Møteinnkalling. Rollag kommune, Kommunestyresalen Rollag kommunehus. Dato:

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyre Dato: Tidspunkt: Kommunestyresalen Rollag kommunehus 18:00 Befaring av Rollag nye barnehage 19:00 Behandling av saksliste Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Kommunestyrets medlemmer møter på Rollag kommunehus kl. 18:00 for befaring av den nye barnehagen i Rollag. Behandling av sakslisten begynner kl. 19:00. Tema: Helsesøster Sissel Rostad vil orientere om sitt arbeid Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 38/17 Godkjenning av protokoll fra møte Referatsaker RS 5/17 RS 6/17 PS 39/17 PS 40/17 PS 41/17 PS 42/17 PS 43/17 PS 44/17 Utvidet samarbeid om skatteoppkreving Årsrapport 2016 Kongsbergregionen Høring - Forslag til Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel Sluttbehandling reguleringsplan for Fossan masseuttak Serverings- og skjenkebevilling Rollag stasjon - ny driver Søknad om skjenke- og serveringsbevilling - Fossanåsen Søknad om fritak fra politisk verv Valg av styremedlemmer Rollag boligstiftelse

3 PS 38/17 Godkjenning av protokoll fra møte Referatsaker RS 5/17 Utvidet samarbeid om skatteoppkreving RS 6/17 Årsrapport 2016 Kongsbergregionen

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : Q13 Saksmappe : 2016/444 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Dag Åsmund Bilstad Høring - Forslag til Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /17 Kommunestyre /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune ber om at hovedmålet utvides med fokus på transportsystem som også knytter flere fylker sammen, også utover aksen til/fra Oslo. Strategiene for videreutvikling av kollektivtilbudet må utvides til å gjelde for hele Buskerud, og især for hovedferdselsårer (herunder fv.40) også i distriktene. Rollag kommune ber om at den gode innsatsen som er gjort på veivedlikehold og andre tiltak for samferdsel i Numedal fortsetter, og om mulig kan styrkes i kommende periode. Rollag kommune ber om at de innspillene som ble gitt innledningsvis i arbeidet med Handlingsprogrammet, jf. vedlegg 3, 4 og 5, kan innlemmes i endelig versjon av Handlingsprogram for samferdsel Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet innstilling til kommunestyret: Rollag kommune ber om at hovedmålet utvides med fokus på transportsystem som også knytter flere fylker sammen, også utover aksen til/fra Oslo. Strategiene for videreutvikling av kollektivtilbudet må utvides til å gjelde for hele Buskerud, og især for hovedferdselsårer (herunder fv.40) også i distriktene. Rollag kommune ber om at den gode innsatsen som er gjort på veivedlikehold og andre tiltak for samferdsel i Numedal fortsetter, og om mulig kan styrkes i kommende periode.

5 Rollag kommune ber om at de innspillene som ble gitt innledningsvis i arbeidet med Handlingsprogrammet, jf. vedlegg 3, 4 og 5, kan innlemmes i endelig versjon av Handlingsprogram for samferdsel Bakgrunn Buskerud fylkeskommune har utarbeidet høringsutkastet «Handlingsprogram for samferdsel » som etter eventuelle justeringer etter innspillsrunden skal legges fram for sluttbehandling i fylkestinget i desember Kommunene og andre interessenter gis anledning til å gi uttalelse innen 22. september. Fylkeskommunen ber om at det i høringssvarene legges vekt på overordnede strategier, mål, satsningsområder og utvalgskriterier, da det er disse prioriteringene som utgjør grunnlaget for de foreslåtte tiltakene. Fakta Handlingsprogram for samferdsel vil være et styringsdokument som angir hva midler til fylkesveger og kollektivtransport skal brukes til i perioden. Det vil også danne grunnlaget for fylkeskommunens årlige leveranseavtaler med både Statens vegvesen og Brakar as. Handlingsprogrammet omfatter både drifts- og investeringstiltak. Administrasjonen i Rollag kommune har tidligere gitt innspill til Buskerud fylkeskommune i det innledende arbeidet med handlingsprogrammet, jf. vedlegg 3. I tillegg har de tre ordførerne i Numedal i innledende arbeid gitt felles innspill til tiltak i Numedal, jf. vedlegg 4 og 5. I høringsutkastet til handlingsprogrammet er det foreslått følgende: Hovedmål i handlingsprogrammet er «Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter fylket sammen». Delmål: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Redusere tap av jordbruksareal jfr. nullvisjonen til Buskerud fylkeskommune, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. De økonomiske rammene og handlingsprogrammet legger tre budsjetter til grunn: 1) Ramme til drift av fylkesveger, ca. kr. 330 mill./år 2) Ramme til investeringer i fylkesveger, ca. kr. 400 mill./år 3) Ramme til drift av kollektivtrafikk, ca. kr. 240 mill./år

6 Fylkeskommunen mener at ramme til drift og vedlikehold, samt bruk av investeringsrammen til forfallsutbedring, til sammen vil medføre at vedlikeholdsetterslepet ikke vil øke i perioden. Forfallstiltak er det største enkeltområdet med ca. 1/3 av investeringsbudsjettet. Midler avsatt til Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2, kr. 50 mill./år i perioden) og programområdene gangog sykkeltiltak samt kollektivtiltak utgjør til sammen ca. 40 %. Trafikksikkerhet er en gjennomgående verdi i alle programområder og det prioriteres å fortsette innsatsen mot de alvorligste ulykkene. For å bedre utnytte tilgjengelige midler, er det lagt opp til at enkelte gang- og sykkelveger kan vurderes bygget med enklere standard enn det som er lagt opp til i Statens vegvesens håndbøker. De økonomiske rammene til drift av kollektivtransporten dekker dagens nivå, men gir ikke rom for stor økt satsning. I Handlingsprogrammet legges kollektivtransportplanens prioriteringer til grunn. Kollektivtilbudet i byområder og for reiser mellom byområdene og til/fra Osloregionen er i fokus, mens rutetilbudet i distriktene primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Angående kollektivtrafikk er det presisert slik: I distriktene skal det gjøres en innsats for å utnytte ressursene bedre. I slike områder oppnås ikke miljøgevinster ved tradisjonell kollektivtransportsatsing, og det kan derfor mange steder være tjenlig med bedre samkjøring mellom ulike offentlige transporter og utnytte eksisterende kapasitet bedre. Prioriterte tiltak man finner i høringsutkastet som er relatert til Rollag kommune spesielt: Opprustning av bussholdeplasser langs fv. 40 (se side 32) Fv. 40 som «Nullvisjonsveg» (se side 35) Vurdering Handlingsprogrammet er omfattende, men oversiktlig og gir mulighet for god innsikt i både dagens prioriteringer og forslag til kommende prioriteringer i perioden. Det generelle inntrykket av prioriteringer og satsninger som foreslås, er at det sikrer tilbudet vi allerede har, og på enkelte områder styrker tilbudet seg også for vårt område. I forbindelse med høringssrunden er det naturlig å peke på at Rollag kommune i ulike sammenhenger har gitt sine ønsker for tiltak. Flere ønsker er innfridd, mens andre fortsatt savnes, også i handlingsprogrammet som er på høring. Trafikksikkerhetsplanen i Rollag kommune har pekt på en rekke tiltaksområder, og man har oppnådd å få midler for ulike tiltak. Det er tidligere også bevilget midler fra fylkeskommunen for å forskjønne og gjøre Veggli sentrum mer trafikksikkert for myke trafikanter, og er planlagt gjennomført i En rekke strekninger på fylkesveiene er reasfaltert i dalen, og vintervedlikeholdet oppleves som godt. Dette er viktig for trafikksikkerheten. Men, blant annet ny gangbru i Veggli sentrum er et viktig tiltak som savnes i handlingsprogrammet. Det vil være viktig å kunne prioritere dette i så nær framtid som mulig. Handlingsprogrammet har foreslått opprustning av bussholdeplasser og satsning på «Nullvisjon» på fv. 40, og det er selvsagt positivt at disse tiltakene (som også er del av tiltakene i Rollag kommunes trafikksikkerhetsplan) prioriteres i kommende periode. En rekke satsninger i forslag til handlingsprogram er knyttet til bedre transport til/fra Oslo, som gavner også lokalt næringsliv, pendlere og innbyggere i vår del av fylket. Imidlertid er det ikke lagt opp til en styrkning av kollektivtilbudet i Numedal, og dette medfører at bil blir viktig og eneste transportmulighet for mange. Vi vet at frekvens og tidspunkt for kollektivtilbudet ikke ivaretar behovene per nå, og det kan neppe forventes bedring, ut fra forslaget i handlingsprogrammet. Et noe utvidet kollektivtilbud i Numedal/Kongsberg ville nok

7 dekket behov og gitt ulike muligheter for langt flere. Og det er naturligvis ekstra viktig for de grupper som selv ikke har mulighet for biltransport på eget initiativ (ungdom mfl.). I hovedmålet er det fokus på transportsystem som knytter fylket sammen. Hovedmålsettingen bør utvides til at også fylkeskommunen tar rollen med å utvikle transportsystem, i samarbeid med nabofylker, slik at man får tilstrekkelige løsninger på tvers av fylkene. For Numedal vil en forutsigbar helårs tverrforbindelse mot Tinn og Telemark kunne være viktig, for å utnytte mulighetene for blant annet næringsutvikling, pendling og samarbeid om viktige samfunnstjenester. Vegglifjelltunnelen (vegtunnelen) er utredet av Kongsbergregionen, og er et av de prioriterte vegprosjektene i gjeldende strategidokument for regionen. For realisering vil det forutsette et tett samarbeid mellom Telemark og Buskerud fylkeskommuner. Begge fylkeskommunene har allerede sine vegstrekninger på hver side, og tunnelmassene vil medføre mulighet for nødvendig og rimeligere utbedring av disse vegstrekningene, især på vestsiden av fjellet. Rådmannen vil presisere at en opplever samarbeidet med fylkeskommunen som positivt, og vi ønsker å bidra til et videre godt samarbeid omkring drift og utvikling av samferdsel i regionen i årene framover. Man har også respekt for at prioriteringene er harde. Men man håper selvsagt på at ønskede tiltak og satsninger som foreløpig ikke er del av handlingsprogrammet, likevel kan bli realitet så snart som mulig. Rådmannens konklusjon Rollag kommune ber om at hovedmålet utvides med fokus på transportsystem som også knytter flere fylker sammen, også utover aksen til/fra Oslo. Strategiene for videreutvikling av kollektivtilbudet må utvides til å gjelde for hele Buskerud, og især for hovedferdselsårer (herunder fv.40) også i distriktene. Rollag kommune ber om at den gode innsatsen som er gjort på veivedlikehold og andre tiltak for samferdsel i Numedal fortsetter, og om mulig kan styrkes i kommende periode. Rollag kommune ber om at de innspillene som ble gitt innledningsvis i arbeidet med Handlingsprogrammet, jf. vedlegg 3, 4 og 5, kan innlemmes i endelig versjon av Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 1. Høringsutkast Handlingsprogram for samferdsel , datert mai Følgebrev fra Buskerud fylkeskommune, datert Innspill fra administrasjonen i Rollag kommune til Handlingsplan fylkesveger, datert Felles innspill fra ordførerne i Numedal vedrørende rasteplasser, datert Felles innspill fra ordførerne i Numedal vedrørende fv. 40, datert

8 SAMFERDSEL Handlingsprogram for samferdsel Høringsutkast Buskerud fylkeskommune Samferdselsavdelingen mai 2017

9 Handlingsprogram for samferdsel Innhold 1. SAMMENDRAG OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER Regional areal- og transportplan for Buskerud Kollektivtransportplan Buskerud Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Aktualisert fylkesvegstrategi Mål HOVEDUTFORDRINGER FOR SAMFERDSEL I BUSKERUD Nærmere om distriktene Nærmere om byområdene og tettstedene Nærmere om pendlingskorridorene ØKONOMISKE RAMMER Investering fylkesveger Økonomiske bindinger Hovedprioriteringer investeringer fylkesveger Planlegging og strategisk grunnerverv Ikke finansierte tiltak på fylkesvegnettet Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet Standardkrav på drift og vedlikehold Driftskontrakter Fordeling av økonomiske ramme Ferge Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Drift av kollektivtransporten Hovedprioriteringer for kollektivtransporten Nye tiltak for kollektivtransporten Ikke finansierte tiltak for kollektivtransporten Transport for funksjonshemmede (TT-tjenesten) Side 2 av 55

10 Handlingsprogram for samferdsel Andre finansieringskilder Hønefoss Buskerudbyen HANDLINGER OG TILTAK DELMÅL 1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren DELMÅL 2: Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet DELMÅL 3: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen DELMÅL 4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter DELMÅL 5: Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til BFK, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy VEDLEGG 1: INVESTERINGSTILTAK PROGRAMOMRÅDER VEDLEGG 2: TILTAK KOLLEKTIVTRAFIKK VEDLEGG 3: DAGENS SITUASJON Reisevaner Pendlingsstrømmer Dagens kollektivtransporttilbud Trafikkmengder og tilstand på fylkesvegnettet Trafikksikkerhet Miljøforhold VEDLEGG 4: GJENNOMSNITTLIG DØGNTRAFIKK (ÅDT) FYLKESVEGER BUSKERUD Side 3 av 55

11 Handlingsprogram for samferdsel Forord Handlingsprogram for samferdsel er et styringsdokument som angir prioriteringer og tiltak innenfor fylkeskommunens ansvar for samferdsel. Det omfatter både drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvegnettet samt fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Handlingsprogram for samferdsel danner grunnlag for prioriteringer i fylkeskommunens årlige budsjetter og leveranseavtaler med Statens vegvesen og Brakar. Handlingsprogrammet bygger på overordnede planer og strategier innenfor fagområdet. Arbeidet med handlingsprogrammet har vært gjennomført i tett samarbeid med Statens vegvesen og Brakar. Det har vært arrangert seminar med kommuner og interesseorganisasjoner. Innspill fra kommuner og kommuneregioner har vært etterspurt tidlig i prosessen. Innspillene har vært viktige i prioriteringsarbeidet. Hovedutvalg for samferdsel har vært involvert ved milepeler i arbeidet. Forslag til handlingsprogram sendes på høring til kommuner og interesseorganisasjoner etter hovedutvalgets møte 11.mai. Høringsfristen er satt til 22. september Handlingsprogrammet vil vedtas i fylkestinget 7.desember Fylkeshuset, Gro R. Solberg samferdselssjef Side 4 av 55

12 Handlingsprogram for samferdsel Sammendrag Handlingsprogrammet bygger på Areal- og transportplan Buskerud, Kollektivtransportplan for Buskerud, Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud og aktualisert fylkesvegstrategi. Basert på de underliggende strategiene vedtok hovedutvalg for samferdselssektoren følgende mål for handlingsprogrammet, der de tre øverste delmålene prioriteres. HOVEDMÅL Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter fylket sammen. DELMÅL Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til Buskerud fylkeskommune, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. De økonomiske rammene til handlingsprogram for samferdsel , er i tråd med vedtatte økonomiplan for Samme økonomiske ramme er framskrevet for Handlingsprogrammet legger tre budsjetter til grunn; Ramme til drift fylkesveger, ramme til investeringer fylkesveger og ramme til drift kollektivtrafikk. Rammene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er midler til driftskontrakter og bruvedlikehold, samt asfaltering og vegoppmerking. Rammen er noe under vegvesenets anbefalinger for å kunne drifte og vedlikeholde vegnettet på en forsvarlig måte slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Ser man rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i sammenheng med investeringsrammen til forfallsutbedring, betyr det at det samlet sett blir en bedring. Videre er det lagt opp til tettere oppfølging av gjeldende driftskontrakter for vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett i perioden. Det er utarbeidet en egen strategi for vedlikehold av gang- og sykkelveger i handlingsprogramperioden , som skal gjelde ved inngåelse av nye driftskontrakter. De vedtatte prioriteringene gjenspeiles i fordelingen mellom programområdene for investeringstiltakene. Forfallstiltak er det største enkeltområdet med ca. 1/3 av investeringsbudsjettet. Midler avsatt til Buskerudbyen (Buskerudbypakke 2) og programområdene gang- og sykkeltiltak samt kollektivtiltak utgjør til sammen om lag 40 prosent. Trafikksikkerhet er en gjennomgående verdi i alle programområder og det prioriteres å fortsette innsatsen mot de alvorligste ulykker. Side 5 av 55

13 Handlingsprogram for samferdsel For å bedre kunne utnytte tilgjengelige midler, er det i handlingsprogrammet lagt opp til at enkelte gang- og sykkelveger kan vurderes bygget med enklere standard enn det som er lagt opp til i Statens vegvesens egne håndbøker. De økonomiske rammene til drift av kollektivtransporten dekker dagens nivå i kollektivtilbudet men gir ikke rom for stor økt satsning. I Handlingsprogrammet legges Kollektivtransportplanens prioriteringer til grunn. Kollektivtilbudet i byområder og for reiser mellom byområdene og til/fra Osloregionen er i fokus, mens rutetilbudet i distriktene primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Side 6 av 55

14 Handlingsprogram for samferdsel Overordnede mål og strategier I juni 2016 vedtok hovedutvalg for samferdselssektoren å lage ett felles handlingsprogram for både fylkesveger og kollektivtransport. På denne måten ivaretas en helhetlig tankegang omkring samferdselen i Buskerud som fylkeskommunen har ansvaret for, der en ser ulike transportmidler i sammenheng. For dette handlingsprogrammet skal derfor Areal- og transportplan for Buskerud, Kollektivtransportplan for Buskerud, aktualisert fylkesvegstrategi og strategi for trafikksikkerhet i Buskerud legges til grunn. Strategiene er førende og handlingsprogrammet beskriver tiltak som understøtter mål og strategier i disse planene. AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD KOLLEKTIVTRANSPORTPLAN BUSKERUD FRAM MOT 2030 STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD AKTUALISERT FYLKESVEGSTRATEGI BUSKERUD FYLKESKOMMUNES HANDLINGSPROGRAM FOR SAMFERDSEL Figur 1. Strategier som legges til grunn for Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel Nedenfor følger en gjennomgang av hovedtrekkene i de ulike strategiene. 2.1 Regional areal- og transportplan for Buskerud Regional areal- og transportplan for Buskerud sendes ut på høring 7. juni, og forventes vedtatt av fylkestinget desember Planen er en overordnet strategisk plan som skal angi mål og prinsipper for en samordnet areal- og transportpolitikk i Buskerud. Planen gir derfor retningslinjer for arealbruk og transport som skal innarbeides i bolig- areal- og transportplanlegging i regi av kommuner, fylkeskommunen og i statlig planlegging. Det er nødvendig at areal- og transportbruken sees i sammenheng, om en skal kunne nå nasjonale mål knyttet til klima og miljø. Det er behov for å konsentrere utbyggingsmønsteret om en skal muliggjøre en satsning på kollektivtransporten. Målsettingene går derfor på at arealbruken og transportløsningene sammen skal bidra til å kunne redusere klimagassutslippene. Det legges vekt på at veksten i persontransport i byer og tettsteder skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport, og at transportsystemet er trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig. Side 7 av 55

15 Handlingsprogram for samferdsel Kollektivtransportplan Buskerud I juni 2012 vedtok fylkestinget nåværende kollektivtransportplan for Buskerud. Fylkeskommunen har som mål at Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, og at befolkningen skal gis et best mulig tjenestetilbud. Kollektivtransporttilbudet er en viktig faktor for å dekke innbyggernes transportbehov, og bidrar til Buskerudsamfunnets utvikling og verdiskapning. Kollektivtransportplanen er en strategisk plan som viser status og utfordringer. I hovedtrekk sier kollektivtransportplanen at det skal satses på forbedring av tilbudet i byområder. I byområdet er behovet størst, og det er også der man får en størst miljøgevinst av satsningen. I satsningsområdene stilles det krav om kommunalt engasjement, og det forutsettes at kommunene vedtar arealstrategier som støtter opp under kollektivtrafikken. I distriktene skal det gjøres en innsats for å utnytte ressursene bedre. I slike områder oppnås ikke miljøgevinster ved tradisjonell kollektivtransportsatsing, og det kan derfor mange steder være tjenlig med bedre samkjøring mellom ulike offentlige transporter og utnytte eksisterende kapasitet bedre. Det legges også opp til at en større andel av pendlertrafikken mot Oslo og Akershus, og mellom byene i Buskerud skal tas med kollektivtransport. 2.3 Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud ble vedtatt av fylkestinget i desember 2013, og er utarbeidet i samarbeid med flere aktører som blant annet Trygg Trafikk, Statens vegvesen, lokalt politi og utrykningspolitiet. Trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud bygger på nullvisjonen i Nasjonal transportplan Dette er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykker. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. For å kunne nå nullvisjonen har Vegdirektoratet utarbeidet et delmål om en halvering av antallet drepte og hardt skadde innen 2023 sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2023 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Brutt ned på fylkesnivå er det satt et mål om maksimalt 34 drepte og hardt skadde i Buskerud i Da det i Nasjonal transportplan satses på at trafikkveksten skal tas av sykkel, gange og kollektiv i byområder, vil det være nødvendig å jobbe målrettet for å redusere risikoen for ulykker med gående og syklende. Derfor har fylkeskommunen også utviklet et delmål for ulykkesutviklingen for gående og syklende. Dette delmålet sier at antallet drepte og hardt skadde ikke skal øke, selv om flere går og sykler. 2.4 Aktualisert fylkesvegstrategi I oktober 2012 vedtok fylkestinget fylkesvegstrategi for Buskerud. Fylkesvegstrategien fastsetter mål og strategier for utvikling av fylkesvegnettet. Den er sett i sammenheng med utviklingen av riksvegnettet, og samordnet med kollektivtransportplan for Buskerud. Arbeidet som pågår i Buskerudbyen og Ringerikspakken legges til grunn i fylkesvegstrategien. Side 8 av 55

16 Handlingsprogram for samferdsel Siden 2012 har det kommet nye overordnede føringer og tilgrensende planer som har innvirkning på arbeidet med nytt handlingsprogram. Dette gjelder blant annet Regional plan for areal- og transport i Buskerud, Nasjonal transportplan og Areal- og transportplan for Buskerudbyen. I juni 2016 vedtok derfor Hovedutvalg for samferdselssektoren aktualisert fylkesvegstrategi Denne legger større vekt på tilrettelegging for sykkel, gange og kollektiv, spesielt i byområdene. I tillegg er det økt fokus på vedlikehold og standarder for infrastrukturen. Side 9 av 55

17 Handlingsprogram for samferdsel Mål For å bidra til en helhetlig transportplanlegging i fylket, og å forene de ulike strategiene, er det lagt ett hovedmål og fem oppfølgende delmål til grunn i handlingsprogrammet. Inndelingen muliggjør en spisset målsetting, og en mer tilpasset satsning, da fylket har ulike behov og utfordringer. Målene er langsiktige samfunnsmål som ikke fylkeskommunen alene kan oppnå, eller som er mulig å oppnå i perioden De er likevel viktige for å tydeliggjøre og gi en ønsket retning. Hovedutvalg for samferdselssektoren vedtok følgende målsettinger: HOVEDMÅL Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter fylket sammen. DELMÅL Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. DELMÅL Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet. DELMÅL Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen DELMÅL Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. DELMÅL Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til Buskerud fylkeskommune, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. Fylkestinget vedtok at det i handlingsprogram for samferdsel skulle settes av 200 mill.kr til Buskerudbypakke 2. Hovedutvalg for samferdselssektoren vedtok i møte av at midler til infrastrukturtiltak for sykkel, gange og kollektivtransport, prioriteres til tiltak utenfor Buskerudbypakke 2-området. Side 10 av 55

18 Handlingsprogram for samferdsel Hovedutvalg for samferdselssektoren vedtok i møte å prioritere de tre første delmålene. Satsningsområder og kriterier for utvelgelse av infrastrukturtiltak, listet i tabell 1, ble vedtatt i samme møte. Kriteriene «trafikksikkerhet», «klimatilpasning» og «se tiltak i sammenheng» vil være gjennomgående kriterier for alle programområder KOLLEKTIV- TRANSPORT TRAFIKK- SIKKERHET GANG OG SYKKEL FORFALL OG UTBEDRING MILJØ (INFRASTRUKTUR) SATSNINGSOMRÅDER 1. Byer (Hønefoss og Kongsberg), pendlingsrei ser mellom byene og til/fra Oslo. 2. Kollektivknutepunkt definert i ATP 3. Skoleskyss Tiltak mot møteulykker Tiltak mot utforkjøringsulykker Sikring av myke trafikanter: spesielt skoleveg, knutepunkt, holdeplasser I og mellom byområder og tettsteder med over 5000 innbyggere og med mindre enn 10 km avstand i mellom. Skoleveg Strekninger med høy trafikk der forfallet har kommet langt Strekninger med lav trafikk og stort forfall. Vedlikeholdsforfall bruer Flaskehalser Støyskjerming bygg Viktige/ vernede natur- og kultur- områder/- objekter KRITERIER Passasjertall på holdeplasser Innmeldte klager på holdeplasser Behov for universell utforming Trafikksikker het/ ulykker Reduserte klimautslipp (potensial for flere kollektivreisende) Ulykkespunkt/ strekninger Alvorlige ulykkestyper ÅDT Trafikksikkerhet Gang/ sykkelpotensial Nærhet til knutepunkt /målpunkt ÅDT Fartsgrenser Missing links (også mellom GS og Holdeplass) ÅDT Trafikksikkerhet Regional sammenbindingsfunksjon Næringsvirksomhet Sykkelby/ bygd Tabell 1. Vedtatte satsningsområder og kriterier for utvelgelse av infrastrukturtiltak. HUS Side 11 av 55

