr. Dette forhold sammenholdt med en foreløpig ramme for budsjettet for 2013 på 580 mkr. innebærer store reduksjoner i driften. Det er derfor viktig tidlig å kunne legge en retning på hvordan innsparingene skal gjennomføres for om mulig oppnå effekter både i resultatet for 2012 og i budsjettet for Saken diskuterer status i driften i dag og hvordan rådmannen pr. dato ser muligheten for å gjennomføre kostnadsreduksjoner. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til etterretning fremlagt skisse for å oppnå kostnadsreduksjoner i 2012 og Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Anne Kari Holm, Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg mener at det ikke hindrer reel innsparing å redusere de forebyggende tjenestene. For øvrig tar hovedutvalget til etterretning fremlagte skisse for å oppnå kostnadsreduksjon i 2012 og Det må være et løpende fokus på hva samhandlingsreformen Side 38

39 koster for kommunen sett opp mot hva tilskuddet til reformen legger inn. Dette for å gi innspill mot KS og sentrale myndigheter. Holms forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (H, Krf, Sp, Ap og Pp). Vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg mener at det ikke hindrer reel innsparing å redusere de forebyggende tjenestene. For øvrig tar hovedutvalget til etterretning fremlagte skisse for å oppnå kostnadsreduksjon i 2012 og Det må være et løpende fokus på hva samhandlingsreformen koster for kommunen sett opp mot hva tilskuddet til reformen legger inn. Dette for å gi innspill mot KS og sentrale myndigheter. Saksutredning: Kommunalavdeling helse og omsorg har i 2012 et budsjett på 600 mkr. Prognosen pr. 2. tertial viser et merforbruk med ca. 28 mkr. Merforbruket fremkommer gjennom et høyere driftsnivå en lagt til grunn i budsjettet for 2012 innen for områdene samlokaliserte boliger, hjemmebaserte tjenester, institusjoner og barnevern. Resultatet er i tillegg en konsekvens av at kommunalavdelingen har gjennomført majoriteten av de innsparingsforslag som ble vedtatt i budsjettet for 2012 og i fremlagt sak i juni Hjemmebaserte tjenester har i budsjettet for 2012 et innsparingskrav på 9,5 mkr, i tillegg ligger budsjettvedtak på reduksjoner mht. til ferievikarer på 2 mkr. og renhold på 1,6 mkr. De 2 første tiltakene er ikke gjennomført, det siste er under arbeide men gir ikke denne effekten i Sammen med utfordringene i 2012 står kommunalavdelingen også oppe i store utfordringer når budsjettet skal legges for Kommunalavdelingen har av rådmannen fått en foreløpig arbeidsramme på 580 mkr. Dette innebærer at avdelingen må redusere sitt aktivitetsnivå i 2013 med ca mkr. for å nå denne rammen. Samhandlingsreformen SØ side ift. raskere behandling og tidligere utskrivning til kommunene medfører en økende pasienttilstrømming til kommunen. Økningen er mer merkbar fordi pasienter som tidligere var selvhjulpne ved utskrivelse fra sykehus, nå krever økt innsats fra kommunen på bakgrunn av tidlig utskrivning. En del pasienter fra SØ som tidligere kunne komme direkte hjem er nå i behov av et korttidsopphold før de kan komme tilbake til hjemmet. Dette medfører en merkbar forverring av logistikken i det mange kommer fra hjemmet til en av korttidsplassene i påvente av langtidsopphold eller annet omsorgsboligtilbud. Mange pasienter som innlegges har ingen tjeneste fra tidligere og er således helt ukjente for kommunen fra tidligere. Ofte har disse pasientene komplekse problemstillinger Sirkulasjonstakten av pasienter/brukere er økende i Halden kommune og må også antas og øke ytterligere. Det en stor andel brukere som nå strømmer gjennom systemet. Det gjelder også yngre brukere. Da det til en hver tid er nye brukere å gjøre seg kjent med og tilrettelegge tilbud for, medfører dette økende trykk på drift i tillegg til mer administrasjon med kartlegging og saksbehandling. Ikke minst medfører dette et økt trykk på tilgjengelige plasser internt i kommunen. Pasient tilstrømningen tilbake til kommunen har siden samhandlingsreformen startet viste et økende antall tilbake med behov av tjeneste i form av hjelp i hjemmet, korttidsopphold av medisinske grunner eller rehabiliteringsbehov. Side 39

40 Halden kommune har siden samhandlingsreformen trådte i kraft mottatt og koordinert 792 pasienter. Antall pasienter fra januar til april var i snitt 60 pr måned økningen ble synlig fra mai måned og frem til d.d hvor snittet ligger på 130 pasienter pr måned. Pr september måned er det blitt koordinert 133 pasienter tilbake til Halden kommune til ulike tjenester. Enhet sykehjem Samhandlingsreformen legger i dag stort press på kommunalavdelingens drift. Innen enhet har sykehjem det vært nødvendig å omgjøre enkeltrom til 2 sengsrom, benytte korridorplasser og det vurderes også å ta i bruk ledige rom ved Karrestad Eldresenter. Sykehuset østfold HF har av en ukjent grunn et høyere antall innleggelser enn tidligere år. Dette er en situasjon som flere sykehusregioner opplever. Dette forhold sammenholdt med inngåtte avtaler gjennom samhandlingsreformen medfører at flere pasienter og pasienter med et større bistandsbehov overføres til kommunen. Dette skaper vanskelige driftsforhold når den enkelte bruker skal gis et tilbud. Enhet sykehjem har i tillegg gjennom prosjekt Halden 2012 gått igjennom alle deler av sin virksomhet. Konklusjonene i dette prosjektet ble innarbeidet i budsjettet for 2012 og er effektuert, unntaket er renhold som det arbeides med for å gjennomføre. Skulle driften ytterligere reduseres er vurderingen at dette vil kunne berøre den faglige forsvarligheten og den standard som man fra et faglig ståsted vil ha innen denne driften. Det er kommunalavdelingens målsetting å kunne yte en god tjeneste hvor brukernes behov for tjenester er ivaretatt og at de /pårørende føler trygghet for den omsorg som ytes. Konklusjon Vurderingen er at effekter gjennom en ytterligere rasjonalisering av driften kan hentes ut. Det søkes derfor å benchmarke denne driften opp mot andre kommuner. Gjennom slike sammenligninger vil kommunen kunne hente ut nye ideer med formål å redusere kostnadsnivået. Det er kommunalavdelingens målsetting å kunne yte en god tjeneste hvor brukernes behov for tjenester er ivaretatt og at de /pårørende føler trygghet for den omsorg som ytes. Det vurderes at volumet på denne tjenesten må opprettholdes. Ambulerende hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester har i 2012 et innsparingskrav på kr. 9,5 mkr. i sin drift. Gjennom økonomirapportene i 2012 har kommunalavdelingen meddelt at denne innsparingen ikke kan realiseres. Grunnen er at tjenesten i dag allerede gjennom tiltak knyttet til prosjekt Halden 2012, gjennomført omorganisering av tjenesten og elektroniske arbeidslister har oppnådd rasjonaliseringsgevinster. Samtidig erfarer tjenesten er høyere omløp av pasienter som en konsekvens av samhandlingsreformen. Brukerne er i kortere perioder i behov av omfattende bistand, i tillegg kreves høy kompetanse for å gjennomføre bistanden. Kommunen har siden september 2010 hatt et sentralt kartleggingsteam. Grunnlaget for opprettelsen av dette teamet var å sikre en lik standard i hele kommunen på fastsettelse av tiltak og omfanget av tjenesten. Siden opprettelsen har det vært en kontinuerlig diskusjon rundt omfanget av tjenestene for å sikre at tjenesteomfanget er i samsvar med lov og regelverk og at det ikke ytes større omfang av tjenester enn det som kan forsvares overfor fylkesmannen. Tjenesteomfanget har vært testet ut overfor person med kunnskap om fylkesmannens vurderinger i slike saker. Konklusjonen er at tjenesten i dag ytes i et omfang som karakteriseres som minimum i forhold til hva fylkesmannen vil kunne akseptere, i noen tilfeller ble det vurdert at tjenesteomfanget burde vært noe høyere. Henviser for til vedlagte rapport, Vurdering av nivå på tjenester i forhold til loven Halden kommune 2012 fra Lasse Johnsen, Juridisk konsultasjon Ltd. Side 40

41 Det arbeides også med en sammenligning av tjenestenivået i Halden og Sarpsborg. Dette vil kunne gi signaler om hvor Halden Kommune ligger i sitt tjenesteomfang. Samhandlingsreformen trådde i kraft Føringer i samhandlingsreformen og inngåtte avtaler/retningslinjer legger et større trykk på kommunen mht. til overføring av pasienter mellom forvaltningsnivåene. Erfaringer etter 9 mnd. drift viser at pasienter overføres raskere og med et større behov for bistand når de tilbakeføres enn tidligere. Bistanden krever ofte en høyere kompetanse enn hva tidligere fra tilfellet var tidligere. En erfarer derfor en stor omløpshastighet på brukerne og til tider behov for stor ressursinnsats for å yte de tjenestene som kreves. Konklusjon Igangsatt prosess vil kunne gi konklusjoner om det fortsatt er noen effekter å hente inn på tjenesteutøvelsen. Videre vil et videre fokus på den indirekte tjenesteutøvelsen muligens kunne gi noen mindre effekter. Dog med bakgrunn i nåværende situasjon, sett opp mot samhandlingsreformens konsekvenser for driften, er det vanskelig å vurdere hvor store effekter som kan hentes ut. Det er et behov for å styrke denne tjenesten mht. bemanning og kompetanse. Det vil bli gjennomført en benchmarking mot andre kommuner for å sikre rett kostnadsnivå og for å evaluere kommunens nivå på tjenesteytingen. Omsorgsboliger Omsorgsboligene består av demensboligene på Bergheim, Iddebo Bofellesskap, Bergheim Trygdeboliger og de store omsorgsboligkompleksene på Søsterveien og Hagegata/Vaterland. Demensboligene er små boenheter med 7/8 pasienter i hver bolig med 2 ansatte i hver. På Bergheim er 2 og 2 boenheter knyttet sammen med en korridor hvilket gir en effektiv bruk av nattvakts ressursen. De store omsorgsboligkompleksene har vært en del av prosjekt Halden Gjennom 2011 og 2012 har det blitt gjennomført en omlegging av driftsmodellen hvor driften bygges opp etter samme modell som ambulerende hjemmebasert tjeneste. Dvs. at tjenester ytes i samsvar med fattet vedtak. Dessuten har endringer andre endringer i driften, bla. at maten tilberedes i boligen og ikke felles bespisning, medført at det bemanningsreduksjoner kan gjennomføres. Omsorgsboligene er det naturlige stedet i omsorgstrappen for brukere som ikke er i behov av sykehjem. Kommunalavdelingen ser som en konsekvens av samhandlingsreformen et behov for å styrke denne driftsformen på kompetansesiden men også bemanningsmessig. Konklusjon Prosjekt Halden 2012 har resultert i driftsendringer innen dette området. Dette har resultert i reduserte kostnader. Samtidig har denne tjenesten en sentral funksjon i kommunens tjenestetilbud da helse og omsorgsplanen vektlegger en boligbasert omsorg. Dette elementet foreslås også videreført i den boligsosiale utviklingsplan som fremlegges til behandling. Omsorgsboligene er et rimeligere tjenestetilbud enn sykehjemmene og bør i årene fremover ytterligere styrkes for å møte både tjenesteutfordringer men også som tiltak for å redusere kostnadsnivået. Kommunalavdelingen vil imidlertid foreta en benchmarking av denne tjenesten mot andre kommuner for å sikre at kommunen har et rett kostnadsnivå på denne tjenesten. Samlokaliserte boliger Denne tjenesten består av en rekke mindre boliger flere med 4 personer i hver bolig. Organisatorisk er det gjort endringer i driften for å sikre en effektiv ledelse av disse boligene. Side 41

42 Kostnadene knyttet til driften av disse boligene knyttes til det enkeltvedtak som fattes overfor den enkelte bruker. Alle boligene eies av den enkelte bruker, kommunen leier et serviceareale til bruk for personalet. Også innenfor dette området vil det komme ytterligere brukere i årene fremover. Det er viktig også innenfor dette området at tjenestenivået er sammenlignbart med andre kommuner. En benchmarking av dette området er viktig for å sikre et godt nok tjenestenivå. Boligene har et samarbeide med dagsenteret i den daglige drift. Driftsnivået reduseres på dagtid i boligene når brukerne benytter seg av dette senteret. Det vil bli vurdert om denne samhandlingen kan effektiviseres og derigjennom redusere kostnadene. Det bemerkes at mange av dagsenterets brukere fra boligene etter hvert oppnår så høy alder og dertil redusert funksjonsnivå at de ikke lenger kan benytte dagsenterets tilbud. Dette øker kostnadsnivået i boligen. Det gis omfattende bistand inn i disse boligene. Et viktig driftselement er å sikre en sambruk av ressursene. Dvs. at fattes et 2:1 vedtak på en bruker så må det vurderes at ansatt nr. 2 på tidspunkter hvor brukeren er ikke trenger all bistand kan benyttes overfor andre brukere. Det er med bakgrunn i dette behov for nærmere å gå igjennom driften med bakgrunn i slike vurderinger. Konklusjon Det igangsettes et arbeide med vurdering av om noen økonomiske effekter kan hentes ut ved en bedre samordning av ressursene mellom dagsenter og botjeneste. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som nærmere skal vurdere denne tilnærmingen om effekter kan hentes ut i nåværende drift, evt. også i planleggingen når nye tiltak kan iverksettes. Dette området bør også gjennomføre en benchmarking for å sikre at tjenesteytingen er på rett nivå. Det er også igangsatt et arbeide mht. tjenesteutføringen av praktisk bistand og veiledning for å se på nivået av disse tjenestene. Enhet basistjenester Enheten består av en rekke ulike tjenester av forebyggende og behandlende karakter. Mange av disse tjenestene er i mindre grad berørt direkte av inngåtte avtaler med Sykehuset Østfold HF selv om det også innenfor rehabilitering og psykiatri også vil komme endringer som følge av reformen. Videre er mange av tjenesteområdene fremtidige fokusområder i samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven. Det forebyggende området har et fokus i sentrale føringer, jfr. sak vedr. frisklivssentral, samtidig har kommunen gjennom folkehelseloven fått ansvar for en rekke oppgaver innenfor det forebyggende området. Kommunen er nå pålagt å lage en folkehelseprofil og med bakgrunn i denne iverksette tiltak. Med utgangspunkt i saken står en igjen med noen arbeidsoppgaver/tjenester som kan vurderes redusert i 2012/2013: - Ergoterapitjenester - Fysioterapitjenester - Ambulerende team rus - Psykiatriteam - Helsesøstertjenesten - Miljøarbeidertjenesten i skolen - Forsterket helsestasjon - Aktivitetssenter psykiatri - Maurtua åpne barnehage Side 42

43 Behandlende tjenester som legevakten, kommunelegekontor, tilskuddene til privatpraktiserende leger og fysioterapeuter, samt barnevern er ikke gjenstand for vurderinger i denne saken. Dog vil også disse tjenester være gjenstand for vurderinger mht. å hente ut økonomiske effekter. Konklusjon Reduksjoner i rus- og psykiatritjenesten vil gi redusert tilbud til disse pasientgruppene, noe som vil kunne bety økt belastning på andre deler av hjelpeapparatet (hjemmebaserte tjenester, barnevernet). Også reduksjoner i ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten vil kunne ha konsekvenser for det øvrige hjelpeapparatet ved at det kan ta lenger tid å få pasientene «på bena» igjen. Når det gjelder de forebyggende tjenestene, vil reduksjoner på kort sikt ha mindre konsekvenser enn de øvrige beskrevne tjenesteområder. Likevel vil tiltakene få langsiktige kostnadseffekter som en i øyeblikket ikke kjenner. Samtidig er det et paradoks at kommunen reduserer disse tjenesteområder på et tidspunkt hvor disse områder har fått forsterket fokus og nye oppgaver er tillagt kommunen gjennom nytt lovverk. Kommunalavdelingen vil på dette grunnlaget vurdere hvor mye disse tjenestene kan reduseres sett opp mot de retningslinjer og det lovverk som er på disse områdene. Koordinerende fellestjeneste Koordinerende fellestjeneste har en overgripende funksjon i forhold til kommunalavdelingens enheter. Tjenesten samordner kommunens helse- og omsorgstjenester i samarbeider med andre etater og eksterne tjenester for å sikre helhet og sammenheng i tilbudet til tjenestemottaker. Koordinerende fellestjeneste er Halden kommunes formelle koordinerende enhet ihht. sentrale bestemmelser. I tillegg arbeider koordinerende fellestjenesten med forebyggende virksomhet, opplysning, råd og veiledning, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, boliger til vanskeligstilte, hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv, rett til individuell plan, tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver, rettigheter for og begrensning/kontroll med bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming. Koordinerende fellestjeneste er kommunens boligkontor og Husbankens låne- og tilskuddsordninger saksbehandles her. Tjenesten er programansvarlig for kommunens samarbeid med Husbanken i forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram og er pådriver ifht. kommunal-avdelingens kompetanse- og kvalitetsutvikling hvori inngår opplæring, samordning av prosjekter/tilskuddsordninger, o.l. Tjenesten har også ansvaret for kommunalavdelingens leasingbiler. Konklusjon Av områder som her forvaltes og som vil måtte gjennomgås mht. ressursbruk i forb. med budsjett 2013 er driftskostnader til kommunalavdelingens leasingbiler, kommunal overføring/driftstilskudd til Halden ASVO, Eva krisesenter og tiltak for funksjonshemmede som støttekontakt og avlastning. Konklusjon Saksfremstillingen forsøker å vise hvilke vurderinger rådmannen gjør med tanke på driftsreduksjoner i 2012/2013. Det fremgår av fremstillingen at det vurderes fortsatt å oppnå innsparingsmuligheter innen enhet sykehjem, ambulerende tjenester, samlokaliserte boliger og omsorgsboliger. Dette er de store tunge tjenestene innen kommunalavdelingen. Rådmannen vurderer at omfanget av tjenestene vil bli søkt videreført i Det vurderes ikke å være et alternativ å legge ned sykehjemsavdelinger eller omsorgsboliger. Årsaken er den generelle plass- situasjonen og det faktum at skal plasser nedlegges må brukerne ivaretas med et tilsvarende tilbud i andre deler av tjenesten. Dette gir ingen innsparinger. Rådmannen vurderer igjen en ytterligere reduksjon i de forebyggende tjenester i arbeidet med å redusere kostnadsnivået i kommunalavdelingen. Side 43

44 Saken gir en skisse på hvor kommunalavdelingen kan søke å gå for å oppnå kostnadsreduksjoner. Tiltakene er ikke pr. dato vurdert mht. hva som er mulig å gjennomføre ut fra lov og regelverk, ei heller de konsekvenser gjennomføringen av tiltakene vil få. Dette vil måtte komme i etterkant av vedtaket i denne saken og budsjettprosessen for 2013hvor effekter og konsekvensbeskrivelser vil beskrives. Sammenfattet vil følgende føringer være bestemmende for det videre arbeidet: - Sikre effektiv utnyttelse av ressursene innenfor sykehjem, samlokaliserte boliger, omsorgsboliger og ambulerende hjemmebasert tjenester gjennom benchmarking med andre kommuner. - Reduksjon av de forebyggende tjenestene. - Tjenestevolumet/omfanget innenfor tjenestene sykehjem, samlokaliserte boliger, omsorgsboliger og ambulerende hjemmebasert tjenester videreføres i Et ytterligere element som vil ha fokus i 2013 er dagens turnusløsning. Det er en utfordring det manglende samsvar mellom nåværende turnusavtale, sentrale føringer om uønsket deltid og kommunens behov for effektiv utnyttelse av ressursene. Det vurderes at andre løsninger enn dagens løsning også kan gi økonomiske effekter. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gun Kleve Side 44

45 Lasse Johnsen Lasse Johnsen juridisk konsultasjon Ltd Thorslundveien Fredrikstad Torremolinos Spania Halden kommune Kartleggings og vedtaksteamet v/rita Labori Vedrørende vurdering av nivå på tjenester i forhold til loven Halden kommune 2012 Jeg viser til hyggelig telefonsamtale2. mai med avdelingsleder Rita Labori hvor jeg ble forespurt om jeg innen fredag 11. mai kunne vurdere 20 nylig fattede vedtak vedrørende helse og omsorgstjenester i Halden kommune. Vurderingen skal være i forhold til nivå på tjenester i forhold til lovens krav. Mandatet lyder som følger. Vi ber derfor om: - Kritisk vurdering av om vedtakene er i tråd med gjellende lovverk - Ligger våre vedtak på laveste effektive nivå av hva loven sier i forhold til brukers behov 1. har vi innvilget for mye tjenester i fht de saksopplysningene som følger vedlagt (kartleggingsskjema). 2. Ser du helt åpenbare innsparinger som burde vært foretatt i disse vedtakene (innvilgede, omgjøring og opprettholdelse). Med den tidsramme som er til disposisjon er det bare mulig å gjøre en noe overfladisk vurdering av vedtakene samlet. Av hensyn til tidsfaktoren er også de dokumenter som er vedlagt sakene begrenset til selve vedtaket, og kommunens kartleggingsskjema. Det er, etter min vurdering, allikevel mulig å besvare de generelle spørsmålene i mandatet, men tidsrammen gir ikke rom for en detaljert gjennomgang av hver enkelt sak. Mine forutsetninger for å gjøre en slik vurdering er at jeg er jurist av utdanning og har arbeidet hele min yrkesaktive karriere med Norsk helse- og sosial rett. En sentral del av dette regelverket er reglene om rett til nødvendig helse- og omsorgsrett fra kommunen nå hjemlet i pasient og brukerrettighetsloven 2-1a jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 3. I denne sammenhengen er det de materielle reglene om rett til tjenester så vel som reglene om ephorte saksnr: 2009/ Dato: Side 45

46 saksbehandling ved tildeling av tjenester som er aktuelle. Min erfaring med dette regelverket knytter seg til klagesaksbehandling hos Fylkesmannen og mange år med undervisning på feltet ved Høgskolen i Østfold. Ved Høgskolen i Østfold har jeg det faglige ansvaret for en egen etterog videre utdanning innen dette feltet Helserett og saksbehandling. Jeg har også de senere år gjennomført en rekke undervisningopplegg med kommuner i Østfold med dette tema. Når det gjelder de materielle reglene må jeg presisere at disse reglene har et betydelig innslag av faglige skjønn og vurderinger, som jeg som jurist ikke fult ut kan sette meg inn i eller vurdere. Med denne begrensing anser jeg allikevel at jeg langt på vei kan svare på mandatets generelle spørsmål. Jeg må for ordens skyld også presisere at denne rapporten er avgitt i egenskap av privatperson i regi av mitt private firma, og på ingen måte kan settes i sammenheng med mitt arbeid hos Fylkesmannen eller ved Høgskolen i Østfold. Materiale som er gjennomgått Fra Halden kommune har jeg fått oversendt 20 anonymiserte vedtak som er fattet etter nyttår Det dreier seg om saker som vedrører helse og omsorgstjenester i hjemmet - tradisjonelt kalt hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester, jf. Lov om kommunale Helse- og omsorgstjenester 3-1 nr. 6 bokstav a og b. I 18 av sakene har bruker fått innvilget tjenester og det er fattet avslag på tjenester i to av sakene. Sakene fordeler seg forholdsvis jevnt mellom disse to kategoriene sakstyper hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester. Jeg har bare fått oversendt selve vedtaket i saken med tilhørende kommunalt kartleggingsskjema. Øvrige dokumenter som har vært aktuelle i saksbehandlingen har jeg således ikke hatt tilgang til ved vurderingen. Generell vurdering av spørsmålene i Mandatet I min generelle vurdering finner jeg det hensiktsmessig å knytte mine kommentarer til de to ovenfor nevnte kategorier hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenester. Hjemmesykepleie (Helsehjelp i hjemmet) Det materielle vilkåret for rett til hjemmesykepleie fra kommunen følger av pasient og brukerrettighetsloven 2-1a. Den sentrale formuleringen i loven er at pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Utgangspunktet for vurderingen er en faglig vurdering av hva pasienten trenger av hjelp og bistand for å kunne ivareta sin sykdom funksjonshemming osv, og som pasienten ikke kan ivareta selv. Kravet til kvalitet og omfang på tjenesten må også sees i sammenheng med det generelle forsvarlighetskravet innen Norsk helserett, hvor det fremkommer at pasienten har en lovmessig rett til et forsvarlig helsetjenestetilbud jf. Helsepersonelloven 4 og 16 (for eksempel). ephorte saksnr: 2009/ Dato: Side 46

47 Ved en kritisk gjennomgang av de saker som vedrører hjemmesykepleie, er det vanskelig å se at man kunne løst noen av disse sakene ved å tilby andre eller mindre tjenester til pasientene. Det er således heller ikke mulig å se for seg at noen av disse sakene kunne vært avvist ved avslag på tjenester. Etter min vurdering er alle sakene håndtert riktig og adekvat, og er så langt jeg kan vurdere i samsvar med lovens krav, uten i noen grad å være mer omfattende enn det loven krever. Det er ikke mulig å peke på noen områder for åpenbare innsparinger uten å komme i konflikt med pasientens rettigheter og lovens krav og standard. Jeg vil komme tilbake til noen generelle kommentarer om saksbehandlingen under. I denne sammenhengen vil jeg allikevel peke på at det vel ikke er noe krav i loven at man skal angi omfanget av hjemmesykepleie i tid. I mange av sakene er dette gjort, og det kan kanskje medføre at pasienter, og for så vidt også personalet, føler at tjenesten er bundet av disse tidsangivelsene. Dette er imidlertid etter min vurdering ikke nødvendig kravet er at man må utføre hjemmesykepleieoppgavene forsvarlig, uten at dette er knyttet til tid. Hjemmehjelpstjenester (Praktisk bistand i hjemmet) I utgangspunktet er det de samme rettsregler som gjelder ved praktisk bistand i hjemmet som ved hjemmesykepleie pasient og brukerrettighetsloven 2-1a jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 nr. 6 bokstav b. I forarbeidene til den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester er det imidlertid understreket flere steder at den nye loven ikke innebærer noen styrket eller økt rett til de tjenestene som tidligere (før ) var hjemlet i Lov om sosiale tjenester (nå opphevet). Rettstilstanden kan virke noe uklar, blant annet er det vanskelig å si hvordan det generelle forsvarlighetskravet skal tolkes når det gjelder praktisk bistand i hjemmet. På denne bakgrunn er det allikevel ikke lett å se at man i Halden kommune har åpenbare innsparinger i forhold til lovens laveste effektive nivå på dette området. Det innvilges hjemmehjelpstjenester i et svært begrenset omfang enten 2 eller 3 timer pr. måne - til nærmere bestemte oppgaver. I et tilfelle er det innvilget noe mer, men etter min vurdering ikke åpenbart for mye. Pasient og bruker må også betale egenandel, og derfor er antallet timer nøye beskrevet i vedtakene. Med min begrensede tilgang til sakene kan det allikevel pekes på at man i noen tilfeller i enda større grad kunne vurdert og trukket inn rehabiliteringsperspektivet ved hjemmehjelpstjenester. Dette perspektivet har man anlagt på en god måt i sak ID og ID 35577, hvor man i den førstesaken også har gjort utredning i hjemmet med ergoterapeut for blant annet å finne frem til hensiktsmessige hjelpemidler. I sak ID kan det kanskje være noe rehabiliteringspotensiale. NB: Her kan det være at mine faglige begrensninger kommer inn. De eventuelle innsparingene man kan se for seg vil være marginale, men vel så viktig er det å forsøke å stimulere til at pasient/bruker bevarer sitt funksjonsnivå så lenge som overhode mulig. ephorte saksnr: 2009/ Dato: Side 47

48 Vedrørende saksbehandling generelt Etter avtale med avdelingsleder Rita Labori vil jeg også gi noen generelle kommentarer til saksbehandlingen og et konkret juridisk spørsmål som er reist fra kommunens side. Jeg ble anmodet om en kritisk gjennomgang av dette, og jeg har ikke funnet noen alvorlige feil, men peker på noen nyanser som kan bidra til forbedring. Når det gjelder de prosessuelle kravene til saksbehandling er disse meget godt ivaretatt i de vedtakene jeg har mottatt fra Halden kommune. Saksbehandlerne virker kompetente når det gjelder faglige vurderinger så vel som oppbygging av vedtaket og selve underretningen om vedtak jf. Forvaltningsloven kap. IV, V og VI. Det orienteres om innsynsrett og klageadgang, men jeg kan ikke se at det orienteres om klagers rett til å få dekket saksomkostninger etter forvaltningsloven 36. Dette er vel spesielt aktuelt ved avslag (som er gitt i to saker). Det er heller ingen automatikk i at man får dekket saksomkostninger, etter vanlig praksis tilstås dette bare i ettertid når pasient/bruker vinner frem i klageomgangen, og har hatt reelle saksomkostninger. Spesielt vil jeg peke på at man legger stor vekt på konkrete og individuelle vurderinger og begrunnelser, og at vedtakene bærer preg av å være stillet til pasient/bruker, uten at det er for mye standardtekst i vedtakene. Jeg synes det er fornuftig å legge ved regelverket som vedlegg. Når det gjelder rent saksbehandlingseffektivt kan man kanskje vurdere å begrense seg noe i omfang av kartlegging og vedtak i de aller enkleste sakene om for eksempel medikamenthåndtering for en kort periode. Generelt kan man si at saksbehandlingen virker grundig og omfattende og klart innenfor lovens krav. Det generelle kartleggingsverktøyet virker adekvat spesielt når det gjelder kommunens ansvarsområde. Det kartlegges en del stønadsformer fra Folketrygden, men det fremkommer ikke helt klart (for meg), hvorvidt pasient/bruker i alle tilfeller mottar tjenester fra andre deler av det kommunale tjenesteapparatet (rustjenester, psykiatri osv.). Det er heller ikke alltid mulig å lese ut fra vedtakene og kartleggingsskjemaene hvilke andre dokumenter (og annen informasjon), vedtakene bygger på. Epikriser uttalelser fra spesialisthelsetjeneste og fastleger for eksempel. Denne type informasjon er nok samlet i kommunens journalsystem, og man kunne kanskje trukket mer av dette inn i punktet om «saksdokumenter» i vedtaket. I hvert fall i de tilfellene informasjonen har vært sentral i vurderingen og utfallet av saken. Vurdering av familiens samlede ressurser I en del av sakene blant annet et av avslagene vektlegger kommunen en vurdering av familiens samlede ressurser. Jeg kan ikke konkret vurdere enkeltsaker, men si litt generelt om dette spørsmålet. Etter mitt syn, og vanlig praksis når det gjelder hjemmehjelptjenester, vektlegger man ephorte saksnr: 2009/ Dato: Side 48

49 til en viss grad familiens samlede ressurser når det gjeler hjemmehjelp. Dette er spesielt adekvat når de som bor sammen er ektefeller. Ektefeller har etter Norsk familierett en viss plikt til å forsørge hverandre også i tilfelle av sykdom og andre funksjonshemninger bistå den andre med praktiske oppgaver. Hvorvidt dette prinsippet gjelder fult ut for andre som bor sammen, kan være mer uklart. Spesielt når det gjelder oppgaver som vanligvis har en naturlig fordeling mellom ektefellene vil dette prinsippet kunne være aktuelt for eksempel vasking av gulv, klær, vinduer osv. Kommunen kan imidlertid ikke avslå alle søknader med henvisning til at andre familiemedlemmer kan gjøre oppgavene. Det må gjøres konkrete individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle, og man må også vurdere hvorvidt de oppgavene som faller på det «friske» familiemedlemmet samlet blir for tyngende. Hvordan kommunen velger å bistå familien er i stor grad opp til kommunen å avgjøre. Dette kan gjøres ved hjemmehjelpstjenester, eller andre avlastningstiltak. Det forutsettes selvfølgelig brukermedvirkning og en god dialog i prosessen. Som alltid ved denne type tjenester skal tiltakene ta sikte på å gjøre familien selvhjulpen. Jeg kan ikke konkret vurdere enkelt saker i denne sammenhengen, men finner grunn til å vise til det jeg sier over at man etter mitt syn har arbeidet godt i den aktuelle saken med å finne hensiktsmessige alternative løsninger på den aktuelle saken. Løsninger som jeg forstår også parten er fornøyd med. Samlet konklusjon Nivå på tjenestene når det gjelder hjemmesykepleie og hjemmehjelp, vurdert på bakgrunn av mottatte dokumenter i 20 saker virker, i samsvar med lovens krav. Det er ikke innvilget for mye tjenester eller mulig å se åpenbarer innsparinger i forhold til dette. Når det gjelder hjemmehjelp kan det i noen saker vektlegges et noe sterkere rehabiliteringsperspektiv. Når det gjelder saksbehandling i kommunen generelt virker denne grundig og solid, med klart fokus på pasient og bruker i utforming av vedtak og tjenester. Med vennlig hilsen Lasse Johnsen Lasse Johnsen Juridisk konsultasjon Ltd. ephorte saksnr: 2009/ Dato: Side 49