19 Handlingsprogram for samferdsel Hovedutfordringer for samferdsel i Buskerud Status og utfordringer på fylkesvegnettet, og for kollektivtransporten, er grundig redegjort for i planene og strategiene, samt omtalt i vedlegg 3. Nedenfor følger det derfor en kort oversikt over de viktigste utfordringene for samferdselen i Buskerud. Klimagassutslipp og trafikkvekst Trafikkvekst fører til miljøproblemer i form av støy, støv og luftforurensing, redusert trafikksikkerhet, dårligere framkommelighet for kollektivtrafikken og næringstrafikk i byområdene. Det må tas hensyn til at reduserte utslipp fra transportsektoren er ett av fem nasjonalt prioriterte innsatsområder, og at skiftet til fornybare løsninger må skje raskere og i et større volum enn det vi har sett hittil. Reisevaner Det er utfordrende å oppnå en merkbar overgang til mer miljøvennlige reiseformer. Bilen er et dominerende transportmiddel, og for de fleste et lettvint alternativ med mange fordeler for den enkelte. I byområdene skaper den høye bilbruken fremkommelighetsproblemer (kø, kork og kaos). Dette løses ikke ved økt vegkapasitet, men ved tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport, kombinert med restriktive tiltak på uønsket bilbruk. Det ligger et stort potensiale for å få flere av de regionale reisene i Buskerud til å skje med kollektivtrafikk. Det er et mål at buss eller tog skal være et naturlig førstevalg på reiser mellom byene i Buskerud. Der hvor bilene møter framkommelighetsproblemer i byene, kan et regionalt tilbud for pendlere ha et fortrinn dersom man legger til rette for dette. Den store utfordringen med å få flere til å reise kollektivt, ligger i at det ofte er nødvendig med bil ved reisens begynnelse. Vedlikeholdsetterslep Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. En redusering av vedlikeholdsetterslepet forutsetter betydelig innsats vedrørende forfallstiltak på vegnettet, samtidig som det må opprettholdes et forsvarlig nivå på drift og vedlikehold. Etterhvert som vedlikeholdsetterslepet utvikler seg, øker kostnadene til drift og vedlikehold. Fylkeskommunens økonomiske rammer er for lave for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på kort sikt. Klimaendringer I de senere årene er det registrert en økning i skader på vegnettet som følge av mer ekstremvær. Klimaendringene forventes å gi betydelig økte kostnader til vedlikehold i årene framover, i form av ras, vindfall, flom, intenst regn- og snøfall som fører til økt nedbrytning av vegkonstruksjonen. Dersom slike forhold ikke skal gi svekket sikkerhet og framkommelighet i transportsystemet, må vegnettet gjøres mer robust, slik at virkningene av klimaendringene begrenses. Alvorlige ulykker Ulykker med omkomne og hardt skadde i trafikken i Buskerud har hatt en jevn nedgang siden 2000, men Buskerud er fortsatt blant fylkene med flest alvorlige ulykker. Menn er overrepresenterte i ulykkesstatistikkene, og fylket har utfordringer med utforkjøringsulykker som følge av faremomenter nær vegen på strekninger med høyt fartsnivå. En annen stor utfordring er ulykker med gående og syklende i byer og tettsteder. Denne trafikantgruppen har høy relativ risiko i trafikken, samtidig som det er et viktig samfunnsmål å øke andel reiser utført til fots og med sykkel. På veger med stor trafikk og høyt fartsnivå, har Buskerud flere alvorlige kryss- og møteulykker. Side 12 av 55

20 Handlingsprogram for samferdsel Trafikkfarlige skoleveger Mange fylkesveger i Buskerud benyttes som skoleveger. En kartlegging utført av Statens vegvesen, i samarbeid med kommunene, viser et stort behov for bygging av gang- og sykkelveger, men også behov for mindre tiltak som utbedring av fortau og busstopp, sikring av kryss, bedre belysning, oppmerking av gangfelt, osv. Framkommeligheten for næringslivets transporter Flere strekninger på fylkesvegnettet framstår som flaskehalser. Smale, svingete veger med eldre bruer og lave underganger utgjør dermed store framkommelighetsutfordringer, både for tungtrafikk og ordinær trafikk. Spesielt har tømmertransporten behov for gode veger med stor tåleevne. Uklar ansvarsfordeling langs fylkesvegnettet Per i dag har både kommune og fylkeskommune drift og vedlikeholdsansvaret til ulike vegelementer på samme vegstrekning, som gang- og sykkelveg, lys og kjøreveg. For veglys spesielt, er det flere strekninger der dette ansvarsforholdet er uklart. Dette gir store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. 3.1 Nærmere om distriktene Mangelfull vegstandard og rasutsatte partier Flere viktige vegstrekninger i distriktene har mangelfull standard. Vegnettet i distriktene er i stor grad lavtrafikkerte, men har utfordringer med vedlikeholdsetterslep og det er mange rasutsatte partier. Få kollektivpassasjerer En av distriktenes utfordring er at det kan være relativt rimelig å kjøre kollektivtilbudet, men det er få passasjerer å fordele kostnadene på. Man får altså få inntekter, noe som gir dyrere produksjon og kostnad for kollektivreisen totalt sett. I distriktene er skoletransport med buss stammen i kollektivtilbudet. En arealutvikling som ikke bygger opp under kollektivtilbudet i distriktmarkedet, som for eksempel en skolestruktur som fører til at flere elever blir skyssberettigede på grunn av avstand eller farlig skoleveg. Figur 7 viser utviklingen i antall elever med spesialskyss. En slik utvikling får direkte konsekvenser ved at flere ressurser må brukes på skoletransport og det blir mindre igjen til andre typer kollektivtilbud. Bytter mellom transportmidler i kollektivknutepunkt Distriktsmarkedet har flere ulike reisebehov, kombinert med relativt få reisende. Det er en utfordring å utvikle et rutehierarki som binder sammen kollektivknutepunkt, omstigningsmuligheter og som korresponderer mellom de ulike typene kollektivtilbud. Et godt resultat krever også et samarbeid på tvers av forvaltningsnivået og ansvarsområder. Det er en kompleks oppgave å finne en felles løsning, som tilfredsstiller mange og ulike behov. Ikke minst er det en utfordring å finne finansiering og ressurser til å koordinere dette samordningsarbeidet. Side 13 av 55

21 Handlingsprogram for samferdsel Nærmere om byområdene og tettstedene Manglende helhetlige løsninger I byområdene er utfordringene sammensatte. Skal veksten i biltrafikk kunne stanses, kreves det et tett samarbeid mellom statlige etater, fylkeskommunen og kommunene. En utfordring er derfor å få de ulike aktørene til å samarbeide om å tenke helhetlige løsninger for vegsystem, kollektivtrafikk, tilbud for gående og syklende og arealutvikling. Framkommelighet for kollektivtransport, sykkel og gange Fylkesvegene er viktige trafikkårer inn til, og i, bysentraene for alle trafikantgrupper. Det er derfor en utfordring å prioritere og finansiere fremkommelighetstiltak for sykkel, gange og kollektivtransport. Dersom ikke samferdselsutfordringene løses, vil dette føre til store miljø- og kapasitetsproblemer. Disse vil igjen forsterkes ytterligere av den forventede befolkningsveksten de neste tiårene. Bilens fortrinn En av de store utfordringene for utvikling av kollektivtransporten i byområdene, er å få folk til å benytte seg av denne på bekostning av bilen. Bilen vil alltid ha et fortrinn, ved at den bringer en fra dør til dør, er fleksibel på avgangstid og har høy komfortfaktor. For å få folk til å bruke buss og tog må disse være konkurransedyktige. En utfordring er at kollektivtilbudet må oppleves som enkelt å bruke, ha kortest mulig reisetid og gi fleksibilitet gjennom å komme ofte, for at folk skal velge den i stedet for bilen. Samtidig vet man også at et attraktivt busstilbud i seg selv ikke er nok til å få alle potensielle passasjerer over på buss. I tillegg til positive kollektivtiltak er det behov for restriktive tiltak for personbil. 3.3 Nærmere om pendlingskorridorene Mange aktører og delt ansvar For pendlermarkedet er konkurransedyktighet gjennom et forutsigbart tilbud, rask reisetid og enkelthet ved bruk viktig. En utfordring ligger i at pendlingskorridorene i mange tilfeller strekker seg utover kommune- og fylkesgrensene, eller at ansvaret ligger hos ulike aktører. Buskerud fylkeskommune har dermed ikke ansvar eller påvirkningsmyndighet på utvikling av kollektivtilbudet «hele vegen». Etablere gode kollektivknutepunkt Det er en utfordring å finansiere og tilrettelegge gode kollektivknutepunkt, omstigningsmuligheter, mating og innfartsparkering, slik at passasjerer på en enkel og effektiv måte kan benytte seg av og korrespondere mellom ulike typer tilbud. Dårlig vegstandard Mange fylkesveger er viktige regionale pendlingskorridorer. Flere fylkesveger preges som tidligere nevnt av dårlig og ujevn vegstandard, vedlikeholdsetterslep og krappe svinger. Mange avkjørsler medfører i tillegg redusert hastighet. Dette er lite effektivt og lite trafikksikkert. Side 14 av 55

22 Handlingsprogram for samferdsel Økonomiske rammer Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel , legger tre ulike budsjetter til grunn for tiltakene. Dette er investeringsbudsjettet til fylkesveg, driftsbudsjettet til kollektivtrafikken (inneholder også midler til TT-tjenesten) og driftsbudsjettet til fylkesveg. De økonomiske rammene til handlingsprogram for samferdsel , er i tråd med vedtatt økonomiplan for De samme økonomiske rammene er lagt til grunn for ØKONOMISKE RAMMER HOVEDOMRÅDER Ramme til drift fylkesveger 333,8 333,8 333,8 333,8 1335,2 Ramme til drift kollektivtrafikk 396,7 400,2 400,2 400,2 1597,3 Ramme investeringer fylkesveger 262,2 240,0 240,0 240,0 982,2 Tabell 2. Økonomiske rammer lagt til grunn for handlingsprogram for samferdsel Oppgitt i mill.kr i 2017-kr. I tillegg til fylkeskommunens egen ramme bevilget til samferdsel, kommer andre finansieringskilder som Buskerudbypakke 2 og belønningsmidler nærmere omtalt under Investering fylkesveger Tabellen nedenfor viser totalrammen for investeringer på fylkesvegnettet. Alle tall er oppgitt i kr netto, det vil si uten merverdiavgift. INVESTERINGER FYLKESVEG Ramme investeringer fylkesveg 262,2 240,0 240,0 240,0 982,2 Tabell 3. Totalramme til investeringer fylkesveg Investeringsmidlene til fylkesvegene omfatter større og mindre tiltak på fylkesvegnettet. Dette kan være tilrettelegging for gående og syklende, forfallstiltak, infrastrukturtiltak for kollektivtransporten, miljøtiltak langs vegnettet eller spesielle tiltak for trafikksikkerhet. Investeringsbudsjettet for fylkesveger er redusert med 30 prosent sammenlignet med handlingsprogramperioden Dette tilsvarer 103 mill.kr i året. Midlene er omdisponert for å finansiere økt ramme for skoleinvesteringer, samt del av totalt redusert budsjett i økonomiplanen for Buskerud fylkeskommune Inkludert i investeringsbudsjettet ligger det flere prosjekter som binding fra forrige handlingsprogramperiode. Disse er påbegynt, men ikke fullført, og blir derfor en binding i Side 15 av 55

23 Handlingsprogram for samferdsel Økonomiske bindinger Økonomiske bindinger for perioden utgjør totalt 347,5 mill.kr, og vises i tabellen nedenfor. De økonomiske bindingene er sluttføring av påbegynte prosjekter i handlingsprogramperioden , og vedtak om midler til Buskerudbypakke 2. Fylkestinget har vedtatt at det skal settes av 50 mill.kr hvert år til Buskerudbyen fra investeringsbudsjettet til fylkesveger. Dette gjelder fra 2018 som en egeninnsats til Buskerudbypakke 2, der målet er å gjøre det enklere og raskere å ta seg fram i Buskerudbyen med tog, buss, bil og sykkel. ØKONOMISKE BINDINGER PROSJEKT FV.NR KOMMUNE MILL.KR BEVILGNINGSÅR MERKAND Kryss Høgskolen HBV 35 Ringerike 5, Bygges i 2018 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Ombygging 282 Drammen 69, Sluttføring av påbegynt prosjekt Kryss rv.35 Åmot- Kjøreplass bru Svelvikvegen, forfallsutbedring Nordbyvegen Fortau 287 Modum 0, Sluttføring kommunedelplan 319 Drammen 50, Sluttføring av påbegynt prosjekt 31 Drammen 23, Sluttføring av påbegynt prosjekt Buskerudbyen Kommunene innenfor BBP2 200, Infrastruktur kollektiv, gange og sykkel vedtatt i sak til Fylkestinget. SUM 347,5 Tabell 4. Økonomiske bindinger i handlingsprogram for samferdsel Hovedprioriteringer investeringer fylkesveger Investeringstiltak deles normalt inn i programområder etter type tiltak. Prioriteringene bygger på vedtatte mål, satsningsområder og kriterier. De vedtatte prioriteringene gjenspeiles derfor i fordelingen mellom programområdene. Forfallstiltak er det største enkeltområdet med 1/3 av investeringsbudsjettet. Videre er det lagt vekt på tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport. Det gjenspeiles i midlene avsatt til programområdene gang- og sykkeltiltak, kollektivtiltak og midler avsatt til Buskerudbyen (BBP2). Til sammen utgjør disse postene 40 prosent av investeringsbudsjettet. For å bedre kunne utnytte tilgjengelige midler, er det i handlingsprogrammet lagt opp til at enkelte gang- og sykkelveger kan vurderes bygget med enklere standard enn det som er lagt opp til i Statens Side 16 av 55

24 Handlingsprogram for samferdsel vegvesens egne håndbøker. Før valg av løsning gjøres, skal alternative løsninger utredes og legges fram for fylkeskommunen til drøfting. I enkelte prosjekter kan det være aktuelt å benytte en alternativ løsning for gjennomføring. Dette kan være etter et konsept slik som ved prosjektet fra Svene til Lampeland i Flesberg kommune, som ble bygget i Dersom en slik løsning skal være aktuell er det avgjørende at prosjektet planlegges og gjennomføres av profesjonelle aktører. Videre må visse kriterier være oppfylt slik som; avtaleverk mellom partene, planmessige forhold, samt tilfredsstillende løsninger knyttet til lov om offentlige anskaffelser og merverdiavgift. Trafikksikkerhet er en gjennomgående verdi i alle programområder. Det prioriteres å fortsette arbeidet med trafikksikkerhetstiltak for å redusere antallet alvorlige ulykker. Tabellene viser fordeling av tiltak på programområder der også økonomiske bindinger ligger inne. HOVEDPRIORITERINGER INVESTERINGSTILTAK PROGRAMOMRÅDER NYE TILTAK MILL.KR BINDINGER MILL.KR SUM PROGRAM- OMRÅDENE Forfallstiltak Store vegprosjekt Utbedringstiltak Tilrettelegging for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljøtiltak Kollektivtiltak og universell utforming 44,7 44,7 Planlegging/Grunnerverv 47 0,5 47,5 Buskerudbyen SUM 634,7 347,5 982,7 Tabell 5. Investeringstiltak fordelt på programområder. Økonomiske bindinger er inkludert. Tiltak fra ulike programområder er sett i sammenheng både geografisk og tidsmessig. Dette er for å legge opp til en god utnyttelse av ressursene, og oppnå en effektiv gjennomføring. I kapittel 6 er de enkelte investeringstiltakene nærmere beskrevet, sortert under hvert delmål for handlingsprogrammet. I vedlegg 1 er tiltakene sortert for hvert programområde. Side 17 av 55

25 Handlingsprogram for samferdsel % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Prosentfordeling programområder Tabell 6. Investeringstiltak fordelt på programområder. Økonomiske bindinger er inkludert Planlegging og strategisk grunnerverv Innenfor investeringsbudsjettet til fylkesveg er det satt av midler til utredninger og overordnet planlegging av prosjekter og tiltak. Programområdet dekker også midler til strategisk grunnerverv. Midlene som er satt av til planlegging skal dekke planlegging av tiltak som skal gjennomføres i perioden , samt planlegging av enkelte større prosjekter som kan bli gjennomført lengre fram i tid. Prosjektering dekkes av anleggskostnadene og belastes ikke dette programområdet. Utfordringene i Buskerud er mange, og det er et stort behov for igangsetting av utredning/planlegging av flere prosjekter som kan være aktuelt å utføre på sikt. Blant annet har flere av bruene i fylket og enkelte fylkesveger et presserende behov for opprustning. For å sikre en planreserve gjennomføres det derfor i tillegg en planlegging av enkelte prosjekter som ikke er prioritert i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen har igangsatt en transportutredning for Spikkestadkorridoren og en utredning av utslippsfri hurtigbåt i indre Oslofjord. Det vil være behov for videre planlegging med bakgrunn i resultatet av disse utredningene. Det vil være nødvendig å videreføre planprosesser for prosjekter innenfor fylkeskommunens ansvarsområde i Buskerudbypakke 2. Dette er blant annet midler til reguleringsplan for Fv. 283 Rosenkrantzgata og Fv. 319 Svelvikveien. Planleggingsmidler til disse prosjektene er forutsatt refundert når inntekt fra bompengene kommer. PLANLEGGING OG STRATEGISK GRUNNERVERV TILTAK MILL.KR Planlegging og grunnerverv 47,5 Tabell 7. Midler avsatt til planlegging og grunnerverv i handlingsprogramperiode Ikke finansierte tiltak på fylkesvegnettet Det er flere tiltak som er ønskelig å få gjennomført på fylkesvegnettet i perioden , men som krever en finansiering utover de midlene som er stilt til rådighet. Side 18 av 55

26 Handlingsprogram for samferdsel Forfallsprosjektene i tabellen (fv. 285 og fv. 287) er økte midler til prosjekter som allerede er prioritert i handlingsprogrammet. Avsatte midler i handlingsprogramperioden dekker kun utbedringer på delstrekninger der behovet er størst. Behovet for tiltak på disse fylkesvegene er langt større. Ved økt bevilgning kommer en lengre med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene som er prioritert i handlingsprogrammet. Gang- og sykkelvegprosjektet Gustadveien Vassbunn er i handlingsprogrammet foreslått bygget sammenhengende, men gjennomført i løpet av to handlingsprogramperioder. Dersom det skulle foreligge en økt ramme til investeringer på fylkesvegnettet, er det ønskelig å prioritere ferdigstillelse av igangsatte prosjekter i perioden. Da reduseres nødvendige bindinger i perioden Ferdigstillelse av gang- og sykkelvegprosjektet fv. 144 Gustadveien Vassbunn er derfor prioritert som nummer én ved økt ramme til investeringer på fylkesvegnettet. Sett bort i fra dette prosjektet, er de resterende prosjektene i tabellen nedenfor ikke nevnt i prioritert rekkefølge. Gang- og sykkelveg på fv. 214 i Nes kommune er en manglende gangforbindelse for skolebarn som bor svært nærme skolen. Dette tiltaket er viktig for trafikksikkerheten og har potensiale til å få flere til å gå eller sykle. Midler til mindre tiltak skoleveger er nærmest et utømmelig behov. En økning i denne rammen bidrar til å oppnå flere trygge skoleveger i hele fylket. IKKE FINANSIERTE TILTAK PÅ FYLKESVEGNETTET FV.NR TILTAK KOMMUNE MILL.KR 144 Fullføre gang- og sykkelveg Gustadveien Vassbunn i perioden Modum Forfallstiltak, delstrekninger Lier Forfallstiltak, delstrekninger Sigdal 15 Mindre tiltak skoleveg Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Øvre Eiker Gang- og sykkelveg kryss Beiavegen Prestbakken Nes 16 Tabell 8. Ikke finansierte tiltak på fylkesvegnettet i perioden Side 19 av 55

27 Handlingsprogram for samferdsel Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet I rammen til drift og vedlikehold av fylkesveger er det avsatt midler til henholdsvis drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, drift av ferge (Svelvik-Verket) og Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. ÅRLIG DRIFTSBUDSJETT FYLKESVEG MILL.KR PROSENT Drift og vedlikehold av fylkesveger 321,8 96 % Drift av ferge 6 2 % Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 6 2 % SUM 333,8 100 % Tabell 9. Totalramme til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Mill.kr 2017-kr netto. Statens vegvesen har beregnet kostnadsbehovet for å drifte og vedlikeholde fylkesvegnettet, med utgangspunkt i vedtatt strategi om at fylkesvegene skal driftes og vedlikeholdes slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Beregningene (MOTIV) angir et behov på ca. 370 mill.kr. til årlig drift og vedlikehold av fylkesvegene. En årlig ramme på ca 321 mill.kr (fratrukket ramme til ferje og FTU) betyr isolert sett at vedlikeholdsetterslepet øker. Likevel blir det en bedring, da årlig investeringsramme til forfallsutbedring ligger på ca. 100 mill.kr per år, inklusive utbedring av bruer og tunneler. Forholdet mellom MOTIV, driftsramme og vedlikeholdsetterslep er forsøkt oppsummert på denne måten: MOTIV driftsbudsjett fylkesveg = forfallsendring forfallsendring+investeringsbudsjett forfallstiltak = forfallsinnhenting Går forfallsinnhentingen i null, beholder vi status quo med det vedlikeholdsetterslepet som foreligger per i dag. Midler fra drifts- og vedlikeholdsbudsjettet brukes til å drifte og vedlikeholde vegnettet. Investeringsmidler brukes til å oppgradere vegnettet til opprinnelig standard, samt til å videreutvikle vegnettet. Dette skillet er også lagt til grunn for prioriteringen i handlingsprogrammet Drift- og vedlikehold skal sikre at fylkesvegnettet blir vedlikeholdt på en god måte for trafikanten. Drift og vedlikehold gjennomføres etter fastlagt strategi. Det er utfordrende å definere forskjellen mellom drift og vedlikehold på en kortfattet og god måte. Et enkelt skille mellom begrepene er imidlertid at: Side 20 av 55

28 Handlingsprogram for samferdsel Driftsoppgaver Den daglige innsatsen og aktiviteten som nødvendig på vegnettet, for at trafikken skal komme frem. Dette er blant annet brøyting, vegoppmerking, vask og rengjøring. Vedlikeholdsoppgaver Tiltak som skal ivareta veginfrastrukturen i et lengre tidsperspektiv. Med vedlikehold menes typisk tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker, bruer og tunneler Standardkrav på drift og vedlikehold Det er vedtatt at håndbok R610 legges til grunn for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i Buskerud. Med dette menes at riks- og fylkesveger driftes ut fra behov, uavhengig av vegeier, noe som skaper forutsigbarhet og god framkommelighet for trafikantene. Målet for drift og vedlikehold er å kunne tilby gode forhold for alle trafikanter, med fokus på trafikksikkerhet og framkommelighet. I tillegg skal behovene for spesielle miljøhensyn på delstrekninger klarlegges og ivaretas. Med bakgrunn i kravene fra håndboken, fastsettes driftsstandarden på hver enkelt vegrute. Standard fastlegges ut fra vegens viktighet, trafikk, klima og miljø. I aktualisert fylkesvegstrategi er det forutsatt at: Fylkesvegene driftes og vedlikeholdes slik at forfallet ikke øker Driftsstandard og beredskap skal sikre tilfredsstillende og forutsigbar standard til enhver tid Klimaendringers negative konsekvenser skal begrenses ved driftsberedskap og hyppige inspeksjoner. Tiltak etter flom-, stormflo-, og rasskader skal raskt kunne iverksettes. Drift av trafikkarealer for gående og syklende, inklusive bussholdeplasser, skal ha lik prioritet som drift av kjøreveg for bil, med ekstra fokus på vinterdrift Strategi for vinterdrift velges med utgangspunkt i trafikkmengde og med vekt på trafikksikkerhet Drift og vedlikehold organiseres og utføres med henblikk på økt trafikksikkerhet Drift og vedlikehold i tettsteder skal ta estetiske og miljømessige hensyn. Ved inngåelse av nye driftskontrakter skal det rettes mer fokus på vegetasjons- og siktrydding av sideterreng til både veg, og gang- og sykkelveger. Dersom veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder skal tas med sykkel, gange og kollektiv, må også driften (gjennom driftskontrakter) og dekkelegging bygge opp om dette. Det betyr at brøyting, salting og strøing av gang- og sykkelveger skal ha høyere prioritet, og at dekkelegging av gang- sykkelveger skal prioriteres høyere enn tidligere. Drift av kollektivtraséer skal fortsatt ha høy prioritet. Det legges derfor opp til økt fokus på drift og vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett. For vinterdrift av gang- og sykkelveger opererer en med to driftsklasser; GSA og GSB. Side 21 av 55

29 Handlingsprogram for samferdsel Driftsklasse GSA betyr at gang- og sykkelvegen skal være bar hele året. Fylkeskommunale gang- og sykkelveger driftes etter driftsstandard GSB. Dette betyr at godkjent vinterdriftsstandard på gangog sykkelvegene er hardt og jevnt snø/is-dekke, med maks 1 cm løs snø. Når det gjelder sommerdriften er dette i hovedsak feiing. Det skal i handlingsprogramperioden være en sterkere oppfølging av driftskonktrakter i henhold til de krav som foreligger. En evt. fremskyndelse av vårfeiingen skal vurderes fortløpende. Ved inngåelse av nye kontrakter skal det settes krav til at frekvensen på brøyting av gang- og sykkelveger skal være lik som på kjøreveg. I dag prioriteres vedlikeholdet av fylkesvegnettet på bakgrunn av en faglig vurdering av tilstand og behov, ihht. Statens vegvesens håndbøker. For å øke fokuset på vedlikehold av gang- og sykkelveger i Handlingsprogramperioden , fastsettes en strategi for vedlikehold av fylkeskommunalt gang- og sykkelvegnett. STRATEGI FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GANG- OG SYKKELVEGER 10 prosent av gang- og sykkelvegene langs fylkesvegnettet (Gang- og sykkelveg med fylkeskommunalt drift og vedlikeholdsansvar), skal hvert år gjennomgå nødvendig forfallsinnhenting og reasfaltering. Drift av gang- og sykkelveg i byer, tettsteder og skoleveger skal prioriteres høyt. Reasfaltering av fortau skal fortrinnsvis vurderes sammen med kjøreveg. Tabell 10. Strategi for vedlikehold av gang- og sykkelveger i handlingsprogramperioden Ved justering av eksisterende driftskontrakter, og ved innføring av nye kontrakter, vil strategiene ovenfor bli ivaretatt. Per 2017 har fylkeskommunen ansvar for drift og vedlikehold for ca lyspunkt langs fylkesvegnettet, mens kommunene har ansvar for ca lyspunkt. Lyspunkt kommunene har ansvaret for ligger i hovedsak langs gamle fylkesveger (fylkesveg før 2010). I enkelte områder har det vært diskusjon om hvem som har driftsansvaret for lys langs gamle fylkesveger. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen beregnet hva kostnaden vil være dersom fylkeskommunen overtar driftsansvaret for lys også på det gamle vegnettet. Kostnader for drift av lys vil være todelt og omfatter utgifter til strøm og drift, samt utskifting av lyspunkt til LED. Utskifting til LED-lys foretas over en periode på 10 år. Netto ekstra kostnader for fylkeskommunen første 10 år vil være ca. 8 mill.kr, mens årlige kostnader etter dette vil være ca. 4 mill.kr. Dersom fylkeskommunen skal ta over ansvaret for alle lyspunkt langs fylkesvegnettet må kostnadene ved dette dekkes av midler satt av til asfaltering. Dette medfører årlig inntil 15 færre km med ny asfalt. Det legges derfor ikke opp til at fylkeskommunen overtar eierskap og ansvar for drift og vedlikehold av veglys langs gamle fylkesveger. Side 22 av 55

30 Handlingsprogram for samferdsel Når det gjelder investeringer for veglys langs fylkeskommunale gang- og sykkelveger, vil investeringer langs nye fylkesveger (etter 2010) være fylkeskommunalt ansvar, mens investeringer langs gamle fylkesveger vil være kommunalt ansvar Driftskontrakter Driftskontraktene er felles for både riks- og fylkesvegnettet, innenfor ulike geografiske områder. Disse kontraktene legger, som nevnt, håndbok R610 «Standard for drift og vedlikehold av riksveger» til grunn. Standardkravene er dermed innarbeidet i alle de ulike kontraktene, noe som fører til en mer rasjonell og effektiv oppfølging av standardiserte kontrakter. Kontraktsmalen er blitt revidert etterhvert som kontraktene har blitt fornyet. Endringene har i hovedsak gått ut på at kontraktene går fra å være fastpriskontrakter til å inneholde enhetspriser. Dette betyr at vegeier i større grad er med å ta risikoen for varierende værforhold. Erfaringene fra tidligere kontrakter viser at det ikke er fornuftig å legge all risiko på entreprenøren som har kontrakten, da dette førte til prisvekst i kontraktene. Statens vegvesen har tre hovedtyper flerårige kontrakter. Disse er driftskontraktene, elektrokontrakten og kontrakten for vegbelysning. Driftskontraktene er størst målt etter omsetning, og kontraktslengden er vanligvis på fem år. I Buskerud har vi fem driftskontrakter, som til sammen dekker hele fylket. I kontraktene inngår det en rekke drifts- og vedlikeholdsprosesser for både riks- og fylkesveg, med tilhørende gang- og sykkelvegnett. Elektrokontrakten er fireårige kontrakter som gjelder elektrotekniske installasjoner, blant annet i tunneler og belysning langs vegnettet. DRIFTSKONKTRAKTER I BUSKERUD KONTRAKT NR. OMRÅDE VARIGHET KONTRAKTS- PERIODE ÅRLIG KOSTNAD ENTRE-PRENØR 0601 Numedal 5 år ,45 NCC Roads AS 0602 Ringerike 5 år ,2 NCC Roads AS 0603 Kongsberg 5 år Mesta AS 0604 Hallingdal 5 år ,5 Veidekke AS 0605 Drammen 5 år ,8 Veidekke AS 0614 Elektrostyringskontrakt 5 år ,65 Traftec AS 0615 Veglyskontrakt 5 år ,4 Traftec AS Strøm (sentral avtale) 6 Bergen Energi AS Tabell 11. Driftskontrakter på fylkesvegnettet i Buskerud. Oppgitt i Mill.kr. Side 23 av 55

31 Handlingsprogram for samferdsel Fordeling av økonomiske ramme Den årlige rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet er satt til 321,8 mill.kr årlig. Tabellen nedenfor viser hvordan rammen til drift og vedlikehold fordeles mellom ulike hoveddeler. Side 24 av 55

32 Handlingsprogram for samferdsel DRIFTSRAMME PER ÅR I MILL.KR PROSENT Driftskontrakter 184,1 57 % Dekkelegging inkl. forarbeid 89,0 28 % Bruvedlikehold 21,5 7 % Vegoppmerking 10,2 3 % Annet vedlikehold 17,0 5 % SUM 321,8 100 % Tabell 12. Årlig ramme til drift og vedlikehold av fylkesveger i Rammene til fylkesvegnettet i Buskerud vil dekke kostnadene til driftskontraktene og en del vedlikeholdstiltak som blant annet asfaltering, vegoppmerking og bruvedlikehold. Det at rammene til drift og vedlikehold ligger noe under Statens Vegvesen sine MOTIV-beregninger, betyr at vedlikeholdsetterslepet vil øke tilsvarende hvert år. Investeringstiltak til forfallsinnhenting må vurderes opp mot dette, og samlet sett vil vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet innhentes noe i perioden Ferge Fergesambandet mellom Svelvik og Verket ble overført fra staten i 2010, som en del av forvaltningsreformen. Gjennom en avtale inngått med Vestfold fylkeskommune, har Buskerud fylkeskommune tatt på seg ansvaret for driften av fergestrekningen. Det er Fjord1 som drifter fergesambandet, etter at driften i 2011 var lyst ut på ny anbudskonkurranse for perioden I løpet av denne handlingsprogramperioden skal driften av fergesambandet dermed ut på nytt anbud. Den nåværende kontrakten medfører en årlig kostnad på ca. 11 mill.kr. I kapittel 5.2 er kun halve kontraktssummen ført opp, da Vestfold fylkeskommune finansierer 50 prosent av kostnadene Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvaret for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. En viktig del av arbeidet til FTU er å legge til rette for samarbeid og kompetansedeling mellom de ulike statlige, fylkeskommunale, kommunale og frivillige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Strategi for trafikksikkerhet og Handlingsprogram for FTU , legger føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. I planperioden vil kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, trygge skoleveger og forebyggende arbeid rettet mot ulykker med gående, syklende og andre risikogrupper være hovedsatsningsområdene. Gjennom årlig støtte til kommuner og frivillige organisasjoner, stimulerer og oppmuntrer FTU det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. I tillegg iverksetter og støtter FTU en rekke tiltak gjennom årlige tiltaksplaner, i regi av Trygg trafikk, Statens vegvesen, Politiet og fylkeskommunen selv. Side 25 av 55

33 Handlingsprogram for samferdsel I handlingsprogrammet er det satt av en økonomisk ramme på totalt 24 mill.kr til FTU. Dette dekker blant annet midler til tilskuddsordningene for kommunale og frivillige trafikksikkerhetstiltak, kampanjer, trafikksikkerhetskonferansen, trafikkofrenes dag og ulike holdningsskapende tiltak og opplæring. 4.3 Drift av kollektivtransporten I totalrammen til drift av kollektivtransporten er det avsatt midler til henholdsvis ordinær drift av kollektivtransporten og TT-tjenesten. DRIFTSRAMME KOLLEKTIVTRANSPORT I PERIODEN HOVEDOMRÅDE Ramme til ordinær produksjon og drift av kollektivtransport 378,2 381,7 381,7 381,7 Ramme til TT-tjeneste 18,5 18,5 18,5 18,5 Totalt 396,7 400,2 400,2 400,2 Tabell 13. Totalramme til drift av kollektivtransport Hovedprioriteringer for kollektivtransporten De årlige økonomiske rammene dekker dagens drift/nivå i kollektivtilbudet. I Handlingsprogram for samferdsel legges Kollektivtransportplanens prioriteringer til grunn. Kollektivtilbudet i byområder, og for reiser mellom byområdene og til/fra Osloregionen, er i fokus, mens rutetilbudet i distriktene primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Økonomisk ramme til kollektivtransporten gir ikke rom for stor økt satsning. Det forutsettes en videreføring av dagens kollektivtilbud. Allikevel vil det være mulig å gjennomføre mindre endringer og omprioriteringer innenfor budsjettet for å optimalisere tilbudet. Buskerud fylke består av ulike områder og markeder for kollektivtransporten. Det legges opp til å definere kollektivtilbudet etter de tre delmarkeder; by, pendlingskorridorer og distrikt. BY PENDLINGSKORRIDORER DISTRIKT Betjenes av et bytilbud. Kjennetegnes av et kollektivnett som er lett å orientere seg i og har høy frekvens på tilbudet på bekostning av flatedekningen. Betjenes av et Regiontilbud. Ordinære busslinjer med timesfrekvens skal tilbys der det er tilstrekkelig befolkningstetthet, eller andre trafikkskapende aktiviteter. Miljøeffekt og tilskuddsbehov er kriterier som også skal vurderes i forhold til et grunntilbud. Det er også fokus på å bygge opp under jernbanens hovedknutepunkt. Betjenes av et minimumstilbud. Kjennetegnes av åpne skoleruter, supplert av bestillingslinjer for formål som ikke kan tilpasses skolerutene. Side 26 av 55

34 Handlingsprogram for samferdsel Skoletransporten utgjør størstedelene av kollektivtilbudet i distriktene. Kollektivtransport i distriktene er ikke et satsningsområde, og skal primært utvikles innenfor dagens tilskuddsnivå med basis i behovet for skolekjøring. Kapittel 3.1 peker på utfordringer for skolekjøringen, dersom arealutviklingen ikke bygger opp under kollektivtilbudet i distriktene. Dette fører til at færre elever kan benytte seg av den åpne skoletransporten, og flere ressurser må benyttes til spesialskyss, se vedlegg 3. En kartlegging av kostnadsdrivere kan synliggjøre muligheter for å effektivisere skoleskyssen i distriktene. GENERELLE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN MARKEDSRETTING DELMARKEDER Markedsrette kollektivtilbudet etter delmarkedene Byområder Pendlingskorridorer Distriktet EFFEKTIVISERING AV SKOLESKYSS Synliggjøre kostnadsdrivere Fortsette dialog med kommunene og skolene Ha et særlig fokus på utvikling i spesialskyss BESTILLINGSTRANSPORT Utarbeide strategi for bestillingstransport Tabell 14. Generelle tiltak for kollektivtransporten Nye tiltak for kollektivtransporten I forrige handlingsprogramperiode var det satt av 25 mill.kr (tidligere PRI50), som skulle gå til tiltak og utvikling av kollektivtransporten. Noen av disse tiltakene er omgjort til ren drift, og enkelte av tiltakene igangsatt i forrige periode ønsker en nå å rulle ut i større omfang i perioden Det betyr at av de 25 mill.kr som var tilgjengelige til årlig anvendelse i perioden , er ca 22 mill.kr tidligere prioritert. Disse 3 mill.kr går til finansiering av prioriterte tiltak for kollektivtransporten, vist i kapittel 5. Dagens rammer gir derfor lite rom for utvikling av tilbudet. Dersom en legger til grunn økt finansiering fra andre kilder, kan utviklingsmulighetene bli større Ikke finansierte tiltak for kollektivtransporten Det er flere tiltak som er ønskelig å få gjennomført for kollektivtransporten i perioden , men som krever en finansiering utover de midlene som er stilt til rådighet. Sanntidsinformasjon blir implementert i Buskerudbyen i løpet av Det er ønskelig å få dette på plass også i øvrige deler av Buskerud. Takten på implementering avhenger av finansiering. Side 27 av 55

35 Handlingsprogram for samferdsel Brakar arbeider kontinuerlig med å forbedre reiseplanleggeren. Men det er behov for nye teknologiske løsninger for å holde tritt med utviklingen. Det pågår også et arbeid for å innføre enklere billetteringsordninger og kontantfri buss. Hensikten med dette er blant annet enklere og mer tilgjengelig system for kundene, redusert holdeplasstid for bussene ved at flere har kjøpt billett på forhånd og redusert risiko for ran av føreren. Tiltaket krever blant annet nytt utstyr og nye programvarer, samt en oppgradering av dagens løsninger og implementering av nye tjenester. Det er ønskelig å få til en avtale om et felles pris- og sonesystem med både Jernbanedirektoratet og Ruter. Dette vil kunne gi de fleste reisende gratis overgang mellom tog og buss i fylket i samme sone. Men slike avtaler forutsetter finansiering som går langt utover tilgjengelige midler i forslag til handlingsprogram for samferdsel IKKE FINANSIERTE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN KUNDETILPASNING INFORMASJON Sanntidsinformasjon utenfor Buskerudbyen (Ringerike, Hole, resten av Buskerud) FINANSIERING 20 mill.kr (Drift + investering) Bedre informasjon kollektivknutepunkt (SIS og TID) Videreutvikle reiseplanlegger BrakarReise, teknologi og innhold 5 mill.kr (Drift) BILLETTERING Enklere billetteringsordninger og kontantfri buss 13 mill.kr (Drift + investering) TAKST Etablere avtaleverk med Jernbanedirektoretat og Ruter for å få et felles pris- og sonesystem (Drift) Brakar arbeider med et revidert kostnadsoverslag KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING MAL FOR KOLLEKTIVKNUTEPUINKTS- UTVIKLING Iverksette kollektivknutepunktsmal for definerte kollektivknutepunkter i ATP Kostnad avhengig av tiltak (Drift og investering) Tabell 15. Ikke finansierte tiltak for kollektivtransporten Side 28 av 55

36 Handlingsprogram for samferdsel Transport for funksjonshemmede (TT-tjenesten) Av driftsbudsjettet til kollektivtransporten går 18,5 mill.kr årlig til driften av TT-tjenesten årlig. Dette er samme nivå som i Tjenesten er ikke lovpålagt og fylkeskommunen fastsetter hvor mange som skal kunne få slik tjeneste i hver kommune, samt omfanget av tilbudet. Per 2017 er egenandelen per tur satt til 50 kr. Brukerkvoten på brukere ble fastsatt 1. april Det kan bli behov for å justere egenandel og brukerkvote i løpet av handlingsprogramperioden. 4.4 Andre finansieringskilder I tillegg til fylkeskommunens egen ramme bevilget til samferdsel, kommer andre finansieringskilder gjennom Buskerudbyen og fremtidig Ringerikspakke. Fylkeskommunen ser det derfor som naturlig at utfordringene på fylkesvegnettet i byområdene løses gjennom arbeidet i Buskerudbyen og på Hønefoss. Dette gjelder både løsninger og finansiering. Finansiering av eventuelt større infrastrukturtiltak på fylkesvegnettet må i stor grad finansieres ved trafikantbetaling i disse områdene Hønefoss Ringeriksbanen og ny E16 vil åpne muligheter for utvikling av Ringeriksregionen. I 2011 vedtok kommunene i Ringeriksregionen og Buskerud fylkeskommune å etablere en Ringerikspakke. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1) for Hønefoss. Det er etablert felles plankontor mellom Buskerud fylkeskommune, Ringerike- Holeog Jevnaker kommuner. Regional plan for areal- og transport i Ringeriksregionen er under oppstart og Ringerike kommune skal utarbeide områderegulering for Hønefoss. Planen vil avklare løsninger for arealbruk, veg og hovedtransportårer for kollektiv, gange og sykkel Buskerudbyen Buskerudbysamarbeidet består av de fem kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, samt Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Samarbeidet ble etablert 1. januar Målet er å løse samferdselsutfordringene i buskerudbyområdet gjennom blant annet bedre tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport. Buskerudbysamarbeidet finansieres per dags dato av samarbeidsmidler og belønningsmidler fra Buskerudbypakke 1. Den inngåtte avtalen med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler løper ut året Midlene er prioritert til bedre kollektivtransporttilbud, knutepunktutvikling, tiltak for gående og syklende og parkering. Det pågår et arbeid med å videreføre belønningsavtalen med Samferdselsdepartementet for Høsten 2016 ble det vedtatt en bypakke Buskerudbypakke 2. Buskerudbypakke 2 gjelder for området fra Lier til Hokksund, og inneholder prosjekter og tiltak for å løse transportutfordringene i området. Buskerudbypakke 2 er forutsatt finansiert med bompenger, statlige midler og bidrag fra samarbeidspartene. Enkelte forutsetninger i bypakken er ikke innfridd i NTP , og det er derfor igangsatt en prosess med å revidere Buskerudbypakke 2. Side 29 av 55

37 Handlingsprogram for samferdsel Buskerudbyen er en av de 9 største byområdene som kan inngå en byvekstavtale med Staten. Det geografiske området for bypakken og byvekstavtalen vil imidlertid ikke nødvendigvis sammenfalle, og er aktuelt å inkludere Kongsberg kommune i en byvekstavtale for Buskerudbyen. Byvekstavtalene skal være en forpliktende avtale mellom stat og byregioner om hvordan transportsport-, klima- og arealutfordringer skal løses i gjeldende byområde. Byvekstavtalene er et av statens viktigste virkemidler for å nå regjeringens mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv transport, sykkel og gange. For å kunne inngå en byvekstavtale, er det i NTP krav om en byutredning. Byutredninger skal belyse hvilke virkemidler og kostnader som må til for å kunne oppfylle målet om nullvekst i personbiltrafikken i de større byene. Det pågår arbeid med byutredning for Buskerudbyen. Side 30 av 55

38 Handlingsprogram for samferdsel Handlinger og tiltak Kapittel 5 redegjør for spesielle handlinger og tiltak i handlingsprogram for samferdsel De foreslåtte tiltakene er prioritert med utgangspunkt i vedtatte målsettinger. Mange tiltak har virkning som bidrar til måloppnåelse på flere delmål. 5.1 DELMÅL 1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektiv, og overholde klimaforpliktelsene Norge har underskrevet i Paris-avtalen gjennom å redusere utslipp fra transportsektoren. I forbindelse med Paris-avtalen har regjeringen, som nevnt i vedlegg 3, forpliktet seg til store utslippsreduksjoner der utslippsreduksjoner fra transportsektoren et ett av de prioriterte satsningsområdene. Buskerud må også ta et ansvar for å bidra til at Paris-avtalen følges opp. Delmål 1 bygger derfor opp under nasjonal transportplan Den kommende NTP bygger videre på tidligere nasjonale føringer, men utvider nullvekstmålet i personbiltrafikk til å inkludere byområdene. I Handlingsprogram for samferdsel utvides målet til også å inkludere tettsteder. Buskerudbypakke 2 omfatter store deler av byområdene i Buskerud. De gjenstående byene er derfor Hønefoss og Kongsberg. Her er det store behov for framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. Gjennomføringen av større investeringstiltak for kollektivtransporten i disse byene er av ulike årsaker svært utfordrende. På Hønefoss pågår det for tiden et stort planarbeid i forbindelse med Ringeriksbanen, E16 og områdeplan for Hønefoss sentrum. På Kongsberg er virkningene av nye E134 usikre. Trolig vil dagens kollektivtraseer endres og mye av biltrafikken flyttes over på E134, men det er likevel usikkert hva behovet for kollektivtrafikken vil være. Før planene er klare både på Hønefoss og på Kongsberg er det vanskelig å gjennomføre infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken, da man ikke har fastlagt traseene som skal benyttes. Fordi behovet er stort, har vi satt av til sammen 10 mill.kr til planlegging og fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken i disse byene. Til gang- og sykkelveginvesteringer utenfor Buskerudbypakke 2-området er satsningsområdene som følger: I og mellom byområder og tettsteder med over innbyggere og med mindre enn 10 km avstand i mellom. Skoleveg For infrastrukturtiltak kollektivtransport er satsningsområdene: 1. Byene (Kongsberg og Hønefoss), pendlingsreiser mellom byene og til/fra Oslo 2. Kollektivknutepunkt definert i ATP 3. Infrastruktur til skoleskyss Med bakgrunn i satsningsområdene er det valgt å prioritere gang- og sykkeltiltak hovedsakelig basert på utvalgskriteriene trafikksikkerhet, sykkelpotensiale og missing links i sykkelvegnettet. For infrastrukturtiltak for kollektivtransporten har fokuset ligget på enkelte kollektivknutepunkt og oppgradering av utvalgte holdeplasser, basert på trafikksikkerhet og viktigheten for skoleskyss. Side 31 av 55

39 Handlingsprogram for samferdsel Det er i tillegg prioritert midler til tettstedet Rødberg i Nore og Uvdal under dette delmålet. Rødberg får midler til å gjøre sentrum tryggere og triveligere for gående. Rødberg er utvalgt pga. at fv. 40, som går gjennom tettstedet. Rødberg er også utpekt som mindre tettsted i ATP for Buskerud. Fv. 40 har stor trafikk og det er vanskelige trafikale forhold i tettstedet, med få skiller mellom kjørende, gående og syklende. Det forutsettes et egenbidrag fra kommunen. Økt satsing på drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger støtter også opp om dette målet. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Gang- og sykkelveg, Bødalen 8 Røyken 14 Gang- og sykkelveg, Vestern Nedre Klekken 163 Ringerike 54 Gang- og sykkelveg, Friskussen barnehage Vassfarvegen 213 Nes 13 Gang- og sykkelveg, Gustadveien - Vassbunn 144 Modum 17 Fortau, Nordbyvegen 31 Drammen 23 Trygge og trivelige tettsteder, Rødberg 40 Nore og Uvdal 4 Tiltak for kollektivtrafikken etter ny E134 Kongsberg 5 Tiltak for kollektivtrafikken på Hønefoss Ringerike 5 Utbedre kollektivknutepunkt Røyken, Modum 3,6 Opprustning av utvalgte holdeplasser 214/ 192/ 289/3 Nes, Krødsherad, Hurum og Røyken 5 Opprustning av 5 bussholdeplasser 280 Krødsherad, Modum 3,9 Opprustning av 5 bussholdeplasser 40 Hol, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg 8,7 Opprustning av 7 bussholdeplasser 156 Ringerike 7,8 Opprustning av 4 bussholdeplasser 144 Modum 3,6 Opprustning av 3 bussholdeplasser 172 Ringerike 2,1 Buskerudbyen Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker 200 Tabell 16. Investeringstiltak sykkel, gange og kollektivtransport i perioden Side 32 av 55

40 Handlingsprogram for samferdsel Kollektivtransporten bidrar også stort til å oppnå delmål 1. Det arbeides for å kunne tilby alle kunder helhetlig og tilrettelagt informasjon. Gangruter og snarveger til de største holdeplassene skal kartlegger og synliggjøres. Areal- og transportplan for Buskerud legger en del føringer for kommunene vedrørende en arealplanlegging som bygger opp under sykkel, gange og kollektivtrafikk som transportmiddel. Det er lagt opp til at fylkeskommunen skal ta et større ansvar når det gjelder å påse at kommunene følger opp retningslinjene i sine arealplaner. Med utgangspunkt i nullvekstmålet skal det utredes et langsiktig kollektivsystem for Buskerudbyen i Det må videre lages en plan for hvordan dette skal finansieres. TILTAK KOLLEKTIV TILGJENGELIGHET HOLDEPLASS Kartlegging av gang- og snarveger til viktige holdeplasser Synliggjøring i app av gang- og snarveger til viktige holdeplasser OPPFØLGING FINANASIERING AREAL OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD LANGSIKTIG FINANSIERINGS- PLAN Påse at kommunene følger opp retningslinjer for ATP Buskerud i sine arealplaner Utrede langsiktig kollektivsystem og finansieringsbehov for kollektivtilbudet med hensyn til nullvekstmålet i byområdene Utarbeide finansieringsplan Tabell 17. Tiltak for kollektivtransporten under delmål 1 i DELMÅL 2: Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet Målet med vedlikehold av fylkesvegnettet er å hindre forfall og å bevare vegkapitalen. På denne måten sikres det et transportsystem som er pålitelig, effektivt og har god sikkerhet. Etter år med knappe budsjettrammer til drift og vedlikehold har vedlikeholdsetterslepet akkumulert. Dette har ført til et nedslitt fylkesvegnett som ikke fyller kravene til den funksjonaliteten som er nødvendig for å kunne tilby trafikantene et pålitelig og effektivt transporttilbud. Dette et nasjonalt problem men størrelsen på vedlikeholdsetterslepet varierer fra fylke til fylke. Buskerud har et betydelig vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. Satsningsområder for forfall og utbedringstiltak er: Strekninger med høy trafikk, der forfallet har kommet langt Strekninger med lav trafikk og stort forfall. Vedlikeholdsforfall bruer Flaskehalser Side 33 av 55