50 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Arnstein Karlsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Råd for funksjonshemmede 2012/ Halden eldreråd 2012/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Omsorgstrappa 2 Av forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 (3) følger: 3 Brukerundersøkelser 4 Oversikt over kommunalt eide andeler i BRL Ikke utsendte vedlegg Boligsosialt utviklingsprogram - helse og omsorgstjenester - Boligsosiale utfordringer 2012 til 2014/15 - plan og tiltak. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Gina Anette Brekke og Roar Vevelstad. Sammendrag av saken: Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer fram til , men muligheter for forlengelse. Bakgrunn for saken er vedtatt program og aktivitetsplan for programmet i perioden 2012 til 2014/15 - budsjettvedtak 2012 aktivitet 1 til og med 6. Saken vil spesielt ta for seg aktivitet 6 - Investeringsplan/salg 2012 til Programmet er en del av vedtatt økonomiplan for perioden 2013 til Halden kommune må foreta tydelige og framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg. På den bakgrunn har vi et ansvar for å tenke framtidsrettet og utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud samt en bærekraftig økonomi. Samhandlingsreformens føringer vil utfordre kommunen i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i fremtidige byggeprosjekter. Det vil også Folkehelseloven og endret regelverk i forhold til universell utforming kreve. Side 50

51 Vi må utvikle boformer med fleksible arealløsninger og teknologiske hjelpemidler, slik at de kan fungere som gode og trygge livsløpsboliger, det vil si dekke omsorgsnivåene bolig, omsorgsbolig og sykehjem. Organiseringen må sees i en helhet. Saken vil derfor peke på store behov for omstrukturering, nye driftsformer, kompetanseutvikling, ny omsorgsteknologi m.m. Det boligsosiale programmet fokuserer på utvikling av fleksible boformer for konkrete målgrupper. Fleksible boformer vil igjen påvirke driftsformen innenfor disse løsningene. Planen legger opp til nødvendig omstilling og nytenkning innen områdene: 1. Eldre 2. Demens 3. Funksjonshemmede inklusive barn og unge 4. Rus, dobbeltdiagnoser og psykiatri 5. Bolig til flyktninger og andre med behov for store leiligheter 6. Salg av uhensiktsmessige leiligheter Målgruppenes behov må ivaretas gjennom en helhetlig organisering i tråd med Omsorgstrappa. En vil gjennom planen sikre at Halden kommune kan møte framtiden med hensiktsmessige og trygge boformer, samt rasjonell og effektiv drift knyttet til disse. Det enkelte tiltak i planen vil måtte ha sin egen konkrete prosess i perioden 2013 til 1014/16. Saker vil fremmes fortløpende i tråd med framdriftsplanene. Ut i fra de store økonomiske utfordringene Halden kommune står overfor i 2012/2103 og videre, ser rådmannen behov for å få forankret tydelig strategier og mål for det beskrevne omstillingsbehovet innenfor helse- og omsorg. Forankringen betyr klare styringssignaler, forutsigbarhet i videre prosesser og er nødvendig for å oppnå en bærekraftig økonomi. Planen peker på konkrete omstillingstiltak som kan gi en slik utvikling, og foreslår en kurs og retning på arbeidet. Rådmannen anser det som helt nødvendig å få forankret om planens forslag skal være førende for utviklingen av et fremtidig bo- og tjenestetilbud i Halden kommune, - både på kort og lang sikt. Planen og tiltakene har vært behandlet i Brukerforum og styringsgruppen i Boligsosialt utviklingsprogram. Begge fora har sluttet seg til prinsippene, som framkommer i rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg til prinsippene for områdene 1 til og med 6 Plan og tiltak - Boligsosialt utviklingsprogram helse og omsorgstjenester boligsosiale utfordringer /16 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg også til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/ /16. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Side 51

52 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg til prinsippene for områdene 1 til og med 6 Plan og tiltak - Boligsosialt utviklingsprogram helse og omsorgstjenester boligsosiale utfordringer /16 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg også til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/ /16. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 52

53 Sak: 2010/ BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HELSE OG OMSORGSTJENESTER BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER /16 PLAN OG TILTAK. Fotograf: Arild Brunvand RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg til prinsippene for områdene 1 til og med 6 Plan og tiltak - Boligsosialt utviklingsprogram helse og omsorgstjenester boligsosiale utfordringer /16 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg også til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/ /16. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 53

54 Tiltakene framkommer i sin helhet på side 18 og 19. BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HELSE OG OMSORGSTJENESTER BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER /16 PLAN OG TILTAK. SAKSFRAMSTILLING. Bakgrunn/innledning: Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer fram til , med muligheter for forlengelse. Bakgrunn for denne saken er vedtatt program og aktivitetsplan for programmet i perioden 2012 til 2014/15 - budsjettvedtak 2012 aktivitet 1 til og med 6. Saken vil spesielt ta for seg aktivitet 6 - Investeringsplan/salg 2012 til Programmet er en del av vedtatt økonomiplan for perioden 2013 til Hovedelementene i saken er dokumentasjon som har framkommet via Rambølls foranalyser og brukerundersøkelser. I tillegg har vi innarbeidet prinsippene fra andre planverk og hensyntatt sentrale styringssignaler. Vi har også lagt til grunn målgruppenes demografiske utvikling, så langt det har vært mulig å fremskaffe relevante måltall. Videre har brukerorganisasjonene dvs. Norsk forbund for utviklingshemmede, Eldrerådet, Demensforening, Funksjonshemmedes råd og Brukerrådet for rus og psykisk helsearbeid - via Brukerforum deltatt aktivt i prosessene og dette samarbeidet fortsetter. Halden kommune må foreta framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg og tydeliggjøre hvilke oppgaver og tilbud de etter loven skal ha ansvar for. Knapphet på ressurser og krav om en effektiv forvalting av samfunnets midler vil kreve dette. På den bakgrunn har vi et ansvar for å tenke framtidsrettet og utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud samt en bærekraftig økonomi. Samhandlingsreformens føringer vil utfordre kommunen i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i fremtidige byggeprosjekter. Det vil også Folkehelseloven og endret regelverk i forhold til universell utforming kreve. Vi må utvikle boformer med fleksible arealløsninger og omsorgsteknologi, slik at de kan fungere som gode og trygge livsløpsboliger, dvs. dekke omsorgsnivåene bolig, omsorgsbolig og sykehjem. Organiseringen må sees i en helhet, - i hovedsak bygget via 3 trinn, - jfr. vedlagte skisse. Vedlegg 1. Den vil kreve omstruktureringer, omrokeringer, omstillinger, ny omsorgsteknologi m.m., og dette vil beskrives nærmere i saken. En vil derfor ut i fra en samlet vurdering fremme forslag til nødvendige tiltak og prioriteringer i forhold til framtidige bo- og tjenestetilbud. Målet er å sikre at Halden kommune kan møte framtiden med rasjonelle, effektive bo- og driftsformer. Tradisjonelle boformer og tjenester må fortløpende utfordres. I tråd med nasjonale føringer må hovedmålene være at det tilrettelegges for at den enkelte kan ta ansvar for botilbudet selv dvs. i egen eid bolig. En større del av befolkningen vil kunne ha økonomiske ressurser til selv å finansiere utbedring eller kjøp av bolig. I tillegg blir det viktig for kommunen å utnytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger maksimalt. Dette gjelder også brukernes egne investeringer i kommersielle løsninger innenfor omsorgsteknologi som kan gjøre boligene trygge og bidra til sosial kontakt og forebygge isolasjon og ensomhet. Disse prioriteringene er helt nødvendige for å sikre at det lokale velferdssamfunnet skal kunne gi tilstrekkelig service og tjenester til de målgruppene som fortsatt vil være avhengig av offentlig bistand. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 54

55 Rutiner for tildeling av tjenester og bolig: Tjenester til alle brukergrupper tildeles etter søknad, kartlegging og individuell vurdering. Det fattes enkeltvedtak på tjenesten som innvilges. Vedtaket inneholder en beskrivelse av hvilke tjenester som er innvilget, en vurdering og begrunnelse for vedtaket. Vedtakene er hjemlet i følgende lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og Kapittel 1. Formål og virkeområde. Tjenester: 1-2. Lovens virkeområde Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her. Kapittel 3. Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester Bolig: 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15: 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Rasjonelle og fleksible boligløsninger eie/leie: Foranalysene og brukerundersøkelsene peker i hovedsak på at en bør videreføre og styrke muligheten for at den enkelte kan eie sin egen leilighet. Det gjelder i hovedsak for alle målgrupper. På den bakgrunn vil tiltakene for etablering av leiligheter være finansiert via lån og tilskudd fra Husbanken. For noen marginale grupper vil det fortsatt være riktig å tilrettelegge for utleieboliger. Boligløsninger som sikrer effektive og rasjonelle tjenester, vil være helt nødvendig for å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud til de mest krevende målgruppene. Private utbyggere/driftere: Under område 4 vurderes det om private utbyggere/driftere kan gjennomføre enkelte av tiltakene. Det kan være konkret private utbyggere/driftere, men for noen av tiltakene vil «ideelle organisasjoner» være det mest aktuelle Regelverket om offentlige anskaffelser vil bli lagt til grunn ved tildeling av kontrakt om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Jfr. ellers vedlegg nr. 2 - Av forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 (3) følger: Tiltakene, som framkommer kan fortsatt driftes i sin helhet av kommunen, men private aktører kan være ett interessant supplement for noen av dem. Saken utredes via følgende hovedelementer: 1. Hovedområder og utfordringer (ikke presentert i prioritert rekkefølge) og forslag til nødvendig og framtidige prioriteringer og omstillinger. 2. Forslag til konkrete tiltak. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 55

56 Hovedområde 1: Eldre 1.1: Definisjon: I Kostra sammenheng (SSB statistikk) blir > 80 år brukt som parameter på dekningsgrad m.m. Det er i denne aldersgruppen flest trenger tjenester. Andre sammenstillinger tar utgangspunkt i gruppen > 67 år. Eldre utgjør ellers ingen homogen gruppe når det gjelder helseutfordringer og behov for tjenester. SSB Befolkningsframskriving etter middels vekst (MMMM) Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, 5 årig aldersgruppering 0101 Halden Folkemengde år år år år år og eldre 280 Totalt Halden Folkemengde år år år år år og eldre 294 Totalt Halden Folkemengde 2030 Totalt år og eldre Kort status: Helsedirektoratet har i 2012 utgitt en samling forskningsrapporter som tar for seg utvikling av tjenesteprofiler og dekningsgrader. Det er gjort en egen analyse av de eldres behov og ressursfordeling mellom aldersgrupper. I en kort periode fremover vil det ikke være en sterk vekst av de eldste eldre. Det er de små krigskullene som gjør seg gjeldende. I KOSTRA vises det til tverrsnitts statistikk som synliggjør antall tjenestemottakere på et gitt tidspunkt. Et slikt «øyeblikksbilde» er ikke med på å forklare hvordan ressursbruken i tjenestene øker uten at tilveksten blant eldre øker tilsvarende. Det gis derfor en viktig føring i å vurdere bruttostrømmen av brukere og pasienter. Sirkulasjonen øker kraftig(> 24 %). Flere og flere «går igjennom» systemene pr. år, - dvs. ¼ del av brukerne «skiftes ut». Blant annet ses det på korttidsopphold i de kommunale tjenestene og inn- og utskrivninger i hjemmebaserte tjenester som en følge av raske utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten. Det betyr at kommunene må satse på differensierte tjenestetilbud og definere en økt andel korttidsplasser i institusjon Demografisk utfordring: Frem mot 2020 skjer nedgang i befolkningen når det gjelder andelen av de eldste eldre. Myndighetene råder i Omsorgsplanen 2015 kommunene til å benytte perioden til planlegging/ utbygging av et differensiert og hensiktsmessig botilbud for eldre, slik at eldre kan bo i eget hjem / tilpasset bolig så lenge som mulig når veksten etter 2020 øker igjen. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 56

57 Tallene under er hentet fra SSB statistikk Befolkningsframskriving og viser den demografiske utviklingen i denne perioden. Andel av befolkningen > 80 år 2007 registrert 2020 fremskrevet (MMMM) 0101 Halden 5,6 % 4,43 % 0104 Moss 4,6 % 4,40 % 0105 Sarpsborg 4,8 % 4,26 % 0106 Fredrikstad 5,0 % 4,52 % 1.4. Framtidige bolig og tjenestetilbud: Halden kommune har langt på vei lagt til rette for et differensiert tilbud til eldre. Etter 2020 vil det skje en markant økning av de eldste eldre igjen, den såkalte eldrebølgen. Det vil derfor være viktig å tenke formålstjenlige boliger til de eldre. En stor andel av våre eldre over 80 år bor i dag i egen bolig/ omsorgsbolig med heldøgnsomsorg. Det er derfor dette nivået som må styrkes i den fremtidige boligpolitikken. Flere eldre ønsker å følge den nasjonale trenden med å bo sentrumsnært/ i byområder med lett tilgjengelighet til servicetilbud og transport. Dette er også med på å legge til rette for at eldre kan bo lenger hjemme og klare seg mest mulig. Når det gjelder omsorgsteknologi, har dette stor betydning for et mål om selvstendighet og mestring av hverdagen. Det er i Halden satset på Smarthusteknikk/ teknologi i de nyere boligene. Det er mye som tyder på at disse mulighetene må utvikles også andre steder og i brukernes private hjem. Fra «eldre» ikke - kompatible verktøy (trygghetsalarmer mv.) ser man en utvikling der det i stedet bør utnyttes kommersielle åpne løsninger som sikrer kompatibilitet for fremtiden. Denne teknologien blir også billigere etter hvert, og kan lett installeres i hjemmene og bygges på etter hvert som behovene øker. Det finnes apps som kan være nyttige hjelpemidler og kommunikasjonsverktøy som vil være ressursbesparende for tjenestene og gi trygghet for brukere og pårørende. Kanskje er det snakk om at brukerne selv vil kunne investere i slike verktøy. Husbanken vil også bidra med tilskudd ved at det tradisjonelle utbedringstilskuddet i fremtiden skal kunne omfatte omsorgsteknologi. Dette er også viktige tiltak i forhold til nye og omfattende krav til universell utforming. overordnede-trekk-og-samhandling.pdf Livløpsbolig fra omsorg til sykehjem Vi tror det på bakgrunn av demografisk utvikling, samfunnstrender og samfunnsøkonomiske behov, slik det er beskrevet over, er hensiktsmessig å utvikle boformer med fleksible arealløsninger, som kan ivareta behovet for hele livsløpet, dvs. behov som i dag er knyttet til bolig, omsorgsbolig og sykehjem. I tråd med Samhandlingsreformens krav til kommunale akuttilbud, etableres det intermediære plasser. Tilbudet knyttes opp mot sykehjemsdrift som også skal ivareta palliasjon, rehabilitering og omsorg til eldre med behov for omfattende medisinsk oppfølging. Flere plasser i sykehjem vil defineres som korttidsplasser for å kunne dekke dette behovet. Det betyr at sykehjem i fremtiden blir mer spesialisert omsorg og at sykehjem i fremtiden i langt mindre grad blir å betrakte som permanente botilbud. Det vil derfor være nødvendig å sammenholde det totale behovet og satse på fleksible løsninger som sikrer livsløpet Fleksibilitet i forhold til personellbaser, ressurser og fag Det vil stilles store krav til å sikre fleksible driftsformer. Det må skapes plass til å samarbeide, og det bør tilrettelegges for ressurser som kan gå på tvers av de ulike boformene. For å sikre at personellmessige ressurser dekker skiftende behov hos beboerne og nyttes der de trengs mest, etableres det felles ressursbaser med lege, sykepleiere og annen kompetanse som sikrer tverrfaglig innsats. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 57

58 En slik organisering krever arealløsninger som letter forflytning av personell, - f. eks. utforming av innebygde forbindelsesveier, passende inndeling av boenheter osv. I tillegg avsettes det rom til faglig dialog, dokumentasjon og ledelse. Etter vår oppfatning vil modellen kunne bidra til og sprenge grensene mellom livsløpsboliger/omsorgs/ heldøgns omsorg til sykehjem Fleksibilitet areal Målet er å utvikle fleksible boformer innenfor rammen av ett boligkonsept, slik at det utgjør et helhetlig tilbud. Vi har derfor tidlig i planleggingen satt fokus på bygningenes formål; hvilke behov og ønsker brukerne har, og hvilke arbeidsprosesser og aktiviteter bygningen skal romme. Den fysiske utformingen og den arkitektoniske kvaliteten har stor betydning for kvaliteten på tjenestene og beboernes opplevelse av service og trygghet, og for ansattes arbeidsvilkår. Kravene er i endring og kommunen er i behov av å tenke nytt når det gjelder brukerbehov (differensierte målgrupper), fysisk innretning, fleksibilitet, arbeidsmiljø, energieffektivitet, teknologi, inneklima, holdbarhet og økonomi. Når det gjelder teknologiske muligheter kan blant annet Smarthusteknikk/ omgivelseskontroll, roboter til fellesarealer, elektronisk varslingsmuligheter (jfr. kabel ved utg. dør / grense mot omgivelsene) og GPS vurderes for å øke fleksibiliteten. Boligareal. Uansett brukergruppe er formålet å skape rammen for et hjem som fleksibelt kan tilpasses den enkeltes behov. Hjemmet skal innrettes slik at det i størst mulig grad kan kompenseres for beboernes fysiske eller kognitive/psykiske funksjonstap og imøtekomme behovet for sosialt felleskap. Det skal også fokuseres på retten til privatliv for det enkelte individ uavhengig av omsorgsbehov. En fleksibel arealløsning skal kunne gi glidende overganger mellom omsorgsbolig og institusjonsplass. Det vil i praksis bety at det er tjenestetilbudet som forsterkes og ikke den fysiske rammen rundt beboernes hjem som endres. De enkelte boenhetene vil derfor måtte tilfredsstille kravet om fleksibel tilrettelegging, mulighet for bruk av velferdsteknologi og også ta hensyn til tjenesteyternes arbeidsmiljø når hjelpebehovene blir mer omfattende. Fokuset vil ligge på nærhet, fag, sikkerhet og effektivitet uavhengig av omsorgsnivå. Fellesarealer skal tjene som sosiale arenaer og er viktig uavhengig av beboernes omsorgsnivå og må som boarealene kunne nyttes fleksibelt. Arealene er universelt utformede og store nok til at alle beboere som ønsker det kan delta i felles hverdagsaktiviteter. Det er også mulighet for underinndeling av arealene slik at det skapes rom for aktivitet i mindre grupper. Arealer og de fysiske betingelser for å skape de sosiale arenaene skal være like gode og fleksible for de ulike boformene i modellen. Servicearealenes er også utformet med tanke på fleksible tilpasninger til endrede brukerbehov i den nye modellen. Det vil si at omsorgsboligenes serviceareal tilpasses for endret drift i forhold til mer omsorgstrengende beboere. Det gjelder også mulighet for fysiske tilpasninger for å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og en arealplanlegging som minimerer tiden de ansattes må bevege seg for å få løst arbeidsoppgavene. Det sikres også lett tilgang på hjelpemidler. Utearealer Tilgjengelighet til nærområder og universell utforming bør hensynstas. Det bør tilrettelegges for utendørs sitteplasser avskjermet for vær og vind, og planlegges for aktiviteter utendørs. Arealer for andre/privat aktører kan omfatte apotek, kafé (Internett), kiosk, fotpleier, frisør osv. Dette sammen med offentlige tilbud; bibliotek, treningsstudio (eks. fysio) kan tilrettelegges Fleksibilitet leie, eie, institusjon: ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 58

59 I de nærmeste årene vil en også måtte vurdere en større fleksibilitet i eierstrukturer og hvordan den enkelte finansierer sin egen bolig/sykehjemsplass m.m. For mange vil det normale bli å betale innskudd(markedspris) og tilrettelegge egen finansiering. Andre må få tilrettelagt ordninger gjennom Husbankens tilskudd/finansieringsmuligheter. Opphold i sykehjem har sin egen forskrift om vederlagsbetaling i institusjon. Utfordringene i nær framtid vil være hvordan disse ordningene kan gjøres mer fleksible, slik at virkemidler og tilskuddsordninger, ikke begrenser muligheten til å finne hensiktsmessige og individuelt tilpassede løsninger. I praksis vil det under dagens ordninger være 3 forskjellige betalingsordninger innom disse boformene(utleie, omsorg, sykehjem) Målgrupper/enkeltvedtak og formaliteter Boligkonseptet skal i prinsippet ivareta alle med behov for og rett til tjenesten. En ser likevel for seg at det ikke tilrettelegges for lavterskeltilbud innenfor rusomsorgen. For familier vil det i dette prosjektet være for små boligarealer til å dekke behovene. Den enkelte søker av omsorgsbolig eller sykehjemsplass, vurderes individuelt i forhold til rett til nødvendig helsehjelp, og får et tilbud knyttet til rett omsorgsnivå. Det fattes enkeltvedtak er ny Helse- og omsorgstjenestelov. Pilotprosjekt «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Halden kommune er med i Boligsosialt utviklingsprogram. I vår søknad vektla vi disse prinsippene: Skissen vil ta utgangspunkt i en modell der utleie, omsorg og sykehjem er en helhet. Dette prosjektet skal gi et fleksibelt tjenestetilbud for de målgrupper kommunen skal prioritere, samt sikre de som ønsker det, mulighet til å eie sin egen bolig I dialogen med Husbanken under programarbeidet og i møte mellom rådmann og ledelsen i Husbanken , framkom det klare signaler på at prosjekt «Livsløpboliger fra omsorg til sykehjem» bør etableres som en pilot mellom Halden kommune og Husbanken. Andre aktører, som Fylkesmann/fylkeslegen og Helsedepartementet vil være delaktig i deler av prosessen. Modellen som har vært behandlet i Kommunestyret PS 2010/22 Det er tilrettelagt 58 enheter med leilighet/omsorgsareal og 48 enheter med sykehjems areal. Tomtealternativ på Tyska er vurdert som et bra alternativ Eierforhold: Kommunalt, Halden byutvikling eller private og borettslag Driftsmodell/økonomi: Enkeltvedtak jfr. lovverk Forslag til tiltak område 1: Eldre - Rådmannen går i konkret dialog med Husbanken for å få utarbeidet og realisert en modell for et pilotprosjekt: «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Pilotens skal utgjøre et helhetlig prosjekt med formål å skape en ny modell for bolig/omsorgsbolig og sykehjem med en sømløs driftsform. Videre konkretiseres eierform, omfang tilskudd og finansiering- - Prosjektet konkretiseres og innarbeides i forprosjekt, som eventuelt videreføres i Halden byutvikling Hovedområde 2: Demens 2.1: Definisjon av målgruppen: Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og medfører blant annet symptomer på hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endret atferd. 2.2: Kort om status: ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 59

60 Solheim senter 46 plasser. En avdeling har 6 forsterkede plasser. Solheim dagsenter med 10 plasser som i snitt benyttes av 20 pasienter Karrestad sykehjem (demens) 15 plasser Bergheim bofellesskap 65 plasser Iddebo bofelleskap med 8 plasser ble lagt ned i 2012 som et salderingstiltak I hjemmebaserte tjenester mottar et økende antall personer med demens tjenester. Det gjelder hjemmeboende og beboere i omsorgsboliger som ikke er spesielt tilrettelagt for demens. Dette gjenspeiles i meldte «sub- akutte» behov som registreres hver uke. Det gjelder hjemmeboende der sykdomsutviklingen gir omsorgsbehov som er vanskelig å sikre og eventuell risikoatferd. Det handler også om pårørende som trenger avlastning fra omsorgsoppgavene. Nasjonal statistikk viser at mellom 70 og 80 % av beboere i sykehjem har en demenssykdom, og Halden er ikke unntak da vi foreløpig har en større andel av de eldste eldre det enn det som er gjennomsnittet i norske kommuner. Brukere med psykisk utviklingshemming utvikler tidligere demenssykdom enn andre. Disse brukerne bor som oftest i eget hjem, - gjerne i samlokaliserte boliger. 2.3: Demografisk utfordring: Vi har valgt å ta utgangspunkt i Nasjonalt kompetansesenters råd i forhold til å beregne befolkningsutvikling og forekomst av demens. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer 50 år. Forekomst av demenssykdom er 2.1 % for aldersgruppen år, 6,1 % for aldersgruppen år, 17.6 % for aldersgruppen år, 31.7 % for aldersgruppen år og 40,7 % for aldersgruppen over 90 år. Ved å ta utgangspunkt i disse parameterne, har vi gjort en beregning av forekomsten i egen kommune. Det er SSBs befolkningsframskriving etter MMMM (middels vekst) som gir utgangspunkt for beregningen etter folketall i Halden kommune. I forhold til Halden kommunes folkemengde i 2012 vil; 23 personer i aldersgruppe år ha demens 54 personer i aldersgruppe år ha demens 138 personer i aldersgruppe år ha demens 174 personer i aldersgruppen år ha demens 114 personer i aldersgruppen over 90 år ha demens Ca. 503 personer har etter en slik beregningsmodell demens i Halden. Vi har registrert i overkant av 300 med diagnose. De befinner seg på alle nivåer i omsorgstrappa. Framtidige utfordringer: I forhold til Halden kommunes folkemengde i 2025 vil; 36 personer i aldersgruppe år ha demens 100 personer i aldersgruppe år ha demens 160 personer i aldersgruppe år ha demens 157 personer i aldersgruppen år ha demens 114 personer i aldersgruppen over 90 år ha demens Ca. 567 personer vil etter en slik beregningsmodell ha demens i Halden i : Framtidige bolig og tjenestetilbud: I Halden kommune har vi over lang tid basert vår tjenesteprofil på en boligbasert omsorg. Dette er i tråd med myndighetenes føringer. Vår dekningsgrad på institusjonsplasser er for ,5 %. (Plasser i ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 60

61 institusjon i prosent av innbyggere 80 år over)mot et landsgjennomsnitt på 18,1 %. Mellom 70 og 80 prosent av beboere i sykehjem har demenssykdom. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg som også inkluderer boliger er på hele 36 % i mot et landsgjennomsnitt på 29 %. Sykehjemsplassene har etter planmessig arbeid dreid mot korttidsplasser med differensierte tilbud innenfor rehabilitering/habilitering, utredning, palliasjon og avlastning, - og nå også intermediære plasser som alternativ til sykehusinnleggelse. Solheim senter for demente og Karrestad sykehjem er fortsatt institusjoner med langtidsplasser. Vi har i tillegg et godt botilbud for demente. Behov for ytterligere å videreutvikle den boligbaserte omsorgen fremfor en videre sykehjems- satsning, er en prioritering som følger nasjonale anbefalinger. Det er kompetanse og tilrettelegging som blir viktig for å kunne yte rett omsorg. Grunnholdningen blir at sykehjem i fremtiden ikke skal være permanente botilbud men korttidsopphold med bestemte siktemål. Vi skal legge til rette for gode boliger tilpasset målgruppene der behovene skal styre innsatsen. Det gjelder også gruppen demente. Ut fra demografisk utvikling vil det være et behov for å bygge nye boliger for demente, men også differensiere bedre for denne gruppen. Demente og omsorgsteknologi Hagen- utvalget la i 2011 frem sin melding Innovasjon i omsorg. En av hovedkonklusjonene er at fremtidens omsorgs- og helsetjenestebehov bare kan dekkes dersom tjenestene dreies mot mer forbyggende tiltak og brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Et viktig tiltak er å tilrettelegge boliger og benytte omsorgsteknologi for og nå en slik målsetting. Når det gjelder demens, er det også fokus på ulike hjelpemidler. Varsling- og sporingssystemer er eksempler på slik teknologi. Mulighetene gir debatt, men vil sannsynlig være fremtidige hjelpemidler Forslag til tiltak demens. 2013: Igangsette en gjennomgang av det totale tilbudet til personer med demens I dette arbeidet må utfordringer knyttet til demens ses i sammenheng med eldreomsorgen generelt, da en stor andel av de eldre vil ha diagnosen demens. Spesielle utfordringer knyttet til sykdommen, bør derfor kunne løses i fremtidige boformer som skal være universelt utformet, - det vil si passe til den enkeltes behov. Samtidig må det sikres en bred kompetanse på fagområdet som sikrer gruppens spesielle behov for omsorg. Et spørsmål er om våre nåværende spesialiserte tilbud til gruppen skal utvides, eller om fremtidige omsorgstilbud skal sikres med hensiktsmessige boløsninger og rett kompetanse. Det bør iverksettes en utredning rundt disse forholdene. Hovedområde 3: Funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge. 3.1: Definisjon målgruppene: Personer over 18 år med psykisk utviklingshemning og et døgnkontinuerlig hjelpebehov. Denne gruppa har gjerne hatt tjenester gjennom oppveksten, og har gjennom ansvarsgrupper fått hjelp til å planlegge «voksenlivet». Unge, ferdig med videregående skole eller utskrevet fra barnevernet med «evnemessige begrensninger» som har et oppfølgings-og tilretteleggingsbehov behov i forhold til bolig, arbeid, fritid og økonomi. Denne gruppa har ofte hatt forsterket hjelp gjennom skole eller barnevern. Noen har diagnoser som eksempelvis: asperger, ADHD, spesifikke lærevansker, med mer. I denne gruppa svikter ofte systemet for planlegging og overgang til «voksenlivet.» ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 61

62 Noen har ikke diagnoser, faller bare mellom «to stoler», har ikke fått tilstrekkelig hjelp, oppsøker ikke hjelp og systemet har problemer med å komme i posisjon for å hjelpe. I denne gruppa er det mye sk. «gråsoner» og ansvarsfraskrivelse fra systemet. Personer som har hatt en periode med bo opplæring innenfor samlokalisert bolig og ønsker å fungere mer selvstendig for seg selv med noe mindre oppfølging. Herunder hører også sk»satellitter», personer som følges opp av en geografisk nærliggende samlokalisert bolig. Personer med en kombinasjon av fysisk og psykisk utviklingshemning kan inngå i en av de andre beskrevne målgruppene. Bolig -tilrettelegginga må i tillegg sees i perspektiv av universell utforming og hjelpemidler. Funksjonshemmede barn under 18 år med omfattende hjelpebehov, ofte både fysisk og psykisk hvor foreldrene ikke makter omsorgsoppgaven i årevis. 3.2: Kort status: Personer over 18 år med utviklingshemning og døgnkontinuerlig omsorgsbehov får sine tjenester gjennom samlokalisert bolig og/eller omsorgsbolig. Personer over 18 år ferdig med videregående skole, eller utskrevet fra barnevernet med evnemessige begrensninger, personer uten diagnose med hjelpebehov og personer i «gråsoner» får ofte praktisk bistand fra tradisjonelle hjemmebaserte tjenester kombinert med f. eks støttekontakt. Unge funksjonshemmede som bor hjemme har tjenester som omsorgslønn og avlastning. I noen tilfeller som tidligere beskrevet kreves det at kommunen oppretter barnebolig. Dette er regulert av institusjonslovverket og omfatter barn og unge under 18 år. Halden Kommune har en barnebolig i dag. Foranalyse og brukerundersøkelse: Det er gjennomført brukerundersøkelse for personer med utviklingshemning. Vedlegg 3. Deltagerne i undersøkelsen er personer med utviklingshemning over 16 år som mottar tjenester fra helse-og omsorg. Undersøkelsen var todelt: 110 personer med utviklingshemning fikk tilbud om deltagelse i nettbasert brukerundersøkelse, og deltagelsen lå på 70 personer. Av disse 70 er 46 personer fornøyde med hvordan de bor. Ønsker og innspill fra undersøkelsen går bl.a. på: Økt tilgang på selvstendige boliger (ikke samlokaliserte). Samlokaliserte boliger gir mindre frihet til å være for seg selv. De som bor alene ønsker samtidig noen å bo sammen med. I andre del av undersøkelsen ble det i 2011 opprettet et samarbeid med Høyskolen i Østfold, hvor bachelor studenter i april mai då. har gjennomført en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med 9 personer over 16 år med utviklingshemning og/eller representanter for disse. Arbeidet er samlet i en bachelor oppgave presentert for kommunen i august 2012 og har konsentrert seg om temaet «Sånn ønsker jeg å bo». Oppgaven belyser at personer med utviklingshemning har oppfatninger om hvordan de ønsker å bo. Et funn kommer igjen i denne undersøkelsen: At flere ønsker å flytte ut av samlokalisert bolig. 3.3: Demografisk utvikling: Kommunen har fått ansvar for å gi tilbud til stadig flere brukergrupper, jfr. nedbygging av institusjonene, sterkere rettskrav i lovverket og krav om spesialiserte tjenester opplever tjenesteapparatet at søknadsmengden og hjelpebehovene er økende. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 62

63 3.4: Framtidige bolig og tjenestetilbud for personer med redusert funksjonsevne. Det er i dag behov for 13 boliger til voksne med utviklingshemning over 18 år- i samlokalisert modell. 3 personer under 18 år (barn) med sammensatte funksjonshemninger/ atferdsproblematikk har såpass stort avlastningsbehov i omfang og over tid at de har behov for omfattende heldøgns avlastningstiltak fra kommunen. Disse tre heldøgns avlastningstiltakene bør tilknyttes en felles serviceleilighet med fellesarealer eller samlokaliseres med bolig med serviceleilighet. Tjenesteyting kan på denne måten gies en mer rasjonell og fleksibel driftsform. Derfor bør også dette tiltaket sees opp i mot et mulig framtidig kommunalt avlastningstiltak : Samlokaliserte boliger 13 boliger til 2016: Målgruppen: Voksne med utviklingshemning over 18 år bor hjemme. Kommunens ansvar: Jfr. lovverk Boalternativ: Samlokalisert boliger bygge og eie selv. Tomtealternativer: Kommunale/private tomter Tjenester: Enkelt vedtak Forslag til tiltak: 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m : Omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Målgruppen: Barn med sammensatte funksjonshemninger/adferdsproblematikk Avlastningstiltak Kommunens ansvar: Jfr. lovverk Boalternativ: Kommunal utleiebolig fram til de blir 18 deretter event. eie selv. Prosesser her vil måtte vurderes ut i fra den enkeltes framtidige behov. Det bør sees på i en mulig samlokalisering med et kommunalt avlastningssenter. Tomteareal: Kommunale tomter eks. Grinda Tjenester: Enkelt vedtak via avlastning(vedtak løper i dag) Forslag til tiltak: 2013: Iverksettes en prosess for å tilrettelegge forslag til tomter/arealer og modell drift for denne målgruppen avlastningstiltak. Hovedområde 4: Rus og dobbeltdiagnose, psykiatri: 4.1: Definisjon: Psykiske lidelser: Psykiske lidelser er et samlebegrep for lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til mer omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Årsaken kan være genetisk, fysiokjemisk, psykologisk eller sosial. Omkring 20 % av befolkningen vil til enhver tid lide av en psykisk lidelse. Den psykiatriske sykelighet er like stor blant kvinner og menn, men uttrykksformen er noe forskjellig. Flertallet av de psykiske lidelser diagnostiseres og behandles av primærhelsetjenesten. Rusmisbruk/rusavhengighet «Rusmisbruk referer til et skadelig bruksmønster av rusmidler, der brukeren fortsetter inntak av stoff på tross av vedvarende eller tilbakevendende skadelige konsekvenser» (NOU:2003) ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 63

64 Rusmiddelmisbruker forbindes med en som misbruker narkotika eller alkohol. Rusavhengige er personer som er psykisk eller fysisk avhengig av alkohol eller narkotika. Med fysisk avhengighet mener en kroppens avhengighet etter stoffet når man først har begynt å bruke det. Med psykisk avhengighet er det den gode opplevelsen som gjør at en vil ha mer av det samme. Dobbeltdiagnose Personer med dobbeltdiagnose har en psykisk lidelse samtidig som de har en ruslidelse. I mange sammenhenger kan det være komplisert å forholde seg til pasienter med dobbeltdiagnose. Har pasientene hovedsakelig psykisk lidelse, eller har de en rusavhengighet? Forskning og erfaring fra det psykiske helsefeltet og rusfeltet viser at en psykisk lidelse ofte kan medføre betydelig rusmiddelmisbruk og rusmiddelavhengighet kan medføre til dels omfattende psykisk lidelse. 4.2: Kort status: Tjenester via tradisjonelle hjemmebasert tjenester både i den enkeltes hjem, i omsorgsbolig og spesielt tilrettelagt. Heldøgns tilbud spesifikt innom boformer. Nav-tjenester, Spesialisthelsetjenesten (Veum, Distriktspsykiatrisk senter, poliklinikk). Foranalyse og brukerundersøkelse: Brukerundersøkelsen og analysen peker på at Halden kommune har et behov for å utbedre boligtilbudet til tjenestemottakere med utfordringer knyttet til rus og dobbeltdiagnoser. Det er behov for et mer differensiert boligtilbud. Videre ønsker flertallet av respondentene å eie bolig fremfor å leie. Dette vil ikke nødvendigvis være den beste løsningen for alle, men en kan for aktuelle personer i større grad vurdere mulighetene for bruk av økonomiske virkemidler fra Husbanken. Manglende oppfølging fra kommunen når det gjelder økonomiske og boligrelaterte forhold framkommer også i undersøkelsen. I de kvalitative intervjuene blir det påpekt av flere at det er uheldig å være sammen med andre med rusmiddelproblemer når en ønsker å bli rusfri. En bør derfor legge til rette for at brukergruppen i størst mulig grad kan unngå rusbelastede miljøer. Et virkemiddel kommunen kan vurdere er å etablere fritids- og aktivitetstilbud til denne brukergruppen. Et slikt tilbud kan hjelpe brukerne å etablere et rusfritt nettverk, og det kan i stor grad gagne de av informantene som oppgir å ha lite kontakt med andre og lite å foreta seg i hverdagen. Dette både med tanke på å komme seg ut av rus og med tanke på økt livskvalitet. Jfr. - Brukerundersøkelsen - vanskeligstilte på boligmarkedet vedlegg : Demografisk utvikling: Økende aksept for rusbruk generelt, må antas å medføre flere rusrelaterte lidelser. På den annen side vil levetidsforventningene for denne gruppen være lavere enn i befolkningen ellers. Antall med boligbehov Tallene nedenfor er utarbeidet ut i fra registreringer, som er foretatt for året Tallene vil variere, da målgruppene er «mye til og fra». Det er ingen som i utgangpunktet er bostedsløs i Halden, men det er relativt mange som bor svært dårlig og i midlertidige løsninger. Rus og Rus/psykiatri: ca: 40 personer Utfordring boform 20 til 30 personer. Psykiatri: ca: 16 personer Utfordring - boform 10 personer ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 64

65 4.4: Framtidige bolig og tjenestetilbud botilbud, boformer, oppfølging og fritid rus/rus og psykiatri. For denne målgruppen har Halden kommune svært store utfordringer, både når det gjelder boliger, tjenester i Nav og helse og omsorg m.m. Dette dokumenteres både i Rambølls foranalyse og i brukerundersøkelsene. Vi har derfor konkretisert tiltakene/prosessene relativt detaljert. Videre vil oppfølgingstjenester i noen av boformene være helt nødvendig for å lykkes. Andre tiltak til målgruppene vil også tydeliggjøres via de Boligsosiale prosjektene «En dør inn for ALLE» og «Kompetanse/bo-og oppfølgingstjenester/miljøarbeid» Etter en samlet vurdering av tiltakene, mener vi at det kan være fornuftig å vurdere private aktører inn som driftere. For noen av tiltakene vil «ideelle organisasjoner» være det mest aktuelle. Dette vil framkomme under hvert tiltak. Kommunen drifter noen av disse tiltakene i dag og vil selvfølgelig også kunne drifte tiltak videre :Midlertidig bolig. Målgruppen: Enkeltpersoner eller familier som av ulike årsaker står uten bolig. Kommunens ansvar: Jfr. lovverk Midlertidig/varig bolig: Midlertid Boalternativ videre: Med få unntak vil den bostedsløse ha behov for varig bolig. Tjenester: 2011: NAV ca. 2 mill.kr. samt høye lønnsutgifter knyttet til arbeidet med å skaffe boligene (motell, hotell, campingplassser). Forslag til tiltak: 2013: Etablere 2 nye enkle boliger dvs. totalt 4. Behov for tett oppfølging i midlertidig bolig for å oppfylle lovens intensjoner om at bruk av midlertidig bolig skal begrenses i omfang og lengde : Boliger for rusbrukere ca. 8 til 10 leiligheter - lavterskel Målgruppen: Brukere som ikke klarer eller ønsker å nyttiggjøre seg kommunale oppfølgingstjenester. Kommunens ansvar: Jfr. lovverk. Kan driftes via de kommunale tjenester, av private aktører eller ideelle organisasjoner Tomter/areal: Kommunale tomter event. ledig areal. Midlertidig/varig bolig: En viss grad av varighet. Tjenester: Enkeltvedtak Forslag til tiltak: 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen : Boliger for rusbrukere 14/16 boliger øvre og nedre Hola. Målgruppen: Brukere som velger å være i rusen. Unge mellom 18 til 30/40 år. Kan og vil bo, men vil også fortsatt ruse seg. Kommunens ansvar: Jfr. lovverk. Kan driftes via de kommunale tjenester, av private aktører eller ideelle organisasjoner Midlertidig/varig bolig: Varig Drift: Enkeltvedtak Forslag til tiltak: 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 65

66 4.4.4: Boliger rusfri ca. 4 til 5 boliger/leiligheter: Målgruppen: Brukere som har vært til behandling og har ønsket endring over tid og som innser at de trenger hjelp for og nå sitt mål. Kommunens ansvar: Jfr. lovverk Midlertidig/varig bolig: Midlertid, men vil i utgangspunktet måtte ha leieavtaler over flere år Boalternativ videre: Varig, egen bolig. Tomtealternativer: Kommunale tomter Drift: Enkeltvedtak. Forslag til tiltak: 2013: Det utarbeides et forslag til bo- og oppfølgings tjenester, modell rusfri bolig. Forslag framlegges : Boliger vanlig boligmarked - Målgruppen: Brukere som har vært til behandling eller vært i fengsel. Vanlig bolig med oppfølging. Kommunens ansvar: jfr. lovverk Midlertidig/varig bolig: Varig bolig i det vanlige boligmarkedet. Drift: Oppfølgingstjenester Nært samarbeid med NAV om yrkesrettede tiltak/aktiviteter. Forslag til tiltak: 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse i rådgivning tomter,,mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m : Boliger eldre alkoholikere: Målgruppen: Eldre alkoholikere, som fortsatt vil «drikke noe» Midlertidig/varig bolig: Varig bolig Boalternativ: Omsorgsboliger. Drift: Tydeliggjøre at denne målgruppen er en naturlig del av driftsmodeller. Omsorgsboliger enkeltvedtak. Forslag til tiltak: 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide målrettet med denne målgruppen i omsorgsboliger : Aktivitet og fritid: I Halden kommune pågår et tverretatlig prosjekt Arbeid og aktivitet. Prosjektet har som mål å kartlegge aktivitetstilbudene både i offentlig og privat regi, analysere ulike brukergruppers behov og avdekke gråsoner i ansvarsforhold mellom NAV og øvrige kommunale tjenester. En ønsker å oppfylle lovens krav på området som handler om rettigheter i forhold til aktivitet og arbeid. Arbeidet skal munne ut i forslag til tiltak. Handlingsplanen skal ha et klart forbyggende fokus. For gruppen rus og dobbeltdiagnoser beskrives behov for aktiviteter i fritiden. Jfr. Brukerundersøkelsen. Forslag til tiltak: 2013: - Tiltak for målgruppen skal utredes i prosjekt Arbeid og aktivitet Psykiatri - Framtidige bolig og tjenestetilbud botilbud, boformer I slutten av 1980 begynnelse av 1990 årene bygde Halden kommune opp boliger for denne målgruppen. Vesentlig del av boligene ble bygd opp via Konglelundveiene 10,12 og 13. Heldøgn omsorg ble lagt til rette i Konglelundveien 6. På dette tidspunkt var dette et bra til tiltak for de som bl.a. flyttet ut i fra de gamle, tradisjonelle institusjonene. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 66

67 Erfaringene underveis gjennom disse årene viser derimot at disse boformene blir en type som «ghetto» med periodevis store utfordringer. I dag er det ofte vanskelig å få personer innen målgruppen til å flytte inn i disse leilighetene. Det kan også ha noe med at oppfølging både i forhold til vedlikehold og tjenester er redusert. I det boligsosiale programmet har vi et ansvar for å fokusere på boformer, som i utgangspunktet legger opp til at den enkelte skal kunne eie sin egen leilighet/bolig, dvs. at boformen baserer seg på den enkeltes behov. Dette vil styrke selvfølelsen og gi en naturlig tilhørighet til bomiljøene. Disse målgruppene vil kunne nytte alle Husbanken virkemidler bl.a. lån, tilskudd, bostøtte. Erfaringen viser at disse målgruppene ofte trenger en helt annen bo- og oppfølgingstjeneste en vi tradisjonelt har tilrettelagt for. Derfor må framtiden boformer sees i sammenheng med denne tjenesten. I aktivitetsplan for programperioden i Halden, er det eget prosjekt «Kompetanse/Bo og oppfølgingstjeneste», som vil være helt sentralt for å lykkes på dette området. Prosess videre: Det vil være nødvendig å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av nåværende boliger og tjenestetilbud. De totale ressurser, som i dag nyttes for målgruppene, må vurderes opp i mot de muligheter som er i å utvikle nye, rasjonelle, framtidsretta boformer og tiltak. Brukergruppen bør være delaktig og sentral i utviklingen av «framtiden» På denne bakgrunn legges opp til følgende tiltak : Forslag til tiltak bo-og tjenester psykiatri. 2013: Gjennomgå det totale bo- og tjeneste tilbudet til personer med psykiske lidelser. De totale ressurser, som i dag nyttes for målgruppene, må vurderes opp i mot de muligheter som er i å utvikle nye, rasjonelle, framtidsretta boformer og tiltak. Brukergruppen bør være delaktig og sentral i utviklingen av «framtiden» : Boliger omsorgsboliger psykiatri. Målgruppen: Psykiatri Midlertidig/varig: Varig Boalternativ: Leiligheter/Omsorgsboliger eie selv. Drift: Utvikle nye driftsmodeller via Omsorgsboliger basert på enkeltvedtak. Forslag til tiltak: 2013: -Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide mer målrettet for brukergruppene i boliger/omsorgsboliger : Boliger unge i etableringsfasen psykiatri. Målgruppen: Unge, som skal flytte for seg selv. Midlertidig/varig: Varig Boalternativ: Leiligheter/Omsorgsboliger eie selv. Drift: Utvikle nye driftsmodeller via Omsorgsboliger basert på enkeltvedtak. Forslag til tiltak: : Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. Hovedområde 5: Boliger til flyktninger el. andre med behov for store leiligheter. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 67

68 5.1. Definisjon: Dette er i hovedsak flyktninger og innvandrerfamilier, med mange barn som har behov for store leiligheter (5 roms). Det er en underdekning av denne type boliger i dag, og de som finnes har ofte lav standard og høy leie. Kommunale utleieboliger med mer enn 2 soverom er en sjeldenhet. En annen spesiell problemstilling for en del av denne brukergruppen er at de ifølge sin religion ikke kan ta opp rentebærende lån. Denne delen av brukergruppen vil derfor i større grad ha behov for å kunne leie leiligheter. For å dekke denne gruppens behov gjennom kommunale boliger, er det derfor behov for å etablere flere større boliger for utleie, noe som ikke finnes i dag Kort status: Pr. i dag har Halden kommune bare noen få leiligheter med mer enn 2 soverom. Store leiligheter finnes stort sett bare på det private utleiemarkedet, og de har ofte en svært dårlig standard, men likevel høy leie. 5.3: Demografisk utvikling: Det er ingen grunn til å tro at sekundærtilflyttingen av store barnefamilier til Halden vil avta Framtidige bolig og tjenestetilbud botilbud, boformer, oppfølging og fritid: Familieleiligheter 4 leiligheter Målgruppen: Flyktninger/innvandrere/andre Midlertidig/varig bolig: Midlertidig, men avtaler kan gjøres om til varige boløsninger Boalternativ videre: Egen bolig Tomtealternativer: Grinda? Isebakke? Kommunens ansvar: Dette tiltaket kan i sin helhet ivaretas av private aktører. Private vil kunne få tilskudd og lån via Husbank. Selvbetalende via husleie. Forslag til tiltak: 2012: Invitere private aktører til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. Hovedområde 6: Salg av uhensiktsmessig leiligheter m.m. Salg av kommunale utleieleiligheter - bakgrunn I 2009 ble det i tråd med vedtatt budsjett igangsatt prosess med nedsalg av uhensiktsmessige kommunale leiligheter. Budsjett 2009 Det blir i tiden som kommer en politisk oppgave å bedre kommunens likviditetssituasjon ved å frigjøre bundet kapital. Dette vil skje ved blant annet av salg av kommunal eiendom og aktiv eierskapspolitikk og større fokus på kommunens finansielle forhold. Som «uhensiktsmessig leilighet» er definert leilighet på under 50 kvm., leilighet i blokk uten heis etc. Salg av kommunale utleieleilighet til høystbydende i borettslag har skjedd fortløpende i forbindelse med ledigstilte leiligheter. Det er også sendt ut tilbud til et begrenset antall nåværende leietakere med tilbud om kjøp av andelsleiligheten etter takst. Da med tilbud om finansiering via Husbankens låneordning uten at det har vært særlig respons på dette. Fra 2009 og frem til utgangen av juli 2012 fremkommer flg. mht. salg av leiligheter i borettslag: År Antall leiligheter Brutto salgssum (tom.juli) SUM ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 68

69 I tillegg har «Legat til beste for eldreboliger» i samme periode solgt 4 boliger/leiligheter med brutto salgssum kr Innføring av prisregulert innskudd for kommunale borettslagsleiligheter med videre tildelingsrett/forkjøpsrett. I tillegg til utsalg av leiligheter er det i perioden også arbeidet aktivt med å innføre innskudd på alle eldre borettslagsleiligheter som frem til nå har vært såkalt innskuddsfrie. Kommunen har en stor andel leiligheter i borettslag som ble ervervet den gang det ikke var regler for hvor stor andel kommunen kunne sitte som eier av. Og her er det også slik at det på det tidspunkt ikke ble tatt inn i borettslagenes vedtekter klausul om videre tildelingsrett/forkjøpsrett. Skal kommunen kunne ta innskudd for andelene i borettslag og være sikret videre tildelingsrett/forkjøpsrett ved neste tildeling, forutsetter dette endring av det enkelte borettslags vedtekter. Slik endring må skje på borettslagets generalforsamling, - eventuelt på ekstraordinær generalforsamling. Vurdere helheten Det nødvendig å vurdere nåværende boligmasse opp i mot framtidige behov og krav. Deretter må en dreie boligtilbudene mot disse nødvendige prioriteringene. Flere av kommunens boliger som ble bygget for en god del år siden tilfredsstiller ikke generelle krav til fysisk tilgjengelighet og livsløpsstandard. Kommunen må derfor tilrettelegge nyinvesteringer mot og for prioriterte målgrupper og samtid være villige til å selge ut boliger, som på lengre sikt ikke kan driftes rasjonelt og som ikke er hensiktsmessig nok. Det er behov for moderne boliger som kan tilrettelegges slik at de som ønsker det, kan ivareta dagliglivets gjøremål mest mulig på egen hånd. En annen problemstilling som også bør vurderes, er maksimal botid på kommunale utleieboliger på for eksempel 5 år (dette gjelder da ikke omsorgsboliger). Beboer med botid over 5 år kan da få tilbud om å kjøpe leiligheten/boligen til takst enten da med eller uten videre kommunal tildelingsrett. Kommunale andeler i borettslag Pr eier kommunen 131stk. andelsleiligheter fordelt på ulike borettslag. Disse er såkalt ordinære innskuddsfrie leiligheter. I tillegg eier kommunen og/eller stiftelsen «Legat til beste for eldreboliger i Halden» 116 boliger/leiligheter i borettslag særlig tilrettelagt for funksjonshemmede/demente/rus-psykiatri. Kommunale andeler i borettslag markedsverdi vedlegg 4. Det er foretatt en gjennomgang av kommunens ordinære innskuddsfrie andelsleiligheter med tanke på salg i det ordinære marked. Antatt salgspris pr. leiligheter varierer fra kr til kr Samlet markedsverdi er pr for de 131 andelsleilighetene for salg i det åpne marked (til høystbydende) anslått til kr NB! Dette er da ved salg uten å opprettholde videre tildelingsrett. Kommunale leiligheter utenfor borettslag - markedsverdi Kommunen eier pr. d.d. 12 stk. utleieleiligheter i Njårds vei (Nordlia trygdeboliger), 18 stk. utleieleiligheter på Os (Os trygdeboliger) og 13 stk. utleieleiligheter i Trosteveien (Tistedal trygdeboliger). Det er på gang arbeid med å etablere borettslag for trygdeboligene på Os med tilhørende innløsing av eiendomsverdien etter takst, men med fortsatt å beholde videre tildelingsrett av kommunen. På denne måten blir det da også innført prisregulert innskudd etter hvert som nye beboere tildeles/flytter inn. Det foreligger en samlet salgsverditakst fra 2009 på kr ved omgjøring til borettslag for alle disse 43 kommunale leilighetene ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 69

70 I Brygga omsorgsboliger eier kommunen 30 leiligheter og i Os alle 6-4 leiligheter. Endring i eierstrukturen ved Brygga omsorgsboliger kan være komplisert å få til i og med opprinnelig finansiering fra Husbanken, men leilighetene i Os alle 6 vil kunne seksjoneres ut ved ledighet og selges i det åpne marked til høystbydende eller ved at nåværende eiere tilbys å kjøpe sin seksjon etter takst. Andeler å beholde Det vil alltid være personer som det ikke er aktuelt for å eie sin egen bolig eller som ikke har mulighet til å kunne finansiere eget innskudd i borettslag. Kommunen må derfor legge til rette særlige botilbud for slike beboere hvor kommunen står som andelseier i borettslaget eller er eier av boligen. Det vil likevel være et begrenset antall hvor kommunen må bli sittende som andelseier/eier. Det bør også vurderes om ikke dette fremover f.eks. kan ivaretas av Legat til beste for eldreboliger i Halden. Prosess finansiering/startlån ramme 2013 Ved gjennomføring av salget vil det bli behov for utvidet opptak av startlån i Husbanken for videre tildeling. Anslag for samlet opptak settes til Denne prosessen er drøftet av avklart i Husbanken. Hvem gjennomfører prosess Det etableres en kommunal arbeidsgruppe som prioriterer dette arbeidet. Arbeidet må rette seg mot nåværende leietakere/beboere som berøres av endringene og mot styrene i aktuelle borettslag for å få gjennomslag for nødvendige vedtektsendringer. Det er viktig å understreke at dette er et ressurskrevende arbeid. Derfor bør det straks avklares hvem som skal lede prosessen. Salg av leiligheter anslag 2013 Type salg Antall Salg av andelsleilighet etter takst til nåværende leietaker uten videre kommunal tildelingsrett 10 Innføring av prisregulert kommunal andelsbolig i borettslag med videre kommunal tildelingsrett 5 ved bytte av leietaker Salg til høystbydende uten videre tildelingsrett i forb. med utflytting 10 Salg av kommunale leiligheter til borettslag med tilhørende kommunal tildelingsrett 13 SUM Forslag tiltak 2013: - Det nedsettes en arbeidsgruppe med tydelig ledelse og fullmakter, som igangsettes prosess på 38 leiligheter. - Låneopptak av startlån for året 2013 settes til kr (2012 kr ) ÅRET 2014: Antall Anslag på samlet antall leiligheter i prosess 56 Prosess finansiering/startlån ramme 2014 Ved gjennomføring av salget vil det bli behov for utvidet opptak av startlån i Husbanken for videre tildeling. Anslag for samlet opptak settes til Hvem gjennomfører prosess ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 70

71 Viderefører etter samme mal som ble startet opp i Salg av leiligheter anslag 2014 Type salg Antall Salg av andelsleilighet til nåværende leietaker uten videre kommunal tildelingsrett 15 Innføring av prisregulert kommunal andelsbolig i borettslag med videre kommunal tildelingsrett 5 ved bytte av leietaker Salg til høystbydende uten videre tildelingsrett i forb. med utflytting 10 Salg av kommunale leiligheter til borettslag med tilhørende kommunal tildelingsrett 12 Salg av Os alle 6 (etter seksjonering) 4 SUM Forslag tiltak Viderefører prosessen fra Låneopptak av startlån året 2014 settes til kr FORSLAG TIL TILTAK / /16: Tiltakene vil ha prosesser, som løper over flere år Forslag til tiltak område 1: Eldre - Rådmannen går i konkret dialog med Husbanken for å få utarbeidet og realisert en modell for et pilotprosjekt: «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Pilotens skal utgjøre et helhetlig prosjekt med formål å skape en ny modell for bolig/omsorgsbolig og sykehjem med en sømløs driftsform. Videre konkretiseres eierform, omfang tilskudd og finansiering- - Prosjektet konkretiseres og innarbeides i forprosjekt, som eventuelt videreføres i Halden byutvikling Forslag til tiltak demens. 2013: Igangsette en gjennomgang av det totale tilbudet til personer med demens I dette arbeidet må utfordringer knyttet til demens ses i sammenheng med eldreomsorgen generelt, da en stor andel av de eldre vil ha diagnosen demens. Spesielle utfordringer knyttet til sykdommen, bør derfor kunne løses i fremtidige boformer som skal være universelt utformet, - det vil si passe til den enkeltes behov. Samtidig må det sikres en bred kompetanse på fagområdet som sikrer gruppens spesielle behov for omsorg. Et spørsmål er om våre nåværende spesialiserte tilbud til gruppen skal utvides, eller om fremtidige omsorgstilbud skal sikres med hensiktsmessige boløsninger og rett kompetanse. Det bør iverksettes en utredning rundt disse forholdene : Forslag til tiltak: Samlokaliserte boliger 13 boliger til 2016: 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m : Forslag til tiltak: Omsorgsbolig med heldøgns omsorg. 2013: Iverksettes en prosess for å tilrettelegge forslag til tomter/arealer og modell drift for denne målgruppen avlastningstiltak :Forslag til tiltak: Midlertidig bolig. 2013: Etablere 2 nye enkle boliger dvs. totalt 4. Behov for tett oppfølging i midlertidig bolig for å oppfylle lovens intensjoner om at bruk av midlertidig bolig skal begrenses i omfang og lengde. ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 71

72 4.4.2: Forslag til tiltak: Boliger for rusbrukere ca. 8 til 10 leiligheter - lavterskel 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen : Forslag til tiltak: Boliger for rusbrukere 14/16 boliger øvre og nedre Hola. 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen : Forslag til tiltak: Boliger rusfri ca. 4 til 5 boliger/leiligheter: 2013: Det utarbeides et forslag til bo- og oppfølgings tjenester, modell rusfri bolig. Forslag framlegges : Forslag til tiltak: Boliger vanlig boligmarked : Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse i rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m : Forslag til tiltak: Boliger eldre alkoholikere: 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide målrettet med denne målgruppen i omsorgsboliger : Forslag til tiltak: Aktivitet og fritid: 2013: - Tiltak for målgruppen skal utredes i prosjekt Arbeid og aktivitet 4.4.8: Forslag til tiltak: Bo-og tjenester psykiatri. 2013: Gjennomgå det totale bo- og tjeneste tilbudet til personer med psykiske lidelser. De totale ressurser, som i dag nyttes for målgruppene, må vurderes opp i mot de muligheter som er i å utvikle nye, rasjonelle, framtidsretta boformer og tiltak. Brukergruppen bør være delaktig og sentral i utviklingen av «framtiden» : Forslag til tiltak: Boliger omsorgsboliger psykiatri. 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide mer målrettet for brukergruppene i boliger/omsorgsboliger : Forslag til tiltak: Boliger unge i etableringsfasen- psykiatri. 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m Forslag til tiltak: Familieleiligheter 4 leiligheter 2012: Invitere private aktører til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen Forslag tiltak 2013: - Det nedsettes en arbeidsgruppe med tydelig ledelse og fullmakter, som igangsettes prosess på 38 leiligheter. - Låneopptak av startlån for året 2013 settes til kr (2012 kr ) Forslag tiltak Viderefører prosessen fra Låneopptak av startlån året 2014 settes til kr ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 72

73 ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 73

74 - 11,1111, - I I. I I II II II anoil Side 74

75 VEDLEGG 2 Av forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 (3) følger: «(3) For kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon er oppdragsgiver ikke forpliktet til å følge reglene iforskriftens del ll eller Dersom kontrakten overstiger terskelverdiene angitt i 2-2 (terskelverdiene), gjelder likevel 17-3 (krav til ytelsen og tekniske spesifikasjoner) og 18-4 (kunngjøring av konkurranseresultater). Tilsvarende unntak gjelder for kontrakter om utførelse av opptrenings- og rehabiliteringstjenester som ytes utenfor sykehus og som omfattes av de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a, selv om tjenesten ikke leveres av en ideell organisasjon. Forskriften definerer ikke begrepet «ideelle organisasjoner», men Røde Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er ofte nevnt som klassiske eksempler på slike organiasjoner. Unntaket innebærer at det i utgangspunktet er tilstrekkelig at oppdragsgiver følger de grunnleggende kravene som stilles til alle anskaffelser i lov om offentlige anskaffelser 5: Konkurranse Likebehandling Forutberegnelighet/Gjennomsiktighet God forretningsskikk Og at formalkravene som stilles iforskriften de/i, det vil si protokollplikt, HMS og skatteattest oppfylles. Vi trenger altså ikke å følge de detaljerte prosedyrekravene iforskriftens del og del Det har blitt oppgitt en antatt årlig verdi på kontrakten på ca kroner 3-6 mill. Dette innebærer at kontrakten klart overstiger terskelverdien på kroner 1.6 mill eks. mva. Det følger da av bestemmelsen ovenfor at vi må utarbeide «krav til ytelsen», det vil si konkretisere i et konkurransegrunnlag hva vi ønsker å at tjenesten skal inneholde. I tillegg følger det av en fortolkningsuttalelse fra EU kommisjonen at vi i forkant av inngåelse av kontrakter i denne størrelsesorden må sørge for en «bredere offentliggjøring» (for eksempel på Halden kommunes nettside og i lokalpressen), og at vi ikke kan gå direkte til organisasjonene og be om tilbud. Hilsen Anne-Beate Side 75

76 Vere:Ebb 3 Beregnet til Halden kommune Dokument type Notat Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Side 76

77 HALDEN KOMM NE BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET FaInholl Side 77

78 BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Kort om formål med undersøkelsen Kort om metodisk gjennomføring 1 2. Oppsummering av hovedfunn Relasjoner og fritid Boligsituasjon Tjenestesituasjon 3 3. Funn fra kvalitative intervjuer Innledende om brukernes livssituasjon - kjennetegn ved brukerne Brukernes opplevelse av egen boligsituasjon Brukernes opplevelse av tjenestene Fremtidige ønsker og behov 8 4. Funn fra spørreskjemaundersøkelsen Arbeid og skole Relasjoner Russituasjon Boligsituasjon Er respondentene fornøyde med egen bosituasjon? Tjenestesituasjon Er respondentene fornøyd med egen tjenestesituasjon? Fremtidige ønsker og behov 19 Side 78