41 Handlingsprogram for samferdsel Med bakgrunn i satsningsområder og utvalgskriterier er det prioritert forfallstiltak på veger med forholdsvis lav trafikk, men som er i veldig dårlig stand eller som har stor regional betydning for næringslivet. For perioden legges det opp til at vedlikeholdsetterslepet tas igjen med 399 mill.kr, mens det samtidig vil øke med 228 mill.kr. Netto innhenting av vedlikeholdsetterslepet i perioden er beregnet til 171 mill.kr. Det betyr at målet i Fylkesvegstrategi , om at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet skal tas igjen på 16 år, blir endret. Ny målsettingen om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet endres dermed til 50 år. Tunnelsikkerhetsforskriften setter 1. januar 2020 som frist for at alle tunneler på fylkesvegnettet på over 500 meter og 300 ÅDT skal ha gode systemer og utstyr, slik at det er mulig å stenge tunneler ved ulykker eller brann. Etter at Geiteryggtunnelen ble utbedret, er det i Buskerud bare Bragernestunnelen som må utbedres ihht. forskriften. En utbedring av Bragernestunnelen har en kostnad på ca 200 mill.kr. Det er søkt Vegdirektoratet om en utsettelse av fristen til Utbedring av Bragernestunnelen er foreslått fordelt på to perioder. Det er foreslått å sette av 75 mill.kr i kommende periode og resterende midler som en binding i INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Forarbeid til asfaltering og utskifting av stikkrenner Buskerud Tunneloppgradering, Bragernestunellen 283 Drammen Forfallstiltak delstrekninger 285 Lier 18 Forfallstiltak, Klanten- avkj. Brenn 51 Gol 22 Forfallstiltak, Haslerud-Fyrandsbråten 192/192 Krødsherad 40 Forfallstiltak, Linderud bru-sundbakken 287 Sigdal 35 Forfallstiltak, Hørja bru- Skjærs bru 287 Sigdal 25 Forfallstiltak, Svelvikvegen 319 Drammen 50 Tabell 18. Investeringstiltak forfall perioden Side 34 av 55

42 Handlingsprogram for samferdsel DELMÅL 3: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen 2023 Målet for trafikksikkerhet er hentet fra Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud , som bygger på vegvesenets etappemål mot den nasjonale nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Målet er en halvering av antall drepte og hardt skadde innen 2023, sammenlignet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2023 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Brutt ned på fylkesnivå er det satt et mål om maksimalt 34 drepte og hard skadde i Buskerud i Det valgt følgende satsningsområder for trafikksikkerhetstiltak: Møteulykker Utforkjøringsulykker Sikring av myke trafikanter Den største andelen av midlene innenfor trafikksikkerhetstiltak er foreslått prioritert til fv. 40, da dette er en av de mest ulykkesutsatte fylkesvegene. Det er et ønske om å legge opp til en «nullvisjonsstrekning», der det skal settes opp midtrekkverk med underskinner i krappe kurver. Underskinner er ansett som et vellykket trafikksikkerhetstiltak for å forebygge alvorlige MC-ulykker. Det er i tillegg videreført midler til strakstiltak trafikksikkerhet med 10 mill.kr. Dette er mindre trafikksikkerhetstiltak som blir kjent fortløpende i handlingsprogramperioden, og som man ser som nødvendig å utbedre. For eksempel tiltak i etterkant av ulykker, eller andre forebyggende tiltak. Rapport fra handlingsprogram påpeker behov for mange mindre tiltak i alle kommunene, for å oppnå trygge skoleveger til barne- og ungdomsskoler i fylket. Følgelig er det valgt å videreføre satsningen på mindre tiltak skoleveg med 20 mill.kr i perioden Disse midlene skal benyttes i de 11 resterende kommunene som ikke ble prioritert i forrige periode. Drift og vedlikehold av vegnettet er viktig for trafikksikkerheten. Dette er omtalt i kapittel 4.2. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Strakstiltak 10 Mindre tiltak skoleveg Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Øvre Eiker 20 «Nullvisjonsveg» 40 Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg 45 Trafikksikkerhetstiltak, Hønenkrysset-Putten 241 Ringerike 2 Kryssing skoleveg, Sysle 280 Modum 5 Side 35 av 55

43 Handlingsprogram for samferdsel Kryss høgskolen HBV 35 Ringerike 5 Tabell 19. investeringstiltak trafikksikkerhet perioden DELMÅL 4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter Målet er å styrke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter. Ønsket er å øke framkommeligheten for sykkel, gange og kollektivtransport der det er hensiktsmessig. Til tross for denne satsningen vil det i et fylke som Buskerud, med utstrakt geografi, spredt bosetting og viktig næringsliv i distriktene, fortsatt være mange som er avhengig av bil. Derfor er det også et mål å sikre god framkommelighet der potensialet for sykkel, gange og kollektiv er lavt. Tiltak for å ta igjen forfall bedrer framkommeligheten for næringslivets transporter og pendlere med bil. Som beskrevet i statuskapittelet har Buskerud flere bruer som fungerer som flaskehalser for trafikken. I denne handlingsprogramperioden er det derfor satt av midler til to nye bruer; Asdøla og Hervik bru. Eksisterende Asdøla bru er smal og ligger i en krapp sving, noe som skaper et trafikkfarlig punkt på vegruta. I 2016 ble det klart at det hadde skjedd et ras i brufundamentet til Asdøla bru og det ble satt opp en beredskapsbru som en midlertidig løsning. Det er følgelig et stort behov og midler til ny bru er prioritert i handlingsprogrammet. Den nye brua planlagt å krysse Asdøla lengre ned i bekkedalen og det bygges ny tilstøtende veg som dermed bedrer framkommeligheten. Hervik bru er i en slik forfatning at den krever tung rehabilitering. Eksisterende bru er smal og ligger i en krapp sving, noe som skaper et trafikkfarlig punkt på vegruta. Kostandene ved å rehabilitere eksisterende bru vil nærme seg kostnad med ny bru, og det er derfor prioritert midler til å bygge ny bru. Den nye brua er planlagt å krysse bekken sørvest for dagens bru. Dette vil bidra til å bedre kurvaturen, og dermed også framkommeligheten. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT FV.NR KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Utbedre Asdøla bru 285 Lier 65 Utbedre Hervik bru 280 Krødsherad 14 Ombygging, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 282 Drammen 69 Tabell 20. Investeringstiltak utbedring perioden Bussen er mange steder et godt alternativ på flere av de mellomlange reisene. Det er derfor et stort ønske at kollektivtransporten skal være et attraktivt reisemiddel på disse reisene. Regiontilbudet for kollektivtransporten består av både buss og tog. På de lengre reisene arbeides det for å få en større andel av de reisende over på tog. Fylkeskommunen er en aktiv pådriver for at togtilbudet på de lange strekningene i Buskerud forbedres. Side 36 av 55

44 Handlingsprogram for samferdsel Videre arbeides det for et sømløst kollektivtilbud ovenfor kundene. Dvs. at kundene enklere skal kunne reise med flere kollektivselskaper som krysser geografiske eller administrative grenser. Brakar, Kolumbus, Agder kollektivtrafikk, Østfold kollektivtrafikk og Ruter har inngått samarbeidsavtale om felles videreutvikling av mobil billettering. Målet er å kunne tilby kundene en samlet betalingsløsning på sikt som kan bidra til en enklere og mer sømløs reise. Videre skal definerte kollektivknutepunkter utvikles ved å optimalisere korrespondansemulighetene, bedre ganglinjer og tilgjengelighet til holdeplassene TILTAK KOLLEKTIV KUNDETILPASNING INFORMASJON Ensartet og helhetlig informasjon KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING TAKST MAL FOR KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING Vurdere nye pris og rabattstrukturer. Disse må være i henhold til Ruters produkter Utvikle en mal for standarder på kollektivknutepunkt definert i ATP Bedre overgangsmuligheter mellom ulike kollektive reisemidler PÅVIRKNING RINGERIKSBANEN Delta i alle prosesser SAMARBEID PÅ TVERS AV FYLKES- OG SELSKAPS- GRENSER Forsterke påvirkerrollen i jernbaneprosjekter Videreføre samarbeidet med andre kollektivselskaper Tabell 21. Tiltak for kollektivtransporten under delmål 4 i Side 37 av 55

45 Handlingsprogram for samferdsel DELMÅL 5: Redusere tap av jordbruksareal jfr. Nullvisjonen til BFK, redusere tap av biomangfold og klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy Delmålet har bakgrunn i at reduserte utslipp fra transportsektoren er et nasjonalt prioritert innsatsområde. Trafikken gir flere miljøulemper for befolkningen som støy, luftforurensning og klimagassutslipp. Videre har samarbeidspartiene i Buskerud fylkeskommune ( ) inngått en avtale om en nullvisjon for tap av matjord. Denne nullvisjonen tas det hensyn til i Statens vegvesens planlegging. Landbruksmyndigheten er en viktig høringspart og premissgiver i planprosessene. Innenfor programområdet miljø er det prioritert støytiltak i boliger med for høyt innendørs støynivå enn det som er angitt i Forurensningsforskriften. I tillegg er det behov for rehabilitering av støyskjermer langs fylkesvegnettet. Til sammen er det satt av 15 mill.kr til dette formål i perioden. INVESTERINGSTILTAK PROSJEKT KOMMUNE KOSTNAD MILL.KR Støytiltak boliger til 35 dba Buskerud 10 Rehabilitering av støyskjerm Buskerud 5 Tabell 22. Investeringstiltak miljø perioden Kollektivtrafikken bidrar også til å nå delmål 5 gjennom ordinær drift. Det stilles høye miljøkrav til bussene som benyttes, med mål om å kunne bidra til utslippsreduksjoner og bedre lokalmiljø. Pilot med elbuss startet høsten 2017 og de fleste av bussene i Buskerud vil gå på HVO (syntetisk biodiesel) innen utgangen av Brakar har stilt krav til siste EURO-klasse 1 i alle anbud i byområdene. Framtidige anbud vil bygge på standardbusser, og det skal legges vekt på busser som gir lave lokale utslipp, bruker mest mulig fornybar energi og har lavest mulig støynivå. Bussene har vært, og vil bli, universelt utformet. Et viktig tiltak er derfor å utarbeide strategier for materialbruk og innarbeiding av ny teknologi. TILTAK KOLLEKTIV OPPFØLGING NYE ANBUD Utarbeide strategi for innarbeiding av ny teknologi og null-/lavutslipp. Herunder materialstrategi og strategi for selvkjørende busser Tabell 23. Tiltak for kollektivtransporten under delmål 5 i Euro kravene angir hvor store utslipp som nye personbiler og nye motorer til tunge kjøretøy maksimalt kan ha for å bli godkjent for salg i EUs medlemsland. Norge følger EUs direktiver for kjøretøy. Side 38 av 55

46 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 1: Investeringstiltak programområder UTBEDRING FV.NR TILTAK KOMMUNE Asdøla bru Lier Hervik bru Krødsherad 14 SUM 79,0 TILRETTELEGGING FOR GÅENDE OG SYKLENDE FV.NR TILTAK KOMMUNE Bødalen Røyken Vestern Nedre Klekken Ringerike Friskussen barnehage Vassfarvegen Nes Gustadveien Vassbunn Modum Nordbyvegen Drammen 23 Mindre tiltak skoleveg 20 SUM 141,0 29,0 TRAFIKKSIKKERHET FV.NR TILTAK KOMMUNE Nullvisjonsveg Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg Hønenkrysset Putten Ringerike Kryss Skoleveg, fv 280 Sysle Modum 5 Strakstiltak etter TS-inspeksjoner 10 SUM 62,0 Side 39 av 55

47 Handlingsprogram for samferdsel KOLLEKTIVTILTAK FV.NR TILTAK KOMMUNE Utbedre kollektivknutepunkt Røyken, Modum 3,6 Tiltak for kollektivtrafikk etter ny E134 Kongsberg 5 Tiltak for kollektivtrafikken på Hønefoss Ringerike 5 214/192/ 289/3 Opprusting av utvalgte holdeplasser Nes, Krødsherad, Hurum og Røyken Opprustning av 5 bussholdeplasser Krødsherad, Modum 3,9 156 Opprustning av 6 bussholdeplasser Ringerike 7,8 144 Opprustning av 4 bussholdeplasser Modum 3,6 172 Opprustning av 3 holdeplasser Ringerike 2,1 40 Opprustning av 5 bussholdeplasser Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg 8,7 SUM 44,7 MILJØTILTAK TILTAK KOMMUNE Rehabilitering av støyskjerm Buskerud 5 Støytiltak i boliger til 35 dba (tidligere binding) Buskerud 10 Rødberg (trygge og trivelige tettsteder) Nore og Uvdal 4 SUM 19,0 BUSKERUDBYEN TILTAK KOMMUNE Egeninnsats til Buskerudbypakke 2 Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker 200 SUM 200,0 Side 40 av 55

48 Handlingsprogram for samferdsel FORFALLSTILTAK FV.NR TILTAK KOMMUNE Forarbeid til asfaltering og utskifting av stikkrenner Buskerud Tunneloppgradering, Bragernestunnelen Drammen Forfallstiltak, delstrekninger Lier Forfallstiltak, Klanten avkj. Brenn Gol /192 Forfallstiltak, Haslerud Fyrandsbråten Krødsherad Forfallstiltak, Linderud bru Sundbakken Sigdal Forfallstiltak, Hørja bru Skjærs bru Sigdal Forfallstiltak, Svelvikvegen Drammen 50 SUM 315,0 127,0 STORE VEGPROSJEKT TILTAK KOMMUNE Ombygging, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Drammen 69 Kryss høgskolen HBV Ringerike 5 SUM 74,0 GRUNNERVERV OG PLANLEGGING TILTAK KOMMUNE Planlegging og grunnerverv Buskerud 47,5 SUM 47,5 Side 41 av 55

49 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 2: Tiltak kollektivtrafikk GENERELLE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN MARKEDSRETTING DELMARKEDER Markedsrette kollektivtilbudet etter delmarkedene Byområder Pendlingskorridorer Distriktet EFFEKTIVISERING AV SKOLESKYSS Synliggjøre kostnadsdrivere Fortsette dialog med kommunene og skolene Ha et særlig fokus på utvikling i spesialskyss BESTILLINGSTRANSPORT Utarbeide strategi for bestillingstransport DELMÅL 1: TILTAK KOLLEKTIV TILGJENGELIGHET HOLDEPLASS Kartlegging av gang- og snarveger til viktige holdeplasser Synliggjøring i app av gang- og snarveger til viktige holdeplasser OPPFØLGING AREAL OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD Påse at kommunene følger opp retningslinjer for ATP Buskerud i sine arealplaner FINANASIERING LANGSIKTIG FINANSIERINGSPLAN Utrede langsiktig kollektivsystem og finansieringsbehov for kollektivtilbudet med hensyn til nullvekstmålet i byområdene Utarbeide finansieringsplan DELMÅL 4: TILTAK KOLLEKTIV KUNDETILPASNING INFORMASJON Ensartet og helhetlig informasjon TAKST MAL FOR KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS-UTVIKLING Vurdere nye pris og rabattstrukturer. Disse må være i henhold til Ruters produkter Utvikle en mal for standarder på kollektivknutepunkt definert i ATP Side 42 av 55

50 Handlingsprogram for samferdsel KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING Bedre overgangsmuligheter mellom ulike kollektive reisemidler PÅVIRKNING RINGERIKSBANEN Delta i alle prosesser SAMARBEID PÅ TVERS AV FYLKES- OG SELSKAPS- GRENSER Forsterke påvirkerrollen i jernbaneprosjekter Videreføre samarbeidet med andre kollektivselskaper DELMÅL 5: TILTAK KOLLEKTIV OPPFØLGING NYE ANBUD Utarbeide strategi for innarbeiding av ny teknologi og null-/lavutslipp. Herunder materialstrategi og strategi for selvkjørende busser IKKE FINANSIERTE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN KUNDETILPASNING INFORMASJON Sanntidsinformasjon utenfor Buskerudbyen (Ringerike, Hole, resten av Buskerud) FINANSIERING 20 mill.kr (Drift + investering) Bedre informasjon kollektivknutepunkt (SIS og TID) Videreutvikle reiseplanlegger BrakarReise, teknologi og innhold 5 mill.kr (Drift) BILLETTERING Enklere billetteringsordninger og kontantfri buss 13 mill.kr (Drift + investering) TAKST Etablere avtaleverk med Jernbanedirektoretat og Ruter for å få et felles pris- og sonesystem (Drift) Brakar arbeider med et revidert kostnadsovers lag KOLLEKTIV- KNUTEPUNKTS- UTVIKLING MAL FOR KOLLEKTIVKNUTE- PUINKTSUTVIKLING Iverksette kollektivknutepunktsmal for definerte kollektivknutepunkter i ATP Kostnad avhengig av tiltak (Drift og investering) Side 43 av 55

51 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 3: Dagens situasjon Dagens situasjon er grundig redegjort for i fylkesvegstrategien og i Kollektivtransportplan for Buskerud. Handlingsprogram for samferdsel skal ikke være en rapportering av status, men det er vurdert som hensiktsmessig å presentere en kortfattet oppdatering og beskrivelse av de viktigste forhold. 8.1 Reisevaner Siste nasjonale reise-vaneundersøkelse (RVU) er fra 2013/14. Den viser at bil er det dominerende transportmiddel, og utgjør sammen med bilpassasjer 71 prosent av alle reiser. Denne prosentandelen er nesten uendret fra 2005, da bilen stod for 70 prosent av alle reisene. Bilen dominerer også på de relativt korte reiser fra 1 til 2,9 km med 63 prosent. Sykkelandel er under landsgjennomsnittet. Sykkel og gange benyttes mest for reiser inntil 1 km (71 prosent). Byområdet i Kongsberg peker seg imidlertid ut med høy sykkelandel i sentrum (11 prosent), mens resten av kommunen har sykkelandel på 5 prosent, det samme som Drammen sentrum. Kollektiv utgjør også en forholdsvis liten andel av alle reiser, og brukes mest for reiser over 10 km (10 prosent). Det er Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker som har høyest kollektivandel på nesten alle reiselengder, samtidig har disse kommunene en bilandel på 33 prosent på reiser under 1 km. Sammenliknet med de andre kommunene, er dette den høyeste bilandelen på korte reiser. Røyken og Hurum har lavest bilandelen på disse reisene, med 12 prosent. Reisemiddelfordeling Buskerud 3% 7% Bilfører 19% Bilpassasjer Gange 62% Sykkel 9% Kollektivt Figur 2. Sykkelandel i ulike deler av Buskerud. Kilde RVU 2013/14. Lier Kommune Nedre Eiker kommune Hole kommune Øvre Eiker kommune Drammen kommune Ringerike kommune Kongsberg sentrum Kongsberg kommune Ringeriksregionen (Ringerike + Buskerudbyen (inkl. Kongsberg) Buskerud fylke Hele landet Sykkelandeler i Buskerud Figur 3. Reisemiddelfordeling 0% Buskerud. 5% Kilde 10% RVU 2013/14. 15% Side 44 av 55

52 Handlingsprogram for samferdsel Reisemiddelbruk i Buskerud Alle reiser 10 km eller mer 5-9,9 km 3-4,9 km 1-2,9 km Under 1 km 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 8.2 Pendlingsstrømmer Gange Sykkel Kollektiv Bil (som fører eller passasjer) Figur 4. Reisemiddelbruk på reiser av ulik lengde. Buskerud totalt. Kilde: RVU 2013/2014. Med sentral beliggenhet på Østlandet, og nær Oslo, er Buskerud et «pendlerfylke». Det er både pendling mellom kommunene og inn og ut av fylket. Ca personer er bosatt i en annen kommune enn der de har sitt arbeidssted. De er store variasjoner mellom ulike regioner og kommuner i fylket mht. til andelen som pendler. En konsekvens av mye pendling er økt trafikk. Figur 5. Pendlerstrømmer mellom utvalgte områder, 2014 (SSB/PANDA). Side 45 av 55

53 Millioner Handlingsprogram for samferdsel Den største pendlerstrømmen fra Buskerud går mot Oslo og Akershus (Asker og Bærum). Daglig pendler nesten personer. De største pendlerkommunene er kommunene som er nærmest arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet, dvs. Drammen, Røyken, Hurum, Lier og Hole. Det er i tillegg en stor intern pendlerstrøm i Nedre del av fylket, med om lag innpendlere fra resten av Buskerud og seg imellom. Kongsberg kommune skiller seg ut med relativt lav integrasjon med øvrig arbeidsmarked i Buskerud. Her bor og arbeider nesten 80 % i egen kommune. Til sammenligning er tallene i Drammen motsatt, de har nærmere 80% innpendling. Buskerud mottar flest pendlere fra Vestfold, ca personer, og halvparten av disse kommer fra Svelvik og Sande. Det kommer i underkant av personer fra Akershus og ca personer pendler inn fra Oslo. I øvre del av fylket bor og arbeider de fleste i samme kommune, og har således lav andel pendlere. 8.3 Dagens kollektivtransporttilbud Buskerud fylke består av ulike områder og markeder for kollektivtransporten. Man kan dele kollektivtransporten i fylket inn i tre delmarkeder; by, pendlingskorridorer og distrikt. Det er følgelig et stort spenn mellom markedene, der målene med kollektivtransporten er forskjellige. Mange reiser også på kryss og tvers av alle disse markedene og ytterpunktene til daglig. Kollektivtransporttilbudet i Buskerud består i hovedsak av tog og buss, med både offentlig finansierte og kommersielle ruter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall reisende i de ulike markedene med Brakars bussruter. Utvikling antall reisende i de ulike markedene Bylinjer Pendlerlinjer Distriktslinjer Figur 6. Utvikling antall reisende i ulike delmarkeder. Tall fra Brakar. Bylinjene er definert som bylinjer i Drammen, Lier, Nedre Eiker, Kongsberg og Hønefoss. Pendlingslinjene er definert som linje 81 Drammen - Sætre, 100 Vikersund - Drammen, 101 Hønefoss - Drammen, 169 Lierbyen - Oslo Bussterminal og 200 Hønefoss - Oslo Bussterminal. Resterende linjer defineres som distriktsmarked. Byområdene Byområdene betjenes av et bytilbud. I byområdene er kollektivtransporten bygget opp rundt viktige stamlinjer og kollektivknutepunkt, med mål om høy frekvens på tilbudet. Side 46 av 55

54 Handlingsprogram for samferdsel I drammensområdet ble det vinteren 2016/17 gjort en utredning av framkommelighet for buss på fire prioriterte strekninger i Buskerudbyen. Utredningen viser at det er relativt store bussforsinkelser i rushtidsperiodene på alle sentrale strekninger. Forsinkelsene er generelt størst i retning fra Drammen sentrum om ettermiddagen. I tillegg er det betydelige framkommelighetsproblemer på Hønefoss for busslinjene som kjører gjennom sentrum. Pendlingskorridorene Det er et stort antall innbyggere som befinner seg mellom by og distrikt. Det vil si langs pendlingskorridorene, i tettsteder og i randsoner til byene. Dette markedet betjenes av et regiontilbud, som i all hovedsak består av lange busslinjer inn mot byene. Enkelte steder finnes det gode byttepunkt og parkeringsmuligheter for kollektivreisende. Det regionale busstilbudet i Buskerud dekkes av både Brakar og andre kommersielle ekspressbusser. Til sammen utgjør disse en viktig del av reiserelasjonene langs de større transportkorridorene i fylket. De gjennomgående toglinjene knytter Buskerud til resten av landet. Lokaltogene knytter Kongsberg, Hokksund og Drammen sammen, i tillegg til hovedstadsområdet med knutepunkt i Oslo og Akershus. Flytoget dekker reiser til Oslo lufthavn Gardermoen. Banene samles på Drammen stasjon, og gjør dette til det sentrale knutepunktet i Buskerud. Distriktene I distriktene er målet primært å sikre innbyggernes grunnleggende mobilitet. Distriktene betjenes av et minimumstilbud. Det betyr at rutetilbudet primært er innrettet mot skoleskyss og andre lovpålagte transporter. Fylkeskommunen har gjennom lov om grunnskole og den videregående opplæringen, ansvar for transport av skoleelever i grunn- og videregående skole. Skoletransport er definert som daglig skyss mellom hjem og skole, til skolens ordinære start- og sluttid. Opplæringsloven gir rett til skoleskyss dersom avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km (1.trinn), 4 km (2. til 10.trinn), eller mer enn 6 km (videregående skoleelever). Det kan søkes om skoleskyss ved farlig skoleveg (grunnskole), eller ved spesielle behov. I områder uten kollektivtransport blir elevene kjørt med drosje til nærmeste holdeplass, eller direkte til skolen. Gangavstand til holdeplass kan være 1 km for 1.trinn, og 2 km for 2. til 10. trinn. Buskerud fylkeskommune er innvilget dispensasjon fra hovedregelen om gratis skoletransport for videregående skoleelever i kommunene Drammen, Lier, Øvre og Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Modum, Hole og Ringerike samt i Kongsberg. Elever bosatt her kjøper selv Ungdomskort. Utviklingen i antall elever med spesialskyss viser en betydelig økning siden 2009 (figur 7). I grunnskolen har antall elever med spesialskyss (skoleskyss med drosje) økt fra elever i 2009, til nesten elever i I videregående skole har antall elever med lukket skoletransport tredoblet seg på seks år, fra 100 elever i 2009 til i underkant av 300 elever i Side 47 av 55