79 INNLEDNING Rambøll presenterer med dette sluttnotat for gjennomføringen av en brukerundersøkelse blant vanskeligstilte på boligmarkedet i Halden kommune. Brukerundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for, og i samarbeid med, Halden kommune i perioden mars-juni Kort om formål med undersøkelsen Formålet med brukerundersøkelsen har vært å avdekke vanskeligstiltes tilfredshet med kommunens boligsosiale tilbud, herunder tilbud om bolig og om eventuelle oppfølgingstjenester. Det har blitt lagt vekt på å innhente informasjon og kunnskap som er anvendelig for kommunen i videre planlegging og utvikling av bolig- og tjenestetilbud. 1.2 Kort om metodisk gjennomføring Den metodiske gjennomføringen av brukerundersøkelsen har bestått av kvalitative intervjuer og en spørreskjemaundersøkelse Kvalitative intervjuer Det er gjennomført kvalitative intervjuer med totalt 15 personer som av ulike årsaker vurderes som særlig vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er personer som kommunen selv vurderer å ha hatt utfordringer med å gi et godt tilbud Spørreskjemaundersøkelse Det er i tillegg gjennomført en spørreundersøkelse blant ytterligere 15 personer, hvor ansatte i Halden kommune har hatt ansvar for den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen Refleksjoner Først skal det bemerkes at denne undersøkelsen berører en utsatt gruppe med personer, og det har vært viktig å gjennomføre undersøkelsen på en måte som ivaretar deres opplevelse av trygghet og integritet. Intervjuer har derfor blitt gjennomført i lokaler i Halden kommune som personene kjenner fra før. De har også blitt informert om at informasjonen de har bidratt med skal benyttes i kommunens utviklingsarbeid, og at de ikke nødvendigvis kan forvente endringer i egen sak som følge av deltakelse i intervjusituasjonen. Side 79

80 2. OPPSUMMERING AV HOVEDFUNN I det følgende vil det bli gjort en kort oppsummering av hovedfunn fra de kvalitative intervjuene og fra den kvantitative spørreundersøkelsen. Det vil også bli sett på implikasjoner av hovedfunnene. Blant personene som stilte til de kvalitative intervjuene oppgav 12 personer å ha problemer knyttet til rus og/eller psykisk helse, 1 person oppgav å ha utfordringer kun knyttet til psykisk helse, mens to av intervjuobjektene var relativt nylig kommet til Norge med behov for bistand til å etablere seg. Blant de 15 personene som besvarte spørreundersøkelsen oppga elleve at de hadde utfordringer knyttet til rus. Et fellestrekk ved flere av informantene var et ønske om utbedring av boligsituasjon. Når det gjaldt tjenestetilbudet ga flere av informantene uttrykk for at de ønsket hjelp til økonomisk styring, og hjelp til å finne en passende bolig, tilrettelagt for et liv uten rus. 2.1 Relasjoner og fritid I de kvalitative intervjuene blir det av flere informanter fortalt om en hverdag preget av få aktiviteter og gjøremål, og det vises til manglende sosiale nettverk foruten rusbelastede nettverk. Det blir av flere informanter fortalt at de holder seg mye for seg selv for å unngå de rusbelastede miljøene. På den andre siden trekker noen frem at de har sosiale nettverk utenfor rusmiljøet, og dette fremheves å være av stor verdi for den enkelte. Spørreundersøkelsen viser til dels samme bilde som de kvalitative intervjuene når det gjelder relasjoner. 67 % oppgir å være sammen med venner med rusmiddelproblemer på fritiden, mens 20 % oppgir at de ikke pleier å være sammen med noen på fritiden. Imidlertid oppgir 47 % at de pleier å være sammen med personer uten rusmiddelproblemer, hvilket kan ses som positivt da flere av informantene hevder dette er viktig for å komme seg ut av rusen. Det varierer hvem de er sammen med utenfor rusmiljøet, og det vises blant annet til familie, venner, samboer/kjæreste og støttekontakt Implikasjoner for kommunen Samlet sett er det en relativt høy andel av informantene som oppgir å være sammen med personer med rusmiddelproblemer på fritiden (67 %). Tatt i betraktning at det i de kvalitative intervjuene blir påpekt av flere at det er uheldig å være sammen med andre med rusmiddelproblemer når en ønsker å bli rusfri, så bør en legge til rette for at brukergruppen i størst mulig grad kan unngå rusbelastede miljøer. Et virkemiddel kommunen kan vurdere er et større fokus på å etablere fritids- og aktivitetstilbud til denne brukergruppen. Et slikt tilbud kan hjelpe brukerne å etablere et rusfritt nettverk, og det kan i stor grad gagne de av informantene som oppgir å ha lite kontakt med andre og lite å foreta seg i hverdagen, dette både med tanke på å komme seg ut av rus og med tanke på økt livskvalitet. 2.2 Boligsituasjon Det fremkommer i de kvalitative intervjuene at informantenes boligforhold er karakterisert av uheldig beliggenhet og dårlig standard. Når det vises til at boligen har en uheldig beliggenhet er det særlig med hensyn til plassering i rusutsatte miljøer. Mens når det gjelder standard på boligen beskriver noen av informantene svært uheldige boligforhold ved blant annet tilstedeværelse av mugg og rotter. Flere av informantene understreker at boligene de besitter er for små, hvilket på sin side vanskeliggjør mulighetene for å ha besøk av barn. Noen av informantene i de kvalitative intervjuene beskriver også dårlige naboforhold som en medvirkende faktor til misnøye med boligen. Det blir av flertallet vist til at økonomiske utfordringer har en uheldig innvirkning på muligheten til å fremskaffe en tilfredsstillende boligsituasjon. I spørreundersøkelsen fremkommer det at respondentene samlet sett er misfornøyde med boligsituasjonen. Det er faktisk ingen som oppgir å være fornøyde med hvordan de bor. Til tross for dette er det noen lyspunkter. Flertallet opplever at boligen er stor nok, og flertallet opplever å ha et godt forhold til sine naboer. Videre opplever majoriteten at det er lett å komme seg til og fra aktiviteter fra boligen. Det fremkommer også at flertallet har mulighet til å få hjelp i bygget 2 Side 80

81 de bor i. Når det gjelder hvorvidt informantene vurderer at boligen deres er tilpasset deres behov oppgir seks personer at dette er tilfellet, mens fem vurderer at det ikke er tilfelle. Det viser seg videre at et flertall oppgir selv at de tar ansvar for å holde sine boliger i orden. Dette skal nevnes at tjenestene vil kunne ha motstridende oppfatninger om dette og om andre områder som er undersøkt. Denne undersøkelsen er utelukkende basert på tilbakemeldinger fra brukerne selv. Spørreundersøkelsen viser at flertallet av informantene hadde valgt å bo på en annen måte i dag, og at et fåtall av respondentene opplever å ha fått være med å bestemme hvor de skal bo. Videre oppgir ni av informantene ikke å ha fått være med å bestemme hvordan deres bolig skal se ut. Ovennevnte kan gjerne ses i sammenheng med at flertallet opplever å ha utfordringer knyttet til å styre sin egen økonomi, og at informantene opplever at det er vanskelig å skaffe seg en bolig på det private markedet. Med andre ord kan de økonomiske utfordringene føre til begrensninger knyttet til å fremskaffe en tilfredsstillende bolig, og begrensninger knyttet til å velge boforhold. Når det blir stilt spørsmål om fremtidige ønsker og behov i forhold til bolig oppgav elleve av femten respondenter at de ønsket å eie fremfor å leie, og et tydelig flertall oppga at de ville ha en privat bolig fremfor en kommunal bolig Implikasjoner for kommunen Undersøkelsen tyder på at Halden kommune har et behov for å utbedre boligtilbudet til tjenestemottakere med utfordringer knyttet til rus. Det uttrykkes behov for flere kommunale boliger i Halden, og for flere boliger som er plassert i ordinære bomiljøer. Det er således behov for et mer differensiert boligtilbud. Dette kan ses i sammenheng med at 9 av informantene i de kvalitative intervjuene peker på at det er lite heldig å bo i miljøer preget av rus hvis en ønsker å slutte med rusmidler. Blant dem som ikke har en kommunal bolig oppgis det å være behov for at kommunen benytter mer ressurser til å hjelpe dem med å finne boliger på det private markedet, og for at kommunen bidrar til å knytte relasjoner til private utleiere. Det blir av flere oppgitt at det er utfordringer knyttet til garanti fra NAV/kommune, da det er få utleiere som aksepterer denne. Det kan også være en mulighet å vurdere hvorvidt denne garantien kan utbedres slik at den blir mer attraktiv for utleiere. Som nevnt ovenfor ønsker flertallet av respondentene å eie bolig fremfor å leie. Dette vil ikke nødvendigvis være den beste løsningen for alle, men en kan for aktuelle personer i større grad vurdere mulighetene for bruk av økonomiske virkemidler fra Husbanken. 2.3 Tjenestesituasjon Informantgruppen mottar et bredt spekter av tjenester herunder blant annet oppfølging fra psykisk helsetjeneste, fra rustjeneste, fra NAV, fra lege, fra hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Dermed vil en rekke ulike tjenesteområder inngå i informantenes vurdering av tjenestene de mottar. I de kvalitative intervjuere er det noe variasjon når det gjelder informantenes vurderinger av kvaliteten på tjenestene de mottar. Noen av informantene gir inntrykk av å være svært fornøyd med Haldens tjenestetilbud, og flere trekker frem enkeltpersoner som er til særlig stor hjelp. På den andre siden er det noen som er mindre fornøyd med tjenestetilbudet, og peker på at de ikke får nok hjelp. Bistand til økonomisk styring blir trukket frem som en tjeneste som fungerer godt, og blant dem som ikke får hjelp til økonomisk styring er det flere som ytrer et ønske om å få denne type bistand. Det er kun en av de totalt 15 informantene som er negativ til denne typen bistand, og som opplever det som å miste kontroll over egen økonomi. Informantene som er mindre fornøyde med tjenestetilbudet begrunner dette med at de ikke har eller får tilgang på den hjelpen de ønsker. Disse formidler også et ønske om at kommunen skal "se" hele tjenestebrukeren i større grad, og legge til rette for individuell tilpasning i tjenestetilbudet. Videre er det blant informantene flere som oppgir å savne et godt fritidstilbud 3 Side 81

82 for personer med rusproblematikk, og det vises til at dette er svært viktig for å komme seg ut av rusmiljøet. Videre er det flere av informantene som opplever å få for lite hjelp fra tjenesteapparatet til å fremskaffe bolig, det være seg både private og kommunale boliger. Enkelte av informantene peker på at det er uheldig med mye utskifting av personell, hvilket gjør at det er vanskelig å vite hvem man skal forholde seg til, andre informerer om misnøye med tilbudet fra NAV, blant annet når det gjelder hjelp til å finne bolig, og når det gjelder tid på søknadsbehandling. I spørreundersøkelsen fremkommer det at tjenestemottakerne i stor grad opplever å ha noen å henvende seg til hvis de trenger ekstra hjelp. Videre viser det seg at flertallet av brukerne oppgir å ha en IP, og faste personer som hjelper dem. Men til tross for dette oppgir flertallet av respondentene ikke å få nok hjelp. Videre oppgir informantene i spørreundersøkelsen at tjenesteyterne samarbeider godt med dem, at de får nok opplæring i dagliglivets aktiviteter, og nok informasjon om hva som skjer rundt dem. Informantene oppgir også at de er tilfredse med graden av medbestemmelse. Omtrent en tredjedel av informantene oppgir å være fornøyd med tjenestetilbudet samlet sett, mens omtrent en tredjedel oppgir å være verken fornøyd eller misfornøyd. Kun to av informantene oppgir å være misfornøyde med tjenestetilbudet samlet sett Implikasjoner for kommunen Flere av informantene peker på manglende oppfølging fra kommunen når det gjelder økonomiske og boligrelaterte forhold. Noen peker på at de fikk bedre oppfølging tidligere og viser til at det er særlig uheldig at kommunen ikke kan bistå mer med å fremskaffe gode boligforhold. Det kan tenkes at Halden kommune med fordel kan fokusere mer på å hjelpe personer som ikke får innvilget kommunal bolig med å finne bolig på det private markedet. Det skal også fremheves at de aller fleste er svært fornøyde med tjenesteapparatet, og fremhever at de er tilfredse med en rekke tjenester og enkeltpersoner. Det kan også nevnes at det blant dem som oppgir å være misfornøyde med tilbudet i tilfeller har takket nei til ulike tilbud, hvilket kan indikere at informantene og tjenesteytere har ulike syn på hva som er det beste tiltaket/tilbudet for den enkelte. Målgruppen fremstår som en gruppe med behov for stabile forhold, og således bør kommunen etterstrebe at utskiftning av personell blir så lav som mulig. Videre kan det se ut til at kommunen med fordel i større grad kan bistå informantgruppen med hjelp til å styre økonomien. De som har mottatt denne type bistand virker stort sett fornøyde med ordningen, og flere av dem som ikke får den type hjelp oppgir at dette er noe de kunne tenke seg. Det er nærliggende å anta at et slikt tilbud kan hjelpe denne gruppen til å håndtere økonomiske utfordringer, og gjennom dette legge til rette for tilegnelse av mer ordnede leie- og eventuelt eieforhold. Vilje til å ta i mot et slikt tilbud kan også tenkes å kunne være en viktig forutsetning for tildeling av kommunal bolig og innvilgelse av økonomiske virkemidler. Forskjellene i brukernes preferanser, og til dels ulike vurderinger av tjenestetilbudet, kan illustrere at informantene er en gruppe med sammensatte utfordringer. Dette taler det for at Halden kommune med fordel kan fokusere på å tilpasse tilbud til den enkelte, og arbeide for å tilby integrerte og samordne tjenester, slik at hele brukeren blir sett. Dette kan igjen ses i sammenheng med betydningen av relasjoner og nettverk utenfor rusmiljøet som en forutsetning for en positiv utvikling. 4 Side 82

83 3. FUNN FRA KVALITATIVE INTERVJUER Rambøll gjennomførte 15 intervjuer med personer som enten var brukere av bo- og/eller tjenestetilbud eller som hadde behov for bo- og/eller tjenestetilbud i Halden kommune. Intervjuene tok sikte på å avdekke hvorvidt informantene var tilfredse med tjeneste- og botilbudet, og hvilke ønsker de hadde for fremtiden når det gjaldt tilbudet fra Halden kommune. Blant intervjuobjektene oppgav 12 personer å ha problemer knyttet til rus og/eller psykisk helse, 1 person oppgav å ha utfordringer kun knyttet til psykisk helse, mens to av intervjuobjektene var relativt nylig kommet til Norge med behov for bistand til å etablere seg. Personene intervjuet hadde til dels sammensatte utfordringer knyttet til boligsituasjon og tjenestetilbud. Et fellestrekk ved flere av informantene var et ønske om utbedring av boligsituasjon. Når det gjaldt tjenestetilbudet ga flere av informantene uttrykk for at de ønsket mer økonomisk støtte og mer hjelp til å styre sin økonomi. 3.1 Innledende om brukernes livssituasjon kjennetegn ved brukerne Personene intervjuet er kjennetegnet ved en utfordrende livssituasjon, der flere ytrer et behov for større grad av oppfølging fra tjenesteapparat, og et behov for mer ordnede boforhold. Blant informantene er det mange som får stønad til livsopphold gjennom NAV, hvor av noen går på arbeidsavkaringspenger og andre på uføretrygd. Det er et fellestrekk ved informantgruppen at samtlige oppgir å ha en svak økonomi, hvilket på sin side påvirker evnen til å tilskaffe en tilfredsstillende bolig. Flertallet av informantene oppgir å motta en rekke kommunale tjenester, det være seg blant annet tjenester fra ambulerende team, rusteam, støttekontakt og sosialmedisinsk poliklinikk (SMP). Informantene med rusproblematikk er en gruppe med sammensatte utfordringer, men det er likevel mange fellestrekk ved denne gruppen. Det blir av flere fortalt om vanskelige barndommer preget av ustabilitet og rus. Det blir forklart at dette har vært med på å lede dem inn i problemer med rus og kriminalitet. Substansene som blir misbrukt blant informantene varierer. Enkelte har utfordringer knyttet til hasj og alkohol, mens andre har problemer knyttet til amfetamin, og heroin. En av informantene oppgir å ha blitt rusfri, mens flere oppgir at de har trappet ned rusmisbruket og har et ønske om å komme seg ut av rus. Blant informantene med utfordringer knyttet til rus oppgir flere å ha en hverdag preget av få aktiviteter og gjøremål. Det blir vist til en mangel på sosiale nettverk foruten rus. Med en intensjon og et ønske om å holde seg unna rusen holder flere av informantene seg mye for seg selv. På den andre siden er det også noen av informantene som oppgir å ha sosiale nettverk uten rusproblematikk, hvilket det virker som blir verdsatt. Dette kan tyde på at det i større grad er behov for å etablere fritidstilbud som denne gruppen kan benytte seg av. I den forbindelse kan det være viktig å arbeide med å motivere til å delta på slike tilbud, da erfarinaer viser at denne gruppen kan ha utfordringer med å forholde seg til avtaler. Blant informantene med rusproblematikk oppgir flertallet at rusen har gjort livet vanskelig. En informant forteller at han har mistet alt. Det viser seg at rusavhengigheten har for flere av informantene ledet til problemer med å holde på arbeid, og utfordringer tilknyttet å flnne og holde på fast bopel. Videre er det mange av informantene som viser til utfordringer knyttet til familiære forhold, der særlig manglende kontakt med barna blir trukket frem som problematisk. I den forbindelse blir det av flere påpekt at det er ønskelig å ha mer kontakt med respektive barn. Mangelen på kontakt med barna blir ofte sett i sammenheng med dårlige boforhold, hvor det vises til enten mangel på plass eller uheldig beliggenhet. Oppsummert kjennetegnes situasjonen til flertallet av informantene av en hverdag preget av utfordringer knyttet til rus, bolig, økonomi og sosiale relasjoner. Fra ovennevnte kan en utlede at denne gruppen har behov for et bredt spekter av tjenester, hvilket på sin side setter krav til å integrere tiltak og tjenester for å kunne tilby et best mulig og helhetlig tjenestetilbud. På den mer 5 Side 83

84 positive siden viser flere av informantene motivasjon for å leve et mer stabilt og fullverdig liv uten rus. 3.2 Brukernes opplevelse av egen boligsituasjon Flertallet av informantene forteller en historie preget av hyppig skifte av bolig, hvilket i stor grad oppgis og skyldes rusrelaterte forhold. Flere oppgir å ha blitt kastet ut av boliger pga husbråk og lignende. Mange informerer om at boligforholdene de har levd under har vært preget av både uheldig beliggenhet og dårlig standard. En av informantene oppgir følgende i forbindelse med tidligere boligsituasjon: "Det har vært dårlig alt sammen. Bodde i mange private leiligheter, men er blitt kastet ut på grunn av bråk". På den andre siden oppgir en av informantene som har vært bostedsløs over en periode å ha fått god hjelp av NAV til å finne ny bolig. Vedkommende forteller at det gikk kort tid fra søknad til tildeling av kommunal bolig. Blant informantene som fortiden har bolig er de fleste misfornøyde med respektive boforhold, dette gjelder både de med og uten rusproblematikk. Det blir av flere pekt på utfordringer knyttet til økonomi, som på sin side har innvirkning på evnen til å fremskaffe gode boligforhold. Flere av dem som ble intervjuet oppgir å ha for liten plass i boligen, og flere peker på at de har for få soverom til å dekke behovet blant familiemedlemmene. I følge en informant fører boligstørrelsen til at flere av barna må sove sammen i stuen, mens en annen informant oppgir å ha for liten plass til å ha sønnen sin på besøk. Utover størrelsen på boligen er det flere av informantene som var misfornøyd med kvaliteten på boligen. En karakteriserer boligen sin som "et høl, i et skikkelig råttent bygg", hvor vedkommende blant annet har opplevd væpnet innbrudd. Dette har ført til at personen ikke føler seg trygg i boligen, og oppholder seg for tiden mest i leiligheten til kjæresten. Samme person har informert kommunen om at han blir dårlig av å bo i denne leiligheten, men oppgir ikke å få noe hjelp til å finne ny bolig fra kommunen. Ni av informantene med rusmiddelproblematikk pekte på uheldig plassering av boligen, hvilket særlig gjaldt de som hadde sentrumsnære boliger. I den sammenheng ble det pekt på utfordringer knyttet til rusmiljøene etablert i sentrum, og at det var vanskelig å holde seg unna når en bodde så nært. En uttaler: "der jeg bor nå kan jeg ikke gå ut på gata for der er de". Blant informantene er det også noen som oppgir å bo i belastete områder utenfor sentrum, hvilket oppgis å ha en uheldig innvirkning på russituasjonen. Flere viser til viktigheten av å ha en bolig i et miljø uten rus, hvilket tyder på at dette er et forhold kommunen børe være bevisst ved fremskaffelse av bolig til personer med rusmiddelproblemer. Blant informantene er det en som for tiden mangler bolig, og en som er i ferd med å miste boligen sin. En annen informant oppgir at boligen er i så dårlig stand, og at området den ligger i er så belastet at vedkommende ikke orker å bo der. Disse personene forklarer at det til tider kan være en påkjenning med en slik usikker boligsituasjon, og ytrer et ønske om å leve under mer ordnede boforhold. To av disse personene ønsker hjelp fra kommunene til å utbedre sin boligsituasjon, mens en av dem ønsker å ordne dette på egenhånd. Flere pekte på at dårlige boforhold har en uheldig innvirkning på kvaliteten på famillære relasjoner, samtidig som at det gjør det vanskeligere å komme seg ut av rusproblematikken. Dette kan ses i sammenheng med at 9 av informantene i de kvalitative intervjuene peker på at det er lite heldig å bo i miljøer preget av rus hvis en ønsker å slutte med rusmidler.dette bekreftes av en informant som understreker at ustabile boforhold gjør det vanskelig å komme seg ut av rusen, samtidig som det vanskeliggjør oppfølging av arbeid og trening. På den andre siden er det noen av intervjuobjektene som oppgir å være svært fornøyde med boligene de besitter, og virker svært takknemlige for støtten de har fått fra tjenesteapparatet. Gode boligforhold virker også å ha innvirkning på flere forhold knyttet til livskvalitet, hvilket illustrer viktigheten av å fokusere på å fremskaffe gode boligforhold for denne gruppen. Noe som bygger opp under behovet for støtte fra kommunen til å fremskaffe kommunale boliger er at flere av informantene peker på at det er vanskelig å finne leiligheter på det private markedet, da svært få besitter midler til å betale depositum. Videre vises det til at få private utleiere godtar garanti fra NAV, hvilket ytterligere minsker muligheten til å finne en privat leiebolig. 6 Side 84

85 Sett i lys av at det beskrives som vanskelig å komme inn på det private leiemarkedet er det flere som ønsker en kommunal bolig, og som har søkt om dette. Men flere av informantene oppgir å ha fått avslag på søknader om kommunal bolig uten at de helt kan forstå årsaken til dette. Til eksempel oppgir en av informantene som for tiden bor i en privat leilighet og mistrives, og å føle seg utrygg i boligen. Vedkommende har søkt om kommunal bolig, men har fått avslag. En annen informant som ønsker kommunal bolig forteller at hun ikke har fått hjelp til å skaffe bolig overhodet, hvilket hun opplever som vanskelig. En tredje informant som ønsker kommunal bolig forteller at han ikke har fått hjelp til å fremskaffe dette av NAV. Dette forklarer vedkommende med at NAV ikke har det som trengs når det kommer til bolighjelp og økonomisk støtte. Det er også flere av informantene som ytrer et ønske om å eie en privat bolig, og det er i den sammenheng flere som oppgir å ha søkt om startlån. En av dem som har søkt om startlån forteller å ha fått avslag på søknaden, og oppgir å være svært skuffet over dette. Årsaken var i følge ham at det ble stilt spørsmål angående hvorvidt han var skikket til å ta vare på boligen sin. Vedkommende mener dette er helt urimelig, da han er fullt kapabel til å holde boligen i god stand. Informanten viser til at å kjøpe egen bolig ville motivert han ytterligere til å komme seg ut av rus og få orden på livet sitt. En annen tjenestemottaker har nylig fått innvilget startlån og utrykker at han felte gledestårer da dette ble innvilget. Dette kan tyde på at startlån kan være en heldig ordning for motiverte kandidater, men det vil i så fall være viktig å vurdere både evnen til å holde boligen i stand og evnen til å håndtere boliglånet. Videre bør det nevnes at flertallet av informantene oppgir at de i stor grad klarer å holde boligen i orden, og at det ikke er et behov for hjelp til dette. På den andre siden ønsker flere hjelp til økonomisk styring for blant annet å påse at regninger blir betalt. 3.3 Brukernes opplevelse av tjenestene Noen av informantene er delvis vage når det gjelder å skille de kommunale tjenester fra hverandre, hvilket også påvirker muligheten til å gjøre rede for brukernes opplevelse av de ulike tjenestene de mottar. Dermed vil følgende fremstilling av informantenes opplevelse av tjenestene preges til en viss grad av generelle fremstillinger. Når det gjelder informantenes vurdering av kvaliteten på tjenestene de mottar synes opplevelsen å være noe variert. Noen av informantene gir inntrykk av å være svært fornøyd med Haldens tjenestetilbud, mens andre peker på at de ikke får nok hjelp, men at enkeltpersoner innenfor tjenestetilbudet er til stor hjelp. Blant dem som er fornøyde med tjenestetilbudet trekkes det frem at bistand til økonomisk styring er noe som fungerer godt, og at det er en tjeneste de er takknemlig for. Blant dem som ikke får hjelp til økonomisk styring er det flere som formidler et ønske om å få denne type bistand. Det er nærliggende å anta at økonomisk styring kan hjelpe denne gruppen til å håndtere økonomiske utfordringer, og gjennom dette legge til rette for tilegnelse av mer ordnede leie- og eie forhold. Når det gjelder vurderingskriterier for tildeling av kommunal bolig og innvilgelse av startlån kan det tenkes at villighet til bistand til økonomisk styring bør inngå som et sentralt kriterium. Men til tross for at flere virker positive til å få hjelp til økonomisk styring er det en av informantene som oppgir å oppleve at rusteamet vil ta over vedkommendes økonomi og føler seg gjennom dette umyndiggjort. Han forteller videre at han blir sliten av oppfølgingen fra rusteamet. Forskjellen i brukernes preferanser og oppfatninger illustrerer på sin side viktigheten av individuell tilpasning av tjenestetilbudet. Flere av informantene trekker frem Ambulerende team som en meget god tjenesteyter. En av informantene uttaler at: "Ambulerende team har aldri gitt meg opp", og er svært fornøyd med den innsatsen som er gjort. En annen informant oppgir at ambulerende team har: "hjulpet meg med søknader, og tatt meg med på turer, eksempelvis fluefisking, de tar tak i ting", og en annen informant bekrefter denne positive vurderingen av ambulerende team og viser til at hjelpen han har fått har fungert godt. 7 Side 85

86 Informantene som er mindre fornøyde med tjenestetilbudet trekker frem at de ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. De ønsker at kommunen skal "se" tjenestebrukeren i større grad, og legge til rette for individuell tilpasning i tjenestetilbudet. Blant informantene er det flere som oppgir å savne et godt fritidstilbud for personer med rusproblematikk. Det vises til at dette er svært viktig for å komme seg ut av rusmiljøet. Videre er det flere av informantene som opplever å få for lite hjelp til å fremskaffe bolig. Som vist til tidligere er det flere som ønsker å få tildelt kommunal bolig, men som oppgir at de ikke for hjelp til dette. En av informantene som har fått avslag på kommunalbolig ytrer et ønske om hjelp til å finne en bolig i det private leiemarkedet. Det kan tenkes at Halden kommune bør vurdere å fokusere på å hjelpe personer som ikke får innvilget kommunal bolig i større grad med å finne bolig på det private markedet. Samme informant oppgir å være svært fornøyd med andre tjenester vedkommende mottar. Enkelte av informantene peker på at det er uheldig med mye utskifting av personell, hvilket gjør at det er vanskelig å vite hvem man skal forholde seg til. Dette er en gruppe som har behov for stabile forhold, således bør en etterstrebe om mulig at utskiftningen av personell blir så lav som mulig. Videre er det flere av informantene som oppgir å være misfornøyd med tilbudet fra NAV. En informant viser til at han ikke er fulgt opp av NAV når det gjelder ønske om en utplasseringsjobb. En annen informant forteller at han ikke har fått den hjelpen han trenger fra NAV når det gjelder hjelp til å finne bolig og hjelp til å styre egen økonomi. En informant viser til å få avslag på alt han søker om fra NAV, hvilket har ført til at han har gitt opp NAV. Samlet sett er det flere som peker på manglende oppfølging av kommunen når det gjelder økonomiske og boligrelaterte forhold. Noen peker på at de fikk bedre oppfølging tidligere og viser til at det er særlig uheldig at kommunen ikke kan hjelpe mer med å fremskaffe gode bolig forhold. Samtidig skal det fremheves at mange er svært fornøyde med deler av tjenesteapparatet, og viser til personer som virkelig har hatt en positiv innvirkning på deres livssituasjon. Videre bør og nevnes at det blant dem som oppgir å være misfornøyde med tilbudet i tilfeller har takket nei til ulike tilbud, hvilket kan indikere at informantene og tjenesteapparatet i noen tilfeller har ulike syn på hva som er det beste tilbudet for den enkelte. 3.4 Fremtidige ønsker og behov Flertallet av informantene uttaler et ønske om mer bistand til å finne enten en kommunalbolig eller en bolig på det private markedet. Det virker å være en fremtredende utfordring at mange som ikke får innvilget kommunalbolig sliter med å finne tilfredsstillende boliger på det private markedet. Det oppgis at det er få utleiere som er interessert i å ha arbeidsledige og/eller rusmisbrukere som leietakere, og at den kommunale garantien ikke veier tungt i det private markedet. Dette tyder på at Halden kommune bør prioritere å hjelpe de som ikke er kvalifisert for å bo i en kommunal bolig til å komme inn på det private boligmarkedet. Det er som nevnt tidligere flere blant informantene som ønsker å få innvilget startlån. Det vises blant annet til at å eie en egen bolig ville gitt motivasjon til å ta bedre vare på boligen sin. En annen informant hevder at en permanent boligsituasjon vil minke sjansene for å havne i rusen igjen. Dette kan tyde på at de som kan kvalifisere til å få innvilget startlån bør hjelpes med å sette i gang med søknadsprosessen. Som det har fremkommet i tidligere avsnitt er det flere av informantene som understreker viktigheten av et rusfritt miljø og anser det som et sentralt kriterium for å komme ut av rusen. I den forbindelse er det flere av informantene som viser til et ønske om en bolig litt utenfor sentrum i et boligstrøk ikke preget av rus. Dette indikerer viktigheten av bevissthet rundt lokaliseringen av kommunale boliger. Videre er det flere av informantene som trekker frem at boligene de disponerer er for små, og at størrelsen på boligen går utover muligheten til å opprettholde familiære relasjoner og å ha besøk av egne barn. Dette tyder på at det i tildeling av bolig bør tas hensyn til hvorvidt tjenestebrukeren har barn, og i så fall forsøke å legge til rette for at det er plass i boligen til å ha barn på besøk. Det blir også vist til et ønske om større grad av individuell tilpasning i tjenestetilbudet. Videre er det flere som uttaler et ønske om å komme ut i arbeid og tilegne seg en normal boligsituasjon slik at de kan bygge seg et normalt liv. For å oppnå dette ser det ut til være behov for et bredt spekter av integrerte tjenester rettet mot tjenestemottakerne. 8 Side 86

87 4. FUNN FRA SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN Totalt antall respondenter i spørreundersøkelsen var 15 personer, herunder 11 menn og 4 kvinner. Det skal nevnes at ikke samtlige respondenter har besvart alle spørsmål. Noen spørsmål ser ut til å være hoppet over uten noen klar grunn, mens andre spørsmål omhandlende nåværende boligsituasjon har blitt hoppet over da de har vært mindre relevante for dem som ikke har bolig. Blant respondentene var 7 personer mellom år, mens 8 personer var mellom år. Samtlige av respondentene oppgir å ha norsk som morsmål. Når det gjaldt spørsmål om sivilstatus oppgav 14 av respondentene å være single, mens en oppgav å være skilt. Ingen av respondentene oppgav å bo sammen med sine barn. 4.1 Arbeid og skole Figuren nedenfor presenterer arbeids- og skolesituasjonen blant respondentene. Figur 4.1: "Jobber eller går du på skole?" N=15 Jeg er i Nav tiltak 5 Jeg jobber og går på skole Jeg gjør ingen av delene Jeg har uføretrygd Annet Som det fremkommer av figuren er det få av respondentene som er i arbeid eller går på skole. Blant respondentene er det flere som oppgir å være i Nav tiltak, og flere som oppgir å ha uføretrygd. To av respondentene valgte å benytte flere svaralternativer når de skulle besvare spørsmålet, derfor overstiger antall svar utvalget på 15 personer. Respondenten som oppgav "Annet" på ovennevnte spørsmål informerte om å delta i frivillig arbeid to ganger i uken. 4.2 Relasjoner Det ble stilt spørsmål til informantene om hvem de pleier å være sammen med på fritiden. Hvordan innrapporterte svar fordeler seg er presentert i figuren under. 9 Side 87

88 Figur 4.2: Hvem pleier du å være sammen med på fritiden? (N=15) Jeg pleier ikke være sammen med noen på fritiden 20 % Familie 47 % Støttekontakt 13 % Venner uten rusmiddelproblemer 47 % Venner med rusmiddelproblmer : 67 % Andre 13 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Som det fremkommer av figuren er det et flertall som oppgir å være sammen med venner som har rusmiddelproblemer. Det kan antas å være noe problematisk da flere av informantene i de kvalitative intervjuene oppgir at det er svært viktig å holde seg unna rusmiljøer hvis en skal forsøke å bli rusfri. På den mer positive siden er det også en relativt stor andel av informantene som oppgir å være sammen med venner uten rusproblemer og familie, hvilket kan tenkes er fordelaktig med hensyn til å begrense rusmiddelmisbruket. 4.3 Russituasjon Informantgruppen er kjennetegnet av rus relaterte utfordringer. Hyppigheten av rusmiddelbruk blant informantene er presentert i figuren nedenfor. Figur 4.3: Bruker du rusmidler? (n=15) Ja, ofte Ja, en gang i blant Ja, sjelden Nei, jeg bruker ikke rusmidler Det viser seg at 6 av respondentene bruker rusmidler hyppig, mens 4 oppgir å bruke rusmidler en gang i blant. Noe overraskende oppgir 4 informanter ikke å bruke rusmidler. Det kan tenkes at spørsmål om bruk av rusmidler oppleves for noen av informantene som ubehaglige å svare på, og at de derfor velger ikke å oppgi et eventuelt rusmisbruk. Det kan i den forbindelse nevnes at ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen i Halden kommune setter spørsmålstegn ved om ikke en til to av dem som oppgav ikke å bruke rusmidler faktisk har et rusmiddelproblem. Dermed kan det tenkes at figuren gir et til dels uriktig bilde av russituasjonen. Blant respondentene ble det informert om bruk av alkohol, hasj amfetamin, opiater og alkohol. En av respondentene oppgir å være i LAR tiltak og å bruke Subutex. 10 Side 88

89 4.4 Boligsituasjon I spørreskjema ble respondentene stilt en rekke spørsmål angående respektive boligsituasjoner. Hvordan respondentene besvarte disse spørsmålene vil bli illustrert og beskrevet i det følgende. På spørsmål angående nåværende boligsituasjon fordelte informantenes besvarelser seg som illustrert i figuren nedenfor: Figur 4.4: Bor du i en fast bolig i dag? (N=15) Ja Nei, jeg bor for tiden sammen Nei, jeg har ikke noe sted å bo i med familien min dag Figur 4.4 viser at et tydelig flertall av respondentene har en fast bolig, mens en respondent oppgir å bo sammen med sin familie og to respondenter oppgir ikke å ha noe sted å bo. De som oppgav å bo i en fast bolig ble stilt en rekke spørsmål om respektive boligforhold. Disse spørsmålene var i hovedsak relevante for de som hadde en bolig å bo i. Av respondentene som hadde en fast bopel oppgav tolv å bo alene, mens en oppgav å bo sammen med sine foreldre. Blant de med fast bopel oppgav to å bo i bokollektiv, mens ti oppgav å bo i en egen leilighet. Tre av respondentene oppgav å bo i en kommunal bolig, mens hele ni av respondentene oppgav å bo i private leiligheter. Samtlige av informantene med bolig oppgav å leie. Når det gjaldt spørsmål om hva slags type gård de bodde i valgte flertallet av respondentene ikke å svare på dette, mens fire oppgav å bo i et borettslag. Når det gjaldt lokalisering av bolig informerte ni av respondentene om å bo sentralt i byen, mens 3 oppgav å ha en bolig utenfor byen. Videre oppgav tre av respondentene å bo i et bygg med serviceleilighet, mens syv oppgav ikke å bo i et bygg med serviceleilighet. Det ble også stilt spørsmål til informantene om hvor mange leiligheter det er i byggene de bor hvilket er illustrert i figuren nedenfor. 11 Side 89

90 Figur 4,5: Hvis du bor i en leilighet, hvor mange leiligheter er det i bygget du bor i? (N=13) 2 leiligheter 2 3 leiligheter 2 4 leiligheter 2 8 leiligheter 3 12 leiligheter 1 Ingen svar 3 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Som det fremkommer av figur 4.5 bor flertallet av respondentene i bygg med 2 til 4 leiligheter, mens tre oppgir å bo i bygg med 8 leiligheter og en respondent oppgir å bo i et bygg med 12 leiligheter. Det ble videre stilt spørsmål om noen av informantene bodde med andre, hvilket det kun var to som oppgav å gjøre. Begge disse respondentene informerte om å bo sammen med 8 personer. Når det gjelder størrelsen på boligene informantene bodde i er det illustrert i figuren nedenfor. Figur 4.6: Hvor stor er din bolig? (N=13) Under kvadratmeter kvadratmeter Som det fremkommer fra figuren bor flertallet av respondentene i leiligheter som er større enn 25 kvm. Kun en av respondentene oppgir å ha en bolig som er mindre enn 25 kvm. Fire av respondentene har leiligheter på over 51 kvm, noe som kan sies å være en god størrelse tatt i betraktning at disse bor alene. Informantene ble bedt om å vurdere en rekke påstander knyttet til respektive boligsituasjoner, hvilket vil bli presentert i det følgende. 12 Side 90

91 4.5 Er respondentene fornøyde med egen bosituasjon? Det fremgår av brukerundersøkelsen at det varier noe hvor fornøyd respondentene er med respektive boligsituasjoner Bomiljø I det følgende vil det bli presentert to figurer som viser hvorvidt informantene er fornøyd med sitt bomiljø. Figur 4.7: "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) 2 Jeg har et godt forhold til naboene mine, 4 4,Ingen svar Vetikke Jeg bor i dag sammen med andre som trenger hjelp Uenig Verken eller Jeg syntes det går fint å bo sammen med andre som trenger hjelp «Enig Maielle Figur 4.7 viser at flertallet mener å ha et godt forhold til sine naboer. Figuren viser videre at det er kun fire personer blant informantene som bor sammen med andre som trenger hjelp. Blant disse fire informantene oppgir tre at det går fint å bo sammen med andre som trenger hjelp, mens en sier seg uenig i dette. Figur 4.8. "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) Fra der jeg bor er det lett å komme seg til og fra aktiviteter Ingen svar Vet ikke Jeg bor i en passende stor bolig 5 Uenig Jeg bor sammen med et passende antall mennesker Verken eller Enig Det fremkommer av figur 4.8 at et tydelig flertall av informantene opplever at det er lett å komme seg til og fra aktiviteter fra boligen de besitter. Det viser seg også at flertallet opplever at boligen er stor nok, mens fem personer mener at boligen ikke er tilstrekkelig stor. Figuren viser videre at det er flere av informantene som vurderer at de ikke bor sammen med et passende antall mennesker. Tatt i betraktning at 12 av respondentene tidligere har oppgitt å bo alene, så 13 Side 91

92 kan dette tyde på at det er flere som ønsker å bo sammen med andre. Det formidles at noen gjerne kunne tenke seg å bo sammen med en samboer/kjæreste eller venner Gjennomgang og tilpasning av botilbud Videre kommer det frem at det er en relativt høy andel av informantene som vurderer at deres bolig er tilpasses deres behov. Figur 4.9: "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) Det er regelmessig gjennomgang / evaluering av mine vedtak =>Ingen svar Det er regelmessig gjennomgang / evaluering av tjenestene jeg mottar Jeg kan få hjelp i huset /bygget jeg bor i Vet ikke Uenig Verken eller Enig Boligen min er tilpasset mine behov Som det fremkommer av figuren oppgir syv av informantene at det er regelmessig gjennomgang/evaluering av deres tiltak. På den andre siden oppgir hele seks respondenter ikke å vite hvorvidt det er regelmessig gjennomgang/evaluering av deres tiltakt. Dette kan tyde på at det er forbedrings potensial når det gjelder kommunikasjon av slike gjennomganger/ evalueringer. Når det gjelder hvorvidt det er regelmessig gjennomgang/evaluering av tjenestene informantene mottar er det åtte som oppgir at dette er tilfelle, mens de resterende som har besvart oppgir enten ikke å vite hvorvidt det er tilfelle, eller at det ikke foregår slike regelmessig gjennomganger. Som det fremkommer av figuren oppgir et tydelig flertall at det er muligheter for å få hjelp i bygget de bor i. Når det gjelder hvorvidt informantene vurderer at boligen deres er tilpasset deres behov oppgir seks personer at dette er tilfellet, mens fem vurderer at det ikke er tilfelle Medvirkning og innflytelse I det følgende vil vi se nærmere på om brukerne har hatt mulighet til å påvirke hvordan de skal bo, det vil si om de har opplevd mulighet for brukermedvirkning. 14 Side 92

93 Figur 4.10: "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) 2 Jeg hadde valgt en annen måte å bo på i dag b.'ingen svar Jeg har fått være med å bestemme hvor jeg skal bo 6 -.Vet ikke Uenig Jeg har fått være med å bestemme hvordan min bolig skal se ut 1 3 Verken Enig eller Jeg vet hvem jeg kan snakke med hvis jeg vil diskutere mine vedtak og tjenester Som det fremkommer av figur 4.10 hadde flertallet av informantene valgt å bo på en annen måte i dag. Det viser seg at kun fire av respondentene har fått være med å bestemme hvor de skal bo, mens hele ni av informantene ikke har fått være med å bestemme hvordan deres bolig skal se ut. Dette kan oppfattes som til dels underlig da flertallet oppgir å bo i private boliger, imidlertid kan det skyldes økonomiske forhold som begrenser valgmuligheter når det gjelder boligforhold. Den siste påstanden i figuren viser at flertallet vet hvem de skal snakke med dersom de har behov for å diskutere sine vedtak økonomi og orden Når det gjelder økonomi og evne til å overholde orden og forpliktelser fremkommer det at flertallet av informantene vurderer at dette i liten grad er problematisk. Figur 4.11: "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) Jeg tar selv ansvar for å holde boligen min i god stand 1 10 Jeg klarer å styre min egen økonomi ~111ffilli Jeg klarer å betale for boligen min 1 Ingen svar 10 Vet ikke Uenig 14 Enig Jeg synes det er lett å finne bolig på det private markedet Figuren viser at flertallet opplever at de klarer å styre sin egen økonomi. På den andre siden er det fem personer som oppgir å ha problemer med å styre egen økonomi. Hele 14 av respondentene mener de klarer å betale for sin bolig, men 12 av informantene opplever likevel at det er vanskelig å skaffe seg en bolig på det private markedet. 15 Side 93

94 Det viser seg fra figuren at et tydelig flertall tar ansvar for å holde sine boliger i orden. På spørsmål om hva brukerne anså som viktig for å holde boligen i orden var det flere som pekte på at å holde seg rusfri stod sentralt, andre pekte på planlegging og motivasjon som sentralt. To av informantene pekte imidlertid på at de trengte hjelp til å holde boligen i orden Tilfredshet med boligsituasjon Respondentene er videre stilt spørsmål om hvor fornøyd de er med hvordan de bor samlet sett. Svarene er presentert i figuren nedenfor. Figur 4.12: Hvor fornøyd er du med hvordan du bor alt i alt? (N=15) 9 2 Verken eller Misfornøyd Vet ikke Som det fremkommer av figur 4.12 oppgir flertallet av informantene å være misfornøyde med hvordan de bor samlet sett. Det er faktisk ingen av respondentene som oppgir å være fornøyde med sin bosituasjon. Men på spørsmål om det er noe de er fornøyd med ved boligen oppgir noen av respondentene å være tilfred med boligens plassering, mens andre peker på at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Haldens tjenestetilbud. Når det gjelder hva brukerne er misfornøyde med ved boligen trekker seks av dem frem dårlig boligstandard. En peker på at det er mugg i leiligheten, mens en han oppgir å ha problemer med rotter. To av respondentene forteller at de får for mye besøk fra tjenesteapparatet, og at det oppleves som slitsomt. 4.6 Tjenestesituasjon Som det fremkommer fra figuren nedenfor mottar informantgruppen et bredt spekter av tjenester, hvilket kan sies å gjenspeile den utsatte situasjonen mange av dem er i. 16 Side 94

95 Figur 4.13: Hva slags tjenester/oppfølging får du7 (flere kryss mulig) (N=15) Andre tjenester 10 Oppfølging fra psykisk helsetjeneste 2 Oppfølging fra rustjeneste 12 Oppfølging fra NAV Støttekontakt ; 2 Lege 14 Hjemmehjelp 2 Hjemmesykepleie Informantene oppgir i størst grad å få tjenester fra lege og rustjeneste. Videre er det flere som forteller å få oppfølging fra NAV. Som det fremkommer fra figuren oppgir mange av respondentene å få andre tjenester, det dreier seg blant annet om tjenester fra sosialmedisinsk poliklinikk (7 personer), mens to oppgir å få støtte fra hjelpeverge. Videre ble informantene stilt spørsmål om hvor mange timer med tjenester de mottok i uken, hvilket er illustrert i figur : Hvor mange timer med kommunale tjenester får du i uken? (N=15) time i uken 2 timer i uken 2-3 timer i Vet ikke måneden Som figur 4.14 viser er det mange av respondentene som mangler oversikt over antall timer med kommunale tjenester der mottar i uken. Det kan tyde på at det kan være hensiktsmessig og tydeliggjøre dette for brukergruppen, da det kan føre til at det blir lettere å holde avtaler. 4.7 Er respondentene fornøyd med egen tjenestesituasjon? I dette avsnittet går vi nærmere inn på hvordan respondentene vurderer de tjenestene de mottar. 17 Side 95

96 4.7.1 Kontaktpunkter I det følgende vil vi se nærmere på om respondentene har faste personer å forholde seg til, og om de får den hjelpen de trenger. Figur 4.15: "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) Jeg har noen å henvende meg til hvis jeg trenger ekstra hjelp Jeg har en IP 5 10 Uenig Vet ikke Jeg har faste personer som hjelper meg Enig Verken eller Jeg får nok hjelp Som det fremkommer fra figuren er flertallet enige i at de har noen å henvende seg til hvis de trenger ekstra hjelp, flertallet har også en IP, og faste personer som hjelper dem. Likevel oppgir majoriteten at de ikke får nok hjelp. Det er mulig at det kan knyttes til misnøyen med boligsituasjon, da flere har pekt på at de ønsker mer hjelp til å finne en bedre bolig Medvirkning og innflytelse Her vil vi se nærmere på om respondentene vurderer at de har mulighet til å påvirke de tjenestene de mottar. Figur 4.16: "Hvor enig er du i følgende påstander?" (N=15) Personalet samarbeider godt med meg Jeg får nok opplæring i dagliglivets1 aktiviteter" Ingen svar Vet ikke Jeg får nok informasjon om hva som 11~111~1 4 skal skje rundt meg Uenig Jeg føler meg respektert '11*.7 *Verken eller Enig Jeg får være med å bestemme Side 96

97 Som figuren viser er flertallet av respondentene enig i at personalet samarbeider godt med dem, at de får opplæring i dagliglivets aktiviteter, og at de får nok informasjon om hva som skjer rundt dem. Videre er respondentene i stor grad enige i at de føler seg respektert og at de får være med å bestemme Tilfredshet med tjenestesituasjon I figuren nedenfor ser vi i hvilken grad respondentene er fornøyde med tjenestene de får alt i alt. Figur 4.17: "Hvor fornøyd er du med tjenestene eller oppfølgingen du får alt i alt?" (N=15) ± Fornøyd Verken eller Misfornøyd Vet ikke Det fremkommer av figuren at flertallet oppgir at de enten er fornøyd med tjenestene de mottar eller at de er "verken eller". Kun to av respondentene oppgir at de er misfornøyd med tjenestene de mottar. På spørsmål om hva de er mest med fornøyd med blir følgende fremhevet: Fornøyd med oppfølgingen fra SMP Fornøyd med NAV-tiltak Fornøyd med ruskonsulent og rustjenesten Fornøyd med støttekontakt og hjelpeverge På spørsmål om hva brukerne er misfornøyd med blir følgende trukket frem: Misfornøyd med bistanden til utbedring av boligsituasjon Misnøye med at ting tar for lang tid, eksempelvis søknadsbehandling 4.8 Fremtidige ønsker og behov I dette avsnittet presenteres funn knyttet til informantenes fremtidige ønsker og behov. Her vil gjøre en sammenligning av nåværende situasjon med ønsket situasjon. Først vil vi se nærmere på hvem informantene ønsker å bo sammen med. Tabell"Hvordan ønsker du å bo7" Faktisk Ønsket Alene 12 5 Med foreldre 1 0 Med venner 0 4 Med andre 0 5 Med barn 0 1 Uten bolig Side 97

98 Det fremgår fra tabellen at der er færre som ønsker å bo alene enn som faktisk gjør det. Videre fremkommer det fra tabellen at det er flere som ønsker å bo sammen med venner eller andre. I det følgende vil vi se på ønsker knyttet til boform. Tabell 4.2: "Hvordan ønsker du å bo?" Faktisk Ønsket I egen leilighet 10 7 I eget hus 0 7 I egen leilighet eller eget hus 0 1 I bokollektiv (eget rom i leilighet sammen med andre) 2 Som tabellen viser bor flertallet fortiden i leiligheter (10 personer), hvilket er flere enn som faktisk ønsker det. Det viser seg imidlertid at det er flere som ønsker å bo i et hus. Tabell 4.3: "Hvordan ønsker du å bo?" Faktisk Ønsket Kommunal bolig 3 6 Privat bolig 9 9 Sentralt i byen 9 6 Utenfor byen 3 8 Sentralt i byen eller utenfor Bygg med service leilighet 3 Bygg uten service leilighet 9 14, Som tabell 4.3 viser er det et høyere antall som ønsker å bo i en kommunal bolig, enn som faktisk gjør det. Videre viser tabellen at det er samme antall som ønsker å bo i en privat bolig som faktisk gjør det. Det fremkommer også fra tabellen at det er et høyere antall informanter som bor sentralt i byen enn som ønsker det. På samme måte er det flere som ønsker å bo utenfor byen enn hva som faktisk jør det. Dette kan ses i sammenheng med kommentarer fra respondentene om at det er lettere a holde seg unna rus hvis en bor utenfor sentrum. Til slutt i tabellen kommer det frem at relativt få av informantene har en serviceleilighet i bygget de bor i. Det viser seg også at det er svært få respondenter som ønsker å ha dette. Tabellen nedenfor viser hvorvidt respondentene ønsker å leie eller å eie bolig. Tabell 4.4: "Hvordan ønsker du å bo?" Faktisk Ønsket Eie 11 Leie 12 3 Leie eller eie Som det fremkommer fra tabellen er det slik at samtlige av respondentene som har bolig leier. Kun tre respondenter oppgir at de ønsker å leie, mens hele 11 respondenter oppgir at de ønsker å eie bolig Hva skal til for å bo trygt og godt? Informantene ble stilt et åpent spørsmål om hva som skal til for at de skal kunne bo trygt og godt. Følgende punkter ble trukket frem som viktig for å bo trygt og godt: At boligen er plassert i trygge omgivelser uten for mye rus Normal god standard på boligen Holde seg rusfri Oppfølging fra tjenesteapparat 20 Side 98

99 Videre ble respondentene stilt spørsmål om hva som mangler ved kommunens bolig- og tjenestetilbud, og hva kommunen bør prioritere å få på plass. Blant flertallet av informantene blir det trukket frem at det er behov for flere boliger til personer med rusmiddelproblemer, samtidig peker flere på at det bør tilbys mer hjelp til å finne boliger. Noen av respondentene understreker i den forbindelse at det er viktig at boligen ikke plasseres i miljøer preget av rus, og at det ikke plasseres personer med utfordringer knyttet til rus i samme boliger. Det blir av en informant forklart at det er vanskelig å få bolig på det private markedet da det er få private utleiere som godtar NAV garantien. Det kan tyde på at denne garantien med fordel kan gjøres mer attraktiv for private utleiere. Det skal også nevnes at en av respondentene hevder at det bør i større grad legges til rette for at rusmisbrukere kan få startlån slik at de kan kjøpe bolig. Flere av informantene mener det er behov for større boliger, og at det bør tas hensyn til at det er ønskelig å ha plass til å ha barn på besøk. Flere av informantene peker også på at der er behov for mer oppfølging fra tjenesteapparatet, og at det bør være lettere å få tak i personell. 21 Side 99

100 NJeU) Beregnet Halden til kommune Dokument Notat type Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Side 100

101 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F Side 101

102 BRUKERUNDERSØKELSE - PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Metodisk gjennomføring av brukerundersøkelsen 1 2. Oppsummering av hovedfunn Om boligsituasjonen Om evne til å' vedlikeholde en god boligsituasjon Om tilfredshet med boligsituasjonen Om tjenestesituasjonen Om tilfredshet med tjenestesituasjonen Fremtidige ønsker og innspill 3 3. Funn fra brukerundersøkelsen Hvem har deltatt i brukerundersøkelsen? Hvordan bor de i dag? Er respondentene fornøyde med egen bosituasjon? Hva slags tjenester får de? Er respondentene fornøyde med egen tjenestesituasjon? Fremtidige ønsker og behov 12 Side 102

103 1. INNLEDNING Rambøll Management Consulting leverer med dette et notat som presenterer funn og resultater fra en brukerundersøkelse gjennomført blant personer med psykiske funksjonshemninger. Brukerundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Halden kommune i perioden februar-juni Undersøkelsen er gjennomført i nært samarbeid med Halden kommune, og dette beskrives nærmer under avsnitt om metodisk gjennomføring. Imidlertid vil vi først takke Halden kommune for godt samarbeid i gjennomføringen. Formålet med brukerundersøkelsen har vært å undersøke målgruppens tilfredshet med de kommunale tjenester de mottar, samt å innhente deres innspill til forbedring og utvikling av tjenestene. For å undersøke målgruppens tilfredshet med kommunale tjenester, er dem vurderinger av egen tjeneste- og boligsituasjon blitt undersøkt. I tillegg er trekk ved målgruppen blitt kartlagt, herunder deres alder, familie og sosiale nettverk. 1.1 Metodisk gjennomføring av brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen er blitt gjennomført som en spørreundersøkelse blant personer med psykiske funksjonshemninger i Halden kommune. Utvalget har bestått av totalt 120 personer, herunder 80 personer tilknyttet institusjoner/boligtiltak og 40 personer som bor andre steder. Nevnte 40 er personer som enten bor alene eller med familie, og som samtidig mottar tjenester fra kommunen. Av de 120, har 70 personer besvart brukerundersøkelsen, og dette gir en svarprosent på 56 prosent. Flertallet av de som har besvart undersøkelsen, er personer som er tilknyttet institusjoner/boligtiltak. Brukerundersøkelsen er som nevnt gjennomført i nært samarbeid med kommunen, der ledere og ansatte i kommunen har hatt ansvar for ulike deler av gjennomføringen. Rambøll har hatt ansvar for følgende: Utarbeide spørreundersøkelse i Rambølls eget system SurveyXact Administrere spørreundersøkelsen, herunder å sende ut skjemaer til kommunen, følge opp på svarprosent og koordinere oppfølging/purring med kommunen Foreta analyser av datamaterialet Utarbeide notat med presentasjon av funn og resultater Halden kommune har hatt ansvar for følgende: Komme med innspill i utarbeidelse av spørreundersøkelsen Videreformidle skjemaer til respondentene Legge til rette for at respondentene svarer på undersøkelsen I de tilfeller det har vært nødvendig, har også ansatte i kommunen bistått i besvarelser av undersøkelsen. Side 103

104 2. OPPSUMMERING AV HOVEDFUNN Brukerundersøkelsen blant personer med psykiske funksjonshemninger viser at det store flertallet av respondenter oppgir at de er tilfredse med bolig- og tjenestetilbudet til Halden kommune. Flertallet oppgir å være tilfredse med boligen de bor i, tilgang på bistand og hjelp, samt de tjenestene de faktisk mottar. Samtidig er det enkelte som er mindre tilfredse med enkelte områder av kommunens tilbud, og flere respondenter har innspill til forbedring av tilbudet. 2.1 Om boligsituasjonen Det store flertallet oppgir at de i dag bor alene (52 personer), mens enkelte oppgir at de bor med foreldre (7 personer), andre (9 personer) eller venner (1 person). Om lag halvparten oppgir at de bor i kommunal bolig mens den andre halvparten oppgir at de bor i privat bolig. En noe større andel oppgir å bo utenfor byen enn sentralt i byen. Størrelsen på boligene er stort sett på mellom 51 og 100 kvadratmeter, og de fleste bor i dag i en samlokalisert bolig. Det store flertallet (55 personer) oppgir også at det er en serviceleilighet i bygget de bor der det bor noen som kan hjelpe dem dersom de har behov for det. Flertallet oppgir at de har tilgang på bistand hele døgnet, mens andre har mer periodisk tilgang på tjenester. Kun 3 personer oppgir at de ikke har noen tjenester der de bor. De fleste er enig i at de har et godt forhold til sine naboer, og at det går fint å bo sammen med andre som trenger hjelp. Et vesentlig flertall er enig i at det er regelmessig gjennomgang av tjenester og vedtak, at de kan få hjelp der de bor og at boligen er tilpasset deres behov. En del respondenter (20 personer) som hadde valgt en annen måte å bo på i dag. Samtidig har en betydelig andel (34 personer) fått være med på å bestemme hvor de skal bo. En enda større andel (40 personer) har fått være med på å bestemme hvordan deres bolig skal se ut. 2.2 Om evne til å vedlikeholde en god boligsituasjon Når det gjelder økonomi og evne til å overholde forpliktelser, fremkommer det at dette i liten grad er et problem for denne brukergruppen. Respondentene oppgir i varierende grad at de selv tar ansvar for å holde boligen i god stand. Det er flere respondenter som er enige i at de klarer å holde boligen i god stand. Dette indikerer at en del respondenter kan være avhengig av hjelp for å holde boligen i god stand. På spørsmål om hva som er viktig for at de skal kunne holde boligen i orden, bekrefter respondentene i stor grad at de trenger hjelp til dette. For øvrig blir følgende nevnt i stor grad av respondentene: Veiledning og opplæring fra personale Motivasjon og god hjelp fra personale Opprettholdelse av den bistanden de får i dag En kombinasjon av hjelp og egen innsats 2.3 Om tilfredshet med boligsituasjonen Flertallet på 46 personer er fornøyde med hvordan de bor. På spørsmål om hva de er mest fornøyde med, er følgende sentrale punkter: Tilfredshet med naboer og tilgang på personale Tilfredshet med stabilt og kjent personale Tilfredshet med å bo der de bor, enten det er sentralt eller mer perifert Ellers nevner flere at det er viktig med trygghet i boligsituasjonen, og dette knyttes både til trivsel med naboer og med stabilt personale. De som er misfornøyde trekker frem følgende: o Dårlig sammensetning av beboere o Lav grad av trivsel Lav grad av frihet og lite mulighet til å være for seg selv 2 Side 104

105 2.4 Om tjenestesituasjonen De tjenestene som oppgis i størst grad er hjemmehjelp, lege, støttekontakt og hjemmesykepleie. En god del får også praktisk bistand og har krysset for "Annet". De som har krysset av for "Annet" spesifiserer at de mottar BPA, avlastning, samt bistand fra ansatte i forbindelse med boligen. 9 personer oppgir at de ikke mottar noen timer med kommunale tjenester, mens 14 oppgir at de får 1 til 10 timer i uken. 16 oppgir at de får fra 11 til 100 timer, mens et mindretall oppgir at de får over 100 timer i uken 2.5 Om tilfredshet med tjenestesituasjonen Det store flertallet er enig i at de får nok hjelp, at de har faste personer som hjelper dem, og de har et sted å henvende seg dersom de trenger ekstra hjelp Flertallet av respondentene er enig i at de får være med å bestemme, at de føler seg respektert, at de får nok informasjon om hva som skal skje, at de får opplæring i sentrale aktiviteter og at personalet samarbeider godt med dem Det store flertallet er fornøyd med tjenestene de får samlet sett. På spørsmål om hva de er mest fornøyde med, blir følgende fremhevet i størst grad: Tilfredshet og trygghet med faste hjelpere Tilgang på hjelp ved behov Hjelp til daglige gjøremål og aktiviteter De som er misfornøyde trekker frem følgende: Varierende tilfredshet med personale Enkelte mest fornøyd med de som motiverer for og deltar i aktiviteter Misnøye med boligen og ikke tjenestene 2.6 Fremtidige ønsker og innspill Det fremgår at det er noe færre som ønsker å bo alene enn som faktisk bor alene, og at det er flere som ønsker å bo med venner enn som faktisk bor med venner. Det fremgår at det er flere som ønsker å bo i egen leilighet enn som faktisk bor i egen leilighet. Dette kan ses i sammenheng med det er færre som ønsker å bo i samlokalisert bolig enn som faktisk gjør det. Det er også foretatt sammenlikninger knyttet til ønske om serviceleilighet, og ønske om å bo sentralt eller utenfor byen, men her er det så godt som ingen forskjeller mellom faktisk og ønsket situasjon. Respondentene er også stilt et åpent spørsmål om hva som skal til for at de skal kunne bo trygt og godt. Det er fire områder som særlig blir løftet frem i svarene deres: Bistand/personal, bomiljø, medvirkning og plass. Flertallet er enig i at bolig- og tjenestetilbudet i kommunen er tilpasset deres behov. På spørsmål om det er noe som mangler ved kommunens tilbud, kommer det likevel frem enkelte innspill: Økt stabilitet blant personalet Forbedring i enkelte boliger 3 Styrket aktivitetstilbud o Økt tilgang på selvstendige boliger (ikke samlokaliserte) Økt individuell tilpasning av bolig- og tjenestetilbud (brukergruppen er mangfoldig) 3 Side 105