55 Handlingsprogram for samferdsel Antall elever med lukkede skolebarntransporter i grunnskolen Antall elever med lukkede skolebarntransporter i videregående skole Figur 7. Antall elever i grunn- og videregående skole med lukket skoletransport (drosjeskyss). Historisk utvikling Kilde SSB Kostnader og finansiering av kollektivtransporten Det har vært en generelt høy kostnadsvekst for kollektivtransporten de senere år. Kostnadene for kollektivtransport avhenger av en rekke produksjonsfaktorer, som blant annet hva det koster å kjøre én buss én kilometer. Gjennomsnittlig kostand per rutekilometer varierer etter kontraktsområde, avhengig av bussmateriell og størrelse, sjåførkostnader m.m. Gjennomsnittlig kostand per rutekilometer i Buskerud lå på 37 kr. i Nedre Hallingdal Røyken og Hurum Kongsberg, Numedal og Midtfylke Drammen, Lier og Nedre Eiker Øvre Hallingdal Ringeriksregionen Hemsedal Gjennomsnitt per område Gjennomsnitt Brakar totalt Figur 8. Kostnad per rutekilometer etter kontraktsområder i 2015, i kroner. Kilde Brakar Kostnad per reise sier noe om kostnaden for én kollektivreise, eller produksjonskostnad etter at inntekter er trukket fra. Gjennomsnittlig kostnad per reise i Buskerud lå på 40 kr. i Ruter med flere passasjerer gir høyere inntekter, og dermed flere å fordele kostnadene på. I kontraktsområdet for Drammen, Lier og Nedre Eiker ligger kostnad per rutekilometer på rundt gjennomsnittet, mens inntektene bidrar til at kostnadsbildet for reisen totalt sett blir et annet. Andre steder ser man det motsatte, som for eksempel i kontraktsområdet for Hemsedal, der kostnaden per rutekilometer er relativt lav sammenliknet med gjennomsnittet, mens lavere inntekter gjør at kostnad per reise blir relativt høy sammenliknet med gjennomsnittet. Side 48 av 55

56 Millioner Handlingsprogram for samferdsel Nedre Hallingdal Røyken og Hurum Kongsberg, Numedal og Midtfylke Gjennomsnitt per område Drammen, Lier og Nedre Eiker Øvre Hallingdal Ringeriksregionen Hemsedal Gjennomsnitt Brakar totalt Figur 9. Kostnad per kollektivreise etter kontraktsområder i 2015, i kroner. Kilde Brakar Kostnadene for den lovpålagte oppgaven om skoletransport viser skoletransportens betydning i ulike ruteområder. I enkelte ruteområder står skoletransporten for oppimot prosent av kostnadene, som i Nedre Hallingdal og Hemsedal. Utviklingen innenfor kostnader for skoletransport med drosje og spesialskyss viser en økning i drosje fastavtale, både for grunnskole og videregående skole. Fra i overkant av 32 mill.kr i 2011, til litt over 45 mill.kr i 2014 for grunnskolen. Og fra litt over 13 mill.kr, til nesten 20 mill.kr for videregående skole. Utover dette er nivåene forholdsvis stabile Tog, grunnskole Drosje, SFOkjøring, grunnskole Drosje midlertidig, grunnskole Drosje fastavtale, grunnskole Privatskyss, grunnskole Drosje midlertidig, vgs Drosje fastavtale, vgs Tog, vgs Privatskyss, vgs Figur 10.Utvikling i kostnader for skoletransport med drosje og spesialskyss Kilde Brakar. Side 49 av 55

57 Prosent av veglengde Handlingsprogram for samferdsel Trafikkmengder og tilstand på fylkesvegnettet Fylkesvegnettet i Buskerud har en total lengde på km, og det består av 122 km gang- og sykkelveger. Trafikkmengdene på fylkesvegnettet varierer fra mindre enn 500 til mer enn i årsdøgntrafikk (ÅDT). Fylkesvegnettet deles opp i svært lavtrafikkerte ( 500), lavtrafikkerte ( 1 500) og høytrafikkerte ( ) veger. Det er svært store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel av trafikken som avvikles på fylkesvegnettet. Hele 33 prosent av fylkesveglengden består av svært lavtrafikkerte vegstrekninger. De høytrafikkerte vegene utgjør til sammenligning bare om lag 2 prosent av fylkesveglengden. Se figur 12. Kapasitetsproblemer forekommer derfor først og fremst på de mest trafikkerte strekningene, men også på relativt lavtrafikkerte veger kan det forekomme irregulær trafikk Endring av trafikkmengde i forhold til veglengde Trafikkintervall (kjøretøy/døgn) Prosent av veglengde 2016 Prosent av veglengde 2012 Figur 11. Trafikkmengder i forhold til veglengder. Data fra Statens vegvesen. Tømmertransporten har spesielt behov for gode veger med stor tåleevne. En undersøkelse gjort av Norges skogeierforbund viser at hele 89 prosent av fylkesvegnettet kan trafikkeres av tømmervogntog på 24 meter og totalvekt inntil 60 tonn. Buskerud har 523 bruer, og over halvparten av disse oppfyller ikke krav satt til aksellast og tonnasje på offentlig vegnett. Årsaken er at de ble bygget i perioden før Det var før dagens krav til 10 tonn aksellast og 50 tonn totallast på det offentlige vegnettet ble fastsatt. Fylkesvegnettet har i tillegg flere smale bruer, ofte liggende i krappe svinger, samt underganger med under 4 meter høyde. Dette kan være flaskehalser, spesielt for større og tyngre kjøretøy. Vedlikeholdsetterslepet er knyttet til vegstrekninger som ikke tilfredsstiller kravene gitt i Statens vegvesens håndbok R610, Standard for drift og vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet er definert Side 50 av 55

58 Handlingsprogram for samferdsel som: Kostnadene ved å bringe vegen fra sin nåværende tilstand tilbake til en tilstand der vegen oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Kostnadene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet i Buskerud er beregnet til å være mill.kr (2017-tall) ved inngangen til Dette inkluderer også kostnader til en standardoppgradering av bruer, samt noe standardheving av vegnettet. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet er tatt igjen med 526 mill.kr i perioden Om lag 75 prosent av vedlikeholdsetterslepet skyldes mangler ved vegfundament, dekker og drenssystem. Konsekvensene av et forfalt vegnett er blant annet redusert framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegkapitalen forringes og kostnadene ved å drifte og vedlikeholde vegnettet øker etter hvert som vedlikeholdsetterslepet øker. I 2016 ble det gjort en tilstandsvurdering av dekke på gang- og sykkelvegnettet i Buskerud. Kartleggingen viser at 93 prosent av det fylkeskommunale gang- og sykkelvegnettet er i bra stand, og det er ikke behov for dekketiltak på flere år (dvs. mer enn 5 år). Kun 1 prosent (0,7 km) har en dekketilstand slik at dekketiltak bør iverksettes (innen 1-2 år). I de øvrige 6 prosent er det behov for dekketiltak om 2-4 år. I noen områder er oppbyggingen av gang- og sykkelvegen av en slik karakter at den ikke tåler dagens vedlikeholdsutstyr. Dette betyr at det også kan være behov for mer enn kun reasfaltering noen steder. Vedlikeholdsetterslepet på de fylkeskommunale gang- og sykkelvegene er samlet sett beregnet til ca kr. Fylkesvegnettet har en mengde punkter og strekninger som kan defineres som standardsprang. Det vil si at enkelte strekninger på vegen har en lavere standard enn resten av vegstrekningen. Eksempelvis kan dette dreie seg om vegbredder eller asfaltdekke. Det er registrert flest standardsprang ved lave trafikkmengder. Dette er som forventet, da lengden på det lavtrafikkerte vegnettet er stor. Det er allikevel slik at standardspranget er mer alvorlig, når det gjelder både framkommelighet og sikkerhet, på det høytrafikkerte vegnettet. 8.5 Trafikksikkerhet Selv om det de siste ti årene har vært en nedgang antall i trafikkulykker i fylket, er Buskerud fortsatt ett av fylkene i Norge med flest dødsulykker på vegene. Foreløpige tall fra politiet viser at 14 personer døde i trafikken i 2016, i 2015 døde 8 personer. Dessverre viser statistikken at 2015 var et unntaksår, og at Buskerud fortsatt er blant fylkene med flest alvorlige ulykker. I perioden har det vært 227 ulykker på fylkesvegene i Buskerud. Av disse er det 12 drepte og 56 hardt skadde 2. Møteulykker og utforkjøringsulykker er de vanligste ulykkestypene ved dødsulykker, og bilførere og passasjerer er de mest utsatte trafikantgruppene. De fleste ulykkene med personskade skjedde på fv. 40, med 13 ulykker og 36 drepte og hardt skadde. 2 Tall for 2016 er ikke klare per april Tallene oppdateres fortløpende i høringsperioden. Side 51 av 55

59 Handlingsprogram for samferdsel Ulykkesutvikling på fylkesvegnettet Antall ulykker Antall drepte Antall hardt skadde Figur 12. Ulykkesutvikling på fylkesvegnettet. Kilde: Statens Vegvesen. Buskerud har mange feriedestinasjoner og gjennomfartsveger med stor trafikk. Det er mye tungtransport og turister med sjåfører som er uvant med lokale vegforhold. Vegene har stor variasjon i fartsgrenser, vegstandard og ikke minst føreforhold. I var det 5 fotgjengerulykker, med 1 drept og 4 hardt skadde. Blant syklister ble 8 hardt skadd i trafikkulykker i perioden. Som følge av den nasjonale målsettingen om at flere skal sykle og gå, forventes det en endring i ulykkesbildet for syklister og fotgjengere. Det må følgelig arbeides målrettet for å redusere risikoen for ulykker med gående og syklende. Ulykkestyper med drepte og hardt skadde på fylkesvgenettet i Buskerud % 21% 35% 6% Andre Gående og syklende Møteulykker Utforkjøring Figur 13. Fordeling ulykkestyper på fylkesvegnettet i perioden Kilde: Statens vegvesen. 8.6 Miljøforhold I alle deler av fylket er antall kjøretøykilometer stigende. Trafikken gir flere miljøulemper for befolkningen som støy, luftforurensning og klimagassutslipp. Miljøulempene fra transportsektoren henger sammen med både veg- og arealutvikling, samt vekst i befolkning og økonomi. Side 52 av 55

60 Handlingsprogram for samferdsel Klimagassutslipp Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Som følge av Norges forpliktelser overfor EU, vil dette kreve en reduksjon på rundt 40 prosent innenfor de ikkekvotepliktige utslippene. Dette vil si utslipp innenfor sektorene transport, jordbruk, bygg og avfall. Utslipp fra transportsektoren står for 1/3 av de totale utslippene på landsbasis, og er ett av fem prioriterte innsatsområder for klimapolitikken. Utslipp av klimagasser i Buskerud 10% 10% 7% 13% 7% 15% 38% Industri og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Vegtrafikk - lette kjøretøy Vegtrafikk tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk SSB oppgir tall for klimagassutslipp, både nasjonalt og fylkesvis. Tallene viser at CO 2-utslipp fra transportsektoren i Norge i realiteten har økt med 31 prosent siden I statistikken står Buskerud for 3,4 prosent av de nasjonale utslippene Avfallsdeponi og avløp- og avløpsrensning Figur 14. Klimagassutslipp i Buskerud, fordelt på utslippskilder. Kilde: Areal og transportplan for Buskerud. (fylker med olje- og gassutvinning har de høyeste utslippene). I Buskerud fordeler utslippene seg prosentvis slik som vist i figur 15. Den dominerende utslippskilden er vegtrafikk, med drøyt halvparten av utslippene. Av dette utgjør de lette kjøretøyene (personbiltrafikken) største utslippskomponent, med ca. 70 prosent av kjøretøyutslippene. Støy Støy er beregnet i henhold til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442/2012, T-1442/2016). Retningslinjen gir anbefalte grenseverdier for både utendørs og innendørs støynivå. Retningslinjen gjelder for nye utbyggingsprosjekt, og skal virke forebyggende for fremtidige støyulemper. I følge forurensningsforskriften skal det for boliger med innendørs støy over 42 db(a) gjennomføres tiltak. Aktuelle tiltak for støyutsatte boliger er å skifte vinduer, etterisolere vegger og gjøre noe med ventilasjon. Dette kravet er på det nærmeste oppfylt langs fylkesvegnettet i Buskerud. Det gjenstår ca. 15 boliger langs fylkesveg som har innendørs støynivå over 42 db(a), og tiltak vil bli gjennomført i løpet av handlingsprogramperioden. Side 53 av 55

61 Handlingsprogram for samferdsel Lokal luftforurensning Forurensningsforskriften pålegger Statens vegvesen å gjennomføre gatenære luftkvalitetsmålinger i en del større byer. Eneste målested for dette i Buskerud er i Drammen (Bangeløkka og Vårveien gatestasjoner). På disse målestasjonene måles bla nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv (PM10). Grenseverdien for nitrogendioksid er på 40 μg/m3, mens grenseverdien for svevestøv er 25 μg/m3. I følge Drammen kommunes årsrapport for 2016 har ikke årsmidlene for nitrogendioksid eller svevestøv overskredet grenseverdiene de tre siste årene. Døgnmiddelverdien av svevestøv definerer de helserelaterte varslingsklassene. I 2016 var forurensningsnivået i Drammen "lite" i 81 prosent av tiden, "moderat" i 11 prosent av tiden, og "høyt" i 8 prosent av tiden. "Svært høyt" nivå ble ikke målt. I vinterhalvåret var det dårligst luftkvalitet. Frigjøring av støv (slitasje, strøsand) langs vegene etter vinteren er en av hovedårsakene til dette. Forurensningsnivå 2016 (% antall dager) 11% 8% 81% Lite Moderat Høyt Figur 15. Forurensningsnivå i Drammen i 2016, % av antall dager. Kilde: Drammen kommune Side 54 av 55

62 Handlingsprogram for samferdsel Vedlegg 4: Gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) Fylkesveger Buskerud 2016 Side 55 av 55

63 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-rk/66704_fix.htm Page 1 of Fra: Dag Åsmund Bilstad (dag.asmund.bilstad@rollag.kommune.no) Sendt: :02:01 Til: 'postmottak@bfk.no' Kopi: Postmottak Rollag Emne: Innspill til tiltak i handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Vedlegg: Innspill til tiltak på fylkesvegnettet i Rollag.docx; innspill til tiltak på fylkesvegnettet i Numedal.docx; Rasteplasser i Numedal.docx Vedlagt følger innspill fra Rollag kommune spesielt. For ordens skyld legges også ved to allerede oversendte dokumenter fra de tre ordførerne i Numedal med innspill til fylkeskommunen. Ta kontakt om det skulle være behov for utdypinger eller spørsmål! Lykke til med handlingsprogrammet, vi ser fram til å se resultatene! Mvh Dag Åsmund Bilstad Samfunnsutvikler, Rollag kommune

64 ROLLAG KOMMUNE INNSPILL HANDLINGSPLAN FYLKESVEGER i Buskerud

65 Skjema for innspill til tiltak på fylkesvegnettet fra Rollag kommune Fv.nr Beskrivelse av tiltak Begrunnelse/måloppnåelse i forhold til aktualisert fylkesvegstrategi NYANLEGG: Prioritet 107 Omlegging og ny planløs overgang over Numedalsbanen ved Rollag bygdetun i tråd med tidligere godkjent reguleringsplan. STREKNINGSVISE INVESTERINGER: 109 Opprusting av fv. 109, fra Veggli kirke til Skajem. Denne parsellen var omkjøringsveg når Bogstrandhøgda ble bygd om, og har fått hard medfart. «Følgeskade» av utbyggingen på Bogstrandhøgda, og burde vel strengt tatt vært medregnet i det prosjektet. Dette er i tillegg en farlig skoleveg. 108 Omgjøring fra privat til fylkeskommunal veg fra Lien til Telemark grense. Samt bygge tunnel mellom Killingskaret og Skirvedalen med tanke på villreinens leveområder og helårs vegforbindelse. Ulykkespunkt Ikke fremkommelig for tungtransport. Besøkende til bygdetunet og Rollag stavkirke er økende, og ofte store bobiler som får problemer gjennom eksisterende jernbaneundergang. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. Adkomstveg mellom dalførene økes fra 38km på sommer til 130km på vinter, og er til stort hinder for en naturlig utvikling i forhold til samfunnsutvikling generelt, og næring og reiseliv spesielt. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. M4 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. 1 2 TILRETTELEGGING FOR GÅENDE OG SYKLENDE: 40 Gangbru i Veggli sentrum Blant annet i forbindelse med arbeidet med Miljøgate Veggli, som skal etableres (fase 1) i 2017, er det viktig å få etablert en ny gangbru. Dagens løsning er ikke universelt utformet og er til hinder for ferdsel, og disse må da velge å gå i 1

66 107 Gang og sykkelveg fra Brubakken på fv. 107 til avkjøring Toen på fv.40 i Veggli. TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK: kjørefeltet. Dette vil være så vel infrastrukturtiltak som trafikksikkerhetstiltak, samt viktig for å unngå intern biltrafikk i sentrum. Sving på fv. 40 skal utbedres og rettes. Rollag kommune har avgitt grunn til statens vegvesen og det er lagt til rette for boligfelt i Vikje. Her må det i sammenheng med vegutbedringen lages gang og sykkelveg som kobles mot eksisterende gang og sykkelveg fra Veggli sentrum. F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. F4 Tenke helhetlig om transport, der de ulike transportformenes blir sett i sammenheng, slik at tilgjengelige ressurser blir bedre utnyttet og overordnede målsettinger blir ivaretatt ,107,108, ,107,108, ,107,108, ,107,108, 109 Holde vegetasjonen nede langs vegen. Kantslått er viktig. Løpende vintervedlikehold KOLLEKTIVTRAFIKK OG UNIVERSELL UTFORMING: Dagens nivå på kollektivtrafikk er et absolutt minimum Belysning ved alle tilrettelagte bussholdeplasser. Rydding og kantslått T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. Frekvensen på brøyting, salting og strøing er avgjørende for trafikksikkerheten. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. M1 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. M4 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. Installere belysning på alle offisielle bussholdeplasser. Bussholdeplasser er ofte en del av skolevegen. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. M

67 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. 106,107,108, 109 TILTAK FOR Å TA IGJEN FORFALL: Utskifting av bærende masser og dekke i tråd med det som allerede er igangsatt. F2 Vegkapitalen skal ivaretas, og forfallet på fylkesvegene reduseres. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. 1

68 12. august 2016 Buskerud fylkeskommune Samferdselsavdelingen v/samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg Rasteplasser i Numedal felles innspill til handlingsplan for fylkesveger i Buskerud Numedalskommunene har felles innspill angående utarbeidelse av rasteplasser langs fylkesveg 40 gjennom dalen. Innenfor vår region er det fra statens vegvesen antydet ønske om å etablere en såkalt hovedrasteplass. Slik vi tolker innspill og dialog med vegvesenets representanter er det ønskelig med en omforent helhetlig plan for utviklingen av rasteplasser generelt gjennom dalen. Vi har med dette som utgangspunkt diskutert aktuelle etableringer som også inkluderer sekundærrasteplasser etter definisjonene i Statens vegvesens håndbok 204. Skisse til helhetlig løsning: Rasteplassene mellom Kongsberg og Lampeland vurderes som tilfredsstillende. Det vurderes at Lampeland har gode muligheter for rasting og stopp slik det er i dag. Her planlegges også hurtigladestasjon for el-biler. Det kan selvsagt bli aktuelt i flere av tettstedene etter hvert. Når man kommer til Flesberg sentrum ligger det godt til rette for å etablere en sekundærrasteplass i tilknytning til bensinstasjonsanlegget. Her er allerede lagt et grunnlag ved at området syd for bensinstasjonen er utvidet betydelig. Her finnes også kolonialforretning i nærområdet. I tråd med signaler fra statens vegvesen er det vårt syn at en bør legge ned og stenge rasteplassen syd på Evjumogen, som i dag ligger uten noen tilgrensende fasiliteter, og fremstår som krevende med tanke på drift og vedlikehold. Det er viktig for Numedal som reiselivsdestinasjon at slike plasser har god kvalitet, og at de derfor bør ha en mer hensiktsmessig (les sentrumsnær) plassering for nettopp å sikre dette.

69 Når det gjelder hoved rasteplass så bør denne lokaliseres til Veggli syd. Her er det allerede regulert et område på ca 2000m2 til dette formålet, med infrastruktur og med muligheter for utvidelser. I tillegg ligger den sentrumsnært og i tilknytning til en aktivitetspark som er i en utviklingsfase, men hvor mange av aktivitetene allerede er på plass. Parken er mye brukt av både lokalbefolkning og gjennomreisende. Ved elva som renner gjennom parken er det tilrettelagt for bading og det er stier for lufting av både to og firbeinte i området. På Norefjord ser en for seg samme konsept som i Flesberg sentrum. Her ligger også bensinstasjon, kolonialforretning og campingplass i nærområdet. Også her ligger det godt til rette for mulig samarbeid med lokale næringsdrivende om drift og vedlikehold. På Rødberg er området ved Rødbergdammen et svært innbydende sted å raste. På samme måte som Lampeland vil dette være et naturlig stoppested med ulike fasiliteter tett på. Sekundærrasteplass i Uvdal, etter samme mal som Flesberg og Norefjord. Rasteplassen i Dagali opprettholdes. Ut ifra de signaler som har kommet gjennom ulike undersøkelser gjengitt i Statens vegvesens håndbok 204, om Rasteplasser, planlegging og utforming, vil den skisserte helhetlige løsningen for rasteplasser i Numedal harmonere godt i forhold til avstander og standarder. Ordførerne i Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal vil med dette gi sitt innspill til Buskerud fylkeskommune, samferdselsavdelingen, og Statens vegvesen om å legge denne skisse til helhetlig utforming til grunn i det videre arbeidet med utforming og anlegging av rasteplasser langs fylkesveg 40 i Numedal. Med vennlig hilsen Oddvar Garaas Dag Lislien Eli Hovd Prestegården Ordfører i Flesberg Ordfører i Rollag Ordfører i Nore og Uvdal Kopi: Statens vegvesen i Buskerud

70 FLESBERG, ROLLAG, NORE OG UVDAL FELLES INNSPILL FV. 40 NUMEDAL Til Handlingsplan for fylkesveger i Buskerud

71 Skjema for innspill til tiltak på fylkesvegnettet Fv.nr Beskrivelse av tiltak Begrunnelse/måloppnåelse i forhold til aktualisert fylkesvegstrategi NYANLEGG: 40 Sammenbindingsveg Hokksund - Svene Korter inn reiseavstand Oslo/Drammen til Numedal/Geilo med ca. 30km. Avlaster E134 gjennom Kbg. Dermed reduserte utslipp. Ca hytter. M1 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. STREKNINGSVISE INVESTERINGER: 40 Ny Grettefoss bru, Svene Brua har ikke plass for møtende trafikk. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. F2 Vegkapitalen skal ivaretas, og forfallet på fylkesvegene reduseres. 440 Ny Aslefet bru, Flesberg Retting av sving, samt ny bru over jernbanen. Ulykkespunkt! F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. 40 Ulvik bru, Rollag Ulykkespunkt! F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. UTBEDRINGSTILTAK: Prioritet Strekning i Nore uten gul stripe (gjenstående parsell fra Hausttveit til Søre Kravik) Ulykkespunkt Rasfarlig område F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. 1

72 TILRETTELEGGING FOR GÅENDE OG SYKLENDE: 40 Gang og sykkelveg fra Brubakken på fv. 107 til avkjøring Toen på fv.40 i Veggli. 40 Gang og sykkelveg fra Rødbergdammen til Sporan bru langs fv Miljøgate TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK: F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. F4 Tenke helhetlig om transport, der de ulike transportformenes blir sett i sammenheng, slik at tilgjengelige ressurser blir bedre utnyttet og overordnede målsettinger blir ivaretatt. F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. F4 Tenke helhetlig om transport, der de ulike transportformenes blir sett i sammenheng, slik at tilgjengelige ressurser blir bedre utnyttet og overordnede målsettinger blir ivaretatt. Tilrettelegging for myke trafikanter i Rødberg sentrum. F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. F4 Tenke helhetlig om transport, der de ulike transportformenes blir sett i sammenheng, slik at tilgjengelige ressurser blir bedre utnyttet og overordnede målsettinger blir ivaretatt Midtdeler i svingen ved Holman camping Rollag 40 Midtdelere på andre ulykkesutsatte punkter 40 Holde vegetasjonen nede langs vegen. Kantslått er viktig. Ulykkespunkt T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. Rydding og kantslått T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. 40 Løpende vintervedlikehold Frekvensen på brøyting, salting og strøing er avgjørende for trafikksikkerheten. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. MILJØTILTAK:

73 40 Hurtigladestasjoner for el-bil Bygge hurtigladestasjoner i Numedal Det må være mulig å kjøre Oslo Bergen med el-bil, samt pendle Numedal Kongsberg med el-bil M1 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. KOLLEKTIVTRAFIKK OG UNIVERSELL UTFORMING: 40 Dagens nivå på kollektivtrafikk er et absolutt minimum T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. M1 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. M4 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. 40 Pendlertilbud Utvikle pendlerbusstilbud. Gjennomføre behovsanalyse blant pendlere i Numedal personer pendler daglig mellom Numedal og Kongsberg. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. M1 Bidra til å oppfylle nasjonale mål for klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy Belysning ved alle bussholdeplasser. Installere belysning på alle offisielle bussholdeplasser. Bussholdeplasser er ofte en del av skolevegen. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. M4 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport Bussholdeplass Rødberg Flytting av bussholdeplass i Rødberg Sentrum (Ligger midt i utrykningsveg for brannstasjon). T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. M4 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. F3 Utvikle transportløsninger som bidrar til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. 4 RASTEPLASSER OG SERVICETILTAK:

74 40 Se egen omforent prioriteringsliste for hele Numedal TILTAK FOR Å TA IGJEN FORFALL: 40 Utskifting av bærende masser og dekke i tråd med det som allerede er igangsatt. F1 Tilgjengeligheten for næringslivets transporter skal økes. M4 Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn. F2 Vegkapitalen skal ivaretas, og forfallet på fylkesvegene reduseres. T1 Tiltak på fylkesvegnettet skal bidra til at antall personer som blir drept eller hardt skadet reduseres. 1 1 Med vennlig hilsen Oddvar Garaas Dag Lislien Eli Hovd Prestegården Ordfører i Flesberg Ordfører i Rollag Ordfører i Nore og Uvdal

75 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 65/1/0/0 Saksmappe : 2009/1345 Avd. : Teknisk Saksbehandl : Tanja Grinde Sluttbehandling reguleringsplan for Fossan masseuttak MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Kommunestyre /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Reguleringsplan for Fossan masseuttak, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ar reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag er ikke tillat Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Sedimentasjonsbasseng tegnes inn i plankart og etableres før oppstart av anlegget. Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45. Det må etableres støvskjerm mot traktorveg og Numedalslågen, på en slik måte at støv fra masseuttaket ikke når vannmassene.