106 3. FUNN FRA BRUKERUNDERSØKELSEN I dette kapittelet presenteres funn og resultater fra brukerundersøkelsen. Først presenteres imidlertid sentrale trekk ved de som har besvart undersøkelsen. 3.1 Hvem har deltatt i brukerundersøkelsen? Som nevnt har totalt 70 personer besvart undersøkelsen. Flertallet på 59 personer er tilknyttet institusjoner, mens de resterende 11 er personer som har en annen boform. En hovedvekt av personene er menn (41 personer), og ingen har barn som bor sammen med dem. De fleste befinner seg i aldersspennet mellom 30 og 49 år, og dette illustreres i tabellen under. Tabell 3.1: "Hvor gammel er du?" N=70 Antall Under 20 4 Mellom år 13 Mellom Mellom Over 60 9 Videre kommer det frem av undersøkelsen at flertallet er involvert i en eller form for aktivitet på dagtid, enten det er arbeid eller utdanning. Dette illustreres av figuren under. Figur 3.1: "Jobber du eller går du på skole?" N=70 Jeg jobber Jeg gjør ingen av delene, men får trygd Annet Jeg jobber og går på skole Jeg går på skole Jeg gjør ingen av delene Som illustrert, oppgir flertallet av respondentene at de jobber (33 personer), og flere oppgir at de både jobber og går på skole (5 personer). 15 personer oppgir at de ikke gjør noen av delene, men at de får trygd. De som oppgir at de jobber, er også blitt bedt om å spesifisere hvor de jobber. Her spesifiserer de aller fleste (25 personer) at de jobber på Båstadlund. De aller fleste som har krysset av for "Annet", oppgir også at de er i aktivitet i et dagsenter/aktivitetssenter og dette kan antas å være nettopp Båstadlund. De som har deltatt i brukerundersøkelsen, er også blitt stilt spørsmål om hvem de pleier å være sammen med på fritiden, og her kommer det frem at familien utgjør den viktigste parten. Dette vises av figuren under. 4 Side 106

107 Figur 3.2: "Hvem pleier du å være sammen med på fritiden?" Fiere kryss mulig, N=70 Familien min Vennene mine Personal og bistandsytere Støttekontakten min Naboer Jeg pleier ikke være sammen med noen på fritiden personer oppgir at de pleier å være sammen med familien på fritiden, 29 og 28 personer oppgir at de pleier å være sammen med hhv venner og personal og bistandsytere. Dette viser at personal i aktuelle institusjoner og bistandsytere utgjør en viktig del av fleres sosiale nettverk. I tillegg oppgir 25 personer at støttekontakten er en person som de pleier å være sammen med. 10 personer oppgir at de pleier å være sammen med naboer, mens 3 personer ikke pleier å være sammen med noen på fritiden. Dette viser at det er enkelte i kommunen som ikke har noen å være sammen med på fritiden, og som kan ha behov for økt kontakt med andre mennesker. Videre ser vi nærmere på hvordan respondentene bor, og i hvilken grad der er fornøyde med egen boligsituasjon. 3.2 Hvordan bor de i dag? Det store flertallet oppgir at de i dag bor alene (52 personer), mens enkelte oppgir at de bor med foreldre (7 personer), andre (9 personer) eller venner (1 person). Om lag halvparten oppgir at de bor i kommunal bolig mens den andre halvparten oppgir at de bor i privat bolig. En noe større andel oppgir å bo utenfor byen enn sentralt i byen. Størrelsen på boligene er stort sett på mellom 51 og 100 kvadratmeter. Dette vises av tabellen under. Tabell 3.2: "Hvor stor er boligen din?" N=70 Antall Under 25 kvadratmeter kvadratmeter kvadratmeter 51 Over 100 kvadratmeter 3 Vet ikke/ikke relevant 6 De fleste bor i dag i en samlokalisert bolig. Dette vises av tabellen under. Tabell 3.3: "Hvordan bor du i dag?" N=70 Antall I egen leilighet 12 I eget hus 5 I samlokalisert bolig (egen leilighet, men i samme hus som andre) 49 I bokollektiv (eget rom i leilighet sammen med andre) 0 Vet ikke/ikke relevant 4 5 Side 107

108 Mens de fleste bor i samlokalisert bolig, oppgir enkelte å bo i egen leilighet og eget hus. I figuren under viser vi hvor mange leiligheter det er i bygget som respondentene bor i. Figur 3.3: "Hvor mange leiligheter er det i bygget du bor i?" N=70 ltil2 ; 3 til 5 6 til 10! 11 til 20 Over 20, De aller fleste (39 personer) oppgir som illustrert over at det er 3 til 5 leiligheter i byggene som de bor i. Dette viser at de fleste bor i relativt små boligkomplekser. For øvrig oppgir flertallet (54 personer) at de selv eier leiligheten de bor i, 11 personer oppgir at de leier, mens resten ikke vet dette. De fleste (46 personer) oppgir videre at de bor i et borettslag Bistand i boligen Det store flertallet (55 personer) oppgir også at det er en serviceleilighet i bygget de bor i, der det bor noen som kan hjelpe dem dersom de har behov for det. I tabellen under illustreres hva slags bistand respondentene har tilgang på der de bor. Tabell 3.4: "Hva slags tjenester/bistand har du der du bor?" N=70 Antall Bistand hele døgnet 43 Bistand på ettermiddag og kveld (Personal er tilstedet på ettermiddagen og kvelden) 6 Bistand på natten (Personal er tilstedet på natten) 2 Faste tider med bistand (Personal kommer til meg på faste tidspunkter) 6 Jeg bor hjemme, men får noen tjenester (for eksempel brukerstyrt personlig assistanse) 2 Jeg har ikke noen tjenester der jeg bor 3 Annet 8 Flertallet oppgir at de har tilgang på bistand hele døgnet, mens andre har mer periodisk tilgang på tjenester. Kun 3 personer oppgir at de ikke har noen tjenester der de bor. 3.3 Er respondentene fornøyde med egen bosituasjon? Det fremgår av brukerundersøkelsen at det store flertallet stort sett er fornøyd med både størrelsen på boligen sin, og antallet personer de bor sammen med Bomiljø Videre kommer det frem at de fleste er fornøyde med bomiljøet som deres egen bolig er en del av. Dette illustreres av figuren under. 6 Side 108

109 Figur 3.4: "Hvor enig er du i følgende påstander?" N=70 15 Jeg synes det går fint å bo sammen 7 med andre som trenger hjelp r 5 43 Vet ikke Jeg bor i dag sammen med andre som trenger hjelp NUenig Verken eller 8 Jeg har et godt forhold til naboene 5 mine Enig Som illustrert av figur 3.4 er de fleste enig i at de har et godt forhold til sine naboer, og at det går fint å bo sammen med andre som trenger hjelp Gjennomgang og tilpasning av botilbud Videre kommer det frem at flertallet vurderer at deres bolig er tilpasset deres behov. Dette kommer frem av figuren under. Figur 3.5: "Hvor enig er du i følgende påstander?" N=70 Det er regelmessig gjennomgang / I 2 evaluering av mine vedtak Det er regelmessig gjennomgang / 2 evaluering av tjenestene jeg mottar 14 Vet ikke 46 Uenig 2 Jeg kan få hjelp i huset /bygget jeg 2 bor i 1 Verken 65 Enig eller Boligen min er tilpasset mine behov Som illustrert over er et vesentlig flertall enig i samtlige påstander, og i at det er regelmessig gjennomgang av tjenester og vedtak, at de kan få hjelp der de bor og at boligen er tilpasset deres behov Medvirkning og innflytelse Videre ser vi nærmere på om respondentene har hatt anledning til å påvirke hvordan de selv skal bo, det vil si om de har opplevd mulighet for brukermedvirkning. Dette kommer frem av figuren under. 7 Side 109

110 Figur 3.6: "Hvor enig er du i påstandene under?" N=70 12 Jeg hadde valgt en annen måte å bo 34 på dag 20 Jeg har fått være med å bestemme hvorjeg skal bo Vet ikke Uenig 9 Jeg har fått være med å bestemme hvordan min bolig skal se ut 10. ` ~LQ, 40 Verken eller s Enig Jeg vet hvem jeg kan snakke med 12 hvis jeg vil diskutere mine vedtak og, 5 tjenester Som vist av figur 3.6, er det en del respondenter (20 personer) som hadde valgt en annen måte å bo på i dag. Samtidig har en betydelig andel (34 personer) fått være med på å bestemme hvor de skal bo. En enda større andel (40 personer) har fått være med på å bestemme hvordan deres bolig skal se ut. Den siste påstanden viser at respondentene stort sett vet hvem de kan snakke med dersom de har behov for å diskutere sine vedtak og tjenester Økonomi Når det gjelder økonomi og evne til å overholde forpliktelser, fremkommer det at dette i liten grad er et problem for denne brukergruppen. Dette illustreres av figuren under. Figur 3.7: "Hvor enig er du i følgende påstander?" N=70 Jeg klarer å betale for boligen I 1 min Vet ikke Uenig Jeg har god nok økonomi til å klare meg bra Verken eller - Enig Sim illustrert av figuren er nær samtlige enige i at de klarer å betale for boligen sin og at de har god nok økonomi til å klare seg bra Orden og renhold Respondentene er også stilt spørsmål om de klarer å holde boligen i god stand. Deres svar presenteres i figur Side 110

111 Figur 3.8: "Hvor enig er du i følgende påstander?" Jeg tar selv ansvar for å holde boligen min i god stand (ryddig og ren) Vet ikke Uenig Jeg klarer å holde boligen min i god stand (ryddig og ren) 4 Verken eller Enig Som illustrert av figur 3.8 oppgir respondentene i varierende grad at de selv tar ansvar for å holde boligen i god stand. Det er flere respondenter som er enige i at de klarer å holde boligen i god stand. Dette indikerer at en del respondenter kan være avhengig av hjelp for å holde boligen i god stand. På spørsmål om hva som er viktig for at de skal kunne holde boligen i orden, bekrefter respondentene i stor grad at de trenger hjelp til dette. For øvrig blir følgende nevnt i stor grad av respondentene: Veiledning og opplæring fra personale Motivasjon og god hjelp fra personale Opprettholdelse av den bistanden de får i dag En kombinasjon av hjelp og egen innsats Tilfredshet med boligsituasjonen Respondentene er videre spurt om hvor fornøyde de er med hvordan de bor samlet sett. Deres svar på dette kommer frem av følgende figur. Figur 3.9: "Hvor fornøyd er du med hvordan du bor alt i alt?" N=70 Fornøyd Verken eller Misfornøyd Vet ikke Flertallet på 46 personer er fornøyde med hvordan de bor. På spørsmål om hva de er mest fornøyde med, er følgende sentrale punkter: Tilfredshet med naboer og tilgang på personale Tilfredshet med stabilt og kjent personale Tilfredshet med å bo der de bor, enten det er sentralt eller mer perifert Ellers nevner flere at det er viktig med trygghet i boligsituasjonen, og dette knyttes både til trivsel med naboer og med stabilt personale. De som er misfornøyde trekker frem følgende: 9 Side 111

112 Dårlig sammensetning av beboere Lav grad av trivsel Lav grad av frihet og lite mulighet til å være for seg selv I neste avsnitt går vi nærmere inn på tjenestesituasjonen og respondentenes vurderinger av denne. 3.4 Hva slags tjenester får de? Som illustrert av tabellen under oppgir respondentene at de får et bredt spekter av tjenester. Tabell 3.5: "Hva slags tjenester får du?" Flere kryss mulig, N=70 Antall Hjemmesykepleie 19 Hjemmehjelp 29 Lege 26 Støttekontakt 24 Oppfølging fra NAV 3 Oppfølging fra psykisk helsetjeneste 7 Praktisk bistand 15 Annet 17 Jeg får ingen tjenester 2 De tjenestene som oppgis i størst grad er hjemmehjelp, lege, støttekontakt og hjemmesykepleie. En god del får også praktisk bistand og har krysset for "Annet". De som har krysset av for "Annet" spesifiserer at de mottar BPA, avlastning, samt bistand fra ansatte i forbindelse med boligen. I figuren under har vi sammenstilt respondentenes svar på spørsmål om hvor mange timer med kommunale tjenester de mottar. Figur 3.10: "Hvor mange timer med kommunale tjenester får du i uken?" N=70 Ingen 1 til til til 100 Over personer oppgir at de ikke mottar noen timer med kommunale tjenester, mens 14 oppgir at de får 1 til 10 timer i uken. 16 oppgir at de får fra 11 til 100 timer, mens et mindretall oppgir at de får over 100 timer i uken. 3.5 Er respondentene fornøyde med egen tjenestesituasjon? I dette avsnittet går vi nærmere inn på hvordan respondentene vurderer de tjenestene de mottar Kontaktpunkter Først ser vi på om respondentene har faste personer å forholde seg til, og om de får den hjelpen de trenger. 10 Side 112

113 Figur 3.11: "Hvor enig er du i følgende påstander?" N=70 2 Jeg har noen å henvende meg til hvis IIII 3 jeg trenger ekstra hjelp 64 3 Jeg har en fast primærkontakt Vet ikke 59 Uenig Jeg har faste personer som hjelper 5 meg 8 55 u Enig Verken eller Jeg får nok hjelp Som illustrert av figur 3.11 er det store flertallet enig i at de får nok hjelp, at de har faste personer som hjelper dem, og de har et sted å henvende seg dersom de trenger ekstra hjelp Medvirkning og innflytelse Her ser vi nærmere på om respondentene vurderer at de har hatt mulighet til å påvirke de tjenestene de mottar. Figur 3.12: "Hvor enig er du i følgende påstander?" Personalet samarbeider godt med 8 3 meg 50 Jeg får nok opplæring i dagliglivets 9 aktiviteter Vet ikke Jeg får nok informasjon om hva som 68 skal skje rundt meg 12 u Uenig 44 Verken eller Jeg føler meg respektert I , Enig 1 Jeg får være med å bestemme I Som illustrert fremgår det at flertallet av respondentene er enig i at de får være med å bestemme, at de føler seg respektert, at de får nok informasjon om hva som skal skje, at de får opplæring i sentrale aktiviteter og at personalet samarbeider godt med dem. Enkelte er imidlertid uenig i dette, selv om det er et mindretall Tilfredshet med tjenestesituasjonen I figuren under ser vi i hvilken grad respondentene er fornøyde med tjenestene de får alt i alt. 11 Side 113

114 Figur 3.13: "Hvor fornøyd er du med tjenestene/bistanden du får alt i alt?" N=70 Fornøyd Verken eller Misfornøyd Vet ikke Som illustrert av figur 3.13 er det store flertallet fornøyd med tjenestene de får samlet sett. På spørsmål om hva de er mest fornøyde med, blir følgende fremhevet i størst grad: Tilfredshet og trygghet med faste hjelpere Tilgang på hjelp ved behov Hjelp til daglige gjøremål og aktiviteter De som er misfornøyde trekker frem følgende: Varierende tilfredshet med personale Enkelte mest fornøyd med de som motiverer for og deltar i aktiviteter Misnøye med boligen og ikke tjenestene 3.6 Fremtidige ønsker og behov I dette avsnittet presenteres funn knyttet til respondentenes fremtidige ønsker og behov. Her ser vi blant annet på i hvilken grad det er samsvar mellom hvordan de bor og hvordan de ønsker å bo. Først ser vi på situasjonen når det gjelder hvem respondentene ønsker å bo sammen med. Tabell 3.6: Sammenlikning mellom faktisk og ønsket situasjon FaktiskØnsket Alene Med foreldre 7 2 Med venner 1 13 Med andre 9 8 Vet ikke/ikke relevant 1 13 Det fremgår at det er noe færre som ønsker å bo alene enn som faktisk bor alene, og at det er flere som ønsker å bo med venner enn som faktisk bor med venner. Under ser vi på ønsker knyttet til boform. 12 Side 114

115 Tabell 3.7: Sammenlikning mellom faktisk og ønsket situasjon FaktiskØnsket I egen leilighet I eget hus 5 7 I samlokalisert bolig (egen leilighet, men i samme hus som andre) I bokollektiv (eget rom i leilighet sammen med andre) 0 1 Vet ikke/ikke relevant 4 10 Det fremgår at det er flere som ønsker å bo i egen leilighet enn som faktisk bor i egen leilighet. Dette kan ses i sammenheng med det er færre som ønsker å bo i samlokalisert bolig enn som faktisk gjør det. Det er også foretatt sammenlikninger knyttet til ønske om serviceleilighet, og ønske om å bo sentralt eller utenfor byen, men her er det så godt som ingen forskjeller mellom faktisk og ønsket situasjon Hva skal til for å bo trygt og godt? Respondentene er også stilt et åpent spørsmål om hva som skal til for at de skal kunne bo trygt og godt. Det er fire områder som særlig blir løftet frem i svarene deres: Bistand/personal Bomiljø Medvirkning Plass Når det gjelder bistand/personal kommer det frem at det viktig med en stabil personalgruppe, at det er viktig med personer som kommer godt overens med, og at man får den hjelpen man trenger. Dette henger også sammen med punktet om godt bomiljø, der personalet vurderes som en svært betydningsfull faktor. Her kommer det også frem at det er viktig med gode og snille naboer, og at det er viktig med trygghet, fred og ro. Mulighet til å være for seg selv trekkes også frem av flere. Dette kan ses i sammenheng med at det er viktig for respondentene å ha innflytelse på sin egen hverdag, at de får anledning til å bestemme hvordan de skal ha det rundt seg. Siste punkt om plass kan også dreie seg om nettopp å ha plass nok til å kunne være for seg selv når dette er ønskelig Overordnet tilfredshet med kommunens tjeneste- og boligtilbud I figuren under illustreres respondentenes overordnede tilfredshet med kommunens tilbud. Figur 3.14: "Alt i alt, er du enig i at kommunens bolig - og tjenestetilbud er tilpasset dine behov?" N=70 Enig Verken eller Uenig Vet ikke Side 115

116 Figur 3.14 viser at flertallet er enig i at bolig- og tjenestetilbudet i kommunen er tilpasset deres behov. På spørsmål om det er noe som mangler ved kommunens tilbud, kommer det likevel frem enkelte innspill: Økt stabilitet blant personalet Forbedring i enkelte boliger Styrket aktivitetstilbud Økt tilgang på selvstendige boliger (ikke samlokaliserte) Økt individuell tilpasning av bolig- og tjenestetilbud (brukergruppen er mangfoldig) Dette er gjennomgående punkter blant de innspillene som er kommet fra respondentene som har deltatt i brukerundersøkelsen. 14 Side 116

117 ()-) BACHELOROPPGAVE Sånn ønsker jeg å bo -en kvalitativ brukerundersøkelse My housing desire -a qualitative user survey Utarbeidet av: Knut Ø. Nerdrum, Monica Grette og Victoria Bjønness Fag: Bachelor i Vernepleie Avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag, 2012 Side 117

118 Innhold 1.0 Innledning Oppgavens bakgrunn og formål Brukerundersøkelsens nytteverdi for tjenestemottakerne Avgrensning og presentasjon av problemstilling Definisjon av begreper i problemstillingen: Teori Litteratur, forskning og rapporter Metode Begrunnelse for valgt metode Kvalitativ metode Styrker og svakheter ved valgt metode Intervju som metode Styrker og svakheter ved valgt metode Mulige utfordringer når informantene er mennesker med utviklingshemming Innsamling av data Utvalget Samtykke Anonymisering Etikk Gjennomforing av intervjuene Validitet og reliabilitet Presentasjon og tolkning av data Elva sa informantene? Diskusjon av funn Konklusjon Avslutning 31 Referanser 32 Vedlegg 1 Godkjenning fra NSD Vedlegg 2 Rammer for Intervjusituasjonene Vedlegg 3 Intervjuguide for tjenestemottakere 2 Side 118

119 1.0 Innledning Denne oppgaven baserer seg på funn fra en kvalitativ brukerundersøkelse som ble gjennomført april/ mai Data ble samlet inn ved intervjuer med tjenestemottakere og/eller representanter for tjenestemottakere bosatt i en bykommune på Østlandet. Først gir vi en redegjørelse for oppgaven, og undersøkelsens, bakgrunn og formål. Så følger en presentasjon av vår problemstilling med avgrensning, og definisjon av begreper brukt i problemstillingen. Videre presenteres teorier og forskning vi har benyttet for å belyse våre funn. Deretter gir vi en begrunnelse for valgte metoder, med en beskrivelse av styrker og svakheter ved disse. Dette etterfølges av en redegjørelse for hvordan vi har gått frem under innsamling av data, samt en utdyping av enkelte elementer i denne prosessen. Vi presenterer deretter våre funn gjennom en tematisk inndeling, og vi underbygger dette med direkte sitater fra informantene. Deretter diskuterer vi våre funn opp mot teori, og funn gjort i andre undersøkelser. Til slutt følger vår konklusjon og en oppsummering av oppgaven. Vi har valgt å nevne de erfaringer vi har tilegnet oss og tilbakemeldinger vi har fått fra informantene, underveis i oppgaven. 1.1 OppgaN en. bak2rtinti 1)g furnial Hele dette prosjektet startet med en forespørsel fra kommune n.n. (heretter omtalt som kommunen) som ønsket å samarbeide med Hogskolen i Østfold. Kommunen ville gjennomføre en brukerundersøkelse med den hensikt å kartlegge det nåværende og fremtidige bo- og tjenestetilbudet til mennesker med ulike hjelpebehov. Prosjektgruppen i kommunen så behovet for å gjennomføre både en kvalitativ og en kvantitativ brukerundersøkelse, og inngikk derfor et samarbeid med et firma. Dette firmaet fikk i oppdrag å gjennomføre en kvantitativ spørreundersøkelse over internett, hvor respondentene primært skulle være personer over 16 år med utviklingshemming som mottar tjenester fra kommunen. Samtidig har Høgskolen i Østfold dannet et bachelorprosjekt med vernepleierstudenter som skal gjennomføre en kvalitativ brukerundersøkelse ved intervju av tjenestemottakere, pårørende\hjelpeverger og tjenesteytere. Disse to undersøkelsene er så ment å skulle komplettere hverandre. Kommunen har utfordringer i tiden som kommer og mener undersøkelsen er viktig for planlegging og utvikling av bo- og tjenestetilbud for årene framover. På kommunens nettsider ser vi at det nå er dokumentert behov for nye boliger. Rundt 10 yngre utviklingshemmede har enten søkt bolig eller er i ferd med å gjøre dette. Fra disse brukerne og deres pårørende har det 3 Side 119

120 kommet signaler om at størrelsen på boligkompleksene gjerne kan variere mer. Det forholder seg også slik at flere av de personene som flyttet i egen leilighet for 20 år siden har nå fått andre behov på grunn av høyere alder. Staten har det overordnete ansvaret for boligpolitikken, men det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføringen av den. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 (Boliger til vanskeligstilte) lyder som følger: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» Det er videre lagt til grunn som et hovedprinsipp at den som er vanskeligstilt i forhold til boligmarked og som har behov for hjelpetjenester for å bo eller beholde bolig, skal disponere en bolig og motta tjenestene i eget hjem. Og videre så langt som mulig kunne velge bosted og boform ut fra egne behov (St.meld. nr. 40 ( )). HVPU-reformen som kom i 1991 hadde til hensikt å sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Dette ved å sikre at prinsipper som normalisering og integrering ble innført og ivaretatt. Og at mennesker med utviklingshemming, på lik linje med andre i samfunnet, skal ha mulighet til velge bosted, boform og eieforhold til egen bolig så langt dette lar seg gjøre (Brevik og Høyland, 2007). I dag har tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemning fokus på å gi et individuelt tjenestetilbud med brukermedvirkning og selvbestemmelse. Det legges til rette for et helhetlig tilbud som ofte nedfelles i en individuell plan. Det er lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Stortingsmelding nr. 25 ( ) som legger de sterkeste føringene for hvordan botilbudet til personer med psykisk utviklingshemming skal utformes. Ifølge ovennevnte lov skal hvert enkelt menneske ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Ser vi på helse og omsorgsplanen for kommunen får vi noen definisjoner på hva god kvalitet skal være. Den sier at tjenester av god kvalitet er kjennetegnet ved at tjenestene er: - Virkningsfulle (fører til helsegevinst) 4 Side 120

121 Trygge og sikre (unngår uheldige hendelser) Involverer brukerne og gir dem innflytelse - Samordnet og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte Tilgjengelige og rettferdig fordelt Skal man oppnå virkningsfulle tjenester og samtidig involvere brukerne og gi dem selvbestemmelse må man vite hva de vil og ønsker. Derfor er brukerundersøkelser viktig. Kommunen har på sine internettsider skrevet at de skal være en kommune som er preget av trygghet, livsutfoldelse og gode levekår som fremmer folkehelsen. Videre står det at den enkelte skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal kunne bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. Kommunens tjenestetilbud skal gi best mulig individuelt tilpasset støtte og bistand til innbyggere som har behov for dette. Vi kan også lese på kommunens internettsider at tjenestene skal være virkningsfulle, involvere brukerne og gi dem innflytelse. Dette er formuleringer mange kommuner benytter seg av uten at det nødvendigvis får noen betydning for brukerne når det kommer til praksis og gjennomføring. Det at kommunen ønsker å gjennomføre en så omfattende undersøkelse signaliserer at de tar dette på alvor. Dermed blir de etter vår oppfatning en interessant og spennende samarbeidspartner samt at dette gir en unik mulighet for oss som studenter til å få førstehåndskunnskap om ønsker og behov til mennesker som ofte blir betraktet som en gruppe, men som egentlig er svært ulike og har store variasjoner i behov og oppfølging. For oss som studenter er dette et spesielt spennende prosjekt siden det det dreier seg om en reell undersøkelse bestilt fra en kommune som ønsker å finne ut av behovene til en gruppe som generelt sett blir betraktet som svak og er lite lyttet til. Vi har også som formål med prosjektet å tilegne oss økt kunnskap om forskning, forskningsmetoder, datainnsamling og analysearbeid. Videre ser vi det som interessant å tilegne oss kunnskap om hvordan tjenestemottakerne opplever bo- og tjenestetilbudet de mottar fra kommunen, og hvilke muligheter de har til å påvirke dette. 5 Side 121

122 1.2 Brukerundersokelsens n tte erdi for tjenesternottakerne De fleste mennesker med utviklingshemming har vært, og er fortsatt, lite involvert i samfunnsplanlegging og politikk selv om det heldigvis finnes noen unntak. Det er gjort få undersøkelser av denne typen, hvor tjenestemottakere selv ytrer sine framtidige ønsker og behov. Ved å delta som intervjuere for deretter senere å behandle og presentere innsamlet data håper vi å kunne hjelpe til med å bringe deler av denne gruppens meninger, ønsker og håp fram slik at de blir hørt og lagt merke til. Ved å gjennomføre dette prosjektet på en god måte håper vi at kommunen kan få innsikt og kunnskap som vil komme denne gruppen brukere til gode. Et vellykket prosjekt vil kanskje også kunne påvirke andre kommuner til å gjennomføre lignende undersøkelser der svake grupper blir tatt med i planlegging, og blir involvert i langt større grad en det som vanligvis har vært tilfelle. 1.3.\ %grensn ng og presentasjon ak prohlemstilling Under forarbeidet og gjennomføringen av brukerundersøkelsen hadde vi ikke utarbeidet problemstilling for oppgaven vår enda. Vi arbeidet da etter kommunens problemstilling og formål med brukerundersøkelsen. Vi utførte et spesifikt oppdrag fra kommunen, og ville unngå at intervjuene skulle farges, bevisst eller ubevisst, av vår problemstilling og dermed komme i konflikt med oppdraget vårt. Den informasjonen og de inntrykkene vi sitter igjen med etter intervjuene har i stor grad bidratt i vår prosess med å finne problemstilling for oppgaven. Samtlige informanter ytret meninger og ønsker i forhold til det å bo, og vi sitter igjen med en forståelse av at dette er et viktig område for samtlige. Problemstilling: Hvordan onsker tjenestemottakerne i kommune n.n. å bo? Denne problemstillingen tar utgangspunkt i kommunens egen problemstilling og formål med brukerundersøkelsen. Kommunen ønsker å kartlegge nåværende og fremtidige bo- og tjenestetilhud til mennesker med ulike hjelnehehov_ samt hvor fornoyde tjenestemottakerne er nå og hva de ønsker for fremtiden. Vi har avgrenset vår oppgave til å omhandle hvordan tjenestemottakerne ønsker å bo, dette innebefatter også hvorvidt de ønsker å bo med en serviceleilighet i samme bygning. Vi vil imidlertid ikke gå nærmere inn på ulike typer tjenester brukerne mottar fra kommunen, eller ønske om mengde tjenester i tid eller omfang. Denne avgrensningen kan medføre en svakhet fordi noen av tjenestemottakerne mottar tjenester på daglig basis og i et så stort omfang, at det kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom tjenester og bolig. Vi velger likevel denne 6 Side 122

123 avgrensningen fordi den da vil være representativt for et bredere spekter av tjenestemottakere, da flere av tjenestemottakerne vi har intervjuet mottar få, og ikke nødvendigvis daglige, tjenester fra kommunen. Videre har vi avgrenset oppgaven til å omfatte forhold vedrørende medbestemmelse ved egen bosituasjon, eieforhold/ økonomi, boligmodell, boligens utforming, beliggenhet og naboer. Dette har vi gjort fordi samtlige informanter uttalte seg vedrørende et eller flere av disse forholdene, og formidlet at det var av betydning for dem vedrørende det å bo. Vi har valgt å presentere sitater fra informantene som går noe ut over vår avgrensning for oppgaven, da de har en egenverdi i denne sammenhengen og/eller er relevant i forhold til helhetsforståelsen av tjenestemottakernes ønsker. Disse sitatene vil ikke bli forklart eller utdypet ytterligere. Vi har valgt å gjengi og formidle de ønskene som informantene har ytret til oss under intervjuene, og underbygd disse med informantenes egne utsagn. Vi har gjort dette fordi hensikten med vår oppgave er å formidle hvilke ønsker tjenestemottakerne har, ut fra deres egne erfaringer og synspunkter, uten å vektlegge mulige årsaker til ønskene. Ved å gjøre dette mener vi at denne oppgaven er med på å gi de som ble valgt ut til å delta i brukerundersøkelsen en mulighet til å formidle sitt budskap, hvor faktorene ved det å bo som de vektla under intervjuene er byggesteinene )c1inkjon a bereper i Ønsker i denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i en bred definisjon av ordet. Dette innebærer å ønske, ha lyst til, håp, vilje/vil og kunne tenke seg (Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok. 1991). Tjenestemottakerne tjenestemottaker vil si en som mottar en eller flere tjenester. I denne sammenhengen er mottakerne personer bosatt i kommunen, og som har behov for langvarig oppfølging. Det er kommunen som yter tjenester til disse personene. Dette innebefatter tjenester regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre i oppgaven vil vi benytte ordene tjenestemottaker og bruker om hverandre (hentet fra kommunen sin hjemmeside på internett). 7 Side 123

124 Å bo Det å bo assosierer vi med bolig og/eller hjem. Dette er utgangspunktet for vår bruk av ordet videre i oppgaven. Det er også detme betydningen ordet ble tillagt i intervjuguiden og under gjennomføringen av intervjuene. 8 Side 124

125 2.0 Teori Under presenteres de teoriene og rapportene, samt den forskningen vi har lagt til grunn for oppgaven. Deler av dette har vi benyttet under diskusjon av furmene gjort i vår undersøkelse. 2.1 Litteratur, forskning og rapporter «Hjemmet er det vi skaper av den bolig vi bor i» (Nystrom, gjengitt etter Brodtkorb og Rugkasa, 2007, s. 48) Bolig har ulik betydning for folk. Begrepene bolig og hjem kan også bety ulikt og tillegges forskjellige meninger. Mens bolig er et ganske nøytralt og konkret begrep som vanligvis representerer det rent fysiske, er hjem i større grad knyttet til sosiale og psykologiske forhold som identitet (uttrykker hvem vi er), trygghet (du har kontroll og kan trekke deg tilbake), selvbestemmelse (bestemmer i din private sfære). Hjemmet er et sted der vi vanligvis tilbringer mye tid og det er derfor viktig for mange. Det gir mulighet til å skape integritet gjennom privatliv og dermed holde avstand når det er ønskelig (Brodtkorb og Rugkåsa, 2007). Det er ikke uten grunn at vi har fått uttrykk som hjem kjære hjem og mitt hjem er min borg. Søderstøm og Tøssebro (2011) mener også at boligen som hjem handler om to ting. På den ene siden hva slags personlig utrykk man setter på det og på den andre side handler det om privat område. Hjemme hos en del psykisk utviklingshemmede vil ikke dette være så fremtredende da hjemmet deres samtidig er en arbeidsplass og de har hatt liten mulighet til å sette sitt preg, noe Bliksvær (2002) også kommer inn på. Nystrøm (Brodtkorb og Rugkåsa, 2007) mener det er fire viktige dimensjoner ved en bolig: Funksjonalitet, det vil si hvor praktisk den er innrettet. Hvordan funger den i forhold til ønsker og behov? Estetikk (er det pent, trivelig og hva liker man når det gjelder stil), Psykologi (dens betydning for oss som individer, integritet og identitet), sosiologi (dens bef,ydning, for oss s,orn s,amf'unnsvesener, bofe..lksskap. ElvorAgn vi nnsker fremstå i egne og andres øyne). Vi kan med andre ord si at hjemmet for de aller fleste av oss sier noe om hvem vi er som person. Boligen kan også si mye om oss som person utfra adressen. Hvor vi bor kan dermed være et symbol på tilhørighet og sosial status. 9 Side 125