76 Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Næring, Miljø, Ressurs : Reguleringsplan for Fossan masseuttak, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ar reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSIstandard. Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag er ikke tillat Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Sedimentasjonsbasseng tegnes inn i plankart og etableres før oppstart av anlegget. Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45. Det må etableres støvskjerm mot traktorveg og Numedalslågen, på en slik måte at støv fra masseuttaket ikke når vannmassene. Saken gjelder: Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Fossan masseuttak Fakta: Detaljregulering av Fossan masseuttak ble førstegangsbehandlet i NMR Planen ble lagt ut på høring med høringsfrist Statens Vegvesen kom med innsigelse til planen, i hovedsak gjaldt innsigelsen byggegrense, vegetasjonsbelte, avkjøringer, skråninger og bestemmelser. Statens Vegvesen har trukket sin innsigelse da kravene er innfridd i revidert plan, og reguleringsplan er klar til sluttbehandling. Følgende instanser har merknader til planen:

77 Mattilsynet Mattilsynet etterlyste mer detaljer rundt 9.1 i bestemmelsene og en presisering av hvordan dette punkt skal følges opp i driftsperioden av massetaket, herunder hvilke type forurensning og hvilke registreringer som er planlagt. De etterspør gode rutiner for bruk av maskinelt utstyr og håndtering av diesel og olje som skal bidra til å forhindre forurensning til grunnen. Det anbefales at fare for forurensning av drikkevann blir inkludert særskilt. Det er avgjørende å kartlegge alle eventuelle vannkilder og private drikkevannsforekomster i nærheten av Fossan, slik at en sikrer disse mot forurensning. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen ber kommunen vurdere utvidelse av skjermingssonen (vegetasjonssone) for å forhindre eventuell avrenning av støv og slam. NVE. Ved vurdering av friluftsliv kunne det med fordel vært vurdert hvorvidt området er benyttet til fiske. NVE NVE har følgende merknader til tiltaket: Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag bør ikke tillates Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45. Saksbehandlers vurdering: Det er redegjort for forholdet til brønnen ved tilliggende bolig. Brønnen er undersøkt av hydrogeolog, og vurdert til at det ikke er behov for overvåkningsprogram. Numedalslågen har en av Europas tetteste bestander. Elvemuslingen har status som sårbar (VU) i den Norske rødlista, og sterkt truet på den globale rødlista. Numedalslågen har flere lokaliteter med elvemusling også i regulert strekning, blant annet ved Fossan. Eksempler på forringelse av elvemuslingens leveområder er eutrofiering, erosjon, forsuring, vassdragsregulering og kanalisering. Eventuell avrenning av finmasser, støv og slam vil være negativt for elvemuslingen. Det må derfor ikke tillates påvirkning på vassdraget, som kan få negativ konsekvenser for Elvemuslingen. Landskapsarkitekt vurderer påvirkningen på friluftslivet til å være ubetydelig, da området benyttes i liten grad i dag. Saksbehandler gjør oppmerksom på at det i 2016 ble gjennomført biotopforbedrende tiltak i utløpskanalen ved Fossan, samt i elveleiet nedenfor. Tiltakene er gjennomført for å bedre

78 oppvekst- og levevilkårene for ørret. Forurensning av disse områdene kan redusere oppvekst- og leveområdene for ørret, som igjen vil påvirke fiske og friluftslivet. Som et forebyggende tiltak tilrettelegges det for et sedimenteringsbasseng for å forhindre avrenning til kanalen (Numedalslågen). Ved etablering av sedimentasjonsbassenget vil risikoen for avrenning reduseres betraktelig. Tiltakshaver vil fortløpende vurdere bruk av dykket overløp for å hindre finpartikler å nå vassdraget. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan for Fossan masseuttak, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ar reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag er ikke tillat Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Sedimentasjonsbasseng tegnes inn i plankart og etableres før oppstart av anlegget. Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45. Det må etableres støvskjerm mot traktorveg og Numedalslågen, på en slik måte at støv fra masseuttaket ikke når vannmassene.

79 Deres brev: Deres ref: Dato: Rollag kommune Plan og utvikling Vrågåvegen Rollag ar plan og landskap as Nymoens Torg Kongsberg Mob: E-post: Foretaksregisteret: No mva Oversendelse til sluttbehandling, reguleringsplanforslag for Fossan Masseuttak, gnr 65, bnr 1, i Rollag kommune Viser til hitsendte merknader for planforslaget. Det er kommet merknad fra Statens vegvesen, fylkesmannen i Buskerud og Mattilsynet. På bakgrunn av disse er det foreslått en del endringer, satt inn utfyllende opplysninger i planmaterialet. Det redegjøres i vedlagte tabell for merknadene og hvordan disse er vurdert. I forhold til Statens vegvesen er alle punkter varslet som innsigelse endret i tråd med vegvesenet sine ønsker. Dersom det er enkelttilfeller med behov for utkjøring av større mengder fra området vil dette omsøkes som dispensasjon. Det er redegjort for forholdet til elvemuslingen. Det var i utgangspunktet ikke satt krav til sedimenteringsdam i området dette da massene er så vidt permeable. Det er imidlertid hensiktsmessig å sikre at dersom vann samler seg i området skal det til enhver tid være tilrettelagt for at dette skjer inne i masseuttaket. Dette er nå satt inn som et formelt krav med bakgrunn i merknader fra Fylkesmannen og Mattilsynet. Det er riktig at vegetasjonsbeltet langs med kanalen er smalt. Dette er med bakgrunn i at dagens traktorveg er etablert her ved bygging av kanalen, på steinfyllinga som utgjør kanalkanten. Vegen er nødvendig i forhold til drift og vedlikehold av kanalen. Skråningen med grusmasser begynner i kanten av vegen. Det er lite hensiktsmessig å angripe området sideveis for å la en mindre del av denne skråningen stå, det er lite sannsynlig at vegetasjon her vil klare seg når massene innenfor tas ut. Det er derfor vist uttaksområde helt ut til traktorvegen men for å etterkomme ønsket fra fylkesmannen er det satt krav til at driftsveg skal etableres inne i uttaksområdet når de ytterste massene er tatt ut, og at det skal legges opp en liten voll av renskemasser mot traktorvegen hvor stedegen vegetasjon kan etablere seg. Denne vil også bidra til å hindre avrenning fra området. I forhold til mattilsynets kommentar er det allerede redegjort for forholdet til brønnen ved tilliggende bolig. Denne er undersøkt og grunneier og forholdet vil bli fulgt opp, men det ble etter gjennomgang av benyttet hydrogeolog ikke vurdert å være nødvendig med et formelt overvåkingsprogram. Anne Ribberud Landskapsarkitekt MNLA/ Planlegger

80 Merknad fra: Innhold: Kommentar: Statens vegvesen Fylkesmannen i Buskerud Vurderinger: 1- Byggegrense på 15 m kan ikke aksepteres må være 50 m. 2- Voll i vegetasjonsbeltet må ha utforming og plassering som vist i snitt, men dersom dette endres vil vegvesenet ha utformingen til ny behandling. 3- Kryssløsning kan aksepteres dersom det settes en begrensning på årlig uttak til ca 2000 m3. Det må også settes akseptable begrensninger på innkjøring av rene masser. I motsatt fall må avkjørselen flyttes, og trafikkforholdene må dokumenteres nærmere. 4- To siste setninger i bestemmelse knyttet til frisikt fjernes. 5- Krav til maksimal skråningshelning må settes til 1:2 med krav til tilplanting for stabilisering og med ekstra stabiliseringstiltak dersom det kommer vann utav skråningen. 6 og 7 teksting i kartet. Gjør oppmerksom på at det er registrert elvemusling i Lågen i området, ber kommunen vurdere å utvide skjermingssonen for å forhindre eventuell avrenning av støv og slam. Konsekvensene av tiltaket ift mulig effekt på bestanden lenger ned i vassdraget må redegjøres for. Er området benyttet til fiske? Det bør henvises til tabell 3 i T 1442 fremfor selve veilederes. Positivt at det er innarbeidet bestemmelser fra støyberegninger. 50 m er lagt inn. Det er ikke tanken å tilrettelegge for nye boenheter men å gi eksisterende boliger mulighet for endringer på sine eiendommer. Dette vil da måtte omsøkes som dispensasjon. Fulgt opp i bestemmelsene. Tillatt årlig uttak er begrenset til 2000 m3, tillatt årlig tilkjørsel av masser er begrenset til 1000 m3 per år. Tatt ut av bestemmelsene. Kravene er satt inn i bestemmelsene. Feil er retta merking av privat og felles er plassert bedre synlig. Det er redegjort for forholdet til elvemusling og avrenning. Vegetasjonsskjermen langs kanalen er så smal på grunn av etablert veg på kanten av steinfyllinga som utgjør kanalsida. Vegen benyttes til drift og vedlikehold ifb med kanalen. Ja, området benyttes til fiske. Henvisning til Tabell 3 er satt inn i bestemmelsene. 2

81 Mattilsynet, Etterlyser mer detaljer under 9.1 i bestemmelsene og en presisering av dette punktet. Etterspør gode rutiner for bruk av maskinelt utstyr og håndtering av diesel og olje som skal bidra til å hindre forurensning til grunnen. Fare for forurensning av drikkevann bør inkluderes og vurderes særskilt. Det er avgjørende å ha oversikt over eventuelle vannkilder og om det er private drikkevannsforekomster i nærheten av Fossan slik at en sikrer disse mot forurensning. 9 er presisert. Området skal driftes i tråd med forurensningsforskriftens kapitler, 30, 15 og 18. Grunnvannsbrønn hos nabo er målt og vurdert i forhold til drift og dette forholdet vil følges opp, men det er ikke vurdert å være nødvendig med et formelt overvåkingsprogram. 3

82 DETALJREGULERINGSPLAN MASSEUTTAK FOSSAN Gnr: 65 bnr :1 ROLLAG KOMMUNE Mars 2017 Planbeskrivelse

83 1 INNLEDNING... 3 Hensikt PLANOMRÅDET... 3 Planstatus, historie... 3 Adkomst og eksisterende bebyggelse... 4 Landskap, vegetasjon og biologisk mangfold PLANPROSESS... 6 Innkomne merknader til kunngjøringen... 6 Innkomne merknader til offentlig ettersyn PLANFORSLAGET... 7 Formål... 7 Planforslaget, arealbruk, volum... 7 Adkomst og trafikksikkerhet... 9 Friluftsområder/ grøntstruktur og forholdet til barn og unges levevilkår Landbruk, grunnvann, jord og skogressurser Landskap og terrengforhold Vegetasjon, naturmangfoldloven Kulturminner Støy og forurensning til luft, støv Vann og vassdrag Risiko og sårbarhet Forholdet til omkringliggende bebyggelse/naboer Infrastruktur og kommunaløkonomi, utbyggingsavtale INNKOMNE MERKNADER merknader til varsling av oppstart av planarbeid Merknader til offentlig ettersyn VEDLEGG Referat fra oppstartsmøte, adresseliste, varsel om oppstart/ kunngjøringsannonse Planprogram Innkomne merknader med kommentarer Rapport fra kulturminneregistreringer Støyberegninger Sporingsanalyse kryss Kongsberg, mars For grunneier Anne Ribberud Landskapsarkitekt MNLA/ Planlegger Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 2

84 1 INNLEDNING Hensikt Grunneier på ovennevnte eiendom, Hellik Fossan, ønsker å regulere et areal til uttak av grusmasser. Det er stort behov for grusmasser til byggevirksomhet i Norge. Dette arealet er del av et større område øst for veg og jernbane som omfatter grusmasser av forholdsvis stor mektighet og med god kvalitet. Det er ønske om å ta ut grusmasser ned til ca kote 180 moh, dette tilsvarer ca 12 m dybde fra dagens terrengoverflate. Det er i tillegg ønske om å tilrettelegge for periodevis knusing av steinmasser, fortrinnsvis av kulestein som finnes i området. I nordre del av planområdet er det tidligere tatt ut ca m3 grus i forbindelse med bygging av Djupdal kraftstasjon. Planen utarbeides av ar plan & landskap as v/landskapsarkitekt MNLA Anne Ribberud i samarbeid med by- og regionplanleggings student Sigrid Elise Fossan og Sweco Norge AS v/ Ing. Odd Roar Sæther på oppdrag fra grunneier. Eiendomsforhold Reguleringsplanen vil omfatte del av eiendommen, gnr. 65, bnr 1, samt to eneboliger med gnr 65, bnr 7 og gnr 65,,bnr 1, F2. I tillegg gnr 1040, bnr 1 som omfatter fv 40 (Buskerud Fylkeskommune). 2 PLANOMRÅDET Planavgrensningen følger en kunstig kanal i Numedalslågen i vest, fv 40 i nord og øst og terrenget i sør. Kanalen ble opparbeidet i forbindelse med kraftverket ved Djupdal. Planstatus, historie Området er ikke regulert. I kommuneplan for Rollag kommune er området som allerede er tatt i bruk avsatt til råstoffutvinning og LNF område. Det er sendt inn innspill om at hele området avsettes til råstoffutvinning i ny kommuneplan for Rollag. I tillegg til arealene øst for fv 40 og Numedalsbanen som omfatter store grusressurser. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 3

85 Området ligger nederst i Rollag kommune like ved grensen til Flesberg kommune, 10 km sør for Rollag sentrum og 8 km nord for Flesberg sentrum. NGU har klassifisert områdene her og sørover langs elva som en meget viktig grusressurs. Adkomst og eksisterende bebyggelse Det er en etablert avkjørsel til området som har gode stigningsforhold og som ligger hensiktsmessig plassert ift nabobebyggelse. En traktorveg er etablert langs kanalkanten i utgangspunktet som veg til drift og vedlikehold av kanalen. Eksisterende innkjørsel sett mot nord venstre i bildet. Til høyre i bildet innkjørselen til Fossanåsen. De to eksisterende boligene er lokalisert i tilknytning til fv 40. Landskap, vegetasjon og biologisk mangfold Flyfoto viser jordbruksarealer, skogbruksarealer og eksisterende uttaksområde i tillegg til åpnere arealer rundt eneboligene. Øvrige arealer omfatter skog, i hovedsak furuskog med lauvvegetasjon langs kanalkanten Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 4

86 Det er registreringer i tilknytning til området i Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. Kartet under viser utsnitt fra naturbasen. I Numedalslågen og i den kunstige kanalen vest or området er det vist skravur for elvemusling. Registreringen sør for uttaksområdet omfatter sopparten Blek svovelriske. Artskart viser flere registreringer av sopparter i tilknytning til området men ikke innenfor foreslått uttaksområde. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 5

87 3 PLANPROSESS Planforslaget er varslet ved brev datert 18. august Med bakgrunn i at foreslått formål i området delvis er i strid med gjeldende kommuneplan, ble det utarbeidet et planprogram for tiltaket. Dette ble sendt på høring sammen med varsling av oppstart. Planarbeidet er annonsert i Laagendalsposten. Det er ikke vurdert nødvendig med informasjonsmøte eller annen ekstra medvirkning i saken utover lovens krav. Innkomne merknader til kunngjøringen Det er innkommet merknader til kunngjøringen fra berørte myndigheter. Kopi av skriftlige merknader er vedlagt. På bakgrunn av merknadene til varslingen ble planprogrammet revidert med hensyn til ekstra fokus på vann og vassdrag samt grunnvann og fare for setninger. Planprogrammet ble vedtatt i Rollag kommune i november Innkomne merknader til offentlig ettersyn Til offentlig ettersyn er det kommet merknader fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Buskerud og Mattilsynet. Med bakgrunn i merknadene er det gjort endringer i planmaterialet. Endringene er redegjort for i tabellen på side Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 6

88 4 PLANFORSLAGET Formål Planområdet omfatter i overkant av 107 daa. 1. Bebyggelse og anlegg: Frittliggende småhusbebyggelse Masseuttak 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: PBL 12-5,2 Kjøreveg offentlig, privat Annen veggrunn, teknisk areal 3. Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm PBL 12-5,3 4. Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift: PBL 12-5, 5 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag: PBL 12-5, 6 Skogbruk Friluftsområde i sjø og vassdrag Hensynssoner PBL 12-6 a.1 Sikringssone Frisiktsone ved veg Planforslaget, arealbruk, volum Arealene er i bruk som uttaksområde for grusmasser, skogsareal og bolig. Planområdet omfatter ikke dyrka mark. Innenfor området er ca 47 daa avsatt til uttaksområde for grusmasser, ca 21,3 daa er avsatt til skogbruk, ca 12 daa til vegetasjonsskjerm, ca 1,6 daa til privat vegformål, ca 4,3 daa til offentlig vegformål, ca 7 daa til boligformål og ca 14 daa til friluftsområde i vann og vassdrag (kanalen). I Norges Geologiske Undersøkelser sin database er området registrert som en meget viktig sand- og grusforekomst. Det foreslås å ta ut masser ned til laveste uttaksdybde ca kote 180 moh. Uttaket vurderes å omfatte i størrelsesorden m3 grusmasser. Det vedlegges snitt som redegjør for terrenget og terrengendringene. Direktoratet for mineralforvaltning har i sin merknad vist til at denne grusressursen er viktig og at den bør utnyttes så godt som mulig både i forhold til volum og kvalitet. Dette forholdet veies opp imot øvrige hensyn i området. Kartene på side 7 er utsnitt fra AREALIS-data på nett, Norges Geologiske Undersøkelser. Forekomsten er del av et større sammenhengende areal med stor samlet mektighet. Den nordligste delen av ressursen, som omfatter planområdet, betegnes som en meget viktig ressurs. Berggrunnen under løsmasseavsetningene omfatter øyegneis, granitt og foliert granitt. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 7

89 Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 8

90 Områdene er lokalisert nær inntil den kunstige kanalen i Numedalslågen. Avstanden til selve elveløpet i lågen er på det minste ca 20m sør i planområdet. Med bakgrunn i dette er det avgjørende å sikre mot forurenset avrenning til vassdraget. Den kunstige kanalen er etablert med plastrede steinfyllinger langs sidene, og disse steinfyllingene utgjør et platå helt ute ved kanten. Langs med kanalkanten vokser et smalt vegetasjonsbelte og på innsida av denne går anleggsvegen som ble benyttet ved etablering av kanalen. Rett øst for vegen skrår terrenget bratt oppover. Det er tatt ut masser til tilsvarende nivå sør i området og ved eksisterende uttak som ligger på ca kote 180. Det åpnes for mulighet for mottak av rene masser i området som kan benyttes til oppfylling og istandsetting. Det er snakk om begrensede mengder, og kontroll vil gjennomføres av grunneier. Adkomst og trafikksikkerhet Adkomst til området er vurdert. En har valgt å foreslå å benytte eksisterende adkomst ca 135 m nord for boligeiendommene. Vegen er etablert, den har akseptable stigningsforhold og er lokalisert i litt avstand til boligene. Det er imidlertid behov for rydding av frisiktsona mot nord. Det er satt rekkefølgekrav til dette i reguleringsbestemmelsene. Fartsgrense på fv 40 er 80 km/t og trafikkmengden er oppgitt til ca 2200 i Ådt. Områdene lenger sør er fine forbikjøringsområder. Det er med bakgrunn i dette bra at avkjørselen lokaliseres så langt nord som mulig. Foto fra juni 2015 er sett mot nord før krysset inn til området. Frisiktsona på venstre side av vegen nord for krysset må ryddes. Avkjørsel til Fossanåsen ligger rett overfor vegen inn til området. Foto fra februar 2016 frisiktsona mot nord er rydda ogtilstrekkelig sikt i krysset er etablert. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 9

91 Trafikkmengde til tiltaket Trafikken til tiltaket vil omfatte anslagsvis 50 lastebiler til/ fra området per måned i sommerhalvåret, mens trafikken vinterstid vil være svært liten. I og med at trafikken til/fra området har direkte tilknytning til fylkesveg er ikke trafikk en vesentlig problemstilling for området eller nabobebyggelsen. Det er viktig å unngå at masser fra området trekkes ut i vegbanen på fv 40. Statens vegvesen har satt krav til asfaltering av adkomstvegen 50 meter inn fra krysset og dette er fastsatt som et rekkefølgekrav i bestemmelsene. Friluftsområder/ grøntstruktur og forholdet til barn og unges levevilkår Traktorvegen langs kanalkanten er kun i bruk av de helt lokale beboerne i området. Arealet for øvrig benyttes ikke til friluftsliv og opphold, kanskje en tyttebærplukker eller to kan forville seg inn i området på høsten. Arealet benyttes heller ikke til lek og opphold for barn og unge i nevneverdig grad. Tiltaket vurderes å ha svært begrenset innvirkning for barn og unges levevilkår. Landbruk, grunnvann, jord og skogressurser Planområdet omfatter ikke dyrka mark. Hoveddelen av uttaksområdet er barskogområde med høy bonitet. I vegetasjonsskjermen mot fv 40 vokser i dag stor furuskog. Denne bør hogges ut og det kan være risikabelt å la enkelttrær stå igjen med tanke på vindfall. Renskemasser legges opp i området i en voll mot fv 40, og ny stedegen vegetasjon vil utgjøre en mer effektiv, hurtigvoksende skjerming. Området har begrenset størrelse og vil bli tilbakeført til skogsområde etter endt uttak av grusmasser. Tiltaket vil med dette ha begrenset betydning for landbruket. Det er fra jernbaneverket og NVE stilt spørsmålstegn ved om tiltaket kan medføre endringer i grunnvannstanden eller fare for setninger for veg og jernbane. Forholdet er vurdert av hydrogeolog Amund Gaut, Sweco Norge AS, og drøftes i konsekvensutredningen. Landskap og terrengforhold Terrenget etter endt uttak vil følge naturlige linjer i landskapet. Endringen i landskapsbildet etter endt uttak og tilbakeføring til jordbruksareal vil være begrenset. Landskap og terrengforhold er drøftet i konsekvensutredningen. Foto fra adkomstvegen viser eksisterende uttak. Høyspentlinje og master for denne berøres ikke av uttaket. Det tas ikke ut ytterligere masser i området hvor mastene er plassert. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 10

92 Vegetasjon, naturmangfoldloven Området foreslått til uttaksområde består av barskog i hovedsak av høy bonitet. Områdene i nord avsatt til landbruksareal er blandingsskog og arealene langs fv 40 barskog av middels kvalitet. Det er registreringer i tilknytning til området i miljødirektoratet sin Naturbase ved registreringen av elvemusling og ørret i kanalen vest for uttaksområdet. Sør for området er det registrert sopparter. Elvemuslingen er registrert på rødlista som sårbar (2015). Naturmangfoldlovens 8, kunnskapsgrunnlaget. 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold. Det er ikke registreringer innenfor området som skal berøres av uttaket. Det er utarbeidet avbøtende tiltak som skal sikre mot negativ innvirkning fra området på tilliggende vassdrag. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes med dette liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet. I følge 9 i naturmangfoldloven ( føre-var -prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken vurderes risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket som liten, Føre-var prinsippet vektlegges med bakgrunn i dette i liten grad i denne saken. Naturmangfoldlovens 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å ha negativ virkning på økosystemet. Naturmangfoldlovens 11, (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltaket vurderes ikke å gjøre vesentlig skade på naturmangfoldet. Det er større tilsvarende levearealer i nærheten av området og arealet vil bli suksessivt istandsatt etter hvert som uttaket driver sørover. Naturmangfoldlovens 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite. Kulturminner Registreringer er gjennomført. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i området. Det ble heller ikke påvist synlige kulturminner av typen steingjerder, tufter, rydningsrøyser eller liknende i området. Rapport fra kulturminnemyndighetene er vedlagt saken. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 11

93 Støy og forurensning til luft, støv Drift i området vil omfatte uttak og utkjøring av grusmasser, i tillegg til knusing av kulestein med midlertidig knuseverk over kortere perioder, maksimalt 4 uker hvert år. Dette tilser at det er gravemaskin/ hjullaster som er vanlig redskap, og at støy fra drift i området utenom periodene med knuseverk, vil være minimal. Med bakgrunn i at boligene er lokalisert så vidt tett på er det utarbeidet en støyberegning som synligjør situasjonen i området. Det er ikke nødvendig med tiltak i forhold til uttak av grusmasser. For knusing av stein vil opplegging av voller kunne hindre overskridelser av støyverdiene for hoveddelen av drifta. Det fastsettes krav til etablering av voll mot Fossanåsen ved knusing av stein i området vollen kan etableres av ferdigvarer fra området. Opplegging av støyvoll i tilstrekkelig høyde mot boligbebyggelse innenfor området vil ha negative konsekvenser for boligbebyggelsen. Det foreslås derfor i stedet å begrense tidsrommet hvor knusing tillates til å ikke omfatte juli måned, samt at driftstidene innenfor døgnet i hovedsak omfatter vanlig arbeidstid. I og med at knusing kun tillates 4 uker per år vurderes dette å være en bedre løsning for nabobebyggelsen. Eventuelle plager med støvflukt fra drift i området kan avdempes ved vanning etter behov. Vann og vassdrag Tiltaket er lokalisert nært inntil en kunstig kanal, og også forholdsvis tett på selve Numedalslågen i sør. Dette er i utgangspunktet i strid med gjeldende retningslinjer. På den ene sida er grusmasser en viktig ressurs og det anbefales fra direktoratet for mineralforvaltning å utnytte denne så godt som mulig. På den andre sida skal natur og landskapsverdier ivaretas på best mulig måte og vann og vassdragsnære arealer særlig hensyntas. Kanalen og traktorvegen på kanten er etablert i forbindelse med vannkraftanlegget ved Djupdal. Det er forholdsvis sterk strøm i kanalen og området er ikke egnet for bading eller annen form for friluftsliv, men benyttes til fiske. Konsekvensene knyttet til drift i områder i forhold til nærliggende vann og vassdrag redegjøres for i konsekvensutredningen. De landskapsmessige konsekvensene for området er redegjort for i konsekvensutredningen. Det er satt krav til at det til enhver tid skal være tilrettelagt for areal for sedimenteringsdam innenfor uttaksområdet som er lokalisert lavere enn kanten mot kanalen. I tillegg skal det etter uttak av massene mot traktorvegen legges opp renskemasser i en liten voll hvor stedegen vegetasjon kan etablere seg dette vil gi ytterligere sikring mot avrenning fra området i tillegg til at det vil bidra til at vegetasjon raskere kan skjerme områdene i bakkant for innsyn fra vest. Risiko og sårbarhet ROS-analyse for tiltaket vedlegges. Med bakgrunn i gjennomgangen av faktorer for risiko og sårbarhet er det ikke vurdert nødvendig å utrede tema utover det som er gjennomført i tilknytning til konsekvensutredningen. Forholdet til omkringliggende bebyggelse/naboer Det er i hovedsak boligene innenfor området som vil bli direkte berørt av tiltaket. Naboer er informert og tiltaket og konsekvenser vurderes i konsekvensutredningen. Fossanåsen er per i dag ikke i bruk. Ved knusing av steinmasser i området vil støytiltak iverksettes dersom bebyggelsen tas i bruk i løpet av driftsperioden. Infrastruktur og kommunaløkonomi, utbyggingsavtale Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale for området. Tiltaket vil ikke påvirke kommunal infrastruktur. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 12

94 5 INNKOMNE MERKNADER 5.1 merknader til varsling av oppstart av planarbeid Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen Merknad Anbefaler at omdisponering av arealet fra LNF til masseuttak tas opp i pågående rullering av kommuneplanen. Det må redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8 12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Det må legges vekt på å ivareta landskapsmessige og estetiske forhold. Det vises til den europeiske landskapskonvensjonen. Planprogrammet omtaler ikke i tilstrekkelig grad vann og vassdrag. Viser til PBL som fastslår at det i 100 m beltet mot vann- og vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Viser til at det går en sti langs vannkanten i planområdet. Utvidelsen vil berøre elvelandskapet på en negativ måte og får betydning for landskapsopplevelsen i området, illustrasjon av konsekvensene for landskapet må illustreres i planmaterialet. Utslipp fra masseuttak og pukkverk omfattes av forurensningsforskriften, kap. 30. Det må redegjøres for hvordan drift i området vil påvirke nærliggende bebyggelse ift. Støy og støv. Fylkesmannen vil etter dette vurdere om det skal stilles særskilt krav til utslippstillatelse. Støyfaglig utredning må følge saken, og eventuelle tiltak må innarbeides i planen. Transport kan innebære ulemper for andre trafikanter. Det må legges vekt på ivaretakelse av trafikksikkerheten langs veien. Viser til RPR for barn og unges interesser. For å begrense ulempene må det fastsettes driftstider for virksomheten og massetransporten. Grunnlag for områder for ny utbygging bør være godkjent kommuneplan. Regulerings av ny virksomhet medfører økt trafikkbelastning og trafikkmessige virkninger må vurderes. Forholdet til trafikksikkerhet for myke trafikanter og kollektivtrafikk må utredes. Eventuelle endringer på riks- eller fylkesveger må påregnes utført før området kan tas i bruk. Kommentar Reguleringsplanen vil være i forkant av ny kommuneplan. Redegjøres for i planbeskrivelsen. Redegjøres for i konsekvensutredningen. Planprogrammet er utbedret med hensyn til ivaretakelse av vann og vassdrag. Med tillegg til punkt og Redegjøres for i konsekvensutredningen. Støyberegninger er gjennomført. Temaene vil omtales i konsekvensutredningen, og eventuelle tiltak fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Driftstider vil fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Kryssløsning vurderes i planarbeidet. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 13

95 Jernbaneverket Buskerud Fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning Normal byggegrense for fylkesveger er 50 m. For grustak vil det være nødvendig å etablere skjermingssoner mot fylkesvegen, samt krav til tiltak for å hindre tilsmussing av fylkesvegen. Fv 88 ligger mellom området og jernbanelinja, men likevel nært inntil linja enkelte steder. Det kreves med bakgrunn i dette en utredning av hvorvidt masseuttaket vil få innvirkning på grunnvannsnivået og hvorvidt det er fare for setninger på jernbanesporet. Jernbaneverket kan ikke tillate noen form for setninger. Det samme gjelder for utrasinger eller at elva kan endre løp. Viser også til jernbanelovens 10: Det er forbudt å foreta utgraving innen 30 m regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av godkjent reguleringsplan. Viser til tidligere uttale gjeldende krav om arkeologisk registrering og vår påfølgende aksept. Feltarbeid er planlagt i oktober. Det er ikke grunnlag for å uttale seg til varslinga før registrering er gjennomført. Viser til at grusforekomsten i området er registrert som del av en meget viktig ressurs, og at tilgang på grus og pukk av tilstrekkelig kvalitet er viktig for bygg- og anleggsbransjen. Det anmodes om at ressursen utnyttes så godt som mulig både i volum og kvalitet. Tiltaket har en størrelse som krever driftskonsesjon, det er per nå lang behandlingstid, og det anbefales å søke om dette så snart som mulig. Det er ønske om sosi-filer for planen i forbindelse med offentlig ettersyn. Det planlegges skjermsoner langs fylkesvegen i 20 m bredde fra eiendomsgrense mot veg. Tiltak mot tilsmussing er satt som rekkefølgekrav. Punkt i planprogrammet er utvidet til å omfatte vurdering av endringer i grunnvannet og risiko for setningsskader. Det er ikke funnet grunnlag for risiko. Det er ikke funnet kulturminner i området. Temaet er derfor omtalt i planbeskrivelsen. Driftskonsesjon vil bli omsøkt. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 14

96 5.2 Merknader til offentlig ettersyn Merknad fra: Innhold: Kommentar: Statens vegvesen Fylkesmannen i Buskerud Vurderinger: Byggegrense på 15 m kan ikke aksepteres må være 50 m. Voll i vegetasjonsbeltet må ha utforming og plassering som vist i snitt, men dersom dette endres vil vegvesenet ha utformingen til ny behandling. Kryssløsning kan aksepteres dersom det settes en begrensning på årlig uttak til ca 2000 m3. Det må også settes akseptable begrensninger på innkjøring av rene masser. I motsatt fall må avkjørselen flyttes, og trafikkforholdene må dokumenteres nærmere. 4- To siste setninger i bestemmelse knyttet til frisikt fjernes. 5- Krav til maksimal skråningshelning må settes til 1:2 med krav til tilplanting for stabilisering og med ekstra stabiliseringstiltak dersom det kommer vann utav skråningen. 6 og 7 teksting i kartet. Gjør oppmerksom på at det er registrert elvemusling i Lågen i området, ber kommunen vurdere å utvide skjermingssonen for å forhindre eventuell avrenning av støv og slam. Konsekvensene av tiltaket ift mulig effekt på bestanden lenger ned i vassdraget må redegjøres for. Er området benyttet til fiske? Det bør henvises til tabell 3 i T 1442 fremfor selve veilederes. Positivt at det er innarbeidet bestemmelser fra støyberegninger. 50 m er lagt inn. Det er ikke tanken å tilrettelegge for nye boenheter men å gi eksisterende boliger mulighet for endringer på sine eiendommer. Dette vil da måtte omsøkes som dispensasjon. Fulgt opp i bestemmelsene. Tillatt årlig uttak er begrenset til 2000 m3, tillatt årlig tilkjørsel av masser er begrenset til 1000 m3 per år. Tatt ut av bestemmelsene. Kravene er satt inn i bestemmelsene. Feil er retta merking av privat og felles er plassert bedre synlig. Det er redegjort for forholdet til elvemusling og avrenning. Vegetasjonsskjermen langs kanalen er så smal på grunn av etablert veg på kanten av steinfyllinga som utgjør kanalsida. Vegen benyttes til drift og vedlikehold ifb med kanalen. Ja, området benyttes til fiske. Henvisning til Tabell 3 er satt inn i bestemmelsene. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 15

97 Mattilsynet, Etterlyser mer detaljer under 9.1 i bestemmelsene og en presisering av dette punktet. Etterspør gode rutiner for bruk av maskinelt utstyr og håndtering av diesel og olje som skal bidra til å hindre forurensning til grunnen. Fare for forurensning av drikkevann bør inkluderes og vurderes særskilt. Det er avgjørende å ha oversikt over eventuelle vannkilder og om det er private drikkevannsforekomster i nærheten av Fossan slik at en sikrer disse mot forurensning. 9 er presisert. Området skal driftes i tråd med forurensningsforskriftens kapitler, 30, 15 og 18. Grunnvannsbrønn hos nabo er målt og vurdert i forhold til drift og dette forholdet vil følges opp, men det er ikke vurdert å være nødvendig med et formelt overvåkingsprogram. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 16

98 ar plan & landskap as KONSEKVENSUTREDNING for reguleringsplan for Fossan masseuttak gnr. 65 bnr. 1 Rollag kommune, Buskerud 1

99 ar plan & landskap as INNHOLD INNHOLD INNLEDNING Bakgrunn Krav til planprogram og konsekvensutredning, datagrunnlag og metode Hvilke alternativ utredes Overordnede planer og retningslinjer Utredningstema KONSEKVENSER AV TILTAKET Generelt Adkomst og trafikksikkerhet Landskap... 6 Konsekvenser og konklusjon Friluftsliv Landbruk og grunnvann, jord og skogressurser Miljøforhold, støy Støv og forurensning til luft Forurensning til grunn og vann Biologisk mangfold, plante og dyreliv Radon Forholdet til omkringliggende bebyggelse/ naboer SAMMENSTILLING OG SAMMENLIKNING AV KONSEKVENSENE TILTAKSHAVERS ANBEFALING OPPSUMMERING AV AVBØTENDE TILTAK ETTERBRUK KILDER

100 ar plan & landskap as INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Grunneier Hellik Fossan ønsker å ta ut grusmasser for salg i tilknytning til et eksisterende masseuttak på eiendommen Fossan - gnr 65 bnr 1. Det er i tillegg ønske om å tilrettelegge for periodevis knusing av steinmasser, fortrinnsvis av kulestein som finnes i området. Det er ønske om å ta ut grusmasser ned til ca. kote 180 moh, noe som tilsvarer ca. 12 m dybde fra terrengoverflate. Selve uttaksområdet er estimert til ca. 47 daa. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel hvor hoveddelen av arealet er avsatt til LNF-formål. Det er imidlertid sendt innspill til revidering av kommuneplanen som omfatter endring til område for råstoffutvinning. Det er i tillegg søkt om dispensasjon til uttak av 5000 m3 masser i påvente av godkjent reguleringsplan. Dispensasjonen er vedtatt i Rollag kommune. Planen utarbeides av ar plan & landskap v/landskapsarkitekt MNLA Anne Ribberud i samarbeid med by- og regionplanleggingsstudent Sigrid Elise Fossan på oppdrag fra grunneier. 1.2 Krav til planprogram og konsekvensutredning, datagrunnlag og metode I henhold til plan- og bygningslovens 12-3 skal reguleringsplanen utarbeides som en detaljregulering. Med bakgrunn i at tiltaket ikke er i overensstemmelse med gjeldende arealdel til kommuneplanen skal det utarbeides planprogram og konsekvensutredning. Planprogram for tiltaket ble sendt ut samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet ble vedtatt i Rollag kommune i november Konsekvensutredningen skal sikre at hensynet til miljø og samfunn ivaretas ved utarbeidelse av planer og tiltak. Utredningen skal gi en oversikt over virkninger og konsekvenser av tiltaket og forslagsstillers anbefaling. Metodikken i Statens vegvesens håndbok V712: Konsekvensanalyser, er brukt som utgangspunkt i konsekvensutredningen. Metodikkens omfang er tilpasset den aktuelle problemstillingen i prosjektet, slik at konsekvensutredningen er tilpasset planens størrelse. 1.3 Hvilke alternativ utredes Alternativ som utredes er 0 alternativet som tilsier at uttak i området begrenses til eget bruk for grunneier, til de 5000 m3 som er tillatt gjennom dispensasjon. 1.4 Overordnede planer og retningslinjer Statlige føringer - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Arealbruken og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomiske effektiv ressursutnyttelse, men miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. - T-1442 Retningslinje for støy i arealplanleggingen Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter pbl. I kommunene og berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Formålet er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkende natur- og friluftsområder. 3

101 ar plan & landskap as Den europeiske landskapskonvensjonen Formålet med denne konvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. - Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kommunale føringer - Kommuneplanens arealdel Rollag kommune Kommuneplanen revideres. - Kommuneplanens samfunnsdel Rollag kommune «Rollag skal være et attraktivt og inkluderende samfunn som skaper verdier i samspillet mellom mennesker, natur og kultur.» 1.5 Utredningstema Planprogrammet fastsetter utredningstema for tiltaket. I etterkant viser det seg at enkelte tema ikke er nødvendige å utrede, da det ikke er noen forskjell mellom 0-alternatibvet og planforslaget. Dette gjelder kulturminner og kulturmiljø, samt risiko og sårbarhet, som med bakgrunn i dette omtales i planbeskrivelsen. 4

102 ar plan & landskap as KONSEKVENSER AV TILTAKET 2.1 Generelt En forenklet konsekvensutredning skal inneholde en beskrivelse av tiltaket med direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. For det enkelte tema vil det utarbeides en vurdering av dagens situasjon, konsekvenser av tiltaket samt en vurdering av eventuelle avbøtende tiltak. Det vil gjøres en vurdering av problemstillinger som krever at tiltakshaver fremskaffer ny kunnskap, og de problemstillinger som kan belyses tilfredsstillende gjennom omtale eller vurderinger basert på foreliggende kunnskap. Tema som omtales i konsekvensutredningen vil kun bli oppsummert i planbeskrivelsen. 2.2 Adkomst og trafikksikkerhet Fv. 40 forbi planområdet har en hastighet på 80 km/t. Trafikkmengden oppgis på strekningsdata til ca 2200 Ådt. Dagens adkomst er lokalisert ca 170 m nord for boligene i området, i nordre ende av et lengre rettstrekk på fv 40. Plasseringen av krysset i dag er heldig, sett i forhold til at det er noe avstand til naboer og dermed redusert støy fra trafikk til området. Krysset har tilstrekkelig størrelse til å trafikkeres med tungtrafikk, og adkomstvegen har greie stigningsforhold. Frisikt mot nord er imidlertid ikke tilstrekkelig. Ved transport fra områder med masseuttak/ knuseverk kan masser fra området feste seg til bildekk og trekkes ut i fylkesvegen. Dette kan medføre trafikkfare for andre bilister, fortrinnsvis motorsyklister. Det er etablert holdeplasser for kollektivtrafikk i tilknytning til krysset med bakgrunn i avkjørsel på motsatt side av fv 40 til Fossanåsen. Konsekvenser og konklusjon En lokalisering lenger ut på sletta vil redusere forbikjøringsmulighetene. Lokalisering nærmere boligene innenfor planområdet vil medføre økt trafikkstøy for disse. Med bakgrunn i vurdering av disse konsekvensene opprettholdes avkjørselen fra fv 40 der den er i dag. Frisiktsonene ryddes. Økt uttak vil medføre økt mulighet for at materiale fra området trekkes med ut i fylkesvegen. Dette forholdet kan utbedres ved asfaltering av adkomstvegen 50 m inn fra kryssområdet, evnt ved vanndam for vask av dekk før utkjøring. Etablering av vanndam er vanskelig med grusmassenes permeabilitet i området. Trafikk til fra tiltaket vil medføre økt tungtrafikk. Det er svært begrenset med myke trafikanter i området. Ved drift på Fossanåsen vil antall myke trafikanter i området kunne øke. Med bakgrunn i trafikkmengde og lokalisering av kollektivholdeplasser vurderes likevel ikke tiltaket å redusere trafikksikkerheten i vesentlig grad. Samlet konsekvens for adkomstforhold og trafikksikkerhet vurderes med avbøtende tiltak å være liten. 5

103 ar plan & landskap as Avbøtende tiltak Frisiktområdene ryddes for vegetasjon før det tillates uttak i området. Adkomstvegen asfalteres 50 m inn fra krysset for å hindre tilsmussing av fv Landskap Området er i dag del av en større flat grusmo som akkurat her strekker seg litt fram som et nes i terrenget. Tiltak i forbindelse med kanalutgraving og tidligere uttak av grusmasser har medført at terrenget i nordre del av planområdet er trukket helt inntil vegen med en høyde på ca 180 ut mot kanalen. Sør for området svinger Numedalslågen seg østover inntil fv 40. Foto fra adkomstvegen viser eksisterende uttak. Fossan gård Tidligere uttaksområde Numedalsbanen Boliger Fv 40 Adkomst Kanal Ny øvre terrenglinje etter endt uttak Numedalslågen 6

104 ar plan & landskap as Konsekvenser og konklusjon Uttak som planen viser vil medføre at terrenget trekkes tilbake også på midten og en utvidet flate etableres ved kanalen på et lavere nivå, kote 180. Ved boligtomtene bevares et noe større areal av det øvre platået. Terrenget etter endt uttak vil følge naturlige linjer i landskapet fortsatt og skråningsvinkelen søkes opprettholdt som i dag. Endringen i landskapsbildet etter endt uttak og tilbakeføring til jordbruksareal vil være begrenset. Det er avsatt vegetasjonsskjerm mot fv 40. Dagens vegetasjon i området er stor furuskog som har lav skjermingsfunksjon, og det kan være risikofylt å la enkelt trær stå igjen i området. I området tillates med bakgrunn i dette opplegging av jordmasser i voll som skjerm mot innsyn og småskog som rynner får lov å vokse til. Med dette vil innsyn til områdene fra fv 40 likevel være begrenset. Foto viser vegetasjonen i området sør for boligene. Konsekvensene for elvelandskapet vurderes å være særlig viktig. Uttaket er lokalisert svært tett på den kunstige kanalen. I uttaksperioden vil elvelandskapet bli noe berørt. Mot kanalen er det en etablert traktorveg nesten helt inntil kanten, men med et belte av blandingsvegetasjon mellom traktorvegen og kanalen. Her er det avgjørende at vegetasjonen bevares. Foto viser etablert traktorveg og vegetasjonsskjermen mot kanalen. Det er svært viktig at denne vegetasjonen bevares med tanke på innsyn til området fra vest. Toppen av uttaksområdet vil kunne være synlig fra områdene på motsatt side av Lågen og fra jordbruksarealene imellom kanalen og elva. Det er imidlertid skogspartier som vil skjerme for innsyn mellom bebyggelse på motsatt side av elva og uttaksområdet, og arealene i vest er ikke vesentlig i bruk som friluftsområder. Mot Numedalslågen i sør er et bredere parti avsatt til vegetasjonsskjerm. Her vil noe mer eksisterende vegetasjon kunne bevares i uttaksperioden, og de lavereliggende områdene skjermes. 7

105 ar plan & landskap as Zoom fra fylkesveien på vestsida av Lågen sør for Haugen gård. Det er i stor grad vegetasjon som skjermer for områdene sør for boligene, men toppen av uttaket vil sannsynligvis være synlig både herfra og fra boliger både sør og nord for Haugen. Skjermingen er noe bedre i sommerhalvåret med lauv på bjørkeskogen. Foto fra Haugen gård vest for Lågen. Det er forholdsvis stor avstand og innsynet blir begrenset. Tiltakets konsekvens for grøntstrukturer i området vil være liten. Det er større skogsarealer både nord og sør for tiltaket. Det er naturlig å istandsette området vest for boligtomtene så snart som mulig og revegetere disse, videre uttak sørover kan istandsettes etter som uttaket utvides. Konklusjon: Tiltaket vil til en viss grad være synlig fra omgivelsene og ha betydning for landskapsbildet i området. Bevaring av vegetasjon i randsonene vil redusere virkningen av tiltaket, særlig for elvelandskapet, og den negative konsekvensen vurderes totalt sett som liten. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak omfatter : bevaring av vegetasjonen mellom kanalen og uttaket samt vegetasjon i randsonene både nord og sør for uttaksområdet. I skjermsona mot fv 40 skal det etableres voll av renskemasser og stedegen vegetasjon i form av småskog og lauvkratt skal tillates å etablere seg. Etter hvert som uttaket utvides i sørlig retning skal nordre del av området istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Område for lager og plassering av midlertidig knuseverk opprettholdes inntil tiltaket er avsluttet. 8

106 ar plan & landskap as Friluftsliv En traktorveg er etablert langs med kanalen gjennom området. Denne benyttes i begrenset grad til friluftsliv av beboere i området, som utgjøres av en håndfull boenheter. Konsekvenser og konklusjon Tiltaket medfører at stien vil bli mindre attraktiv å bruke. Med så begrenset bruk vurderes konsekvensen for friluftslivet å være ubetydelig. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak vurderes ikke å være nødvendig Landbruk og grunnvann, jord og skogressurser Grusforekomsten er en stor breelvavsetning, som i det vesentlige ligger over elvenivå. Slike avsetninger vil i alminnelighet være godt drenert med grunnvannstand styrt av elvenivået. Det ligger en 45 m dyp borebrønn ved husene mellom grustaket og fv. 40. Her skal det være 20 m med sand og grus over berggrunnen, og en peiling viste at det er 16 m ned til vannflaten. I henhold til ligger brønntoppen ca. 194 moh., slik at berggrunnen her ligger på ca. 174 moh. dvs. noen meter lavere enn elvenivået som er ca. 179 moh. Vannstanden i brønnen vil kunne variere noe med vannuttaket i timene før målingen, men vannstanden 16 m under terreng tyder på at det er en direkte kontakt mellom vannstanden i elva og brønnen, og at nivået er omtrent det samme. Det er imidlertid en liten usikkerhet i at brønnen er boret 25 m ned i berget. Hvis det er tettet godt mellom berg og løsmasser, kan det være et overtrykk i berget som vises, og grunnvannet i grusen kan da stå høyere. Dette er imidlertid mindre sannsynlig. Målingen i brønnen tyder på at grusmassene har høy permeabilitet, og at grunnvannet står i høyde med elva i hele eller det meste av det planlagte uttaksområdet. Konsekvenser og konklusjon Grunnvannsforholdene i området er styrt av de bakenforliggende fjellformasjonene og det fremkommer gjennom vurderinger av borebrønner i området at det er et vannførende lag rett over fjell (antatt mektighet på grusmassene i området er ca. 20 m) under avsetningen. Dette gjør at grunnvannstanden vurderes ikke påvirket i nevneverdig grad av det planlagte uttaket og at utstrømmingssonen for grunnvannet er lokalisert tilnærmet høyden på vannstanden i utløpskanalen/numedalslågen. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak eller overvåkingsprogram vurderes ikke å være nødvendig. 2.6 Miljøforhold, støy Tiltaket er underlagt krav ti kapittel 30 i Forurensningsforskriften. I dette området er det drift på ukedager mandag til fredag innenfor tidsrommet 07, Dimensjonerende støykrav blir da Lden og db (med impulslyd). Dette er tilnærmet krav i T-1442 som er Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging. En støyberegning er gjennomført med bakgrunn i maskinelt utstyr som vil bli benyttet og de tidsrammer som er angitt. Konsekvenser og konklusjon Støyberegningene viser at ved drift med kun uttak av grusmasser vil ikke grenseverdiene overskrides ved nærliggende bebyggelse. 9