126 Et femte element som kan ha stor betydning er økonomi. Den setter ofte klare begrensninger for hva som er oppnåelig. I tillegg er mange mennesker med utviklingshemming avhengig av kommunen for å få en funksjonell bolig som er tilrettelagt deres behov (Bliksvær, 2002). I følge Brodtkorb og Rugkåsa (2007) er økonomi styrende for hvor og hvordan vi bor, og i den betydning avgjørende for om vi kan bo slik vi ønsker. James Griffin (1986) skriver om hva det vil si å ønske (desire), og hva det betyr for oss. Han argumenterer for at det er ulike typer ønsker, og at hva vi ønsker påvirkes av indre så vel som ytre faktorer. Han skriver videre at ønskene våre organiseres hierarkisk, dette gjør seg gjeldende når vi velger noe fremfor noe annet fordi vi ønsket det ene mer/høyere. Han hevder at ønsker er knyttet opp mot verdi, enten ved at noe er verdifullt og derfor ønsker vi det eller fordi vi ønsker noe blir dette verdifullt. På denne måten gjør det at ved å få oppfylt ønsker blir livet vårt verdifullt. Videre er det gjennomgående i den delen av boken hans som omhandler ønsker, at spørsmålet ikke er om det å få oppfylt ønsker har tilknytning til velvære/ det å trives (well-being), spørsmålet er hvordan vi kan gjøre denne tilknytningen målbar. Tidligere har boligforskningen i stor grad fokusert på selve boligen, men man har i større grad blitt opptatt av hvordan andre faktorer kan påvirke bokvaliteten (Høyland, 2010). For å oppnå et godt hverdagsliv viser Wågø og Høyland (2009) til viktige faktorer som opplevelse av trygghet, nærhet til tjenesteapparatet, mulighet for service og mulighet for å ivareta et sosialt nettverk. NOU 2011:11 påpeker at endrede levekår vil føre til en vekst i antall eldre, dette gjelder også for mennesker med utviklingshemming. En av utfordringene blir da hvordan man skal tilrettelegge boliger og omgivelser slik at de blir gode å bo i. Det legges også vekt på at offentlig planlegging må unngå å skape forhold som bidrar til segregering og innaktivitet på grunn av funksjonshemming eller alder. Vi kan også lese at utvalget anbefaler fokus på å utbedre de boliger som allerede eksisterer, fremfor å bygge mange nye. Dette fordi mesteparten av den boligmassen vi nordmenn skal bo i om 10 år allerede er bygget. Søderstrøm og Tøssebro (2011) forteller oss noe om hvordan utviklingen i levekår og tjenester har endret seg for mennesker med utviklingshemming gjennom årene. De skriver at gjennomsnittet av de som fikk ny bolig etter år 2000 bor i større bofellesskap enn Husbankens 10 Side 126

127 anbefalte grense fra 1990-tallet. Det ble anbefalt at det ikke skulle bo mer enn fire personer i bofellesskap. I rapporten «Utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPU-reformen» av Brevik og Høyland (2007. s. 247) fant de ut at: «Nærmest samtlige kommuner er a den oppfatning at utviklingshemmede ønsker å bo nært andre i samme situasjon, bare 1 av 10 er usikker eller noe uenig i at det forholder seg slik» Falch og Møller (1996) kom i sin undersøkelse frem til at det er en sammenheng mellom personers eget bosted og opplevelsen av integritet og selvbestemmelse. Videre fant de at hvor fornøyde personer er med livet ofte settes i sammenheng med eget bosted og følelsen av selvstendighet. De fant også at mange personer har en klar vilje og et ønske om å bytte bosted, men de mangler imidlertid konkrete planer for realisering og gjennomføring av ønskene. De inntar med andre ord en passiv holdning til mulige forandringer i eget liv. Definisjon av fire boligmodeller: «selvstendige boliger. samlokaliserte boliger (boliger i samme hus eller umiddelbar nærhet), bofellesskap (fiere selvstendige leiligheter i samme hus med fellesareal). og bokollektiv (felles stue og kjøkken)»(nou å forholde oss til disse definisjonene videre i oppgaven. 2011: 15, s. 81). Vi har valgt 11 Side 127

128 3.0 Metode Det er en prosjektgruppe i kommunen, bestående av ansatte i kommunen og ansatt ved Høgskolen, som har lagt føringene for metodebruk ved datainnsamling. De ønsket at vi gjennomførte en kvalitativ brukerundersøkelse, hvor det ble benyttet intervjuer til datainnsamling. 3.1 Begrunnelse for algt metode Problemstillingen kommunen ønsker å besvare handler om tjenestemottakernes opplevelser og syn på tjenester og bosituasjon. Fordi dette innebærer en kartlegging av personers subjektive opplevelser var det hensiktsmessig å velge en metode som kunne innhente nettopp dette. Kvantitativ metode egner seg godt til bruk på mange informanter, og til å samle inn data som ikke går dypt i hver persons subjektive opplevelser/ syn på saken. Med andre ord er kvantitativ metode godt egnet til å kartlegge i hvilken grad tjenestemottakerne er fornøyd med tilbudet de mottar og bosituasjonen sin, hvor hensikten da er at innsamlet data skal uttrykkes i tall eller andre mengdebeskrivelser (Kvale, 1994). I denne undersøkelsen var hensikten å gå dypere enn den kvantitative metoden åpner opp for, man ønsket med andre ord å få frem flere detaljer. Vi ville ikke bare vite i hvilken grad de er fornøyd/ misfornøyd, men også hva som gjør at de mener dette, helst med opplevde eksempler. Vi ville finne ut hva tjenestemottakerne selv mener det er viktig å få frem, hvor de med egne ord og formuleringer kunne beskrive sine subjektive opplevelser på en nyansert måte. Kvalitativt design egner seg godt til dette fordi det er et åpent undersøkelsesdesign, og dermed gir rom for å innhente nyansert, og i mange tilfeller uforutsette data sett fra forskerens side (Jacobsen, 2010). Kvalitativ metode benyttes når forskeren er ute etter å samle inn data om individets opplevelse av/ med noe, og hvordan de ulike faktorene, i en større kontekst, er med på å skape denne spesielle opplevelsen hos hver enkelt (Jacobsen, 2010). Datainnsamlingen er basert på at personene skal uttrykke seg gjennom samtaler/ intervjuer eller skrifflig. Jacobsen (2010) definerer kvalitative data som ord, setninger og uttrykk. Denne metoden egner seg best til bruk i studier hvor det er relativt få personer med. Fordi det er hensiktsmessig at metoden er 12 Side 128

129 så åpen som mulig, for å fange alle nyansene i det personene vil formidle, genereres det store mengder data fra hver person. Dette gjør det ressurskrevende å bearbeide data i ettertid. Det er også tidkrevende å samle inn datamaterialet (Jacobsen, 2010). 3.3 St, rker og s akheter ed %algt metode Fordelen ved å ha benyttet kvalitativ metode i denne undersøkelsen er at vi får frem hver enkelt informants synspunkter/ opplevelser, og at de har tid og mulighet til å formidle det de mener er viktig å få frem. Dette fikk vi også tilbakemeldinger om underveis fra informantene. Det er også en fordel at datainnsamlingen foregår ved at informant og forsker er fysisk på samme sted. Dette ga mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål i de tilfellene det kom frem informasjon vi ønsket å vite mer om eller klare opp i. En ulempe ved å benytte denne metoden har for vår del vært tidsmangel. Selve undersøkelsen ble utført på bestilling fra kommunen, og områdene de ønsket kartlagt er større og mer omfattende enn det vi tar for oss i denne oppgaven. Derfor ble det tidspress i forhold til å få bearbeidet all den innsamlede data (transkribere fra lyd til tekst), før vi satte i gang med selve oppgaven vår. Dette er da ikke nødvendigvis en svakhet ved selve metoden i denne sammenhengen, snarere en konsekvens av vår tidsfrist vedrørende innlevering av oppgaven. 3.4 Interv ju som metode Interyju kan sees på som en utveksling av synspunkter/meninger mellom to personer, om et tema som opptar dem begge, og hvor den ene av personene styrer meningsutvekslingen i større grad enn den andre. Forskningsintervju, som er den formen for intervju vi har gjennomført, har som mål å produsere kunnskap gjennom å være en profesjonell samtale mellom intervjuer og informant. Hensikten med denne typen intervju er at man forut for vitenskapelige forklaringer, forsøker å forstå verden slik informanten opplever den (Kvale, 2001). Intervju kan videre deles inn i flere ulike former, beskrivende for hvor strukturert/styrt det er og hvor dypt det går. Et intervjus form styres i stor grad av spørsmålsformuleringen, og kan saledes endre form underveis. Thorsen (2008) påpeker at det ved intervju av mennesker med utviklingshemming er en fordel hvis intervjusituasjonen er mest mulig lik en samtale, gjerne i informantens hjem, for at situasjonen skal være så lite stressende som mulig. al,.; 1)1,:h Jk I følge Jacobsen (2010) er intervju som datainnsamlingsmetode godt egnet i kvalitativ forskning. Vi opplevde også dette som en god metode i denne brukerundersøkelsen. Den ga 13 Side 129

130 rom for at informantene kunne utdype sine synspunkter og komme med tilleggsinformasjon som de opplevde som relevant for sin situasjon. Vi fikk også tilbakemeldinger fra informantene om at de satte pris på «å bli hørt», i den forstand at det var noen de fysisk kunne gi informasjon til, og at det var satt av nok tid til at de kunne formidle alt de ønsket å si. En ulempe med intervju som metode er at det krever trening/ erfaring i ulike spørreteknikker for å få frem den data man er ute etter fra informantene. Dette gjelder spesielt når informantene har utfordringer med språkforståelsen og/ eller begrenset ordforråd (Thorsen, 2005). En annen ulempe ved denne metoden er at selve intervjusituasjonen kan påvirke datainnsamlingen i stor grad. Med intervjusituasjonen mener vi her de fysiske rammene, intervjuers holdning til informant og hvorvidt informant slapper av eller er anspent. 3.6 NIfflige utfordringer nar informantene er mennesker med ut iklingnhemming Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) har på sin nettside en beskrivelse av ulike grader av utviklingshemming, og kriteriene som ligger til grunn for at en person kan diagnostiseres med utviklingshemming. Her kan vi også lese som ulike utfordringer mennesker med utviklingshemming har i varierende grad. Det blir nevnt utfordringer med språkforståelse, språkbruk, lesing og skriving, sosiale relasjoner, deltakelse i arbeidslivet, og egenomsorg. I boken til Thorsen (2005) blir det påpekt noen punkter som kan være utfordrende når man skal intervjue mennesker med utviklingshemming. Dette kan være informantenes språkforståelse og ja-siing. Noen av tjenestemottakeren kan ha begrenset språkforståelse og ordforråd som gjør det vanskelig for dem å formidle det de ønsker. Dersom de ikke finner ordene til å beskrive det de ønsker å fortelle kan det være enklere for dem og bare svare ja eller nei. Det påpekes også at intervjuene ofte bærer preg av å være styrte samtaler, i den forstand at intervjuer stiller ledende spørsmål som oppfordrer informanten til å kun svare ja eller nei. For å kvalitetssikre det tjenestemottakerne sa stilte vi oppfølgingsspørsmål eller gjentok hva de sa for å være sikre på at vi hadde forstått dem riktig. På denne måten ble noen av fienestemottakerne stimulert til å utdype i større grad eller bekrefte det som ble sagt. I Thorsen (2005) kommer det også frem at oppfølgingsspørsmål og gjentagelser fra intervjueren kan virke oppmuntrende på informantene til å fortelle mer om sin situasjon og sine opplevelser. 14 Side 130

131 4.0 Innsamling av data Datainnsamlingen ble foretatt ved intervjuer av de som ble utvalgt til å delta i brukerundersøkelsen og/eller representanter for disse alget Det ble foretatt et utvalg i forkant av brukerundersøkelsen. Prosjektgruppen i kommunen valgte ut 7 personer, og en interesseorganisasjon valgte ut 3 personer, som alle ble forespurt om å delta i brukerundersøkelsen. Det ble etterstrebet å gjøre et variert utvalg med tanke på kjønn, alder, funksjonsnivå, nåværende boform og erfaring med å bo. Det ble kun sendt ut forespørsel om å delta til personer over 16 år, bosatt i kommunen. I praksis fordelte dette seg ved at det er 6 merm og 3 kvinner, varierende i alder fra ca år. Med varierende boerfaring og varierende form for nåværende bolig, samt ulik grad av funksjonsnivå som er representert i undersøkelsen. Alle de representerte er mennesker diagnostisert med utviklingshemming i varierende grad, og samtlige mottar en eller flere tjenester fra kommunen, som er i samsvar med forutsetningene satt for å delta i denne undersøkelsen. Det ble gjennomført intervju vedrørende situasjonen til 9 av de 10 forespurte arnt.kkc Prosjektgruppen i kommunen innhentet skriftlig samtykke fra de utvalgte eller hjelpeverge før vi hadde direkte kontakt med dem. Dette ble gjort ved at de utvalgte ble sendt et brev med spørsmål om de ville delta i undersøkelsen, vedlagt var informasjon om undersøkelsen og et samtykkeskjema. Det ble presisert i samtykkeskjemaet at de kunne trekke sitt samtykke når som helst. Hjelpevergene til de tjenestemottakerne som ble valgt ut fikk muntlig beskjed om at brevet var sendt ut. Ved returnering av samtykkeskjemaet til prosjektgruppen avtalte en kommunalt ansatt tid og sted for gjennomføring av intervju med hver enkelt. En ansatt ved hawdmlen cntri nocå er med i knmrnimens nrncieletoriinne cnkte NSTI tirri onelkiermine til midlertidig elektronisk lagring av personlig informasjon. Godkjenningen intervjuene (Vedlegg 1). forelå før oppstart av Ved oppstart av hvert intervju spurte vi om informantene samtykket i at det ble benyttet opptaker under intervjuene. Vi informerte også om at intenjuene ville bli transkribert, og anonymisert, i etterkant av intervjuet. Samtlige informanter samtykket til bruk av opptaker. 15 Side 131

132 4.0.3 knon mkering henhold til lov om behandling av personopplysninger kap. 1, 2 og 3 er alle personnavn, stedsnavn og annen informasjon som kan identifisere informantene eller de utvalgte tjenestemottakerne anonymisert i transkriberingen, og i oppgaven vår Ftikk Vi har gjennom hele undersøkelsen hatt fokus på etikk, både i forhold til menneskene vi har vært i kontakt med og i forhold til undersøkelsen som en forskningsprosess. Med vernepleierens etiske retningslinjer og Kvale (2001, s. 67) «etiske sider ved de syv forskningsstadiene» som utgangspunkt har vi spesielt hatt fokus på å være imøtekommende, aktivt lyttende og opplysende i forhold til våre intensjoner med innsamlet data overfor informantene. Vi har også presisert at vi ikke har noen myndighet til å bistå informantene vedrørende bosituasjon eller andre forhold de ønsket endret, men at vår oppgave har vært å samle inn den informasjon de ville gi oss for så å videreformidle den til kommunen, og å benytte innsamlet data i vår Bacheloroppgave. 4.1 Gjennornforing an internjuene I forkant av intervjuene utarbeidet vi en plan med rammer for gjennomføringen (Vedlegg 2). Denne omhandlet avsatt tid til intervjuet, de fysiske rammene for hvor intervjuene skulle forgå, hva som skulle serveres av forfriskninger, hvilken av oss studentene som hadde ansvaret for hva i intervjusituasjonene, at vi skulle møte informantene ved inngangen til bygningen og følge de ut igjen samt kriterier for å avbryte intervjuet. Planen var et nyttig verktøy for oss, og ved bruk av den mener vi at vi unngikk misforståelser som kunne virket forstyrrende under intervjuene. Den hadde også en funksjon ved at vi visualiserte ulike scenarioer som kunne oppstå under intervjuene, og på denne måten var bedre forberedt i møtet med informantene. Intervjuguiden vi benyttet ble utarbeidet av prosjektgruppen i kommunen (Vedlegg 3). Den bestod av åpne spørsmål, og stikkord i tilknytning til disse, fordelt under ulike hovedtemaer. Vår erfaring er at en intervjuguide er et nyttig verktøy for å sikre at man stiller spørsmål innenfor de områdene man har til hensikt å kartlegge. Vi erfarte at det er fordelaktig med en intervjuguide både i de tilfellene hvor informantene pratet mye, for å kunne spore samtalen inn på ønsket retning kunne vi henvise til neste punkt på intervjuguiden. Og i de tilfellene hvor informanten pratet lite, og svarte mye med enstavelsesord kunne vi med utgangspunkt i intervjuguiden omformulere spørsmålene våre, slik at informanten ble stimulert til å gi mer 16 Side 132

133 utfyllende svar. Det var fordelaktig å benytte den samme intervjuguiden gjennom alle intervjuene, da dette sikret at alle informantene ble gitt mulighet til å gi informasjon om de samme temaene. Vi ser imidlertid at det kan være en utfordring å utarbeide en intenjuguide som skal passe for informanter med ulik bakgrunn. Noen av informantene ga tilbakemelding om at flere av de områdene intervjuguiden tok for seg ikke passet med deres situasjon, slik de opplever den. Vi var to studenter til stede under hvert intervju. Det ble gjennomført 3 intervjuer i den utvalgte tjenestemottakerens hjem, fordi det var mest hensiktsmessig. 6 intervjuer ble gjennomført i et av kommunens møterom. Noen av intervjuene ble gjennomført med brukerrepresentanter fordi den utvalgte tjenestemottakeren ikke hadde forutsetninger for å kunne delta på intervjuet selv. 1praksis fordelte dette seg på følgende måte: ett intervju ble gjennomført med utvalgte tjenestemottaker alene, fire intervjuer ble gjennomført med utvalgte tjenestemottaker og foresatte/hjelpeverge til stede, tre intervjuer ble gjennomført med utvalgte tjenestemottakers hjelpeverge, ett intervju ble gjennomført med utvalgte tjenestemottakers primærkontakt tilknyttet personens bosted. Alle hjelpenergene som var informanter kjenner den respektive tjenestemottaker godt, og kan således også regnes som en nærperson for tjenestemottakeren. Vi påpeker dette fordi ikke alle hjelpeverger kan betegnes som tjenestemottakers nærperson. Under intervjuene opplevde vi at noen av informantene på forhånd hadde gjennomført den kvantitative brukerundersøkelsen, og således hadde gjort seg opp en mening om hvilke områder de ønsket å utdype ytterligere. De av informantene som ikke hadde kjennskap til den kvantitative undersøkelsen, møtte derimot til intervjuene uten noen formening om hva det skulle snakkes om. Dette medførte at under noen av intervjuene ble intervjuguiden benyttet på en slik måte at selve intervjuet fikk en mer strukturert form. Validitet er overenstemmelse mellom hva vi ønsker å måle og hva vi faktisk måler. Derfor er det viktig at vi definerer begrepenes nøyaktige meningsinnhold slik at det blir målbart. Validitetsproblemer oppstår dersom målemetoden vi bruker innebærer en forandring av innholdet i begrepene som definerer det vi ønsker å måle (Gjærum, 2010). 17 Side 133

134 Ved gjennomføring av brukerundersøkelser av denne typen, hvor hensikten er å tilegne seg kunnskap om hva tjenestemottakerne ønsker, kan det argumenteres for validiteten på det innsamlede data når noen av intervjuene er gjennomført med brukerrepresentanter. Det kan da argumenteres for at brukerrepresentanter kan formidle egne ønsker, og at disse ikke nødvendigvis samsvarer med de ønskene som tilhører den tjenestemottakeren de representere. Dette er en argumentasjon vi velger å ikke legge noe vekt på i denne sammenhengen, fordi de tjenestemottakerne som selv ikke kan ytre sine ønsker ikke har noen mulighet til å bli hørt, med mindre deres nærpersoner ytrer ønsker på vegne av dem. Thorsen (2008) skriver imidlertid at når man samler inn data ved intervju er man ute etter informantens subjektive opplevelse av noe, og at det da blir galt å stille spørsmål ved validiteten. I denne sammenheng tenker vi at det ikke er ved hva informantene sier man skal stille spørsmålet om validitet, men snarere om rammene for intervjusituasjonen og gjennomføringen av intervjuet er på en slik måte at de ikke har påvirket dataene i slik grad at vi ville fått et annet resultat i en annen situasjon med andre rammer. Det kan ha påvirkning på validiteten at intervjuene har blitt gjennomført i ulike settinger. Bruk av samme intervjuguide gjennom alle intervjuene bidrar til validiteten og reliabiliteten på undersøkelsen, og muliggjør etterprøving. Det samme gjelder ved bruk av plan for rammer under intervjuene. Reliabilitet handler om i hvilken grad man ville fått de samme resultatene etter en undesøkelse, under de samme forholdene dersom en undersøkelse ble etterprøvd. Manglende reliabilitet kan komme av ulikheter mellom de som utfører undersøkelsen, manglende stabilitet i måleinstrumentene eller variasjon i det som blir målt. Det kan også være andre faktorer som spiller inn og påvirker resultatene (Gjærum, 2010). Problemer med reliabiliteten kan skyldes at dataene vi får oppgitt er upålitelige eller at vi slurver under innsamling og behandling av data. Noen mulige årsaker til at en informant kan oppgi upålitelige svar kan være at informanten misforstår spørsmålet eller ikke vet svaret, men svarer likevel. En annen mulig påvirkningsfaktor kan være at det ikke er de samme personene som intervjuet hver gang. Ettersom vi er tre personer som har inter juet, kan spørsmålsformuleringene, oppfølgingsspørsmål og respons fra intervjueren variere (Gjærum, 2010). Vi har sett det som en fordel at vi ikke hadde noen tilknytning til den aktuelle kommunen vi har utført brukerundersøkelsen for, fordi informantene dermed kunne ytre sine opplevelser og 18 Side 134

135 synspunkter uten frykt for å sette seg selv i en ubehagelig situasjon overfor de/den de mottar tjenester fra. Dette gjelder da spesielt i tilfeller hvor de ytrer misnøye. Denne problematikken belyser Thorsen (2005), og skriver videre at den er spesielt gjeldende ved intervjuer av mennesker med utviklingshemming. Generalisering innebærer å overføre data fra informantene/tjenestemottakerne vi har intervjuet, til å gjelde for tjenestemottakere vi ikke har intervjuet (Kvale, 2001). I denne undersøkelsen har det vært få utvalgte, og disse har ytret subjektive synspunkter og opplevelser. Våre funn bør derfor ikke benyttes til generalisering. 19 Side 135

136 5.0 Presentasjon og tolkning av data Under systematiseringen, og tolkningen, av data har vi benyttet elementer fra tematisk analyse. Tematisk analyse blir av Braun og Clarke (2006) beskrevet som en metode brukt til å identifisere, analysere og rapportere mønster/tema i datamaterialet. Vi har transkribert innsamlet data fra lyd til tekst, for så å kode teksten opp mot problemstillingen. Deretter har vi tematisert kodingen vår. Ordlyden i temaene vi benytter er i midlertid knyttet nærmere opp mot intervjuguiden enn det Braun og Clarke (2006) anbefaler. Dette ble gjort fordi det innsamlede data lot seg best tematisere på tvers av intervjuene når de identifiserte temaene hadde likhetstrekk med temaene i intervjuguiden. Det er de innsamlede data som har lagt føringene for de identifiserte temaene, ikke intervjuguiden. Ved presentasjon av innsamlet data og funn skilles det ikke på de ønskene som ble ytret av de som er informanter på vegne av en tjenestemottaker og de som er informanter på vegne av seg selv. Dette fordi det i alle tilfellene er det som er ønskelig for den personen som ble valgt ut til å delta i undersøkelsen som blir formidlet. SI 1-1 a sa informantene? Fem av tjenestemottakerne er fornøyde med å bo slik de gjør nå, og ønsker å fortsette å bo slik. For fire av tjenestemottakerne er nåværende bosituasjon ikke ideell, og det er ønskelig med endring av bosituasjonen. Om å bestemme hvor man skal bo Fire av tjenestemottakerne har vært med å bestemme hvor og hvordan de bor. To av disse bor samlokaliser, og to bor i selvstendig bolig. «Jeg har vært med og bestemt i alle lall» «Ja! og så er det jeg som har fått valgt,fargene» «Det erjo oss foreldre og xxx ifelleskap da som har bestemt, da» Fire av tjenestemottakerne har ikke vært med å bestemme hvor og hvordan de bor. To av disse bor samlokalisert, og to bor hjemme hos foresatte. 20 Side 136

137 «Så jeg tror dem trakk jeg, eller så var det ut ifra hjelpeverge som plukka ut hvem dem syns... men det er jo alltid noen som ønsker det beste» «nei.., det ble på en måte bare bestemt» For en av tjenestemottakerne medbestemmelse eller ikke. kommer det ikke frem under intervjuet om det har vært Eieforhold eller leieforhold Fem av tjenestemottakerne eier leiligheten/boligen de bor i. Disse ønsker å fortsette å eie bolig i fremtiden. «Jeg eier leiligheten min i alle fall» «Jeg har kjøpt den» «Ja, altså na eier hun jo dette her da, så da har hun mulighet til å kjøpe seg noe eller kjøpe seg inn i en leilighet. Så hvis det blir aktuelt så blir det jo selvfolgelig også kjøp. Så, den her er jo oppgradert litt etter at hunflyttet inn også, så hun har jo litt å bytte inn med» To tjenestemottakere bor i foresattes bolig. For en av disse blir den økonomiske situasjonen beskrevet som et hinder for tjenestemottakers mulighet til å eie egen bolig. «...vi har fatt tilbud nå.. og det her må jeg bare fortelle dere om! De skal bygge noe i xxxx (anonymisert stedsnavn), men da må de fullfinansiere selv... Ho har bare en trygd å leve for» På spørsmål om tjenestemottaker «Ja» helst kunne tenkt seg å leie en kommunal bolig er svaret: For to av tjenestemottakerne blir det ikke spesifisert om de eier eller leier boligen de bor i. Boligmodell Det er fem av tjenestemottakerne som bor i samlokalisert bolig. Boligene består av fire og fem boenheter. Tre av tjenestemottakerne er fornøyde med denne boformen og ønsker å fortsette å bo slik, en av de sier at det er ønskelig å fortsette å bo slik i den nåværende situasjonen men at det er ønskelig med en annen boform ved en eventuell endring av sivilstatus. 21 Side 137

138 «Ææh, det vet jeg ikke. Hvis jeg får meg kjæreste og sånne ting så... Viljeg ha meg eget hus da» De som er fornøyde med å bo samlokalisert begrunner dette med utsagn som: «Jeg liker å bo sammen med noen for jeg er litt sann selskapssjuk innimellom» «det er viktig at det fitngerer greit sosialt dem imellom for de har et bra fellesskap, og de er gode venner da stort sett. Og hvis de ikke er venner så kan de bare lukke igjen dora ut til fellesgangen da» For to av tjenestemottakerne er det ønskelig med en annen boform. De som ikke er fornøyde med å bo samlokalisert begrunner dette med: «Hadde han ikke hatt alle disse påvirkningene rundt så hadde han kanskje sunket skuldrene sine litt og kunne fått litt mer ro over livet sitt da» «sånn som situasjonen har endra seg for han så er det ikke... det er ikke optimalt for han å bo der han bor per i dag, så vi har satt i gang en prosess med å finne et annet bosted... ja ikke samlokalisert. Da er det snakk om at det skal bo to brukere og selvfølgelig en liten personalbase» Det er to av tjenestemottakerne som bor i selvstendig bolig. Begge disse trives med denne boformen, og ønsker å fortsette å bo slik. Dette kommer frem ved utsagn som: «Jeg liker der liker der og være der» «vi har vært tydelige ovenfor kommunen at vi ønsker at han skal ha sin egen leilighet. Og ikke ha noe samlokalisert så det er, ja, nei, vært en viktig avgjørelse for oss da. Så det fimgererser ut til å fungere bra... det gir en stor fleksibilitet da og medvirkning. Medbestemmelse. Sa det er en bra mate å gjøre det på» To av tjenestemottakerne bor hjemme hos foresatte. En av disse gir uttrykk for at det viktigste er å få et eget sted å bo, men at det er ønskelig å etablere et sosialt nettverk der hun bosetter seg. «Jeg fåler meg klar til å bo i egen leilighet, så jeg skulle ønske det gikk fort» Intervjuer: «Men, forstar jeg riktig at du kunne tenkt deg a ha litt sosialt nettverk med mennesker på din egen alder der hvor du bor?» 22 Side 138

139 Informant: «Ja, jeg kunne tenke meg å utvide vennegjengen ganske stor egentlig» Vedrørende den andre tjenestemottakeren ytres det ikke så mange spesifikke ønsker i forhold til fremtidig bolig, det ytres derimot flere tanker vedrørende selve prosessen med å skulle flytte i egen bolig. Det kommer også frem noen opplysninger om tjenestemottakerens bevegelighet og plassbehov. «..fått et hus som var enda mer tilrettelagt, kanskje med egen serviceleilighet» «jeg ser jo det at det skulle vært annerledes hvis.., man kunne starte fra bunn av..da er det viktig at sånn som trenger så mye hjelp, og med så mye utstyr burde hatt storre hus og med egen del til vedkommende» «...vi far et problem den dagen han skal flytte ut derifi-a ogfa han til å være trygg et annet sted for det er tryggheten hannes. Det er grunnmuren i livet hans, vi har en utfordring» Boligens utforming Den indre utformingen av boligene, herunder også størrelsen på boligen, varierer både hos de som bor samlokalisert og de som bor i selvstendig bolig. Fem av tjenestemottakerne sier de er fornøyde med plassen de har til rådighet, og boligens utforming. «Den er stor nok» (leilighet på 67 kvm). «Det er ikke noe som trengs aforandres pa» «Ja, leiligheten er spesielt bra. For å si litt om den og iforhold til det og hvordan den kom til var det jo at vi fikk være med å planlegge den boligen, selv om den er kommunal» En av de fornøyde sier det fungerer fint med den plassen som er, men kunne vært ønskelig med større plass på sikt. «Ja jeg far se an litt om kanskje jeg,finner noe som er litt storre. For at jegfår plassert andre ting som ikke jegfrir plass til her da. Blant annet en vev som står i kjelleren som det ikke er noe renning pa» Fire sier det er ønskelig med større plass. For en av disse skyldes det at tjenestemottaker foresatt bor i en leilighet med et soverom. og 23 Side 139

140 «Nei. Litt lita plass kanskje» «Jeg har en segn som må slas ut og... så det er ikke holdhart» «For det forste så er leilighetenfør liten med tanke på at han har 2-1 bistand» «det hadde vært fint med et ekstra rom... iforhold til det at jeg sier at det burde kunne vært et rom til er iforhold til at man kunne hattflere aktiviteter a tilby. For eksempel en trimsykkel, sanserom, sanne ting da» De kommer frem at fire av de fem som bor samlokalisert har serviceleilighet i tilknytning til boligen, i ett tilfelle kommer det ikke klart frem om det er serviceleilighet eller ikke. En av tjenestemottakerne som bor hos foresatt sier det kan være greit å bo et sted med serviceleilighet. «Hvis jeg trenger hjelp kan jeg bare gå ut til servicen og spørre» «Ja, det erjo greit at det er sann serviceleilighet» Under to av intervjuene ytrer hjelpeverge at de har tanker vedrørende utformingen av tjenestemottakers nåværende bolig, i forhold til om dette vil fungere når de blir eldre. «Det har vært litt sånn varierende forfatning, ifirhold til når de blir eldre, må man.flytte til eldrebolig eller kan man tilrettelegge slik at de kan bo der så lenge som mulig. Og det er vel egentlig det siste alternativet vi har havnet på, hvis det er mulig at de kan ha det som en normal bolig så lenge som mulig» Beliggenhet I åtte av intervjuene blir det sagt at tjenestemottakerne bor sentralt, og syv av disse er fornøyd med boligens behggenhet. «Jeg syntes det er bra at den er nært sentrum syntes jeg. jør jeg liker jo...å ga liksom.., i sentrum da» «Ja jeg tror ikke jeg hadde onsket a bo lengre ut pa landet... Det tror jeg blir litt ode» «ja det ligger sentralt i byen. Og samtidig litt med at vi har hage og grontomrade det veldig sentralt samtidig som det ligger litt pa utsiden» rundt sa er 24 Side 140