107 ar plan & landskap as Planbestemmelsene åpner for knusing av steinmasser inntil 4 uker i løpet av et år. I denne situasjonen vil boligene innenfor planområdet samt boligen til tiltakshaver og Fossanåsen være lokalisert i gul støysone. Støysonekart. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter, Masseuttak og knuseverk. Maksimalt 4 uker pr. år. Nedre grense for gul- (50 db) og rød- (60 db) støysone er avmerket: Skjermingstiltak er vurdert for de få ukene i året som knusing pågår. Det er ikke behov for støyskjerming av tiltakshavers bolig. For Fossanåsen kan skjerming oppnås, dersom institusjonen er i bruk, ved opplegging av en voll med masser i 5 m høyde og maksimalt 15 m avstand fra knuseverket. Vollen kan etableres av masselager. For boligbebyggelse innenfor planforslaget kan avdekningsmasser legges opp i voll i overgangen til skjermingssonene rundt boligtomtene. Vollen må imidlertid være høy, 5m, for å oppnå tilstrekkelig skjermingseffekt. Ulempene ved etablering av en så vidt høy voll på vestsida av boligene må veies opp imot nytteeffekten i og med at knusing er tillatt over et så vidt kort tidsrom per år. Avdekking av jordlaget i høyde med boligene innenfor planforslaget vil gi overskridelse av støygrenseverdiene de dagene dette pågår, maksimalt 2 dager per år. Dette er vanskelig å skjerme på en driftsmessig praktisk måte. Den støymessige konsekvensen knyttet til uttak av grusmasser vurderes å være liten. Konsekvensen knyttet til knusing av kulestein vurderes med hensyn til støynivåene å være middels. I og med at tidsperioden for bruk av støyende utstyr kan reduseres ved tiltak, og er begrenset til 4 uker per år, vurderes den samlede konsekvensen å være liten. 10

108 ar plan & landskap as Støysonekart. Skjermet. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter, Masseuttak og knuseverk. Maksimalt 4 uker pr. år. Nedre grense for gul- (50 db) og rød- (60 db) støysone er avmerket: Avbøtende tiltak Krav til etablering av støyvoll mot Fossanåsen ved knusing av steinmasser i området fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Kravet knyttes til at institusjonen er i bruk. For skjerming av boligene innenfor planområdet ved knusing foreslås det å stramme inn på driftstider for bruk av knuseverket i stedet for å kreve en høy støyvoll. Det tillates ikke knusing/pigging i området i perioden fra 1.juli til 1. august og knusing/pigging begrenses til tidsrommet mellom klokka og Støv og forurensning til luft Normalt vil støv fra denne type virksomhet være å betrakte som en ulempe og ikke representere noen form for helsefare. Frigjøring av støv vil i stor grad være avhengig av klimatiske/topografiske forhold og graden av driftsmessige tiltak (skånsom lasting, vanning etc.). Ved utkjøring fra masseuttak kan masser feste seg på dekkene og trekkes ut i fylkesvegen. Dette kan medføre fare, især for motorsykler. Temaet er omtalt under trafikksikkerhet, punkt 2.2. Konsekvenser og konklusjon Tiltaket har begrenset omfang, men drift kan medføre støvflukt. Tiltaket er lokalisert ved kanalen og vanning av masselager og transportbånd er kan enkelt etableres. 11

109 ar plan & landskap as Med tiltak vurderes konsekvensen for forurensning til luft å være liten. Avbøtende tiltak Hovedprinsippet er at slike forbyggende tiltak skal begrense mulige ulemper til det minimale og at dersom dette ikke gir de forventende resultater, kan forurensningsmyndighetene pålegge ytterligere tiltak. Ved bruk av tilpassede driftstider og en gjennomgående oppfølging av støvdempende tiltak, synes de miljømessige hensyn til nærmiljøet å kunne ivaretas innenfor akseptable grenser. Hensiktsmessige krav til tiltak i området vurderes å være: Vanningstiltak skal iverksettes ved behov. Adkomstvegen skal asfalteres ca 50 meter inn fra fv Forurensning til grunn og vann Dagens forhold er knyttet til avrenning fra uttaksområdet mot et stort vassdrag, gode resipientmuligheter og overflateavrenning fra uttaksområdet. Dette skjer ved infiltrasjon i grusmasser. Avrenning skjer ved at grunnvannstrømmen etter hvert munner ut i kraftverkskanalen/ Numedalslågen. Kanaliseringen i området er gjennomført i samband med bygging av Djupdal kraftverk og denne situasjonen er ikke reversibel. Kanalen har en relativt sterk strøm på grunn av at hele vannstanden i Lågen i sin helhet har sitt utløp til denne. Det er registrert forekomst av elvemusling i Numedalslågen, og en avrenning av slam og finstoffer kan ha negativ innvirkning på bestanden i elva. Ved bygging av kanalen ble det etablert en traktorveg på steinfyllinga som utgjør kanalkanten. Vegen er nødvendig i forhold til drift og vedlikehold av kanalen. Skråningen med grusmasser begynner i kanten av vegen. Konsekvenser og konklusjon Forurensning av vann fra områder for masseuttak/ knusing av steinmasser kan komme fra avrenning fra olje/ spillvann fra lagring. De lokaliserte kildene (oljeholdig avløpsvann, spill fra lagring etc) er håndterbare gjennom konkrete tiltak knyttet til vilkår i forurensningsforskriften. Eventuell forringelse av elvemuslingens leveområder er ofte knyttet til bl.a. vassdragsregulering og kanalisering. I tillegg kan avrenning av finstoff til vassdraget gi en negativ effekt på bestanden. En eventuell avrenning av finstoffer til kanalen vil således kun ha en negativ effekt lenger ned i vassdraget. Utløpet av kanalen går over i en del av Lågen som er sterk strømmende og denne situasjonen endrer seg ikke (til mer stilleflytende) før om lag 1,8km nedenfor kanalen. De mer diffuse utslippene er knyttet til partikulært materiale som fraktes ved overflateavrenning eller med vind til resipientens nærområder. Overflateavrenningen skjer til et område med betydelig mektighet av grusmasser (infiltrasjon), og knusing av steinmasser er tillatt kun inntil 4 uker i løpet av et år. Avbøtende tiltak Lagring av drivstoff, smøreoljer etc. skal skje på en forsvarlig måte og i henhold til gjeldende forskrifter, jfr. forurensningsforskriftens kap. 15 (krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann), 18 (tankforskriften) og 24 (plikt til å unngå forurensning fra asfaltverk etc.), samt EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg) sin veileder av 2012 og slik at eventuelle lekkasjer blir fanget opp før det forurenser grunnen. Det foreligger produktblad for alle typer væsker som er i bruk ved virksomheten. 12

110 ar plan & landskap as Som et forebyggende tiltak tilrettelegges det for sedimenteringsbasseng for å forhindre avrenning til kanalen. Dette gjøres ved at det til enhver tid er et tilstrekkelig bassengvolum for avrenning fra området i det laveste partiet av uttaket. Dette har som formål å hindre at finstoff renner ut mot kanalen og at det foregår en naturlig sedimentasjon i dammen og infiltrasjon i underliggende grusmasser. Dersom det blir behov for det, vil det bli vurdert å benytte dykket overløp for å hindre finpartikler å nå vassdraget. Etablering av overløpsfunksjon (fra sedimenteringsdam) vil først være begrunnet ut fra at infiltrasjonskapasiteten i de underliggende massene avtar så mye at en får oppstuvning i området. Ut fra de hydrogeologiske-/topografiske forholdene og grunnforholdene i området, synes ikke dette å bli en problemstilling. Det er også satt krav til at arealene langs med etablert traktorveg i en bredde av minst 5 meter skal istandsettes så snart massene mot traktorvegen er tatt ut. Det skal legges opp en lav voll med renskemasser og tilrettelegges for at stedegen vegetasjon kan etablere seg. Dette vil ytterligere bidra til å sikre mot avrenning fra området. Det vurderes med bakgrunn i dette ikke å være vesentlig fare for skadelig forurensning /tilslamming av vassdraget. Kontrollen med mulig avrenning av finstoff fra uttaksområdet er med disse tiltakene godt ivaretatt og det er vurdert å ikke være behov for andre særskilte avbøtende tiltak. Erosjonsproblemene generelt i hovedvassdraget (hovedløpet for Numedalslågen) nedstrøms antas å være en større risiko for tilslamming i forhold til de registrerte forekomstene av elvemusling. 2.9 Biologisk mangfold, plante og dyreliv Det er ikke registreringer i området og forholdet til biologisk mangfold og naturmangfoldloven redegjøres for i planbeskrivelsen. Dyrelivet: Hoveddelen av arealet er i dag skogsområde. Skråningen ned mot kanalen er bratt. Konsekvenser og konklusjon Området vil i uttaksperioden være mindre tilgjengelig for dyrelivet. Bratte uttaks-skråninger bør sikres med sikringsgjerde. Det er store skogsarealer i tilknytning til området både sør og nord for planområdet og tiltakets konsekvens for dyrelivet vurderes å være liten. Etter endt uttak vil området tilbakeføres til landbruksareal og dyrelivet kan ta området i bruk igjen. Avbøtende tiltak Reguleringsbestemmelsene fastsetter krav til oppsetting av sikringsgjerde Radon Området ligger i sone for liten til moderat risiko for radonforekomst i NGU sin kartdatabase. Det vil tas prøver av grusmassene i forhold til radon. For masser som benyttes til byggegrunn ivaretas dette forholdet i TEK Forholdet til omkringliggende bebyggelse/ naboer Forholdet til omkringliggende bebyggelse/ naboen vil være en oppsummering av mange av de øvrige tema i utredningen; trafikksikkerhet, landskap og visuelle forhold, støy, støv, grunnvannsforhold og forurensning til vann. Konsekvenser og konklusjon vil i stor grad være lik oppsummeringen av de samlede konsekvenser for tiltaket. 13

111 ar plan & landskap as SAMMENSTILLING OG SAMMENLIKNING AV KONSEKVENSENE Kap. Tema 0 - alternativet Ny reguleringsplan 3.1 Dagens bruk av området 3.2 Adkomst og trafikkforhold 3.3 Landskap og terrengforhold, grøntstruktur og forholdet til elvelandskapet En mindre del av området benyttes til uttaksområde, øvrig areal til skogproduksjon. Opprettholdelse av dagens situasjon Visuelt sett er tiltaket i hovedsak skjermet av vegetasjon. Begrenset innsyn. Uttaksområdet utvides. Skogsområdet reduseres med ca 40 daa. Trafikkmengden vil øke med økt årlig uttak i området. Tiltak for å bedre frisikt vil øke trafikksikkerheten i kryssområdet. Strekningen benyttes i begrenset grad av myke trafikanter og tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser. Utvidelse av uttaksområdet vil medføre landskapsmessige konsekvenser i form av endret landskapsbilde. Bevaring/ tilplanting av vegetasjon og etappevis istandsetting av uttaksområdet vil redusere de negative konsekvensene. 3.4 Friluftsliv Videreføring av dagens situasjon Redusert attraktivitet og tilgjengelighet for stien ved kanalen. Få brukere tilsier liten konsekvens. 3.5 Landbruk, grunnvann Lokal senkning av grunnvannet kan skje i området hvor grus er tatt ut. Ulempene er tilsvarende som for 0-alternatiet i noe større skala. Lokal senkning av grunnvannstanden vil ikke gi merkbare konsekvenser for vassdraget. 3.6 Dyre og planteliv Hoveddelen av arealet er skogsområde. Skråningen ned mot kanalen er bratt og vanskelig tilgjengelig for dyr. 3.7 Støy Grenseverdien for støy overskrides ikke. Liten konsekvens for biologisk mangfold. Bratte skrenter/ uttakskanter må sikres med gjerde. Grenseverdiene for støy overskrides ikke ved uttak av grusmasser. Ved knusing av stein (inntil 4 uker per år) vil grenseverdiene overskrides uten skjermingstiltak. Etablering av lokale voller vil redusere overskridelsene til et minimum. For øvrig begrenses tiltaket til normal arbeidstid, og stille periode i juli måned. 3.8 Støv og luftforurensning 3.9 Utslipp til vann/ forholdet til lokalt Støv vurderes som en lokal ulempe. Det er ikke utslipp fra området. Liten sannsynlighet for uhell. 14 Økt drift vil gi økt støvflukt. Negativ konsekvens vurderes å være liten, kan avdempes ved vanningstiltak. Mulighet for uhell øker ved økt drift; oljelekkasje etc. Lokale tiltak skal

112 ar plan & landskap as vassdrag/grunnen 3.10 Radon Begrenset risiko for forekomst av radon. iverksettes umiddelbart ved evnt. hendelser. Begrenset risiko, forholdet ivaretas av TEK Forholdet til omkringliggende bebyggelse og naboer Begrenset negativ konsekvens, liten uttaksmengde i begrenset område. Økt uttaksmengde vil gi økt støy og støvflukt, visuelle konsekvenser for omgivelsene til tomtene, økt tungtrafikk på fv 40. Samlet konsekvens med foreslåtte avbøtende tiltak for tiltakene vurderes å være liten. Boligtomtene innenfor planområdet er lokalisert tett på uttaket og samlet konsekvens for boligene vurderes å være liten til middels. 4 TILTAKSHAVERS ANBEFALING Konsekvensene av tiltaket vurderes ikke å avdekke forhold som tilsier at tiltaket ikke kan gjennomføres. Tiltakshaver anbefales at tiltaket godkjennes. 5 OPPSUMMERING AV AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak er fastsatt i reguleringsbestemmelsene og omfatter: Frisiktområdene ryddes for vegetasjon før det tillates uttak i området. Adkomstvegen asfalteres 50 m inn fra krysset for å hindre tilsmussing av fv 40. Vegetasjonen mellom kanalen og uttaket, vegetasjon i randsonene både nord og sør for uttaksområdet bevares så langt det er mulig. Eksisterende vegetasjon i skjermsona mot fv 40 kan tas ut. En voll av renskemasser kan legges opp innenfor området og stedegen vegetasjon i form av småskog og kratt skal tillates å etablere seg. Etter hvert som uttaket utvides i sørlig retning skal nordre del av området istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Krav til etablering av støyvoller ved knusing av steinmasser i området fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Krav til voll mot Fossanåsen knyttes til at institusjonen er i bruk. For øvrig nabobebyggelse strammes det i stedet inn på driftsperiode/ driftstid. Vanningstiltak mot støvflukt skal iverksettes ved behov. Krav til oppsetting av sikringsgjerde ved bratte skrenter av hensyn til dyrelivet. 6 ETTERBRUK Etter endt uttak skal området tilføres vekstmasser og etableres som skogsareal. 15

113 ar plan & landskap as KILDER - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, T-1442 Retningslinje for støy i arealplanleggingen - Den europeiske landskapskonvensjonen - Naturmangfoldloven - Elvemusling Margaritifera margaritifera i Numedalslågen terskelstrekning, Rollag kommune, Buskerud fylke Kommuneplanens arealdel Rollag kommune Kommuneplanens samfunnsdel Rollag kommune Forurensningsforskriftens kap. 30, Forurensninger fra pukk, sand og singel, samt kap. 15 (krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann), 18 (tankforskriften) og 24 (plikt til å unngå forurensning fra asfaltverk etc.), - EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg) sin veileder av

114 Dato: BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR UTTAK AV GRUSMASSER FOSSAN Planbestemmelser er utfyllende i forhold til kommuneplanens bestemmelser, plan og bygningsloven og andre gjeldende lovverk, retningslinjer mv. som forvaltes av andre myndigheter. Rettsvirkninger av reguleringsplan følger av pbl HENSIKT 1.1 Formålet med planen er å tilrettelegge for uttak av en betydelig grusressurs. Det tillates tilbakefylling med rene masser innenfor anleggsområdet. Ved arrondering av nytt terreng i området skal det legges særlig vekt på landskapsbildet og hensyn til natur-, og miljøverdier. 2 AREALFORMÅL 2.1 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål jfr. Plan- og bygningslovens 12-5.; 1. Bebyggelse og anlegg: Frittliggende boligbebyggelse, BFS Område for uttak av grusmasser, BSM 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg offentlig, privat, SKV Annen veggrunn, offentlig, privat, SVT 3. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm, GV 4. Landbruks- natur- og friluftsområder, samt reindrift: Skogbruk, LSK 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag: Bruk og vern av sjø og vassdrag, kanal, 2.2 Hensynssoner Innenfor planområdet er følgende hensynssoner innført, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-6 og Sikringssone (PBL 12-6 a1). Frisikt, H140_ 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Kulturminner Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner under anleggsarbeid eller på annen måte i planområdet, må arbeidene snarest stanse, og kulturavdelingen i fylkeskommunen varsles jfr. Kulturminnelovens 8.2. Båndlagte kulturminner skal merkes i terrenget når drift i anlegget pågår i tilknytning til kulturminnene. 3.2 Støy Permanente tiltak og virksomheter i området må ikke overskride gjeldende støygrenser fastsatt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 om støy i arealplanlegging. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR FOR TILTAK 4.1 a Før igangsettingstillatelse til tiltak gis skal kryssområdet være utvidet og rydding av frisiktsoner være gjennomført i tråd med vedtatt reguleringsplan. Uttak av grusmasser, Fossan, Rollag kommune 1

115 4.1 b Før igangsettingstillatelse til tiltak gis skal adkomstvegen asfalteres 50 inn fra kryss med fv 40 for å hindre tilsmussing av vegbanen. 4.2 Før igangsetting av knuseverk i området skal støyvoll (evnt. ferdigvarelager) etableres nord for knuseverket mot Fossanåsen, gnr 65, bnr 1, dersom institusjonen er i bruk. Vollen skal være 5 meter høy, 30 m lang og lokaliseres maksimalt 15 m fra knuseverket i siktlinja mellom knuseverk og bebyggelse. 4.3 Før igangsetting av tiltak, og underveis i driftsfasen, skal skrenter brattere enn 1:2 sikres med sikringsgjerde og stabiliteten overvåkes. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR. 1) 5.1 Frittliggende småhusbebyggelse, BFS Området omfatter eksisterende, frittliggende småhusbebyggelse. Bestemmelser for boligformålet følger av kommuneplanens arealdel. 5.2 Område for uttak av grusmasser, BSM Innenfor område avsatt til masseuttak kan det tas ut grusmasser ned til kote 180 på det laveste. Det tillates knusing av kulestein over en periode på inntil 4 uker per år. Innenfor området kan det drives produksjon/ lagring av ferdigvarer. Det tillates tilbakefylling med såkalte «rene» masser innenfor området. Det tillates et årlig uttak på inntil 2000 m3 grusmasser samt tilkjøring av inntil 1000 m3 rene masser. Uttak av større mengder over kortere tidsrom kan omsøkes med dispensasjon. Knusing/ pigging kan skje mellom klokka mandag til torsdag inntil 4 uker i løpet av året. Knusing/pigging tillates ikke i juli måned. Naboer skal varsles i forkant. Uttak av masser, sikting, intern transport og uttransport av masser kan foregå hele året mandag til fredag mellom kl: og På lørdager er det tillatt med opplasting og uttransport av ferdige masser i perioden Drift i området skal ikke medføre forurensning for tilliggende vassdrag og skal være i samsvar med bestemmelsene i kapittel 30 i forurensningsforskriften; (forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, kapittel 18 (krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann) samt kap. 18 (tankforskriften). Innenfor området skal det til enhver tid være tilstrekkelig bassengvolum (sedimenteringsdam) for avrenning fra området i det laveste partiet av uttaket. Støvflukt fra uttaket skal avgrenses så langt det er mulig. Det skal ikke avdekkes større område enn det som er nødvendig for drifta av området, til enhver tid. Ved store støvplager skal avbøtende tiltak som for eksempel vanning iverksettes. Etter avsluttet uttak skal områdene tilbakeføres til landbruksformål. Områdene tilbakeføres etter hvert som nye arealer åpnes. Åpent grusuttak skal til enhver tid være mindre enn 20 daa, og mot veg langs kanalen skal det etter hvert som uttaket utvides sørover etableres en lav voll med renskemasser i minimum bredde 5 m hvor stedegen vegetasjon kan etablere seg. Etter avsluttet uttak skal ikke skråninger innenfor området ha større helning enn 1:2. Området omfattes av minerallovens krav om driftskonsesjon; 43, med overgangsbestemmelser 69 avsnitt 5. Uttak av grusmasser, Fossan, Rollag kommune 2

116 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL NR. 2) 6.1 Vegformål Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene. 6.2 Kjøreveg SKV Felt o_skv skal være offentlig. Felt p_skv er privat og skal benyttes som adkomst til område for uttak av grusmasser. 6.3 Annen veggrunn, teknisk areal, SVT Annen veggrunn skal opparbeides pent og tilplantes der det ikke kommer i konflikt med nødvendige frisiktsoner eller vanskeliggjør nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdssone / grøft skal tilsås med gras inntil 2 m fra skulderkant. 7 GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR. ) 7.1 Vegetasjonsskjerm Innenfor området avsatt til vegetasjonsskjerm GV1, tillates toppmasser fra uttaksområdene opplagt i voll innenfor området. Vollen skal ikke plasseres nærmere fv40 enn 15 m og ha maksimal høyde 2,5 m. Endret utforming skal forelegges Statens vegvesen til godkjenning. I vegetasjonsskjerm mot kanalen, GV2, skal det ikke fjernes vegetasjon utover det som er nødvendig (nedfall etc,.) Blandingsvegetasjon som skjerm for innsyn skal søkes opprettholdt, om nødvendig skal det plantes nye trær i området, fortrinnsvis med stedegen vegetasjon. 8 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT (PBL 12-5 NR. 5) 8.1 Innenfor området tillates skogsdrift. 9 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 12-5 NR 6) 9.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Områdene kan benyttes til fiske. Vegetasjonen i randsonene mot vassdrag skal ikke fjernes utover det som er nødvendig (nedfall etc.). 10 HENSYNSSONER (PBL. 11-8) 10.1 Sikringssoner, a.1) Frisiktsone I frisiktområdet skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå Faresoner, a.3) Høyspenningsanlegg Denne hensynssonen er vist med rød skravur på plankartet kombinert med et reguleringsformål. Bygninger for opphold tillates ikke oppført innenfor området. Det er ikke tillatt med høy beplantning i området (maks 4 meter). Drift i området må hensynta kraftlinja med stolper/fester. Uttak av grusmasser, Fossan, Rollag kommune 3

117

118

119

120 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : U63 Saksmappe : 2017/629 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Else Berit Grette Serverings- og skjenkebevilling Rollag stasjon - ny driver MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /17 Kommunestyre /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag stasjon org.nr gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Rollag stasjon. Sissel Hansen-Bergan godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Rollag stasjon ved Sissel Hansen-Bergan gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Styrer og bevillingshaver er Sissel Hansen- Bergan. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og avgrenset område bak bygningen på perrongen, på sørside og framside. Skjenketiden skal være fra kl. 08:00 kl. 02:00 for øl, vin og kl. 13:00 kl. 02:00 for brennevin. Skjenketiden skal være fra kl. 13:00 kl. 02:00 for øl, vin og brennevin i slutta selskaper. Vedtaket skjer under forutsetning av at at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og at lensmannen ikke har merknad til søknaden. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Rollag stasjon org.nr gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Rollag stasjon. Sissel Hansen-Bergan godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Rollag stasjon ved Sissel Hansen-Bergan gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Styrer og bevillingshaver er Sissel Hansen-Bergan.

121 Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og avgrenset område bak bygningen på perrongen, på sørside og framside. Skjenketiden skal være fra kl. 08:00 kl. 02:00 for øl, vin og kl. 13:00 kl. 02:00 for brennevin. Skjenketiden skal være fra kl. 13:00 kl. 02:00 for øl, vin og brennevin i slutta selskaper. Vedtaket skjer under forutsetning av at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og at lensmannen ikke har merknad til søknaden. Saken gjelder: Rollag stasjon org.nr søker om serverings- og skjenkebevilling for Rollag stasjon, foretaket har overtatt driften av stedet. Det søkes om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Matopplevelser i Numedal SA har hatt serverings- og skjenkebevilling for stedet. Rollag stasjon skal drives som kafe, restaurant og selskapslokale Daglig leder er Sissel Hansen-Bergan, hun har bestått kunnskapsprøven for alkohol og etablererprøven. Det er ikke oppgitt stedfortreder i søknaden og det søker om fritak fra dette kravet. Det søkes om bevilling for salg av øl, vin og brennevin. Søknaden er oversendt lensmann og NAV-leder for uttalelse. NAV- leder og lensmannen i Rollag har ingen merknader til søknaden Saksbehandlers vurdering: I og med at det tidligere er gitt serverings- og skjenkebevilling til drift av serveringssted på Rollag stasjon vil dette kun være en behandling av overtagelse av bevilling. Det søkes om fritak fra kravet om stedfortreder, i kommunens Alkoholpolitiske handlingsplan er det gitt mulighet for å avvike fra dette karvet når det vil virke urimelig i forhold til skjenkestedets størrelse. En vil tilrå at man gir fritak i dette tilfelle. En tilrår at de omsøkte bevillingene blir gitt for perioden til Rådmannens konklusjon: Rollag stasjon org.nr gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Rollag stasjon. Sissel Hansen-Bergan godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Rollag stasjon ved Sissel Hansen-Bergan gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Styrer og bevillingshaver er Sissel Hansen- Bergan. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og avgrenset område bak bygningen på perrongen, på sørside og framside.

122 Skjenketiden skal være fra kl. 08:00 kl. 02:00 for øl, vin og kl. 13:00 kl. 02:00 for brennevin. Skjenketiden skal være fra kl. 13:00 kl. 02:00 for øl, vin og brennevin i slutta selskaper. Vedtaket skjer under forutsetning av at at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og at lensmannen ikke har merknad til søknaden. Vedlegg: Alkoholpolitisk handlingsplan for Rollag kommune

123 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ROLLAG KOMMUNE Vedtatt i Rollag kommunestyre