141 «... så det er gangavstand til det meste og så er det buss hvis det er dårlig vær» En informant ser det som ideelt hvis tjenestemottaker kan bo mer landlig. «sa det hadde vært en drom om det hadde blitt det... et lite hus pa landet eller noe sånt. Kunne hatt et område han kunne være ute litt og...» En av tjenestemottakerne bor landlig, men det kunne vært ønskelig å bo mer sentralt. «han kunne nok tenke seg å bo mere sentralt tenker jeg for han er veldig glad i biler og motorsykler og kunne sett litt mer av det i nærområdet tenker jeg hadde vært bra for han» Dette vil si at åtte av de ni tjenestemottakerne ønsker å bo sentralt. Naboer. Under noen av intervjuene med de som bor samlokalisert ble naboer trukket frem som en faktor i forhold til trivsel der tjenestemottakerne bor. Under tre av intervjuene kommer det positive utsagn vedrørende naboer. «Ja det er hyggelige naboer så jeg trives ordentlig» «Jeg må alltid gå til venninna mi hver morgen, da får jeg sol» «Ja, man bor bruke litt tid på at riktige mennesker kommer til riktig sted. Så man får den der kjemien til å fungere på mange måter. For det har mye å si for bokvaliteten rett og slett» Under to av intervjuene blir forhold vedrørende naboer beskrevet som utfordrende eller negativt for tjenestemottakerne som bor samlokalisert. «...også er det mye uro og stoy blant naboer, som blir negativt fbr han» «Og sånn som han bor her så er det flere leiligheter og han vil gjerne springe inn til dem andre. Ikke for å besoke eller noe sånt, det er... det er for å ta noe. Og det er veldig uheldig Ibr han, jeg syns litt dårlig gjort å sette han i en sånn situasjon som han sjol syns er litt dum for seg sjol da» En av de som bor hjemme hos foresatt uttrykte flere tanker og ønsker i forhold til fremtidige naboer, hvis hun skulle bo samlokalisert. 25 Side 141

142 «Jeg har ikke noe problem med at det blir litt gamlere og litt yngre men... sånn, jeg vil jo ha noen på min alder også. Litt sånn forskjellig kanskje, holdt jeg på å si. Ja... noen høyt fungerende som man kan gjøre litt mere aktive ting med. Gå i sentrum og gå på kafe og, ja sånt» De som bor i selvstendig bolig, og en av de som bor hjemme hos foresatt, kom ikke med konkrete utsagn vedrørende naboer. Det ble ytret at to av tjenestemottakerne har/kan ha behov for ro rundt seg/ sin bosituasjon. Forelder sier: «Du syntes jo ofte det er greit å være litt, være for deg selv. Slipper å ha noen rundt deg som plager» Informant bekrefter: «Ja» «...han trives på xxx (avlastning) på den ene siden men det er veldig mange mennesker, veldig mye lyd som gjør at han blir veldig, veldig sliten og han kan bli utrygg og da får han epilepsianfall eller han kan stenge av, slutte a spise, slutter a fungere gar helt inn i seg selv, stenger verden ute». 5,2 Dikusjon a funn I denne undersøkelsen er det gjennomgående at i de tilfellene hvor tjenestemottakerne har hatt medbestemmelse i hvor og hvordan de bor, gjennom at det er tatt hensyn til deres ønsker, er de fornøyde med egen bosituasjon. Brevik og Høyland (2007) skriver at halvparten av kommunene i deres undersøkelse tror ikke at de fleste utviklingshemmede selv har klare ønsker om eget bo- og tjenestetilbud, som kan vektlegges. I de intervjuene hvor tjenestemottaker selv var informant, i vår undersøkelse, uttrykte de klare synspunkter vedrørende egen bo- og tjenestesituasjon. Det kom også frem klare ønsker i de intervjuene hvor brukerrepresentant var informant. Bliksvær (2002) skriver at økonomi ofte setter klare begrensninger for hva som er oppnåelig i forhold til bolig. I noen av interyjuene ble ikke økonomisk situasjon brakt på banen, mens i andre ble dette lagt frem som en faktor av betydning for valgmulighet for anskaffelse av egen bolig. For noen kom det frem at den økonomiske situasjonen begrenser valgmulighetene, mens andre tjenestemottakere er i en økonomisk situasjon som gjør at de i større grad stiller fritt i valg av egen bolig. Enkelte personer har foreldre som kan bidra/bistå de økonomisk ved anskaffelse av egen bolig, disse kan ha mulighet til å skaffe bolig på det åpne markedet. Men for de fleste er økonomien i all hovedsak avhengig av trygdeytelser, og de blir i stor grad 26 Side 142

143 avhengig av at kommunen ser deres behov og tilrettelegger botilbud for den enkelte (Brevik og Høyland, 2007). Søderstrøm og Tøssebro (2011) skriver at det i 2010 var 85 % av mennesker med utviklingshemming som leide bolig. I vår undersøkelse ble det opplyst at fem av tjenestemottakerne eier boligen sin. Vi kan imidlertid ikke si med sikkerhet hvordan eieforholdet er juridisk sett. Vi er usikre på om dette er et eieforhold som gir rom for at de fritt kan selge boligen når og hvordan de ønsker, eller om dette er regulert fra kommunen. Under et av intervjuene ble det sagt at eieforholdet for den tjenestemottakeren var regulert i form av at han ikke kunne selge til hvem han ønsket, for den prisen han selv ønsket. Brodtkorb og Rugkåsa (2007) skriver at økonomi er styrende for om vi kan bo slik vi ønsker. Vi tenker at det ikke nødvendigvis bare er økonomien som gjør at enkelte tjenestemottakere ikke bor slik de ønsker, men at de kanskje ikke anser det å flytte til en annen bolig som en mulighet, fordi deres nåværende bolig har blitt en del av hverdagslivet deres. Brevik og Høyland (2007) skriver at blant mennesker med utviklingshemming som bor i kommunale boliger, har bare hver femte skiftet bolig siden Falch og Møller (1996) skriver at mange personer i deres undersøkelse har et klart ønske om å bytte bosted, men mangler planer for gjennomføringen av dette, og således inntar en passiv holdning til eventuelle forandringer i egen livssituasjon. Dette kan sees i sammenheng med det James Griffin (1986) skriver i forhold til ønskers natur/ forutsetninger for ønsker. For å kunne uttrykke et ønske i forhold til noe, må personen kjenne til ulike valgalternativer, slik at vedkommende har forutsetning for å gjøre seg opp en mening om hva som er ønskelig i forhold til noe annet. Med andre ord kan man ikke uttrykke et ønske i forhold til noe man ikke vet at eksisterer og/eller ikke vet at er en mulighet. Overnevnte argumenter mener vi at også må sees i sammenheng med personens forutsetninger for å ytre egne ønsker, eller forutsetningen for at andre kan utrykke ønskene på personens vegne. Vi kan ikke fastslå hvorvidt dette gjør seg gjeldende i vår undersøkelse, men vi mener dette er faktorer som høyst sannsynlig påvirker enkelte av tjenestemottakerne vi har intervjuet. Søderstrøm og Tøssebro (2011) viser til en tydelig utvikling som går i retning mot større og mer sammensatte bofellesskap. I vår undersøkelse er det ingen av tjenestemottakerne som bor i samlokaliserte boliger med mer enn fem boenheter. I rundskriv HB-1255 (1993) anbefaler Husbanken at det ikke bør bo mer enn fire personer i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming. Det kom ikke frem om noen av de tjenestemottakerne vi intervjuet bor i 27 Side 143

144 bofellesskap, i henhold til definisjonen hentet fra NOU 2011:15, der det står at et bofellesskap vil si at det er flere selvstendige leiligheter i samme hus, med fellesareal. «Hvorvidt kollektive boformer er en god løsning avhenger av antall boliger, innretning på bygningsmassen, beboernes ønsker og sammensetning av beboermassen» (NOU 2011:15, s. 87). Det kommer frem i vår undersøkelse at ikke alle tjenestemottakerne som bor samlokalisert har en boform som er ønskelig for dem. Dette begrunnes med boligens utforming og/ eller utfordringer i forhold til de andre som bor der. Fem av tjenestemottakeme i vår undersøkelse er fornøyd med plassen de har til rådighet, mens fire ønsker at de hadde større plass. Enkelte av tjenestemottakerne ønsker større plass for å ha mulighet til å bedrive fritidsaktiviteter i egen leilighet. For en er det ønskelig å ha plass til diverse hjelpemidler og utstyr han har behov for i hverdagen. Dette ser vi at kan være en utfordring hvis personen har en liten leilighet, uten lagringsmuligheter direkte tilknyttet. For noen av tjenestemottakerne i vår undersøkelse blir det påpekt at støy fra mennesker rundt har en negativ påvirkning i hverdagen. Vi tenker at når mennesker skal bo i kollektive boformer, bør det etterstrebes en kartlegging i forhold til den enkeltes ønsker og behov slik at personer som har behov for ro ikke plasseres i omgivelser med mye støy. På samme måte vil en slik kartlegging gjøre det mulig å ta hensyn til de personene som ønsker litt «liv og røre» rundt seg. For vårs er det her naturlig å tenke på naboer i umiddelbar nærhet til egen bolig. Hvis vi bor et sted hvor naboene våre har en negativ innvirkning på vår hverdag, vil de alle fleste av oss prøve å finne et annet sted å bo. Valget om å flytte til et mer passende sted er for mange mennesker forbundet med valgfrihet og eget ønske. Det kom frem under intervjuene at ikke alle tjenestemottakerne har eller har hatt den samme muligheten til å velge sine naboer/nabolag på bakgrunn av egne ønsker. Våre funn samsvarer i stor grad med funn gjort av Wågø og Høyland (2009), ved at mulighet til service og mulighet for å ivareta et sosialt nettverk blir tremstitt som av betydning for trivsel på bostedet. Vi vil her påpeke at deres undersøkelse dreide seg om eldre personer, vi mener likevel at dette er relevant for vår undersøkelse fordi noen av våre informanter ytret tanker om bosituasjonen til tjenestemottakerne når de blir eldre. I vår undersøkelse kom det frem både positive utsagn i forhold til sosial omgang med nåværende naboer i den samlokaliserte boformen, og ønske fra tjenestemottaker om å opprette et sosialt nettverk med naboer på fremtidig bosted. 28 Side 144

145 I vår undersøkelsen kom det frem at for åtte av de ni tjenestemottakerne var det ønskelig å bo sentralt. Dette samsvarer med undersøkelsen til Brevik og Høyland (2007), selv om deres funn sier at det er nesten samtlige kommuner som mener at mennesker med utviklingshemming ønsker å bo sentralt. Våre funn viser en større variasjon i hvordan tjenestemottakerne ønsker å bo i forhold til andre personer i samme situasjon, enn det ovennevnte undersøkelse kom frem til. De skriver at det nærmest er en bastant oppfatning blant kommunene at utviklingshemmede ønsker å bo nært andre i samme situasjon, og at et flertall av kommunene mener at utviklingshemmede ønsker å bo i samme hus som andre utviklingshemmede (Brevik og Høyland, 2007). Vi vil her påpeke at våre funn er utelukkende basert på tjenestemottakeres uttalelser og ønsker, og at dette kan være årsaken til at vår funn ikke er de samme som i Brevik og Høylands undersøkelse. Med bakgrunn i det James Griffin (1986) skriver om å få oppfylt ønsker, og våre egne refleksjoner rundt dette, mener vi at det kan være av betydning for mennesker å kunne velge eller i det minste delta i avgjørelsen om hvor og hvordan de skal bo. Vi mener også at de fleste, eventuelt gjennom talsperson, har synspunkter som bør høres før viktige beslutninger fattes på deres vegne. Vi tror dette kan ha stor betydning for livskvaliteten til den enkelte, noe som blir påpekt i NOU 2011:15. Der skriver utvalget at det bør være en dialog mellom kommune og tjenestemottaker for å finne en løsning tilpasset den enkeltes ønsker og behov i forhold til bosituasjon. Videre skriver utvalget at dårlige boforhold har konsekvenser for både psykisk og fysisk helse. Brevik og Høyland skriver om sin undersøkelse at «undersøkelsen syntes å tyde på at det å evne å utrykke egne ønsker har en nokså vesentlig betydning for den boform som er hensiktsmessig for den enkelte utviklingshemmede (Brevik og Høyland, 2007, s. 108)». I rundskrivet til lov om sosiale tjenester kapittel 4A, rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming, står det at «utgangspunktet er at alle har rett til å anvende sine grunnleggende rettigheter og bestemme selv i saker som berører egen situasjon» (Rundskriv IS-10/2004, 2004, s. 21). Vi mener det er innlysende at avgjørelsen om hvor og hvordan en person skal bo er en sak som berører egen situasjon. 1.,;fl Vår problemstilling for denne oppgaven er: Hvordan onsker tjenestemottakerne i kommune n.n. å bo? Vi har gjennom undersøkelsen kommet frem til at det ikke er noe 29 Side 145

146 entydig svar på dette. Hver enkelt tjenestemottaker har egne ønsker og preferanser i forhold til det å bo, vi kan likevel se noen fellestrekk når det gjelder ønskene. Fem av tjenestemottakerne ønsket å fortsette å bo slik de gjorde da undersøkelsen fant sted. For fire av tjenestemottakerne var det ikke ønskelig å fortsette å bo slik de gjorde da undersøkelsen fant sted. Av de ni tjenestemottakerne som deltok i undersøkelsen kom det fra at åtte ønsker å bo sentralt, mens en ønsker å bo mer landlig. Det var gjennomgående i intervjuene at de som selv hadde vært med på å bestemme hvordan og hvor de skulle bo, ønsket å fortsette å bo slik de gjør nå, så fremt ikke livssituasjonen deres endret seg. De var i stor grad fornøyde både med boligens utforming og beliggenhet. De av disse som bor samlokalisert ønsker å fortsette med dette, og legger vekt på nærhet til serviceleilighet og sosial omgang med andre beboere som positivt. Samtidig så ønsker de som er bosatt i selvstendig bolig, å fortsette å bo slik. De trekker frem muligheten for å være alene/trekke seg tilbake og fleksibilitet som positive sider ved sin boform. Det korn også frem at noen av de som bor samlokalisert, men ikke har vært med på å bestemme dette selv, ikke ønsker å fortsette å bo slik. Begrunnelsen de gir for dette er plassmangel og problemer med støy både fra andre beboere og fra personalet, og at dette påvirker tjenestemottakerne negativt ved å øke forekomst av stress og utrygghet. De tjenestemottakerne som eier selvstendig bolig ønsker fortsatt å bo på denne måten i fremtiden. Det kom ikke tydelig frem hva de som eier leilighet i samlokalisert bolig ønsker vedrørende eieforhold i fremtiden, med unntak av ønske om å kjøpe eller bygge tomannsbolig for en av tjenestemottakerne. 30 Side 146

147 6.0 Avslutning Vi har gjennom oppgaven gjort rede for bakgrunn og formål med oppgaven, samt beskrevet metodebruk og gjennomføring av selve undersøkelsen. Vår hensikt var å belyse hvordan tjenestemottakerne i kommunen ønsker å bo. Dette mener vi at har blitt belyst på en nyansert og utfyllende måte, hvor vi har presentert både fellestrekk og individuelle forskjeller i ønskene. Under presentasjon av funn er det vektlagt de aspektene informantene selv ytret som av betydning. Vi mener derfor å ha lykkes med hensikten om å bidra til å fremme meninger, ønsker og håp tjenestemottakerne har. I ettertid tenker vi at det kunne vært nyttig å samle inn mer data om venner og sosiale relasjoners betydning for tjenestemottakerne. Grunnen til det er at i noen av intervjuene kom det uttalelser vedrørende dette. Vi ser også at i den forskningen og litteraturen vi har benyttet, blir dette trukket frem som av betydning for personers tilfredshet med eget bosted. Dette var imidlertid ikke en del av bestillingen fra kommunen, da de ønsket å kartlegge tjenestemottakernes opplevelse av, og synspunkter på, bo- og tjenestetilbud, 31 Side 147

148 Referanser Bliksvær, T. (2002) Forskningen om funksjonshemmede og tilrettelagt bolig ulike perspektiver på bolig. SOR rapport nr Hentet 10. Mai 2012 fra htt :// sradet.no/sitefiles/4055/arkiv Ra ort/fullvers'oner/2002/ful Ivers'on df Braun, V. & V, Clarke. (2006) Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3 (2). pp ISSN Brevik, I. & K. Høyland. (2007). Utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 ar etter HVPU-reformen. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF Hentet 10. mai fra htt ://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/2946/utviklin shemmedes. df Brodtkorb. E. & M. Rugkåsa (Red.) (2007). Under tak mellom vegger. Perspektiver pa boligens betydning i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk Falch, A.B. & Møller, L. (1996). Lindrigt utvecklingsskirdas livskvalitet, en kvalitativ studie. Hentet 10. mai 2012 fra htt :// sma ar/ma 3-97/MAPP3974.shtml Gjærum. R.G. (Red). (2010). Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget Griffin, J. (1986). Well-Being. Its meaning, Measurement and Mortal Importance. Oxford: Clarendon Press Guttu, T. (1991). Aschehoug og Gyldendahls store norske ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget Helse og omsorgstjenesteloven (2011). (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet den 18. mai 2012 fra Husbanken (1993). Rundskriv HB Hentet 25. mai 2012 fra htt ://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3356/rundskri hb df 32 Side 148

149 Høyland, K. (2010). Vurdering av boliglasninger for utviklingshemmede. Notat. SINTEF Byggforsk, bygninger. Hentet 10. mai 2012 fra htt :// e.no/files/1048/fil/38024/h land vurderin. df Jacobsen, D. I. (2010). 2. utg. Forståelse, beskrivelse og forklaring. helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget Innføring i metode for Kittelsaa, A. & J. Tøssebro (2011). Store bofellesskap for personer med utviklingshemming. Noen konsekvenser. NTNU Samfunnsforskning AS. Rapport mangfold og inkludering. Kommune n.n. sine hjemmesider på internett (av hensyn til anonymisering oppgir vi ikke nettadressen). Kvale, S. (1994). Interview: En introduktion til det kvalitative forskningsinterview. København K: Hans Reitzels Forlag Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. Hentet 24. mai 2012 fra htt ://naku.no/node/195 NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2011:15. (2011). Rom for alle: En sosial boligpolitikk for fremtiden. Oslo: Kommunalog regionaldepartementet Personopplysningsloven (2000). (2000). Lov om behandling av personopplysninger. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet den 18. mai 2012 fra Rundskriv HB Hentet 22. mai 2012 fra: htt ://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/3356/rundskriv hb df St. meld. nr. 25 ( ). (2006). Mestring, muligheter og mening: Framtidas omsorgsutfordringer. Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 22. september 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 33 Side 149

150 St.meld. nr. 40 ( ). (2003). Nedbygging av finksjonshemmende barrierer: Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilråding fra Sosialdepartementet av 13. juni 2003, godkjent i statsrad samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Søderstrøm, S. & J. Tøssebro (2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utvikling av levekar og tjenester får utviklingshemmede. NTNU Samfurmsforskning AS. Rapport mangfold og inkludering Thorsen, K. (2005). Livshistorier, livslop og aldring. Samtaler med mennesker med utviklingshemming. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse 2005 Thorsen, K. & V. H. Myrvang. (2008). Livslop og hverdagsliv med utviklingshemning: Livsberetninger til personer med utviklingshemning og deres eldre foreldre. Tønsberg: Aldring og helse Forlaget. Vergemålsloven (2010). (2010). Lov om vergemål. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet den 18. mai2012 fra Wågø, S. & K. Høyland. (2009). Bokvalitet ov hverdagsliv for eldre: En evaluering av ulike boligkonsepter. Prosjektrapport , SINTEF Byggforsk. Hentet 10. mai 2012 fra htt :// x?section1d=127& roductld=518&cate or Id=9 34 Side 150

151 OVERSIKTOVER KOMMUNUALT EIDEANDELERI BRL Antatt Salgspris er ut fra siste registrerte omsetningsverdi - dvs at talla VEDLEGG4: kun er en pekepinn om saigspris. Det er alltid markedet som 106 Refne byggeår :1975/76 blokker med leiligheter i 4 etasjer uten heis. bestemmer salgsprisene til slutt. Det er markedet som bestemmer! Leil.nr. innflyttt Etg: P rom Rom antatt salgspris om leilighetene ikke pusset opp fra malt 2000 kjøkken av nyere dato U malt 2007 ellers oppr. Standard pusse opp, malt, skifte gulvbelegg Sum 4 andeler i Refne nytt dusjkab. Kjøkken nyere dato hvit innredning 8 Rødsberg Plass byggeår: malt og pusset opp i 2007, oppr kjøkken malt og pusset opp i 2008, oppr kjøkken malt og pusset opp oppr kjøkken reparert ' malt diverse overflater - standard som i 88 Sum 4 andeler i Rødsberg Plass 9 Niels Stubsgate byggeår: Halden kommune ansvarlig for denne selv Pusset opp malt noen overf.. Rep kraner Halden kommune ansvarlig for denne selv , Ikke vært inne i denne boligen total renovert og ny kjøkkeninr pusses opp for ca 70' før ny flyttet inn Nytt kjøkken og pusset opp ved innflytting forrige oppussing var i 2007 malt og rep skader Nytt kjøkken og pusset opp for 78' i Sum 9 andeler i Niels Stubs gate 1 Side 151

152 Leil.nr. innflyttt Etg: P rom Rom antatt salgspris om leilighetene 28 Solbakken byggepr: 1969/1970. Hvikel som skal selges som prisregulerte boliger er tatt fra borettslagets vedtekter Kommunens andler er i høyblokka med 11 et antatt salgspris pusset opp 2003 for 50. Har opprinnelig kjøkkeninredning Selges som prisregulert bolig ved neste bytte tom pr Ikke vært pusset opp av HABO Skalselgesuten oppussing - prisregulert bolig Pusset opp for 11 maling, smårep. opprinnelig Kjøkken Malt vegger med mer reparert - opprinnelig kjøkken Selges som prisregulert bolig ved neste bytte Denne brukes av hjemmesykepleien bad pusset opp med dusjkab. Eller smårep totalt 24' påkostet Selges som prisregulert bolig ved neste bytte Er malt for kommunens regning av HABOsVaktmesterservice i 2005/ Aldri vært befart, vedlikeholdt av HABO Nye gulvbelegg og malt overflater for 42' Selges som prisregulert bolig ved neste bytte Sum 11 andler i solbakken ink serviceleligheten 31 østre Lie III Byggeår: etasjers blokker uten heis Nytt bad og kjøkken, belegg med mer totalt vedlikeh. for 125' Pussetopp fått nytt kjøkken 2005 kostnad totalt 120' Ikke vært pusset ikke byttet leietaker Får nytt kjøkken, nytt gulvbelegg, badet er pent ellers males Kjøkken og bad med mer nytt i 2006 kostnad 110' Finner ikke noen rapport på denne i 2004 eller tidligere bad dusjkabinett eller vedlikeholdt overflater, opprinnelig kjøkken 2 Side 152

153 Leil.nr. innflyttt Etg. P rom Rom antatt salgspris om leilighetene ny kjøkkeninr og vedlikeholdt totalt for 100' Sum 7 andler i østre Lie Ill 32 Tangen I 4 mannsboliger i to etg. I Tistedal , Kan ikke se at denne er besiktiget i m andel i Tangen I 34 Rodeløkka Byggeåar: Høyblokka på 11 etg har heis, lavblokk 4 etg har ikke heis. Leilighet 1-66 har heis Alt nytt kjøkken og bad 2005 kostnad 100' kjøkken og bad nytt i 2005 rep hull i vegger 10 i ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Denne leiligheten har fått lite utenom maling Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Denne leiligheten har fått lite utenom maling Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Kjøkken og bad fornyet pluss gulver med mer sum 110' Pent behandlet har oppr. Kjøkken og baderomsinr montert dusjkab. Kjøkken oppr. Ble malt Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget kjøkken og bad fra 73 alle overflater malt kjøkken og bad nytt gulvbelegg byttet ut, totalrenovert for 110' Sum 14 andeler i Rodeløkka 35 Tangen Il Byggeår: blokk i 4 etg. med heis fra Kone i malt overflater, rep skader. Har oppr kjøkken og bad Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Sum 2 andler i Tangen li 3 Side 153

154 Leil.nr. innflyttt Etg: 36 Kleiva byggeår: 1989 P rom Rom antatt salgspris om leilighetene hybelkjøkken som fra 89, malt overflater mai Pusset opp og byttet kjøkken 2007 sum tot. 35' Gått over veggflater rep og malt 10 i kjøkken er oppr Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Malt alle rom vegger, vinduer og tak 30. Kjøkken oppr Gått over veggflater rep og malt 10' i kjøkken er oppr Pusset opp og byttet kjøkken 2008 sum tot. 35' Sum 7 andler i Kleiva 37 Karrestad II byggeår: 1975/76 4 etg. Blokk uten heis Malt overflater med mer opprinnelig kjøkken Rep og malt overflater opprinnelig kjøkken Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Rep og malt overflater opprinnelig kjøkken Rep og malt overflater opprinnelig kjøkken vært utleid sist fra leiligheten er slitt i dag, må pusse opp alt kjøkken med mer nytt i 2009 pusset opp da for 80' 2010 bare flikka Rep og malt overflater opprinnelig kjøkken Byttet kjøkken med mer totalt pusset opp for 65' Rep og malt overflater opprinnelig kjøkken Byttet kjøkken med mer totalt pusset opp for 75' Sum 11 andeler i Karrestad Il 38 Banken byggeår: 1986 småhus med tun Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Sum 1 andel i Banken 4 Side 154

155 Leil.nr. innflyttt Etg: P rom Rom antatt salgspris om leilighetene 39 Bjørklund Byggeår: 1978/79 3 blokker totalt 6 etg. Heis U U Sum 22 andeler i Bjørklund Pusset opp 09 fått nytt kjøkken totalt for 60' totalrenovert 2006 nytt kjøkken med mer 161' Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget opprinnelig standard kun overflatebehandlet kjøkken oppr. Bad har dusjkabinett totalrenovert 2010 nytt kjøkken med mer 120' Ikke vært inn bytte til kona 04. Hun har bodd fra Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget nytt kjøkken fra 08, nå må alle overflater males I 2003 var leiligheten pen med oppr standard Pusset opp 09 fått nytt kjøkken totalt for 70' har kjøkken av nyere dato og dusjkabinett fra nyt kjøkken, bad med mer 2002 totalkostn. 65' nyere kjøkkeninr fra før 2000 overflater er malt Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget nytt kjøkken 2003, leiligheten har vært pusset opp for ganger etterpå totalrenovert 2006 for 110 nytt kjøkken bad med mer Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget ny kjøkkeninr. fra ca 2000 av HABO overflatebehandlet Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget nytt kjøkken fra overflatebehandlet i 2009 for 25' 5 Side 155

156 Leil.nr. innflyttt Etg: P rom Rom antatt salgspris om leilighetene 42 Granlia byggeår: 1981 REKKEHUS Full oppussing av hele boligen i ikke byttet kjøkken Sum 1 andel i Granlia 44 Busterudgata Vest Byggeår: fra 1980 til 1982 Alle tre blokker har heis ,5' til 2 mill Leiligheten pusset opp og kjøkken byttet kost ca mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr mill til 1,4 nill Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 90' ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr. HC inr mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr mill til 1,4 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 90' ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr. HC inr mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 75' ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr. HC inr ,5 - til 2 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - fronter byttet på oppr kjøkken ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr. HC inr ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr. HC inr mill til 1,4 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget mill til 1,4 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget ,5 til 2 mill Alt skiftet kjøkken bad med mer og pusset opp for 165' ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr. 6 Side 156

157 Leil.nr. innflyttt Etg. P rom Rom antatt salgsprisom leilighetene lmill til 1,4 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget lmill til 1,4 mill ikke vært pusset før innflytting i ,5 til 2 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 80' lmill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr mill til 1,4 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget ,5 til 2 mill Ikke vært pusset opp av HABO eller besiktiget før ny flyttet inn ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 65' mill til 1,4 mill Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 95' ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt for mye, men ser u til å ha oppr kjøkken ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr ,5 til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har oppr. Kjøkkeninr u ,5 - til 2 mill Overflatebehandlet rep og malt - har enkel Kjøkkeninr. av nyere dato Sunm 35 andler i Busterudgaten Vest 54 Brabo Byggeår: 1992 ale andelene er prisregulerte dog uten kommunal tildelingsrett Overflatebehandlet rep og malt - nytt kjøkken med mer 125' Overflatebehandlet rep og malt - nytt bad, kjøkken opprinnelig Sum 2 andeler i Brabo Oversikten viser 131 stk kommualt eide boliger i ordinære borettslag totalt pr I tillegg eier Halden kommune eller stiftelsen legat til beste for eldreboliger i Halden 116 boliger i borettslag for funksjonshemmede. Her er 16 andeler i Marcus Thranes gate hvorav 8 benyttes til unge flyktninger uten foreldre og 8 til rus og psykiatri. I tillegg eier Stiftelsen 10 andeler på Fjelltun, 1 blokk med 12 leligheter i Karl Johansgate 15 og 6 andeler i Os Allee II Borettslag forvaltet av SOBBL. Overskiten er utarbediet av HABO ved EKA Side 157

158 VEDLEGGIt OVERSIKT BORETTSLAG TILRETTELAGT FOR OMSORG DER KOMMUNEN HAR TILDELINGSRETT Pr!sregt~e hohger Totalt Haiden k. Legat Eies av Ca. m2 Gwnnerhsh;ti Autatt totai!nnt Type boliger Navn og adresse 10 Vaterland BRL, Osbekkgt. 1 på boligene andler eier til beste for beboer størrelse hmsetvningsverd hvis sala organisert som Byggeår til 70.8 Boretts1 Tilknyttet HABO Kongleleund brl. Konglelundv. 10,12, Borettsi Tilknyttet HABO Søsterveien brl. Kjærlighetsstien 'f iic CQC Borettst Tilknyttet HABO 1991 totalt 24 hoverav 1 fungerer som kontor. 49 Selv Bo brl. - adr: Grønliveien 6 - adr: Friggsvei 14 - adr: Eklundveien - adr: Isebakkeveien 96 - adr: Kvartsveien 10 - adr: Kommandantveien i base 1 base 1 base 1 base 1 base 1 oase ,6 7 Totalt hvorav 6 er baser for tjenesten Boretts1 Tilknyttet HABO 1990/91 Borettsl. Tilknyttet HABO Frøya brl. Frøyasvei 4, A,B,C,D,F,G;E, H, S 9 1 Base uol Borettsl. Tilknyttet HABO Se-Bo brl. Svenskegata Se-Bo brl. Opalveien 1 D 53 Sebo brl. Atomveien 40 C 6 1 Base Base Base Boretts1 Tilknyttet HABO 1993 Borettsi Tilknyttet HABO 1992 Borettsl. Tilknyttet HABO Furutoppen brl. - Bergheimvn 2,4,6, 7,9 57 Furutoppen brl. Marcus Thransesgt Furutoppen brl. - Konglelundveien 6 Totalt Furutoppen Borettsl. Tilknyttet HABO 1993/2000 Boretts1 Tilknyttet HABO 1993 Boretts1. Tilknyttet HABO 1993 da mnskuddene var 10' 64 Hagegata brl. Hagegata Boretts1 Tilknyttet HABO 1999 Side 158